Saker til behandling. Lokal forskrift fag og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune

Transkript

1 VENNESLA KOMMUNE VEDLEGGSHEFTE Levekårsutvalget Dato: kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf / Saksdokumenter sendes også til varamedlemmer, men disse møter bare etter nærmere beskjed. Møtet starter med tema kommuneplanen. SAKSKART Saker til behandling 11/15 14/ Lokal forskrift fag og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune 12/15 15/ Skole/barnehagestruktur /15 15/ Informasjonssak veiledningsgruppe for unge foresatte 14/15 14/ Tilsyn fra Fylkesmannen Kvalifiseringsprogrammet Vennesla, Torhild Bransdal ordfører 1

2 Saker til behandling 11/15 Lokal forskrift fag og timefordeling for grunnskolen i Vennesla kommune Arkivsak dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Harald Føreland 2

3 VENNESL A KOMMUNE Seksjon for oppvekst «Navn» «Adresse» «Postadresse» Vår ref.: (oppgis ved henv.) Deres ref.: Vennesla, / / ---;B30 Forslag til forskrift til fag- og timefordeling i Vennesla kommune. Høring: Forslag til lokal forskrift til felles fag- og timefordeling i Vennesla kommune. Oppvekstsjefen sender med dette forslag til felles fag- og timefordeling i Vennesla kommune ut på høring. Jfr. forskrift til opplæringsloven 1-1. Høringsinstanser: Skolene v/rektor Fagforeningene KOMFUG Gjeldende lovverk. Fra og med skoleåret 2013/2014 kan skoleeier omdisponere inntil 5% av timene i fagene til andre fag. Det innebærer at den nasjonale fag- og timefordelingen for alle årstrinn vil være veiledende for inntil 5% av timene. Minstetimetallet i det enkelte fag skal være på 95% av ordinært timetall i Kunnskapsløftet, mens inntil 5% av timene kan omdisponeres fra et fag til et eller flere andre fag. Elevene har fortsatt rett til samlet minstetimetall som fremgår av tabellene i Kunnskapsløftet. Det er opp til skoleeier å bestemme hvordan fordelingen av de fleksible timene på årstrinn skal være. Omdisponering av timer mellom fag kan likevel bare skje innenfor de enkelte hovedtrinnene. Med hovedtrinn menes 1.-4., og årstrinn. Hvis skoleeier benytter seg av muligheten til å omdisponere inntil 5% av timene i fagene, skal den endrede fag- og timefordelingen fastsettes som en lokal forskrift. Fag- og timefordelingen for trinn omfatter også 38 fleksible timer. Disse timene skal brukes til opplæring i de fagene og på det trinnet skoleeier mener er mest tilrådelig ut fra lokale behov. De fleksible timene må brukes på fag som inngår i den nasjonale fag- og timeforfordelingen i Kunnskapsløftet, og skal med i skoleeiers fag- og timefordelingsplan. Besøksadresse Postadresse Telefon Foretaksregisteret Venneslamoen 1 Seksjon for oppvekst VENNESLA Postboks 25 Telefaks Bankkonto E-postadresse 4701 VENNESLA epost@vennesla.kommune.no

4 Bakgrunn for at saken sendes ut på høring. Vennesla kommune har tidligere utarbeidet fag- og timefordeling for grunnskoleløpet. Denne har ikke vært godkjent som forskrift, men alle skolene har vært pålagt å følge den. I ettertid er det kommet endringer i fag- og timefordelingen fra nasjonalt hold, både når det gjelder timer og muligheter for fleksibilitet mellom fag. På denne bakgrunn er det viktig å gjennomføre en formell forskriftsbehandling. Kommunen må også forskriftsfeste hvordan forskriften skal følges opp, og hvilken myndighet den enkelte enhetsleder er delegert i forhold til å gjøre avvik fra fagog timefordelingen. I forberedelsene til saken har det vært nær kontakt med Kristiansand kommune. Det forgår en betydelig flytting mellom disse kommunene, og vi har derfor sett det som viktig at det er samme fag- og timefordeling i begge kommuner. Særlig gjelder dette hvilke trinn de praktisk estetiske fagene på ungdomstrinnet plasseres på. Vennesla kommune vil i all hovedsak legge seg på veiledende nasjonalt fastsatt timetall i de ulike fagene. Det vil si timetallet for hovedtrinnene (1.-7. og trinn). På ungdomstrinnet er det gjort små justeringer mellom fag. Disse justeringene er ikke av et omfang som har noen praktisk betydning, men er tiltak for å lette timeplanleggingen. Det som er interessant å diskutere i denne sammenhengen er hvilke trinn vi starter og avslutter de praktisk estetiske fagene på ungdomstrinnet. Den fleksible timen som er lagt til trinn er benyttet til å styrke matematikk trinn samt engelsk trinn. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at alle timetall er oppgitt i timer på 60 minutter. 1: Fag- og timefordeling barnetrinnet. Differanse nasjonal norm 5.trinn 6.trinn 7.trinn Fag 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Sum 1-4 årstimer Sum 5-7.trinn SUM 1-7.trinn Differanse nasjonal norm RLE 1,5 1,87 1,5 1,88 256,5 1,5 1,5 1, ,5 0,5 Norsk 5, , ,12 3,75 3,75 441,56 0,56 Matematikk 4 3,38 4 3,37 560,5 0, Naturfag 1,5 0,75 0,75 1,13 156,94 1,5 1,5 1, ,94-0,06 Engelsk 0,75 0,75 0, ,5 23,5 2,25 1,5 2, Samfunnsfag 1,5 0,75 1,5 1,13 185,44 1,5 1,5 2,25 199,5 384,94-0,06 Kunst og håndverk 1,5 1,5 1,31 0,75 192,28 3 2,25 2, ,28 0,28 Musikk 0,75 0,75 0,75 0, ,5 1,5 1, Mat og Helse ,75 28,5 0 2, , Kroppsøving 1,5 1,5 1,7 2,25 264,1 1,88 1,5 2,25 213,94 478,04 0,04 Fleksibel time Fysisk aktivitet ,67 0,67 0,67 76,38 76,38 76,38 Uke 18,25 18,25 18,26 20,26 20,92 20,92 20,92 Årstimer pr.trinn 693,5 693,5 693,88 769, ,76 794,96 794,96 794, , ,64 1,64 Høringsspørsmål 1: 1. Er den foreslåtte fag-og timefordeling for barnetrinnet hensiktsmessig? 2. Hvis ikke, forslag til endringer? Dato: Side 2 av 5

5 2: Fag- og timefordeling ungdomstrinnet. Fag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Sum 8-10 Differanse nasjonal norm RLE 1,25 1,25 1, Norsk 3,75 3 3, Matematikk 3 2, ,5 0,5 Naturfag 2,25 2 2, Engelsk 2 1,5 2,25 218,5-3,5 Fremmedspråk/ språklig fordypning 2 1,5 2,25 218,5-3,5 Samfunnsfag 2,25 2 2, Kunst og håndverk 1,5 2,25 142,5-3,5 Musikk 0,75 1,5 85,5 2,5 Mat og Helse 2,25 85,5 2,5 Kroppsøving 3 1,5 1, Valgfag 1,5 1,5 1, Utdanningsvalg 1,5 1, Fleksibel time 0 0 Fysisk aktivitet Uke 22,5 23,25 23,25 ÅR ,5 883, Høringsspørsmål 2: 1. Er den forslåtte fag- og timefordeling for ungdomstrinnet hensiktsmessig? 2. Hvis ikke, forslag til endringer? 3: Myndighet delegert til rektor. Skolen skal følge den kommunale fag- og timefordelingen. Rektor gis myndighet til følgende endring: Skolen ved rektor kan beslutte å periodeundervise fag. Høringsspørsmål 3: 1. Er myndigheten som er foreslått til rektor hensiktsmessig? 2. Hvis ikke, hva bør endres? 4: Om å oppfylle kravet til fag og timefordeling og årstimetall. Det er rektors ansvar å påse at elevene tilbys det årstimetallet de har krav på i tråd med fag og timefordelingen. I beregning av årstimetall må det tas høyde for ulike arrangementer i fag som fraviker normal timeplan. Et eksempel er at en heldagsprøve i norsk generer 5 norsktimer.hvordan kompenseres dette i fag som må vike den dagen? Rektor skal ha rutine for å kvalitetssikre at så skjer. Dato: Side 3 av 5

6 Fag- og timefordelingen skal være tema i den årlige gjennomgangen oppvekstsjefen har med rektor om den enkelte skoles virksomhet, og skolens fag- og timefordeling skal framlegges oppvekstsjefen som del av dokumentasjonen til denne samtalen. Høringsspørsmål 4: 1. Er bestemmelsen om oppfølging av at skolene oppfyller fag- og timefordeling hensiktsmessig? 2. Hvis ikke, hva bør endres? 5: Revisjon. Med unntak av sentrale endringer vil revisjon av fag- og timefordeling vurderes hvert fjerde år, og første gang i Ved revisjon legges det til rette for gode prosesser med aktørene i skolen. Gjennomføring av høringen, samt innføring av ny fag- og timefordeling. 1. Frist for å gi høringsuttalelse er satt til 10. oktober Høringssvar sendes Harald Føreland. 2. Etter at høringen er gjennomført vil revidert forslag til forskrift legges fram for Levekårsutvalget til politisk behandling høsten Forskriften er tenkt gjennomført gradvis for ungdomstrinnet. For barnetrinnet og 8. trinn gjennomføres forskriften fra høsten De to øvrige trinnene på ungdomstrinnet gjennomfører ungdomsskolen i tråd med den fag- og timefordeling som de er i gang med. Med vennlig hilsen Harald Føreland Rådgiver Kopi: Kristin Eidet Robstad/Seksjon for oppvekst Dato: Side 4 av 5

7 Mottaker Kontaktperson Adresse Postnummer og sted Delta Vennesla Anne Britt Engestøl Postboks VENNESLA Eikeland Ole Per Strædet Eikeland 4720 HÆGELAND oppvekstsenter Fagforbundet Solveig Nordvold Postboks VENNESLA Vennesla Fagforbundet Randi Sofie Hagen Postboks VENNESLA Vennesla Hunsfoss skole Frode Aarøe Venneslavegen VENNESLA Kvarstein skole Olav Aas-Lyngby Høylandsvegen VENNESLA Moseidmoen skole Ellen Rosdahl Askedalsvegen VENNESLA Tellefsen Samkom skole Liv Kari Bjerland Venneslavegen Vennesla Seksjon for oppvekst Harald Føreland Postboks VENNESLA Seksjon for oppvekst Kristin Eidet Robstad Postboks VENNESLA Skarpengland skole Anne Marie Robstad Postboks ØVREBØ Hagen Utdanningsforbundet Kristin Vasvik Håland Postboks VENNESLA Vennesla Vennesla skole Sigrunn Grimsby Skolevegen VENNESLA Vennesla Eivind Strand Postboks VENNESLA ungdomsskole Tellefsen Komfug v/ Jan Morten Berntsen Bjørkelivegen VENNESLA Dato: Side 5 av 5

8

9

10

11

12 12/15 Skole/barnehagestruktur 2015 Arkivsak dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Steinar Harbo 3

13 NOTAT ANGÅENDE BARNEHAGE OG SKOLEBEHOV. BAKGRUNN: I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for ble det gjort følgende vedtak: «Det settes i gang et arbeid for å se på fremtidig skole /barnehagestruktur i Vennesla utover nåværende økonomiplanperiode.» I rådmannens forslag til budsjett for 2015 og økonomiplan for perioden er sagt følgende om utbygging av skole/barnehage: «Utfra befolkningsprognosene som foreligger vil kommunen ha behov for en ny barnehage i løpet av de nærmeste årene. I tillegg er det i regjeringens forslag til statsbudsjett signaler om at de vil arbeide for større fleksibilitet i barnehageopptaket. Det var budsjettert med kr , til gjennomføring av forprosjekt i Dette er foreslått overført til 2015 i 2. tertialrapport. Rådmannen foreslår derfor å legge inn til sammen 40,1 mill. kroner til prosjektet fordelt med 20,5 mill. kr. i 2015 og 19,6 mill. kr. i Dette er i tråd med gjeldende økonomiplan. Det er ikke tatt høyde for eventuelle utgifter til erverv av tomt. Det er lagt inn driftsmidler til oppstart av 2 avdelinger fra høsten I forbindelse med behandlingen av budsjett for 2014 vedtok kommunestyret at det skulle settes i gang et arbeid med å se på fremtidig skole./barnehagestruktur utover nåværende økonomiplanperiode. Dette arbeidet må ses i sammenheng med de investeringsmidlene som er lagt inn i økonomiplanen. Arbeidet er av ulike grunner ikke sluttført. Tidlig i 2015 vil det bli lagt fram en sak der en tar stilling til tomtevalg for ny barnehage og ser dette i sammenheng med en fremtidig skolestruktur.» Det er nedsatt ei gruppe bestående av ordfører, rådmann samt gruppelederne for alle partiene som er representert i kommunestyret som skal arbeide videre med barnehage og skolestrukturen før saken framme for endelig politisk behandling. Det er lagt frem til frøfting i denne gruppen uten at det er fattet noe vedtak. Barnehagebehov Tilbakeblikk I gjeldende kommuneplan, under kapittelet om Tjenesteyterrollen, står det i pkt Kompetanse: Mål: Økt utdanningsnivå i befolkningen. I strategien for å nå dette målet, er ett av punktene: Vennesla kommune etablerer nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året.

14 De siste 2 årene har det vært oppe flere saker om behov for nye barnehageplasser til politisk behandling i Kommunestyret. Sakene har vært preget av relativt kortsiktige løsninger for at kommunen har kunnet håndtere plikten ut fra barnehageloven om å gi alle barn med rett en barnehageplass. Samtidig har det i budsjettsammenheng, både i 2013 og 2014, vært omtalt behov for en stor, ny kommunal barnehage. Det har også vært avsatt midler til dette i økonomiplanen, uten at videre avklaringer er kommet, spesielt ifht lokalisering. I foreliggende plan ønsker vi å fremme forslag til mer langsiktige løsninger slik at kommunen kan løse sine plikter på kort og lang sikt, og planlegge framtidig barnehageetablering i «god tid». To store politiske saker som har vært oppe til behandling: K sak 23/12, : Barnehagesituasjonen opprettelse av nye plasser fra august 2012 Vedtak: 1. Eikeland oppvekstsenters barnehage tillates å utvide driften slik at alle barn med rett tas inn i Hægeland barnehageåret 2012/ Solsletta barnehage tillates å utvide sin drift, og ta i bruk eneboligen på tomten som tilleggsareal til hovedbarnehagen. 3. Budsjettrammen 2012 til Eikeland oppvekstsenters barnehage og Solsletta barnehage økes med henholdsvis kr og kr Djupmyra barnehages utvidelse er en del av Vennesla kommunes plan for full barnehagedekning, og barnehagen vil motta offentlig tilskudd for avtalte plasser fra oppstart høsten Økte budsjettrammer til Solsletta og Eikeland oppvekstsenters barnehager, samt offentlig tilskudd til Djupmyra, dekkes innen Oppvekstseksjonens budsjetterte ramme til barnehage. Denne rammen vurderes nærmere i 2. tertialrapport K sak 84/12, : Framtidig utbygging på barnehageområdet Da høringsforslaget Framtidig skolestruktur i nedre Vennesla ble skrevet første gang i 2012, var barnehagebehovet i kommunen oppe parallelt som egen politisk sak. Vedtak: 1. Det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet. 2. Etter at det er vurdert ledig kapasitet i offentlige og private barnehager, etableres det barnehageplasser i kommunal/privat regi i midlertidige lokaler ved behov i 2013: 1. Det etableres inntil 20 nye plasser i avd Fjorden/Vennesla omsorgssenter. 2. Reserve: Det etableres inntil 20 nye plasser i Husmorhuset. 3. Klokkerstua barnehage bygges ut med ca 2 avdelinger. Ferdigstilt august Søknader fra Læringsverkstedet og Trygge barnehager om etablering av nye barnehageplasser imøtekommes ikke på det nåværende tidspunkt. 5. I forbindelse med utbygging av fleire barnehager i Vennesla ønsker vi at det vurderes om det kan være fornuftig å opprette fleire naturbarnehager slik som det allerede er gjort ved Smååsane barnehage.

15 Viktigheten i vedtakets pkt 1, «Det prioriteres utbygging i kommunal regi inntil privat/kommunal andel barnehageplasser er utjevnet», blir understreket i rapport fra Agenda Kaupang (våren 2014), som påpeker at et tiltak for å holde utgiftene til barnehage nede er å «Være restriktive med å innvilge søknader om å utvide plasser i private barnehager; risiko for overkapasitet som går ut over de kommunale». I tillegg til de to større sakene, har det vært oppe saker med behandling av søknader fra enkeltbarnehager om nyetablering/økning av barneantall: K sak 17/13, : Søknad om offentlig tilskudd til etablering av nye plasser i Mariknotten barnehage K sak 45/13, : Søknad fra Snømyra barnehage om opprettelse av nye plasser fra august 2013 K sak 10/14, : Behov for flere barnehageplasser fra august 2014 Eikeland oppvekstsenters barnehage Pr. nå er situasjonen i forhold til ovenstående vedtak følgende: a. Barnehagen på Eikeland oppvekstsenter har utvidet barnegruppene sine, både i 2012 og fra august b. I Øvrebø åpner Djupmyra (privat) 2 nye småbarnsavdelinger høsten 2014 (de er blitt forsinket ifht planene). c. Solsletta barnehage utvidet etter planen og har tatt i bruk eneboligen på barnehagetomten. d. Mariknotten barnehage (privat), etablerte en naturgruppe i Dette frigjorde plass til en ny småbarnsgruppe på 9 plasser. e. Snømyra barnehage (privat) opprettet 10 nye plasser fra august f. Klokkerstua åpner nye avdelinger august 2014 med 33 nye plasser, både over og under 3 år. Vedtak i K sak 84/12, vedr prioritering av utbygging av plasser i kommunal regi inntil privat/kommunal andel er utjevnet, har ikke skjedd. Utbyggingen har skjedd både i privat og kommunal regi. Fordeling av barnehagebarna per er 37 % i de 4 kommunale barnehagene og 63 % i de 12 private barnehagene. Det som ofte har vært en stopper vedr bygging av ny barnehage, har vært mangel på ferdig regulerte tomter i kommunalt eie. Barnehageloven rett og plikt Kommunen har ut fra Barnehageloven 8 plikt til å tilby barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Samtidig har barn rett til barnehageplass, 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august (.). Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Opptakskrets kommunale barnehager

16 I gjeldende vedtekter, 3.1, står det: Vennesla kommunes opptakskrets omfatter hele Vennesla kommune. Samtidig har det vært et oppfattet politisk signal om at barn fra Øvrebø bør få barnehageplass i en av de to barnehagene der, og barn fra Hægeland bør få plass i barnehagen på Eikeland oppvekstsenter, noe som har vært etterfulgt så langt det har latt seg gjøre. En avgjørelse i fht opptakskrets (vedtak/ praksis) er viktig for å avklare spesifikt barnehagebehov i enkeltdeler av bygda. Framtidig behov barnetallsprognoser KOSTRA statistikk viser at i desember 2013 hadde 87 % av barna i alder 1 5 år (ifht innbyggere i samme alder) barnehageplass i Vennesla. Vi regner med at antall barn i barnehage vil øke. Vi ser også en økning i oppholdene flere som har hatt deltidsplasser (2, 3 eller 4 dager per uke), søker seg over til fulle plasser. Dette, sammen med befolkningsøkning, gjør at det hele tiden kreves flere plasser. Barnehagebehov er et vanskelig mål å definere, men erfaringen har til nå vist at barnehagene fylles opp etter hvert som nye plasser åpner. Høsten 2014 er det over 900 barn i barnehagene våre, flere enn noen gang. For å gi et bilde av framtidig befolkningsvekst/fødselstall, er det innhentet prognoser i 2014 fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er satt opp i 3 variabler; lav, middels og høy. Uberg skriver at tallene er basert på «skole tall» og befolkningsstatistikk januar i basisåret. Forutsetninger er boligbygging og trendflytting. Usikkerheten øker jo flere barn som ennå ikke er født. Prognosen må derfor brukes med forsiktighet, men er det nærmeste vi nå har for å «se inn i framtiden». Hægeland Eikeland Øvrebø Skarpengland pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

17 Samkom Vennesla pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Moseidmoen/ Lindekleiv Hunsfoss/ Vigeland pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år Sum sentrum (V+M+H) Kvarstein pr år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år år 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år

18 Ut fra tabellene, ser barnetallet stabilt ut i Hægeland og Øvrebø. Ut fra dette skal det være tilstrekkelig barnehageplasser i øvre Vennesla sett under ett fram til Men i nedre Vennesla er det behov for nye plasser. Hægeland Om alle barn fra Hægeland fortsatt skal tilbys plasser på Eikeland (ikke i Øvrebø), kan det oppstå kapasitetsmangel i barnehagen. Når vi ser at prognosen på elevvekst på Eikeland skole tilsier det at skolen allerede er i manko på klasserom og har problem vedr gode romløsninger. Da er det ikke plass til at barnehagen kan benytte skoleareal til barnehagebarnas lek og opphold, for slik å øke arealet. Øvrebø Med nybyggingen av Djupmyra barnehage er det foreløpig god kapasitet i Øvrebø. Etter prognosene ser det også slik ut fram til Nedre Vennesla, I perioden er det marginale endringer i kretsene Samkom (+ 15) og Kvarstein ( 13). Men det er stor vekst i barnetall på Moseidmoen (+ 91), samt en del økning på Hunsfoss/Vigeland (+25). Vennesla skolekrets er rimelig stabil. Veksten på Moseidmoen skjer svært raskt iflg prognosen. Ser vi Moseidmoen og Vigeland samlet, er det allerede i løpet av 5 år fram i tid, 2019, en økning på 70 barn. Samlet sett for nedre Vennesla er det en barnetallsøkning i flg prognosene på 129 barn fram til Dette viser et behov for nye barnehageplasser. Tidsaspekt Behov for nye, framtidige barnehageplasser er påtrengende, noe barnetallsprognosene viser. I økonomiplanen er det avsatt midler til forprosjekt i 2014, med ferdigstilt ny kommunal barnehage i drift fra høsten Det er viktig at et godt, langsiktig alternativ med tilstrekkelig kapasitet kan la seg realisere ganske raskt. Private aktører Henvendelser fra private aktører som ligger hos kommunen per dato: Trygge barnehager ønsker å bygge ny barnehage på Hommelia /Øvrebø. Tomt er regulert til off. formål i privat eie. Prognosen viser at det ikke vil bli behov for flere barnehageplasser i Øvrebø fram til 2026.

19 Mariknotten søker om opprettelse av ca 25 nye plasser avh om det er plasser for store eller små barn. Læringsverkstedet søker om å slå sammen dagens drift på Erkleiv og Søndagsbakken samtadig som de søker om å utvide kapasiteten til kunne drifte inntil 100 plasser. Disse to søknadene er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag for Snømyra søker utvidelse med 9 nye plasser. Dette er foreslått inn i rådmannens budsjett forslag for Tomt i Hellåslia (Heptekjerr) regulert til off. formål i privat eie. Usikkert om kommunen vil/kan erverve denne og ta den i bruk. Alternativ for framtidig full barnehagedekning i nedre Vennesla Alt. 1: Ny kommunal barnehage sentralt i nedre Vennesla Det trengs en sentral tomt i nedre Vennesla som er stor nok til at en kan bygge ut en større barnehage trinnvis etter økt behov. Barnehagen kan evnt bygges i flere trinn/separate hus. Første byggetrinn foreslås til 6 avdelinger ca 100 plasser. Det er helt tydelig at de sentrumsnære barnehagene er de mest etterspurte/omsøkte av foresatte. En ny barnehage bør derfor ligge langs hovedvei, og med mulighet til offentlig kommunikasjon rett utenfor. Vi opplever flere foresatte som ikke har bil, og som må bruke buss til barnehagen, og deretter til skole/jobb. Det er også ønskelig miljømessig at barnehagens plassering gjør det mulig å bruke offentlig kommunikasjon. En mulighet er å ta i bruk søndre del av Holtet som i dag er ubebygget, men som nå reguleres til offentlig formål. Her kan det bygges en stor kommunal barnehage rimelig raskt. (Areal 3972 m2). Området rundt kan muligens utnyttes mer på sikt til barnehageformål. Andre tomtealternativ kan vi ikke se i dag. Alt.2: Oppvekstsenter på Kvarstein skole Kvarstein skole omgjøres til oppvekstsenter; barnehage skole. Barnehage på Kvarstein er gunstig beliggenhetsmessig i fht hovedvei og offentlig kommunikasjon. Samtidig er Kvarstein i utkanten av bygda, slik at de som ikke har bil får det vanskeligere ifht å komme opp på skole/jobb i sentrum. Ved modell med oppvekstsenter, er det begrenset hvor mange barnehageplasser en vil kunne etablere. Dette alternativet må eventuelt realiseres sammen med en etablering av barnehageplasser også andre steder for å være en langsiktig løsning ifht nok barnehageplasser.

20 Barnehage har større krav enn skole til uteareal og areal for å binge og hente barn, samt parkering for ansatte. Økt uteareal må leies/kjøpes, og bruk evnt omreguleres fra LNF områder til offentlig formål. Bygningsmassen er tilpasset skole, og det må påberegnes større endringer/ombygging om skolelokalene skal bli tilpasset framtidens barnehage. I utredningen vedr. framtidig skolestruktur som ble lagt fram høsten 2012 er det beregnet et investeringsbehov på 6 7 mill. kr. ved å gjøre dette. Notat vedr skolebehov viser at det kun er plass til de tre siste årstrinnene fra Kvarstein på Hunsfoss fram til skoleåret 2019/2020. Ombygging til oppvekstsenter på Kvarstein vil derfor være ulønnsomt og nesten praktisk umulig i dette tidsperspektivet. Alt 3: Barnestua barnehage / Menighetshuset Det har vært kontakt mellom Vennesla kommune og Vennesla Menighet (eier av Barnestua barnehage på Moseidmoen) vedr. en eventuell kommunal overtakelse av denne. I den forbindelse har Vennesla menighetsråd fattet følgende vedtak: Vmr sak 10/15 Eventuelt På vegne av Vennesla kommune ber kommunalsjef Aslak Wegge menighetsrådet i Vennesla om de vil være med på en konsekvensutredning av kommunal overtagelse av barnehagen Barnestua. Vennesla menighetsråd sier ja til dette, men presiserer at ingen vedtak er gjort. Dette er for å få belyst alle sider ved en eventuell kommunal overtagelse av barnehagen. I en komite for konsekvensutredning deltar: Rolf Kristiansen fra repr. i barnehagens styre fra Vennesla menighetsråd. Kjell Engedal, styreleder i barnehagen Barnestua og Kirkeverge Svenn Jørgen Sørensen Beliggenheten, sentrumsnær og nærhet til offentlig kommunikasjon, betyr samme fordel for brukerne som alt 1. Barnehagen ligger «nedenunder» Moseidheia/Smååsane, og har tider av året lite sol. Barnestua drifter per dato 3 avdelinger. En avdeling er rimelig nybygget, åpnet høsten De to andre avdelingene er gamle, og vil trenge en grundig opprusting. Siden det allerede er 3 avdelinger i drift, må det være tilstrekkelig areal til å kunne bygge en ny barnehage i tillegg til 130 nye barn med uteområde og parkering, for å være et reelt framtidig alternativ for å dekke barnehagebehovet. Tomta rundt (og inkludert) menighetshuset og Barnestua er på m2 (med litt forbehold) og er regulert til offentlig formål. Av dette er ca 1000 m2 bebygd m2 godkjent utelekeareal til barnehagen. Resterende «ledig areal» = 6199 m2. Barnestua barnehage er i dag bygget fysisk sammen med Menighetshuset. Om det skal bli en kommunal barnehage på området, blir dette en sammenkobling som må avklares nærmere.

21 Alt 4: Barnehage på Måneglytt/Moonlight kjøp av Drivenes sitt bygg. Tore Gustav Drivenes har kontaktet kommunen i forhold til et eventuelt kjøp av lokaler på Måneglytt til barnehageformål. Bakgrunnen for dette er at Moonlight flytter til Vennesla ungdomsskole/svømmehallen når dette prosjektet er ferdigstilt. Arealmessig vil det være vanskelig å få plass til drift av mer enn fire avdelings barnehage. En mister med dette den økonomiske effekten en får ved stordriftsfordel ved drift av seks avdelings barnehage eller større. Ombyggingen av dagens lokaler til barnehage er anslått av Enhet for byggforvaltning til ca 18 millioner. I tillegg kommer kostnad til kjøp av bygget. Slik bygget er plasser på tomten er utearealet lite egnet. Det vil bli en utfordring å få nok areal til parkering for ansatte og god leveringsmulighet for foresatte. Barnehagemyndigheten og kommunelegen mener at lokalisering i industriområder generelt er lite egnet til barnehage på grunn av risiko for støy og annen aktivitet som kan virke forstyrrende. Det må også foretas en ROS analyse i forhold til nærhet til jernbanen. Så langt, kan vi ikke se at Måneglytt/Moonlight er noen ønsket plassering av en framtidig, ny kommunal barnehage. Siden bygget ikke egner seg til å drifte mer enn fire avdelinger vil det ikke kunne ta av for fremtidig barnehagebehov. Oppsummering En gjentakende hindring for kommunal barnehageetablering har vært ferdigregulerte tomter i kommunalt eie. Omregulering tar tid, og kjøp av eiendom er et økonomisk spørsmål. Her bør det gjøres noen langsiktige valg som gjør etablering i kommunal regi mulig. Det har derfor vært gitt tillatelse til private utbygginger for å ta av for akutte behov for flere barnehageplasser, noe som har vært med på å opprettholde fordelingen mellom kommunale og private plasser på hhv 37 % / 63 %, og ikke utjevning mot 50 %/50 %. De plassene Mariknotten og Læringsverkstedet barnehager kan tilby vil utgjøre en fire avdelings barnehage. Dette er ikke nok til å dekke det behovet som kommer frem av prognosene. Sammen med kommunestyrevedtak sak 84/12 anbefales det derfor ikke å etablere disse private plassene. Ut fra en samlet vurdering anbefales det at en som første trinn i utbyggingen av barnehageplasser starter forhandlinger med Vennesla menighet om overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5 avdelings barnehage. For å ta høyde for fremtidig behov anbefales også å sikre arealer i Holtet for fremtidig utbygging.

22 Skolestruktur Vennesla kommune. Dagens skolestruktur. Følgende skolestruktur er situasjonen i Vennesla kommune nå: Eikeland skole. Har elever fra 1. til 7. klasse. Fra 2012 er bygd barnehage i tilknytning til skolen. Navnet er nå Eikeland oppvekstsenter. Elever på ungdomstrinnet går på Skarpengland skole. Skolen har inneværende skoleår 85 elever. Skarpengland skole har elever fra 1. til 10. klasse. Samlet elevtall på barnetrinnet er inneværende år 186, og 89elever på ungdomstrinnet. Samkom skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 88 elever. Vennesla skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 319 elever. Moseidmoen skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende år 244 elever. Hunsfoss skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 203 elever. Kvarstein skole har elever fra 1. til 7. klasse. Inneværende skoleår 110 elever. Vennesla ungdomsskole har elever fra 8. til 10. klasse. Inneværende skoleår 464 elever. Skolestrukturen har vært uforandret i kommunen siden Kretsgrenser/skolegrenser. I det følgende presenteres en endret strukturmodell for skolene i nedre Vennesla, overføring av elevene i klasse 5 7 fra Kvarstein skole til Hunsfoss skole. I tillegg orienteres det om elevutviklingen i Øvrebø og Hægeland, og de følger det kan gi i forhold til eksisterende skolebygg. Elevprognosene er basert på tall fra Per Gunnar Uberg, innleid konsulent fra Kristiansand kommune. Prognosene er gitt oss i tre varianter: Vekst i elevtall som er høy, middels og lav. I alle tabeller og beskrivelser er middels vekst lagt inn. I første del av utredningen vil vi beskrive modellen der Kvarstein skole endres til oppvekstsenter og de konsekvenser det gir. Det er viktig å påpeke at skolenes elevkapasitet legger til grunn en teoretisk utnyttelse som i praksis ikke kan utnyttes, men tallene gir en god indikasjon på hvilke muligheter som foreligger. Jo mer en vil utnytte kapasiteten i den enkelte klasse, jo mer må elevene styres mot bestemte skoler, og det gir også større behov for skoleskyss. Opplæringslova 8 1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Vennesla kommunestyre vedtok i 1983 å oppheve kretsgrensene i kommunen. Vedtaket ble den gang klaget inn til departementet, en klage som førte til at kommunen fikk godkjent sitt vedtak. Likevel er det praktiske og historiske grenser som i stor grad styrer elevtilgangen til den enkelte skole. Dersom Vennesla

23 kommune ønsker å forskriftsfeste nye skolekretsgrenser, må det bygges på prinsippene i 8 1, samt gi innbyggerne en forutsigbarhet for hvilke skoler de enkelte boområder hører til. En tolkningsuttalelse fra Utdanningsdirektoratet sier hvilke forhold kommunen ikke har anledning til å vektlegge når skolekretsgrenser skal forskriftsfestes: Det kan ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovens formål; for eksempel «lik belastning» på kommunens skoler, opprettholdelse av skoler med svakt elevgrunnlag, spredning av faglig sterke og svake elever, samling av minoritetselever og spesialundervisningselever osv. En forskrift vil derfor være klarest der den legger vekt på objektive forhold som geografi og topografi. Forskriften må imidlertid også åpne for å legge vekt på subjektive forhold, der spørsmål om nærskoleprinsippet må avgjøres i den enkelte sak. Dette viser at det vil være vanskelig å endre skolekretsgrenser fra år til år, noe som vanskeliggjør arbeidet med å utnytte kapasiteten i den enkelte klasse maksimalt. Dersom en på lang sikt vurderer at kommunen ikke trenger så mange skoler som den har, vil nedleggelse av skole og vedtak om skolekretsgrense være et alternativ. Dersom det da over tid viser seg at kapasiteten til skolene ikke er tilstrekkelig, må kommunen gjøre en ny vurdering. Oversikt over skolenes elevtall og kapasitet. Skolene i nedre Vennesla: Skole Utnyttet kapasitet Faktisk kapasitet Reserve kapasitet inneværende skoleår Samkom skole Vennesla skole Moseidmoen skole Hunsfoss skole Kvarstein skole SUM Denne oversikten viser at det er en betydelig kapasitetsreserve i skolene i nedre Vennesla. Det vil aldri være mulig å utnytte kapasiteten fullt ut, men reserven er betydelig. I praksis vil det si at det i nedre Vennesla ikke vil være behov for nytt skolebygg i en periode på år dersom alle dagens skoler skal opprettholdes. Skolene i Øvrebø og Hægeland: Skole Utnyttet kapasitet Faktisk kapasitet Reserve kapasitet inneværende skoleår Eikeland Skarpeng. B Skarpeng. U SUM

24 Også på skolene i øvre del av kommunen er det en betydelig reservekapasitet. Imidlertid kan barnetrinnet på Skarpengland få problemer med å dekke opp for framtidig elevøkning. Skolen har 10 klasserom til barneskolen. Det betyr at skolen har klasserom til 2 paralleller på 3 årstrinn Eikeland skole har flere klasserom som er små. For å dekke opp med nok klasserom brukes både kjøkken og musikkrom som klasserom. Størrelsen på rommene varierer fra c a 30 m2 til 44 m2. En teoretisk beregning gir en kapasitet på elever. Problemer med små rom kan ved større elevvekst føre til at det blir vanskelig å dekke opp med plass nok til alle klassene. Konsekvenser ved å etablere oppvekstsenter Kvarstein skole. Å etablere Kvarstein skole som oppvekstsenter vil medføre at elevene på 5., 6. og 7. trinn overføres til Hunsfoss skole. Hunsfoss har 13 klasserom med plass til inntil 25 elever per rom. I tillegg kan det etableres ett ekstra klasserom dersom det blir nødvendig. Skolen kan altså ta imot inntil 50 elever per årstrinn. Små klasserom gjør at maks elevtall for skolen er 350. Med dagens elevtall er det uproblematisk å etablere oppvekstsenter på Kvarstein. Det skal imidlertid ikke store endringer i elevtall før det blir mer enn 50 elever på enkelte trinn på mellomtrinnet ved Hunsfoss skole. Planlagt utbygging på Moseidjord med mer enn 100 boenheter vil få betydning for framtidig elevtall. Tabellene nedenfor viser at dersom oppvekstsenteret hadde vært etablert inneværende skoleår, ville det på Hunsfoss skole og Kvarstein skole blitt en reduksjon med en klasse sammenlignet med situasjonen der begge skolene er slik som i dag. På personalkostnader vil det bety en innsparing på noe under en million. Ombygging av deler av Kvarstein skole til barnehage vil være en betydelig kostnad. Se egen oversikt fra barnehage. I forbindelse med utredning av skolestrukturen i 2012 ble det pekt på at det er behov for en opprusting av Hunsfoss skole beregnet til 14,4 mill. kr. En har foreløpig ikke funnet rom for dette i budsjett og økonomiplan. Tabell elever/klasser oppvekstsenter og tabell uendret skolestruktur. Skoleåret 14/15 gjennomført etter dagens struktur: Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn

25 5.trinn trinn trinn Pav Sum elev sum klasse Skoleåret 2014/2015 gjennomført med Kvarstein skole som oppvekstsenter. Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Pav Sum elev sum klasse Elevtallsutvikling fram til skoleåret 2019/2020. Tabellen nedenfor viser elevtall og klassetall for sentrumsskolene framskrevet til 2019/2020 etter de prognoser vi har. Ven Ven Mos Mos Sam Sam Kva Kva Hun Hun Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Pav Sum elever Sum klasser Prognose m. flytting

26 Med unntak av siste linje i tabellen, er alle tallene fødselstall for denne perioden i de ulike skolekretsene. Netto flytting er ikke tatt med i disse prognosene. Imidlertid har vi også prognoser som tar med flytting, og disse er høyere enn de tall vi har brukt i tabellene. Nederste linje i begge tabellene tar med dette forhold. Tabellen viser at det fortsatt vil være dekning på Hunsfoss skole for de tre siste årstrinnene fra Kvarstein skole i 2018/2019. Årene etterpå vil det bli problematisk å overføre de tre øverste klassene fra Kvarstein til Hunsfoss. Om det kan løses med forskrift om endring av skolegrenser må vurderes nærmere det tidspunktet nåværende prognoser sier elevtallene vil bli for høye på Hunsfoss skole. Et alternativ er at elever på vestsiden av elva overføres til Moseidmoen skole, men prognosene for Moseidmoen skole viser at allerede i løpet av en ti årsperiode vil skolen nå en øvre kapasitetsgrense med dagens skolegrense. De andre skolene utenom Hunsfoss har kapasitet til å ta imot elevveksten fram til Tabellen nedenfor viser elevtall og klassetall for skolene i øvre del av kommunen framskrevet til 2019/2020 etter de prognoser vi har. Eik Eik Sk.B Sk.B Sk.U Sk.U Sum Sum elev klasse elev klasse elev klasse elev klasse 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn 45 2 Sum elever Sum klasser Prognose m. flytting Prognosene viser at Skarpengland skole må gjennomføre en utbygging i løpet av få år for å kunne dekke opp for elevveksten som vil komme på barnetrinnet. Allerede i 2017 eller 2018 vil det være behov for utbygging. Ungdomsskolen vil ha dekning for elevveksten i perioden fram til På Eikeland skole er elevveksten i grenseland for hva skolen kan få til gode romløsninger for. Elevveksten må følges nøye i årene framover. Et alternativ kan være å redusere skolen til en skole, og flytte de øverste tre klassetrinnene til Skarpengland. 2. Elevtallsutvikling fram mot skoleåret 2025/2026.

27 Det er vanskelig å sette opp tabeller som viser hvordan utviklingen vi bli på det enkelte klassetrinn. Det vi kan konstatere er at prognosene gir følgende utvikling: Vennesla skole: Økning med ca 22 elever i perioden etter Moseidmoen skole: Økning med ca 118 elever i perioden etter Hunsfoss skole: Økning med ca 25 elever i perioden etter Kvarstein skole: Økning med ca 32 elever i perioden etter Samkom: Økning med ca 26 elever i perioden etter I sum innebærer dette at i løpet av 5 6 år øker elevtallet i barneskolen i nedre Vennesla med ca 220. Dersom prognosene er rimelig riktige er økningen på barnetrinnet i nedre Vennesla fra dagens elevtall og år fram i tid på ca 340 elever. Det tilsvarer en skole på størrelse med Vennesla skole i dag. Det er fortsatt tid å bruke på planlegging for framtida, men tidshorisonten er ikke lang. Med Kvarstein skole som oppvekstsenter og Hunsfoss skole med behov for betydelig renovering, samt at det ikke er noen utvidelsesmuligheter ved Hunsfoss skole, må det vurderes hva som er den beste løsningen i et langsiktig perspektiv, og ikke bare for de nærmeste 4 5 årene. Skarpengland barneskole: Økning med ca elever fram til Skarpengland ungdomsskole: Økning med ca 30 elever fram til Eikeland skole: Økning med ca 25 elever fram til Som tidligere nevnt i dette notatet er prognosetallene for Skarpengland barneskole høge. Allerede i vil behovet for flere klasserom kunne oppstå. I forbindelse med nylig avsluttet investeringsprosjekt ved skolen har en forsøkt å ta høyde for dette. Skolen har forberedt en utbygging der personalavdelingen flyttes opp i ny 2. etasje. I forbindelse med utbygging og renovering ved skolen det siste året, er heis montert fra kjeller og klar til å gå opp til ny 2. etasje. I tillegg er det pekt på at ombygging av gammel gymsal vil gi to ekstra klasserom. Prognosene viser en elevøkning i løpet av de kommende årene på ca 70 elever på barnetrinnet og ca 75 elever på ungdomstrinnet. Eikeland skole får etter prognosene en betydelig elevvekst i årene framover. Fra inneværende skoleår og fram mot 2025 kan økningen bli på ca 30 elever. Det er en økning som skolen ikke kan dekke opp for med dagens romsituasjon. Her må utviklingen følges nøye. Avsluttende kommentarer. Dersom dagens prognosetall forteller virkeligheten de neste årene, vil elevtallet øke med ca 580 i kommunen i forhold til inneværende skoleår. Da er det også lagt inn prognosetall for Vennesla ungdomsskole, som viser en vekst i slutten av perioden på ca 50 elever. Elevøkningen vil etter prognosene være på ca 32%. Dette tilsvarer omtrent den ledige kapasiteten vi har i skolene i nedre Vennesla i dag. Administrasjonen foreslår at dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevøkningen som kommer. Det vil være en kortsiktig løsning å omgjøre Kvarstein skole til oppvekstsenter og overføre elevene til Hunsfoss skole. Dette fordi det i løpet av kort tid ikke er kapasitet på Hunsfoss skole, samt at Kvarstein skole vil få en betydelig vekst fra I tillegg vil ombygging av Kvarstein skole til barnehage bety en betydelig investering. På lang sikt kan ett alternativ være å erstatte Hunsfoss skole og Kvarstein skole med en ny skole sentralt i Vennesla.

28 Anbefalinger: 1. Dagens skolestruktur opprettholdes for å kunne ta av for elevtallsøkningen de neste årene 2. Det startes forhandlinger med Vennesla menighet med tanke på kommunal overtakelse av Barnestua barnehage og utbygging av denne til en 5 avdelings kommunal barnehage. 3. For å sikre fremtidig barnehagebehov i nedre Vennesla arbeides det videre med erverv av areal i Holtet.

29 13/15 Informasjonssak veiledningsgruppe for unge foresatte Arkivsak dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Rolf Velle 4

30 "Et sted å være, et sted å lære" En kvalitativ studie om unge mødre som deltar i Mødregruppe ved NAV, i en kommune på Sørlandet Julianne Agathe Brekke Alvestad Veileder Solveig Sagatun Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Universitetet i Agder og er godkjent som del av denne utdanningen. Denne godkjenningen innebærer ikke at universitetet innestår for de metoder som er anvendt og de konklusjoner som er trukket. Universitetet i Agder, 2014 Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

31 Sammendrag Tema for denne masteroppgaven er en Mødregruppe for unge mødre i regi av et NAV-kontor, i en kommune på Sørlandet. Mødregruppen er opprettet med bakgrunn i at kommunen har relativt mange unge mødre, hvor NAV-kontorets erfaring er at stadig flere ikke fullfører utdannelse eller ikke kommer ut i arbeid etter at permisjonstiden er omme. Studiens formål er å rette søkelyset mot unge mødre som deltar i Mødregruppen. Dette med hensikt i å kunne undersøke hvordan unge mødre opplever tilbudet, og hvilken funksjon deltakelsen har hatt for dem. Følgende problemstilling i denne studien er utforsket: Hvilken betydning har unge mødres deltakelse i Mødregruppe hatt for dem? Studien har et kvalitativt design, og for å kunne belyse problemstillingen på en best mulig måte er det gjennomført individuelle intervjuer med til sammen syv unge mødre som benytter seg av Mødregruppen. Empirien bygger på intervjuene, hvor jeg har lagt vekt på fortolkning, ved å anvende en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i denne studien. Gjennom besvarelsen i analyse og drøftingsdelen er det mye som indikerer at Mødregruppen har hatt stor betydning for unge mødre. Studien avdekker at deltakernes opplevelse og erfaring av tilbudet er jevnt positivt. Samværet og det sosiale utbytte viser klart å være en vesentlig betydningsfaktor for at mødrene velger å benytte seg av tilbudet regelmessig. Mine funn viser tydelige tegn på at det å bli ung mor i kommunen er et vanlig- uvanlig fenomen. Mødregruppen viser å ha medvirket til å bryte en isolert tilværelse, og mulighet til å danne meningsfulle sosiale nettverk. Deltakernes beskrivelser viser at Mødregruppen fungerer som et støttende fellesskap, og bidrar til en følelse av tilhørighet og større trivsel i deres hverdag. Det faglige opplegget i Mødregruppen er noe mødrene har delte meninger om. Likevel fremkommer det at flere mener de har blitt mer bevisste når det angår oppdragelse, og relasjonen til barnet. Samtidig tyder mine data på at det nødvendigvis ikke er kun gjennom det faglige opplegget deltakerne tilegner seg kunnskap og kompetanse. Gruppelederne fremkommer som viktige støttepersoner som bidrar til økt selvtillit, trygghet i morsrollen, sosial kompetanse, og motiverer mødrene i deres ønsker og mål for fremtiden. Mine funn viser at mødrene ser lyst på fremtiden, og ønsker å fullføre utdannelse og komme ut i arbeid. Samtidig belyser mine funn at mødrene ikke ønsker å være avhengig av offentlige støtteordninger for å kunne få økonomien til å gå rundt. Dette kan dermed tyde på at mødrene ønsker å skape en god fremtid for seg selv, men også for å skape en trygg oppvekst for barnet. I

32 Forord Denne masteroppgaven setter et punktum bak en spennende og kunnskapsrik periode. Det har vært en berikende skriveprosess, med innfall av både gode, og litt mindre gode stunder. Til tider har det vært en altoppslukende, og krevende oppgave. Da jeg bestemte meg for å skrive nettopp denne oppgaven visste jeg det kunne by på en rekke utfordringer, og at det sannsynligvis ville oppstå ulike dilemmaer underveis. Jeg har til tider følt at jeg har blitt sendt ut i jungelen uten kart og kompass. Men det har også vært gøy å kunne finne veien ut selv. Det tok likevel lengre tid enn jeg først antok, og jeg har derfor måtte tillate å gi oppgaven det tidsrommet som den krevde. Slik at oppgaven ble et resultat jeg med glede kan levere fra meg, og samtidig kan tjene som inspirasjon og nytte for alle interesserte lesere. Det har vært behov for å få råd, inspirasjon og støtte på veien. Det er dermed mange som har vært med å bidra på ulike sett, som fortjener anerkjennelse og en stor takk. Først og fremst vil jeg benytte denne anledningen til å takke alle mine syv informanter, som samtykket til å være en del av denne oppgaven. Jeg er veldig takknemlig for at dere gav meg noe av tiden deres, og for at dere delte deres historier og erfaringer med meg. Hver og en av dere jeg møtte på intervjuer beveget meg, og deres mot, åpenhet og tillitt har berørt meg. Uten deres velvilje og samarbeid ville ikke denne oppgaven vært mulig å gjennomføre. Jeg vil ønske dere alt det beste og jeg håper dere vil lykkes med alle deres mål. Jeg vil også takke gruppelederne som driver gruppen. Takk for alle hjelpen dere har bistått med, både av faglig og praktisk art. Jeg beundrer deres engasjement og stå på vilje, og ønsker dere alt godt videre i deres arbeid. Min veileder, Solveig Sagatun, har vært en fantastisk driver og person å ha med gjennom hele skriveprosessen. Takk for ditt faglige blikk, god oppfølging, nyttige og gode innspill, konstruktive kommentarer og tilbakemeldinger. Det har også vært mage gode skuldre å lene seg på, og nære støttepersoner som har vært viktige for meg under den tiden masteroppgaven har blitt til. Jeg vil takke min samboer, Jan Christian. Du er svært tålmodig og ikke minst forståelsesfull. Takk for at du har påminnet meg av verdien av pauser, og for dine beroligende klemmer og smil, de har vært gull verdt. Jeg vil også rette en takk til medstudenter, og ikke minst gode venner som har vært der og bistått med støtte og oppmuntring. II