Miljøgifter i marine organismer

Transkript

1 Kartlegging av miljøgifter i organismer i 14 havneområder langs norskekysten. Oppdatering av bakgrunnsdata for vurdering av kostholdsråd og forurensningssituasjonen. Miljøgifter i marine organismer TA

2

3 Forord Oppdraget er gjennomført på oppdrag av Klima- og forurensningsdirektoratet. Fra Norconsult har Geir Lenes, Gaute Rørvik Salomonsen, Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl arbeidet med oppdraget. Analyse av miljøgifter i organismer og sediment er gjennomført av ALS Laboratory Group. Prøvetaking er gjort av Magne Goffeng, Frank Bang, NIFES, Thor Presterud, Jørn Morten Karlsen, Lundsvågen naturskole, Tom O. Solli, Farsund Undervannsklubb, Jens Hopp, Jim Güttrup, Atle Torvik Kristiansen, Jan Erik Marius Schulze, Per-Erik Schulze, Tom Rolund, Tom Erik Økland og Geir Lundsør. Alle takkes for innsatsen Horten, oktober

4 2

5 Innhold 1. Innledning Kostholdsråd Fylkesvise tiltaksplaner Denne undersøkelsen Material og metode Prøvetaking Blåskjell/ o-skjell Taskekrabbe Torsk Sediment Prøvetakingslokaliteter Honningsvåg Hammerfest Svolvær Narvik Karmsundet Stavanger Sandnes Egersund Flekkefjord Farsund Lillesand Tvedestrand Kragerø Tønsberg og Vrengen Opparbeiding, analyser og tilstandsklassifisering Resultater og diskusjon Honningsvåg Metaller PAH Klororganiske forbindelser TBT Konklusjon Hammerfest Metaller PAH Klororganiske forbindelser TBT Konklusjon Svolvær Metaller PAH TBT Konklusjon Karmsundet Blåskjell

6 3.4.2 Krabbe Konklusjon Stavanger Blåskjell Krabbe Konklusjon Sandnes Blåskjell Krabbe Konklusjon Egersund Blåskjell Krabbe Konklusjon Flekkefjord Blåskjell Krabbe Konklusjon Farsund Sediment Blåskjell Krabbe Torsk Konklusjon Lillesand Blåskjell Krabbe Konklusjon Tvedestrand Metaller PAH TBT Konklusjon Kragerø Blåskjell Krabbe Konklusjon Tønsberg Blåskjell Krabber Konklusjon Konklusjon Referanser Vedlegg Vedlegg 1: GPS- Posisjoner for prøvelokaliteter Vedlegg 2: Analyserapporter

7 Sammendrag Det er i denne undersøkelsen samlet inn og analysert miljøgifter i marine organismer i 14 havneområder langs hele norskekysten, fra Honningsvåg til Tønsberg. Formålet med undersøkelsen er å bidra med bakgrunnsdata for vurdering av kostholdsråd, samt å bidra til oppdatert informasjon om den generelle forurensningssituasjonen. Det er begrenset med bakgrunnsinformasjon for å vurdere nivået av miljøgifter i marine organismer. Resultatene i denne undersøkelsen er sammenlignet med EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler der slike grenseverdier finnes, klassegrenser for forurensningsnivå og også vurdert i forhold til antatt høye bakgrunnsnivåer. I tillegg er kvikksølvnivået vurdert i forhold til ny grenseverdi gitt i Vanndirektivet. Det er ikke gjort en vurdering av kostholdsråd, da dette er oppgaven til Vitenskapskomité for Mattrygghet på oppdrag fra Mattilsynet. Programmet inkluderer innsamling og analyse av blandprøver av blåskjell, taskekrabbe og torsk (kun i Farsund). Parameterne som er analysert er: metaller, PAH-16, PCB 7, dioksiner og dioksinlignende forbindelser, øvrige klororganiske forbindelser og tinnorganiske forbindelser. Alle områder som er undersøkt i 2010/2011 er fortsatt forurenset, men sammenlignet med tidligere er trenden at nivåene av miljøgifter synker. Det er også få av lokalitetene der forurensningen overstiger EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler. Dette er kun på disse lokalitetene: Honningsvåg: benzo(a)pyren i blåskjell Svolvær: bly og kadmium i o-skjell Karmsundet: benzo(a)pyren i blåskjell Farsund: benzo(a)pyren i blåskjell Lillesand: benzo(a)pyren i blåskjell Tvedestrand: bly i blåskjell Når det senere skal utføres oppfølgende undersøkelser anbefales det å vurdere stasjonsnett og arter fra dokumentasjon og i dialog med lokale ressurser og tilgang på informasjon om miljøgifter for de spesifikke artene. 5

8 English summary In this survey samples from marine organisms from 14 fjords and harbours along the Norwegian coast, from Honningsvåg in the north to Tønsberg in the South east. The aim of this survey is to collect ground data for evaluation of the advice against consumption of seafood from certain locations. Available data for evaluating the level of toxins in marine organisms is limited. The results in this survey are compared with EU distribution restrictions for food products, threshold values for pollution status and in relation to high reference levels. Mercury levels are compared to the new threshold values given by the Water Directive. The evaluation of the advice against consumption of seafood will be done by the Scientific Committee for the Norwegian food safety authority on request from the Norwegian food safety authority. This program includes collection and analysis of pooled samples of blue mussels (Mytilus edulis), edible crab (Cancer pagurus) and Atlantic cod (Gadhus morhua). The environmental pollutants analysed are metals, PAH-16, PCB7, dioxins (and dioxin like compounds) and tin organic substances. All locations that were surveyed in 2010/2011 are still polluted. However, compared to previous results the trend is decreasing levels of environmental contaminants. Levels exceeding EU distribution restrictions were only found in samples from a few locations: Honningsvåg: benzo(a)pyren in blue mussels Svolvær: lead and cadmium in blue mussels Karmsundet: benzo(a)pyren in blue mussels Farsund: benzo(a)pyren in blue mussels Lillesand: benzo(a)pyren in blue mussels Tvedestrand: lead in blue mussels When new surveys are planned the following should be taken into account when choosing stations and species to be sampled based: Background documentation, local knowledge regarding marine organisms and the degree of available literature and defined threshold levels of contaminants. 6

9 7

10 1. Innledning Norge har med sin spesielle geografi et spesielt problem med forurensning av sjøbunnen. Den klart største kilden til denne forurensning er, og har vært industri og havner som tradisjonelt har ligget innerst i fjordene beskyttet mot vær og vind, og med tilgang til billig kraft fra elver som renner ut innerst i fjorden. Fordi fjordene ofte er dype, med en grunn terskel lenger ute, har de lav vannutskiftning i dypere vannlag nær sjøbunnen. Dette har ført til at forurensning fra industri og havner innerst i fjordene ikke har blitt transportert ut til havet med vannstrømmer, men i stor grad har hopet seg opp i sedimentene. I norske fjorder finner vi derfor i dag forurensning fra mange tiår tilbake. Selv om det i de senere årene har blitt innført strengere krav til rensing og begrensning av utslipp, er utslipp fra industrien og skipstrafikk fortsatt et miljøproblem. Eksempler på industri som slipper ut forurensning til vann er blant annet smelte- og aluminiumverk, kjemisk og mekanisk industri og gruver (Miljøstatus). Det er denne forurensningen som vi finner igjen i analysene av organismene i denne undersøkelsen. Disse miljøgiftene og den forurensningen vi finner i en del norske havner og fjorder har fått stort fokus de senere år. Gjennom arbeidet med de fylkesvise tiltaksplanene settes målsetningene og innsatsen styres mot dette. Å rydde opp i forurenset sjøbunn er likevel svært kostbart så det tar lang tid å få gjennomført alle de tiltak som er nødvendige. Det er allikevel konkrete planer om omfattende opprydning i flere av områdene. 1.1 Kostholdsråd Formålet med denne undersøkelsen er å oppdatere datagrunnlaget og gi informasjonen om forurensningstilstanden langs norskekysten og vil også bli brukt for vurdering av kostholdsråd. Denne undersøkelsen er en kartlegging av utvalgte metaller og organiske forbindelser i fisk, krabbe og skjell ved 14 utvalgte havner og fjordområder langs norskekysten fra Honningsvåg i nord til Tønsberg i sørøst. Oppdraget er bestilt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) som er ansvarlig for Statlig program for forurensningsovervåking herunder prøvetakingsprogrammene. Klif og Fylkesmannen har også ansvaret for å følge opp stortingsmelding nr. 12 Rent og rikt hav som kom i 2001/2002 og stortingsmelding nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø ( ). På bakgrunn av dette miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen laget fylkesvise tiltaksplaner for de områdene langs kysten der sjøbunnen er mest forurenset. Planene tar for seg forurensningskilder på land, og vurderinger av hvilke områder som bør prioriteres for opprydding. Målet er å få til en best mulig opprydding i hvert område og opphevelse av kostholdsråd for området er et av delmålene i disse planene (Miljøstatus 2011). Rapportene fra prøvetakingsprogrammene oversendes Mattilsynet som er ansvarlig for å innføre kostholdsråd og for å kommunisere disse til befolkningen. Mattilsynet vurderer resultatene i forhold til kostholdsråd med støtte Vitenskapskomité for Mattrygghet (VKM) på oppdrag fra Mattilsynet. Siden tidlig på 70-tallet har norske myndigheter angitt kostholdsråd for spesifikke arter eller deler av fisk (for eksempel lever) i bestemte geografiske områder som virkemiddel for å unngå at befolkningen får i seg skadelige mengder miljøgifter fra sjømat. Mulig risiko for human helse ved konsum av fisk og skalldyr fra forurensede områder forårsaket at Mattilsynet innførte kostholdsråd. De fleste kostholdsrådene skyldes funn av PCB eller PAH i fiskelever eller blåskjell. Per i dag er det 32 havne- og fjordområder som omfattes av kostholdsråd. I enkelte av disse områdene har kostholdsrådene blitt endret som følge av reduserte utslipp, men det er kun en 8

11 lokalitet som har fått opphevet sitt kostholdsråd siden disse ble innført. Dette fordi at på tross av reduserte utslipp synker nivåer av miljøgifter i fisk og skalldyr svært langsomt. Rapporten Kostholdsråd i norske fjorder og havner» (Økland 2005) påpeker at grunnlaget for flere kostholdsrådene er for gamle og burde oppdateres (Økland 2005). Lokalitetene i denne undersøkelsen ble sist undersøkt for 8-10 år siden, med unntak av Narvik og Karmsundet som sist ble vurdert i I nyere råd fra Mattilsynet advares det generelt mot konsum av lever fra torsk fanget i skjærgården (innenfor grunnlinja) (Matportalen 2011). 1.2 Fylkesvise tiltaksplaner Arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner er delt i to faser: Fase 1 ble gjennomført i I alt ble 29 kystområder med kostholdsråd fra Mattilsynet valgt ut. Forurensningssituasjonen i sjøen, forurensningskilder på land og kunnskapsgrunnlaget ble kartlagt i disse 29 områdene. Av de 29 kystområdene ble 17 områder prioritert for tiltaksplaner i fase 2. Det var ulike årsaker til at de siste 12 ikke ble prioritert. Kartleggingene viste at i noen områder var forurensningssituasjonen mindre alvorlig. I andre områder må det ryddes opp i kjente forurensningskilder på land før man kan gjøre tiltak i forhold til den forurensede sjøbunnen. Prioriteringen ble også gjort ut fra ressurshensyn. Forurensningssituasjonen i de 17 prioriterte områdene er vurdert opp mot ønsket miljøtilstand. Det er gjennomført tilleggsundersøkelser og risikovurderinger av de forurensede sedimentene, og foreslått tiltak som skal gjennomføres. Kostnader og effekter av tiltakene er vurdert, og det er laget tidsplaner for arbeidet. Tiltaksplanene for fase 2 var hovedsakelig ferdige ved utgangen av Figuren nedenfor viser status for tiltaksarbeidet i de ulike områdene (Miljøstatus). Av områdene som er inkludert i dette programmet har Hammerfest, Stavanger, Sandnes og Farsund helhetlige tiltaksplaner. Honningsvåg, Karmsundet, Flekkefjord og Tønsbergfjorden har status «annen særskilt oppfølging», mens lokalitetene Narvik, Egersund, Lillesand og Kragerø er ikke med i dette arbeidet enda. Miljøstatus gir en oversikt over utførte tiltak i områdene som inkluderes av fylkesvise tiltaksplaner. Av områdene som er med i denne undersøkelsen er det kun i Farsund og Hammerfest det er utført tiltak i forbindelse med forurenset sediment. 9

12 Figur 1: Oversikt over status i arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner for forurenset sediment (Miljøstatus 2011). 1.3 Denne undersøkelsen Målsetningen med dette oppdraget er å gjenta tidligere undersøkelser for å se på utviklingen av miljøgifter i havner og fjorder. Dette både i forhold til tiltaksplanarbeidet på forurensede sedimenter, men også for Mattilsynet som har etablert kostholdsråd i mange av områdene. Det er ikke opprettet kostholdsråd for Lillesand, Egersund og Svolvær men disse områdene skal undersøkes for å se om situasjonen har endret seg fra tidligere undersøkelser. Programmet inkluderer innsamling og analyse av miljøgifter i blandprøver av blåskjell, taskekrabbe og torsk (kun i Farsund). Prøveprogrammet er designet av Klif på bakgrunn av anbefalinger i rapporten av Økland (2005), og tidligere undersøkelser. Resultatene er sammenlignet med EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler der slike grenseverdier finnes, og klassifisert i forhold til klassegrenser for forurensningsnivå etter TA-1467/1997. Det er ikke gjort en vurdering av kostholdsråd i denne rapporten, da dette vil gjøres av VKM på 10

13 oppdrag fra Mattilsynet. Organismene som er innsamlet og analysert i denne undersøkelsen er blåskjell, taskekrabbe og torsk. Blåskjell (Mytilus edulis) er det mest brukte matskjellet i Norge. Voksne skjell kan filtrere flere liter vann i timen, og har derfor stort potensial for å akkumulere miljøgifter fra partikler og frie vannmasser. Blåskjell har dårlig evne til å bryte ned PAH og PAH lagres derfor i dyret. Blåskjell er derfor en god indikatororganisme for å gi et bilde på PAH-forurensning i et område. Blåskjell brukes også som indikasjon på TBT-forurensning. Taskekrabbe (Cancer pagurus) lever av bunndyr og er mer stasjonær enn torsk. Taskekrabbe lever ikke i områder med brakkvann. Den foretrekker hardbunnsområder, men kan vandre ut på sjøbunn med skjellsand og leire. Om vinteren trekker den til dypere områder, der temperaturen på bunnvannet er noe høyere enn i grundtvannsområder. Taskekrabbe gyter sent på høsten. Miljøgifter som klororganiske forbindelser, bly og kadmium akkumuleres i størst grad i den fettholdige innmaten, mens kvikksølv finnes i høyest konsentrasjon i kjøttet fra klørne. Krabbe har god evne til å bryte ned PAH- forbindelser, men i områder med særlig stor PAH-belastning kan PAH-innhold i krabber være vesentlig i forhold til konsumrestriksjoner. Torsk (Gadus murhua) er relativ stasjonær, og fisken brukes mye i overvåking av miljøgifter i organismer. Torsken beiter mest i bunn-nære områder, og den blir derfor mer eksponert for miljøgifter enn mer pelagiske fiskearter. Fisk har effektive enzymsystemer i leveren, og den omdanner PAH til vannløselige forbindelser som skilles ut via galle. Innholdet av metabolitter i galle gir et bilde på eksponeringen. Analyse av PAH- metabolitter i torskegalle brukes som en biomarkør for PAH forurensning. 11

14 2. Material og metode 2.1 Prøvetaking Innsamling av spiselige organismer ble foretatt for lokalitetene Tønsberg/Vrengen, Kragerø, Tvedestrand, Lillesand, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Sandnes, Stavanger, Karmsundet og Svolvær. I Narvik ble det gjort grundig søk etter blåskjell og dykk etter o-skjell på tidligere undersøkte lokaliteter, uten resultater. I Hammerfest og Honningsvåg hadde innsamlingen av blåskjell blitt foretatt av NIFES før oppstart av prosjektet, og disse ble gjort tilgjengelige for analyse i denne undersøkelsen. Kart med plassering av prøvetakingslokalitetene er vist i figur 2. Figur 2: Kart med oversikt over prøvetakingslokaliteter. 12

15 Figur 2: Kart med oversikt over prøvetakingslokaliteter. Innsamlingsprogrammet var basert på tidligere undersøkelser i de ulike havne- og fjordområdene samt nye stasjoner satt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på bakgrunn av Rapporten Kostholdsråd i norske fjorder og havner» (Økland 2005). Innholdet av miljøgifter i organismeprøvene er vurdert både i forhold til miljøtilstand og i forhold til mattrygghet. For vurdering av miljøkvalitet i biotaprøvene er tilstandskriteriene gitt av Klif i veiledningen «Miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» (TA-1467/1997) fulgt. For vurdering i forhold til mattrygghet er innholdet vurdert mot EUs klassegrenser for næringsmidler (grenseverdiene er gitt i tabell 2). Kriteriene for miljøkvalitet angir tilstanden og miljøkvaliteten i området, mens EUs klassegrenser for næringsmidler gir grenseverdier for humant konsum i forhold til human helse. Kart med beskrivelse av innsamlingssteder for hver lokalitet er vist i kapittel 4; Resultater og diskusjon. GPS- posisjoner for fangststeder er gitt i vedlegg. Feltinstruks, og feltlogg ble utlevert til prøvetakere og levert tilbake til Norconsult ved innsending av prøver. For hver prøve ble det registrert sted for innsamling, hva slags utstyr prøven ble samlet inn med, behandling av prøven etter innsamling, samt eventuelle avvik i feltloggen. All opparbeiding av prøver fra blåskjell/o-skjell og krabber ble foretatt på laboratoriet. Dette for å sikre at håndteringen av prøvene i størst mulig grad var lik. Der personell ikke hadde tidligere erfaring med prøvetaking av organismer til miljøgiftanalyse, ble det med en person fra Norconsult ved første feltarbeid der dette var praktisk mulig. For lokaliteter der ingen fra Norconsult var med i felt ble det gjort en gjennomgang av feltinstruks og prøvetakingslokaliteter over telefon. GPS- koordinater ble notert for innsamlingspunkter for å kontrollere at prøvene var sanket inn på riktig sted. 13

16 Prøvetakingen foregikk i perioden fra desember 2010 til august Gyteperioder for organismene ble unngått, da dette kan påvirke miljøgiftinnholdet. Retningslinjene i «JAMP Guidelines for Monitoring Contaminants in Biota (agreement )» ble fulgt for blåskjell og torsk. Krabbe gyter senhøstes (HI, 2006), og innsamling foregikk heller ikke i denne perioden. På grunn av is ble innsamlingen noe forsinket ved de sørlige lokalitetene. Prøvetaking foregikk derfor i perioden fra desember 2010 til august Blåskjell/ o-skjell Blandprøver på skjell i størrelse 5-7 cm ble samlet inn fra hver prøvestasjon. Blåskjell og o-skjell (Modiolus modiolus) ble ikke lagt i sjøvann etter prøvetaking for å tømme tarmene, da skjellene konsumeres hele. Skjellene ble sendt hele til laboratoriet. Dette for å begrense feltprosedyrer lokalt og minimere risiko for ulik behandling av prøvene. De innsamlede skjellene (minimum 35 fra hver stasjon) ble pakket i diffusjonssikre rilsanposer. Skjellene ble frosset, og sendt i kjølebager til opparbeiding og analyse hos ALS laboratory group Taskekrabbe Krabber ble samlet inn av ved bruk av krabbeteiner/garn og av dykkere (Farsund). Blandprøver på 20 krabber fra hver stasjon ble pakket i diffusjonssikre rilsanposer og frosset før innsending til laboratoriet i kjølebager. Fra krabbene ble det opparbeidet prøver til analyse av brunmat og krabbeklør på laboratoriet Torsk Torsk ble kun innsamlet i Farsund ved to stasjoner (med 15 individer fra hvert område). Personell med biologikompetanse tok ut torskegallen. Galleblærer ble dissekert ut umiddelbart etter innsamlingen, med skalpell. Disse ble lagt på glass og frosset, og sendt i kjølebag til analyselaboratoriet. Gjennomsnittsvekten på individene var ca. 1 kg Sediment Sediment ble prøvetatt ved 4 stasjoner i Farsund. En liten Van Veen grabb ble benyttet til prøvetakingen. Hver prøve ble tatt som en blandprøve av minst 5 grabbhugg. 2.2 Prøvetakingslokaliteter Nedenfor følger en oversikt over kostholdsrådene som er gitt i de ulike prøveområdene og informasjon om prøveinnsamling for hvert område. Informasjonen er samlet fra rapporten Økland (2005) samt fra nettsidene Miljøstatus (miljostatus.no) og Matportalen (matportalen.no). For lokalitetene Svolvær, Egersund og Lillesand er det ikke gitt kostholdsråd Honningsvåg Programmet for innsamling av blåskjell i Honningsvåg er basert på undersøkelsen «Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg » av Akvaplan-niva (2001). Blåskjellene ble samlet inn av NIFES i 2009 hvor hver blandprøve veide ca. 750 gram, og besto av blåskjell. Skjellene var forholdsvis små. Plassering av stasjonene er vist på kart i figur 1 nedenfor. 14

17 Blåskjellene ble oppbevart i fryser til oppstart av dette prosjektet i desember Skjellene ble så sendt til ALS Laboratory Group for analyse Hammerfest Programmet for innsamling av blåskjell i Honningsvåg er basert på undersøkelsen «Miljøgifter i marine sediment og organismer i havneområdene ved Harstad, Tromsø, Hammerfest og Honningsvåg » av Akvaplan-niva (2001). I alt 4 av stasjonene fra denne undersøkelsen ble videreført (fra Hammerfest havn). Blåskjellene ble samlet inn av NIFES i 2009, hvor hver blandprøve veide ca. 750 gram, og besto av blåskjell. Skjellene var forholdsvis små. Skjellene for stasjon B5 ble samlet inn ca meter utenfor den tidligere undersøkte stasjonen, da det ikke ble funnet skjell på den tidligere posisjonen. Plassering av stasjonene er vist på kart i figur 4 nedenfor. Blåskjellene ble oppbevart i fryser hos NIFES til oppstart av dette prosjektet i desember Skjellene ble så sendt til ALS Laboratory Group for analyse Svolvær Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Svolvær bygger på rapporten «Miljøgifter i havneområder i Nordland» (DNV 2003). Nye undersøkelser av o- skjell ble anbefalt på grunn av forhøyede konsentrasjoner av PAH og benzo(a)pyren (Økland 2005). Feltarbeidet ble gjort av dykker Magne Goffeng fra selskapet Lofotdykk, basert på kart fra tidligere undersøkelser og noen nye lokaliteter. Det ble forsøkt å lete etter blåskjell, med det ble ikke funnet ved noen av lokalitetene. O-skjell ble da forsøkt samlet inn i stedet. O-skjell ble funnet ved lokaliteter B1 (2 stk), B2 (35 stk), B4 (6 stk). Det ble observert mye kråkeboller i områdene, samt døde o-skjell. Beitepress fra rovdyr kan derfor være årsak til at det ikke ble funnet mer o-skjell på lokalitetene. Kun prøven fra stasjon B2 var stor nok til å gi nok prøvemateriale til analysene. Denne stasjonen ligger like ved Statoils kaianlegg, som vist på kart nedenfor. I 2003 ble det ikke samlet inn skjell i dette området, men det ble tatt en sedimentprøve herfra (stasjon SV-S9). Prøven var da forurenset av kadmium, PAH, benzo(a)pyren og TBT Narvik Kostholdsrådet for Narvik ble innført i 2003, og er gitt på bakgrunn av PCB. Rådet ble sist vurdert i Advarsel: Ikke spis skjell plukket i Beisfjorden og Narvik havn innenfor en grense trukket mellom småbåthavna på Ankenes og Framnesodden. Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Svolvær bygger på rapporten «Miljøgifter i havneområder i Nordland» (DNV 2003). I Narvik ble det gjort grundig søk etter blåskjell og dykk etter o-skjell på tidligere undersøkte lokaliteter, uten resultater. Det anbefales at andre organismer benyttes ved senere undersøkelser Karmsundet Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Karmsundet bygger på rapporten «Miljøgifter i fisk, skalldyr og sediment i havneområder og fjorder i Rogaland », SFT rapport nr 839/01. Innsamlingen ble foretatt av mange i perioden 26. desember mars Det ble samlet inn krabbe og blåskjell fra 5 stasjoner. 15

18 2.2.6 Stavanger Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra sjøområdene ved Stavanger bygger på rapporten «Miljøgifter i fisk, skalldyr og sediment i havneområder og fjorder i Rogaland », SFT rapport nr 839/01. Innsamlingen ble foretatt av representanter fra Lundsvågen naturskole i perioden 13. desember januar Det skulle i utgangspunktet samles inn krabbe og blåskjell fra 7 stasjoner, men ved to av stasjonene, stasjon K4 og K5, ble det ikke funnet taskekrabbe, heller ikke i nærheten av stasjonen Sandnes Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Gandsfjorden i Sandnes bygger på rapporten «Miljøgifter i fisk, skalldyr og sediment i havneområder og fjorder i Rogaland », SFT rapport nr. 839/01. Innsamlingen ble foretatt av Tor Sigurd Nilsen fra Lundsvågen naturskole i perioden desember Det skulle i utgangspunktet samles inn krabbe og blåskjell fra 4 stasjoner, men ved en av stasjonene, stasjon B2, ble det ikke funnet blåskjell, heller ikke i nærheten av stasjonen Egersund Prøveprogrammet for Egersund bygger på «Miljøgifter i fisk, skalldyr og sediment i havneområder og fjorder i Rogaland » (Rogalandsforskning 2001). En blåskjellstasjon og fire krabbeområder i Egersund er inkludert i undersøkelsen. Innsamlingen av krabber og blåskjell ble gjort av fiskeren Tom O. Solli januar og februar 2011, med bistand fra Norconsult. Blåskjellstasjonen måtte flyttes noe i forhold til tidligere undersøkelse. Det fantes ikke blåskjell i dette området. Den nærmeste plassen som det ble funnet blåskjell på var i Hovlandvika, sør for Stjerneholmen. Stasjonen er markert på kart i figur nedenfor. Ved stasjon K1 ble det gjort flere forsøk på krabbefiske i løpet av våren og sommeren uten resultater. Det er mulig at vannet her er for påvirket av ferskvann til at det vil være krabber her Flekkefjord Undersøkelsen av spiselige organismer i Flekkefjord bygger på undersøkelsen «Miljøgiftundersøkelse i havner på Agder (NIVA 2000). Prøvetakingsprogrammet inkluderer tre blåskjellstasjoner og to områder for innsamling av krabber. Skillet mellom de to krabbestasjonene går ved Grønnes-sundet. Innsamlingen ble gjort med bistand fra hobbyfisker Thor Presterud. Blåskjell ble samlet inn i januar til februar Prøvetakingen ble forskjøvet på grunn av is i forhold til forventet oppstart Farsund Innsamlingsprogrammet i Farsund er basert på siste undersøkelse av miljøtilstand for spiselige organismer fra Farsundområdet var i (NIVA 2000). Analyser av ål fra Farsund havn viste da nivåer av PCB og dioksiner på nivå med prøver fra Kragerø og Vrengen, der det var innført kostholdsråd (Økland, 2005). 16

19 Totalt inkluderte prøvetakingsprogrammet i Farsund 4 sedimentstasjoner, 13 blåskjellstasjoner, 5 krabbeområder og 2 torskeområder. Dette var en utvidelse i forhold til tidligere programmer, med ekstra stasjoner i Lyngdalsfjorden og Åptefjorden. Is forsinket innsamlingen i Farsund. Farsund Undervannsklubb sto for innsamlingen, med bistand fra Norconsult. Blåskjellene ble samlet inn den 24. april, like innenfor dato anbefalt av retningslinjene til JAMP. Krabber ble samlet inn i perioden mai- juli og torsk ble fisket i juni, samtidig med prøvetaking av sediment. Fisking av krabber på de nyopprettede prøvestasjonene i Lyngdalsfjorden og Åptefjorden ga ingen fangst. Det ble heller ikke funnet blåskjell i Lyngdalsfjorden. Sedimentet ble prøvetatt med en liten Van Veen- sedimentgrabb, og representerer de øverste cm av sedimentet Lillesand Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Lillesand bygger på rapporten «Miljøgiftundersøkelse i havner på Agder » (NIVA 2000). På grunn av overskridelser av grenseverdi for benzo(a)pyren og høy verdi av PAH-16 i blåskjellprøve fra Skauerøy ble det anbefalt at denne ble inkludert i nye undersøkelser (Økland 2005). Is førte til at innsamlingen i Lillesand ble forsinket i forhold til forventet oppstart. Yrkesfiskeren Jens Hopp sto for innsamlingen, med bistand fra Norconsult. Blåskjell ble samlet den 30. april, like innenfor dato anbefalt av JAMP-programmet. Krabbeprøven ble samlet inn i perioden mellom 15. april til 15. juni. Prøven fra område B1 ble samlet inn i fjæresonen ved vading og bruk av vannkikkert. Blandprøve B2 ble samlet inn fra et privat bryggeanlegg fra undersiden av en bøye, da det ikke fantes blåskjell voksende på naturlig matriks i området. Prøve B3 ble samlet inn fra fjæra fra båt. Krabbeprøven ble samlet inn ved at teiner ble satt ut på to steder, jf. kart i figur nedenfor Tvedestrand Undersøkelsen av spiselige organismer i Tvedestrandsfjorden bygger på undersøkelsen «Miljøgiftundersøkelse i havner på Agder (NIVA 2000). Programmet inkluderte to stasjoner for innsamling av blåskjell og et område for krabbefiske. Fiskeren Jim Güttrup og Atle Torvik Kristiansen sto for innsamling av prøvemateriale i Tvedestrandfjorden. Prøvetakingen ble koordinert av marinbiolog Per Erik Schulze. Blåskjellene ble samlet inn i april Is forskjøv prøvetakingen i forhold til forventet oppstart. Det ble gjort en rekke forsøk for å fiske krabbe i Tvedestrand i perioden fra april til august uten fangst Kragerø Undersøkelsen av spiselige organismer i Kragerø bygger på undersøkelsen «Miljøgiftundersøkelse i havner i Telemark, Vestfold, Akershus og Østfold i 1999 (NIVA 2002). I 2005 ble det anbefalt at området mellom Kragerø og Såstein burde inkluderes i undersøkelser av miljøgifter i spiselige organismer (Økland 2005). Dioksiner fra Grenlandsfjordene antas å være kilde til dioksinforurensning i Kragerø. Prøvetakingsprogrammet inkluderte 6 stasjoner for innsamling av blåskjell og 5 krabbeområder. Området som omfattes av innsamlingsprogrammet i Kragerø strekker seg fra området utenfor Kragerø sentrum til Såstein i øst utenfor Langesund i Bamble kommune. Prøvene ble samlet inn av Tom Rolund, Jan Erik Marius Schulze og Tom Erik Økland koordinert av marinbiolog Per- Erik Schulze. Blåskjellene ble innsamlet i perioden april 17

20 2011. Krabbefisket ble forsøkt fra perioden fra tidlig april til sent i august. Krabbefisket ved de to indre stasjonene i Kragerøområdet ga ingen fangst. Etter gjentatte forsøk på fiske ved stasjoner på strekningen fra Kragerø til Såstein (K3, K4 og K5), som vist på kartet nedenfor var prøvematerialet stort nok for analyse. Blandprøven fra K5 besto av 12 individer, mens prøver fra K3 og K4 var fullstendige (20 individer) Tønsberg og Vrengen Programmet for innsamling og analyse av spiselige organismer fra Tønsberg og Vrengen er basert på rapporten Miljøgiftundersøkelser i havner i Telemark, Vestfold; Akershus og Østfold 1999 (NIVA 2002). Klif ønsket fangst av krabbe på tidligere torsk/ål - stasjoner. Omfanget var totalt 6 krabbelokaliteter og 5 lokaliteter for innsamling av blåskjell. Stasjonene er markert på kart i figur nedenfor. Prøvetakingen ble gjort av hobbyfisker Geir Lundsør, med bistand fra Norconsult. Blåskjellene ble samlet inn i desember Stasjon B2 ble flyttet noe da det ikke ble funnet blåskjell utenfor havna ved Vallø. Blåskjell ble samlet inn fra stranda innenfor båthavna. Skjell fra stasjon B4 ble samlet inn fra undersiden av en flytebrygge. Det ble ikke ble funnet skjell på naturlige matrikser i området. Ved stasjon B5 ble det observert mye Stillehavsøsters, jf. tidligere rapportert i området. Krabber ble forsøkt innsamlet etter issmelting, og gjennom sommeren. Krabbefisket ga dårlig fangst, og det kan anbefales å bruke andre organismer i videre undersøkelser av miljøgifter i spiselige organismer i områdene. Det ble samlet inn totalt 8 krabber fra Vrengen. Dette var nok prøvemateriale til analysene. 2.3 Opparbeiding, analyser og tilstandsklassifisering Analyseprogrammet inkluderte analyse av PAH, PCB, dioksiner, tinnorganiske forbindelser, øvrige klororganiske forbindelser samt PAH-metabolitter. En oversikt over hvilke parameter som ble analysert i de innsamlede prøvene er vist i tabell 1 nedenfor. 18

21 Tabell 1: Oversikt over analyseprogram i prøveorganismer for hver prøvelokalitet 19

22 Resultatene av analysene ble sammenlignet med EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler ( Grenseverdiene for næringsmidler er satt ut fra risiko for human helse ved konsum. Verdiene brukes av Mattilsynet for å vurdere behov for å innføre kostholdsråd. I tillegg er tilstanden vurdert etter grenseverdier i veiledning TA-1467/1997, «Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Veiledning». Grenseverdiene til Klif er satt ut fra forurensningstilstand, og brukes for å vurdere behov tiltak i forurensede lokaliteter. Grenseverdier for prioriterte stoffer i biota i henhold til Vannrammedirektivet, fra Veiledning 01:2009, samsvarer med grensen mellom klasse II og III i TA-1467/1997, med unntak av nikkel og kvikksølv. Den nye grenseverdien for kvikksølv er 20 µg/kg våtvekt for bløtdyr, krepsdyr, fisk og annen biota, jf. Den Europæiske Unions Tidende, datert 24. desember Resultater av miljøgiftanalysene av blåskjell og krabbe er sammenlignet med denne grenseverdien. En oversikt over tilgjengelige grenseverdier er vist i tabell 2 nedenfor. For dioksiner og dioksinlignende PCB er grenseverdier oppgitt i World Health Organisation (WHO)-toksiske ekvivalenter (TE). 20

23 Tabell 2: Sammenfatning av grenseverdier for miljøgifter i marin biota fra TA-1467, veiledning 01:2009 og EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler. Parameter Distribusjonsgrenser EU I Ubetydelig- Lite forurenset Tilstandsklassifisering etter TA-1467/1997 II Moderat forruenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Arsen < >200 1,5 mg/kg våtvekt Bly (toskallede bløtdyr) < >100 Fluorid < >300 1,0 mg/kg våtvekt Kadmium (muslinger) < >40 Kobber < >200 Krom < >60 0,5 mg/kg vv Kvikksølv (fiskerivarer) <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-4 >4 Nikkel < > Sink < >2500 Sølv <0,3 0, > Sum PAH-16 < >5000 Sum KPAH < > ug/kg våtvekt B(a)P (toskallede bløtdyr) < >30 Sum DDT < >30 HCB <0,1 0,1-0,3 0, >5 HCH < >30 Sum PCB 7 < >100 WHO-PCDD/F-TEQ TE (PCDF/D) 4,0 pg/g våtvekt <0,2 0,2-0,5 0,5-1,5 1,5-3 >3 Benevning mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt mg/kg tørrvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ug/kg våtvekt ng/kg våtvekt Blåskjell Krabbe WHO- PCDD/F- PCB- TEQ WHO- PCDD/F- PCB- TEQ 8,0 pg/g våtvekt TBT <0,1 0,1-0,5 0, >5 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt Bly brunt krabbekjøtt) 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt Kadmium brunt krabbekjøtt) 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt Kvikksølv brunt krabbekjøtt) 5,0 ug/kg våtvekt(krepsdyr og blekkspruter som ikke Benzo(a)pyren er røykt) WHO-PCDD/F-TEQ 4,0 ng/kg våtvekt, gjederikke brunt Dioksiner krabbekjøtt WHO- PCDD/F- PCB- TEQ 8,0 ng/kg våtvekt, gjelder ikke brunt TE PCDF/D krabbekjøtt < >250 5,0 ug/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt Benzo(a)pyren brunt krabbekjøtt) mg/kg tørrvekt ng/kg våtvekt 21

24 For prøver av innmat fra krabbe er analyseresultatene sammenlignet med antatte høye bakgrunnsnivåer, jf. NIVA (2000). Antatt høye bakgrunnsnivåer er sammenfattet på bakgrunn en rekke undersøkelser av miljøgifter i marin biota, vist i tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Oversikt av antatt høye bakgrunnsnivåer av miljøgifter i innmat fra krabbe, fra NIVA (2000). PAH-16 PCB 7 TE PCB Hg Pb Cd µg/kg v.v. µg/kg v.v. ng/kg v.v. mg/kg v.v. mg/kg v.v. mg/kg v.v ,15 0, Sedimentprøver er klassifisert etter grenseverdier oppgitt i TA-2229/2007, «Veiledning for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment» (Klif 2007). Det akkrediterte laboratoriet ALS laboratory group har foretatt opparbeiding av prøver og de kjemiske analysene. Hvilke miljøgifter som er analysert varierer mellom lokalitetene. En oversikt er gitt under hvert kapittel. I tabell 4 og 5 nedenfor er det gitt en oversikt over de ulike parameterne som ble analysert, og hvilke metoder som er benyttet av laboratoriet. Deteksjonsgrenser er også oppgitt i tabellen. Måleusikkerhet for analysene er vist i analyserapporter i vedlegg. Måleusikkerheten er beregnet med en dekningsfaktor på 2 som gir et konfidensintervall på om lag 95 %. 22

25 Tabell 4: Oversikt over parametere analysert av ALS i sedimentprøver, med oppgitt metode og deteksjonsgrenser for enkeltstoffer. Analyselaboratorium har oppgitt LOR (Rapporteringsgrenser) som generelt er 10 ganger bakgrunnsverdier, mens deteksjonsgrenser (LOD) som vanligvis ikke brukes ved rapportering av resultater, er tre ganger bakgrunnsverdien. LOQ ligger på 5 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Parameter Metode Limit of detection/quantification for sedimenter målt i µg/kg Metaller (kadmium, kobber, sink, bly, krom, nikkel, arsen, kvikksølv) (LOD/LOQ)) EPA metoder og ISO As 3; Pb 1; Cu 0,1; Cr 0,2; Cd 0,1; Hg 0,2; Ni 0,2; Zn 1 PCB 7 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-118, PCB-138, PCB-153, PCB-180) Dioksinglignende PCB: PCB- WHO ( PCB 77, 81,105, 114, 118, 123, 126, 156, 157, 167, 169,): PAH-16: Naftalen, acenaftylen, acenaften, fluoren, fenantren, antracen, fluoranten, pyren, benso(ghi)perylen, benso(a)antracen, krysen, benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(a)pyren, dibenso(ah)antracen, indeno(123cd)pyren. Sum av mulige kreftfremallende PAHforbindelser (KPAH): Benso(a)antracen, krysen, benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(a)pyren, dibenso(ah)antracen, indeno(123cd)pyren. PCB-7 EPA 8082 DIN del 2 Deteksjon og kvantifisering: GC-ECD, to kolonner med ulik polaritet PCB-WHO Modifisert US EPA1668 Deteksjon og kvantifisering: GC-HRMS (Høyoppløselig GCMS) CSN EN ISO 6468 Deteksjon og kvantifisering: GC-MSD PCB: 0,2 10 ng/kg PCB-WHO: 0,3 10 ng/kg TS 10 µg/kg TS Dioksiner og dioksinlignende forbindelser, dioksiner/furaner og PCB-WHO ( PCB 77, 81,105, 114, 118, 123, 126, 156, 157, 167, 169,) TBT (Monobutyltinn (MBT), dibutyltinn (DBT), tributyltinn (TBT), monofenyltinn (MPhT), difenyltinn (DPhT), trifenyltinn (TPhT)) US EPA 1613, US EPA 8290 Deteksjon og kvantifisering: HRGC/HRMS DIN ISO GC-FPD 0,3 10 ng/kg TS 1 µg/kg TS 23

26 Tabell 5: Oversikt over parametere analysert av ALS i biotaprøver (blåskjell, o-skjell, krabbe og torsk), med oppgitt metode og deteksjonsgrenser for enkeltstoffer. Analyselaboratorium har oppgitt LOR (Rapporteringsgrenser) som generelt er 10 ganger bakgrunnsverdier, mens deteksjonsgrenser (LOD) som vanligvis ikke brukes ved rapportering av resultater, er tre ganger bakgrunnsverdien. LOQ ligger på 5 ganger høyere enn bakgrunnsverdiene. Parameter Analysemetode Limit of detection/quantification for organismer målt i µg/kg Dioksiner/furaner og PCB-WHO PCB-WHO ( PCB 77, 81,105, 114, 118, 123, 126, 156, 157, 167, 169,) Dioksiner US EPA 1613 Deteksjon og kvantifisering: HRGC/HRMS (LOD/LOQ) Dioksiner:0,04 2 ng/kg PCB: 0,2 10 ng/kg PCB-7 (PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-118, PCB-138, PCB-153, PCB-180) PAH-16: Naftalen, acenaftylen, acenaften, fluoren, fenantren, antracen, fluoranten, pyren, benso(ghi)perylen, benso(a)antracen, krysen, benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(a)pyren, dibenso(ah)antracen, indeno(123cd)pyren. Sum av mulige kreftfremallende PAHforbindelser (KPAH): Benso(a)antracen, krysen, benso(b)fluoranten, benso(k)fluoranten, benso(a)pyren, dibenso(ah)antracen, indeno(123cd)pyren. PCB-WHO US EPA 1668 Deteksjon og kvantifisering: High resolution double focusing reversed Nier-Johnson geometry massspektrometer koordinert med to gasskromatografer med kapillærkolonner. US EPA 1668 Deteksjon og kvantifisering: High resolution double focusing reversed Nier-Johnson geometry massspektrometer koordinert med to gasskromatografer med kapillærkolonner. GC/MSD PCB: 0,2 10 ng/kg 0,001-0,003 mg/kg Tinnorganiske forbindelser (Monobutyltinn (MBT), dibutyltinn (DBT), tributyltinn (TBT), monofenyltinn (MPhT), difenyltinn (DPhT), trifenyltinn (TPhT)) Metaller (kadmium, kobber, sink, bly, krom, nikkel, arsen, kvikksølv) Øvrige klororganiske forb.: Hexaklorcyclohexan (HCH-a), Hexaklorcyclohexan (HCH-g), p,p`dde, p,p`ddd, p,p `DDT, o,p `DDE, o,p `DDD, o,p `DDT, Heksaklorbenzen (HCB), Oktaklorstyren (OCS), Pentaklorbenzen (5CB) Metode: DIN ISO Deteksjon og kvantifisering: GC-AED EPA metoder og (modifisert) GC-MSD 1 µg/l As (0,08), Cd (0,005), Cr (0,03), Cu (0,1), Hg (0,01), Ni (0,04), Pb (0,04), Zn (0,2) mg/kg 1-2 µg/kg PAH-metabolitter i biota 2-OH-naftalen 1-OH-fenantren 3-OH-benzo(a)pyren 1-OH-pyren Metode: SOP PI-MA-M 3-61 Deteksjon og kvantifisering: GC/MS-MS Fett-% CSN ISO 8262, gravimetrisk Kvantifiseringsgrense: 0,10 g/100g (%) 1 µg/l 24

27 3. Resultater og diskusjon Resultat og diskusjon er gitt samlet for hver lokalitet. Resultatene er sammenlignet med tilgjengelige grenseverdier, og resultater fra tidligere undersøkelser. Konsentrasjon av enkeltstoffer av PAH, PCB, dioksiner og tinnorganiske forbindelser er ikke vist. Målte konsentrasjoner av enkeltforbindelsene er vist i analyseresultater i vedlegg. Prøvestasjoner er vist på kart for hver lokalitet. GPS-koordinater for prøvestasjonene er lagt i vedlegg. Alle områder som er undersøkt i 2010/2011 er fortsatt forurenset, men sammenlignet med tidligere er trenden at nivåene av miljøgifter synker. Det er også få av lokalitetene der forurensningen overstiger EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler. 25

28 Honningsvåg Kostholdsrådet for Honningsvåg ble innført i 2000, og er gitt på bakgrunn av PAH. Rådet er ikke revurdert siden Advarsel: Ikke spis skjell fanget i Honningsvåg havn. Figur 3: Oversikt over prøvestasjoner for sediment blåskjell (B) i Honningsvåg Metaller Blåskjell samlet inn ved prøvestasjon B1 i Vågen, er sterkt forurenset (klasse IV) av bly. Prøver fra B2 og B3 er markert forurenset av bly, mens skjell fra Holmbukta (B4) er moderat forurenset (klasse II). Ingen av prøvene har analyserte verdier som overskrider EUs distribusjonsgrense for næringsmidler. Resultatene er sammenlignet grafisk med analyserte nivåer i blandprøver fra tilsvarende stasjoner samlet inn i (Akvaplan-niva 2000), vist i figur 4. Det er skjedd en tydelig forbedring i prøve B3 i forhold til tilstanden i

29 Figur 4: Sammenlignet forurensning av bly (mg/kg t.v.) i blåskjell fra Honningsvåg havn samlet inn i og Skjell fra B1, B2 og B4 er markert forurenset av kobber, og B3 har en kobberkonsentrasjon i tilstandsklasse II. Alle blåskjellprøvene er moderat forurenset av krom og kvikksølv. Blåskjell fra Vågen (B1) er også noe forurenset av nikkel (klasse II, moderat forurenset). Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøvene overskrider ikke grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Samtlige blåskjellprøver fra Honningsvåg er markert forurenset av PAH-16 (tilstandsklasse III). Konsentrasjonen av PAH-16 er høyest i blandprøven fra Kobbhollet (B3). Benzo(a)pyren er målt i klasse IV (sterkt forurenset) i blåskjell fra prøvestasjoner B1 og B3, og i klasse III (markert forurenset) i skjell fra områder B2 og B4. Analyserte nivåer av benzo(a)pyren i prøver fra B1, B2 og B3 overskrider EUs distribusjonsgrense. I forhold til resultatene fra Akvaplan-nivas undersøkelse i (Akvaplan-niva 2000) er det skjedd en forbedring i PAH-forurensning ved alle stasjoner. Analyserte nivåer av PAH er vist grafisk i figur 5 nedenfor. 27

30 Figur 5: Sammenlignet forurensning av PAH-16 (mg/kg v.v.) i blåskjell fra Honningsvåg havn samlet inn i og Klororganiske forbindelser Skjellene er moderat forurenset av PCB 7 (klasse II). Sum av dioksiner og dioksinlignende PCB overskrider ikke EUs grenseverdi for distribusjon, og dette er klassifisert i tilstandsklasse I (ubetydelig-lite forurenset). Den persistente kongeneren CB153 er dominerende i alle blandprøver av blåskjell. HCB er detektert i prøve B1, men er ubetydelig- lite forurenset (klasse I). I de andre blåskjellprøvene var HCB-konsentrasjonen under deteksjonsgrensen. Skjell samlet inn i viste en moderat forurensningsbelastning av HCB i blåskjell fra Honningsvåg. Det er derfor skjedd noe forbedring i tilstand av klororganiske forbindelser i skjell fra Honningsvåg TBT I skjell samlet inn i 2009 er det høyeste nivået av TBT målt i skjell fra stasjon B4 (klasse III). Disse er markert forurenset av TBT. Prøven fra B1 var moderat forurenset av TBT, mens B2 og B3 er moderat forurenset av TBT. I undersøkelsen til Akvaplan-niva i ble de høyeste TBT konsentrasjonene ble målt i skjell fra B1, Vågen (klasse V) og B4, Holmbukta (klasse IV). TBT-forurensningen er derfor forbedret sammenlignet med resultater fra

31 Tabell 6: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Honningsvåg i 2009, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Benevning B1 Honningsvåg blåskjell 29 B2 Honningsvåg blåskjell B3 Honningsvåg blåskjell B4 Honningsvåg blåskjell Våtvekt Våtvekt Våtvekt Våtvekt Pentaklorbensen µg/kg <1 <1 <1 <1 Heksaklorbensen µg/kg 0,23 <0.2 <0.2 <0.2 a-hch µg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 b-hch µg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 g-hch (Lindan) µg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 Aldrin µg/kg <1 <1 <1 <1 Dieldrin µg/kg <2 <1 <1 <1 Endrin µg/kg <10 <2 <4 <2 Isodrin µg/kg <1 <1 <1 <1 Telodrin µg/kg <1 <1 <1 <1 Heptaklor µg/kg <1 <1 <1 <1 cis-heptaklorepoksid µg/kg <1 <1 <1 <1 trans-heptaklorepoksid µg/kg <1 <1 <1 <1 o,p'-ddd µg/kg 5,4 <0.2 <0.2 <0.2 p,p'-ddd µg/kg 0,81 0,36 <0.3 <0.2 o,p'-dde µg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 p,p'-dde µg/kg 0,44 0,74 0,22 <0.2 o,p'-ddt µg/kg <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 p,p'-ddt µg/kg 0,62 <0.2 <0.2 <0.2 Sum DDT- forbindelser µg/kg 7,27 1, n.d. a-endosulfan µg/kg <1 <1 <1 <1 Heksaklorbutadien µg/kg <1 <1 <1 <1 Heksakloretan µg/kg <1 <1 <1 <1 Oktaklorstyren mg/kg < < < <0.0010

32 3.1.5 Konklusjon Blåskjellene er moderat forurenset av PAH-16 og moderat til sterkt forurenset av bly. Noen av stasjonene er også markert forurenset av TBT. Det er en forbedring i forurensningstilstanden i blåskjell siden siste undersøkelse av miljøgifter i blåskjell. Konsentrasjonen av benzo(a)pyren i blåskjell fra Honningsvåg overskrider EUs distribusjonsgrense. 30

33 3.2 Hammerfest Kostholdsrådet for Hammerfest ble innført i 2000, og er gitt på bakgrunn av PAH. Rådet ble sist vurdert i Advarsel: Ikke spis skjell fanget innenfor moloen i indre Hammerfest havn, i Rossmolbukta og inne i Rypefjord. I Hammerfest har utbygginger i strandkanten har gitt kontroll med noen av de viktigste kildene (Miljøstatus 2011). Storvannet utredes som kilde til spredning av forurensning i havnebassenget, sammen med andre mulig kilder i strandsonen. Figur 6: Oversikt over prøvestasjoner for sediment blåskjell (B) i Hammerfest Metaller I blåskjellene samlet inn i 2009 er skjellene fra B4 sterkt forurenset av bly (IV). Prøver fra de andre stasjonene er moderat forurenset av bly (klasse II). Blåskjell fra stasjonen B3 er sterkt forurenset av kobber. Skjell samlet inn fra B4 viste markert kobberforurensning, mens B2 og B5 var moderat forurenset. Alle stasjoner er moderat forurenset av kvikksølv. Blåskjellene fra stasjoner B2, B3 og B4 er moderat forurenset, mens skjell fra stasjon B5 er ubetydelig- lite forurenset. Blåskjell fra stasjon B4 er moderat forurenset av nikkel, mens resten av stasjonene er lite- ubetydelig forurenset. 31

34 I undersøkelsen gjort av Akvaplan-niva (2000) ble blåskjell fra Dungan (B4) klassifisert som sterkt forurenset av bly (IV). De øvrige blåskjellprøvene syntes å være lite/moderat forurenset med hensyn til bly. Det var kun blåskjell fra utløpet ved Storelva (B5) og spesielt fra Dungan som var noe forurenset av kvikksølv. Konsentrasjonene av kadmium var lav i alle blåskjellprøvene. Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøvene overskrider ikke grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Prøver fra stasjon B2 er markert forurenset av PAH (sum-pah i tilstandsklasse III), mens resten av blandprøvene viste en moderat forurensningsbelastning. Blåskjellprøvene samlet inn i tatt ved Rossmolla (B6) og Dungan (B4) var moderat forurenset av PAH. Alle resterende blåskjellprøvene fra Hammerfest havneområde var markert forurenset av PAH (klasse III). Blåskjell fra stasjon B2 inneholder en konsentrasjon av benzo(a)pyren som overskrider EUs distribusjonsgrense. Konsentrasjoner av mulige kreftfremkallende PAHforbindelser er vist grafisk i figur nedenfor. Resultatene er sammenlignet med nivåer i prøver samlet inn i (Akvaplan-niva 2000). Figur 7: Sammenlignet forurensning av KPAH (mg/kg v.v.) i blåskjell fra Honningsvåg havn samlet inn i og Klororganiske forbindelser I prøvene samlet inn i 2009 er stasjonene ved Fiskerihavna (B2) og ved utløpet av Storelva (B5) moderat forurenset av PCB (tilstandsklasse II). Skjell fra Fugleneset (B3) og Dungan (B4) har PCB- konsentrasjoner i klasse I (ubetydelig- lite forurenset). Det er noe dominans av de persistente PCB- kongenerne CB153 og CB138 i prøvene. I blåskjellprøvene samlet inn i (Akvaplan-niva 2000) var alle stasjoner med unntak av B4 moderat forurenset av PCB 7. Resultatene viste generelt en dominans av de mest persistente kongenerene CB138 og CB153. PCB-profilen for blåskjellprøven fra Fuglenes (B3) viste noe forhøyede konsentrasjoner CB118. B1 og B2 var forurenset av HCB. Dioksiner er ikke detektert noen av blandprøvene. Da deteksjonsgrensen er i tilstandsklasse II blir disse likevel klassifisert som moderat forurenset. Sum av dioksiner og dioksinligende PCB er under EUs grenseverdi for distribusjon. 32

35 HCB er ikke målt over deteksjonsgrensen i noen av blandprøvene. Sum av DDTforbindelsene er også i klasse I, dvs. ubetydelig-lite forurenset TBT Blåskjellene er moderat forurenset av TBT (klasse II) ved samtlige prøvestasjoner. TBTkonsentrasjonen er noe høyere i prøver fra B2 og B3 (Fiskerihavna og Fugleneset), sammenlignet med de andre. I prøver fra var TBT- nivået i blåskjellprøver fra Hammerfest i tilstandsklasse IV-V. Disse resultatene viser en forbedring i forurensningstilstand av TBT i blåskjell fra Hammerfest. Tabell 7: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Hammerfest i 2009, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). 33

36 Tabell 7: forts Konklusjon Blåskjellene fra Hammerfest havn er markert til sterkt forurenset av kobber, bly og PAH. De er også moderat forurenset av andre metaller. Det er likevel en bedring siden siste undersøkelse av spiselige organismer. Ingen av de analyserte miljøgiftene har verdier over EUs grenseverdi for distribusjon, for stoffer som har slike grenseverdier. 34

37 3.3 Svolvær Svolvær ble vurdert for kostholdsråd i 2003 forbindelse med rapporten "Miljøgifter i havneområder i Nordland". Resultatene ga ikke kostholdsråd for området, selv om forurensningsnivåene var over myndighetenes tiltaksgrense ved vurdering. Mattilsynet bestemte seg for å følge opp forholdet med en ny undersøkelse av skjell fra området, som igjen legges til grunn for vurdering av kostholdsråd. O-skjell var sterkt forurenset med TBT, kobber og sink, samt markert forurenset med bly. Figur 8: Oversikt over prøvestasjoner for o-skjell (B) i Svolvær. Sirkler med kryss markerer innsamlingsstasjoner der det ikke fantes blåskjell/o-skjell Metaller I følge denne klassifiseringen er o-skjell fra dette området sterkt forurenset av bly og sink. Kobber og kadmium ble målt i klasse III, markert forurenset. Kvikksølv, nikkel og arsen moderat forurenset (II), mens krom er i klasse I. I forhold til distribusjonsgrensene til EU er det overskridelser av grenseverdier for bly og kadmium. Konsentrasjoner av bly og kadmium i o-skjell er naturlig høye i nyren, og den anbefales derfor fjernet av Mattilsynet (NIFES 2008). De høye konsentrasjonene av disse tungmetallene skyldes derfor sannsynligvis naturlig høye nivåer, heller enn forurensningspåvirkning. Konsentrasjonen av kvikksølv i o-skjellprøven overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH PAH-16 er målt i klasse I (lite- ubetydelig forurenset). Sum av mulige kreftfremkallende PAH- forbindelser og benzo(a)pyren er målt i tilstandsklasse III (tilsvarende moderat forurenset), men er under EUs grenseverdi for distribusjon. 35

38 3.3.3 TBT TBT er målt i tilstandsklasse III, markert forurenset. Tabell 8: Analyseresultater av o-skjellprøve innsamlet i Svolvær i 2010, klassifisert etter TA- 1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning B2 (Svolvær), O-skjell Tørrstoff (L) % 16,9 Fett % 1,1 Tørrvekt Våtvekt As mg/kg 19,9 3,4 Cd 1,0 mg/kg våtvekt (muslinger) mg/kg 10,5 1,7745 Co mg/kg 1,08 0,18 Cr mg/kg 0,431 0,073 Cu mg/kg 88,3 14,9 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (fiskerivarer) mg/kg 0,216 0,037 Mn mg/kg Ni mg/kg 9,77 1,65 Pb 1,5 mg/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) mg/kg 59,2 10,0 Zn mg/kg Benso(a)pyren 10 ug/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) mg/kg 0,0042 Sum PAH-16 mg/kg 0,0477 Sum KPAH mg/kg 0,0042 Tributyltinnkation µg/kg Konklusjon Sammenlignet med tidligere forurensningsbelastning målt i sedimentprøver fra området er forurensningsbildet uendret siden Området er fortsatt belastet av TBT, mulige kreftfremkallende PAH- forbindelser, og kadmium. I tillegg er nivået av kobber høyt. Det er et svakt grunnlag for å vurdere human helse ved konsum av skjell fra Svolvær (1 prøve). Det anbefales å bruke fisk i fremtidige programmer for å undersøke miljøgifter i spiselige organismer. Bly og kadmium i prøvene av o-skjellene overskrider EUs distribusjonsgrenser for næringsmidler, men dette antas å skyldes naturlig høye verdier i nyrene til dyret og derfor bør denne tas ut i fremtidige analyser der denne organismen benyttes. 36

39 3.4 Karmsundet Kostholdsrådet for Karmsundet ble innført i 2000, og er gitt på bakgrunn av PCB og PAH. Rådet ble sist vurdert i Advarsel: Konsum av skjell og krabber fanget i hele Karmsundet, avgrenset i nord av en linje mellom Storøy og Tonjer fyr og i sør av en linje mellom Nordstokke og Krokaneset frarådes. Konsum av fiskelever i samme område, samt i Vedavågen avgrenset av linjen Vedavågen- Ytraland frarådes. Figur 9: Oversikt over prøvestasjoner for blåskjell (B) og krabbe (K) i Karmsundet. 37

40 3.4.1 Blåskjell Tabell 9: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Karmsundet i 2010/11, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler(verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift) Metaller Metallkonsentrasjonene i blåskjell fra Karmsundet ligger, ved alle stasjoner i denne undersøkelsen i tilstandsklasse I og II. Organismene ved alle stasjoner er moderat forurenset av metaller. Metallnivåene i prøvene ligger generelt høyere enn tidligere undersøkelser i 2000, men ikke over EUs distribusjonsgrenser. Kvikksølvverdiene i blåskjell i prøvene fra 2011 ligger noe høyere enn resultatene fra prøvene fra Prøvene fra stasjon B1 og B5 er moderat forurenset, mens de resterende ligger i klasse I, dvs. ubetydelig til lite forurenset. Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøvene fra stasjoner B1, B2, B4 og B5 overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Det er påvist høye verdier av Benzo(a)pyren i noen av prøvene, dvs. stasjon B1 og B5, i henholdsvis klasse V (meget sterkt forurenset) og III (markert forurenset). Dette vises også i sum PAH-16 for de samme stasjonene. Verdien av benzo(a)pyren målt i prøve B1 overskrider EUs distribusjonsgrense for næringsmidler. I forhold til tidligere undersøkelser fra 2000 er PAH-verdiene noe lavere TBT TBT-konsentrasjonene i blåskjellprøvene fra Karmsundet ligger i tilstandsklasse I på alle stasjoner unntatt B3, Vedavågen. På denne stasjonen er det målt TBT-verdier i 38

41 blåskjellprøvene i tilstandsklasse II, moderat forurenset. I forhold til tidligere undersøkelser fra 2000 er TBT-verdiene noe høyere Krabbe Metaller Metallverdiene i kjøtt fra krabbeklør i Karmsundet overstiger ikke EUs grenseverdier for distribusjon ved noen av stasjonene. I tidligere undersøkelser er det ikke analysert på disse parameterne. Det finnes lite data for vurdering av miljøgiftinnholdet i krabbe, men resultatene kan sammenlignes med «antatt høyt bakgrunnsnivå» ref NIVA, I forhold til dette er blyinnholdet i K3 over antatt høyt bakgrunnsnivå (0,15 mg/kg v.v.) og bør regnes som forurenset. Konsentrasjonen av kvikksølv i kjøttet fra krabbeklør og brunmat overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) i blandprøver fra alle stasjoner PAH PAH-16 innholdet i krabbe fra stasjon K1 ligger over et antatt høyt bakgrunnsnivå (15µg/kg) og må regnes som forurenset PCB, dioksiner og dioksinlignende forbindelser Ingen av prøvene har konsentrasjoner av dioksiner over klasse I, heller ikke PCB 7 eller dioksinlignende PCBer over høyt bakgrunnsnivå. Sammenlignet med tidligere undersøkelser har disse nivåene gått ned. Tabell 10: Analyseresultater av kjøtt fra krabbeklør innsamlet i Karmsundet i 2010/11, sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Mattilsynets grenseverdi for distribusjon Benevning Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 18,4 20,4 17,4 11,5 14,7 Fett % 1200 As mg/kg ,784 87,4 17, , ,710 90,2 13,259 Cd K1 Krabbe klør K2 Krabbe klør K3 Krabbe klør K4 Krabbe klør K5 Krabbe klør 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,0173 0,003 0,0699 0,014 0,118 0,021 0,0808 0,009 0,457 0,067 Co mg/kg 0,0216 0,004 0,0483 0,010 0,0964 0,017 0,101 0,012 0,0619 0,009 Cr mg/kg <0.04 0,105 0,021 0,113 0,020 0,275 0,032 0,223 0,033 Cu mg/kg 35,8 6,587 62,7 12, ,570 56,4 6,486 62,4 9,173 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,357 0,066 0,442 0,090 0,31 0,054 0,939 0,108 0,599 0,088 Mn mg/kg 0,584 0,107 0,71 0,145 1,4 0,244 1,26 0,145 1,19 0,175 Ni mg/kg <0.05 <0.06 0,101 0,018 0,732 0,084 0,173 0,025 Pb 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,0517 0,010 0,0712 0,015 0,207 0,036 0,163 0,019 0,101 0,015 Zn mg/kg , , , , ,276 39

42 Tabell 11: Analyseresultater av brunmat fra krabbe innsamlet i Karmsundet i 2010/11, klassifisert etter TA-1467/1997. Parameter Benevning K1 Krabbe brunmat K2 Krabbe brunmat K3 Krabbe brunmat K4 Krabbe brunmat K5 Krabbe brunmat Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Fett % 18, ,7 9,2 8,4 Tørrstoff (L) % 2400 As mg/kg 55,1 10,083 64,9 9,735 67,5 13, ,684 77,7 6,527 Cd mg/kg 13,8 2,525 4,61 0,692 8,2 1,615 9,77 0,899 31,7 2,663 Co mg/kg 0,512 0,094 0,328 0,049 1,19 0,234 1,4 0,129 0,834 0,070 Cr mg/kg 0,126 0,023 0,274 0,041 0,259 0,051 0,507 0,047 0,193 0,016 Cu mg/kg 83,2 15,226 53,8 8, , , ,468 Hg mg/kg 0,316 0,058 0,345 0,052 0,253 0,050 0,488 0,045 0,581 0,049 Mn mg/kg 18,8 3,440 5,78 0,867 7,76 1,529 8,22 0,756 8,21 0,690 Ni mg/kg 1,18 0,216 1,12 0,168 2,37 0,467 4,15 0,382 1,84 0,155 Pb mg/kg 0,64 0,117 0,431 0,065 1,04 0,205 0,226 0,021 0,286 0,024 Zn mg/kg ,875 94,9 14,235 92,3 18, , ,424 Sum PAH-16 mg/kg 11,1 2,03 0,0084 0,001 0,0085 0,002 0,0036 0,001 0,0073 0,000 Sum PCB-7 ng/kg ,6 Sum PCB (TEQ/WHO) ng/kg 9,5 1,74 7,9 1, ,788 0,14 0,524 5,7 0,012 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) ng/kg 5,3 0,97 5,9 0,885 4,1 0,808 1,9 0,405 4,4 0,160 2,3,7,8-TetraCDD ng/kg < ,4 0,060 0,13 0,026 0,53 0,031 0,34 0,045 1,2,3,7,8-PentaCDD ng/kg 0,75 0,14 1,2 0,180 0,9 0,177 0,24 0,061 0,66 0,020 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD ng/kg 0,68 0,12 0,41 0,062 0,77 0,152 0,45 0,042 0,46 0,038 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD ng/kg 7,5 1,37 2,1 0,315 2,2 0,433 0,12 0,120 1,3 0,010 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD ng/kg 0,59 0,11 0,44 0,066 0,64 0,126 0,31 0,031 0,34 0,026 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg 3,4 0,62 1,3 0,195 5,1 1,005 0,36 0,138 1,5 0,030 Oktaklordibensodioksin ng/kg 2,6 0,48 1 0,150 5,7 1,123 2,5 0,101 1,1 0,210 2,3,7,8-TetraCDF ng/kg 8,1 1,48 8,7 1,305 4,1 0,808 0,3 0,626 6,8 0,025 1,2,3,7,8-PentaCDF ng/kg 0,79 0,14 2,4 0,360 1,1 0,217 1,3 0,166 1,8 0,109 2,3,4,7,8-PentaCDF ng/kg 4 0,73 4,9 0, ,591 0,63 0, ,053 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg 2,7 0,49 2,1 0, ,394 0,64 0,129 1,4 0,054 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF ng/kg 3 0,55 1,8 0,270 1,9 0,374 < ,110 1,2 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF ng/kg <0.11 <0.023 < ,58 < ,049 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF ng/kg 2,1 0,38 1,3 0,195 1,9 0,374 0,84 0,110 1,2 0,071 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg 4,9 0,90 2,7 0, ,379 < ,212 2,3 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF ng/kg <0.18 <0.073 <0.12 <0.058 <0.094 Oktaklordibensofuran ng/kg <0.28 4,6 0,690 0,28 0,055 1,9 < , Konklusjon I hele Karmsundet er organismene moderat forurenset av flere metallforbindelser. PAH-16 nivået i blåskjell fra stasjon nord på Karmøy ligger i tilstandsklasse V, meget sterkt forurenset. Konsentrasjonen av benzo(a)pyren i denne prøven overskrider EUs distribusjonsgrense for næringsmidler. Det er ikke påvist forurensning av PCB, dioksiner eller dioksinlignende forbindelser i krabbe i denne undersøkelsen. TBT forurensningen i organismene i området ligger i tilstandsklasse I, dvs. ubetydelig til lite forurenset ved alle stasjoner unntatt B3 der prøvene er moderat forurenset (klasse II). 40

43 1.1 Stavanger Kostholdsrådet for Stavanger ble innført i 2001, og er gitt på bakgrunn av PCB og PAH. Rådet er ikke revurdert siden Advarsel: Det frarådes konsum av lever fra torsk fanget i Stavanger havneområder, med følgende avgrensninger: På østsiden av en linje trukket fra Ulsnes til nordsiden av kaiområdet ved Skogstø på Tasta. På vestsiden av en linje trukket langs Bybrua fra Badedammen til sørspissen av Engøy, linjen trekkes videre til Egøysnaget, så rett nord til sundet mellom store og lille Steinsøyna og videre rett nord til Dragaberg på Hundvåg. I tillegg gjelder rådet kaiområdet fra Badedammen og østover til Pannevikodden ved Breidvika, og området ved Hillevågsvatnet på innsiden av en rett linje fra Tjuaskjeret ved Godalen til Kråkeskjeret ved Kvaleberg. Det frarådes konsum av skjell fanget i Vågen i Stavanger sør for en linje trukket fra Bjergsted til Ryfylkekaien og i Galeivågen på Hundvåg innenfor Myraberget. I arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner (Miljøstatus 2011) oppgis det at for Stavanger er det fortsatt er behov for ytterligere kartlegging av kilder til spredning fra land, og avgrensing av oppryddingsomfanget i sjø. Figur 10: Oversikt over prøvestasjoner for blåskjell (B) og krabbe (K) i Stavanger. Sirkler med kryss markerer innsamlingsstasjoner der det ikke fantes blåskjell/krabber. 41

44 3.5.1 Blåskjell Metaller Alle prøvene har arsenkonsentrasjoner i tilstandsklasse II, moderat forurenset. Prøvene fra K1, K2, K6 og K7 har kobbernivåer i klasse II, mens i Galeivågen, B4, har kobberverdier, tilstandsklasse III. Det er ikke målt kobber i undersøkelsen fra Prøvene fra Galeivågen inneholder også sinknivåer i klasse II. Metallnivåene i prøvene ligger generelt høyere enn tidligere undersøkelser i 2000, men ikke over EUs distribusjonsgrenser. I prøvene fra Lundsvågen er det høye kvikksølvverdier, klasse III. Denne stasjonen var ikke med i undersøkelsen i Kvikksølvverdiene i blåskjell i prøvene fra 2011 på de andre stasjonene ligger noe over resultatene fra prøvene fra 2000, men ligger innenfor tilstandsklasse I. Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøver fra B4 og B5 overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Det er ikke påvist høye verdier av Benzo(a)pyren i noen av prøvene. Det er heller ikke noen av prøvene som viser PAH-16 over grensen for forurenset tilstand. Alle prøvene ligger i tilstandsklasse I. I forhold til tidligere undersøkelser fra 2000 er PAH-verdiene noe lavere TBT TBT-konsentrasjonene i blåskjellprøvene fra Stavanger ligger i tilstandsklasse I på alle stasjoner unntatt B4, Galeivågen. På denne stasjonen er det målt TBT-verdier i blåskjellprøvene i tilstandsklasse II, moderat forurenset. Tabell 12: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Stavanger i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). 42

45 3.5.2 Krabbe Metaller Metallverdiene i kjøtt fra krabbeklør i Stavanger overstiger ikke EUs grenseverdier for distribusjon ved noen av stasjonene. I tidligere undersøkelser er det ikke analysert på disse parameterne. Det finnes lite data for vurdering av miljøgiftinnholdet i krabbe, men basert på NIVAs vurdering av antatt høyt bakgrunnsnivå (NIVA 2000), ligger blyinnholdet i krabbeinnmat fra flere stasjoner; K2, K3, K4, K6 og K7 over dette bakrunnnivået (0,15mg/kg). Dette må regnes som forurenset. Kvikksølvinnholdet i K4 er over antatt høyt bakgrunnsnivå (0,15 mg/kg) og bør regnes som forurenset. Konsentrasjonen av kvikksølv i kjøttet fra krabbeklør og brunmat overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) i blandprøver fra alle stasjoner PAH PAH-konsentrasjonene i alle krabbeprøvene ligger under deteksjonsgrensen. Det er ikke tidligere målt på PAH fra krabbeprøver i dette området PCB, dioksiner og dioksinlignende forbindelser Ingen av prøvene har konsentrasjoner av dioksiner over klasse I. PCB 7 og dioksinlignende PCB er heller ikke målt over antatt høyt bakgrunnsnivå. Sammenlignet med tidligere undersøkelser har disse nivåene gått ned. Tabell 13: Analyseresultater av kjøtt fra krabbeklør innsamlet i Stavanger i 2010/11, sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Mattilsynets grenseverdi for distribusjon Benevning K1 Krabbe klør K2 Krabbe klør K3 Krabbe klør K4 Krabbe klør K5 Krabbe klør K6 Krabbe klør K7 Krabbe klør Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 12,40 21,5 17,9 14,80 23, ,2 Fett % <0.10 <0.10 0,15 <0.10 0,75 0,12 <0.10 As mg/kg 153,00 18,97 21,5 4,62 17,9 3,20 62,70 9,28 60,40 13, ,61 17,2 2,96 Cd 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,02 0,00 0,0185 0,00 0,0399 0,01 0,03 0,00 0,06 0,01 0,0222 0,00 0,0202 0,00 Co mg/kg 0,08 0,01 0,0344 0,01 0,0649 0,01 0,19 0,03 0,19 0,04 0,0431 0,01 0,0412 0,01 Cr mg/kg 0,50 0,06 0,133 0,03 0,631 0,11 0,18 0,03 0,12 0,03 0,155 0,03 0,126 0,02 Cu mg/kg 49,40 6,13 37,9 8,15 53,3 9,54 44,20 6,54 39,60 9,15 31,4 5,97 42,6 7,33 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,36 0,04 0,58 0,12 0,399 0,07 1,14 0,17 0,42 0,10 0,807 0,15 0,464 0,08 Mn mg/kg 1,63 0,20 0,818 0,18 1,11 0,20 1,13 0,17 1,10 0,25 0,737 0,14 1,07 0,18 Ni mg/kg 0,52 0,06 0,108 0,02 0,348 0,06 0,34 0,05 0,31 0,07 0,246 0,05 0,268 0,05 Pb 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,11 0,01 0,249 0,05 0,116 0,02 0,43 0,06 0,08 0,02 0,0939 0,02 0,154 0,03 Zn mg/kg 300,00 37, , ,90 333,00 49,28 299,00 69, , ,29 43

46 Tabell 14: Analyseresultater av brunmat fra krabbe innsamlet ved Stavanger i 2010/11, klassifisert etter TA-1467/ Konklusjon Prøvene fra Stavangerområdet viser moderat forurensning av metaller, hovedsakelig arsen og kobber. Prøvene fra Galeivågen (B4), inneholder flere forbindelser i tilstandsklasser II og III enn de andre stasjonene. Prøvene fra Lundsvågen viser høye kvikksølvverdier, klasse III, men de resterende prøvene ligger i klasse I. Det er ikke påvist forurensning av PAH, PCB, dioksin eller dioksinlignende forbindelser i denne undersøkelsen. Dette er en forbedring i forhold til tidligere. 44

47 3.6 Sandnes Kostholdsrådet for Sandnes ble innført i 2001, og er gitt på bakgrunn av PAH. Rådet er ikke revurdert siden Advarsel: Det frarådes konsum av skjell fra indre deler av Gandsfjorden, sør for en linje trukket mellom Lurahammaren og nordsiden av småbåthavnen i Sandvika. Figur 11: Oversikt over prøvestasjoner for blåskjell (B) og krabbe (K) i Stavanger. Sirkler med kryss markerer innsamlingsstasjoner der det ikke fantes blåskjell/krabber. 45

48 3.6.1 Blåskjell Metaller Metallkonsentrasjonene i blåskjell fra Gandsfjorden ligger i tilstandsklasse I og II. Alle stasjonene har arsennivåer i klasse II, moderat forurenset og kobber i tilstandsklasse II på stasjon B3 og B4. Kvikksølvverdiene i blåskjell i prøvene fra 2011 ligger noe over resultatene fra prøvene i 2000, men ligger innenfor tilstandsklasse I. Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøvene overskrider ikke grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Det er ikke påvist PAH-forurensning i blåskjell fra Gandsfjorden i denne undersøkelsen. PAH- nivået har blitt redusert i forhold til prøvene tatt i TBT TBT-konsentrasjonene i blåskjellprøvene fra Gandsfjorden ligger i tilstandsklasse I. Den eneste av stasjonene der det er målt TBT i blåskjell tidligere er stasjon M18, (tilsvarende B4/2011). I forhold til målingene fra 2000 har TBT konsentrasjonen i blåskjell gått betydelig ned, fra 340 µg/kg til 11 µg/kg. Tabell 15: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Stavanger i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Benevning Distribusjonsgrenser EU B1 Sandnes blåskjell B3 Sandnes blåskjell B4 Sandnes blåskjell Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 14 11,7 17,7 Fett % 1,38 2,2 0,97 As mg/kg 14,4 2,02 10,2 1,19 17,7 3,13 Cd mg/kg 1,0 mg/kg våtvekt (muslinger) 0,698 0,10 0,389 0,05 0,341 0,06 Cr mg/kg 0,928 0,13 0,502 0,06 0,676 0,12 Cu mg/kg 9,09 1,27 13,5 1,58 15,1 2,67 Hg mg/kg 0,092 0,013 0,0482 0,006 0,0536 0,009 Ni mg/kg 1,16 0,16 0,414 0,05 0,713 0,13 Pb mg/kg 1,5 mg/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) 2,06 0,29 1,08 0,13 0,771 0,14 Zn mg/kg ,64 94,5 11,06 81,6 14,44 Benso(a)pyren mg/kg 10 ug/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) < ,0031 0,0004 < Sum PAH-16 mg/kg 0,0147 0,002 0,239 0,028 0,0527 0,009 Tributyltinnkation µg/kg 30 4, , ,95 46

49 3.6.2 Krabbe Metaller Metallverdiene i kjøtt fra krabbeklør i Sandes overstiger ikke EUs grenseverdier for distribusjon ved noen av stasjonene. I tidligere undersøkelser er det ikke analysert på disse parameterne. Det finnes lite data for vurdering av miljøgiftinnholdet i krabbe, men basert på NIVAs vurdering av «antatt høyt bakgrunnsnivå» (NIVA, 2000), ligger blyinnholdet i krabbe fra stasjon K2, litt over dette bakrunnnivået (0,15mg/kg) og må regnes som forurenset. Konsentrasjonen av kvikksølv i kjøttet fra krabbeklør og brunmat overskrider ikke grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) i blandprøver fra alle stasjoner PAH PAH-konsentrasjonene i alle krabbeprøvene ligger under «antatt høyt bakgrunnsnivå» (NIVA, 2000). Det er ikke tidligere målt på PAH fra krabbeprøver i dette området PCB, dioksiner og dioksinlignende forbindelser PCB-innholdet i K4 er litt over antatt høyt bakgrunnsnivå (40 µg/kg) og bør regnes som forurenset. Ingen av prøvene har konsentrasjoner av dioksinlignende PCB er over høyt bakgrunnsnivå. Sammenlignet med tidligere undersøkelser har nivåene for begge disse parameterne gått ned. Tabell 16: Analyseresultater av kjøtt fra krabbeklør innsamlet i Sandnes i 2010/11, sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning K2 Krabbe klør K3 Krabbe klør K4 Krabbe klør Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 16,6 14,4 20,2 Fett % <0.10 1,7 <0.10 As mg/kg , ,70 20,2 4,08 Cd 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,0509 0,01 0,0281 0,00 0,0109 0,00 Co mg/kg 0,0522 0,01 0,0501 0,01 0,0465 0,01 Cr mg/kg 0,155 0,03 0,112 0,02 0,362 0,07 Cu mg/kg 52,9 8,78 61,3 8, ,48 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,493 0,08 0,396 0,06 0,325 0,07 Mn mg/kg 1,22 0,20 1,19 0,17 1,21 0,24 Ni mg/kg 0,155 0,03 0,123 0,02 0,219 0,04 Pb 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,4 0,07 0,273 0,04 0,149 0,03 Zn mg/kg , , ,23 47

50 Tabell 17: Analyseresultater av brunmat fra krabbe innsamlet i Sandnes i 2010/11, klassifisert etter TA-1467/1997. Parameter Benevning K2 Krabbe brunmat K3 krabbe brunmat K4 krabbe brunmat Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 17 17,1 37,7 Fett % 0,21 0,9 As mg/kg TS 41 6, ,80 37,7 14,21 Cd mg/kg TS 7,07 1,20 3,64 0,62 0,989 0,37 Co mg/kg TS 0,805 0,14 0,703 0,12 0,379 0,14 Cr mg/kg TS 0,174 0,03 0,189 0,03 0,193 0,07 Cu mg/kg TS , ,06 59,5 22,43 Hg mg/kg TS 0,229 0,04 0,178 0,030 0,244 0,09 Mn mg/kg TS 24,4 4, ,22 15,1 5,69 Ni mg/kg TS 1,17 0,20 1,58 0,27 0,482 0,18 Pb mg/kg TS 0,917 0,16 0,442 0,08 0,323 0,12 Zn mg/kg TS , ,44 78,1 29,44 Sum PAH-16 mg/kg n.d 0,0085 0,0015 0,0067 0,0025 Sum PCB-7 ng/kg ,3,7,8-TetraCDD ng/kg <0.19 <0.046 <0.17 1,2,3,7,8-PentaCDD ng/kg 0,35 0,06 <0.084 <0.24 1,2,3,4,7,8-HeksaCDD ng/kg 0,55 0,09 0,61 0,10 <0.24 1,2,3,6,7,8-HeksaCDD ng/kg 2,2 0,37 2,7 0,46 1,6 0,60 1,2,3,7,8,9-HeksaCDD ng/kg 0,45 0,08 0,47 0,08 <0.24 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDD ng/kg 2,2 0,37 6 1,03 1,2 0,45 Oktaklordibensodioksin ng/kg 2,3 0,39 9 1,54 1,2 0,45 2,3,7,8-TetraCDF ng/kg 9,3 1,58 4 0,68 1,8 0,68 1,2,3,7,8-PentaCDF ng/kg 3,2 0,54 0,34 0,06 0,95 0,36 2,3,4,7,8-PentaCDF ng/kg 5 0,85 1,6 0,27 1,9 0,72 1,2,3,4,7,8-HeksaCDF ng/kg 2,4 0,41 0,41 0,07 0,64 0,24 1,2,3,6,7,8-HeksaCDF ng/kg 2,8 0,48 0,6 0,10 0,87 0,33 1,2,3,7,8,9-HeksaCDF ng/kg <0.2 <0,09 <0.27 2,3,4,6,7,8-HeksaCDF ng/kg 1,6 0,27 1,3 0,22 0,61 0,23 1,2,3,4,6,7,8-HeptaCDF ng/kg <4.4 2,3 0,39 <1.6 1,2,3,4,7,8,9-HeptaCDF ng/kg <4.4 <0,47 <1.6 Oktaklordibensofuran ng/kg <0.89 0,82 0,14 <1.2 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) ng/kg 4,9 0,83 1,9 0,32 1,6 0, Konklusjon Metallinnholdet i prøvene fra Gandsfjorden/Sandnes er moderat forurenset av metaller, arsen og kobber. Det er også bly i krabbe brunmat fra K2 som overstiger bakgrunnsnivået. Det er ikke påvist kvikksølvnivåer over klasse I Det er ikke påvist PAH-forurensning over klasse I. Det er påvist PCB-innhold i krabbe rett over bakgrunnsverdi ved stasjon K4, men i forhold til tidligere har nivået sunket. Det er ikke påvist TBT-forurensning over klasse I 48

51 3.7 Egersund Det er ikke innført kostholdsråd i området. Behov for kostholdsråd i Egersund ble vurdert i 2001 forbindelse med rapporten "Miljøgifter i fisk, skalldyr og sediment i havneområder og fjorder i Rogaland ". Det ble funnet høye konsentrasjoner av TBT og bly i blåskjell. I prøver av krabbe ble det målt høye nivåer av PCB, og konsentrasjonen av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever var på nivå med resultater fra områder der det er gitt kostholdsråd. Økland (2005) anbefalte av rådene blir revurdert, eller setter i gang nye undersøkelser. Figur 12: Oversikt over prøvestasjoner for blåskjell (B), krabbe (K) i Egersund. Sirkler med kryss markerer innsamlingsstasjoner der det ikke fantes blåskjell/krabber Blåskjell Metaller Blåskjellprøven fra Egersund er moderat forurenset (klasse II) av arsen, kobber og bly. Kadmium, krom, kvikksølv og nikkel ble målt i konsentrasjoner i klasse I (ubetydelig- lite forurenset). Det er en nedgang i konsentrasjon av bly, kadmium og kvikksølv siden forrige undersøkelse av spiselige organismer i Egersund. Ingen av stasjonene har metallkonsentrasjoner som overskrider EUs grenseverdi for distribusjon. 49

52 Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøven overskrider ikke grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) PAH Belastningen av PAH-16, sum av mulige kreftfremkallende PAH- forbindelser og benzo(a)pyren er målt i tilstandsklasse klasse II i blåskjellprøven fra Eigersund. Det observeres en svak økning i konsentrasjon av PAH-forbindelser siden forrige undersøkelse. Benzo(a)pyren ble ikke detektert i prøver fra , men ble målt i klasse II i prøver samlet inn i Prøvene er samlet inn ved noe ulike områder av Eigersund i denne undersøkelsen sammenlignet med tidligere undersøkelser. Dette kan ha en innvirkning på resultatet, på grunn av forskjeller i forurensningssituasjon TBT Blåskjellene er moderat forurenset av TBT (klasse II). Dette er en nedgang siden siste undersøkelse. I blåskjell samlet inn i av Rogalandsforskning hadde prøven fra Vardberg (tilsvarende B2) en TBT konsentrasjon på 0,15mg/kg v.v. (RF 2001). Tabell 18: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Egersund i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler(verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning Tørrvekt B1 (Egersund) blåskjell B1 (Egersund) blåskjell Våtvekt Tørrstoff (L) % 7,1 Fett g/100g 1,02 As mg/kg 15,7 1,11 Cd 1,0 mg/kg våtvekt (muslinger) mg/kg 1,16 0,01 Co mg/kg 0,466 0,07 Cr mg/kg 0,714 0,01 Cu mg/kg 10,1 0,05 Hg mg/kg 0,166 0,001 Mn mg/kg 3,45 0,35 Ni mg/kg 0,537 0,001 Pb 1,5 mg/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) mg/kg 3,42 0,12 Zn mg/kg 125 0,67 Benso(a)pyren^ 10 ug/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) mg/kg 0,002 Sum PAH-16 mg/kg 0,08 Sum KPAH^ mg/kg 0,03 Tributyltinnkation mg/kg 0,00 0,03 50

53 3.7.2 Krabbe Metaller Metallkonsentrasjoner i kjøtt fra krabbeklør er under EUs grenseverdi for distribusjon i alle analyserte prøver. Nivået av bly og kvikksølv i brunmat fra blandprøve K2 er noe lavere enn påvist i prøve fra samme område i , M22 (RF 2001). Nivået av kadmium i innmat fra krabber fangstet ved område K4 i Rekevika er noe høyere sammenlignet med nivået målt i prøver tatt ved samme område (M28) i Konsentrasjonen av kvikksølv i kjøttet fra krabbeklør og brunmat overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) i blandprøver fra alle stasjonene PAH PAH- forbindelser ble ikke detektert i krabbeprøvene. PAH ble ikke målt i krabbeprøver fra forrige undersøkelse Klororganiske forbindelser Konsentrasjonen av PCB 7 i K2 og K5 er noe høyere i 2011, sammenlignet med nivåer målt i blandprøver fra I er nivået K4 noe lavere sammenlignet med tidligere prøver. Konsentrasjonen av PCB 7 i innmat fra krabbe fisket ved K2 på 110 µg/kg våtvekt er betraktelig høyere enn det som antas å være høye bakgrunnsnivåer i innmat fra krabbe (40-44 µg/kg våtvekt). Nivåer fra de andre stasjonene er under dette bakgrunnsnivået. Nivået av dioksinlignende PCB i prøven fra område K2 på 13,2 ng/kg er også noe over et antatt høyt bakgrunnsnivå i innmat fra krabbe (7 ng/kg våtvekt). Dioksinnivået er lavt i alle blandprøver av krabbe fra Eigersund. Målte konsentrasjoner er i tilstandsklasse I (ubetydelig- lite forurenset). Nivået av sum-ddt er lavere i innmat fra krabber fra stasjon K3 enn nivået målt i krabber fra samme område (M23) samlet inn i Forurensningsnivået i prøver fra K2 og K4 er sammenlignbare med nivåer fra den forrige kostholdsundersøkelsen (RF 2001). Konsentrasjoner av HCH sammenlignbart med nivåer i forrige undersøkelse for alle stasjoner. HCB i K3 lavere enn i blandprøve fra M23, fra

54 Tabell 19: Analyseresultater av kjøtt fra krabbeklør innsamlet i Egersund i 2011, sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning K2 (Egersund) krabbeklør K3 (Egersund) krabbeklør K4 (Egersund) krabbeklør Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 15,5 11,9 12,1 As mg/kg 123,000 19, ,000 12, ,000 13,431 Cd 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,008 0,001 0,038 0,004 0,020 0,002 Co mg/kg 0,035 0,005 0,052 0,006 0,054 0,006 Cr mg/kg 0,059 0,009 <0.04 0,005 0,052 0,006 Cu mg/kg 27,500 4,263 43,800 5,212 61,100 7,393 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,738 0,114 0,381 0,045 0,504 0,061 Mn mg/kg 0,609 0,094 0,636 0,076 0,766 0,093 Ni mg/kg <0.05 0,008 0,057 0,007 0,084 0,010 Pb 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg <0.05 0,008 <0.05 0,006 0,060 0,007 52

55 Tabell 20: Analyseresultater av brunmat fra krabbe innsamlet i Egersund i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997. Parameter Benevning K2 (Egersund) krabbe brunmat K3 (Egersund) krabbe brunmat K4 (Egersund) krabbe brunmat Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 14,9 13,3 19,2 Fett g/100g 0,16 0,76 0,19 As mg/kg 95,10 14,17 66,20 8,80 67,80 13,02 Cd mg/kg 10,10 1,50 5,96 0,79 5,65 1,08 Co mg/kg 1,21 0,18 1,28 0,17 1,00 0,19 Cr mg/kg 0,23 0,03 0,17 0,02 0,11 0,02 Cu mg/kg 425,00 63,33 184,00 24,47 214,00 41,09 Hg mg/kg 0,28 0,04 0,25 0,03 0,24 0,05 Mn mg/kg 11,00 1,64 18,60 2,47 10,30 1,98 Ni mg/kg 1,74 0,26 6,09 0,81 1,73 0,33 Pb mg/kg 0,25 0,04 0,27 0,04 0,17 0,03 Zn mg/kg ,35 129,00 17,16 88,40 16,97 Sum PAH-16 mg/kg n.d n.d n.d Sum KPAH mg/kg n.d n.d n.d Sum PCB-7 ng/kg Sum PCB (TEQ/WHO) ng/kg 13,20 1,20 1,93 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) ng/kg 4,9 1 1,6 Pentaklorbensen mg/kg 0,00023 < < Heksaklorbensen mg/kg 0,0017 0,001 0,0011 a-hch mg/kg 0,0003 0, ,00029 b-hch mg/kg 0, , ,00036 g-hch (Lindan) mg/kg < < < Aldrin mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Dieldrin mg/kg <0.001 < ,0013 Endrin mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Isodrin mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Telodrin mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Heptaklor mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 cis-heptaklorepoksid mg/kg <0.001 < ,0012 trans- Heptaklorepoksid mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 o,p'-ddd mg/kg < < < p,p'-ddd mg/kg 0, , ,00048 o,p'-dde mg/kg < < < p,p'-dde mg/kg 0,023 0,0051 0,02 o,p'-ddt mg/kg < < < p,p'-ddt mg/kg < < < a-endosulfan mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Heksaklorbutadien mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Heksakloretan mg/kg <0.001 <0.001 <0.001 Oktaklorstyren mg/kg <1.00 <1.00 < Konklusjon Blåskjell er kun moderat forurenset av TBT, metaller og PAH- forbindelser. Det er en forbedring i tilstand siden siste undersøkelse av blåskjell fra området. Den mest sentrumsnære krabbestasjonen (K2) er noe forurenset av PCB. Ingen av prøvene av krabbe eller blåskjell overskrider EUs grenseverdi for distribusjon. 53

56 3.8 Flekkefjord Kostholdsrådet for Flekkefjord ble innført i 2000, og er gitt på bakgrunn av PCB. Rådet er ikke revurdert siden Advarsel: Konsum av lever fra fisk fanget i Flekkefjord avgrenset innenfor Straumsundet og Pollsundet ved Kjeøya og Torsøya frarådes. Figur 13: Kart med oversikt over prøvestasjoner for og blåskjell (B) krabbe (K) i Flekkefjord Blåskjell Metaller Alle blandprøvene er forurenset med bly. Siden forrige undersøkelse er det en nedgang i blykonsentrasjon (fra klasse III til II). Konsentrasjonen av kvikksølv i blåskjellprøvene er lik grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt). 54

57 TBT Blåskjell fra prøvestasjon B1 er markert forurenset av TBT, og de er klassifisert i tilstandsklasse III. Blandprøver av blåskjell fra områder B2 og B3 er moderat forurenset av TBT PAH Blåskjellprøver er moderat forurenset av PAH-16 ved alle stasjoner, men sum av mulige kreftfremkallende PAH- forbindelser er i klasse III. Det samme gjelder benzo(a)pyren. NIVAs undersøkelse i området viste at blåskjell samlet inn i var moderat til markert forurenset av PAH-16 (NIVA 2000). Dette tyder på en svak nedgang i PAH-belastning i blåskjell i Flekkefjord. I figur 12 nedenfor er nivåene vist grafisk. Figur 14: Sammenlignet forurensning av PAH-16 (µg/kg v.v.) i blåskjell fra Flekkefjord samlet inn i og

58 Tabell 21: Analyseresultater av blåskjellprøver innsamlet i Flekkefjord i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997 og sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning B1 (Flekkefjord)blåskjell blåskjell B2 (Flekkefjord)blåskjell blåskjell B3 (Flekkefjord)blåskjell blåskjell Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Tørrstoff (L) % 10,8 10,2 9,2 Fett mg/kg As mg/kg 1,32 12,20 1,31 12,80 1,27 13,80 Cd 1,0 mg/kg våtvekt (muslinger) mg/kg 0,19 1,73 0,16 1,52 0,14 1,56 Co mg/kg 0,06 0,52 0,06 0,55 0,05 0,50 Cr mg/kg 0,16 1,50 0,28 2,78 0,14 1,49 Cu mg/kg 0,72 6,67 0,71 6,93 0,70 7,63 Hg mg/kg 0,02 0,18 0,02 0,19 0,02 0,19 Mn mg/kg 1,26 11,70 0,92 9,02 0,68 7,40 Ni mg/kg 0,07 0,63 0,09 0,91 0,08 0,90 Pb 1,5 mg/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) mg/kg 0,37 3,45 0,45 4,38 0,41 4,50 Zn mg/kg 9,78 90,60 7,09 69,50 11,68 127,00 Benso(a)pyren 10 ug/kg våtvekt (toskallede bløtdyr) µg/kg 3,3 2,4 2,9 Sum PAH-16 µg/kg Sum KPAH µg/kg 55,4 40,6 55,1 Tributyltinnkation µg/kg , Krabbe Metaller Resultatet av metallanalyse i krabbeprøver fra Flekkefjord viser noe lavere konsentrasjoner av kadmium sammenlignet med prøver samlet inn i (NIVA 2000). Begge prøver av krabber har et høyere innhold av kvikksølv sammenlignet med tilstanden på 90-tallet. Konsentrasjon av bly viser en økning i stasjonen samlet inn utenfor Grønnes-sundet. Konsentrasjonen av kvikksølv i kjøttet fra krabbeklør og brunmat overskrider grenseverdien i Vanndirektivet, på 20 µg/kg (våtvekt) i blandprøver fra begge stasjoner PCB og dioksiner Nivåene av PCB 7 er sammenlignbare med de som ble målt i blandprøver av krabbe i NIVAs undersøkelse fra Nivåene analysert i prøver innsamlet i 2011 er lavere innenfor Grønnes-sundet og høyere utenfor sundet sammenlignet med NIVAs tidligere funn. Konsentrasjonen av PCB 7 i brunmat fra krabbe fra område K1, innenfor Grønnes- sundet på 93 µg/kg våtvekt er over et antatt høyt bakgrunnsnivå i innmat fra krabbe (40-44 µg/kg våtvekt). Nivået av PCB-WHO i prøven fra område K2 på 8,4 ng/kg er under et antatt høyt bakgrunnsnivå i brunmat fra krabbe (7 ng/kg våtvekt). Konsentrasjonen av PCB 7 og PCB-WHO i krabber innsamlet utenfor Grønnes-sundet (K2) er under et antatt høyt bakgrunnsnivå. 56

59 TE (dioksiner og furaner) i ble målt i klasse I i blandprøver både fangstet innenfor og utenfor Grønnes- sundet. Dette representerer lite til ubetydelig forurensning av dioksiner/furaner. Tabell 22: Analyseresultater av kjøtt fra krabbeklør innsamlet i Flekkefjord i 2011, sammenlignet med EUs grenseverdier for distribusjon av næringsmidler (verdier over grenseverdi utheves med kursiv og fet skrift). Parameter Distribusjonsgrenser EU Benevning K1(Flekkefjord) krabbeklør K2(Flekkefjord) krabbeklør Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 24,7 19,9 Fett mg/kg <1000 <1000 As mg/kg 70,4 17, ,89 Cd 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,0232 0,01 0,009 0,00 Co mg/kg 0,0119 0,00 0,0297 0,01 Cr mg/kg <0.04 <0.04 Cu mg/kg 30,1 7,43 20,5 4,08 Hg 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg 0,478 0,12 0,413 0,08 Mn mg/kg 0,896 0,22 0,593 0,12 Ni mg/kg <0.06 <0.06 Pb 0,5 mg/kg våtvekt (Krepsdyr, unntatt brunt krabbekjøtt) mg/kg <0.06 0,0894 0,02 Zn mg/kg , ,68 Tabell 23: Analyseresultater av brunmat fra krabbe innsamlet i Flekkefjord i 2011, klassifisert etter TA-1467/1997. Parameter Benevning K1 (Flekkefjord)- brunmat krabbe K2 (Flekkefjord)-brunmat krabbe Tørrvekt Våtvekt Tørrvekt Våtvekt Tørrstoff (L) % 45,3 25,5 Fett mg/kg As mg/kg 21,7 9,83 50,2 12,80 Cd mg/kg 1,06 0,48 2,87 0,73 Co mg/kg 0,26 0,12 0,779 0,20 Cr mg/kg 0,12 0,05 0,331 0,08 Cu mg/kg 69,6 31,53 69,9 17,82 Hg mg/kg 0,207 0,09 0,202 0,05 Mn mg/kg 11,9 5, ,81 Ni mg/kg 0,313 0,14 1,6 0,41 Pb mg/kg 0,286 0,13 1,14 0,29 Zn mg/kg 63,9 28, ,50 Sum PAH-16 µg/kg 33,1 14,8 Sum KPAH µg/kg n.d n.d Sum PCB-7 ng/kg Sum PCB (TEQ/WHO) ng/kg 8,4 3,9 Sum WHO-TEQ (PCDD/PCDF) ng/kg 3,3 2,8 57

60 3.8.3 Konklusjon Blåskjell fra Flekkefjord er moderat til markert forurenset av PAH- forbindelser og TBT og moderat forurenset av bly. Brunmat fra krabbe fangstet innenfor Grønnes- sundet har en forhøyet konsentrasjon av PCB. Ingen av de analyserte miljøgiftene i krabbe og blåskjell har verdier over EUs grenseverdi for distribusjon, dvs. for stoffer som har slike grenseverdier. 58

61 3.9 Farsund Kostholdsrådet for Farsund ble innført i 2000, og er gitt på bakgrunn av PCB og PAH. Rådet er ikke revurdert siden Advarsel: Ikke spis skjell fra Framvaren, Åptafjorden, Lyngdalsfjorden, Lundevågen og Byfjorden. Området avgrenses i sydøst av en linje mellom odden øst for Skjoldnes og odden sydvest for Havik i Spind. I Farsund er det utført tiltak i forbindelse med boligutbygging i tilknytning til mindre sedimentlokalitet. Tildekking av sjøbunnen er fullført vinteren 2011 (Miljøstatus). 59