FAGDAGENE NORGES VAREMESSE, HALL E Lillestrøm oktober PROGRAM

Transkript

1 FAGDAGENE 2012 NORGES VAREMESSE, HALL E Lillestrøm oktober PROGRAM

2 VELKOMMEN TIL SPENNENDE FAGDAGER UNDER VVS-DAGENE OKTOBER 2012 VVS-dagene har blitt den store møteplassen for bygge- og VVS-bransjens leverandører, produsenter, ingeniører, rådgivere, installatører, arkitekter, teknikere, rørleggere, byggentreprenører, byggmestere, eiensomsforvaltere, driftere, ventilasjonsentreprenører, varmeinstallatører, og mange, mange andre. Fagseminarene er lagt opp som et supplement til fagmessen VVS-dagene Vi håper å se deg på et eller flere av de faglige arrangementene. SEMINARER ONSDAG TIL FREDAG Seminarprogrammet er laget i samarbeid med ulike aktører i bygge- og VVS-bransjen. Foredragsholderne er blant de fremste eksperter på sine respektive fagfelt. Temavalgene er direkte tilknyttet fagmessen og utstillernes produkter og tjenester. Det gir deg som seminardeltager en unik mulighet til å kombinere faglig oppdatering med fagmessebesøk. Det er 5 parallelle seminarer om formiddagen og 5 om ettermiddagen. De fleste fagseminarene har en varighet på 2 timer og 45 minutter, med 3 foredrag i hvert seminar. Se programmet for detaljer. PÅMELDINGSFRIST 15. OKTOBER Påmelding gjøres enklest på eller ved å fakse inn påmeldingsslippen på side 3 og 4 i dette bladet til NB! Det er et begrenset kapasitet på kursene/ seminarene, så det lønner seg å bestille tidlig for å sikre seg plass! Hele fagprogrammet finner sted på NORGES VAREMESSE, HALL E, Lillestrøm oktober Mer informasjon om VVS-dagene 2012 finner du på ARRANGØRER Hovedarrangør av fagdagene er. Teknisk arrangør er Skarland Press Kurs og Konferanse. MEDARRANGØRER Faggruppen for bygg og anlegg (Tekna/NITO) Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Velkommen til Fagdagene 2012! 2

3 SEMINAROVERSIKT ONSDAG 17. OKTOBER FORMIDDAG 09:00-11:45 1BREEAM OG BIM, NYE VERKTØY FOR ENERGIEFFEKTIVISERING, PROSJEK- TERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Rom 1 2VANNBÅREN SOLENERGI Rom 2 3BEHOVSSTYRT VENTILASJON - HVORDAN PROSJEKTERE, UTFØRE OG IDRIFTSETTE Rom 3 4INNREGULERING AV VARMEANLEGG Rom 4 5AKKUMULATORTANKENS ROLLE I ET VARMEPUMPESYSTEM Rom 5 ETTERMIDDAG 13:00-15:45 6AUTOMASJON OG SENTRAL DRIFTS- KONTROLL - DRIFTING AV BYGG Rom 1 7NYE ENERGILØSNINGER OG SYSTEMER Rom 2 8BEHOVSSTYRT VENTILASJON - HVORDAN BESTILLE, ETTER- KONTROLLERE OG DRIFTE Rom 3 9FREMTIDENS FORNYBARE ENERGIRESSURSER Rom 4 VANNBEHANDLING I VARME- 10OG KJØLEANLEGG Rom 5 TORSDAG 18. OKTOBER FORMIDDAG 09:00-11:45 HVA SKAL BI FYRE MED, NÅ 11 OG I FREMTIDEN? Rom 1 ENERGIEFFEKTIVE VENTILAS- 12JONSSYSTEMER. OPTIMAL SFP- FAKTOR OG LAVENERGIMOTORER Rom 2 UAVHENGING KONTROLL AV 13VÅTROM - KRAV OG UT- FORDRINGER Rom 3 LUFTBÅREN KJØLING 14OG VARME Rom 4 15 INNEKLIMA Rom 5 ETTERMIDDAG 13:00-15:45 UTFORDRINGER OG MULIG- 16HETER MED VARMEPUMPER I EKSISTERENDE BYGNINGER Rom 1 17 ENERGIEFFEKTIVE VENTILASJONSLØSNINGER Rom 2 BIM I VVS-BRANSJEN, HVA 18OG HVORFOR? Rom 3 19 BIOENERGI I VARMESENTRALEN Rom 4 RØYK- OG BRANNSIKRING 20AV BYGNINGER Rom 5 FREDAG 19. OKTOBER FORMIDDAG 09:00-11:45 VARMEPUMPER - EN 21NØDVENDIG BIDRAGSYTER OGSÅ I PASSIVHUS Rom 1 ENERGIOPPFØLGING OG 22ENERGILEDELSE Rom 2 STØY I VENTILASJONSANLEGG 23 Rom 3 DESIGN OG DIMENSJONERING 24AV RØRSYSTEM Rom 4 PÅMELDING/PRISER: VED FAKSPÅMELDING, KRYSS AV FOR ØNSKEDE SEMINARER OG FYLL UT PERSON- OG FIRMAOPPLYSNINGER PÅ NESTE SIDE! PRIS PER SEMINAR: Medlemmer kr 1.950,-* / Andre deltagere kr ,- 3

4 PÅMELDING * Jeg er medlem av følgende forening(er): Faggruppen for bygg og anlegg (Tekna/NITO) Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Jeg er ikke medlem PRISER/ RABATTER Pris per seminar: Medlemmer kr 1.950,-* Andre deltagere kr 2.500,- AVed påmelding til mer enn ett seminar gis det 10% rabatt. (Er man påmeldt 2 seminarer eller fler får man 10 % rabatt på totalsummen). BVed påmelding av minst 4 deltagere fra samme firma gis det 10% grupperabatt. NB! Kun en av rabattene kan oppnås per bestilling. LUNSJ Lunsj er ikke inkludert i prisen på noen av kursene/ seminarene. Det er flere spiseplasser i messeområdet og disse er åpne gjennom hele dagen. DIVERSE Arrangøren forbeholder seg retten til å foreta endringer i programmet. Påmeldingen er bindende. Men du kan sende en annen i ditt sted dersom du blir forhindret i å delta. Ved avbestilling etter påmeldingsfristens utløp faktureres hele kurs-/seminaravgiften. Eventuelle spørsmål om fagprogrammet rettes til til e-post: kurs@skarland.no NAVN FIRMA FAKTURAADRESSE POSTNR POSTSTED EVT. FAKTURAREFERANSE E-POST MOBILTELEFON FAKS: INTERNETT: POST: Skarland Press Kurs og Konferanse, PB 2843 Tøyen, 0608 Oslo PÅMELDINGSFRIST: 15. OKTOBER

5 PROGRAM ONSDAG 17. OKTOBER 1BREEAM OG BIM, NYE VERK- TØY FOR ENERGIEFFEKTIVI- SERING, PROSJEKTERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD Dato: Onsdag 17. oktober Sted: Rom 1 Leif Amdahl, senioringeniør Miljøriktige bygg er i ferd med å etablere seg som et kommersielt kvalitetsparameter. BREEAM er det gjennomgripende styrings- og klassifiseringsverktøyet som stadig flere bygge- og planleggingsprosesser må underlegge seg. Kurset gir en orientering om hvordan BREEAM dekker alle de viktigste miljøområdene og hvilke krav som stilles innenfor følgende kategorier: Prosjektstyring, helse og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, landskap og økologi, lokal forurensing og avfall. Foredragsholderne er blant de sterkeste ressurspersonene på dette område i Norge. BIM fra prosjektering til FDV BIM basert på Statsbyggs manual BIM i beslutningsprosessen Fordeler med BIM i byggeprosessen Pset, IFC coder. Dvs her hektes det på egenskaper. Erfaringer med bruk av BIM ved Sykehuset i Vestfold Egenskapsverdier som ivaretar drift og vedlikehold av bygg. Inge Vidar Aarseth, Sykehuset i Vestfold Implementering av BREEAM i bydelsutvikling Eksempelområde, Åsane sentrum Hvordan vurderes Breeam i eiendomsmarkedet? Hvordan vektlegges dette av brukerne? Anders Nohre-Walden, Asplan Viak Implementering av BREEAM i enkeltprosjekt Eksempelbygg Fornebu S Samarbeid i prosjekteringsfasen Samarbeid i byggefasen Ferdigattest Oppfølging i driftsfasen Kjersti Folvik, Multiconsult 2 VANNBÅREN SOLENERGI Dato: Onsdag 17. oktober Sted: Rom 2 Knut Olav Knudsen, fagsjef, I Sverige, Danmark og store deler av Europa vokser solenergi som et lønnsomt energialternativ, spesielt i kombinasjon med andre energibærere. I Norge er vi helt i startgropen til å utnytte denne muligheten. Hvorfor skal ikke vi også lære oss å utnytte denne resursen? Kurset vil ta for seg muligheter, teknikk og noen eksempler på hvordan anlegg kan bygges opp. Økonomien vil også belyses. Til å holde foredraget har vi engasjert en ressurs fra Sverige, som lever av å etterutdanne den svenske bransjen. Han jobber også for den svenske solenergiforeningen. ( Husk, direkte bruk av solenergi er miljøvennlig. Allmenn orientering i solenergi Grunnleggende prinsipper rundt solenergi (luftbåren solvarme, passiv solvarme og kort om solceller) Potensialet for solenergi i Europa 5

6 ONSDAG 17. OKTOBER og Skandinavia Forutsetningene for solvarme Enkel dimensjonering Lars Andrén, Drivkraft Oppbygging og teknikk i solanlegg Det siste teknikken som er kommet på markedet Systemoppbygging og komponentene i anlegget Sikkerheten Hvilke teknikk brukes i boliger? Hvilke teknikk brukes i leilighetsbygg? Lars Andrén, Drivkraft Eksempler på og økonomien i solanlegg Gode eksempler på solanlegg som kjøres i dag. Det kan være boliger, leiligheter, svømmebasseng og campingplasser. Om økonomien i disse anleggene. Avslutning med mulighet for spørsmål. Lars Andrén, Drivkraft BEHOVSSTYRT VENTILAS- 3 JON - HVORDAN BESTILLE, ETTERKONTROLLERE OG IDRIFTSETTE Dato: Onsdag 17. oktober Sted: Rom 3 Mats Eriksson, daglig leder, VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Det er en meget rask utvikling i forventninger om redusert energibehov i bygg. Den nylig fremlagte Byggemeldingen sier at Regjeringen vil skjerpe energikravene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i En slik innskjerping er også endel av det nylig inngåtte Klimaforliket. Det er derfor all grunn til å forvente at denne innskjerping av energikravene blir gjennomført i praksis. Behovsstyrt ventilasjon er en selvfølgelig og nødvendig bidragsyter for å sikre godt inneklima med lavt energibehov i fremtidens energieffektive bygninger. Behovsstyrt ventilasjon kan redusere energibruken til ventilasjon med % sammenlignet med anlegg med fast luftmengde. Markedet etterspør større grad av behovsstyrt ventilasjon allerede i dag. Selv om det er mange gode løsninger på markedet, er det et betydelig potensiale for forbedring og videreutvikling. Bransjen er sterkt engasjert i FoU-aktiviteter. Dette seminaret presenterer de viktigste utfordringene bransjen står overfor i lys av denne utvikling, og også de løsninger som vil stå sentralt for bransjens aktører i fremtiden. Seminaret arrangeres i samarbeid med FoU-prosjektene ZEB og re- DuCeVentilation (NTNU / SINTEF Byggforsk). Foredragsholderne er de sterkeste ressurspersonene på dette område i Norge. Sentrale bransjeaktører vil bidra for å presentere de beste løsningene som er på markedet i dag (BAT). Nye krav til prosjektering Inneklima (NS EN 15251) Energieffektivitet, hvordan vurdere konsekvensen av behovsstyring Maksimal samtidighet/ Brukssamtidighet Hva er riktig luftmengde når rommet ikke er i bruk Produkter og sensorer Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk Nye krav til utførelse Systemer og produkter Luftmengdemålinger Dokumentasjon av SFP og Innregulering Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk η Idriftsettelse Informasjon til BAS/SD/EOS-systemer Egenkontroll Overlevering Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk 6

7 ONSDAG 17. OKTOBER INNREGULERING AV 4 VARMEANLEGG Dato: Onsdag 17. oktober Sted: Rom 4 Rolf Munk Blaker, daglig leder, Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) Et varmeanlegg kan ikke ferdigstilles før innregulering er gjennomført. På dette området slurves det mye blant profesjonelle yrkesutøvere i bransjen, og mangelfull innregulering er ofte den viktigste årsaken til at varmeanlegg ikke fungerer optimalt. I innleggene vil det bli satt fokus på praktisk gjennomføring av innregulering med vektlegging på de viktigste tiltak for å sikre et velfungerende varmeanlegg. Oppstart av vannbårne energisystemer Det legges vekt på hvorledes man best kan lykkes med oppstart av et energianlegg og hvilke faktorer som er viktigst for å få dette til. Bruk av kvalitetssikringsskjemaer blir gjennomgått. Det konkluderes med hva som er viktigst å vektlegge for å oppnå et optimalt anlegg. Svein Marienborg, Norsk Varmeteknisk Forening Forberedelser til innregulering av et varmeanlegg Det blir pekt på hvilke konsekvenser utilstrekkelig innregulering av energisystemer kan medføre. Årsakene til at mange energisystemer fungerer dårlig blir gjennomgått og analysert. Mange myter står for fall og det legges vekt på å ha riktig fokus ved innreguleringen. Svein Marienborg, Norsk Varmeteknisk Forening Innregulering av varmeanlegg i praksis Det blir fokusert spesielt på praktisk gjennomføring av innregulering av flere forskjellige vameanlegg, der både forberedelser, oppstart og gjennomføring blir gjennomgått. Den praktiske gjennomføringen blir demonstrert ved hjelp av enkle modeller på en måte som sikrer at alle kan få se hvorledes innregulering skjer i praksis. Foredragsholdere: Lars Jacob Maurtvedt, TA Hydronics Svein Marienborg, Norsk Varmeteknisk Forening 5 AKKUMULATORTANKENS ROLLE I ET VARMEPUMPE- SYSTEM Dato: Onsdag 17. oktober Sted: Rom 5 Bård Baardsen, daglig leder, Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Hva er akkumulering og hvorfor trenger vi akkumuleringstanker i et varmepumpesystem? Seminaret vil ta for seg hvorfor det er så viktig med akkumulering i kombinasjon med varmepumper og hvor i systemet selve akkumulatortanken skal plasseres. Det finnes mange forskjellige typer akkumulatortanker, til hvilket system passer de best? Hordan skal vi dimensjonere akkumulatortanken til de forskjellige varmepumpene og selve varmegiverne? Målgruppen for seminaret er rådgivende konsulenter, VVS-teknikere, prosjektledere og utførende innen VVS og varmepumper. Hva er akkumulering og hvorfor eller når trenger vi akkumulering til varmepumper? Akkumulatortankens rolle i et varmepumpesystem Samspillet mellom varmepumpen, akkumulatortanken og varmesystemet 7

8 ONSDAG 17. OKTOBER David Zijdemans, OSO Hotwater Hvordan skal en akkumulatortank kobles inn i et anlegg? Ulike varmepumper stiller ulike krav til akkumulatortank Akkumulatortank og varmtvannsproduksjon David Zijdemans, OSO Hotwater Styring og regulering av varmepumpesystem med akkumulatortank Hvordan må et varmepumpesystem styres for å gi varmepumpen gode driftsbetingelser og høy energibesparelse? Hvordan må spisslast styres for at denne kun skal koble inn når varmepumpen ikke klarer å dekke behovet? David Zijdemans, OSO Hotwater 6AUTOMASJON OG SENTRAL DRIFTSKONTROLL DRIFTING AV BYGG Dato: Onsdag 17. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 1 Trond Torgeir Harsem, Norconsult Hvordan få bedre nytteverdi av automatiseringsanlegget i driftsfasen Valg av automatikk, styrings og overvåknings systemer er utfordrende i alle faser av planleggings og byggeperioden. Dette kurset er ment å gi en innføring i grunnleggende prinsipper og løsninger. 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Grunnleggende prinsipper for automatisering og SD-anlegg, valg av plattform Hva og hvordan byggautomasjon? Hva påvirker valg av SD-anlegg, hva skal du legge vekt på? Henning Vellene, Norconsult 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Kommunikasjon mellom ulike systemer er kommet for å bli Hva er utfordringene for tilkobling til 3-part? Hva skal vi passe på? Hvordan gjøres det? Knut Ivar Grue, GK Norge 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Sentral driftskontroll og eiendomsforvaltning Fjerndrift av bygningsmassen, eksempel Trondheim kommune Aktivt bruk av SD-anlegg i driftsfasen SD-anlegg for å redusere energibruken. Rolf Hoås, Trondheim kommune 7NYE ENERGILØSNINGER OG SYSTEMER Dato: Onsdag 17. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 2 Arne Jensen, Skarland Press Løsningsmangfoldet som utvikler seg i oppvarmingsmarkedet er spennende og utfordrende. Det er imidlertid viktig at bransjen kjenner kriterier for optimale løsninger, og at resultatene kan dokumenteres. Dette kurset setter søkelyset på riktig dimensjonering, ulike løsninger og dokumenterte resultater. Årsvirkningsgrad og COP fra ulike anlegg presenteres. 8

9 ONSDAG 17. OKTOBER 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Varmepumper med energibrønner i fjell som kilde. God planlegging, prosjektering og utførelse viktige ingredienser for å oppnå et funksjonelt og energieffektivt geoenergianlegg. Hva skal til for å lykkes? Bjørn Gleditsch Borgnes, Futurum Energi 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 BD-huset i Larvik, et interessant demobygg Ulike varmesystemer, sol, jord, berg og gass, samt frikjøling Oppfølging og energimåling på ulike energisentraler Hvilke løsninger gir best økonomi? Dokumenterte resultater Christian Nørgård Madsen, Brødrene Dahl 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Ulike varmepumpeanlegg, energibrønn og luft som kilde Samarbeidsprosjekt mellom Enova og NORSK VVS Energi og Miljøteknisk Forening om: Resultatkontroll av forskjellige varmepumpeanlegg i boliger. Tilfeldig valgte anlegg Holder de hva de lover? Knut Olav Knudsen, NORSK VVS Energi- og BEHOVSSTYRT VENTILASJON - 8 HVORDAN BESTILLE, ETTER- KONTROLLERE OG DRIFTE Dato: Onsdag 17. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 3 Mats Eriksson, daglig leder, VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Det er en meget rask utvikling i forventninger om redusert energibehov i bygg. Den nylig fremlagte Byggemeldingen sier at Regjeringen vil skjerpe energikravene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i En slik innskjerping er også endel av det nylig inngåtte Klimaforliket. Det er derfor all grunn til å forvente at denne innskjerping av energi-kravene blir gjennomført i praksis. Behovsstyrt ventilasjon er en selvfølgelig og nødvendig bidragsyter for å sikre godt inneklima med lavt energibehov i fremtidens energieffektive bygninger. Behovsstyrt ventilasjon kan redusere energibruken til ventilasjon med % sammenlignet med anlegg med fast luftmengde. Markedet etterspør større grad av behovsstyrt ventilasjon allerede i dag. Selv om det er mange gode løsninger på markedet, er det et betydelig potensiale for forbedring og videreutvikling. Bransjen er sterkt engasjert i FoU-aktiviteter. Dette seminaret presenterer de viktigste utfordringene bransjen står overfor i lys av denne utvikling, og også de løsninger som vil stå sentralt for bransjens aktører i fremtiden. Seminaret arrangeres i samarbeid med FoU-prosjektene ZEB og re- DuCeVentilation (NTNU / SINTEF Byggforsk). Foredragsholderne er de sterkeste ressurspersonene på dette område i Norge. Sentrale bransjeaktører vil bidra for å presentere de beste løsningene som er på markedet i dag (BAT). 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Nye krav og beskrivelser Inneklima (NS EN 15251). Energieffektivitet, hvordan vurdere konsekvensen av behovsstyring. Produkter og sensorer. Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Betydningen av bruks-/ tilstedeværelsesmønsteret Maksimal samtidighet/ Brukssamtidighet. Hva er riktig luftmengde når rommet er/ikke er i bruk. Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Godt inneklima og lavt energibehov kan dette forenes? Store avvik mellom faktisk forbruk og beregnet bruk av energi? Case-erfaringer. Overlevering - Kontroll- og driftsrutiner. Foredragsholdere: Hans M. Mathisen, NTNU Mads Mysen, SINTEF Byggforsk 9

10 ONSDAG 17. OKTOBER 9FREMTIDENS FORNYBARE ENERGIRESSURSER Dato: Onsdag 17. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 4 Rolf Munk Blaker, daglig leder, Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) Det har i de løpet av de siste 10 årene blitt stadig økende fokus bruk av fornybare energiressurser til oppvarming av boliger og yrkesbygg. Spesielt forliket om Klimameldingen 8. juni 2012 inneholder krav om at fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 og skal erstattes av fornybare energiressurser. Det er et stort informasjonsbehov blant profesjonelle yrkesutøvere i Norge om praktisk bruk av fornybare energiressurser i varmemarkedet, og innleggene i dette seminaret omhandler løsninger basert på avfall, pellets og aktuelle kombinasjonsløsninger, som alle ivaretar miljøet på en utmerket måte. 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Avfall foredles til fornybare energiressurser Det legges vekt på hvorledes energiholdig avfall kan omvandles til biogass, biofyringsolje og trepellets. Slikt avfall, som matavfall, fiskeavfall, planterester, grot/torv/skall og annen søppel, ble tidligere deponert. Nå har man begynt å utvikle energi fra slike avfallstyper til det beste for miljø og økonomi. Flere aktuelle prosesser for å få omformet slikt avfall til energi blir presentert, med spesiell vekt på hvilke brennere som trengs for å oppnå optimale forbrenningsforhold. Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Bruk av pellets i Norge Det blir spesielt fokusert på bruksområder for trepellets i Norge, i utgangspunktet kan alle oljekjeler konverteres til pelletsfyring. Gjennombruddet for bruk av pellets i stor stil har vært ventet de siste 5 årene i Norge, og det legges vekt på hvilke utfordringer som må overvinnes for at dette kan skje. Viktige forhold er produktkvaliteter/produktspesifikasjoner, stabil produktkvalitet, prisforhold og logistikk blir drøftet. Hans Ivar Morken, Pemco Trepellets 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Praktisk bruk av fornybare energiressurser I fremtidige varmesentraler er det vanligvis flere energiressurser, som kan benyttes, det installeres kombinasjonsløsninger. I slike kombinasjonsløsninger er det en absolutt nødvendighet å inkludere en akkumulatortank, som fungerer som et magasin for oppvarmet vann. Praktiske eksempler blir detaljert gjennomgått, slik at man kan se hvorledes en kjel for fast brensel for eksempel i kombinasjon med solfangere kan gi best fyringsøkonomi ved bruk av en akkumulatortank. Christian Brennum, SGP Varmeteknikk 10 VANNBEHANDLING I VARME- OG KJØLEAN- LEGG Dato: Onsdag 17. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 5 Leif Amdahl, senioringeniør Behovet for rent vann i varme- og kjølesystemer øker med synkende varme- og kjølebehov i den forstand at rørdimensjoner og ikke minst ventilspalter blir stadig trangere og ømfintlige for partikler og slam. Også nye og mer presise dimensjoneringsnormer øker anleggenes sårbare for belegg og slamansamling i radiatorene. Disse forholdene aktualiserer vannrensing av ulik karakter. 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Hvorfor vannbehandling? Med hovedfokus på partikulær forurensning Ulike metoder for partikkelfjerning Geir Kjærland, Klart Vann 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Korrosjonssikring og beleggshindrende behandling Riktig, trygg og enkel vannbehandling 10

11 ONSDAG 17. OKTOBER / TORSDAG 18. OKTOBER Rene overflater for best energioverføring Hilde K. N. Løvstad, Industrikjemikalier MITCO 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Vannbehandling av brinekretsen (brønnkretsen) til en varmepumpe Oksygen inntrengning i brønn kretsen skaper organisk vekst Organisk vekst reduserer sirkulasjonen og anlegges varmeproduksjon Riktig vannbehandling reduserer problemene Van Ha Doan, Norkjemi HVA SKAL VI FYRE 11MED, NÅ OG I FREM- TIDEN? Dato: Torsdag 18. oktober Sted: Rom 1 Leif Amdahl, senioringeniør Klimanøytral oppvarming er en målsetning. Hvordan påvirker energiomleggingen økonomien og hvordan påvirker økonomien klimamålene? Hva er bærekraftig energiproduksjon og -distribusjon. Kurset gir et innblikk i optimalisering av varmesentraler og hvilke erfaringer man har med storskala satsing på varmepumper, bioenergi og solvarme. Optimale forhold for større varmepumper En varmepumpe, om den er større eller mindre kan fort bli satt i et varmeanlegg der man får dårlige resultater fordi anlegget er justert feil. Vi vil få se hvordan dette skal gjøres riktig. Gjermund Vittersø, Thermoconsult Fra ord til handling Nord Trøndelag Fylkeskommune har vedtatt ambisiøse mål for reduksjon i klimagassutslipp og satser bevisst på utvikling av bioenergiløsninger for å nå egne klimamål. Etableringen av et stabilt marked for flis- og pellets fyring er et virkemiddel. Gode erfaringer og problemområder. Rune Venås, Nord-Trøndelag Fylkeskommune Norges største solvarmeanlegg under bygging Akershus energipark bygger Norges største solvarmeanlegg m2 solfangere skal knyttes til fjernvarmesystemet. Vi ser på solintensitet og utnyttbar varme, i Akershus og landet for øvrig. Hva er optimalt; lavtemperatur/ høytemperatur solfangere Solfangere i fjernvarme- tilknyttet enkeltbygg Ser man lønnsomhet også i enkelt bygg? Frank Sagvik, Akershus Energipark ENERGIEFFEKTIVE VENTI- 12LASJONSSYSTEMER. OPTIMAL SFP-FAKTOR OG LAVENERGIMOTORER Dato: Torsdag 18. oktober Sted: Rom 2 Sturla Ingebrigtsen, Systemair Kravet om energieffektivitet påvirker anleggsutformingen i alle ledd. Det er den totale SFP- faktoren som teller. Det hjelper lite med lav aggregat- SFP dersom kanalnettet er feildesignet. Hvor ligger skjæringspunktet mellom kostnads- og energioptimale løsninger kanalnett / aggregatstørrelse / plassbehov? Nye energioptimale motorer og aerodynamisk utformede kanaldetaljer får større betydning etter hvert som søkelyset på energioptimale ventilasjonsanlegg økes. Design og layout av kanalnettet Optimale lufthastigheter og spesifikk motstand Trykkgjenvinning Uheldige løsninger Svingte avgreininger og store bend. Sturla Ingebrigtsen, Systemair 11

12 TORSDAG 18. OKTOBER Aggregatene Optimal aggregatstørrelse og driftskostnader Hvor langt er det fornuftig å gå, med hensyn til oppgradering av aggregatene? Hvilke dimensjoneringsparametre skal vi legge til grunn? Jon Viking Thunes, Sweco Norge Vifte- og pumpemotorer EC-motorer reduserer motorstrømmen Aktuelle motorstørrelser Når gir disse motorene mest igjen? Lars Berge, Systemair UAVHENGIG KONTROLL 13AV VÅTROM - KRAV OG UTFORDRINGER Dato: Torsdag 18. oktober Sted: Rom 3 Tor Børre Mosland, TEKNA Faggruppen for Bygg og anlegg (Tekna/NITO) Fra kreves det obligatorisk uavhengig kontroll ved søknadspliktige tiltak. Kontrollområder for de ulike tiltaksklassene etter SAK er blant annet; Våtrom ved nybygging og søknads- pliktig ombygging i tiltaksklasse 1 Våtrom, men kun for boliger i tiltaksklasse 2 og 3 På hvilke måte skal denne kontrollen gjennomføres? Hvilke krav stilles til uavhengig kontrollinstans? Hvilke utfordringer/problemstillinger ser bransjen? Gjennomføring av uavhengig kontroll våtrom Kvalitetssikring Prosjektering eller utførelse Krav til aktører Rose Byrkjeland, Direktoratet for byggkvalitet Utfordringer for prosjekterende og utførende i VVS-bransjen? Krav til uavhengighet Praktisk gjennomføring Foredragsholdere: Svend Haugen, Norconsult Oddgeir Tobiassen, NRL På hvilke måte kan Byggebransjens våtromsnorm (BVN) brukes som verktøy? Kontrollrutiner Kvalitetssikring Uavhengighet Cato Karlsen, Fagrådet for våtrom LUFTBÅREN KJØLING 14OG VARME Dato: Torsdag 18. oktober Sted: Rom 4 Arne Jensen, Skarland Press Ulike valg av varme- og kjøleløsninger kan påvirke ventilasjonsmengde og resulterende luft kvalitet. Det samme gjelder valg av bygningsmaterialer. NS får stadig større oppmerksomhet og gir rom for prosjektering etter ulike klimaklasser. Er dette en ønskelig utvikling? Det som bør etterstrebes er optimalt inne miljø, men er dette ensbetydende med store luftmengder? Inneklima og inneklimaklasser Inneklimaklasser i hht NS Riktig valg av byggematerialer fravær av muggsopp, like viktig som økte luftmengder. Hva med inneklimaet om en reduserer luftmengden? Ann Britt Høyskar, NAAF Varme og kjøling fra ventilasjonsanlegget. Fordeler og ulemper. 12

13 TORSDAG 18. OKTOBER Kan varme og kjøling kombineres i ventilasjonsløsningen? Hvilke kriterier må være på plass for at slike løsninger skal bli vellykkede? Arnkell J. Petersen, Erichsen & Horgen Robuste og driftssikre løsninger Hvilke løsninger viser seg robuste over tid? Dagens løsninger må tilpasses dagens byggeskikk. Dagens løsninger ligger ikke i gårdagens svar. Bjørn Johansen, GK Norge 15 INNEKLIMA Dato: Torsdag 18. oktober Sted: Rom 5 Rolf M. Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) Inneklima og luftkvalitet, to sider av samme sak. Hvilke parametere har størst innflytelse på opplevd luftkvalitet? Nanopartikler tillegges stadig større oppmerksomhet, er dette relevant? Astmatikere og andre med luftveis problemer er detek- torene, hvordan bedre forholdene for denne gruppen, og hvor viktig er dette for øvrige brukeres helse over tid? I hvilken grad kan filtrering av luften bidra? Nanopartikler i luften vi puster i Hva er nanopartikler? Hvor farlig er dette egentlig, over driver eller bagatelliserer vi? Hvordan påvirke forekomsten? Oddbjørn Sjøvold, Høgskolen i Oslo Luftkvaliteten inne. Hva er hovedproblemet? Forekomsten av støv Sporstoffer Geir Endregard, Norsk Astma- og Allergiforbund Filtrering i ventilasjonsanlegg Luftfiltrering ut fra hygiene og støvkontroll Finfilter versus finpartikler Filtreklasser versus SFP-faktorer Vegard Ottesen, Interfil UTFORDRINGER OG MU- 16LIGHETER MED VARME- PUMPER I EKSISTERENDE BYGNINGER Dato: Torsdag 18. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 1 Bård Baardsen, daglig leder, Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Når en varmepumpe skal installeres i en eksisterende bygning er det mange valgmuligheter og utfordringer. Det må gjøres en vurdering for hver bygning i forhold til hvilke varmepumpesystemer som er teknisk mulig å installere, og en beregning av energisparing og lønnsomhet. I noen tilfeller vil den beste løsningen være å konvertere kun deler av varme- og/ eller kjølebehovet til varmepumpe. Årlig nybygging utgjør ca. 1 prosent av eksisterende bygningsmasse. For å få redusert energibruk i bygningsmassen er det derfor svært viktig at man finner kostnadseffektive og hensiktsmessige måter å redusere energibruken i eksisterende bygningsmasse. 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Varmepumper i bygg med radiatorer Det er mange bygg som har et oljefyringsanlegg og radiatorer for distribusjon av varme i bygget. Når man skal installere en varmepumpe har man en utfordring i forhold til temperaturkrav i varmedistribusjons- 13

14 TORSDAG 18. OKTOBER systemet. Vi går gjennom hvilke krav som stilles til varmepumper ved høytemperatursystemer og tiltak som kan gjøres for å få en lavere tur- og returtemperatur. Gjermund Vittersø, Thermoconsult 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Store luft/luft varmepumper Luft/luft varmepumper er installert i mange eneboliger i Norge. Når det ikke er installert vannbåren varme kan dette være et godt alternativ også i større bygg. Det er et stort utvalg av produkter på markedet og det er ofte god lønnsomhet i disse prosjektene. Vi går gjennom ulike luft/ luft varmepumper og viser eksempler på denne type installasjoner. Daniel Kristensen, ABK 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Installasjon av vannbåren varme og varmepumpe I mange bygg kan det være et alternativ med varmepumpe selv om det i dag ikke er vannbåren varme. Man foretar da ofte en delvis konvertering til vannbåren varme. Det er viktig å velge kostnadseffektive løsninger og lavtemperaturløsninger som er tilpasset varmepumpedrift. I tillegg kan man konvertere tappevannsproduksjon til varmepumpe og eventuelt ettervarming av ventilasjonsluft. Vi går gjennom praktiske eksempler på konvertering og metode for å finne frem til hensiktsmessige løsninger. Kommer ENERGIEFFEKTIVE VENTILASJONS- LØSNIGNER Dato: Torsdag 18. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 2 Knut Olav Knudsen, fagsjef, Kravet til økte energieffektivitet og god luftkvalitet drar utviklingen i hver sin retning. VAV er akseptert som energi- besparende løsninger. Hvilke kriterier må på plass for at resultatet skal stå i forhold til forventningene? Hvor er ulike varmegjenvinnere å foretrekke sett i forhold til kondens- og gjenfrysingsrisiko? Har vi gått for langt i jakten på minimalisering av energibehovet. Fri passasje ut- og inn i forretningsbygg og publikumshaller krever åpne dører. Hvor effektive er luftgardiner og porter? 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Hva kan vi spare med VAVløsninger? Systemløsningen er viktig Fallgruver Stabile regulatorer Sturla Ingebrigtsen, Systemair 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Varmegjenvinnere Optimalisering av roterende varmegjenvinnere Optimalisering av platevekslere Konsekvenser av for høy fuktighet/ lav utetemperatur Harald Vidnes, Swegon 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Luftporter og luftgardiner i varehus og forretningsbygg Hvordan få effektiv sperre mot uteluften? Hvilke energibesparelser kan påregnes? Ola Wallander, Frico, Gøteborg BIM I VVS-BRANSJEN, 18HVA OG HVORFOR? Dato: Torsdag 18. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 3 Tor Børre Mosland, TEKNA Faggruppen for Bygg og anlegg (Tekna/NITO) I Fremtidens byggenæring nr 1 heter det at bruk av BIM/åpen BIM erfaringsvis har skapt bedre forståelse av hva som skal leveres, økt kundetilfredshet, bedre mengdekontroll, raskere og riktigere prosjektering, bedre strukturering/flyt av informasjon, mindre feil og raskere produksjon. 14

15 TORSDAG 18. OKTOBER Hvilke erfaringer har VVS-bransjen med bruk av denne teknologien? Utfordringer for bransjen? Må produsentene også kunne BIM? Betyr dette mer ferdigprosjektering? 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 BIM & åpen BIM hva og hvorfor? BIM står både for BygningsInformasjonsModell - når man snakker om produktet, og BygningsInformasjonsModellering - når man snakker om prosessen. Hva er og hvorfor benytte BIM/ åpen BIM i VVS-bransjen? Morten Hoffmann, Multiconsult 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Praktisk erfaring med prosjekteringsverktøy for VVS i BIM-prosjekter Status og erfaringer Må alle beherske prosjekteringsverktøyet? Trond Engebråten, NTI CADcenter 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Erfaringer og gevinster med bruk av BIM i konkrete prosjekter! Erfaringer Gevinster Utfordringer Foredragsholdere: Tom Krogsrud, ORAS Thomas Grøtvik, Hent Entreprenør BIOENERGI I VARME- 19SENTRALEN Dato: Torsdag 18. oktober Tid: 13:00 16:00 Sted: Rom 4 Morten Sandbakken, sivilingeniør, Brekke & Strand Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Det er stor politisk enighet om at olje skal fases ut i det norske varmemarkedet. Samtidig er det behov for redusert bruk av elkraft til oppvarming. Bioenergi er et av de mest aktuelle alternativene for å erstatte elkraft og olje i varmesentralen. Bruk av bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg har økt betydelig de siste årene, og markedet vil ekspandere kraftig også for mindre vannbårne sentralvarmesystemer. Seminaret tar for seg aktuelle biobrenselkjeler. Vi vil omtale flisfyrte kjelsystemer, vedkjel, pelletskjeler og vedovner og pelletskaminer med vannmantel. Vi legger vekt på at deltakerne får en helhetsforståelse av hvordan ulike biobrenselanlegg fungerer. 12:40 13:00 Registrering 13:00 14:45 Rammebetingelser og kompetanse - fornybar energi i varmesentralen Det gis en kort orientering om rammebetingelsene for etablering av nye biovarmeanlegg i Norge. Økt kompetanse og kjennskap til tekniske nyheter er en forutsetning for vellykket introduksjon av mer biovarme. Foredragsholdere: Kommer... Rolf M. Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening Ved, flis, pellets eller bio-olje hvilket biobrensel skal vi velge? Presentasjonen gir en kort presentasjon av ulike biobrensler og aktuelle bruksområder. Det blir også foretatt en gjennomgang av hvilke vurderinger som bør gjøres, ved valg av brenseltype- og kvalitet opp mot ulike biovarmeanlegg. Til slutt vil det bli gjennomgått noen sentrale momenter ved kjøp og salg av biobrensel. Magnus Reinemo, Sweco Norge Installering av nytt flisfyringsanlegg noen kritiske faktorer for å sikre god økonomi Foredraget tar for seg viktige momenter og mulige fallgruver ved montering og bygging av mindre flisfyringsanlegg. Hvor går grensesnitt, hva slags prosjektering bør gjøres i forhold til ulike typer leveranser og hva skal til for at en kunde eller leverandør minsker sine sjanser for uventede kostnader? Knut Møyner Hohle, Bioland Vedkjeler - tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Det blir gitt en gjennomgang av to hovedtyper av vedkjeler, en tradisjonell kjele med oppadgående forbrenning (ca 80% virkningsgrad) og en kjeletype med totrinnsforbrenning (over 90% virkningsgrad). Det blir også orientert om riktig dimensjonering av anlegget, slik at det normalt ikke skal være nødvendig å fyre mer enn en gang i døgnet. Roy Eng, Ole Chr. Bye 15

16 TORSDAG 18. OKTOBER / FREDAG 19. OKTOBER Pelletskaminer og vedovner med vannvarming fremtidens oppvarming I mange boliger med mindre varmebehov er det aktuelt å benytte pelletskaminer eller vedovner med vannkappe og mulighet for tilkobling til vannbåren varmesystemer. I tillegg til konveksjon- og strålevarmen fra ovnen/kaminen, kan store deler av varmeproduksjonen leveres som vannbåren varme. Presentasjonen gir en innføring i tekniske løsninger og krav til dimensjonering. Terje Lutdal, Energihuset 14:45 15:00 Pause 15:00-16:00 Optimale fornybare løsninger med kombinasjon biopellets og solvarme Presentasjonen gir en kort innføring av standard løsninger for pelletsfyring i kombinasjon med solvarmeanlegg. Bioenergi og solvarme er en ideell fornybar løsning, hvor pelletskjelen kan utnyttes optimalt i den kalde årstiden, mens solvarmeanlegget dekker det meste av varmebehovet om sommeren. Christian Brennum, SGP Varmeteknikk Fornybar varmeforsyning - investeringsstøtteordninger Enova har gjennom program for Varmesentraler et tilbud om investeringsstøtte til varmesentraler basert på fornybare energikilder som fast biobrensel, termisk solvarme, omgivelsesvarme (varmepumpe) og spillvarme. Målgruppen for programmet er næringsbyggeiere, industriselskaper og aktører som selger ferdig varme. Trond Bratsberg, Enova RØYK- OG BRANNSIK- 20RING AV BYGNINGER Dato: Torsdag 18. oktober Tid: 13:00 15:45 Sted: Rom 5 Leif Amdahl, senioringeniør Kurset tar for seg grunnleggende regler og prinsipper for å sikre røykfrie rømningsveier slik dette kravet fremsettes i Byggeforskriftene. Et bredt sammensatt utvalg, Brann- og ventilasjons- nettverket har gjort grunnleggende studier av gjeldende og nye regler i EU-området. Dette skal resulterer i ny veileder for brannsikre ventilasjonsanlegg, trykksetting av trapperom. 12:40 13:00 Registrering 13:00 13:45 Ny TEK, endringer i veiledning og forskrifter Røykkontroll Røykventilasjon Vidar Stenstad, Direktoratet for byggkvalitet 13:45 14:00 Pause 14:00 14:45 Veileder for brannsikre ventilasjonsanlegg - trykksetning av trapperom og rømningsveier Regler og praksis i EU-området Nytt Ventøkblad Geir Jensen, COWI Fire 14:45 15:00 Pause 15:00 15:45 Trykksetting og utlufting Praktiske eksempler og muligheter Trykksetting av trapperom Røykspredning i kanalnett CFD- simulering av røykspredning Stein Kyrre Kvinge, Skansen Consult VARMEPUMPER - EN 21NØDVENDIG BIDRAGS- YTER OGSÅ I PASSIVHUS Dato: Fredag 19. oktober Sted: Rom 1 Stig Rath, bransjesjef Kulde, VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Ny Norsk Standard for passivhus, yrkesbygninger, NS 3701 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger Yrkesbygninger, er nylig vedtatt. NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus Boligbygninger er utgitt i Den nylig fremlagte Byggemeldingen sier at Regjeringen vil skjerpe energikravene til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i En slik innskjerping er også endel av det nylig inngåtte Klimaforliket. Det 16

17 FREDAG 19. OKTOBER er derfor all grunn til å forvente at denne innskjerping av energikravene blir gjennomført i praksis. Det er en meget rask utvikling i forventinger om redusert energibehov i bygg. Høyeffektive varmepumpeinstallasjoner som sørger for at en vesentlig del av energiforsyningen er fornybar, er en selvfølgelig og nødvendige bidragsytere i fremtidens energieffektive bygninger. Dette seminaret presenterer de viktigste utfordringene bransjen står overfor i lys av denne utvikling, og også de løsninger som vil stå sentralt for bransjens aktører i fremtiden. Foredragsholderne er de sterkeste ressurspersonene på dette område i Norge. Utfordringer for varmepumper i passivhus Store avvik mellom faktisk forbruk og beregnet bruk av energi. Redusert oppvarmingsbehov hva med varmtvann. Fordelingssystem for romoppvarming. Investeringsvillighet når varmebehovet er lavt. Tor Helge Dokka, SINTEF Byggforsk Varmepumper i Passivhus bolig Varmepumper representerer en lovende teknologi for energieffektiv og miljøvennlig oppvarming og beredning av varmt forbruksvann i passivhus boligbygninger. Jørn Stene, COWI Varmepumper i passivhus - yrkesbygnigner Varmepumper representerer en lovende teknologi for energieffektiv og miljøvennlig oppvarming og beredning av varmt forbruksvann i passivhus yrkesbygninger. Nærvarme basert på varmepumpe. Jørn Stene, COWI 22 ENERGIOPPFØLGING OG ENERGILEDELSE Dato: Fredag 19. oktober Sted: Rom 2 Knut Olav Knudsen, fagsjef, Kravene til energibruk og energiklassifisering av bygninger har ledet til økt behov for energioppfølging og energiledelse. For å oppnå ønsket kontroll og påvirkning må anleggene utstyres med nødvendig måle- og registrerings- punkter, samtidig som oppfølgingen gjøres regelmessig og profesjonelt. Kurset tar for seg hvordan velge riktige målepunkter og -utstyr, samt hvordan følge opp og rapportere. Sist, men ikke minst får vi erfaringstilbakeføring fra en av landets største eiendomsbesittere. Instrumenteringen og implementering av måleutstyret Hva må måles og registreres? Nødvendig antall målepunkter Hvilket måleutstyr? Kjell Petter Småge, Evotek Oppfølging og ledelse Oppfølging i prosjekteringsfasen Energiledelse i det ferdige bygg Erfarings- og resultatbaser Kjell Hantho, Eta Erfaringer og besparelser fra kundesiden FBT s bygningsmasse sparepotensiale Hva er gjort? Hvilke krav stiller FBT til sine medaktører? Hva er oppnådd så langt? Gunnar Solbjørg, Forsvarsbygg 17

18 FREDAG 19. OKTOBER STØY I VENTILASJONS- 23ANLEGG Dato: Fredag 19. oktober Sted: Rom 3 Morten Sandbakken, sivilingeniør, Brekke & Strand Støy fra ventilasjonsanlegg og lydoverføring mellom ulike rom har alltid vært en utfordring for ventilasjonsbransjen. Ny standard, NS 8175, Lydforhold i bygninger, innskjerper kravene og det som har vært vanskelig før, blir ytterligere utfordrende. Kurset tar for seg den nye standarden, samt gir en innføring i bakenforliggende krav og ikke minst konsekvenser for VVS-bransjen, samt erfaring fra testmålinger. Lydforhold i bygninger. Hva ligger i den nye standarden? Endringer i grenseverdier for lyd forhold pga. universell utforming Støy fra tekniske installasjoner Iiris Turunen-Rindel, Standard Norge Konsekvenser for VVS-bransjen Lydfeller og vibrasjonsdemping. Holder gamle produkter mål, eller må det utvikles nye, forbedrede produkter? Morten Sandbakken, Brekke & Strand Lydmålinger i felt Hvordan forberede og legge til rette for støymålingen? Hvordan måle i ulike situasjoner? Hvordan verifisere måleresultatene Praktiske eksempler fra bl.a. Operabygget i Bjørvika. Bjørn Otto Kløvstad, Norsinic DESIGN OG DIMENSJO- 24NERING AV RØR- SYSTEMER Dato: Fredag 19. oktober Sted: Rom 4 Leif Amdahl, senioringeniør Riktig anleggsutforming er viktig for alle rørsystem. Maksimalt effektbehov for varme i nye bygninger er sterkt redusert. Nye, effektive varmeløsninger stiller andre krav til både temperaturnivå og temperatur differanse. For å oppnå høyest mulig systemvirkningsgrad kan tradisjonell rørdimensjonering ikke benyttes i nye bygninger. Hvilke dimensjoneringsprinsipper skal vi legge til grunn? Varmenormen er videreutviklet og samordnet med Utdanningssystemene og med Prenøk-bladene. Optimal dimensjonering av varmeanlegg Temperaturnivå T, tur/retur Systemvirkningsgrad Må vi revidere Varmenormen igjen? Rolf Ulseth, SINTEF/NTNU Lavvolum radiatorventiler Lavenergiløsninger og innregulering Spesielle forhold å ivareta Hvor langt ned i vannmengder er det fornuftig å gå? Lars Jacob Maurtvedt, TA Hydronics VVS-bransjens varmenorm Juridisk status Oppbygging og innhold Søkemuligheter Dimensjoneringsanvisninger Vidar Havellen, Multiconsult 18

19 NOTATER 23

20 FAGDAGENE 2012 ARRANGERES AV NORSK VVS ENERGI- OG MILJØTEKNISK FORENING TEKNISK ARRANGØR ER SKARLAND PRESS KURS OG KONFERANSE MEDARRANGØRER Faggruppen for Bygg og anlegg(tekna/nito) Norsk Bioenergiforening (NOBIO) Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) Norsk Varmeteknisk Forening (NVF) VKE - Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi