MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf , SAKLISTE

Transkript

1 Lillehammer kommune Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Møtested: Møterom 21, 2.etg i rådhuset Møtedato: Tid: 09: Eventuelt forfall meldes til tlf , grim.syverud@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 28/16 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , BUDSJETT /16 REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR OMSORGSTJENESTER INNSPILL TIL PLANPROGRAM 30/16 FAGUTVALG FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER. Lillehammer, Anders Brabrand Utvalgsleder

2 Sak 28/16 Sak 28/16 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN , BUDSJETT 2017 Saksbehandler: Anne Hvattum Arkiv: / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 49/16 Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur /16 Formannskapet /16 Lillehammer seniorråd /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Utvalg for plan og samfunnsutvikling /16 Ungdomsrådet /16 Formannskapet / Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument rådmannens forslag Vedlegg 2: Obligatoriske budsjettskjema 2A og 2B Vedlegg 3: Ansvarsmatrise ansvar for å oppnå målene i Kommuneplanen Vedlegg 4a: Vann og avløp handlingsprogram , informasjon Vedlegg 4b: Vann og avløp handlingsprogram , grunnlag investeringsbudsjett Vedlegg 5a: Kontrollutvalgets budsjettforslag saksframlegg i Kontrollutvalget Vedlegg 5b: Kontrollutvalget budsjettforslag vedtak i Kontrollutvalget Vedlegg 6: Nøkkeltallshefte Lillehammer kommune 2016 Bakgrunn: Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett 2017 legges via denne sak fram til politisk behandling. Dokumentet tituleres Styringsdokument Økonomi og handlingsplan budsjett Økonomi- og handlingsplan og budsjett 2017 legges ut på alminnelig ettersyn jamfør Kommuneloven og Plan og bygningsloven. Hele planen vises i 2017-kroner for å kunne foreta reelle sammenlikninger mellom årene. Sammendrag: Side 2

3 Sak 28/16 Kommuneplanens handlingsdel synliggjøres i særdeleshet gjennom styringsdokumentets kapittel 3, og gjennom prioriterte leveransemål i fireårsperioden via sektorbeskrivelsene i kapittel 6. Økonomiplan har jf. budsjettdokumentet (budsjettskjema 1A og 1B) et samlet netto driftsnivå på 1.435,4 mill. kroner i 2017 som forventes økt til 1.466,3 mill. kroner i Forslaget til økonomiplan inneholder oppfølging av vedtak i Økonomi og handlingsplan om å øke årlig budsjettert mindreforbruk med fem mill. kroner pr år. Således legger rådmann fram et forslag om årlig mindreforbruk i 2017 på 15 mill. kroner som økes til 30 mill. kroner i Ved slutten av planperioden vil man etter planen nærme seg målet om netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekter. Det foreslås for 2017 et budsjett på ikke selvfinansierende investeringer på 322,9 mill. kroner eks mva med låneopptak på 255,4 mill. kroner, selvfinansierende investeringer på 241,6 mill. kroner eks mva med låneopptak på 171,8 mill. kroner. (Brutto investeringer inkl mva budsjetteres med 662,6 mill. kroner). I tillegg kommer startlån på 50 mill. kroner og mellomfinansiering av delinvestering i Fåberggata 152 på 67,0 mill. kroner. Sum låneopptak 613,9 mill. kroner. Det er avgjørende for totaløkonomien til Lillehammer kommune at det årlig effektueres økonomiske gevinster som følge av investeringene. Budsjett 2017 og økonomi og handlingsplan bygger på budsjett 2016, regnskap 2015, vedtatt økonomi og handlingsplan , forslag til statsbudsjett 2017 og ellers kjente endringer og forutsetninger. Budsjettet viser de økonomiske rammene (1A) for året samt fordelt på netto driftsrammer innenfor de tjenestene kommunen tilbyr (1B). Vurderinger og konklusjoner: Driftsøkonomi Lillehammer kommune er preget av positiv utvikling, gode tjenester og gode resultater sammenliknet med andre kommuner. Imidlertid bruker kommunen mer for å oppnå dette enn det tilgangen på ressurser gir rom for. Tidligere har overforbruket i stor grad blitt finansiert ved å bruke frie fondsmidler. Enkelt sagt kan ikke dette fortsette og kommunen må nå begynne å bygge fondene opp igjen for bedre å stå rustet for fremtidens utfordringer. Rådmannen er av den oppfatning at 2016 har vært en god start på dette arbeidet. Det har vært gjennomført større strukturendringer inneværende år. Det er ingen grunn til å tro at behovet for strukturendringer blir mindre i årene som kommer. Utfordringen blir derfor å finne gode løsninger, skape forståelse for behovet og gjennomføre endringen raskt nok til at de gir reell effekt men sakte nok til at organisasjonen er med. Dette gjelder uavhengig av om strukturendringen er knyttet til bygg, til planlegging av driften, hvor tjenester er lokalisert, eller tankesett og kultur. Det vil kreve svært stram økonomistyring for å oppnå ønskede resultater i 2017 og i fireårsperioden. Investeringsbehov og lånegjeld. Lillehammer kommune har en lånegjeld omtrent på linje med tilsvarende kommuner i landet. De siste årene har investeringene i stor grad vært brukt til nybygg. Dette har medført at Side 3

4 Sak 28/16 rehabilitering og mindre investeringer knyttet til bedre utnyttelse av eksisterende eiendeler har blitt skjøvet ut i tid. Det synliggjøres derfor i denne planen investeringsbehov som vil gå ut over målsetting om netto lånegjeld på maksimalt 75% av brutto driftsinntekter, men som nå ansees helt nødvendige å ta. Dette vil påvirke fremtidig drift gjennom renter og avdrag, men det vil også rasjonalisere driften og faktisk bidra til at kommunen tar vare på de verdiene vi allerede har. Investeringsprosjektene i årene er foreløpige anslag som både må vurderes endelig med tanke på total investeringsstørrelse og vedrørende om forventede driftsinnsparinger vil overstige forventede renter og avdrag. Dette må gjøres ved inngangen til det enkelte budsjettår. Det vil komme egne bevilgningssaker på vesentlige byggeprosjekter hvor det ikke allerede er fremmet egne bevilgningssaker. Rådmannen foreslår ikke-selvfinansierende investeringer på totalt 322,9 mill. kroner eks mva med 255,3 mill. kroner i låneopptak. Herav er er 40 mill. kroner avsatt til flomsikring. Anslått investeringsbehov i årene som kommer er i størrelsesorden mill. kroner pr år i fireårsplanen. Selvfinansierende investeringer foreslås med en total investering i 2017 med 241,6 mill. kroner eks. mva hvor 241,6 er låneopptaket. 171,8 mill. kroner av dette er investeringer knyttet til Vann og avløp etter vedlagte Vann og avløps handlingsplan. Totalt låneopptak foreslås 613,9 mill. kroner som i tillegg til ovenstående inneholder en midlertidig finansiering av 67 mill. kroner til utbygging Fåberggata 152, som ved ferdigstillelse erstattes av tilskudd fra Husbanken. I tillegg foreslås 50 mill. kroner til opptak av forvaltningslån i Husbanken. Dette for fortsatt å yte startlån til kommunens innbyggere. Rådmannens foreslåtte budsjett synliggjør et høyt investeringsbehov, og derav en økende lånegjeld. For å lykkes i neste økonomiplanperiode, er det avgjørende å ta ut økonomiske gevinster som følge av foreslåtte investeringer. Dette setter krav om en mer systematisk uthenting av gevinster i tillegg til å fortsette arbeide med generelt å jobbe smartere, herunder forventes fortsatt strukturelle endringer og digitalisering av tjenester. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Formannskapet legger Økonomi og handlingsplan og budsjett 2017 ut på alminnelig høring med utgangspunkt i instillingspunktene som følger nedenfor. Høringsfrist er 29. november. 2. Kommunestyret vedtar økonomi og handlingsplan for årene jamfør vedlagte styringsdokument. Side 4

5 Sak 28/16 3. Årsbudsjettet 2017 for Lillehammer kommune vedtas i tråd med rådmannens budsjettgrunnlag 2017, som er: 4. Mindreforbruk på 15 mill. kroner. Det budsjetterte overskuddet avsettes til disposisjonsfond. 5. Budsjett 2017 vedtas jf. budsjettskjema 1A, 1B (gjengitt i budsjettdokument), 2A og 2B (vedlegg 2). 6. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2017: Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes til 6,5 promille. I medhold av eiendomsskatteloven 12 bokstav a differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger og fritidseiendommer settes til 6,0 promille. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på kroner av takstverdi. Eiendomsskatten skal betales i fire terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Dette er en videreføring av satsene for 2016 på den generelle skattesatsen, og en økning på boliger, fritidsboliger og landbrukseiendommer fra 5,4 promille til 6,0 promille. 7. For inntektsåret 2017 legges til grunn det maksimale skattøret som Stortinget vedtar. 8. Marginavsetningen (avsetning for å dekke tilgodebeløp ved avregning av forhåndsskatteordningene) beholdes på 9 % for Det er i budsjettgrunnlaget brukt en prisjusteringsfaktor på 1,020 (2,0 % prisvekst) på omregning til 2017-kroner. 10. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette kommunale gebyrer mv. for år 2017 i tråd med budsjettforslag. I utgangspunktet blir alle gebyrer regulert med den veide lønns- og prisveksten for kommunal sektor på 2,5 %, unntakene er opplistet i delkapittel 6.6 i styringsdokumentet. Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette annet gebyr (Byggesak og Plan og Miljø) når gebyret etter vedtatte satser blir urimelig i forhold til sakens innhold og ressursbruk. 11. Det budsjetteres med et låneopptak på kr i Rådmannen delegeres myndighet til å oppta lån og godkjenne endelige lånevilkår, herunder binde rente, for lån innarbeidet i budsjettet og vedtatt av kommunestyret. Delegeringen gjelder hele lånets løpetid. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 12. Rådmannen delegeres myndighet til å ta opp lån til refinansiering av eldre gjeld og til å sammenslå løpende lån innenfor de avdragsbetingelsene som har vært vedtatt ved første gangs låneopptak. Rådmannen har fullmakt til å godkjenne endrede rentebetingelser, herunder binde renten, på alle eksisterende lån i hele avdragstiden. Myndigheten omfatter også å undertegne lånedokumenter. 13. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele eventuelle endringer som kommunestyret vedtar på bevilgningsområdenivå, og på ansvar, funksjon, prosjekt og konto. 14. Rådmannen delegeres myndighet til å fordele rammer og tiltak som er gitt for flere bevilgningsområder samt foreta tekniske justeringer mellom de vedtatte rammebevilgningene gitt i budsjett Delegasjoner følger for øvrig vedtatt økonomireglement. Lillehammer, 18. november 2016 Tord Buer Olsen Rådmann. Anne Hvattum Økonomisjef. Side 5

6 Sak 29/16 Sak 29/16 REVIDERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR OMSORGSTJENESTER INNSPILL TIL PLANPROGRAM Saksbehandler: Mariann Dannevig Arkiv: 144 F 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato / Lillehammer seniorråd /16 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /16 Fagutvalg for helse og omsorg /16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur / Utvalg for plan og samfunnsutvikling Vedlegg: Kommunedelplan for omsorgstjenester Sammendrag: Kommunedelplan for omsorgstjenester skal revideres. Et planprogram er under utarbeidelse. Fagutvalgene og rådene inviteres gjennom denne saken til å gi innspill til planprogrammet og planens innhold. Forslag til planprogram skal til behandling i kommuneplanutvalget/ formannskapet 6. desember. Deretter er det en høringsperiode på seks uker før selve planarbeidet igangsettes. Bakgrunn: Kommunal planstrategi for Lillehammer , vedtatt i kommunestyret 22. juni 2016 sier følgende: «Kommunedelplan for omsorgstjenester har ikke vært revidert siden vedtak i 2009, men har vært fulgt opp med delutredninger/-planer og rapportering. Utfordringer og ressursbruk tilsier behov for en samlet vurdering/revidering. Omfang og innhold, herunder hvilke deler av planen som eventuelt videreføres, tas opp i planprogrammet.» Kommunedelplan for omsorgstjenester fra 2009 favner omfanget og kompleksiteten i kommunens helse- og velferdsoppgaver. Den var resultat av en grundig prosess, og har vært et helt sentralt styringsdokument siden. Fra kommunedelplanen ble vedtatt i 2009 har den vært fulgt opp blant annet med en statusrapport for sektor helse og velferd våren Men det er behov for en revidering som blant annet kan begrunnes med følgende: Kommuneplanens samfunnsdel kom i ny utgave i 2014 Det er behov for oppdatering av statikk/prognoser Det er gjennomført reformer og kommet nye statlige føringer i form av lovendringer, sentrale planer, meldinger og utredninger Det har skjedd endringer i fagfeltet som gjør det nødvendig å oppdatere begrepsapparat/terminologi Side 6

7 Sak 29/16 Fakta Et planprogram er en plan for planleggingen ikke den ferdige planen. Planlegging skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Det er også hovedintensjonen med utarbeidelse av planprogram som kommunene er pålagt gjennom plan- og bygningsloven: «Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger «(PBL 4-1). Planprogram skal bidra til effektivitet, forutsigbarhet og bedre politisk styring av planleggingen. Forholdet mellom overordnet plan (kommuneplan/kommunedelplaner) og underliggende planer håndteres på den måten at nevnte planer utarbeides/oppdateres/revideres som handlingsplaner til omsorgsplanen. Det innebærer flere parallelle prosesser i perioden. Kommunestyret har i november 2016 gitt sin tilslutning til Bolighandlingsplan Denne planen er i utgangspunktet forankret i gjeldende kommunedelplan for omsorgstjenester. I januar 2017 starter arbeidet med revidering av handlingsplan for psykisk helsearbeid og rusomsorg. I tillegg er det igangsatt et arbeid rettet mot eldre over 67 år. De foran nevnte planene vil altså være underlagt kommunedelplan for omsorgstjenester/ helseog omsorgstjenester, samtidig som planrevisjonen foregår parallelt med revisjon av kommunedelplanen. Det blir derfor viktig å få til god sammenheng mellom kommunedelplanen og handlingsplanene. I januar 2017 skal det dessuten legges frem et planprogram for kommunedelplan for oppvekst. Også denne planen vil ha tangeringspunkter med kommunedelplan for helse og omsorg. Det legges derfor opp til et tett samarbeid på tvers av sektorene i arbeidet med de to planprogrammene, og senere i selve planarbeidet. Det tas sikte på at forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn umiddelbart etter formannskapets møte 6. desember. Forslag til revidert plan skal foreligge i juni eller senest i august Vedtak vil dermed kunne fattes i tilknytning til behandling av økonomi- og handlingsplan for neste fireårsperiode og årsbudsjett Vurdering: Rådmannen ønsker nå innspill fra råd og fagutvalg. Hovedspørsmål når planprogrammet skal utformes - og som stilles til fagutvalgene og rådene - er: 1. Hvilke styrker og svakheter har gjeldende plan? 2. Er det områder som savnes? 3. Hvilke tema/områder er særlig viktige å fokusere på framover? 4. Hvilke grupper bør særlig involveres i planleggingen? Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Side 7

8 Sak 29/16 Saken legges frem uten forslag til vedtak. Lillehammer, 18. november 2016 Tord Buer Olsen Rådmann Audun Amdahl Sektorleder Side 8

9 Sak 30/16 Sak 30/16 FAGUTVALG FOR OPPVEKST, UTDANNING OG KULTUR - MØTE ORIENTERINGER. Saksbehandler: Grim Syverud Arkiv: FMBOK FAGOUK 16/ Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 30/16 Fagutvalg for oppvekst, utdanning og kultur Vedlegg: Ingen. Sammendrag: I møtet gis følgende orienteringer: - Status skoleutbygging - Status flyktninger, spes. enslige mindreårige Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : Framlagte orienteringer tas til orientering. Lillehammer, Terje Næss Sektorsjef Side 9