Møteinnkalling. Nasjonalparkstyret for Reinheimen Møtested: Grotli Høyfjellshotell, Skjåk Dato: Tidspunkt: 09:00.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Nasjonalparkstyret for Reinheimen Møtested: Grotli Høyfjellshotell, Skjåk Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast til Program: Styremøte Grotli Lunsj Samling besøksstrategi (sjå eiga program). ST 48/18 Eventuelt - Økonomi - status - Skjøtselsplanarbeidet - framdrift 1

2 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST 41/18 ST 42/18 ST 43/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar Referatsaker Referatsak Ber om tilbakemelding - Reinheimen nasjonalparkstyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for Muldalslia, Slettsvaet, Vermedalen og Einstullie naturreservat. Søknad om etterfølgjande dispensasjon - Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg, bruksendring og uteplass - Sæter på Vangen gnr. 159/1/77 - Olav Maurstad Innspill frå Finndalen beite- og bruksrettslag og Finndalsvegen SA til Skjøtselsplan for Finndalen Anmodning om fjerning av bolter på Kongen i Trollstigen landskapsvernområde Delegerte saker DS 31/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor på Leirungsvannet - Rune Skjåk DS 32/18 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med traktor til Rondhaugtjønn - Ronhaugtjønn vatnarlag v/steinar Garmo DS 33/18 Reinheimen NP - Ottadalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel 2018, 2019, Bruk av ATV og elgtrekk for utkøyring av felt elg og hjort - Skjåk Almenning DS 34/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt i samband med garnfiske på Leirungsvatnet - Are Flatmo DS 35/18 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Utskifting tilførselsrøyr vatningsanlegg - Ola Kaurstad DS 36/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorfedsel bruk av motorbåt på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ola Aanstad DS 37/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter / drone og innsamling av brearkeologiske funn - Møre og Romsdal fylkeskommune 2014/8301 X 2016/ / / / / / / / / /3516 3

4 DS 38/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Landingstillatelse i Reinheimen NP med formål undersøkelser av innsjøer - NIVA DS 39/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av motor på Leirungsvatnet - Roger Haugen DS 40/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Søknad om bruk av drone ved fjellet Mannen - NRK Møre og Romsdal DS 41/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Utvidelse av søppelhuset på Pyttbua - Ålesund- Sunnmøre Turistforening DS 42/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Landingstillatelse i Reinheimen NP med formål undersøkelser av landets vannressurser - NIVA ST 44/18 ST 45/18 ST 46/18 ST 47/18 ST 48/18 Behandling av klage - Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppføring av kombinert naust, fjøs, vedlager - Jan Erik Dale Behandling av klage 2 - Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Trollstigen landskapsvernområde - Dispensasjon Filmopptak på Fv 63 fra Valldalen - Trollstigen - Mer Film v/audun Skarbøvik Behandling av dronesøknader i Reinheimen nasjonalpark - til diskusjon Eventuelt 2018/ / / / / / / / /4499 4

5 ST 41/18 Godkjenning av protokoll og innkalling - Val av ein representant til å skrive under protokoll saman med styreleiar 2003/4333 ST 42/18 Referatsaker 2003/4333 Referatsak Ber om tilbakemelding - Reinheimen nasjonalparkstyre - Tilbud om å overta forvaltningsansvar for Muldalslia, Slettsvaet, Vermedalen og Einstullie naturreservat. Søknad om etterfølgjande dispensasjon - Finndalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Tilbygg, bruksendring og uteplass - Sæter på Vangen gnr. 159/1/77 - Olav Maurstad Innspill frå Finndalen beite- og bruksrettslag og Finndalsvegen SA til Skjøtselsplan for Finndalen Anmodning om fjerning av bolter på Kongen i Trollstigen landskapsvernområde ST 43/18 Delegerte saker 2003/4333 DS 31/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av båt med motor på Leirungsvannet - Rune Skjåk 2018/4116 DS 32/18 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Kjøring med traktor til Rondhaugtjønn - Ronhaugtjønn vatnarlag v/steinar Garmo 2018/4320 DS 33/18 Reinheimen NP - Ottadalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel 5

6 2018, 2019, Bruk av ATV og elgtrekk for utkøyring av felt elg og hjort - Skjåk Almenning 2018/4783 DS 34/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av motorbåt i samband med garnfiske på Leirungsvatnet - Are Flatmo 2018/223 DS 35/18 Ottadalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Utskifting tilførselsrøyr vatningsanlegg - Ola Kaurstad 2018/4227 DS 36/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorfedsel bruk av motorbåt på Leirungsvatnet og Torsvatnet - Ola Aanstad 2018/3281 DS 37/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av helikopter / drone og innsamling av brearkeologiske funn - Møre og Romsdal fylkeskommune 2018/3516 DS 38/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Landingstillatelse i Reinheimen NP med formål undersøkelser av innsjøer - NIVA 2018/4342 DS 39/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Bruk av motor på Leirungsvatnet - Roger Haugen 2018/4196 DS 40/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Søknad om bruk av drone ved fjellet Mannen - NRK Møre og Romsdal 2018/3913 DS 41/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon Utvidelse av søppelhuset på Pyttbua - Ålesund-Sunnmøre Turistforening 2018/3554 DS 42/18 Reinheimen nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Landingstillatelse i Reinheimen NP med formål undersøkelser av landets vannressurser - NIVA 2018/4578

7 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandlar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 44/ Behandling av klage - Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Oppføring av kombinert naust, fjøs, vedlager - Jan Erik Dale Innstilling frå forvaltar Nasjonalparkstyret for Reinheimen tek ikkje klaga frå Jan Erik Dale til følgje. Det er ingen nye moment i klaga som gjev grunnlag for at nasjonalparkstyret for Reinheimen skal endre på vedtak gjort , i sak 23/18, om oppføring av kombinert naust, fjøs og vedlager ved Reindalseter i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Klaga med alle saksdokument vert sendt Miljødirektoratet for endeleg avgjersle. --- slutt på innstilling --- Dokument i saka - Søknad frå Jan Erik Dale om oppføring av kombinert naust, fjøs og vedlager, Vedtak , sak 23/18, Nasjonalparkstyret for Reinheimen. - Klage på vedtak i sak 23/18, Nasjonalparkstyret for Reinheimen, e-post frå Jan Erik Dale Saksopplysningar Klaga: Det henvises til beslutning i sak 23/18 i Nasjonalparkstyre i Reinheimen. Jeg vil be styret ta denne opp til fornyet behandling da jeg mener det er aspekter som ikke tillegges riktig vekt, og vesentlige forhold som ikke nevnes. Formelt sett påklages derfor beslutningen innen nevnte frister for å sørge for en gjentatt behandling. Styret bør vurdere om en for fremtiden kanskje justerer saksforløpet. Om søker har anledning til å kommentere utarbeidet innstilling til styret, så kan dette gi verdifull informasjon inn i styrets behandling. Jeg vil utfordre den nye saksbehandlingen på fire forhold: 1. Felles mål. Hvordan vi tilsammen skaper god forvaltning av et flott område, og på en måte som balanserer både forvaltningsinteresser, motivasjon og initiativ hos de som berøres av forvaltningen. 2. Hvordan en velger å vinkle sine argumenter. 3. Reindalsetras status med tanke på nåværende tilrettelegging og bebyggelse. Nasjonalpark Naturreservat Reinheimen Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 6

8 4. Nylige saker på Reindalsetra med paralleller til denne søknaden. Felles mål. Jeg ser det som en fordel at styret er sammensatt av sentrale politikere fra de berørte kommunene. Politikere vet at lite skjer uten initiativ og motiverte personer. Forvaltning i et landskapsvernområde er både et offentlig anliggende, men også i stor grad et ansvar som krever innsats fra berørte grunneiere. Det å finne en god, felles og langsiktig balanse som ivaretar alles interesser, bør være det som også gir grunnlaget for det fellesskapet som gir den beste forvaltningen over tid. Vinkling av argumenter En god start på en vurderingsprosess, er å ta inngangen «hvordan kan vi med rimelighet forsvare å gjennomføre dette». Som omsøkt, eller med alternative vinklinger til hvordan ivareta behov som vektlegges. Gjerne i et samspill. Det kan fortsatt føre til avslag, men det kan også føre til gode prosesser som tjener alles formål. Hvilken vinkel en tar inn, vil også prege hvilke argumenter en vektlegger og hvordan de fremstilles. Jeg ser av sakens dokumenter og tidligere sak om nedgravd strømledning at en f.eks. definerer mine bygg som fritidseiendommer, og at det kun er snakk om fire sauer med lam etc.. Jeg er eier av en gedigen landbrukseiendom som har vært i slekta i generasjoner og århundrer. På den står det bygg på minst fem lokasjoner i ulike hjørner av eiendommen. Jeg er stolt av å eie den, av historiene den bærer, og jeg vil forvalte dette godt videre. Det bruker jeg både tid, ressurser og initiativ på. Byggene på eiendommen er et ledd i kunne utøve en slik forvalting. Det bør være i alles interesse. En slik forvaltning føles ikke alltid som fritid, men gjøres både av plikt og glede. Hvilken bruksform dette får over tid, kan ta flere veier. At landskapsvernområder både brukes og forvaltes av lokale er en forutsetning for at de bevarer sin attraktivitet. Det er helt riktig at planen for 2018 var å ta opp 4 sauer med lam. En kan velge å fokusere på at dette er et begrenset tiltak for 2018, men en kan også fokusere på det positive i at noen tar et initiativ for å få i gang beiting i et område som gror igjen. Ut i fra erfaringer, tilgang på infrastruktur og samarbeide kan dette kanskje utvikles til å bli noe som kan tjene forvaltningen godt. Et bygg som det omsøkte, kan en godt velge å se inn i et bredere forvaltningsperspektiv. En kan velge å mene at dyr på utmarksbeite kan klare seg uten fjøs. En kan også vektlegge at eiendomsforvaltning og beitedyr langt fra nærmeste vei, har behov for lagring og infrastruktur. Gjerne også for å skape et samlingspunkt i beiteområdet for ettersyn. Slikkestein, tilleggsfor, medisin, utstyr, etc. Beliggenheten er hensiktsmessig til flere bruksformål. Ligger sentralt i det området en primært vil beite ned. Samtidig ligger det bra skjult, samt er et bygg med tradisjonsrik stil. Det er på min teig/grunn med tanke på byggematerialer. Strøm er innen rekkevidde. Reindalsetras status med tanke på bygg og tilrettelegging. Selv om forvaltningsregelverket er det samme, vil jeg anta at det tas lokale vurderinger ut i fra et områdes preg og egenart. Det tar også brodden av eventuelle påstander om generell «presedens». Lokalt preg betyr noe for hva som er akseptabelt. Reindalsetra er et område preget av bruksmessig tilpasning. Det er en seter, et knutepunkt, og et mye brukt område. Tilpasningene er deretter med grusveier, mange bruksbygg, lagerplasser, brygge, infrastruktur, utemøbler, toalettbygg etc. Det meste av dette er helt greit og forståelig, så lenge det gjøres klokt og skjønnsomt. De nyere byggene er moderne fasiliteter og oppført etter moderne byggeskikk. Et flerbruksbygg som det omsøkte, står godt skjult i terrenget, er ikke prangende men har samtidig en nærhet til øvrig byggmasse. Det vil således ha tilknytning til et bebygd miljø. Har helt konkrete formål og nytteverdi som naust, fjøs og vedlager. Stilmessig balanserer det ut de moderne byggene, ved å vise hvordan den tradisjonelle byggestilen på fjellet i Norddalen har vært. Også på Reindalsetra. Det er riktig som saken kommenterer, at det ikke er en gjenreisning på gamle tufter. Tufter for et Side 2 av 5 7

9 tilsvarende flerbruksbygg ligger nærmere broa. Jeg kan søke om gjenreisning her (ref oversendt billedmateriale), men da svekkes det omsøkte byggets hensiktsmessighet som bl.a. naust. Det vil også i større grad prege landskapet. At bygg oppføres hensiktsmessige til de nåværende og fremtidige behov, bør være et argument som teller positivt. Slike vurderinger har styret gjort nylig. Nylige saker på Reindalsetra med paralleller til denne søknaden. Det ble i 2017 oppført et nytt bygg på den gamle seterstølen i Reindalen. Sak 24/17. Det er navngitt som utedo, men er et flerbruksbygg for bl.a. lager. Det er oppført på nytt sted, og ikke på gamle tufter. Gammel utedo på under 1kvm sto like ved. Nå er det et bygg som dekker ca 11 kvm. Bygget er forståelig og har sin hensikt. Bygget reises på en seterstøl der øvrige grunneiere har lange familietradisjoner og historiske bygg. Reisingen av bygget kom som en overraskelse. Både LVO søknadsprosess, befaring og beslutning var ukjent. Dette er pr i dag et ulovlig oppført bygg. Det betyr ikke at det er problematisk, men bør tas til etterretning med tanke på hvordan en velger å kjøre slike prosesser. At det er ulovlig oppsatt er ikke noe LVO forvaltningen har noen rolle i. Bygget ble reist etter en søknad datert 8. juni. Besluttet 26. juni. Bygd ca 20.juli. Det er et godt eksempel på at forvaltningen kan ivareta lokale tilpasninger etter bruksbehov. Fra beslutningen: «Ålesund-Sunnmøre Turistforening har eit akseptabelt behov for bygging av utedo. Ivaretaking av Jakobselet og tilrettelegging for framtidig bruk er viktig for å vidareføre kulturhistoria til området og skape gode friluftsopplevingar. Tiltaket vil ikkje føre til endra bruk eller få negativ innverknad på verneverdiar eller verneformål. Nytteverdien ved ein ny utedo med lagringsrom er vurdert som større enn ulempene.» Dette er en forståelig konklusjon. Det er bra at kulturhistorie og friluftsopplevinger vektlegges. De familiene som har eid dette i århundrer og fortsatt eier mesteparten, ser også på dette som viktige forhold. Vi har skapt historien det refereres til. Min far har jobbet her. Det gjør jeg også. Om en ønsker en videre dialog og avklaringer rundt omsøkt bygg og bruksbehov, så står jeg gjerne til rådighet. I tillegg til selve saksbehandlingen, så håper jeg en klage til fornyet behandling kan medføre en debatt om hvordan finne en god balanse hvor vi alle ivaretar felles behov og felles forvaltningsmål best mulig over tid. Jeg deltar gjerne på møtet der saken behandles. Med vennlig hilsen Jan Erik Dale Grunneier Norddal, GBNR 40/1 Reindalen/Neste Rødal. Klaga er vurdert i medhald av: - Verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova (Nml), Forvaltningslova (Fvl), Klagefrist og klagerett Klaga frå Jan Erik Dale vart journalført hjå Fylkesmannen i Oppland Dale vart underretta vedtaket Klaga er sendt forvaltningsorganet, nasjonalparkstyret for Reinheimen, innan klagefristen på 3 veker, jf. fvl. 29. Avgjersla i saka rettar seg mot Jan Erik Dale som har rettsleg klageinteresse og klagerett jf. fvl. 2 første ledd, bokstav e). Forvaltningsmyndigheta skal vurdere om klaga gjev grunnlag for å endre eller oppheve eiga vedtak, jf. Rundskriv om forvalting av verneforskrifter, M , pkt (Saksforberedelse i klagesak). Vurdering Jan Erik Dale klagar på nasjonalparkstyret for Reinheimen sitt vedtak om avslag på nedgraving av strømledning ved Reindalsetra i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Side 3 av 5 8

10 Dale peiker på fleire forhold i klagen. - Beitedyr og bygg Dale skriv at planen om å ha fire sauer med lam på beite sommaren 2018 må sjåast på i eit lengre perspektiv og at det er positivt å få i gang beite i eit område som gror att. Nasjonalparkforvaltninga er i utgangspunktet positive til beitedyr ved Reindalsetra. Som skreve i saksutgreiinga av opphaveleg søknad skal det gjennomførast eit skjøtselsplanarbeid for utvalde lokalitetar i Reinheimen sommaren 2018 og 2019 der det er aktuelt å sjå på området ved Reindalseter sommaren Det er viktig at nye planar om slepp av beitedyr blir sett i samanheng med skjøtselsplanarbeidet som vil kartlegge naturverdiane for området og kome med konkrete skjøtselstiltak. Beite ved Reindalseter i eit langtidsperspektiv må avventast til ein har klart skjøtselsplanen for å lage ein mest hensiktsmessig plan for beitet. Det same må ein gjere med eit bygg med beite som formål. Med eit avgrensa beite og i ei «testperiode» med få beitedyr er det ikkje nødvendig med eit nytt bygg. Uavhengig av omganget av beitedyr, er ikkje eit bygg naudsynt for å gjennomføre skjøtselen. Dale peiker i klaga på lagring av infrastruktur som eit argument for eit bygg i eit område langt frå næraste veg, som slikkestein, tilleggsfor, medisin, utstyr, etc., samt som eit samlingspunkt for ettersyn. Området rundt Reindalseter har fleire bygningar og moglegheiter for overnatting for eit eventuelt ettersynsbehov og lagring av utstyr kan løysast på andre vis utan å måtte setje opp eit heilt nytt bygg. - Bygg ved Reindalseter Dale peiker på i klaga at bygget det ynskjast setjast opp vil passe godt inn lokalt med omsyn på byggeskikk og nærleik til øvrig byggemasse, i eit område prega av fleire bygg, veg, brygge, utemøbler, toalettbygg mm. Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart oppretta I verneforskriften for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er det ikkje opna for bygging av nye bygg. Verneforskriften definerer formål med bygg der forvaltningsstyresmakta kan gje løyve til, jf. 3, pkt Som omtalt i saksutgreiinga til opphaveleg søknad kan ikkje formåla med omsøkt bygg knytast til jordbruksføremål og samsvarer vidare ikkje med formål for nye bygg innan jordbruks- og sæterformål definert i forvaltningsplanen. Det står presisert i forvaltningsplanen at oppføring av nye bygningar til jordbruksføremål skal vurderast i kvart enkelt tilfelle og at det ikkje blir gjeve løyve til nye byggverk i ubebygde område. Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Dale viser vidare til gamle tufter ved brua, eit godt stykkje frå omsøkt lokalitet. Han skriv at gjenreising kan søkast om på den gamle tuften, men at hensikten med bygget som t.d. naust blir da svekka. Behov for naust kan ikkje brukast som argument for å få sett opp bygg i nytt område for å få plass til beitedyr og ved, og omvendt. - Presedens Bygg i området ved Reindalseter som har stått i området før vernet, er ingen argument for å få setje opp eit nytt bygg. Presedens gjeld ikkje berre på ein lokalitet i landskapsverneområdet isolert, men òg i landskapsvernområdet generelt samt i andre landskapsvernområde i Reinheimen som nasjonalparkstyret for Reinheimen forvaltar. Det er i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde og i dei fem andre landskapsvernområda i Reinheimen mange som kan ha same interesse for oppsetting av nytt bygg. Dispensasjon til omsøkt bygg vil føre til uheldig presedens og uthole vernereglane. Konklusjon Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole Side 4 av 5 9

11 vernereglane. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene. Side 5 av 5 10

12 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandlar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 45/ Behandling av klage 2 - Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Innstilling frå forvaltar 1) Nasjonalparkstyret for Reinheimen står fast ved dispensasjonen og saken sendast til Miljødirektoratet for endeleg avgjersle. 2) Nasjonalparkstyret for Reinheimen tek klagen frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følgje og opphevar dispensasjonen. Saken sendast Miljødirektoratet for endeleg avgjersle. --- slutt på innstilling --- Vurdering Nasjonalparkstyret for Reinheimen vedtok i sak 36/17 avslag på nedgraving av strømledning til hytte til Jan Erik Dale ved Reindalseter i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Vedtak i sak 36/17 gjort av Nasjonalparkstyret for Reinheimen vart påklaga av Jan Erik Dale. Nasjonalparkstyret for Reinheimen vedtok i sak 24/18 å gje medhald i klagen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal påklaga vedtaket gjort av Nasjonalparkstyret for Reinheimen i sak 24/18. Klaga frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal vart journalført hjå Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Møre og Romsdal vart underretta vedtaket Klaga er sendt forvaltningsorganet, nasjonalparkstyret for Reinheimen, innan klagefristen på 3 veker, jf. fvl. 29. Nasjonalparkstyret for Reinheimen har to alternativ før saken blir sendt til Miljødirektoratet for endeleg avgjersle: 1) Stå fast ved dispensasjon gjeve i sak 24/18 2) Ta klaga frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følgje og oppheve vedtak i sak 24/18. Vedlagt: - Vedtak sak 36/17 Nasjonalparkstyret for Reinheimen, behandling av søknad Nasjonalpark Reinheimen Naturreservat Brettingsmoen Landskapsvernområde Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 11

13 - Vedtak sak 24/18 Nasjonalparkstyret for Reinheimen, behandling av klage - Klage frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal, motteke Side 2 av 2 12

14 Vår dato /8/OLBE/432.3 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. fagansvarleg Ola Betten, Vår ref. Nasjonalparkstyret for Reinheimen Postboks LILLEHAMMER Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - klage på dispensasjonsvedtak om framføring av straumkabel til 2 hytter ved Reindalsetra Vi viser til vedtak i sak 24/2018 i Reinheimen nasjonalparkstyre den Etter klage på avslag ga nasjonalparkstyret dispensasjon til Jan Erik Dale og Tafjord Kraft for framføring av straumkablar frå Reindalsæter Turisthytte til 2 private hytter. Vedtaket var samrøystes. Innstilling frå nasjonaparkforvaltaren gjekk på at klagen ikkje skulle takast til følgje. Det er ikkje heimel til tiltaket i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, og forvaltningsplanen har ikkje vurdert dette temaet. Nasjonalparkstyret har difor vurdert søknaden etter 48 i naturmangfoldlova. Det er trekt fram nettstraum til Reindalsæter før området vart verna. Det vart då vurdert at traséen var skånsam nok til at dette kunne aksepterast, m.a. vart den siste biten framført i kabel gjennom Langevatnet. Turistforeininga hadde straum før dette gjennom aggregat, og nettstraumen erstatta støyande motor. Reindalsæter er ei etter måten stor betjent hytte med 95 senger. Fylkesmannen oppfattar denne dispensasjonssaka som svært viktig. Tiltaket vil medføre legging av grøft/overdekking av straumleidning i inntil 300 meters lengde. Her er grunnlendt med mykje fjell i dagen, og vedtaket har heller ikkje sett vilkår om trasé. Dette vert overlate til forvaltar/søkar/kommune. Etter fylkesmannen si vurdering er det svært krevjande å føre fram straum utan å få markerte inngrep. Det vil i så fall kunne stride mot verneføremålet og påverke verneverdiane. Mellom anna må elva kryssast på eit vis. Det er også prinsipielt viktig om private hytter har krav på å få fram nettstraum under slike vilkår. Her er framleis miljømessige gode løysningar som solcelleanlegg, gass, ved og lite aggregat. Ein bør ikkje samanlikne aggregat til ei lita hytte med dei store motorane som forsynte Reindalsæter i si tid. Fylkesmannen kan ikkje sjå store samfunns- eller tryggleiksinteresser som krev dispensasjon. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520, 6404 MOLDE fmmrpostmottak@fylkesmannen.no Organisasjonsnr:

15 side 2 av 2 På denne bakgrunnen vil vi klage på vedtaket og be Nasjonalparkstyret for Reinheimen om å oppheve dispensasjonen som er gitt, jamfør 33 i forvaltningslova. I motsatt fall ber vi om at klagesaka blir sendt Miljødirektoratet som klageinstans. Framføring av straumkabel krev omfattande inngrep som det ikkje er mogleg å gjere om på utan at det fører til vesentleg skade på landskapet. Vi ber derfor om at iverksettinga av vedtaket blir utsett til etter at klagebehandlinga er avslutta; jf 42 i forvaltningsloven. Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) ass. miljøverndirektør Ola Betten Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Jan Erik Dale Åsemulvegen Ålesund NORDDAL KOMMUNE Postboks VALLDAL TAFJORD KRAFTPRODUKSJON AS Postboks ÅLESUND 14

16 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: Direkte: Jan Erik Dale Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Vår ref. 2017/ Dykkar ref. Dato Behandling av klage - Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Nasjonalparkstyret for Reinheimen har gjort slik vedtak i sak 24/18: Jan Erik Dale får medhald i klage på vedtak gjort , i sak 36/17. Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale og Tafjord Kraft dispensajon til nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Då det frå før er lagt fram straumledning til ÅST sitt anlegg på Reindalsetra, vil dette tiltaket ikkje medføre vesentleg meir slitasje og skade på terrenget i området. Omfanget, miljøverknaden og nytten av tiltaket tilseier at nytten er større enn ulempene. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: - Trasen skal avklarast mellom tiltakshavar og forvaltar. Viser til alternativa i saksutgreiinga. - Kabelen skal gravast ned eller dekkast til så den er mest mogeleg usynleg i terrenget. - Tiltaket må avklarast med grunneigarar og kommunen før tiltaket vert sett i gang. - Søknad om motorisert ferdsel i samband med prosjektet skal kome i eigen søknad, og kan handsamast av forvaltar. - Frist for gjennomføring av tiltaket vert sett til Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Søknaden skal òg behandlast av kommunen, som forvaltningstyresmakt etter plan- og bygningslova, og det er ein føresetnad at grunneigar gjev samtykke. Utskrift av saksprotokoll i sak 24/18 er vedlagt. Klage: Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Med helsing Ingvild Øyjordet nasjonalparkforvaltar Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 15

17 Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift Kopi til: Statens naturoppsyn v/thomas Rødstøl Turid Aspehjell Norddal kommune Kristine Sørlie Ålesund Sunnmøre Turistforening Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 2 av 7 16

18 Saksframlegg Arkivsaksnummer: 2017/ Saksbehandlar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 24/ Behandling av klage - Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Innstilling frå forvaltar Nasjonalparkstyret for Reinheimen tek ikkje klaga frå Jan Erik Dale til følgje. Det er ingen nye moment i klaga som gjev grunnlag for at nasjonalparkstyret for Reinheimen skal endre på vedtak gjort , i sak 36/17, om nedgraving av strømledning ved Reindalsetra i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Klaga med alle saksdokument vert sendt Miljødirektoratet for endeleg avgjersle. --- slutt på innstilling --- Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Per Magnus Berdal la fram følgjande alternativ til vedtak i møtet (med kursiv): Jan Erik Dale får medhald i klage på vedtak gjort , i sak 36/17. Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale og Tafjord Kraft dispensajon til nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Då det frå før er lagt fram straumledning til ÅST sitt anlegg på Reindalsetra, vil dette tiltaket ikkje medføre vesentleg meir slitasje og skade på terrenget i området. Omfanget, miljøverknaden og nytten av tiltaket tilseier at nytten er større enn ulempene. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: - Trasen skal avklarast mellom tiltakshavar og forvaltar. Viser til alternativa i saksutgreiinga. - Kabelen skal gravast ned eller dekkast til så den er mest mogeleg usynleg i terrenget. - Tiltaket må avklarast med grunneigarar og kommunen før tiltaket vert sett i gang. - Søknad om motorisert ferdsel i samband med prosjektet skal kome i eigen søknad, og kan handsamast av forvaltar. - Frist for gjennomføring av tiltaket vert sett til Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 3 av 7 17

19 Søknaden skal òg behandlast av kommunen, som forvaltningstyresmakt etter plan- og bygningslova, og det er ein føresetnad at grunneigar gjev samtykke. Forslaget frå Per Magnus Berdal vart samrøystes vedteke. Vedtak Jan Erik Dale får medhald i klage på vedtak gjort , i sak 36/17. Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale og Tafjord Kraft dispensajon til nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Då det frå før er lagt fram straumledning til ÅST sitt anlegg på Reindalsetra, vil dette tiltaket ikkje medføre vesentleg meir slitasje og skade på terrenget i området. Omfanget, miljøverknaden og nytten av tiltaket tilseier at nytten er større enn ulempene. Dispensasjon er gjeve med følgjande vilkår: - Trasen skal avklarast mellom tiltakshavar og forvaltar. Viser til alternativa i saksutgreiinga. - Kabelen skal gravast ned eller dekkast til så den er mest mogeleg usynleg i terrenget. - Tiltaket må avklarast med grunneigarar og kommunen før tiltaket vert sett i gang. - Søknad om motorisert ferdsel i samband med prosjektet skal kome i eigen søknad, og kan handsamast av forvaltar. - Frist for gjennomføring av tiltaket vert sett til Det blir gjort merksam på at Statens naturoppsyn (SNO Reinheimen) vil kontrollere at tiltaket er gjennomført i samsvar med vedtaket. Søknaden skal òg behandlast av kommunen, som forvaltningstyresmakt etter plan- og bygningslova, og det er ein føresetnad at grunneigar gjev samtykke. Dokument i saka - Søknad frå Jan Erik Dale om nedgraving av strømledning, Vedtak , sak 36/17, Nasjonalparkstyret for Reinheimen. - Klage på vedtak, sak 36/17, Nasjonalparkstyret for Reinheimen, e-post frå Jan Erik Dale Saksopplysningar Klage frå Jan Erik Dale på vedtak i sak 36/17 fatta i nasjonalparkstyret for Reinheimen, journalført : Ang: Nedgravd strømledning på Reindalsetra, Norddal kommune. Sak 36/17 behandla i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Det refereres til vedtak i sak 36/17. Beslutningen der påklages i hht forvaltningslovens regler og den prosedyren som er oppgitt i beslutningsreferatet. Vi opplever at den konklusjon som trekkes er fattet på et grunnlag som ikke er fullt ut dekkende. Det er kanskje slik at vi har i vår opprinnelige søknad tatt litt lett på det, i den forstand at vi oppfattet problemstillingen som ukomplisert og begrenset i forhold til både det omsøkte og tidligere praksis. Samtidig må en ta felles lærdom av at en mulighet for oss som søkere til å delta på befaring og en Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 4 av 7 18

20 felles dialog ville ha kunnet avdekke mange av de uklarhetene som har gitt konsekvens for saken. Saken trenger derfor en ny vurdering som vi mener bør ta hensyn til følgende: På et generelt grunnlag kan det bemerkes at både jeg og Tafjord Kraft (søkerne) er opphavet til store mengder grønn energi som vannet vårt og anlegga våre produserer. Det er vi stolt av. Da blir det litt rart å sitte og brenne fossilt brensel, når vi har sørga for å få frem ei strømlinje som er få meter unna. Vi regner med nasjonalparkforvaltningen også er en pådriver for grønn energi. Av saksforhold som vi kanskje ikke har fått godt nok frem mener vi følgende bør vektlegges: - Hytta er i bruk i næring. En finner den på AirBnb for leie. Ble leid ut til både norske og internasjonale gjester i nå i sommer. Turisme er også en viktig regional satsning for kommunen og regionen. Det er en stor forskjell med tanke på bl.a. sikkerhet men også bruk, i det å kunne ha elektrisitet og ikke bruk av brensel og åpen flamme. Gjelder både varme, lys, kokemulighet, kjøleskap, el-utstyr. Så uten strøm så hindrer dette mulighet for å drive næringsaktivitet som grunneier. Solseller ble montert som en nødløsning i 2016 sammen med et bensinaggregat i påvente av permanent strøm. Solseller hjelper kun for helt marginal strømtilgang. Lade mobiltelefon etc. Hytta har ingen installasjoner som lys etc beregnet for 12v strøm. Den ble imidlertid tilrettelagt ved oppussingen i 2016 med rør og brytere for 220v strøm. Solseller og 12V er helt uegnet til viktige ting som krever normal strøm. F.eks. kjøleskap, komfyr, varmtvann etc. Det er også inne en annen søknad om bygg hos Nasjonalparkstyret som også omtaler et sannsynlig fremtidig dyrehold på setra. Strøm kan være en forutsetning for effektiv drift også av et slikt næringsforhold. - Tafjord Krafts bygg, som også er en del av denne søknaden, er også i bruk i næring. Det er en damvokterbolig, og knutepunkt for mange av de installasjoner som krever tilsyn sommer og vinter. Har fått en oversikt fra Stig Falling. Det er minst 6 timers reise inn til mange av anleggene i perioder en ikke kan bruke helikopter. Reindalsetra er da spesielt viktig. Anleggene er i Veltdalen, Naushornet, Huldrekoppen, Smette, Reindalen, Langevatnet for å nevne noen. Disse stedene har ikke egen overnatting. Reindalsetra blir da basen. Strømtilgang er da viktig, og en naturlig tilpasning til dagens forhold. Spesielt når tiltaket i praksis alle rede er gjennomført ved at strøm er ført frem i området. Stig Falling fra Tafjord Kraft kan utdype dette hvis behov. - En bør også henvise til sakspapirene fra 2003 da Ålesund-Sunnmøre Turistforening, via Tafjord Kraft som tiltakshaver, søkte om å fremføre vår felles strømledning. Fylkesmannen vurderer da tiltaket i henhold til de kommende vernereglene som skulle tre i kraft noen år senere. Tiltaket ble sett på som uproblematisk, selv om det var langt mer omfattende. I henhold til avtaler, skulle egentlig ledningene vært ført lengre i 2004 og da til min hytte, men så ble dessverre ikke gjort umiddelbart. Således kan en trolig se på vår tilkobling som en videføring av en alle rede vurdert sak i henhold til gjeldende vernebestemmelser. - Jeg kan ha litt forståelse for argumenter om presedens. Samtidig så er jo forholdene innad i hele forvaltningsområdet svært så forskjellige både med tanke på sårbarhet i natur, synlighet, konsekvens av et tiltak, og øvrige lokale bruksforhold. Med tanke på Reindalsetra så er det vel to stikkord. Den er preget av gjengroing, og den er preget av fornuftig brukstilpasning i forhold til lokale behov. Der er grusveier, broer og klopper, vannledning, brygge, div lager etc. Det har sin funksjon, og det er synlig. Reindalsetra er ikke spesielt utfordret med tanke på naturmangfoldet. Tvert imot er det rikt, og det gror igjen. En strømledning vil være usynlig og det finnes gode traseer og tilnærminger for å ivareta dette med både dypt nok jordsmonn og god tilvekst. En kan også la være å grave, om det foretrekkes, men en tildekking er trolig å foretrekke. Legges Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 5 av 7 19

21 ledningen oppe på bakken, vil det i så fall være samme tilnærming som ÅST har valgt for sin 1km lange vannledning. Sett opp mot de synlige brukstilpasningene som er i samme nærområde, så fremstår problemstillingen med en usynlig strømledning svært så begrenset i mine øyne. Her finner en praktiske løsninger sammen. Å forvalte Reindalen og fjellheimen på best mulig måte er en viktig felles sak. Å beholde Reindalen attraktiv på alle måter, er naturlig nok svært viktig for meg som grunneier. Søknaden er skrevet med tanke på dette. Vi bistår gjerne i både videre dialog og ved eventuelle befaringer. Vi vil gjerne bidra konstruktivt i det å ivareta vernet og samtidig ha ei praktisk bruksutvikling til beste for oss alle. Klaga er vurdert i medhald av: - Verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, Forvaltningsplan for Reinheimen, mars Naturmangfaldlova (Nml), Forvaltningslova (Fvl), Klagefrist og klagerett Klaga frå Jan Erik Dale vart journalført hjå Fylkesmannen i Oppland Dale vart underretta vedtaket Klaga er sendt forvaltningsorganet, nasjonalparkstyret for Reinheimen, innan klagefristen på 3 veker, jf. fvl. 29. Avgjersla i saka rettar seg mot Jan Erik Dale som har rettsleg klageinteresse og klagerett jf. fvl. 2 første ledd, bokstav e). Forvaltningsmyndigheta skal vurdere om klaga gjev grunnlag for å endre eller oppheve eiga vedtak, jf. Rundskriv om forvalting av verneforskrifter, M , pkt (Saksforberedelse i klagesak). I dialog med Dale vart det bestemt at behandling av klagen skulle utsetjast til sommaren 2018 for at nasjonalparkstyret for Reinheimen gjennom synfaring skal ha eit godt grunnlag for avgjersle i saken. Vurdering Jan Erik Dale klagar på nasjonalparkstyret for Reinheimen sitt vedtak om avslag på nedgraving av strømledning ved Reindalsetra i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Dale peiker på fleire forhold i klagen. Mellom anna meiner han at det bør vektleggast at hytta er i bruk i næring. Forvaltningsplanen for Reinheimen omtalar reiseliv innan Tafjorden- Reindalen landskapsvernområde. Ålesund-Sunnmøre turistforening har kommersiell drift på Reindalseter som utgjer ein del av eit større nettverk av hytter og merka stiger vest i Reinheimen. Bruken av fritidsbustaden til næringsformål som Dale skildrar er ikkje registrert av forvaltninga tidlegare og er eit eige forhold som må vurderast. Bruksendring frå fritidsbustad til næringsformål er ikkje omtalt i forvaltningsplanen. Derimot står det under retningsliner for ombygging og tilbygg at ved «søknader om ombygging skal ein vera restriktiv med å tillate ombygging som gjev grunnlag for bruksendring av bygningar» (s. 57). Forvaltningsplanen si stilling til bruksendring blir tolka dit at ein skal halde ei restriktiv line til dette. Dale brukar i klagen næringsverksemd som eit argument for behov for straum til hytta der mangel på straum til hytta hindrar han i å drive næring. Bygging av straumledning er eit lang større inngrep som medfører bruksendring samanlikna med ombygging av bygningar som gjev grunnlag for bruksendring, jf. forvaltningsplanen. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 6 av 7 20

22 Dale peiker også på at straum kan vera avgjerande for framtidig dyrehald på setra. Hytta til Dale er i dag fritidsbustad og ikkje eit bygg til jordbruks- og sæterformål. Eit næringsforhold med dyr på beite følgjer ikkje naturleg formålet til hytta. I forvaltningsplanen står det i samband med omtale av reiseliv: Området rundt Reindalseter Turisthytte vart nytta som utmarksbeite fram til 1969, dei siste åra berre med nokre få mjølkekyr. Dale sitt ynskje om å ha dyr på beite i område må vurderast uavhengig av denne saken. Tafjord kraft blir i klagen peikt på som ein part med ynskje om straum. Tafjord kraft uttalte i samband med sakshandsaming av opphaveleg søknad at bruksbehov for deira hytte var hovudsakleg kaffekoking. Dale argumenterer for straumledning i samband med at Reindalsetra er ei spesielt viktig base for Tafjord kraft ved deira tilsyn av anlegg. Solcelle bør dekke behov til varme og koking for bruken til Tafjord kraft som for andre hytteeigarar i landskapsvernområda i Reinheimen, der fleire er både større og ofte brukt. Presedens Dale argumenterer i klagen for at solcelle er «ueigna til viktige ting som krev strøm, For.eks. kjøleskap, komfyr, varmtvann etc. I saksutgreiinga i vedtak 36/17 vart det vektlagt at det ikkje er praksis for å føre straum til private hytter i dei seks landskapsvernområda i Reinheimen. Hyttene skal ha standard som ved vernetidspunktet. Straum på turisthytta Reindalsseter Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart etablert før vernet i Solcelle og gass er vanleg for oppvarming, ljos, mm. på hytter med tilsvarande standard i landskapsvernområda. Opning for framføring av straum til private hytter i landskapsvernområde i Reinheimen vil føre til uheldig presedens overfor andre som kan ha liknande interesser (jf. Nml 10 Økosystemtilnærming og samla belastning). I landskapsvernområda i Reinheimen er det omtrent 60 registrerte einingar som kan ha liknande interesser som omsøkt tiltak. Presedensverknaden vil såleis vera stor ved opning av omsøkt tiltak, noko som ikkje er ønskjeleg da dette vil uthole vernereglane. Konklusjon Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 7 av 7 21

23 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Norsk Fjellsenter, Brubakken 2, 2686 Lom Norsk Tindesenter Havnegata 2, 6300 Åndalsnes Kontakt Sentralbord: Direkte: Jan Erik Dale Åsemulvegen ÅLESUND Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Vår ref. 2017/ Dykkar ref. Dato Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av strømledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Nasjonalparkstyret for Reinheimen har i sak 36/17 gjort slik samrøystes vedtak: «Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale avslag på nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene.» Klage Vedtaket kan klagast inn for Miljødirektoratet av partar i saka eller andre som har rettsleg klageinteresse med ein frist på 3 veker jf. forvaltningslova 28. Ei eventuell klage skal rettast til Miljødirektoratet, men sendast til Nasjonalparkstyret for Reinheimen. Utskrift av saksprotokoll er vedlagt. Med helsing Ingvild Øyjordet nasjonalparkforvaltar Etter våre rutinar er dette brevet godkjent og sendt utan underskrift Kopi til: Kristine Sørlie Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statens naturoppsyn v/thomas Rødstøl Norddal kommune Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Reinheimen Brettingsmoen Tafjorden-Reindalen, Trollstigen, Romsdalen, Lordalen, Finndalen, Ottadalen 22

24 NASJONALPARKSTYRET FOR REINHEIMEN Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/516-2 Sakshandsamar: Ingvild Øyjordet Dato: Utval Utvalssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Reinheimen 36/ Tafjord-Reindalen landskapsvernområde - Dispensasjon Nedgraving av straumledning på Reindalssetra - Jan Erik Dale Forvaltar si innstilling Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale avslag på nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene. Saksprotokoll i Nasjonalparkstyret for Reinheimen Samrøystes som innstillinga. Vedtak Med heimel i naturmangfaldlova 48, får Jan Erik Dale avslag på nedgraving av straumledning på Reindalssetra. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Omfanget, miljøverknaden og nødvendigheita av tiltaket tilseier at nytten ikkje er større enn ulempene. Saksopplysningar Dokument i saka - Søknad frå Jan Erik Dale, Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 2 av 8 23

25 Søknaden Jan Erik Dale søkjer i samarbeid med Tafjord Kraft om dispensasjon til nedgraving av straumledning frå Reindalsetra til to hytter. Søknaden omfattar; - Nedgraving av straumledning ca m. - Løyve til motorisert ferdsel (lett gravemaskin) og evt. helikoptertransport. - Installasjon av straum i to hytter. I søknaden står følgande: Bakgrunn: Det ble i 2004 ført frem strømledning til Reindalsetra. Dette var et tiltak i samarbeide mellom grunneierne og Tafjord Kraft. Primær årsak var Ålesund og Sunnmøres Turistforenings behov for å avvikle bruken av strømaggregat, og dermed kunne drive mer rasjonell hyttedrift for sine gjester. Etter avtale har alle grunneiere rett på den strøm som er fremført. Dagens strømtilførsel går i luftspenn frem til vestsiden av Langevatnet. Deretter i kabel som enten er i jord eller nedsenket i vann. Strømledninger er derfor ikke synlige i området rundt Reindalsetra. Grunneier Jan Erik Dale søker derfor om å få grave ned en strømledning på ca 2-300m fra den transformatoren som står ved ÅSTs hytte, og over til egen hytte. Se tegning. Tiltaket gjøres i samarbeide med Tafjord Kraft, som har hytte ca 50m øst for min hytte. Strømledning føres også dit, og vi håper det er greit at dette også omfattes av denne søknaden. Ingen av disse hyttene er en del av den gamle seterstølen med laftede bygg. Begge hyttene er oppført ca midten av 1900 tallet, og renovert etter dette. Min hytte senest i 2016 (ref søknad da). Strømledningen vil være nedgravd, og gravearbeidet gjøres på en skånsom måte slik at terrenget ikke skades. Det vurderes om hvor vidt det håndgraves, eller brukes en lett maskin. Trolig en kombinasjon. Kabel og evt maskin transporteres til området med helikopter, men dette forsøkes gjort sammen med andre tiltak i området som for eksempel ÅSTs varetransport. I utgangspunktet burde vi ikke være i konflikt med vernebestemmelsen: «Området er verna mot inngrep som vesentleg kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter.» Etter tiltaket er gjennomført vil strømledningen ikke vises, og landskapet er ikke endret. Eventuelle spor etter graving vil være begrensede og forbigående. Forskriften sier imidlertid noe om gravearbeider, motorisert ferdsel og hva som er vedlikehold versus standardhevning. Tilførsel av strøm vil gjøre hyttene mer praktiske og sikrere i bruk. En unngår gass og åpen ild. Primære bruksområder vil være til lys, varme og kokemuligheter. Mengde strøm er noe begrense på grunn av linjekapasitet og avstand til trafo. Slik byggene fremstår utad så representerer tiltaket ikke noen endring av standard. Standardendring er evt av mer praktisk intern karakter så byggene er mer lettbrukte og sikrere. Oppsummert omsøkes følgende tiltak: - Nedgravdstrømledning.Ca 2-300m. Endelig trase avgjøres ved legging av kabel. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 3 av 8 24

26 - Løyve til motorisert ferdsel (lett gravemaskin) og evt helikoptertransport. - Installasjon av strøm i to hytter. Skisse over området med potensielle traseer: Trasevalg 1 Rett linje og kabel på bunnen av elva. Trasevalg 2 Kabel føres via broa. Nøyaktig trase må avgjøres i forhold til stedlige vurderinger ved legging. Flyfoto over området. Vurdering Søknaden blir vurdert etter: Verneforskrift for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde, Saksbehandlar Ingvild Øyjordet 25 Side 4 av 8

27 Forvaltningsplan for Reinheimen, mars 2010 Naturmangfaldlova, Forskrift og lovverk. Verneformål Formål (jf. Forskrift av 24. nov nr ): Formålet med opprettinga av Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er å: - ta vare på eit særperga og vakkert naturlandskap med innslag av kulturlandskap der seterhus, setervollar og kulturminne etter fangst og beitebruk utgjer ein vesentleg del av landskapet sin eigenart - ta vare på eit samanhengande område varierande frå høgfjell med leveområda til villreinen i Ottadalen nord til skogområda øvst i Isterdalen og Meiadalen - ta vare på geologiske førekomstar og landskapsformer. Ålmenta skal ha tilgang til naturoppleving gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Verneforskrift Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde er i medhald av 3 pkt. 1.1 verna mot inngrep; Området er verna mot inngrep som kan endre eller verke inn på landskapet sin art eller karakter. Med dei unntaka som følgjer av forskrifta punkt 1.2. og 1.3. er det forbod mot inngrep som oppføring, påbygging og ombygging av bygningar eller anlegg og andre faste eller midlertidige innretningar, vegbygging, vassdragsregulering, oppdemmingar, inngjerding av utmarksareal, oppdyrking og beitekultivering, treslagsskifte, drenering og annan form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, framføring av luftleidningar, bergverksdrift og annan form for grave-, sprengings- eller borearbeid, sprøyting med kjemiske middel, plassering av campingvogner og bubilar, riving av seteranlegg, etablering og merking av turstiar, forureining og forsøpling. Kulturminne skal vernast mot skade og øydelegging. Opplistinga er ikkje uttømmande. Fylkesmannen avgjer i tvilstilfelle om eit tiltak kan endre landskapet sin art eller karakter vesentleg. Tiltaket er ikkje spesifisert i verneforskrifta for Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde. Søknaden om dispensasjon krev da behandling etter den generelle dispensasjonsheimelen 4, dvs. vurdering etter naturmangfaldlova 48. Dispensasjon frå vernevedtak er heimla i naturmangfaldloven 48: «Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.» «I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette.» Forvaltningsplan Forvaltningsplanen for Reinheimen tek ikkje opp framføring av straum til hytter eller nødvendig motorisert ferdsel i samband med slikt arbeid. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 5 av 8 26

28 Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (M ) kap. 7 omtalar naturmangfaldlova (nml) 48. Føringar tilseier at nml 48 skal vera ein sikkerheitsventil for tiltak som ikkje kunne forutsjåast eller spesielle/særskilte tilfelle som ikkje vart vurdert på vernetidspunktet. Nml 48 kan ikkje anvendast for å utvide rammen i vernevedtakt og skal i fyrste rekkje nyttast ved bagatellmessige inngrep eller forbigåande forstyrringar. Nedgraving av straumkabel er eit relativt omfattande tiltak med stort inngrep i naturen. Tiltaket omfattar graving i terrenget og inngrep i elva. Terrenget på nordsida av elva er prega av berg med fråverande eller tynt overflatemasse der inngrep i bakken vil vera utfordrande. Det er ikkje nærliggjande eller liknande tiltak omtalt i verneforskriften og tiltaket kan såleis ikkje definerast som eit bagatellmessig tiltak som ikkje var tenkt på da verneforskriften vart vedteke. For eldre verneområde som har få unntaksreglar, eller forskrifter som ikkje er tilpassa praksis etter nyare verneforskrifter i samanliknabare område, kan nml 48 brukast for tiltak som det etter vanleg praksis gjevast unntak for i nyare verneforskrifter. Verneforskriften for Tafjorden- Reindalen LVO er frå 2006 og relativt ny, og det er nærliggande å tru at framføring av straum konkret vart teke stilling til ved oppretting av verneområdet. I rundskrivet om nml 48 heiter det at: bestemmelsen er en kan-bestemmelse, som innebærer at det skal foretas en konkret vurdering av om det skal gis en dispensasjon dersom vilkårene er oppfylt. I avveiingen om dispensasjon skal gis må det foretas en skjønnsmessig vurdering. Blant annet vil omfanget, miljøvirkningen og nødvendigheten av de tiltak som det søkes dispensasjon for, ha betydning. Det er ikkje praksis for å føre fram straum til private hytter i dei seks landskapsvernområda i Reinheimen (Ottadalen LVO, Finndalen LVO, Lordalen LVO, Romsdalen LVO, Trollstigen LVO, Tafjorden-Reindalen LVO). Straum på turisthytta Reindalsseter Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde vart etablert før vernet i Solcelle og gass er vanleg for oppvarming, ljos, mm. på hytter med tilsvarande standard i landskapsvernområda. I søknaden heiter det at; «Primære bruksområder vil være til lys, varme og kokemuligheter». Søkjar har i dag er solcelle på hytta, noko som bør dekke dette behovet. Tafjord kraft uttrykte i telefonsamtale at dei nyttar hytta si mest til kaffekoking, eit behov som óg kan dekkast av solcelle. Straum til private hytter i verneområda er ikkje nødvendig og skal i utgangspunktet ikkje opnast for. Opning for framføring av straum til private hytter i landskapsvernområde i Reinheimen vil føre til uheldig presedens overfor andre som kan ha liknande interesser (jf. Nml 10 Økosystemtilnærming og samla belastning). I landskapsvernområda i Reinheimen er det omtrent 60 registrerte einingar som kan ha liknande interesser som omsøkt tiltak. Presedensverknaden vil såleis vera stor ved opning av omsøkt tiltak, noko som ikkje er ønskjeleg da dette vil uthole vernereglane. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 6 av 8 27

29 Traseval 1 går omtrent etter raud line på bileta. Straumledning skal førast fram til raud hytte t.v. og brun hytte t.h. Traseval 2 går over brua knytt til merka stig til Reindalsseter. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet 28 Side 7 av 8

30 Terrenget opp til hytta er prega av berg oppe i dagen med fråverande eller tynt lag av lausmasse/vegetasjon. Tiltaket må vurderast mot miljørettslege prinispp i naturmangfaldlova 8-12, jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er vurdert som tilfredsstillande når det gjeld biologiske verdiar i området. Det er gjennom naturbase og synfaring god oversikt over kva som kan påverke landskap, økosystem, naturtypar og artar. Det er ikkje vurdert som nødvendig å bruke førevar-prinsippet ( 9). 10 Økosystemtilnærming og samla belastning. Dispensasjon til dette konkrete tiltaket vil kunne føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Samla belastning blir vurdert til at nytteverdi er mindre enn ulempene. 11 Kostnadene ved miljøforringing skal berast av tiltakshavar. 12 Miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetode. Spørsmåla er vurdert til ikkje relevant. Konklusjon Ut i frå ei total vurdering blir søknad om nedgraving av straumledning i Tafjorden-Reindalen landskapsvernområde tilrådd avslått. Tiltaket er ikkje i tråd med verneforskriften og kan føre til uheldig presedens som kan uthole vernereglane. Saksbehandlar Ingvild Øyjordet Side 8 av 8 29