pensum i utdanningsplanen til helsepersonell, og spesielt Merethe Norli Merethe Norli Leder barnesykepleierforbundet NSF REDAKSJONSSEKRETÆR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "pensum i utdanningsplanen til helsepersonell, og spesielt Merethe Norli Merethe Norli Leder barnesykepleierforbundet NSF REDAKSJONSSEKRETÆR"

Transkript

1 Tidsskrift for barnesykepleiere BARNESYKEPLEIERFORBUNDET NSF NR ÅRGANG 16 Postoperativ smertevurdering og behandling av barn s. 8 Om hjertesyke barn og kontaktsykepleierfunksjonen s. 14 Utvikling av klinisk kompetanse s. 18

2 KJÆRE MEDLEMMER Barnesykepleierforbundet har den siste tiden jobbet mye for ivaretagelse av barn og unges rettigheter. Spørsmålet er om disse rettighetene per i dag ivaretas på en god nok måte når barn og unge henvender seg til helseinstitusjoner. I nyhetene har vi hørt om mangelen på fagfolk til å ta imot voldsutsatte barn under 14 år etter kontortid. I løpet av de fem siste årene har dobbelt så mange barn under 14 år henvendt seg til Oslo Universitetssykehus med mistanke om fysisk vold og seksuelle overgrep. Vi tenker også at mørketallene er store. Voldtektsmottak for barn under 14 år finnes ikke, og voldsutsatte barn tas imot ved sosialpediatrisk seksjon ved Barneklinikken, men ikke etter kl Beredskapen med nok kompetanse er heller ikke god nok i helger og under ferieavviklinger. Anne Lindboe arbeidet selv som barnelege ved seksjonen før hun ble utnevnt til barneombud. Hun sier der er krise, og mener dagens situasjon er hårreisende. Rettssikkerheten til barna svekkes, også for den antatte overgriperen. Barnekonvensjonen sier at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for barns omsorg og beskyttelse, retter seg etter de standarder som er fastsatt av de kompetente myndigheter, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner samt kvalifisert tilsyn. Konvensjonen sier også at en skal anerkjenne barnets rett til å nyte godt av den høyest oppnåeligehelsestandard og til behandlingstilbud. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester. Vi mener at tilbudet om barnehus skal være et landsdekkende tilbud i Norge. Per i dag finnes syv Statens Barnehus i Norge. Barn bør ha rett til å sikres et god og helhetlig hjelpe- og behandlingstilbud som er samlokalisert på ett sted. Vi forventer at alle barnehusene skal ha egne konsultasjonsteam av leger og sykepleiere med erfaring og spesialkompetanse. Medisinske undersøkelser må tilbys barn og unge hele døgnet. Det må lages retningslinjer for undersøkelser og sporsikring. Vi må etterstrebe ivaretagelse av barn og unges rettigheter, og helsepersonell må ha god kunnskap om hvordan man ivaretar rettighetene til barn og unge i helseinstitusjon. Dette kan sikres gjennom at barns rettigheter og barnekonvensjonen blir obligatorisk pensum i utdanningsplanen til helsepersonell, og spesielt utdypet i de videreutdanningene som er rettet mot syke barn og unge. Referanser: Aftenposten.no - publisert 18. oktober 2012 av Wenche Fuglehaug Mangler fagfolk til å ta imot voldsutsatte barn etter kontortid Mangler-fagfolk-til-a-ta-imot-voldsutsattebarn-etterkontortid html FN-sambandet - FNs konvenson om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen). Convention on the Righets of the Child Konvensjoner-og-erklaeringer/ Menneskerettigheter/FNskonvensjon-ombarnets-rettigheter-Barnekonvensjonen Statensbarnehus.no Med vennlig hilsen Merethe Norli Merethe Norli Leder barnesykepleierforbundet NSF REDAKSJONSSEKRETÆR Eileen Dalåmomo Johan L. Johannesensgate Gamle Fredrikstad E-post: Arbeid: Sykehuset Østfold HF Nyfødt intensiv avdeling Cicignongate Fredrikstad Telefon: / E-post: ANNONSEPRISER 2012 Helside: kr Halvside: kr Helside i 3 fortløpende nr. kr Halvside i 3 fortløpende nr. kr Helsiden farger: kr Helside farger i 3 frtløpende nr. kr Halvside farger: kr Halvside farger i 3 fortløpende nr. kr Abonnemang på bladet á 3 nr. pr. år: kr. 200 OPPLAG 2012: 650 eksemplarer ISBN: LAYOUT OG TRYKK: Flisa Trykkeri AS, 04 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

3 Styret Barnesykepleierforbundet NSF Det nye styret har følgende sammensetning: Leder: Merethe Norli Nestleder: Anja Hetland Smeland Kasserer: Beate Harvik Sekretær: Nancy Dahlberg Styremedlem: Siw Fossan 1. vara: Marit Lise Haugberg For mer informasjon om styret henvises det til nettsiden under menypunktet Info om faggruppen. Fra venstre: Marit Lise Haugberg, Beate Harvik, Siw Fossan, Anja H. Smeland, Mertehe Norli og Nancy Dahlberg. UTDANNINGSUTVALGET: BSF, NSF s utdanningsvalg er et undervalg av BSF, NSF s styre og velges på BSF, NSF s generalforsamling. Utdanningsutvaøget består av tre medlemmer og et varamedlem. De er ressurspersoner i utdanningssaker og faglige spørsmål. Kontakt i utdanningsvalget/sekretær BSF; NSF Nancy Dahlberg, se styret. Liv Mari Brandt Gisløy, 8439 Myre Telefon: jobb: Mob: priv: Iben Akselbo Catharine Lysholmsvei 6a, 7022 Trondheim Telefon: Jobb: Priv: e.mail: Inger Lucia Søjbjerg Sturlas vei 9, 0772 Oslo Telefon: Mobil: e.mail: su.hio.no TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 05

4 Temamøte - Barn- og unges rettigheter i helseinstitusjon - AV MERETHE NORLI Etter lang tid med forberedelse gikk endelig temamøtet av staben den 26. oktober Møte ble behørig åpnet av Forum for barnekonvensjonen (FFB), v/ Sanne Hofmann. Hun snakket litt om FFB som nettverk, og hvordan FFB arbeider med tanke på de forpliktelser Norge har til å følge opp FNs konvensjon om barns rettigheter. Susanne Hofmann ønsket deretter alle de 125 deltagerne hjertelig velkommen. Etter åpningen ble deltagerne presentert tre innlegg; alle med tema ivaretagelse av barns rettigheter i helseinstitusjon. Først ute var Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet ved statssekretær Kjell Andreas Ostling. Statssekretæren holdt et interessant innlegg om barns rettigheter, og berørte også temaet barnevernstjenesten. Han overlot deretter mikrofonen til barneombud Anne Lindboe. Anne Lindboe sitt innlegg tok utgangspunkt i noen av kapitlene i FNs barnekonvensjon, og om disse følges opp i helseinstitusjoner. Barneombudet snakket også om sykehusekspertene sine ti råd om hvordan de som jobber på sykehus bør forholde seg til barn. Avslutningsvis, før paneldebatten, holdt leder av Barnesykepleierforbundet, Merethe Norli innlegg med innspill fra medlemmer og deres opplevelse av ivaretagelse av barns rettigheter på egen arbeidsplass. Medlemmene viste til flere brudd i henhold til forskrift om barns rettigheter i helseinstitusjon og FNs barnekonvensjon, innlegget kan lastes ned via BSF sin hjemmeside: I panelet satt; Anne Lindboe, Barneombud Nina Tangnæs Grønvold, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Kjetil Andreas Ostling, statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Merethe Norli, leder i Barnesykepleierforbundet NSF Magne Helander, leder i Stiftelsen Sykehusbarn Natasha Pedersen, leder i Ja til lindrende enhet og omsorg for barn Bente Krogh, Støtteforeningen for Kreftsyke Barn Under paneldebatten fikk Helse- og omsorgsdepartementet v/nina Tangnæs Grønvold svare godt for seg når det ble åpnet opp for spørsmål fra salen. I det hele, et meget vellykket temamøte takk til ordstyrer, arrangementskomite og alle engasjerte paneldebattanter, så vel som deltagere. Vi sees på vårseminar i Drammen i april TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

5 V Å R S E M I N A R M E D G F DRAMMEN 10. OG 11. APRIL 2013 DAG 1: Kl : Registrering Kl : Åpning Velkommen Kl : Barnemishandling Du ser det ikke før du tror det v/ Mia Myhre, Pediater Spesialist i Barnesykdommer Nyfødt Intensiv, Oslo Universitetssykehus Kl : Pause/utstillere Kl : Barnemishandling Presentasjon av nettbasert veileder v/ Mia Myhre Kl : Lunsj/utstillere Parallellundervisning: Nyfødt: Kl : Kenguruomsorg v/ Maja Røste Johansson, barnesykepleier Nyfødt intensiv seksjonen Drammen sykehus Kl : Pause med forflytning Kl : Omvisning Nyfødt intensiv seksjonen Drammen v/ Birgitte Ekeberg, intensivsykepleier og avdelingsleder Barn/Ungdom: Kl : Behandlingslinje for nyoppdaget diabetes v/ Wenche Wang, diabetessykepleier og Stine Mari Engh Abelsen, barnesykepleier Barneavdelingen Drammen sykehus Kl : Pause/utstillere Kl : Au kan du se at jeg har vondt Smertevurdering av multifunksjonshemmede barn uten verbalt språk v/ Eva Carlsen, barnesykepleier og klinisk spesialist Kirurgisk Barneavdeling, Oslo Universitetssykehus Kl Ungdoms egne erfaringer fra sykehus v/ Mads Andreassen, Unge Funksjonshemmede DAG 2: Kl : Registering Kl : How well is acute pain in children managed? v/ Dr. Alison Twycross, barnesykepleier, forsker og forfatter Storbritania Kl Pause Kl : Managing pain in children: where to from here? v/ Dr. Alison Twycross Kl : Pause og utsjekking Kl : Utfordringer for personalet i omorganiseringsprosesser v/ Birgitte L. Ekeberg, intensivsykepleier og avdelingsleder Nyfødt intensiv seksjonen Drammen sykehus Kl : Faglige valg og etiske refleksjoner i møte med overordnede prioriteringer v/ Henrik Syse, filosof, forfatter og forsker Seniorforsker ved PRIO (Institutt for fredsforskning) Kl : Lunsj Parallellundervisning: Nyfødt: Kl Non-invasiv respirasjonsstøtte - CPAP vs High Flow v/ Elin Hansen, barnesykepleier og Marit Pettersen, barnesykepleier Universitetssykehus Nord-Norge - Tromsø Kl Pause Kl Sykepleie til barn med High flow v/ Elin Hansen og Marit Pettersen Store barn: Kl Akutt kritisk sykt barn v/ Thore Henrichsen, overlege Barneavdelingen Drammen sykehus Kl Pause Kl Observasjoner av det ustabile barnet v/lill Røisland Nybru, intensivsykepleier Oslo Universitetssykehus Kl : Oppsummering TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 07

6 Original artikkel ble første gang publisert i Kirurgen nr. 1/2012 (Referanse: Smeland AH, Reinertsen H. Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen 2012; 1: 58-62). Artikkelen dobbeltpubliseres med tillatelse fra Redaktøren i Kirurgen. Postoperativ smertevurdering og behandling av barn Anja Hetland Smeland Fag og Forskningssykepleier, Kirurgisk Avdeling for Barn, Oslo Universitetssykehus Kontakt: Hanne Reinertsen Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for sykepleie Kontakt: For år siden trodde helsepersonell at små barn ikke følte noe særlig smerte. Begrunnelsen var at barn hadde dårlig utviklet eller umodent nervesystem. Man trodde også at barn hverken responderte på, eller husket, smerte på samme måte som voksne. Hvis barna gråt postoperativt eller under smertefulle prosedyrer ble det forklart med at de var redde eller savnet foreldrene sine (1). Prosedyresmerter og postoperative smerter kan ofte oppleves sterkere for små barn enn for større barn og ungdom. De minste barna har ikke mulighet for å unnslippe situasjonen, forstå den eller bearbeide den rasjonelt. Barn husker smerte og kan vegre seg mot å motta medisinsk behandling senere i livet på grunn av tidligere smertefulle opplevelser på sykehus (2,3). Forskning viser at barn i alle aldre føler smerte, også premature og nyfødte barn (4). Kirurgi i nyfødtperioden ser ut til å føre til forlenget smerte og hypersensibilitet i det skadete vevet i inntil tre år etter operasjonen (5). Til tross for store fremskritt innen smerteforskning de siste 30 årene er barns postoperative smerter fortsatt underbehandlet (6,7). Barn lider ofte mer enn nødvendig fordi man ikke er flinke nok til å forebygge og dempe disse smertene. Foreldrene lider også når barna deres ikke får tilfredsstillende smertebehandling. Konsekvensene av ubehandlet, akutt smerte og immobilisering kan bli økt ykelighet, langsommere rehabilitering, lenger sykehusopphold,samt økte kostnader. Dessuten kan ineffektiv behandling av smerter hos barn gi økt risiko for kronisk smerte senere i livet (4,6). For voksne er risikoen for å få kroniske smerter etter store kirurgiske inngrep mellom 20% og 50%. Etter mindre operasjoner som hernia inguinalis, er risikoen rundt 10%. Risikoen for å få sterke kroniske smerter etter kirurgi ligger på 2 10% (8). SMERTE HOS BARN Smerte defineres som en sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerten er alltid subjektiv og den eksisterer når personen som opplever smerte sier at han/hun har smerte (9,10,11). Fordi smerte både er en sensorisk og emosjonell opplevelse vil smerte kunne forsterke barns angst og uro, og omvendt. Å vurdere smerter hos små barn er vanskelig fordi de er kognitivt umodne og de kan ikke beskrive med egne ord smerte eller smerteintensitet. Barn innrømmer ikke alltid at de har smerter. Det kan ha ulike årsaker: De skjønner for eksempel ikke sammenhengen mellom det å få en injeksjon eller stikkpille og at smerten forsvinner, særlig hvis smerten forsvinner etter noe tid. Barn kan tro at de ikke kommer hjem fra sykehuset hvis de sier at de har vondt. I tillegg tror mange barn, helt opp til tenårene, at helsepersonell skjønner eller «kan se» når barna har vondt. Barn kan også bli misforstått fordi de er flinke til å bruke selvdistraksjon og fysisk aktivitet for å avlede egen smerte. Noen barn kan ligge helt stille/stive i sengen, lukke øynene og sove, eller se ut som de sover. Andre kan leke helt til de nesten ramler sammen. Dette gjør de for å trekke seg unna opplevelsen av smertene og stenge ute skremmende omgivelser (3,9). POSTOPERATIV SMERTE Postoperativ smerte kan deles inn i grunnsmerte og gjennombruddssmerte. Grunnsmerte er resultatet av vevs- og nerveskade etter alle typer kirurgi og gjennombruddssmerte er smertetopper som kan skyldes for eksempel bevegelse eller hoste (12). Postoperative smerter kan blant annet føre til kvalme/oppkast, nedsatt tarmperistaltikk, overfladisk respirasjon eller at barnet blir redd for å hoste og bevege seg. Helsepersonell må kunne observere, vurdere og dokumentere barnets behov for smertelindring, planlegge og utføre medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak, samt evaluere tiltakene. For å sikre at barn får adekvat postoperativ behandling er helsepersonellets kompetanse av stor betydning. Det innebærer blant annet å være oppdatert på siste nytt innen forskning om smertefysiologi, 08 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

7 Smerteuttrykk Selvvurdering av smerte med FPS-R ansiktsskala. Vurdering av smerteatferd med FLACC smertevurderingsskjema. smertevurdering og smertebehandling av barn. Det innebærer også å vise respekt for, og samarbeide med, barna og foreldrene. Barnets autonomi og integritet må, i den grad det er mulig, ivaretas slik at en ikke krenker barnets vilje og kropp ved å utsette barnet for smertefulle prosedyrer og inngrep uten smertelindrende tiltak (3). SMERTEVURDERING AV BARN Hensikten med smertevurdering er å identifisere smerte og smerteintensitet, samt vurdere og dokumentere effekt av smertelindrende tiltak. Sertevurderingssverktøy velges ut ifra barnets alder, utviklingsnivå og kontekst (13). SMERTEVURDERING UT FRA BARNETS ATFERD Nyfødte og små barn, 0-5 år, kan ikke uttrykke smerte og smerteintensitet ved hjelp av ord. Det gjelder også eldre barn med kognitiv svikt. En må derfor observere og dokumentere smerte og smerteintensitet ved hjelp av smertevurderingsverktøy basert på barnets atferd. Et eksempel på atferdsskjema er FLACC (Face, Legs, Activity, Cry and Consolability) (14). En kan angi smerte ved å skåre ut fra fem ulike atferdsparametere: ansiktsgrimaser, bevegelser i bena, aktivitet, gråt og grad av trøstbarhet. En observerer barnet i 2-5 minutter og skårer 0, 1 eller 2 poeng for hver parameter. Det gir minimum 0 poeng og maksimum 10 poeng. 0 poeng er «Avslappet og komfortabel», 1-3 poeng er «mildt ubehag», 4-6 poeng er «moderat smerte» og 7-10 poeng er «Sterkt ubehag/smerte». FLACC smertevurderingsskjema regnes for å være lett forståelig og enkel å bruke i praksis. FLACC blir anbefalt som førstevalg for vurdering av postoperative smerter hos små barn, 0-7 år, på sykehus (15,16,17). TABELL 1: Prinsipper for medikamentell postoperativ smertebehandling. Behandlingen velges ut i fra TABELL 1: Prinsipper for medikamentell postoperativ smertebehandling. forventet postoperativ smerteintensitet. Behandlingen velges ut i fra forventet postoperativ smerteintensitet. Kilde: (2,7,8,12,21,27) Kilde: (2,7,8,12,21,27) Smertestyrke Behandling Merknad Mild til moderat Paracetamol og NSAID* Sårinfiltrasjon med lokalanalgesi Regional blokade analgesi Opioid grunnsmøring grunnsmøring supplement bolus ved gjennombruddssmerte Moderat til sterk Sterk Paracetamol og NSAID* Sårinfiltrasjon med lokalanalgesi Perifer nerveblokade/regional (bolus el kontinuerlig) Opioid Paracetamol og NSAID* Sårinfiltrasjon med lokalanalgesi Perifer nerveblokade/regional (bolus el kontinuerlig) el opioid infusjon/pca Opioid * kontraindisert ved barn < 3mnd, spesiell blødningsrisiko, nyresvikt, pågående EDA, overømfintlig for * kontraindisert ved barn < 3mnd, spesiell blødningsrisiko, nyresvikt, pågående EDA, overømfintlig for ASA/NSAID og ASA/NSAID hypovolemi og hypovolemi (2). (2). BARNETS SELVVURDERING AV SMERTEINTENSITET MED ANSIKTSSKALA Større barn (fra 4-5 års alder) kan uttrykke smerte og grad av smerte ved hjelp av selvrapportering. Fordi smerte er en subjektiv opplevelse er selvrapportering gullstandard for smertevurdering. Faces Pain Scale Revised (FPS-R)(18) består av seks ansikter. Det er en revidert utgave av Bieri s ansiktssmerteskala som besto av sju ansikter. Det er laget en standardisert forklaring for hvordan skalaen skal brukes. Skalaen er ment til bruk for barn, 5-12 år. Ansiktene er rangert fra «ingen smerte» til «verst tenkelig smerte» og en skårer smerte fra Den regnes for å være enkel og rask å bruke i praksis. (6,16). BARNETS SELVVURDERING AV SMERTEINTENSITET MED NRS (NUMERICAL RATING SCALE) NRS er en elleve punkts skala som består av en rett linje med tall fra 0 til10. Barna blir fortalt at 0 er ingen smerte/vondt og 10 er grunnsmøring grunnsmøring supplement bolus ved gjennombruddssmerte grunnsmøring grunnsmøring supplement supplement bolus ved gjennombruddssmerte verst tenkelig smerte/vondt. De blir spurt om «hvor vondt har du akkurat nå?» og setter en sirkel rundt eller peker på tallet. Barna må være så kognitivt modne at de kan skjønne forskjell på de ulike tallverdiene mellom 0 og 10 og bør derfor anvendes av eldre skolebarn og tenåringer (19). En må være oppmerksom på at barna ofte er påvirket av ulike legemidler postoperativt slik at det også for skolebarn kan være lettere å vurdere smerteintensitet ut fra ansikter enn tall. Foreldrene kjenner barnet best. De har derfor en viktig rolle i smertevurderingen av barnet og bør involveres i smertevurdering og behandling. Smertevurdering bygger på god kommunikasjon mellom barn, foreldre og helsepersonell i tverrfaglige team (20). Systematisk smertevurdering og dokumentering er, etter vår erfaring, dessverre ikke tilfredsstillende i praksis. Smertevurderingen er avhengig av den enkelte sykepleiers/leges kunnskaper, erfaringer og engasjement. Vurderingen og behandlingen av det enkelte barns smerter TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 09

8 kan dermed variere i kvalitet. Studier fra Australia har som eksempel vist at 75 % av barna, 5-15år, hadde postoperative smerter og 50 % hadde moderate til sterke smerter etter kirurgi i underekstremitetene (21). FARMAKOKINETIKK OG -DYNAMIKK HOS BARN I ULIKE ALDRE Premature og nyfødte fullbårne barn er spesielt utsatt for opphoping av enkelte legemidler i kroppen på grunn av forsinket metabolisme og langsommere eliminasjon (22). Årsaken til dette er at både leveren og nyrene er umodne (23). Videre har medikamenter hos små barn større distribusjonsvolum, pga barnets høye andel vann og ekstracellulære væske. De har mindre funksjonell blod-hjernebarriere, langsommere tarmmotilitet og mindre surt miljø i magen (23). Derfor må doser og doseringsintervall tilpasses barnets vekt, alder, eventuell organsvikt og respons. Selvvurdering av smerte med NRS TABELL 2: Dosering av smertestillende til barn ved kirurgiske inngrep. Anbefalt medikamentdosering til barn varierer fra land til land, spesielt store variasjoner er det ift morfin intravenøst (24,25,26,27,28). Denne tabellen er hentet hovedsakelig fra Norsk barnelegeforening sin Generell Veileder kapittel 13.4 Smertebehandling (26). Maks Medikament Alder Administrasjonsmåte Bolusdose Vedlikeholdsdose Intervall (timer) døgndose peroralt 20mg/kg 15-20mg/kg 8t * 0-3 mnd Medikament rektalt ** 30mg/kg 20mg/kg 12t * Maks Alder Administrasjonsmåte Bolusdose Vedlikeholdsdose Intervall (timer) 0-2 mnd intravenøst 20-30mg/kg 10-15mg/kg (4)-6t 60mg/kg døgndose 0-3 mnd peroralt 20mg/kg 20mg/kg 15mg/kg 15-20mg/kg 8t * * peroralt rektalt ** (maks 1g) 30mg/kg (maks 1g) 20mg/kg (4)-6t 12t 4g * Paracetamol 3 mnd-12 år 0-2 mnd intravenøst 40mg/kg 20-30mg/kg 20mg/kg 10-15mg/kg (26) rektalt ** 6t (4)-6t * 60mg/kg (maks 1g) 20mg/kg (maks 1g) 15mg/kg 4g * 2-12 mnd peroralt intravenøst 30mg/kg (maks 1g) 15-20mg/kg (maks 1g) 4-6t (4)-6t 60mg/kg 4g Paracetamol 3 mnd-12 år > 12 år peroralt/rektalt ** g 40mg/kg g 20mg/kg (4)-6t 4g * (26) 10-50kg rektalt ** 30mg/kg 15mg/kg (4)-6t 6t 60mg/kg intravenøst (maks 1g) (maks 1g) 4g > 50kg 2-12 mnd intravenøst 1g 30mg/kg 1g 15-20mg/kg (4)-6t 4g 4-6t 60mg/kg > 12 år peroralt/rektalt ** g g (4)-6t 4g * Døgndoser opp til mg/kg/døgn de første 2-3 postoperative døgn anses som trygt til leverfriske SAID barn. *** Hos Alder nyfødte bør Administrasjonsmåte dosen reduseres intravenøst (26). Dose Intervall (timer) Maks døgndose 10-50kg 30mg/kg 15mg/kg (4)-6t 60mg/kg > 50kg 1g 1g (4)-6t 4g ** Ibuprofen Stikkpiller bør brukes så kort tid som mulig. De anbefalte dosene er potensielt toksiske, fordi noen barn >3-6 mnd Peroralt/rektalt 5-10mg/kg 6-8t 30mg/kg (26) kan ha betydelig høyere absorbsjon enn det som er vanlig (26). Diklofenak (26) SAID *** >3-6 mnd Alder Peroralt/rektalt 1-2mg/kg Administrasjonsmåte Dose 8-12t Intervall (timer) Maks døgndose Opioid Ibuprofen (26) Kodein Diklofenak (25,26,28) (26) Opioid >3-6 mnd Peroralt/rektalt 5-10mg/kg 6-8t 30mg/kg 3mg/kg/døgn eller 0-12 år peroralt/rektalt 0.5-1mg/kg 4-6t >3-6 mnd Peroralt/rektalt 1-2mg/kg 240mg/døgn 8-12t 3mg/kg/døgn eller >12 år peroralt/rektalt 30-60mg 4-6t 240mg/døgn Morfin (24,26,27) 0-12 år intravenøs bolus mg/kg peroralt/rektalt 0.5-1mg/kg **** 4-6t 3mg/kg/døgn eller Kodein 240mg/døgn Ketobemidon (25,26,28) intravenøst bolus mg/kg **** (28) >12 år peroralt/rektalt 30-60mg 4-6t 3mg/kg/døgn eller 240mg/døgn Morfin intravenøs bolus mg/kg **** (24,26,27) Ketobemidon intravenøst bolus mg/kg (28) **** *** kontraindisert ved barn < 3mnd, spesiell blødningsrisiko, nyresvikt, pågående EDA, overømfintlig for ASA/ NSAID og hypovolemi (28). **** Barn som får opioider intravenøst skal alltid overvåkes pga risko for respirasjonsstans ved overdosering. Ved langvarig bruk av opioider bør opioidene trappes gradvis ned for å unngå abstinens (28). 24. Hauer J, Jones BL & Wolfe J et al. Evaluation and management of pain in children. UpToDate [Online]. 25. Association of Paediatric Anaesthetists (2008). Good Practice in Postoperative and Procedural Pain. [Online]. 26. Monsen ALB, Skadberg BT & Grønlie I. Smertebehandling. Norsk Barnelegeforeningen [Online]. 27. European Society of Regional Aneasthesia (2005). Postoperative Pain Management - Good Clinical Practice. General recommendations and principles for successful pain management. [Online]. 28. Astrid Lindgrens Barnsjukhus (2008). Riktlinjer för smärtbehandling vid Astrid Lindgrens Barnsjukhus. [Online]. POSTOPERATIV SMERTEBEHANDLING GENERELLE PRINSIPPER Postoperativ smerte er forventet og skal forebygges. Det er vanskeligere å smertebehandle et barn som har fått dårlig smertebehandling tidligere. God smertebehandling fra start er meget viktig (24). Smerte skal alltid vurderes med tanke på årsak, lokalisering, karakter og intensitet. Er smerten forventet, forsterket eller endret? Barns smerter må tas på alvor. Smertebehandlingen består i å kombinere medikamentelle og ikke-medikamentelle strategier. Generelle prinsipper for smertebehandling er å ha en god plan for hele forløpet (pre-, per-, postoperativt og hjemme), starte tidlig, være i forkant, redusere faktorer som forsterker smerteopplevelsen, ha tverrfaglig tilnærming og god dialog med hele behandlingsteamet, samt gjøre individuelle tilpasninger til barnet og dets familie (20). Pasienten bør ikke overflyttes fra postoperativ avdeling før smertene er under kontroll. Barnet og dets familie skal få forståelig skriftlig og muntlig informasjon om smertebehandlingen hjemme før utskrivelse. Det bør sikres at de har tilgjengelig de anbefalte smertestillende medikamentene (20). MEDIKAMENTELL SMERTEBEHANDLING Postoperativ smertebehandling bør planlegges og organiseres i god tid før operasjonen sammen med barnet og dets familie (20). Helsearbeidere som gir postoperativ pleie til barn må forstå de generelle prinsippene for god smertebehandling. Dette inkluderer kunnskap om ulike teknikker og bruk av analgetika til barn (20). Postoperativ 10 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

9 smertebehandling skal være tilpasset barnets utviklingsnivå, den kirurgiske prosedyren og den kliniske settingen for å sikre trygg, tilstrekkelig potent og fleksibel smertelindring med lavest mulig forekomst av bivirkninger. En bør tilstrebe multimodal tilnærming ved å kombinere ulike analgetika for å få synergistisk effekt. Dermed forsterker de hverandre, virker opioidsparende og faren for bivirkninger reduseres (20,23). Smertebehandlingen skal gis i forkant og gis regelmessig (20). Postoperativ smertebehandling gis etter antatte (forventede) smerte ved gitte kirurgiske inngrep og trappes ned etter hvert som smerteintensiteten avtar. BASIS/ GRUNNSMØRING Standard basis for postoperativ smertebehandling til barn består av Paracetamol og NSAID (Non Steroidal Antiinflamatory Drugs) gitt i kombinasjon (24,26,27). Det gir god grunnsmøring og bør gis i adekvate doser til faste tider slik at barnet er smertedekket og slipper å oppleve gjennombruddssmerte (23, 26, 28). Preoperativ smertebehandling (paracetamol og NSAID) bør gis 1-2 timer før operasjon (28). NSAID har antiinflammatoriske, antipyretiske og opioids parende effekter. Disse preparatene fungerer godt mot nociceptiv smerte. Bruk av NSAID til ortopediske barnepasienter har vært omdiskutert. Det fins imidlertid ikke bevis fra menneskelige studier for at NSAID påvirker bentilhelingen negativt ved kortvarig bruk (20). NSAID kan derfor også brukes på ortopediske barnepasienter (28). Diklofenak og ibuprofen er de mest brukte NSAID i postoperativ smertebehandling ved norske sykehus. Nye studier viser at diklofenak har dobbelt så god effekt som paracetamol ved kirurgisk smerte (29,30). Kombinasjonen av NSAID og paracetamol gir synergistisk effekt (20, 31, 32). LOKAL/REGIONAL Lokalanestesi blokkerer smerten langs nervens forløp (for eksempel sårinfiltrasjon, subkutant, leddinstallasjon), og vil være nyttig ved en rekke inngrep. Perifere blokader kan gis rett i såret som engangsdose eller ved innleggelse av kateter for gjentatte bolusdoser eller kontinuerlig infusjon (33). De mest brukte lokalanestetikum er lidokain (Xylocain), bupivakain (Marcain) og ropivakain (Naropin) (11). Ved større kirurgiske inngrep hvor det forventes sterke smerter postoperativt bør regionalanestesi med kontinuerlig infusjon og mulighet for bolusdoser alltid vurderes (23,27). Regionalanestesi gir meget god postoperativ smertelindring og demping av stressresponsen hos nyfødte og barn (34). Der hvor sterke smerter forventes og regionalanestesi er uegnet eller kontraindisert, vil kontinuerlig infusjon med opioid (oftest morfin) være et godt alternativ. STEROIDER Steroider som for eksempel deksametason (Fortecortin) forebygger postoperativ kvalme og smerte og brukes perioperativt (33). En enkeltdose av deksametason har vist å virke opioidsparende, og ansees som trygt til de aller fleste pasienter (23,33,35,36). GJENNOMBRUDDSMERTER Når grunnsmøringen ikke er tilstrekkelig, og gjennombruddssmerter oppstår, suppleres behandlingen med opioider intravenøst. De mest brukte opioidene ved postoperative gjennombruddssmerter til barn er morfin og Ketorax (37). Petidin bør gis med forsiktighet, spesielt til små barn, og brukes hovedsakelig ved postoperativ skjelving (28). Ved bruk av kodein til barn er det viktig å være klar over at 40 % av barn ikke metaboliserer kodein til morfin (26). De har dermed ingen smertestillende effekt av kodein, men vil likevel oppleve bivirkninger som for eksempel kvalme/oppkast og obstipasjon. Barn helt ned i 5-6 års alder kan ha nytte av å bruke pasientkontrollert analgesi (PCA) (24,28). IKKE MEDIKAMENTELL SMERTEBEHANDLING Behovet for medikamentell smertebehandling reduseres når den suppleres med ikke-medikamentell smertebehandling, og dermed reduseres risikoen for medikamentelle bivirkninger. De mest vanlige ikke medikamentelle strategier i postoperativ smertebehandling er: avledning, avslapping, varme/kulde, fantasireiser, informasjon og forberedelse (25,27,38). Avledning kan gjøres ved å la barna leke, tegne, se film, lese bok/blad, eller blåse såpebobler. Musikk, massasje/ berøring, trøst på fang, smokk og amming i rolige omgivelser kan få barna til å slappe av. Oppvarmende håndklær eller kalde omslag på det smertefulle område blir også brukt. Informasjon, veiledning og emosjonell støtte til barn og foreldre gir forutsigbarhet og forståelse av situasjonen slik at de kan mestre det postoperative forløpet. Et ikke-medikamentelt smertelindrende tiltak som er mye brukt pre- og postoperativt til nyfødte barn er sukkervann (sucrose 24 %). Sukkervannet, som reduserer stress og smerte, gis minimum to minutter før smertefulle prosedyrer, for eksempel venekanylering, maksimum 2 ml totalt (25,39). OPPSUMMERING Til tross for store fremskritt innen smerteforskningen de siste 30 årene er barns postoperative smerte fortsatt underbehandlet. Konsekvensene av ubehandlet akutt smerte kan bli økt sykelighet, langsommere rehabilitering, lengre sykehusopphold, utvikling av kronisk smerte, psykiske langtidsvirkninger, økte kostnader og økt komplikasjonsfare. Barn som er små og kognitivt umodne kan ikke beskrive smerte og smerteintensitet med egne ord. Barns smerte vurderes ved hjelp av smertevurderingsverktøy valgt ut ifra barnets alder, utviklingsnivå og kontekst. Postoperativ smerte er forventet og skal derfor forebygges. God smertebehandling forutsetter en plan for hele forløpet; starte tidlig, være i forkant, redusere faktorer som forsterker smerteopplevelsen, ha tverrfaglig tilnærming, god dialog med hele behandlingsteamet, samt gjøre individuelle tilpasninger. Postoperativ smertebehandling, edikamentell og ikke-medikamentell, skal tilpasses barnet, den kirurgiske prosedyren og den kliniske settingen. Risiko for medikamentelle bivirkninger reduseres ved supplering av ikke medikamentelle strategier. Det skal tilstrebes multimodal analgetisk tilnærming slik at det oppstår en synergistisk effekt, og faren for bivirkninger reduseres. Medikamentell smertebehandling består av paracetamol og NSAID som basis og gis med faste intervaller. Dette suppleres med lokalanestesi i operasjonssåret og eventuelt nerveblokade/regionalanestesi. Ved gjennombruddssmerter suppleres behandlingen med opioider intravenøst. God smertebehandling er en viktig oppgave for alt helsepersonell som jobber med barn. Forutsetninger for suksess er god kompetanse, samt gode kunnskapsbaserte retningslinjer og protokoller for postoperativ smertevurdering og -behandling implementert i praksis. TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 11

10 LITTERATURLISTE: 1. Schechter NL, Berde CB & Yaster M. Pain in Infants, Children, and Adolescents. An Overview. Kap.1, I: Schechter NL, Berde CB & Yaster M (red). Pain in Infants, Children, and Adolescents. Philadelphia 2003: Lippincott Williams & Wilkins. in children following surgery of the lower limb. Journal of Clinical Nursing 2010; 19: Brunvand L. Barn og legemidler. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. 2007; Kap Finley A, Franck SS, Grunau RE et al. Why Children s Pain Matters. Pain: Clinical Updates.XIII 2005; (4) Den Norske Legeforening (2009). Retningslinjer for smertelindring. [Online]. URL: 3. Reinertsen H. Smerte hos barn. kap.3.i: Rustøen T & Wahl AK (red). Ulike tekster om smerte - fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo 2008; Gyldendal Norsk Forlag AS. 23. Hauer J, Jones BL & Wolfe J et al. Evaluation and management of pain in children. UpToDate [Online]. URL: contents/evaluation-and-management-of-pain-in-children. 4. Baulch I. Assessment and management of pain in the paediatric patient. Nursing standard 2010; 25:10: Associati on of Paediatric Anaesthetists (2008). Good Practice in Postoperative and Procedural Pain. [Online]. URL: britishpainsociety.org/book_apa_part1.pdf 5. Peters JW, Schouw R & Anand KJ et al. Does neonatal surgery lead to increased pain sensitivity in later childhood? Pain 2005; Apr;114(3): Twycross A. Why Managing Pain in Children Matters, in Managing Pain in Children: A Clinical Guide (eds A. Twycross, S. J. Dowden and E. Bruce), Wiley-Blackwell 2009, Oxford, UK. doi: / ch1. 7. Olmstead DL, Scott SD & Austin WJ. Unresolved pain in children: A relational ethics perspective. Nurs Ethics 2010; 17: Schug SA & Pogatzki-Zhan EM. Chronic Pain after Surgery or Injury. Pain 2011; Clinical Updates. XIX, McCaffery M & Bee F. Pain-Clinical Manual of for Nursing Practice. Times Mirror International Publishers Ltd Norsk oversettelse: Smerter. Lærebok for helsepersonell. Oslo 2005; Gyldendal Norsk Forlag AS. 10. Merskey H & Bogduk N. Classification of Chronic pain. Description of chronic pain syndromes and definitions of pain terms. (2.utg.). Seattle 1992: IASP Press. 11. Stubhaug A & Ljoså TM. Hva er smerte? En oversikt over smertebegrepet, smertefysiologi og behandling. I:Rustøen T & Wahl AK. Ulike tekster om smerte fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo 2008: Gyldendal Norsk Forlag AS. 12. Wøien H & Strand AC. Sykepleietiltak ved postoperativ smertelindring. Kap.14. I: Rustøen T & Wahl AK (red). Ulike tekster om smerte - fra nocisepsjon til livskvalitet. Oslo 2008: Gyldendal Norsk Forlag AS. 13. Ghai B, Makkar JK & Wig J. Postoperative pain assessment in preverbal children and children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesia 2008; 18: Merkel SI, Voepel-Lewis T & Shayevitz et al. The FLACC: A Behavioral Scale for Scoring Postoperative Pain in Young Children. Pediatric Nursing 1997; 23: Crelline D, Sullivan TB, Pabl FE et al. Analysis of the validation of existing behavioral pain and distress scales for use in the procedural setting. Pediatric Anesthesia 2007;17: Von Bayer CL & Spagrud LJ. Systematic review of observational (behavioral) measures of pain for children and adolescents aged 3 to 18 years. Pain 2007; 127, Bringuier S, Picot MC, Dadure C et al. A prospective comparison of postsurgical behavioral pain scales in preschoolers highlighting the risk of false evaluations. Pain 2009; 145: Hicks CL, von Baeyer CL, Spafford Pet al. The Faces Pain Scale-Revised: Toward a common metric in pain measurement. Pain 2001; 93: Stinson J. Pain Assessment in Managing Pain in Children: A Clinical Guide (eds A. Twycross, S. J. Dowden and E. Bruce), Wiley-Blackwell 2009, Oxford, UK. doi: / ch Howard R, Carter B & Curry J et al. Good Practice in Postoperative and Procedural pain management. Pediatric Anesthesia 2008; 18 (suppl.1): Shresta-Ranjit JM & Manais E. Pain assessment and management practies 12 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 25. Monsen ALB, Skadberg BT & Grønlie I. Smertebehandling. Norsk Barnelegeforeningen [Online]. URL: no/id/ European Society of Regional Aneasthesia (2005). Postoperative Pain Management Good Clinical Practice. General recommendations and principles for successful pain management. [Online]. URL: esraeurope.org/toperativepainmanagement.pdf 27. Astrid Lindgrens Barnsjukhus (2008). Riktlinjer för smärtbehandling vid Astrid Lindgrens Barnsjukhus. [Online]. URL: upload/astrid%20lindgrens%20barnsjukhus/barnanestesi%20och%20 intensivv%c3%a5rd/sm%c3%a4rtbehandlings enheten/riktlinjer pdf 28. Standing JF, Savage I, Pritchard D et al. Diclofenac for acute pain in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD DOI: / CD pub Standing JF, Tibboel D, Korpela, R et al. Diclofenac pharmacokinetic metaanalysis and dose recommendations for surgical pain in children aged 1 12 years. Pediatric Anesthesia 2011; 21: doi: /j x. 30. Riad W & Moussa A. Pre-operative analgesia with rectal diclofenac and/ or paracetamol in children undergoing hernia repair. Anaesthesia 2007; Dec;62(12): Hiller A, Meretoja OA, Korpela R et al. The Anagesic Efficacy of Acetaminophen, Ketoprofen, or Their Combination for Pediatric Surgical Patients Having Soft Tissue or Orthopedic Procedures. Anesth Analg 2006;102: Fredheim OMS, Borchgrevink PC & Kvarstein G. Behandling av postoperativ smerte i sykehus. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: Morten NS. Management of postoperative pain in children. Arch Dis Child Educ Pract Ed 2007; 92:ep14-ep19. Steward DL, Welge J & Myer C. Steroids for improving recovery following tonsillectomy in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 1.Art. No.:CD DOI: / CD Hong JY, Han SW, Kim WO et al. Effect of dexamethasone in combination with caudal analgesia on postoperative pain control in day-case paediatric orchioplexy. British Journal of Anesthesia 2010; 105(4): Rygnestad T & Slørdal T. Morfin, petidin eller ketobemidon ved akutte smerter er det forskjeller av betydning? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: Pillai Riddell RR, Racine NM & Turcotte K et al. Non-pharmacological management of infant and young child procedural pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 10. Art. No.: CD DOI: / CD pub Stevens B, Yamada J & Ohlsson A. Sucrose for analgesia in newborn infants undergoing painful procedures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 1. Art. No.: CD DOI: / CD pub Rygnestad T & Spigset O. Bruk av paracetamol. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:708-9.

11 Om hjertesyke barn og kontaktsykepleierfunksjonen ved St. Olavs Hospital v/tore Hassel, kontaktsykepleier for hjertesyke barn ved St. Olavs Hospital. Eksamen Sykepleierhøgskolen i Sør-Trøndelag i 1982 Eksamen anestesisykepleie, Regionsykehuset i Trondheim i års erfaring fra Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs Hospital, hovedsaklig fra Nyfødt intensivseksjon. HJERTEBARN ER ULIKE! Hjertesyke barn en svært mangeartet gruppe pasienter. Det finnes oppimot 100 ulike hjertefeil. Noen mer vanlige enn andre. Medfødt hjertefeil er den hyppigste formen for misdannelser hos nyfødte, med ca nye hvert år i Norge. Det lever i dag personer under 18 år med ulik grad av hjertesykdom i Norge. Ca. halvparten må opereres, en eller flere ganger. Mange barn har kombinasjoner av ulike hjertefeil og rundt 20 prosent av alle barn som blir født med hjertefeil, har også andre medfødte misdannelser eller sykdommer. Ved mange ulike syndromer er hjertefeil en del av tilstanden. Men variasjonen er enorm - fra små hull som lukker seg spontant med tiden og som ikke gir plager, til store komplekse feil som enten ikke lar seg behandle eller innebærer mange operasjoner og lange sykehusopphold. Barn med arytmier er en annen gruppe pasienter. De kan være medfødt eller dukker opp senere. Noen trenger medikasjon eller innlagt pacemaker. OG FORELDRE ER ULIKE! Det er utfordrende for foreldre og barn å ha et passe fokus på hjertefeilen. Noen er litt for bekymret og overbeskytter barna. Det kan være barn med små og ganske ubetydelige hjertefeil der foreldre engster seg unødig mye. Det smitter fort over på barna som kan bli unødig engstelige og for eksempel få søvnproblemer. Andre kan ta det litt vel lett og bagatelliserer barnets hjertefeil. Ved alvorlige hjertefeil må man ta visse forholdsregler og barna må lære seg å forholde seg til sin sykdom. Dette er en utfordring for alle med kronisk sykdom å ikke la sykdommen fylle livet for mye, men å la den ha den få den plassen og det fokus den trenger. INFORMASJONSARBEID At det er noe galt med hjertet, gjør alltid familiene engstelige. Det er et stort behov for informasjon etter at diagnosen er stilt, om det er i svangerskapet eller etter fødselen. I samarbeid med barnekardiologene har kontaktsykepleier informasjonssamtaler med foreldrene. Som kontaktsykepleier følger jeg pasientene fra fødsel og helt til de er 18 år og overføres til voksenavdeling. Noen av de hjertesyke blir fulgt opp helt fra fosterstadiet. Hvis det blir oppdaget hjertefeil på ultralyd, får de samtale med barnekardiolog og noen ønsker allerede da også samtale med kontaktsykepleier. Som kontaktsykepleier kan jeg utfylle legens informasjon om hjertefeilen og forventet oppfølging. Ofte er det behov for gjentagelser. Den første tida er det viktig at foreldrene blir trygge på barnet sitt og etablerer et godt samspill. De dårligste barna har vært gjennom lengre opphold på sykehus og intensivavdelinger og må støttes i bli trygge på håndtering av barnet. Jeg informerer alle foreldrene om Foreningen for hjertesyke barn (FFHB). De gjør en viktig jobb for hjertebarna og familiene. Mange får god støtte ved å delta her. De arrangerer ulike samlinger for barn/ungdommer og familiene. FFHB har kontaktpersoner som foreldrene umiddelbart kan henvende seg til. Støtte fra andre mennesker i samme situasjon er av stor betydning. FFHB lager mye godt informasjonsmateriell og de utgir det utmerkede medlemsbladet Hjertebarnet 4 ganger i året. HABILITERING Habiliteringsfokuset er en viktig del av jobben min - hvordan kan vi bidra til at barna fungerer best mulig i forhold til sin sykdom og sine omgivelser. Hva trengs evt. av hjelp og tilrettelegging på hjemstedet? Mange har behov for en ansvarsgruppe og en Individuell Plan. Hjelp og støtte i hjemkommunen er viktig for hvordan hverdagen blir. Her er det store forskjeller. I noen kommuner går habiliteringsopplegget på skinner uten at foreldre eller andre behøver å mase og presse. Andre ganger kan det være en tung og langsommelig prosess med mange møter, brev og telefoner for å få etablert den hjelpen som barnet trenger. Mange foreldre er sterke og står på selv, men å ha en støttespiller på sykehuset kan være til stor hjelp. Det er en viktig oppgave å legge til rette ved overganger, som ved barnehagestart, fra barnehage til skole, skifte av skole. Dette kan være kritiske faser for disse barna og et er viktig at det forberedes.. Det er et stort behov for informasjon og trygging av personalet som skal ta hånd om hjertebarn. Flere av barna har behov for ulike grader av tilrettelegging i skole og barnehage i form av ekstra assistentressurs eller spesialundervisning. Min oppgave er å se til at det skjer en lokal oppfølging, og vi er på tilbudssida dersom det er behov for informasjon eller nærmere utredning i spesialisthelsetjenesten. Med samhandlingsreformen følger det økende krav til at oppfølging skal skje lokalt om de har den nødvendige kompetanse. 14 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

12 USYNLIG SYKDOM Mange barn og ungdommer fungerer bra i skolen, men har økt trøttbarhet og må hvile etter skoledagen. Da kan lekser bli en utfordring. De tåler også dårligere ekstra påkjenninger og må rasjonere kreftene sine til det som er viktigst. Da hjertesykdom er usynlig (bortsett fra et arr på brystet), kan det være en utfordring for barn og ungdom å få forståelse i omgivelsene for hva det innebærer. Hjertebarna og ungdommene har også ofte problemer med å forstå det selv, og bruker mange år på å lære seg å sette grenser for egen aktivitet. Vi ser at de kan ta seg voldsomt ut i ulike aktiviteter, men at de så blir helt tappet for energi i lengre tid etterpå. Det er ikke lett som barn/ungdom å legge bånd på seg når man bare aller helst vil være som sine venner. EN TAKKNEMLIG JOBB Kontaktsykepleier skal gjennom samarbeid på tvers av fag og nivå bidra til at barnet og dets familie opplever sammenheng og kontinuitet i behandling, informasjon og habiliteringsprosessen.dette involverer mange yrkesgrupper i sykehuset. Det kan dreise seg om kardiolog, fysioterapeut, psykolog, sosionom, ernæringsfysiolog, spesialpedagog, nevrolog, ergoterapeut og sykepleiere på sengepost og poliklinikk. I hjemkommunen er førskolelærer, spesialpedagog, helsesøster og fysioterapeut ofte samarbeidspartnere. Å være kontaktsykepleier er en allsidig og takknemlig jobb. Jeg møter foreldre og barn på sengeposten, på poliklinikken og i barnehage og skole på hjemstedet. Mange tar telefonisk kontakt /e-post og det er stor variasjon i hva de ønsker hjelp med. Det gjør inntrykk å se den voldsomme livskraften som barna viser tross alvorlig sykdom. Jeg lar meg også imponere over foreldrenes innsats og evne til å tåle enorme påkjenninger. De lever til dels med store omsorgsoppgaver og psykiske påkjenninger over lang tid. De har i ulik grad behov for en kontaktperson som kan hjelpe dem med ulike oppgaver. Jeg har tidligere arbeidet som anestesisykepleier og deretter mange år på Nyfødt intensivseksjon. På slike avdelinger blir det nødvendigvis mye akutt her og nå og man får i liten grad fulgt pasientens videre utvikling. Det er en ny og fin erfaring å kunne følge pasientene over lang tid og å møte barn i ulike aldre det skjer mye fra 0 til 18 år! Dette gjør jobben veldig variert utfordringene varierer med alder.jeg lar meg også i stor grad imponere over hva kirurgene og hele det kirurgiske miljøet ved Rikshospitalet utretter. Vi tar det lett for gitt i dag at barna blir operert og fungerer bra etterpå, men vi skal huske at dette er store inngrep på veldig små barn år tilbake i tid var det mange av disse barna som ikke overlevde småbarnsalderen. Og fint er det også å se at operasjonsmetodene stadig forbedres. Men ingen kan med sikkerhet si at man er evig helbredet etter en hjerteoperasjon. Mange har behov for livslang oppfølging. Viktig blir det at vi i helsevesenet bidrar med det vi kan for at de også skal få gode liv. Bedre behandlingstilbud og høy overlevelse gjør at tallet på voksne med medfødt hjertefeil øker raskt. Det er en pasientgruppe som før var langt mindre og vi vet ikke helt hvilke behov for helsetjenester de vil trenge etter som de blir eldre. INFORMASJON OM VEILEDER HELHET FOR HJERTEBARN KIRSTEN AUNE WALTHER, FORSKNINGS- OG FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIER BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN ST.OLAVS HOSPITAL Det finnes solid internasjonal og nasjonal dokumentasjon på at barn med komplisert hjertefeil er en sårbar gruppe med økt risiko for utviklingsfortyrrelser. Årsakene kan være sammensatte. Som eksempel kan nevnes at barn med medfødte hjertefeil har økt risiko for andre medfødte tilstander, og det kan oppstå nevrologiske skader i forsterlivet, eller som følge av åpen hjertekirurgi. Alvorlig kronisk somatisk sykdom gir i seg selv økt risiko for psykiske traumer og utviklingsforstyrrelser. Imidlertid har disse barna ikke hatt noe systematisk tilbud om utredning og oppfølging med tanke på utviklingsforstyrrelser. På lengre sikt kan dette få store negative konsekvenser for barnets og ungdommens utviklingsmuligheter i livet. Heftet Helhet for hjertebarn til på bakgrunn av det tre-årige prosjektet Systematisk TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 15

13 habilitering av barn og ungdom med hjertefeil ( ). Prosjektet ble gjennomført ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital. Prosjektet var tverrfaglig og ble finansiert av Extrastiftelsen, Helse og Rehabilitering. Kirsten Aune Walther, med erfaring over mange år som kontaktsykepleier for hjertesyke barn var prosjektleder. Med bakgrunn i prosjektet ble vei-ledningsheftet Helhet for hjertebarn (2006) finansiert av Helsedirektoratet slik at resultatene kunne formidles mer effektivt på nasjonalt nivå. Heftet gir en beskrivelse av pasientforløp for habilitering av barn og ungdom med komplisert hjertefeil. Heftet skal bidra til at barn med alvorlig eller komplisert hjertefeil får et systematisk tilbud om tverrfaglig utredning og oppfølging i sykehus, og i det kommunale hjelpeapparat gjennom oppveksten. Heftet er blant annet distribuert til alle barneavdelinger og helsestasjoner i Norge. I siste nummer av Norsk Barnelegeforenings tidsskrift Paidos skriver forsker Ragnhild Eek Brandlistuen blant annet at tidlige psykososiale intervensjonsprogrammer viser lovende resultater for bedret kognitiv utvikling hos disse barna. Det finnes ingen oversikt over hvordan barn med komplisert hjertefeil i dag blir ivaretatt med tanke på utviklingsforstyrrelser i Norge. Vi vet imidlertid at det ikke finnes nasjonale system, veiledere eller retningslinjer på området. Derfor kan heftet Helhet for hjertebarn være en viktig retningslinje for å ivareta helheten, inkludert barnets og ungdommens generelle utvikling. Heftet ligger tilgjengelig på som en godkjent faglig retningslinje. het+for+hjertebarn,+tverrfaglig+samarbeid+omkring+hjertesyke+ barn+og+unge cms Litteratur: Brandlistuen, R.E. Utviklingsvansker hos barn med medfødt hjertefeil bør vi intervenere og hvordan? Paidos 2012, 3, TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

14 Utvikling av klinisk kom lange veier og mange faser! V/ INGER PAULINE LANDSEM JORUNN TUNBY NINA BØHLE CHEETHAM Denne artikkelen oppsummerer hvordan kunnskap om det premature eller fullbårne nyfødte barnets kroppsspråk, og betydningen av foreldreveiledning har entret vårt fagmiljø, igjen og igjen. Det har kommet i bølger - et helt hav har truffet oss, både som brottsjøer, dønninger og behagelige krusninger. Utfordringen til oss er å stå støtt i det kjente, men samtidig ikke være redd for å bli utfordret bli litt våt på beina! I dag er fagmiljøene i mange nyfødtintensivposter kommet langt i denne prosessen. Barnesykepleiere arbeider, skulder ved skulder med mødre og fedre. Ganske ofte som en trygg støttespiller litt i bakgrunnen. At foreldre har rettigheter og hører til ved sitt nyfødte barn er en selvfølge. Pappa er ofte først på plass, holder og støtter som best han kan mens fagfolk drøfter behandling og deler informasjon rundt ham. Mamma kommer etter så snart det er mulig. Mange mødre opplever å finne en bjørnestyrke ved en fødsel. En lignende styrke sees hos nybakte fedre, som sitter hos sin nyfødte på en intensivenhet - plutselig utnevnt som ambassadør i fremmed land for sin nye, lille familie. Mange begynnelser, mange bølger Uttrykket Everything has always already begun sier mye om hvordan faget vårt utvikler seg. Det er alltid en praksis der allerede noe å undre seg over, bygge videre på. Noen stiller spørsmål og vil ha endring, andre synes den er best å fortsette som før. Kunnskapsutvikling er krevende og skjer sjelden uten spenninger var et merkeår på Nyfødtintensiv(NI) i Tromsø. Agneta Kleberg s oversettelse av boken om Utviklingsstøttende pleie og omsorg (NIDCAP)(1) til svensk ble tilgjengelig, og temaet ble belyst i gjentatte fora, både lokale og nasjonale BSFarrangement. Endelig begynte fagmiljøene å få flere ord som kunne beskrive det vi Nina gjennomfører en NBO saman med mamma med nyfødt baby. så og erfarte i pleien av barnet, og som gjorde dialogen mellom kolleger og overfor foreldre rikere. Nasjonalt skjedde det også mye i denne perioden. Norske og internasjonale studier (2, 3) bekreftet funnene i en oppfølgingsundersøkelse av for tidlig fødte barn i Troms og Finnmark (4). Ulike typer adferdsvansker ble rapportert for 37 prosent av barna med fødselsvekt under 1500 gram. Konsensuskonferansen Grenser for behandling av for tidlig fødte barn i november 1998 (5) konkluderte med at det var et stort behov for oppfølgingsstudier, måling av effekt av intervensjon og klinisk forskning. Da Prematurprosjektet (6) ble utformet møtte det alle disse behovene. NI i Tromsø var motivert og klar for å implementere mer av NIDCAP kunnskapen da Prematurprosjektet ble introdusert i For de av oss som fikk delta intensivt i prosjektet var det en brottsjø fra første dag, utrolig spennende, krevende og utviklende. For fagmiljøet rundt oss, som ivret etter å gå videre med NIDCAP, ble prosjektet en bakevje det stoppet utvikling og konserverte eksisterende praksis mens prosjektet pågikk. Slikt skaper spenninger. Det var avgjørende for design og gjennomføring av prematurprosjektet, men et paradoks når vi i dag vet at kunnskapsgrunnlaget for både NIDCAP og intervensjonen i prosjektet er svært likt. Begge modellene springer ut fra forskningsmiljøet i Boston, USA med Heidelise Als, Berry Brazelton og Kevin Nugent som sentrale utformere av en utviklingspsykologisk og familiesentrert tilnærming og forståelse (7). Prematurprosjektets møte med Bostonmiljøet ble via en fantastisk veileder ved 18 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

15 petanse og kunnskap Boston, mai 2009: Nina Bøhle Cheetham, Jorunn Tunby, Jean Cole (NBAS trainer Brazelton institute) og Inger Pauline Landsem navn Jean Cole. I perioden kom Jean til Tromsø 3 ganger for å vise, sertifisere og resertifisere oss i metoden Newborn Behavioral Assessment Scale (NBAS) (8). NBAS var den første undersøkelsen som ble gjort på alle barn inkludert i Prematurprosjektet. Jean framviste en kompetanse og sensitivitet i det å lese nyfødte barns kroppslige uttrykk som var gripende. Med over 200 inkluderte barn, fordelt på fire NBAS-utøvere, innebar det en unik mengdetrening for oss. Elementer av NBAS var også sentrale i den intervensjonen vi gjennomførte sammen med hver familie i intervensjonsgruppen. Internasjonalt er dette kjent som Mother Infant Transaction Program (MITP)(9). MITP, samt resultater/ publikasjoner fra studien er presentert tidligere i tidsskriftet og finnes også på hjemmesiden http//:uit.no/prematur. To av artikkelforfatterne, Tunby og Landsem ble godkjente NBAS instruktører i 2010, de første og så langt eneste i Norge. De to første NBAS observatørene de utdannet ble en barnefysioterapeut og en barnesykepleier ved UNN. Flere NBASkandidater er underveis, blant annet tre i Fredrikstad. Tidlige resultater og oppfølgingsmetodene i Prematurprosjektet var en vesentlig del av grunnlaget for anbefalingen fra Sosial- og Helsedirektoratet av hvordan premature barn skal følges opp (10). Metodene og erfaringene fra prosjektet er også brakt videre til de fleste nyfødtintensivavdelinger i landet. Nyfødt Intensivavdelingen i Drammen har utmerket seg med å implementere en variant av intervensjonen, og organisatorisk /bygningsmessig legge til rette for en familiesentrert og utviklingsstøttende behandling. All ære til dem! FRA FORSKNING TIL PRAKSIS, KLARER VI BRUKE NY KUNNSKAP? Nyfødt Intensiv i Tromsø har siden 2008 strukturert samspillsveiledningen med barn og foreldre etter Kleberg s Omvårdnadsprogram (14). Dette er en syntese av sentrale elementer fra både Nidcap-programmet og den opprinnelige intervensjonen (MITP). I tillegg har avdelingen Nidcap-observatører som følger opp de ekstremt premature barna. Under Prematurprosjektperioden foregikk all veiledning like før og etter utskrivelse. Nå er det en selvfølge at samspill mellom barn og foreldre understøttes og tematiseres fra første dag. Det å hjelpe foreldrene til å forstå sitt eget barns uttrykk, gjenkjenne ulike grader av balanse, og forstå hvordan de kan gi støtte er (eller bør være) en TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE 19

16 gjennomgående aktivitet under hele oppholdet i sykehuset. Mye er blitt bra, men av det vi erfarer er overleveringen i forbindelse med utskrivelse og oppfølging etter utskrivelse fortsatt mangelfullt ivaretatt mange steder. Artikkelforfatterne så at mange av foreldrene i Nyfødtintensivposten fikk en god oppfølging gjennom sykehusoppholdet. De familiene som hadde lette premature eller mindre syke barn klarte vi imidlertid ikke å følge opp godt nok. Vi kjente på behovet for strukturerte metoder som kunne introdusere et minimum av samspillsnøkler der familiene var lite i avdelingen, og mulighet for samspillsveiledning ikke kom naturlig i samtalene mellom foreldre og pleiere. Mai 2009 dro artikkelforfatterne til Boston og ble introdusert til veiledningsmetoden Newborn Behavioral Observation (NBO)(11). NBO er utformet i det samme fagmiljøet som NBAS, MITP og NIDCAP, men er fremfor alt en relasjons- og samspillsfremmende metode. Dette var metoden vi manglet! Nina B. Cheetham har skrevet en masteroppgave om mødres opplevelse av å bli veiledet etter NBO modellen (12). Det arbeides nå med å ta i bruk denne i barselavdelingen ved UNN og med å implementere kunnskap om NBO i utdanningene av helsepersonell på Universitetet i Tromsø, UiT. Vi har også delt våre erfaringer med NBO gjennom en rekke undervisninger, foredrag, workshops ulike steder i landet. Høsten 2012 arrangerer Nasjonalt kompetansesenter for sped og småbarns psykiske helse (13) workshop med NBOutdanning i Oslo. De vil sammen med fagmiljøet i Tromsø arbeide for å spre utbredelsen av NBO som veiledningsmodell i hele Norge, først og fremst til førstegangsfødende mødre og mødre i sårbare grupper. Vi mener dette er et meget viktig redskap i den kontinuerlige veiledningen i Nyfødtintensivavdelinger. OPPSUMMERING Med denne artikkelen har vi forsøkt å belyse at kunnskapsutvikling er seigt, hardt arbeid. Å anerkjenne at motsetninger er en naturlig del av utvikling er viktig uten at man kan legge seg ned av den grunn. Et annet viktig poeng i vår forståelse er at vi må ha øynene åpne for at kunnskap kommer til oss på ulike vis, alt etter hvilken fase man er i. I starten er det kanskje via ildsjeler, pådrivere som vil diskutere og prøve ut ny forståelse. Dernest kommer prosjektene og de systematiske overprøvingene. Til sist institusjonaliseres kunnskapen, den gjenspeiles i målsettinger, fagplaner, strategier med mer. Et sted på veien blir kunnskapen såkalt kunnskapsbasert les stueren, spenningene kan slippe taket or en stund. Vi håper norske nyfødtintensivavdelinger holder undringen, diskusjonene og kreativiteten levende samtidig som man innordner seg en kvalitetssikret, kunnskapsbasert praksis. Kun da kan man føle seg trygg på at det fortsatt vil være utvikling. REFERANSER: 1. Agneta Kleberg (1995) Utviklingstilpasset neonatalomsorg: en håndbok som bygger på NIDCAP-modellen. 2. Sommerfelt, K. (1997). Preschool neurodevelopment in nonhandicapped children with birthweight less than 2000g. Bergen: Departement of Pediatrics and Department of Biological and Medical Psychology. 3. Smith, L., Ulvund, S.E. & Lindemann, R. (1994b). Små premature i dobbel risiko. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 114, Tunby, J. (1999). En oppfølgingsundersøkelse av barn med fødselsvekt mindre enn 1501 gram i Troms og Finnmark i perioden 1978 til Upublisert spesialoppgave i Folkehelsevitenskap, Universitetet i Tromsø. 5. konsrapp_13/ 6. Rønning, Dahl, Ulvund og Kaaresen, Prosjekt Tidlig Intervensjon 2000, 7. Brazelton Institute, Harvard Medical School, Boston www. brazelton-institute.com 8. Brazelton TB, Nugent JK. Neonatal (1995). Behavioral Assessment System. Cambridge: University Press 9. Rauh et al (1990) The Mother-Infant Transaction Program. The content and implications of an intervention for the mothers of low-birthweight infants. 10. Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn 08/2007 HelseDir. 11. Newborn Behavioral Observation com/clnbas.html 12. Nina Bøhle Cheetham, Hvordan erfares veiledning ved hjelp av Neonatal Behavioral Observation for førstegangsfødende med friske barn? Agnetha Kleberg, Omsorgsprogrammet, Karolinska NIDCAP Training Center, Stockholm Sweden 20 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

17 Verdifull investering Med studiefinansiering fra UNN kan Tone Kiil og Irina Olsen trygt videreutdanne seg til spesialsykepleiere. RENATE ALSÉN ØVERGÅRD TEKST ROY-MORTEN ØSTERBØL FOTO I flere år fikk de som ville utdanne seg til spesialsykepleiere kun stipend under utdanningen. Da gikk søkertallene ned. Nå er den gamle ordningen tilbake med lønn under utdanning i bytte mot bindingstid og krav om å arbeide i studiefrie perioder. Dette gjør UNN fordi vi trenger spesialsykepleiere. Vi kan rett og slett ikke drifte uten, og vi må derfor sikre oss, sier fagrådgiver Unni Kåsereff. Etter andre gangs utlysning er det fra UNNs side nå fylt opp med studenter med unntak av operasjonssykepleiere. Mange som begynner på sykepleien får raskt et interessefelt og ser verdien i å fordype seg i ett fagområde. Men da har de allerede gått en treårig utdanning hvor de har lån fra før av, og mange er gjerne etablert med barn og familie. Da er det ikke greit å hoppe på en ny utdanning. Vi tror det har vært en vesentlig grunn til nedgangen i søkerantallet, sier Kåsereff. GARANTERT JOBB Hadde det ikke vært for at vi får lønn under utdanningen, så hadde det nok blitt for min egen del blitt tungt å studere videre. Jeg er alene med leilighet og har mine utgifter. Det ville i så fall blitt strevsomt fordi jeg hadde måttet jobbe mye ved siden av, sier Tone Kiil. Hun er begynt på videreutdanning som barnesykepleier. I tillegg tilbys dette opplegget til framtidige spesialsykepleiere innen operasjon, kreft, anestesi og intensiv. Irina Olsen ville tatt utdanning so barnesykepleier uansett, men synes hun er heldig som slipper å ta opp lån. En av fordelene er at man får fast stilling nesten med en gang etterpå. Jeg begynte først på jordmorutdanningen, og var forberedt på å ta studielån, men utsiktene til å få jobb her i Tromsø var små. Derfor hoppet jeg av, og satser nå på dette, sier Olsen. BINDINGSTID Under utdanningen vil hver enkelt være tilknyttet en avdeling. Her vil de jobbe i studiefrie perioder med unntak av vanlig fem ukers ferie. Bindingstiden er på to og et halvt år. Fakta Jeg vet at jeg skal bo i Tromsø uansett, så for meg spiller det ingen rolle, sier Kiil, og får bekreftende nikk fra Olsen. At hun skulle jobbe med barn var hun aldri i tvil om. Det skjønte jeg allerede det første året på grunnutdanninga. Det er på nyfødt intensiv jeg skal være, sier Olsen klart. Det er med skrekkblandet fryd at de to nå går løs på den halvannenårige lange utdanninga. Men man har jo blitt eldre og har mer erfaring. Da er det også lettere å lese faglitteratur fordi man har noen knagger å henge det på. Man har vært borte i mange av sykdommene fra før, sier Kiil. For å ta utdanning som spesialsykepleier kreves det uansett to års ansinitet, så vi vet hva vi går til, sier Olsen. Fra 2012 tilbyr UNN HF ABIKO-studenter alminnelige ansettelsesforhold som autoriserte sykepleiere, med lønn etter tariff gjennom hele utdanningsforløpet. Studenten er tilknyttet en avdeling under hele studietiden med krav om 100 % stilling i de studiefrie periodene, med unntak av ordinær 5-ukers ferie. Avtjeningssted for bindingstid avklares før utdanningsstart. I dette ligger det en forventning om at studentene får avtjene sin bindingstid der de er etablert med familie og bolig, i henholdsvis Narvik, Harstad eller Tromsø. Studiet Videreutdanning i sykepleie til barn med smerte starter opp i begynnelsen av mars Studiet er nettbasert. Følg med på HIST sine nettsider angående søknadsfrist og oppstartsdato, eller ta kontakt, 22 TIDSSKRIFT FOR BARNESYKEPLEIERE

18 Returadresse: Barnesykepleierforbundet, NSF v/beate Harvik Peder Søbergsgt Drammen BSF stand på Karl Johan, Oslo I forbindelse med NSF 100 årsjubileum ble det arrangert stand i «Spikersuppa» på Karl Johan hvor de fleste av NSF faggruppper var representert. Hensikten var å vise mangfoldet i sykepleien, fra vugge til grav. BSF ønsket å vise «mannen i gaten «hva sykepleie til barn er. Vi forsøkte å spre informasjon om barn og ungdoms rettigheter både som pasient og pårørende, og vi hadde opplæring i basal hjertelungeredning til spedbarn og større barn. BSF stand var godt besøkt og vi traff veldig mange hyggelige og engasjerte folk. Flere småbarnsforeldre fikk også øve på hjertelungeredning på baby- og juniordukke.

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Vårseminar og Generalforsamling. First Hotel Ambassadeur Drammen 10. og 11. april 2013

Vårseminar og Generalforsamling. First Hotel Ambassadeur Drammen 10. og 11. april 2013 Vårseminar og Generalforsamling First Hotel Ambassadeur Drammen 10. og 11. april 2013 VELKOMMEN TIL VÅRSEMINAR I 2013 Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminaret i 2013 avholdes i Drammen, på First

Detaljer

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken

Retningslinjer for for smertebehandling. smertebehandling. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken. Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for for smertebehandling av nyfødte av nyfødte barn barn smertebehandling Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Seksjon for nyfødte, Barneklinikken Retningslinjer for smertebehandling av nyfødte

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig.

Økt smerte er normalt med mindre det samtidig forekommer feber og svelgebesvær (fremfor alt drikkebesvær). Les mer under fanen Viktig. Smertebehandling Her får du informasjon om smertebehandling med legemiddel etter tonsilloperasjon. Du kan regne ut riktig dose av smertestillende legemiddel for barnet ditt. Vi gjør oppmerksom på at denne

Detaljer

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology

NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012. A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology NIDCAP NORWAY inviterte til nordisk workshop i Ålesund 29. og 30.mai 2012 A A link between Neonatal Intensive Care and Child Psychology Tema: Forskning knyttet til tidlig intervensjon Deltagere var psykologer,

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane

Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Utfordringer ved pleie og behandling av narkomane Av Stig Bratlie Sykepleier på ortopedisk avdeling Aker Universitetssykehus HF Utfordringer ved behandling av den narkomane pasient Medisinsk behandling

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

1. Sykdom og behandling

1. Sykdom og behandling Tittel: ISAK GRINDALEN Stikkord: CPAP APVS Kopi til: Fylkeslegen i Akershus Advokat Anders Flatabø Children's Hospital Boston's European Congenital Heart Surgeons Foundation Versjon: 01 Forfatter/dato

Detaljer

Akutt smerte Vurdering og behandling

Akutt smerte Vurdering og behandling Akutt smerte Vurdering og behandling Tone Høivik Postoperativ seksjon / Seksjon for smertebehandling og palliasjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Nylig oppstått Lett

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Smertebehandling hos rusmisbrukere

Smertebehandling hos rusmisbrukere Smertebehandling hos rusmisbrukere Tone Høivik Seksjon for smertebehandling og palliasjon / Postoperativ Seksjon Kirurgisk Serviceklinikk November 2014 tone.hoivik@helse-bergen.no Abstinensbehandling Alkohol:

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Barn og smerte : Grunner til forskning

Barn og smerte : Grunner til forskning Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

Au! Kan du se det gjør vondt?

Au! Kan du se det gjør vondt? Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjons-nedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Barne og fagutviklingssykepleier Fag- og forskningsdagene i HSØ Presentasjon:

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom

Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Sykepleie til pasienter med revmatisk sykdom Christin Lunner Olsen Fagsykepleier på 2Sør revmatologi Klinisk spesialist i sykepleie Mastergradsstudent i helsefagvitenskap ved Universitetet i Oslo Disposisjon

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

samhandlingen mellom kommuner og

samhandlingen mellom kommuner og Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

PROGRAM TROMSØKURSET 2015

PROGRAM TROMSØKURSET 2015 PROGRAM TROMSØKURSET 2015 Dag 1, onsdag 11.februar. Fyrhuset, Åsgård Sykehus Kl.10.00 Konferansier Monika Isaksen, spesialsykepleier barn, Nyfødt Intensiv Kl.10.15 Mottak av premature og tidlig administrering

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

Trude Strand prosjektleder

Trude Strand prosjektleder Trude Strand prosjektleder Trondheim 17. januar 2013 Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet! Styreleder HMN Kolbjørn Almlid Tema

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen

Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg. Vår NI fra 1.1.12. Hva ønsket vi med den nye avdelingen Nyfødt Intensiv Vestre Viken v/ avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg Vår NI fra 1.1.12 5000 fødsler, 17 senger barn + 30 senger foreldre 430 barn pr. år Tar imot barn født inntil 3 mnd før termin.

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning

Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Bruk av legemidler hos barn uten indikasjon eller godkjenning Hva er forsvarlig? Hvem skal gi råd? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør www.legemiddelverket.no Oversikt På indikasjon (on-label) Bruk i

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse

Heving av vurderingskompetanse Kommunehelsesamarbeidet Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Lier, Røyken og Hurum kommuner. 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from

Detaljer