"Det virker alt så som om Truman-administrasjonens

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ""Det virker alt så som om Truman-administrasjonens"

Transkript

1 159 nye positive referanser til Henry!{allace som talsmann for de amerikanske ki.itikerne av sitt eget lands offísielle utenrikspotitikk. r7 4 ) Nå har vi imidlertid sett - tidligere i framstillj-ngen - at denne form for nyansering og positiv tilknytning tii de formentlig mer liberale og radikale krefter i amerikansk politikk, slett ikke representerte noe nytt eller'bemerkelsesverdig. Og vi har sett at den såvísst hetler ikke behøvde å innebæreenaksepteringavoffisiellamerikanskpolitíkk. Hustad misforstår derfor når han skriver om Arbeiderbladet: Det var heller ikke stik at ArbeÍderbladet - våren L947 - på noen måte kom tit å bli alene om det som altså bare var en helt tradisjonell "nyanseríng" av d'e ulike krefter i amerikansk politikk- "Det virker alt så som om Truman-administrasjonens nye utenrikspol Itiff ikke har vært tíl hinder for at en prinsipielt posidt" holdning til Amerika i sin allminneli t har kunnet bli átá fert (e1lel-tgtab- T.D. r s lansering ".'u" rt? a9ei-ãtt"t 175) Samtliqe av de seks partíavisene í vårt utvalg ga således stad.ig beskjed om sin positive holdàing til Henry I{aIIace; Sarpsborg Arbeiderblad var altså ikke noe unntak her' Det var nok frere grunner til at man Ígjen fant det naturríg å knytte særlig an til Wallace' FØrst og fremst var det selvsagt den at wallace selv ganske umíddelbart hadde gått offentlig ut med en voldsom kritikk av Truman-doktrinen' L7 4. Særlig poengtert av Sanness i Arbeiderbladet 2L"apx LL _47 L75. tnvùallace'o Hustad s. 24. Sanness skrev riktignok i Arbeiderbladet 26"mars' al det ville være en stor feil dersom en """ i motvilje mot amerikansk kapítalisme lot (seg) lede inn í et fiendsskap mot Amerika og amerikanerne i sin alminnelighet"' Det var stadig viktig - framholdt sanness: ". ". å saitlcand med de krefter i det amerikanske samfunnet" som sto en ";k; selv nærmest' flans poeng var likevel selvsagt heller ìkke at en vi-a velviljen overfor de progressive krefter i usa nå uten videre skulre stille seg positive t1l amerikanerne og amerikansk politikk "i sin alminnelighet"

2 160 Og kritikken var i DNA-pressens egen. sitt innhold langt på vei ídentísk med Dernest kom at Wallace i midten av apríl 1947 Ia ub på en omfattende rundreise i Europa - blant annet med besøk i o"tol?6) _ hvor han nettopp ble viet særlig stor oppmerksomhet på grunn av sine vedvarende angrep på Truman-doktrinen og hovedkursen i amerikansk utenrikspolitikk' Vi skal ikke her gå i det'alj omkring alle disse presseoppslagene.denredaksjonelleutenrikskom nentaribergensarbeiderb1ad. ga et karakteristisk og konsentrert uttrykk for de stemninger partípressen reflekterte: "Henry Ï Iallace ble avsatt fra sin stilling i Amerika på grunn hans innstilling "t-ái i;îj:' ; "þå1i:"'*mi: 15. ;"f i l "'::ä:"""i: hjemme falt for lå:f, " " t z z ) Grunnlaget for den nye ptoff-fface-kampanjen var med andre ordprinsipieltdensam nesomethalvårtidligere:lrlallace forkynte det forsonlige internasjonale samarbeidets budskap' Og han var den mest framtredende representant for Roosevelttradisjonen i amerikansk polítikk"178) L76. L Dette oslo-besøket skal vi komme tilbake til Bergens Arbeiderblad 15'april -47" "Idaq" i kapit lets neste del. Noen f ler På d ce-oppslagene blad: Ilace er il TrYkia og nytt s ien mot " vår nåværen rorruter for en ramholder ex- 2L.apx I gjerne "verd'ensparti" sa Henry Wallace i oslo l4"april trenger ãtt r"" Deal plan' og ikke en verden splittet i to verdener" Vrlallaã" o* Amerikas misjon"' 21"april "Elenry Wallace legger fram et verdensprogram" Avrustning og hevn-ing av levestandarden for alle mot Trumans Hellas-politikk' flenry kraftverker og mat enn med tanks og Ilegna amerikaneren som sannhetsvitn doktrinen 14.april: "Den tidligere btitt spurt om han tror det er noen sammenheng mellom president Trumans rale og ;";;;i ãe caulre" forsøk på ä g1øre seg gjerdende' "v. (De Gaulle b1e i partipressen pa á";;t tiden omtalt som "halvfascist" srh) ' forts.

3 -161- Det bildet av partífo1ks holdnínger til amerikansk utenrikspolitikk som ví til nå har tegnet i dette avsnittet ' bør imid'iertid-avslutningsvis-utfyllesytter}igerenoe: FordetfØrsLefordiled.end.eutenrikspolitikeresomArne ordingogjohnsanness-paralleltmedkritikkenavtruman' doktrinen-utovervårenogforsonmerenlg4t'pånysignaliserte en forsiktig optimj-sme med hensyn tii utviklingen i amerikansk utenrikspotitikk. Det de begge mente å registrere var at den indreamerikanske debatt som var blusset så kraftíg 12'mars' igjen hadde avdekket slore opp etter Trumans utspill motsetning-erisynetpåutenrikspolitíkkenshovedgrunnlag. DetsomsåinspirertedetovaratdebattenfaktiskhaddefØr 9 tir at den amerikanske rêqiër:rngen var blitt presset til å leggedetomstridteforslagetomstøttetiliieilasogtyrkía fram for FN.L79\ Dette og andre forhold' ble - i alle fall av disse to - såredes torket som uttrykk for at den amerikanskeutenrikspolit'ikkenkanskjeikkevarendeligfastlagt likevel.slikord.inghåpefulltframstiltesituasjonenkunne man således vente "bitter strid'" om linjen i måned'ene framr80 ) over Enslikformforoptimismerepresentertealtsåingenaksept av den harde línje vis á vis Sovjet' men var heller uttrykk r79 " 180 " Wallace har svart at det utvilsomt er en sammenhengt Som en av de tikere vet han hva han snakker om" mest fr amtredende amerik anske Poli us utenriks- Arbeider-Avi sa 14.mars "Henry Vüallace advarer mot USA politikk". 12 "apr il: "usa!s utenrikspol itiske kurs kan føre LLL verdenskatas trofe" Meget alvorlig tale a* Henry Wallace. " L2. apr il: "DeL verste som kan hende menne skeheten er at den kan splittes i to stridende Parter' Full t muli g å leve i fred i en verden med ulike Økonomisk-e systemer, sier WaLlace i oslo". Arbeide rbladet 19.aPril "HenrY Wallace har humøret i behold" En sjarmerende kar som går rakt På sak" " 2L"april: "Hvis Roosevelt hadde levd i dag, En estående kontakt ved WaI laces møte med Osloarbeidernet', o9 samme dag en ny artikkel av John Sanness: "ilallace' Eksempellisten kunne forfleres og utdypes" Jeg velger å avstå fra det. Vårt Poeng er forhåpentligrvis gitt tils trekkelig illustrasjon' Sanness i ArbeiderbLadeÈ første gang allerede 3l'mars '47 "Truman og FNtt irn-^- ^- r-- Lrar f I êre Bergen Arbeiderblad' Intervju lb"april -47' "Amerika har flere idealister enn eri vanligvis rekner medi For tilsvarende artj'kler av sanness i Arbeiderriadet f,eks " 27.maL -47 "Írum ns doktrine - Marshalls praksis" og 29.maL -47 "Ingen hvile for Truman"

4 -162- for at begge så visse rnuligheter for at en uheldig utenrikspolitisklinjekunnebliendreti-enmerønskeiígretning. Nå kan det nok være flere girunner til at nettopp ording og sanness var så snare tir denne type positiv tolkning av situasjonen i USA. Én ting var selvsagt at de så og si i "embeds medfør" med nitid. konsentrasjon og oppmerksomhet fulgte den amerikanske debatten. Et annet forhold er av mer politisk art og har â giþre med at de også ble stadig mer på vakt overfor Sovjetisk politikk- SIik kunne deres syn på det j-deelle innhold i en,,mykere.o amerikansk utenrikspolitikk nok avvike noe i forhold til mindre Sovjet-kritiske partifelt"t'181) Dettelederossovertiletsistepunkt.Detvarnemligstadig slik at partisekretæren i síne vurderinger befant seg meget langt fra partiflertalf"ii Haakon Lie reagerte trotig fra første øyeblikk positivt pá president rrumans tale r2.mars L947. og ífølge ham selv var han den eneste redende DNA-politiker som gjorde dêt.182) 181. Sterkt betont av John Sanness i samtale med forfatter 5/5 -'7'7 tale med forfatter 2/5-77 ' LB2 " å ilenne måten' "Trumandoktrinen. Uèn ikke uten unntak. Det er da er det egentlig som er så galt e i hele FoLketeaterbYgnínqen som så positivt på Truman-dokti:inen - det var'n Haakon"' Lie bekreitet deretter på min forespørsel at han var sikker på at har virkelig var den enestq som reagertã slik blant ledende DNA-politi-ker-" I det notat sot hã-ãñrleverte meq samme dag - og som han hadde utarbeidet før min ankomst - har han dessuten kommentert det sanme poenget" (T.D" "ble ikke nådig opptatt" av partiflertallet) " HaakonLiehevderselvatdethannoenmånedersenereskrev(iboken om den amerikanske arbeiderbevegelse) var et "g-e' uttrykk for denvurderinghanhaddegjortgjeldendeheltfrastarten.heleden sammenheng vi kan vurderå-dette í, qjøt at ví anser det for sannsynlig at Lie gir en korrekt estrivåtse" Lie skrev dengang om den sovjetiske "ekspansjonen" oqt fortsatte: "Amerj-ka akter ikke å la denne ekspansjon.r, i Et"opa forsette' Når Storbritannia ikke mer av Økonomiske grunner orker ã fot=t'"te Hel1as og Tyrkias uavhengighet' såskalamerikagjøredet.deterdettesomfordenamerikanskearbeider er Trumanjáoktrinen: "USA akter å forsvare frie folk som motsetter seg forsøk på underkastelser enten disse kommer utenfran eller fra bevæpnede grupper i landet selv' " SellaakonLie:,,ArbeiderbevegelseniDeForenteStater.osloL94T. s" 143"

5 163 Linjen fra det utvidete i november L946 var således ubrutt. Haakon Lie var så kritisk til sovjetisk utenrikspolitikk - og mer generelt, til hele den kommunisti'ske bevegelsen-athanønsketoganerkjenteen.'sterk,'ameríkansk utenriksi:olitikk"menfortsattvarhanssynspunkterutenstøtte i sentrare partikretser var det bare på den borgerlige i norsk politikk han kunne få gjenkrang. rb4) Utadvarhanimidlertid'ulojaI''overforpartietídenforstand på en mer indirekte måte fikk han nok likevel antydet sin posisjon. på et tidspunkt da altså partipressen r'orøvrlg, L sterke ordelag angrep amerikanernes utenrikspolítikk - oçj fiendtlige antikommunismenskrevhaakonliesineartikleriarbeid'erbladet om "Kommunistene og Sovjets utenrikspolitikk" ' Lies konklusjon var heiler ikke snau; "Kommuni-stpartiene i alle land er í dag forvandlet til en politisk jesuittorden som har ttt "18;t gave å tjene som redskap for den russiske utenrikspolitikkt'lejt La oss nå imidlertid forlate d'ette temaet for en stund' Vi skal i det følgende nemlig se litt på hvordan partifolk stilte seg til de tosidige forbindelser mellom Norge og USA i den perioden som hele dette kapitlet behandler' l-83" Selv ikke Martin Tranmæl eller Finn Moe kunne altså fqlge llaakon Lie her" Tranmæl markerte sin Posisj on så sent som i Arbeiderbladets leder 9.mai -4 7 " f{er skev han dystert på denne måten: "I Sambandsstatene trer den rendyrkecle og uhemmede kapitalisme' b landet med sterke impe rialistiske innslag mer marke rt fram enn På tenge. ". Og Arne Ordi-ng referer i sin dagbok ti1 Finn Moes lolkning AV stemningen i USA som stadig vekk skremmende "reaksjoner og antirussísk'0, faktisk så sent som i slutten av mai (Dagboken 30.mai -47). L84 vi husker fra debatten på det utvidete sentrarstyremøtet at han nettopp mente at Arbeidãrbladet skulle følqe Morgenbladet oql Aftenposten i skarpere kritikk av Sovjetisk uten- og innenrikspolitikk' I mars -47 var det fortsatt - som Hustad påviser - bare avísene lengst mot høyre som støttet Truman-doktrinen' Den mer líberale Verdens Gang var skeptisk' Se Hustad s"22-24' Arbeiderbladet 14' og 15"april -47 "Kommunistene og Sovjets utenrikspolitikk" 185

6 t64 - D. Interessen Iar mål for det norsk-ame rikanske samkvem på et våre kilder er svært fattige på opprysninger om partiforks tankerpåd,ettefeltet.etsliktnegativtfunnpekernaturlig nok ikke i retning av noen særlíg entusiasme' Det Økonomiske samkvem mellom Norge og USA ble nok fortsatt viet oppmerksomhet' men mest fordi det ikke var til å unngå' Vi har allerede omtalt ên viktig side av dette: Den ameríkanske økonomiske og politiske utviklingen ble av partifolk oppfattet som ytterst bekymringsverd'ig også for norsk Økonomi Politikk. Utoverd.ettereflekterteDNA-pressenfaktiskbareênstØrre sak som d.irekte angikk de Økonomiske forbindelser mellom de toland.dennesakenvakteimidlertidbetydeliginteresseog er - av flere grunner - svært velegnet for vårt formål' Dendreiclesegsomantydetikapitletsínnledning-om detnorskelåneopplaketpå50millionerdollaridenstatlige amerikanske Export-Import-banken' (Oftest benevnt som: Eximbanken. ) Dette lånet ble godkjent av Stortinget i hemmelig møte 23.oktober L ) Nå var det i og for seq ikke noe oppsiktsvekkende - bortsett fra størrelsen - ved et slikt Iåneopptak' Regjeringen hadde senest i juli Le46 av et enstemmie stortíns :ltt ":":::uîg;t""" til å oppta et annet lån, på 10 millioner dollar' i USA" 186 Stortingsforhanillin gene f945 / 46 7b 50 mil-i. u.s.$ s "opptakelse av kreditt På 187. Stortingsforhandlin qene L945 / 46 7 a' "Innstílling om bemyndigelse (".") tif å oppta kíeditt på fo millíoner US-dollars ("')" s"1136' Enstemmig vedtatt uten debatt'

7 16s Når det likevel ble atskillig politisk strid' og engasjement i titknytning til det som skjedde Í oktober, skyliltes det í første rekke at ameríkanerne d.enne gang hadde stíit meget bestemte betingelser: De varer som Norge for dette lånet kom til å kjøpe i usar skulle fraktes derfra med ameríkanske skip' Av de avisene vi har undersøkt var Bergens Arbeiderblad den eneste som tok opp saken allerede før Stortingsbehandlingen' Dêt skjedde imidtertid første gang på en litt spesiell måte ved at den simpelthen oversatte og gjenga - in extenso - en artikkel fra den amerikanske avisen "The Christian Science Monitor,'. Under overskriften "Et drepende slag mot en heroisk allíert'o gikk den amerikanske forfatteren her ut med en voldsom kritikk av Eximbankens klausul på det norske dollarlånet. Klausulen ble således betegnet som et slag rettet mot nettopp,,.."den ínntektskilcl-e sorn skulle sikre Norge en framtidig Økonomisk velstand; handelsflåten" I88) - Og noen dager senere tok Bergens-avisen selv opp den saílme tråden på lederplass. Her skrev redaktøren først indignert om en rekke betenkelige tilfeller av det han kalte utenlandsk n'kapitalinvasjon" i- ltrorge og fortsatte dernest s1ík: "Vi minner også om den amerikanske beslutning om at alt som skal kjøpes for amerikanske kreditter i Amerika skal fraktes pá'ämerikanske skip. Offensiven har utvilsomt til hensitt a stabilisere þrivatkapitalismen. AIIe vi som i en slik stabilisering ser en fare båd'e for vãrt land og for verden, må reise kamp mot den' Enten vi nå er store eller små."189) Til tross for disse ytterst kritiske signaler fra en av partíets største dagsaviser valgte DNA-potÍtikerne i stortinget likevel i samlet tropp å stemme for låneopptaket - med klausul - noen få dager senere. Hvorfor gjorde de så det? 188. Bergens Arbeiderblad I2 -okl.-46 "Et drepende slag mot en heroisk alliert,, Amerikansk avis retter kraftig kritikk mot den amerikanske shippingpolitikk" Bergens Arbeiderblad" Leder 17"okt.-46 "Utenlandsk kapitalinvasjon" r89 "

8 166 Svareterinteressantfordidetsåklartbelyseretformentlig - stadíg større dilemma for regjeringspartiets politikere: Finanskomiteens formann, Mons Lid, stilte under Stortingsdebatten: problemet slik "... det er her på sett og vis tale mellom det en vanlig kaller lo"o.tá"=" (:..) På den ene side må en vurdere de eventuelle skadevirkninger som-det vii ha' "*_""godtarlånevilkårenemeddenklausuldisseinneholder. på den ã""ã" side må en søke å vurdere hvilke iølg t d.et vil ha for vårt land, hvis vi-eå grunn av mã.rief på utenlandsk valuta blir nødt tit å begrense importen uo.r.iãt som har livsviktig betydning for gjenreisni-ngen og utbyggingen av vårt lands produksjonsliv. "190) Behovet for å sikre nødvendig import gjennom titstrekkelig dollarvaluta ble altså satt opp mot det prinsipielt og Økonomiskbetenkeligeved'denamerikanskeskipsfartsklausulen. Dêt var åpenbart ikke noen lett avveining" Den norske handelsflåten ble jo av DNA-regjeringen prioritert som en av d'e viktigste næringer for den økonomiske gjenreisningen' Lettere ble dilemrnaet heller ikke ved at kommunj-stene o9 d'e borgerlige inngikk en utradisjonell ',oallianse" ved samlet å fraråde godkjenning av lånet" Premissene for den alliansen var nok noe ulike' men konklusjonen altså likevel felles: Klausulen kunne ikke aksepteres- Og i Lillegg til dette kom så at Rederforbundet' som en betydelig part i saken' selvsagt gikk sterkt ut mot godkjenning av lånet' TiI tross for dette presset vatgte altså regjeringen og DNA s stortingsflertall å godkjenne de amerikanske betingelser' Det skjedde imidlertid ikke uten at det knaket i de vanligvis sterkeindresammenføyninger.ifinanskomiteenskjeddef.eks. det ekstraordinære at DNA's I'K' Hognestad gikk sarnmen med de borgerlige og NKP. Ved den endelíge votering í Stortinget 190. Stortingsforhandlingene L945/ 46 1a' s" 1869

9 L67 gjorde han likevel avbigt etter å ha foreslått en TilfØyelsen om at kred'itten i det lengste måtte "holdes åpen som en valutareserveu' ble straks imøtekommet av finansminíster Brofoss. Dermed var Hognestads verste motvilje dempet og avtalen åpenbart noe lettere å "svelge" for de sterkeste tvilerne"191) Viskalikkehergåinnpåallesiderveddennesaken.Déter ikke formålstjenlig i vår sammenheng' Detsomerinteressantforosskanímidlertidgisperspektiv utoverdentranqestetolkningavbegivenheten.denillustrerte at DNA som regjeringsbdådl'ttíë parti ut fra - formentlig - Økonomisk tvang fø]r!e seg nødt til å akseptere en amerj-kansk politikk som de slett ikke satte pris på" To av statsrådenes innleggistortingsdebattenbard'aogsårfoêtgenerelt'tydelig preg av oppfatningen om en ulyklcsalig - slik situasjonen nå var - norsk Økonomisk avhengighet av USA' Finansminister Erik Brofoss snakket så1edes - i sitt forsvar for låneopptaket -resignertomusa's".'"dorninerend'estillingsomdeteneste virkelíge leveransedyktige land i dag " '" 'L92l Forsyningsminister Oscar Torp gikk mest konkret til verks' Han brukte det meste av sitt innlegg til å påvise at USA faktisk var leverand ør av de!lsste importvarer av betydning for gjenreisningen. Norge ry. =t*ffiåinen ikke annet enn å akseptere den amerikanske Politikken" Og i partipressen fulgte man etter Stortingsvedtaket de samme Spor"LojaltgamansinytterstmotvilligestØttetildollarlånet. Ole Øisangs lederartikkel i Arbeider-Avisa gia en typisk formulering" vi kunne rísikere stans i gjenreisningen på 19r " L " Slortingsforhandlingene Samme sted s.1860 SaÍune sted s.l97t-l872 L945/ 46 7a' s'

10 r ij ì 1l 16B grunn av mangel På varer: "... vi kan få fr a Amerika hvis vi har d'ollars nok' Dette hensynet er av en så avgjørende betydning at en får ta I ånet, selv om det ièl<e lykkes å det for den usmakelige klausul. " 194) Den kj ØLige, holdning til det økonomlske samkvem me110m de to land som denne saken illustrerer så markert, kantrolj-gogsåsessomtypiskforpartifolksholdninger gjennom hele den perioden som dette kapitlet omhander' Den - formentlig - ktare politiske i USA' inviterte jo j-kke nettopp til entusiasme' Men hvameðdedirektekontaktermellompartifolkogamerikanere? Kildene tyder il<ke på noen stor aktívitet. Dét skyrdes neppe atinteressenfordennetypekontakterblevesentlígsvekket. snarere var det nok et uttrykk fon at andre og oppgaver kom i forgrunnen for begge parter' Den aktir,'itet vi så líkevel har kunnet registrere gjennom vårt materiale,innebaríkkenoeprinsipieltnyttiforholdtil tidligere. Partisekretæren var stadig det viktigste brevveksling med amerikanske politikere fortsatte således som føt'195) bindeled.d" Hans og faglige ledere Oq en av de viktigste kontaktene i USA var den forhenværende arbeiderattachê; I{alter Galenson' Som vi allerede har sett i en annen sammenheng gjorde han nå særl-ig nytte - gjennom det meste av denne perioden - som "innsíktsfull" ínformant i ArbeíderbladetoomdenpolitiskeogfagligesituasjoniUSA. L94- Arbeider-Avisa28.okL"-46''Dol1ar1ånet.,"Tilsvarendeisammeavis 13.nov..,50millioner_lånetfraUSA'',ogLArbeiderbladet16.nov.: "Det amerikahske dollar-lån" Framgår av DNA's mappe for Internasjonal Utvalg 1946/47' 195.

11 169 vi har også såvidt berøtl Haakon Lies usa-besøk i februar l-947 ' Dette besøket kom i stand gjennom innbydelse fra de jødiske fagorganisasjoner som ønsket Líe personlig - ut fra "gammelt" vennskap - som gjest ved en stor kongress på dette tídspunktet' Haakon Lie fikk imidrertid tid til atskitrig utover det å være ledende tirlitsmenn i både AFL og cro, foruten selvsagt også meddetilsvarendejødiskerepresentanter"overalthad'd'ehan her konstatert at "... interessen for Norge fortsatt (var) levende". Dét hadde btant annet resultert i noe så håndfast som en AFL-bevilgning på u dollars til innkjøp av maskiner tir yrkesskoler i Norge"'196) Likevel er det nok liten tvil om at de ameríkanske humanitære hjelpeaksjoner ikke lengerhaddepålangtnærsammeomfangsomunderkrigenogi den første etterkrigsfasen. Laossheravslutningsvisselittpåendaensaksombelyser Haakon Lies nøkkel-roiie i denne kontaktvirksomheten' Den er særliginteressantfordidenogsåillustrerervissepolitiske forhold som vi har berørt flere ganger underveis tídligere i kapít1et. Det var nemlig Haakon Lie som ble kontaktet av staben til Henrylr]allacefØrdentidligereamerikanskevisepresidenten la ut på sin store Europa-tur i april L947 ' Lie etterkom stabens anmodninqer og oslo Arbeiderparti ble gitt i oppdrag å arrangere et stort åpent møte med Vlalltt'"I97) DettemØtetbledaogså-fraWallacesogdeflesLepartifolks synspunkt_enstorsuksegs.osloarbeidersamfunnsstoresal ]-96 Arbeiderbladet 2I.febt.-47 "Ílaakon Lie hjem fra USA". Selv søxgel Lie for å avlegge rapport fra USA-oppholdet på flere måter" DeIs gjorde han det ved dã to kronikker i Arbeiderbladet (25.febr. og l.mars -47 "Nytt møte med den amerikanske arbeiderbe vegtelsen") o 09 dels ved orientering til partiets sentralstyre' (Sentralstyrets protokoll fox 24.febr' -47.) Mappe for Internasjonalt Utvalg inneholder kopier av brevveksling L97 " mellom Wallace-sekretæren Louis Dolivet og Ffaakon Lie' om saken'

12 -L10- var fullsatt og stemningen stor' Tilstede var blant mange andre - iføige Arbeiderbladets referat: " " ' medlemmer av regjeringen, Arbeiderpartiets stortingsgruppe' sekretariatet og forbundsstyrer, sentralstyret og Oslopartiets representlntsrap"-r98j slik markerte man med andre ord ígjen sin sympati for - og solfdaritet med - den opposisjonelle amerikanske Politikeren. DetvarimidlertidiallefatlênsentralD}IA-politikersom ikke lot seg begeistre av dette arrangementet' Vi tenker altsåherpållaakonliesomjoslettikkedelteamerikanernes utenrikspolitiske synspunkter' Til tross for d'eète påtok han seg oppdraget - som særlig engelskkyndig - å være tolk for hlallace. Slik ser vi påltt fifbrdan partísekretæren i denne perioden stadig måtte avfinne seg med at partiflertallet gikk ham imot-199) Ví skal nå avrunde kapitlet med et forsøk på å samle trådene gjennom en sanmenfatninq" 198 " 199. Arbeiderbladet 21"april -47' "Hvís Roosevelt hadde levd i dag. Enestående kontakt ved Wallaces møte med OsIo-arbeidernet'- Se også referanser i note L78' Haakon Lie ga i samtalen med meq' 2/5-7'7' sterkt uttrykk for at det var en lite fystletont "iobb" han her utførte' Denne opplysningen bekreftås av Arne ordings dagbok 22"aprlL -47 ' Ording hadde da nettopp samtalt med Lie om Wallaces besøk'

13 -L7L- E. Sterk mis nøve med de politiske forhold Sammen fatning: idetk aoitalístíske USA Martin TranmæIs vi åpnet dette kapitlet rned en referanse til dystre prognoser for den politiske utvikling i USA' Vi så da hvordan Arbeiderbladets redaktør - allerede tidlig i september L946 - tegnet et bilde i grelle farger av en noe nær ustoppelig n yrebd.lge som nå vitle skylle videre over det ganske USA' SIik fulgte han helt logisk opp den skepsis og frykt overfor amerikansk etterkrigsporitikk som partiets hovedorgan gradvis sterkere hadde reflektert helt fra høsten 1945' Det vi deretter rerativt systematisk og inngåend.e har kunnet kartlegge, er hvordttt áël for de fleste partifolk - i tiden fram tir sommeren Lg47 - forlonle seg slik at TranmæIs forutsigelser slo til i íllevarslende utstrekning' Dette gjaldt for det første spørsmåiet om de grunnleggende retningslinjer for amerikans k innenrik itikk. Her var varslene om en vedvarende mange - slik partipressen forsto og formídlet situasjonen' EttvarselkomdadenpopulæreHenryllallace-isistedelav septemberlg46-bletvungettilåforlateposlensomhand.els_ minister i den amerikanske regjeringen' SeIv om Wallaces retretthaddeenutenrikspolitiskkontroverssomumiddelbarbakgrunn, ble begívenheten også tolket som del av drakampen i amerikansk innenrikspolitikk. såredes var det et nytt uttrykk for en beklagelig svekking av den Roosevelt-inspirerte i det demokratíske partiet' man mente å se i hlallaces avgang. Kort tid senere - i november ' var det så særlig det amerikanske kongressvalget som virket til å bekrefte partífolkspessimistiskeinntrykkavutvíklingstendensen.hermar-

14 L72 kert,e således en samstenmig partipresse - så langt vårt utvalg strekker for slutninger - en sterk misnøye med den republikanske valgseieren. De konservative og reaksjonære republikanerne hadde - ble det framholdt - skrítt for skritt presset en svak og president Truman til å føre en politikk nær deres egen allerede før valget. og etter valget hadde de så - med majoritet i Kongressen for første gang siden Lg32 - fullført verket ved å ha sikret seg fuli kontroll over amerikansk politikk. På dette grunnlag var man naturlig-vis også svært bekymret for de vídere utsikter for amerikansk innenrikspolitikk- Det var i tiden som kom - hevdet man - all grunn tii å regne med helt fundamentale Økonomiske og sosialpolítiske tilbakeslag i forhold til det president Roosevelt så hadde byggel ÚÞp i New Deal-perioden' I det nærmeste halvår etter kongressvalget var det ganske særlig to n,saker,' i amerikansk innenrikspolitikk å bli viet oppmerksomhet i DNA-pressen' som kom til Den ene gjaldt spørsmåiet om den arnerikanske fagbevegelsens stj-liing. Her kunne vi iaktta en interessant utviklingblantpartifolk.tidligpåhpsten1946ogderetter i alte fall fran til nyåret Lg47, kom det nemlig til uttrykk en tydelig mísnøye med det man forsto som mangelen' på radikal' ideologisk og politisk hold'ning i amerikansk fagbevegelse" Sliksåmanfaktiskogsåfagbevegelsensommedansvarligfor høyredreiningen i det politiske lj-v i USA' Gradvis ble inidlertid denne typen bebreidelser og irritasjon dempet igjen' utover våren Lg47. Grunnen til det var det nye republikanske kongressflertallets forberedende opplegg til en ny - og formentlig - reaksjonær arbeidstvistlov' I en situasjon hvor dermed den samlede amerikanske fagbevegelse var stilt overfor - det man oppfattet som - et alvorlig anslag mot d'ens grunnleggende rettigheter, var det nå så1edes overordnet å markere sin fulle støtte tíi kampen rnot lovforslaget'

15 173 også den andre av disse hovedsakene ble av de fleste forstått sometnaturligresultatavhøyreoffensiveniamerikansk etterkrigspolitíkk. Den dreíde seg om en stadig heftigere ind.reamerikansk kampanje mot "kommunister". MØnsteret for partifolksreakjonerpådettefeltetvarlikevelikkehelt ensartet. sentrale DNA-politikere som MartÍn Tranmæl og Haakon Lie 9a tydelig beskjed - gjennom Arbeiderbladet - om at de i aiie fall anså kampanjen mot angivelig kommunistisk aktivitet innen fagorganisasjonen CIO for legitim og nødvendig' samtidig framholdt de seg begge tause og passive til spørsmålet om presidentens o9 kongressflertallets engasjement for gjennom lovrestrikifjufiut å demme opp for "kommunistisk 5 s kolonne-virksomhet". Et atskillig mindre antikommunistisk preget partiflertall vurderte imidlertid hele den amerikanske kampanjen med stor mistroogbekymring.forpartifolkflestframstodethelesom enbredtiscenesattantiliberalogantíradikaloffensi.. Slikrepresentanterfordenneoppfatningenmedvoldsomindignasjonframstj-Itesaken'vardetherdetmestreaksjonære USAsomsåensjansetilåskremmetilsegetbrederepolitisk massegrunnlag ved hjelp av primitive slagord og politisk "hets'j Innen det samme partiflertall fant vi - logisk - heller ingen form for tilfredshet med utviklingen i ameríkansk utenrikspolitikk. ogsåhervardetwallace-sakensomalleredevedstartenav denne perioden måtte gi ny næring til misnøye og uro" Det var jo WaIIace som fulgte opp tradisjonen fra Roosevelt ved å tale det forsonlíge internasjonale sarnarbeidets budskap" og-somdetbleforståttipartipressen-detvarnettopp en manifestasjon av styrken í den nye i ameri-

16 L74 kansk utenrikspolitíkk at tr{allace måtte 9å' DertÍlk9msåkongressvalgetsom-medTranmælsordytterligere vílle "... bety en styrkelse av amerikansk nasjonalisme og imperialisme". Slik ville - partípressen - den internasjonale spenning bare tilta' Og ganske særlig: usa's forhold. til stormaktene sovjet og storbritannj-a ville i en enda sterkere grad enn bli preget av fiendtlighet og motvilje. I nær sammenheng med denne type mistrovard.etatmanogsåsåskarptformulerteenfryktfor at den amerikanske handelspolitikk skulle videreutvik'les som et snevert nasjonalt instrument. Et instrument som - slik man forestilte seg dette - ville bli brukt til å sabotere linje Ègf üiål internasjonale gjenreisningsarbeidet etter krigstidens ødeleggelser' IhalvåretsomfulgtenærmestetterUsA-valgetvardetnok ogsåenrekkenyeforholdogsakersomkunnesti nulerekritikken av amerikansk utenrikspolitikk' I vår sammenheng har vi imidlertid funnet det rímelíg å legge hovedvekten på DNA.politikernesreaksjonerpåTruman-doktrinen,somble offentlig lanserl l2.mars L947 ' Dette hert sentrale amerikanske utenriksporitiske ínitiativet ble nemlig - som Haakon Lie i ettertid har formulert det - "ikke nådíg opptatt" av partifolk flest. Med Truman-doktrinen var-slikmanumiddelbartsådet-althvamanlengehadde fryktetogadvartmotalleredeskjedd:detmestreaksjonære og militariske USA hadde fått fullt gjennomslag for sine krav.dermedvj-lieogsåusamedstørrekraftenrtnoensinne kunne fortsette en - formentlig - provoserende og imperialistisk maktpolitikk. SlikvardetaltsåstadigUsAsombletillagthovedansvaret forkonfliktopptrappingeniinternasjonalpolitikk.tiltross

17 175 for at det nok samtidig fantes meníngsforskjeller i synet påsovjetiskpolitikk,vard'ettydeligvisbredenighetomet slikt hovedsynspunkt. Det dreide seg her forsåvidt bare om en ganske logisk d'el av hete det mønster som vi har kunnet Iegge for den perioden som dette kapitlet har behandlet' ogdeterenannenlikelogiskdelavhovedtrekkeneidette: Nemlig den at man våren L947 påny valgte å knytte særlig an til Henry V{altace som framtredende representant for de líberale og radikale amerikanske krítikerne av usar s offisielle utenrikspolitikk. Vi har imidlertid også her kunnet peke på enkelte avvikende Iinjer i mønsteret" Det gjelder for det første ledende utenríkspolitikere som ArneordingogJohnSanness.Alleredeífebruar/marsL947 skrev de således begge med en forsiktig optimisme med hensyn til mulighetene for en "mykere" og mer forsonlig kurs i amerikansk utenrikspolitikk. SeIv om de så reagerte negativt på Trumans utspill l2-mars, varte det ikke lenge før de påny ga signaler om en viss omtimisme' Grunnlaget for denne optímismen var tydeligvis ikke sympatí for den "hardeo' Iinje overfor Sovjet' Men de mente - ved nitidkonsentrasjonomdenindreamerikanskedebatt-åpenbart å registrere stor uenighet og usikkerhet om USA's utenrikspolitiske linje. SeIv om de to trolig representerte en mer Sovjet-kritiskholdningennmangeandrepartifellerpådette tidspunkt,vardetaltsålikevelikketaleomnoebetydelig awikfrapartiflertalletsholdningertilamerikanskutenrikspoi itikk. Etsliktawikstoderimotpartisekretærenfor.HaakonLie markerte således ved flere anledninger at han had'de en vesentlj- g s1øt;:.:e forståelse for nettopp den "harde'o ameri-

18 176 kanskelinjeoverforsovjet.denneholdningenvarnaturligvisnøyerelaterttilhansvoldsommeavtisovjetiske-ogmer generelt'antikommunistiske-engasjementgjennomheleperioden. Flere forsøk på å påvirke den utenrikspolitiske reportasjeiarbeiderbladetmøtteímidlertidlitenforståelseínnen partiflertallet. partisekretæren fikk således klar beskjed om at hovedgrunnlaget for eksisterende norsl< utenrikspolitikk skulle ligge fast' Man var nok her futlt oppmerksomme på at den internasjonale klimaforverring virket til å stadig forsterke presset på brobyggings- Iinjen' men signaliserte likevel markert uvilje mot et slags blokkpolitisk valg mellom Sovjets Øsl og USArs Vest' En tilsvarende vilje til nasjonal norsk uavhengighet preget ogsådna-politikernesvurderingeravdettosidigenorsk-amerikanske samkvem. Bakgrunnen for denne vilje til uavhengighet er enkel nok. Man var jo servsagt ikke særrig entusiastisk stemt overfor et samarbeid som nå såvisst ikke ble oppfattet som risikofritt eller uproblematisk for Norge' Ganske særlig var det her spørsmålet om de Økonomiske forbindelser mellom de to land, som påkatte bekymring' Vi har í dette kapitlet således sett hvordan man på den ene side fortsattnæretalvorligfryktfordekonsekvensersomenkonservati-v amerikansk Økonomisk-politísk linje kunne få for norsk økonomi og økonomisk polítikk" Samtidig har vi da også på den annen side registrert hvordan man i viktige saker fant å måtte akseptere at amerikanerne sågar stilte - formentlig - megethardebetingelserforsineøkonomiskeforbind.elsermed' Norge" Slik var det regjeringsbærende partiet Iikevel langt på vei - som man oppfattet situasjonen * tvunget til forsvar foretydmykendeøkonomisksamkvemmedgiganteniinternasjonal Økonomi. Dét forholdet gir en interessant ínnfallsvinkel til den perioden vi skal ta for oss i neste kapíttel'

19 L77 Kapittel 4 VED ET VENDEPITNKT? (JUNI L947 - JULI 1948) A. En ramme problemstill inqer - og innfallsvinkler I den rikholdige forskningslittaturen om internasjonal politikk etter annen verdenskrig, er en påfallende stor interesse konsentrert oít den forholdsvis korte perioden som dette kapitlet omhandler. Ârsakene til denne særlige interessen må nok i første rekke knyttes til de raske og endringer som da fant sted" I løpet av en - i historisk perspektiv - utrolig kort tid var således mønsteret for den kalde krigen lagt. ForsØkene på samarbeid mellom d'e to verdensmakter - usa og sovjet - brøl'ilefinitivt ble avløst av en åpen og uforsonlig blokkpolitisk rivalisering mellom ØsL og Vest. sammen, o9 Denne internasjonale utviklingen kom på en helt måte også til å påvirke tenkningen om - 09 grunnlaget for - norsk utenrikspolitikk. Brobyggingslinjen var på rask vej' tilåblígittopp,ogerstattetavenharddrakampomutformingen av en ny utenrikspolitisk linje. Den utenrikspolitiske drakamp og reorientering som her foregikk var selvsagt noe mer enn et internt anliggende for regjeringspartiet" Forskningen som til nå foreligget om dette' reflekterer imidlertid klart at striden var hardere og meningsforskjellene større innen DNA, enn tilsvarende forhold innen de borgerlige partier på den ene-, og NKP på den annen side av regjeringspartiet. q

20 r78 - siík gir litteraturen her også et nyttig utgangspunkt når vi nå skal bevege oss inn i denne periodens særlig konplisertespenníngsfelt.fordetførstefordid.engjørd'etlettere for oss å kunne begrense og forenkle vår egen framstilling' ogdernestfordidenganskeumiddelbartvisertíldemest interessante problemstiltinger for kapitlet' Den tidligere forskningens hovedsl'nspunkter på vårt tema her kan sammenfattes ganske kort; 1)BlantatskilligesentraleDNA-politikerefØrtedenamerikanske Marshall-planenn for Økonomisk hjelp til vest-europeisk gjenreisning,tilenmarkertforandringihotdningentilusa. Knut Eriksen formuler"t bëþëätningen på denne måten: "Rent utenrikspolitisk f ØrLe MarshaIl-hj eipen utvilsomt ti I en mer re11 sit iv holdn til USA og en L a negativ overfor og til en klarere standpunkttaken for vestmaktene i internasjonale strids spørsmå1 " "1) DetanfØresfleregrunnertildennenyeUsA-jelvilje-4.Dels erdetaltsåøktskepsisoverforsovjetiskpolitíkk,ogdels etsammenfallav-formentlig-sterkenorskeøkonomiske og politiske interesser knyttet til oppslutníng om den amerikanske pltn.rr.2) Vurdert under ett er det altså bare faktorer knyttettilamerikanskutenrikspolitikk,denqenerelleinter. nasjonale utvikling og overveielser omkring norsk utenrikspolitikk'somansesåhahattbetydningforholdningsendringen vis á vis USA" 2i Regjeringspartíets utenrikspolitisk opposisjonelle beholdt i hovedsak sin tidrigere hordning overfor usa og amerikansk politikk.vikanogsåherlaknuteriksengiformuleríngt3.i 1 2 DNA og Nato s.27 Se f.eks. Knut Eriksens oppsummering av i Vekst og Velstand s ' LBB-L92 forskningen omkring dettet

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll

Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring. Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Fra totalreguleringsambisjoner til markedsstyring Arbeiderpartiet og reguleringen av boligomsetningen 1970-1989 NOVA Rapport 1/2008 Av Jardar Sørvoll Sammendrag Det norske Arbeiderpartiet og reguleringen

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister

Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister NORSK PRESSEFORBUND Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Deres ref Vår ref Dato 09/5279 SL MLF/KR 030-11 04.03.2011 Høring om endringer i reglene om offentliggjøring av skattelister Norsk Presseforbund

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 1999/15 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000

Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 TØI rapport 661/2003 Forfattere: Terje Assum og Aslak Fyhri Oslo 2003, 38 sider Sammendrag: Færre ulykker eller dyr lærdom? Evaluering av Bilist2000 Bakgrunn, oppdrag og metode Bilist2000 er en kampanje

Detaljer

Spørsmål om trakassering på utested

Spørsmål om trakassering på utested Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994.

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2030-15.6.1994. GRUPPELIV - Spørsmål om forsikringens varighet - FAL 19-6. Forsikrede ble 1.5.92 utmeldt av arbeidsgiverens gruppelivsforsikring etter at han i februar

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet

Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen. Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Nasjonalgalleriet. Ib Thomsen Kulturpolitisk talsmann Fremskrittspartiet Regjeringens politikk Nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Interne notater. Odd Aukrust: HVOR FORUTSEENDE VAR VI? ET TILBAKEBLIKK PA BYRAETS (OG MIN EGEN) KONJUNKTURBEDØMMELSE 1974-1980

Interne notater. Odd Aukrust: HVOR FORUTSEENDE VAR VI? ET TILBAKEBLIKK PA BYRAETS (OG MIN EGEN) KONJUNKTURBEDØMMELSE 1974-1980 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRA 82/36 25. oktober 1982 Odd Aukrust: HVOR FORUTSEENDE VAR VI? ET TILBAKEBLIKK PA BYRAETS (OG MIN EGEN) KONJUNKTURBEDØMMELSE 1974-1980 (Manuskript fra sommeren 1980)

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Pål Steigan. En folkefiende

Pål Steigan. En folkefiende Pål Steigan En folkefiende Om forfatteren: Pål Steigan (f. 1949) vokste opp på Ulsrud og Høyenhall i Oslo. Sammen med blant andre Tron Øgrim, Jorun Gulbrandsen, Klaus Hagerup og Harald Are Lund var han

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse

Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Stereotypiske forestillinger om jøder - utbredelse Nedenfor er en liste med påstander som tidligere har vært satt fram om jøder. I hvilken grad stemmer- eller stemmer ikke disse for deg? 0 % 10 % 20 %

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1

Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Jurist Herman Berge ber Riksvalgstyret STOPPE Stortingsvalget i medhold av Valglovens 13-1 Norgespartiet har mottatt kopi av jurist Herman Berges brev til Riksvalgstyret hvor han begjærer stans av Stortingsvalget

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Bystyrets møte 24.02.2004 Bystyrets møte 24.02.2004 SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 04/15 VEDERLAG FRA KRISTIANSUND PARKERING AS FOR RETTEN TIL INNKREVING AV PARKERINGSGEBYR PÅ KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER. REFERANSE 611 Q52

Detaljer

Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG

Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG Haakon Lie SKJEBNEAR 1945-1950 TIDEN NORSK FORLAG Innhold FRA FATTIGGÅRD TIL VELFERDSSTAT 13 Den korte veien tilbake 15 Frykten i krigstiden for overgangen fra tysk okkupasjon til norsk folkestyre Hjemmefrontens

Detaljer

3...og hvorfor noen ikke blir det

3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det 3...og hvorfor noen ikke blir det Hva skal til for å få kvinnelige journalister til å søke lederstillinger? Hva motiverer og hva demotiverer? Også denne gangen har vi

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Russlands president Vladimir Putin.

Russlands president Vladimir Putin. Russlands president Vladimir Putin. Russlands redningsmann Vidarforlaget 2016 Deyr fé, deyja frændr, deyr sjalfr it sama, ek veit einn, at aldrei deyr: dómr um dauðan hvern. Å tegne et bilde av en leder

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune

Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune Ytringsfrihet for ansatte i Bodø kommune AN, onsdag 21.august 2013 Åpent brev til komite for levekår i Bodø kommune v/ leder Else Marie Torp. Under overskriften en trygg og verdig alderdom har stortingskandidat

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???

vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1980-12-MBA 12.11.2009 UTTALELSE I KLAGESAK - PÅSTÅTT DISKRIMINERING AV POLSKE ARBEIDERE/FAGORGANISERTE Likestillings-

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer