FORFATTER(E) Øystein Sommerset OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) Øystein Sommerset OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Kriterier for godkjenning av våpenskap Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA FORFATTER(E) Øystein Sommerset OPPDRAGSGIVER(E) DBE, Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL10 A01109 Åpen Sigbjørn Lian GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER Åpen N206 ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) I:\PRO\22N206\RAPPORT.doc Øystein Sommerset Geir Berge ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen, Direktør Det er gjort en gjennomgang av hvilke kriterier som bør ligge til grunn for godkjenning av våpenskap med tanke på eksponering for brann. Videre er det foreslått skisse til test for å prøve ut kriteriene. De vesentligste kriteriene for aksept er behovet for å unngå prosjektiler fra ammunisjon som blir utløst på grunn av høy temperatur, samt fare for sprengning av skapet på grunn av innvendig trykk. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Eksplosjon Explosion EGENVALGTE Våpenskap Weapon storage unit

2 2 1 Forord Denne rapporten ble utarbeidet i forbindelse med DBE-prosjektet Kriterier for godkjenning av våpenskap. Rapporten skal gi grunnlag for utforming av kriterier for godkjenning av våpenskap, med utgangspunkt i beskyttelse av omgivelser ved brann. I rapporten blir det foretatt en gjennomgang av hvilke risikosituasjoner som er relevante å legge til grunn ved bestemmelse av belastning og det blir foreslått konkrete krav i forbindelse med testing. Rapporten ender ikke ut med en fullstendig testprosedyre. Før en slik testprosedyre utformes bør det foreligge en dialog mellom produsenter, testinstitusjon og myndighet. Prosjektgruppen bestod av følgende personer: Geir Berge Sigbjørn Lian Øystein Sommerset Norges Branntekniske Laboratorium as Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern Norges Branntekniske Laboratorium as

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD INTRODUKSJON BAKGRUNN FORMÅL VÅPENSKAP, FUNKSJON OG EGENSKAPER NORMALTILSTAND Skapet Innholdet Plassering ULYKKESTILSTAND Ulykkesforløp Fare ved ytre påvirkning på skapet Fare ved indre påvirkning på skapet Skadepotensial SKAPDESIGN BESKYTTELSE MOT OPPVARMING AV INNHOLD Beskyttelse av omgivelsene LOVER OG FORSKRIFTER UTDRAG FRA FORSKRIFT OM SKYTEVÅPEN, VÅPENDELER OG AMMUNISJON (AV , SIST ENDRET ): UTDRAG FRA FORSKRIFT OM OPPBEVARING AV EKSPLOSIV VARE. ( NR. 1471) UTDRAG FRA LOV OM EKSPLOSIVE VARER. (14. JUNI 1974 NR 39 ) INNHOLD I VÅPENSKAPET VÅPEN KRUTT EKSPLOSJONSSIKRING OVERSLAG OVER POTENSIELT EKSPLOSJONSTRYKK VURDERING Eksponering Evakuering av eksplosjonstrykket OPPSUMMERING KRITERIER VIDERE ARBEID BRANNFORSØK REFERANSER... 12

4 4 2 INTRODUKSJON 2.1 BAKGRUNN Prosjektet Kriterier for godkjenning av våpenskap ble utført etter forespørsel fra Direktoratet for brann og eksplosjonsvern (DBE). Utgangspunktet for prosjektet er lov om ammunisjon og skytevåpen m.v. av 9. Juni 1961 (Våpenloven) med tilhørende forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon med endringer, sist av Forskriftens del VI, bokstav f omhandler privat oppbevaring av skypevåpen, våpendeler og ammunisjon, og setter begrensninger for hvilke mengder ammunisjon som er tillatt å lagre. 2.2 FORMÅL Målsetningen for prosjektet er å komme fram til kriterier for godkjenning av våpenskap, med hensyn på brannsikkerhet. Kriteriene skal utformes med tanke på lagring av ammunisjon og krutt, og hvordan en eventuell branntest av denne typen skap bør være.

5 5 3 VÅPENSKAP, FUNKSJON OG EGENSKAPER 3.1 NORMALTILSTAND Skapet Våpenskap blir benyttet til lagring av våpen og ammunisjon, og har som hovedformål i normaltilstanden å begrense tilgangen til innholdet for uvedkommende. Dette innebærer at skapet er bygget som en robust konstruksjon, uten andre åpninger enn en dør som kan låses Innholdet I hovedsak består innholdet av våpen, ammunisjon og relaterte objekter, lagret løst, i beholdere og forpakninger, mer eller mindre samlet i forhold til innredningen Plassering Ideelt sett blir et våpenskap plassert i forhold til de krav og retningslinjer som overordnede myndigheter setter for lagring av våpen, ammunisjon og lignende, og i forhold til ønsket tilgjengelighet for brukeren. Utgangspunktet for plasseringen vil derfor være å begrense tilgangen for uvedkommende i den grad det lar seg gjøre i boenheten eller bygningen. I forhold til politiets retningslinjer, vil dette innebære plassering bort fra normalt benyttet boområde i bygningen, gjerne i kjeller, avlåst rom, eller ut mot yttervegg inne i bygningen. 3.2 ULYKKESTILSTAND Utgangspunktet for denne analysen er at det har oppstått brann i bygget som våpenskapet er plassert i Ulykkesforløp Når det oppstår brann i en bygning, vil det bli satt igang rednings- og slukkeinnsats. Personer i bygningen og tilstøtende boenheter evakueres, og slukkemannskaper settes inn for å slukke brannen. Under brannen blir bygning og inventar i mer eller mindre grad påvirket. Komponenter som blir eksponert for flammer vil få økt temperatur via stråling eller varme forbrenningsprodukter. Inventar som eksponeres for varmebelastning vil gradvis bli oppvarmet. Hvor rask oppvarmingen vil foregå er avhengig av varmekapasiteten til materialet og mengden materiale som inventaret er sammensatt av Fare ved ytre påvirkning på skapet Et våpenskap som eksponeres for brann vil også bli gradvis oppvarmet. Etter en tid vil også innholdet i våpenskapet øke sin temperatur og ved en gitt grense vil det komme i gang en kjemisk reaksjon i det brennbare materialet. Krutt ekspanderer ved forbrenning og det ekspanderer raskt. En rask trykkoppbygging vil påføre våpenskapet en belastning. Sprekker skapet på en ukontrollert måte kan det gi fragmenter som slynges til omgivelsene. Slike fragmenter kan gjøre stor skade på omgivelsene.

6 Fare ved indre påvirkning på skapet Et annet scenario er selvtenning av materiale som er i våpenskapet. Som for eksempel selvtenning av oljerester på pussekluter. Sjansen for selvtenning på denne måten er imidlertid liten. Selv om en slik brann skulle oppstå, vil den med rimelig stor sannsynlighet begrenses til skapet på grunn av mangel på oksygen. Faren forbundet med brann i våpenskap er imidlertid at temperaturstigningen kan forårsake tenning av kruttet over tid ved at en sakte reaksjon startes i kruttet og at denne akselereres til en hurtig forbrenning. Resultatet vil være en hurtig trykkoppbygning Skadepotensial Personell som utfører slokking i bygningen vil være mest utsatt for fare. Brannmann eller røykdykker som går inn i et varmt miljø vil være beskyttet mot varmen, men ikke mot trykk eller fragmenter som resultat av en eksplosjon. Folk som til vanlig oppholder seg i en bygning vil normalt være evakuert på det tidspunkt temperaturen er så høy at det er fare for tenning av innhold i våpenskap. Unntak kan være lokal brann i området der et våpenskap er lokalisert. Det er lite sannsynlig at folk er i stand til å oppholde seg i et rom der temperaturen er så høy at krutt i et våpenskap tenner. Av personell er det derfor først og fremst redningsmannskap som kan bli eksponerte. Eksplosjon i et våpenskap kan også skade bygningen. Ved brann i en bygning er imidlertid en slike skade av mindre betydning. Brann er i seg selv en skade og den eventuelle skaden som måtte komme i tillegg til brannskadene er av marginal interesse.

7 7 4 SKAPDESIGN I utgangspunktet blir et våpenskap benyttet for å beskytte innholdet mot tilgang fra uvedkommende. I de fleste tilfeller tilsier dette at skapet består av et ytre skall av stål eller tilsvarende kraftig materiale. Døren er låsbar og består av kraftige beslag, lås og hengsler. I tillegg er skapet som regel utstyrt for funksjonelt bruk, d.v.s. hyller, skuffer, stativ eller innredning for å legge til rette for en hensiktsmessig lagringen. 4.1 Beskyttelse mot oppvarming av innhold De fleste skap er ikke designet med tanke på å beskytte innholdet mot brann. Enkelte skap er utstyrt med et isolerende skikt, enten i form av betong eller andre tyngre materialer med høy varmekapasitet. Dette medfører at skapet forsinker oppvarming av innholdet, og således utsetter en eventuell reaksjon Beskyttelse av omgivelsene Dersom innholdet i våpenskapet tenner og det skjer en trykkoppbygging, må skapet reagere slik at en unngår flyvende fragmenter. Skapet må da ha egenskaper slik at trykket blir avlastet på en kontrollert måte. Skapet må også kunne beskytte omgivelsene mot prosjektiler fra ammunisjonen utløst på grunn av temperaturstigning. Slike egenskaper er per i dag ikke dokumentert for noen skapleverandør, men bør være en påkrevet egenskap.

8 8 5 LOVER OG FORSKRIFTER 5.1 Utdrag fra forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (av , sist endret ): Del VI, bokstav f) Det er i samme husstand uten politiets tillatelse ikke tillatt å oppbevare mer enn patroner håndvåpenammunisjon eller patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5000 patroner er i cal..22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen. I FG-godkjent sikkerhetsskap, eller i skap med høyere sikkerhetsnivå, kan det sammen med våpen oppbevares det antall patroner som er godkjent av skapprodusenten etter retningslinjer gitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Hvis skapet ikke er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det ikke oppbevares mer enn 500 patroner i skapet. Den som har politiets tillatelse til å oppbevare mer enn patroner håndvåpenammunisjon, eventuelt mer enn patroner håndvåpenammunisjon der minst patroner er i cal..22 long rifle/.22 short, plikter å varsle brannvesenet om hvor ammunisjonen er oppbevart samt følge eventuelle pålegg som brannvesenet gir om oppbevaringen. Tillatelse skal ikke gis før det er fremlagt bekreftelse på at brannvesenet er varslet og eventuelle pålegg fulgt opp. Krutt og tennhetter skal oppbevares i hht de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt i medhold av lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer. 5.2 Utdrag fra Forskrift om oppbevaring av eksplosiv vare. ( nr. 1471) Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser 10. Tillatelse til oppbevaring Kommunestyret på stedet, eller den kommunestyret delegerer myndighet til, gir tillatelse til oppbevaring av eksplosiver opp til og med 250 kg, og DBE for mengder over 250 kg eksplosiver. Alle tillatelser til oppbevaring i undergrunnsanlegg gis av DBE. Alle tillatelser basert på risikoanalyse gis av DBE. Uten særskilt tillatelse kan følgende mengder (nettovekt eksplosiv vare) oppbevares: 1. Inntil 5 kg røksvakt krutt som nevnt i lov om eksplosive varer 2 b, 2. Inntil 5 kg eksplosiv vare oppladet som ammunisjon av enhver art som nevnt i lov om eksplosive varer 2 d. 5.3 Utdrag fra Lov om eksplosive varer. (14. juni 1974 nr 39 ) 2. Eksplosiv vare. Med eksplosiv vare forstås i denne lov vare som helt eller delvis består av eller inneholder slikt emne at varen kan eksplodere eller forbrenne på eksplosjonsartet måte. Eksplosive varer inndeles i følgende hovedslag b) krutt, slik som røksvakt krutt og svartkrutt, c) tennmidler av enhver art som brukes i samband med andre eksplosiver unntatt tennmidler som faller inn under hovedslaget ammunisjon, d) ammunisjon, slik som patroner bestående av prosjektil, hylse, drivladning og tennmiddel, hylser av enhver art forsynt med ladning eller tennmiddel, prosjektiler forsynt med ladning, sporlys eller tennmiddel, håndgranater, bomber, raketter og miner samt lys-, brann- og røkbokser

9 9 6 INNHOLD I VÅPENSKAPET Med innhold menes de objekter som er lagret i skapet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i de mengder og objekter som omfattes av Våpenforskriften, for privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon (Del. IV bokstav f.) 6.1 VÅPEN Uladet våpen lagret i et våpenskap vil i seg selv ikke utgjøre noen betydelig fare ved brann. Brennbare materialer kan antenne, og kan bidra til oppvarming og antennelse av andre materialer i skapet. Ladet våpen vil kunne øke faren for at et prosjektil skal kunne penetrere veggen på våpenskapet dersom skuddet går av på grunn av temperatur. 6.2 KRUTT Informasjonen nedenfor om egenskapene til krutt er hentet fra /3/ og /4/. Krutt eller halvfabrikata av ammunisjon kan lagres i et våpenskap. Et kjennetegn ved krutt er at det kan antennes av relativt små varmeimpulser ved normalt atmosfæretrykk. Krutt for bruk i håndvåpen inneholder både brensel og oksygengiver til den oksidasjons-/ reduksjonsprosessen som foregår ved forbrenning. Krutt er derfor ikke avhengig av tilgang til oksygen. Kruttets arbeidsevne og effekt bestemmes av energiinnholdet, og forbrenningshastigheten. - Energiinnholdet som er avhengig av den kjemiske sammensetningen og ligger mellom 2700 og 5200kJ/kg. - For skytevåpen ligger forbrenningshastigheten (et enkelt kompakt kruttkorn) mellom 50 og 150mm/s innenfor trykkområdet bar. - Forbrenningshastigheten relateres til flammefrontens fremdrift i det faste materialet. Omsatt energi per tidsenhet blir derfor avhengig av arealet der den kjemiske reaksjonen foregår. Stor overflate gir en raskere gassutvikling enn en lite overflate. Det vil si en raskere trykkoppbygging. Formen på kruttet vil derfor påvirke trykkutviklingen. - Forpuffingstemperaturen for krutt varierer noe. Tetrazen har en forpuffingstemperatur ned mot 140 C. Ellers varierer temperaturen for de forskjellige typene noe oppover mot 360 C. Kjemiske reaksjoner kan imidlertid foregå allerede ved temperaturer i området 100 C. Krutt for egen produksjon av ammunisjon lagres vanligvis i 1kg blekk eller plastbeholder. Normalt sett inneholder vanlige patroner 2,3-2,5g krutt, men kan også inneholde opp til 4g (magnum). Tennsatser (perler) inneholder ca. 43microgram fluliminat. Denne typen eksplosiv har en høyere sprengkraft enn vanlig krutt.

10 10 7 EKSPLOSJONSSIKRING Utgangspunktet for vurdering av lastbildet på våpenskap ved brann er at skapet inneholder maksimalt tillatt mengde i forhold til Forskrift om våpen, våpendeler og ammunisjon. 7.1 OVERSLAG OVER POTENSIELT EKSPLOSJONSTRYKK Forskriften tillater maksimalt patroner til håndvåpen eller maksimalt stk. dersom minst 5000 stk. av disse er i cal. 22. Magnumpatoner inneholder ~ 4g. krutt, normal ammunisjon ~ 2,3g. Tetthet etter forbrenning av krutt er ca. 900 l/kg, dvs. som gir 0,9m³ gass per kg krutt ved normaltilstand. Ved forbrenning av krutt vil temperaturen stige vesentlig. I henhold til "Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer" er det kun tillatt å oppbevare inntil 5 kg røyksvakt krutt og inntil 5 kg eksplosiv vare oppladet som ammunisjon patroner som oppgitt som tillatt i "Forskrift om skytevåpen", inneholder anslagsvis kg krutt. Grovt regnet vil forbrenning av 40kg krutt tilsvare ca 36 bar trykk, om en går ut i fra et volum på 1m³ i våpenskapet, og skapet er tett. Ved høyere temperaturer vil egenvolumet være større enn 900l/kg og derav ennå høyere trykk. Potensialet til å sprenge et våpenskap er med andre ord til stede. 7.2 VURDERING Et konvensjonelt våpenskap har ikke mulighet å motstå et trykk opp mot 36 bar. Det vil imidlertid være mindre sannsynlig at alt kruttet i ammunisjonen eksploderer på samme tid, siden kruttmengden er lagret i små individuelle forseglede enheter. Mer sannsynlig vil det være at patronene reagerer etterhvert som de blir oppvarmet og utsatt for påkjenninger fra andre patronener som reagerer (kjedereaksjon). Denne type reaksjon vil også kunne gi høye trykk. Krutt for lading av ammunisjon har imidlertid ikke denne oppdelingen i mindre enheter. Tenner dette kruttet vil det reagere raskt. Selv med mindre mengder enn de som er tillatt i henhold til forskriftene vi det kunne bli vesentlige trykkøkninger i skapet. For å beskytte omgivelsene mot reaksjonen i skapet, kan flere forhold bli tatt i betraktning: Eksponering Skapet bør ikke plasseres i rømningsområder og på steder som vil kunne bli benyttet som adkomst ved slokking. Plassering av skapet bør være i underetasje, ut mot yttervegg, bort fra fellesarealer, oppholdsrom og rømningsveier. En slik plassering kan også være gunstig for å beskytte skapet mot branneksponeringen Evakuering av eksplosjonstrykket Skapet må bygges med tanke på evakuering av trykk. Klaring mellom dør og karm er en mulighet til å oppnå dette. Trykket må kunne evakueres i en ufarlig retning. Det kan oppnås ved å legge inn en lokal svakhet i konstruksjonen. En slik avlastningssone bør plasseres f. eks. i toppen av skapet. Eventuelle løsrevne fragmenter eller prosjektiler fra ammunisjonen vil da kunne gå opp mot taket hvor sannsynligheten for at slukkemannskap blir utsatt, er mindre.

11 Isolering En annen strategi kan være å stille krav til isolasjon av våpenskap slik at innholdet ikke tennes under brannforløpet. Denne isolasjonen bør i så fall være god nok til å vare under hele brannen. Det kan dreie seg om flere timer. Dette vil være et prisspørsmål som veies opp mot risiko. 8 Oppsummering 8.1 KRITERIER Kriterier for godkjenning av våpenskap må basere seg på kvantitative målbare størrelser. Oppfyllelsen av disse kriteriene kan dokumenteres ved forsøk eller forsøk i kombinasjon med beregninger. De faktorene som er viktig å dokumentere er: evnen til å motstå prosjektiler (Fra ammunisjon som blir tent p.g.a. varme. Ammunisjon i våpen foreslås ikke tatt i betraktning.) evnen til å avlaste trykk fra antent krutt uten å skape flyvende fragmenter. Det bør vurderes å operere med to klasser. En klasse der det blir stilt krav til begrenset temperaturstigning inne i skapet i tillegg til de to faktorene ovenfor samt, en klasse der kun faktorene ovenfor testes. Klassen med temperaturkrav bør anvendes der det er krav til sikker rømningstid. Dersom strategien med isolering velges, vil det være tilstrekkelig å gjennomføre en branntest. Kravet må da være at temperaturen holdes under en nede grense gjennom hele brannforløpet. En slik grense kunne være 80 C. Brannforløpet kunne være i henhold til EN

12 12 9 Videre arbeid Brannforsøk Det videre arbeid med våpenskap i brann bør konsentreres om å utvikle en konkret testprosedyre. Før en testprosedyre kan utarbeides må det velges strategi for beskyttelse. Dette bør gjøres i samarbeid mellom produsenter, myndigheter og Norges Branntekniske Laboratorium as. Som et ledd i utviklingen av prosedyre bør det gjennomføres forsøk. Følgende momenter bør inngå i en testprosedyre.: - Våpenskapet blir utsatt for en gitt tid/temperatur kurve (eksempelvis eksponeringskurve benyttet i konstruksjonstesting, definert i EN ). Skapet testes i en periode inntil 30 minutter med en grense for temperaturstigning på 100 C. - Skapet eksponeres for en indre påkjenning i kald tilstand. Denne påkjenningen tilsvarer trykket til den mengde krutt som tillates lagret som en enhet. Det bør likevel angis en nedre grense for mengden som skal testes. Formålet med testen er som tidligere nevnt å teste evnen til avlasting uten å skape flyvende fragmenter. - Dersom strategien med isolering av våpenskap velges må skapet instrumenteres for å identifisere trykk og temperatur. Krav til varighet av denne testen bør ligge i området 2 til 3 timer med en maksimal temperaturgrense i området 80 C. - Visuell observasjon før og etter forsøk gir et bilde på hvordan skapet blir påvirket i testen, og kan gi en pekepinn på svakheter ved konstruksjonen. 10 REFERANSER 1. Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, 10. Desember Veiledning til forskrift om oppbevaring av eksplosive varer, februar Rudolf Meyer : Explosives Third revised and extended edition 4. Ingvar Sejlitz: Eksplosivlære

Kapitel 1. Alminnelige regler.

Kapitel 1. Alminnelige regler. Kapitel 1. Alminnelige regler. 1. Lovens område. Denne lov gjelder tilvirking, oppbevaring, transport, herunder lasting og lossing, erverv, bruk og inn- og utførsel av eksplosiv vare samt handel med slik

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer

Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer FOR-1999-12-16 nr 1471 Opphevet Tittel: Forskrift om oppbevaring av eksplosive varer Fastsatt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) den 16. desember

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

Kan mitt damm/pulver explodera?

Kan mitt damm/pulver explodera? Kan mitt damm/pulver explodera? ATEX och Brand Seminariet 22 maj 2013 Kees van Wingerden GexCon AS Hvorfor gjennomføre tester? Hensikten er å beskrive eksplosjonsegenskapene til det aktuelle støv. Hvor

Detaljer

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy.

Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Veiledning for sikker håndtering av pyrotekniske komponenter i kollisjonsputer og beltestrammere i kjøretøy. Ref. Forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Veiledningen

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Nr. 62/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/57/EF. av 23. april 2004

Nr. 62/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2004/57/EF. av 23. april 2004 Nr. 62/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.10.2008 KOMMISJONSDIREKTIV 2004/57/EF 2008/EØS/62/14 av 23. april 2004 om identifisering av pyrotekniske artikler og visse former for ammunisjon

Detaljer

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk).

Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). Vedlegg 1. Definisjoner 1.1. Trykk Med trykk menes innvendig trykk uttrykt i bar (overtrykk). 1.2. Prøvetrykk Med prøvetrykk menes det trykk en tom aerosolbeholder kan utsettes for i 25 sekunder uten at

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer

Sesjon 4 Tekniske utfordringer Sesjon 4 Tekniske utfordringer FENOMENET EKSPLOSJON OG BRANN VARSLING AV EKSPLOSJONER OG BRANNER BRANNSLOKKING I FJELLANLEGG OG ANLEGG I DAGEN Brannforum 02-02-10 1 Brannutvikling og eksplosjon Guttorm

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Hallingdal trepellets

Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Hallingdal trepellets Fakta silo: Totalt volum: 7.750 m 3 Volum pellets: 3.500 m 3 Diameter silo: Høyde til toppunkt: Vekt tak: 24 m 21 m 27.000 kg Lagringstemperatur: 30 C Fuktighet pellets:

Detaljer

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15

Innhold. I Brann og samfunn 1. II Brannutvikling 15 Innhold I Brann og samfunn 1 1 Brann og samfunn 3 1.1 Introduksjon............................ 3 1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv.............. 3 1.2.1 Antall døde........................ 3 1.2.2

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften?

Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Hva regulerer forskriften? 1 BRANN OG EKSPLOSJON - HVOR SIKKER ER DIN ARBEIDSPLASS? Ny forskrift : Helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer gyldig fra 1.7. 2003. Denne brosjyre gir praktiske råd til arbeidsgivere (særlig

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune Rapport nr. 7/08 Postadresse: Rådhuset, 3440 Røyken Dato for tilsynet: 12. juni 2008 Besøksadresse: Brøholtstranda 3, 3442 Hyggen

Detaljer

PrEN 1634-2 Date: 2003-09

PrEN 1634-2 Date: 2003-09 PrEN 1634-2 Date: 2003-09 Fire resistance tests for door and shutter assemblies Part 2: Fire door hardware Building hardware for fire resisting doorsets and openable windows Standard for testing av beslag

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE

BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE BRANN 06-1 w w w. h - v i n d u e t. c o m BRANNHEMMENDE VINDUER OG DØRER I LAMINERT TRE FØR DU VELGER 1 2 3 Det er mye å tenke på når du skal velge trygge brannvinduer og dører, men vi vil hjelpe deg.

Detaljer

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen

Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen Sikkerhet, bruk og behandling av skiskyttervåpen 1. Sikkerhetsregler Gå ut i fra at hvert skytevåpen kan være ladd. Behandle det derfor alltid som ladd. Forviss deg om at det ikke finnes patroner i våpenet.

Detaljer

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

BRANN 11-6. www.natre.no. Brannhemmende. vinduer og dører i laminert tre

BRANN 11-6. www.natre.no. Brannhemmende. vinduer og dører i laminert tre www.natre.no BRANN 11-6 Brannhemmende vinduer og dører i laminert tre FØR DU VELGER 1 23 Det er mye å tenke på når du skal velge trygge brannvinduer og dører, men vi vil hjelpe deg. Det er 3 enkle grunner

Detaljer

Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune.

Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune. Lokal forskrift om gebyr for oppfølging av handel med fyrverkeri i Stjørdal Kommune. VEDTATT KOMMUNESTYRET DEN 27.11.2014 UTVALGSSAKSNR. 107/14 Fastsatt av kommunestyre den 27.11.2014 med hjemmel i lov

Detaljer

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Våpenloven. Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Våpenloven Omfatter vanlig sivil besittelse av alle typer skytevåpen, våpendeler og ammunisjon Krever tillatelse fra politiet for alle våpen med grovere kaliber enn 4.5mm. (Gjelder også luft og fjærvåpen)

Detaljer

Pilkington Pyrostop og Pilkington Pyrodur

Pilkington Pyrostop og Pilkington Pyrodur Pilkington Pyrodur BRANNBESKYTTENDE GLASS og Pilkington Pyrodur En effektiv barriere mot røyk, flammer og varmestråling Brannbeskyttelse med glass: Personlig og materiell sikkerhet Brannbeskyttelse med

Detaljer

Veiledning. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. kapittel 7, oppbevaring

Veiledning. Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. kapittel 7, oppbevaring Veiledning Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7, oppbevaring Veiledning til forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig

Detaljer

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn

Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Sysselmannens retningslinjer for våpen og beskyttelses- og skremmemidler mot isbjørn Vedtatt og trer i kraft 12. oktober 2015 i medhold av lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. (våpenloven)

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052

Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 FOR ET TRYGGERE NORGE Nasjonalt kompetansesenter for sikring av bygg EN DEL AV FORSVARSBYGG FUTURA Hvordan beskytte kritisk infrastruktur Yngve Slagnes yngve.slagnes@forsvarsbygg.no 48103052 Agenda Hva

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger

Dagligvare handelen. Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Dagligvare handelen Vedlegg 4 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen Grunnforutsetninger Utarbeidet av: - NorgesGruppen - Coop Norge AS - ICA - Rema 1000 Versjon: Revisjon 2011 Dato: 16.12.11

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

Veiledning til handel med fyrverkeri

Veiledning til handel med fyrverkeri Veiledning til handel med fyrverkeri Veiledning til forskrift om endring av forskrift av 26. juni 2002 nr 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff knyttet til handel med fyrverkeri DSBs veiledning

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Motek Brannstopp gipsmørtel

Motek Brannstopp gipsmørtel Motek Brannstopp gipsmørtel Bruksområder: Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med kabelgater Tetting av åpninger Tetting av stålrør,

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner

SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR. Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner SKRIFTLIGE INSTRUKSJONER I HENHOLD TIL ADR Tiltak ved ulykker eller nødssituasjoner Hvis en ulykke eller nødsituasjon oppstår eller er nært forstående under transport, skal kjøretøyets mannskap gjennomføre

Detaljer

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn

Lover og forskrifter. Merking av kjemikalier Christian Dons, Statens forurensningstilsyn Lover og forskrifter Merking av kjemikalier, Statens forurensningstilsyn 2003 1 Lover og forskrifter - merking av kjemikalier Innhold INNLEDNING... 2 GRUNNLAG FOR MERKINGEN KLASSIFISERING AV KJEMISKE STOFFER...

Detaljer

Glass som sikrer mot:

Glass som sikrer mot: Glass og sikkerhet Glassrådgiverkurs 2012-13 Oslo 23.jan 2013 Glass som sikrer mot: personskade Krav om bruk av glass som sikrer mot personskade er gitt i TEK hærverk innbrudd prosjektiler - skudd Krav

Detaljer

B. Ny bygning for herberge.

B. Ny bygning for herberge. B. Ny bygning for herberge. 3. Isolering fra annet lokale. 1.I samme bygning som herberge må det ikke være brannfarlig virksomhet eller opplag, med mindre virksomheten eller opplaget er skilt fra herberget

Detaljer

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad, 03.12. 2015 Herdnende betong Daniela Bosnjak Fredrikstad, 03.12. 2015 2 Betongens livsløp Fersk betong - herdnende betong - herdnet betong Fersk betong: blanding, transport, utstøpning fram til avbinding (betong begynner

Detaljer

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten

Brannsikker bygård. Problemstillinger og løsninger. Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Brannsikker bygård Problemstillinger og løsninger Andreas Coll, Brann- og redningsetaten Temaer for presentasjonen Generelt om brannårsaker, og konsekvenser av brann Brannsikkerhet i eldre murgårder Branntekniske

Detaljer

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen.

Advarer mot brannfelle. Bekymret for nye branner. Et branntilløp i romjulen. ROLLAG KOMMUNE Teknisk Laagendalsposten Att. Lars Bryne 3623 LAMPELAND Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2011/10 JIH.. 31 02 26 41 M83 06.01.2011 Pressemelding: Advarer mot brannfelle. Bekymret

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse:

Jodklokke. Utstyr: Kjemikalier: Utførelse: Jodklokke Noe å veie i 2 stk 3L erlenmeyerkolber eller lignende 600 ml begerglass 2 stk 250 ml målesylindere Flasker til oppbevaring Stoppeklokke Stivelse, løselig HIO 3 (evt. KIO 3 ) Na 2 S 2 O 5 (evt.

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff

Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS

Lyskultur. Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS Lyskultur Detaljprosjektering basert på sikkerhetsfilosofi Sivilingeniør Geir Drangsholt TekØk AS SIKKERHETSFILOSOFI Hvorfor har vi nødbelysning og ledesystem? Når evakuerer vi? Hva er betydningen av tid?

Detaljer

Flystøy 129/155,484 Mathopen

Flystøy 129/155,484 Mathopen Rapport 5931-1 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-08-11 1 33286/20003921/D1103388.doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg 2011-07-06 111135 TIL Ørjan Eikemo Storingavika

Detaljer

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn.

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. Sunflame gassovn Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. VENNLIGST LES DISSE INSTRUKSJONER NØYE FØR DU TAR OVNEN I BRUK. Innhold: Side: A. Ting du bør vite før bruk 2 B. Advarsler 3 C.

Detaljer

Kap 1 Innledende bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjon

Kap 1 Innledende bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjon 1 Fastsatt av Direktoratet for brannog Forskrift om aerosolbeholdere. Fastsatt av Direktoratet for brann- og med hjemmel i lov av 21. mai 1971 nr 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar

Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Bedre sikkerhet på campingplassen Et felles ansvar Trygg og sikker camping Hedmarken, Midt-Hedmark og Ringsaker brannvesen har tatt utgangspunkt i gjeldende lovverk, samt temaveiledningen for campingplasser

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Eva Andersson, Branningeniør, COWI

Eva Andersson, Branningeniør, COWI Plastmaterialer i bygninger Eva Andersson, Branningeniør, COWI 1 INTENST: Rundt 200 brannmenn jobber for å få bukt med den kraftige brannen i Smethwick i England. Dagbladet 1. juli 2013 Tuva Bønke Grønning

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll

Maridalsveien 205. Brannteknisk kontroll Maridalsveien 205 Brannteknisk kontroll 1 BAKGRUNN FOR KONTROLL SWECO Norge as, avdeling Brann & Sikkerhet, er engasjert for å bistå med brannteknisk rådgivning i forbindelse med hovedombygging i Maridalsveien

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

Advanced Structural Technology. AST quality in panels

Advanced Structural Technology. AST quality in panels Advanced Structural Technology AST quality in panels Panel System 3.10 NO Januar 2008 Styrke Sandwichelementer bygger på samhandling mellom de ulike materialene og gir optimale styrkeegenskaper. Det er

Detaljer

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.:

Tilsynsrapport. Navn adresse. Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: Tilsynsrapport Navn adresse Deres ref. Vår ref.(bes oppgitt ved svar) Dato Saksnr.: 02 Ark.nr.: 1 Tilsynsrapport fra tilsynet ved (navn ) Vedlagt oversendes tilsynsrapport fra tilsynet den ( dato). I henhold

Detaljer

M.B.P. Motek Brannstopp Plate

M.B.P. Motek Brannstopp Plate M.B.P. Motek Brannstopp Plate Produktegenskaper: Klassifisert i alle typer konstruksjoner og gjennomføringer. Enkel å montere med pen overflate. Permanent fleksibel som tar opp bevegelse ved brann og mindre

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

rer Sprengstoffer Tennmidler

rer Sprengstoffer Tennmidler Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører rer Sprengstoffer, Tennmidler og Ladesystemer av Bjørn Petterson, Jan Vestre og Lars Meinseth Bergsprengningskurs for geologer og kontrollingeniører

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser.

Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. Kapittel I. Innledende bestemmelser. Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. Jf. lov 14 juni 1974 nr. 39 (eksplosive varer) er, unntatt for Svalbard, opphevet ved lov 14 juni 2002 nr. 20 (brann- og Jf. tidligere lover 19 juni 1891, 11 juni 1898

Detaljer

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Teknologidagane 10. 11. oktober 2012. (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase: 1 Betong i Statens vegvesen Teknologidagane 10. 11. oktober 2012 Herdetiltak påverkar det fasthet og bestandighet? Magne Maage, Skanska Norge AS Krav i Norsk Standard NS-EN 13670 2 8.5 Beskyttelse og herdetiltak

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Energibesparende bygg og brannsikkerhet

Energibesparende bygg og brannsikkerhet DiBK Fagdag 21.10.2015 Energibesparende bygg og brannsikkerhet Per Gunnar Nordløkken OM PROSJEKTET: Oppdragsgivere er DSB og DiBK Økonomisk ramme er NOK 600 000,- Planlagt ferdig desember 2015 Delt inn

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

- - - K U R S I N S T R U K S - - - - - - - - - - - - -

- - - K U R S I N S T R U K S - - - - - - - - - - - - - Versjon 1 Side 1 av 5 opyright NP K U R S I N S T R U K S - Norsk Pyroteknisk ransjeråds kurs i fyrverkeri klasse I, II og III for forhandlere består av to deler; ett kompendium med en undervisningsdel,

Detaljer

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll

Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Sammendrag: TØI-rapport 701/2004 Forfatter(e): Per G Karlsen Oslo 2004, 52 sider Kontroll av bremser på tyngre kjøretøy ved teknisk utekontroll Med hensyn på trafikksikkerhet er det viktig at kjøretøy

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Som eneste forhandler i Norge kan Smart Supply stolt presentere en serie handlevogner for fremtiden!

Som eneste forhandler i Norge kan Smart Supply stolt presentere en serie handlevogner for fremtiden! Som eneste forhandler i Norge kan Smart Supply stolt presentere en serie handlevogner for fremtiden! Robust, moderne, miljøvennlig, lett å holde ren og lett å manøvrere. Praktisk og sikker! Rabtrolley

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)

Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) Utkast til endringer i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) 1. Undervannssprengning 1-3 Definisjoner Teknisk sprengning: Annen sprengning enn

Detaljer