Utviklingskontrakter gir muligheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingskontrakter gir muligheter"

Transkript

1 Utviklingskontrakter gir muligheter Lysark fra konferansen Utviklingskontrakter gir muligheter Rapport fra konferansen vil foreligge om noen uker. (Anne Sigrid Haugset og Morten Stene) 1

2 Innovasjon er samarbeid Direktør Ulrik Hammervold, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag Ett fokus: Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Våre tjenestetyper Profilering Finansiering Kompetanse Nettverk Rådgivning Innovasjon i samarbeid gir gode resultater! 3 Hvorfor denne konferansen? Krisen gir muligheter - større virkemiddelpott - økt fokus på generelt - forsert offentlig byggeprogram g Nye miljøkrav for bygg krever nye produkter og løsninger Samarbeid mellom Innovasjon Norge, Fylkeskomunen og Trøndelag Forskning og Utvikling 1

3 FoU i Nord Trøndelag Forskning og utvikling i Nord Trøndelag Helt avgjørende for hvordan samfunnet skal utvikle seg Klima for forskning forskningsmeldinga Forskning er den viktigste innsatsfaktoren i samfunnet vårt på veien mot åløse klima og energiutfordringene, ren mat og utviklingen av våre velferdstjenester Forskning er den viktigste innsatsfaktoren for utvikling av et grønnere næringsliv og en kunnskapsbasert økonomi FoU i Nord Trøndelag En forskningsbasert utøvelse av velferdstjenestene Utvikling av et grønnere næringsliv FoU i Nord Trøndelag Næringslivets mange muligheter til utvikling av grønn teknologi Finanskrisen gir muligheter til omstilling og nyskaping ved de store industrifyrtårnene Kravet om energieffektivisering gir muligheter for mange små og mellomstore bedrifter Stor utfordring å få næringslivet til å forske mer FoU i Nord Trøndelag Mange virkemidler tilgjengelig Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) Offentlige og industrielle utviklingskontrakter (OFU) FoU i Nord Trøndelag Virkemidler SkatteFUNN Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Ulike programmer i Forskningsrådet VRI Regionale forskningsfond NæringsPHD 1

4 FoU i Nord Trøndelag Hva er viktig for FoUarbeidet Aktive forsknings og utviklingsmiljøer Bevisste og utviklingsorienterte rådmenn og politikere Media som er opptatt av FoU 2

5 Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap - en sammenslåing av SND, Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). 750 ansatte med kontorer i alle landets fylker og i 30 land. Hovedkontor i Oslo. Innovasjon gjennom samarbeid Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Formål: Fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter ved å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering. Helge Kildal Vi gir lokale ideer globale muligheter Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Kontorer i alle fylker Fokus Innovasjon Internasjonalisering Profilering Kontorer i mer enn 30 land Tjenester Finansiering Rådgivning Kompetanse Nettverkskobling Eksponering Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Fra idé til suksess Kvalitetssikrer hjerteoperasjoner Et OFU-prosjekt mellom Medi- Stim og St. Olavs Hospital - IFU-prosjektene har vært særdeles viktige for oss. Uten disse prosjektene og støtten fra Innovasjon Norge hadde vi ikke eksistert i dag. Gründer i ARM (Falanx Microsystems) - Det er ikke nok å ha et godt produkt. Samarbeidet med Innovasjon Norge gjennom tre OFU-prosjekter har lært oss at god markedsføring betyr like mye som produktutviklingen. Administrerende direktør Arne Grip, Medi-Stim. 1

6 Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter Tilbud: Nytt/forbedret produkt/løsning Kompetent norsk lev. bedrift SMB med vekstambisjoner Forpliktende lk samarbeid Innovasjonshøyde Markedspotensial Gjennomføringsevne Utløsende Behov: Dekkes ikke av eksisterende tilbud i markedet Krevende kunde Spesifikasjoner Referanse Markedskanal 7 Målsettinger OFU/IFU: Stimulere til utvikling av nye produkter, tjenester, prosesser eller metoder med et betydelig markedspotensial. Etablere nye samarbeidsrelasjoner. Styrke internasjonalisering. Modernisering og effektivisering av offentlig forvaltning (OFU). IN støtten skal være utløsende og verdiskapningen skal skje i Norge. Ingen søknadsfrist Ingen tematiske begrensninger Virkemidler i innovasjonsprosessen Investinor Utvikling av idé til nytt produkt/tjeneste Kommersiell kilde Såkornfond Oslo børs Pre-kommersiell utvikling OFU/IFU Kommersiell fase Business angel Venture capital & PE Etab.stipend Ikke kommersiell Forskningsmidler kilde INs risikolåneordning OFU -IFU Internasonal vekst Distriktsutviklingsmidler Tilskudd til et utviklingsprosjekt er begrenset av EUs regler for statsstøtte BIA/BIP Forskning/Idéfase Utviklingsfase Kommersialiseringsfase Skatteinsentiv FORNY Skattefunn Vekstfase Idéfase/ forundersøkelse FoU prototyp Industriell prototyp/ nullserie Volumproduksjon Forskrift om offentlige anskaffelser NB! Forskriften omfatter ikke forsknings- og utviklingstjenester, når oppdragsgiver ikke fullt ut betaler for tjenesten eller den ikke fullt ut tilfaller oppdragsgiver til bruk i hans virksomhet, 1-3 (2)g. Offentlig brukere av OFU-kontrakter Bevilget (mill. kr) Antall prosjekter Samme regel i EU. Begrunnelsen er ønsket om å styrke den teknologiske basisen i europeisk industri og bruk av offentlige anskaffelser er et virkemiddel Forsvar Helseforetak Omsorgsektoren Veivesenet/Statsbygg Annen statlig Fylkeskommunal/kommunal 2

7 Finansiering av OFU/IFU prosjekter Den offentlige støtten gis som hovedregel til leverandørbedriften. Støtteintensiteten beregnes per bedrift og er mottatt tilskudd dividert på bedriftens kostnader. Innovasjon Norge Krevende kunde Leverandør Støtteintensiteten begrenses av statstøtteregelverket. Timepris er 1 av årslønn. Skattefunn skal utnyttes hvis mulig. OFU/IFU - tilskudd utmåles i forhold til prosjektets risiko og i hvilken grad Innovasjon Norges bidrag er utløsende OFU/IFU kontrakter Leverandør og kunde inngår en OFU/IFU kontrakt om forpliktende samarbeid, rettigheter og utnyttelse av prosjektresultater. Den detaljerte organiseringen g er opp til partene. Innovasjon Norge skal godkjenne avtalen. IN tegner kontrakt med leverandørbedriften som har ansvar for prosjektledelsen. Ofte er det leverandøren som tar initiativet til prosjektet. Ved søknadstidspunktet må det foreligge en intensjonsavtale som vedlegges søknaden. Selve kontrakten må foreligge før prosjektet starter opp. Regler for statsstøtte kr) Bevilgning (mill. k OFU/IFU - Leverandørbedriftenes størrelse Bevilgning Antall kontrakter < Antall ansatte 9 Støtten skal være proporsjonal med identifisert markedssvikt Bedriftsstørrelse Små Middels Store < >250 Forundersøkelser - Industriell forskning 75 % 75 % 65 % FoU - Industriell forskning 70 % 60 % 50 % Forundersøkelser - Utvikling/prototyping 50 % 50 % 40 % FoU Utvikling/prototyping 45 % 35 % 25 % Støtten til FoU kan økes med 15 % (maks 80 %) dersom det er et reelt samarbeid mellom to uavhengige bedrifter hvorav den ene er en SMB (< 250 ansatte) eller befinner seg i utlandet. Ingen av virksomhetene kan bidra med mer enn 70 % av prosjektkostnadene. mill. kr Årlige OFU/IFU bevilgninger Krisepakke 2009 Annuleringer Ubenyttet fullmakt Budsjett 2009 IFU pr OFU/IFU fordelt på bransjer kr) Bevilgning (mill Bransjer Informasjonsteknologi Verkstedteknologi Olje/offshore Bioteknologi Helseteknologi Miljøteknologi Ny og fornybar energi Maritim Marint Materialteknologi Bygg og anlegg Øvrige 3

8 Fylkesvis bevilgning til OFU/IFU prosjekter 2008 Vestfold Vest-Agder Troms IFU OFU Hva sier andre? Plukket ut av EU som case for Best Practice Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Rogaland Oslo/Østfold Oppland Nord-Trøndelag Nordland Møre og Romsdal Hordaland Hedmark Finnmark Buskerud Aust-Agder Akershus Bevilget beløp (mill. kr) Positiv kundeeffektundersøkelse: 72 % sier utviklingsprosjektet ikke hadde blitt gjennomført uten Innovasjon Norge 88 % sier programmet fører til utvikling av nye etterspurte produkter og tjenester 92 % sier programmet har stor betydning for bedriftens omsetning Hva kjennetegner de bedriftene som får mest ut av IFU/OFU? Relativt mange medarbeidere med høyere utdannelse Formulert innovasjonsstrategi Samarbeide med en utenlandsk bedrift De involverer samarbeidspartnerne aktivt i utviklingsprosjektet Noen prosjekteksempler innen bygg og anlegg Moelven Nordia AS, Integrerte kontormoduler til R6, Statsbygg 3D Radar AS, Georadar for vei- og broinspeksjon, Statens veivesen Heli Utvikling AS, Aplittbasert betong til brannsikring av tunneler, Statens veivesen Statsbygg og Forsvarsbygg -bruk av BIM Loverk -Plan og bygningsloven -Forskrifter Kunnskapsbaser -Byggforskserien -Egne kunnskapsbaser Funksj.beskr. -Funskjonsbeskr. -Kalkyler -Forutsetninger -Krav Riving, ombygging -Ombygging -Riving -Sanering FDV -Utleie, salg, bruk, -Vedlikehold -Garantier IFC/IFD/IDM produktmode ll 4D -Fremdrift -Logistikk CAD programvare -Tegninger -Ark. VVS, Elektro, Rib. VRML -Visualisering -3D modeller SIMULERING -Komfort -Luft, oppvarming -Levetidskostnader -Lys, lyd -Varmeisolering -Bruk, brann -Miljøpåvikrning -Levetid Byggeregler - Tekniske forskrifter - Myndighetskrav - Regelsjekking Beskrivelse -Beskrivelsestekster -NS 3420, -Kalkyler, prisoverslag Innkjøp -Varedatabaser -Prisdatabaser BIM-prosjekter Jotne EPM technology AS, Utvikling av IFD bibliotek, Standard Norge Data Design System ASA, Dokumentasjon av eksisterende bygningsmasse i et åpent standardformat (IFC), Statsbygg Nosyko AS, Lagringsformat basert på BIM for prosesstøtte (IDM) i bygningsprogrammering, Statsbygg Jotne EPM technology AS, Sømløs informasjonsflyt mellom sentral informasjonskjerne og ulike fagsystemer, Statsbygg Norsk byggtjeneste AS, Felles kommunikasjonsplattform for varedatabaser, Forsvarsbygg 4

9 Vær nysgjerrig ta kontakt! Vil du vite mer om OFU/IFU, besøk oss på 25 Du får mer enn penger Veiledning, kompetanse og kvalitetssjekk Hjelp til forretningsutvikling Kartlegging av markedspotensialet Tilgang g på et internasjonalt nettverk 5

10 Organisasjon Innovasjonskonferansen Steinkjer sept. 09 Eiendomsleder Rune Venås Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesrådets tiltredelseserklæring 2007 Eiendomsforvalterens ansvar for gode energiløsninger Med blikket mot framtida Ungdom, Næring, Miljø Utarbeide en regional klima- og energiplan med konkrete forslag til hvordan NT kan bidra til kutte klimautslipp med 30 % innen Utslippene fra fylkeskommunal virksomhet skal reduseres med 50% innen 2020 Midt-Norge skal bli et satsingsområde for miljøvennlige energiløsninger Satsing på økt bruk av bioenergi organiseres slik at det sikrer en balansert ressursutnyttelse og en langsiktig utvikling av landbruket. Rammevilkårene skal favorisere en langsiktig utvikling for landbruket Eiendomsavdelingen ønsker i årene som kommer å ha en grønn profil på sitt energiforbruk, gjennom gode, energieffektive, iffkti miljøriktige og kostnadsbesparende løsninger i alle nybygg og bygg som omfattes av vesentlige utbedringer. Vårt felles klima-ansvar Knyttet til: 1. Oppnå bedre tjenesteproduksjon gjennom effektivisering av eget energiforbruk 2. Oppfylle nye krav til energiforbruk/-merking i Plan- og Bygningsloven gs knyttet til nybygg og vesentlige ombygginger 3. Oppfylle politisk vedtatte lokale, regionale og nasjonale energi- og klimamålsetninger Effektiv tjenesteproduksjon gjennom effektive energiløsninger Etablere investeringsprogrammer for å effektivisere bygningsmassen (redusere driftskostnader i bygg) Investeringsprogrammet Skoler for framtida ca 1,0 milliard perioden (800 mill ) for å oppnå pedagogisk funksjonelle skoleanlegg. Tiltak ved samtlige 11 videreg. skoler Energi- og miljøinvesteringer på 45 mill i perioden , hvorav 6 mill i tilskudd fra Enova Gjennomført Energiledelsesprosjekt med alle driftsledere på skolene med Enovastøtte på ca 1 mill i perioden Ukentlig elektronisk energioppfølging av samtlige bygg (180 stk). Motivasjon og aktiv holdning til energibruk gjennom opplæring og nettverksbygging som involverer alt driftspersonell 1

11 Krav til energi- og ressursbruk ihht til gjeldende Plan- og Bygningslov Stille krav i våre Prosjekteringsanvisninger ved leveranser for nybygg / vesentlige ombygginger til Energiforbruk dokumenteres ved beregninger Klimautslipp dokumenteres ved beregninger Årskostnad d/ LCC dk dokumenteres ved dberegninger Krav til styring og drift av tekniske anlegg Bruk av tre som bygningsmaterialevurderes som alternativ i alle bygge prosjekt Bygningsmasse NTFK Oppv areal Bruttoareal Egge Grong Inderøy Leksvik Levanger 1) Meråker Mære Olav Duun Ole Vig Steinkjer 2) Verdal Ytre Namdal Fylkets Hus 3) Totalt videreg. skoler Adm.bygg Fylkets Hus 100 bygninger Årlig FDVU-kost - ca 80 mill 450 kr/m2 år Energiforbruk Energiutvikling NTFK Alle bygg utstyrt med energimålere gjennom et EOS-prosjekt Energibruk 2008: 23,2 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Vannbåren varme på 80 % av bygningsarealet - dvs 4,5 GWh direkte elektrisk oppvarming Investeringsplaner Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering mill Anskaff. NOK Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 verkstedbygg/rehab Totalentreprise 140 Nov 2009 ungdomskole Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Byggh.styrte y 120 Des 2009 Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy delentr. Uavklart/ikke vedt. Uavklart mill (fra 7 til 50 mill) Uavklart Totalt ca 1,5 milliard 800 mill gjenstår Forslag om forsere rest til Mill. NO OK inkl. mva 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Investeringstempo Bygginvesteringer År Vedlikehold Tannklinikk Energi- og miljø Skoleinvesteringer Sum rest Forslag om forsering av til

12 Kontraherte større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr.form Investering Ferdig mill NOK Meråker vgs vgs, tilbygg/rehab Totalentreprise 75 Feb 2010 Ole Vig vgs, tr. 1 m /tannklinikk Totalentreprise 120 Des 09/aug 2010 Levanger vgs, skole/tannklinikk, div Totalentreprise 50 Sep 2009 Verdal vgs, tilbygg/ombygg b Ttl Totalentrepriset 15 Sep 2010 Steinkjer vgs, tr. 1 nybygg + omb. Wibe/Thorp Ytre Namdal vgs, skole + tannklinikk Ferdige prosjekter : Mære Inderøy Grong Olav Duun vgs Totalentreprise 100 Aug 2010 Byggh.styrte delentrepriser Totalentreprise Byggh.st. delentr. Byggh.st. delentr. Totalentreprise 55 Des Steinkjer vgs + 9,55 Praksis Sivilarkitekter AS, Steinkjer Nærliggende større prosjekt Virksomhet,bygg Entrepr. form Investering mill NOK Anskaff. Olav Duun vgs, Teknobygg Totalentreprise 65 Jan 2010 Steinkjer vgs, trinn 2 Totalentreprise 140 Nov 2009 verkstedbygg/rehab ungdomskole Olav Duun vgs, Teknobygg Vinnerforslag Kvitugla HRTB Arkitekter, Oslo Ole Vig vgs trinn 2 Totalentreprise 50 Vår 2010 Leksvik vgs trinn 2 Totalentreprise 15 Vår 2010 Andre utbyggere: Steinkjerhallen Storhall Stjørdal Hvis forsering skoleinvestering ytterligere nye prosjekt Olav Duun, Mære, Ytre Namdal, Grong, Inderøy, Levanger, Inderøy Byggh.styrte delentrepriser Uavklart/ikke vedtatt Uavklart mill (fra 7 til 50 mill) Des 2009 Uavklart Energi- og miljøinvesteringer (EMI) Gj.snitt energiforbruk 2007 : 154 kwh/m2 Målsetning vedtatt EMI-plan innen 2012 : 132 kwh/m2 (TEK 07) Vedtatt Fylkesting: 50 % reduksjon i klimautslipp i 2020 i egen virksomhet (ref 2007) - krever ytterligere satsing på EMI-tiltak og økte investeringsbehov FT- vedtak om å fremme bruk av byggematerialer med lave klimagassutslipp i budsjettvedtak des. 08 Energimål Energibruk 2007: 23,5 GWh 154 kwh/m2 oppv. areal Målsetning 2012: 132 kwh/m2 (med 47 mill) Hvorav 75 % fornybar energi til oppvarming (10 GWh) Konvertere siste 4,5 GWh direkte el.oppvarming til vannbåren Målsetning ikke uttalt -men hvorfor ikke????? : 50 % av nye PBL - krav => 65 kwh/m2 100 % fornybar energi oppvarming Innebærer 1,1 GWh spart pr år i 13 år Fra 24,5 til 10 GWh Tilsvarer energiforbruk i 1000 eneboliger 3

13 Hvordan nå klimamålsetninger Prioriteringer i egen bygningsmasse ut fra mest effekt på klimagassutslipp: 1. Energireduserende d tiltak 2. Konvertere til vannbåren varme 3. Overgang til fornybar energi 4. Klimavennlige byggematerialer Energireduserende tiltak Enhver KWh redusert gir redusert klimautslipp Bygningsskallet tak, fasader, vindu Arealeffektivisering sanering/nybygg - skolestruktur Varmepumper redusere energibruk oppvarming 1/3 Behovsstyrt ventilasjon Behovstyrt lys Energiregistrering/oppfølging Opplæring/Påvirkning driftspersonell Overgang fornybar energi Konvertere resterende oppvarmingssystem til vannbåren varme Fase ut alle oljekjeler i løpet av 2010 reserveanlegg kjelkraft? Stimulere til etablering av lokale/kommunale fjern-/nærvarmeanlegg bio ved å tilknytte egne bygg Etablere egne biovarmeanlegg Grunnvannsvarmepumper Utprøve solfangeranlegg Hva gir mest klimautslipp? Beregning CO2-utslipp? Klimatall CO2-utslipp ved energiforbruk (tall fra SFT) Fyringsolje 350 g CO2 pr kwh Elektrisitet 50 g CO2 pr kwh Europas CO2 utslipp reduseres med ca 500 g CO2 Fjernvarme 176 g CO2 pr kwh pr produsert kwh fornybar energi (I flg Sintef 2007) CO2-utslipp Fra NTFK s klimaplan: Elektrisitet produsert i Nord-Trøndelag, fra vannkraft og vindkraft, fører ikke til klimautslipp i produksjonsfasen. Ut fra Norges Kyotoforpliktelser gir derfor bruk av elektrisitet i Nord-Trøndelag ikke klimautslipp. Utledet av dette vil derfor heller ikke redusert el-forbruk gi NT og Norge kreditt i Kyoto-sammenheng. NT er en del av et nordisk kraftmarked. Sjøl om en i et normalår er omtrent sjølforsynt med elektrisitet, vil det hele tiden være en kraftutveksling i regionen Midt-Norge og mellom de nordiske landene. Elektrisiteten i det nordiske kraftmarkedet er en miks av flere kilder, vann- og vindkraft, bio, kjernekraft, kullkraft, m.m.. SFT opererer med litt varierende utslipp fra el i forskjellige rapporter, 50 g noen steder og 108 g CO2-ekvivalenter per kwh el i det nordiske nettet. Det finnes ingen standard for hva en skal regne med at utslipp fra elektrisitet Betrakter man en økning eller reduksjon i elektrisitetsforbruket marginalt, vil den i all hovedsak være basert på kullkraft og atomkraft og derfor ikke være ren og klimavennlig. Det betyr at all ny produksjon av fornybar energi, eller reduksjon i forbruk som gir mer strøm å eksportere, i prinsippet kan føre til erstatning for ikke klimavennlig energi. El fra naturgass u rensing: EU-norm el. : Dansk energimerking el. : 348 g CO2/kWh 400 g CO2/kWh 750 g CO2/kWh 4

14 Utfasing oljekjeler i løpet av 2010 Klimavennlige byggematerialer Plant et tre - bygg i tre - fyr med ved Klimagassutslipp fra byggesektoren 13,5% av Norges totale utslipp (tall fra 2004) Framstilling av varer 3,85 mill tonn CO2-ekv 7,0 % Transport av byggevarer 0,54 mill tonn CO2-ekv 1,0 % Bygging 0,67 mill tonn CO2-ekv 1,2 % Drift 2,16 mill tonn CO2-ekv 4,3 % Substitusjonseffekter ved bruk av trevirke gir følgende besparelser Tre i stedet for stål 300 kg CO2/m3 tre Pellets i stedet for olje 500 Tre i stedet for kull 100 Bruk av massivtre som byggemateriale: kg CO2 spares for hver m3 massivtre som bygges kg CO2 lagres i hver m3 massivtre kg CO2 spares i gjenvinning av massivtre til energi når huset rives Bygg 500 m2 / 200 m3 tre => sparer/binder 500 tonn CO2 Mur- og betongbransjen! Kommentar til påstand NOU 2006: 18 Et klimavennlig Norge : den klimamessige gevinsten ved for eksempel overgang fra betong til massivt tre kan grovt anslås til 0,4 tco2-ekv. pr. tonn økt treforbruk. STØ: Mur og betong kontra tre i et livsløpsperspektiv Når man skal vurdere hva som er det beste bygningsmaterialet i et helhetlig perspektiv er det viktig at man tar hensyn til alle faser i materialenes og bygningenes livsløp, og vurderer dette i forhold både til bruksbehov og funksjonalitet. Klimavennlige byggematerialer NTFK Kreve klimaregnskap dokumentert i byggeprosjekt/tilbud Ombygging istf nybygg ingen nye klimaressurser til byggkonstruksjoner Tre som alternativ vurderes alltid Økt bruk av tre istf betong og stål som byggemateriale Klimautslipp må ha kostnad hvis det skal hensyntas i lønnsomhetsberegning Green Buildings i Frankfurt - forretningskonsept Energi-og miljøprosjekter i NTFK 5

15 Fornybar energi (1) Meråker vgs tilknytting nytt kommunalt biopelletsanlegg Ole Vig vsg tilknyttet fjernvarmeanlegg med kloakkvarmepumpe (bio planlegges) Levanger vgs etablerer egen grunnvannsvarmepumpe ih høst Verdal vgs planlegger konkurranse om kjøp av fornybar energi fra privat lev Steinkjer vgs - planlegger konkurranse om kjøp av fornybar energi fra privat lev Fornybar energi (2) Mære Lbs eget biopelletsanlegg, planlegger biogassanlegg husdyrgjødsel/ grunnvannsvarmepumpe veksthus Inderøy vgs gitt aksept for tilknytting planlagt kommunalt biobrenselanlegg Leksvik vgs ikke avklart Olav Duun vgs eget biobrenselanlegg, mindre grunnvannsvarmepumpe + solfangeranlegg tilknyttet energipark Grong vgs - gitt aksept for tilknytting i kommunalt biobrenselanlegg (vedtatt) Ytre Namdal vgs - eget biopelletsanlegg Konvertering vannb. varme Mære Lbs, enkeltbygg 2009/10 Steinkjer vgs, Thorp/Wibe 2010/2011 Meråker vgs 2009/10 Inderøy vgs 2010 (avh av IK) Grong vgs 2010 (avh av GK) Leksvik vgs 2011 Ytre Namdal vgs 2009/2010 Fylkets Hus 2009/10 Endre bygningskall før konvertering? Bygningskallet 100 bygg m2 yttervegg/fasade m2 tak Utgjør et enormt potensial for klimavennlige løsninger / utviklingsprosjekt 50 cm tykke vegger - Intelligent massivt tre Ny teknologi?? Bygningsskallet NTFK prosjekter Rehabilitering fasader (økt isolasjon + nye vindu) Meråker Levanger gymnasbygg Mære 2 eldre bygg Inderøy 1 bygg Steinkjer Wibe + ungdomskole Ytre Namdal 2 bygg Etterisolering tak Meråker (innv) Ole Vig 1 bygg Levanger gymnasbygg Verdal 2 bygg Leksvik deler Ytre Namdal 2 bygg Andre energieff. prosjekter NTFK EOS-prosjekt Energimålere alle bygg Opplæring/nettverk driftsledere Ukentlig energiregistrering /rapportering FDV-system Facilit / toppsystem SD Sentral driftskontroll Behovsstyrt ventilasjon VAV/DCV Behovsstyrt belysning Romsonestyring varme/lys/kjøling Varmepumper Balansert ventilasjon med gjenvinning 6

16 Klimavennlige byggematerialer Signalbygg massivt tre Meråker Noe massivtre i nytt Teknobygg v Olav Duun vgs Mye bruk av tre i fasader/søyler/drager nye Steinkjer vgs Levanger vgs Tre som alternativ skal vurderes som alternativ i alle prosjekt Energipark Olav Duun Energiparkens formål Opplæringsarena grunnskole/newtonrom Opplæring energifag vgs Etterutdanning driftspersonell Tilknytte høyskolestudium Næringsutvikling Namdalen omkring energi- og miljøfag Tilbygg finansiert av skoleinv. midler Benyttes i dag som ord. underv.areal / Newton-rom Energipark Olav Duun De viktigste støttespillere så langt: Høyskolen i Oslo Siemens Solarnor Enova NTE Energipark - innhold Demonstrasjonsarena ulike energikilder Vindkraft (liten vindmølle) Varmepumpe grunnvarme Solfangere Tilknyttet biopelletskjel Demoanlegg vannkraft Informasjonsskjerm skolegate Energibruk ulike kilder Værstasjon Klimalab testing av produkter, komponenter, opplæringsarena simulering, måling Mære Landbrukskole nasjonalt senter for klimatiltak og fornybar energibruk i landbruket Landbruket er klimaversting metangass Veksthusbransjen kan utraderes av energiprisene Forsknings -, opplærings- og demonstrasjonsarena Oppbygging av fysiske anlegg 1:1: Varmelager veksthus Biogassanlegg Total investeringskost 17 mill Så langt finansiert 10 mill NTFK, NTE, Enova Innovasjon Norge?? Mære Landbrukskole varmelagring veksthus Optimalere ressursbruk veksthus energi/drift Veksthus som solfanger Unngå å lufte ut varme/fuktighet via takluker beholde CO2 til plantevekst Varmelagring dag/natt DTES (dynamisk termisk lager) nye effektive akkumuleringsmedier Varmelagring sesong BTES ( borehullslager) optimalisere hullplassering Bruk av varmepumpe til å løfte energi 7

17 Mære Landbrukskole varmelagring veksthus Fra kwh til netto energileverandør? Hurtigere tomatvekst? Billigere tomater? Mære Landbrukskole biogassanlegg Biogassanlegg varme + strømproduksjon gjødsel svine- og storfe innbalning andre jordbruksksavfall Målsetning: utvikle billigere biogassanlegg med økonomi for den gjennomsnittlige gård Pilotanlegg selvforsynte gårdsanlegg gg energi Meråker vgssignalbygg i massivt tre Ulik bruk av tre i nybygg vgs + Folkebibliotek 750 m2 Mellom lavenergi og passivhusstandard d under 100 kwh/m2 Presentasjon Dokumentasjonskrav fra byggherre i ALLE konkurransegrunnlag Sakset fra NTFK,s krav i 3 ulike prosjekteringsanvisninger: Ytelsesbeskrivelse rådgivertjenester forprosjekt 3.06 Utarbeide årskostnadsvurderinger Prosjekteringsanvisning VVS: 5. Prosjekteringen skal ta sikte på optimal, energiøkonomisk og vedlikeholdsvennlig drift. Krav til energibruk, miljø og utslipp av klimagasser vil være definert for det enkelte prosjekt og skal beregnes og dokumenteres Prosjekteringsanvisning Generell 1.3 Årskostnader og konsekvensberegninger 1. Årskostnader for bygget skal beregnes ved avslutning av forprosjektfasen og byggefasen. Årskostnader beregnes etter NS 3454-Årskostnader for bygninger, og på bygningsdelsnivå etter NS Som verktøy for beregningen kan benyttes Statsbyggs regneark for årskostnader, som kan fåes fra Statsbyggs Internettsider. 2. Alternative utførelser skal vurderes ut fra konsekvensberegninger, med utgangspunkt i data listet i vedlegg om årskostnader. De prosjekterende skal selv ta initiativ til slike beregninger, minimum ved: valg av isolasjonstykkelse, valg av varmegjenvinner (varmeveksler/roterende),valg av isolasjonstykkelser rør og kanaler,valg av oppvarmingsmetode/-måte, valg av vindusglass/glasskonstruksjoner, valg av fasadematerialer valg av energikilder Planleggerens svar på dokumenterte beregninger: Stikkprøvekontroll av 5 forprosjekt siste 2 år: 4 stk uten noen form for årskostnad-, energiberegning og alternativvurdering 1 stk flg tekst: Det er utarbeidetet effekt- og energibudsjett for tilbygget. Av effekt- og enrgibudsjett fremgår et spesifikk effekt på 135 W/M2 og energiforbruk på 257 kwh/m2/år Kompetansemangel i bransje og/eller mangel på kontraktsoppfølging fra byggherre Hva når vi nå skal vurdere, beregne og dokumentere alternative byggematerialer og klimagassutslipp? Mulige områder for utviklingsprosjekter Bygningsskallet Dokumentasjon- og beregningsverktøy g Kompetanseheving byggebransje inkl. byggherrer Smarte energisystem i bygg Biobrenselproduksjon i NT 8

18 Utvikling - er det slik? Nord-Trøndelag Fylkeskommune har målsetninger og finansierte prosjekter som i tillegg kan være utviklingsprosjekt Tradisjonstenking i egen organisasjon Byggebransje i Nord-Trøndelag Mangler viljen til å anvende nytenking Planleggingsbransje tegningsprodusenter og ikke rådgivere Bruker mer tid på å klage på ikke tildelt enn å utvikle seg til vinnere? Innovasjon Norge har penger propp eller katalysator? 9

19 LEVERANDØRUTVIKLING Leverandørutvikling Per Otto Mentsen Innkjøpssjef Nord-Trøndelag fylkeskommune Bistå i å utvikle bedrifter til større konkurransekraft i leveranser til det offentlige Leverandørutvikling Et samarbeid mellom NHO og fylkeskommunene i Nordland og Nord- Trøndelag Startet i 2000 som et treårig prosjekt Videreføres som en fast arbeidsoppgave knyttet til innkjøpsavdelingene i de to fylkeskommunene Offentlige anskaffelser Viktig at offentlig sektor gjennom anskaffelsesvirksomhet bidrar til utvikling av norsk næringsliv Samfunnsøkonomisk viktig å stimulere til effektive offentlige anskaffelser Ingen åpning for at offentlig innkjøp kan være et redskap for lokal / regional sysselsetting Kvalifikasjonskrav Minstekrav for å delta i konkurranse Vanlig at slike krav stilles både av det offentlige og privat næringsliv Få tidlig innsyn i kvalifikasjonskravene som stilles Kvalifikasjonskrav Valgkritterier - Kravspesifikasjon Pris? Kvalitet? Lærlingkontrakt? Miljøsertifisering? Leveringstid? Ansattes CV? Etiske krav? ILO? Leverandørens adresse? Garantbetingelser? Regnskap? Sertifiseringer? Skatteattester? Levetidsgaranti? Kapasitet? HMS? Erfaring? Funksjonalitet? Slitestyrke? 1

20 Dominoeffekt Offentlig og privat næring stilles overfor krav om miljø, etikk, ILO- konvensjonen nr.94, norsk lønn og arbeidsvilkår, universell utforming og ryddig habilitet Aktive interesseorganisasjoner i følger opp at slike interesser ivaretas Underleverandører etterkreves samme kvalifikasjon som hovedleverandør Dominoeffekten kan gå langt ned i kjeden Samarbeid Næringsliv offentlig virksomhet Regelverket er ingen hindring for at næringsliv og offentlig virksomhet kan samarbeide så lenge dette ikke undergraver konkurransen og påvirker anskaffelsen ved forfordeling eller annet Rådgivning NHO og fylkeskommunene I Nordland og Nord Trøndelag tilbyr i dag enkel rådgivning om offentlig innkjøp både til oppdragsgiver og leverandør Juridiske vurderinger kan innhentes som bidrag ( Enkle vurderinger) Dette er et gratis bidrag som tilbys både oppdragsgivere og leverandører Oppdragsgivers kompetanse Heve oppdragsgiverkompetansen om offentlige anskaffelser Et gjennomarbeidet anbudsdokument med relevante krav gir en ryddig prosess Skille mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier Offentlig innkjøps miljøpolitikk Offentlige virksomheter forplikter seg til kontinuerlig å forebygge og forbedre arbeidet for å redusere miljøbelastninger gjennom å stille miljøkrav til leverandører av varer og tjenester, og velge miljøriktige produkter Vektlegge livssykluskostnader Våre leverandører skal ha tiltro til at vi til enhver tid etterlever lover og regler innenfor offentlige anskaffelser 2

Innovasjon gjennom samarbeid

Innovasjon gjennom samarbeid Innovasjon gjennom samarbeid Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) Hva er det? Hvilke muligheter gir kontraktene din bedrift? Tips til deg som vurderer et utviklingsprosjekt Et forpliktende samarbeid

Detaljer

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.

IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg. Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4. IFU/ OFU 2009: Satsing på helse og omsorg Oddbjørn Clausen Programansvarlig Forsknings- og utviklingskontrakter, IFU/OFU 4.februar 2009 Industriell- og Offentlig Forsknings- og Utviklingskontrakt (OFU/IFU)

Detaljer

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Drift 2012-6.novemver 2012 Energimerking og energivurdering av tekniske anlegg Målene for energimerkeordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 Olav K. Isachsen Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager 15.10.2009 I hereby declare.. Energimerking for yrkesbygg er i gang - men fortsatt noen forbehold.. Fra direktiv til norsk ordning Direktiv

Detaljer

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan?

Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Energimerking av bygg Hva, hvorfor og hvordan? Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i: Markedet for boliger og bygninger Planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg

Mai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.

Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning

Detaljer

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms

IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012. Odd Ståle Dalslåen IN Troms IFU/OFU-ordningen ++ LUEN-samling Narvik, 21.11.2012 Odd Ståle Dalslåen IN Troms Innovasjon Norge Særlovselskap eid av NHD og Fylkeskommunene Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 8-2009

Prisstigningsrapport nr. 8-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 8-2009 ENERGIMERKING AV BYGNINGER - NY FORSKRIFT FRA 01.01.2010 side 2/5 Forskrift om energieffektivitet i bygninger er nå på høring med frist 1. oktober,

Detaljer

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB

OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013. Stein Ivar Strøm VEKST I BEDRIFTER. Foto: CC by DVIDSHUB OFU- kontrakter: Forskning- og utviklingskontrakter 5. februar 2013 VEKST I BEDRIFTER Stein Ivar Strøm Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon står høyt på dagsorden Myndigheter, kommuner (KS) og næringsliv (NHO)

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter.

Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter. Offentlige og Industrielle Forsknings- og Utviklingskontrakter (OFU/IFU). Miljøteknologiordningen pilot og demonstrasjonsprosjekter. Innhold Innledning IFU/OFU- tjenesten Investeringer i forsking og utvikling

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.

Hei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15. Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme

Detaljer

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg

Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no Revidert mai 2013 Hva er formålet med energimerking? Hensikten med energimerking er å øke bevisstheten om energibruk

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Forskning- og utvikling

Forskning- og utvikling Forskning- og utvikling VEKST I BEDRIFTER Sortland og Svolvær, mars 2014 Foto: CC by DVIDSHUB Innovasjon Norges oppdrag Å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet Flere

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hyggelig å være her!

Hyggelig å være her! Hyggelig å være her! Teknisk leder Geir Andersen Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF Kommunens eiendomsbedrift. Eier 300.000 m2 21 Skoler 25 Barnehager 7 Bo - servicesentere

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger (både Norge og EU) På tross

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg

Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Bygningsenergidirektivet Energivurdering tekniske anlegg Forskriftsforslag 23.06.2009 William Rode, NVE Energieffektivitet i bygninger 40 % av all energi brukes i bygninger - både Norge og EU På tross

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del III Handlingsrommet lovverk og retningslinjer Eivind Selvig, Civitas Lover og forskrifter Energilovgivning Energiloven - Lov om produksjon, omforming,

Detaljer

Utviklingskontrakter en mulighet.

Utviklingskontrakter en mulighet. Utviklingskontrakter en mulighet. Refleksjon og dokumentasjon fra en konferanse Anne Sigrid Haugset Morten Stene Arbeidsnotat 2009:7 Tittel : Utviklingskontrakter en mulighet. Refleksjon og dokumentasjon

Detaljer

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland» Stein-Petter Hillestad Prosjektleder Seminar Bærekraft i skog og bygg Mosjøen 20.10.2015 Agenda Prosjektet Virkemidler Forankringer Eksempler Sikkerhet: Verdens (foreløpig)

Detaljer

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel

HiG 17.02.2010. Truls Terje Hoel HiG 17.02.2010 Truls Terje Hoel INNHOLD 1. LITT OM INNOVASJON NORGE 2. PRINSIPPER FOR DELTAGELSE 3. VIRKEMIDLER - LÅN OG TILSKUDD - STIPEND 4. OFU/IFU 2 Prinsipper Vi går inn i prosjekter som gir økt innovasjon

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen nopparit/istock/thinkstock Program 1. Forsknings- og utviklingskontrakter v/ivar Skjerve, Innovasjon Norge 2. Miljøteknologiordningen

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå

FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå FoU i din bedrift hvordan skaffe kompetanse og finansiering? Hilde Ulvatne Marthinsen Hans Olav Bråtå Region Beløp (1000 kr) Agder 13 685 Hovedstaden 28 190 Innlandet 15 416 Oslofjordfondet 33 833 Midt-Norge

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Hvem kan utføre den lovpålagte energimerkingen av kommunale bygg? Knut E. Bøhagen Senioringeniør Seksjon for energbruk Disposisjon Energimerkeordningen for bygninger

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Energieffektivisering eksisterende bygg

Energieffektivisering eksisterende bygg Energieffektivisering eksisterende bygg - en viktig del av energiledelse Innhold i denne delen: Energiledelse og energieffektivisering Energimerking Energieffektiv drift av bygg Energitiltak il Identifisering

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør

Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing. Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Vi har virkemidlene - Innovasjon Norge følger opp regjeringens satsing Innovasjonskonferansen 2010 Hans Martin Vikdal, divisjonsdirektør Store utfordringer.. - 2020 perspektivet Sterk vekst i behovet for

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: 2 438 655 kwh pr. år Adresse Strandgata 15 Postnr 2815 Sted Gjøvik Leilighetsnr. Gnr. 62 Bnr. 1071 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96144 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as v/ Bjørn

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg EU- energidirektivet setter spor i norske bygg Hvilke tiltak må gjøres og hva koster det? Ny TEKN2007- energikravene er gjeldene fra 01.08.2009. Mange medlemmer har allerede startet. Hva krever det og

Detaljer

Energibruk i yrkesbygg

Energibruk i yrkesbygg Energibruk i yrkesbygg Endringer Enovas støtteprogram Nytt støtteprogram for eksisterende bygg 19.06.2013 Magni Fossbakken/Ole Aksel Sivertsen Nybygg/rehabilitering Energimerkeordningen BREEAM Nor/BREEAM

Detaljer

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? Trefylket Treindustrien inn i fremtiden Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene? 18.03.2009 Svein Inge Nærheim DDS Building Innovation AS Fra DAK til DAP hva er mulig med de rette verktøyene?

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Nymoens Torg 11 Postnr 3611 Sted Kongsberg Leilighetsnr. Gnr. 7816 Bnr. 01 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. Bolignr. Merkenr. A2011-96072 Dato 27.05.2011 Eier Innmeldt av GK NORGE AS GK Norge as

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Byggenæringen er en del av klimaløsningen!

Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Byggenæringen er en del av klimaløsningen! Anslått energieffektiviseringspotensial på 8-12 TWh i byggsektoren innen 2020 ved bruk av eksisterende teknologi (for eksempel i rapport fra Energi 21) Mange

Detaljer

Halvard Gavelstad. Bygg Reis Deg AS og Norsk Byggtjeneste AS Adm. direktør

Halvard Gavelstad. Bygg Reis Deg AS og Norsk Byggtjeneste AS Adm. direktør Halvard Gavelstad Bygg Reis Deg AS og Norsk Byggtjeneste AS Adm. direktør Bygg Reis Deg Den første messen ble arrangert på Akershus Festning i 1954. 221 utstillere og 60 000 besøkende. Allerede den gang

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. NorOne og ØKOGREND SØRUM Energiløsninger og støtteordninger Fremtidens bygg er selvforsynt med energi. 1 Foredragets formål Gi en oversikt over Innledning kort om energimerkeordning Energiløsninger Dagens

Detaljer

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt

Om bakgrunnen for beregningene, se www.energimerking.no. Målt energibruk: Ikke oppgitt Adresse Næringshagen Tolga Postnr 2540 Sted Tolga Leilighetsnr. Gnr. 39 Bnr. 3 Seksjonsnr. 1ET Festenr. Bygn. nr. 7418809 Bolignr. Merkenr. A2010-13962 Dato 05.08.2010 Ansvarlig Utført av NØK ENERGI EIENDOM

Detaljer

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS)

Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning. Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) Virkemidler for å støtte preklinisk og klinisk utprøvning Wilhelm R. Wold, spesialrådgiver Innovasjon Norge Oslo, Akershus og Østfold (OAOS) November 2009 Virkemidler for støtte til produktutvikling SkatteFunn

Detaljer

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Energikrav i TEK Konsekvenser og utfordringer Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg

Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Direktoratet for Byggkvalitet Postboks 8742 Youngstorget 0028 OSLO 17.05.2015 Høringssvar: 15/1311 - høring nye energikrav til bygg Den 16. februar sendte DIBK ut forslag til nye energikrav til bygg ut

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge IFU/OFU, Miljøteknologiordningen, EU Oslo 27. mars 2014 nopparit/istock/thinkstock Stortinget har gitt Innovasjon Norge et oppdrag For å løse det,

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg

Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Drift 2013-6.novemver 2013 Energivurdering av tekniske anlegg Etablerte mål og virkemidler i EU EUs Energi- og klimapakke EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk 20 % reduserte klimagassutslipp 20 % energieffektivisering

Detaljer

Tiltak i nye og eksisterende bygg

Tiltak i nye og eksisterende bygg Framtidens byer - første administrative samling Nydalen 21. - 22. august 2008 Verksted 2: Bygg og energi Tiltak i nye og eksisterende bygg Sylvia Skar, Norconsult 1 29.08.2008 Energifakta Den samlede energibruken

Detaljer

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier

Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Frokostseminar - Energimerking Dette bør du vite som gårdeier Agenda 1. Lovverket rundt energimerking 2. Ressursbehov for gårdeier ved merking 3. Kostnader for gjennomføring 4. Merverdi og nyttefunksjon

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Støtteordninger fra Innovasjon Norge

Støtteordninger fra Innovasjon Norge Støtteordninger fra Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Bjørn Aage Seem Holmen, 18.11.2014 Hva har jeg tenkt å snakke om? IFU/OFU-ordningen Miljøteknologiordningen Bedriftsnettverk Pluss litt til

Detaljer