RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011

Transkript

1 RAPPORT INFLUENSAPANDEMI RYGGE KOMMUNE 2010/2011 Rygge kommune april 2010

2 Bakgrunn: Kommunens ansvar i forhold til smittsomme sykdommer er hjemlet i Smittevernloven (LOV nr. 55). I følge 7-1 har kommunen følgende oppgaver: "Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder - skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, - drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, - sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, - sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. " Kommuneoverlegen har ansvaret for at disse oppgavene utføres. Influensa er en infeksjonssykdom forårsaket av virus. Hvert år rammes Norge av influensaepedemier av større eller mindre omfang. Virusene som forårsaker denne sesonginfluensaen ligner hverandre fra år til år, slik at gjennomgått sykdom et år i noe grad kan gi motstandsdyktighet året etter. En pandemi er en stor verdensomspennede epidemi som store deler av befolkningen mangler beskyttelse mot. Allerede i april 2009 varslet norske helsemyndigheter at vi sto foran en mulig influensapandemi med et helt nytt influensavirus. I juni 2009 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at pandemien var et faktum.

3 Håndtering av influensasyke Tabellen under viser beregnet forekomst av pandemisk influensa i Norge 2009/2010: Kilde: Folkehelseinstituttet I uke 28 ble det for første gang bekreftet at 2 personer i Rygge kommune var smittet av svineinfluensa. Disse hadde vært i Mexico. Etter hvert som mange ble syke, viste det seg at kapasiteten for å ta prøver var svært liten, og man sluttet å ta prøver for å bekrefte om folk med influensasymptomer hadde svineinfluensa. Det finnes derfor ingen sikre tall på hvor mange av kommunens innbyggere som har gjennomgått sykdommen. Legekontorene rapporterte hver uke om antall pasienter med mistenkt influensa, men i tillegg var mange syke uten å kontakte helsevesenet. Kommuneoverlegen har under hele pandemien hatt tett kontakt med kommunens 12 fastleger og ene turnuslege. Vi kommuniserer på mail og via møter i allmennlegeutvalget (avholdt og ) Videre har det hele tiden vært tett kontakt med leder for Moss interkommunale legevakt, Mai-Britt Hatteland. I samarbeid med henne og kommuneoverlegene i de samarbeidende kommunene planla vi fra mai 2009 et interkommunalt influensamottak i tilknytning til legevakta. Dette skulle åpnes dersom pågangen av pasienter ble større enn det fastlegene og den ordinære legevakta kunne håndtere. I perioden da vi hadde flest syke i vårt distrikt, var det kapasiteten på telefon som viste seg å være det mest sårbare, enten det var på legekontorene, på legevakta eller i kommunale

4 telefoner som helsestasjonen, kommunens sentralbord eller servicetorg. På legevakta ble det bemannet med en person ekstra til å svare i telefon hele døgnet. Dette gjorde at kapasiteten holdt seg så vidt over grensen for det forsvarlige. Fra sentrale helsemyndigheter ble alle virksomheter pålagt å planlegge for et sykefravær på inntil 25%. Alle kommunale virksomheter ble også pålagt dette. I sykehjemmet skulle man i tillegg til høyt sykefravær blant ansatte planlegge for muligheten for å måtte overta ansvaret for pasienter som skulle skrives ut tidligere fra sykehuset dersom pågangen av alvorlig syke til sykehusene skulle bli stor. Det ble ikke behov for å sette noen av disse planene ut i livet. Vaksinasjon Alle kommuner skal ha et kapittel om pandemi i sin smittevernplan, og inkludert i denne skal det være et kapittel om massevaksinasjon. Dette manglet i Rygge, så kommuneoverlegen skrev en kort pandemiplan i uke 29. Fra tidlig på sommeren 2009 har kommuneoverlegen sammen med ledende helsesøster Marit Krogstad og leder for familiesenteret Turid Russvoll fortløpende planlagt vaksinasjonen av Rygges befolkning. Planleggingsarbeidet var krevende fordi det hele tiden var svært usikkert når vi ville få vaksinen og hvor mange doser vi ville få tildelt hver uke. Vi bestemte tidlig for å følge sentrale myndigheters retningslinjer i forhold til rekkefølgen av hvem som skulle tilbys vaksine først. Vaksinen kom i glass med 10 voksendoser i hver. Et åpent glass har holdbarhet på 24 timer. I samråd med kommunens fastleger ble det bestemt at vi skulle satse på en felles kommunal massevaksinasjonsstrategi. Vi startet med vaksinering av kommunens helsepersonell inkludert apotekansatte 29. og 30.oktober slik det var anbefalt fra sentrale helsemyndigheter. Fra og med uka etter hadde vi massevaksinasjon hver tirsdag og torsdag kl i Bredsandsenteret for utvalgte grupper etter prinsippet først risikogrupper og først de yngste slik sentrale helsemyndigheter anbefalte. Vaksinasjonen fortsatte t.o.m. 15 desember. Etter dette og fram til påske har vi tilbudt vaksinering på bestemte dager på helsestasjonen på Varnaveien. Oppstart av vaksinering sammenfalt med forekomst av mye influensasykdom i vårt distrikt. Det var de første ukene knyttet stor spenning til hvor mange vaksiner vi skulle få levert og på hvilket tidspunkt de ville ankomme kommunen. Vi hadde fortløpende evalueringsmøter etter vaksinasjonsdagene, slik at vi hele tiden kunne justere for de tingene vi ikke syntes fungerte optimalt. Kommunens egne helsesøstre sto for vaksinasjonen, en fastlege var tilstede hver vaksinasjonsdag. For øvrig stilte kommunens øvrige ansatte opp for å bistå med registrering, køordning og øvrig assistanse. Den første massevaksinasjonsdagen framsto, i alle fall i pressen, som noe kaotisk til tross for at vi vaksinerte 550 personer. Etter dette fikk vi åpnet en utgangsdør på baksiden av Bredsandbygget som forbedret logistikken. Vi la også nye planer for avvikling av parkering, men dette fikk vi ikke bruk for. På det meste ble 770 personer vaksinert på en ettermiddag, og etter hvert avtok etterspørselen dramatisk. Totalt 6474 av kommunens innbyggere fikk vaksine (45%), i tillegg vaksinerte vi mange ansatte i kommunen som er bosatt andre steder. Da vi skulle vaksinere de minste barna holdt vi oppe fra kl. 12. Mange småbarnsforeldre satte pris på dette tilbudet, men totalt sett ble det en lang og litt ineffektiv vaksinasjonsdag for personellet. Bare en gang slapp vi opp for vaksinedoser, og dette møtte stor forståelse i befolkningen. En person fikk en alvorlig straksallergisk reaksjon. Dette ble taklet eksemplarisk av helsepersonellet, og få av de øvrige tilstedeværende oppfattet noe av hva som skjedde.

5 Det ble tidlig bestemt at vi skulle benytte den internettbaserte registreringsløsningen PANVAK for registrering av vaksinasjonene på stedet. Dette ble meget vellykket; vaksinasjonene ble registrert på stedet, vi fikk ikke noe etterslep med registreringsarbeid og Folkehelseinstituttet som baserte sin utsendelse av vaksiner på det som var registrert, forsynte oss med vaksiner i rimelig tempo. En del syke og svært handikappede personer hadde problemer med å komme seg til Bredsandsenteret. Det ble derfor i noen utstrekning foretatt ambulant vaksinering i hjem og en del av kommunens boliger. Hjemmesykepleien så seg ikke i stand til å bistå med dette, så 2 helsesøstre reiste rundt. Ettersom den vaksinerte skal observeres av helsepersonell i 20 minutter etter injeksjonen, ble dette en svært tid- og ressurskrevende jobb. Noen fastleger reiste også hjem i sykebesøk og vaksinerte noen av sine skrøpeligste pasienter. Antall personer med registrert pandemivaksinasjon per 17. april 2010: Kommune Befolkning Dose 1 Dose 2 Andel(dose 1) Østfold % Rygge % Moss % Askim % Råde % Våler % Vestby % Landet som helhet 45% Kilde; Folkehelseinstituttet. Informasjon Befolkningen hadde et enormt behov for informasjon om hva man burde gjøre for å unngå smitte, hvordan man skulle forholde seg ved sykdom og om når den enkelte kunne få vaksine. Informasjonen fra sentrale helsemyndigheter var tidvis rotete og uklar. Sentrale myndigheter opprettet en sentral informasjonstelefon, men det er uklart i hvor stor grad kommunens innbyggere benyttet seg av denne. Medienes håndtering var ofte mer preget av ønske om å skape sensasjon og dramatikk enn nøktern informasjon. Folks medievaner er i endring; Eldre leser lokalaviser og ungdommen er på face-book. Noen leser offisielle nettsider, noen de mer useriøse. I dette mylderet skulle det gis informasjon som skulle nå alle. Vi brukte i stor grad kommunens hjemmeside, denne er enkel å bruke og lett å oppdatere. Vaksinedagene ble annonsert i lokalpressen. I tillegg ble det satt opp plakater på legekontorer, apotek, helsestasjon, bibliotek m.m. og det ble sendt ut informasjon via barnehager og skoler. Samarbeidet med Moss avis var varierende, tidvis veldig godt, men vi hadde noen uheldige episoder med feil opplysninger og lite heldige vinklinger. Kommunen er ikke på facebook eller twitter. Kommuneoverlegen deltok på møter med ledergruppa, lederforum, personalmøter på sykehjemmet og møter med ledere i skoler og barnehager. I tillegg til alt dette kom et enormt antall telefoner til helsestasjon, servicetorg, sentralbord og de tre

6 legekontorene. For å avlaste kommuneoverlegen, fungerte det godt å legge ut oppdatert informasjon til de ansatte i sentralbord og servicetorg. Rapportering Innen 1. juni 2009 måtte kommunen sende inn tall til Folkehelseinstituttet på hvor mange personer i hver kommune som man mente ville være i de ulike risikogruppene i forhold til prioritering for vaksinasjon. Fra og med uke 31 og ut året måtte kommuneoverlegen sende ukentlig rapport om situasjonen i kommunen og pågående planarbeid til Fylkesmannen i Østfold. Mosseregionens legevakt utarbeidet rapporter hver uke på basis av telefonhenvendelser og pasienter med influensasymptomer. De 3 legekontorene i kommunen rapporterte tilsvarende til kommunelegen hver uke. Samarbeid utenfor kommunen Kommuneoverlegen har regelmessig møter med kommuneoverlegene i Moss, Råde, Våler og Vestby og leder på legevakta. Dette samarbeidet ble intensivert under pandemien og oppfattes som meget nyttig. Likevel valgte kommunene i vårt distrikt ulike strategier i forhold til prioritering av vaksinasjon, og dette førte til en del ekstra utfordringer i forhold til informasjonen til befolkningen. Fra slutten av juli 2009 ble det etablert en pandemikommite for Østfold fylke for å ivareta samarbeidet mellom Sykehuset Østfold, kommunene i Østfold og Fylkesmannen. En av kommuneoverlegene fra vårt distrikt og kommunalsjef Sigrun Svartedal representerte Mosseregionen på møtene som stort sett ble avholdt hver 14. dag fram til januar Kommuneoverlegen har videre deltatt på fylkets beredskapsråd, kurs i beredskapsplanlegging, Smitteverndagene ved Folkehelseinstituttet og kommunelegemøte hos Fylkesmannen, alle fora der pandemien har stått på dagsorden. Økonomi Sentrale helsemyndigheter anbefalte en egenandel pr. vaksine på kr. 50 for å dekke kommunens utgifter til vaksinasjon. I ventesonen der folk oppholdt seg i 20 minutter etter vaksinasjon, var det kaffe og kjeks tilgjengelig for kr. 5. I tabellen under følger et anslag over kommunens inntekter og utgifter. Inntekter vaksiner + kaffesalg Utgifter bevertning Utgifter medisinsk og teknisk utstyr Lønn leger Tidsbruk kommunalt ansatt personell kr kr kr kr 850 timer Noen få ansatte har fått utbetalt ekstra lønn, de aller fleste har tatt ut avspasering. I tillegg til selve vaksineringen har det gått med mye tid til planlegging, forberedelser og etterarbeid. I siste kolonne er det gjort et anslag på tidsbruken hos de kommunalt ansatte.

7 Sammenfatning Arbeidet med pandemien og særlig gjennomføringen av massevaksinasjonen bø på store utfordringer og mange nyttige erfaringer for Rygge kommune. Helsesøstertjenesten tok en stor del av vaksinasjonsjobben, og måtte skyve på en del annet rutinearbeid. Ingen anbefalte rutiner på helsestasjon eller i skolehelsetjenesten ble kuttet ut, men noen undersøkelser i spedbarnsalder ble slått sammen. I tillegg jobbet mange mye ekstra. Øvrig kommuneansatte stilte velvillig opp for registrering, mottak av folk, køordning, hjelp med av- og påkledning, servering av kaffe m.m. Avviklingen var preget av dugnadstemning og godt humør. Biblioteket holdt ekstra åpent. Mange innbyggere fikk et nytt bilde av hva en kommune er og hva kommunen har ansvaret for. I forhold til andre kommuner, fylket og landet som helhet oppnådde vi en god vaksinasjonsdekning. Etterspørselen etter vaksine sank dramatisk ettersom færre ble syke i nærmiljøet. Hadde flere ønsket vaksine, hadde vi hatt kapasitet til å vaksinere fler. Valget av Bredsandsenteret som vaksinasjonslokale var vellykket. Massevaksinasjonen foregikk over 6 uker, så rekvirering av andre lokaler med mye daglig aktivitet som f.eks. idrettshaller, hadde budt på mange praktiske problemer. Nettilgang slik at vaksinene kunne registreres direkte var også svært viktig. Systematisk planlegging og evaluering er viktige suksessfaktorer. Selv om informasjonen fra sentrale myndigheter tidvis var forvirrende og kanskje overdimensjonert, erfarte vi at det var viktig å bruke tid på å sette seg inn i alt materiale som kom. Selv om vi ikke alltid umiddelbart forsto logikken bak rådene som til enhver tid ble gitt, var det nyttig og fornuftig å følge sentrale råd. Da ble vår informasjon i tråd med det som kom fra sentrale helsemyndigheter og det gjorde det noe lettere å nå fram med vår informasjon til kommunensinnbyggere. Alle involverte i arbeidet med pandemien fortjener en stor takk. Kommunens innbyggere fortjener også stor takk for utvist tålmodighet, godt humør og mange konstruktive tilbakemeldinger. Rygge Grete Vidar kommuneoverlege