Årsmelding Fjell Ungdomsskule 2018
|
|
- Emma Claussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding Ungdomsskule Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, elevundersøkinga og nasjonale prøvar for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. «Framtidsskulen i» - ein skule med læringsfremjande tiltak bygd på forskningsbasert kunnskap. Grunnskuleopplæringa i kan sjåast på som ein samanfatning av 5 sentrale faktorar som til saman skal stimulere til læring: 1) Eleven Alle elevar i skal oppleve skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og føresetnader både fagleg og sosialt. 2) Læraren I har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 3) Skuleleiinga I har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 4) Læringsarenaen Læringsarenaene i står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 5) Heimen Godt samarbeid mellom skule og heim. 1
2 1.1 Læringsleiing Den overordna satsinga innan pedagogisk utviklingsarbeid er sidan 2015 samla i omgrepet «læringsleiing.» Innanfor læringsleiing ligg dei tre satsingsområda i skulen fram til 2020: 1. Grunnleggjande ferdigheitar 2. Vurdering for læring 3. Elevane sitt læringsmiljø Sidan 2015 har skulesjefen sett ned ei arbeidsgruppe for å arbeide spesielt med utviklinga av desse satsingsområda. Denne gruppa vert kalla Læringsleiingsgruppa. Frå hausten 2016 har mandatet til gruppa vorte utvida til å omfatte organisasjonsutvikling ved at læringsleiingsgruppa vert aktivt deltakande i den kollektive kompetansebygginga i skulen. Til dømes er gruppa med i planlegging av skuleleiarsamlingar i innhald som omhandlar pedagogisk utviklingsarbeid og sentrale medspelarar i metodikken lærande nettverk. Læringsleiingsgruppa v/ leiar deltek også i skulesjefen sitt strategiske team. 1.2 Insight skulen nyttar Insight (Puls) som leiingsverktøy for kvalitetsutvikling. Insight innhentar datamateriale frå ulike kjelder, som t.d. SSB, SATS, PAS, Skoleporten, GSI, Elevundersøkinga, Nasjonale prøvar og kartleggingsprøvar i Engage (Vokal). Gjennom gode pedagogiske utviklingsprosessar mellom leiinga og lærarane skal ein arbeide mot stadig betre nivå innan dei kommunale satsingsfelta for skule: 2
3 LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggande ferdigheiter Arbeidet vert koordinert av Insight-koordinator ved skulesjefen. 1.3 Framtidsskulen Skulesjefen starta hausten 2015 eit arbeid der målet var å samle dei framtidsretta strøymingane i samfunnet og retningslinjene frå direktorat og regjering i eit lokalt forankra dokument. Dokumentet fekk namnet «På sporet av framtidas skule» og skal fungera som eit element i vidare drøfting av skuleutviklinga. Dokumentet er også å sjå på som eit bidrag frå i samband med å skapa ein felles skuleplattform i den nye Øygarden kommune. Skulesjefen hadde ønskje om å skapa eit dokument ut frå eit bredt samansett representativt utval av skuleeigar- og skuleleiarnivå i skulen. «På sporet av framtidas skule» skal synleggjere kompetanse for framtidas behov gjennom overordna tema, satsingsområde og konkrete eksempel, og dokumentet er inndelt i tre hovuddelar: 3
4 1. Elevens vel 2. Elevens læring 3. Kollektiv kapasitet 1.4 Trygg i Skulesjefen har sidan 2014 intensivert arbeidet for å få etablert betre verkemiddel mot mobbing og krenkande åtferd mellom elevane. Tiltaket er kalla «Trygg i» og vert organisert gjennom ei fagleg kompetansegruppe og ei brei referansegruppe samansett av ulike representantar (politikarar, elevar, foreldre, idrett, skule.) Arbeidet vert vidareført og i 2017 og 2018 vart det arrangert store konferansar «Saman mot mobbing», for elevar, lærarar, foreldre og andre målgrupper. Kunnskapsministeren, Bruk Hue, og relevante fagpersonar deltok også på konferansen. 1.5 Skule og forsking Skulesjefen i legg sterk vekt på at utviklingsarbeid og kompetansebygging skal skje i nært samarbeid med høgskule, universitet og forskingsinstitusjonar. Difor har vi i samarbeid med UIB, NLA, Sintef, HIB, HSH, VilVite og Nasjonalt senter for læringsmiljø og oppvekst i Stavanger. Gjennom forskingsprosjektet «Dale Oen Experience» og YouExplore på ungdomstrinnet, har ein samarbeid på forsking frå ulike land og organisasjonar (Norge, Russland, USA og NASA). Frå hausten 2017 vil prosjektet også omfatte Tranevågen ungdomsskule. I høve til språk er kommune inne i eit større forskingsprosjekt om nynorsk språk og målform saman med UIB. Skulesjefen har også samarbeid med Sintef omkring prosjekt med å bruke miljøterapeutar i skulen. 1.6 Den raude tråden Skulesjefen er oppteken av samanhengen i opplæringa frå barnehage til yrkesliv. Målsetjinga er betre læringsutbytte og å minske fråfallet frå utdanningsløpet. Derfor er samarbeid og overgongane mellom dei ulike læringsarenaene viktig for å støtte ei god utvikling for den einskilde elev. I tillegg til samarbeid med barnehage har skulen i sidan 2015 etablert eit skule og næringslivet. Det er og etablert eit godt samarbeid mellom skulen og Kunnskapsbyen i Vest og VNR. Sidan hausten 2016 har skulesjefen etablert eit formelt samarbeid mellom grunnskulen i og vidaregåande skule gjennom faste møter mellom skulesjefsnivå og rektor på Sotra vidaregåande skule. Målsetjinga er å trekkje sterkare band mellom skuleslaga, med fokus på faglege utfordringar og fråfallsproblematikken. 1.7 Digitalisering i skulen Som del av eit framtidsretta samfunn er det viktig å førebu elevane til deltaking i eit digitalisert arbeidsliv og kvardag. Prosjektet med digitale klassar er etablert på ungdomsskulane og fleire av barneskulane. Digitaliseringsprosessen i har ein no utvida til å omfatta kommunane Sund og Øygarden for å imøtekoma kommunesamanslåinga. Det er naudsynt å ha ei felles og heilskapleg framdriftsplan, som tek i vare likeverd mellom 4
5 kommunane og både pedagogiske, økonomiske og teknologiske aspekt. Ein tek sikte på å halde fram ei stegvis utvikling fram mot kommunesamanslåinga i Refleksjon og vurdering Skriv ein innleiande tekst om skuleåret 2017/18 på dykkar skule. Trekk gjerne fram ein god praksisforteljing eller døme som syner korleis skulen driv godt fagleg eller sosialpedagogisk utviklingsarbeid. I år har skulen arbeidd med framtidas kompetansar: dei 6 C ane: Vi har opplevd året som innhaldsrikt, meiningsfylt og engasjerande. Lærarane ved skulen står på og inspirerer kvarandre til spanande opplegg for elevane som tar opp i seg at profesjonen stadig søkjer å skape læring og motivasjon hjå elevane våre. Vi øvde opp spensten i laget ved å arrangere «På sporet av framtida»- veke: Utruleg kjekt og meiningsfylt for oss alle! Vi har også hatt eit fantastisk samarbeid med FAU. Det gler vi oss slik over: om berre føresette hadde visst kva det tyder for skulen! Dei arrangerte noko heilt nyt i år: Vårfest i tillegg til eit svært vellukka Valentinsball i februar. Begge delar var store suksessar! Den 6. juni hadde vi årets Mangfaldsdag! Vi er stolte over å vere ein skule som lagar plass til alle, at vi saman arbeider mot all diskriminering og for inkludering. 2. Personale 2.2 Tal på lærarar 5
6 Antall lærere, i alt Antall ungdomsskule ,0 52,0 62,0 56,0 56,0 55,0 60,0 55,0 54,0 51,0 65,0 66, Antall Antall lærere, menn 26 Antall lærere, kvinner 40 Antall lærere, i alt Refleksjon og vurdering: Skulen har vore alt for liten etterkvart for elevtal og tal på tilsette. Heldigvis er dette tatt grep for ved endra krinsgrenser. Framover kjem elevtal og slik også talet på tilsette til å gå ned, i følgje prognosar. Det er bra for arbeidsmiljøet å ha gode nok kontor og møterom for så stor tilsettegruppe. Vi er glade for å ha ein del mannlege lærarar, då ei slik blanding lagar breidde i tilsettegruppa. 6
7 3. Læringsmiljø 3.1. Tal på elevar Sum elever ved skolen Antall ungdomsskule ,0 515,0 486,0 485,0 452,0 429,0 425,0 468,0 517,0 506, Refleksjon og vurdering Skulen er godkjend for 504 elevar. Vi har hatt det krevjande dei to siste åra. No blir det betre framover. Det er vi glade for. 7
8 3.2 Arbeidsro Denne indikatoren fortel om korleis elevane oppfattar arbeidsro i timane. 3.2 Arbeidsro ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt - 2,52 3,26 3,21 3,28 2,92 3,26 3,52 3,52 3,46 2,83 3,04 2,96 3,28 3,06 3,33 3,54 3,61 3,51 3,08 3,18 3,15 3,23 3,17 3,54 3,55 3,51 3,45 3,09 3,13 3,19 3,3 3,32 3,6 3,62 3,63 3, Refleksjon og vurdering Vi er ikkje nøgde med at dette målepunktet blir raudt att. Når vi går nærare inn på tala, så ser vi at vi har enkelte klassar som skil seg ut negativt her. Det er eit underspørsmål til dette punktet som heiter noko slikt som: I klassa vår synes vi det er viktig å jobbe godt med skulearbeid. Vi ser stor korrelasjon mellom dei som er låg score på dette spørsmålet og dei som melder at det ikkje er arbeidsro. For nokre klassar må vi altså setje inn meir innsats i retning klasseleiing. I andre klassar ser vi at spørsmålet er forstått som «er det stille i klassa di når du skal jobbe?». For i nokre av dei klassane som arbeider mest med metodikkar som vi veit gjev auka læring, som til dømes læringsven, så er det ikkje stille når dei arbeidar. Elebane 8
9 trives og lærer! Dei samtalar om det dei har lese og forsøkjer å forklare kvarandre lærestoffet. Då også svarar elevane at det ikkje er arbeidsro. Men her svarar dei altså også at klassa synes det er viktig å arbeide godt med skulearbeidet. Spørsmålet om arbeidsro, kan bli litt som å spørje om hesten har fått nok kvile: Vi har ikkje hest lengre, bilen treng ikkje kvile, men spørsmålet står att. 3.3 Trivsel Denne indikatoren syner korleis elevane trivst på skulen. 2.1 Trivsel ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt ,81 3,87 4,0 4,07 4,11 4,13 4,25 4,22 4,08 4,12 4,23 4,22 3,86 3,91 4,05 4,01 4,1 4,04 4,25 4,24 3,92 4,21 4,23 4,23 4,03 3,97 3,98 4,03 4,11 4,11 4,22 4,2 4,19 4,23 4,25 4,17 4,1 4,09 4,12 4,17 4,21 4,2 4,24 4,29 4,27 4,28 4,3 4, Refleksjon og vurdering 9
10 Vi har lært av dei som har vore med å lage elevundersøkinga for lenge sidan, at talendringar på 0,3 og mindre tyder lik score. Slik er det framleis bra trivsel både ved u og andre ungdomsskular, ser det ut for. Det er ikkje verst, om ein reflekterer over dei ekstra utfordringane som ungdomstida byr på: det er mykje som skal handterast inni den einskilde: kroppen og psyken endrar seg, nye tilhøve til vener skal handterast, gryande seksualitet, frigjering frå heimen og meir sjølvstende generelt. Vi er glade for trivselen dei melder og vil jobbe for at den også skal bli større. 3.4 Støtte frå lærarane Indikatoren syner korleis elevane opplever støtta frå lærarane. 3.1 Støtte fra lærerne ungdomsskule 3,67 3,89 4,07 4,1 4,08 kommune 3,75 3,73 4,12 4,12 4,11 Hordaland - 3,94 4,06 4,12 4,11 4,07 Insight totalt - 4,02 4,13 4,14 4,16 4, Refleksjon og vurdering 10
11 Dette har vore ein av satsingane ved skulen og vi har fått resultat framover åra, som viser at vi vert opplevde som meir støttande av elevane ein liten knekk feil veg, under 0,3, er ikkje råd å tolke noko anna ut av enn at det er som før. Men samstundes så er det ikkje noko å skjule at vi ynskjer at elevane våre skal oppleve at vi støttar dei enno meir: kan andre, må vi kunne få det til også. Samstundes så har vi diskutert om å støtte ein elev også kan tyde å gi etter for at eleven kan få sleppe ein del? Ved skulen er vi nokså einige om at elevar skal støttast, men dei skal helst ikkje sleppe så mykje, for det straffar seg ofte seinare. Vi vil heller lære dei at dei «overlevde» noko dei grudde for, og at det er flott å klare å gjennomføre, sjølv om ikkje alltid karakteren er heilt slik ein kunne drøymd om. Dette tyder ikkje at ikkje elevar ved skulen i somme høve får sleppe noko, men vi er noko meir restriktive i dette enn vi kunne ha vore. Tanken er god, men kan kjensla vere at vi ikkje støttar nok alltid? Då må vi i så fall kommunisere enno betre til fleire kva som er intensjonen, slik at dei ikkje nokon kjenner seg avvist. 11
12 3.5 Vurdering for læring I handlar vurdering for læring (VFL) om at: - Skuleleiinga arbeider systematisk med utviklinga av læringsfremmande vurdering. Arbeidet er godt forankra i kommunalt styringsdokument for Læringsleiing. - Lærarane arbeider systematisk med vurdering for læring og har felles omgrep og rutinar knytt til dette. - Elevane forstår kva dei skal lære og kva som er forventa av dei. Elevane får tilbakemeldingar som fortel om kvaliteten på arbeidet og som gir råd om korleis dei kan forbetre seg. Elevane nyttar tilbakemeldingane slik at dei utviklar seg i læringsprosessen. Elevane er involverte i eige læringsarbeid m.a. ved å vurdere eige arbeid og utvikling. 4.1 Vurdering for læring ungdomsskule 3,46 3,5 3,75 3,74 3,63 kommune 3,51 3,37 3,77 3,8 3,68 Hordaland - 3,61 3,65 3,69 3,72 3,64 Insight totalt - 3,68 3,74 3,75 3,78 3,74 12
13 3.5.1 Refleksjon og vurdering Dette er eit noko underleg og lite tilfredsstillande resultat for oss. Vi vil sjå nærare på dette i lag med lærarane for å finne ut kva som kan vere årsaka til at elevene i mindre grad kjenner seg involverte i vurderingsarbeidet. 3.6 Mestring Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mestring. 1.3 Mestring ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt - 3,72 3,69 3,62 3,65 3,87 3,9 3,98 3,91 3,94 3,69 3,64 3,68 3,65 3,9 3,79 3,95 3,91 3,92 3,78 3,79 3,76 3,79 3,89 3,95 3,97 3,95 3,93 3,81 3,83 3,78 3,8 3,96 4,0 4,0 4,01 3,99 13
14 3.6.1 Refleksjon og vurdering Vi gler oss over at elevane våre melder at dei meistrar. Dette omgrepet «å meistre» er det vanskelegaste av alt å leggje til rette for. Meistring tyder ikkje å få for lette oppgåver: ingen kjenner oppleving av mestring når noko er for lett. Kjensla kjem helst når ein har anstrengt seg, kanskje vore usikker på om det kom til å gå bra, og så har ein fått det til! Ein får betre tru på eigne evner og opplever meistring. Samstundes som det må vere slik at ein kjem ut i ein kjenslemessig «pluss». Det må ikkje ha vore oppgåver som vart alt for vanskeleg, slik at ein ikkje fekk til noko som helst. Her er det vanskelege feltet til lærarane: kvar dag, i kvar time i høve kva ulik elev. Det er stor profesjonskunst når det fungerar! 3.7 Elevdemokrati og medverknad Gjennom medarbeidarskap med andre elevar, læraren og skulen skal eleven utvikle evner og kunnskap om samarbeid og medverknad i demokratiske prosessar. 3.3 Elevdemokrati og medvirkning ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt ,54 2,48 2,55 2,79-3,05-2,85 3,09 3,34 3,39 3,38 2,72 2,56 2,76 2,89-3,05-2,96 2,97 3,36 3,42 3,42 3,01 2,94 2,97 3,18 3,24 3,31-3,26 3,35 3,39 3,44 3,4 3,15 3,09 3,11 3,24 3,28 3,29 3,12 3,31 3,4 3,47 3,52 3,
15 3.7.1 Refleksjon og vurdering Skulen har hatt eit fantastisk elevråd. Vi har dyktige vaksne som sikrar godt Elevrådarbeid. Vi har faste møte kor elevane stiller, referat blir skive og dei tillitsvalde har måtta vere i valkamp og halde appellar for å bli valde for klassa si. I år har elevrådet fått til at det er komen musikk på elevtoaletta! Dette fordi det er slike avlukke kor veggane ikkje går heilt til taket, og elevane melder ubehag ved å gå på toalettet i friminutta pga lytt. Elevrådet har tatt opp saka med rektor, og vaktmeister har løyst det for oss, til stor glede for psykisk og fysisk helse hjå elevane. I tillegg er det elevrådet som er konfransierar på juleavslutningar og sommaravslutningar. Elevrådsleiar har vore svært flink til å ha møter med rektor og gått gjennom referat og saker som dei treng hjelp til Elevrådet og Fau har samarbeidd nære med Fau i arrangeringa av valentinsball og vårfest. Det kan sjå ut som om det Elevrådet og skulen ikkje klarar å få godt nok fram til alle elevane, er reklamen og informasjon om arbeidet med elevdemokrati som faktisk blir gjort. 15
16 3.8 Læringskultur Læringskultur handlar om elevane si oppleving av at skulearbeidet er viktig, at det er arbeidsro, og at ein lærar av erfaringar. 3.5 Læringskultur ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,52 3,26 3,21 3,28 3,12 3,47 3,77 3,83 3,82 2,83 3,04 2,96 3,28 3,24 3,47 3,77 3,89 3,84 3,08 3,18 3,15 3,23 3,37 3,77 3,81 3,82 3,75 3,09 3,13 3,19 3,3 3,53 3,86 3,9 3,93 3,89 16
17 3.8.1 Refleksjon og vurdering Vi er heller nøgde med at totalt sett så er opplevinga av læringsomgjevnader tilstade, då vi veit at «inni dette» har mange hjå oss meldt om manglande arbeidsro. Altså har denne profilen i seg at dei har meldt meir positivt om anna, når scoren blir slik den blir her. Vi opplever at det er trongt for klassane vi har hatt desse siste åra. Vi forventa nok mykje meir uro og dårlegare læringsvilkår enn det vi ser her. Klasseromma ved skulen er godkjende for ca. 26 elevar og vi har dessverre heilt opp i 31 elevar i nokre av dei. Heldigvis vil dette ikkje skje igjen for nye kull, ved at skulesjefen no set klassane etter det talet som romma faktisk er godkjende for, og ikkje det historisk grunngjevne klassedelingstalet på 30. Det har mykje å seie for kva metodikkar læraren kan nytte: i tronge rom må alle sitje fint i ro, når dei først er komne inn. I større rom kan læraren meir variere, både korleis ein skal sitje, kva ein skal gjere og at det kan skje ulik aktivitet for ulike elevane (tilpassing). Alle fag skal vere både praktisk og variert seier stortingsmeldingar. 3.9 Mobbing Indikatoren syner i kva grad elevane opplever mobbing på skulen. 2.5 Mobbing blant elevar 2.5 Mobbing blant elever ungdomsskule 4,79 4,76 kommune 4,78 4,73 Hordaland - 4,72 4,69 Insight totalt - 4,73 4,7 17
18 2.6 Digital mobbing 2.6 Digital mobbing ungdomsskule 4,89 4,84 kommune 4,86 4,83 Hordaland - 4,84 4,83 Insight totalt - 4,85 4,83 18
19 2.7 Mobbing frå vaksne 2.7 Mobbing fra voksne ungdomsskule 4,9 4,88 kommune 4,89 4,86 Hordaland - 4,84 4,8 Insight totalt - 4,87 4,85 Snitt ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland trinn (17-18) Insight totalt trinn 2.5 Mobbing blant elever 4,76 4,73 4,69 4, Digital mobbing 4,84 4,83 4,83 4, Mobbing fra voksne 4,88 4,86 4,80 4, Refleksjon og vurdering Vi er svært stolte og glade for at arbeidet vi opplever å gjere i lag med elevar og førsette, viser seg på denne måten. Dette er vesentleg og vi nyttar store ressursar og krefter på å sikre oss slike resultat. Og ikkje minst: vi er ikkje nøgde med at vi framleis har elever som melder at dei har vanskar med mobbing. Det vi ved u veit er at når vi får vite om det/ oppdagar det, så er vi i stand til å få sette in stoppar for det. Det gjev pågangsmot inn i eit felt som «aldri tar heilt slutt»! 19
20 4. Analyse av samanhengar Boblekarta nedanfor visar samanhengar mellom relevante indikatorar frå elevundersøkinga. - Arbeidsro og mestring - Trivsel og motivasjon - Tilpassa opplæring og fagleg utfordring 4.1 Arbeidsro og mestring Boblekarta nedanfor viser samanheng mellom indikatorane arbeidsro og mestring. 20
21 21
22 4.1.1 Refleksjon og vurdering Vi har tidlegare omtala dette med arbeidsro. Vi ser at ungdomsskule sitt boblekart at både på manglande meistring og på manglande arbeidsro er det nedgang: dvs. betring i høve sist år. ( - 1,71% og 1 0,14% i venstre gule og den raude bobla) Det er bra: Det går rette vegen her. Det er ikkje bra at 2% færre enn i fjor, melder balanse på meistring og arbeidsro (grøn). Samstundes så ser vi at det er bobla med meistring i pluss og arbeidsro i minus som aukar med heile 5, 27%. Det viser at dette med å forstå spørsmålet knytt til arbeidsro og endra metodikkar for læring, er vesentleg. Om læringa vår samstundes er dårleg, er det for dårleg arbeidsro. Men om læringa er god likevel, kan dette med «lite arbeidsro» tyde at spørsmålet er feilformulert/ feilforstått. Ordet arbeidsro speglar fort ei forståing av «vellukka skule» som klasserom med ro, og ikkje kreative fellesskap og læringsmetodikkar som krev at ein samtalar, til dømes? 22
23 4.2 Trivsel og motivasjon Boblekartet nedanfor viser samanheng mellom trivsel og motivasjon. 23
24 24
25 4.2.1 Refleksjon og vurdering. Dette boblediagrammet viser oss kanskje ein av dei viktigaste tinga for ein skule å arbeide med: Dei raude % som ikkje opplever trivsel og heller ikkje motivasjon! Dette er ungdommane våre som står i fare for utanforskap, som er dei som kanskje kjem til å ha det vanskeleg vidare i livet, og kanskje også gjer det vanskeleg for andre. Vi er ikkje nøgde med at vi har 16, 52% (heile 83 elevar!) som melder at dei har det slik. Dette skal og vil vi jobbe med for å få ned! Vi har mange tiltak i dag for å sikre oss både å finne kven desse er, og på å forsøkje å hjelpe dei med meining og tilhøyrsle. Til dømes har vi eit eige MOT- rom kor fleire vaksne miljøterapeutar arbeider med samtalegrupper, aktivitetar og ein til ein samtalar. Vi har også litteraturgrupper og Quiz- fredag som samlar andre enn dei som spelar fotball ute. Vi har aktivitetar i friminutta og noko som heiter ravnar- som er elevar som har søkt på å få være ekstra friminuttshjelparar. Mot-elevane og MOTundervisninga er med på å ruste oss også. Så er det ikkje til å kome forbi at det inni her kan være augneblinksopplevingar, men også ein del psykiske vanskar hjå fleier av ungdommane i vår tid. Mange er ikkje robuste nok til å takle dei omgjevnadane dei har. Nært samarbeid med andre profesjonar er derfor vesentleg for skulen. Vidare kan nokre av desse elevane vere elevar som opplever seg annleis enn dei andre. Det kan vise seg å være svært evnerike born, eller dei med litt «nerdete» eller spesielle interesser, til dømes. Uansett er det skulen si oppgåve å prøve å hjelpe alle til å kjenne fellesskap med andre. Når vi drillar ned i tala våre, ser vi at det store negative vendepunktet hjå oss pt., ser ut til å være at særleg jentene går ned i motivasjon og trivsel frå 8. til 9. trinn. Dette tyder noko for oss å vite, slik at vi kan prøve å kreativt nærme oss kva som kan vere gode tilbod for å «igjen aktivere» akkurat desse elevane våre. 4.3 Støtte frå lærarane og fagleg utfordring Boblekartet nedanfor viser samanhengen mellom støtte frå lærarane og fagleg utfordring. 25
26 26
27 4.3.1 Refleksjon og vurdering 27
28 Dette er ikkje å gle seg over for skulen. At vi i det store og heile går ned der vi ville gått opp og omvendt. Men vi gler oss over å ligge over landssnittet i den grøne bobla på kartet, og generelt betre enn landssnittet på dette boblekartet. Ved skulen har vi alt sett fokus på dette med tilpassa undervisning og spesialundervisning. Det er forventa nye lovar og reglar for korleis spesialundervisning skal handterast, basert på forsking om korleis dette faktisk fungerer i dag. Ved u prøver vi ut å inkludere alle elevane meir i kasseromma, framfor å ta dei ut i spesialundervisningsgrupper. Dette er i tråd med ny forsking og slik vi trur nye reglar blir. Det lagar samstundes større utfordringar for lærarane i klassane med omsyn til tilpassa undervisning, for det er enno større strekk i laget i klasserommet. Korleis gjev ein elevar undervisningstimar, kor alle, uansett grunnlag og interesser, faktisk har fagleg utbyte og kjenner seg støtta? Vi har fleire idear og har gjort oss nokre erfaringar som vi skal følgje opp og vidareutvikle. Vi ser mellom anna at dei klassane kor lærarane både har «orden i sysakene» og er varme relasjonelt, der aukar elevane si rapportering av både læring og trivsel. Med «orden i sysakene», så meiner vi her føreseieleg, bestemt, gjerne litt streng, men samstundes med venleg blikk og godt håp og tru for eleven sin. 28
29 5. Læringsresultat 5.1 Føresetnadar Foreldra sitt utdanningsnivå Foreldra sine utdanningsnivå kan i følgje Hægeland, Kirkebøen, Raaumog Salvanes (2003) forklare (20%) av variasjonane i elevane sine læringsresultat. Indikatoren nedanfor er basert på ei utrekning frå SSB. Prosenten er rekna ut med utgongspunkt i følgjande: Andel foreldre med høgare utdanning minus andel foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Dersom scoren er 17%, betyr dette at skulen har 17% fleire foreldre med høgare utdanning enn foreldre med grunnskule som høgaste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå ungdomsskule Refleksjon og vurdering Vi veit at her ligg både Hordaland og nasjonalt nivå over vårt. (Begge over 20, kor Hordaland ligg høgast). På naboskular kan talet vere nede mot 10-talet. Så her varierer det mellom bygdene. Slik kan ein tenkje seg at «jobben er lettare for skular med høgt utanna føresette». Januar 2017 kom SSB med indikatorar utrekna for alle skulane og kommunane i landet basert på dei tre siste åra. Der prøvde ein å finne eit tal som viste kor mykje den enkelte skule og den enkelte kommune bidrog til eleven si læring kor det var justert for akkurat det som framkjem her: føresette sitt utdanningsnivå. Dette fordi akademisk utdanna føresette, sannsynlegvis er ein fordel for elevane si læring med omsyn til hjelp, støtte og forventning. (Samstundes som ein har «Sogn og Fjordane- paradokset»: lågast utdanna føresette, men høgast lærings- og trivsels-score hjå elevane). 29
30 ungdomsskule kom svært godt ut av denne undersøkinga. Gjennomsnittsverdien var 3,4. Fus hadde 3,5; 3,6;3,6 i dei åra som vart vist. Det tyder at skulen klarar å løfte elevane meir enn gjennomsnittsskulen sjølv når det er justert for føresette sitt utdanningsnivå. Det er ikkje laga ny skolebidragsindikator/ kommunebidragsindikator seinare Lesing I handlar lesing om at: - Leiinga og lærarane har god kunnskap om lesing som grunnleggande dugleik. Alle lærarar, uansett fag, tek ansvar for leseutviklinga til elevane. - På småtrinnet jobbar skulen med grunnleggande avkoding og forståing av enkle tekstar. Skulen nyttar leselærar på 1. og 2. trinn som tidleg innsats. Leselæraren blir nytta til å rettleie i lesing. Leiinga er oppdatert på leseutviklinga til elevane på desse trinna. - På mellomtrinn og ungdomstrinn jobbar skulen systematisk med elevane si evne til å finne informasjon, tolke og reflektere. Elevane nyttar ulike typar lesestrategiar. - Skulen nyttar SOL* (Systematisk Observasjon av Lesing) som verktøy i undervegsvurderinga. Soling av elevar skjer systematisk og kontinuerleg gjennom skuleåret Nasjonale prøvar i lesing Her kan ein sjå resultat frå nasjonale prøvar i lesing. Utvalg ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt - Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Nasjonale prøver 8. trinn, Lesing Snitt Poeng 7,9% 21,1% 47,4% 17,8% 5,9% 48,7 10,4% 23,6% 42,5% 16,1% 7,5% 48,0 9,1% 21,4% 44,2% 17,5% 7,8% 48,7 8,8% 18,1% 42,3% 20,1% 10,7% 49,9 30
31 Utvalg ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt - Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Nasjonale prøver 9. trinn, Lesing Snitt Poeng 4,2% 8,3% 36,3% 35,1% 16,1% 54,8 5,1% 9,0% 35,4% 34,7% 15,9% 54,4 5,3% 12,8% 38,6% 24,7% 18,6% 53,0 5,0% 11,3% 36,2% 25,9% 21,6% 53, Refleksjon og vurdering 8. trinnet i fjor hadde 49,4 når dei kom til oss i score på lesing. I år har dei 48,7. Altså kom elevane til oss med hakket dårlegare i lesekompetanse hausten 2017, enn hausten Dei elevane som kom hausten 2016 med 49,4, er så målt på ny hausten 2017, då dei gjekk i 9. klasse. Då har dei heva lesekompetansen sin med 5,4 poeng hjå oss. Nasjonalt låg dette kullet på 49,8 og er blitt løfta til 53,9 i 9.klasse. Det vil seie at nasjonalt er elevane i dette kullet løfta med 4,1 poeng. Dette viser at ungdomskule, igjen, klarar å løfte elevane meir på eit år enn ein gjer i et nasjonalt gjennomsnitt. Det er vi stolte av! ungdomsskule sine 9. klassar er på topp i lesedugleik. 31
32 5.3 Rekning Nasjonale prøvar i rekning Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i rekning. Utvalg ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt - Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Nasjonale prøver 8. trinn, Regning Snitt Poeng 4,6% 26,5% 46,4% 17,2% 5,3% 48,7 9,3% 27,2% 41,6% 16,1% 5,7% 47,8 8,2% 24,8% 40,1% 19,0% 7,8% 49,0 7,7% 22,7% 37,7% 21,4% 10,5% 50,0 Utvalg ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt - Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Nasjonale prøver 9. trinn, Regning Snitt Poeng 3,0% 16,7% 35,7% 29,8% 14,9% 52,5 6,1% 14,7% 35,1% 29,4% 14,7% 52,2 4,2% 16,2% 34,8% 26,6% 18,3% 53,2 4,3% 15,2% 33,6% 26,5% 20,5% 53, Refleksjon og vurdering 8. trinnet i fjor hadde 49, 8 når dei kom til oss i score i rekning. I år har dei som kom på 8. 47,8. Altså kom elevane til oss med ein god del dårlegare reknekompetanse hausten 2017, enn hausten Dei elevane som kom hausten 2016 med 49,4, er så målt på ny hausten 2017, når dei gjekk i 9. klasse. Då har dei heva reknekompetansen sin med 4,7 poeng. Nasjonalt låg dette kullet på 49,8 og er blitt løfta til 53,7 i 9. Det vil seie at nasjonalt er elevane i dette kullet løfta med 3,9 poeng. Dette viser at ungdomskule, også i rekning, klarar å løfte elevane meir på eit år enn ein gjer i et nasjonalt gjennomsnitt. Det er vi også stolte av! Samstundes er det ikkje kjekt at elevane ved ungdomsskulen vår ikkje scorar like høgt som nasjonalt nivå. Det tyder to ting: Vi må bli enno betre å løfte dei i matematikk, og vi ynskjer sjøvsagt at dei kom til oss med like god/ betre score som nasjonalt nivå. I år får vi dei inn med 48,7, medan nasjonalt snitt er 50,0. I fjor kom dei til oss med 47,8 medan dei på nasjonalt nivå låg på 49,8. Mindre skilnad siste året altså, så pilen peikar 32
33 oppover! 5.4. Engelsk Nasjonale prøvar i engelsk Her kan ein sjå resultata frå nasjonale prøvar i engelsk. Utvalg ungdomsskule kommune trinn (17-18) Hordaland - Insight totalt - Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Nasjonale prøver 8. trinn, Engelsk Snitt Poeng 10,0% 26,0% 43,3% 16,0% 4,7% 47,9 10,5% 25,4% 45,3% 13,7% 5,1% 47,5 9,8% 20,3% 42,4% 18,7% 8,8% 49,2 8,5% 18,8% 41,4% 20,9% 10,4% 50, Refleksjon og vurdering I engelsk blir ikkje elevane re-testa i 9. så det er vanskelegare for oss i ungdomsskulen å sjå effekten av eige arbeid/ tida dei er hjå oss. Det er ikkje så lett å sjå på nasjonale prøvar og eksamen/ standpunkt i lag heller. Men her viser det i alle fall at vi får inn elevane dårlegare enn i fjor (pilen går ned) og at vi om hausten i 8. ved u., scorar dårlegare enn både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Året før kom elevane til oss med scoren 49,2 og nasjonalt nivå var då på 49,9. Det var altså liten negativ skilnad då. No er denne skilnaden auka for dei som kom til 8. trinnet 2017/18. No var det auka til 2,2 poeng dårlegare enn året før. Nasjonalt nivå går opp litt, medan vi går ned meir. Seinare kan ein lese at det går bra med elevane som kjem hit, likevel: dei klarar seg godt på eksamen etter tre år ved Fus. 33
34 5.5. Eksamen Eksamen og standpunkt - norsk Dette er resultata frå eksamen og standpunkt i norsk. Norsk - Eksamen ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,49 3,32 3,39 3,67 3,29 3,21 3,79 3,59 3,67 3,58 3,39 3,35 3,47 3,36 3,17 3,6 3,64 3,45 3,62 3,54 3,57 3,6 3,53 3,44 3,54 3,66 3,59 3,59 3,61 3,58 3,61 3,55 3,52 3,52 3,59 3,57 34
35 Norsk - Standpunkt ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,75 3,93 3,48 3,81 3,79 3,56 3,7 3,6 3,46 3,8 3,9 3,55 3,72 3,78 3,64 3,69 3,69 3,68 3,91 3,95 3,92 3,92 3,9 3,92 3,95 3,93 3,95 3,84 3,87 3,88 3,87 3,88 3,9 3,89 3,91 3, Refleksjon over standpunkt og eksamen Desse to grafane gjev oss eit klart bilete av at vi må sjå nærare på vurderingspraksisen vår i standpunkt. Det kan sjølvsagt hende at elevane våre er særleg prestasjonsterke når det verkeleg gjeld, men meir truleg er det at vi kanskje er noko strenge i karaktersetjinga på standpunkt? Det er korrigerande for praksisen vår å halde den opp mot eksamenskarakterar. Det vil vi gjere. Det er spanande at elevane seier at dei ikkje opplever nok støtte og at dei ikkje opplever seg heilt nøgde med «vurdering for læring» hjå oss heller. Alt dette kan kanskje peike i retning av at vi kan være noko romslegare med standpunktkarakterane våre i norsk, i alle fall. Men som sagt: det kan også hende at dei oppgåvene som dei elles har i norskfaget, ikkje blir jobba like godt med som eksamen blir? Dette skal vi sjå på med lærarane våre. Men det er svært gledeleg i alle fall, at elevane viser slike gode prestasjonar på eksamen at vi ligg høgast av alle nivåa i tabellen. Så må vi nok sjå meir på den standpunktoversikta og finne ut kvifor dette ser slik ut. 35
36 5.5.2 Eksamen og standpunkt - Matematikk Her kan ein sjå eksamen- og standpunktkarakterar i matematikk. Matematikk - Eksamen ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,63 3,6 3,35 3,74 3,45 3,61 3,46 3,14 3,47 3,56 3,5 3,16 3,4 3,1 3,21 3,49 2,97 3,39 3,58 3,41 3,39 3,34 3,27 3,29 3,24 3,49 3,59 3,62 3,48 3,42 3,36 3,37 3,31 3,25 3,55 3,65 Matematikk - Standpunkt ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,48 3,89 3,34 3,35 3,22 3,53 3,48 3,37 3,47 3,48 3,75 3,26 3,35 3,18 3,44 3,46 3,34 3,4 3,51 3,64 3,58 3,55 3,48 3,57 3,52 3,57 3,59 3,45 3,59 3,55 3,51 3,51 3,54 3,47 3,54 3,59 36
37 Refleksjon over eksamen og standpunkt I matematikk er det også eit sprik mellom standpunkt og eksamen som viser at standpunkten blir dårlegare enn eksamenskarakteren. Til vanleg ville vi tenkje at på eksamen er det vanskelegare å få vist alt ein kan, bortsett frå at ein kan halde ut meir/ prøve hardare/ konsentrere seg meir/ sitje lengre etc. men som ovanfor vil vi også sjå nærare på dette i lag med lærarane. Er vi for strenge med standpunkt i matematikk? Vise elevane for lite av desse kompetansane undervegs? Kva skuldast det i så fall? Vi skal sjå nærare på det! 37
38 5.5.3 Eksamen og standpunkt - engelsk Her kan ein sjå resultata frå eksamen og standpunkt i engelsk. Engelsk - Eksamen ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,2 4,25 4,05 4,01 3,94 4,16 3,95 4,08 4,14 4,06 4,25 3,88 3,89 3,82 3,99 3,77 3,92 3,99 4,03 4,02 4,0 4,1 4,05 4,0 4,01 3,94 4,11 3,98 3,95 3,98 3,99 4,0 3,93 3,95 3,87 4,03 Engelsk - Standpunkt ungdomsskule kommune Hordaland trinn (17-18) Insight totalt ,92 4,16 3,99 4,02 4,07 4,04 4,03 4,17 4,03 3,93 3,97 3,82 3,99 3,97 3,91 4,02 4,07 3,95 3,95 4,0 3,98 4,01 4,0 4,07 4,1 4,09 4,1 3,88 3,92 3,94 3,96 3,99 4,05 4,04 4,06 4,07 38
39 Refleksjon over eksamen og standpunkt I engelsk gjer Fus- elevane det flott på eksamen! Best av alle nivåa! Også her ser vi at standpunkten er lågare enn eksamensresultatet. Vi kan sjølvsagt ha vore svært heldige med «trekket» av kva klassar som kjem opp i kva fag, for det kan være store ulikskapar mellom klassar i standpunktutvalet, medan det i eksamensutvalet berre er to av klassane som er trekt ut. Men når dette ser ut til å vere slik for alle trekkfaga (No, Ma, Eng) så hallar det mot at vi nok er strenge med standpunkten, eller at elevane ikkje viser same ferdigheitene undervegs, som dei klarar å få fram på eksamensdagen. Vi har sett på skoleporten.no for å sjekke om også andre skular vi kan samanlikne oss med har det slik. Men akk nei, stort sette er det tvert om: Fall mellom standpunkt og ned til eksamen er det vanlege. 39
40 5.6 Grunnskulepoengsum Her kan du sjå grunnskulepoengsummen for dei siste åra Grunnskolepoengsum ungdomsskule kommune trinn Hordaland trinn Insight totalt trinn 40,19 40,98 39,31 40,1 40,54 40,47 41,35 40,64 40,13 39,86 40,31 38,34 39,28 39,54 39,37 40,51 40,21 40,22 40,29 40,57 40,22 40,49 40,21 40,72 41,28 41,51 41,7 39,55 39,82 39,87 39,92 40,03 40,37 40,74 41,13 41, Refleksjon og vurdering Våre fallande Grunnskulepoeng heng berre saman med låge standpunktar. Eksamenskarakterane våre er gode og trekkjer opp poenga, medan standpunkten trekkjer ned. For skulen er det vesentleg å få sikra at elevane viser oss like gode kunnskapar og ferdigheiter undervegs i kvardagen, som dei klarar på eksamen, og at vurderingane av dette ikkje er for strenge. 40
41 5.7 Gjennomføring av vidaregåande opplæring Her kan ein sjå fullført og bestått vidaregåande opplæring (vg3 eller fag-/svenneprøve). Utvalet er satt fem år tilbake i tid sidan elevane har fem år på å fullføre vidaregåande opplæring. fullført og bestått videregående opplæring (Vg3 eller fag- /svenneprøve) ungdomsskule 67,5 67,1 65,9 74,1 73,2 68,5 kommune (17-18) 67,4 68,3 68,0 73,0 69,8 65,4 Hordaland - 73,9 73,6 73,1 74,8 73,8 73,0 Insight totalt - (17-18) 72,2 72,4 72,4 73,8 73,0 73, Refleksjon og vurdering Vi ser dette som ein informasjon om trinn som gjekk ut frå oss for lenge sidan. Vi veit i lita grad kav som er årsaka til at desse tala går opp og ned. Om vi ser på eksamensresultat og standpunkt for dei elevane som gjekk her i så ser det slik ut: Norsk stp: 3,4 eksamen: 3,7 Matte stp: 3,3 eksamen: 3,7 Engelsk stp: 4,0 eksamen: 4,0 Kullet gjorde det historisk bra på matematikkeksamen, og på norsk eksamen, beste og nestbeste resultat på dei 9 målte åra. Det er altså vanskeleg å sjå noko i resultatdata for kullet som skulle tilseie at fullføringsgraden på VGS etter 5 år, er dårlegare enn for kullet før. 41
42 6. Konklusjon Reflekter omkring: - Sterke sider og utfordringar ved eigen skule - Korleis de jobbar med og skal utvikla vidare dei kommunale satsingsområda LÆRINGSLEIING 1) Vurdering for læring 2) Læringsmiljø 3) Grunnleggjande ferdigheiter Styrken ved skulen er alle fagfolka og motivasjonen hjå desse. Dette saman med samarbeidet med dei føresette, som vi gler oss over ser ut til å vere på veg oppover, er den beste aktiva ein skule kan ha. Det heimane representerer for ungane sine og korleis lokalsamfunnet legg til rette for borna, skulen, helse, vaksne og eldre, fritid og jobb mm. verkar sjølvsagt inn på kva ressursar dei ulike borna har med seg inn i skulefellesskapet vårt. Vidare arbeid for skulen er særleg knytt til motivasjon i læringsmiljø (tilpassa undervisning), vurdering for læring som kjelde til motivasjon og å få kalibrert standpunkt. Frå hausten av er så heldige å skulle ENDELEG få rulle ut chrome books til alle 8. og 9. klassane våre. Vi takkar for budsjett som gjer dette mogleg. Vi er glade for samarbeidet som er gjort i denne saka med dei to andre kommunane, i nye Øygarden kommune. Det er ei viktig digitalsatsing som kjem inn under grunnleggjande ferdigheiter. Så rundar vi av skuleåret med å gle oss til turane 10. klassane skal få reise på til hausten. Dei fer då til Polen for å vitje mellom anna Auschwiz! Det lagar danning for framtida som ikkje kan målast i grunnskulepoeng, men vonarleg i verdsetjing av demokrati, menneskerettar, fred og human problemløysing. 42
43 43
Årsmelding Misje skule 2018
Årsmelding Misje skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2017
Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018
Årsmelding Tranevågen Ungdomsskule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2016
Årsmelding Bjorøy skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Gangstø 2018
Årsmelding Gangstø 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2018
Årsmelding Liljevatnet skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2017
Årsmelding Ulveset skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2016
Årsmelding Knappskog skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2018
Årsmelding Ulveset skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2017
Årsmelding Liljevatnet skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2017
Årsmelding Misje skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Ulveset skule 2016
Årsmelding Ulveset skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2016
Årsmelding Ågotnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2018
Årsmelding Kolltveit skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2018
Årsmelding Bjorøy skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Gangstø Ressurssenter 2017
Årsmelding Gangstø Ressurssenter 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2016
Årsmelding Landro skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2015-2016 Læringsresultat og læringsmiljø Olweusundersøkinga 2010-2015 Kategori A. Elever som er blitt mobba 2-3 gangar i månaden eller meir (Spørsmål 3) Kategori B. Elever som er blitt
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅrsmelding Bjorøy skule 2017
Årsmelding Bjorøy skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Fjell kulturskule 2018
Årsmelding Fjell kulturskule 2018 1. Innleiing Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2018
Årsmelding Foldnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2017 Innhald 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 11 3. Læringsmiljø... 12 4. Analyse av samanhengar... 23 5. Læringsresultat... 36 6. System for oppfølging
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2015 Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 3 1. Innleiing / samandrag... 3 2. Personale... 8 3. Læringsmiljø... 9 4. Analyse av samanhengar... 19
DetaljerÅrsmelding Misje skule 2016
Årsmelding Misje skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2017
Årsmelding Knappskog skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2017
Årsmelding Foldnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015
Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland
Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell 2019 Skulesjef: Rune Golf Redaktør/Layout: Helge Andreas Pareli Notland Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell Innhold Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell...
DetaljerÅrsmelding Tellnes skule 2018
Årsmelding Tellnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerHå kommune Vigrestad storskule
Hå kommune Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Karl Gjedrem Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 14/15879 ISR Vigrestad, 18.06.2014 Vigrestad storskule årsmelding 2013/2014 PRINSIPP 1 Elevane får eit
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2018
Årsmelding Hjelteryggen skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUTVIKLINGSPLAN Bø skule
UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen
DetaljerÅrsmelding Liljevatnet skule 2016
Årsmelding Liljevatnet skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2017
Årsmelding Kolltveit skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell
Innhald Innhald... 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 1 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 10 3. Læringsmiljø... 11 4. Analyse av samanhengar... 21 5. Læringsresultat... 28 6. System
DetaljerÅrsmelding Knappskog skule 2018
Årsmelding Knappskog skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
DetaljerVerksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret
Verksemdsplan for Seljord barneskule skuleåret 2015-2016 2007 2008 Visjonen SBSK: Vi trivest på skulen. Vi samarbeider. Vi føler ansvar for kvarandre. Vi søkjer kunnskap. 1 Innhald: 1. Plangrunnlag s.
DetaljerUtviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland
Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.
Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven
DetaljerVår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad,
Vigrestad storskule X - notat Til: Johan Vatne Trond Egil Sunde Vår ref. Arkivkode Stad/Dato 15/24932 ISR B13 &14 Vigrestad, 14.09.2015 Vigrestad storskule årsmelding 2014/2015 «Årsmeldinga» ønskjer vi
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerÅrsmelding Fjell Ungdomsskule 2017
Årsmelding Ungdomsskule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Landro skule 2017
Årsmelding Landro skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat.
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2017
Årsmelding Skålevik skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2018
Årsmelding Ågotnes skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding Kolltveit skule 2016
Årsmelding Kolltveit skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerÅrsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016
Årsmelding for Tranevågen ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur,
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2016
Årsmelding Skålevik skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerÅrsmelding Foldnes skule 2016
Årsmelding Foldnes skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder
DetaljerUtviklingsplan Skule: Klepp ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Skule: Klepp ungdomsskule Bli den beste du kan bli 1. Kort analyse av status a) Læringsmiljø I tillegg til vår eigen mobbelogg som ikkje er anonym og som vi gjennomfører to gonger
DetaljerÅrsmelding Ågotnes skule 2017
Årsmelding Ågotnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerBØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18
BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra
Utviklingsplan skuleåret 2018-2019 Orstad skule Ein trygg stad å vera, ein god stad å læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerSvara i undersøkinga vil bli brukte til å forbetre læringsmiljøet på skolen, og vi håper derfor du svarer på alle spørsmåla.
Spørsmål frå Elevundersøkinga 5.-7. trinn Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivjast på skolen. Det er
DetaljerÅrsmelding Skålevik skule 2018
Årsmelding Skålevik skule 2018 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2017
Årsmelding Hjelteryggen skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerRapport om tilstanden i balestrandskulen
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande
DetaljerÅrsmelding Hjelteryggen skule 2016
Årsmelding Hjelteryggen skule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerOppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.
Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv
DetaljerUtviklingsplan Frøyland Ungdomskule
Utviklingsplan 17-18 Frøyland Ungdomskule Innhald INNHALD... INNLEIING... 3 RESULTAT 1-17... LÆRINGSRESULTAT... SKRIFTLEG EKSAMEN... NASJONALE PRØVAR... 5 LÆRINGSMILJØ... 8 ELEVUNDERSØKINGA... 8 OLWEUSUNDERSØKINGA...
DetaljerElevundersøkinga 2016
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Undarheim skule (Høst 2016)_1 18.11.2016 Elevundersøkinga 2016 Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Prikkeregler De som svarer
DetaljerEg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg.
Det er mykje å hugse når eg skal KLATRE mot toppen! Eg må tenke lurt og bruke heile kroppen. Eg må seie høgt til meg sjølv: Dette KAN eg. Det som er vanskeleg kan eg LÆRE meg. Eg må vite at eg har ANSVAR
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerVi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.
Årsmelding for Fjell vaksenopplæring 2017 1. Innleiing/samandrag Vi har ein aktiv kulturskule som er engasjert som eit ressurssenter i kommunen. I tillegg har vi vaksenopplæring og Gangstø Ressurssenter.
DetaljerRiple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane
Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.
DetaljerUtviklingsplan Lye ungdomsskule
Utviklingsplan 2017-2018 Side 2 av 15 Innhald Innleiing... 4 Analyse og kommentarar av resultat... 5 Olweusundersøkinga... 5 Elevundersøkinga Fordelt på periode 2012-2017... 6 1. Motivasjon... 6 2. Trivsel...
DetaljerÅrsmelding for Fjell ungdomsskule 2016
Årsmelding for Fjell ungdomsskule 2016 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Orstad skule. Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Orstad skule Ein trygg stad å vera, Ein god stad og læra Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Orstad skule 2.1 Trendutvikling
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerAustevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet
Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerVurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det
Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
Detaljer«Mestringsforventningar»
Presentasjon av korleis lærararar og leiar på Førde barneskule har opplevd gjennomføringa av forskingsprosjektet: «Mestringsforventningar» Therese Helland- rektor Førde barneskule Mestringsforventningar
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2
Innhald Tilstandsrapport for grunnskulen i Fjell... 2 1. Innleiing / samandrag... 2 2. Personale... 7 3. Læringsmiljø... 7 4. Analyse av samanhengar... 17 5. Læringsresultat... 30 6. System for oppfølging
DetaljerElevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.
Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet
DetaljerGLOPPEN KOMMUNE Betre tverrfagleg innsats (BTI)
Rettleiar til bekymringssamtale / undringssamtale - til medarbeidarar som arbeider med barn Samtale med foreldre om bekymring for eit barn Nedanfor finn du fleire forslag til korleis personalet i ein barnehage
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar /8- Marit Tarlebø Saksgang Saksnr Utval Møtedato Komite for oppvekst, kultur, idrett Læringsresultat i grunnskulen i Kvinnherad 7- Innstilling frå rådmannen: Komitè
DetaljerK-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017
Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2018/573 A20 DOK 28.05.2018 K-SAK 53/18. TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2017 Vedlagt fylgjer
DetaljerPage 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
DetaljerUttale - Høyring forslag til endring i organisering av skuleåret i vidaregåande opplæring
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2019/2185-1 Saksbehandlar: Birthe Andersen Haugen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 12.03.2019 Uttale - Høyring forslag til endring i
DetaljerPedagogisk tilstandsrapport 2017
m/utviklingsområde for 2018/2019 «Utsikt» av Sissel Blystad Meling skule Gjennomført våren 2018 Data frå våren 2017 og skuleåret 2017/2018 1.1. Kvalitetsvurdering med SWOT som metode (Styrkar, svakheiter,
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
Detaljer