LOKALMAT SMAKEN AV 14 ICOOP NR

Transkript

1 LOKALMAT SMAKEN AV 14 ICOOP NR

2 RØROS Trehusbebyggelsen og gruvehistorien har lokket turister til Røros i mange år. Nå er det smaken av Røros folk vil ha. Og av Voss, Lofoten, Setesdal og Vågå. Lokalmat styrker ikke bare lokalmatproduksjon, det er god butikk. Tekst MORTEN RYEN Foto TOM GUSTAVSEN OG ROB VELDHUIS ICOOP NR

3 LOKALMAT 4,8 MILLIARDER kroner omsatt på lokalmat i LOKALT ØL SELGER! Butikksjef Arve Strid i Coop Mega Røros selger flasker lokalt brygget øl i året. Butikken har satset på lokalmat i en region hvor den lokale matproduksjonen står sterkt. Hvordan smaker Røros egentlig? Svaret finner du i spekepølsa, lefsa, rakfisken, reinsdyrkjøttet, tyttebærbrusen og smøret. Og i ølet, selvfølgelig. Alt på Røros har en historie. Det gjelder også lokalbryggeriet, som tar opp arven etter Røros Mineralvannfabrikk, som ble etablert allerede i Da var det bringebærbrus og ingefærøl som gjaldt. Det nye, moderne Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS satser på ordentlig håndbrygget øl, med oppskrifter basert på flere hundre år gamle lokale øltradisjoner. Og de har ambisjoner. Det er det god grunn til å ha. Lokalmatsalget har de siste årene skutt i været. Bare i fjor økte omsetningen av lokalmat i norske dagligvarebutikker med 8,8 prosent. Og øl er blant kategoriene innenfor lokalmat som vokser aller mest, viser tall fra Matmerk. FRA FAT TIL FLASKE Bryggerimester Lars-Eric Granquist er den som har kontroll på produksjonen og utviklingen av nye øltyper. Han har vært med helt fra starten i 2009, da han og noen flere lokale entusiaster startet mikrobryggeri i kjelleren på Vertshuset Røros. I begynnelsen ble ølet, som gikk under navn som Spell-Ola, Johannes Konstknekt og Hovistuten, kun solgt på Vertshuset. Da flere av kundene gjerne ville kjøpe med seg ølet hjem, begynte de med flaskeproduksjon hos Atna Øl, litt lenger ned i Østerdalen. Omsetningen og ambisjonene vokste. I 2013 kom flere nye investorer på banen, og arbeidet med å bygge et nytt bryggeri startet. Det stod ferdig i Det ser lovende ut. Nå har omsetningen økt hver måned, 24 måneder på rad. En viktig salgskanal for de lokale ølbryggerne er Coop Mega Røros. Butikken var blant de første i Norge som satset på lokalmat. Vi selger flasker lokalt brygget øl i året. Det er mange hundre hver dag, sier butikksjef Arve Strid. Han heier på Rørosbryggeriet og alle andre lokale produsenter. STÅLKONTROLL Bryggeriet holder til i moderne lokaler i Røros næringshage noen kilometer sør for byen. De brygger i store moderne ståltanker, og har tipptopp utstyr som skal sikre jevn temperatur og god kvalitet. Det har kostet, men det smaker. Vår ambisjon er å bli en av landets ledende produsenter av håndbrygget øl, og da må vi ha både stor kapasitet og jevn kvalitet i produksjonen, sier Frank Norvik, daglig leder på bryggeriet. Tidligere måtte bryggerimesteren smake seg fram til når ølet var klart for tapping, men det blir for usikkert i lengden. Vi produserer dessuten mye lagerøl, og det krever stålkontroll på prosessen. Blant annet skal ølet lagres på tanker som holder konstant 11 grader i fire fem uker. Da må du har gode kjølesystemer. EN SMAK AV LIKØR Bryggerimester Granquist viser stolt fram et par store eikefat som akkurat har kommet inn i huset. Nå gjør vi klart for produksjon av årets juleøl, og det skal lagres på disse eikefatene som det har vært St. Halvard likør på, forteller han. Fatene skal brukes i flere omganger, først til sterk øl, så til butikkøl. 16 ICOOP NR

4 FATLAGRET. Bryggerimester Lars-Eric Granquist tapper øl på gjenvinnbare plastfat for frakt til restauranter. Det er mer miljøvennlig enn tradisjonelle fat som må returneres og vaskes. Eikefatet til venstre benyttes i produksjonen av årets juleøl. «NÅ GJØR VI KLART FOR PRODUKSJON AV ÅRETS JULEØL, OG DET SKAL LAGRES PÅ DISSE EIKEFATENE SOM DET HAR VÆRT ST. HALVARD LIKØR PÅ.» STÅLKONTROLL. Skal ølet bli bra, må det lagres lenge under jevn temperatur. Rørosbryggeriet har investert mye i moderne utstyr de siste årene. BRYGGERIMESTER LARS-ERIC GRANQUIST ICOOP NR

5 18 ICOOP NR

6 LOKALMAT MANGFOLD. Rørosmat distributerer og markedsfører produkter fra et 30-talls produsenter på Røros og i nabokommunene. 1: Ingulf Galåen på Galåvolden Gård er en av veteranene, og leverer både egg, ost og kjøtt. 2: Fjellurt selger urter og krydder dyrket på fjellgårder i Tolga. 3: Fra Kvikne Hjemmebakeri kommer flatbrød basert på lokale oppskrifter. 4: Stensaas har spesialisert seg på produkter basert på rein, elg og hjort. TRE GANGER SÅ STOR VEKST i lokalmat som i dagligvare for øvrig. PØLSEFEST. Ferskvaresjef Kjetil Kvarteig på Coop Mega selger kilo av butikkens egen spekepølse i året. Eiketreet i fatene er nok temmelig godt preparert med likør, så det blir spennende å se hvordan dette påvirker smaken og alkoholprosenten. Tidligere har vi brukt akevitt fat, men disse vil nok gi en helt annen aroma, sier Granquist. Selv om Norge i dag har mer enn 100 småbryggerier, er det totale volumet av håndbrygget øl fremdeles beskjedent. Frank Norvik kaller kampen for å få produktene inn i butikk og på restaurant for «geriljakrig». For det er ikke andre lokalprodusenter som er den store konkurrenten, det er bryggerikjempene. Industriølet står for 95 prosent av omsetningen i Norge. Vårt håp er at lokalt produsert øl skal kunne ta en markedsandel på 9-10 prosent etter hvert. Da må vi lære folk å sette pris på øl med mer aroma, mer smak og forskjellige bruksområder, sier Norvik. LOKALMATBUTIKKEN Bryggeriet tapper selv ølet på flasker eller på fat, pakker det i esker for videre distribusjon. Det meste distribueres via Rørosmat, som er felles distribusjonsselskap for de mange lokalmatprodusentene i distriktet. Øl til den lokale Coop Mega på Røros kjører bryggeriet likevel ned med selv. Der går det unna. I hyllene til butikksjef Arve Strid har det lokale ølet godt selskap av lokale spesialiter som reinsdyrkjøtt, rakfisk og lefse. Vi har et sted mellom 200 og 270 ulike lokale produkter, det varierer noe med sesong og tilgang. For oss er det viktig å kunne tilby et størst mulig sortiment og god kvalitet til kundene, sier Strid. Han var selv en fødselshjelper for lokalmateventyret på Røros da han allerede i 1997 ga hylleplass til de første lokale produktene. Siden har det blitt stadig mer lokalmat i butikken, noe butikksjefen bare er glad for. 17 TONN SPEKEPØLSE Coop Mega på Røros er ikke bare et omsetningsledd for lokalmat, de er selv en lokalmatprodusent. I år selger de 17 tonn egenprodusert spekepølse, noe ferskvaresjef Kjetil Kvarteig er mektig stolt av. Han mener det er en selvfølge at Coop skal være best på lokalmat i Norge. For meg er det viktig at vi i Coop bidrar til lokalsamfunnet, for eksempel ved å støtte lokale produsenter. På den måten er vi med på å opprettholde industri og arbeidsplasser, i tillegg til at det er en styrke for butikkene å kunne tilby et større mangfold, sier Kvarteig. Han merker at kundene setter pris på det. Enkelte produkter har en betydelig omsetning hos oss. Vi selger for eksempel minst like mye lokalt produserte egg fra Galåen som vi selger egg fra Prior. I tillegg selger vi enormt mye ferskt reinsdyrkjøtt, og i sommer har bryggeriets tyttebærdrikk og blåbærdrikk vært blant bestselgerne. Nå nærmer vi oss en julesesong der vi lager egen sylte med råvarer fra lokale leverandører. Røroskjøtt lager Norges flotteste lammerull, og vi selger flere tonn med rakfisk fra lokale produsenter. FORBRUKERTREND Coop Mega har løpende kundemålinger, og her får de mye skryt fra lokalmaten. «FOR MEG ER DET VIKTIG AT VI I COOP BIDRAR TIL LOKALSAMFUNNET. VED Å STØTTE LOKALE PRODUSENTER ER VI MED PÅ Å OPP- RETTHOLDE INDUSTRI OG ARBEIDSPLASSER.» KJETIL KVARTEIG, FERSKVARESJEF COOP MEGA RØROS Antall ansatte: 20 Omsetning: 90 millioner Antall lokalmatprodukter: Fra etter sesong og tilgang Lokalmat: Utgjør ca 5 prosent av omsetningen ICOOP NR

7 LOKALMAT 7 AV 10 NORDMENN FOTO: MARIUS RUA er villig til å betale ekstra for lokalmat. OPPRINNELSE. Røros har truffet en trend der folk ønsker å vite mer om hvor maten kommer fra, hva den er laget av og hvordan den er produsert. Mange av produsentene satser på kvalitetsprodukter basert på lokale økologiske råvarer. «JEG HAR ET VELDIG GODT FORHOLD TIL LOKALMATEN FRA RØROS. I TILLEGG TIL AT MATEN SMAKER GODT SYNES JEG DET ER ARTIG Å SE AT DE KLARER SEG SÅ GODT.» BJØRN TORE HINDKLEV, KUNDE 20 ICOOP NR Kundene synes et stort utvalg av lokale produk ter gjør butikken mer spennende, sier Kvarteig. Han mener flere Coop-butikker burde gi mer plass til lokale produkter. Vi må tørre å prøve, gi produktene plass. Og så må vi i Coop generelt bli flinkere til å fortelle at vi er best i landet på lokal mat. For det er vi! Og det må vi fortsette å være. Lokalmat-trenden har truffet et ønske hos forbruker om å vite mer om hvor maten kommer fra, en søken etter tradisjoner og noe ekte og opp rinnelig. I sommer gjennomførte Matmerk en undersøkelse som viser at hele 7 av 10 nordmenn synes lokalmat er en viktig ingrediens i ferien. Bjørn Tore Hindklev står bøyd over kjøttdis ken og utvalget av reinsdyrkjøtt fra Stensaas. Han er ikke en av de mange turistene som besøker Røros, men fastboende og trofast lokalmatkunde på Coop Mega. I tillegg til at de lokale spesialitene smaker godt, har produsentene skapt mye oppmerksom het om Røros og mange lokale arbeidsplasser. Smaken av Røros er med andre ord god butikk, for såvel produsentene, lokalmiljøet, kundene og selvfølgelig for butikken. n RØROSMAT RØROSMAT SA > er et samvirke med mange aktive matprodusenter som andelseiere. > ønsker å bidra til at matvarene, -tradisjonene og -produsentene fra Røros-traktene blir enda mer kjent og verdsatt. > er medlemmenes felles redskap for salg, distribusjon og markedsutvikling av regional mat og andre tilhørende tjenester. > har 27 produsenter som medlemmer (2017) KILDE, FAKTA: MATMERK: STATUS LOKALMAT 2016