KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR HADSEL KOMMUNE

Transkript

1 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR HADSEL KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Innledning... 3 Kort om planstrategi og kommunalt planhierarki... 4 Planhierarkiet... 4 Planprosesser... 5 Krav til kvalitet i planleggingen samt medvirkning... 5 Kommuneplanrevisjon og revisjon av planstrategien... 6 Utfordringer for Hadsel-samfunnet... 6 Kortfattet om utviklingstrekk, utfordringer og muligheter... 6 Prioritering av planoppgaver... 8 Kommuneplanen... 8 Handlingsplan for folkehelse i Hadsel kommune... 8 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser... 8 Grunnskolene i Hadsel... 9 Barnehagene i Hadsel... 9 Plan for bo- og behandlingstilbudet i pleie og omsorgstjenesten (omsorgsplanen)... 9 Hovedplaner for vei, vann og avløp Reguleringsplan for Stokmarknes... 9 Reguleringsplan for Stokmarknes flyplass Skagen lufthavn Reguleringsplan for Børøya industriområde Vedlegg 1 Planoversikt i inneværende kommunestyreperiode Vedlegg 2 Overordnede planer og retningslinjer Vedlegg 3 Politisk behandling i formannskapet - forslag til planstrategi Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 2

3 Innledning Kravet om å utarbeide en kommunal planstrategi står i Plan og bygningsloven 10-1 (sitat): Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11. Det er viktig å presisere innledningsvis at en kommunal planstrategi i seg selv ikke er en plan men et strategidokument. Loven gir kommunene stort handlingsrom til å løse oppgaven med å lage en egen strategi tilpasset lokale forhold og utfordringer. Planstrategien gir oss tre viktige muligheter: Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling Videreutvikling av et godt lokaldemokrati Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperioden. I dette dokumentet forsøker man å gi en kortfattet redegjørelse av kommunens utfordringer både for kommunen som samfunn og som organisasjon. Redegjørelsen er basert på aktuelt lovverk, nasjonale forventninger, regionale føringer, statistikk, eksisterende kommuneplan, årsmeldinger og styringsdokument for kommunen. Disse dataene danner grunnlaget for innholdet i planstrategien. Planstrategien har ingen rettsvirkning og er således ikke formelt bindende for kommunen. Den kan revideres etter behov innenfor valgperioden, minimum en gang i hver periode. Synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner skal innhentes men ingen av disse har innsigelsesrett. I forhold til sentrale føringer skulle planstrategien vært behandlet og vedtatt i utgangen av Av kapasitetsmessige årsaker har dette ikke latt seg gjøre. Vi har imidlertid fått aksept i det regionale planforumet å få ferdigstilt planstrategien i første halvdel av Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 3

4 Kort om planstrategi og kommunalt planhierarki Begrepet planstrategi og kommuneplan må ikke forveksles med hverandre da de har ulike roller: Planstrategien skal prioritere utfordringer og synliggjøre planbehov Kommuneplanen skal synliggjøre muligheter og gi retningslinjer og overordnede mål. Planhierarkiet Kommuneplan: Overordnet styringsdokument som gir rammer for utviklingen av kommunesamfunnet og forvaltning av arealressursene. Den har en langsiktig del som består av en samfunnsdel og en arealdel, og en kortsiktig del som er handlingsdel med økonomiplan (styringsdokument). Kommunedelplan: Dette kan være planer for bestemte områder (arealer), tema eller virksomhetsområder f.eks. reguleringsplaner (areal), trafikksikkerhetsplan (tema) eller Plan for bo- og behandlingstilbudet i pleie og omsorgstjenesten (virksomhetsområde). For enkelte økonomiske støtteordninger kreves det at det foreligger en vedtatt kommunedelplan som grunnlag for finansieringssøknaden., f.eks. plan for idrettsanlegg og fysisk aktivitet. Andre planer: Dette gjelder planer som virksomheten (enheten) anser nødvendig for å utføre tjenestene og for å nå målene i kommuneplanene. Denne type planer trenger som regel ikke politisk behandling. Planhierarkiet i kommunen og samhandlingen mellom de forskjellige planene vises i skissen nedenfor: Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Delplan - tema Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Arealplan hele kommunen Delplan - areal Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Styringsdokument økonomiplan (handlingsdel) Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 4

5 Kommuneplanen samt underliggende delplaner gir føringer for styringsdokumentet som revideres hvert år. Styringsdokumentet skal konkretisere oppfølging av kommunens planer gjennom aktuelle tiltak og finansiering av disse over økonomiplanen (jf. kommuneloven 44 punkt 3). Det understrekes at det er helt nødvendig at en plan knyttes opp mot ulike ressurser, f.eks. økonomi slik at planverket kan realiseres. Planprosesser Krav til kvalitet i planleggingen samt medvirkning Planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. En skal bygge på en realistisk vurdering av forventet utvikling og ressurser til rådighet slik at man gjennom bruk av planverket når de mål som er definert i kommuneplanen. Planer skal utformes med tydelig og kortfattet innhold. Språket skal være enkelt slik at planinnholdet blir lett tilgjengelig og forståelig. Alle planer skal ligge oppdatert på kommunens internettsider. Det er viktig med forankring av all planlegging i Hadsel kommune gjennom klare og gode planprosesser. Planprosessene skal også sikre nødvendig offentlighet, innspill og medvirkning i planleggingen. Plan og bygningsloven kapittel 4 stiller generelle krav til kommunenes planutredninger: I 4-1 stilles krav om planprogram for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. I 4-2 stilles krav om planbeskrivelse som sier noe om planens formål, hovedinnhold og virkninger samt planens forhold til rammer og retningslinjer for området. For planer som gjelder utnytting av kommunens områder og fremtidig utbygginger stilles krav om konsekvensutredninger som skal si noe om planens innvirkning på miljø og samfunn. I 4-3 stilles krav om sikkerhets- og sårbarhetsanalyse og samfunnssikkerhet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone. Plan og bygningsloven kapittel 5 stiller krav til medvirkning i planutredningene: I 5-1 og 5-2 står at enhver som skal fremme et planforslag må legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, eksempelvis de som har en funksjonsnedsettelse, barn og unge, eldre og fremmedspråklige. I 5-3 stilles krav om at planforslag skal legges ut på høring slik at overordnet myndighet, andre kommuner, innbyggere, bedrifter, lag og foreninger får anledning til å uttale seg og på denne måte medvirke. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 5

6 Kommuneplanrevisjon og revisjon av planstrategien I forkant av nye kommunestyreperioder utarbeides en kommuneplananalyse hvor aktuelle rammer, utviklingstrekk, utfordringer, nasjonale forventninger og innhentede innspill til planlegging presenteres. Kommunestyret fastlegger ny kommunal planstrategi på grunnlag av formannskapets drøfting rundt kommuneplananalysen. Forslag til planprogram for selve kommuneplanrevisjonen utarbeides parallelt med vedtak i kommunestyret innen mai i år 1 av kommunestyreperioden. Vedtak av revidert kommuneplan gjøres normalt innen sommeren i år 2 av kommunestyreperioden. Om kommunestyret mener det er behov for det, kan hele eller deler av kommuneplanen og/eller planstrategien revideres i løpet av kommunestyreperioden. Utfordringer for Hadsel-samfunnet Til grunn for kommunens vurdering av utfordringer fremover og planbehov man ser for seg ligger vurdering av gjeldende planer, evt. nødvendige analyser, samt de politiske holdninger og prioriteringer som de folkevalgte representerer gjennom partiprogrammer. Kortfattet om utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Befolkningsveksten kommer i dag i hovedsak i de store byene. Dette skaper press og problemer mindre kommuner og små tettsteder. Hadsel har i dag et lavt fødselsoverskudd og er avhengig av tilflytting for befolkningsvekst. På grunn av en aldrende befolkning er det nødvendig med innflytting av flere yngre innbyggere for å opprettholde tilgang på kompetent arbeidskraft og for finansiering av tjenestetilbud. Kommunen har tilflytting fra utlandet. Dette beriker kommunen, men skaper samtidig behov for inkluderingsarbeid. Arbeidsplasser og boligtilbud er grunnleggende for det å skape vekst og velferd. Mange aktører må ta et ansvar for rammevilkårene for arbeidsplassutvikling. Kommunen kan bidra med tilrettelegging av infrastruktur, tomter og veiledning. Gjennom tilrettelegging for varierte bo- og boligtilbud vil kommunen være med å legge grunnlaget for utvikling av kommunens attraktivitet og det å bidra til bolyst. Hadsel har utdanningsinstitusjoner som kan utvikle kompetansen i befolkningen. Utfordringen er å tilrettelegge for utvikling av Hadsel som attraktivt sted for etablering av arbeidsplasser og tilflytting. Det felles bo- og arbeidsmarkedet rundt Hadsel er stort og gir mange muligheter. Her er gode kommunikasjonsløsninger og kort reisetid nødvendig for utnytting av de muligheter som ligger i Hadsel. Antall eldre i kommunen øker særlig fra rundt Denne gir økende omsorgsbehov. Samtidig er det viktig å skape trivsel og gode oppvekstforhold for de unge. Barnehagesektoren er et strategisk område for vurdering av kommunens attraktivitet med hensyn til tilflytting av småbarnsforeldre. Ungdom trenger oppfølging slik at de blir Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 6

7 stimulert og motiverte til å utdanne seg til kompetente yrkesutøvere. Dette vil i neste omgang gi et konkurransefortrinn for det lokale næringsliv mht. rekruttering av arbeidstakere. Folkehelse og klima/energi/miljø er blant de tema som det i dag er økende fokus på. Det er viktig at kommune håndterer folkehelse som utfordring på bred front med utvikling av nye holdninger og prioriteringer. Folkehelse skal derfor være et tema i planleggingen. Samfunnet er i dag påvirket av hendelser som følge av klimaendringer. Klimatilpassing og håndtering av samfunnssikkerhet er utfordringer som kommunen stadig oftere blir stilt over for og må løse. Risiko- og sårbarhetsanalyse samt samfunnssikkerhet skal derfor være et tema i planleggingen. I lys av de utviklingstrekk og rammebetingelser som i dag gjelder, er kommunen stilt overfor en rekke utfordringer. Slik som det å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, ytterligere effektivisering og kvalitetsutvikling med mer tverrfaglig samarbeid, samt det å skape en faglig/økonomisk bærekraftig tjenesteproduksjon. Det er en utfordring å få til en videreutvikling av kvaliteten på tjenester innenfor økonomiske rammer som stadig forventes å bli strammere. Overfor innbyggere og interessegrupper er det en utfordring å skape realistiske forventinger til hva kommunen skal løse og hva hver enkelt selv må ordne og ta ansvar for. I forhold til både utvikling av Hadsel som samfunn og som kommune ligger det flere utfordringer og muligheter på den regionale arena. På flere områder er interkommunalt samarbeid og felles regionale prioriteringer og løsninger blitt stadig viktigere og mer nødvendig for samhandling. For øvrig vises det til kommuneplanens samfunnsdel og gjeldende styringsdokument i sin helhet som nevner disse forholdene. Stokmarknes sentrum Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 7

8 Prioritering av planoppgaver Følgende planoppgaver skal utføres i inneværende valgperiode. Kommuneplanen Kommuneplanen anses som fortsatt relevant og videreføres slik den er frem til neste valgperiode. Mindre endringer i datagrunnlaget som har relevans for kommunens videre virksomhet fanges opp i forbindelse med arbeidet med styringsdokumentet. Arbeidet med kommuneplananalysen startes rundt årsskiftet 2014/15. Handlingsplan for folkehelse i Hadsel kommune Kommunens folkehelsearbeid har som mål å nå den delen av kommunens innbyggere som er mindre aktive eller inaktive. Folkehelsearbeidet skal også være tydelige i å sikre barn og ungdom likeverdig tilgang til aktiviteter uavhengig av levestandard og funksjon. Hadsel inngikk et forpliktende samarbeid om folkehelsearbeid med Nordland fylkeskommune i november Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om videreutvikling og gjennomføring av folkehelsearbeidet. Utfordringene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet er i vår del av verden i stor grad knyttet til livsstilsfaktorer. Det viktigste folkehelsearbeidet skjer lokalt i kommunene. Hovedfokus rettes derfor mot kommunene og intensjonen om å styrke kommunenes forutsetninger for sterkere å kunne prioritere helsefremmende og forebyggende oppgaver. Avtalen må ses i sammenheng med ny Folkehelselov som ble innført av 1. januar Denne loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelseloven er sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser de rettslige virkemidlene for å nå samhandlingsreformens mål om å fremme folkehelse, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Ansvaret gis til hele kommunen, ikke bare til helseområdet. Handlingsplan for folkehelsearbeidet rulleres hvert år (1. kvartal). På tur til Storheia. Et populært turmål for kommunens innbyggere. Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Eksisterende kommunedelplan gikk ut i 2012 og må revideres. Stortingsmelding 16 ( ) Resept for et Sunnere Norge folkehelsepolitikken viser til at nye utviklingstrekk i samfunnet gir nye helseutfordringer. Eksempler er økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et krevende arbeidsliv og rusproblematikk. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 8

9 Verdens helseorganisasjon har vist at en tredjedel av den samlede sykdomsbyrden i industrialiserte land skyldes de fem risikofaktorene tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, kolesterol og overvekt. For å få bukt med sykdomsbyrdene følges meldingen opp med en handlingsplan kalt «Sammen for fysisk aktivitet» hvor strategien er (sitat): Ved å forebygge mer kan vi reparere mindre. I følge kommuneplanens samfunnsdel skal folkehelse integreres i all planlegging i kommunene. I revisjonen av kommunedelplanen skal temaet komme tydeligere frem ved at man i tillegg til satsning på de tradisjonelle idrettsaktivitetene også skal legge til rette for lavterskeltilbud som skal nå de gruppene som er mindre aktive eller inaktive. Planen skal også være tydeligere i å sikre barn likeverdig tilgang til aktiviteter uavhengig av levestandard og funksjon. For å fremme fysisk aktivitet og folkehelse er tilrettelegging og tilgjengelighet til idrettsanlegg, aktivitetsarenaer og aktivitetstilbud for ulike grupper en vesentlig del av kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er viktig å vurdere og fokusere på andre virkemidler enn anlegg for å kunne stimulere til aktivitet i et folkehelseperspektiv. Dette innebærer et økt fokus på lik tilgang til aktivitet for alle, uavhengig av levestandard og funksjon. Folkehelseperspektivet må være sentralt i prioritering av spillemiddelberettigede anlegg. Grunnskolene i Hadsel I styringsdokumentet bestemte kommunestyret følgende(sitat): I perioden frem til juni 2013 arbeides det frem en helhetlig plan for fremtidig skolestruktur der arbeidet skal belyse de pedagogiske og økonomiske konsekvensene ved eventuell endret skolestruktur. Dette innbefatter også en vurdering av en ungdomsskole for Hadsel. Med bakgrunn i dette vil en avvente revidering av kommunedelplan for skoleanlegg. Barnehagene i Hadsel Det er ingen planer om å revidere barnehageplanen som gikk ut i Likeså kommunedelplan for barnehageanlegg som også er utgått. Dette er noe man vil ta stilling til i Plan for bo- og behandlingstilbudet i pleie og omsorgstjenesten (omsorgsplanen) I styringsdokumentet bestemte kommunestyret å gjennomgå kommunens omsorgsplan med særskilt fokus på ressursutnyttelse. Man bestemte å sette ned et eget utvalg som skulle legge frem forslag til ny omsorgsplan innen april Hovedplaner for vei, vann og avløp. Man legger opp til at en planene vil være klare i 2013 Reguleringsplan for Stokmarknes Ny reguleringsplan for Stokmarknes skal erstatte tidligere kommunedelplan for sentrum. Planen omfatter også utfylling i sykehusbukta med arealer beregnet til bolig og næring. Planprogrammet for reguleringsplanen er allerede vedtatt. Her står følgende mål for planen (sitat): Utnytte potensial for bolig og næring i dagens sentrum. En god balanse mellom bolig og næring tilpasset behov. Legge til rette for rekreasjon og møteplasser. Etablere et trafikksikkert og velfungerende trafikk- og gatesystem for harde og myke trafikanter. Tilgjengelig sjøfront for hele sentrum. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 9

10 Kultur- og kompetansesenter som det bankende hjertet i sentrum. I tillegg må emnet universell utforming tilgjengelighet for alle, samt folkehelseperspektivet vektlegges i reguleringsplanen. Reguleringsplan for Stokmarknes flyplass Skagen lufthavn Planarbeidet omfatter rullebaneforlengelse fra 800 m til 1199 meter med sikkerhetssoner og ny adkomstvei. Arbeidet er allerede igangsatt. Reguleringsplan for Børøya industriområde Planarbeidet omfatter utvidelse av industriområdet i den nordlige delen av Børøya. Arbeidet er allerede igangsatt. Det vises for øvrig til Vedlegg 1 Planoversikt som gir en oversikt over gjeldende planer, når de ble vedtatt og når de planlegges revidert. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 10

11 Vedlegg 1 Planoversikt i inneværende kommunestyreperiode Planens navn Vedtatt Vedtak eller h.revisjon Planansvarlig år Kommuneplan: Kommuneplanens samfunnsdel Revisjon Kommuneplanlegger Kommuneplanens arealdel Revisjon Kommuneplanlegger Sektorovergripende kommunedelplaner: Strategisk plan for bosetting av flyktninger 2009 Ikke avklart. Planverket «Sammen om mestring» - kommunedelplan for personer med behov for koordinerte og langvarige tjenester. skal evalueres 2008 Ikke avklart. Planverket skal evalueres. Handlingsplan for folkehelsearbeidet i Hadsel 2011 Rulleres Rulleres Rulleres Rulleres Folkehelsekoordinator Kommunedelplan fysisk aktivitet og 2009 Revisjon Teknisk etat naturopplevelser Klima- og energiplan 2009 Teknisk etat Plan for universell utforming Ikke vedtatt. Vedtak Sentral politisk og administrativ virksomhet Økonomiplan og styringsdokument 2012 Årlig rullering Rådmannen Plan for kommunal kriseberedskap og ledelse 2011 Rådmannen Beredskapsplan ved arbeidskonflikt/ streik 2011 Sektor stab/støtte Strategisk IKT-plan Revisjon Sektor stab/støtte Beredskapsplan IKT 2009 Sektor stab/støtte Overordnet plan for HMS 2011 Sektor stab/støtte Kompetanseplan overordnet del 2011 Revisjon Sektor stab/støtte Tjenesteområde skole Kommunedelplan skoleanlegg (utgått) Sektor oppvekst Plan for den kulturelle skolesekken Sektor oppvekst Tjenesteområde Barnehage Barnehageplan (utgått 2006) 2001 Sektor oppvekst Kommunedelplan barnehageanlegg (utgått) Sektor oppvekst Tjenesteområde Helse og omsorg Plan for bo- og behandlingstilbudet i pleie og omsorgstjenesten Revisjon Sektor helse og omsorg Plan for psykisk helse og rusfeltet Revisjon Sektor helse og omsorg Plan for helsemessig og sosial beredskap Sektor helse og omsorg. Planverket skal evalueres Plan for smittevern i Hadsel kommune Revisjon Sektor helse og omsorg. Barn og familie Boligsosial handlingsplan Revisjon Hadsel eiendom KF Tjenesteområde Teknisk drift Landbruksplan Revisjon Teknisk etat Hovedplan, vann for Stokmarknes 1996 Revisjon Revisjon Teknisk etat Hovedplan, vann for Melbu 1995 Revisjon Revisjon Teknisk etat Hovedplan, vann for øvrige områder Ikke Vedtak Teknisk etat vedtatt. Hovedplan for avløp 2003 Revisjon Teknisk etat Hovedplan for vei Vedtak Teknisk etat Kommunedelplan for trafikksikkerhet Revisjon Teknisk etat Reguleringsplan for Stokmarknes sentrum og Vedtak Teknisk etat sykehusbukta Reguleringsplan for Stokmarknes lufthavn Vedtak Teknisk etat Reguleringsplan for Børøya industriområde Vedtak Teknisk etat Temaplan for masseuttak Vedtak Teknisk etat Andre planrelaterte dokumenter Kommunal planstrategi 2013 Revisjon Kommuneplanlegger Note vedr. reguleringsplaner: En har valgt å ta med de tre største reguleringsplanene man arbeider med. Det finnes en rekke andre av mindre karakter som også er under arbeid, men disse har man valgt av praktiske årsaker å utelate fra lista. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 11

12 Vedlegg 2 Overordnede planer og retningslinjer Statlig nivå Regjeringen har utarbeidet nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging gjennom Kongelig resolusjon dat 24. juni-11 (T 1427). Denne tar utgangspunkt i 6 tema: 1 - Klima og energi 2 - By- og tettstedsutvikling 3 - Samferdsel og infrastruktur 4 - Verdiskaping og næringsutvikling 5 - Natur, kulturmiljø og landskap 6 - Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Det er i tillegg utformet statlige retningslinjer for planlegging og arealbruk som skal vurderes i den kommunale planlegging. De viktigste er: Ressursutnytting i kystsonen - T4/96 Areal og transportplanlegging T5/93 Om barn og planlegging T2/08 Kulturminnevern T5/92 Tilgjengelighet for alle T5/99B Fareområder T5/97 Naturforvaltning T2/87 Naturvernloven T3/99 Disse vil bli lagt til grunn i den grad temaene vurderes som relevante for kommunens utfordringer. Fylkeskommunalt nivå De viktigste dokumenter som kommunens planlegging vil bygge på er: Regional planstrategi for Nordland Kunnskapsgrunnlaget vedtatt i fylkestinget i juni 2011 Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet i Nordland, Telemarkforskning datert 11 nov 2011 Analyser av befolkning, aldersstruktur, flytting, sysselsetting og attraktivitet som framkommer her, vil utgjøre grunnlaget for beskrivelsen av kommunens utfordringer. Disse plandokumenter vil også ha betydning:. Fylkesplan for Nordland Vekstfylket som griper mulighetene Utviklingsprogram for Nordland Transportplan Nordland Regional plan - klimautfordringene i Nordland Reiselivsstrategi for Nordland Nordland fylkes strategi vedrørende olje og gass som oppsummeres slik: Bidra til at de overordnede rammebetingelsene er i tråd med Nordlands interesser Legge til rette for økte leveranser og økt sysselsetting Bidra til at hensynet til miljø- og fiskeriinteresser ivaretas Industriutvikling Nordland Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Kvinnesatsing i Nordland vegen videre fra 2008 til Vekst ved internasjonalisering nordområdesatsing og flytting fra utlandet som 2 sentrale grep. Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 12

13 Nordland fylke VRI-programmet fokus på reiseliv, fornybar energi og leverandørindustri til olje/gass sektoren i et tett samarbeid med forskning og næringsliv. Lokal samfunnsutvikling i Nordland LUK ( ) omfatter mange prosjekt som skal styrke lokalsamfunn og gi grunnlag for tilflytting (kfr prosjekt som Moskenes og Vestvågøy har). Møysalen Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 13

14 Vedlegg 3 Politisk behandling Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtok enstemmig formannskapets innstilling. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta fremlagte forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innstiller til kommunestyret å vedta fremlagte forslag til kommunal planstrategi for Hadsel kommune. Sakens bakgrunn Plan og bygningsloven (Plb) 10-1 stiller krav til kommunene at det skal utarbeides en kommunal planstrategi. Et slikt dokument skal avklare de viktigste planutfordringer som kommunen står overfor, og ta stilling til hvilke planoppgaver som skal prioriteres i den neste fireårsperioden. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en slik strategi. Det er først på nåværende tidspunkt at administrasjonen har hatt kapasitet til å fremlegge et slikt dokument for politisk behandling. Forslaget har vært tidligere behandlet av formannskapet og så sendt på høring til omkringliggende kommuner samt overordnet myndighet. Det har kun innkommet en uttalelse, og denne er fra fylkesmannen som ikke har noe å bemerke. Fakta i saken Kommunal planstrategi er et forholdsvis nytt verktøy i plan og bygningsloven, og erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i den tidligere plan- og bygningsloven (Pbl av 1985). Planstrategien setter et sterkt fokus på at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig, jf. Plb 3-1 tredje ledd. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Planstrategien er også et egnet verktøy for å vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden knyttet til kommunedelplaner samt tema- og sektorplaner. Det er viktig å fremheve at den kommunale planstrategien ikke er en plan, og følgelig ingen arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Utarbeidelse av planstrategi fordrer ingen planprosess etter Plan og bygningslovens bestemmelser fordi strategien ikke er en plan. Kommunene bestemmer selv hvordan prosessen og strategidokumentet utarbeides. Dog er det stilt visse krav i arbeidet med strategien: I flg. Plb 10-1 har kommunen en samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat. Dette betyr at kommunen må innhente synspunkter fra disse i forbindelse med arbeidet med planstrategien. Hensikten med dette er å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden. I tillegg vil et Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 14

15 samråd med overordnede myndigheter kunne bidra til en god dialog om planbehov som følge av sentrale og regionale føringer og utfordringer. Videre skal forslag til vedtak i kommunestyret gjøres offentlig kjent i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Utover dette kan kommunen selv bestemme graden av medvirkning. Vurderinger Fremlagte forslag til kommunal planstrategi inneholder en forenklet vurdering av utfordringer Hadsel står ovenfor basert på kjent kunnskap innhentet i forbindelse med arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel og analyser og vurderinger som er gjort i styringsdokumentet som revideres hvert år. Rådmannen tilrår at nåværende kommuneplan fortsatt gjøres gjeldende frem til neste kommunestyreperiode, da denne anses fortsatt å være aktuell i forhold til de utfordringer man står ovenfor og de mål man som følge av dette har satt seg. Kommuneplanens arealdel revideres i disse tider for å imøtekomme et økende behov for bl.a. nye bo- og næringsområder. Ut over dette ser man på nåværende tidspunkt intet behov for nye delplaner foruten hovedplan-vann for øvrige områder i kommunen (utenom Stokmarknes og Melbu). I tillegg skal en rekke reguleringsplaner behandles og vedtas, bl.a. for Stokmarknes lufthavn og industriområdet på Børøya. Noen av kommunens eksisterende planer må revideres fordi planperioden for disse har gått ut, eller er i ferd med å gå ut eksempelvis Plan for bo- og behandlingstilbudet i pleie og omsorgstjenesten Det vises for øvrig til vedlegg 1 i vedlagte planstrategi som gir en oversikt over eksisterende planer, når disse ble vedtatt, og når man planlegger revisjon. I denne første generasjon av planstrategi for Hadsel kommune har en lagt vekt på å legge opp til at planleggingen skal være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. I tillegg er her satt kvalitetskrav til all planlegging i kommunen slik at en i større grad når de mål man setter seg. Planstrategien skal være gjeldende frem til neste kommunestyreperiode, og skal heretter revideres pararellt med utarbeidelse av planprogram for kommuneplanen, jf. Plb 10-1 fjerde ledd. I fremlagte planstrategi legges det opp til å fremheve folkehelsearbeidet i større grad enn før ved at man i revisjonen av kommunedelplan for idrettsanlegg og friluftsliv legger til grunn et bredere perspektiv enn tidligere. Dette er viktig fordi man ønsker å nå utsatte grupper av befolkningen på en bedre måte. Det vises for øvrig til kommuneplanens samfunnsdel, samt siste styringsdokument som gir føringer for at folkehelseperspektivet skal medtas i all planlegging, samt samarbeidsavtalen med Nordland fylkeskommune som ble inngått i Kommunal planstrategi for Hadsel kommune Side 15