EIENDOMSKONFERANSEN 2013 Rica Seilet Hotel, 6. november 2013

Transkript

1 EIENDOMSKONFERANSEN 2013 Rica Seilet Hotel, 6. november 2013

2 PROGRAM Velkommen Megatrender for bosetningsmønster v/ Erling Dokk Holm, 1. amanuensis og dekan ved Markedshøgskolen Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal? v/ Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal Kaffepåfyll Fremtidig bo- og næringsareal og større byggeprosjekter i Molderegionen Molde kommune v/kommunalsjef Eirik Heggemsnes Midsund kommune v/ordfører Einar Øyen Fræna kommune v/kommuneplanlegger Linn Myrstad Eide kommune v/ordfører Ove Silseth Nesset kommune v/ ordfører Rolf Jonas Hurlen Rauma kommune v/ordfører Lars Olav Hustad Vestnes kommune v/daglig leder Roald Fiksdal, Vestnes Næringsforum Aukra kommune v/ordfører Bernhard Riksfjord Lunsj

3 Megatrender for bosetningsmønster Hvor/hvordan vil vi bo fremover? Bosted/arbeidssted - hvordan arbeider vi i fremtiden?

4 Velkommen til CITY

5 Minifortellingen om Norge boliger arbeidsplasser

6 Byen/stedet 1960 utdanning bolig handel kultur industri

7 handel bolig Byen/stedet 2012 utdanning bolig bolig handel utdanning kultur industri handel bolig

8 De sterkeste driverne bak urbanisering og sentralisering? eldrebølge Kvinnefrigjøring Høyere utdannning innvandring

9 Togestasjonen eller havnen definerte byen

10 Janes beskjed til oss alle Byen vokser fordi den vokser (1 + 1= 5) Veksten skaper spesialisering Kritisk masse vesentlig

11 Kritisk masse Nok funksjoner Nok folk

12 Nok funksjoner Kulturelle Kommersielle Administrative Helse og utdanning Bolig Rekreasjon

13 Hvilke komponenter har en vellykket by? kommers kultur Kunnskap Politikk/administrasjon

14 Stadig flere eldre må bo sentralt

15 Kvinnen og barnas rolle

16

17

18 Planlegg byer for privatbiltrafikk på humane premisser

19 Strukturendring i varehandelen Reitan Big Box Shopping Balansen mellom service og varehandel Hvor slutter og hvor begynner servicesektoren

20

21 Noen ting blir aldri de samme

22 Hvordan utvikle sentrumshandelen?

23 Hvordan tenke infrastruktur Planlegg byer for kontrollert privatbiltrafikk Radikal sykkelpolitikk Bruk vei-investeringer til bedre by, ikke for bedre vei Bolig- og næringsetablering kun der det er bymessige forhold Flere offentlige funksjoner inn i sentrum Håndtere jordvernproblematikken flytte jord Urbanisere byens form

24 Gående og rullende

25 2/3 sykler

26 Sykkel 10 km Gå 2 km

27 Bolig- og næringsetablering kun der det kollektiv i nærheten

28 Bedre by, ikke bedre vei er målet

29 Håndtere jordvernproblematikken flytte jorden, eller stasjonen

30 De halvoffentlige rommenes verdi Skaper møter Skaper trygghet Skaper tilhørighet

31 biblioteket

32 Der offentlig sektor går foran for å utvikle verdier

33 Flere offentlige funksjoner inn i sentrum Biblioteker Omsorgsboliger Sykehjem Skoler kunnskapssentre

34 Boligutvikling driver byveksten

35 Urbanisere byens form bolig!!

36

37

38

39

40

41 Offentlige rom

42 På sitt beste?

43 små nok

44 fine nok

45 Gode nok

46

47

48 Sykehus og høyskoler, hva med dem ingen taper Økt transport Vanskeligere å rekruttere folk Mindre arbeidsmarked Ingen bedriftsklynger Bidrar til spredning av stadig mer I direkte konflikt med alle etablerte politiske mål for transport og miljøpolitikk. Svekker regionutviklingen

49 Hvor er dette? Jo selvsagt: midt i mellom to byer

50 Hvor?

51 Å jobbe politisk: Gode prosesser Skape visjon Skape delmål Tverrpolitisk Stabilt Bra på de store grepene

52 Hvordan regulere bedre Regulere inn mer volum mot flere ytelser Se til København

53 Skal du være tøff må du forankre det

54 -Ein tydeleg medspelar «Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?» Fylkesplansjef Ole Helg Haugen Møre og Romsdal Fylkeskommune

55 1952: Folketalet aukar med 2500 personar Fødselsoverskot: 2600 Nettoflytting: : Folketalet aukar med 2770 personar Fødselsoverskot: 560 Netto innenlandsk flytting: -880 Netto innvandring: Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune

56 Nokre seigliva mytar.. Vi trur at eigne preferanser er dei gjeldende. «Det gode liv» defineres av Oddgeir Bruaset To mål tomt med utsikt er det som skal til Det norske ideal er småbruk med gangavstand til Karl Johan

57 «Hvor vil folk bo i Møre og Romsdal?» Mest vekst i sentrale kommunar Sterk vekst i folketalet i og rundt dei store byane Nærare halvparten av alle kommunane hadde nedgang i folketalet i denne perioden

58 Kvar er framtidas boligkjøpar?

59 Kven er framtidas boligkjøpar? Nye på boligmarkedet (førstegangskjøper) Polsk snekkar 35 år som skal hente familen om nokre år, eller 25 åringen som flyttar heimefrå? Dei som byter bolig som er lei hagestell og skal ha lettstelt leilighet eller det unge paret som får barn og treng meir plass? Har vi ein boligpolitikk som er tilpassa dagens demografisk utvikling?

60 Kven er framtidas boligkjøpar?

61 Kven er framtidas boligkjøpar?

62

63 «Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?» Sentraliseringa held fram Sentralisering av arbeidsplassar går fortare enn sentralisering av folk. Behov for variert boligtilbud Behov for å tenke regionalt - samordning mellom kommunar. «Midt mellom» er ikkje sentralt men usentralt

64 Molde 2028 Hvor står vi? Eiendomskonferansen Eirik Heggemsnes kommunalsjef i Molde kommune

65 Dødt sentrum Stadig flere må stenge - ingen tør satse i Molde sentrum. Mandag LIVSSTIL En time i bilkø - Hva gjør det med helsen vår? Spillere og trenere pepet av banen: Femte strake tap for formsvake MFK Trolig Adeccoligaen neste år, også. Krevende etablering Tilflyttere fortviler over situasjonen på boligmarkedet og mangelen på ledige barnehageplasser. Flytting til Trondheim eller Oslo er eneste utvei for Eli og Per Olsen som nå takker nei til drømmejobbene i Molde. Helseministeren Krever grundigere planlegging av akuttsykehuset Byggestart utsatt nok en gang

66 Onsdag Knallsterk prestasjon på Old Trafford: Overbevisende 2 1 seier mot Manchester United! MFK videre i Champions League. Kamp om lokalene Butikkdrivere byr over hverandre for å kapre de beste butikklokalene i Molde sentrum. «Kapasiteten er helt sprengt, og vi må se videre på hvordan vi kan utvide tilbudet» sier lederen for Molde sentrum. Sjøfronten har vært viktig for utviklingen. Helseministeren imponert over akuttsykehuset Tomtevalget var rett! Boligboom gir rekordvekst Både fødselsoverskuddet og netto tilflytting til Molderegionen er høyere enn noen gang! Det viser tall for 3. kvartal Den rike tilgangen på byggeklare tomter er nok en viktig forklaring, sier tidligere ordfører Torgeir Dahl. Som pensjonist nyter han livet i det nye, attraktive boligfeltet på Haukabøen. Mer trafikk enn ventet for Møreaksen - nedbetalt om tre år!

67 Kommuneplanens samfunnsdel Molde kommune skal: være pådriver for vekst og samarbeid i regionen ha vekst og utvikling i hele kommunen drive et aktivt folkehelsearbeid levere gode tjenester til sine innbyggere være en effektiv tjenesteleverandør være en attraktiv arbeidsgiver ha økonomisk handlefrihet ha en effektiv og veldrevet organisasjon

68 30000 Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB) Mål Prognose Reelt

69 Inn- og utpendling Pendling

70 Kommunedelplan Molde vest Arealplan for Molde kommune fra Strande i øst til grensen mot Aukra kommune i vest. Tema: Boligareal Landbruk og naturforvaltning Næringsareal Markagrense grønn struktur Miljø og klima Handel- service, næring Kommunale tjenestebehov Trafikk og samferdsel

71 Felles akuttsykehus Nordmøre og Romsdal Tomtealternativ for felles akuttsykehus på strekningen Hjelset Frei utredes Tre tomtealternativ i Molde: Mork, Oppdøl og Roaldset

72 Samferdselprosjekt Bedre trafikale forhold: Møreaksen Bypakke - gang- og sykkelveier Kollektivtilbudene Lønset-Hjelset Langfjordtunnellen

73 Boligutvikling Antatt behov: 250 nye boenheter pr år frem mot Fokus på fleksibelt og variert botilbud Større pågående prosjekter: Boenheter Øvre Eikrem / Eikrem Panorama ca 350 Grand Fiære ca 350 Kringstad ca 200 Røbekklia ca140 Elgsåslia ca 100 Strandelia

74 Næringsareal Årødalen 110 mål Skjevikåsen 60 mål Åsan (Skåla) 100 mål

75 Større byggeprosjekt kommende fem år (ufullstendig liste) Vågsetra skole Molde kulturskole Barnas hus barnehage Krisesenteret for Molde og Omegn Sofus Jørgensens gate Romsdalsmuseet Tinghuset Molde havn Retiro Sjøfronten Felles akuttsykehus Molde v.g skole Romsdal v.g skole

76 Takk for meg!

77 MIDSUND KOMMUNE

78 PLANER/TANKER I ET ÅRS PERSPEKTIV Anntall boenheter/år: økes i forb. med Møreaksen. Hvor i kommunen: Midsund sentrum, Akselvoll, Ugelvik, Magerøy, Sør-Heggdal, Nord-Heggdal, Sundsbø, Tangen, Midøy og Raknes. Industriområder : Tilrettelegge for utbygging i kommunens eget industriområde (sjønært/fjell) utenfor Midsund sentrum ca. 200 dekar med utvidelsesmuligheter. (under planlegging). Utvide til flere industriområder ved utfylling ved bruk av fjellmasser fra Møreaksen (under planlegging).

79 STØRRE KOMMUNALE/PRIVATE BYGGEPROSJEKT Kommunalt administrasjonsbygg- oppstart 2014/2015- budsjett på ca. kr. 12 mill. Simulatorsenter for fiskebåter/havbruk oppstart 2014/2015- budsjett på ca. kr. 20 mill.

80 Eiendomskonferansen 2013 Rica Seilet Fræna kommune Kommuneplanlegger Linn Eidem Myrstad

81 Fræna kommune: Planer for nærings- og boligbygging Gjeldende kommuneplan (arealdel) vedtatt i 2003 Nytt planforslag nylig ute på høring Næringsutvikling og boligbygging er satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel

82 Boligbygging i Fræna kommune Positiv folketallsutvikling Spesielt aksen Tornes Malmefjorden, og Jendem Stor utpendling Knapphet på byggeklare tomter i felt Vedtatt boligbyggingsprogram Kommunale reguleringsplaner: Korsmyra (Bud) Dalelia (Elnesvågen) Tornes Lauvåsen (Sylte)

83 Private reguleringsplaner: Elnesvågen: Haukås nedre (Block Watne) Haukås øvre (Haukås panorama) Haukås sentrum (Høstmark) Jendem Elnestangen, Elnesvågen Boligbygging (forts.)

84 Kommuneplanens arealdel planforslag: boliger Søre Fræna: Jendem Hoem Aureosen Vorpebakken (Jendem, LNF-b) Sylte og Malme: Malmefjorden Malmedalen (LNF-b) Bud Hustad Farstad: Noen mindre boligområder Flere områder til LNF-b (tillat med spredt bolig)

85 Tilrettelegging for næringsareal Industriområder: Varhol industriområde, Myrbostad (220 daa) Galten industriområde, Malmefjorden(ca. 100 daa)

86 Tilrettelegging for næringsareal, forts. Industriområder: Ura industriområde, Eidem (35 daa) Harøysund med Indre Harøy og Vestavika industriområder (500 daa)

87 Næringsområder: Tilrettelegging for handel Forslag om å utvide Holamyra næringspark, Malmefjorden (ca. 90 daa) og næring Dalemyra bransjesenter (100 daa)

88 Sentrumsutvikling Elnesvågen: Rundkjøring i øst Undergang under fylkesveien Byggemodne sørsiden av fylkesveien

89 Skolebygg Utbygging av skoler Jendem Sylte Kostnadsregnet til ca. 85 mill. Renovering og utbedring av uteområde Fræna ungdomsskole Kostnadsregnet til 16 mill. Flytting av elever fra Bud og Hustad? Skolen må utvide med 200 m2 Kostnad på ca. 6 mill.

90 Helse/omsorg Revisjon av PROF-plan (pleie, rehabilitering, omsorg og forebygging) Foreslår å legge ned Farstad aldersheim Alt. 1: bygge om til omsorgsboliger Alt. 2: avvikle på Farstad Bygge nye omsorgsboliger i Elnesvågen Salg av Helsesenteret i Elnesvågen Ombygging til leiligheter? Utleie av kontorlokaler?

91

92 Vekstområde - endring i folketall siste 10 år

93 Sentralt mellom byene Kristiansund Eide 3500 Averøy 5600 Fræna 9500 Gjemnes 2600 Aukra 3300 Misund 2000 Molde Til sammen innbyggere

94 Industriområde 500 daa Kalk Industriområde 200 daa Kalk Kalkstein/turist

95 Treforedling / Trappestudio Vekstbedrift Buss og Lastebil Anleggsfirma Trelasthandel Miljøstasjon Verksteder Bil / Traktor / Truck Rørlegger Ledig areale 200 da

96 500 daa disponibelt

97 Næringsliv Klargjøre tomt for brannstasjon bygge ny Infrastruktur for nyetablering i Skjelvika Omregulering veg for steinbedrifter Reguleringsplaner for turisme

98 Boligbygging Bolli (kommunalt) 4 tomter klare Lyngstad (komm/priv) 8 tomter klare /++ Vevang (kommunalt) 10 tomter klar til våren Midteide (privat) 10 ledige tomter Teigene (privat) Reguleres 80 boenheter Krakeli (flere private) > 10 tomter ledig +++ Halåsen (kommunalt) Regulering pågår Sentrum / Møllerop - Boligfelt /Næring

99 Næringslivet i Eide Jordbruk / Skogbruk Bergverk (3 kalkgruver) Steinbearbeiding (>10 bedrifter) Anleggsdrift (grunnarbeid) Byggefirma / Trelasthandel Betongrenovering Transportfirma / Rederi Trappeprodusent (Trappestudio) Konfeksjon (Lanullva) Servicebedrifter / Verksted Dagligvarehandel / Spesialbutikker Spisesteder / Frisør / Foto Vekst-bedrift

100 Planer for bolig/næring i Nesset fram til 2020 Eiendomskonferansen Onsdag 6. november

101 Kommuneplanarbeidet Mål for Nesset mot 2020: Snu befolkningsnedgangen, stabilisere folketallet og legge til rette for vekst gjennom å fortsette å framstå som en attraktiv bokommune med gode kommunale tjenestetilbud, et desentralisert bosettingsmønster og en aktiv næringspolitikk gjennom satsing på lokalt entreprenørskap og vekst i næringslivet På godt norsk: Framstå som en attraktive bo- og arbeidskommune.

102 Behandling av innsigelser i Miljøverndepartementet rettelse: Kommunal og moderniseringsdepartementet Eikesdal alpin Ervervsområde Aurstupet Sykkelsti Torbuhalsen Naustvikan Boligområde Langset Oppdrettsanlegg Fressvika

103 Boligbygging Utviklingstrender Boligundersøkelse i 2011: Av 253 besvarelser/husstander vurderer 170 leiligheter i Eidsvåg sentrum Førstegangsetablerere kjøper hus til oppussing Folk i alle hus og Folk i tomme hus en suksess! Hva skjer? Kommunen har gjennom kommuneplanarbeidet lagt ut områder for boligbygging i alle bygder. God aktivitet i bygging av leiligheter i Eidsvåg både for utleie og salg Regulerte boligfelt I Eidsvåg, Eresfjord og Raudsand Nytt boligfelt på gang i Eresfjord

104 Aksetittel Boligundersøkelsen 2011 Hvor stor leilighet ønsker dere Under 50 kvm kvm kvm kvm Over 125 kvm Ikke svart Serie

105 Eidsvåg sentrum Sentrumsplan snart klar for høring

106 Regulerte hyttetomter Antall tomter Lokalisering Utbygger 20 Øverås Jostein Øverås mfl 50 Bjørnsonsfeltet Odd Arne Langset 15 Rødfjellet Magne Løseth 90 Kleppen Kleppen utmarkslag 6 Buvika Gunnar Buvik 3 Ranvika Arnt Inge Ranvik 33 Meisalfjellet Under arbeid 30 Vistdalsheia Under arbeid 247

107 Kommunale byggeprosjekt 2015: Behov for 15 tilrettelagte boliger for eldre

108 Reguleringsplan for Vorpeneset - Eirawater AS med industrikai for skiping av vatn

109 Toven Næringspark Oppstart av reguleringsplanarbeid

110 Bergmesteren Oppstart av reguleringsplanarbeid Landets største deponi og best kartlagte mineralforekomster?

111

112 Eiendomsseminar Molde 6. november 2016 Ordfører Lars Olav Hustad Rauma kommune

113 400 innbyggere 300 arbeidsplasser 200 boliger 100 millioner

114 3 hovedmål - 8 hovedstrategier Vekst og utvikling 400 innbyggere 300 arbeidsplasser boliger Folkehelse, miljø og kultur Boligutvikling Sentrumsutvikling Utvikling reiseliv og handel Næringsvekst Basis næringsutvikling Tilflytting og innvandring Samferdsel/regionforstørri ng

115 Boligområder Måndalen nytt felt Raknem tomter Åfarnes nytt felt Åfarnes tomter Åndalsnes nytt felt Skottemarka tomer Isfjorden nytt felt talls tomter For øvrig ca 50 tomer ledige kommunale tomter I tillegg kommer private felt/utbyggere

116 Sentrumsplan Åndalsnes

117 Sentrumsplan Opprusting av infrastruktur for 60 mill. kroner m2 nytt utbyggingsareal 200 boliger i sentrum Blanda bebyggelse butikk/kontor/bolig Tindesenter

118 Kommunalt investeringsprogram Tiltak Isfjorden skole ,5 Læringsverkstedet barnehage Isfjorden Leiktun barnehage Isfjorden Oppgardering formålsbygg Oppbygging- oppgradering omsorg/sjukeheim Vann, veg og avløp Samlet investeringsprogram er 305 mill. kroner

119 Næringsliv akkurat nå Rema 1000 Raumasenteret Coop Kavli Klær

120 Status Planer Vestnes kommune Eiendomskonferansen, Molde 6. november 2013 Vestnes Næringsforum

121 Ca innbyggere Ca. 352 km 2 Kystsoneplan (2003) Kommuneplan (2006) Vestnes Næringsforum

122 Status i kommunale planer (1) Rullering av kommuneplan planstrategi (2012) - planprogram (2013) - samfunnsdelen (våren 2014) - arealdelen (i løpet av 2014) Interkommunal plan for Romsdalsfjorden - planprogram (2013) - planarbeid innen 2015 (?)

123 Status i kommunale planer (2) Utvikling av Helland sentrum - Tettstadsutviklingsprogrammet (1998 >) - Kjøpmannsgata med tverraksen ( ) - Plan- og designkonkurranse, sjøfronten (2013/2014) - Ny reguleringsplan for hele sentrum (2014) - Utbygging av sjøfronten (fra 2015?)

124 Status i kommunale planer (3) Kommunedelplan Møreaksen - planprogram (2012) - kommunedelplan (november 2013)

125 Sentrumsutvikling Helland (ca innbyggere) Kompakt Enhetlig Sentralt Ubestridt Ingen gjennomgangstrafikk Betjener også kunder fra deler av Rauma, Ørskog, Skodje og Haram

126 Helland sentrum

127 Helland sentrum Kataholme n

128 Møreaksen Vestnes Næringsforum

129 Vestnes Næringsforum

130 11/7/2013

131 11/7/2013

132 «Knutepunktet Vestnes» (Jørgen Amdam, 2012) «Valgmuligheter andre bare kan drømme om» Victor Norman,

133 Næringsarealer Vestnes Næringsforum

134 Nærings- og forretningsareal sentrum Helland Fokusområder i og ved Vestnes Brygge i planlagte og mulige leilighetsbygg i Kaigata og i Kjøpmannsgata Sjøfronten Postvegen / Kjøpmannsgata Hammeråsparken Leiligheter i blokk (plass til flere) Vestnes Næringsforum

135 Næringsareal i øst og vest Vik / Tomrefjord Vestnes / Furneset Skorgeneset Tresfjord Daugstad Vikebukt ca. 80 daa innkjøpt i tillegg Ny arealbruk etter fergeslutt Dypvannskai, ledig areal ca. 80 daa kan klargjøres Noe ledig areal Område under regulering Areal under utvidelse Nytt areal Åsane Vestnes Næringsforum

136 Arbeidskraft og kompetanse Ca arbeidstakere Ca arbeidsplasser Ledig kapasitet ca. 500 (pendler ut i dag) Hovedsakelig til og fra Molde, Rauma, Haram og Ålesund Ubetydelig arbeidsledighet Vestnes Næringsforum

137 Boligareal Vestnes Næringsforum

138 Boligområder vest Fiksdal Tomrefjord Vik Nerås 34 tomter, private utbyggere 30 tomter Bårdsneset (skolen, sjøen) ca. 60 daa, nært Møreaksen grunneiere melder ca. 25 mulige tomter Vestnes Næringsforum

139 Hagneset Furneset Boligområder sentrum / åsbygda sentrumsnært ca. 50 daa (ved Flatevågen) ca. 20 daa (delvis regulert) ca. 20 tomter (klar til salg) Vorpeneset ca. 20 daa aktuelt Helland 12 leiligheter under bygging, 30 planlagt intensiv byggeperiode, potensiale for mer Ramberget 50 tomter under regulering Remmem ledige areal og tomter Vestnes Næringsforum

140 Boligområder øst Skorgen Tresfjord Stort potensiale ved etablert byggefelt Sylteråket og ved Tresfjord Museum forenklet saksgang etter Tresfjordbrua Daugstad Spredt; fokus i ny kommuneplan Vikebukt Bakneset Økt attraktivitet etter Tresfjordbrua I kommuneplanen, aktuelt for utbygging Vestnes Næringsforum

141 Vestnes kommunes ambisjoner Kommunens rolle som tilrettelegger (sikre areal, bygge ut infrastruktur) Identifisere behov i samfunnet Imøtekomme behovene Se i glasskula Være en JA kommune i næringsutvikling for bolyst

142 Utfordringer Hvordan utnytte de store mulighetene som endringene innenfor samferdselssektoren kan medføre («Midt i blinken»- effekten)? E39 nord sør E136 øst - vest Hvordan kan samspillet mellom kommunen og næringslivet bli bedre?

143 Velkommen til Vestnes! Vestnes Næringsforum

144

145

146

147 Falkhytten : 21 enebolig+konsentrert

148 Torhaugmyra : -19 enebolig+konsentrert. Totalt ca 30 - Storhall : - Ca 30 enebolig og konsentrert

149 Tiltak nr. Beskriving Totalt Riksfjord skole - utgreiing og hovudutbyggjing Energisentral skole og andre bygg Julsundet skole og fleirbrukshus Paviljong Julsundet i rehab.periode Renovering Aukratun Utb. Bergetippen barnehage inkl. planlegging Kulturhus og basseng Tilbygg Bergtun, ny bueining Rehab/nybygg/bufellesskap/heildøgns omsorg Avlastnings- og rehabiliteringsbustad Julsundet omsorgsbase, planlegging Breiband - kommunal eigenandel Industriområde I-3 Hollingen, grunnkjøp Utviding Hollingen industriområde Grunnkjøp Åsdalen Sentrumsområde Julsundet, avkøyring Oppgradering Nautneset industriområde Opparbeiding utbyggingsområder Opparbeiding industriområde Nyland Aust Utbygging Åsdalen/MFK Vatn - utkifting ABSR Sanden - Hukkelberg Vassleidning Fræna - Hollingsholm Vassleidning Hollingsholm - Julsundet sentrum Gang- og sykkelveg Falkhytten - Horrem - Solem Gang- og sykkelveg Solem - avkj.røabukta Veglys Eikrem T O T A L T

150 PROGRAM Lunsj Hva skal bygges? - Innovativt samarbeid mellom næringsaktører v/torbjørn Hjelden. adm.dir Grande Fabrikker AS - Sett fra kundens side- hva ønsker de som skal bo i regionen? v/ Gro Bjørnarheim Østby, avdelingsleder, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS Uavhengig kontroll v/ Vidar Hofseth, Project Manager XPRO AS Kaffepåfyll Rehabilitering av eksisterende næringsareal til lavenergistandard. Visjoner, utfordringer, kostnader og lønnsomhetsberegninger; er det verdt å gjennomføre? v/lars Henning Engblad, sivilingeniør og rådgiver Bygningsforvaltning Multiconsult AS Fremtidens bygg er grønne og energismarte! v/magni Fossbakken, seniorrådgiver Enova SF Markedsrapport Møre og Romsdal v/ Peder Normann Raknes, daglig leder Raknes Rådgivning Vel hjem!

151 NÆRINGSLIVET SOM SAMFUNNSUTVIKLER Lokalpatriotisme eller forretningsstrategi Eller garantist for optimisme? v/ Torbjørn Hjelden

152 INNFJORDEN RAUMA I MINIATYR. Ca. 400 innbyggere (Rauma totalt ca 7400) Ca. 20 små og større bedrifter (hvorav 3 kraftverk) Ca. 12 gardsbruk - 18 lag og organisasjoner. Vel fungerende oppvekstsenter, samfunnshus, kapell, nærmiljøanlegg med ballbinge, idrettsplass, lysløype, skiløyper, 4 åpne fjellhytter, naust og båter,. Bøstølen - Hytter - Toppturer Bygda er godt organisert Samarbeidsvilje og dugnadsånd

153 BEDRIFTENE MED POSTNR INNFJORDEN SYSSELSETTER CA. 130 PERSONER Arvid Gjerde AS 50 Grande Fabrikker AS/ Grande Interiør AS 38 Edvin Gjerde AS 5 Brødr. Ulvestad AS 4 Bønder 15 Oppvekstsenter 10 Toppbikes 1 GK service 1 Haun Håndlaga 2 Lensmansgarden 2 Bårdsgarden 1 Sum 129

154 SITUASJON I 2007 Ei bygd i byggedvale Nesten ingen bygging de siste 10 åra Ingen ville bygge i det kommunale boligfeltet (Gridsetfeltet) som hadde stått uten aktivitet, og blitt snakket ned siden starten av 90-tallet, på grunn av at alle sa det var for bratt!! Ungdommer som ville bo i bygda fikk ikke andre tomter eller et sted å bo

155 ETABLERING AV INNFJORDEN Etablert Innfjorden 2020 er en uformell prosjektgruppe med utspring fra 3 innfjordsbedrifter

156 FORMÅL INNFJORDEN 2020 Få i gang boligbygging i Gridsetfeltet ungdomsboliger. Utvikle flere tomtealternativ. (Nordbøfeltet) Forsøke å skape et mer dynamisk boligmarked med ulike tilbud i størrelse og pris. Frigjøre eneboliger ved å friste besteforeldregenerasjonen over i nye leiligheter

157 VISJON PRESENTERT I 2008

158 ERFARING SÅ LANGT TING TAR TID!! Vanskelig å få frigitt attraktive områder til bygging Trangt om plassen. Landbruk, fornminner, reguleringsendringer, høringer, grensejustering, osv. osv. Krever kondis og tålmodighet Boliger er ferskvare Mange har ramlet av på grunn av lang ventetid. Andre tilbud har dukket opp Endring i familiesituasjon Byggestart 4-mannsbolig i 2008

159 STATUS JUNI leiligheter m2 + 4 nye eneboliger

160 PLANLA OPPSTART AV BYGG NR. 3 VÅREN 2012 MEN

161 STOPP BEHOV FOR EKSTRA AREAL KRAV OM NY REGULERINGSPLAN DET FINNES OVER 20 INSTANSER SOM KAN KOMME MED INNSIGELSER.

162 NORDBØFELTET Velvillig grunneier Landbruksinteresser kontra utbygging Gjennomførte privat regulering

163 MEN, NOEN HADDE BODD HER FØR Forundersøkelser 2009 Utgraving 2012 Byggestart 2013

164 STATUS NOVEMBER 2013

165 2020-MODELLEN. Finne tomter Finne en utbygger Stille garantier for salg av boenhetene. Sette i gang å bygge. Alle leiligheter er så langt solgt før ferdigstillelse Av 8 leiligheter under bygging er 6 solgt Av 4 leiligheter med byggestart 2014 er 2 solgt Garantier rulles videre til neste prosjekt. Nye leiligheter er lettsolgt

166 INNFJORDEN 2020 Er ikke registrert som noe foretak Har 1 dokument. Bedriftene bak har ingen intensjon om å tjene penger på prosjektene Regner med hjertet og ikke kalkulatoren Har vilje og lyst til å bidra til positiv utvikling av lokalsamfunnet

167 BONUS Kjekt å gjøre noe sammen Mange gode diskusjoner Kontaktskapende mot ungdommene Omdømme og rekruttering for bedriftene vi representerer

168 VEIEN VIDERE Fortsette boligutviklingen i Innfjorden etter samme modell. Rauma kommune har målsetting om 400 flere innbyggere, 300 arbeidsplasser og 200 nye boliger innen 2025 Vi har bygd 21 så langt, og planlegger for at kommunens målsetting skal bli suksess Vi ønsker å bygge 4-6 boenheter pr.år fremover Få kommunale tomter i Innfjorden inn på samfunnsplanen. Kommunen må sørge for infrastruktur i Gridset 2, og planleggingskapasitet og rask saksbehandling.

169 NESTE ETAPPE GRIDSET 2

170 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN, VELKOMMEN TIL INNFJORDEN ;-)

171 Hva skal bygges? Sett fra kundens side hva ønsker de som skal bo i regionen? EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS - Molde Gro Østby Avdelingsleder/Eiendomsmegler Molde, 6. november 2013

172 Boligmarkedet er mer interessant enn sex (antall treff på Google siste 12 mnd) Men hva skjer med boligmarkedet i Molde-regionen?

173 Makroøkonomiske bakteppe

174

175 Vi importerer lav rente og ledig arbeidskraft

176 Kilde: Samarbeidsrapport NIBR/ Fafo 2012, Utvikling av boforhold blant arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa over tid, SSB, EM1 Analyse Antall per husstand (Arbeids)innvandrere til Midt-Norge følger et boliglivsløp hvor 2/3 trer inn på det ordinære boligmarkedet etter ca 5 år. De har gjeldsbetjeningsevne, men må spare opp egenkapital Boliglivsløp for arbeidsinnvandrere til Midt-Norge (forutsatt gjennomsnittlig lik adferd som arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa) Fase 1: 1.-3.år Fase 2 : 2.-5.år Fase 3 & 4 : år Ca 5 per husstand, nyankommet Etter 5 år: 2/3 blir i Norge 1/3 reiser hjem Ca 2,5 per husstand, etablert Restrende Trondheim; 1,76 Tid

177 Netto befolkningsutvikling bestemmer behovet for nye boliger. Tilførsel av nybygg skaper dynamikk i hele boligmarkedet Netto befolkningsutvikling: Fødte Døde Tilflytting, innenlands Demografisk sammensetning: Utflytting, innenlands Alder Innvandring Familiestruktur Utvandring Hvor flytter de fra? = Netto befolkningsutvikling Dynamikken i boligmarkedet Hvem er innvandrerne, og hva ønsker de? Balansen tilbud / etterspørsel Tilførsel av nye boliger = Boligtype som etterspørres Rentebane og framtidsutsikter Økonomi og kjøpeevne Psykologi og mediebilde = Farten i boligmarkedet

178 Folkeveksten i Molde-regionen 1. halvår 2013 Folkevekst 1.halvår Folkevekst 1.halvår Molde 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1557 Gjemnes

179 Det vil også være noe vekst i randkommunene til Molde, særlig Fræna, men ellers er veksten liten i antall i forhold til Molde Kommune Estimert befolkningvekst Molde og randkommuner (SSB MMMM) Molde : stk / 6 % Molde : stk / 11 % Fræna : stk / 6 % Fræna : stk / 11 % Rauma : stk / 2 % Rauma : stk / 4 % Aukra : stk / 6 % Aukra : stk / 10 %

180 Kjøpeevne og betalingsvilje for nybygg

181 Kilde: Kommunemonitor. Prognoseent. 2 x disp inntekt. (2husholdning) Kjøpsevne

182 Gjennomsnittlig boligpris Gjennomsnittlig kjøpsevne per aldersgruppe, topersonshusholdninger Kjøpeevnen i Molde er relativt jevnt fordelt mellom aldersgruppene, og bra i forhold til bruktboligprisnivået i kommunen ,9 MNOK 3,5 MNOK 3,9 MNOK 4,0 MNOK 3,8 MNOK 3,8 MNOK Leilighet Småhus 2,4 MNOK 2,9 MNOK Enebolig 3,5 MNOK Nybygg (41`/m2) 49 m2 73 m2 98 m2 122 m2 1 MNOK 2 MNOK 3 MNOK 4 MNOK 5 MNOK Kilde: Prognosesenteret/ SSB, Kjøpsevne basert på Brutto formue, gjeld, inntekt og gjeldsgrad x2. Eiendomsverdi og EM1 Analyse

183 Kilde: EM1 Nybyggkjøperanalyse september 2013, NORFAKTA for EM1MN, Nybyggkjøpere Trondheim Boligkjøperne (og banken) har bestemt hva de vil kjøpe for. Dette må vi høre på for å sluttselge nybygg Boligkjøperne forholder seg til totalpris (avgjort sammen med banken) og totalopplevelsen av boligen. Får jeg en god bolig for denne prisen? Kvadratmeterpriser er i mindre grad i fokus hos boligkjøperne

184 Kilde: NEF / EM1 Analyse / Econ Nye boliger Midt-Norge Nybygg henvender seg til de samme kjøperne som bruktbolig, men ligger prismessig i øvre segment. Nybygg påvirkes mer av kjøpeevne og svingninger i markedet Nybygg-priser i Molde-regionen Med de nybyggprosjektene som er med i analysen til Econ er det store forskjeller på kvadratmeterpris pr BRA: Prisen på nybygg kan ikke frikobles fra kjøpeevnen (og beregnes fra dagens kostnad) Lavest: Kr Høyest: Kr Snitt: Kr

185 Nybygg i Molde-regionen: Hva ønsker kjøper?

186 Resultat fra boligkjøperanalyse: Mer lettvint og ikke vedlikehold, her underforstått også at det er ny standard og byggeteknisk garanti er av de viktigst argumentene for ny bolig. Beliggenhet av prosjektet og i prosjektet er viktig for valg, men ikke avgjørende. Mindre viktig er hvem som utbygger og om boligen er energibesparende. Hvorfor Viktigste kjøp årsak i det til aktuelle kjøp av ny prosjektet bolig Hvor fornøyde er Tidspunkt de med kjøpet for kjøp i boligen av boligen i prosjektet bra konsept mer lettvindt beliggenhet kun tilpasset på mindre tegninger mine plass behov meget tilfeldig fornøyd ikke vedlikehold Byggingen var i gang er nytt nærhet mer ganske plass til sjøen fornøyd endret familieforold ukjent verken eller Noen boliger var ferdig var fint der praktisk ha noe og eget ganske enkelt misfornøyd geografiske var ledig ønske bolig der boligen var meget ferdig selveier utsikten misfornøyd parkeringsmulighete stort og 0 0 % flott % 010 % % 5 % 10 % % % 20 % 30 % 15 % 30 % 40 % 20 % 40 % 50 % 2550 %% 60 % % 70 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse August/September 2013 Norfakta

187 Eksempel på boligkjøperanalyse: Høyere pris og dårligere utvalg enn bruktbolig er viktigste argumenter mot nybygg. Det er også en stor ulempe at kunden ikke kan se boligen. UTSAGN OM KJØP AV NYBOLIG Spørretekst: Utsagn, enig-uenig Base: 278, Gjennomsnitt , jo høyere jo mer enig Den viktigste ulempen mot å kjøpe ny bolig er begrenset utvalg, både geografisk og boligtype 15 Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse oktober 2012/ EM1 Leadsbasen

188 Demografi, dagens boligmasse og signalene fra markedet tilsier fortsatt behov for leiligheter og rimelige familieboliger i Molderegionen Over 70 % av husholdningene i Molde kan (bør?) bo i leilighet Vi får størst befolkningvekst i aldersgruppene år (typisk ut av enebolig over i leilighet) og år (etablere med familie) 70 % 70 % Molde: Kun 24 % av boligmassen er leiligheter (45 % enebolig) Fræna: Kun 5 % leiligheter, 80 % eneboliger Fortsatt behov og marked for leiligheter i Molde! + rimelige familieboliger 45 % 80 % 31 % 15 % 24 % 5 % Kilde: Prognosesenteret, EM1 Analyse

189 Boligkrakk? Nei Bygg boligene folk har råd til!! 1. Oljepris over 100 USD/ fatet kombinert med lav økonomisk vekst i Europa gir lav rente og (høy) befolkningsvekst i hovedsakelig Molde og Fræna 2. Nybyggprisen stanget mot et pristak 3. Salgstakten avtok i august / september 4. Avgjørende å ta hensyn til målgruppens kjøpeevne 5. Konklusjon Markedet etterspør leiligheter og innstegs-familieboliger 2/3-roms 40-60m2 og 3/4roms m2 Rimelige familieboliger

190 Takk for meg! Gro B. Østby Avd.leder/Eiendomsmegler Bjørn Erik Fosseide Eiendomsfullmektig Næring Aud Brunvoll Eiendomsmegler Prosjekt Hanne Berg Salgskoordinator/megler Ragnhild Sandøy Eiendomsmegler Anja Skjellum Salgskoordinator/medhjelper Bendik Joten Tangen Salgsleder/Eiendomsmeglerfullm Kristine Gautvik-Dahl Eiendomsmegler Jorill Benjaminsen Megler Bjørn Olav Herje Ellingsen Eiendomsmegler Vibeke Kjølstad Fagansvarlig/Eiendomsmegler MNEF Nancy F. Pedersen Megler

191 UAVHENGIG KONTROLL Eiendomskonferansen i Molde Uavhengig kontroll

192 Uavhengig kontroll Hva er uavhengig kontroll Intensjonen bak uavhengig kontroll Erfaringer med uavhengig kontroll Uavhengighet og habilitet 192 Uavhengig kontroll

193 Hva er uavhengig kontroll 193 Uavhengig kontroll

194 Fortid og nåtid 1997 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Egenkontroll eller uavhengig kontroll Egenkontroll eller uavhengig kontroll 2010 Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest Kvalitetssikring og uavhengig kontroll Kvalitetssikring og uavhengig kontroll 194 Uavhengig kontroll

195 Hva skal kontrolleres Obligatoriske områder SAK Minstekrav i følge forskriften Andre områder SAK Kommunen fastsetter og begrunner 195 Uavhengig kontroll

196 Todelt kontroll Kontroll av kvalitetssikring Kontroll av prosjektering og utførelse 196 Uavhengig kontroll

197 Kontroll av kvalitetssikring Rutine Utføre Foretak (pro/utf) Korrigere Kvalitetssikre Foreligger det rutine med krav til kvalitetssikring av arbeidet? Er kvalitetssikringen utført som angitt i rutinen? 197 Uavhengig kontroll

198 Våtrom og lufttetthet Uavhengig kontroll for alle boliger og for alle fritidsboliger med mer enn en boenhet omfatter: Våtrom Lufttetthet 198 Uavhengig kontroll

199 Tiltaksklasse 2 og 3 Uavhengig kontroll for arbeider i tiltaksklasse 2 og 3 omfatter kontrollområdene: Bygningsfysikk Konstruksjonssikkerhet Geoteknikk Brannsikkerhet 199 Uavhengig kontroll

200 Tidspunkt for kontroll Våtrom og lufttetthet: IG/ett-trinnssøknad Byggearbeid Ferdigattest Kontroll av våtrom og lufttetthet ved avslutning av byggearbeidet K 200 Uavhengig kontroll

201 Tidspunkt for kontroll Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3: Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid Ferdigattest K Gjennomført uavhengig kontroll bekreftes med kontrollerklæring senest ved anmodning om ferdigattest både for prosjektering og utførelse Kontrolloppgaven avsluttes ved kontrollerklæringen 201 Uavhengig kontroll

202 Tidspunkt for kontroll Brannkonsept i tiltaksklasse 2 og 3: Rammesøknad Prosjektering IG Byggearbeid K Ferdigattest Kontroll av brannkonsept før første IG 202 Uavhengig kontroll

203 Intensjon 203 Uavhengig kontroll

204 Bakgrunn for innføring av UK Mål: Redusere antall feil og mangler Strategi: Definerer viktige og kritiske kontrollområder for alle byggverk Valgte kontrollområder har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige 204 Uavhengig kontroll

205 Forventet effekt Mindre feil og mangler Bedre kvalitetssikring i foretaket Bedre oppfølging av egne rutiner Bedre oppfyllelse av krav Bedre kvalitet Reduserte kostnader Mindre konflikt 205 Uavhengig kontroll

206 Erfaringer 206 Uavhengig kontroll

207 Kontrollens gang Søke ansvarsrett for kontrollen Innhente rutine for kontrollområdet Innhente dokumenter fra utført kvalitetsikring Innhente tegningslister (påvisning av produksjonsunderlaget) Kontroll av prosjektering og utførelse Melde avvik med frist for utbedring Sluttrapport til søker eller tiltakshaver Utstede kontrollerklæring 207 Uavhengig kontroll

208 Erfaringer Tungt å få inn etterspurt dokumentasjon Uvant for entreprenører og prosjekterende å levere fra seg dokumentasjon på utført kvalitetssikring UK hever dokumentasjonsnivået Økt fokus på kvalitetssikring Fremtiden vil vise om UK vil føre til mindre byggefeil 208 Uavhengig kontroll

209 Uavhengighet og habilitet 209 Uavhengig kontroll

210 Uavhengighet Kontrollforetaket må ikke ha en relasjon som kan påvirke kontrollen Kontrollforetaket må være en egen juridisk enhet Kontrollforetaket engasjeres av tiltakshaver 210 Uavhengig kontroll

211 Foretaket skal være uavhengig Tiltakshaver Foretak (pro/utf) Annen juridisk enhet 14-1 Kontrollforetak 211 Uavhengig kontroll

212 Kontrollør skal ikke ha personlige bindinger Tiltakshaver Foretak (pro/utf) Personlige eller økonomisk tilknytning som kan påvirke? Kontrollforetak Kontrollerende skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen 212 Uavhengig kontroll

213 multiconsult.no Rehabilitering av eksisterende næringsareal til lavenergistandard (energimerket B) Visjoner, utfordringer, kostnader og lønnsomhetsberegninger; er det verdt å gjennomføre? Eiendomskonferanse Rica Seilet Molde Lars Henning Engblad Sivilingeniør Bygningsforvaltning 6. november 2013

214 multiconsult.no Foredraget tar sikt på å gi reelle praktiske eksempler på: Hva kan vi oppnå av energibesparelser? Hva vil det koste oss pr m2, erfaringsmessig? Og herav payback time på investeringen Andre årsaker til at det er fornuftig å foreta denne investeringen: - levetidsbetraktninger, - attraktivitet, - etterspørsel 214

215 Bebudede virkemidler multiconsult.no Totalrehabilitering: Krav om lavenerginivå i 2014 Krav om passivhusnivå i 2018 Lettere rehabilitering: Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ved alle tiltak fra 2015 Krav til kompetanse hos byggforetak generelt og til energieffektiviseringskompetanse spesielt Krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra

216 Payback fra leietakere multiconsult.no SKAL det oppnås Payback på energibesparelser må det etableres grønne leieavtaler: Langsiktig: Endring av lovverk Mellomlang sikt: Grønne leiekontrakter (FN) Kortsiktig: - Forhandling/ endring av de leiekontrakter som er bruk - Utfordre hva som kan føres direkte mot fellesregnskap uten avtale 216

217 Andre effekter ved gjennomføring av energitiltak multiconsult.no Innemiljøet bli betydelig bedre på grunn av; en tettere bygningskropp, færre kuldebroer, mindre kaldras/trekkproblemer fra vinduer, mindre risiko for fuktskader og betraktelig forbedring av kvaliteten på tilført luft fra ventilasjonsanlegget. Økt komfort og innemiljø gir; bedre trivsel for arbeiderne, høyere produktivitet og lavere sykefravær. 217

218 multiconsult.no TO EKSEMPLER Ett forholdsvis lite kompakt kontorbygg på ca m 2 BTA Ett kontorbygg i normal størrelse ca m 2 BTA kontor. I tillegg er det ca m 2 kjeller og parkering i bygget. 218

219 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Opplysninger Kontorbygg som ble oppført i 1989 (BF87) med oppvarmet BRA m 2 som skal oppgraderes til Energimerke Gul B. Skal i tillegg oppfylle TEK10 Minstekrav, krav til energiramme og energiforsyning. Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for lavenergi. 219

220 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Konkrete tiltak Innvendig etterisolering av yttervegg Utvendig etterisolering av tak Etterisolering mot delvis oppvarmet areal i kjeller Nytt glass i vinduer. Persienner som solavskjerming. Byggets tetthet må forbedres Kuldebrobryter ved søyler Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring. Varmegjenvinningsgrad på 85 % LED-belysning og lysstyring Luft til vann varmepumpe og direkte elektrisitet. 220

221 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Kostnader Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr per m 2 oppvarmet BRA Entreprisekost energitiltak (brutto) er ca. kr per m 2 Entreprisekostnad utover energitiltak er ca. kr per m 2 Ca. halve entreprisekostnaden i dette prosjektet er altså kostnader som direkte eller indirekte kan tilknyttes energitiltak. 221

222 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Energibesparelse og payback Årlig energibesparelse er ca. 310 kwh/år m 2 oppvarmet BRA. Det er en betydelig energibesparelse, ca. kr ,- per år. PAYBACK 27 år - forutsatt grønn avtale med leietaker - Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/ kwh - Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til 222

223 Kontorbygg ca m 2 Eksempel på beregning multiconsult.no Anbefalt tiltak Energimerke B, (oppvarmingskarakter gul) Areal yttervegger (inkl vinduer) [m²] 696 Oppvarmet BRA [m²] Oppvarmet volum [m³] Areal vinduer, glass og dører [m²] 130 Andel glass, dører ift. oppv. BRA [%] 10 % Konto Areal m² Enhetspris Prisestimat 1 Felleskostnader: Rigg drift administrasjon (20% av 2-4) Bygningsmessige arbeider Yttervegger etterisoleres med 10 cm innvendig 0, Tak etterisoleres med 15 cm, utvendig. Må tekkes om. 0, Gulv mot kjeller etterisoleres 5 cm. Delvis oppvarmet areal kjeller 0, Nye glass i vindusfelt 1, Nye dører (3stk) 1,25 7, Solskjerming aktivert stilling (utvendige persienner) 0, Solskjerming ikke aktivert stilling (solreflekterende belegg i vindu) 0,24 inkl i vindu Lekkasjetall [oms/h] (tettetiltak rundt nye vinduer etc) 1, Normalisert kuldebroverdi [W/m² K] (kuldebrobryter isolering, vinduer m kuldebrobryter) 0, Bygningsmessige tiltak nytt ventilasjonsanlegg inkl i ventilasjon 3 VVS Nytt ventilasjonsaggregat, forutsatte verdier: Gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden [m³/h m²] 7, Gjennomsnittlig luftmengde utenfor driftstiden [m³/h m²] 2,0 Varmegjenvinningsgrad [-] 0, SFP-faktor [kw/m³/s] 1,8 Nytt vannbårent varmeanlegg luft til vann varmepumpe Elkraft Belysning [W/m²] Teknisk utstyr [W/m²] 11 Sum Usikkerhet (10 % av 1-4) Huskostnad Usikkerhet Entreprisekostnad Generelle kostnader (byggherrens prosjektering, oppfølging, administrasjon) (ca 15%) Byggekostnad Spesielle kostnader, mva (25%) Prosjektkostnad

224 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Opplysninger Kontorbygg som ble oppført i 1994 (BF87) med oppvarmet BRA ca m 2 som skal oppgraderes til energimerket B/ lavenergistandard Oppfyller TEK10 Minstekrav, krav til energiramme og energiforsyning Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for lavenergi. 224

225 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Konkrete tiltak Etterisolering av tak Utskifting glasstak Etterisolering himling U.etg Forbedret varmegjennvinner Aggregat med varmepumpe Etterisolering kjellervegg Nye vinduer deler av bygget med solavskjerming Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring. Varmegjenvinningsgrad på 85 % LED-belysning og lysstyring 225

226 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Kostnader Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr per m 2 oppvarmet BRA Entreprisekost energitiltak er ca. kr per m 2 Entreprisekostnad utover energitiltak er ca. kr per m 2 I dette prosjektet er altså en vesentlig mindre andel av entreprisekostnaden tilknyttet energitiltak, ca. ¼ av total entreprisekostnad. 226

227 multiconsult.no Kontorbygg ca m 2 Energibesparelse og payback Årlig energibesparelse er ca. kr 66 kwh/år m 2 oppvarmet BRA Dette utgjør en besparelse på ca. kr ,- per år PAYBACK 36 år - forutsatt grønn avtale med leietaker - Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/ kwh - Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til 227

228 Rapport Kostnadsoptimalitet multiconsult.no Rapport fra Multiconsult og SINTEF, Kostnadsoptimalitet - Energiregler i TEK, datert 20. desember Dr. tech. Anders- Johan Almås har vært prosjektleder og koordinator hos Multiconsult. Link til rapport på regjeringen.no Det er bl.a. gjort kostnadsberegninger for to nivåer for oppgradering; TEK10 og Lavenergistandard klasse 1 (NS3700/NS3701). 228

229 Eksempel på tabeller i rapporten multiconsult.no 229

230 multiconsult.no Hva skjer ved neste reforhandling leieavtale? Leieinntekt Bærekraftig drift av eiendom ALT I: TIDSMESSIG/ LAVENERGI Utvikling, oppgradering Å beholde gjeldende leienivå krever tiltak Utbedring ALT II: AS IS Forebyggende vedlikehold Reparasjon Manglende vedlikehold Tid Reforhandling leieavtale 230

231 multiconsult.no TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 231

232 Fremtidens bygg er grønne og energismarte! Enovas erfaringer med lavenergibygg nybygg og rehabilitering Kompetanse og kostnader. Eiendomskonferanse i Molde 6. november 2013 Magni Fossbakken og Ole Aksel Sivertsen, Enova

233 Enovas formål Redusere klimagassutslipp Styrke forsyningssikkerheten Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling av nye energiog klimateknologier Krav Energi- og klimaresultat som tilsvarer 6 1/4 TWh

234 Millioner kroner En gradvis styrkning av energifondet Økning i avkastning fra fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Avkastning fra eksisterende fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Påslag på nettariffen

235 FNs klimarapport viser at jorden blir varmere som følge av menneskeskapte drivhusgasser. 235

236 Byggsektoren På verdensbasis står bygningssektoren for: % av råmaterialer brukt % av energiforbruket 33 % av CO2 utslippene 40 % av avfall 17 % av ferskvannsforbruket og det betyr store muligheter!!

237

238 Fremtidens bygg er grønne og energismarte Nybyggmarkedet øker forspranget

239 Økning i antall prosjekter med omfattende rehabiliteringer - og energitiltak i eksisterende bygg Et marked i endring

240 Kostnadsutvikling - Lavenergibygg

241 Reduserte kostnader for passivhus Sintef og Multiconsult: Passivhus nybygg: Småhus: 800 NOK/m2 (BRA) Leilighet: 400 NOK/m2 (BRA) Kontor: 600 NOK/m2 (BRA) Ca. 25 % - 30 % lavere enn tallene presentert av Sintef i 2009 Kilde: 241

242 Areal [m²] Markedsutvikling passivhus og lavenergibygg Støttet areal, passivhus og lavenergibygg, yrkesbygg Støtte til utredning passivhus Investeringsstøtte til passivhus og lavenergibygg Siste søknadsfrist for nybygg 15. november 2013! Ambisiøs rehabilitering inkluderes i eksisterende byggprogrammet fra 15. november Nytt støtteprogram for nybygg lanseres januar 2014 Offentlige bygg Næringsbygg

243 Markedsutvikling passivhus Støttet passivhus nybygg 10 % markedsandel Offentlige bygg (m²) Næringsbygg (m²)

244 Videre utvikling krever nye initiativ Revisjon av energiregler i byggeteknisk forskrift Passivhusnivå fra 2015 Programmet "Støtte til passivhus og lavenergibygg" Viser at det er fullt mulig med passivhus i de fleste byggkategorier Har etablert kritisk kompetanse i markedet

245 Støtte til nybygg Programmet "Støtte til passivhus og lavenergibygg" avvikles Nytt program for energieffektive nybygg lanseres januar 2014 Støtten skal være utløsende for høy energiambisjon Vesentlig utover forskriftskrav Energieffektivisering og fornybar energi

246 Fremtidens bygg er grønne og energismarte Enova støtter de som går foran!

247 Enovas støtteprogram til byggsektoren Investeringsstøtte til ny teknologi for fremtidens bygg Støtte til energieffektive nybygg (Lanseres første kvartal 2014) Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler Støtte til anlegg 247

248 Eksisterende bygg er også fremtidens bygg In - Use

249 Enova med styrket innsats mot eksisterende bygg Enovastøtte på 680 mill. kroner i 2012 til yrkesbygg Økt satsing i 2013 og 2014 Nytt støtteprogram: Enklere å søke Enova normerer sentrale parametere Mer forutsigbart Støtten beregnes automatisk Fleksibelt i gjennomføringen Omsøkte tiltak kan endres 249

250 Hva støtter Enova i eksisterende bygg? Investeringsstøtte til fysiske tiltak: Tiltak som reduserer energibruken Omlegging til fornybare energikilder (varmesentraler) Omlegging til vannbåren distribusjon tilknyttet fjernvarme (konsesjon

251 Programkriterier Søknader med energireduksjonstiltak: minst 15 % energibesparelse. Ingen nedre grense på energibesparelse Søknader med energimål mindre enn kwh/år kan kun bestå av predefinerte tiltak. Minimum 65 % av tiltakene må gjennomføres Saksbehandlingstid er ca. 4 uker Man må søke før man investerer

252 Eksempel: Bunnpris Møre 60 butikker Tiltak: EOS Bygningsmessige tiltak Kjøle- og frystiltak Varmepumper Årlig energibesparelse kwh tilsvarende ,-* Støtte: ,- (80 øre/kwh) *med energipris på 70 øre/kwh

253 Eksempel: Bunnpris Møre 60 butikker Hva betyr en årlig energibesparelse kwh for Bunnpris? For det første gir det årlige besparelser på ,-. Antatt avkastning i Bunnpris: 3 % For å øke driftsoverskuddet med ,- må Bunnpris øke omsetningen med 186 MNOK I tillegg kommer støtte ,- første år!

254 Angvik Eiendom Porteføljesøknad gjennom Istadnettverket To bygg: Romsdalskvartalet Moldehallen Etablere EOS-anlegg Tekniske tiltak Varmepumpe Sparer årlig 1,2 GWh tilsvarende ,- * Støtte fra Enova: kr ,- (79 øre/kwh) * med energipris 70 øre/kwh Foto: Angvik Eiendom 254

255 Ny teknologi for fremtidens bygg og støtte til energieffektive nybygg Lerkendal hotell: Voll Arkitekter AS/ Vizwork AS

256 Støtte til teknologi for fremtidens bygg Hva støtter vi? Nye utbyggingskonsepter og/eller løsninger for bygg. Teknologinøytralt, ikke bundet opp mot standarder. Søker: Tiltakshaver - byggeier/prosjekteier Kan involvere leverandører, installatører og rådgivere og i samarbeid med sluttbruker Støtte: Utløsende investeringsstøtte, opptil 50 % av kostnaden Nye Deichmanske hovedbibliotek: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo

257 Powerhouse II Kjørbo Hovedmålet for et Powerhouse er at det gjennom livsløpet genererer mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggvarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Rehabilitering utover passivhusstandard Tiltak Styrt utvendig avskjerming med reflekterende screen, inkl optimalisert styring vs dagslys, energi og romklima Ekstra isolasjon over tak 500mm Utnyttelse av termisk masse i dekkene til passiv klimatisering/nattkjøling (ingen systemhimling) Halverte luftlekkasjer vs passivhusstandard Normalisert kuldebroverdi på 0,02 W/m 2 K, dvs 33 % reduksjon vs passivhusstandard Solceller Energioppfølging Hybrid ventilasjon med 87 % virkningsgrad Lav SFP vha oppdimensjonering av komponenter og ventilasjonskanaler Søker: Entra Eiendom Enova støtter 40 % av merkostnadene tilsvarende ,- Ferdigstilles juni m2. Ill

258

259 Hvorfor velge energismart? De som satser energismart, vinner i fremtidens marked Energismarte bygg bruker mindre energi og er billigere å eie og drifte Energismarte bygg er mer attraktive for potensielle leietakere og fører til mer stabil leieinntekt De som bygger nytt i dag, velger i større grad energismarte løsninger. Eksisterende bygg uten energioppgraderinger vil derfor fremstå som mindre attraktive 259

260 Leietakere: Hvor enig eller uenig er du i følgende: Energieffektive bygg skaper attraktive arbeidsplasser Helt enig 31% Delvis enig 41% Verken enig eller uenig 20% Delvis uenig 4% Helt uenig 4% Vet ikke 2% Base: 300 Total (n=200) 260

261 Takk for oss 261

262

263 Snittpriser M&R Serie Kontor Butikk Industri Lager/logistikk

264 Snittpriser kontor Serie3 Serie2 Serie Molde Ålesund Kristiansund Bergen Trondheim Stavanger

265 Pristak kontor Serie3 Serie2 Serie Molde Ålesund Kristiansund Bergen Trondheim Stavanger

266 Markedsinnsyn PN RAKNES AS

267 Utvikling leiepriser M&R Kontor Handel Lager/logistikk