SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00 16:00. i Formannskapssalen

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 16:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/15 15/37 TOMT TIL KONTOR/VERKSTEDBYGG - SKIPPER WIRKOLAS VEI 16/15 15/694 SAMARBEIDSAVTALE OFFROADEFINNMARK /15 14/5498 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 102/14 - AREAL TIL JORDBRUKSFORMÅL VED NYENG 18/15 15/1040 TILDELING AV DRIFTSTILSKUDD TIL LANDBRUKSRÅDGIVNING 2015 SØKER: FINNMARK LANDBRUKSRÅDGIVING 19/15 14/1508 OPPGRADERING VEILYS SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 20/15 15/797 ASFALTERING /15 15/1172 Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 24 ENDRING AV RUSKEN AKSJONEN 22/15 15/1170 UTSMYKKINGSKOMITÉ 23/15 14/6087 SØKNAD SNØSCOOTERLØYPE FRA LEIRBOTNVANN HYTTEFORENING Oppsett til møtet: ASU: Sak 15/15 18/15 Orienteringer Næringsplan v/oddvar Konst DU: Sak 19/15 23/15 Orienteringer - Gang/sykkelvei Amtmannsnes (10 min) - Ny parkeringsforskrift (10 min) - Regnskap 2014 (10 min) - Langfjordbotnskole (10 min) - Regnskap/nærvær 2015 (10min) - Orientering v/david Lysø-Johansen ( Butikkfinans og Phillips )- 30 min Alta, Rut A. Olsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 15/15 TOMT TIL KONTOR/VERKSTEDBYGG - SKIPPER WIRKOLAS VEI Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 15/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. GeoNord AS gis opsjon på tomt 31/479 for planlegging av kontorbygg med verkstedhall. 2. Tomta har et samlet areal på 2859 kvm. 3. Opsjonen gjelder til og gis på følgende vilkår: Planlegging, prosjektering og bygging skal være i samsvar med tildelingsvilkår, reguleringsplan og reguleringsbestemmelser samt gjeldende restriksjonsbestemmelser for tomta. Dersom bygging ikke har startet innen opsjonsfristen frafalles tilsagnet automatisk. Det er likevel anledning å søke om 6 måneders fristforlengelse. Tomta kan selges fra Alta kommune til opsjonshaver når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkårene er gitt, samt at det foreligger finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstitusjon for prosjektets totalkostnad. Ved salg av tomt skal det tinglyses gjenkjøpsklausul som sikrer Alta kommune tilbakekjøpsrett for ubebygd tomt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Tomtesøknad Andre saksdok.: Ingen Side 3 av 24

4 Sak 15/15 Bakgrunn: GeoNord AS søker om tomt for planlegging av kontorbygg med verkstedhall på tomtene 31/479 og 31/816. Selskapet er i dag lokalisert i leide lokaler på Aronneskjosen og har totalt 11 ansatte. GeoNord AS driver konsulentvirksomhet innen kartlegging av sjø og landarealer. Til denne virksomheten hører båter i størrelsesorden fot, samt kranbil. I tillegg har selskapet utviklet seg til å bli en av landets største leverandører av tjenester tilknyttet kartlegging ved hjelp av droner. Salg og vedlikehold av landmålerutstyr inngår også selskapets virksomhetsområde. Planlagt kontorbygg dimensjoneres for arbeidsplasser inkludert egen avdeling for fotogrammetri. Kontorbygg med verksted vil ha et samlet arealbehov på kvm. Vurdering: Aktiviteten til GeoNord AS er i samsvar med reguleringsformålet for omsøkte tomter. GeoNord er en viktig kompetansebedrift i Alta og administrasjonen er positiv til å gi selskapet opsjon. Det søkes om opsjon på 2 tomter: 31/479 med areal 2858 kvm samt 31/816 med areal 1627 kvm. Med utgangspunkt bedriftens utbyggingsbehov som er oppgitt til kvm, vurderes 31/479 å dekke bedriftens arealbehov. Side 4 av 24

5 Sak 16/15 SAMARBEIDSAVTALE OFFROADEFINNMARK Saksbehandler: Ernst Mortensen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 15/694 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring drift og miljø bevilger kr som et utviklingstilskudd til Offroad Finnmark. Tilskuddet gjelder for en treårsperiode og utbetales med kr for årene 2015, 2016 og Kostnadene dekkes over post Næringsfondet. Første del av tilskuddet utbetales 2015 ved inngåelse av en 3 årig kontrakt. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: SØKNAD TIL ALTA KOMMUNE FRA FINNMARKSRITTENE PDF SPONSORAVTALE ALTA KOMMUNE OG FINNMARKSRITTENE PDF SPONSOREKSPONERING FINNMARKSRITTENE 2015.PDF Bakgrunn: Offroadfinnmark søker om kr pr. år for årene 2015, 2016 og Til sammen kr Hovedutvalget har de siste 3 årene bevilget kr som et årlig utviklingstilskudd til rittet. På denne bakgrunn videreføres tidligere vedtak, men denne gangen bevilges kr over en treårsperiode til sammen kr Det er også gitt utviklingstilskudd for årene 2009, 2010 og 2011 på til sammen kr Det undertegnes en samarbeids avtale for perioden mellom Finnmarksrittet A/S og Alta kommune. Side 5 av 24

6 Sak 16/15 Tilskuddet skal bidra til videreutvikling/ markedsføring av konseptet offroadfinnmark herunder Offroadfinnmark 700 og 300, Onroadfinnmark, samt familierittene of 20 og of 50. Gjennom utvikling og gjennomføring av disse arrangementene vil offroadfinnmark bli en viktig markedsfører og profilbærer for Alta. I 2014 deltok 450 deltagere samlet på alle ritt. I tillegg ble nyvingene of 20 og of 50 testet med suksess. Man regner med at alle ritt i løpet av 2017 samlet vil komme opp i 1500 deltagere. Det er ingen overdrivelse å hevde at offroad Finnmark har utøvd et godt håndverk siden starten og etablert rittet som en av landsdelens viktigste sykkelbegivenheter. Det er også etablert et samarbeid med Nordlysbyen sykkel. Bl.a. er Nordlysbyen sykkel inne på eiersiden i Finnmarksrittene, hvilket betyr at Alta kommune kan bruke Finnmarksrittene aktivt i folkehelse og profileringsarbeidet av kommunens sykkelprosjekter Økonomiske konsekvenser: Tilskuddet i avtalen medfører en belastning på kr Beløpet belastes Næringsfondet. Vurdering: Offroadfinnmark er et viktig arrangement for Finnmark og Alta både som markedsfører, profilbærer og omdømmebygger. Sykkelsporten - både offroad Finnmark 300 og 700 er i sterk vekst i tillegg kommer of 20 og of 50. Både økt bolyst for Altas befolkning, omdømmebygging, kjennskap til Alta og regionen nevnes som positive effekter av Offroad Finnmark. Samtidig har løpet stor mediamessig oppmerksomhet. I tillegg bruker offroad Finnmark alle tilgjengelige sosiale medier under og etter rittet. Det gjør sitt til at flere publikummere følger rittet. Alta kommune ønsker derfor å bidra til denne positive utviklingen av sykkelsporten i Alta og Finnmark. Alta kommune gir derfor et årlig tilskudd i 3 på kr til offroadfinnmark og håper at kommunens bidrag kan være til god hjelp for utviklingen av sykkelsporten i Alta. Alta kommune har ofte en rolle som tilrettelegger for ulike arrangement det være seg vinter og sommer. For Offroadfinnmark materialiserer kommunens tilrettelegninger seg til lån av sperremateriell, og fri disposisjon av kommunene sentrum areal. Det tilkommer frakt av lette aluminium stålgrinder kjøpt inn til Arctic Race. Det er en enkel og grei frakt for kommunen av sperremateriel. I tillegg bidrar kommunen med skilting for krysning av veier ol. Dette er i tråd med overordnet planverk. Det pekespå tiltaksdelen i det overordnete planverket som tar til orde for støtte til arrangementer. Det er uttrykt politisk ønske om at Alta skal være en arrangements by for kultur, idrett og friluftsliv som igjen fører til sterk lokal identitet. Administrasjonen innstiller i tråd med tidligere politiske vedtak på et utviklingstilskudd på kr som utbetales over en treårs periode første gang i Side 6 av 24

7 Sak 17/15 KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 102/14 - AREAL TIL JORDBRUKSFORMÅL VED NYENG Saksbehandler: Tor Håvard Sund Arkiv: GNR/B 27/1219 Arkivsaksnr.: 14/5498 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Klagen tas ikke til følge, vedtak DS SKG 102/14 opprettholdes Søknad om 32 daa som tilleggsareal til landbrukseiendommene gnr 24 bnr 103, 158, og 123 tilrås ikke som omsøkt jfr jordlovens 9 og skogbrukslovens 1 og 12. Begrunnelse: Det er ikke tilleggsareal til jordbruksproduksjon. Søker driver ikke med landbruk på sin eiendom, det er det aktive bønder i området som gjør. Søkeren har fra før egnede arealer til plenproduksjon. I løpet av de siste 20 år har det vært press på skogarealene som resultat med tapte skogarealer til annet formål. Av samfunnsmessig betydning er det viktig å opprettholde resterende skogarealer til en stigende aktiv lokal verdiskaping i skogen og skognæring, sikre biodiversitet, levested for vilt, rekreasjonsområder for menneske og kulturverdiene i skogen Området har gode barskogboniteter som bør forbeholdes produksjon av trevirke. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad Delegert vedtak DS SKG 102/14 Klagebrev datert Saksopplysninger Alta kommune har mottatt høringssøknad fra Finnmarkseiendommen om areal til jordbruksformål. Søker er Knut Tore Heitmann. Søker ønsker å drive med plenproduksjon ved siden av sin landbrukseiendom gnr 24 bnr 103, 158, 123 «Nyeng» v/øytunområdet i Alta (se kart). Det søkes om tilleggsareal til å drive med plenproduksjon. Arealet som det søkes på er 32 daa og består av skog i god produksjon. Side 7 av 24

8 Sak 17/15 Søker er ikke registrert som mottaker av produksjonstilskudd fra landbruket. Landbruksmyndighetene synes det er prisverdig at søkerens dyrkede arealer på ca 43 daa drives av andre aktive bønder i området. Søkeren har 83 daa skogareal som i sin tid ble utmålt for å drive med jordbruksrelatert produksjon. Dette skogkledte arealet kan egne seg for å drive med plenproduksjon. I delegert vedtak fra skogbrukssjefen sak DS SKG 102/14 vurderes det dit hen at søkeren allerede har egnede arealer for å drive med plenproduksjon, søker er ikke tilknyttet landbruksvirksomhet, samt at den kommersielle skognæringen i Alta, flerbruket og allmenheten har ikke råd til å miste mer skogareal, spesielt produktivt skogareal som det her søkes om. Dette har søker påklaget. I klagen påpekes: 1. Skogen på hans egen grunn står på morenemasser som ikke egner seg til å begynne med plenproduksjon. 2. Han har avtale med aktive bønder som driver dyrkamarka hans. Plenproduksjon krever relativt fine masser, produksjonen av plen skjer ved at man skjærer ca 2 cm jord hver gang man høster. Etter 4-5 høstinger bør man tilføre ny jord (ca 10 cm) for å bygge opp nytt grunnlag for videre produksjon og høstinger. Side 8 av 24

9 Sak 17/15 Vurdering: Alta kommune er svært positiv til at man ønsker å sette i gang med plenproduksjon, dette er et produkt som det kan bli etterspørsel etter. Vi kan ikke se at klagen inneholder elementer som skulle tilsi at søker får innvilget sin Søknad. 1). I klagen mener søker at «skogarealet som søker eier, har mye morenemasser som ikke egner seg til plenproduksjon» Stort sett all furuskog i Finnmark står på morenegrunn. Furuskogarealer er generelt et dårlig utgangspunkt for både å dyrke på og produsere plen. Det kan nevnes kort at det er «laget» dyrkningsmark på langt dårligere og svakere boniteter i Alta enn det søkeren besitter (Transfarelv), det er derfor fullt mulig å utnytte søkerens egen grunn til dette formålet. 2). Klagen bekrefter at han har en avtale med bønder som driver den dyrkede marka hans. Det konkluderes med at søkeren ikke driver landbruk og søker ikke er berettiget produksjonstilskudd. Landbruksmyndighetene er imidlertid svært positive til at søkeren leier ut arealene til aktive bønder i området. For å få god jordbruks-og plenproduksjon på morenemasser må man tilføre masser, ofte bestående av leire, finsand og mold. Søkeren driver i dag som maskinentreprenør og selger bla. mold til plenformål til private boligtomter. Dette tilsier at søker har god bakgrunn, godt utstyr som sammen med egen grunn har et godt utgangspunkt for å drive med plenproduksjon. Etter samtale med søker ville han ha denne søknaden avklart, samtidig ble vi enige om å ta en befaring på vårparten for å finne egnede områder til plenproduksjon på hans egen grunn. Betraktning I Alta har man dyrket/avsatt storparten av lauvskogområdene til jordbruksformål i de siste 20 år har furuskogen blitt omdisponert mer og mer til dyrkningsformål. Samtidig har skognæringa økt, dette viser liten respekt for en næring Dersom man fortsatt skal omdisponere produktiv skog til andre formål enn skogbruk biologisk mangfoldsområde, rekreasjonsområde, klimaregulator osv. i den takt man har gjort fram til i dag så vil ikke grunnlaget for å drive skogbruk i Alta være til stede. Grunnlaget for skog i som klimaregulator til å binde karbon reduseres i takt med økte utslipp, skog til biologisk mangfold, høstingsområder og rekreasjonsområder reduseres i takt med en økende befolkning. I tillegg etterlater vi den dårligste skogen til våre etterkommere. Dette er bekymringsfullt! Side 9 av 24

10 Sak 18/15 TILDELING AV DRIFTSTILSKUDD TIL LANDBRUKSRÅDGIVNING 2015 SØKER: FINNMARK LANDBRUKSRÅDGIVING Saksbehandler: Signe Olaussen Arkiv: V14 Arkivsaksnr.: 15/1040 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Finnmark Landbruksrådgivning tildeles driftstilskudd for 2015 med kr Beløpet tas fra landbruksplanen, konto SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Søknad fra Finnmark Landbruksrådgivning, datert Andre saksdok. (ikke vedlagt): 1. Landbruksplanen 2. Retningslinjer for tildeling av driftstilskudd Bakgrunn: Finnmark Landbrukstjeneste bistår bønder med sin planleggings- og rådgivningskompetanse, og gir veiledning til både grupper og enkeltpersoner. De driver forsøksvirksomhet på plantesorter utfra lokale forhold og er med på å utvikle og forbedre plantesortsvalget for bønder. Dette gir igjen økt interesse for faget, bedre økonomiske resultater i drifta og skaper et godt fagmiljø og nettverk. Finnmark Landbrukstjeneste både utfyller og avlaster landbrukskontoret med nødvendig planleggings- og veiledningskompetanse. Bl.a. utarbeider de pålagte gjødslingsplaner (basert på kjemisk analyse av jordprøver) for hvert enkelt gårdsbruk. Økonomiske konsekvenser: I landbruksplanen er det avsatt kr til formålet, tiltak 1.5 Driftstilskudd landbruksrådgivning. Vurdering: Her er ingen andre bedrifter som kan gi et lignende og godt tilbud til kommunens bønder. Side 10 av 24

11 Sak 19/15 OPPGRADERING VEILYS SAKSUTREDNING ETTER HOVEDUTVALGETS VEDTAK I SAK 12/15 Saksbehandler: Tom F. Hansen Arkiv: T51 Arkivsaksnr.: 14/1508 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø tar saken til etterretning. Hovedutvalget slutter seg til administrasjonens plan for veilysinvesteringene som beskrevet i sak 12/15. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Notat fra budsjett og innkjøpsavdelingen: Notat vedr økonomiske forhold knyttet til HNDM sak 12/15 Andre saksdok.: Saksfremlegg i sak 12/15: Oppgradering av veilys orientering Bakgrunn: Til sak 12/15 i hovedutvalget for næring, drift og miljø var det fra fremmet en orienteringssak på hvordan administrasjonen planla å benytte tilgjengelige investerings- og driftsmidler til veilys i Utover å ta saken til orientering fattet hovedutvalget vedtak i to punkter: 1. Hovedutvalget ser det som hensiktsmessig å benytte seg av leasing av veilys for å få en raskere utskifting av armaturer til LED armaturer. 2. Hovedutvalget ber administrasjonen gi en teknisk og økonomisk vurdering av LED veilys i hele Alta kommune. Dette saksfremlegget vurderer ulike forhold som oppfølging av hovedutvalgets vedtak. Side 11 av 24

12 Sak 19/15 Høring/merknader: Som en del av saksforberedelsen har administrasjonen internt drøftet intensjonen i hovedutvalgets vedtak med Budsjett og innkjøpsavdelingen og det er bedt om en faglig vurdering i etterkant. Notat fra Budsjett og innkjøpsavdelingen er vedlagt. Økonomiske konsekvenser: Slik saken innstilles fra administrasjonen vil den ikke ha økonomiske konsekvenser utover finansiell ramme som er vedtatt i kommunens økonomiplan Vurdering: Leasing av veilys Intensjonen i hovedutvalgets vedtak oppfattes til at man ønsker å inngå en leasingavtale for utskifting av en større mengde lyspunkter i Alta kommune. Dette som et finansieringstiltak for å forsere en nødvendig utskifting av HQL til LED armaturer både i by- og distriktsområder. Som grunnlag for vurderingen av en leasingavtale foreligger bla. et uforbindtlig tilbud fra en leverandør av slike tjenester. En leasing av veilysarmaturer slik foreslått forutsetter at kommunen etter endt avtaleperiode får overført armaturene som kommunens eiendom. Pr. definisjon vil dette være en finansiell leasing. Det betyr at en slik ordning skal behandles som en finansieringssak over investeringsbudsjettet. Avtalen skal videre bokføres som om den er innkjøpt og finansiert med leasingavtalen som et lån. Det uforbindtlige tilbudet er av administrasjonen beregnet til å ha en effektiv rente på 6,82% pr år. Alta kommune kan i dag låne til en kostnad som ligger marginalt over 2% rente, og det er ingen andre forhold enn vår egen økonomi, og kommunestyrets vilje som begrenser våre låneopptak. Å inngå en finansiell leasingkontrakt er derfor både unødvendig og svært ulønnsomt (ref. notat fra økonomi). Selv om det i leverandørens tilbud inngår vedlikehold av armaturene i avtaleperioden vil dette på langt nær dekke denne renteforskjellen. Generelt vil ingen leasingselskaper være i nærheten av å kunne få så rimelig finansiering som en kommune kan, og i tillegg skal leasingselskapet ha fortjeneste på sine kontrakter. Det kan derfor fastslås at finansiell leasing per definisjon alltid vil være en ulønnsom finansieringsform for en kommune (ref. notat fra økonomi). En avtale om leasing med denne økonomiske størrelse omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser. Konkret betyr det en særskilt konkurranseutsetting etter forskriftens regelverk. I dette tilfellet med kunngjøringsplikt både i nasjonal og europeisk database. Myndigheten til å fatte vedtak om finansiering av investeringstiltak tilligger kommunestyret. En finansiering gjennom en avtale om leasing som binder kommunen økonomisk utover årsbudsjettets vedtak omfattes også av dette. Dette er derfor en sak for kommunestyret. Under hovedutvalgets behandling av sak 12/15 fremkom det opplysninger om at flere større kommuner har inngått slike avtaler. Trondheim og Tromsø kommuner ble nevnt i denne Side 12 av 24

13 Sak 19/15 sammenheng. Administrasjonen har i etterkant tatt kontakt med veilysansvarlige i disse kommunene. Begge har i e-post avkreftet dette. Slik vi forstår det har leasing heller ikke vært vurdert i disse kommunene. Med basis i kommunens økonomiske posisjon oppsummerer administrasjonen med at vi ikke under noen omstendigheter kan anbefale at det inngås avtale om leasing av veilys i Alta kommune. En avtale om leasing må konkurranseutsettes etter forskrift om offentlige anskaffelser og positivt vedtak om dette må fattes av kommunestyret. LED veilys i hele Alta kommune Under kommunestyrets behandling av økonomiplan ble det satt av 1 mill kr pr. år i investeringsbudsjettet til investering og oppgradering av veilys i kommunen. Dette var første gang det politisk ble initiert en større satsing på veilys over en periode. Etter dette har som kjent også nåværende hovedutvalg forsterket og forlenget satsingen gjennom disponeringen av p- fondet (hovedutvalgsak 62/13). Som følge av kommunestyrets budsjettvedtak i 2009 fant administrasjonen det nødvendig å få lagt noen strategier på den fremtidige satsingen på veilysanleggene. Vi fikk derfor utarbeidet et forprosjekt «gatelys i Alta kommune» av konsulent Effekt RI. Prosjektet var entydig i sin konklusjon om at total økonomisk sett var det lønnsomt å gå over til LED belysning så snart som mulig. Det ble synligjort store besparelser på energikostnader ved slik utskifting. Administrasjonen har etter denne konklusjonen forelå i stor grad satset på LED og prioritert utskifting av armaturer når veilysmidlene i perioden har vært disponert. En forsert utskifting av gatelysarmaturer i Alta kommune I saksfremlegg i sak 12/15 ble det redegjort for behovet og administrasjonens plan for en større utskifting av HQL til LED armaturer innenfor økonomiplanens ramme. Hovedutvalgets drøfting og påfølgende vedtak gir signaler om et politisk ønske om en forsert og større satsing på oppgradering av veilysanleggene enn det økonomiplanen gir rom for. Finansieringskilden for økonomiplanens satsing på veilys er parkeringsfondet. Gjennom hovedutvalgets tidligere vedtak er det prioritert en rekke tiltak bla. innen gang/sykkelvei utbygginger og TS tiltak. I notatet fra budsjett og innkjøp fremkommer det et bilde på at kostnadene på allerede vedtatte prosjekter overstiger p-fondets forventa størrelse i samme periode. Dette er i seg selv er en utfordring, og noe som administrasjonen vil komme tilbake til i senere sak. Slik administrasjonen vurderer det vil derfor en forsert utbygging måtte finansieres gjennom ordinært låneopptak. Om dette totalt sett skal være økonomisk lønnsomt for kommunen må de forventa reduserte kostnadene til energi og vedlikehold som følge av denne satsingen være større enn de økte utgiftene til renter og avdrag som låneopptaket medfører. Side 13 av 24

14 Sak 19/15 En teknisk og økonomisk vurdering Hovedutvalget har bedt om en vurdering på innføring av LED lys i hele kommunen. Administrasjonen har lagt dette til grunn når vi har beregnet nødvendige investeringskostnader for å få realisert dette. Vi har samtidig valgt å synliggjøre hvordan denne investeringen fordeler seg på henholdsvis Alta by, nærområde og distrikt. Det må her nevnes at vi i de senere år har skiftet ut en del HQL armaturer i distriktet til natrium belysning. Dette har vært nødvendig for å for oppruste falleferdige anlegg til en kostnad for å få mest mulig lysanlegg for pengene samtidig som energiforbruket har blitt noe redusert. I en fremtidig eventuell forsert utskifting av HQL til LED vil administrasjonen anbefale at alle de nye natriumlys anleggene består. Etterfølgende beregnede kostnader tar hensyn til dette. Investeringskostnadene (armatur og montering) for utskifting av 1085 lyspunkter til LED for Alta by er beregnet til ca kr 4,9 mill eks mva. Investeringskostnadene (armatur og montering) for utskifting av 1721 lyspunkter til LED for Alta by og nærområder er beregnet til ca kr 7,7 mill eks mva. Investeringskostnadene (armatur og montering) for utskifting av 2403 lyspunkter til LED for Alta by, nærområder og distrikt er beregnet til ca kr 10,7 mill eks mva. I kostnadsoverslagene legges det til grunn at ingen av kommunens ca 5600 lyspunkter skal fjernes. Hvor stor besparelse vil det være på energi og vedlikeholdskostnadene ved å foreta en massiv utskifting av armaturer? Administrasjonen har valgt å eksemplifisere dette gjennom å beregne effekten av en engangs investering på kr 4 mill eks mva. (4 mill er satt av i økonomiplanperioden 15 18) En slik investering gir rom for utskifting til 856 LED armaturer i Alta by. Innsparingspotensialet er beregnet til ca kr ,- eks mva pr år. Hvor lønnsomt vil investeringen være? Vi har bedt budsjettavdelingen vurdere dette nærmere. En innsparing slik beregnet vil forsvare en effektiv rente på 2,1%. Med dagens rentenivå er altså dette marginalt lønnsomt. Med en forventning om at rentenivået vil øke er altså ikke tiltaket direkte økonomisk lønnsomt. Men sammenlignet med å lease er dette et vesentlig bedre alternativ. Den nettokostnaden investeringstiltak på gatelys medfører vil således måtte veies opp mot verdien av økt kvalitet på tjenesten som effekt på trafikksikkerhet og befolkningens verdsettelse av bedre lys. LED vurderes også til å være den mest økonomisk fordelaktige investeringen sett i forhold til alternativet natrium. Oppgradering av veilys i 2015 I saksfremlegget til sak 12/15 redegjorde administrasjonen for hvordan vi planla å benytte disponible investerings- og driftsmidler til veilysformål i Denne saks vurdering endrer Side 14 av 24

15 Sak 19/15 ikke på dette bildet. Administrasjonen har en klar oppfatning på at midlene må brukes til utskifting av HQL til LED så langt økonomien tillater. Samtidig bør det gjøres en reduksjon av lyspunkter der en finner det forsvarlig. Strekningen Altneset Hakkstabben ble spesielt nevnt i forrige sak. Denne saksutredning viser at det er marginal lønnsomhet i å forsere en utskifting utover det økonomiplanen gir rom for. Samtidig konkluderer administrasjonen at vi er på riktig vei når vi planlegger utskifting til LED slik beskrevet. I denne sammenheng blir det da å få på plass nye LED armaturer så langt som økonomien tillater. Inntil en eventuell økning av investeringsrammene foreligger må vi imidlertid forholde oss til den vedtatte økonomiplan. Administrasjonen vil derfor også nå konkludere med at den strategien som er beskrevet i saksfremlegget til sak 12/15 bør iverksettes. Side 15 av 24

16 Sak 20/15 ASFALTERING 2015 Saksbehandler: Magne Opgård Arkiv: Q05 Arkivsaksnr.: 15/797 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for næring, drift og miljø vedtar følgende asfaltplan for 2015: Asfaltering, inkl. forarbeid, skulderfylling m.m. Vei Merknad Lengde Bredde Granåsbakken Masseutskifting / grøfting 350 m 6,0 m Maskinsvingen Sporfylling 250 m 5,5 m Spikergjerdet Justering / masseutskifting 310 m 4,0 m Apanesveien Sporfylling 120 m 6,0 m Fogdebakken Masseutskifting / grøfting 170 m 5,0 m Mellomgjerdet Sporfylling / fartsdumpere 290 m 5,0 m Asfalteringsbudsjett kr ,- inkl mva SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Kart over veier i forslaget - Liste med oversikt over kommunale veier med kostnadsoverslag (2006) for oppgradering Bakgrunn: Kommunestyret vedtok under økonomiplanbehandlinga i desember 2014 å avsette 2,2 mill. inkl mva til asfaltering i Økonomiske konsekvenser: Hovedutvalget prioriterer veier som skal asfalteres innenfor kommunestyrets bevilgning av samlede midler til formålet for 2015 på kr ,- inkl mva. Vurdering: Administrasjonen prioriterer i år reasfaltering og forsterkning av veier. Side 16 av 24

17 Sak 20/15 Øytunveien er en adkomstvei som det er gjennomført masseutskifting på i Planen var å asfaltere denne i På grunn av mye bløte masser i ett parti så ønsker man å se utviklingen på veien før det asfalteres og det foreslås å utsette asfaltering til Granåsbakken er en adkomstvei og har setningsskader og tynnslitt dekke. Det må skiftes masser og grøftes langs deler av veien for å få en bedre bæreevne. Veien foreslås asfaltert fra krysset ved RV93 og ca 350 meter. Maskinsvingen er en adkomstvei med mye trafikk. Veien er veldig sporete og bør sporfylles og asfalteres. Det foreslås asfaltert fra krysset ved E6 og ca 250 meter. Spikergjerdet er en adkomstvei med store setningsskader på flere partier. Veien må justeres og det må skiftes en del masser. På grunn av den økonomiske rammen så foreslås det å ta deler av veien i Det foreslås asfaltert fra krysset Elvestrand og ca 310 meter. Apanesveien er en samlevei. Veien er veldig sporete i ett parti øverst i bakken og bør sporfylles og asfalteres. Det foreslås asfaltert fra krysset ved Furuåsen og ca 120 meter ned i bakken. Fogdebakken er en adkomstvei og har setningsskader og tynnslitt dekke. Det må skiftes masser og grøftes langs deler av veien for å få en bedre bæreevne. Veien foreslås asfaltert fra krysset ved Bossekopveien og ca 170 meter opp bakken. Mellomgjerdet er en samlevei og er sporete og hullete. Veien er grøftet og klargjort for asfaltering. Det planlegges også etablering av 3 fartsdumper langs veien. Veien foreslås asfaltert fra krysset ved E6 og ca 290 meter opp bakken. Side 17 av 24

18 Sak 21/15 ENDRING AV RUSKEN AKSJONEN Saksbehandler: Siv Johanne Suhr Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 15/1172 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø slutter seg til at Rusken-aksjonen gjennomføres etter en ny modell som beskrevet i saksfremlegget. Hovedutvalget ber om en orientering i etterkant av årets aksjon. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Regnskapstall , samt budsjetterte kostnader for år Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Etter Rusken-aksjonen i 2014 ble det gitt en orientering av kostnadene lagt frem for hovedutvalget på bakgrunn av årlig overskridelse av budsjett. Hovedutvalget ba om at administrasjonen ser på kostnadene og vurderer alternativer for aksjonen fra Saken tar for seg et tilbakeblikk, status og forslag om endring av Rusken-aksjonen fremover. Økonomiske konsekvenser: Administrasjonen forholder seg til vårt budsjett på kr ,- innenfor ansvar «Renovasjon offentlige steder» år Vurdering: Saken tar for seg eksisterende Rusken-aksjon med fokus på kommende utvikling. Administrasjonen har videre sett på hvordan andre kommuner håndterer vårrydding, og har her kommet frem til et forslag til ryddeaksjon som ønskes utprøvd i Alta kommune i samarbeid med Vefas IKS. Side 18 av 24

19 Sak 21/15 Tidligere Rusken-aksjon Aksjonen har vært avviklet på samme måte i mange år og har foregått som følgende; Planlegging Alta kommune annonserer aksjonen og engasjerer Alta kommunes bedriftsidrettslag for utkjøring av sekker til alle husstander i forkant. Vefas Retur A/S plasserer container rundt om i distriktene. Rydding utføres på ryddedagen. Etterarbeid Alta kommune ved driftsseksjonen innhenter avfallssekker rundt sentral Alta. Vefas IKS innhenter avfallssekker i sentral Alta. Vefas Retur A/S innhenter containere fra distriktene. Vefas Retur A/S innveier og fakturerer Alta kommune i henhold til innveid avfallsmengde. Alta kommunes kostnader har blant annet vært annonsering, avfallssekker, utkjøring og innhenting av sekker. Men i hovedsak har de største utgiftene gått til dekning av innlevert avfall fra containere og containerbruk i distriktene (herunder leie, utkjøring, innhenting og tømming). Kostnadene for containerbruk og innlevert avfall har økt mye de siste år. Vefas IKS hevder at meste parten av dette er avfall som burde sorteres ut og kunne vært en rimeligere kostnad for kommunen. Eksempelvis er jern gratis mens trevirke en lavere kostnad å levere. Om dette var sortert ville kommunen hatt en lavere totalkostnad på innlevert avfall. Kostnad i 2014 Containerleie inkl tømming og transport kr tonn innlevert avfall kr Status Rusken-aksjonen har tidligere vært en positiv hendelse i nærområdene hvor smått og stort har deltatt på vårrydding. Det virker som at dette har endret seg med tiden da det nå er færre som bidrar med sin dugnadsånd. Selv om det har blitt mindre rusken-avfall viser regnskapene at kostnadene øker fra år til år. For 2014 viser regnskapet totalt kostnadsforbruk på kr ,- mot budsjett kr ,-. Det meldes fra Vefas IKS at containerne ikke inneholder særlig Rusken-avfall, men stor mengde avfall fra husholdninger (sykler, klær, kjøleskap m.m). Om det ikke ryddes langs de kommunale veiene fordi det ikke er forsøpling vites ikke, men det kan iallfall se ut som behovet ikke er til stede i samme grad som tidligere. Andre kommuner Administrasjonen har sett på hvordan andre kommuner håndterer vårryddingen. De store kommunene (Oslo, Larvik, Fredrikstad m. fl) har en frivillig ordning. De som ønsker å delta på dugnad melder seg på elektronisk. Her registrerer de selv hvem de er og hvor de vil rydde i offentlige rom, lekeplasser, parker o.l. Mindre kommuner (Harstad, Gol, Lillehammer, Skien m. fl) har ikke behov for ryddeaksjon, men de engasjerer idrettslag/foreninger til å rydde i sentrumsområder for et vederlag. Side 19 av 24

20 Sak 21/15 Lofoten Avfallsselskap IKS avvikler en annen type for ryddeaksjon. Her arrangeres en Strandryddeuke hvor deltakerne kan melde på et «Ryddelag» som vil være med i trekning av en premie verdt kr ,-. Forslag til ny modell for Rusken-aksjon Administrasjonen har satt sammen et forslag etter en sammenligning i hvordan andre kommuner håndterer vårryddingen. Vi mener at det i hovedsak skal brukes økonomiske midler kun der det er behov for rydding, og vi legger derfor opp til at beboerne selv danner og melder på et «Ryddelag» i nærmiljøet. Ryddelag Ryddelag kan være nabolag, idrettslag, forening eller lignende. Det registreres hvem ryddelaget er og hvor de skal rydde. Registrerte ryddelag vil være med i trekning av premie verdt kr ,-. Ved premiering: Alle foreninger, skoleklasse, idrettslag, grendelag og andre organisasjoner kan vinne premien. Eventuelle privatpersoner eller bedrifter som vinner må velge en eller flere lokale ideelle aktører å gi premien til. En motivasjonskampanje kjøres i forkant, og både Alta kommune og Vefas IKS vil bidra med artikler på hjemmesiden og facebook. Vi vil også tipse media om arrangementet. I sentral-alta Påmelding meldes til rådhuset hvor ryddelaget får utdelt sekker og et «Rusken-skjema». Her avtaler vi samtidig hvor avfallssekkene skal samles for innhenting. Godkjent Rusken-skjema skal da være stiftet fast på avfallssekk. Alta kommune ved driftsseksjonen innhenter avfallssekkene etter avtalt tid. I distriktene Påmelding og sekker registreres hos den lokale kjøpmannen. Ryddelagene skal også her definerer hvor det skal ryddes og mottar et «Rusken-skjema» som stiftes fast på avfallssekken. Her vil Vefas IKS kjøre en ekstra runde med komprimatorbil for å innhente avfallssekkene. Når det gjelder Hakkstabben, Altneset og Kvalfjord vil vi arrangere Rusken-aksjon her samtidig som Vefas IKS arrangerer vårryddedagen. Dette begrunnet at Vefas IKS utplasserer containere og det skal være rom for Rusken-avfall samtidig. Vi imøtekommer da et spleiselag for båttransporten. Samarbeid med Vefas IKS Alta kommune og Vefas IKS samarbeider og skal ha fokus på vårrydding i samme tidsperiode. Arrangementene vil avvikles som følgende; Vefas IKS arrangerer: Uke 19 Hagerusken med langåpent. Uke 20 Gratis å levere husholdningsavfall Uke 21 Ekstra langåpen Alta kommune arrangerer: Uke 20 Skolerusken Uke 23 Rusken-aksjon Side 20 av 24

21 Sak 21/15 Ved at Rusken-aksjonen kommer til slutt håper vi at beboerne har benyttet seg av de øvrige arrangementene til å kvitte seg med husholdningsavfall. Vefas IKS arrangerer både vår og høst rydding. Beboerne i Alta kommune har derfor mulighet til å levere husholdningsavfall gratis 4 (fire) dager i året. Vi ønsker at beboerne skal benytte dette tilbudet istedenfor at Alta kommune må ta på seg kostnader ved å ta hånd om dette avfallet ved Rusken-aksjonen. Redusere kostnader Vi har i fellesskap med Vefas IKS sett på kostnadene Alta kommune har hatt i forbindelse med Rusken-aksjonen. Vi har deretter kommet frem til enighet om at Vefas IKS sitt bidrag vil være å reduserer alle priser på varer og tjenester til selvkost på kommende ruske-aksjoner. Det vil si at utført arbeid, innlevert avfall, innsamling med komprimatorbil og avfallssekker vil være til selvkost. Sekker til Skolerusken sponses i sin helhet. Ved å endre bruk av ressursene i henhold til ovennevnte ny Rusken-modell er det forventet at vi skal klare å holde oss innenfor budsjett på kr ,-. Konklusjon Ved å arrangere Rusken-aksjonen etter modell som nevnt over vil Alta kommune kun bruke økonomiske midler der det er behov (en påmelding) og hvor det er engasjement for å rydde. Vi tror også at avfallet som ryddes vil være riktig «Rusken-avfall» - derved også mindre avfallsmengde. Kostnadene vil reduseres betraktelig om vi kan håndtere aksjonen uten bruk av container. Det vil så ledes ikke være mulig å innlevere husholdningsavfall på samme måte som i tidligere Rusken-aksjon. Den muligheten kan beboerne benytte ved høst og vår rydding i regi av Vefas IKS. Således vil problematikken rundt sortering blant annet for jern og trevirke være borte for Rusken-aksjonen. Etter endt gjennomføring av Rusken-aksjonen skal modellen evalueres i møte mellom Alta kommune og Vefas IKS. Side 21 av 24

22 Sak 22/15 UTSMYKKINGSKOMITÉ Saksbehandler: Tor Helge Reinsnes Moen Arkiv: C00 &44 Arkivsaksnr.: 15/1170 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet 22/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø /15 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Alta kommunes utsmykkingskomite for kommunale bygg endres til følgende organisering: - Virksomhetsleder Kultur - Representant oppnevnt fra Alta kunstforening - Representant fra byggets brukere - Representant oppnevnt av planutvalget - Den enkelte byggs arkitekt innkalles til møtene med tale og forslagsrett - Kulturvirksomheten leder arbeidet og er ansvarlig for sekretariatsfunksjonen. Med kunstnerisk utsmykking av kommunale bygg menes arbeid med bygningsfaste dekorasjoner, montering av en hver form for dekorativ arbeid av bilder, skulpturer eller kunsthåndverk. Utsmykkingen kan plasseres både i og utenfor bygning. Plankomiteen skal i forbindelse med hvert enkelt byggeprosjekt vurdere om det bør avsettes midler til kunstnerisk utsmykking og eventuell størrelse på beløpet. Inntil 1,5% av byggets kostnader kan settes av til utsmykking. Forslaget følger deretter prosjektet til behandling i formannskap og kommunestyret. Utsmykkingskomiteen arbeider selvstendig innenfor vedtatt budsjett. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Side 22 av 24

23 Sak 22/15 Bakgrunn: I formannskapsvedtak PS 0010/00 er det fattet vedtak om at Alta kommune skal ha en utsmykkingskomite for kommunale bygg. Komitearbeidet har ligget dødt de senere år og vi er ikke kjent med om det bl.a. arbeides systematisk med søknader om statlig finansiering av utsmykking i offentlige rom i Alta. Forslaget her følger i stor grad vedtaket tilbake til år 2000, men er tilpasset dagens kommunale organisering. Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene kommer i hvert enkelt budsjettvedtak om kommunale bygg som i dag. Vurdering: Side 23 av 24

24 Sak 23/15 SØKNAD SNØSCOOTERLØYPE FRA LEIRBOTNVANN HYTTEFORENING Saksbehandler: Arkiv: K01 &18 Arkivsaksnr.: 14/6087 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/15 Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Innstilling fra Dispensasjonsutvalget: Saken behandles på lik linje med Formannskapets innstilling om skuterløype til Haldde. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Saksprotokoll fra Dispensasjonsutvalget Søknad fra Leirbotn Hytteforening, datert Side 24 av 24