Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Noen milepæler. Genetisk modifiserte organismer (GMO)
|
|
- Sara Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Genetisk modifiserte organismer (GMO) Oversikt over presentasjon GMO Hva det er Hva det brukes til Hvordan de lages Biosikkerhets aspekter GMO regulering Noen milepæler Klassisk genetikk (1866) Første mutasjoner (1927) DNA identifisert (1944) DNA struktur (1953) Geneteknologi (1970) GM plante (1982) Genterapi (1990) Genteknologi: Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres karakteriseres modifiseres innsettes i levende celler eller virus Arvestoffet kan være fra samme organisme eller komme fra en annen art 1
2 Genetisk modifiserte organismer GMO er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret ved gen- eller celleteknologi Gjelder også transformering av bakterier for å opparbeide plasmid-dna, eller DNA-overføring til planter vha bakterier Genetisk modifiserte organismer GMOs som transgene dyr og fisk, GM planter, GM trær, GM insekter har blitt utviklet. GMOs har blitt utviklet for innesluttet bruk; GMOs er produsert, lagret og bruk i innesluttede systemer, for eksempel i et laboriatorie, i en fermentor osv. GMOs blir og utviklet for utsetting ; felt forsøk, i landbruket, i akvakultur, i miljøet for eksport osv. Genetisk modifiserte organismer Genetisk modifiserte organismer Formålet med genmodifiseringen kan være ønske om å: Forandre aktivitet til et gen Studier av genregulering, kreftforskning osv. Vaksiner (med avskrudd aktivitet av patogene egenskaper) Få uttrykk av et nytt gen Produksjon av medisiner, enzymer (industrirelaterte) i mikroorganismer Nye egenskaper onco-mus, Bt-planter, rekombinante vaksiner, baterier som fjerner forurensning, transgen laks, glofish osv. GM bakterier GM virus GM planter Transgene dyr GM vaksiner Genterapi Gen doping? Transgene 2
3 Vektorer brukt i genteknologi Vektorer bruk i genmodifisering Plasmider Virus Bakteriofag Syntetiske biologi Syntese av nye proteiner i stor skala GM mikroorg. dyr og planter Genteknologi Forskning Kloning Xenotrans- plantasjon Genterapi Viktige egenskaper Replikere Transformert Seleksjon Vaksiner GM mat Medisiner Biosikkerhet Asilomar Conference Center i 1975 Biohazards Moratorium P 3 laboratorie National Institutes of Health Guidelines for reseach involving recombinant DNA molecules (1976) BIO. "Biology in Perspective." Washington, D.C.: Biotechnology Industry Organization, / 3
4 Biosikkerhets aspekter ved GMOs GMO -skille mellom inneslutta og utsetting OBS! Uhell kan skje og en bør ha god avfallshåndtering Generelle regler for DNA/RNA arbeid gjelder for GMO Uønskede vektor egenskaper: Bredt vertsregister Bryte artsbarierer Antibiotika resistens Gener som koder for virulens / patogene egenskaper Stor grad av homologi med bakterie genom Persistens av DNA Overlevelse i miljøet Jord > 4 uker (England et al., 1997) Sedimenter > 13 uker (Deere et al., 1996) Springvann > 5 dager ((Alvarez et al., 1996) Fersk vann > 24 h (Alvarez et al., 1996) Sjøvann > 2 dager (Dupray et al., 1997) Persistens av DNA DNA bundet til partikler er beskyttet mot degardering Rekombinant DNA kan overleve 2 år i jord PCR amplifisering og Southern blotting Plasmid kan ha 6-24 % overlevelse etter 60 min i humant spytt DNA kan taes opp av bakterier Kjente mekanismer for DNA opptak Transduksjon DNA overføres når en celle blir virusinfisert Naturlig transformasjon DNA bli tatt opp av en mottager celle Konjugasjon DNA overføring skjer ved opptak ved direkte kontakt mellom celler, feks ved pili. 4
5 Potential routes for transfer of genetic material GMOs Opptak av DNA i dyre celler Rekombinant DNA kan opptas via luft Alimentary tract Bacteria in the intestine Feces Naked DNA Bacteria in the soil, water etc. Bacteria in the intestine Støv/ pollen (Duggan, 2000) Rekombinant DNA kan taes opp av dyre celler Store fragmenter funnet i hvite blodceller, milt og lever DNA passert placenta til foster og nyfødte mus (Doerfler group, 1994, 1996, 1999, 2001) Romøren et al 2006 har funnet uttrykk av GFP 62 dager etter injeksjon i fisk Tonheim et al 2007 funnet DNA 535 dager etter injeksjon i fisk Neterwood et al 2004 fant opptak i tarm bakterier hos pasienter med utlagt tarm Skjebnen til DNA i cytoplasma Etter opptak DNA kan bli degradert DNA kan resirkulere til et plasmid DNA kan integrere ved rekombinasjon i vertsgenom Lov nr 38:Genteknologiloven Lov om framstilling og bruk av GMO Gjelder dyr, planter og mikroorganismer Nakent DNA er ikke regulert Humane cellekulturer er mikroorganismer Loven gjelder ikke for mennesker 5
6 Loven omfatter: Bruk: Fremstilling: -Dyrking -Alle trinn i en prosess -Lagring som spesifikt fører -Studie til en GMO -Undervisning -Destruksjon -Prosessering -Transport Direktoratet for -Utsetting, Salg Naturforvaltning Loven omfatter IKKE: Naturlige prosesser (formering) Tradisjonelle foredlingsmetoder Mutagener eller stråling (unntatt site dir. mut) Tradisjonelle celleteknologi metoder Cellefusjon innen samme art (unntatt bakterier) In vitro fertilisering (kunstig befruktning) Alt DNA-arbeid forutsatt ikke rekomb.dna Polyploidi v/kjemisk behandling Nae Innesluttet bruk omfatter virksomhet med GMO i et lukket system hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak for å begrense organismens kontakt med mennesker og miljø All innesluttet bruk av GMO skal foregå i lokaler godkjent av Sosial- og helsedirektoratet All innesluttet bruk av GMO skal meldes til eller søkes godkjent hos Sosial- og helsedirektoratet All bruk av GMO som ikke er innesluttet regnes som utsetting og skal søkes godkjent av Miljøverndepartementet Retningslinje for arbeid med biologisk materiale På bakgrunn av risikovurderingar av den enkelte verksemd (type biologisk faktor og bioteknologiske metodar) skal instituttleiar (eventuelt avdelings- /seksjonsleiar) klassifisere verksemda i fire klasser, med tilhørande innesluttingsnivå Klasse 1:Verksemd som ikkje medførar risiko eller bare ubetydeleg risiko, dvs verksemd der innesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 1 er hensiktsmessig for å verne menneskjers og dyrs helse og miljøet. Klasse 2: Verksemd som medførar liten risiko, dvs verksemd der innesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 2 er egna for å verne menneskjers og dyrs helse og miljøet. Klasse 3:Verksemd som medførar moderat risiko, dvs verksemd der innesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 3 er egna for å verne menneskjers og dyrs helse og miljøet. Klasse 4: Verksemd som medførar stor risiko, dvs verksemd der innesluttingstiltak ved innesluttingsnivå 4 er egna for å verne menneskjers og dyrs helse og miljøet 6
7 FOR nr 1600: Forskrift om innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer. (4.2, 4.3, Laboriatorie for inneslutta bruk av GMO, skal godkjennast av Sosial og helsedirektoratet før verksemda startar (særskilt søknadsskjema skal brukast) Unntak; undervisning som inkluderer bruk av genmodifiserte mikroorganismar i risikoklasse 1 Aktiviteter det må meldes om; Inneslutta bruk av GMM og bruk av GM dyr til forskning som er godkjent etter dyrevernloven 21 FOR nr 1600, nr 1602, nr 1603: Aktiviteter det må søkes om; GMM i klasse 3 og 4, Alle GM planter, GM dyr - hvis ikke godkjent etter dyrevernloven 21 Overføring av humant genmateriale til mikroorganismer hvis ikke forsknings hensikten er å karakterisere dette (oppbyggning, egenskaper, funksjoner) Melding / søknad innesluttet bruk skal inneholde risikovurdering basert på Biologisk inneslutning Inneslutningstiltak er beskrevet i forskriftene Risikoklasse Risiko for uhell X konsekvens av uhell Risiko er relevant selv om sannsynlighetet for uhell er lav (konsekvensen kan være alvorlig) Vertsorganismen: Risikoklasse Medfølgende skadelige faktorer Vektoren: Øverførelsesevne Vertsområde Hjelpevirus i vertscellen Antibiotikaresistens Genmaterialet: Velkarakterisert uten skadelige sekvenser (Genbibliotek: avh. av DNA-kilden) Toksindannelse Biologisk aktive stoffer 7
8 Avfallshåndtering Retningslinje for arbeid med biologisk materiale og Retningslinjer for farlig avfall 6.4 Genmodifiserte organismar Genmodifiserte mikroorganismar skal alltid autoklaverast før avhending Genmodifiserte dyr avlivast før avhending Genmodifiserte planter: For avfallshandtering sjå Forskrift om inneslutta bruk av genmodifiserte planter Alle GMO og fritt DNA/RNA frå desse, skal handterast som biologiske faktorar, og merkast som Smitteavfall (gul etikett, avfallsklasse 7) Endring: I kraft fra 1 Juli 2004: Absolutt forbud mot kloning av primater Generelt forbud: Vertebrater and krepsdyr *Unntak: Biomedisinsk forskning -søke tillatelse -visse forutsetninger Alle som driver innesluttet bruk av GMO skal føre INTERNKONTROLL i henhold til FOR nr 1127 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Biosikkerhet All bruk av GMO som ikke er innesluttet regnes som utsetting Genterapi GM vaksiner til mennesker, dyr (landbruk, akvakultur, ville dyr) GM planter GM dyr Utslipp fra lukkete virksomheter, deponering av avfall med levende GMO Transport og eksport av GMO 8
9 Genterapi Behandling av arvelige sykdommer Bytte ut mutert gen Behandling av kreft Gener innvolvert i immunoregulering Tumorsuppressor gener Uventede effekter GM virus er ofte brukt som vektorer i gen terapi GM vaksiner basert på poxvirus 1999: 17 åring med metabolsk sykdom døde, etter massiv immunreaksjon. Adenovirus-vektor 2002: leukemi hos 2 av 11 barn med genterapi for x-bundet SCID. Retrovirus-vektor (RNA) Rearrangement, delesjon og kromosom alterasjon Adeno-associated virus vectors (Miller et al., 2002) 9
10 Poxvirus som vektor Virus replikerer i cytoplasma som reduserer risiko for integrering Miljø stabile virions Temperatur -lagring osv. Virus replikerer i vert? Rekombinerer med pox slektninger? i Norge funnet i mus uten å gi symptomer Ikke-mål organisme effekter? Poxvirus, ikke mål organisme effekt Vaksinasjon av ville dyr Infeksjon av mennesker av rekombinant vaccinia-rabies glycoprotein virus etter kontakt med åte (Rupprecht et al., 2001) Ikke intenderte effekter GM prosess kan føre til forandret uttrykk av transgenet eler andre gener i genomet Uttrykk av mose IL-4 i rekombinant Ectromelia virus (Jackson et al., 2001) Økt virulens Genetisk modifiserte planter GMOs utsetting =GMplanter Kommersielt tilgjengelig GM planter Redusere bruk av kjemikalier i landbruket: HT soya osv. Hindre tap av avlinger pga. skadeinsekter: Bt mais osv. GM planter med forandret næringssammensetning Golden rice, økt A vitamin Stresstoleranse Gunstigere fettsyre- og proteinsammensetning GM planter som produsere medisiner, vaksiner osv. 10
11 GM avlinger idag Mus, rotter innen forskning Transgene dyr Ku, geit for produksjon av medisiner Gris for xenotransplantasjon til mennesker Husdyr og fisk for å øke effektivitet Transgen fisk Laks Zebrafisk Karper, tilapia og medaka Mere protein, mindre fett Bedre fôrutnyttelse Transgen laks GM-fish (GH) Non-GM-fish 11
12 Transgen zebrafisk Brukes i studier av genregulering, genoverføring og studie av sykdommer, teste medisiner Sensorer for forurensing Transgen zebrafisk Glow fish for akvariebruk Lyser i mørke Er GMOer trygge? Risiko relater til menneskers og dyrs helse: Giftighet, allergi, forandret næringssammensetning Antibiotika resistens Risko for miljøet GMO kan rømme og bli etablert i miljøet GM planter finner nisjer i miljøet Overføring av gener til andre organismer Transgen fisk som formerer seg med villfisk Opptak i jordbakterier Føre til skade på ikke-mål organismer Insekter / sommerfugler etc. Er GMOer trygge? Risko for landbruk: Sameksistens Utvikling av resistente mål organismer Utvikling av sprøytemiddel resistente organismer Redusere biodiversitet (GM mais i Mexico..) Redusere genetisk diversitet blant planter og dyr Øke sårbarhet for forandrede miljøforhold, overfor sykdommer osv. Økonomisk og samfunnsrelaterte risiko 12
13 Risikoaspekt Forandring i GMO Ny egenskap Genmodifiseringsprosessen Epigenetiske forandringer Genoverføring Krysspollinering Horisontal genoverføring Forandret bruk Nye sprøytemidler Uforutsette effekter, kumulative effekter, effekter pga. klima eller forurensing Ingen kontroll på hvor transgenet settes inn i mottager genomet Gene of interest Cry IAa Bacillus thuringiensis Promotor CaMv Califlower Mosaic virus Vector Ab R Plasmid with selection marker Vector construct Gene expression, selection of transgenic cells and finally, plant regeneration Transfer into plant cells Random incorporation of constructs into the genome Mulige økologiske effekter Transgen laks Forandret bruk GMOen selv Redusert genetisk diversitet GMO Ikke Intenderte effekter Gen spredning Krysspollinering Horisontal genoverføring Atlanterhavslakslaks som er genmodifisert til å vokse raskere. Veksthormongen ifra sølvlaks Øker effektivitet i oppdrettsnæringa Hva skjer ved rømning? Lider fisken? Hva med markedet? 13
14 Genteknologiloven (1993) Genteknologiloven (1993) 1. Lovens formål Denne lov har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte, i samsvar med prinsippet om bærekraftig utvikling og uten helse- og miljømessige skadevirkninger. 10 (annet ledd) Utsetting av genmodifiserte organismer kan bare godkjennes når det ikke foreligger fare for miljø- og helsemessige skadevirkninger. Ved avgjørelsen skal det dessuten legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling NB! Loven legger altså opp til mer enn bare naturvitenskapelige problemstillinger og risikovurderinger!! (Næringsmiddelloven; all mat med mer enn 2% GM skal merkes!!) Nytt GMO-regelverk i EU: Direktiv 2001/18/EF om utsetting og omsetning av GMO: Mer omfattende risikovurderinger Oppfølging etter utsetting kreves Case-specific overvåkning Observasjon Tidsbegrenset godkjenning (10 år) Søknadene mangler ofte informasjon som er relevant for norske myndigheters vurdering av Innvirkning på bærekraft Samfunnsnytte Rådgivende organer til MD VKM -Vitenskapskomiteen for mattrygghet faggruppe 3 ( om risiko for helse og miljø Bioteknologinemda ( Bærekraftig utvikling Samfunnsmessig nytte Etiske aspekter Genialt 14
15 FOR nr 1495: Forskrift om konsekvensutredning etter genteknologiloven. Generell informasjon; Søkerens navn og adresse osv. Donor-, mottaker- eller (hvis relevant) foreldreorganismen(e)s egenskaper: Navn, Taksonomi. Fenotypiske og genetiske markører. Grad av slektskap mellom donor- og mottakerorganismene eller mellom foreldreorganismene. Beskrivelse av identifiserings- og påvisningsteknikker. Beskrivelse av organismens geografiske utbredelse og naturlige habitat. Organismer som man vet kan overføre genmateriale under naturlige betingelser. Patologiske, økologiske og fysiologiske egenskaper. Konsekvensutredning Vektorens egenskaper; Vektorens art og opprinnelse, sekvens av transposoner, vektorer og andre ikke-kodende genetiske segmenter som brukes til å bygge opp den genmodifiserte organismen og til å få de innførte vektorer og geninsertet til å fungere i dem, mobiliseringshyppighet Den modifiserte organismens egenskaper; Opplysninger om genmodifiseringen: Metoder som anvendes ved modifikasjonen, metoder som anvendes ved oppbygging av geninsertene og innføring av dem i mottakeren eller til å fjerne en sekvens, utvelgelsesmetoder og -kriterier, sekvens, funksjonell identitet og plassering av det eller de aktuelle endrede/innførte/fjernede nukleinsyresegmenter, særlig opplysninger om enhver kjent skadelig sekvens. de uttrykte proteinenes aktivitet, beskrivelse av identifiserings- og påvisningsteknikker, herunder identifiserings- og påvisningsteknikker for den innsatte sekvensen og vektoren Konsekvensutredning Opplysninger om utsettingsforhold og mottakermiljø Opplysninger om utsettingen, formål osv. Opplysninger om miljøet (både om selve stedet og om miljøet omkring) Opplysninger om vekselvirkninger mellom de genmodifiserte organismene og miljøet Egenskaper som påvirker overlevelse, formering og spredning ekselvirkninger med miljøet Opplysninger om planer for overvåking, kontroll og avfallsbehandling, samt om beredskapsplan Bærekraftig utvikling i den norske genteknologiloven Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Rettferdig fordeling av goder og byrder Den første godkjente søknaden i Norge GM Begonia Senere også blå nellik Den første avslåtte søknaden GM sprøytemiddel resistent raps 15
16 The Aim and Intention of the Norwegian Gene Technology Act Environmental Risk Assessment Socially Justification Assessment Beslutningsstruktur Vurdering av hver søknad: 1. Risiko: a) Hva er de mulige skadelige effekter på helse og miljø? b) Hva er sannsynligheten for at disse skal ske? Health Risk Assessment Impact Assessment for future Sustainable Development Ethical Assessment Sustainable Development Assessment 2. Føre-var prinsippet: a) er usikkerhet identifisert eller forbundet med risikovurderingen? b) er det sannsynlig at store og / eller irreversible effekter kan skje? 3. Er bruk og produksjon: a) I samsvar med bærekraftig utvikling? b) Av samfunssmessig nytte? c) Etisk og samfunnsmessig forsvarlig? 16
Genteknologi: Oversikt over presentasjon. Genetisk modifiserte organismer. Noen milepæler. ler. Genetisk modifiserte organismer
Genetisk modifiserte organismer (GMO) anne.myhr@genok.org GMO Oversikt over presentasjon Hva det er Hva det brukes til Hvordan de lages Biosikkerhets aspekter GMO regulering Noen milepæler ler Klassisk
DetaljerGenteknologi: GMO er mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret ved gen- eller celleteknologi.
GMO Hva det er Hva det brukes til Hvordan de lages Biosikkerhets aspekter GMO regulering Genteknologi: Klassisk genetikk (1866) Første mutasjon (1927) DNA identifisert (1944) DNA struktur (1953) Genteknologi
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerRom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)
KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Internkontrollhåndbok KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM) Rom nummer AM029 1 Ansvarsforhold Daglig
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerIngår i... Ekologiskt lantbruk. Konferens 22-23 november 2005. Ultuna, Uppsala. Sammanfattningar av föredrag och postrar
Bibliografiska uppgifter för Genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket; perspektiver på risiko og verdier Tidskrift/serie Utgivare Utgivningsår 2005 Författare SLU, Centrum för uthålligt lantbruk Myhr
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerIntroduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning
Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Tom Tonheim, Anne Ingeborg Myhr og Terje Traavik GEAQUA; Hovedformålet Å identifisere risikoer
DetaljerInnspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais
DetaljerNr. 12/264 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. september 2000
Nr. 12/264 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 28.2.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,
DetaljerGenøk Senter for Biosikkerhet. Trygg bruk av bioteknologi
Genøk Senter for Biosikkerhet Trygg bruk av bioteknologi S E N T E R F O R B I O S I K K E R H E T Board Director Administration Research Finance/Human resources Communication Tromsø hub Capacity building
Detaljer10 BIOLOGISKE FAKTORER
10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos
DetaljerKlipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerHva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg
Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Inst. Plante & Miljøvitenskap (IPM) Universitetet for Miljø & Biovitenskap (UMB) 1 Vitenskapskomiteen for mattrygghet
DetaljerNr. 35/752 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002
Nr. 35/752 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23.6.2011 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/70 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av malen for sammendrag av melding om utsetting i miljøet av genmodifiserte
Detaljer23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002
Nr. 35/727 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/69 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av en mal for sammendrag av opplysninger om markedsføring av genmodifiserte organismer som utgjør eller inngår i produkter, i henhold
DetaljerGenredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017
Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
Detaljer(94/211/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
Nr.50/00 91 KOMMISJONSVEDTAK av 15. april 1994 om endring av rådsvedtak 91/596/EØF om mønsteret for sammendrag av melding nevnt i artikkel 9 i rådsdirektiv 90/220/EØF (*) (94/211/EF) KOMMISJONEN FOR DE
DetaljerGENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS
GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner
DetaljerFremtidens regulering av genmodifiserte organismer
Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet
DetaljerRegulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr
Klima-og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2016/40 Dato: 30. juni 2016 Regulering av RNA- og DNA-vaksinerte dyr Den norske genteknologiloven fra 1993 gir i dag ikke et entydig svar
DetaljerBioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/3841 ART-BM-KW Vår ref: 05/023 Dato: 14.06.2005 Høring - søknad
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerGMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012
GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace
DetaljerVurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter.
Deres ref: 05/4442 Vår ref: VISE/ARMI/537 2005/280-2 Mattilsynet Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL 25. februar 2005 Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte
DetaljerSøknad om klinisk utprøving av GMO-legemiddel FLT190, uttalelse etter bioteknologiloven og genteknologiloven
Helsedirektoratet Pb. 220 Skøyen, 0213 Oslo Miljødirektoratet Pb. 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Kopi: Statens Legemiddelverk, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Vitenskapskomiteen
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI
FLERVALGSOPPGAVER BIOTEKNOLOGI FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver
DetaljerInnspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR 162 til import, prosessering, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2010/11563 ART-BI-BRH Dato: 15.11.2010 Innspill til søknad EFSA/GMO/DE/2010/82: Genmodifisert insekttolerant mais MIR
DetaljerUtvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte
Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.
DetaljerGenteknologiloven invitasjon til offentlig debatt
Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig
DetaljerEpigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES)
Epigenetikk; arvesynden i ny innpakning? Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Den genetiske kode Oppnøstingen av den genetiske kode foregikk
DetaljerVurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen
Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven
DetaljerInnspill i debatten om Genteknologiloven fra Audun Helge Nerland, professor ved det Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen.
Innspill i debatten om Genteknologiloven fra Audun Helge Nerland, professor ved det Medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen. Historisk bakgrunn for genteknologiloven: Molekylærbiologisk forskning som
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle
DetaljerEt fremtidsrettet GMO-regelverk
Desember 2018 Et fremtidsrettet GMO-regelverk Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet presenterer her sine anbefalinger om hvordan fremtidens GMO-regelverk bør se ut. Genredigering
DetaljerEr det farlig med antibiotikaresistens i maten?
Er det farlig med antibiotikaresistens i maten? Frokostseminar: Bakterier og antibiotikaresistens 6. Mars 2015 Trine L Abée-Lund Antibiotikaresistens og mat Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerVår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Uttalelse om søknad EFSA/GMO/SE/2010/88: Genmodifisert stivelsespotet AM04-1020
DetaljerDeres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/ /sr/31 Dato: 7.september 1999
Statens næringsmiddeltilsyn Postboks 8187 Dep. 0034 Oslo Deres ref.: 98/220/AASF/cso Vår ref.: 99/125 003/sr/31 Dato: 7.september 1999 Utkast til forskrift om forbud mot produksjon, import og frambud av
DetaljerDeres ref.: 01/04950 FRA/SEM TEL/- Vår ref.: Dato: 14. november 2001
Det Kongelige Sosial- og Helsedepartement Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 01/04950 FRA/SEM TEL/- Vår ref.: Dato: 14. november 2001 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPJHQPRGLILVHUWHPLNURRUJDQLVPHU Det
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerGMO og samfunnsnytte. GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse
Tidsskrift fra Bioteknologinemnda Nr. 4/2009 18. årgang GMO og samfunnsnytte GMO-vurderingskriterier PGD og ukjent bærerstatus Norsk vaksineoppfinnelse Genmodifisert sukkerbete Vi er alle «bønder» Syntetisk
DetaljerFYS3710 Molekylærbiologi
1 2 I en eukaryot celle er kromosomene festet i en indre membran som omgir en kjerne. Proteinene produseres i cellens cytoplasma. 3 I en prokaryot celle (for eksempel en bakteriecelle) er det ett kromosom.
Detaljer4260 Mikrobiologi. Midtprøveoppgaver. 02. oktober 2013
1 Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag 4260 Mikrobiologi Midtprøveoppgaver 02. oktober 2013 Tid: 2 timer Sidetall: 7 (40 spørsmål) Hjelpemidler: Ingen Velg kun ett svaralternativ
DetaljerTeknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven
Bioteknologirådet Vår ref: PAL Oslo 7. mai 2018 Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven Den raske utviklingen innen genteknologi gir nye muligheter for bedre produkter, mer
DetaljerHfr-stammer Kartlegging ved avbrutt konjugasjon (time of entry)
BAKTERIE OG FAG GENETIKK Man studerer ofte E. coli fordi den inneholder få gener (4700 kb)sammenlihgnet med menneskets ca 6 mill kb, har kort generasjonstid (20 min) og er hele livssyklusen i haploid tilstand.
DetaljerFødt sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk
Født sånn eller blitt sånn: om gener, søppel-dna og epigenetikk Dag O. Hessen University of Oslo, Dept. Biology Center of Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) Kappløpet et (kort) historisk tilbakeblikk
DetaljerInnspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604 til dyrking under EUforordning
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/1962 ART-BI-BRH Dato: 15.04.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/UK/2010/83: Genmodifisert insekttolerant mais MIR604
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerGENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA
Sosial- og helsedepartementet Pb 8011 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mai 1996. Ref. 96/00015-003RKA/401 GENTEKNOLOGISK ARBEID MED NAKENT DNA Det vises til brev fra Sosial- og helsedepartementet datert 6. februar
DetaljerDISKUSJONSNOTAT Mars 20 03 BIOTEKNOLOGINEMNDA. Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr
DISKUSJONSNOTAT Mars 20 03 BIOTEKNOLOGINEMNDA Regulering av DNA-vaksiner og genterapi på dyr Ansvarlig redaktør: Sissel Rogne Redaktør: Grethe S. Foss Utgiver: Bioteknologinemnda 1. opplag: 24. mars 2003,
DetaljerHelse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter
Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 27.10.05 Helse- og miljøvurdering knyttet til antibiotikaresistensmarkørgener i genmodifiserte planter BAKGRUNN EUs utsettingsdirektiv har
DetaljerKOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -
17.12.1994 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr.50/00 81 KOMMISJONSDIREKTIV 94/15/EF av 15. april 1994 om første gangs tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 90/220/EØF
DetaljerRisiko fra ikke-godkjente GMOer. Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient. arne.holst-jensen@vetinst.no
Risiko fra ikke-godkjente GMOer Arne Holst-Jensen, forsker, dr.scient. arne.holst-jensen@vetinst.no Trygg mat og trygge forbrukere GMO må godkjennes før bruk/dyrking Alltid risikovurdering før godkjenning
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerBioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Deres ref: 2005/6313 ART-BM-EO Vår ref: 521-05/0058 Dato: 02.09.2005 Høring
DetaljerMODERNE BIOTEKNOLOGI FRA 2012: INNSPILL PÅ NASJONALE UTFORDRINGER FRA GENØK- SENTER FOR BIOSIKKERHET.
MODERNE BIOTEKNOLOGI FRA 2012: INNSPILL PÅ NASJONALE UTFORDRINGER FRA GENØK- SENTER FOR BIOSIKKERHET. Bakgrunn Vi vil i dette innspillet til Norges forskningsråd i prosessen som skal lede fram til retning
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerVår ref: 521 07/046-002 Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato: 22.04.2008
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: 521 07/046-002 Deres ref: 2007/14437 ART-BM-BRH Dato: 22.04.2008 Søknad EFSA/GMO/UK/2007/42: Genmodifisert glyfosattolerant og insektresistent
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerPatentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012
Patentering av bioteknologiske Oppfinnelser - Norsk praksis Kari Simonsen 7 oktober 2012 Demonstranter utenfor høyesterett i Washington, Juni 2013 Utgangspunktet - pl 1 Oppfinnelser som kan utnyttes industrielt
DetaljerAntibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus
Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier
DetaljerDirektoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 23.04.2004
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Oslo, 23.04.2004 Høring søknad om dyrking, import, prosessering og omsetting av råvarer og produkter fra genmodifisert oljeraps (C/BE/96/01)
DetaljerKap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI
Kap. 30 INDUSTRIELL MIKROBIOLOGI Mikroorganismer kan brukes kommersielt til å produsere/omdanne et bredt utvalg av stoffer i stor skala: alkoholholdige varer (øl, vin mm.) organiske kjemikalier (f.eks.
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
Detaljer+ ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG DUEHLGPHGELRORJLVNHIDNWRUHU
Direktoratet for arbeidstilsynet Seksjon for regelverk og internasjonalt arbeid Postboks 8103 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 01/189743 Vår ref.: 31/01/94-001 Dato: 14. februar 2002 + ULQJVVYDU8WNDVWWLOIRUVNULIWRPYHUQDYDUEHLGVWDNHUHPRWIDUHUYHG
DetaljerDirektoratet for naturforvaltnings vurderer miljørisikoen forbundet med de omsøkte bruksområdene av mais linje NK603 som svært lav.
Vurdering av tillatelse til omsetning i Norge av genmodifisert mais linje NK603 godkjent i EU under direktiv 2001/18/EF (ref. C/ES/00/01) og forordning 258/97/EF 1. Sammendrag Produktet består av frø fra
DetaljerLandbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen?
Landbruksbioteknologi i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv; Hva kan det bety for råvaretilgangen? Odd-Arne Olsen UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP & HØGSKOLEN I HEDMARK Tema - Hvor langt
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner
DetaljerRegulering av DNA-vaksinerte dyr.
Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Tromsø 20.05.2010 Regulering av DNA-vaksinerte dyr. Terje Traavik, Dr. philos Forskningssjef, GenØk-Senter for biosikkerhet Professor
DetaljerNorges Miljøvernforbund går imot omsetning av den genmodifiserte maishybrid Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 under EU forordning 1829/2003.
Miljødirektoratet, Pb 5672 Sluppen, N-7485 Trondheim. Svar: EFSA/GMO/DE/2011/103 Deres ref: 2014/11536 Vår ref: 2014/GMO/ZEA/Bt11xMIR162xMIR604x1507x5307xGA21 Dato: 2014-09-22 Norges Miljøvernforbund går
DetaljerGENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS
GENETISKE MEKANISMER INVOLVERT I SPREDING AV RESISTENS KRISTIN HEGSTAD OUTLINE Hvordan erverves nye egenskaper? Mekanismer for horisontal genoverføring (HGT) Genetiske elementer involvert i spredning Definisjoner
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 24. juli 2002
23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 35/705 KOMMISJONSVEDTAK 2011/EØS/35/67 av 24. juli 2002 om fastsettelse av rettledninger som skal utfylle vedlegg II til europaparlaments-
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerZebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik
Zebrafish as a model for human development and disease. Jon Vidar Helvik Mann versus fish Zebrafish is an important model for human development and disease. Most human organ system can be study on a cellular
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerGenkartlegging. Hva er egentlig et genkart? Genetisk og fysisk kartlegging
NTNU Genkartlegging 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Hva er egentlig et genkart? Kartet over det humane genom gir oss posisjonen av de ca 25,000 genene
Detaljersannsynlighet x konsekves Outline BIO-3309 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Relevante situasjoner ved UiT Smittekjeden Risiko Motivasjon
Outline BIO-09 Arbeid med biologisk materiale og DNA/RNA Johanna Ericson Sollid Institutt for medisinsk biologi 1.01.11 Motivasjon Smitteveier og smittekilder Retningslinjer for arbeid med biologisk avfall
DetaljerVår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato:
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/844 ART-BI-BRH Dato: 01.04.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2009/69: Genmodifisert stivelsespotet Modena til
DetaljerNr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 98/81/EF. av 26. oktober 1998
Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 130 S nr. 1,
DetaljerProtokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 6. desember 2004, kl. 10.30 15.30.
Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mandag 6. desember 2004, kl. 10.30 15.30. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Ingolf Nes (møteleder),
DetaljerProtokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 18. desember 2007, kl
Protokoll fra møtet i Faggruppe for genmodifiserte organismer (GMO) i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, tirsdag 18. desember 2007, kl. 1000 1630. Deltakere Fra Faggruppe for GMO: Knut Berdal (møteleder),
DetaljerNOU 1989:8. side 1 av 6. Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver
Dokumenttype NOU 1989:8 Dokumentdato 1989-03-31 Tittel Utvalgsnavn Utvalgsleder Utgiver Bioteknologi og patentering Bioteknologiutvalget Backer, Inge Lorange Miljøverndepartementet Oppnevnt 1987-06-12
DetaljerNy plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen
Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler
Detaljer1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
DetaljerBAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)
BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean) Mulige kilder til mikrober i landbasert oppdrett Luft Fôr Kolonisering av tarm, skinn og gjeller Fisk Tankvann Tankintern vekst
DetaljerMasterspesialiseriger innen LUN
1 Masterspesialiseriger innen LUN Masterspesialisering i matematikk - anvendt matematikk m/fysikk - anvendt matematikk m/kjemi Masterspesialisering i fysikk - fornybar energifysikk - biologisk fysikk Masterspesialisering
DetaljerProdukter fra genmodifiserte organismer med gener for antibiotikaresistens
Mattilsynet Helse- og omsorgsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet Vår ref.: 2015/17 Dato: 10.2.2015 Produkter fra genmodifiserte organismer med gener for antibiotikaresistens
DetaljerResistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?
University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School
DetaljerILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo
ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»
DetaljerKap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier
Kap.14 Det prokaryote kromosom: Genetisk analyse i bakterier Oversikt over kapittel 14 Generell oversikt over bakterier Variasjon i størrelser Metabolsk aktivitet Hvordan dyrke dem for å studere dem Det
DetaljerVurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF
Vurdering av søknad om omsetning av genmodifisert mais linje T25 godkjent i EU under direktiv 90/220/EF (ref. C/F/95/12-07) og forordning 258/97/EF 02.06.2008 1. Sammendrag Produktet består av frø fra
DetaljerHåndtering av ILA i avlssammenheng
ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.
Detaljer