Petroleumsnæringens bidrag til MAREANO og vice versa By Harald Brunstad Lundin Norway AS

Transkript

1 Petroleumsnæringens bidrag til MAREANO og vice versa By Harald Brunstad Lundin Norway AS Sea bed mapping program: Shallow gas, shallow sediments and the environment

2 Lundin Norway en oversikt Lundin Norway etablert 2004 Har siden dette opparbeidet en portfølge på 60 letelisenser 9 av lisensene er i Barentshavet. Johan Castberg -funnet Gohta -funnet Lundin boret den første funnbrønnen på Johan Sverdrup feltet i 2012 Lundin gjorde Gohtafunnet i 2013 Snøhvit Lundin gjort flere andre funn Johan Sverdrup Alvheim (modnet fram til et oljefunn av Lundin) Volund Edvard Grieg Gaupe Apollo Bøyla Gohta Skalle Salina Johan Sverdrup -funnet Lundin er en aktiv bruker av MAREANO-produkter, særlig kartdelen Lundins Norway s Kjerneområder

3 Hva kan MAREANO bidra med for petroleumsnæringen? Gi viktige bakgrunnsdata for planlegging av havbunnskartlegging i nye områder. Gir en utmerket database som gir en pekepinn på forhold relevant for letelisensene og deres nærområder. Naturlige havbunns-sedimenter og sedimentære prosesser Økosystemer og nøkkelarter Menneskelig påvirkning MAREANO has dekket store områder med multistråle ekkolodd og tilhørende vannkolonnedata. MAREANO kan gi store økonomiske besparelser ved synliggjøring av viktige problemstillinger allerede før aktivitet starter.

4 MAREANO s kartdatabase gir viktige referansepunkter og informasjon om hva som bør ha fokus allerede forut for aktiviteten starter Fisk og gyteområder Kjemiske parametre (eks. PAH) Kontinuerlig forbedring av MAREANO s kart og database Planlagt tokt November 2013 Studieområde på gammelt kart Studieområde på nytt kart

5 Planlagt Tokt November 2013, Eksempel på at Oljeindustrien kan dra nytte av bruk av data fra Mareano Multistråle ekkolodd-data Spesielt verdifulle data for petroleumsnæringen Studieområde Dybdedata og vannkolonnedata fra Kartverket, NGUs tolkninger viser store gasslekkasjer. Verdifullt at områdene rundt også er dekket med multistråle, dermed kan Lundin velge et optimalt område for sine undersøkelser. Område med gass-søyler, Troms III. Studieområde Areal: km2 Ved bruk av data fra MAREANO oppnår Lundin en besparelse på minst 2.5 mill. kr. Fra NGU

6 Hvordan kan petroleumsnæringen bidra til MAREANO? Kan bidra med mye og detaljerte data Datakilder Data fra obligatorisk arbeid i letelisenser Data fra F&U Data typer Multistråle-ekkolodd bathymetri Visuell observasjon from ROV and AUV Arter Forekomst og flekkvis fordeling av arter Biotopkarakterstikk Sedimentkarakteristikk fra prøvetakning Havbunnsprøver Kjemisk analyse av havbunn Menneskelig påvirkning av havbunn

7 Data fra obligatorisk arbeid i letelisenser A. Miljø-grunnlagsundersøkelser Ved beslutning om boring eller utbygning Havbunnskartlegging i området rundt lokaliteten ROV inspeksjon ~106 letebrønner boret til nå i Barentshavet, (for hele sokkelen er det ca. 1500) Miljøtilstanden på havbunnen Kartlegging av arter Prøvetakning av sedimenter Kjemisk analyse B. Borestedsundersøkelse (site survey) Kartlegging med multistråle ekkolodd på og ved planlagte borelokasjoner Kartlegging med sidesøkende sonar og ROV Høyoppløselig seismikk Brønner med grunnslagsundersøkelser Barentshavet Dette utgjør en betydelig datamengde Kan potensielt bli implementert i MAREANO-databasen Observasjoner og kjøremønster Fra visuell ROV-undersøkelse Foto fra visuell ROV undersøkelse Multistråle ekkolodd data fra borelokasjon På Skallefunnet i Barentshavet Tungmetall analyser fra prøvetakning

8 Lundins F&U program : «Shallow gas, shallow sediments and the environment» Et ønske om å finne ut mer om havbunnen i områder der Lundin har lisenser. Flere sub-prosjekter der mange forskere er involvert (PhD, Post Doc and MSc). Initiert i Mest fokus har så langt vært i Barentshavet. Videreføres nå i Nordsjøen. Samme data gir ny, verdifull informsjon om flere aspekter Bruk av samme kartleggingsmetoder til flere formål: «Three in one» 1. Bevegelse og tilstedeværelse av olje og gass i og fra undergrunnen. 2. «Geohazards» som grunne gasslommer og plutselige naturlige gassutstrømninger. Naturlig gass utstrømning 3. Miljøet på havbunnen. Grunn gasslomme Havbunnsmiljøet Olje og gass i undergrunnen

9 Lundins F&U program : «Shallow gas, shallow sediments and the environment» Ambisjoner Lundin ønsker å tette kunnskapshull på et tidlig stadium. Dokumentasjon av forholdene på havbunnen så detaljert som mulig. Innsamlede data Mange titalls millioner er brukt på datainnsamling og studier siden >3000 km2 multistråle ekkolodd-data i Barentshavet. Initiere og stimulere utvikling av metodikken som gir best mulige og raskt tilgjengelige data. 100 talls km2 med høyoppløselighets syntetisk aperture sonar-data (HISAS) Samarbeid med akademiske og kommersielle aktører. ~1million optiske foto innsamlet fra AUV Utvikle en felles og åpen kunnskapsplattform som man kan enes om. Kommunisere resultater gjennom akademiske og andre relevante fora. Kontinuerlig søke etter better practice. Dele relevante data med MAREANO og andre vitenskaplige miljøer. ~400 havbunnsprøver er tatt Johan Castbergfunnet Havisfunnet Grab, gravity core og box core sediment prøver, og ROV push core Karbonatskorpe Gohtafunnet Snøhvitfeltet

10 Studieområder i Barentshavet og samarbeidspartnere. 50 km Flere sub-prosjekter Samarbeid mellom flere aktører med varierende akademiske interesser Studie område Lundin lisenser Lundin lisenser Lundin lisenser Hammerfest Studieområde

11 Data innsamling prøvetakning og oppbevaring av prøver. Oljeflak fra Satellittdata Regionale og høy oppløselige 2D data 3D data Kommersielle data PCable høyoppløselig 3D seismikk Released data and data bought from several Vendors Mulitistråle ekkolodd og TOPAZ data Lundin og partner lisens seismikk Annen frigitt seismikk Hugin Side scan sonar, sub bottom profiler salinity, temperatur CH4 sniffer, og foto ROV foto inspeksjon og Sampling Dropp kjerner og grabb prøver Bug lab for preservering av mikrobielle prøver

12 En holistisk tilnærming - observasjoner på en vid størrelses-skala, «Fra Extra Terrestriell til Molekylær». Scale SAR satellite data Regional 2D seimic Mega scale Conventional 3D Seismic High Resolution 2D Seismic P Cable Seismic Multibeam echosounder and Topaz Hugin side scan sonar and depth penetrating echo sounder Hugin Photography patchwork ROV Video inspection Physical scanning of cores Reference (LU10-04) Microbial analysis Prøve-preparering ombord På M/S HU.Sverdrup O C O H O R O O O R ' P C O H O O O - Meso scale Resolution (detail order) Micro scale Chemical analysis

13 Dyp gass observert fra seismikk kan av og til knyttes til forkastninger og gass-søyler fra havbunnen Gass-søyle seen from sea bottom 10 Gas søyle langs Forkastning i Dype sedimenter Loppa high Johan Castberg 5-10 Salina Gohta?? Seismisk flatflekk ved mulig gass/olje-kontakt Gass-søyler fra havbunn knyttet til dype forkastninger

14 Prøvetakning av naturlig gass og sedimenter i Barentshavet og i Nordsjøen. Observasjon Gassutstrømning, bakteriematter og karbonatskorper Målsetting Avklare aldersforhold på naturlig gass- og evt. oljestrøm Innsamling av høykvalitetsdata egnet til avansert analyser Gassutstrømning: Karbonatskorper og bakteriematter er resultat av gassutstrømning Skjedde i stor skala rett etter istiden ( år BP) Strømning Fortsetter i begge områder i dag, men i mindre skala Gevinst NGU og andre aktører får økt kunnskap om naturlige prosesser, inkludert utstrømning av klimagasser Lundin får økt kunnskap om petroleumssystemer i undergrunnen Utfelling datert l to 9000 år BP Karbonatskorpe prøvetatt av ROV Nordsjøen, «Alvheimkanalen» Gasbobler samles opp Prøvetakning av gassholdige sedimenter med bakteriebelegg vha. PUSH-Core ROV for prøvetakning av gass og skorper Prøvetakning av gassbobler

15 Pågående utvikling av metode for å lage bedre fotomosaikk av enkeltbilder. 85m Karbonatskorpe-område Fra syntetsik aperture sonar Foto moasikk av 30 foto Sømløs spleising av foto Balansert svart/hvitt skalering Høyoppløselig Karbonatskorpe-område Mosaikk fra optiske foto Fargefoto er snart mulig! 15

16 Lundins F&U-tokt til Troms III. November 2013 Samarbeid med Ecotone til testing og utvikling av deres UHI-teknologi. UHI kamera montert på ROV Metoden har vært foreslått testet av MAREANO Lokaliteter valgt ut fra Mareanos kartgrunnlag kombinert med AUV og ROV data Undersøke lokaliteter nær gass-søyler og ansamlinger av bunndyr av ulike typer Utvikling av metoder for en bedre og raskere dokumentasjon av fauna- og miljøforhold på havbunnen Ecotones UHI kamera monteres på DNV s ROV for visuell kartlegging. Hardbunn Bløt bunn Ulike organismer og objekter har et karakteristisk fargespekter MAREANO Back Scatterdata fra studieområdet i Troms III

17 Utvidede havbunnsstudier og bilateralt samarbeid gir en vinn-vinn situasjon for aktørene. Lundin og andre oljeselskaper oppnår bedret dokumentasjon og forståelse av: Strømningene av gass og olje gir bedre letemodeller for petroleum. Grunn gass/naturlig gassutstrømning som et faremoment ved leteboring. Miljøforholdene før boreaktivitet startes. Gjensidig tilgang kan gi bedre datadekning og store kostnadsbesparelser for selskaper og MAREANO MAREANO får multistråledata verdt 5.5 mill. kr fra Barentshavet/Lopphøgda til gjennom Lundin. MAREANO har et årlig budsjett på 100 millioner som kommer næringslivet til gode. Lundin sparer minst 2.5 mill. kr. i 2013 på bruk av MAREANO-data. Samarbeidsprosjektet mellom Lundin, FFI, NGU og andre aktører bidrar til: En bedre forståelse av prosessene i havområdene. Dokumentasjon av naturlig klimagassutstrømning rett etter istiden fram til i dag. Mer detaljer om livet på havbunnen. Offentlige aktører og oljebransjen spiller hverandre gode. Ved å dele data får en maksimalt ut av disse. Produksjon og publisering av internasjonalt anerkjente forskningsresultater.

18 Felles kunnskapsplattform har en merverdi. Gir optimal forvaltning og verdiskapning for samfunnet og de som utnytter ressursene (Bærekraftig utvikling). Oljeindustrien og MAREANO/forvaltningen har gjensidig nytte av en slik plattform. Ulike aktører med forskjellige meninger om petroleumsaktivitet får et best mulig felles kunnskapsgrunnlag. Dette er i seg selv er konfliktdempende. Diskusjon av felles data gir mulighet for se forholdene med nye øyne. Oljeindustrien har en felles databank (Petrobank). Relevante miljødata fra oljeindustrien kan forvaltes på en tilsvarende måte, og gjøres tilgjengelig for nasjonal forvaltning og forskningsinstitusjoner. Vitenskapelig og metodisk samarbeid mellom industri og forskning øker den nasjonale kompetansen som trenges for å fortsette en bærekraftig verdiskapning fra Norges petroleumsressurser. Økonomisk verdi av dette er vanskelig å fastsette, men vil være betydelig.

19 Bakgrunn: Andenes i mars Slutt