Name Title Action. HSSE Manager Marianne Eide. Asset Manager Knarr Liv Inger Cecchi. Environmental Advisor. Offshore Company Rep Lars Melkild

Transkript

1

2

3

4 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Distribution List Asset Partners via L2S Project BGA via Others Name Title Action Jan Erik Sandven Operations Manager Knarr Bo Malmqvist HSSE Manager Marianne Eide Asset Manager Knarr Liv Inger Cecchi Environmental Advisor Jon Anders Ryste Environmental Advisor - Knarr Aksel Plener Offshore Company Rep Lars Melkild Offshore Company Rep Lorentz Aspen Offshore Company Rep Idemitsu Petroleum AS Info Wintershall Norge ASA Info RWE Dea Norge AS Info Frode Eskildsen HSSE Manager Knarr Jack Hrycyszyn QA Manager Knarr Simon Batesom Deputy Project Director Gavin Langley Project Director Miljødirektoratet For consideration Terje Aasland TKPJ Operations Manager Knarr Internal use Change descriptions specific to current revision and page references

5 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA SAMMENDRAG BG Norge søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse drift på Knarrfeltet. Knarrfeltet består av én produksjonslokasjon med tre produksjonsbrønner og én injeksjonslokasjon med tre injeksjonsbrønner. Knarrfeltet ligger i blokk 34/3, ca. 120 km vest for Florø i den nordlige delen av Tampenområdet. Vanndypet i området er rundt 410 meter. Produksjonen på Knarr vil foregå med et produksjonsfartøy, FPSO (floating production, storage and offloading). Feltet vil bestå av subseafasiliteter knyttet opp mot FPSOen ved hjelp av fleksible stigerør. Produksjonsstart er planlagt til andre halvdel Designlevetid for FPSOen er 20 år. Forventet økonomisk driftstid er 10 år, med mulighet for forlengelse gitt tilstrekkelige produksjonsvolumer. Designkapasiteter for FPSOen er Sm 3 /d olje, Sm 3 /d produsert vann og 1,32 MSm 3 /d gass for eksport. I forbindelse med kraftproduksjon og prosessering av olje og gass vil det forekomme utslipp til luft på FPSOen. I forbindelse med produksjon vil det benyttes produksjonskjemikalier, gassbehandlingskjemikalier og hjelpekjemikalier. Totalt søkes det om tillatelse til å bruke 1 200,0 tonn kjemikalier per år, hvorav 67,3 tonn er planlagt sluppet ut og 809,2 tonn er planlagt injisert (Tabell 5). Kjemikalier som kan gå til utslipp fordeler seg i de ulike miljøkategoriene som 54,3 tonn grønne, 12,8 tonn gule og 0,1 tonn røde stoffer (Tabell 5). Kjemikalier det ikke er gjort rede for, vil følge oljestrømmen. Det er gjennomført oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for ulike aktivitetsscenarioer på Knarrfeltet. Miljørisikoanalysen konkluderer med at miljørisikoen for alle de undersøkte økosystemkomponentene og habitatene ligger innenfor BG Norges akseptkriterier og er således lav. I forhold til beredskapsbehov viser miljørisikoanalysen at det er sjøfugl på åpnet hav som har høyest risiko. Det planlegges derfor for både mekanisk bekjempelse og påføring av kjemisk dispergeringsmiddel fra skip og eventuelt fly nær utslippskilden. Den dimensjonerende hendelsen er en utblåsning fra oljeproduserende brønner med en dimensjonerende rate på Sm 3 /d og en dimensjonerende varighet på 16,5 dager. Beredskapen for mekanisk oppsamling av olje i barriere 1 består av åtte NOFO-systemer om vinteren og våren og sju om sommeren og høsten. I barriere 2 kreves det fem NOFO-systemer om vinteren, fire om våren og høsten og tre om sommeren. Første system har en responstid på åtte timer og barriere 1 og 2 kan være fullt utbygd etter henholdsvis timer og timer, avhengig av sesong. For barriere 3 er det beregnet at behovet vil ligge mellom 0-1 fjord-, kyst- eller kystvaktsystem i vår- og sommerperioden. Det har også blitt utført en analyse av netto miljøgevinst (NEBA) som ledd i å danne et beslutningsgrunnlag for bruk av dispergeringsmidler. På grunnlag av resultatene fra NEBAen og med forankring i Forurensningsloven og Forurensningsforskriften, søker BG Norge herved om tillatelse til planlagt bruk av dispergeringsmidler i sin beredskap for Knarrfeltet. 3 of 41

6 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Innholdsfortegnelse 1. SAMMENDRAG Innledning Overordnet ramme for virksomheten Feltbeskrivelse Produksjonsperiode og produksjonsmengder Boring Utbyggingsløsning Oversikt over prossessanleggene Separasjon og oljeprosessering Gasskompresjon før eksport BAT Feltets miljøforhold Forundersøkelser Ressurser som kan bli berørt av aktiviteten Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Miljøvurdering av kjemikalier Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier...21 Hjelpekjemikalier Andre planlagte utslipp til sjø Sjøvann Oljeholdig vann Drenasjevann Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Utslipp til luft Kraftproduksjon Fakling Produksjon, lagring og omlasting Diffuse utslipp og kaldventilering Behandling av avfall Produsert sand Kontroll, måling og rapportering Sammendrag av oljedriftsimuleringer, miljørisiko og beredskapsanalyse Planlagt bruk av dispergeringsmidler Referanser Vedlegg of 41

7 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Innledning BG Norge søker om tillatelse til virksomhet etter lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 11, samt Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (Aktivitets-forskriften) 66 for drift av Knarrfeltet (PL 373S). Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og utslipp til luft og sjø i forbindelse med driften av Knarrfeltet. Tillatelse til utslipp i forbindelse med boring av produksjons- og injeksjonsbrønner, samt nødvendige operasjoner i forbindelse med tilkobling til produksjonsfartøy og eksisterende infrastruktur/gassrørledninger er allerede gitt av Klif i brev av og Knarrfeltet befinner seg i blokk 34/3 helt nord i Tampenområdet (Nordsjøen; Figur 1). Tampen er et modent område med flere felt og god infrastruktur. Knarr ligger ca. 120 km vest for Florø, og korteste avstand til land er 100 km (Sverlingsosen-Skorpa). Rettighetshaverne i denne lisensen er BG Norge (operatør) 45 % Idemitsu Petroleum AS 25 % Wintershall Norge ASA 20 % RWE Dea Norge AS 10 % Produksjonen på Knarr vil foregå med et produksjonsfartøy (floating production, storage and offloading; FPSO Tabell 1). Bruken av et produksjonsfartøy er forbundet med det store havdyp, lavere økonomiske kostnader og risiko gitt feltets relativt korte levetid, samt at feltet kommer raskere i drift. I tillegg passer et produksjonsfartøy til forholdene på lokasjonen og feltets forventede produksjonsprofil. 5 of 41

8 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Figur1: Lokasjonskartfor Knarrfeltetsomviserhvor feltet liggeri forhold til Norskekysten(innfelt), samtandre nærliggendeoljefelt Tabell1: Informasjonom Knarrfeltet Navn Knarr Område Nordsjøen Blokknummer 34/3 Lisens PL 373S Installasjon Petrojarl Knarr FPSO Knarr FPSO eier Teekay Petrojarl 6 of 41

9 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Knarr FPSO klassenotasjon Geografisk posisjon Korteste avstand til kysten Vanndybde Operatør DNV OI Ship-shaped Oil Production and Storage Unit (N) FMS, PROD (N), Coat PSPC (B), POSMOOR ATA, HELDK, BIS, ECO, CRANE, CM N E 100 km 410 m BG Norge AS Forventet driftstid Produksjonsbrønnene henter olje og gass fra Cook-reservoaret. Det er forventet lettolje med tilnærmet samme karakteristikk som funnene ved Jordbær Sentral og Jordbær Vest. Injeksjons-brønnene vil gå ned under olje/vann-kontakten (OWC) i Cook reservoaret. Sjøvann og produsert vann vil injiseres for å opprettholde trykket i formasjonen. 7 of 41

10 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Overordnet ramme for virksomheten Stortingsmelding nr. 58 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling inneholder målsettinger om betydelige utslipps-reduksjoner til sjø fra olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel, og at miljøfarlige utslipp ikke tillates ved utbygging av nye funn. Meldingen legger vekt på føre-var-prinsippet og substitusjonsplikten, og at hensynet til det ytre miljø skal tillegges betydelig vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved valg av kjemikalier. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11 beskriver prinsippene for risiko-reduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig. BG Group HSSE Policy (BG-Policy-01) sier følgende: Our duty of care for Health, Safety, Security and the Environment (HSSE) is a core value in BG. We aim to protect the health, safety and security of our people, to minimise the environmental impact associated with our business and to assure the integrity and safe operation of our assets. For å tilfredsstille dette har BG Group følgende krav som angår miljø: maintain and communicate Standards and Guidelines which reflect best industry practice and are consistent with legal and regulatory requirements in all operating areas; adopt a risk-based approach to the design, construction and operation of facilities; where necessary develop and implement appropriate plans to ensure that HSSE risks are As Low As Reasonably Practicable (ALARP); maintain Emergency Response, Crisis Management and Business Continuity plans and test these regularly to ensure their effectiveness; operate in accordance with the environmental management standard ISO in all facilities which BG Group operate; work to reduce environmental emissions, waste and the use of energy relative to activity; En Environmental Standard (BG-ST-HSSE-ENV-001) er utarbeidet med formål å definere hvordan BG Group skal oppnå miljøforpliktelsene fremsatt i forretningsprinsippene og HSSE Policy. De overordnede forretningsprinsippene med hensyn på miljø er: We make a positive contribution to the protection of the environment We go beyond compliance with local environmental regulation to meet internationally accepted best practice We reduce to the minimum practicable any adverse effects of our operations on the environment For å videreføre de overordnede prinsippene fra BG Group har BG Norge Knarr Operations etablert årlige Goals & Objectives (KN50-BGNO-S-AB-0001) som detaljerer fokusområder, deriblant på miljø. Basert på de til enhver tid gjeldende mål vil BG Norge holde et oppdatert HSSE-program (BG00- BGNO-S-TA-0005) som detaljerer hvordan man skal oppnå målene, og hvilke fokusområder og delmål som er satt for bedriften. Disse omhandler blant annet BG Norges risiko akseptkriterier, krav til vurdering av kjemikalier med hensyn på forbruk, utslipp, gjenbruk og substitusjon, samt utslipp til luft/sjø og effektiv avfallshåndtering. 8 of 41

11 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Feltbeskrivelse 4.1.Produksjonsperiode og produksjonsmengder Knarr blir utviklet med subseafasiliteter knyttet opp mot et FPSO nybygg med fleksible stigerør. Produksjonsstart er planlagt til andre halvdel Designlevetid for FPSOen er 20 år. Forventet økonomisk driftstid er 10 år, med mulighet for forlengelse gitt tilstrekkelige produksjonsvolumer. FPSOen er leid av Teekay Petrojarl Produksjon i Trondheim, som også vil drifte produksjonsskipet på vegne av BG Norge. Designkapasiteter for FPSOen er Sm 3 /d olje, Sm 3 /d produsert vann og 1,32Msm 3 /d gass for eksport. 4.2.Boring Tillatelse til boring av brønnene og arbeid på rørledninger på Knarrfeltet er tidligere gitt av Klif i brev av og Boreoperasjonene vil derfor ikke omtales her. 4.3.Utbyggingsløsning Feltet vil bygges ut med én produksjonslokasjon med tre produksjonsbrønner og én injeksjonslokasjon med tre injeksjonsbrønner. Bunnrammene vil knyttes opp til produksjonsfartøyet Petrojarl Knarr FPSO (Figur 2). Feltet vil produsere olje som blir lagret ombord frem til den kan losses over på skytteltankere for transport til et raffineri på land. Gass blir skilt ut fra oljen og vil benyttes til kraftgenerering om bord på Petrojarl Knarr FPSO, og det overskytende vil eksporteres til St. Fergus via FLAGS-rørledningen. Hvis gass-produksjonen avtar slik at mengde produsert gass er under behovet for kraftgenerering om bord, vil gass importeres via gassrørledningen. Under planleggingsfasen ble det vurdert å eksportere gassen fra Knarr for behandling av CO2 på Kårstø og kondensat på Kollsnes, men grunnet begrensninger på kapasiteten, samt tekniske utfordringer i forhold til gassen man forventer fra Knarr-feltet ble det bestemt å eksportere gassen til St. Fergus. Produsert vann vil, sammen med sjøvann, pumpes tilbake i formasjonen for å opprettholde trykket og produksjonen. Petrojarl Knarr FPSO er dimensjonert til å håndtere normale produksjonsrater og uventede operasjonelle forhold, f.eks. vær- og sjøforhold, varm og kald omstart, pigging og sirkulasjon av varm olje. Det er også planlagt nok kapasitet til å koble til infrastruktur fra fremtidige utbygginger i området rundt Knarr. 9 of 41

12 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Figur2: SkjematiskfremstillingavFPSO,havbunnsinstallasjonerog rørledningerpå Knarr-feltet 4.4.Oversikt over prossessanleggene Primærsystemene som inngår i Petrojarl Knarr FPSOs prosessfasiliteter er: Produksjons- og testmanifold Separasjon/ oljestabiliseringssystem Oljeeksportmåling LLP og LP gasskompresjon HP gasskompresjon Gasstørking Eksportledning for gass Sulfatrenseanlegg for sjøvann og tilhørende injeksjonsutstyr Renseanlegg for produsert vann Prosesseringsfasilitetene om bord på Petrojarl Knarr FPSO er utformet for å motta hele brønnstrømmen fra stigerørene. Her vil olje, gass og produsert vann separeres og behandles før henholdsvis lagring, eksport og reinjeksjon. Et flytskjema over prosessanlegget er lagt ved i Vedlegg D. 4.5.Separasjon og oljeprosessering Råolje separeres og stabiliseres i et system bestående av tre separatorer og en elektrostatisk coalescer bygget for å motta en enkelt oljestrøm. I tillegg er en kolonne for separasjon av kondensat fra oljen lagt til prosessystemet. Stabilisert råolje vil lagres i tanker om bord på Petrojarl Knarr FPSO før den losses til et skytteltankere for eksport. 10 of 41

13 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Kondensat som separeres fra råoljen vil pumpes inn i gasseksportrørledningen og eksporteres til FLAGS. Når gass-produksjonen faller, vil kondensatet bli blandet med drivstoff for generatorene og brukt til kraftproduksjon om bord på FPSOen. 4.6.Gasskompresjon før eksport Gass fra separatorene, samt kondensat vil bli komprimert og blandet før gassen behandles og komprimeres før eksport. Gassen tørkes ved hjelp av Trietylenglykol (TEG) i en motstrøms tørkeenhet fra høytrykks-kompressorer. Gass benyttet som drivstoff vil bli hentet ut av gass-strømmen etter tørking, før overskuddsgassen komprimeres til et trykk på 145 bar. Komprimert gass eksporteres til FLAGS. 4.7.BAT Forurensningsloven 3 setter krav til at valgte teknologiske løsninger i størst mulig grad skal reflektere best available technology (BAT). I planleggingen og utbyggingen av Knarrfeltet, har følgende hensyn blitt tatt: Turbinene for kraftgenerering er valgt fordi de har lave utslipp av NO X. Videre er turbinene utstyrt med enheter for «oppsamling» og gjenbruk av overskudds-varme (waste heat recovery unit; WHRU). Varmemediet som regulerer temperaturen i produksjonssystemene flyter gjennom WHRU-enhetene hvor det blir varmet opp før det ledes tilbake til varmevekslerne. På denne måten brukes overskuddsvarme til oppvarming, noe som reduserer energibehovet i prosesseringen av råoljen. Produsert vann vil reinjiseres i formasjonen. Hovedformålet med dette er trykkstøtte, men en positiv bieffekt er at dette vil redusere utslippene av oljeholdig vann fra FPSOen. Rensing av oljeholdig vann på Petrojarl Knarr FPSO vil gjøres med bruk av to uavhengige rensetrinn i form av hydrosykloner og Compact Flotation Unit (CFU). En CFU får oljedråper til å agglomerere og koalesere og fremmer på denne måten separasjon av olje og vann. Det er antatt at oljeinnholdet i produsert vann vil være redusert til 15 ppm ved reinjeksjon. Utstyr (for eksempel kompressorer) er i stor grad koblet i parallelle «tog». Dette medfører at når produksjonstoppen er passert og utstyrsbehovet begynner å avta, kan overflødig utstyr skrues av. Dette vil redusere energibehovet til FPSOen over tid. Variable frequency drive (VFD) frekvensomformere benyttes i cargo, ballast, kondensatpumper, sidepropeller og ventilasjonsanlegg. En VFD regulerer hastigheten i forhold til hvor stor effekt som trengs. Dette gir optimal effektforbruk ut ifra behov. En sulfatreduksjonsenhet (SR-enhet), vil være installert på Petrojarl Knarr FPSO. Hensikten med denne enheten er å redusere mengden sulfat i det sjøvannet som skal injiseres. Dette vil redusere potensialet for avleiringer av bariumsulfat, samt redusere risikoen for vekst av sulfatreduserende bakterier i reservoaret. Dermed avtar behovet for å bruke avleiringsinhibitor. Det er beregnet at behovet for avleiringsinhibitor vil reduseres med m 3 årlig ved valg av denne løsningen. I stedet vil det bli behov for å bruke under 4 m 3 per år av biocidet PC-11 (rød) i dette anlegget. Det henvises til kapittel 6.2 for mer informasjon. 11 of 41

14 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Feltets miljøforhold Beskrivelse av miljøforholdene ved Knarr er basert på forvaltningsplanen for Norskehavet 25, det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak 12, samt konsekvensutredningene for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Norskehavet 18,19. For mer detaljert informasjon om miljøforhold i området, henvises det til disse rapportene. I Knarrområdet (lisens PL 373S) er det fra 1996 til 2006 boret over 70 brønner innenfor en radius på ca. 60 km og området og formasjonene er således godt utforsket. 5.1.Forundersøkelser Det er utført områdeundersøkelser av havbunnen i forbindelse med leteboringene av Jordbær Sentral 9 og Jordbær Vest 10. Områdeundersøkelsene viser lik havbunn i begge områdene som ble undersøkt. Områdene er dominert av plogmerker fra isfjell og pockmarks. Pockmarkene er opp til 7 m dype og 150 m på tvers, og er blitt undersøkt. Det har ikke blitt funnet sårbar bunnfauna på havbunnen eller i pockmarkene i de undersøkte områdene. Sedimentene består av veldig myk leire. Et uregistrert skipsvrak på 40 x 8 x 3 m befinner seg henholdsvis 3 km fra Jordbær Sentral og 3,8 km fra Jordbær Vest og vil ikke komme i konflikt med oppankring av Petrojarl Knarr FPSO. Ankringsforholdene er forventet å være like i hele området. I omtrent hele det undersøkte området består sjøbunnen av et 6 m dypt lag av myk leire med noe sand. I noen av områdene er leirelaget 2 m dypt. 5.2.Ressurser som kan bli berørt av aktiviteten I norske farvann og langs den norske kysten er det mange verdifulle naturressurser. For utbygningen av Knarrfeltet er det blitt definert såkalte VØK-områder (viktige økosystemkomponenter) som eventuelt kan bli berørt av aktiviteten 1. Dette er områder med høy konsentrasjon av viktige økosystemkomponenter (VØK-populasjoner og VØK-habitater). De VØK-områdene som er vurdert som mest viktige er: 1) Jæren, 2) Vikingbanken, 3) Bremanger and Ytre Sula, 4) Runde, 5) Mørebankene, 6) Froan, 7) Røst,) Fuglenyken og 9) Sør-Fugløya (Figur 3). Jæren, Vikingbanken, Bremanger og Ytre Sula, Froan og Mørebankene er alle definerte som, eller omfatter områder definert som, svært verdifulle (SVOer). Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og produksjonen, og der mulige skadevirkninger kan bli langvarige 25. Vikingbanken er et viktig habitat og gyteområde for Tobis mens Mørebankene er et viktig gyteområde for torsk, sei og norsk vårgytende sild, samt viktig beiteområde for pelagiske fugler Bremanger og Ytre Sula og Froan er begge viktige områder for sjøfugl (overvintrings-, beite- og hekkeområder). Jæren, Runde, Røst, Sør-Fugløya og Fuglenyken er alle viktige fuglefjell med viktige beiteområder under hekkesesongen som strekker seg fra km ut i havet. Froan og Jæren har i tillegg flere viktige kasteområder for sel (havert og steinkobbe). 12 of 41

15 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Figur 3: Viktige økosystemkomponenter(vøk) langs Norskekysten. Områdene som er vist inkluderer: 1) Jæren, 2) Vikingbanken,3) Bremangerand Ytre Sula, 4) Runde, 5) Mørebankene,6) Froan, 7) Røst,) Fuglenykenog 9) Sør-Fugløya 13 of 41

16 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Tabell2: Beskrivelseavmiljøressursersomkanbli påvirketavboringen Ressurs/habitat Plankton Bentiske ressurser Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandhabitat Fiskerier Kulturminner Beskrivelse Våroppblomstringen av plante- og dyreplankton danner grunnlaget for næringsnettet i Nordsjøen. Algeoppblomstringen starter i mars april langs kysten, og dyreplanktonet oppnår høyest tetthet omtrent to uker etterpå 22,24. Plankton har ofte kort livssyklus og kan ha mange generasjoner i løpet av en sesong. Sammen med en varierende og stor geografisk spredning gjør dette at planktonpopulasjoner ofte er lite sårbare for oljeutslipp. Et område som rammes av olje vil raskt kunne rekruttere plankton fra omkringliggende havområder når forholdene bedrer seg 22. Det er ikke påvist koraller eller andre sårbare bunnressurser i området. Knarr er lokalisert nær gyteområdene til nordøstarktisk sei og nordsjøhyse. Nordøst for Knarr ligger også Mørebankene som er viktige gyteområder for sild, torsk, hyse og sei i Norskehavet. Den høyeste gyteintensiteten i området forekommer i fra februar til april (torsk, sei, hyse) og juni til oktober (sild). Bortsett fra sild, som gyter eggene på havbunnen, vil de fleste artene ha både egg og larver som flyter i vannsøylen i perioden januar til september 11. Det er lav forekomst av sjøfugl på åpen hav i området Knarr er lokalisert, det er derimot mange hekkekolonier og fuglefjell langs kysten med store forekomster av kystbunden- og pelagisk sjøfugl i hekkeperioden (april til august). Utvær (Jæren), Runde, Røst, Sør- Fugløya og Fuglenyken 6,26 (Figur 3) er alle viktige fuglefjell med viktige beiteområder under hekkesesongen som strekker seg fra km ut i havet. Sjøfugler har stor sannsynlighet for å bli påvirket av et eventuelt oljesøl. Tilgrising av fjærdrakten fører til tap av isolasjon og svømmedyktighet 17. Sjøfugl er også utsatt for toksiske effekter av olje etter inntak av oljeforurenset føde eller rensing av fjærdrakten 17. Vanlige sel langs norskekysten er steinkobbe og havert og det finnes flere kolonier langs kysten av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal 22. På populasjonsnivå er seler mest sårbare for oljesøl under ungekasting, parring og hårfelling (juni til september) da de samles i store konsentrasjoner langs kysten. Kontakt med olje kan føre til toksiske effekter ved inhalering av flyktige organiske forbindelser eller inntak av olje via føden, samt tap av pelsens isolasjonsevne og svømmedyktighet for selunger. Vanlige hvalarter i Nordsjøen er nise, kvitnos og vågehval. Hval er ikke antatt å være sårbare for olje på populasjonsnivå, men enkeltindivider kan få skader, spesielt ved inhalering av flyktige organiske forbindelser. Norskekysten har svært varierende strandtyper som klippe, sva, blokkstrand, grusstrand, sandstrand og leirstrand 5. Substratet og topografien vil være avgjørende for strandens evne til å akkumulere og holde på oljen, mens bølgeaktiviteten bidrar til å vaske ut oljen over tid. Strandens selvrensingsevne er høyere i eksponerte områder enn i beskyttede områder. Leirstrand og beskyttede stein- og blokkstrandområder er mest sårbare på grunn av sin dårlige selvrensingsevne 7. Langs kysten av Nordsjøen er to strandhabitater, Jærenstrendene og Listastrendene, blitt definert som særlig verdifulle områder (SVOer) 12. Knarr ligger i en del av Norskerenna hvor det tradisjonelt ikke har forekommet trålaktivitet. Et eventuelt oljesøl kan imidlertid påvirke nærliggende fiskeriområder med omfattende helårlig fiskeriaktivitet. Dette gjelder i hovedsak de grunne fiskebankene på vestsiden av Norskerenna (Vikingbanken, Vest-Tampen). Dette er viktige områder for fiske etter pelagiske arter som sild og makrell. Aktiviteten er høy hele året, men størst om sommeren 8. Olje på vannet i denne perioden vil føre til midlertidig stans i fisket og føre til økonomiske tap i fiskerinæringen. Et uregistrert skipsvrak på 40 x 8 x 3 m befinner seg henholdsvis 3 km fra Jordbær Sentral og 3,8 km fra Jordbær Vest 9,10. Vraket vil ikke komme i konflikt med oppankring.. 14 of 41

17 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Søknaden omfatter forbruk, injeksjon og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med drift av Knarrfeltet. Behovet for enkelte kjemikalier er forventet å variere over perioden det søkes for. Forbruket av noen kjemikalier er forventet å stige over perioden, mens forbruket av andre er forventet å avta. Derfor er det høyeste forventede forbruket for hvert kjemikalium angitt, siden dette vil være dekkende for perioden. Kjemikalier som inngår i lukkede systemer i mengder over 3000 kg/år er tatt med i søknaden. Dette gjelder også for systemer som ikke har forbruk, men der første påfylling overstiger 3000 kg. Det presiseres at disse kjemikaliene ikke skal slippes ut. 6.1.Miljøvurdering av kjemikalier Kategoriseringen av kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i Aktivitetsforskriften Omsøkte kjemikalier er vurdert ved hjelp av godkjent øko-toksikologisk dokumentasjon (HOCNF) hentet fra NEMS Chemicals (CHEMS-databasen). Denne informasjonen er benyttet til å vurdere stoffenes kategorisering (svart, rød, gul eller grønn) og til å utføre miljørisikovurdering. Kriteriene for klassifisering ut fra økotoksikologiske egenskaper er hentet fra Aktivitetsforskriften 63. De gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM-veiledningen. Under-kategoriene er gjengitt i Tabell 3. Det har også blitt kontrollert at enkeltkomponenter i de ulike produktene ikke står på kandidatlista til det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA), har begrensninger på bruk eller er underlagt ECHAs godkjenningsordning. Dette ble gjort ved å søke på komponentnavn og evt. CAS-nr i kandidatlista på ECHAs hjemmesider. Søk på disse parameterne ble også gjort i den nye databasen kjemikaliesøk lansert av Miljødirektoratet den Tabell3: Underkategorierfor stoffer i gul kategori Y1 Y2 Y3 Kjemikaliet er forventet å brytes ned fullstendig The chemical is expected to biodegrade completely Kjemikaliets nedbrytningsprodukter er forventet å ikke være skadelige for miljøet The chemical is expected to biodegrade to products which are not environmentally hazardous Kjemikaliets nedbrytningsprodukter kan være skadelige for miljøet The chemical is expected to biodegrade to products which may be environmentally hazardous 6.2.Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier BG Norge tilstreber å finne den løsningen som gir høyest gevinst både for helse, miljø og sikkerhet. Dette betyr at selskapet forsøker å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier samt å holde utslippene så lave som praktisk mulig. I noen tilfeller må imidlertid kjemikalier i rød kategori benyttes, grunnet tekniske hensyn. Kjemikaliene som skal benyttes er sortert i henhold til bruksområde: Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier 15 of 41

18 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Produksjonskjemikaliene består av stoffer i grønn, gul og rød kategori. Gassbehandlingskjemikaliene består av produkter i gul kategori, mens hjelpekjemikaliene består av produkter i gul, rød og svart kategori. Enkelte produksjonskjemikalier i kategoriene grønn, gul og rød vil være vannløselige og dermed følge strømmen av produsert vann. Produsert vann vil hovedsakelig reinjiseres i formasjonen som trykkstøtte. Dette betyr at utslipp av grønne, gule og røde kjemikalier kun vil forekomme dersom systemet for vanninjeksjon tas ned for vedlikehold. Dette betyr at utslipp av kjemikalier til sjø vil bli betydelig lavere enn det planlagte forbruket. Innholdet av røde komponenter i de ulike produktene som kan gå til utslipp er forholdsvis lavt (3-18 %), så utslipp av røde kjemikalier vil holdes til et minimum. Kjemikalier i svart kategori vil ikke bli sluppet ut. Som nevnt i 4.7, vil det bli installert en SR-enhet på Petrojarl Knarr FPSO. I denne enheten vil nanofiltre av typen Dow SR-90 bli installert. For å sikre at filtrene ikke ødelegges, krever Dow at det kun benyttes forhåndsgodkjente kjemikalier. Dette legger føringer for hvilke kjemikalier som kan velges til rengjøring og vedlikehold av enheten. Nanofiltrene i SR-enheten fungerer ved at en pumper sjøvann mot filtrene og genererer et permeat og et konsentrat. Permeatet er det sulfatreduserte vannet og vil utgjøre ca. 75% av sjøvannet som blir pumpet mot membranene. Det er dette vannet som vil bli benyttet til injeksjon. Konsentratet er de resterende 25%, med en økt konsentrasjon av ioner, og dette vil bli pumpet til sjø. For nanofiltre som blir benyttet optimalt vil konsentrasjonen av ioner typisk være som vist nedenfor. For filter som ikke blir benyttet optimalt vil konsentrasjonen av ioner i konsentratet være lavere. Tabell4: Konsentrasjonavioner i konsentrat somfølgeavbehandlingavsjøvanni sulfatrenseenhet Sjøvann (ppm) Permeat (ppm) Konsentrat (ppm) Natrium Kalium Kalsium Magnesium Klorid Sulfat Bikarbonat 143 1,9 566 Søknaden angir totalt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på fargekategori. Grunnlaget for utregningene er fraksjonene av grønne, gule, røde og svarte stoffer i hver enkelt kjemikalie. For eksempel vil et kjemikalie som består av 30 % gult stoff og 70 % grønt stoff splittes slik at mengden av gult (30 %) summeres i den totale mengden gult stoff, og mengden av grønt (70 %) summeres i den totale mengden av grønt stoff. Totalt søkes det om tillatelse til å bruke 1 200,0 tonn kjemikalier per år, hvorav 67,3 tonn er planlagt sluppet ut og 809,2 tonn er planlagt injisert (Tabell 5). Kjemikalier som kan gå til utslipp fordeler seg i de ulike miljøkategoriene som 54,3 tonn grønne, 12,8 tonn gule og 0,1 tonn røde stoffer (Tabell 5). Kjemikalier det ikke er gjort rede for, vil følge oljestrømmen. 16 of 41

19 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Tabell5: Sammendragavkjemikalier.Verdierangitt i tonn per år. Bruksområde Produksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Forbruk [t] Utslipp [t] Injeksjon [t] Forbruk [t] Utslipp til sjø [t] Injeksjon [t] Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart 908,0 34,9 604,5 575,7 327,0 5,4 0,0 29,2 5,6 0,1 0,0 531,9 71,6 1,1 0,0 240,8 10,8 204,7 172,4 68,4 0,0 0,0 8,6 2,2 0,0 0,0 163,7 40,9 0,0 0,0 Hjelpekjemikalier 51,2 21,7 0,0 20,1 6,7 22,7 1,7 16,5 5,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Totalt 1200,0 67,3 809,2 768,1 402,1 28,1 1,7 54,3 12,8 0,1 0,0 695,6 112,5 1,1 0,0 17 of 41

20 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Produksjonskjemikalier Produksjonskjemikaliene leveres av Nalco Champion Norge AS. Detaljinformasjon om hvert kjemikalie og forventede utslippmengder er lagt ved i Vedlegg A. Avleiringsinhibitor: Mineralavsetninger fore-kommer når overmettet saltvann passerer gjennom stigerør og produksjonsuststyr. Det er tatt høyde for at mineralavsetninger bestående av sulfat, karbonat og kalk kan forekomme. For å sikre kontinuerlig drift, må slike avsetninger forhindres. Det søkes derfor om tillatelse til å bruke inntil 78,1 tonn gul kalkavleiringsinhibitor per år. I tillegg søkes det om tillatelse til å bruke inntil 127,2 tonn gul avleiringsinhibitor for sulfat og 117,6 tonn avleiringsinhibitor for karbonat per år. Dette er tilstrekkelig for å behandle brønnene en gang i året. En egen avleiringsinhibitor er planlagt brukt i SR-enheten. Her søkes det om tillatelse til å bruke 28,6 tonn gul avleiringsinhibitor per år. Det vil forekomme utslipp av disse kjemikaliene. Asfalteninhibitor: Asfaltener er en kompleks gruppe kjemiske forbindelser som finnes i råolje. Disse forbindelsene kan felle ut i produksjonsprosessen, samt under raffinering, transport eller lagring og danne avleiringer som tetter utstyr og rørledninger. Disse problemene kan bekjempes ved bruk av asfalteninhibitor og asfaltenfjerner. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 146,6 tonn gul asfalteninhibitor per år og 6 tonn gul asfaltenfjerner per år. Emulsjonsbryter: Når råolje kommer opp fra reservoaret, er den en vann-i-olje-emulsjon. For å lette separasjonen av olje og vann vil det kunne være nødvendig å benytte emulsjonsbryter. BG Norge søker om tillatelse til å bruke inntil 91,2 tonn gul emulsjonsbryter per år. Biocider: Bakterievekst i reservoar og produksjonsutstyr kan føre til store problemer med hydrogensulfid (H 2 S) og korrosjon. I tillegg kan dannelse av biofilm føre til at porene i oljebærende formasjoner og filtre tetter seg, noe som øker operasjonskostnadene. Derfor brukes biocider i produksjonsutstyr og SR-enheten for å forhindre bakterievekst. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 34,8 tonn gult biocid per år i produksjonsutstyr og 4,9 tonn rødt biocid (PC-11) per år i SR-enheten. Glutaraldehyd har vært vurdert som et alternativ til PC-11, men har blitt forkastet da det viste seg å gi irreversible skader på nanofiltrene i SR-enheten. Det vil forekomme utslipp av biocider. Oksygenfjerner: Hvis oksygen kommer inn i vanninjeksjonssystemene, kan det oppstå problemer med korrosjon. Derfor planlegges det å bruke oksygenfjerner. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 57,0 tonn grønn oksygenfjerner per år. Utslipp av oksygenfjerner vil forekomme. Skumdemper: Skum kan dannes i ulike deler av produksjonsprosessen. Dette kan gi problemer med pumper og påvirke yte-evnen til produksjonsutstyret. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 26,5 tonn rød skumdemper per år. Utslipp av dette kjemikaliet vil forekomme. Gjensidig løsemiddel: Dette er løsemidler som er løselige i både vann og olje. De har mange bruksområder, for eksempel kan de fjerne avsetninger av tyngre hydrokarboner, kontrollere fukting (wettability) av kontaktflater i reservoaret før, under eller etter en behandling, samt forhindre eller bryte emulsjoner. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 4,3 tonn gult gjensidig løsemiddel per år. Utslipp av dette kjemikaliet vil forekomme. Oljefjerner (reverse demulsifier): Dette er kjemikalier som tilsettes produsert vann for å få oljedråper til å samle seg, slik at olje-i-vann-emulsjoner kan brytes. Det søkes om tillatelse til å bruke 38,4 tonn gul oljefjerner per år. Det vil forekomme utslipp av oljefjerner. Korrosjonsinhibitor: Man planlegger å bruke korrosjonsinhibitor for å hindre korrosjonsskader i produksjonsutstyr. Det søkes om tillatelse til å bruke inntil 3 tonn gul korrosjonsinhibitor per år på Knarr. Det vil forekomme utslipp av korrosjonsinhibitor. Hydratinhibitor: Ved produksjonsstart for en ny brønn dannes ofte hydrater. Dette kan medføre at rørledninger og produksjonsutstyr tetter seg, derfor søkes det om tillatelse til å bruke inntil 144 tonn metanol (grønt) per år som hydrat-inhibitor. Det vil forekomme utslipp av metanol. 18 of 41

21 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Tabell6: Miljøvurderingavguleog rødeproduksjonskjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering EC6771A (Y2) Kjemikaliet inneholder en gul organisk forbindelse med lavt potensiale for bioakkumulering og biologisk nedbrytbarhet mellom 20 og 60 %. Forbindelsens nedbrytningsprodukter er ikke forventet å være miljøskadelige. Forbindelsen har lav aktutt toksisitet for marine organismer. De andre forbindelsene i produktet er grønne. Totalvurderingen av kjemikaliet er kategori gul (Y2). EC6793A (Y1) Voksinhibitor Kjemikaliet inneholder en forbindelse med logpow 5, men på grunn av molekylvekten (> 1500) er det lite sannsynlig at forbindelsen vil bioakkumulere i særlig grad. Alle bestanddelene er biodegraderbare (BOD28 > 60%) og har lav toksisitet for marine organismer. Produktet faller dermed innunder kategori gul (Y1). FX2257 (Y2) Ingen av de kjemiske forbindelsene som inngår har logpow > 3 og har derfor lav sannsynlighet for bioakkumulering. Kjemikaliet inneholder en komponent med biologisk nedbrytbarhet mellom 20 og 60 %, men som forventes å brytes ned til forbindelser som ikke er miljøskadelige. Alle komponentene har lav akutt toksisitet for marine organismer. Produktet tilhører gul kategori (Y2). EC9242A Skumdemper Inneholder en forbindelse med logpow 5, men molekylvekten er såpass høy (> 800) at den sannsynligvis ikke vil bioakkumulere. En annen forbindelse har svært lav nedbrytbarhet (< 20%), noe som plasserer produktet i rød kategori. Alle komponentene har lav akutt toksisitet for marine organismer. EC6111E (Y1) Biocid Dette kjemikaliet inneholder vann og en organisk forbindelse (virkestoffet). Virkestoffet har lavt potensiale for bioakkumulering og er biologisk nedbrytbart. Det er også under vurdering hos ECHA for godkjenning som biocid. Den organiske forbindelsen er svært giftig for marine organismer. Totalevalueringen plasserer produktet i gul kategori (Y1). EC6004A (Y1) Kalkavleiringsinhibitor Emulsjonsbryter Asfaltenfjerner Kjemikaliet inneholder komponenter som potensielt kan bioakkumulere (logpow > 3). Komponentene er biologisk nedbrytbare og har lav akutt toksisitet for marine organismer. Produktettilhører gul kategori(y1). 19 of 41

22 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 FX1507 (Y1) EC9610 (Y1) PC-11 PC-191 (Y2) Cleartron MRD208SW (Y2) KI-384 (Y1) Gjensidig løsemiddel Biocid (SR-enhet) (SR-enhet) Oljefjerner EC6475A (Y1) Fjerner sulfatavsetninger Asfalteninhibitor Mineralavsetningsinhibitor Korrosjonsinhibitor Kjemikaliet har lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3) og er biologisk nedbrytbart (BOD28 > 60 %). Toksisiteten for marine organismer er lav. Produktet tilhører kategori gul (Y1). Produktet inneholder en gul forbindelse med potensiale for bioakkumulering. Alle komponentene har biologisk nedbrytbarhet > 60% og er forventet å ha lav akutt toksisitet for marine organismer. Produktet er klassifisert som gult (Y1). Produktet består av komponenter som har lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3) og som er biologisk nedbrytbare. De har også lav akutt toksisitet for marine organismer. Produktet tilhører kategori gul (Y1). Kjemikaliet består av komponenter med lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3) og med moderat biologisk nedbrytbarhet (20-60 %). En av komponentene har høy toksisitet for marine organismer og plasserer dermed kjemikaliet i rød kategori. Denne komponenten er under vurdering hos ECHA for godkjenning som biocid. Dette produktet inneholder en organisk forbindelse med lavt potensiale for bioakkumulering. Forbindelsens biologiske nedbrytbarhet er moderat (mellom 20 og 60%). Det forventes at nedbrytningsproduktene ikke har miljøskadelige egenskaper. Den akutte toksisiteten for marine organismer er lav. Totalevalueringen av produktet er kategori gul (Y2). Produktet består av to grønne og en gul forbindelse. Den gule forbindelsen har lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3). Den biologiske nedbrytbarheten er relativt lav, men nedbrytningsproduktene er ikke forventet å være miljøskadelige. Produktet er ikke forventet å være akutt toksisk for marine organismer, og plasseres i gul kategori (Y2). Dette produktet består av to grønne og et gult kjemikalie. Det gule kjemikaliet er et lite molekyl med lavt potensiale for bioakkumulering (logpow > 3) og høyt potensiale for biologisk nedbrytbarhet. Kjemikaliet har lavt akutt toksisitet for marine organismer. Produktet faller inn under gul kategori (Y1). 20 of 41

23 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA Gassbehandlingskjemikalier Gass må tørkes og renses for H 2 S før eksport, slik at den møter kravene til raffineriet som skal motta den. Detaljinformasjon om kjemikaliene og forventede utslippmengder finnes i Vedlegg B. På Knarr er følgende kjemikalier planlagt brukt i gassbehandling: Trietylenglykol (TEG): Når dette kjemikaliet kommer i kontakt med våt gass, strippes gassen for vann. Kjemikaliet er forventet å følge gassfasen, slik at utslipp ikke vil forekomme. Det søkes om tillatelse til bruk av 12,5 tonn TEG (gul) per år, samt en første påfylling på 12,8 tonn (totalt 25,3 tonn) det første året. H 2 S-fjerner: Hydrogensulfid er en giftig gass som i tillegg til å utgjøre en risiko for helse og miljø kan føre til store tekniske problemer ved dannelse av jernsulfid og økt korrosjon. Forbindelsen fjernes derfor fra eksportstrømmen ved bruk av kjemikaliet EC9456A. Det søkes om tillatelse til å bruke av inntil 215,4 tonn gul H 2 S-fjerner per år. Det vil forekomme utslipp av H 2 S-fjerner. Tabell7: Miljøvurderingavgassbehandlingskjemikal ier Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering Trietylenglykol (TEG) (Y1) Gass-tørking Produktet består av en organisk forbindelse klassifisert som gul. Den har lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3 og lav mol.vekt) og forventes å brytes ned fullstendig. Forbindelsen er ikke akutt toksisk for marine organismer. EC9456A (Y1) H 2 S-fjerner Dette produktet inneholder en organisk forbindelse med lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3) og med høy biologisk nedbrytbarhet (BOD28 > 60%). Den akutte toksisiteten for marine organismer (spesielt krepsdyr) er høy (EC/LC50 < 10 mg/l). Totalevalueringen plasserer produktet i kategori gul (Y1) Hjelpekjemikalier Detaljinfo om hjelpekjemikalier og forventede utslippmengder er lagt ved i Vedlegg C. Vaskemidler for SR-enheten leveres av Nalco Champion Norge AS. Det er behov for både et surt og et basisk rengjøringsmiddel da de har ulik funksjon i vaskeprosessen. Det søkes om tillatelse til å bruke 2,46 tonn av det basiske vaskemiddelet PC-98 (rødt) og 2,52 tonn av det sure vaskemiddelet PC-87 (gult) per år. Det vil forekomme utslipp av disse kjemikaliene. Vaskemidler er også nødvendige for å rengjøre overflater og utstyr som blir tilgriset i forbindelse med produksjons-prosessen. Det søkes om tillatelse til å bruke 4,3 tonn av det gule vaskemiddelet CC 5105 per år. Det vil forekomme utslipp av vaskemiddel. I undervannsinstallasjonene skal den gule (Y2) kontrollvæsken Oceanic HW460R brukes. Det vil være et lite, kontinuerlig utslipp til sjø under normal bruk og det vil forekomme utslipp ved testing av ventiler to ganger i året. Det søkes om tillatelse til bruk av 17,0 tonn Oceanic HW460R per år, inkludert første påfylling av systemet. Av dette antar man at 13,1 tonn vil kunne gå til utslipp. For å hindre bakterievekst i drivstofftankene og eventuelt sloptankene, vil det tilsettes biocidet MAR 71 ved behov. Dette er et gult produkt (Y1). Det søkes om tillatelse til å bruke 0,54 tonn av MAR 71 per år. Dette produktet vil ikke slippes ut under normal drift. Det vil brukes tre ulike Castrol Hyspin-produkter i lukkede hydrauliske systemer om bord på Petrojarl Knarr FPSO hvor forbruket vil overskride kg per år ved første påfylling. Det søkes om tillatelse til å bruke de svarte produktene AWH-M 46 (10,2 tonn), AWH-M 32 (6,8 tonn) og AWH-M 15 (3,6 tonn). Under normal drift vil det ikke forekomme utslipp av disse produktene. 21 of 41

24 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Tabell8: Miljøvurderingavhjelpekjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering CC 5105 (Y1) PC-98 Vaskemiddel Basisk vaske-middel (SR-enhet) Oceanic HW460R (Y2) MAR 71 (Y1) (SR-enhet) PC-87 Surt vaskemiddel Hydraulikkvæske i kontrollsystem for havbunnsutstyr Biocid, behandling av drivstoff og slop Dette produktet består av kjemikalier i gul og grønn kategori. Alle kjemikaliene er små molekyler med lavt potensiale for bioakkumulering (alle logpow < 3) og noe potensiale for bioakkumulering. To av komponentene har høy akutt toksisitet for marine organismer ved eksponering i vann. Produktet faller inn under gul kategori (Y1). Dette produktet inneholder to organiske forbindelser med lavt potensiale for bioakkumulering (logpow < 3). Den ene forbindelsen er biologisk nedbrytbar (BOD28 > 60 %), mens den andre er veldig persistent (BOD28 <20%. Dette plasserer produktet i rød kategori. Det persistente stoffet har lav akutt toksisitet for marine organismer, mens det andre stoffet er akutt toksisk for alger med EC50 rett i overkant av 10 mg. Produktet består av en uorganisk forbindelse og vann. Den uorganiske forbindelsen er ikke akutt toksisk for marine organismer. Beskrivelse av bioakkumulering og biologisk nedbrytbarhet er ikke relevant for uorganiske forbindelser. Produktet er gult. Alle komponenter har lavt potensiale for bioakkumulering. En av komponentene har moderat biologisk nedbrytbarhet (20-60%), men nedbrytningsproduktene er ikke forventet å være miljøskadelige. Tre komponenter har moderat akutt toksisitet for marine organismer (EC/LC50 mellom 20 og 50 mg/l). Totalevalueringen plasserer produktet i gul kategori (Y2). Produktet består av en forbindelse med lav molekylvekt (186), men forventes ikke å bioakkumulere (logpow < 3). Forbindelsen har høy biologisk nedbrytbarhet og er fullstendig nedbrutt etter en uke. Den er akutt toksisk for marine alger og kan forventes å påvirke marine organismer. Forbindelsen klassifiseres som gul (Y1). Den er under vurdering hos ECHA for godkjenning som biocid i petroleumsindustrien. 22 of 41

25 Title: SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRSOMHET ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR DRIFT PÅ KNARRFELTET Doc No: Rev: 02 KN50-BGNO-S-KA-0001 Castrol Hyspin AWH-M 46 Castrol Hyspin AWH-M 32 Castrol Hyspin AWH-M 15 Hydraulikkvæske, lukket system Hydraulikkvæske, lukket system Hydraulikkvæske, lukket system Produktet inneholder en rød forbindelse med lav molekylvekt og høy logpow (>5), som forventes å kunne bioakkumulere. Den har moderat til lavt potensiale for biologisk nedbrytning (20-60% over 28 dager). Forbindelsen er ikke vist å være akutt toksisk for marine organismer. CAS-nr for produktgruppen dette kjemikaliet tilhører er ført opp på REACH Vedlegg XVII (begrensninger) med forbud mot bruk i forbrukerprodukter. ECHA har imidlertid ikke informert om hvilke enkeltforbindelser som er berørt. Produktet inneholder også små mengder av to tilsetninger klassifisert som svarte. Dermed klassifiseres også produktet som svart. Produktet inneholder to røde forbindelser med lav molekylvekt og høy logpow (> 5). De to forbindelsene forventes dermed å kunne bioakkumulere. De to forbindelsene har moderat til lavt potensiale for biologisk nedbrytning (20 60 % over 28 dager). En av forbindelsene er også akutt toksisk for marine organismer. CAS-nr for produktgruppen de røde kjemikaliene tilhører er ført opp på REACH Vedlegg XVII (begrensninger) med forbud mot bruk i forbrukerprodukter. ECHA har imidlertid ikke informert om hvilke enkeltforbindelser som er berørt. Produktet inneholder også små mengder av to tilsetninger klassifisert som svarte. Dermed klassifiseres også produktet som svart. Produktet inneholder to røde forbindelser med lav molekylvekt og høy logpow (>5). De to forbindelsene forventes dermed å bioakkumulere. De to forbindelsene har moderat til lavt potensiale for biologisk nedbrytning (20-60 % over 28 dager). En av forbindelsene er også akutt toksisk for marine organismer. CAS-nr til produktgruppene de røde kjemikaliene tilhører er ført opp på REACH Vedlegg XVII (begrensninger) med forbud mot bruk i forbrukerprodukter. ECHA har imidlertid ikke informert om hvilke enkeltforbindelser som er berørt. Produktet inneholder også små mengder av to forbindelser klassifisert som svarte. Dermed klassifiseres også produktet som svart Brannvannskjemikalier Kjemikalier i brannvannsystemer er beredskapskjemikalier, og de er derfor ikke omsøkbare i forhold til bruk og utslipp. Imidlertid vil BG tilfredsstille kravet av , og det er initiert dialog med Teekay Petrojarl for gjennomgang av brannvannskjemikalier og krav til HOCNF på disse. 23 of 41