VINDHOLMEN, ARENDAL Vurdering av støy ifbm. reguleringsplan for nytt boligområde

Transkript

1 RAPPORT : Dato : Antall sider : 15 Antall vedlegg : 5 (8 sider) VINDHOLMEN, ARENDAL Vurdering av støy ifbm. reguleringsplan for nytt boligområde Oppdragsgiver: Utført av: Kontrollert av: Arendal Industrier AS v/ Torkil Mogstad Morten E. B. Jensen Holger Hott SAMMENDRAG Det er planlagt en større bolig- og næringsutbygging på Vindholmen i Arendal. Området er i dag regulert til nærings- og industrivirksomhet. Denne rapporten gir en støyvurdering for boligene med tanke på støy fra veitrafikk. Beregnede støynivåer viser at hele området vil ligge i støysonene uten bebyggelse. Det ønskes først å bygge langs sjøen i sørvest. Deretter langs Kystveien lengst vest. Støysituasjonen avhenger av hvilken rekkefølge byggene oppføres i. Dette er diskutert i rapporten. Boliger langs Kystveien vil ligge i rød støysone, hvilket er imot intensjonen i T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Kommunen kan imidlertid gi tillatelse til oppføring av støyfølsom bebyggelse i rød støysone hvis området er definert som et avviksområde. I så fall er utforming av planløsninger og plassering av uteplasser svært viktig for å sikre leilighetene tilfredsstillende støyforhold. Dette diskuteres i rapporten. Omfattende støydempende tiltak i fasadene må påregnes for boliger i rød støysone. Boligene langs sjøen må også ha støydempende tiltak i fasade, dersom disse oppføres før bebyggelsen langs Kystveien. Her vil det være behov for mindre til middels omfattende fasadetiltak. Fasadetiltak må dimensjoneres i byggesak, når plan- og fasadetegninger er ferdig utarbeidet Endret trafikkmengde på Kystveien og intern vei MJ HH Beregningseffekt av voll langs Kystveien inkludert MJ HH MJ HH Rev. Dato Endringer Utført Kontroll SINUS AS Avd. Kristiansand: Hovedkontor: Rådgivende Ingeniører MRIF Adr: Skippergata 4, 4611 Kristiansand Adr: Lagårdsveien 78, 4010 Stavanger Akustikk Støy Vibrasjoner Tlf.: Tlf./Fax.: / Foretaksreg.: NO MVA E-post: kristiansand@sinusas.no E-post: sinus@sinusas.no

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 4 REGULERINGSBESTEMMELSER... 4 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER Definisjoner... 4 STØY FRA ANDRE KILDER FORUTSETNINGER... 5 TRAFIKKTALL Interne veier... 5 METODE... 5 KOTEHØYDER RESULTATER... 6 UTBYGGINGSPLAN Utbygging først langs sjøen Trinnvis utbygging langs vei/sjø Bebyggelse lengst mot nordøst Barnehage BEBYGGELSE LANGS KYSTVEIEN Tiltak uteplass og "stille side" Tiltak Voll langs Kystveien STØYDEMPENDE TILTAK I FASADENE OPPSUMMERING FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER VEDLEGGSOVERSIKT Vedlegg 1 Beregnet støysonekart, Lden i 4 meters høyde uten bebyggelse på Vindholmen Vedlegg 2A Beregnet støynivå, Lden i 2 meters høyde, bebyggelse langs sjøen. Vedlegg 2B Beregnet støynivå, Lden i 2 meters høyde med voll langs Kystveien og bebyggelse langs sjøen. Vedlegg 3A Beregnet støynivå, Lden i 4 meters høyde, bebyggelse langs sjøen. Vedlegg 3B Beregnet støynivå, Lden i 20 meters høyde, bebyggelse langs sjøen. Vedlegg 4 Beregnet støynivå, Lden i 4 meters høyde, delvis bebyggelse langs Kystveien. Vedlegg 5A Beregnet støynivå, Lden i 4 meters høyde full utbygging. Vedlegg 5B Beregnet støynivå, Lden i 20 meters høyde full utbygging. Side 2 av 15

3 1 INNLEDNING Reguleringsarbeid for nytt bolig- og næringsområde er startet for Vindholmen i Arendal. Historisk sett har området vært brukt til industri med bl.a. skipsverft. I dag er området brukt til lett industri og næring som lager, båtopplag og butikker. Man ønsker å omregulere området til bolig- og næringsbebyggelse. Boligbebyggelsen skal hovedsakelig plasseres ut mot sjøen, se Figur 1. Bebyggelse mot Fv Kystveien kan bli en kombinasjon av næringsbygg og boligbygg. Figur 1 - Utkast til plassering av bygg. Kilde: Illustrasjon fra "Hovedgrep Bryggebyen Vindholmen" av Everyday, All og Sted I denne rapporten vises beregnet støysonekart for området, med ulike utbyggingsfaser. Rapporten redegjør også for hvilke grep som er gjort i planen for at størst mulig del av bebyggelsen skal ligge utenfor støysonene. I revisjon 2 er det redusert trafikkmengde på Kystveien fra ÅDT kjt/døgn til kjt/døgn i forbindelse med ny tilførselsvei mellom Tromøya og E18 (Bypakka). Etter ønske fra Fylkesmannen er veitrafikk på den interne veien mellom byggene inkludert. Det er benyttet ÅDT 2150 kjt/døgn som gradvis reduseres, ned til 300 kjt/døgn på internveien. Dette pga. frakjøring til diverse p- kjellere. Endringene har lite betydning for hovedkonklusjonen i rapport. I kap. 5 Oppsummering er det vist to figurer som viser forskjellen på fasadenivåer mellom revisjon 1 og 2. Side 3 av 15

4 2 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV Reguleringsbestemmelser Det foreligger ingen reguleringsbestemmelser på dette tidspunktet. Utendørs støyforhold Miljøverndepartementets retningslinjer Utendørs støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets retningslinjer, T-1442:2016. T-1442 definerer to støysoner, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse (herunder boliger, skole og barnehage) skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. T-1442 angir følgende grenseverdier fra veitrafikk til boliger. Tabell 1 - Grenseverdier for gul og rød sone etter T-1442:2016. Alle tall i db. Støykilde Utendørs støynivå GUL SONE Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå RØD SONE Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Definisjoner Alle støygrenser gjelder såkalt innfallende lydtrykknivå, dvs. uten refleksjon fra eget bygg. Lden er A-veiet ekvivalentnivå for dag-kveld-natt med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld / natt. L5AF angir et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser målt med tidskonstant "Fast". Verdien man får, angir det nivået som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en periode. Tidsperioder: Dag: , Kveld: , Natt: I følge T-1442 skal støynivået på uteplasser beregnes i en høyde på minimum 1,5 meter. Støy fra andre kilder Tekniske installasjoner, som vifter, varme- og kjøleinstallasjoner håndteres ved prosjektering av enkelte bygg iht. dagens byggeforskrifter. Side 4 av 15

5 3 FORUTSETNINGER Støyvurderingen baserer seg på mottatte digital modeller fra arkitekt og oppdragsgiver. Trafikktall Trafikktall er hentet fra Statens Vegvesen (Nasjonal Vegdatabank). Eksisterende trafikktall er fra år Det er regnet med en årlig trafikkøkning iht. NTP-prognoser på mellom 1,55 % og 1,02 % frem til år Tilgjengelige trafikktall viser ikke døgnfordelingen av trafikken. Det er benyttet normal døgnfordeling for riksvei, hvor andelen på dag/kveld/natt er henholdsvis 75/15/10 %. Tabellen under viser trafikktallene som er lagt til grunn for trafikkstøyberegningene. Tabell 2 - Dimensjonerende trafikktall fremskrevet til år Dimensjonerende trafikk år 2037 Vei Trafikkmengde, ÅDT Hastighet Andel tungtrafikk Fv Kystveien kjt/døgn 50 og 60 km/t 6 % Fv Tromøyveien kjt/døgn 50 km/t 7 % Intern vei 1) kjt/døgn 40 km/t 3 % 1) Trafikkmengden på den interne veien er funnet ved å benytte 3 turer per boenhet Interne veier M-128, veilederen til T-1442, sier at med veier med mindre enn ÅDT 1000 kjt/døgn oppleves støy fra veitrafikk mer som enkelthendelser. I tillegg vil det på området bli lav hastighet, som gjør at støy fra biler mest sannsynlig ikke vil være sjenerende. Det er lagt 3 % tunge kjøretøyer med i beregningene på den interne veien, for å håndtere varelevering, renovasjon og brøyting. Metode Beregningene er utført etter Nordisk beregningsmetode for Vegtrafikkstøy med programvaren Cadna/A versjon Det er laget en tredimensjonal terrengmodell basert på digitalt kart. Beregningsmodellen tar hensyn til terrengform, skjerming, marktype og refleksjonsforhold fra eksisterende bebyggelse. Beregninger er utført uten fasaderefleksjoner fra bygningens egen fasade i henhold til T Side 5 av 15

6 Følgende parametere er benyttet i beregningene: - Lydabsorpsjon mark 0 Hard mark - Lydabsorpsjon vannoverflate, veier 0 hard mark - Lydabsorpsjon, tak -bygninger 0,21 Vanlig reflekterende fasade - Antall refleksjoner 2 - Gridoppløsning, støysonekart 10 x 10 m - Beregningshøyde, støysonekart 4 og 20 m relativt til terreng - Beregningshøyde, støynivå på terreng 2 m relativt til terreng * Det er benytte reflekterende skjermer langs fjellskjæring for å ivareta refleksjoner fra disse. Kotehøyder Absolutte kotehøyder benyttet i beregningene: Beskrivelse Tak på bygg varierer mellom Terreng Vindholmen Bygg : K+12 til K+32 m : K+3,5 m 4 RESULTATER Vedlegg 1 viser beregnet støynivå 4 meter over eksisterende terreng før utbygging og uten eksisterende bygg. Hele området vil ligge innenfor støysonene fra veitrafikk. Det optimale med tanke på støy er å starte byggingen langs Kystveien først. Dette vil sikre gode støyforhold for bygningsmassen ut mot sjøen. Under gjennomgås de ulike byggene med diskusjon av prinsippløsninger for å sikre tilfredsstillende støyforhold. Endelige detaljer for uteplasser, fasadetiltak o.l. må håndteres i byggesak, når plan- og fasadetegninger er utformet. Side 6 av 15

7 Utbyggingsplan Utbygging først langs sjøen Det er ønske om å starte utbyggingen lengst sørvest nærmest sjøen. Vedlegg 2A, 3A og 3B viser beregnet støynivå i hhv. 2 m, 4 m og 20 m over terrengnivå med bebyggelse langs hele sjøkanten uten skjermende bebyggelse langs Kystveien. Velger man å bygge langs sjøen uten skjermende bebyggelse langs Kystveien vil det medføre forholdsvis omfattende støydempende tiltak på alle byggetrinnene, foruten lengst sørvest (rundt Lille Pollen). Byggene som ligger parallelt med Kystveien i de ulike klyngene (se Figur 2) bør bygges først og bygningsmassen bør være mest mulig sammenhengende. Leiligheter i støysonene bør planlegges som gjennomgående, slik at de kan sikres en "stille side". Denne løsningen er god mtp. støy Unngå åpninger mellom bygg Figur 2 - Plassering av bygg for å sikre "stille side" for flere bygg, utsnitt hentet fra vedlegg 3A, støykart beregnet i 4 m høyde. Side 7 av 15

8 4.1.2 Trinnvis utbygging langs vei/sjø Den støymessige beste løsningen, vil være å først etablere bygningsmasse langs Kystveien som vil støyskjerme arealer langs sjøen. Ved å gjøre det på denne måten vil det ikke være nødvendig med støydempende tiltak på bygninger langs sjøen, inkludert tilhørende uteplasser. Utbyggingen kan gjøres trinnvis (se vedlegg 4), der bygg langs Kystveien etableres før bakliggende bygg ved sjøen, se figuren under. Figur 3 Delvis utbygging, utsnitt hentet fra vedlegg 4, støykart beregnet i 4 m høyde. Side 8 av 15

9 4.1.3 Bebyggelse lengst mot nordøst I det østlige området er byggene utformet som et sammenhengende bygg som danner en vinkel, se Figur 4. Også her bør byggene parallelt med Kystveien bygges først, for deretter å oppføre de som ligger vinkelrett på Kystveien. Planlegges leiligheter gjennomgående er det gode muligheter for å sikre "stille side" for de fleste boenheter. Uteplasser mot vest må støyskjermes. Uteplasser mot sør og øst, vil mest sannsynlig ikke ha behov for skjermingstiltak. Figur 4 viser en mulig løsning der det ytterste bygget snus litt mer inn fra veien (blå firkant i figuren), slik at det vil bli skjermet på baksiden og dermed oppnår en "stille side". Figur 4 Støynivå (L den) 4 m over terreng ved de østlige bygg på området, utsnitt hentet fra vedlegg 3A. Side 9 av 15

10 4.1.4 Barnehage Vest for bolig- og næringsbebyggelsen er det planlagt ny barnehage. Uten skjermingstiltak vil byggene ligge litt utenfor gul støysone i dagperioden, Lday, se Figur 5. Barnehagens uteområde er planlagt i nærheten av barnehagen (innenfor blå stiplet linje i figuren). det vil ikke være nødvendig med støyskjermingstiltak på uteområdet. Barnehage Figur 5 - Støynivå (L day) 2 m over terreng ved barnehagen og uteområdet til barnehagen. Side 10 av 15

11 Bebyggelse langs Kystveien Bebyggelsen nærmest Kystveien vil være veldig støyutsatt og ligge i rød støysone. Dette er i utgangspunktet imot intensjonene i retningslinjen T Retningslinjen åpner for å bygge boliger i rød støysone, dersom området ligger i en avvikssone definert av kommunen, og det gjøres avbøtende tiltak mot støy. Retningslinjen sier følgende om bygging i rød støysone: "I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor rød sone og/eller avvik fra grenseverdiene i tabell 3 i gul sone." Om det tillates bygging av boliger i røde støysone, vil det være en fordel med en sammenhengende bygningsmasse så nærme veien som mulig. Bygningsmassen vil fungere som støyskjerm og støyforholdene på bakkenivå på den andre siden vil bli gode. Noe støy vil slippe inn øst i området mellom bygningene ved innkjøringen til området, se vedlegg 5A-5B. Bygningsmassen langs Kystveien er planlagt brede nede og bygges gradvis smalere oppover. 1. og 2. etasje er planlagt/tiltenkt å være parkering og næring. 3. etasje og oppover kan bli aktuelle til boliger. En utfordring med planlagt bebyggelse er å sikre leiligheter en "stille side" og uteplass med tilfredsstillende støyforhold. Ut fra dimensjonene og utformingen på de ulike etasjene fra 3. etasje og oppover ser det ut til å kunne bli en del ensidige leiligheter, eller svært store leiligheter. Planløsninger bør i tillegg til andre kriterier også utformes med tanke på støy, slik at alle boenheter får en uteplass med tilfredsstillende støyforhold og en "stille side" hvor det kan luftes fra i de mest støyende perioder Tiltak uteplass og "stille side" For å sikre gode forhold på uteplasser mot Kystveien må det forholdsvis kraftige skjermingstiltak til. Støynivåene er så høye at det må forventes en kombinasjon av høye skjerm- og innglassingsløsninger. Det er spesielt i lavere etasjer det må påregnes hel eller delvis innglassing om uteplasser plasseres direkte mot veien. I de øvre etasjene er det mulighet for å benytte støyskjermer pga. vinkelen i forhold til veien. En prinsippløsning er vist i figuren under. Side 11 av 15

12 1,8 m støyskjerm 1,5 m støyskjerm Figur 6 - Prinsippløsning på skjerming av uteplass i de øvre etasjer. En slik løsning vil også kunne sikre en "stille side" for leiligheten. Skjerming generelt for boliger mot Kystveien bør prosjekteres som tette rekkverk, helt til balkong- /uteplassgulvet. I noen tilfeller kan de bli nødvendig med tak over deler av uteplassene om ikke full innglassing ønskes Tiltak Voll langs Kystveien Da det blir en del masser tilgjengelig i forbindelse med etablering av byggene nærmest sjøen, vurderes det å anlegge en voll langs Kystveien. Vollen vil ha om lag absolutthøyde K+11,9 m lengst i vest og trappes nedover til absolutthøyde på K+6,6 ved innkjøring til området. Uten bygg langs Kystveien vil vollen ha god støyskjermende effekt på bakkenivå for størstedelen av området (se vedlegg 2B). Vollen vil også ha noe effekt for 2. og 3. etasje, men i 4. etasje og høyere vil den ikke ha noen effekt. Støydempende tiltak i fasadene Det må påregnes støydempende tiltak i fasadene for bebyggelsen på Vindholmen. Omfanget av fasadetiltak for bebyggelse langs sjøen avhenger av utbyggingsrekkefølgen. Dersom bebyggelse langs sjøen oppføres først, vil det være behov for vurdering av støydempende tiltak for å sikre innendørs støynivå. Oppføres bebyggelse langs Kystveien før byggene direkte bak langs sjøen vil det være ingen eller kun mindre behov for fasadetiltak. Fasadene i rød støysone langs Kystveien bør prosjekteres med tunge fasader (evt. teglforblending) og vinduer med svært høye lydisolasjonsverdier. Når endelig plan- og fasadetegninger foreligger må det gjøres detaljerte vurderinger av behov for fasadetiltak for de ulike byggetrinnene. Side 12 av 15

13 5 OPPSUMMERING Hele Vindholmen berøres i utgangspunktet av støysonene fra veitrafikken på Fv410 Kystveien. Ny bebyggelse langs Kystveien vil fungere som støyskjerm og i stor grad skjerme byggene langs sjøen. Med sammenhengende bygg i 1. og 2. etasje eller voll langs Kystveien vil støynivået på bakkenivå i største delen av området ligge under nedre grense for gul støysone. Det er imidlertid ønsket å etablere bebyggelse lengst sørvest rundt Lille Pollen ved sjøen først. Deretter blir det mest sannsynlig delvis utbygging langs Kystveien før man fortsetter langs sjøen. Støysituasjonen vil avhenge av hvilken rekkefølge de ulike bygg oppføres i. Hvis det bygges langs sjøen først vil disse ligge i gul støysone, inntil byggene langs Kystveien blir etablert. Bygges det langs Kystveien først, vil resten av området skjermes. Det betyr i så fall at det er mindre behov for støydempende tiltak ikke blir nødvendig for byggene bak, langs sjøen. Med tanke på støy er det mest fornuftig å etablere bebyggelse langs Kystveien først evt. å bygge etappevis ved Kystveien og så byggene direkte bak etterfølgende. I senere fase, når plan- og fasadetegninger utformes må støynivå på uteplasser og "stille side" vurderes i mer detalj. Ved byggesak når plan- og fasadetegninger er ferdig utformet, må fasadetiltak dimensjoneres, slik at innendørs støynivå tilfredsstiller forskriftskrav. Revisjon 2 Sirkelen med farger i figur 7 og 8 (på neste side) viser forskjellen på fasadenivået i 3. etasje og oppover mellom revisjon 1 og 2. Etasje 1 og 2 ut mot Kystveien er tiltenkt parkering og næring. Det vil hovedsakelig være byggene ved innkjøringen til området, som blir påvirket av trafikken på intern veien. Støynivået vil øke med ca. 1 db nærmest den nye rundkjøringen, mens støynivået vil øke med 5-7 db lengre inne. Dette betyr at enkelte bygg som før lå utenfor støysonene, nå havner i gul støysone. Disse bygg har fortsatt en "stille side" på andre side av bygget. Side 13 av 15

14 Figur 7 - Fasadeberegninger for revisjon 1 - uten veitrafikk på intern vei, støykart beregnet i 4 m høyde. Figur 8 - Fasadeberegninger for revisjon 2 - med veitrafikk på intern vei, støykart beregnet i 4 m høyde. Side 14 av 15

15 Forslag til reguleringsbestemmelser For å sikre at støyforholdene blir ivaretatt på best mulig måte for både utbygger og fremtidige boligeiere, anbefaler vi å nedfelle bestemmelser om støy i reguleringsplanen. I så fall vil disse bli juridisk bindende krav. Eksempler for bestemmelser er basert på Miljøverndepartementets retningslinje T-1442:2016. Følgende anbefales: Boenheter som har støynivå utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål som overskrider Lden = 55 db, må være orientert mot minst to retninger, hvorav en side med støynivå mindre enn Lden = 55 db. Minimum halvparten av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot "stille side". Herunder skal minimum ett soverom ligge mot "stille side", dvs. Lden 55 db. Det må gjennomføres tiltak, som sikrer akseptable innendørs temperaturer i soverom som ikke kan luftes mot "stille side". Alle leiligheter skal ha privat uteareal på "stille side". Der hvor dette kun kan oppnås gjennom innglassing, må leilighetene ha enkel tilgang til felles uteareal hvor støygrensene gitt i tabell 3 i T-1442:2016 er tilfredsstilt. Side 15 av 15