Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning. Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen"

Transkript

1 Meticillinresistens og vankomycinresistens hos Stafylokokker Mekanisme og metoder for påvisning Tromsøkurs Nov 2014 Kjersti Wik Larssen

2 Innhold Kort historikk og epidemiologi Meticillinresistens hos stafylokokker Mekanismer Metoder for påvisning av MRSA/MRSE Kor om screeningmetoder MRSA Glykopeptidresistens hos S.aureus Mekanismer Metoder for påvisning hos MRSA KNS?

3 S.aureus Kan gi infeksjoner i de fleste organer Angriper friske og immunsvekkede Vanligste agens ved postoperative sårinfeksjoner Nest vanligste årsak til bakteriemi i Norge Kolonisering vanlig (nese, hals, perineum) 20% permanente bærere 30% intermitterende bærere 50% aldri bærere Ammerlaan HSM, CID 2009

4 KNS Kolonisator Hyppigste funn i blodkultur Forurensing vs infeksjon Vanlig årsak til nosokomiale infeksjoner Fremmedlegemeassosiert (CVK, proteser) Immunosuppresjon Ofte multiresistente

5 Historikk S.aureus Meticillinresistens Introdusert i 1959 MRSA påvist i tallet: Spredning av epidemiske MRSA kloner HA-MRSA 2000 tallet: Samfunnservervet MRSA CA-MRSA Fra Dyreassosiert MRSA påvist hos mennesker. LA-MRSA Vankomysinresistens Introdusert i : første VRE isolater 1992: Resistens overført in vitro fra VRE til S.aureus 1997: VISA og hvisa påvist i Japan.(Hiramatsu et al) VRSA rapportert fra USA 2002 (vana transfer fra E.faecalis) (Perichon B, Courvalin P, AAC 2009)

6 Vankomysinresistens ca 20 VRSA (vana) tilfeller USA,India, Pakistan, Iran. VISA (fortykket cellevegg) < 0,1% av S.aureus globalt hvisa (fortykket cellevegg) Forekomst generelt svært lav. Lokalt opp mot 50% ved klonale utbrudd. OBS Metodeavhengig. KNS: vana beskrevet (S.succinus) Nedsatt følsomhet? Epidemiologi Meticillinresistens Stor variasjon globalt/lokalt MRSE: 50-70% hos S.epidermidis MRSA: Andel MRSA i blodkultur 2012

7 Meticilinresistens S.aureus med nytt gen meca/mecc som koder for et endret penicillinbindende protein: PBP2a eller PBP2c PBP2a/2c har lav affinitet for betalaktamantibiotika Celleveggsyntensen fortsetter Gir resistens mot alle betalaktamantibiotika Unntak:Anti MRSA cefalosporiner Pinho MG et al. PNAS 2001;98:

8 meca/c Lokalisert på SCCmec-mobilt genetisk element Horisontal gentransfer Vidt utbredt blant S.aureus og andre staphylococcus species. Ekspresjon nødvendig for meticillinresistent fenotype Meticillin følsomme stammer har ikke SCCmec Grad av ekspresjon er svært variabel Kan ha lav oxacillin MIC trass tilstedeværelse av meca/mecc gen Mindre problem med cefoxitin Kombinasjoner av mec gen og ccr gener gir ulike SCCmec typer Per i dag 11 SCCmec SCCmec kan inneholde andre resistensgener SCCmec= Staphylococcal casette chromosome

9 mecc 69 % DNA homologi med meca Ligger på et nytt SCCmec element-sccmec XI. Konsekvenser for diagnostikken Fanges ikke opp av mange nåværende kommersielle PCR Fanges ikke opp av meca PCR eller PBP2a agglutinasjonstest. Krever egen mecc PCR Påvist mange land og arter BORSA Lavgradig resistens mot oxacillin Ikke resistens mot cefoxitin meca/mecc og PBP2a/2c negative. Skyldes: Hyperproduksjon av betalakatmase Endring i eksisterende PBP

10 Påvisning av meticillinresistens Silemetode Resistens testing og overvåkning Screeningmetode Ved oppklaring av utbrudd Forhåndsundersøkelse i henhold til MRSA veielederen Målsetning: Unngå at MRSA blir endemisk i Norske helseinstitusjoner Nordicast dokument under utarbeidelse

11 Påvisning meticillinresistens Cefoxitin induserer mecr1 mer effektiv enn oxacillin Høy sensitivitet og spesifisitet for påvisning av MRSA Høy sensitivitet, lavere spesifisitet for MRSE OBS-vær sikker på identitet! Lappediffusjon: Inkub 35 grader 18±2t. Sonebrytningspunkter kun gyldige ved konfluerende vekst.

12 Sone og MIC distribusjoner S.aureus

13 Sonedistribusjoner KNS

14 Påvisning av meticillinresistens Buljongfortynnings MIC (Eucast) Etest MIC Automatisert metode (Phoenix, Vitec, Microscan) Kombinasjon av cefoxitin + oxacillin. Expert system tolkning. Cefoxitin MIC S 4 Oxacillin MIC (veiledende) Ikke kliniske brytningspunkter MRSA kan ha lave MIC verdier De fleste med Oxa MIC>2 er MRSA (eller BORSA)

15 Supplerende metoder MRSA PBP2a agglutinasjon Støtter en positiv screening Ikke mecc Fungerer dårligere for MRSE Clearview ICA Exact PBP2a Kan finne også mecc med cefoxitin-induksjon Påvisning av meca (evt mecc) Samt S.aureus spesifikt gen, nuc/ spa/ SA442 Bekrefter meticillinresistens (og S. aureus) Alle S.aureus med R mot cefoxitin og neg meca sendes til lab som gjør mecc PCR.

16 Supplerende metoder MRSE Lappediffusjon godt egnet til å skille ut følsomme stammer Gjelder særlig for S.epidermidis, S.capitis, S.hominis, S.haemolyticus, S.xylosus og S.schleiferi Fare for en del falske R Konfirmer med genetisk metode (mec A PCR) på klinisk viktige isolat. Vurder ved alle alvorlige behandlingstrengende KNS infeksjoner. Særlig ved sjeldne/uvanlige KNS. For S.simulans, S.warneri og S.cohnii fare for feilkategorisering i både S og R grupen. meca PCR som supplement. Ingen BP oxacillin, men trolig R om MIC > 0,25. For Cefoxitin dårligere korrelasjon MIC og meca enn sone mm og meca.

17 Huskeliste MRSA/MRSE Om diskrepans mellom fenotypiske metoder eller mellom fenotypiske og genotypiske metoder Kontroller identitet, Renkultur? Repeter lappediffusjon Vurder alternativ PCR og/ eller referanselab Vurder mec PCR på alvorlige MRSE infeksjoner Viktig å vite før screening

18 Ingen entydig beste metode/gullstandard Vanskelig å sammenlikne studier De fleste har en høy negativ prediktiv verdi Forutsatt at virker på aktuell(e) spatyper Positiv prediktiv verdi mye lavere. Konfirmer med artsidentifikasjon, meca/c + nuc/spa PCR som ved silemetode. MRSA screening Mange muligheter Vær klar over egen metodes styrker og svakheter Kromogene medier Leses ved 24 og 48 timer PCR på direkte materiale Kan gi svar etter ca 2 timer Dyrkning i tillegg Anrikningsbuljong (eg TSB) over natt (16-18t) før utsæd på kromogene medier og/eller MH med cefoxitinøker sensitiviteten.

19 Vankomysinresistens hos S.aureus: Definisjoner Følsom: VSSA MIC 2mg/L OG ingen resistent subpopulasjon Heterogen intermediær følsom: hvisa MIC 2 mg/l MED resistent subpopulasjon Klinisk betydning ikke fullt avklart Intermediær følsom: VISA MIC 4-8 mg/l Bør oppfattes som klinisk resistente (jfr Eucast brytningspunkt) Resistent: VRSA MIC > 8 mg/l vana mediert

20 Vankomycin MIC distribusjon-eucast Eucast S/R CLSI MIC 2/>2 mg/l <2/ 16 Diskdiffusjon Ikke pålitelig Ikke pålitelig Glykopeptid MIC er metodeavhengig. BMD er gullstandarden. Isolater med Vankomycin MIC 2mg/L kan ha nedsatt klinisk respons

21 Vankomycin brytingspunkter Har endret seg de siste årene Opprinnelige brytningspunkt satt da resistente isolat ikke fantes VISA og hvisa isolat med assosiasjon til behandlingssvikt Erkjennelse av at isolat med MIC på 8 (og for S.aureus også 4) er R og ikke I Termene hvisa og VISA brukes fortsatt for å skille fra VRSA (vana mediert resistens) Høyere doser kompenserer ikke for den nedsatte følsomheten

22 Mekanisme Vankomycinresistens VRSA Orig: Wootton et al, JAC, 2001,47: Glykopeptider virker ved binde terminale D-ala-D-ala Gir sterisk hindring for: Transpeptidering Transglykosylering (?) Enkelt vana erverv D-ala-D-lac Perichon B, Courvalin P, AAC 2009

23 VISA Vancomycinresistens mekanisme Ikke enkelt! VSSA VISA, hvisa Mange ulike mutasjoner (loci). Enkeltmutasjoner Multiple mutasjoner Reverserbart Ulike fenotyper. Viktig å teste ulike morfotyper Howden et al. Infect.Genet. Evol. (2013) Howden et al, CMR 210

24 Resultat mutasjoner hvisa/visa Ikke noe fremmed DNA Endret volum og sammensetning cellevegg Tykkere- Mindre diffusjon av vancomycin Howden et al 2013 Howden et al 2010

25 VISA/hVISA Sjanse for hvisa øker med økende vancomycin MIC (Musta et al 2009) Sykehustilpassede S.aureus kloner har høyere vancomycin MIC enn andre kloner (Howden et al 2013) Selektivt trykk hvisa har ofte historikk med MRSA infeksjon og vankomycin eksponering. Oppstår in vivo. Ofte trinnvis. (Howden et al 2013). Resistens mot andre antibiotika assosiert med hvisa Imipenem, Rifampicin, Daptomycin Frequency of hvisa (shaded area) among MRSA blood isolates saved intermittently between 1996 and 2006, stratified according to the vancomycin MIC. Musta A C et al. J. Clin. Microbiol. 2009;47:

26 Metodeproblemer med vancomycin Diskdiffusjon/lappediffusjon: Kan påvise VRSA Kan ikke skille VSSA fra hvisa/visa Ikke anbefalt av Eucast MIC Detekterer VRSA og VISA Detekterer ikke alltid hvisa (kan ha MIC 2) Skiller ikke tydelig mellom VSSAhVISA-VISA Wootton M et al. Antimicrob. Agents Chemother. 2005;49:

27 MIC bestemmelse Etest gir 0,5-1(2) fortynningstrinn høyere MIC verdi enn BMD særlig ved lave MIC verdier,-1-1,5mg/l Automatiske system gir generelt 1(2) lavere fortynningstrinn enn BMD. Performance of Etest and Vitek2 compared to broth microdilution for vancomycin minimum inhibitory concentration (MIC). van Hal S J, and Fowler V G Clin Infect Dis. 2013;56:

28 Etest vs BMD Korrelasjon til klinisk utfall bedre med Etest enn med BMD i noen studier Vurdere å besvare: vankomycin MIC >1,5 kan medfører en økt risiko for terapsivikt Uavhengig av testmetode Også BMD vil ha reproduserbarhet +/- ett (to)fortynningstrinn En del isolat med sann MIC på 2mg/L vil i noen tilfeller teste som 4 eller 1. (uunngåelig testvariabilitet)

29 Deteksjon av hvisa Genetikk ikke mulig (ikke noe enkelt gen ansvarlig) Gullstandard: PAP/AUC Populasjonsanalyseprofil Svært arbeidskrevende Ikke egnet for rutinelaboratorier Screeningmetoder: Ingen er perfekt Macrometode Etest (MET) 2 McFarland, 48t, BHI Etest GRD 0,5 McFarland, t, MH med 5% blod Screeningagarer Howden et al, CMR, 2010:

30 Screeningagarer BHA6V 0,5McF 48t ( 2 kolonier er positiv) ikke bra nok for hvisa MH5T 2 McF 48t anbefalt som alternativ hos Eucast ( 2 kolonier er positiv) BH4V + 16g/L casein 0,5McF 48t anbefalt av Nordicast ( 2 kolonier er positiv) MH5T er dokumentert å komme dårlig ut sammenliknet med GRD Etest og MET av bla Yousuf et al 2008.

31 Utprøving St. Olav MRSA isolater Stort sett første isolat Lite invasive stammer i Norge BH4V+casein (0,5 McF), BH5T (0,5 McF) og MH5T (2 McF) Lest av timer Gullstandard GRD Etest Vancomycin Etest MIC Ingen VRSA eller VISA En + GRD Etest. Vokste på alle 3 screeningagarer Neg PAP/AUC Agarer vil gi stort behov for konfirmasjonstest Vekst på screeningagar hos 31,2 % av stammene Vekst av negativ kontrollstamme på screeningagar i opptil 33,3 % av tilfellene

32 Screeningmetoder hvisa MET Etest og GRD Etest er tilsynelatende mer pålitelige som screeingmetoder for påvisning av hvisa enn screeningagarer. Anbefales av vanhal et al som mer spesifikke og sensitive alternativer enn screeningagarer i CID GRD Etest fordel med preliminær avlesning 24t og 0,5 McFarland

33 Orig: Wootton et al, JAC, 2001,47: Konfirmasjonsmetode hvisa PAP/AUC Modifisert metode: Woottoon et al anbefalt. Arbeidskrevende. Tar minst 3-5 dager. Krever erfaring.

34 Vankomysinresistens hos KNS We are increasingly being asked to test for "reduced glycopeptide susceptibility" in S. epidermidis. At this time I have no recommendations for methodology. I think there is a lot of work to do to understand the wild type distributions, and also if there is any clinical impact of apparent low level resistance Benjamin Howden, Nov 2014 Bruk MIC verdi S<4 Fins hvrse? Mekasnimer ikke beskrevet/undersøket som for S.aureus Villtypepopulasjon ulik S.aureus Klinisk betydning? Ingen test å bruke!

35 Når skal man teste for hvisa Vankomycin behandling ved invasive MRSA infeksjoner Observasjon Klinikk og behandlingsrespons MIC verdi 2? MET eller GRD Etest trolig mest egnet til screening for hvisa Velg hvilke stammer som skal screenes ut fra klinikk/ respons. PAP/AUC konfirmasjonstest. Målrettet testing!

36 Takk for oppmerksomheten For de som vil lese mer Becker K et al. Coagulase-Negative Staphylococci. Clin. Microbiol. Rev 2014 Howden B et al. The evolution of vancomycin intermediate Staphylococcus aureus and heterogenous VISA. Infection, Genetics and Evolution, Hiramatsu K et al. Genomic basis for methicillin resistance in Staphylococcus aureus. Infection and cheomterapy Stefani S et al. Methicillin-resistant Staphylococcus aureus (MRSA): global epidemiology and harmonisation of typing methods. Ito T, Hiramatsu K, Tomasz A et al. Guidelines for reporting novel meca gene Homologues. Antimicrob Agents Chemother 2012 mecc: Garcia Alvarez L et al., Methicillin-resistant Staphylococcus aureus with a novel meca homologue in human and bovine populations in the UK and Denmark: a descriptive study. Lancet Infect Dis Paterson GK et al., The ermgence of mecc methicillin-resistant Staphylococcus aureus. Trends in microbiology, 2014.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.

Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker. AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St. Påvisning av Penicillinresistens og Meticillinresistens hos Stafylokokker AFA kurs 06 + 07 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital HF Innhold Bakgrunn Penicillinresistens hos S.aureus Mekanisme

Detaljer

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St.

Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi. Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Overvåkning av MRSA i Norge Hva gjøres og hva finner vi Kjersti Wik Larssen Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA St. Olavs Hospital HF Innhold Kort om MRSA Historikk Kort om påvisning av MRSA Overvåkning

Detaljer

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM)

Disposisjon. Resistens hos gule stafylokokker. Stafylokokker. S. aureus. S. aureus i blodkultur 2016(NORM) Disposisjon Resistens hos gule stafylokokker AFA-kurs 15.11.17 Overlege Hege Enger MRSA referanselab Kort om stafylokokker Oversikt over resistens hos stafylokokker. NORM Penicillinresistens Meticillinresistens

Detaljer

Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital

Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker. Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital Methicillinresistens og glykopeptidresistens hos stafylokokker Overlege Hege Enger MRSA referanselab St Olavs Hospital Plan Kort og S.aureus/koagulasenegative stafylokokker Meticillinresistens -forekomst,

Detaljer

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013

LA-MRSA. Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr. Cutler, Emerging Infect Dis 2010 NATURE VOL 499 25 JULY 2013 LA-MRSA NATURE VOL 499 25 JULY 2013 Estimert at over 60% av kommende menneskepatogene bakterier stammer fra dyr 1 Cutler, Emerging Infect Dis 2010 LA-MRSA S.aureus med meca/ mecc gen nytt penicillinbindende

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA

ÅRSRAPPORT for 2012. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA ÅRSRAPPORT for 2012 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET?

HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? HVORFOR KAN DET VÆRE VANSKELIG Å DETEKTERE VRE? HVORDAN SKAL VI GJØRE DET? KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Kliniske brytningspunkter vankomycin og teikoplanin van genotyper Epidemiologi Hvorfor kan

Detaljer

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN

Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN Screening MRSA Hvorfor og Hvordan skal vi gjøre det? Nå og i Fremtiden. HØSTKONFERANSEN MOLDE 2016 KJERSTI WIK LARSSEN Innhold Hva er MRSA Hvorfor bry seg om MRSA Hvordan screene for MRSA Hvem Valg av

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet?

Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Hvorfor kan VRE være vanskelig å detektere i laboratoriet? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold Hvordan og hvorfor spres enterokokker? Overvekst i tamen og overlevelse i miljøet Suksessfulle

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2013 fra

ÅRSRAPPORT for 2013 fra ÅRSRAPPORT for 2013 fra Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgssons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, 7006 Trondheim

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Enterokokker Enterokokker er i

Detaljer

GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER

GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER GLYKOPEPTID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Enterokokker Utvikling og spredning av resistens hos enterokokker van cluster spredning Persistens Peptidoglykan oppbygging repetisjon Glykopeptidantibiotika

Detaljer

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November 2013. Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital

Dyreassosiert MRSA. Nettundervisning 28 November 2013. Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital Dyreassosiert MRSA Nettundervisning 28 November 2013 Kjersti Wik Larssen St.Olavs Hospital 1 Innhold Kort om MRSA Genotyping/ nomenklatur Dyreassosiert MRSA Hva Epidemiologi Konsekvenser Smittevern Diagnostikk

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive

Detaljer

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset?

Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Vankomycinresistente enterokokker (VRE) - hvorfor er de så suksessfulle i sykehuset? Kristin Hegstad SEM image E. faecium E155 (K-res) Innhold De «tøffe» enterokokkene Suksessfulle sykehuskloner og mobile

Detaljer

Betalaktamasepåvisning

Betalaktamasepåvisning Betalaktamasepåvisning Påvisning av betalaktamase hos Staphylococcus spp., Enterococcus faecalis, Haemophilus influenzae, Moraxella catarrhalis, Neisseria gonorrhoeae og Neisseria meningitidis Truls Leegaard,

Detaljer

Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Klassiske metoder for resistensbestemmelse Fenotypiske metoder for påvisning av bakteriers følsomhet for antimikrobielle midler Martin Steinbakk, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Fhi Klassiske metoder for resistensbestemmelse

Detaljer

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning

Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-30373 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. oktober 2016 Grunnleggende om AMR Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL A & ESBL M-C AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Aktiviteter. nordiske MRSA-presentasjonene på samme plattform. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Resistens hos enterokokker - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens

Resistens hos enterokokker - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens Resistens hos er - fokus glykopeptid- & oxazolidinonresistens Kristin Hegstad Senior researcher and coordinator at (K-res) Professor II at Research group of Host Microbe Interactions, Department of Medical

Detaljer

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport

Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport Overvå kning åv resistente båkterier Årsrapport 2015 1 Avdeling for infeksjonsovervåking Epost: she@fhi.no www.fhi.no/tema/antibiotikaresistens FHI: Oliver Kacelnik, Elisabeth Astrup, Jørgen V. Bjørnholt

Detaljer

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008

Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Den neste bølgen? Multiresistente Gramnegative staver Industriseminar 11. november 2008 Arnfinn Sundsfjord K-Res, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Universitetet i Tromsø 1 Agenda Forekomst Betalaktamaser

Detaljer

nye definisjoner for S-I-R

nye definisjoner for S-I-R Kliniske brytningspunkter og nye definisjoner for S-I-R P. Christoffer Lindemann Seksjonsoverlege/stipendiat 10.04.2019 www.eucast.org 2 Tema Resistensbestemmelse i laboratoriet Kliniske brytningspunkter

Detaljer

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse.

Oppsummering. Arbeidet blir videreført i kommende år inntil ferdigstillelse. Oppsummering 2009 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Olav B. Natås Stavanger 2013 Viktige kontrollstasjoner 1. Resistensmedium 2. Inokulum 3. Antibiotikadepoter 4. Avlesning Resistensmedium Tillages etter produsentens

Detaljer

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet

Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Trusselbildet oppdatering om forekomst av antimikrobiell resistens i befolkningen og i miljøet Marianne Sunde Folkehelseinstituttet/Veterinærinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens

Detaljer

MRSA referanselaboratorium 2008

MRSA referanselaboratorium 2008 Oppsummering 2008 var første året Nasjonalt referanselaboratorium for MRSA, St. Olavs Hospital, Trondheim, systematisk og fortløpende fikk tilsendt isolater fra nyoppdagede MRSA positive personer fra alle

Detaljer

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr

Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr Alvorlige resistensformer påvist hos bakterier fra norske produksjonsdyr ARVE LUND OG MARIANNE SUNDE Veterinærinstituttet Innledning Norsk overvåkingsprogram for antibiotikaresistens i mikrober fra fôr,

Detaljer

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Peter Meyer Avd. for Blod- og kreftsykdommer Stavanger Universitetssykehus Antibiotikaresistens Europeisk antibiotikadag 18.11.2014 100 mio. europeere er bærere av resistente bakterier

Detaljer

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H.

Agenda. Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae. Peptidoglykan. Betalaktamantibiotika. Betalaktamantibiotika. Effekt H. Agenda Betalaktamresistens hos Haemophilus influenzae AFA-kurset 2017 Dagfinn kaare Betalaktamantibiotika Mekanismer for betalaktamresistens esistensbestemmelse Epidemiologi Demonstrasjon Betalaktamantibiotika

Detaljer

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier

Detaljer

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016

Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 18. oktober 2016 Brytningspunkter for bakteriers følsomhet for antibiotika Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 18. oktober 2016 Agenda Hva er brytningspunkter? Historikk, mer om MIC Kliniske, epidemiologiske,

Detaljer

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål Resistensproblemer og bruk av screeningprøver ved mistanke om resistente bakterier Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi,

Detaljer

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015

Gonoré. Diagnostikk terapi resistens. Overlege / professor Kåre Bergh. Avd for med.mikrobiologi / NTNU. Høstkonferansen 2015 Gonoré Diagnostikk terapi resistens Høstkonferansen 2015 Overlege / professor Kåre Bergh Avd for med.mikrobiologi / NTNU 1 Gonoré meldt MSIS i 2014 etter bostedsfylke (rate per 100 000 innb.) FHI: Smittevernboka

Detaljer

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen

MRSA og tuberkulose i allmenpraksis. Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen MRSA og tuberkulose i allmenpraksis Nidaroskongressen 22.10.2015 Kjersti Wik Larssen Hensikt Kjenne til forekomst av MRSA og tuberkulose i Norge og Globalt Kjenne til prøvetaking/diagnostikk for MRSA og

Detaljer

NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods

NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods NordicAST VRE study 2012 Comparing phenotypic detection methods Kristin Hegstad Reference Centre for Detection of Antimicrobial Resistance, Department of Microbiology and Infection Control, University

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Iren Høyland Löhr Avd. for medisinsk mikrobiologi, Stavanger Universitetssjukehus AFA-kurs, november 2015 Disposisjon EUCASTs lappediffusjonsmetode Resistensbestemmelse

Detaljer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler

Detaljer

Resistensbestemmelse

Resistensbestemmelse Torunn Sneide Haukeland Spesialbioingeniør Mikrobiologisk avdeling Haukeland universitetssjukehus Resistensbestemmelse Påvisning av mikrobers følsomhet for antimikrobielle midler Vi bruker mest fenotypiske

Detaljer

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet

CF-mikrober og resistens. Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet CF-mikrober og resistens Karianne Wiger Gammelsrud LIS: Mikrobiologisk avd, OUS, Rikshospitalet Min bakgrunn 6 mnd v/ barneavd Ullevål Mange år som stipendiat ð ð ð ð Fulgte 37 barn med CF med gjentatte

Detaljer

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 2 Works Progress Administration, 1936 From: Trends in Infectious Disease Mortality in

Detaljer

Den nye smittevernutfordringen Candida auris?

Den nye smittevernutfordringen Candida auris? Den nye smittevernutfordringen Candida auris? Egil Lingaas Oslo universitetssykehus Genus Candida Omfatter omkring 200 species Minst 30 candida species har vært påvist som årsak til sykdom hos mennesker

Detaljer

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge?

Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge? 1 Har vi resistensproblemer i medisinsk mykologi i Norge? Årskonferansen 01.12.2016 Cecilie Torp Andersen overlege Avdeling for mikrobiologi OUS Soppinfeksjoner og antimykotika Overfladiske infeksjoner

Detaljer

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter

Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Antibiotikabruk og mikrobielle økologiske effekter Ragnhild Raastad Oslo universitetssykehus Disposisjon I. Introduksjon II. a. Hva er økologi? b. Normalflora Antibiotikabruk og resistens a. Internasjonalt

Detaljer

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae

Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae Aminoglykosidresistens hos Enterobacteriaceae NordicAST workshop 2012 Bjørg Haldorsen K-res Universitetssykehuset Nord-Norge Antibakteriell virkningsmekanisme Yttermembranen Erstatter Mg 2+ and Ca 2+ som

Detaljer

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater ÅRSRAPPORT 2018 Generell informasjon Nasjonal referansefunksjon for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tildelt Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs hospital HF i 2005. Referanselaboratoriet

Detaljer

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015

Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/

Detaljer

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014

Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens DAGENS ARBEIDSFLYT. Whole genome sequencing (WGS) 19.11.2014 Muligheter og begrensninger med genotypisk påvisning av resistens TØ-28244 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning Tromsø, 20.11.14 Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare

Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen. Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Praktiske spørsmål ved resistensbestemmelsen NORM-dagen 5. nov 2014 Anita Løvås Brekken Kjersti Wik Larsen Martin Steinbakk Dagfinn Skaare Brytningspunkttabell 5.0 Information om testförhållanden för tigecyklin,

Detaljer

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016

Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker. Arnfinn Sundsfjord Tromsø 20. oktober 2016 Makrolid-/MLS-resistens hos streptokokker og stafylokokker Arnfinn Sundsfjord arnfinn.sundsfjord@uit.no Tromsø 20. oktober 2016 Agenda MLS-antibiotika Struktur Virkningsmekanisme Resistensmekanismer Påvisning

Detaljer

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Rapport fra strategimøte nr 14 Avdeling for bakteriologi Statens institutt for folkehelse, 2000 EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI

Detaljer

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen

Bjørg Haldorsen Arnfinn Sundsfjord og Ørjan Samuelsen Evalueringsrapport 2018-1: Endring i meropenem screeningsbrytningspunkt for påvisning av karbapenemaseproduserende Enterobacterales konsekvenser for referansediagnostikk ved K-res Bjørg Haldorsen (Bjorg.Christina.Haldorsen@unn.no),

Detaljer

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae

Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Påvisning av kromosomal β-laktam resistens hos H.influenzae Problemstilling Ulike tolkningsresultater ved bruk av penicillinlapper fra ulike leverandører NordicAST Workshop 2012 Haima Mylvaganam og Torunn

Detaljer

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater

Generell informasjon. Identifisering og verifisering av innsendte isolater ÅRSRAPPORT 2017 Generell informasjon Nasjonal referansefunksjon for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) ble tildelt Helse Midt-Norge RHF ved St. Olavs hospital HF i 2005. Referanselaboratoriet

Detaljer

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015

RESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015 RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype

Detaljer

GLYKOPEPTID- OG LINEZOLID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER

GLYKOPEPTID- OG LINEZOLID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER GLYKOPEPTID- OG LINEZOLID- RESISTENS HOS ENTEROKOKKER KRISTIN HEGSTAD Wirth 1994 Eur J Biochem 222:235-46 Reference Centre for Detection of Antimicrobial Resistance, Department of Microbiology and Infection

Detaljer

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?

Detaljer

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus Prinsipper ved rapportering av resistenssvar Truls Leegaard Akershus universitetssykehus AFA-kurs nov. 2015 Er dette noe å bry seg om? Som laboratorium kan man ha stor inflydelse på hva som faktisk brukes

Detaljer

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009

MRSA i kroniske sår. Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA i kroniske sår Haakon Sjursen UiB 2009 MRSA Hva er MRSA? Er MRSA farlig? Hvorfor vil vi hindre spredning av MRSA? Hva er tiltakene for å hindre spredning? Sanering i kroniske sår? Staphylococcus aureus

Detaljer

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER

LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER LINEZOLIDRESISTENS HOS GRAM-POSITIVE KOKKER KRISTIN HEGSTAD INNHOLD Linezolid Prevalens resistens Tedizolid nytt oxazolidinon Kliniske brytningspunkter Resistensmekanismer Molekylære metoder for deteksjon

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner Fredrik Müller Mikrobiologisk institutt Rikshospitalet Hva er hurtigdiagnostikk? Valgt definisjon: Tid fra prøven når laboratoriet til svar rapporteres: < 1 time

Detaljer

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015

Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier. Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Resistensbestemmelse av anaerobe bakterier Truls Leegaard AFA-kurs 2015 Anaerober - utfordring Langsomtvoksende Identifikasjon Krever spesielle vekstvilkår Opprettholdes anaerobe forhold? Hvilke funn skal

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier

Konsekvenser av infeksjoner med antibiotikaresistente bakterier Klinisk betydning av antibiotikaresistens Kurs TØ-28224, 19. november 2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Antibiotikaresistens Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Hva er antibiotikaresistens? Antibiotikaresistens En mikrobes evne til å motstå virkningen av antibiotika

Detaljer

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører.

Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Nøyaktig og presis? Er vi skikket til å utføre resistensbestemmelse? Årlig kvalitetskontroll av bioingeniører. Astrid Lia Fagansvarlig for resistensbestemmelse Mikrobiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

Detaljer

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse AFA- kurs november 2017 Lise Hulløen-Orø Avdeling for medisinsk mikrobiologi, SSHF Kristiansand Disposisjon Hvorfor utføre kvalitetskontroll? EUCASTs lappediffusjonsmetode-

Detaljer

Vancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv. Prøveforelesning Silje Bakken Jørgensen

Vancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv. Prøveforelesning Silje Bakken Jørgensen Vancomycinresistente enterokokker -fra resistensmekanisme til folkehelseperspektiv Prøveforelesning 13.11.2018 Silje Bakken Jørgensen Disposisjon Hvorfor er vi opptatt av antibiotikaresistens? Hva er enterokokkerog

Detaljer

Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA

Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA Diagnostiske utfordringer i deteksjon av ESBL A, ESBL M og ESBL CARBA BIOINGENIØRKONGRESSEN 2016 BJØRG HALDORSEN SPESIALBIOINGENIØR UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE NRK 19.05.2016 NRK 19.05.2016 NRK 14.03.2016

Detaljer

SCREENING AV VRE OG ESBL

SCREENING AV VRE OG ESBL SCREENING AV VRE OG ESBL Laboratoriediagnostikk Anja Hannisdal Kvalitetskoordinator Sykehuset i Vestfold, Mikrobiologisk avdeling Anja Hvorfor screening av VRE? Forekomsten av vankomycinresistente enterokokker

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA

Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon. Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Forslag til opplegg for kontroll av resistensbestemmelse med agar-diffusjon Martin Steinbakk Mikrobiologisk avdeling, Ahus og AFA Resistensbestemmelse med agar-diffusjon Kort gjennomgang av metoden for

Detaljer

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet

AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet ESBL CARBA AFA-kurs 2013 6. November OUS-Rikshospitalet Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) Avd. for mikrobiologi og smittevern Universitetssykehuset

Detaljer

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen

Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Mye om resistens og litt om NOIS og Håndhygiene, men alt henger sammen Smittevernkonferanse i Kristiansand, september 2015 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Horst Bentele

Detaljer

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser

Detaljer

Generell informasjon MRSA referansegruppe: Stammebank

Generell informasjon MRSA referansegruppe: Stammebank ÅRSRAPPORT for 2016 Generell informasjon Helse Midt-Norge RHF ved St Olavs Hospital HF ble tildelt nasjonal referansefunksjon for diagnostikk av MRSA i 2005. Oppgaven laboratoriet fikk består i å genotypisk

Detaljer

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post:

Oppsummering. Kontaktinformasjon. Trond Jacobsen Klinikksjef Laboratoriemedisinsk klinikk Telefon: E-post: Oppsummering 2010 Nasjonalt Referanselaboratorium for Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) ivaretar landets mikrobiologiske karakterisering av MRSA på oppdrag fra Helse- og Omsorgsdepartementet

Detaljer

BD BBL CHROMagar MRSA*

BD BBL CHROMagar MRSA* PA-257308.01 Side 1 av 8 BRUKSANVISNING FOR FERDIGLAGDE AGARSKÅLER PA-257308.01 Rev.: des. 2005 BD BBL CHROMagar MRSA* BRUKSOMRÅDE BBL CHROMagar MRSA er et selektivt og differensielt medium for kvalitativ,

Detaljer

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016 Resistensrapport for Sykehuset Innlandet Rapportmalen er utarbeidet av Seksjon for mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus, brukt med tillatelse fra seksjonsoverlege Silje Bakken Jørgensen.

Detaljer

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering

Bakgrunnsinformasjon Identifisering og verifisering av innsendte isolater Detaljkarakterisering Resistensundersøkelser Stammebanketablering ÅRSRAPPORT for 2015 Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved St Olavs Hospital HF ble tildelt nasjonal referansefunksjon for diagnostikk av MRSA i 2005. Oppgaven laboratoriet fikk består i å genotypisk

Detaljer

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet MRSA, ESBL og andre forkortelser - hva er situasjonen og hva gjør vi? Smitteverndagene 2017 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forekomst og utfordringer med resistente bakterier Globalt og

Detaljer

Agenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224. Grunnleggende om antibiotikaresistens

Agenda. Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224. Grunnleggende om antibiotikaresistens Velkommen til Tromsø, UNN, UiT og TØ-28224 Antibakterielle resistensmekanismer, metoder for påvisning, tolkning og klinisk betydning 17-21. november 2014 Grunnleggende om antibiotikaresistens Arnfinn Sundsfjord

Detaljer

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt Disposisjon Epidemiologi Risiko for smitte og infeksjon Forekomst og konsekvenser

Detaljer

Risikostyring ved innføring av nye analyser

Risikostyring ved innføring av nye analyser Risikostyring ved innføring av nye analyser Tom Øystein Jonassen Avdeling for mikrobiologi, OUS Bioingeniørkongressen 2016 Styringsverktøy for kvalitet i medisinsk mikrobiologi Tilnærmingsmåter Validering

Detaljer

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1, 2011-01-25 Basert på EUCAST version 1.3, 2011-01-05 Skandinavisk version, RAF-M, 2010-08-30 Innhold Side Ansvarlig

Detaljer

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere

Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt

Detaljer

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT fra. Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen, Postboks 3250, Sluppen, 7006 TRONDHEIM Laboratoriemedisinsk klinikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi ÅRSRAPPORT 2018 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Streptococcus agalactiae Postadresse: St. Olavs Hospital HF, Sentral stab, Fagavdelingen,

Detaljer

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER

Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Strategimøte nr 14, 2000: STAFYLOKOKKER Rapport fra strategimøte nr 14 Avdeling for bakteriologi Statens institutt for folkehelse, 2000 EKSTERNE KVALITETSVURDERINGER I BAKTERIOLOGI, MYKOLOGI OG PARASITTOLOGI

Detaljer

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel

Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Multiresistente Gram-negative bakterier en global trussel Samarbeidsutvalg i smittevern Helseregion Nord (SUSH)-møte Linken møtesenter 28.04.2014 Ørjan Samuelsen, Forsker Kompetansetjeneste for påvisning

Detaljer

Klinisk betydning av antibiotikaresistens

Klinisk betydning av antibiotikaresistens Klinisk betydning av antibiotikaresistens AFA-kurs, 18. november 2015 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet

Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen. v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Antibiotikabruk og antibioitkaresistens i humanpopulasjonen v/martin Steinbakk, overlege Folkehelseinstituttet Noen fakta om antibiotika og antibiotikaresistens 2015 Utvikling av nye antibiotika stoppet

Detaljer

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014

Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat hva vet vi? Marianne Sunde 8. desember 2014 Resistente bakterier i mat er i utgangspunktet uønsket! Hvorfor er vi bekymret? Hvilke resistente bakterier har størst betydning i

Detaljer

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ

HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ HELGENOMSEKVENSERING/HURTIGDIAGNOSTIKK PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS BIOINGENIØRDAGEN 2017: ANTIBIOTIKARESISTENS TROMSØ 29.03.2017 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONALKOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING

Detaljer

Oppsummering. Aktiviteter. Resultater. MRSA referanselaboratorium 2007

Oppsummering. Aktiviteter. Resultater. MRSA referanselaboratorium 2007 Oppsummering Referanselaboratoriumet har etablert rutinemessig spa-typing på alle isolater tilsendt i 2007 i tillegg til pulsfelt gelelektroforese (PFGE). Undersøkelse i forhold til Panton Valentine Leukocidin

Detaljer

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase)

AGENDA ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING ESBL (ekstendert spektrum β-laktamase) ESBL A, ESBL M-C & ESBL CARBA PÅVISNING TØ-30373 TROMSØ 19.10.2016 ØRJAN SAMUELSEN, PROF. PHD NASJONAL KOMPETANSETJENESTE FOR PÅVISNING AV ANTIBIOTIKARESISTENS (K-res) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Detaljer

strategirapport Overvåkning av problembakterier i sykehus Hovedredaktør: Per Sandven Martin Steinbakk

strategirapport Overvåkning av problembakterier i sykehus Hovedredaktør: Per Sandven Martin Steinbakk strategirapport Strategimøte nr 26, 2012: Overvåkning av problembakterier i sykehus Hovedredaktør: Per Sandven Martin Steinbakk Redaktører: Aasmund Fostervold Carola Grub Gunnar Skov Simonsen Mette Walberg

Detaljer