Kommunen skviser næringslivet

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen desember 2009 Kommunen skviser næringslivet Bedrifter i Tromsø må ut med over dobbelt så mye i kommunale avgifter enn tilsvarende bedrifter i Oslo. Det viser en fersk undersøkelse utført av Næringsforeningen i Tromsøregionen. I juni i år økte eiendomsskatten i byen med 25 prosent. side 4-5 Sloss mot useriøse aktører SIDE Stadion skaper liv i sentrum SIDE 8-11

2 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen DESEMBER 2009 leder KO MM U NE N S K V I S E R NÆRINGSLIVET Bedrifter i Tromsø må ut med over dobbelt så mye i kommunale avgifter enn tilsvarende bedrifter i Oslo. Det viser en fersk undersøkelse utført av Næringsforeningen i Tromsøregionen. I juni i år økte eiendomsskatten i byen med 25 prosent. SIDE 4-5 Sloss mot useriøse aktører SIDE Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Redaksjon og Grafisk produksjon: KRYSSPRESS Pegasus Publisering as Forsidefoto/montasje: Marius Fiskum Trykk: Norbye & Konsepta AS Opplag: Stadion skaper liv i sentrum S I D E Annonsekontakt: trond.agnar.hanssen@nftr.no Telefon Kontakt: Postboks 464, 9255 Tromsø Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Telefaks: post@nftr.no Næringsvennlige rammebetingelser til jul I forrige Markant jublet vi over at Tromsø vokser i antall innbyggere og at vi oppfattes som attraktiv for investorer og utbyggere. I et slikt bilde er det paradoksalt at privat sektor sakker akterut når det gjelder sysselsettingsvekst, sammenlignet med offentlig sektor. Dette er forhold som opptar Næringsforeningen når vi analyserer hvilke rammebetingelser som bidrar til å skape et vekstkraftig samfunn med konkurransedyktig næringsliv og fornøyde innbyggere. Hvilke forhold bidrar positivt og hvilke faktorer hemmer næringsutvikling? Våre medlemmer driver sin virksomhet i en underskuddskommune, som må kreve inn stadig mer penger til inndekning av lovpålagte tjenester, full barnehagedekning, et rikt kulturtilbud og en lang rekke andre tilbud. I utgangspunktet bør både privatpersoner og bedrifter betale vår skatt med tilnærmet glede innhold - så lenge vi ser en klar velferds- og nyttesammenheng. Nå er det imidlertid lenge siden næringslivet oppfattet at kommunens skatteog avgiftsnivå bidrar positivt i en kost-nytte betraktning. Næringslivet får rett og slett for lite igjen for de stadig tyngre kostnadene det pålegges. Med sommerens økning i eiendomsskatten på 1,1 promille troner Tromsø helt i toppsjiktet i beskatning av næringseiendommer. Denne uka sa formannskapet nei til nok en økning på 0,5 promille, men saken skal opp i kommunestyret også. Uavhengig av den siste halvprosenten er altså Tromsø dyrest av de vi finner det relevant å sammenligne oss med. Når vi også ligger høyt på avgifter til vann/ avløp og renovasjon, sier det seg selv at vi må rope et varsku på vegne av næringslivet. Dersom Tromsø hadde hevdet seg positivt i den nylig gjennomførte kåringen av den mest næringsvennlige kommunen i Troms, AKTUELT Næringslivet skvises En undersøkelse foretatt av Næringsforeningen i Tromsøregionen viser at en bedrift i Tromsø betaler over dobbelt så mye i skatt og avgift til kommunen enn en tilsvarende bedrift må gjøre i Oslo. SIDE 4-5 Egen hjemmebane For å lykkes bedre med lobbyarbeid og med å trekke kapital nordover bør Tromsø og Nord- Norge opprette en egen profesjonell «hjemmebane» i Oslo, mener Per-Mathias Høgmo. SIDE 6-7 Sentrum - hva nå? Mange er bekymret for utviklingen av sentrum i Tromsø. Markant har blant annet sett på hva som skjedde i Molde etter at et fotballstadion fikk sentrums beste tomt. SIDE 8-13 Det er både trist og uforståelig at en kommune som Tromsø verken har økonomisk evne eller politisk vilje til å prioritere flere interne fagressurser til aktiv tilrettelegging for næring. hadde vi nok vurdert situasjonen annerledes og nyansert budskapet. Nordreisa og Gratangen fortjener masse ros fordi de spiller på lag med næringslivet, og forstår verdien av å legge til rette i form av både åpne dører og arealer. Kommunalt næringsarbeid er ikke en lovpålagt oppgave og salderes gjerne i den kommunale budsjettkampen. Det er både trist og uforståelig at en kommune som Tromsø verken har økonomisk evne eller politisk vilje til å prioritere flere interne fagressurser til aktiv tilrettelegging for næring. En dedikert, kompetent, aktiv og serviceinnstilt næringsinstans på høyt nivå, kan rettferdiggjøres gjennom økt verdiskaping og høyere skatteinngang. Det er det vi i næringslivet virkelig ønsker oss til jul i år! Hjerneføde Annonser er som husleie i hjernen på kjøperne, og når man ikke betaler, får man ingen effekt, mener Runar Framnes ved Handelshøyskolen BI. SIDE Fenger på Facebook Stadig flere bruker Facebook som markedsføringskanal, men en må vokte seg for ikke å bli oppfattet som spam, mener Håvard Stangnes, som har lang erfaring med markedsføring gjennom sosiale medier. SIDE Normalår tross krise Bilbransjen selger i år like mange biler som i et normalår. Frykten for finanskrise har hatt større effekt på bil- og boligkjøperne i Tromsø enn selve finanskrisen. SIDE I den pågående diskusjonen om sentrumsutvikling er det mange spennende forslag som fremsettes for både indre- og ytrefileten av byen. I dette Markant viser vi til den positive utviklingen som har preget Molde etter at Aker Stadion ble lokalisert midt i sentrumskjernen. Det å sette opp en arkitektonisk perle av en storstue i Tromsø sentrum, virker kanskje i overkant sprekt sett i forhold til arealbehov og tilgjengelighet. Tankesprellet kan likevel forsvares ut fra et ønske om å tilby et mangfold av opplevelser innen miljøvennlig gangavstand. En parallell er det planlagte Nordområdemuseet hvor lokaliseringsstriden straks bør legges til side for å sikre realisering gjennom statsbudsjettet. Et samlokalisert Nordområdemuseum bør legges til sentrum ut fra flere hensyn, hvorav tilgang til publikum i alle aldre bør være viktigst. I sentrum sikres blant annet nærhet til de vel som er innom Biblioteket hvert år. Slike sentrumsnære publikumsmagneter vil absolutt kle en moderne, miljøvennlig og ikke minst nordområdesatsende by som Tromsø ønsker å være. Det kan listes opp mange ønsker fra næringslivet i år. Vi som jobber i Næringsforeningen ønsker mest av alt en fredelig jul og et optimistisk 2010 for alle våre medlemmer! Grete Kristoffersen direktør TEMA Råtten byggebransje De ærlige håndverkerne skvises hardt av de som opererer med litt mer lempfeldig tolkning av lover og regler, og spår sin egen død om få år om ikke bransjen snart kontrolleres bedre. Forbrukerne må også stille klare kvalitetskrav og sikre dette i kontrakt, ellers risikerer de å få elendig utført arbeid til skyhøy pris. SIDE MEDLEMSNYTT Analyserer næringslivet På oppdrag fra Næringsforeningen skal Norut, Jupiter og Bedriftskompetanse lage et analyseverktøy for utviklingen i næringslivet. SIDE Krever mer areal Næringsforeningen krever mer næringsareal i Ramfjord, og kommunen lover svar på nyåret. Side 8-13 Side SIDE

3 aktuelt Tromsø er mer enn dobbelt så dyr som Oslo Sommerens økning i eiendomsskatten på drøye 25 prosent svekker konkurransekraften til Tromsø-bedrifter. Eiendomsskatten for næringsdrivende er allerede på et historisk høyt nivå. Grete Kristoffersen, direktør i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Næringsdrivende i Tromsø kommune rykker ifra næringsdrivende i andre kommuner når det kommer til kommunalt skatte- og avgiftstrykk. KOMMUNALE AVGIFTER 2009 NÆRING Tromsøs nivå i 2010 kr ,31 TROMSØ KR ,- STAVANGER KR ,- Næringsdrivende i Tromsø må betale nærmere tre ganger så mye i kommunale skatter og avgifter som næringsdrivende i Oslo. Forklaring: Stipulert eiendomsskatt og kommunale avgifter for en bedrift med gjennomsnittlig forbruk, 50 ansatte i en eiendomsmasse på kvadratmeter verdt 15 millioner kroner. Vannforbruket er beregnet til 1855 kubikkmeter per år. n Ord: Thomas Schanche n Illustrasjon: Paul Bardal OSLO KR ,- BERGEN KR ,- Drøye 25 prosent økning i eiendomsskatten fra 2009 til 2010 for næringsdrivende kan ikke kalles annet enn dramatisk. I media kunne det virke som om økt eiendomsskatt var avlyst da formannskapet i november avviste rådmannens forslag om en ytterligere økning av eiendomsskatten på 0,5 promille, gjeldende fra og med Men økningen i eiendomsskatten fra 4,3 til 5,4 promille (25 prosent) ble vedtatt i juni. Og den står. Sommerens økning i eiendomsskatten på drøye 25 prosent svekker konkurransekraften til Tromsø-bedrifter ytterligere. Sammenliknet med en tilsvarende bedrift i Oslo, viser vårt eksempel at Tromsø-bedriften betaler over dobbelt så mye skatt og avgift til kommunen, forklarer direktøren i Næringsforeningen i Tromsøregionen, Grete Kristoffersen. Hun kommenterer skatte- og avgiftsnivået i Tromsø kommune slik: TRONDHEIM KR ,- BODØ KR ,- KOMMUNALE AVGIFTER 2009 PRIVAT Tromsøs nivå i 2010 kr ,75 TROMSØ KR ,- STAVANGER KR 7.754,- Dette viser at Tromsø kommune er en kommune for offentlig sysselsetting med lite fokus på tilrettelegging for privat utvikling og næringsliv. Avgiftsnivå Renovasjon og vann og avløp avgiftsberegnes etter kostmetoden. Det vil si at de reelle kostnadene for tjenestene blir reflektert gjennom giroen som kommer i posten. I de siste årene har Vann og avløp gjort store investeringer i blant annet renseanlegg, som har økt de kommunale avgiftene. Investeringene har i all hovedsak vært lovpålagte. Men når investeringstakten i fremtiden går ned, vil dette også føre til en reduksjon i avgiftene. Det samme kan neppe sies om eiendomsskatten. Også privat økning Eiendomsskatten er ikke øremerket til noe spesielt formål, og havner i det store «sluket». Erfaringen viser at dersom et skattenivå har blitt innført, er det lite sannsynlig at nivået vil synke, mener Kristoffersen. OSLO KR 5.236,- BERGEN KR ,- TRONDHEIM KR ,- BODØ KR ,- Etter den voldsomme økningen i eiendomsskatten, er byrden fra kommunale skatter og avgifter i Tromsø blant landets tyngste for privatpersoner. Forklaring: Stipulert eiendomsskatt og kommunale avgifter for en husholdning med gjennomsnittlig forbruk, i en eiendomsmasse på 100 kvadratmeter til en verdi av 2 millioner kroner. Vannforbruket er beregnet til 185,5 kubikkmeter per år. Alle som eier eller leier en bolig i Tromsø kommune blir rammet av en nærmere 50 prosents økning av den private eiendomsskatten, fra 2,3 til 3,4 promille av boligverdien hvert år. Selv om tromsøværinger i 2010 vil hevde seg helt i norgestoppen når det gjelder kommunalt skatte- og avgiftstrykk, er det skattetrykket til de næringsdrivende som utpeker seg mest i negativ forstand. Eiendomsskatten for næringsdrivende er allerede på et historisk høyt nivå. Ikke bare for de som betaler eiendomsskatt for egne eiendommer direkte. Næringsdrivende som er leietakere må også forberede seg på ytterligere økninger i husleia som følge av at huseiers utgifter øker. Viktig for næringslivet Gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kommunestyret, Elisabeth Steen, er ikke overasket over tallene som blir presentert. Oslo har ikke eiendomsskatt, så vi vil naturlig nok komme dyrere ut enn dem. Dessuten har renovasjonen og vann og avløp gjort miljøinnvesteringer som andre kommuner ikke har tatt. Disse kommunene vil måtte øke avgiftene når investeringene kommer, uttaler gruppelederen. Elisabeth Steen ønsker et større fokus på hva man får igjen for skatte- og avgiftskronene. Tromsø kommune var tidlig EIENDOMSSKATT 2009 NÆRING TROMSØ KR ,- TROMSØ KR ,- STAVANGER KR ,- STAVANGER KR ,- OSLO KR 0,- RENOVASJON 2009 NÆRING TROMSØ KR ,- STAVANGER KR ,- OSLO KR ,- VANN OG AVLØP 2009 NÆRING OSLO KR ,- BERGEN KR ,- BERGEN KR ,- BERGEN KR ,- TRONDHEIM KR ,- TRONDHEIM KR ,- TRONDHEIM KR ,- BODØ KR ,- BODØ KR ,- BODØ KR ,- Kilder: Stavanger.kommune.no, Bergen. kommune.no, bt.no, trondheim.kommune. no, Oslo.kommune.no, tromso.kommune. no, samtale Økonomisjef Geir Pedersen TØK, hammerfest.kommune.no, bodo.kommune. no, Samtale økonomiavd. Bodø Kommune. ute med full barnehagedekning. Slike kommunale tjenester er viktige for næringslivet, kommenterer Elisabeth Steen. 4 5

4 aktuelt Ønsker nordnorsk kontor i Oslo Per-Mathias Høgmo ønsker seg et nordnorsk kontor i hovedstaden. Vi trenger å komme nærmere makta og pengene, mener han. n Ord: Skjalg Andreassen n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen TIL-treneren ser for seg et kontor med gode møteromsfasiliteter og servicefunksjoner bemannet med dyktige lobbyister som kan bidra til å skape resultater; å bringe makt og kapital nordover. Jeg mener man bør vurdere etableringen av et slikt kontor som et virkemiddel for å oppnå dette. Tromsø og Nord-Norge kan i stor grad selv bestemme hvorvidt vi skal være en utkant uten innflytelse. Tilstedeværelse og kontinuitet er i mine øyne de beste tiltakene for å motvirke sånt. Hvis vi skal fortsette å reise til Oslo hver for oss, og leie møterom på ulike hoteller og starte på scratch hver eneste gang, så gjør vi det vanskelig for oss selv. Har vi derimot et fast møtested, støttet av erfarne medarbeidere med kompetanse innenfor lobbyvirksomhet, skaper vi oss et fortrinn, og vi kan oppleve å spille på «hjemmebane» også borte, mener han. I sin tid i fotballforbundet var han med på den samme diskusjonen, om hvordan Norge skulle nærmere seg beslutningstakerne i Brussel. Den gang ble også et eget kontor diskutert. Han synes det er rart at ikke Tromsø og Nord-Norge har vurdert det samme i den norske hovedstaden. Store gevinster Stortingsrepresentant Øyvind Korsberg (Frp) har i 12 år tatt i mot lobbyister. Han har tidligere uttrykt seg kritisk til Nord-Norges innsats for å påvirke og informere rikspolitikere, og den kritikken står han fast ved. Jeg mener både Nord-Norge og Tromsø-miljøet er for passive i lobbyarbeidet. Jeg tror det hadde vært enorme gevinster å hente om de store miljøene i Tromsø hadde koordinert sitt arbeid inn mot de to viktigste årlige begivenhetene i Stortinget; statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett, sier han. Han er positiv til Høgmos tanker, selv om han ikke nødvendigvis støtter ideen om å etablere et eget kontor. Jeg er i tvil om etableringen av et kontor eller et sekretariat er veien å gå. Men det er hevet over tvil at den nordnorske lobbyvirksomheten trenger å bli profesjonalisert og systematisert, mener han. Bedriftene mest passiv Lobbyvirksomhet er av mange uglesett og betraktet som et problem for demokratiet, men Korsberg har den motsatte innfallsvinkelen: Jeg har ikke opplevd lobbyister med skjult agenda eller at det ikke er full åpenhet om formål og hensikt. Og da mener jeg denne virksomheten er viktig for demokratiet. Det er viktig at Stortinget får informasjon fra andre steder enn bare regjeringsdokumenter, mener han. Korsberg mener det er nokså enkelt å skissere hvem som er flinkest til å drive lobby overfor Stortinget. Det offentlige er flinkest og mest aktiv; fylker og kommuner. Deretter kommer de store bedriftene med offentlig eierskap kraftselskapene, for eksempel. Så kommer organisasjonene. Og så kommer bedriftene. Og Tromsømiljøet peker seg ut ved å være elendig på dette? Nei, det er ikke riktig å si, for det finnes gode eksempler også ikke minst den jobben Harald Overvaag over mange år gjorde for Universitetet. Men arbeidet fra Tromsøs side er for lite systematisk, det går i rykk og napp og miljøet er for lite samstemt, mener han, og trekker frem det planlagte Nordområdemuseet som et grelt eksempel. Det aller meste jeg har av informasjon om dette prosjektet, har jeg fra media. Og jeg sitter altså i den stortingskomiteen som skal behandle denne saken. Det er rett og slett oppsiktsvekkende at jeg ikke er blitt kontaktet. Jeg formelig verker etter å sende en milliard til Tromsø, men miljøet i Tromsø er ikke samstemt nok til at vi vet hva vi sender penger til, sier han. «Vi bruker veldig mye tid i Oslo» Konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft konstaterer at verken kommunikasjon eller teknologi har redusert avstanden mellom Tromsø og Oslo. Man ser verden ulikt i Oslo enn vi gjør i Tromsø. Det vet jeg, fordi jeg selv har bodd lenge i Oslo. Avstanden til hovedstaden er fortsatt veldig lang, og i Troms Kraft bruker vi mye tid i hovedstaden, sier han. Han understreker at dette ikke begrenser seg til budsjettbehandlinger, eller at virksomheten handler om å forhandle om subsidier. Vår virksomhet for myndighetspleie er helårlig, og handler om næringspolitikk, konsesjonsbehandlinger og industriell utvikling. Vi holder kontakt både med Stortinget, ulike departementer og med NVE (Norges vassdragsog energidirektorat) for å nevne noen, sier han. Flere bruker begrepet «tromsømiljøet»; hvilke andre aktører enn dere inngår i dette begrepet? I utgangspunktet samarbeider vi med alle, både offentlig og privat virksomhet, i og utenfor vår egen bransje. Men vårt perspektiv er i all hovedsak et landsdelsperspektiv og ikke bare et Tromsøperspektiv. Betrakter du ideen om et nordnorsk kontor i Oslo som god? Jeg har ikke reflektert grundig over dette, men vil ikke avvise en slik tanke. Vil Troms Kraft kunne være med å etablere eller finansiere et slikt kontor? Det vil jeg heller ikke avvise. Men initiativet må i så fall komme fra noen andre. Vi kommer ikke til å være førende i en slik prosess, sier han. 6 7

5 Aker Stadion løfter Molde n Aker Stadion ble gitt som gave til byen av Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten. n Kjell Kosberg er arkitekten bak byggverket, som sto ferdig i 1998 og ble nominert til FIABCIs Prix d Excellence i 1999 og vant den norske Cityprisen samme år. n Anlegget til 212 millioner kroner inneholder forretningslokaler, kafeteria og restaurant, og ble innviet 18. april n Antall sitteplasser: Er dette Tromsøs nye attraksjon? Molde by har opplevd et løft de siste 10 årene. Næringslivet gir stadion i sentrum en god del av æren for dette. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen Det er ofte fornuftig å lytte til drosjesjåfører når man vil lære om folkedypets betraktninger i fremmede byer. Vår sjåfør i Molde var ikke i tvil om Aker Stadions posisjon blant den jevne moldenser. Stadion har løftet byen og selvfølelsen i befolkningen. Men vår mann bak rattet påpekte at det hadde vært stor skepsis til å bygge en stor fotballstadion ved vannkanten i byens sentrum. Det flommet over av leserinnlegg i avisene om at stadion ville bli for dominerende, og at den ville stjele den flotte utsikten vi har til havet og fjellene omkring. Men stadion er nedsenket og dominerer ikke mer enn byggene rundt. Kritikken er helt forstummet, kommenterer vår sjåfør. Vår sjåfør har opplevd at folks bevegelsesmønster har endret seg etter at stadion ble bygget Tidligere var det helt dødt i sentrum på kveldene. Med stadion og de fine promenadene rundt stadion og mot sentrum, har folk begynt å legge kveldsturene hit. Løftet blikk Ved siden av Aker Stadion ferdigstilles det nå et stort badeanlegg med konferanse- og konsertanlegg i overetasjen. Konferansedelen drives av Rica Seilet Hotell som ligger vegg i vegg, som også huser Bjørnson Kulturhus. Hotellet har med sin spenstige utforming allerede blitt et landemerke. Daglig leder i Molde Næringsforum, Britt Flo, bet seg merke i Jo Nesbøs analyse av moldensere før og etter åpningen av Aker Stadion, når han i 2002 sto for åpningen av hotellet. Da jeg kom til Molde for 10 år siden, så folk ned i grusen når jeg hilste på dem. Etter byggingen av stadion ser folk meg inn i øynene, kommenterte den observante Molde-supporteren. Britt Flo forklarer at byen har gått gjennom en transformasjon de siste 10 årene. Mange positive endringer kan trekkes frem, men stadion var en katalysator. Merkevare Egentlig er Molde ( innbyggere) lillebroren til Ålesund ( innbyggere) i Møre og Romsdal. Men på grunn av fotballklubben og stadion tror mange det forholder seg motsatt. Men uten rike lokalpatriotiske onkler hadde prosjektet neppe blitt gjennomført. Aker Stadion var en fantastisk gave fra Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten, til Molde by. Byggingen av stadion var en milepæl og bygget har blitt et landemerke som vi er veldig stolte av, forteller lederen for Moldes Næringsforum. Flo forklarer at dette har gitt ringvirkninger for hele regionen. Molde FK er regionens viktigste identitetsbygger. Vi hadde vært fattige uten. Klubben har fått med seg befolkningen i hele omlandet, selv de som egentlig ikke er interessert i fotball, legger hun til. Molde har de siste årene registrert en forsiktig, men eskalerende befolkningsutvikling. Hun mener stadionutbygging har en liten del av æren for dette. Stadion var startskuddet for et felles løft fra kommunen og næringslivet. Det er mange konkrete prosjekt som har vært viktige, men det å fullføre visjoner som byggingen av et stadionanlegg, har vært sentralt. Sentrum Leder i Molde Sentrumsforening, Hilde Nerland, opplever som så mange andre sentrumsforeninger konkurranse fra store kjøpesenter utenfor sentrum. Men mens Ålesund er nærmest dødt på grunn av kjøpesentrene, holder sentrumsbutikkene i Molde fortsatt stand. Hun gir stadion litt av æren for dette. Stadionfasilitetene har gjort det mer attraktivt for folk utenbys fra å kjøpe årskort til kampene. Siden stadion ligger i sentrum, får vi profilert sentrumsbutikkene på en fin måte. Butikkene er veldig flinke til å pynte butikkvinduene på kampdagene, legger Nerland til. Nerland tror også kulturhuset Bjørnson på Rica Hotell Seilet og badelandet vegg i vegg med stadion vil gi positive ringvirkninger for sentrumsbutikkene. Brukerne av stadion, kulturhuset og badelandet er neppe de samme menneskene. Slik blir tilstrømmingen og profileringen av sentrum enda bedre. Vi tar selvfølgelig mange grep og gjennomfører ulike prosjekter for styrke sentrumsbutikkene, påpeker Nerland. Men aktiviteten i og rundt Aker Stadion er veldig viktig for oss. Denne montasjen gir en pekepinn på hvordan det hadde sett ut dersom Telenor Arena ble plassert i Mack-tomta. Kilde: finn.no Kan dette bli Tromsøs storstue? Helt topp! mener Ingebrigt Steen Jenssen. Svært usannsynlig, sier Christian Ringnes. n Ord: Espen Andreassen n Illustrasjon: Rune Stoltz Bertinussen Tenk tanken: en bygning som forener både de store og de små anledningene i Tromsø. Et sted a la Stabæks Telenor Arena, men som kan bli enda mer innholdsrikt. Og hva er bedre enn å legge den et steinkast fra de øvrige tilbudene i sentrum, midt mellom Polaria og Nerstranda Senter, med strandpromenade rundt. Et Mack Arena kan også inneholde kjøpesenter, opplevelser, konferanser og hotell. Med et nytt badeland like ved. Kort sagt et innhold som trekker familier til sentrum fra fjern og nær, kanskje spesielt når Tromsø IL kjemper om seriegull For å illustrere tankeleken har vi satt inn arealbehovet til en stadion i Mack-tomta. Dette kan bli helt topp! Det som kan bli utfordringen er parkering og tilrettelagt adkomst. Dersom det kommer på plass så kan noe slikt bli helt utmerket, mener Mr. Stabæk, Ingebrigt Steen Jenssen. Investor i prosjektet, Christian Ringnes, ser imidlertid flere svakheter med beliggenheten. Svært usannsynlig Ifølge Ringnes er det imidlertid flere grunner til at det ikke vil Christian Ringnes. Ingebrigt Steen Jenssen. være realistisk med en slik plassering av en ny fotballstadion. Så vidt han vet har et slikt forslag ikke vært brakt på banen i prosessen med utarbeiding av Mack-kvartalet. Det er sikkert mulig å få til i teorien, men dette er nok svært usannsynlig, først og fremst av økonomiske, men også av estetiske og praktiske grunner, sier Ringnes til Markant. Hovedlinjene for prosjektet er ifølge investoren allerede bestemt. Innholdet er ikke fastlagt i detalj, men hovedelementene blir mest sannsynlig et kulturkvartal, et kjøpe- og opplevelsessenter, et hotell og noen kontorer på eiendommen. Dette vil passe godt i forhold til eiendommens beliggenhet, arrondering og eksisterende bygningsmasse, forteller Ringnes. Behovet for storstue Dersom man skal være et lag som jevnt og trutt er blant de beste, så må man ha en arena 8 9

6 som evner å generere inntekter både under og etter fotballsesongen. TIL må ha inntekter og en ny arena for å etablere seg i toppen, forteller Ingebrigt Steen Jenssen. Stabæk greide å endre pengestrømmen sin drastisk etter at de tok flyttingen fra gamle Nadderud til Telenor Arena. Plutselig hadde de et stadion som kunne gi et tilbud til sponsorene. De hadde et stadion som kunne brukes til mer enn å spille fotball. Vi tjente mer penger på to europacupkamper i år enn vi gjorde på hele Tippeligaen i fjor, forteller han. Taket nødvendig Det ble hevet en del fotballøyenbryn i landet da det kom ut at Telenor Arena skulle ha fast tak. Ifølge Ingebrigt Steen Jensen var dette en nødvendighet for at stadionet skulle få andre bruksområder. Hvis vi gjorde det om igjen ville vi heller brukt mindre penger på ting som det i ettertid skulle vise seg ikke var verdt det. Vi har for eksempel ganske dyre investeringer i lydanlegg, storskjerm og tilrettelegging for TV. Vi kunne gjort dette mye billigere, men likevel fullgodt. Vi vurderte aldri å Ifølge styreleder i Alfheim Stadion, Knut Wilhelmsen (bildet), er det mye mer enn bare et fotballstadion som planlegges. Det snakkes i tillegg om kongressenter, næringsarealer, badeland og breddeidrett. Men hvor denne storstuen skal ligge er fremdeles et åpent spørsmål. Vi jobber med utredningen. Vi har ulike alternativer for lokalitet, men kan ikke gå ut med noen dokumentasjon ennå, sier Wilhelmsen. Sentrum mener han under alle omstendigheter blir for dyrt. ta av taket, forteller han. Taket åpner for muligheten til å ha konferanser, konserter og andre store arrangementer. Vi har for eksempel hatt bilrally inne på stadion. Det skal bli hesteshow, finale i X-Factor og internasjonal Grand Prix-finale. Det har blitt en sann storstue. Dersom Tromsø hadde noe slikt kunne det vært dere som arrangerte Grand Prix. Alt bedre enn stadion For investorer som Ringnes er ikke fotballstadioner det som genererer mest profitt. Investeringer i idrett er noe som gjøres av ideelle årsaker, ikke med tanke på fortjeneste. Norske fotballstadioner og større idrettsanlegg forøvrig har det til felles at de nesten uten unntak har innebåret store kostnader og lite inntekter for byggherrene, oftest med massiv refinansiering eller konkurs som resultat. Og det til tross for at tomten i de fleste tilfelle har vært helt gratis, hvilket så absolutt ikke er tilfelle for Mack-tomta. De fleste andre anvendelser vil nok generere mye større inntekter for sentrumsområdet enn et fotballstadion, mener han. Vurderer alle muligheter Alle muligheter vurderes i denne tidlige fasen av stadionplanleggingen. Langnes og Tromsdalen seiler opp som aktuelle tomtealternativer, men sentrum beskrives som helt uaktuelt. Isteden er Langnes et av forslagene som diskuteres. Markant kjenner også til at arealer i Tromsdalen skal være attraktive for denne typen satsing. Kan TIL risikere å få hjemmebanen sin i Tromsdalen? Dersom det blir det beste alternativet og dersom klubben ønsker å bruke anlegget, så ja. Wilhelmsen understreker at prosjektet er i en svært tidlig fase. Det er ennå langt frem til det tas en avgjørelse. Først må forstudien ferdigstilles, så må saken videre til styringsgruppa og kommunen. Vi har konferert med mer enn hundre forskjellige mennesker på alle tenkelige nivå. Vi ønsker å få flest mulig innspill i denne prosessen, sier Wilhelmsen. Skal fornyes: Meierikvartalet i Tromsø. Er fornyet: Carl Johan-kvartalet. Fornying pågår: Tempogården. Sentrum mangler strategi Tromsø sentrum trenger ikke en storstue. Med en helhetlig strategi kan sentrum bli en storstue i seg selv, mener forretningsutvikler Yngve Lyngh. Lyngh har vært involvert i flere store fornyingsprosjekter i Tromsø sentrum de siste årene. Blant dem finner vi Carl Johankvartalet, Tempogården og den kommende ansiktsløftningen til Meierikvartalet. I løpet av årene i bransjen mener han å se hva som mangler i Tromsø sentrum og hvorfor handelsstanden lekker til de andre bydelene og utover kommunegrensen. Tromsø sentrum mangler en helhetlig strategi, slår Lyngh fast. Opplevelser og nisjer Ifølge forretningsutvikleren i Team2 står sentrum foran sin største utfordring når det skal satses stort på Langnes. Da må sentrum ta grep. En strategi må utarbeides av flere parter; gårdeiere, forretningsdrivere, kommunen og befolkningen. Det må bli åpne høringer, folkemøter og temamøter. Man må invitere inn de som jobber med kultur, idrett og de som skal legge infrastrukturen, slik som for eksempel Remiks og Tromsø Vann og Avløp. Det må kjøres en prosess på hvordan sentrum bør bli, forteller Det må kjøres en prosess på hvordan sentrum bør bli, forteller forretningsutvikler i Team2, Yngve Lyngh. Lyngh, som mener sentrum må satse på opplevelser og nisjer som ikke er tilgjengelig i de andre bydelene. Prostneset er for eksempel en av de få plassene i sentrum der det kan legges til rette for åpne konserter. Deler av plassen, gjerne kombinert med tak, kunne gitt mulighet for mange arrangement, sier Lyngh. Ulike vilkår På grunn av plassmangel har de andre bydelene et stort fortrinn når det gjelder parkering. Dette er ifølge Lyngh et problem som kan løses. Jeg mener det burde være like vilkår for bydelene. Dersom det er parkeringsavgift i sentrum burde det være det samme på Langnes, påpeker han. Skyggelagt torg Enkelte områder av sentrum kan tjene stort på en revitalisering. Spesielt Stortorget som en gang var hjertet av byen. En av utfordringene med Stortorget er at det er for lite sol, sier Lyngh og mener Strandtorget har tatt over rollen Stortorget hadde som bysentrum. Han mener området rundt torget i det lengste burde bygges med tanke på å slippe lyset til på best mulig måte. Dette gjelder også de omdiskuterte planene for Domus-bygget. Jeg har påpekt at Coop burde tenke dristigere og heller bygge utover i sjøen. Å beholde utsikten mot brua og Ishavskatedralen er svært viktig, sier han. Lyngh ser for seg et vitalt sentrumsområde med mange båter, fri sikt til solnedgangen og sentrum for øvrig. Et knutepunkt. Få sola tilbake til torget og utvid med en jetee. Få liv i fiskemarkedet og få åpnet flere fiskerestauranter. Da får vi et område som endelig kan sette Tromsø på kartet som sjøby

7 Vil pynte og åpne sentrum Sentrum må gjøres mer tilgjengelig og innbydende, mener medlemmene i Driftig Sentrum. n Ord: Astri Edvardsen Driftig Sentrum inviterte nylig til medlemsmøte om temaet «Sentrum hva nå?» Dette i sammenheng med byggingen som skal foregå på motsatt side av øya, og engstelsen som har vært signalisert i forhold til det, sier Kjell Arvid Andreassen, leder i Driftig Sentrum. Må utfylle hverandre I en medlemsundersøkelse utført av Næringsforeningen kommer det fram at over halvparten av de spurte mener at utbyggingen på Langnes vil påvirke sentrum negativt fordi den vil trekke det Ønsker utvidede åpningstider meste av kunder bort fra sentrum. Rundt 30 prosent stiller seg positive til utbyggingen, og tror den vil trekke enda flere kunder til Tromsø fra hele regionen. Ifølge Andreassen viste møtedeltakerne både engasjement til å ta opp konkurransen med Langnes, men også vilje til å samarbeide med aktørene der. Hvis sentrumsbutikkene fronter en del andre kvaliteter enn kjøpesentrene, kan de to handelsområdene utnytte hverandres styrker, utdyper han. Grep i sentrum Andreassen forteller at det også ble presentert resultater fra Hele 80 prosent av sentrumsbutikkene ønsker utvidede åpningstider, viser en spørreundersøkelse gjort av Næringsforeningen. n I Driftig Sentrums medlemsundersøkelse trekkes renhold og pynting fram som de viktigste aktivitetene for sentrum. Julepynting, tenning av julegrana, aktiviteten til ASVO sin ryddegjeng, samt pynting og rengjøring av byen på sommerstid får mellom 60 og 70 prosent i svarscore. undersøkelsen som viste hvilke grep medlemmene selv ønsker å ta for å bedre situasjonen. Konklusjonen både i undersøkelsen og på møtet er at sentrum må bli mer tilgjengelig og rustes opp. Det ønskes lengre åpningstider, flere parkeringsplasser, bedre kollektivtilbud og at sentrum skal bli penere og mer innbydende. Ifølge Andreassen ble samarbeid mellom butikker og gårdeiere diskutert som et tiltak for å bedre sentrums ytre. Å få gårdeierne på banen er sentralt i forhold til forskjønningsprosessen. En tagging på en vegg bør for eksempel fjernes raskt fordi den gjerne frambringer flere. Renhold er viktig, avrunder han. Positiv til ekspressbuss Cominor liker idéen om skyttelbuss mellom Langnes og sentrum, som for tiden drøftes i Driftig Sentrum. En slik buss vil være både handelsfremmende og miljøvennlig, mener Kjell Arvid Andreassen, leder i Driftig Sentrum. Tanken er at bussen med hyppige mellomrom skal frakte folk som har parkert enten på Langnes eller i sentrum, og vil over på andre siden av øya for å handle. Denne type ordning vil tjene handelsstandene i sentrum og på Langnes, tror Andreassen. Vi støtter absolutt opp om en slik idé, sier Alfred Aksnes, direktør ved Cominors avdeling i Tromsø. Cominor har allerede god erfaring med spesialtilbud til handlende passasjerer. I flere år har busselskapet samarbeidet med Amfi Pyramiden i Tromsdalen. Bussen mellom sentrum og Amfi Pyramiden går etter ordinær rute, men returen dekkes dersom man har fått stemplet billetten på kjøpesenteret. Hvis det ønskes en lignende løsning eller at rute 42, som stopper i sentrum og i Giæverbukta, skal gå hyppigere, må dette godkjennes og prissettes av Fylkeskommunen, forklarer Aksnes. Men det er fullt mulig å sette opp et særskilt busstilbud hvis handelsstanden betaler, sier han. Idealåpningstiden er ifølge respondentene. Blant disse er Mette Mack, eier av Taras og Sweetheart. Hun har flere ganger opplevd at kunder er irriterte over å finne flere stengte butikker når de kommer til sentrum på ettermiddagstid. Kundene må forholde seg til ørten forskjellige åpningstider. Drømmen er derfor at alle sentrumsbutikkene kan enes om felles tider, sier hun. Mack tror dessuten at å åpne kl kan gi sentrum et konkurransefortrinn ovenfor mange aktører i utkanten som åpner kl Leder i Driftig Sentrum, Kjell Arvid Andreassen, trekker fram en annen fordel med utvidede åpningstider. De kommunale parkeringsplassene er gratis etter I tunnelen koster det bare fem kroner timen etter klokken Da er det også masse ledige parkeringsplasser, sier han. Andreassen viser til at Biblioteket har hatt suksess med utvidet åpningstid. Han håper flertallet av butikkene blir med på forslaget. Det viktigste for oss er økt tilgjengelighet, konkluderer Andreassen

8 aktuelt Annonser er «hjerne-husleie» Tallfester markedsføringens verdi Effekten av reklameinvesteringer er fullt målbar, ifølge økonomiprofessor Øystein Myrland. Foto: BI Annonsekronene bør brukes både i oppgangsog nedgangstider og på mer originalt vis, ifølge Runar Framnes ved Handelshøyskolen BI. n Ord: Astri Edvardsen Forskning viser at de bedriftene som opprettholder markedsføringsbudsjettene i nedgangstider, står langt sterkere når markedet «våkner» igjen, forteller Framnes (bildet), studierektor ved Institutt for markedsføring på BI. Det er tungt å hente seg inn for dem som har vært usynlige en periode, for som man gjerne sier du blir kastet ut av huset om du ikke betaler husleie. Det samme skjer med markedsførere som «ikke betaler husleie i kjøpernes hjerne»! Ugunstig med generell markedsføring Framnes er overbevist om at manges nedtrapping av markedsføring som følger finanskrisen vil ha konsekvenser for julehandelen og påfølgende periode. Samtidig påpeker han at det er mer avgjørende hvordan pengene til markedsføring anvendes. Igjen avhenger det av hvem som er forretningens målgruppe og hva de eller den vurderer som viktig. Er det pristilbud, nye varer eller tjenester i anledning julen eller spesielle happenings og så videre? Altfor ofte ser vi at markedsbudsjettet brukes svært generelt og med samme budskap som «de store». Da er man dømt til å tape! Må skille seg ut For å øke sin konkurransedyktighet råder studierektoren frittstående bedrifter til å gå andre veier enn store aktører i sin markedsføring. De må skille seg ut og være mer attraktive enn de store på minst ett kriterium som en tilstrekkelig stor kundegruppe verdsetter høyt nok. Det kan være alt fra beliggenhet til spesielt vareutvalg og godt opplært betjening, sier Framnes, og minner om at ingen i forretningen er viktigere enn den kunden som befinner seg der. Vi kjenner alle skrekkhistoriene om betjening som snakker med hverandre, er opptatt i telefonen eller holder på med administrative ting mens kundene ser på eller at dagens opplyste kunder møter en betjening uten kunnskap om det de selger. Her kan de mindre bedriftene virkelig skaffe seg et konkurransefortrinn for å skape lojale kunder, avslutter han. Altfor ofte ser vi at markedsbudsjettet brukes svært generelt og med samme budskap som «de store». Da er man dømt til å tape! Runar Framnes Foto: Gunnar Ottesen Lønnsomheten ved markedsføring kan tallfestes gjennom en økonometrisk analyse. Økonometri bruker en statistisk metode på en økonomisk problemstiling. Denne type analyse er særlig aktuell i tider hvor sparekniven svinges i flere bedrifters reklamebudsjetter, og det er viktig å vite hva som fungerer. Mange bedrifter har kuttet sine kostnader ved markedsføring fordi de ikke vet om de får avkastning på investeringene, sier Myrland (bildet), som jobber ved Handelshøgskolen i Tromsø. Gir nyttige data Han forklarer at det er enkelt å måle sammenhengen mellom eksempelvis en annonse i avisa og omsetningen i kassa. Som en del av prosessen blir nøkkelfaktorer som påvirker salg identifisert: blant annet annonsens plassering, størrelse, hvorvidt den er farger og så videre. Man kan lære av dataene og på den måten optimalisere markedsføringen. Lønner det seg å annonsere på forsida til Nordlys? Eller lønner det seg å bruke farger i annonsen? eksemplifiserer Myrland. Ifølge økonomiprofessoren er det mulig å bestille økonometriske analyser fra eksempelvis TNS Gallup, men det er svært kostbart. SALG Grafisk fremstilling av responsfunksjonen medieinvestering Grafen illusterer et forhold mellom salg og medieinvestering. Illustrasjon: Øystein Myrland. Kvalifiserte råd La vår senior bedriftsrådgiver Jan Børre Nylund hjelpe deg Budsjetter og prognoser Produktkalkyler Investeringsanalyser Kontakt: Visma Services, avdeling Tromsø Tlf: , mail: tromso@visma.no visma.no Vi kobler deg til fremtiden... Tilskudd- og lånesøknader Økonomisjefrolle Styresekretær Vi tilbyr følgende tjenester: SkipSelektro n Totalleverandør av elektriske installasjoner av fartøy i alle størrelser. SkipSelektronikk n Dekker alle behov innen maritim elektronikk. n Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon. næringsbygg/boliger n Totalleverandør av elektriske installasjoner. n Prosjektering av nybygg/ombygninger, samt installasjon og service. n Termografering. n El. kontroll næringsbygg og boliger. n Varmestyring. n Varmepumper. Stakkevollveien 31, 9010 Tromsø Tlf imes@imes.no 14 Gjennom resultater fra markedsføringen 15 optim professor Øystein Myrl

9 aktuelt Bruker Facebook i markedsføring Det er enkelt, billig og sørger for nærmere kontakt med kundene. Nå har flere og flere bedrifter oppdaget fordelen med å ha egne profiler på sosiale medier. n Ord: Espen Andreassen Dersom du har merket et oppsving i antallet lokale bedrifter, foreninger eller fan-grupper som ønsker å være venn med deg på Facebook, så er det stor sannsynlighet for at Øyvind Solstad har skylda. Som teknologisk rådgiver, redaktør i NRK Beta og selverklært geek har han tatt selskaper og foreninger i Tromsø i lære om sosiale medier. Den viktigste effekten av å være tilstede på sosiale medier er at man kommer i dialog med brukerne, forteller Solstad Det er flere og flere som bruker sosiale medier på denne måten. Flere vil ta det i bruk etter hvert Bilde: Eirik Helland Urke Det beste av alt er at brukerne ved å bli fan eller venn via Facebook sier: «Dette liker jeg så godt at dette ønsker jeg å vite mer om», forteller teknologisk rådgiver og redaktør i NRK Beta, Øyvind Solstad. som det oppdages hvor enkelt og billig det er, legger han til. Dialog Fordelene gjenspeiles på mange måter. Først og fremst ved å gjøre brukeren mer delaktig i dialog med selskapet. Det innebærer nødvendigvis at det må gå dialog andre veien også. Dersom et firma har en epostkonto som jeg sender en mail til er det ingen andre enn de som ser det. I NRK Beta ser vi at eventuelle klager eller feilmeldinger også ses av andre, noe som fører til at feilen i enkelte tilfeller blir korrigert før vi ser meldingen, forteller Solstad. NRK Beta er en nettside dedikert til teknologi og nye medier. Siden er formet som en blogg der leserne har stor delaktighet i det redaksjonelle. Ifølge Solstad er det ikke så lett å sette tall på hvor mye markeds- føring via sosiale medier er verdt i kroner og øre, men effekten er åpenbar. De som vinner med dette er de som skjønner at kundene kan gjøre de bedre, sier han. Velger selv Dersom du oppretter en fan-side på Facebook kan du for eksempel få en demografi over hvem som er fan. Deretter er det mulig å sende epost til en spesiell aldersgruppe av disse. Det beste av alt er at brukerne ved å bli fan eller venn via Facebook sier: «Dette liker jeg så godt at dette ønsker jeg å vite mer om», forteller Solstad. Han har merket seg at enkelte grupperinger er tidlig ute med markedsføring gjennom sosiale medier, mens andre er litt mer forsiktige. Sjefene mangler på sosiale medier Ingen av topplederne i de ti største bedriftene i landet har tilstedeværelse i sosiale medier. Det kommer frem i en undersøkelse gjort av interesseorganisasjonen Siviløkonomene. Dette er alt for få, tatt i betraktning mulighetene de sosiale mediene gir, sier administrerende direktør Elisabeth Kristensen til E24. Hun har meldt seg på i Twitter og mener mediet gir en unik mulighet til å lytte, kommunisere og være synlig ovenfor kunder, ansatte og interessenter. Hun får støtte fra markedssjef Edgar Valdmanis i Dataforeningen. Våre undersøkelser viser at 75 prosent av norske virksomheter mangler planer for de sosiale mediene. Dette er for dårlig, da vi vet at mediene har en stor og uoppdaget nytteverdi for ledere og andre, sier han. Det er en generell trend i sosiale medier at de hardeste geeksene kommer først, mens resten kommer litt senere. I den første gruppa er det ofte mange kulturfolk som har oppdaget verdien av denne typen gratis markedsføring, forteller Solstad. CATERING KURS KONFERANSER MØTER KONGRESSREGISTRERING CATERING DIN KONFERANSEPARTNER POLARMILJØSENTERET Selger TIFF på nett Markedsføring via sosiale medier kan være svært nyttig, men da må det gjøres riktig. Vi må passe på å ikke overdrive. Da kan vi fort bli søppelpost, sier Håvard Stangnes i Tromsø Internasjonale Filmfestival. Informasjonssjef i Tromsø Internasjonale Filmfestival, Håvard Stangnes bruker Twitter og Facebook aktivt for å promotere festivalen. Gjennom en egen tilhengerside deles informasjon om nytt fra TIFF. Alle som har meldt seg som tilhenger får da umiddelbar melding om nyheter på sin vegg. I tillegg kan informasjon formidles via innboks. Vi må passe på å ikke overdrive. Da kan vi fort bli søppelpost. Man må ikke regne med at alle som har meldt seg som fan av TIFF ønsker oppdatering tre ganger om dagen. Dersom man er mer selektiv får man en mottakergruppe som er positiv, forteller Stangnes. Det fins mange bedrifter som tar vel mye av. Da blir leserne enten blind på den viktige informasjonen eller de rett og slett melder seg av, legger han til. Priviligert TIFF har i løpet av de siste to årene fått nesten tilhengere på Facebook. I forbindelse med det forestående 20-årsjubileet ble tidenes publikumsfavoritt kåret. En stor del av kåringen foregikk gjennom Facebook. Vi har ingen parametre vi måler med annet enn responsen vi får gjennom kommentarer og tilbakemeldinger inne på siden. Men vi merker at det engasjerer folk. Under kåringen var det stor trafikk, sier Stangnes. Stangnes har jobbet for TIFF siden En lang periode jobbet han også med informasjon for Bukta Open Air Festival parallelt, men nå er det kun filmfestivalen det gjelder. Sosiale medier ble brukt på samme måte for rockefestivalen. Nå må det nevnes at vi er svært priviligerte i og med at vi har en såpass positiv status hos publikum. Hadde vi vært en ren kommersiell bedrift hadde nok terskelen vært høyere, sier Stangnes. Supplement Siden de sosiale mediene for alvor gjorde sitt inntog gjennom Web 2.0 det brukerstyrte internettet har ting blitt lagt mer og mer til rette for denne typen markedsføring. Facebook og Twitter har endret seg med tiden. De har skjønt at de måtte tilpasse seg bedrifter og organisasjoner. Facebook har et så lavt inngangsnivå at hvem som helst enkelt kan bruke sosiale medier på denne måten, forteller han. Twitter er en smalere kanal enn Facebook, med en brukergruppe som er særlig opptatt av politikk, kultur og medier. Da gjelder det å tilpasse informasjonen man sender ut til denne gruppen. Felles for begge kanalene er interaktiviteten. Med riktig bruk får man umiddelbar respons og det kan skape engasjement og interesse på en helt annen måte enn gjennom en avisannonse. Store deler av målgruppen vår bruker Facebook, men vi må være oppmerksomme på at ikke alle gjør det. Dette er et fint supplement til annen markedsføring, legger han til. Informasjonssjef i TIFF, Håvard Stangnes, bruker Facebook og Twitter aktivt i arbeidet med filmfestivalen. Bilde: Espen Andreassen Vil du servere sjømat av beste kvalitet? Uavhengig tester, blant annet gjennomført av Forbrukerrådet, viser at kvaliteten i fiskedisken har blitt betydelig bedre etter at Lerøy startet levering av sjømat i Sør-Norge i Nå er Karls Fisk og Skalldyr AS i Tromsø blitt en del av Lerøy Sjømatgruppen som er et nasjonalt nettverk av grossister som driver salg av sjømat til butikker og storkjøkken. Karls Fisk og Skalldyr leverer lokale produkter, deriblant laks og ørret fra Lerøy Aurora, samt et bredt sortiment av ferske og fryste produkter fra inn og utland. Vi ønsker gamle og nye kunder velkommen til en hyggelig handel hos Karls fisk og skalldyr, tlf , epost: karl@karlsfiskogskalldyr.no Hallvard Lerøy AS, Bontelabo 2, Postboks 7600, 5020 Bergen, Ph Fax:

10 aktuelt Normalt bilår Skeptikerne trodde på solgte nybiler optimistene trodde på , men prognosene tyder på at det blir solgt biler i Norge i Det tilsvarer et «normalår». Rekorden på biler er fra 2007, men mye av årsaken til det høye tallet skyldes endringen i avgiftene, og at mange som kjøpte bil i 2006 ventet til 2007 med å registrere bilene. Kan ha overvurdert finanskrisen Høyere tempo De boligene som ble solgt i Tromsø i oktober, hadde en gjennomsnittlig formidlingstid på 68 dager. Det er omtrent det samme som samme måned i fjor, da det tok 66 dager, men sammenliknet med januar måned som foreløpig er «bunnoteringen» for boligmarkedet, er tempoet betydelig høyere: Den gang var formidlingstiden 93 dager. I fjor fryktet bilforhandlerne å «brenne inne» med store lagre usolgte biler. I dag er det leveringstider på flere modeller mens antall bruktbiler er få. GLØD Hvordan få næringslivet til å gløde? 17. MARS 2010 LINKEN Forskningsparkens møtesenter, Forskningsparken i Tromsø Bjørn Solstad, salgssjef for bedriftsmarked ved Harila Tromsø AS kan konkludere med at 2009 har vært et godt år for bilbransjen, sammenliknet med hva som ble fryktet ved inngangen av året. n ORD: SKJALG ANDREASSEN n BILDE: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN Både fabrikker, importører og forhandlere har stålsatt seg for virkningene av finanskrisen, men i Norge synes frykten for finanskrisen å ha vært overvurdert. Sammenliknet med hva vi fryktet for et år tilbake, er det riktig å si at 2009 har vært et godt år. Men jeg tror likevel ikke det er grunn til å avblåse virkningene av finanskrisen, understreker Bjørn Solstad, salgssjef for bedriftsmarked ved Harila Tromsø AS. Trenger lav rente Han bekrefter at bilkjøperne i dag opplever leveringstider på flere modeller, og at det er vanskelig å skaffe bruktbil av nyere dato. I Harila er vi i den heldige situasjonen at vi er medeier i et bilutleiefirma, som gir oss tilgang på nye bruktbiler, men generelt er det få nye bruktbiler tilgjengelig biler som er ett til to år gamle, sier han. Men fabrikkene har redusert produksjonen av nye biler; risikerer vi mangel på nybiler? Nei! Dersom etterspørselen over tid skulle vise seg å være større enn antatt, vil de fleste fabrikkene raskt kunne skalere produksjonen opp igjen. Og det er langt igjen til at leveringstidene kan sies å være problematisk. For enkelte modeller kan leveringstiden være 2-4 måneder, men det er unntakstilfeller, mener han. Har dere rett og slett overvurdert finanskrisen? Nei, det tror jeg ikke. Men de uheldige konsekvensene har så langt blitt mindre enn fryktet, blant annet på grunn av gunstig rente. Nettopp derfor er både jeg selv og bransjen vår engstelig for signalene om at renta skal opp. I Tromsø vil dette få store negative konsekvenser. Men konsekvensene av finanskrisen er mindre her enn i resten av landet? Det er feil! Tromsø er særlig hardt rammet av finanskrisen, på grunn av den helt spesielle situasjonen i boligmarkedet her. Tromsø var den byen hvor boligmarkedet var hetest og dermed «bråbremsen» opplevdes sterkest. Hvis vi ikke beholder et lavt rentenivå, frykter jeg for konsekvensene for både vår egen og andre bransjer, sier Solstad. Frykten er verst Børge Martinussen har mer enn de fleste erfaringer med svingningene i boligmarkedet. For et år siden «hoppet han av» som direktør i EiendomsMegler1. I dag er han tilbake i bransjen som megler i Eie Eiendom. Betyr returen din at du «lukter» en oppgang i markedet for Tromsø? Jeg mener utsiktene er lyse, og at boligmarkedet i Tromsø vil oppleve en vekst. For meg var det viktig å få etablert dette kontoret FØR vi nådde punktet der markedet snudde, sier han. Etter å ha jobbet som eiendomsmegler i Tromsø i over 20 år, har han erfaringer fra både oppturer og nedturer tidligere. Det er viktig å få sagt at det ikke var finanskrisen som «tok» markedet i Tromsø. Den viktigste grunnen var at vi i løpet av flere år opplevde at det ble bygd for mange ensartede leiligheter noe som ødela dynamikken i markedet. I tillegg kom frykten for finanskrisen, sier Martinussen, og er enig i at finanskrisen har vært overvurdert av de fleste. Ja, i den forstand at frykten for finanskrisen har påvirket markedet i langt større grad enn finanskrisen i seg selv. Arbeidsledigheten har vært moderat, men mange som normalt ville ha kjøpt bolig, har valgt å avvente situasjonen, og har valgt å leie i stedet for å kjøpe, sier han. I høst har boligprisene vokst i landet som helhet, men veksten har foreløpig ikke gitt seg særlige utslag i Tromsø. Enn så lenge har prisveksten latt vente på seg i Tromsø. Men vi har opplevd en markant økning i antall omsetninger, og en nedgang i formidlingstiden. I dag er det faktisk mulig å få solgt boliger, påpeker han. At prisveksten lar vente på seg i Tromsø; kan det bety at den kommer voldsomt når den først kommer? Nei, det tror jeg ikke. Markedet vil regulere dette. Bak de 480 enhetene som ligger ute for salg, finnes det store ordrereserver leiligheter som ikke ligger ute for salg, men som er leid ut i stedet. Hvis markedet begynner å røre på seg for alvor, og det blir solgt betydelig mange flere boliger, vil flere av disse bli lagt ut for salg noe som naturlig vil dempe prisveksten, mener Børge Martinussen. Børge Martinussen har 20 års erfaring fra eiendomsmarkedet i Tromsø. Han mener boligmarkedet i Tromsø fikk seg en knekk uavhengig av finanskrisen. GLØDIATORER Christian Ringnes, investor Elisabeth Braathen, Lyngen Lodge Kay Hugo Hansen, Kræmer Maritime John S. Svendsen, Lytix Biopharma med flere SPEAKERS CORNER GLØDELEDER Stein-Gunnar Bondevik, kommunikasjonsdirektør Nofima Påmelding starter over nyttår hold av datoen nå! For mer informasjon, se

11 tema Råtten byggebransje Lokal håndverksbedrift: Spår sin egen død Etter flere år i en bransje hvor entreprører og utbyggere tar snarveier vedrørende kvalitet og sikkerhet, tåkelegger ansvarsområder og utnytter utenlandsk arbeidskraft, er markedet nå så pill råttent at lokale håndverksbedrifter i Tromsø er i ferd med å gi opp. De klarer ikke konkurrere med de mange useriøse aktørene om oppdrag, og spår sin egen død. n Ord og bilde: Espen Andreassen n Ord: Astri Edvardsen n bilde: rune stoltz bertinussen»» 20 21

12 tema Råtten byggebransje En av håndverkerne velger nå å bryte stillhetstyranniet rundt den tvilsomme praksisen i byggebransjen. Han beskriver en næring med store sykdommer. Påstandene hans bekreftes av forbundene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Markant lar håndverkeren beholde anonymiteten i sammenheng med denne saken, han frykter at antallet jobber skal tørke ytterligere inn dersom det blir kjent hvem som har pratet. En huseier klager sjelden i offentlighet på store feil og mangler ved boligen sin. Det fører til at ingen vil kjøpe den hvis man vil selge. På samme måte kan ikke en håndverker i offentlighet påpeke feil som gjøres av firmaet som gir han arbeid. Han har rett og slett ikke råd til å miste oppdrag. Han har heller ikke råd til å holde stillheten lengre. Pulverisert reklamasjonsrett Dette er en ond sirkel som blir brukt bevisst av de som er øverst i næringskjeden. Man kan gjøre en jobb man selv synes er elendig på en bolig, men det blir aldri påpekt. Kjøperne kan oppdage feil, men dersom de klager får de jo ikke solgt. Ofte er kjøperen en spekulant som bare er interessert i å få objektet solgt så fort som mulig. Eier nummer to har ikke reklamasjonsrett overfor utbygger. Til syvende og sist pulveriserer dette eiernes mulighet til å reklamere, forteller håndverkeren. Neste problem for den som vil klage på dårlig utført arbeid er at det kan være svært vanskelig å finne ut hvem som har ansvaret for det som har blitt gjort. Et konglomerat av selskaper kan ha stått bak utbyggingen, disse peker på hverandre og gjør det særdeles vanskelig for forbrukeren å nå fram med sin klage. Ofte forsvinner rett og slett selskapene som har stått for arbeidet. Noen ganger drar arbeiderne tilbake til hjemlandet og andre ganger legges selskapet ned. Bukken og havresekken Ifølge plan- og bygningsloven skal det utføres dokumentert kontroll av hvert prosjekt, enten ved hjelp av egenkontroll eller et uavhengig kontrollforetak. De fleste velger, naturligvis, førstnevnte opsjon. Dette er bukken som passer havresekken, forteller håndverkeren. Det finnes per dags dato ingen tredjepartskontroll av bygningene. Dersom en vegg detter ned vil en fyr komme og spørre om hvorfor den datt ned, men det er ingen nøytral part som ser til at veggen føres opp på riktig måte til å begynne med. Han savner hyppigere tilsyn av myndighetene, det være seg brannvesenet, arbeidstilsynet eller kommunen. Per dags dato er de alle alt for fraværende, Det er et tankekors at arbeidstilsynet i da det kokte som verst i byen flyttet hovedkontoret for Troms fra Tromsø til Finnsnes. Det virker på meg som om kontrollorganene går letteste vei. Det er enklere å drive tilsyn med små bedrifter der alt er enkelt enn større og mer uoversiktlige prosjekter. Folk lar seg fremdeles blende av flisene på badet. De tenker slett ikke på det som ligger bak flisene Man kan gjøre en jobb man selv synes er elendig, men det blir aldri sagt Utenlandsk arbeidskraft Pris er det eneste mantra i bransjen. Det handler 110 prosent om pris. Selskaper med kun en håndfull ansatte de fleste innen administrasjon melder seg på i anbudsrundene med det mange konkurrenter oppfatter som usannsynlig lave bud. For å nå de økonomiske målene går entrepenørene langt i å kutte kostnader. Det mest naturlige er da å se til Øst-Europa for arbeidskraft. Lokale håndverkere har små muligheter til å konkurrere med prisene de kan gi. Vi sjekket prisene våre opp mot en jobb som ble levert fra Entreprenørens ansvar Ifølge regiondirektør i Forbrukerrådet i Tromsø, Helene Falch, er det naturlig at problemet med dårlige underleverandører øker i perioder med stort byggepress. Likevel er det ingen tvil om hvor ansvaret ligger. Det er entreprenøren som skal stå ansvarlig for alt arbeidet underentreprenøren utfører, men i svært mange tilfeller der mange aktører er involvert blir det fort konflikter rundt fordeling av skyld, og da er den tapende part forbrukeren, opplyser Falch. Estland. Det var en tredel av prisen vi kunne gjøre jobben for. Da kan man tenke seg selv hvor mye arbeiderne får betalt, sier vår håndverker. Kutter svingene Han mener det har blitt alt for vanlig å kutte svingene for å spare inn. Det tas store friheter med både kvaliteten og det sikkerhetsmessige. Så lenge prisen er lav er man villig til å se bort fra både forsinkelser av leveranser og norske standardkrav, sier han. Man skal jo kunne forvente at brannforskriftene er ivaretatt. Det kan man tydeligvis ikke forvente lenger. Det så vi jo for eksempel på Tomasjordnes. Frykter for fremtiden Rekrutteringen til håndverkerbransjen er ifølge vår kilde dårlig innenfor alle felt. Svingningene har vært der, men lønnsnivået presses stadig lengre ned av byggenæringen. Vår håndverker Helene Falch Bilde: CF Wesenberg/Kolonihaven Arbeidstaker plikter til i arbeidsperioden å overholde taushetsplikten om all slags informasjon om arbeidsgiveren og hans partnere som arbeidstakeren fikk vite om i arbeidsperioden. Taushetsplikten gjelder særlig belønning, vilkår i avtalen og liknende. Om ti år tror jeg dessverre du finner veldig få lokale håndverkere innen de aller fleste fag frykter en fremtid der all arbeidskraft hentes utenfra. Der bransjen utarmes lokalt. Om ti år tror jeg dessverre du finner veldig få lokale håndverkere innen de aller fleste fag. Vi ser allerede at stålselskapene nesten er helt borte. De som er igjen står for det meste av videresalg av stål fra Øst-Europa, forteller han. Kutter på alt Når entreprenøren så har gitt en pris, gjelder det å spare inn mest mulig slik fortjenesten blir størst mulig. Ingen betaler mer enn de må, sier kilden til Markant. Mange av de som styrer innkjøpene på entreprenørnivå er lekfolk. De er veldig sjelden faglig utdannet. Det er disse som bestemmer kvaliteten på det som brukes. De sitter med bonusordninger der de får mer i egen lomme jo mer de sparer inn. Det er slik de kan sikre seg at prisen holdes nede. De kjøper konsekvent hos den billigste og håper på at de har alt på stell, forteller han. Sluttbrukeren av boligen får ikke noe tilbake for innsparingene som er gjort, men får ofte problemer med den byggetekniske kvaliteten. Man får det absolutt rimeligste som kan bygges innenfor regelverket. Mens boligprisene på ingen måte reflekterer kvaliteten på bygningen. Håndverkeren anmoder derfor kjøpere av nyere boliger å være svært forsiktig. Undersøk boenheten grundig og vær kritisk. Det er eneste måten å sikre seg på. Be om dokumentasjon på løsningene som er valgt gjerne foto. Boligboblen sprakk, men nå er prisnivået tilbake der det var. Folk lar seg fremdeles blende av flisene på badet. De tenker slett ikke på det som ligger bak flisene. Kundene har all makt, og den må de bruke. Det er kun de som kan endre tendensene vi ser. Standardklausul i arbeidskontrakt for utenlandsk arbeider Anonyme varslere Det heter i journalistikken at det skal foreligge samfunnsforhold som er kritikkverdige for at anonymitet skal overholdes. I utgangspunktet skal man ikke holde kilder skjult. Anonymitet skal spares i det lengste til sakene der det er mest nødvendig, forteller generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. Tilfeller der det er muligheter for represalier eller stigmatisering er eksempler der det bør gjøres. Varsleren kan tape stort dersom det kommer frem hvem han er. Det er situasjoner hvor ulempene for intervjuobjektet vil være så store at det er riktig å anonymisere. Frykt for represalier er et eksempel på slike situasjoner. I enkelte tilfeller Ifølge en nasjonal undersøkelse gjennomført i 2008 av Norsk institutt for by- og regionforskning er hver tiende kjøper av nye boliger fra utbygger misfornøyd med kjøpet. Hele 20 prosent av beboerne som har kjøpt av utbygger rapporterer om vesentlige feil og mangler etter overtakelse, mens 71 prosent har oppdaget småskader og feil. I kun ni prosent av tilfellene meldes det om ingen feil. kan følgene ved full offentlighet bli uforholdsmessig store problemer for varsleren, sier Kokkvold. Per Edgar Kokkvold. Hver tiende kjøper er misfornøyd Bilde: Birgit Dannenberg De mer alvorlige feilene er feil ved tekniske installasjoner. Bad og kjøkken nevnes hyppig og feilene gjelder ofte det elektriske anlegget og fukt. Misnøyen er også stor med selgers oppfølging av skader og feil. Bare én av tre beboere som hadde registrert feil og mangler var fornøyd med oppfølgingen, mens hele 47 prosent var misfornøyd. Rapporten gjelder boliger oppført i løpet av

13 tema Råtten byggebransje Slik opererer verstingene i næringen: - Oppretter konglomerater - Timelønn på 9 kroner - Lurer arbeidere til å bli enkeltmannsforetak Mange entreprenørselskaper har med hensikt en forvirrende eierstruktur. Dette gjør at alle og ingen kan stilles til ansvar, sier Leif- Petter Hansen, daglig leder i Fellesforbundet Tromsø Bygningsarbeiderforening. Det er innenfor byggenæringen du finner de mest innfløkte konglomeratene i hele landet. Det opereres med nettverk av investorselskaper, holdingselskaper, eiendomsselskaper og entreprenørselskaper. Disse har datter- og søsterselskaper som igjen kan være deleiere til holding-, investoreller eiendomsselskapene. De som trodde islandske Kaupthing var et finansielt eventyr kan se til byggebransjen, forteller han. Når man i tillegg inkluderer innleide selskaper, foretak og arbeidere blir det umulig å peke på hvem som har ansvaret. Ifølge Hansen er dette gjort med vitende og vilje. Dette gjør at alle og ingen kan stilles til ansvar, sier han. I tillegg kan det være en perfekt plass å gjemme bort penger De som trodde islandske Kaupthing var et finansielt eventyr kan se til byggebransjen. Leif-Petter Hansen ved bruk av falske fakturaer og lån innad i konglomeratet. Lures til å signere Hansen understreker at slett ikke alle selskapene opererer på denne måten. Mange gode entreprenører i Tromsø får ryktet sitt ødelagt av en håndfull svært spekulative aktører. Et spesielt problem har dukket opp siden inntoget av østeuropeisk arbeidskraft gjorde seg gjeldende. Flere arbeidere lures til å registrere seg som enkeltmannsforetak. Jeg har sett arbeidere stå med eget organisasjonsnummer og personnavn som firmanavn i Brønnøysund uten at de husker å ha registrert seg. De har da fått presentert papirer for innmelding på norsk som de har fått beskrevet som en arbeidskontrakt. Som regel ser vi at flere ansatte er registrert samme dag, forteller han. På denne måten kan i verste fall den enkelte arbeider holdes ansvarlig av entreprenøren for reklamasjoner. Polske, estiske og latviske arbeidere virvles inn i et velde med moms, skatt og byråkrati som få av dem har forutsetninger for å håndtere. De får betalt lønnen brutto med beskjed om at de skal betale Daglig leder i Fellesforbundet Tromsø Bygningsarbeiderforening Leif- Petter Hansen. skatten selv. Når de så kommer til banken skjønner de ikke dette; de kan jo ikke opprette en skattetrekkskonto. Det er det bare arbeidsgiver som kan, forteller Hansen. Dette er det kun entreprenørene som tjener på. De slipper de ekstra utgiftene med både arbeidsgiveravgift og administrasjon av skatteutbetalingene. Dermed er flere kroner spart. Menneskehandel Ifølge Hansen skal det ikke på noe tidspunkt tas snarveier som kan gå ut over helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Han er overrasket over antallet unnlatelsessynder han har vært vitne til på byggeplassene. HMS-oppslag skal til enhver tid være på et språk arbeiderne forstår. Det er ufravikelig. Hvis en person fra Botswana jobber i Norge, skal det være på morsmålet eller til og med hans lokale dialekt dersom det er det eneste han forstår, forteller han. Er det noen som synder på dette? Alle. Det er dyrt å drive opplæring om HMS og holde seg oppdatert med det nødvendige sikkerhetsutstyret. Likevel er det verdt det. Det er få som tenker såpass langsiktig at de ser fortjeneste i å ha lavt sykefravær og få ulykker, sier han. Hansen sammenlikner deler av bruken av utenlandsk arbeidskraft som intet mindre enn en sofistikert type menneskehandel. Arbeidere lures til Norge med lovnader om det dobbelte av lønnen i hjemlandet. Det de finner er ti ganger høyere levekostnader, sier han. Han sitter på dokumentasjon om at polske arbeidere på jobb på offentlige bygg i Tromsø har blitt honorert med en grunnlønn på 9 kroner timen. Før de får jobben må de undertegne på taushetsplikt, spesielt om forhold vedrørende lønn. Etter å ha håndtert en del ulike saker har Tromsø Bygningsarbeiderforening etter hvert laget seg en «verstingliste» over håndverkerbedrifter som opererer på kant med og over streken av hva som er lovlig. Et par av «verstingene» er fortsatt i drift på byggeplasser her i byen, opplyser Hansen. EU-direktivene Utenlandsk arbeidskraft er slett ikke et nytt fenomen i Norge, men det siste tiåret har det kommet en ny kynisme inn i byggebransjen. Ifølge Hansen kan den frie arbeids migreringen og lite kontroll av næringen ta store deler av skylda for at det er blitt slik. Jeg vil si at hovedårsaken til problemene vi har i dag ligger i EU-direktivene. De nyinnførte lovene om solidaransvar for lønn og allmenngjøring av tariffavtaler har kommet som en følge av at direktivene var et problem, forteller Hansen. Om de nye lovene vil fungere er en annen sak. Hansen tror det TROMS / Bidra til at dine ansatte har lavest mulig sykefravær! Flere arbeidere lures til å registrere seg som enkeltmannsforetak. Ingen er tjent med sykefravær som varer lengre enn nødvendig. Det finnes tilbud til sykmeldte om raskere behandling, veiledning og oppfølging. Tilbudet kan for eksempel være - rehabilitering - opptrening - motivasjon Leif-Petter Hansen For mer informasjon, se eller ring Raskere tilbake-tlf for arbeidsgivere Vi gir mennesker muligheter! er fare for at fagforbundene kan ende opp som håndhevere. Det kan bli som å stoppe blødningen på en amputert fot. Man blør ikke lenger, men foten får du aldri tilbake. Lovendringer n Plan og bygningsloven blir endret med effekt fra 1. juli Den nye loven har krav om obligatorisk uavhengig kontroll foretatt av profesjonelle kontrollforetak. Samtidig styrkes kommunens tilsyn og gir kommunen bedre tid til vurdering før den gir ferdigattest. Midlertidig brukstillatelse skal nå bare gis unntaksvis. n Allmenngjøringsloven, som i utgangspunktet trådte i kraft i 1994, ble fra 19. juni 2009 endret for å gjøre den mer effektiv og enklere å anvende. Loven skal sikre utenlandske arbeidere samme lønn og vilkår som norske arbeidere. n I samme lov ble det innført solidaransvar for lønn for å motvirke sosial dumping. Lovendringen gjør at en leverandør som velger å sette ut oppdrag blir ansvarlig for lønnspliktene nedover i kontraktkjeden

14 tema Råtten byggebransje Gangstere og sjarlataner Seriøsitetssjekk Byggenæringen har sett seg lei på at useriøse aktører ødelegger for de som ønsker å drive på en god og forsvarlig måte. Det er dessverre ikke så få useriøse aktører i Tromsø. Det er nok relativt mange, meddeler direktør i Byggenæringens Landsforening Nord-Hålogaland, Knut Wilhelmsen. Dette er snakk om gangstere og sjarlataner som dukker opp hver gang det er oppgang i markedet, legger han til. Hver gang en ny skandale avdekkes hos en av de mer lyssky operatørene i bransjen så smitter det over på de stuerene aktørene i byggebransjen. Til slutt er hele bransjen smusset til. Det har BNL sett seg grundig lei av. Alle får svi Disse aktørene har ikke etikken på plass, de driver svart, har ikke faste ansatte, ingen arbeidskontrakter, har dårlig kvalitet på det de gjør, dårlig sikkerhet, ikke skattedetaljene i orden og behandler de utenlandske arbeiderne som dritt, forteller Wilhelmsen. Entrepenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) satte i 2006 i gang en etikkampanje som følge av all den negative oppmerksomheten. Formålet er å holde etikken i hevd internt i bedriftene samtidig som de seriøse aktørene får et ansikt utad som de føler de kan leve med. EBA er søsterorganisasjonen til BNL. Bildet i media blir lite nyansert og hele bransjen får svi, til tross for at store deler av bransjen har alt i orden. Vi kunne ikke akseptere det, og derfor kom vi med denne kampanjen, forteller Wilhelmsen. Men vi ser dessverre at det ikke er nok. Når det kommer en ny skandale i avisen så skjer det samme igjen, sukker han oppgitt. Det er ingen bransjer som har brukt så mye krefter på å forholde seg seriøse, og det er ingen andre bransjer som har fått så mye kjeft for useriøse aktører. Ville ha svart arbeid Et av aspektene ved kampanjen var innrykk av rubrikkannonser i landsdelsaviser under «arbeid utføres». Ved første øyekast kunne annonsene gi inntrykk av å være satt inn av håndverkere som tilbyr svart arbeid, men tilfellet var det motsatte. Ironien var tydeligvis bortkastet hos mange som leste annonsene. Vi fikk totalt rundt 450 henvendelser på telefonnummeret vi oppga i annonsen. 250 av de kom fra folk som trodde de kunne hente inn svart arbeidskraft. 100 var forbannet siden vi solgte svart arbeid, mens resten ringte for å berømme oss med en god annonse, forteller Wilhelmsen. Knut Wilhelmsen er leder i Byggenæringens Landsforening Nord- Hålogaland. Får mange klager som ikke kan behandles Klager på kjøp og oppføring av nye boliger behandles av Boligtvistnemda. Den ble opprettet i år 2000 etter avtale mellom Boligprodusentenes Forening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg og Norges Byggmesterforbund og Forbrukerrådet. Et grunnleggende premiss for at nemda skal ta for seg en sak, er at tvisten står mellom forbruker og entreprenør tilsluttet en av de nevnte organisasjonene. Men dessverre for flere forbrukere finnes en del uorganiserte entreprenører. Jeg får mange henvendelser fra forbrukere som vil klage på entreprenører som ikke er medlemmer noen steder. De kan kun ta saken videre via domstoler, sier Svein Gloslie i sekretariatet for Boligtvistnemda. På ni år har Boligtvistnemda av boligleverandør n Undersøk markedet Ring rundt til håndverkerne, entreprenører eller sjekk med venner og kjente. Foreta et søk på internett etter informasjon om håndverkeren eller firmaet du ønsker å benytte.. n Brønnøysundregisteret Er håndverker, entreprenør eller boligleverandør registrert i Brønnøysundregisteret? Det kan også være lurt å sjekke hvor lenge håndverkeren eller firmaet har vært registrert og om det eventuelt er oppført noen merknader. Du får også sjekket ut om firmaet er konkurs. n Referanser Be håndverkeren eller firmaet om referanser fra tidligere byggeprosjekter eller jobber. (Vær klar over at firmaet antageligvis ikke vil gi ut dårlige referanser). n Kompetanse Spør etter fagbrev, fagutdanninger og sertifiseringer. Dette gir deg trygghet både ved eventuelle reklamasjoner, men vil også være verdifullt om du skal selge boligen din. Sjekk ut firmaets fagkompetanse på de offentlige registrene Mesterbrev, Fagrådet for våtrom og hos Statens bygningstekniske etat. n Ansvar Sjekk ut om firmaet har sentral godkjenning ved å undersøke databasen hos Statens byggtekniske etat. Bedrifter som ikke har sentral godkjenning må søke kommunen om lokal ansvarsrett i det enkelte byggeprosjekt. n Tilhørighet Er håndverker, entreprenør eller boligleverandør tilsluttet en av bransjeorganisasjonene: Boligprodusentenes Forening, Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg eller Byggmesterforbundet? Dersom dette er tilfelle vil du kunne klage til Boligtvistnemnda hvis det oppstår konflikt mellom deg og firmaet. n Standardkontrakter Sjekk ut om firmaet bruker standardkontrakter. Ved bygging av bolig eksisterer det ulike standardkontrakter. n Anbud Hent inn minst tre anbud. Dette er lurt ved større kontrakter for å få oversikt over markedsprisen. Anbudet bør inneholde pris, oppdragsbeskrivelse materiale, og tidsramme. fått inn totalt 526 klager. I de siste årene har det vært en viss nedgang i antall saker fordi det har blitt bygd færre boliger. Hittil i år har vi fått inn 37 klager sammenliknet med 50 klager på samme tidspunkt i fjor. Det klages mest på finish og overflater, for eksempel gulv som ikke er rette nok. Rundt to tredjedeler av klagene nemda får inn kommer fra forbrukere. Resten kommer fra entreprenører som gjerne ikke har fått betaling for jobben de har utført. Hvem som får medhold i sakene er omtrent likt fordelt mellom forbrukere og entreprenører, sier Gloslie. Han har inntrykk av at gruppen som oftest får kritikk, er entreprenører som står for store byggeprosjekter. Men Gloslie har ikke merket seg noen store verstinger blant disse. Haler ut tiden Kilde: Forbrukerrådet Ifølge en artikkel på Forbrukerrådets hjemmeside har det vært en tendens til at entreprenører haler ut tiden i tvister om mangler ved boligen. Selv om kravet fra forbruker har blitt stilt innenfor reklamasjonstiden på fem år, har saken blitt sett på som foredlet av utbygger. Det er uakseptabelt om entreprenørene haler ut tiden for reklamasjonsarbeider, for deretter å påberope seg retten til foreldelse, lyder en uttalelse fra Roger Helde, regionleder ved Forbrukerrådet i Trondheim. I følge artikkelen viser entreprenørene også tilbøyligheter til å i økende grad bruke generelle klausuler til å gjøre endringer som eksempelvis å senke tak eller gjøre innkasseringer som er i strid med tegninger og avtale. Dette gjøres gjerne på tampen av utbyggingen, og konsekvensen blir ofte at forbrukeren sitter igjen med et dårlig resultat

15 annonser å holde på dine utenlandske medarbeidere Sosialt nettverk Nettverk er viktig uansett hvor man kommer fra. Som tilflytter fra et annet land med fremmed kultur, språk, normer og regler, er nettverket enda viktigere. Gjennom medlemskap i INN Tromsø får utenlandske ansatte og familien et nettverk både av nordmenn og andre flerkulturelle. Vi ivaretar både de profesjonelle og emosjonelle utfordringen ved å flytte til et annet land gjennom sosiale arrangementer, språkgrupper og orientering om norsk kultur. En Asiatisk arbeidstaker som nylig kom til Norge etter et 3 årig opphold i Sveits, uttrykte følgende til sin arbeidsgiver; «arriving Switzerland was a nightmare compared to arriving here». Han ble ivaretatt allerede før ankomst til Norge; papirene hans var ordnet, bolig ble skaffet, han ble vist rundt i byen og loset inn i et sosialt nettverk før det var gått ei uke. Det er slik vi ønsker det skal være, sier Heidi Johansen som leder det internasjonale tilbudet i Tromsø. Leder av det internasjonale tilbudet i Næringsforeningen, Heidi Johansen, er glad for å bidra til bedre integrering og økt trivsel blant internasjonale arbeidstakere i regionen. Karrierebistand til partner Ofte har utenlandske arbeidstakere med seg partner uten jobb når de kommer hit. Jobb er viktig for integreringen og vi gir derfor karrierebistand til partnere slik at disse raskere skal komme seg i arbeid. Veiledning i forbindelse med CV, møter med NAV og rekrutteringsbyråer samt tilgang til nettverk er en del av vårt tilbud. Manar Kalaaji fra Syria, Post. dok. ved UiT som kom hit for 11 år siden skulle gjerne hatt INN Tromsø da hun kom hit. Hun har ordnet karrieren sin selv, men savnet sosiale nettverk hvor hun og familien kunne delta. Det tok henne 3 år å få vite om Charlottenlund, et flott møtested for både barn og voksne. En av tjenestene våre er å orientere om hvilke tilbud som finnes her både for barnefamilier og single, fortsetter Johansen. Lønnsomt for bedriften Å flytte og tilpasse seg til et sted er krevende både for den utenlandske arbeidstakeren og familien. Det er lønnsomt å hjelpe ansatte med å komme raskt inn i samfunnet slik at vedkommende kan fokusere på jobb umiddelbart i stedet for å bruke tid på å finne ut hvordan man skaffer seg bolig, finner internettleverandør, skole, barne hageplass etc. Vi hjelper bedriften og de utenlandske ansatte med en rask og smidig tilpasningsprosess. En del utenlandske ansatte sier opp jobben sin og reiser hjem før engasjementet utløper fordi de selv eller familien ikke trives i sin nye tilværelse. Dette koster gjerne mellom 1 og 2 mill kroner for bedriften, avhengig av stilling. Det lønner seg klart å satse på å integrere sine tilflyttere og det er her vi i INN Tromsø kan gjøre en forskjell, avslutter Johansen. Neste arrangement: Oppfordre dine utenlandske medarbeidere til å delta på vårt julearrangement tirsdag 15 des. Les mer på Vil du høre mer om hva vi i INN Tromsø kan bistå med, kontakt Heidi Johansen Elisabeth Dahlberg Mob Mob heidi@nftr.no elisabeth@nftr.no De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De største utfordringene for en nystartet bedrift kommer det første året. Med mulig unntak for det andre, tredje, femte og åttende. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. De fleste som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg på. Men bevares, de fleste synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er det fint å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best mulig måte. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant til Norges DnB mest NOR. krevende Vi vil gjerne bankkunder, være med. uansett størrelse. Vil du ta en prat? DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg. Vil du ta en prat? Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i DnB NOR, eller registrer deg på så kontakter vi deg _186x236_Destørstefisker_mp.indd :46:

16 medlemsnytt Analyserer næringslivet i regionen Julegaver Sjokolade og konfekt er alltid populære firmagaver både til forretningsforbindelser og ansatte. Vi har et stort sortiment. I samarbeid med de lokale aktørene Norut, Jupiter og Bedriftskompetanse, skal Næringsforeningen i Tromsøregionen utforme et unikt analyseverktøy. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen For å kunne uttale seg om utviklingen av næringslivet i regionen, bør man ha et stort og kvalitetssikret tallmateriale å støtte seg til. I dag finnes ulike databaser som hver for seg forteller litt om det store bildet. Men disse er ikke kvalitetssikret til det formålet Næringsforeningen har behov for på vegne av sine medlemmer. Databasen som utvikles for Næringsforeningen vil gi et mye mer presist bilde av næringslivet i Tromsøregionen. Like viktig er det at databasen i fremtiden vil vise utviklingen i ulike sektorer og geografiske områder, slik at man kan ta nødvendig grep dersom dette skulle bli nødvendig. Datainnhenting Seniorforsker Frank Olsen ved Norut har lang erfaring med innhenting og kvalitetssikring av data. Han viser til at det kan Neste byggetrinn vil stå ferdig høsten Vi søker nye leietakere til det innovative miljøet i Forskningsparken! Ta kontakt for mer informasjon! oppstå mange feilkilder når man søker i de ulike databasene. Næringslivsdata fra SSB, Brønnøysundregistrene og NAV krever manuell kontroll. For eksempel kan bedrifter med underavdelinger være registrert med feil antall ansatte, da det ikke nødvendigvis går klart frem om de ansatte jobber fysisk i en lokalavdeling eller ved et hovedkontor. Også regnskapstallene må kontrolleres for hvilken region de hører hjemme i, poengterer Olsen. Seniorforskeren viser til at det kan være unøyaktigheter i disse databasene. Bedriftene legger inn næringskoder selv i offentlige databaser. Disse er ikke nødvendigvis korrekte, og vår jobb blir blant annet å kvalitetssikre dette. Datavarehus Utviklingssjef Jan Heier Johansen ved Jupiter, skal sammen med sitt team av Oracle-sertifiserte rådgivere håndtere dataene de får fra Norut i en database. Over tid vil dataene bli et søkbart datavarehus. Heier Johansen fremhever at databasen i tillegg til å være kvalitetssikret, blir enkel i bruk. Alternativet til denne løsningen er at Næringsforeningen kjøper abonnement hos ulike databaser som ikke er kvalitetssikret, for så prøve å sette disse sammen til et helhetlig bilde. Utviklingssjefen gir eksempler på data man enkelt kan hente ut i den nye databasen: Hvordan er omsetningen hos handelsstanden i sentrum sammenliknet med handelsstanden på Langnes? Hvor er IT-bedriftene i regionen lokalisert? Hvor stor andel av verdiskapningen i Troms blir skapt av medlemmer av Næringsforeningen i Tromsøregionen? Seniorforsker ved Norut, Frank Olsen. Seniorrådgiver ved Bedriftskompetanse, Stein Windfeldt, har gode erfaringer fra tidligere samarbeid med Norut. Norut er veldig dyktige på makroanalyse, mens vi er spesialister på mikroanalyse. Vi utfyller hverandre på en veldig god måte, legger Windfeldt til. Seniorrådgiveren synes det er spennende at tre lokale aktører samarbeider om et prosjekt som dette. Han tror resultatene vil bli svært nyttige for regionen. Gode faktatall vil tilføre diskusjoner om næringsutvikling i Tromsøregionen faglig tyngde. Vi vil for eksempel kunne observere endringer i handelsstrømmer og effekter av tiltak. Jeg tror verktøyet vil være til stor nytte for hele regionen, kommenterer Stein Windfeldt. Du ringer, vi bringer! Telefon Analyse Bedriftskompetanse leverte tilbud på analyse av tallene fra databasen sammen med Norut. Seniorrådgiver ved Bedriftskompetanse, Stein Windfeldt. Hvordan utvikler næringslivet i regionen seg? Hvilke bransjer er i vekst og hvilke svekkes? Norut, Jupiter og Bedriftskompetanse skal utarbeide analyseverktøyet på oppdrag fra Næringsforeningen. Nyhet! Bestill Taxi på SMS: Send Taxi til Bli kontaktet av nærmeste bil

17 * * Ford-modeller Ford-modeller Ford-modeller Ford-modeller etterlyses! Trygghet og Trygghet og etterlyses! etterlyses! etterlyses!forutsigbarhet gjennom forutsigbarhet gjennom Ny Ford-forhandler i Tromsø Ny Ford-forhandler i Tromsø Ford-modeller m e d l e ms n ytt Eiscats fremtid diskuteres Ford Serviceråd FordFord-modeller Serviceråd etterlyses! Eksplosive Ford Serviceråd er en gratis Ford Serviceråd er en gratis 15-minutters sjekk som gir 15-minutters sjekk som gir deg følgende fordeler: Ford Serviceråd er en gratis deg følgende fordeler: Ford Serviceråd er en gratis 15-minutters sjekk som gir deg Fast timeavtale 15-minutters sjekk som gir deg følgende fordeler: Fast timeavtale følgende fordeler: Skriftlig tilstandsrapport Skriftlig tilstandsrapport Fast timeavtale Fast timeavtale Ingen ventetid Ingen ventetid Skriftlig tilstandsrapport Skriftlig tilstandsrapport Forhåndspris Ingen ventetid Forhåndspris Ingen ventetid Personlig servicerådgiver Forhåndspris Personlig servicerådgiver Forhåndspris Ingen overraskelser Personlig servicerådgiver Ingen overraskelser Personlig servicerådgiver Eksplosive Ford-modeller tilbud fra tilbud fra «granatbrygga» Ford-modeller «granatbrygga» etterlyses! på Solstrand på Solstrand etterlyses! etterlyses! Næringsforeningen i Tromsøregionen ønsker et vedtak i kommunestyret om at ytterkantene i Tromsø kommune skal vurderes til næringsareal. n Ord: Thomas Schanche n Bilde: Rune Stoltz Bertinussen I et brev til Plan og byutviklingskomiteen i Kommunestyret 01. november i år, påpeker Næringsforeningen i Tromsøregionen (NFTR) viktigheten av gode næringsareal for å hindre utflytting av bedrifter, samt sikre at kommunen er attraktiv for nyetableringer. I flere undersøkelser blant NFTRs medlemmer, svarer majoriteten at arbeidet for næringsarealer er det viktigste området for NFTR. Det faktum at en vekstkommune som Tromsø ikke har en overordnet arealplan er stadig problematisk for næringslivet. Med Macks utflytting friskt i minne, er det en reel fare for at Tromsø ender opp som en ren tjeneste- og handelsby. Ramfjord Leirbakken Tønsnes NFTR mener Tromsø har potensial til å tiltrekke seg større selskaper og leverandører i petroleumsnæringen gjennom fortgang i etablering av industrihavnen på Tønsnes. For å snu utviklingen mener NFTR også at man bør se på andre næringsareal i ytterkanten av kommunen. NFTR ønsker at hele Ramfjordmoen vurderes som næringsareal. Ramfjordmoen er ideelt plassert mellom markeds- og arbeidsregionene Tromsø, nord Troms og indre Troms. Sannsynligvis vil Ullsfjordforbindelsen komme på plass innen 10 år, og gjøre Ramfjordmoen enda mer sentral. NFTR mener Leirbakken industriområde er spesielt egnet for transportavhengige bedrifter. Spesielt gjelder dette området på oversiden av E8. Eiscat Hensynet til Eiscats behov for stillhet og mørke har blokkert for muligheten for å utvikle kommu- 32 nens mest ideelle næringsareal siden etablering i NFTR oppfatter ikke at Eiscat, med sine knappe 10 deltidsstillinger er en vital og strategisk del av UIT. Eiscat bør kunne videreføres i et UiNN, eller gjennom et tettere samarbeid med Høgskolen i Narvik eller annen relevant virksomhet, som for eksempel Andøya rakettskytefelt. Det bør også tas hensyn til innbyggernes frykt for langtidsvirkninger av stråling, begrunnet eller ubegrunnet. Revisjon av kommuneplanen Leder for plan og byutviklingskomiteen, Eduardo Da Silva, kan love at det ikke vil komme noe forhastet svar fra kommunen. For tiden pågår det en revisjon av kommuneplanen. Det er satt ned et arbeidsutvalg som jobber med dette. Vi håper å få noen svar over nyttår, uttaler Da Silva. Vi kan ikke avvise Eiscat uten videre. Men det pågår en kommunikasjon mellom Tromsø kommune og administrasjonen på Universitetet i Tromsø, opplyser Da Silva. Ingen overraskelser Vi er eksperter på Ford. Vi er eksperter på Ford. Ingen overraskelser Kontakt oss i dag for Kontakt oss i dag for Bestill EU-kontroll hos Bestill ditteu-kontroll hos ditt å avtale tid for Kontakt oss i dag for et Ford å avtale tid for Kontakt oss i dag for et Ford Serviceråd! å avtale tid for et Ford Serviceråd! Feel the difference Feel the difference Ford verksted i dag! Ford verksted i dag! Serviceråd! å avtale tid for et Ford Serviceråd! the difference the difference FeelFeel Trygghet og forutsigbarhet gjennom the difference FeelFeel the difference Vi er eksperter på Ford. Trygghet og forutsigbarhet gjennom Bestill EU-kontroll hos ditt Ford Serviceråd Ford Serviceråd Vi er eksperter på Vi er Ford. eksperter på Ford. Vi er eksperter på Ford. Bestill EU-kontroll hos oss i dag! Ford verksted Vi er eksperter på Ford. Feel the difference Fo Bestill EU-kontroll hos ditt Feel the differen Ford verksted i dag! Bestill EU-kontroll Bestill hos EU-kontroll ditt hos Bestill ditt EU-kontroll hos ditteksperter på Ford. Vi er Solstrand Solstrand the difference Feel thei difference Feel the difference Ford verksted i dag! Ford verkstedfeel i dag! Ford verksted dag!bestill EU-kontroll Tlf hos ditt 123 Gateadresse Tlf Gateadresse Fax Feel the difference 0101 Byen Ford verksted i dag! Fax 0101 Byen38 Tlf Vi er eksperter på Ford. Tlf Bestill EU-kontroll hos ditt Feel the difference Ford verksted i dag! Forhandler Forhandler Vi er eksperter på Vi er Ford. eksperter på Ford. Vi er eksperter på Ford Print Ad 165 x 155 mm Bestill EU-kontroll Bestill hos EU-kontroll ditt hos Bestill ditt EU-kontroll hos ditt Print Ad 165 x 155 mm Vi er eksperter Ford. the difference Feelpå the Feel the difference Ford verksted i dag! Ford verkstedfeel i dag! Ford verksted i difference dag! Kart over Ramfjord: NFTR mener hele Ramfjordmoen bør vurderes til næringsformål. Årets julegave til dine ansatte Bestill EU-kontroll hos ditt Ford verksted i dag! Feel the difference SentrumSgavekortet Gi dine ansatte Sentrumsgavekortet til jul, og vær sikker på at de får en gave de ønsker seg. Sentrumsgavekortet kan benyttes på over 150 steder i Tromsø sentrum med tilbud som spenner fra mote, kultur, helse og reise til restauranter og frisører, og er en universalgave som alltid treffer blink. Vi er eksperter på Ford. ViBestill er eksperter på Ford. EU-kontroll hos ditt Bestill hos ditt Firmabestillinger rettes til NæringsFord EU-kontroll verksted i dag! foreningen i Tromsø tlf eller Ford verksted i dag! på e-post: post@nftr.no Gavekortet selges hos Wi-To, Taras i Mackgården, Skotreff i Torgsenteret og Optiker Jacobsen i Fr. Langesgate. Da Silva: Leder for plan og byutviklingskomiteen, Eduardo Da Silva, sier det pågår en dialog mellom Tromsø Kommune og Universitetet i Tromsø vedrørende Eiscats fremtid. Feel the difference Feel the difference Øvre grense på skattefri julegave er kr 600.Kart over Tønsnes: NFTR mener det bør opprettes et prosjekt for å sikre fortgang i etableringen av industrihavn på Tønsnes. 33

18 medlemsnytt Julesnacks i sentrum Har du allerede begynt å glede deg til jul? Her er et knippe arrangementer som garantert vil få opp julestemningen. Åpningstider utvides Fra 10. desember og frem til jul har sentrumsbutikkene åpent til klokken Unntakene er 11. desember med nattåpent til klokken 23.00, lille julaften (18.00), julaften (12.00) og helgene (18.00). Husk at sentrumsbutikkene også har søndagsåpent til klokken Dølene kommer Lørdag 12. desember kommer Dølakoret fra Øverbygd til Tromsø for 23. året på rad. Stortorget fylles med korsang, juleglede, og dølakultur. Her kan man nyte duften av smultringer, lefser, flatbrød, julekaker og julebrød, alt basert på tradisjonsrike oppskrifter fra Øverbygd. Som alltid er her store muligheter å gjøre julegavekupp, og til å sikre seg julegodt. Bondens Marked Trenger du kålrabi til pinnekjøttet, gulrøtter til juletorsken eller alt annet som behøves for å skape jul rundt spisebordet? Lørdagene 12. og 19. desember er det Bondens marked i sentrum. Da kommer bøndene til byen for å selge kvalitetsråvarer rett fra gården. Nissetog for barnehagene Fredag 11. desember klokken inntar nissene sentrum. De aller minste nisseguttene og nissefrøknene som til daglig er å finne i byens barnehager, inviteres til å delta. Nissetoget starter fra juleteltet som blir satt opp på Stortorget, og ender opp i Tromsø Domkirke. Fineste julevindu Tradisjonen tro er Driftig Sentrum i år igjen på jakt etter byens finest pyntede julevindu. I år foregår konkurransen i samarbeid med avisa Nordlys. Den butikken som pynter utstillingsvinduet sitt på den beste og mest originale måten vil kåres til vinner. Kandidatene plukkes ut av en jury som gjennnom sine vandringer vurderer vindusutvalget. Usikker IKEA Det er fantastisk med den responsen vi har fått i nord, men det er ennå for tidlig å si noe som helst om lokalisering, forteller kommunikasjonsrådgiver i IKEA Norge, Frode Ullebust. For øyeblikket er det nyåpning på østlandet og planlagt fornying av de øvrige butikkene som tar opp kapasiteten til møbelgiganten. Vi har ikke satt av noen konkret tidsramme for når avgjørelsen skal tas. Vi er mer opptatt av å holde døren åpen og holde dialogen i gang, legger Ullebust til. UKE Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Kl Kl Kl Kl Kl Kl Utsteder ATA-Carnet Næringsforeningen i Tromsøregionen utsteder ATA-Carneter eller tollfrihetsdokumenter for Troms Handelskammer. Et ATA-Carnet gir toll- og avgiftsfri adgang ved midlertidig innførsel i andre land. Carnetdokumentordningen, som er nedfelt i en internasjonal konvensjon og ratifisert av 63 land, forenkler prosedyrene ved grensepassering. Brukerne slipper å deponere for toll og avgifter. Carnetet er derfor et svært nyttig verktøy for næringslivet. Eksempler på bruk er messebesøk, deltakelse på utstillinger, demonstrasjon av vareprøver, bruk av yrkesutstyr og sportsutstyr osv. Oslo Handelskammer er Juleåpningstider i sentrum Kl Kl (20.00) 30 Kl Kl Kl Kl (13.00) 31 Kl 10-13(15) 11 Kl Kl garanterende institusjon for ATA- Carnetordningen i Norge. Gebyrer ved utstedelse av ATA- Carneter blir delt i tre grupper etter vareverdien. For carneter med vareverdi over kr må det gjøres individuelle avtaler. I tillegg til gebyret betales det et depositum på kr pr carnet uansett vareverdi. Depositumet tilbakebetales carnetinnehaver ved retur av carnetet, så sant carnetet er benyttet i overensstemmelse med reglene. Medlemmer i Næringsforeningen i Tromsøregionen får rabatt på utstedelse av ATA-Carnet. Kontakt oss på telefonnummer: for ytterligere informasjon. 12 Kl Kl Kl Kl Billig og gratis parkering i sentrum Alltid ledig (maks kr. 20,-) Enkel parkering i sentrum Tilgjengelig 24 timers parkering i sentrum Enkelt både kort og myntbetaling Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, 920 P-plasser i Fjellet. 180 P-plasser på Seminaret. 180 P-plasser på Seminaret P Rimelig nattparkering Kun 5,- pr time i Fjellet P-hus mellom maksimalt 20,- for hele tidsrommet. Tilgjengelig Ypperlig og billig parkering for deg som bor i sentrum. 24 timers Flere parkering fordeler i kommer: sentrum. utvidelse av Fjellet Både P-hus kort med og myntbetaling. ca. 500 P-plasser og heis opp til fortauet på oversiden av Gyllenborg skole. Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.: P P P Fjellet P-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom kl Kr. 20,- pr. time mellom kl (maks kr. 100,-) Gateparkering Kun kr. 18,- pr time mellom kl P Gratis gateparkering i sentrum (Gjelder kun offentlige trafi kkskilt) Enkelt P Gateparkering mellom kl (mandag - fredag) Gateparkering mellom kl (lørdag) Det er også gratis på søndager

19 medlemsnytt markant mening Gratis parkering i Tromsø sentrum? Tore H Paulsen, direktør i Tromsø parkering KF Det har vært mye i media den siste tiden angående parkeringens betydning for handel både i sentrum og på kjøpesenter. I Tromsø sentrum ble det så lang tilbake som i 1978 innført avgiftsparkering. Hensikten med parkeringsregulering generelt er å i vareta trafikksikkerhet, fremkommelighet og tilgjengelighet. Man ønsker å styre trafikken og legge til rette for at man skal få utført både tjenester og gjøre handel i sentrum. På gategrunn (med offentlige trafikkskilt) er det avgiftsparkering mellom kl på mandag fredag og på lørdager. Det er gratis å parkere innenfor de øvrige tidsrom. Opprettholder regularitet Innen avgiftsperioden er det innført tidsbegrensing på gateparkeringen fra 1 3 timer for å opprettholde en regularitet på p-plassene og minimalisere letekjøringen. Hvis det ikke hadde vært innført tidsbegrensing så hadde mest sannsynlig mange av p-plassene vært opptatt av arbeidsreiserelatert parkering. med den konsekvens at de som benytter bilen i forbindelse med handel i sentrum ikke finner p-plass. Belegget på de parkeringsplasser i Tromsø sentrum som Tromsø parkering KF kontrollerer er meget høyt, ca prosent. Som man ser så er det fullt belegg på parkeringsplassene. Likeså er det fullt i Fjellet P-hus, med litt ledig kapasitet i Seminaret P-hus. Prisnivået er kr 18 pr time ute på gategrunn og kr 20 pr time inne i p-hus. Dette skulle tilsi at avgiftsnivået på timesparkeringen ikke er utslagsgivende når man velger å benytte bil for å handle i sentrum. Slik vi ser det er trenden den samme for de plasser som eies av private grunneiere og drives av andre parkeringsselskaper. Her er det også fullt, det til tross for at timeprisen er vesentlig høyere enn det vi tar. Når det blir gratis på de offentlige plassen etter kl 1700 så registrer vi at parkeringskundene flytter sine biler fra de private plassene (avgift hele døgnet) og ut på de kommunale gratisplassene. Brukes til jobbparkering? Hvis man ser for seg et senario der det innføres gratis parkering både i P-hus og ute på gategrunn. Hva ville effekten være? Ville handelen i sentrum ta seg opp? Ville man være i bedre stand til å konkurrere med kjøpesenter? Ett av markedsføringsargumentene til kjøpesenter er gratis parkering. I og med at det i dag er fullt på alle plasser så ville man nok ikke oppnå mer tilstrømming av biler. Hvis det blir gratis så ville nok en større andel av plassene bli opptatt av biler tilhørende de arbeidsreisende og mindre plass til de som skal gjøre sin handel. Man mister kontrollen med hvem som parkerer hvor og parkeringen som et virkemiddel for trafikkregulering og regularitet for å ivareta handel faller bort. På sikt så ville man i hvert fall tape eller i beste fall få redusert sitt kundegrunnlag. Hva skal da til for å opprettholde eller bedre vilkårene for de som driver handel i sentrum? Tilgjengelighet og konkurransekraft er viktige virkemidler, tilgjengelighet i form av et godt kollektivtilbud, ledige parkeringsplasser og næringens egen tilgjengelighet i form av åpningstider. 200 færre plasser Når det gjelder p-plassenes tilgjengelighet så har det i Tromsø sentrum vært en reduksjon på ca 200 p-plasser siden 2007 (utbygging av Karl Johan og Byporten v/brua), uten at det har vært tilvekst på nye plasser. I Parkeringsplanen, som ble vedtatt i 2007, var det lagt opp til at antall p-plasser i sentrum ikke skulle reduseres i fremtiden. En utvidelse av Fjellet P-hus skulle erstatte de p-plassene som ville falle bort som en følge av både en bilfri havnepromenade og utvikling av næringseiendommer. I det etterfølgende har vi fått signaler om at en utvidelse av Fjellet P-hus foreløpig ikke er en prioritert oppgave og utbyggingsplanene er nå lagt på is. Tromsø parkering KF ønsker alle sine parkeringskunder en riktig flott førjulstid. Navn: Marie Smedsrød Stilling: Prosjektleder med informasjonsansvar Arbeidssted: Avikom Ansatt hvor lenge: Syv måneder Aktuell med: Skal reise til København for å delta på klimatoppmøtet etter invitasjon fra Bellona. Avikom har sendt tre systemer med videokonferanseutstyr til Danmark og skal streame frokostseminarer med aktuelle temaer. Hva håper du å få ut av klimatoppmøtet? Målet er å hjelpe flest mulig med å redusere antall jobbreiser; å kutte en tredjedel av reisebudsjettene er ikke uvanlig for våre kunder. Samtidig reiser jeg nedover for å lære av næringsliv, politikere og kommunerepresentanter ved å prate om deres nåværende møtekultur og reisevirksomhet. Hva kan Avikom bidra med der? Vi har samarbeidet med Bellona i flere år med fokus på bruk av videokonferanse for å redusere deres reisevirksomhet og gjennom dette ta vare på miljøet. Under toppmøtet skal vi gjennomføre mange effektive møter og sørge for at mennesker verden over slipper å reise til København, men kan delta aktivt fra sitt hjemsted - og samtidig bidra til å spare miljøet. Hvordan oppsummerer du en skikkelig god arbeidsdag? De fleste dagene, mener du? Jeg er forferdelig heldig, da jeg møter på ivrige mennesker daglig som tør å satse på videokonferanse som del av sin hverdag, og det er en fryd å høre hvor mye mer tid de har til andre ting enn jobbreiser. De reiser faktisk daglig verden rundt helt uten å måtte fly eller kjøre, men er likevel hjemme til middag. Hva gjør du for å lade batteriene? Tromsø er en fantastisk by med godt kulturelt mangfold. Gode opplevelser lever jeg lenge på, men en god spinning-time er heller ikke å forakte. Og i sommer var det så deilige temperaturer at vi kunne bade dagen lang i Telegrafbukta det lever jeg enda på! Hvilken bok har du på nattbordet nå? Forhåpentligvis ligger Raising My Voice av Malalai Joya i postkassen nå og på nattbordet i løpet av kvelden. Hva bør næringsforeningen fokusere mest på fremover? Mange ønsker å få med seg hva som skjer på medlemsmøter NFTR, men finner bare ikke tid i sin travle timeplan. Kanskje kunne disse medlemmene ha fulgt med på sine egne videosystemer på kontoret, hjemme eller på WebTV? Det ligger også et Digitalt senter med videokonferanseutstyr i Rådhuset i Tromsø og de fleste Troms-kommuner som NFTR og alle andre i næringslivet kan benytte seg av for å holde hyppige møter men samtidig spare tid, penger og miljøet. { Alt inklusivt ,- Veil. utsalgspris er for skap, sokkel, håndtak, benkeplate, oppvaskmaskin, ovn, ventilator, kokeplate, kjøleskap, vask }og blandebatteri. Naturlig luksus tre nye grandører Kvik lanserer nå tre nye dører i lekker gran-look som gir kjøkkenet en flott og naturlig karakter. Kom innom og se de nye dørene allerede i dag! alle har råd til et kult kjøkken Kvik Tromsø: Stakkevollveien 33B, Tromsø, tlf

20 medlemsnytt Marte Øksendal er ansatt som fagansvarlig, eiendomsmegler og oppgjørsansvarlig i NAI FirstPartners, Tromsø. Marte er utdannet eiendomsmegler v/bi Oslo i 2001, og har det siste året studert prosjektledelse v/bi. Hun har tidligere bl.a. jobbet som daglig leder/fagansvarlig i EiendomsMegler1 Alta, fagansvarlig i EiendomsMegler1 Tromsø og fagansvarlig/eiendomsmegler i DnBNOR Eiendom Tromsø. Marte har vært, og er engasjert i ulike styreverv i Norges Eiendomsmeglerforbund. Finn Nilsen er ansatt som Rådgiver Næringseiendom i NAI FirstPartners, Tromsø Næringsmegling AS. Han har sin utdanning fra Universitet i Tromsø. Han har allsidig praksis fra bank og finans siden Han var adm.dir i Fiskerikreditt AS fra 1984 til 1994 et landsdekkende kredittforetak med hovedkontor i Tromsø. Fra 1995 til 2000 var han ansatt i Kredittkassen i Tromsø som rådgiver med hele Nord-Norge som arbeidsområde. Fra 2001 til 2009 har han vært ansatt i Acta asa i Tromsø som partner og rådgiver. Bjørnar Christensen(45) fra Bodø ble fra ansatt som salgssjef Nord-Norge i ISS Facility Services AS. Han kommer fra stillingen som salgssjef i ISS Nordland og har nå også overtatt Troms/Finnmark. Bjørnar er utdannet lærer og har tilleggsutdannelse innenfor prosjektledelse. Han har i tillegg jobbet flere år med salg og ledelse i Telenor Mobil på Finnsnes og som næringsmegler i DnB NOR Eiendom AS i Bodø. Håkon Raanes (27) er fra ansatt som industridesigner/prosjektleder i industri-inkubatoren, Intek Lyngen as, på Furuflaten. Han kommer fra Averøy i Møre og Romsdal, og er utdannet industridesigner (Bachelor) ved Høgskolen i Akershus og Master Industridesign ved Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo. Han skal bl.a. jobbe med videreutvikling av produkter fra Sommerdesignkontor 2009 i samarbeid med 4 bedrifter i Lyngen, Alu-Plast as, Arctic Plast as, Ecotech as og Tøllefsen Båt. Raino Kristiansen (28) er ansatt som rørlegger fra hos EnergiProsjekt AS.Har fra før jobbet 1 år som industrirørlegger og 5 år som VVS rørlegger. Sondre Asne Skari (29) er ansatt som rørlegger fra hos EnergiProsjekt AS. Har før jobbet som rørlegger hos Industri og Skipsrørlegging og Høytrykksvakta. Agnetha Åsheim, ansatt som advokatfullmektig i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS fra Nyutdannet jurist (master i rettsvitenskap) fra Universitet i Tromsø. Ole Kristian Karlsen, ansatt som Senior Associate i PricewaterhouseCoopers AS i Tromsø fra Siviløkonom samt Høyere revisorstudie fra Norges Handelshøyskole. Kommer fra stilling som revisjonsmedarbeider i Deloitte. Inger Lise Frantzen, ansatt som Associate i Pricewaterhouse- Coopers AS i Tromsø fra Nyutdannet Siviløkonom (master) fra NFH. Linda M. Tollefsen, ansatt som Associate i Pricewaterhouse- Coopers AS i Tromsø fra Nyutdannet Siviløkonom (master) fra NFH. Stine Mathisen, ansatt som Associate i Pricewaterhouse- Coopers AS i Tromsø fra 12. august Nyutdannet Siviløkonom (master) fra NFH. Harald Flaaten Olsen, ansatt som Associate i PricewaterhouseCoopers AS i Tromsø fra 12. august Nyutdannet Siviløkonom (master) fra NFH. Bård-Thomas Østvang, 29 år, ansatt som Senior Associate fra 1.desember 2009 i rådgivningsavdelingen til Pricewaterhouse- Coopers AS i Tromsø. Bård-Thomas skal jobbe med rådgivningstjenester i privat og offentlig sektor og kommer fra en stilling som business controller i Mesta Drift AS, hvor han har vært ansatt siden Før dette har han vært ansatt i Pricewaterhouse- Coopers i to år. Han er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Fretex Tromsø Besøksadresse: Strandgt. 5-7 Webadresse: Daglig leder/direktør: Butikkleder: Tordis Falck Mentzoni Antall ansatte: 5+15 attføringsdeltakere Kjernevirksomhet: attføringsbedrift og gjenbruksbutikk med egen fair-trade shop-in-shop. Kundesegment: Mange ulike segment med en ting felles: interesse for å handle brukt. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Være et forum for samarbeid, utvikling og inspirasjon. CONTEXT Besøksadresse: Kirkegårdsveien 19 Webadresse: Daglig leder/direktør: Ane-Marie Hektoen Etablert år: 2004 Antall ansatte: 3 partnere Kjernevirksomhet: coaching, lederutvikling Nor-Bygg AS Besøksadresse: Strandtorget 1 Webadresse: Daglig leder/direktør: Roger Fagerheim Etablert år: 1995 Antall ansatte: 7 Kjernevirksomhet: Boligutbygging Kundesegment: Alle som ønsker seg ny bolig Næringsforeningen bør jobbe mest med: å styrke kommunens forståelse for næringslivets behov NSK Shipping AS Besøksadresse: Storgt. 80/82 Webadresse: Daglig leder/direktør: Kristian Høydal Etablert år: 2002 Antall ansatte: 1 Kjernevirksomhet: NSK Shipping AS er et Nordnorsk fraktebåtrederi som opererer langs norskekysten. Kundesegment: Samtlige aktører med behov for miljøvennlig sjøtransport. Næringsforeningen bør jobbe mest med: Næringsforeningen skal primært være en tilrettelegger for næringslivet i regionen. En målsetning bør være å bidra til en positiv utvikling av Tromsø og Nord Norge som merkevare, samt å bidra til synergi og økt verdiskapning for næringslivet. Tromsø Maritime Skole / Havarivernsenteret Besøksadresse:Skattøraveien 43, 9018 Tromsø Webadresse: Daglig leder/direktør: Terje Hanssen Etablert år: 1981 Antall ansatte: 9 Kjernevirksomhet: Sikkerhet og Beredskapsopplæring Kundesegment: Offshore Skipsfart og landbasert næring Næringsforeningen bør jobbe mest med: Få Tromsø som en HUB/ Snuhavn mot Nord Vi gjør Tromsø grønnere I samarbeid med Næringsforeningen og Grønn Hverdag har vi gjennomført miljøopplæringsprogrammet «Grønne, lønnsomme Tromsøbedrifter». Vi er nå sertifiserte miljøfyrtårnbedrifter - dette gir oss økt miljøkompetanse og konkurransekraft. Tromsø Gestaltsenter 38 39