ostatist sk sentralbyrå

Transkript

1 Statist sk sentralbyrå Frdel ngsmessige knsekvenser av pensjnsrefrmen mellm ul ke generasjner Ved Dennis Fredriksen g Nr/s Martin Stølen Statistisk sentral byrå Jubileumsknferanse - Pensjnskntret KS Osl 23. september

2 @ :mxi* sentrarbvrå Mtivasjn Flk bid rar t l finansiering av flketrygden så lenge de er yrkesaktive Flk mttar ytelser sm alderspensjn g uførepensjn Sammenligning av bidrag mt frventede ytelser fra uførepensjn g alderspensjn fr fødselskhrtene født fra 1910 t l 2070 frdelt etter blant annet: - KjØnn - Utdanningsnivå - Nrskfødte versus innvandrere 2

3 Stat st sk senlralbyrå V ktigste endri nger i pensjnssystemet Flketrygden innført i 1967 Nytt pensjnssystem innført fra g med Særlig endringene i systemet fr alderspensjn sm har betydning 3

4 Statist sk sentralbyrå Metde Krever data sm ikke finnes verken bakver eller framver Eksakte beregninger fr en generasjn er ikke mulig før alle er døde Løsning: Bruker SSBs dynamiske mikrsimuleringsmdell MOSART t l å simulere beflkningen i Nrge Starter simuleringene med utgangspunkt i flketellingen 1960 g syntetisk infrmasjn m tilknytning til arbeidslivet g nnsats Kalibrerer beregningene til bserverte størrelser på aggregert nivå fr årene 1961 til 2011 Framskrivinger deretter avstemt mt SSBs beflkningsframskrivinger til alle a 2}7}-khrten er døde 4

5 Statist sk sentralbyrå Den dynamiske m krsimuleringsmdellen MOSART ' Mdell fr framskriving g analyse av demgrafisk utvikling, utdanning, arbeidsmarked g trygd Spesielt brukt til å analysere budsjettvirkninger g frdelingsvirkninger av fl ketrygden (a lderspe nsj h, uf ørepe n sjn g etterlattepensjn ) Basert på administrative pplysninger fr hele den nrske beflkningen fram t l 2010 g ev. senere, kalibrert til aggregerte data fr Simulerer livsl øpet til den hele beflkningen basert på vergangssannsynligheter fra en tilstand til den neste Fødsel, død, inn- g utvandring, utdanning, ekteskap, skilsmisse, yrkesdeltaking, pensjnering, arbeidsinntekter, pensjn Demgrafisk utvikling framver i samsvar med SSBs befl kn i n g sfra mskrivi nger 5

6 :*g!i* senrralbyrå Hvedelementer det flketrygden lkke autnm, men en integrert del av ffentlige budsjetter Finansiert løpende (ikke fndsbasering) Flketrygden fra 1967 var ytelsesbasert Det nye systemet mer frsikrings- g innskuddsbasert - Nærmere sammenheng mellm arbeidsinntekter g pptjening av rettigheter - Adige pensjnsytelser avheng g av alder fr uttak g frventet gjenstående levealder - Pensjnsrettigheter indekseres med lønnsvekst - Pensjn under utbetaling indekseres med lønnsvekst - 0,75 prsent - Frventet å redusere veksten i pensjnsutgiftene g utsette uttak avgang når levealderen øker 6

7 .sl*s*i* sentralblrå Sammenhengen mellm arbeidsinntekter g pensjnsytelser med nytt g gammelt system Fr en enslig med knstante arbeidsinntekter i 40 år 4,5 4,0 l À c 0) -c c I U' E CL G ) EE 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5,/ 1,0 0, Annual labur incme (BPU)

8 .. rû È crà ã ü 8! 3 üå

9 Stat st sk sentra lbyrå,q I Frs kringsmess g utfrming (privat sektr) Fleksibel pensjnering mellm är Alderspensjn kan tas ut helt eller delvis fra 62 är Fritt à kmbinere arbeid g pensjn uten avkrting Akkumulert pensjnsrettighet deles på antall år sm pensjnist Tidlig pensjnering (uttak) fører til lavere årlige ytelser Lavere ytelser frårsaket av h Øyere levealder kan bli mtvirket ved à utsette avgang (uttak) 9

10 Stâtil sk sentralbyrå 3úÈ{æ t Ulørepensjn Alderspensjn g uførepensjn knyttet sammen i det gamle systemet Ny uførepensjn fra Bestemt sm en krttidsytelse med kmpensasjnsgrad på 66 prsent g skattlagt sm arbeidsinntekt Omtrent 1 1 prsent av den nrske beflkningen er på uførepensjh, g m lag 40 prsent ved 66 år Uførepensjnister verf ørttil alderspensjn ved 67 lkke i stand t l å mtvirke levealdersjustering ved å arbeide mer Bare utsatt fr halvparten av levealdersjusteringen sammenhldt med ikke uføre 10

11 Lk$*i* sentralbyrå Beregning av b drag t fi nansieri ngen Flketrygden er løpende finansiert av skattebetalerne Tilnærmet prprsjnalt med arbeidsinntekten (arbeidsgiveravgift, trygdeavgift, mms) Tar hensyn t l at pensjnistene gså betaler skatt, men mer lempelig enn yrkesaktive Beregner en gjennmsnittlig b dragsrate fr hva sm er nødvendig fr å f nansiere utgiftene til uførepensjn g alderspensjn 11

12 Statifisk sentra byrå Gjennmsn tt l g bidragsrate,4 Old system, Old-age pensin Old system, NIS New system, Old-age pensin - - New system NIS 0,35 0,3,25,2 eø e el 0,L5 0, L 0, UO 20É,

13 Statil sk sentralbyrå SbúÈNd*.y Nettrente: Nminell rente r lønnsvekst Summen av neddisknterte verdier svært avhengig av valg av nettrente g alder fr diskntering Vanlig praksis F nansdepartementet å legge til grunn en nettrente på ca. 2 prsent - Adig vekst i reallønn på 2 prsent - Realrente pår 4 Har valgt å neddiskntere til fødselen Viser beregn nger etter - KjØnn - Utdanningsnivå - Nrskfødte versus innvandrere 13

14 @ *S**sentralbYrå Brutt mttak av alderspensjn Vekst i brutt pensjnsfrmue fr de f ørste khrtene frårsaket av mdning av systemet etter 1967 Økende levealder gså viktig Økt yrkesdeltaking fr kvinner etter 1970 Pensjnsrefrmen mtvirker ytterligere effekt av Økende levealder Persner med høyere utdanning har høyere yrkesdeltaking, høyere inntekter g lever lenger 1,6 - TA L E = 0,8 E 06 OA 0 Pr mary s ùl ld system - - Pr marysdrl new system - - Grss pensinwealth by level f educatin and pensinsystem- Old pensins l- 19(x) Birth chrt Lng tertiary, ld system Lngtertiary, new system 2020 z04o

15 @ *S*lsenrralbyrå Brutt pensjnsytelser inkludert ulørepensjn Persner med lav utdanning har høy sannsynlighet fr å havne på uføretrygd Frskjellen i mttak av brutt pensjnsytelser når uf ørepensjn er inkludert, blir klart mindre Y z 1,8 7,6 I,4 1.,2 E 0, Grss pensin wealth by level f educatin and pensin system - Nts ld system -Primaryschl,- - new sylem -Lngtert ary,- - ld system Lngtert ary, new system,4, L m0 B rth chrt æO

16 Stat st sk sentralbyrå Nett neddiskntert verd fr ytelser Íra g b drag t l alderspensjn Fødselskhrtene sm etablerte flketrygden med løpende finansiering tjente på det Senere generasjner må betale Med bidrag før ytelser, blir nedd iskntert verdi negativ Khrterfødt mellm 1940 g 2000 taper på refrmen fra 2010 frdi fremtidige ytelser er redusert Senere khrter tjener frdi neddiskntert verdi av bidragene reduseres mer enn fr ytelsene z n0 f^ Net discunted value fr ld age pensin benefits and cntributins. All inhabitants -Oldsystem - - Newsystem : l Birth chrt 2UO l6

17 :"lig!* sentralbyrå Nett pensjnsverdi etter klønn Flketrygden mfrdeler fra menn til kvinner Kvinner lever lenger Omfrdelende elementer i systemet ' Ved å ta hensyn til uførepensjn ville bildet av mfrdeling ha bl tt ytterl i gere frste rket Pensjnsrefrmen innebærer en liten reduksjn i mfrdelingen fra menn til kvinner :< z e C É s Net disc nted yalue ld age pensin benefits and cntributins by gender Old system, men OH system, wmen - - Newsystem,men - - Newsìrstem,wmen -u lo m0 2O2O 2O4O Ilirth chrt 17

18 Statist sk sentralbyrå Nett pensjnsverdi etter utdanning Flketrygden mfrdeler fra de med høy utdanning til de med lav Kvinner har hatt lavere utdanning g lever lenger Omfrdelende elementer i systemet ' Ved å inkludere uførepensjn ville bildet av mfrdeling ha bl tt frsterket Ne mindre, men frtsatt betydelig mfrdeling med det nye systemet Y -500 z Net d scunted value fr ld age pensin benefits and cntributins by level f educatin system, pr mary schl -Old - New system, primary schl -Old - system, lng tert ary New system, lng tert ary UO Birth chrt 18

19 :*g*:* sentralbyrå a t O.l Nett neddiskntert pensjnsverdi - Nrskfødte g innvandrere lnnvandrere tjener på flketrygden sammenlignet med nrskfødte ' En gjennmsnitflig innvandrer bidrar mindre enn en nrskf ødt pà grunn av færre år sm yrkesaktiv g lavere inntekt Men vil i det minste mtta minstepensjn lnnvandrere taper gså på pensjnsrefrmen frd i minstepensjnen gså er påvirket av levealdersj usteri ngen Y z cl d t Net discunted value fr ld age pensin benefits and cntributins, natives and immigrants system, natives -Old- - Newsystem, natives -Old- - system, immigrants Newsystem, mmigrents Birth chrt t9

20 @ :*s*i* sentrarbvrå Hvedfunn Khrtene sm etablerte flketrygden med løpende finansiering tjente på det Senere generasjner må betale Flketrygden Nrge mfrdeler inntekt fra menn t l kvinner g fra de med høy utdanning til de med lav Omfrdeling fra nrskfødte til innvandrere Ne mindre, men frtsatt klar, mfrdeling etter refrmen Khrter født mellm 1950 g 1980 taper mest på refrmen Khrter født etter 2000 tjener målt ved nett neddiskntert verdi 20