Innhold Forskriftsabonnement 543

Transkript

1 Innhold Forskriftsabonnement 543 Gr. I Forskrifter 22 - Tilpasning til EF's lavspenningsdirek tiv(lvd) Motorvernbryter brukt for sikring av 448/ ledninger og kabler Tilkobling av fastmonterte lysarmaturer Utenfor rekkevidde Områdeklassifisering på bensin stasjoner Forskrifter for montering av neonan -55 lj legg mcd spenning 2 3 kv, ma og høy frekvens (ca khz) (Meddelelse ET-65 ( 1986)) Isolatorer i betjeningswirer for høy spenningsbrytere Kryss høyspenningsledning offent lig vei m. v Advarselskilt ved anleggsområder Forskrift om endring av Forskrifter J for elektriske anlegg ombord i skip og sjøredskaperav 1 1. November 1975 (Meddelelse ET-66( 1986)) 552 Gr. II Forskrifter om faglig utdanning - Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk (Meddelelse ET-64 (1986)) 552 Gr. V Diverse - Bruk av jordfeilvarsel i hoteller, syke og aldershjem 0.l Elektriske anlegg om bord i hjelpefar tøy for fiskeoppdrettsanlegg 553 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86) 541

2 Gr. VI Meddelelser (ny gruppe) - Forskrifter for sikring av inntaksled ninger og -kabler. Meddelelse ET-67 (1986) Forskrift for elektrisk buesveising og tilhørende prosesser. Meddelelse ET -68(1986) Forskrift om forholdet mellom høy spenningsledninger og lekeplasser, barnehager 0.1. Meddelelse ET-69 (1986) «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

3 - FORSKRlFTSabonnement Det er nå under etablering en abonnementsordning for forskrifter. Hvorfor? I «Paragrafen» nr. 29, side 486/487 ble det redegjort for de pågående forskriftsendringer, som bl. a. innebærer at det nåværende løsbladsystem blir avløst av forskriftsßøkeß. Overgangen til forskriftsbøker medfører at ordningen med erstatningsblader bortfaller. I stedet tas det sikte på å utgi en komplett ny forskriftsbok hvert 3. år. Dette gjelder Forskrifter for elektriske forsyningsanlegg (FEF), Forskrifter for elektriske bygningsinstallasjoner (FEB) og Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper (FEAS). I tillegg vil det på tilsvarende måte, men antakelig mer sjeldent, bli utgitt nye Driftsforskrifter for høyspennings anlegg (DH), Driftsforskrifter for lav- og mellomspen ningsanlegg (DLM) og Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk (FFU). Abonnementsordningen er et tilbud til dem som vil unngå å måtte bruke tid og krefter på å skaffe seg forskrifte ne etter hvert som de revideres. I tillegg vil abonnentene komme rimeligere fra det. Det er et ønske, i alle fall på sikt, å få etablert et abonne ment for hver av forskriftsbøkene for å gi abonnentene den beste valgmulighet, og samtidig kunne tilpasse opplaget til det virkelige behovet, men ordningen vil inntil videre bli begrenset til FEF, FEB og FEAS. Driftsforskriftene (DH og DLM) og forskriftene om faglig utdanning (FFU) vil bli distribuert «gratis» til abonnentene. Midtsidene utgjør en bestillingsblankett for abonne mentsordningen. Blanketten er utformet for et abonne ment for hver av forskriftsbøkene. Nåværende abonnementsordning omfattende «Paragra fen», Årsberetning Eltilsynet og meddelelser, fortsetter som tidligere. Dog vil meddelelser inngå som del av «Para grafen», slik som i dette nummer. «PARAGRAFEN» NR. 32(2/86) 543

4 22 - Tilpasning til EF's lavspenningsdirektiv (LYD) Vi vil i dette og i kommende nummer fortsette med å holde leserne orientert om utviklingen på dette viktige området. I forrige nummer dekket vi tidsrommet fra NEMKO's uttalelse av 9. september 1985 med forslag til en eventuell tilpasning, til Handelsdepartementets utsendelse av forsla get til uttalelse med uttalefrist 1 5. mars Vi vil nå orientere om utviklingen videre frem til 12. november i år. Handelsdepartementet mottok uttalelse fra 24 av de 26 adressatene som hadde fått saken til uttalelse. Samtlige bortsett fra Statens Forurensningstilsyn, var positive til en norsk tilpasning til EF's lavspenningsdirektiv (LYD), dog med ulike krav til endringene av den eksisterende kontroll ordning. En uformell arbeidsgruppe med representanter fra Han delsdepartementet, NEMKO og NVE gikk gjennom de innkomne uttalelser og la frem et revidert forslag til tilpas ning. Dette oversendte Handelsdepartementet til Olje- og energidepartementet (OED) med sine kommentarer. OED oversendte saken til NVE's uttalelse med brev av 12. au gust. 4. juni ble det nedsatt et NEMKO/NVE-utvalg med representanter for bl. a. NEMKO's representantskap og styre, for å utarbeide en utredning om fremtidig organise ring og gjennomføring av den elektriske materiellkontrol len. Utredningen ble oversendt OED med NVE's brev av 1. september og var samtidig et svar på OED's henvendelse av 12. august. I brev av 1 2. september til Handelsdepartementet slutter OED seg til utredningen og ser det som en fordel om Handelsdepartementet nå orienterer høringsinstansene om status så langt i saken, «ettersom grunnlaget nå er lagt for hovedprinsippene i og gjennomføringen av den norske tilpasningen». Slik orientering ble gitt av Handelsdepartementet med 544 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

5 brev av 1. oktober med vedlegg. Dagen etter sendte Handelsdepartementet invitasjon til Sverige og Finland til møte i Oslo med bl. a. orientering om de norske hovedprinsippene for tilpasning. Dette møtet ble holdt 12. november. På møtet kom det bl. a. frem at behandlingen av de svenske høringsuttalelsene vil bli avsluttet med en prin sippinnstilling ca Deretter vil detaljbearbeidel sen ta til med behov for nordisk samordning. Den finske komiteen skal etter planen ha et første forslag ferdig ved årsskiftet. Nytt samordningsmøte skal derfor holdes i slut ten av januar Etter det norske forslaget vil den nåværende kontroll ordning i store trekk bli beholdt, herunder kravet om for håndskontroll. Forhåndskontrollen tillates imidlertid ut ført ved en annen prøveinstitusjon enn NEMKO, men det forutsettes at institusjonen deltar i etablerte ordninger sammen med NEMKO, for gjensidig aksept av hverandres prøver. Utstyr som har et prøvebevis fra en slik prøveinstitu sjon, vil etter den nye ordningen kunne markedsføres, uten N-merket, samtidig som NEMKO har mottatt registrer ingsanmodningen fra importøren. Etter dagens ordning må utstyret godkjennes av NEMKO før markedsføring kan finne sted, og utstyret må være N-merket. Med brev av 22. oktober anmodet NVE NEMKO om å legge frem forslag slik at registreringsordningen så smått kan påbegynnes fra 1. januar 1987 med følgende gradvis utvidelse. Dette vil gi verdifull erfaring bl. a. for det nordis ke samordningsarbeid _ Motorvernbryter brukt for sikring 448J av ledninger og kabler Fra Det stedlige tilsyn har en fått forespørsel om motor vernbryter kan tillates brukt for sikring av ledninger og kabler. Behovet for slik bruk av motorvernbryter viser seg «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86) 545

6 å være tilstede bl. a. ved sikring av lys-/stikkontaktkurs til f.eks. garasje 0.1. Motorvernbryter med termisk og elektromagnetisk ut løsning er å betrakte som effektbryter/automatbryter med maksimalstrømutløsning. Det må imidlertid tas hensyn til kortslutningsstrømmen i nettet, og om motorvernbryteren som følge av kortslut ningsstrømmens størrelse krever forankoplede sikringer. Motorvernbryteren har en utløsestrøm som ligger i området 1,05 1,2 x innstilt utløsestrøm (termisk utløs ning). Til sammenligning har smeltesikringer en utløsestrøm som ligger i området 1,3 1,6 x sikringens merkestrøm (utløsestrømmen vil synke etter noen års drift). På dette grunnlag har NVE tillatt at motorvernbryter med termisk og elektromagnetisk utløsning brukes som overbelastningssikring for ledninger og kabler på følgende betingelser: 1. Motorvernbryteren må ikke være innstilt på høyere utløsestrøm enn den høyeste tillatte strøm for det led ningstverrsnitt den skal sikre. 2. Kursen skal ha merking som på tydelig og varig måte angir motorvernbryterens merkestrøm/innstilt utløse strøm og kabelens/ledningens tverrsnitt. 3. Motorvernbryteren må ikke ha forankoplede sikringer med høyere merkestrøm enn det motorvernbryterens termiske releer er tillatt for. 471 Tilkobling av fastmonterte lysarmaturer I forskriftenes 47 1 er det bl.a. fastsatt at stasjonære bruks gjenstander som festes til underlaget vanligvis skal tilkob les med fast opplagt ledning eller kabel. Det er imidlertid angitt noen unntak fra denne hovedre- 546 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

7 gel, bl.a. for lysarmaturer i nedforede tak, hvor det tillates at lysarmaturer tilkobles til stikkontakt. NVE har fått spørsmål om det tillates rekkekobling av armaturer, slik at en armatur tilkobles via stikkontakt eller skjøtekontakt på/fra en annen armatur osv. Dette spørsmålet har blitt tatt opp med forskriftsmyn dighetene i de andre nordiske land, og det er enighet om ikke å tillate slik rekkekobling, unntatt for armaturer i veksthus, og for armaturer som er godkjent av NEMKO for rekkekobling via spesielle apparatkontakter. Det kan forøvrig være grunn til å nevne at tillatelsen til å tilkoble lysarmaturer i nedforede tak til stikkontakt ikke gjelder lysarmaturer i vanlige bjelkelagstak med fast him ling. 490 Utenfor rekkevidde I FEA 490 er angitt: «Brytere for betjening av lys, fastmonterte apparater og maskiner skal være flerpolet, og kan anbringes i baderom met, såfremt de monteres utenfor rekkevidde av badekar, vask eller dusj». I den forbindelse har det vært reist spørsmål om hvor dan uttrykket «utenfor rekkevidde» skal fortolkes. Spørs målet hadde direkte tilknytning til avstanden mellom ter mostat og vannkran for vask. Om dette forhold har NVE uttalt følgende: Avstandsangivelser som «utenfor rekkevidde av» vil alltid være gjenstand for vurderinger, så sant det ikke fore ligger en nærmere definisjon. Gjeldende forskrifter har ingen definisjon av begrepet «rekkevidde». Det må derfor foretas en vurdering. Maksimal rekkevidde er personavhengig. Her i landet er det for tiden ikke uvanlig at voksne personer har en rekkevidde på m målt mellom fingerspissene med utstrakte armer. Det er imidlertid lite sannsynlig at noen etter beste evne forsøker å berøre vannkran og termo «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86) 547

8 stat samtidig. Det er derimot ikke usannsynlig at en person står ved vasken og endrer på termostatinnstillingen. Ut fra dette har det vanligvis vært akseptert en direkte avstand mellom termostat og vannkran som er vesentlig kortere enn maksimal rekkevidde. Spesielt gjelder dette når termo statens kapsling og innstillingsknapp er av isolerende ma teriale, og faren for krypestrøm er liten. Dette er vanligvis tilfelle i private baderom, også for termostater i dekket utførelse når de ikke utsettes for direkte vannsprut. Som kjent er NVE i gang med utarbeidelse av nye for skrifter. Disse vil følge internasjonale normer så langt det finnes sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra norske erfaringer og andre nasjonale forhold. Internasjonale normer for in stallasjoner er utarbeidet av International Electrotechnical Commission (lec). lec-publikasjon definerer rek kevidde som 1.25 m horisontalt fra standplass for en per son. lec-publikasjon med spesielle bestemmelser for rom med badekar eller dusj angir minste horisontale avstand fra badekar til brytere 0.1. til 0.6 m, og fra dusjhode til 1.2 m i private baderom. Disse avstandskravene er ennå ikke spesielt vurdert med sikte på innføring i norske for skrifter, men det synes lite sannsynlig at det vil bli norske avvik på dette punkt. 495 Områdeklassifisering på bensinstasjoner Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern har i brev til NVE bedt om at Det stedlige tilsyn gjøres oppmerksom på bensinstasjoners spesielle stilling innenfor «ordning 1» etter Meddelelse nr. 1/77. Områdeklassifisering av bensinstasjoner skal bestå av standard tegning, pluss kopi av områdeklassifisering av pumper utarbeidet av pumpeleverandøren og godkjent (stemplet, datert og signert) av Statens sprengstoffinspek sjon (etter Direktoratet for brann- og eksplosjons vern). Standardtegningen av områdeklassifisering for ben sinstasjoner kan anvendes på de aller fleste bensinstasjo 548 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

9 ner. Ordningen med standard tegning innebærer at det normalt ikke skal innsendes forslag til områdeklassifise ring for bensinstasjoner til direktoratet, for godkjenning. Det er kun i de tilfelle der for eksempel plasseringen av bensinlufterørsåpningen avviker sterkt fra standardtegnin gen, at forslag til områdeklassifisering skal sendes til direk toratet for godkjenning. Det har i den senere tid oppstått tvil hos enkelte stedlige tilsyn om hvordan ordningen med områdeklassifisering på bensinstasjoner skal fungere. Blant annet blir det i enkelte tilfelle forlangt godkjent (stemplet, datert og signert) om rådeklassifisering for hver enkelt bensinstasjon. Dette er normalt ikke nødvendig og heller ikke ønskelig, da direkto ratet mener at standardtegningen som regel vil være til strekkelig. Det vil etter dette være eieren (oljeselskap m.v.) som i det enkelte tilfelle benytter de godkjente standardtegninge ne for soneinndeling til inntegning på situasjonsplaner 0.1. Eieren besørger deretter, i henhold til «ordning 1» i Med delelse 1/77, oversending av samtlige tegninger, planer m.v. angående soneinndeling, til Det stedlige tilsyn. Dette materialet er å anse som den komplette, godkjente sone inndeling etter «ordning 1», og skal benyttes av Det sted lige tilsyn for sin kontroll av de elektriske anlegg. Ordlyden i pkt. 5.2 i «Retningslinjer for anlegg som leverer drivstoff fra nedgravde tanker (bensinstasjoner o.l.)» gitt av Statens sprengstoffinspeksjon , kan muligens ha ført til misforståelser når det gjelder ordnin gen for bensinstasjoner. Pkt. 5.2 vil etter direktoratets mening være mere presis hvis «et forslag til» fjernes fra første setning etter kolon. Direktoratet gjør forøvrig oppmerksom på at ovennevn te vil bli tatt hensyn til ved fremtidig revisjon av retnings linjene. «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86) 549

10 / Forskrifter for montering av neon anlegg med spenning 2 3 kv, ma og høy frekvens (ca khz) (Meddelelse ET-65 (1986)) NVE har med Meddelelse ET-65 fastsatt forskrifter for montering av neonanlegg med spenning 2 3 kv, rna og høy frekvens (ca khz). Forskriftene som er datert 16. mai 1986, trådte i kraft straks. Meddelelsen er sendt ut på vanlig måte gjennom abon nementsordningen. 607 Isolatorer i betjeningswirer for høy spenningsbrytere I årsberetningen fra Elektrisitetstilsynet for 1985 er omtalt en dødsulykke hvor en elverksmontør omkom ved betje ning av en skillebryter i en 22 kv linje. Dødsulykken skyld tes defekt isolator i bryterens betjeningswire kombinert med jordslutning i høyspenningsanlegget. Ulykken viser klart berettigelsen av at isolatorer i slike betjeningswirer er i orden og har tilstrekkelig overslagsfasthet. Som kjent krever FEA 607 at isolatorer i slike betjeningswirer skal tåle den fulle driftsspenning. Elektrisitetstilsynet har imidlertid kommet over en del tilfelle i elverkers høyspenningslinjer hvor det har vist seg at isolatorene i betjeningswirene for transformator- og lin jebrytere ikke har forskriftsmessig overslagsfasthet. Grunnen til at slike forhold har oppstått kan være flere, men skyldes ofte ren glemsomhet fra elverkenes side. Det kan ha blitt foretatt oppisolering av høyspenningslinjer, f.eks. fra 1 1 kv til 22 kv uten at det samtidig har blitt tenkt over at slik oppisolering skjerper kravet til isolatorer i be tjeningswirer. Å skifte ut isolatorene i betjeningswirene kan således ofte ha blitt glemt. 550 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

11 NVE vil på bakgrunn av det som er nevnt, sterkt under streke at FEA 607 krever at isolatorer i betjeningswirer for betjeningshåndtak for brytere skal kunne tåle den fulle driftsspenning. Isolatorer som ikke oppfyller dette kravet må utskiftes snarest. 718 Kryss høyspenningsledning offentlig vei m.v. Fra elverk har det vært reist spørsmål om gang- og sykkel stier skal betraktes som offentlige veier m.h.t. kryss med høyspenningslinjer. NVE har fastslått at gang- og sykkelstier adskilt fra of fentlige veier skal betraktes som «offentlige» når de bygges og vedlikeholdes av de offentlige etater. Når det gjelder stier/løyper/veier i skog og mark bereg net mest for fritidsbruk, har det hittil ikke vært stillet spesi elle krav i forskriftene. NVE anser det heller ikke nødven dig med skjerping av bestemmelsene på dette punkt. Det samme gjelder skogsbilveier som ikke er åpne for alminnelig ferdsel (bomveier), selv om disse veiene bygges og vedlikeholdes av de offentlige etater. Vedr. definisjon av begrepet «offentlig vei», vises til veilovenav2l.juni Advarselskilt ved anleggsområder 0.1. Det har i årenes løp hendt flere dødsulykker på grunn av at anleggsmaskiner, kraner, bilkraner 0.1. har kommet i berøring med høyspenningsledning på anleggsområder 0.1. Faremomentene og forholdsregler har vært omtalt bl. a. i Paragrafen nr. 8 og nr. 24, i NEVF's publikasjon nr og i Arbeidstilsynets verneregler. Likevel skjer det fortsatt ulykker. Det kan synes som om ulykkene skjer på grunn av at de som kjører/betjener maskinene ikke er klar over faremo mentene, eller ikke er klar over at det befinner seg høyspen ningsledninger på anleggsområdet. PARAGRAFEN» NR. 32(2/86) 551

12 NVE, Elsikkerhetsavdelingen, vil derfor be elverkene overveie om det kan være hensiktsmessig i samarbeide med entreprenør m.v. å sette opp iøynefallende varsel skilt ved den naturlige adkomstvei til anleggsområder 0.1. når det er høyspenningsledninger på området. IOOOI Forskrift om endring av Forskrif -4035/ ter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper av 11. november (Meddelelse ET-66 (1986)) NVE har med Meddelelse ET-66 fastsatt forskrift om end ringer i Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper av 1 1. november Endringsforskriften trådte i kraft 1. september Forskriftene vi bli distribuert gjennom gjeldende abon nementsordning. De vil også kunne bestilles gjennom bokhandler eller kjøpes hos Norsk Elektroteknisk Komite, tlf Forskrifter om faglig utdanning for elektro fagfolk (Meddelelse ET-64 (1986)) NVE har med Meddelelse ET-64 fastsatt nye Forskrifter om faglig utdanning for elektrofagfolk. Forskriftene trådte i kraft 1. november Forskriftene foreligger i eget trykket hefte og fås kjøpt hos bokhandlene eller kan bestilles ved Norsk Elektrotek nisk Komite, tlf Bruk av jordfeilvarsel i hoteller, syke- og aldershjem 0.1. I den senere tid har vi opplevd branner i hoteller og restau ranter med svært tragiske følger. Vi sitter inne med opplys ninger om at brannkilden i noen tilfelle var feil ved det elektriske anlegget. De feil som etterforskningen har av dekket, er i noen tilfelle av en slik art at dersom det hadde 552 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

13 vært installert jordfeilvarsel ville disse ha blitt oppdaget og feil kunne blitt utbedret før disse hadde medført anten nelse. Vi vil på bakgrunn av dette anbefale at det installeres jordfeilvarsel i hoteller, restauranter, alders- og sykehjem og tilsvarende bygninger hvor en brann vil kunne få kata strofale følger. Det bør gis både hørbart og synlig varsel hvorav bare det hørbare skal kunne avstilles. Varselet bør gis i betjent resepsjon eller lignende og kombineres med en oppsatt instruks. NVE vil ta opp til vurdering om denne anbefalingen skal tas inn som et forskriftskrav. Elektriske anlegg om bord i hjelpefartøy for fiskeoppdrettsanlegg NVE, Elsikkerhetsavdelingen har i den senere tid fått spørsmål om hvilke krav som gjelder for elektriske anlegg om bord i hjelpefartøy for fiskeoppdrettsanlegg. Det kan f.eks. være hjelpefartøy som tjener som forlager og forkjøk ken. Fartøy av denne kategori har hittil ikke hatt egen fram driftsmaskin. Anleggene har bare hatt strømtilførsel fra land, men det må regnes med at det kommer slike anlegg med egen generator om bord. NVE, Elsikkerhetsavdelingen har i brev til Eltilsynet distrikt uttalt: NVE, Elsikkerhetsavdelingen betrakter slike anlegg som skipsanlegg. Forskrifter for elektriske anlegg om bord i skip og sjøredskaper vil derfor gjelde for den elektrotekniske utførelse av anlegget. Selv om anlegget betraktes som skipsanlegg, vil det være forhold som avviker fra forholdene om bord i skip i vanlig fart. Ved behandling av slike anlegg for utsettes derfor at ETI 6 vurderer nærmere om spesi elle skipskrav bør gjennomføres for det enkelte anlegg. Det gjelder f.eks. kravene i forskriftene om antall og «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86) 553

14 ytelse av strømforsyningsenheter. Dette vil være et krav som det for endel slike fartøyer ikke vil være til strekkelig sikkerhetsmessig begrunnelse for å forlange gjennomført. Vanlige krav fastsatt på grunn av kor rosjonspåkjenninger vil derimot være berettiget også for slike anlegg. 554 «PARAGRAFEN» NR. 32 (2/86)

15 Illill fll iillif.l lil ss sg.- is>iii I iss 8.8 s g.?r.s f f" I? Itl '32.wsPI 3 a. -S I< IB I2 I

16 *C : on ;_ o -a : c w u o c o o Q W) c C 3 c/> C u» > t/5 c C/3 c c X) c/l u C/5 u c > 2 E (JU t/i GJ C/5 o < > c/5 O b"» > L/l o u o {Z on O os C < o l_ a i ul u C/5 O tv

17 i < UJ U. u o Q. a JX to o S '3? W) o a to U-l > Z > < a oc w c 5 C/3 o a. a; Z UJ UJ 2 Z O m < UJ H UJ OT) < UJ li. I UJ b Q "2 o X) E o 00 W) c C 3 i O un u o u ", "w «al C u o co u o 15 * c < u o u. UJ u. > C3 a a 5 to 02 «> to OG

18 cd po t* P. C/3 rc 2 L <^> s «Piggal3ff Syg dd <* i» M- H-K?> 1-4 O) P o a ctq O) w O S S cl ro 3 O i-j 5 g 3 W rd* t* O) O P r-k C/5 H 2.CTQ c^ p P O KfD 3 p

19 FORSKRIFTER FOR SIKRING AV INNTAKSLED NINGER OG -KABLER Meddelelse ET-67( 1986) fra Norges vassdrags- og energiverk Gjennom en del år har NVE fått meldinger om varm gang i sikringer av typen Diazed når disse brukes som overbelastnings-/kortslutningsvern for inntaksledninger eller -kabler. Undersøkelser som er foretatt, viser at faren for varm gang ved slike sikringer er stor. Varmgangen har forskjelli ge årsaker, men henger vanligvis sammen med at omhand lede sikringer ofte blir vekslende belastet, f.eks. i kalde perioder på vinteren. Kontakttrykket reduseres etter hvert slik at det blir høy overgangsmotstand og varmgang i kon taktpunktene. Varmgang i sikringer for inntaksledninger eller -kabler oppdages ikke så lett da slike sikringer svært ofte er plassert på loft eller i kjeller. Det er risiko for skader på lednings isolasjon eller antennelse dersom varmgang oppstår i slike sikringer. Bruk av sikringer med fjærbelastede knivkontakter vil stort sett eliminere disse faremomentene. Betjening av slike sikringer synes imidlertid å by på ulemper/-faremomenter for usakkyndige. Denne type sikringer vil derfor bare egne seg i anlegg som betjenes av sakkyndig eller instruert personale. Automatiske brytere/automatsikringer som etter hvert er kommet på markedet vil også i alminnelighet eliminere faren for varmgang og er dessuten betjeningsvennlige. På bakgrunn av ovenstående, og i medhold av 2 i Lov av 24. mai om tilsyn med elektriske anlegg og bemyn digelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet, fast setter NVE følgende forskrift: ET

20 431 endres til: 431 INNTAK I BYGNINGER O.L. 1 Generelt. 2 Vern. Inntaksledninger og -kabler skal være beskyttet mot overbelastning. De skal ikke kunne utsette byg ningsdeler eller andre omgivelser for skade på grunn av kortslutning. Kommentar: Med inntaksledninger og -kabler menes de led ninger og kabler som forer fra inntakspunktet til overbelastningssikringer eller -vern. Sefig Som vern mot overbelastning skal brukes enten automatiske brytere, automatsikringer (unntatt skruautomatsikringer), høyeffektsikringer med knivkontakter eller spesielt godkjente vern. Disse typer vern kan også brukes som beskyttelse mot kortslutning, jfr. pkt Alle typer vern må tåle de kortslutningsstrømmer som kan oppstå på stedet. Kommentar: Med automatiske brytere menes brytere med overstrømutløsning, oftest med termisk utløsning for overbelastningsstrømmer og elektromagnetisk utløsning for kortslutningsstrømmer. En auto matsikring er i prinsippet en automatisk bryter, men en automatsikrings utløsningskarakteristikk vil være mere tilpasset en smeltesikrings, og den har vanligvis en noe lavere bryteevne enn en auto matisk bryter. 556 ET-67

21 Ved bruk av automatsikringer må påses at disse ikke kopler utfør etterfølgende sikringer, se 444 a. To vern som har elektromagnetisk utløsning (f.eks. automatsikringer), koplet i serie, vil bryte samtidig ved kortslutningsstrømmer over en viss størrelse med mindre det foranstående vernet har korrigertf eks. forsinket utløsning. Med spesielt godkjente vern menes vern spesielt godkjent av NVE som kortslutnings- og/eller over belastningsvern for inntaksledninger og -kabler Automatsikringer må ikke ha større forankoplede sikringer enn de er godkjent for. Automatsikringer med merkestrøm 63 A og lavere, og bryteevne minst 10 ka i henhold til lec-publi kasjon 157-1, pkt , P-2, kan likevel brukes som kortslutnings- og overbelastningsvern uten forankoplede smeltesikringer i boligbygg 0.1. Kommentar: Med boligbygg menes eneboliger, rekkehus Vernet skal ha merking som på tydelig og varig måte angir dets merkestrøm/innstilte utløsestrøm, samt inntaksledningens/-kabelens tverrsnitt. 3. Overbelastningsbeskyttelse. Overbelastningsvern skal være dimensjonert i hen hold til 448, tabell 1, respektive 457, tabell 3 eller 507, tabell 5. ET-67 Høyeffektsikringer med knivkontakter kan bare nyttes i anlegg som betjenes av sakkyndige eller instruert personale. 557

22 Overbelastningsvern skal bestå av ett vern. Paral lellkoblede vern kan dog aksepteres dersom disse er plassert i umiddelbar nærhet av hverandre, og det ved varig og tydelig merking fremgår at de til sammen utgjør overbelastningsvern. Overbelastningsvern skal være montert på et lett tilgjengelig sted, fortrinnsvis i eller i umiddelbar nærhet av fordelingsskap/-tavle. Kommentar: Kabel i jorden ført direkte gjennom mur-/betong vegg kan belastes somfor kabel ijorden. Det er en forutsetning at kabelen utenfor muren ikke ligger i tørr, godt drenert masse (stein/pukk/ sand) og/eller at gjennomføringen i seg selv er årsak til redusert varmeavgivelsefra kabelen. På grunn av disse forhold kan det være nødvendig å redusere maksimal strømbelastningfor å unngå høyere driftstemperatur enn tillatt på inntakska belen Mens kortslutningsvernet svært sjelden vil løse ut forutsatt riktig dimensjonering, må en regne med at overbelastningsvernet fra tid til annen kan løse ut på grunn av overbelastning og må betjenes. Derfor kreves at overbelastningsvernet skal plasse res lett tilgjengelig. Kortslutningsbeskyttelse. Kravet i pkt. 1 om beskyttelse mot skade på grunn av kortslutning anses tilfredsstilt dersom en av føl gende betingelser er oppfylt: Forankoplet automatsikring, høyeffektsikring med ET-67

23 ET-67 knivkontakter eller spesielt godkjent vern med merkestrøm ikke høyere enn 2,5 ganger det som kreves for tverrsnittet etter 448 resp. 457, eller automatisk bryter innstilt på høyst 2,5 ganger høy este tillate strøm for tverrsnittet. Kortslutningsvernet kan dog dimensjoneres høyere dersom det kan dokumenteres at inntaksledninge ne/-kabelen ikke antar skadelig temperatur ved kortslutning Flertrådede ledninger med værbestandig isolasjon ført gjennom vegg i inntaksrør av porselen eller annet jevngodt materiale ett rør for hver ledning eller flerløpsrør Sikringsboks (-skap) må plasseres slik at inntaks røret (-rørene) føres direkte inn i sikringsboksen Inntaksrør skal helle utover og under utsatte for hold være tettet med egnet, holdbar masse, f.eks. silikon e.l. rundt ledninger og i løp som ikke brukes. Inntaksrør skal være sikret mot vridning Stikkledninger og inntaksledninger fra luftstrekk skal ikke kunne komme i berøring med bygnings deler eller andre gjenstander som kan skade led ningsisolasjon. Se Se også 526 om minste avstander forøvrig Kabel ført i varmforsinket stålrør gjennom vegg av übrennbare materialer. Under utsatte forhold skal røret helle utover og være tettet med egnet, holdbar masse, f.eks. silikon e.l. Inntaksrøret må føres di rekte inn i sikringsboks (-skap) plassert på veggens innside. 559

24 Kommentar: Som vegg av übrennbart materiale anses vegg av betong, mur 0.1. og annen vegg med brannteknisk klasse minst A Kabel utendørs på vegg av übrennbart materiale. Kabelen skal ha minst 30 cm avstand til brennbare bygningsdeler Ledninger eller kabel i rør i vegg av betong, mur stein eller tilsvarende, med minst 5 cm overdekning mot brennbare materialer og mot indre veggflate Kabel i rør i gulvdekke med minst scm betong overdekning mot brennbare materialer og mot over- og underside. Kommentar: Legges inntakskabel i rør i gulvdekke av betong på underlag av jord, pukk e.1., kan røret ligge di rekte mot underlaget Kabel i minst 30 cm dybde i jord e.l. underbygning Ledninger i rør eller kabel, forlagt på übrennbart underlag i driftsrom, apparatrom, transformator rom m.v. Avstanden til andre ledninger og kabler og til brennbare bygningsdeler skal være minst 10 cm. 5. Dimensjonering 5.1. Inntaksledninger og -kabler tilkoplet direkte til et elverks nett skal ikke ha mindre tverrsnitt enn 10 mm2 kopper eller 1 6 mm 2 aluminium. 6. Berøringsbeskyttelse. 560 ET-67

25 6.1. Fordelingsskap eller -tavle skal kunne gjøres spen ningsløs i slik utstrekning at arbeid i skapet/tavlen kan utføres uten fare. Kommentar: Kravet anses oppfylt på en avfølgende måter: 1. Forankoplet kortslutningsvern plassert lett til gjengelig slik at elektroinstallatør/elektromontør uten videre kan betjene dette og gjøre inn taksledning/-kabel spenningsløs. 2. Overbelastningsvernet plassert i egen boks/ skap med kapsling tilsvarende IP2O når boksen/skapet er plassert utenfor fordelingsskap/- tavle. 3. Overbelastningsvernet plassert i egen boks, skap eller rom i sikringsskapet eller avskjermet del av sikringsskapet dersom den anordnete kapsling tilsvarer IP3O. 4. Overbelastningsvern som i seg selv har en kapsling tilsvarende IP3O plassert i sikringsskapet. 5. Skap/tavle gjort spenningsløst med hovedbry ter som er kapslet eller anbragt som beskrevet for overbelastningsvern Når kortslutningsvern for flere kabler er anbragt i felles kabelskap, skal det enten være: ET Isolerende skilleplate mellom de enkelte kablers vern eller 561

26 2. Alle spenningsførende deler i skapet skal ha iso lerende kapsling minst tilsvarende IP2O (fullisolert). Denne forskrift trer i kraft Oslo, 20. november 1986 Etter fullmakt A. Johansen I. Steine Inntak Elverkets nett (Utvendig på bygninger, sted der kabel eller ledning torste gang festes til eller berører den bygning som skal forsynes). Sikringer mot over belastning utenpå eller i bygning. I T I Stikkledninger eller -kabel (Forlagt og beskyttet som ledninger henholdsvis kabel i det (ri). Inntaksledninger eller -kabel (Med forankoplet kortslut ningsvern eller forlagt brann trygt eller kortslutningstrygt). Fig. 1. Prinsippskisse over inntak i bygninger. Eksempler pa utførelse av inntak Inntak Trevegg Siknngsboks(skap) umiddelbart til knyttet inntaksrør Fig 2 L Inntaksledning Kabel eller ledninger til fordelingsskap 562 ET-67

27 Kabel (ledninger) til fordelings skap Kurssikr. ledninger til fordelingsskap Fig. 4 ET

28 Betong eller murvegg.'. Sikr i boks eller *;»' ' sikringsskap -*^^ - * * Kabel i ror ' I '-, r Min 5 cm betong- fl * J overdekning * Inntak,'.'. r : ' : ' : ^ ' - 1

29 Forskrift for elektrisk buesveising og tilhørende prosesser Meddelelse ET-68( 1986) fra Norges vassdrags- og energiverk I medhold av 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet har NVE fastsatt Forskrift for elek trisk buesveising og tilhørende prosesser. Forskriften trer i kraft 1. januar Forskriften erstatter 477 i Forskrifter for elektriske anlegg. Forskriften foreligger som særtrykk og kan fås ved hen vendelse til NVE, Elsikkerhetsavdelingen. Oslo, 20. november 1986 Etter fullmakt A. Johansen I. Steine ET

30 Forskrift om forholdet mellom høyspennings ledninger og lekeplasser, barnehager 0.1. Meddelelse ET-69 (1986) fra Norges vassdrags- og energiverk NVE har funnet det nødvendig å gjøre endringer/tillegg i gjeldende Forskrifter for elektriske anlegg for så vidt gjel der forholdet mellom lekeplasser, barnehager 0.1. og visse kraftledninger. I medhold av 2 i Lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg og bemyndigelse av 6. oktober 1971 fra Industridepartementet fastsetter NVE følgende endringer i Forskrifter for elektriske anlegg: 717, første ledd endres til: Hvor høyspenningsledninger krysser over: parkeringsplasser og andre sterkt beferdede plasser, farlig område for skytebaner skal kryssingen være utført med de samme sikkerhets foranstaltninger som ved kryssing av offentlig vei, se , tredje ledd endres til: Kryssing er ikke tillatt over: lekeplasser, barnehager 0.1., idrettsanlegg, travbaner 0.1. for disse, og tilskuerplasser kirkegårder, leirplasser og offentlige badeplasser skytebaners standplass, bensinstasjoner, lagerplasser for eksplosjonsfarlige eller særlig brannfarlige stoffer. 566 ET-69

31 722, tredje ledd endres til: Ved nærføring av lekeplasser, barnehager 0.1., skyte baners standplass, idrettsanlegg, travbaner 0.1. og til skuerplasser for disse, samt av bensinstasjoner og la gerplasser for eksplosjonsfarlige stoffer og andre lager plasser, skal det mellom nærmeste ledning og gjerde 0.1. som avgrenser lekeplass, barnehage m.v. være en horisontal avstand av minst 6 m for driftsspenning opptil 72.5 kv, og for høyere spenninger i samsvar med nedenstående tabell. Disse forskriftsendringer trer i kraft straks. Oslo, 19. november 1986 Etter fullmakt A. Johansen I. Steine ET

32

33 I\l r. OZ. (2/86) Desember 1986 Årgang 16 Norges vassdrags- og energiverk

34

35 I I I I I I co *- CD CD ur v "o co ra CD h- LU.H CD CO CO I I b < i i! "o ' CO I co 1 i i T I 'Is! 1 co 9 i 'il! CD ~ I I --* c «IQ^I L J h- LU CD.E CD 2co 5" LD I LU co O c CD W CD Q) ur %> c co ro CD cd Q) ca q3 c CD O Si a) E co <»_ cz Q CD LU lg 1^ ^}- h- LU co CQ b 2 C73 (D T3 W O CO li i c >^ _co CD a» a) co co LJJ < 0) «o L C 0) ut c ø (0 i- LU C CD sg UJ. CD I h- C\J h- LJJ UJ Po * CD v- CD c _co 'aj co LU > ;6 O) ø c LU [w LU LU h- UJ co -Ibx

36 Arbeidsområder ETI (Kontoret for internasjonalt forskrifts- og normar beid): Internasjonalt forskrifts- og normarbeid. GATT, lec, CENELEC, NEK. Fastsetting av NEMKO's prøveforskrifter. Administrative og økonomiske saker. Fastsetting av tilsynsavgifter. ETS (Skipstilsynskontoret): "\ Forskrifter. vedr. elektriske anlegg Typegodkjenninger. > om bord på skip og Deltakelse i tekniske komiteer etc.l sjøredskaper. Krav til faglig utdanning. J Koordinere og bistå ET 1-6 ved skipsbesiktigelser etc. ETT (Tilsynskontoret): Forskrifter. I vedr. elektriske anlegg Typegodkjenninger. på land. Detakelse i tekniske komiteer etc. J Krav til faglig utdanning for elektrofagfolk. Pålegg om stedlig tilsyn. Sekretariat for Den permanente forskriftskomité. ETI-6(Eltilsynet): Tilsyn med elektriske anlegg. Kontroll av Det stedlige tilsyns arbeid. Krav til faglig utdanning for elektrofagfolk. Teknisk bistand ved etterforskning av brann- og ulykkessaker.

37 Ansvarlig utgiver: NVE, Elsikkerhetsavdelingen (ET) Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 3 Telefon (02) I redaksjonen: Ingvar Steine, formann Olav Mølmen Egil Røed Fridtjov Løvmo Oddmund Foss, sekretær Redaksjonen avsluttet november Ettertrykk tillatt med angivelse av kilde Kjøp av forskriftene på norsk og engelsk, kan skje henvendelse til: Norsk Elektroteknisk Komite Postboks 7099, Homansbyen 0306 OSLO 3 Tlf. (02) Telex NENEK Det samme gjelder abonnement på meddelelser etc forskriftene på engelsk. ABONNEMENT omfattende: «Paragrafen» Årsberetning Elektrisitetstilsynet Meddelelser fra NVE, Elsikkerhetsavdelingen ved for kan bestilles ved skriftlig henvendelse til Norges Energiverkforbund Postboks 277 Blindern OSLO 3. Spørsmål for øvrig vedrørende abonnementsordningen kan rettes til NEVF over telefon (02) Abonnementsordningen er åpen for alle. Opplag eks. Østlands-Postens Boktrykkeri, Larvik