Strategiplan

Transkript

1 Strategiplan Med budsjett 2014 F ylkesrådmannens forslag gode ideér

2

3

4

5 Innhold 1 HOVEDUTFORDRINGER Økonomiske hovedutfordringer for fylkeskommunen UTVIKLINGSSTRATEGIER Bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag Miljø og klimautfordringer Folkehelse ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERINGER Generelt om utfordringer, konjunkturer og fylkeskommunens økonomi Økonomiske utfordringer Konjunkturer, status og utsikter for Rammer og forutsetninger Inntektene Utgiftene Gjeldssituasjonen Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Økonomiske hovedtabeller Finansiell strategi ORGANISASJON OG INTERNE STRATEGIER Organisasjon og interne forhold Delegering av myndighet Fylkeskommunens styringssystem Organisasjon Fylkesrådmannens internkontroll Beredskap Arbeidsgiverstrategi Eiendomsstrategi Innkjøpsstrategi POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Innledning Elevenes læringsutbytte Faktiske opplysninger Skolene Fagopplæring Utvalgte nøkkeltall Nøkkeltall, demografisk utvikling og økonomi Noen KOSTRA-tall Skolebruksplaner... 49

6 7.6 Opplæringstilbudet Stortingsmelding 20/2013 På rett vei Idrettspolitiske utfordringer Skolebruksplan Fagskolen i Sør-Trøndelag Voksenopplæring Styringsperspektiv: Elever Gjennomføring, Ny Giv og veien videre Spesialundervisning og tilbud til minoritetsspråklige elever Overgang skole bedrift Ekstraordinære virkemidler til fagopplæring - Tiltakspakke Helsefremmende læringsmiljø Karriereveiledning og bedre rådgiving Sørsamisk i videregående opplæring Realfagsatsningen Digital utvikling Entreprenørskap Internasjonalisering Styringsperspektiv: Regional utvikling Regional utvikling PAL-prosjektet (Passivhus Aktiv Læring) Styringsperspektiv: Økonomi Økonomi Fagopplæring Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner (oppl.lov 13-2) Opplæring for pasienter i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Styrking av sentrale oppgaver Styringsperspektiv: Interne prosesser Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Kompetanseheving KULTUR, VELFERD OG MILJØ Kulturutvikling bolyst i Sør-Trøndelag Jubileumsmarkeringer og større arrangement Samhandling med kommunene Scenekunst samarbeid og utvikling Pilegrimssatsingen Strategi for museumsutvikling i Sør-Trøndelag Finansiering av kulturinstitusjoner fra Fylkesbiblioteket Folkehelse Idrett og friluftsliv Profesjonelle kulturinstitusjoner Klima og miljø Kulturminne TANNHELSE NÆRINGSUTVIKLING OG SAMFUNNSMESSIG TILRETTELEGGING Samfunnsmessig tilrettelegging Lokalsamfunnsutvikling Lokalisering av statlige virksomheter: Planlegging, areal og naturressurser Naturressurser

7 10.5 Mineralprosjekt Vannforvaltning Statistikk og analyse Næringsmessig tilrettelegging Handlingsplan for innovasjon og verdiskaping førende for det regionale partnerskapet Framtidig arbeidsform og organisering Kapital Arbeidskraft og rekruttering Samspill skole/utdanning og lokalt næringsliv Digital innovasjon og utvikling Internasjonalt arbeid Leverandørindustri Landbruk Matsatsing Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skogbruk/ trenæring Reindrift Marin sektor Reiseliv Kulturnæring Energi (Energiforsyning, fornybar energi og miljøteknologi) FoU/kompetanse Nyskaping Utvikle lokale og regionale næringsmiljø Prioriteringer Regionale utviklingsmidler framtidig innretning SAMFERDSEL Hovedlinjene i samferdselspolitikken Overordnede og eksterne føringer for samferdselsområdet Regional Transportplan for Midt-Norge (RTP-M) NTP (23) Miljøpakken Trondheim Oppfølging av Klima- og energiplanen Kampflybase omstilling/konsekvenser for samferdselsområdet Rammesituasjonen for samferdselsområdet Fylkesveg Rammer for drift og vedlikehold av fylkesveier Rammesituasjonen for området drift og vedlikehold av fylkesveier Kollektiv Rammesituasjonen for drift av kollektivtransporten Fylkesrådmannens forslag til budsjett Forvaltningsområdene under kollektiv Veg/kollektiv Rammer for drift av veg/kollektivområdet ST-Transport INVESTERINGER Skolebygg Fylkesveier Kollektivtransport IKT Tannhelse Fylkeshuset Egenkapitaltilskudd KLP

8

9 1 Hovedutfordringer 1.1 Økonomiske hovedutfordringer for fylkeskommunen Fylkeskommunen har hatt en stabil økonomisk utvikling de senere årene, med en beskjeden inntektsvekst og styring av kostnadsveksten på de fleste områdene. Lønnsveksten har vært sterk, men i all hovedsak holdt innenfor de økonomiske rammene som er gitt gjennom deflatoren som er lagt som grunnlag for statlige overføringer. Samtidig har prisveksten vært beskjeden, også på områder som tidligere har hatt sterkt avvikende utvikling fra generell prisvekst som har vært kompensert. Vegvedlikeholdet har riktignok hatt en sterkere kostnadsvekst enn andre områder, men det kan virke som det nå er under bedre kontroll etter at flere aktører, også utenlandske, er kommet på banen. Videre har rentenivået vært lavt i årene etter 2008, og fylkeskommunen har kunnet utnytte dette gjennom en lånestrategi tilpasset den kortsiktige renteutviklingen. Pensjonskostnadene har vist en økende tendens, spesielt pga sterk lønnsvekst og en økende levealder. Dette gis det ikke kompensasjon for gjennom de statlige overføringene, og kommunene må sette av tilstrekkelige midler selv til å møte denne utfordringen. Investeringsaktiviteten har vært høy i Sør-Trøndelag, spesielt på grunn av en sterk satsing på oppgradering av skolebygg gjennom nybygg og rehabiliteringer. Av store satsinger gjenstår nå bare Thora Storm og Heimdal vgs før vi så langt er i mål med skolerehabiliteringen. Da gjenstår bare mindre utbedringer og generell styrking av vedlikeholdet for å opprettholde det etablerte nivået. Gjelden har også økt pga sterk satsing på oppgradering av veganlegg etter overtakelsen av statlige veger i 2010, selv om vi fikk overført betydelige midler til å egenfinansiere veginvesteringene. Det har imidlertid vært nødvendig å styrke vedlikeholdsdelen, og mye av løpende overføringer er brukt her. Lånenivået har derfor økt for å holde aktiviteten oppe, delvis som følge av rentestøtte til lån, en statlig ordning som opphører fra Fylkeskommunen begynner å nærme seg en gjeld som er lik årlige løpende inntekter. En ytterligere vekst i gjeldsnivået vil over tid legge beslag på en for stor del av de tilgjengelige inntektene, og en videre vekst må derfor bremses. Sektorenes utgiftsvekst har vært under kontroll, med unntak for samferdselssektoren. Her har en både hatt en særlig kostnadsvekst pga tidligere lave lønninger i sektoren (bussbransjeavtalen), men også sterke ambisjoner om styrking av tilbudet. I Trondheimsregionen har dette særlig kommet til uttrykk gjennom miljøpakke Trondheim, som har hatt som mål å øke kollektivtrafikkandelen i bytrafikken vesentlig. Dette er skjedd både gjennom lavere takster, flere og hyppigere avganger og bedre materiell. Sammen med andre tiltak er man i ferd med å nå målene, men det har ført til en betydelig økning av tilskuddene. Mesteparten av økningen har vært dekket gjennom belønningsmidler, men fylkeskommunens andel har også økt. Ved anbud av kollektivtrafikken i distriktet la man også ambisjonene høyt, spesielt på materiellsiden, noe som har ført til at det høye tilskuddsnivået som ble etablert uten konkurranse ikke har blitt redusert så mye som forutsatt. Tilsvarende har skjedd på båtsiden, hvor ambisjonene i anbudene ble lagt høyt (utvidet rutenett, bedre materiell og høyere hastighet), og som et resultat av dette øker kostnadene (tilskuddsbehovet) i forhold til inneværende år med mill. kr, noe avhengig av fordelingen mellom fylkene som enda ikke er fullt ut avklart. Forslag strategiplan med budsjett

10 Det har tidligere vært brukt oppsparte midler for å dekke opp for kostnadsveksten i kollektivtrafikken, ut fra en antakelse om at kostnadsveksten var midlertidig, og at vi fikk en kostnadsreduksjon når ruteproduksjonen ble anbudsutsatt. Dette er nå gjennomført, og vi kan konstatere at vi ikke får den forventede kostnadsreduksjonen primært pga betydelig økt standard enn i tidligere direkteavtalte nettoavtaler. Basert på kommuneproposisjonen for 2014 kan vi forvente en reell inntektsvekst på vel 50 mill. kr i statsbudsjettet for Om lag halvparten av dette er begrunnet i etterslepet på vegområdet. Disponering av denne veksten var i utfordringsdokumentet foreslått anvendt til veg og forøvrig til styrking av disposisjonsfondet. Dette blir vanskelig å gjennomføre fullt ut med den realiteten vi nå står foran. Ledige reserver er i hovedsak disponert, og kostnadsbildet i samferdselssektoren må forventes å bli permanent. Bruk av engangsmidler er derfor ikke lenger en opsjon. Fylkeskommunen står derfor ovenfor 2 valg, enten; 1. Redusere nettoutgiftene i samferdselssektoren 2. Øke sektorens rammer på bekostning av styrking av de økonomiske reservene. Fylkesrådmannen tilrår at vi må gjøre mest mulig innenfor sektoren før andre ressurser anvendes ettersom dette på sikt kan føre til at tjenestetilbudet på andre områder må reduseres.. Dessverre er muligheten til store kostnadskutt i samferdselssektoren begrenset, dels ved at vi har en avtale med staten og Trondheim kommune om satsing på bytrafikken gjennom tilføring av belønningsmidler, (og denne avtalen forplikter fylkeskommunen til å opprettholde sitt opprinnelige tilskuddsnivå), dels ved at etterspørselen er så stor at tilbudet trengs for å avvikle trafikken. I distriktene er tilbudet ofte på et minimum for å sikre nødvendige forbindelser, og inntektsandelen er lav. Tiltakene som kan gjennomføres må derfor være moderate takstøkninger og tilbudskutt på tider og områder hvor etterspørselen er liten. Fylkesrådmannen foreslår derfor en ekstraordinær takstøkning både på båt og buss på 7,5 %. I tillegg kommer ordinær justering for pris og lønnsvekst pr Videre foreslås et forsiktig kutt i tilbudet i bynære områder i lavtrafikkerte perioder. Samlet vil dette kunne dekke ca. 50 mill. kr i 2014 av en underbalanse på om lag 140 mill. kr. Den øvrige underbalansen foreslås dekket ved å redusere driftsfinansieringen av investeringene på 50 mill. kr, og delvis bruk av den generelle inntektsveksten. Det foreslås videre at inntektstapet på ferjene som følge av innføring av bompenger på Fosenvegene må dekkes av vegprosjektet. Deler av inntektsveksten er begrunnet i etterslepsutfordringene på fylkesvegnettet, og fylkesrådmannen foreslår at nivået på drift og vedlikehold på fylkesvegene i hovedsak opprettholdes fra Drift og vedlikehold ble i inneværende år styrket med 25 mill. kr ved en overføring fra investeringene (egentlig bruk av driftsfinansieringen av investeringene). En tilbakeføring til investeringer blir det derfor ikke rom for. Fylkesrådmannen foreslår også at rammen til investeringer reduseres med 50 mill. kr i 2014 for å unngå økt lånefinansiering, pluss reduksjon for den planlagte tilbakeføringen fra drift på 25 mill. kr. Fylkesrådmannen foreslår å opprettholde nivået på låneopptaket som det tidligere var gitt rentekompensasjon for. For å dempe gjeldsveksten på lenger sikt foreslås også at lånefinansiert investeringsramme til vegformål ytterligere reduseres med 25 mill. kr pr år i perioden fra 2015, og at det ikke vedtas nye store prosjekter på andre områder. Fylkeskommunen må komme bort fra en gitt investeringsramme for vegformål samlet. Store Forslag strategiplan med budsjett

11 prosjekter må finansieres individuelt og sikres en optimal framdriftstakt, mens man kan opprettholde en investeringsramme for mindre prosjekter som kan gjennomføres innenfor ett år. På den måten kan de samlede investeringene reduseres over tid dersom det ikke finnes økonomisk rom for å iverksette nye store prosjekter. Den endrede økonomiske utfordringen som vi står ovenfor innebærer at det vil ta lenger tid enn angitt i utfordringsdokumentet å bygge opp et tilstrekkelig disposisjonsfond. Fylkesrådmannen tilrår likevel at disponible midler fra mindre renteutgifter enn budsjettert fortsatt tilføres disposisjonsfondet. Økte kostnader for sektorene pga økte pensjonsutgifter foreslår fylkesrådmannen dekkes innenfor sektorenes rammer. For skolesektoren innebærer dette en utgiftsvekst på om lag 20 mill. kr i Netto utgifter kan variere noe over tid, avhengig av inntektsvekst, avkastning i markedet og andre faktorer. Dette innebærer en mindre innstramming i sektorenes reelle budsjettramme, som bør kunne oppnås gjennom mindre effektiviseringstiltak. Forslag strategiplan med budsjett

12 2 Utviklingsstrategier Bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag Fylkesplanstrategiens målsetting er en overordnet føring for arbeidet også i årene framover. Dette gjelder både for fylkeskommunens oppgave med å innrette egne tjenester, utviklingsoppgaver og virkemidler i forhold til vedtatte strategier og i rollen som regional utviklingsaktør der man er pådriver for at andre aktører bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. Sør-Trøndelag kan på mange måter beskrives som et «Norge i miniatyr» 1 - med kyst, fjell, skog og store landbruksarealer, men også med en storby som opererer både på nasjonal og internasjonal arena (spesialiserte næringer og kunnskapsinstitusjoner). Dette gjør fylket spesielt med sine store forskjeller innad mellom by/byregionen og deler av distriktet ingen andre fylker har en slik befolkningsmessig «skjevhet» illustrert ved forskjellen mellom det største (Trondheim) og nest-største tettstedet (Orkdal). Dette gir både utfordringer og muligheter, og understreker fylkeskommunens særskilte ansvar for distriktene, samtidig som det å sikre et godt samspill med Trondheim er viktig. De valg og innretninger som gjøres av og innen Trondheim kommune og Trondheimsregionen, har stor betydning for hele fylket og for hele landsdelen. Dette gjelder forhold som arealdisponering for boligutvikling, tilrettelegging av næringsareal, samspill med og framtidig lokalisering av de høyere utdanningsinstitusjonene, videregående skoler, havneutvikling, transportinfrastruktur osv. NIBR-rapporten 2 om regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag baserer seg på en vurdering av enkeltkommunenes status i forhold til en rekke kriterier (demografi, flytting, pendling, næringsliv og arbeidsmarked, tjenester). Utgangspunktet var ønsket om å få beskrevet Sør- Trøndelag utenom Trondheim for å avdekke de ulike regionale sentrene sine muligheter for å fungere som selvstendige regionale tyngdepunkt. I dette ligger at disse stedene, sammen med omlandet, har utviklingsmuligheter i kraft av egne ressurser, både med hensyn til arbeidsplasser, befolkning og servicetilbud. I tråd med fylkesplanstrategien skal denne utredningen danne grunnlag for en regional plan for arbeidskraft og kompetanse. Parallelt gjennomføres det en boligundersøkelse for de 17 kommunene i Blilyst/Kysten er Klarprogrammet. Arbeidskraft og bolig henger nært sammen i arbeidet med å sikre varig bosetting og grunnlag for økt tilbakeflytting. Det foreligger en oversikt over kommunenes eget arbeidskraftbehov basert på naturlig avgang innen 2025 (se kap for nærmere oversikt). Utfordringene er svært forskjellige i de ulike delene av fylket med en Trondheimsregion i kraftig vekst. Dette gir bl.a. utfordringer for areal- og boligpolitikken framover. Interkommunal arealplan (IKAP) er ett viktig virkemiddel som søker å løse dette så balansert som mulig. Fylkeskommunen er en sentral aktør for å løse samferdsels- og kollektivutfordringene på best mulig måte bl.a. gjennom Miljøpakken sammen med Trondheim kommune og staten. Befolkningsveksten utfordrer også behovet for økt kapasitet i videregående skole og her søker man best mulig løsninger i tett samspill med Trondheim kommune, både lokaliserings- og utnyttelsesmessig. Byen huser de viktigste profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket og er et nasjonalt senter for kunnskapsproduksjon med tunge utdanning- og forskningsinstitusjoner. Prosessene med å forsterke Trondheims posisjon som 1 Jfr. NIBR rapport: 2013:13 Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag 2 Ibid. Forslag strategiplan med budsjett

13 Kunnskapsbyen bla. gjennom utredningen om framtidig campusutvikling (mulig samlokalisering av NTNU og HIST sentralt i byen), er viktig for hele fylket. Trøndelagskysten byr på nær ideelle forhold for havbruksnæringen. Det skisseres en betydelig økning i verdiskapningen i marin sektor med et potensiale tilsvarende en femdobling av dagens verdiskaping de nærmeste 30 årene. Her har flere av kystkommunene allerede en sterk posisjon og opplever betydelig vekst, også befolkningsmessig. Økt arbeidskraftbehov er her i stor grad løst ved arbeidsinnvandring (spesielt i Hitra/Frøya). Flere av kystkommunene utvikler strategier for å sikre at dette gir varig bosetting og har vært dyktige i å utvikle tjenestetilbudet i tråd med endrede behov. Samtidig er «havbrukskommunene» sårbare i kraft av sin relative ensidige avhengighet av marin sektor. Regjeringen har nylig gitt konsesjoner for en omfattende mulig utbygging av vindkraft i trønderske kystområder med antydet investeringsvolum på rundt 20 milliarder kroner. Dette utfordrer på den ene siden arealpolitikken, men gir på den annen side muligheter for leverandørindustri i betydelig omfang. Utbyggingen av Ørland hovedflystasjon innebærer tilsvarende muligheter for en leverandørindustri, mens spesielt vertskommunen Ørland og nabokommuner står overfor betydelige planutfordringer de neste årene. Hovedbildet er at deler av kysten står foran store muligheter, som krever håndtering gjennom sammensatte og omfattende planprosesser. Samtidig er det viktig at fylkeskommunen i sitt utviklingsarbeid differensierer tilnærmingen også til kysten. Landbruk er fortsatt en stor næring i en del av kystkommunene. Innlandskommunene, med unntak av de som naturlig sokner til Trondheims bo- og arbeidsmarkedsregion, savner tilsvarende motorer som deler av kysten og Trondheimsregionen har. Reiseliv er viktige næringer for både Oppdal og Røros to kommuner som også har betydelig innslag av fritidseiendommer som delvis bidrar til å opprettholde et variert handelstilbud. For Røros sitt vedkommende er mindre industribedrifter også en viktig del av det lokale næringslivet. Jord- og skogbruk er viktige næringer for mange av innlandskommunene, og primærjordbruket gir grunnlag for komplette verdikjeder, herunder næringsmiddelindustri. Dersom regjeringens målsetting 3 om en opprettholdelse av selvforsyningsgraden skal nås, må Trøndelag ta en relativt større andel enn snittet for landet (1 % økning pr år). En aktiv matsatsing er en vedtatt strategi, både innenfor blå og grønn sektor. Som betydelig skogfylke har Sør-Trøndelag spesielle forutsetninger for å ta en nasjonal ledelse i et omstillingsarbeid for å utvikle alternative industrielle avsetningsmuligheter i samspill med regionens betydelige FoU miljøer. Skjetlein Grønt Kompetansesenter er en aktør i deler av dette arbeidet med fokus på fornybar energi som ett av tre prioriterte områder. Det pågår arbeid med å kartlegge mineralforekomstene i Trøndelag og fylkeskommunen vil aktivt følge arbeidet på dette feltet. Flere kommuner har over tid hatt utfordringer med synkende fødselstall. Nå ser vi at også videregående opplæring får utfordringen med å tilpasse tilbudet til synkende søkertall på mange av distriktsskolene, mens tallet på elever i Trondheim på sikt vil øke. Samtidig signaliserer næringslivet økt behov for kompetanse og rekruttering av arbeidskraft. Fylkeskommunen gjennomfører nå ulike prosesser med kommuner og næringsliv, og inviterer til dialog om hvilke satsinger og ikke minst prioriteringer som er nødvendige. Kartlegging av næringslivets kompetansebehov vil være et viktig grunnlag for utviklingen av tilbudet på de videregående skolene. Samtidig som fagarbeiderkompetanse etterspørres, er det fortsatt en 3 Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken Forslag strategiplan med budsjett

14 stor utfordring at det ikke er nok læreplasser til alle søkerne. Det er også et potensiale for flere søkere til læreplass, men da må muligheter for læreplass og fremtidige karrieremuligheter synliggjøres på en mye bedre måte enn tilfellet er i dag. Her må både offentlig og privat arbeids- og næringsliv utfordres. Sør-Trøndelag har et omfattende samferdselssystem med bruk av både bil, båt, tog og buss som gir gode kommunikasjoner til de fleste delene av fylket. De aller fleste stedene har en kollektiv transportmulighet til Trondheim på maks 2 timer. Størstedelen av befolkningen når byen på mindre en 1 time og ligger således innenfor et felles bo- og arbeidsmarked. Utfordringene ligger i å gjøre transportene mer klima- og miljøvennlige, herunder redusere antall ulykker. Det viktigste av dette arbeidet skjer i Trondheimsregionen gjennom opprettelsen av miljøpakken. Det kan ikke underslås at det er en motsetning mellom store boog arbeidsregioner og reduserte miljø- og klimautslipp. Det må derfor arbeides for å utvikle mer klimavennlige transportformer, både gjennom økt kollektivdekning og reduserte utslipp fra det enkelte kjøretøy. Styrking av arbeidsplassdekningen i regionale tyngdepunkt kan redusere transportetterspørselen. For fylkeskommunens del har regionrådene og næringshagene blitt stadig viktigere arenaer for vårt utviklingsarbeid. Utviklingsprogrammene Blilyst (fra ) og Kysten er klar (fra ) skal fases ut. To viktige innsatsområder vil være videreføring av arbeidskraftmobiliseringsprosjektet og boligprosjektet. Begge prosjekter vil bli drøftet også med de innlandskommunene som ikke deltar i dag. Utviklingen i fylket bekrefter behovet for en differensiert tilnærming i vårt arbeid og i vår og andres virkemiddelbruk. Næringshagene blir viktige framover bl.a. for å sikre at distriktet i større grad tar del i FoU-ressursene. Det er skapt et godt grunnlag for bedre samspill mellom videregående skole og lokalt næringsliv i enkeltdistrikter (spesielt Fosen og Røros-regionen) som må følges opp og utvides til flere geografiske områder. Fylkeskommunen vil prioritere regionale prosesser i samspillet mellom lokalt næringsliv, kommuner og videregående skoler (herunder ressurssentrene) for å sikre tilbud av «riktig» kompetanse. Dette gjelder også samspill med spesielt HIST, bl.a. om desentraliserte utdanningstilbud, for å sikre at de tunge kommunale tjenesteområdene framover sikres kompetent arbeidskraft. Kommunenes egne kommuneplanstrategier 4 vil være et sentralt utgangspunkt for fylkeskommunens bidrag overfor kommunene: 4 Sammenstilling av kommunenes 25 prioriterte planområder i vedtatte kommuneplanstrategier gruppert av STFK Forslag strategiplan med budsjett

15 Fylkesrådmannen registrerer at det varsles en strukturreform for kommuner og fylkeskommuner. Dette understreker viktigheten av faktagrunnlag og gode analyser for slik å bistå i kommunenes eget utviklingsarbeid. Derfor vil arbeidet med analyse og statistikk forsterkes både for fylkeskommunens eget arbeid og for kommuner og næringsliv for øvrig. Sørtrøndelagskommunene har så langt utviklet et til dels betydelig interkommunalt samarbeid 5. Dette gir styringsmessig utfordringer, men forutsetter også godt integrerte IKTfagsystemer for tjenestene. Gjennom etrøndelag vil fylkeskommunen fortsatt bidra overfor kommunene, da samordningen fortsatt er svak de fleste stedene. 2.2 Miljø og klimautfordringer Klima, energi og miljø er et gjennomgående tema på alle ansvarsområdene til fylkeskommunen. Arbeidet krever helhetlig tenking, engasjement og koordinering. For eksempel, når bolig- og næringsområder planlegges og utvikles er det viktig å ta større hensyn til transportbehov for å redusere klimagassutslipp. Fremtidens byggevirksomhet vil innebære ikke bare at byggene reduserer energibruk i drift men også at selve byggeprosessen bør endre seg mot metoder og materialer som reduserer klimafotavtrykk. Utfordringer vil samtidig gi muligheter. Grønn økonomi dreier seg om en omstilling av økonomi i en mer miljøvennlig retning, og i grønn teknologi ligger muligheter for nye næringer og arbeidsplasser. Bioøkonomi innebærer bærekraftig utnyttelse av biologiske ressurser og omfatter ressurser fra både land og hav. Omleggingen krever både politikk for og innovasjon i hele verdikjeden. Det sterke FoU-miljøet i regionen er Sør-Trøndelags største fortrinn. Fylket bør sikte mot å ta en nasjonalt ledende rolle innen dette feltet gjennom et tett samarbeid med næringsliv, FoU-miljø og offentlige aktører. 5 Oversikt framgår av NIVI-rapport: 2013:2 Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag Forslag strategiplan med budsjett

16 Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag skal rulleres for Vårt vedtatte mål er 30 % utslippsreduksjon innen På nasjonalt nivå er det et overordnet mål at Norge skal være karbonnøytralt i Klimaarbeidet i regionen må inkludere både konkrete tiltak som gir målbar effekt og langsiktig planlegging. Fylkesrådmannen vil i løpet av 2013 legge fram et klimaregnskap for fylkeskommunens egen aktivitet. 2.3 Folkehelse Fylkeskommunen er, gjennom sentral lovgivning, tillagt en rolle i det regionale folkehelsearbeidet. En av oppgavene er å utarbeide folkehelsedata som skal være en del av plangrunnlaget for den enkelte kommune. Utfordringen framover er å bistå kommunene i å bygge opp sin egen kunnskap om lokalbefolkningens folkehelsestatus, og bidra i å utvikle gode strategier for økt fokus på forebygging gjennom et tverrsektorielt samarbeid og fornyet innsats i samarbeidet med de lokale frivillige organisasjonene. I alt 19 kommuner har prioritert folkehelse og forebygging i den vedtatte planstrategien for egen kommune. Dagens helsetilstand og morgendagens helseutfordringer er i stor grad knyttet til hvordan folk lever livene sine og hvordan samfunnet er organisert. Det siste her er knyttet opp mot forvaltning og styring og handler i noen grad om hvordan vi tenker rundt folkehelse, og om det er et driv rundt innovasjon i offentlig sektor for å finne nye løsninger. Andre utfordringer er av demografisk karakter samt livsstilsykdommer. (Dette er generelle utfordringer for hele Norge og Europa og det er lite som peker seg ut som særegent for Sør- Trøndelag, derimot finner vi lokale variasjoner på bakgrunn av sosioøkonomiske og andre faktorer). Noen eksempler - utfordringer: Når en begynner å samle statistikk/data på fylkesnivå ser en at det er forskjell mellom kommunene. I noen tilfeller store forskjeller. Mye av utfordringen innenfor folkehelseområdet vil også følge den demografiske utviklingen i fylket. Økt sentralisering og en stadig eldre befolkning forsterker viktigheten av å ha en frisk og arbeidsfør befolkning forøvrig. I Sør-Trøndelag har ca. 26 % av befolkningen grunnskole som høyeste utdanning, mens henholdsvis 42,2 % og 32 % har utdanning på videregående- og høyskolenivå. Disse tallene er noe høyere enn landsgjennomsnittet, men igjen med store variasjoner mellom kommunene. Siden 2004 har sykefraværet i Sør-Trøndelag samsvart med landsgjennomsnittene. Når man legger til grunn at rundt 1,5 millioner dagsverk som følge av sykefravær gikk tapt i Sør- Trøndelag i 2010, tilsvarer det et tap på rundt 4,7 milliarder kr. Ved å redusere sykefraværet til 5 % kan man spare anslagsvis 1,3 milliarder kr pr. år. Langtidssykefraværet varierer betydelig mellom kommunene. Antall tilfeller i Hemne, som er på landstoppen, er over det doble av Tydal, som har færrest tilfeller i landet. Antall brukere av ADHD-medisin i Sør-Trøndelag har økt dramatisk siden Denne utviklingen er i samsvar med landsgjennomsnittene selv om antall brukere pr innbyggere er lavere enn landsgjennomsnittene i Sør-Trøndelag. Regional folkehelseplan skal ta opp i seg disse utfordringene. Hovedformålet med planarbeidet er å komme fram til et felles utfordringsbilde og knytte mål, strategier og handlinger opp til dette. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og må integreres i mange Forslag strategiplan med budsjett

17 tjenester og sektorer. En regional plan skal bidra til å løfte dette tema inn i nye sammenhenger, og etablere felles og gjensidig forpliktende mål og strategier mellom aktører med ulikt ståsted. Forslag strategiplan med budsjett

18 3 Økonomisk handlingsrom og prioriteringer 3.1 Generelt om utfordringer, konjunkturer og fylkeskommunens økonomi Økonomiske utfordringer Fylkeskommunen har som overordnet mål å utvikle en sunn økonomi. Det innebærer bl.a. at: Vi skal ha årlig økonomisk balanse i regnskapene Vi skal ha en lånegjeld som er bærekraftig over tid, definert som mindre enn årlig nivå på frie inntekter. Det innebærer at investeringene må begrenses eller man må sikre tilstrekkelig egenfinansiering. Vi skal ha et vedlikeholdsnivå som ikke medfører forringelse av realkapitalen Det må settes av tilstrekkelig midler til nedbygging av etterslep på vedlikehold slik at etterslepet avvikles i løpet av maksimum 10 år. Vi skal ha tilstrekkelig buffer mot raske svingninger i inntekter eller nødvendige utgifter, definert som min 3 % av årlige frie inntekter. Det skal drives en finanspolitikk som sikrer fylkeskommunen mot raske svingninger i rentenivået. Det settes av tilstrekkelig reserver til dekning av framtidige pensjonsutgifter Konjunkturer, status og utsikter for Konjunktursituasjonen Konjunkturutviklingen de nærmeste årene ser litt lysere ut enn den gjorde våren Det forventes tiltagende vekst, men finanspolitiske innstramninger og nedbelåning i privat sektor i flere land vil dempe veksten framover. Samlet tilsier dette at vi får små inflasjonsimpulser fra utlandet og at styringsrentene både i Europa og USA forblir lave. Økt innenlandsk etterspørsel bidrar til fortsatt oppgang i norsk økonomi, men det er tegn til avtagende vekst. Den økonomiske politikken i Norge forventes ikke å gi sterke impulser til ytterligere vekst utover at lave renter fortsatt virker positivt på innenlandsk etterspørsel. Sysselsettingsveksten har avtatt det siste året og arbeidsledigheten anslås å øke litt den nærmeste tiden. Den svake utviklingen internasjonalt vil påvirke norsk økonomi de nærmeste årene. Presset i arbeidsmarkedet dempes av høy innvandring, og Statistisk Sentralbyrå (SSB) regner derfor med at lønnsveksten i år og neste år reduseres litt i fra i fjor. Prisstigningen, målt ved KPI, er fortsatt lav men det er tegn til økning i den underliggende inflasjonen. Den nærmeste tiden vil prisveksten øke noe, men lengere fram i tid er utsiktene for prisvekst moderate. SSB legger til grunn at styringsrenten vil holdes uendret ut 2013, og at den gradvis vil bli økt fra Pengemarkedsrenta (3 mnd NIBOR) ligger ultimo september på 1,7 %. Den følger i stor grad styringsrenta og forventes å ligge på om lag 3,3 % ved utgangen av Forslag strategiplan med budsjett

19 Status ved utgangen av 2012 og prognose for 2013 Selv om fylkeskommunen la fram et mindreforbruk for regnskapsåret 2012, og den økonomiske situasjonen totalt sett synes å være under kontroll, ble fylkeskommunens økonomi ble noe svekket i Disposisjonsfondet ble vesentlig redusert i 2012 på grunn av ekstraordinær nedbetaling av gjeld og gjennomføring av vedtak finansiert ved bruk av fond. Samtidig ble det vedtatt nye låneopptak og lånegjelden økte med 406 mill. kr til 3,2 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering samtidig som vi er mer sårbar for uforutsette utgifter. Prognose for 2013 Totalt sett forventer fylkeskommunene å ende opp med et mindreforbruk i 2013 på om lag 10 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig lavere renteutgifter enn budsjettert. Tjenesteområdenes halvårsrapportering med prognoser for siste halvår, viser et samlet merforbruk på 75 mill. kroner i Den største andelen tilskrives samferdselsområdet med hhv 56,6 mill. kr merforbruk i kollektivtransporten og 16,4 mill. kr merforbruk på veg. Prognosen for Opplæring og Tannhelse viser derimot et mindreforbruk på hhv 15 og 3 mill. kr i 2013, og skyldes overført mindreforbruk fra Holdes overført mindreforbruk utenfor, vil både Opplæring og Tannhelse ende opp med merforbruk i Området administrasjon og støttetjenester, samt de øvrige tjenesteområdene, forventes å ende opp i balanse. Disposisjonsfondets «frie» del var vesentlig redusert ved inngangen til 2013, jfr. ovenfor. Ved utgangen av 2013 forventes det at andelen frie midler er brukt opp. Gjennom reduksjon av fond og økt lånebelastning har fylkeskommunens økonomiske situasjon blitt betydelig strammere i løpet av 2013 samtidig som det meldes om store merforbruk innenfor samferdselsområdet. Konsekvensene av dette vil være en vesentlig innsnevring av vårt handlingsrom i tiden framover. Med bakgrunn i de siste års utvikling og Strategiplan kan situasjonen kort oppsummeres slik: Positivt netto driftsresultat de siste årene, men betydelig nedgang i 2012 Fri disponibel del av disposisjonsfondet ved utgangen av 2013 er avviklet Gjeldsnivået er betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, og vil øke videre fremover som følge av det høye investeringsnivået. Dette vil gi økte avdrags- og rentekostnader i løpet av planperioden. Fortsatt stort behov for oppgradering og vedlikehold av fylkesvegnettet Innenfor tjenesteproduserende virksomhet er budsjettene fortsatt stramme og handlingsrommet ble noe redusert i 2013 på grunn av pålagt effektivisering som følge av økt belastningssats for pensjon. Betydelige merforbruk innenfor kollektivtrafikken pga økt utgiftsnivå som ikke er reversibel på kort sikt. Inndekking av merforbruket vil kreve omprioriteringer og lavere vekst på noen områder. «Reservene» i form av frie fond er disponert og den økonomiske situasjonen vil derfor tvinge fram omprioriteringer og/eller innsparinger. Forslag strategiplan med budsjett

20 Kommuneproposisjonen/RNB og utsikter for Kommuneproposisjonen og Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt fram 7. mai og viser at midlene i forbindelse med ny Nasjonal Transportplan fases inn i 2014 og at staten fortsatt tar hensyn til den demografiske utviklingen gjennom den generelle økningen av frie inntekter. Veksten i samlede inntekter for kommunesektoren øker med 6-6,5 mrd. kr regnet fra anslått inntektsnivå i RNB. Herav er mellom 5 og 5,5 mrd. kr. frie inntekter. Vekst i frie inntekter for fylkeskommunene utgjør 1,0 mrd. kr. Av dette er 0,5 mrd. kr knyttet til fornying og opprusting av fylkesveiene. Den generelle økningen i frie inntekter på 0,5 mrd. kr går i stor grad til å dekke opp for demografikostnader, bl.a. økte pensjonskostnader. Realøkningen i frie inntekter for fylkeskommunene på anslåtte 1,0 mrd. kroner kan for Sør- Trøndelag fylkeskommune bety en økning i frie inntekter på ca mill. kr. 3.2 Rammer og forutsetninger Forutsetningen bygger på de føringer som ble gitt ved behandlingen av utfordringsdokumentet i juni. Inntektene er satt opp etter prognoser fra KS. I strategiplanen har vi benyttet en deflator på 3,2 %. Deflatoren fastsettes etter justerte prognosetall fra SSB og består av lønnsvekst (3,6 %) og prisstigning (1,9 %) og er vektet med hhv 0,75 og 0, Inntektene Det tas utgangspunkt i at det økte inntektsnivået i 2014 reelt vil bli videreført i I den grad det skjer en økning vil den være knyttet til spesielle satsningsområder med tilhørende utgiftsbehov. Dette gjelder bl.a den økte satsingen på vegvedlikehold som er signalisert gjennom ny Nasjonal Transportplan (NTP). Vi kan derfor forvente en vekst i rammetilskudd knyttet til veg. Ut over dette legges det til grunn en flat utvikling av skatt- og rammetilskudd. I ny NTP styrkes også ordningen med belønningsmidler og vi forventer en videreføring på et høyere nivå for STFK i planperioden. I juni ble det avklart at det kan regne med en økning i belønningsmidlene på ca. 60 mill. kr i 2014, og det settes av 750 mill. kr pr år til skredsikring. Inntektsutfordringer i 2014 Selv om inntektene øker noe i 2014 ser vi at utgiftene vokser betydelig raskere. Siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen i mai har det fremkommet ny informasjon om kostnadsutviklingen i kollektivtrafikken. Dette vil påvirke vårt handlingsrom, spesielt i 2014, men også i resten av planperioden. Det viser seg at den anslåtte økningen i frie inntekter på mill. kr ikke er tilstrekkelig til å dekke økte utgifter i Det er spesielt innenfor kollektivtrafikken at kostnadsøkningen er betydelig. I tillegg er det også forventet økte kostnader innen bygningsvedlikehold, pensjon, renter- og avdrag. For alle områder er det forventet en økning i utgiftene på 199 mill. kroner. Forslag strategiplan med budsjett

21 3.2.2 Utgiftene På utgiftssiden ligger de største utfordringene først og fremst innenfor kollektivtrafikken på samferdselsområdet. Samtidig øker kostnadene til renter og avdrag, pensjon og til vedtatt oppgaver på driftsområdet. Merutgifter innenfor samferdselsområdet fremgår av tabell nedenfor. Rammer Oppjuster 2014 (opprinnelig Budsjett før Diff budsjett før tiltak - Oppjustert Effekt tiltak: Rutereduksjon/ Takstøkning/ Endelig Diff budoppr.ramme Vedtatt 2013 ramme) tiltak ramme 2014 Mindre asfalt Budsjett 2014 Kollektiv VEG Veg/Kollektiv ST-Transport (Alle tall i kr ) Finansieres av Fosenvegene Finansieres av MP Rest STK Økte utgifter på de andre områder fremgår av tabellen nedenfor. Økte pensjonsutgifter og premieavvik er nettoen av økt pensjon på om lag 20 mill. kr og inntektsført premieavvik på 12,8 mill. kr. Opprinnelig Forslag vedtatt bud-2014 budsjett 2014 Økning Renter og avdrag Pensjon og premieavvik Div kostnader, drift (Alle tall i kr 1.000) Vedlikehold Det er fortsatt en utfordring å heve vedlikeholdsnivået opp på et nivå som sikrer opprettholdelse av realkapitalen, både for bygg og veg. Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la i februar 2013 fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge rapporten er det registrert et samlet Forslag strategiplan med budsjett

22 behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. Det er vedtatt en rekke større vegprosjekter som må følges opp i flere år fremover, og ytterligere økning av investeringene for å dekke vedlikeholdsetterslepet synes vanskelig uten økte statlige overføringer. I kommuneproposisjon signaliseres en økning i rammetilskuddet på 0,5 mrd. kr til fylkeskommunene. Dette er langt i fra tilstrekkelig, men forhåpentligvis begynnelsen på den opptrappingen som trengs for å fjerne forfallet på veiene. Nye beregninger fra Bygg- og eiendomsavdelingen viser at vedlikeholdsbudsjettet bør økes med ytterligere 20 % årlig i en 10-årsperiode for at tilfredsstillende nivå på verdibevarende vedlikehold ivaretas. Dette kommer da i tillegg til samlet budsjettøkningen på 10 mill. kr i På sikt risikerer vi et nytt etterslep om vedlikeholdet ikke økes. Det langsiktige vedlikeholdet må vies tilstrekkelig oppmerksomhet, men på kort sikt og med utgangspunkt i den situasjonen vi nå befinner oss i, bør det vurderes om denne økningen kan utsettes med et år og legges inn fra Det høye investeringsnivået, som omfatter skolebygg og veiinvesteringer, finansieres med et betydelig innslag av lånefinansiering som belaster driftsøkonomien. Investeringene vil bidra til å redusere vedlikeholdsetterslepet noe, men de er ikke tilstrekkelig til å fjerne etterslepet. Pensjon Pensjonskostnadene har økt relativt kraftig de siste årene bl.a. på grunn av høy lønnsvekst, økte avsetningskrav som følge av økt levealder og lav avkastning på pensjonsfond. Vår beregningssats for budsjettering av arbeidsgivers andel av pensjonskostnadene har derimot ikke vært oppjustert på noen år og lå frem til ca. 3%-poeng under KLPs kostnadsestimat. Dette har over tid ført til for lave budsjetter for pensjon. Beregningssatsen for arbeidsgivers andel i KLP ble derfor økt til 18% fra (FT-sak 49/13 Revidert budsjett 2013) og måtte dekkes innenfor enhetenes budsjetter. Dette alene innebærer en effektivisering på 10 mill. kr i I 2014 medfører dette en merutgift på ytterligere 10 mill. kr i forhold til I tillegg kommer også økt premiesats for SPK som medfører en økning på 10 mill. kr. Denne økningen foreslås også dekket innenfor enhetenes budsjetter. I utfordringsdokumentet var det forutsatt at økte kostnader til pensjon delvis skulle dekkes inn av den generelle økningen i rammetilskuddet. Dette finner ikke fylkesrådmannen rom for å følge opp, og økte pensjonsutgifter må dekkes innenfor enhetenes rammer. For vårt største område, Opplæring, blir handlingsrommet redusert med 20 mill. kr i 2014 i forhold til opprinnelig budsjett Dette er fordelt med hhv 10 mill. kr i KLP og 10 mill. kr i SPK, se også avsnitt om økonomi i Opplæringskapitlet. Finansutgiftene Investering Investeringsnivået har vært høyt de siste årene særlig pga. investeringer i nye videregående skoler, Skolebruksplan 3. I gjeldende strategiplan når nivået en topp i 2013, men reduseres mot På grunn av forskyvninger av investeringer i bygg fra 2013 til 2014 og 2015, vil investeringene bli noe jevnere fordelt i den nye planperioden slik at nedgangen starter allerede i Forslag strategiplan med budsjett

23 Den ekstra satsingen for å ta igjen etterslepet på teknisk oppgradering av skolebygg er vedtatt ut Nye beregninger fra Bygg- og eiendomstjenesten viser at dette investeringsprogrammet bør forlenges med et år og med ytterligere 40 mill.kr (2011 kroner). Gitt at det ikke blir vedtatt nye prosjekter står vi etter planperiodens slutt stort sett igjen med de årlige investeringene på pedagogisk oppgradering av skolebygg og veiinvesteringer. Fylkeskommunen kan ikke opprettholde det høye investeringsnivået på vei over tid da betydelige deler av dette finansieres med lån. Fylkesrådmannen foreslår at å ta bort den årlige driftsfinansieringen av investeringer på 50 mill. kr. Ved fortsatt opplåning vil dette medføre økte kapitalkostnader på sikt. Det foreslås derfor å redusere investeringene på veg tilsvarende. Fylkeskommunen bør komme bort fra en gitt investeringsramme for vegformål samlet. Store prosjekter må finansieres individuelt og sikres optimal framdrift. For mindre prosjekter som gjennomføres i løpet av et år, kan det fortsatt opprettholdes en investeringsramme. På den måten kan de samlede investeringene reduseres over tid dersom det ikke finnes økonomisk rom for å iverksette nye store prosjekter. Disposisjonsfondet utsettelse av nødvendig langsiktig styrking Som nevnt ovenfor ble den ubundne delen av disposisjonsfondet vesentlig reduser i Ved utgangen av 2012 var den internt ubundne delen på 21,6 mill. kr. En tommelfingerregel tilsier at den ubundne delen av disposisjonsfondet bør være om lag 3 % av samlede driftsinntekter som buffer for svingninger i inntektene og ukontrollerbare merutgifter, dvs. om lag 115 mill. kr ved utgangen av Skal den ubundne delen av disposisjonsfondet økes til anbefalt nivå på om lag 115 mill. kr må det tas noen grep nå og i årene som kommer. En rask oppbygging av disposisjonsfondets frie del til anbefalt nivå vil bli svært vanskelig å iverksette i løpet av 2014 slik intensjonen var da utfordringsdokumentet ble skrevet i mai. I utfordringsdokumentet ble det foreslått å avsette en del av den generelle økningen i rammetilskuddet til styrking av disposisjonsfondets fri del. Det ser ut som vi blir tvunget til å gjøre omprioriteringer slik at deler av den generelle økningen i rammetilskuddet benyttes til å dekke den økte utgiftsveksten. Disposisjonsfond (mill. kr., ekskl. interne bindinger) Disposisjonsfond ved Bruk av fond Styrking av Disponibelt utgangen av fond 2012 (regnskap) (prognose) Tabellen viser et «statisk» bilde av situasjonen p.t. Det må derfor tas i betraktning at ting vil endre seg under veis i planperioden. Forslag strategiplan med budsjett

24 3.2.3 Gjeldssituasjonen Total lånegjeld ved utgangen av 2012 var mill. kr. Dette er en økning på 405 mill. kr i forhold til I løpet av 2013 vil gjelden ha økt med 915 mill. kr til mill. kr. Mot slutten av planperioden vil den totale lånegjelden være på vel 5,2 mrd. kroner, jfr tabell nedenfor. Dette gir en gjeldsgrad på godt over 100 %. Dersom det ikke vedtas nye låneopptak ut over det som er foreslått i Strategiplan vil lånegjelden flate ut mot slutten av perioden og reduseres fra og med Sør-Trøndelag fylkeskommune er fremdeles blant de fylkeskommuner som har høyest gjeldsbelastning (langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter) i landet, noe som innebærer høye kostnader til å betjene gjelden. Vi har tidligere sagt at et naturlig tak på gjelden bør være 1 års løpende inntekter. Her har vi regnet med kun lånegjelden. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter var ved utgangen av ,9 %. Gjennomsnitt for fylkeskommuner utenom Oslo er 45,7 % i Se for øvrig kap 3.4 Finansiell strategi Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Den betydelige utgiftsøkningen innenfor kollektivtrafikken framtvinger tiltak som kan dekke inn det samlede gapet mellom økte utgifter og økte inntekter på 142 mill. kroner i Fylkesrådmannen mener videre at det er mulig å gjennomføre ulike tiltak på driftsområdene, både av midlertidig og eventuelt permanent karakter. Innenfor kollektivtrafikken vil fylkesrådmannen foreslå en takstøkning på 7,5 % både på buss og båt samt en forsiktig reduksjon i tilbudet i byregionen. Samlet vil dette kunne dekke inn om lag 47 mill. kroner av Forslag strategiplan med budsjett

25 en underbalanse innenfor samferdsel på ca. 142 mill.kr sett i forhold til vedtatt ramme for 2014 i gjeldende strategiplan. Samlet utgiftsøkning og inndekning fremgår av tabellen nedenfor. Samlet utgiftsøkning og inndekning: (Alle tall i kr ) Utgiftsøkning Samferdsel Renter og avdrag Pensjon og premieavvik Div kostnader (Alle tall i kr ) Inndekning Tiltak samferdsel Rutereduksjon og takstendring Inntektstap bompenger Fosenv MP, redvegvedlikehold Pensjon, dekning i driftsbudsjett Reduserte investeringer Økte inntekter Økt ramme dekkes delvis inn ved å redusere driftsfinansieringen av investeringer med 50 mill. kroner i planperioden. Øvrig dekning skjer ved disposisjon av økte frie inntekter. Etter en helhetsvurdering, og til tross for den økonomiske situasjonen, har fylkesrådmannen sett det nødvendig å styrke noen områder for å møte økt oppgavepress og nye utfordringer. Følgende områder foreslås styrket; RegUt (driftstiltak overført fra RegUt-midler) o Kultur 1 mill kr. o Næring 2 mill kr IKT, (drift utvidet infrastruktur skole) Kommunikasjonsavd. (Ny hjemmeside) Fylkesrådmannen, (1/2 stilling + rekruttering) Kulturminne Jubilèer Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS Regnskapstjenesten, (Lisens Sticos oppslag) Personal- og org avd. (Questback) Arkivet Sum 3,00 mill. kr 1,30 mill. kr 1,50 mill. kr 1,00 mill. kr 0,50 mill. kr 0,30 mill. kr 0,60 mill. kr 0,25 mill. kr 0,08 mill. kr 1,00 mill. kr 9,53 mill. kr Forslag strategiplan med budsjett

26 Fylkeskommunen vil: At den frie delen av disposisjonsfondet bør styrkes med det beløp som overstiger «taket» i rentefondet hvis renteutviklingen tillater det At nye tiltak på sektorområdene, som foreslås for , må dekkes ved omprioriteringer innenfor gjeldende rammer eller av særskilte inntekter. 3.3 Økonomiske hovedtabeller Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom 4 Andre direkte eller indirekte skatter 5 Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 12 Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger 17 Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Motpost avskrivninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift Merforbruk/mindreforbruk Se vedlegg 1 for ytterligere spesifisering. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Lån(innlån, avdrag, bruk, omkostninger) Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Tallene for 2013 er i 2013-lønns-/prisnivå, mens tallene for er oppgitt i lønns-/prisnivå. Forslag strategiplan med budsjett

27 Tallene er presentert på tjenesteområder (formål) iht. KOSTRA funksjonskontoplan. Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Forslag budsjett 2015 Forslag budsjett 2016 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Forslag strategiplan med budsjett

28 Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 (mill kr) Forslag budsjett 2015 Forslag budsjett 2016 Forslag budsjett 2017 Fra skjema 2A , Videregående skoler , Undervisningsfartøy, Frøya vgs Serverrom 300 Ombygging Fylkestingsalen Fylkesveier og mindre samferdselsanlegg , Rassikring Bussdepot, planlegging av bussdepot 8, Hurtigbåtterminal Trondheim havn ,57 Hvilebrakker AtB ,71 IKT skole IKT annet 6,63 Bokbuss Tannklinikker Tannhelse, fornyelse av behandlingsutstyr ,47 Egenkapitalinnskudd TkMN AS Investering i skolene 4,97 Egenkapitaltilskudd KLP Sum investeringer 0 0 0, For ytterligere spesifisering se kap. 12 Investeringer. Forslag strategiplan med budsjett

29 3.4 Finansiell strategi Finansforvaltning Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning innebærer blant annet et krav om at alle kommuner og fylkeskommuner skal ha et eget reglement for finansforvaltning. STFKs finansielle strategi fremgår av Reglement for finansforvaltning, sist revidert i fylkestingssak 57/11. Praktisering av den finansielle strategien Renteutviklingen kan svinge ganske mye, og det er umulig å forutsi hvordan utviklingen blir på noe lengre sikt. Fylkeskommunen har derfor tidligere praktisert å ha en relativt lang rentebinding på låneporteføljen slik at vi har den nødvendige forutsigbarhet i utgiftene. Målet er å sikre lavest mulig rente på en noe lenger tidshorisont. Gjeldende strategi har samme mål, men en velger nå kun å ta opp lån med kort rentebinding. Erfaringene har vist at det er vanskelig å treffe med rentebindinger som sikrer oss lave renter på sikt. Erfaringsmessig oppnår en på sikt laveste gjennomsnittsrente i det korte markedet. For å sikre seg mot de store svingningene som kan være i dette markedet må det bygges opp buffere som gir rom for å dekke økte kapitalutgifter i perioder med høy kort rente. Innlån Fylkeskommunen finansieres på flere måter. Den løpende pengestrømmen, herunder evt. kortsiktige lån til å dekke løpende utgifter, håndteres av den banken fylkeskommunen har avtale med (p.t. Danske Bank). Renteberegningen i denne avtalen tar hensyn både til innskudds- og utgiftssiden. På den måten oppnår fylkeskommunen rimelige rentebetingelser både på innskudd og kortsiktige lån. Avtalen med banken gjelder primært forvaltning av fylkeskommunens pengeflyt. Det langsiktige lånebehovet dekkes i dag gjennom låneopptak i sertifikat- og obligasjonsmarkedene. Fylkeskommunen har god kredittverdighet i dette markedet og har oppnådd gunstige rentebetingelser. Fylkeskommunens lånefond Fylkeskommunens innlån er organisert i et lånefond. Fylkeskommunens investeringsprosjekter finansieres i hovedsak ved bruk av midler fra lånefondet. Lånefondet fungerer slik at fylkeskommunen låner større beløp til uspesifiserte formål, og låner disse midlene ut igjen etter hvert som vedtatte investeringer, som skal lånefinansieres, settes i gang. Den renten fylkeskommunen må betale til lånefondet skal avspeile renteeksponeringen som lånefondets innlån er utsatt for. Medio september 2013 ligger innlånsrente på ca. 2,0 %. Fylkesrådmannen følger kontinuerlig opp nivået på lånefondets utlånsrente, for eventuelt å regulere denne i takt med endringer i effektiv innlånsrente til lånefondet. Avsetning til rentefond Fylkeskommunen tar i dag kun opp kortsiktige lån med rente knyttet til 3 mnd. NIBOR. Dette er en risiko som det er nødvendig å sikre seg mot. I henhold til finansstrategien skal differansen mellom lånefondets rente og en beregnet gjennomsnittlig lang rente i markedet avsettes til fond. I 2012 ble det avsatt 16,9 mill. kr på rentefondet, og fondet er nå på 128 mill. kr. Prognosen for 2013 viser en mulig økt avsetning på 40 mill. kr, som øker fondets verdi til 168 mill.kr Forslag strategiplan med budsjett

30 I Strategiplan er det budsjettert med en rente på 5 %. Dersom vi fortsetter med dette betyr det at vi, også uten ytterligere avsetning til rentefondet, kan tåle en rente opp til 5 % uten at det går ut over driftsøkonomien. I tillegg kan vi tåle ca. 2 % mer over et par år med tilskudd fra rentefondet. Det er ikke sannsynlig at renten vil komme mye over 5 % de nærmeste årene. Dersom den likevel gjør det vil avvik over 5 % sannsynligvis blir kortvarige. Alternativ strategi vil være å ta opp lange lån med fast rente, jfr. renteutviklingen siste år. I sak 145/2011 vedtok Fylkestinget å sette en øvre grense for størrelsen på rentefondet. Det settes et tak på rentefondets størrelse på 4 % av lånegjelden til en hver tid. Eventuelle overskytende midler på rentefondet disponeres til ekstraordinær nedbetaling av lånegjeld eventuelt egenkapital ved nye investeringer. Plasseringer Fylkeskommunen vil pga stor omsetning, og noen avsetninger, til enhver tid ha pengemidler tilgjengelig. Disse må plasseres i finansmarkedet til høyest mulig avkastning innenfor en fastlagt risikoprofil. Omløpsmidler bør ha svært lav risiko og god likviditet (for eksempel bankplassering), mens en kan akseptere noe høyere risiko på fondsmidler for å få en mulig meravkastning. En ønsker å inngå avtale med en samarbeidspartner som vil stå for den løpende oppfølgingen av næringsfondets midler i henhold til den reviderte risikoprofilen. Alle endringer i plasseringer vil likevel kun skje etter godkjenning av fylkesrådmannen. I de senere årene har fylkeskommunens midler vært plassert i bank, noe som etter forholdene har vist seg gunstig. Fylkeskommunen vil: Utnytte den finansielle strategien slik at renteutgiftene på sikt blir lavest mulig Forvalte næringsfondets midler innenfor vedtatt risikoprofil slik at avkastningen blir størst mulig Sikre maksimal avkastning ved lav risiko av øvrige likvide midler Videreføre avsetning til rentefond Legge fram sak om eventuell revisjon av finansiell strategi. Forslag strategiplan med budsjett

31 4 Organisasjon og interne strategier 4.1 Organisasjon og interne forhold Delegering av myndighet Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Tjenesteområder er definert som summen av enhetenes tjenester slik de fremgår av KOSTRAsystemet. Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det fordi fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er innforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2014 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.3 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget Fylkeskommunens styringssystem Fylkeskommunen har siden benyttet Balansert målstyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses-/virksomhetsstyringssystem). Systemet er hele tiden underlagt vurdering og utvikling. Fylkeskommunen er i stadig endring og utvikling og styringssystemet må gjenspeile det som til enhver tid er de viktigste områdene. Styringskortet består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer Forslag strategiplan med budsjett

32 Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende For de øvrige elementene vises til hvert enkelt styringskort Organisasjon Sør Trøndelag fylkeskommune har en to-nivåmodell som har vært justert i takt med oppgaveendringene de siste 10 årene. Ledernivåene er definert som fylkesrådmannen - nivå 1 og enhetslederen - nivå 2. Til denne strukturen er ansvar og myndighet definert i delegasjonsreglement, regler og retningslinjer. Fylkesrådmannen får myndighet gjennom delegasjon fra fylkestinget. I prinsippet er all myndighet delegert videre til enhetsledere innenfor eget ansvarsområde. Myndigheten utøves innenfor rammen av vedtatte strategier med tilhørende retningslinjer. Organisasjonsmodellen krever god lojalitet til helheten, dersom vedtatte mål og strategier skal nås. Alle enhetsledere har personal- og budsjettansvar. Dette ansvaret gir handlingsrom bl.a. ved at mindre-/merforbruk blir overført mellom budsjettår. Organiseringen i sentraladministrasjonen gjenspeiler oppgaveporteføljen. For å lette arbeidet i administrasjonen er det innført ulike IKT-verktøy og sentralisering av ulike funksjoner og ansvar som tidligere lå i enhetene. Dette arbeidet vil fortsette i økonomiplanperioden, hvor fylkesrådmannen fortsatt vil ha fokus på effektive og kvalitativt gode tjenester som understøtter oppgaveløsningen i den enkelte enhet på best mulig måte. Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) åpnet offisielt i mai I FT-sak 32/2011 ble bl.a. følgende organisering vedtatt: «Fylkestinget vedtar at Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) blir organisert som en avdeling underlagt fylkesrådmannen.» Fylkesrådmannen finner nevnte organisering lite tilfredsstillende og vil anbefale at SGK legges organisatorisk til Regut Næring og innovasjon med bakgrunn i behov for økt faglig koordinering på felles satsingsområder. Sammenstilte KOSTRA-tall fra andre fylkeskommuner og en ekstern gjennomgang av vår internadministrasjon, viser at vi fortsatt har en effektiv oppgaveløsning. Forslag strategiplan med budsjett

33 Tabellen nedenfor inneholder tall hentet fra SSB/KOSTRA. Nøkkeltall for administrasjon og styring Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet uten Oslo Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Netto driftsutgifter til administrasjon og styring, pr innb. i kr Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale brutto driftsutgifter 5,1 5,4 5,3 5,3 5,3 5,5 5,2 5,2 5,1 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutgifter 5,2 5,5 5,7 5,8 5,8 6,1 6,2 6,1 6 Driftsutgifter pr innbygger i kroner i 2011 er korrigert for korreksjon av kapitalkonto, ca. 4,5 mill. kr, som gjelder gamle forhold vedr. spesialisthelsetjenesten. Det ble i 2010 inntektsført mva.-kompensasjon for tidligere år for fylkesveier overtatt fra staten på administrasjon. Tabellen er også korrigert for dette. Sør-Trøndelag fylkeskommune fører noen utgifter på administrasjon som skulle vært fordelt på andre funksjoner. Dette gjør at tallene er litt for høye i forhold til hva de hadde vært med riktig fordeling. Dette vil bli rettet opp i Fylkesrådmannens internkontroll Kommuneloven angir at fylkeskommunen har krav til egenkontroll eller internkontroll. Det handler om systematisk arbeid og dokumentasjon av egen praksis, forbedring av arbeidsmetoder og samhandling for å sikre måloppnåelse og for å unngå lovbrudd og andre uønskede hendelser. Fylkesrådmannen ønsker å sikre og bedre internkontrollen. Dette skjer bl.a. gjennom erfaringer fra deltakelsen i KS nettverk for fylkeskommuner 2013 der tema er Fylkesrådmannens internkontroll. Arbeidet bygger på eksisterende internkontroll og vil utvikles, integreres og tilpasses bl.a. STFK sin BMS virksomhetsstyringsmodell og kvalitetsstyringssystem. Fylkesrådmannen vil gjennom et prosjekt gjennomføre en styrking av risikobasert internkontroll og avvikssystem. Prosjektet skal også involvere, forankre og utvikle kompetansen til enhetene slik at deler av internkontrollen blir en naturlig del av linjeansvaret etter prosjektets slutt Beredskap Sivilbeskyttelsesloven 2010, Kap. V Kommunal beredskap, definerer lovpålagt innhold og omfang i vår beredskap. Fylkeskommunen har i dag beredskapsplan både for overordnet - og enhetsnivå. Kriseplaner for en del uønskede hendelser finnes allerede på skolenivå. For skolene skal det prioriteres å ferdigstille kriseplanen for «skyting pågår». Fylkeskommunen trenger beredskapskompetanse både i forebyggende arbeid og i krisehåndtering. Det planlegges utarbeidelse av en helhetlig kompetanse- og øvelsesplan for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylkeskommunen. Det prioriteres å heve kompetansen på risikoanalyse, informasjonstiltak og øvelser. Det er særs viktig med nettverksbygging for å avhjelpe utfordringen som ligger i håndtering av ansvarsfordeling og samordning mellom sektorer, nivåer og mellom offentlige og private aktører. Fylkeskommunen vil: Styrke arbeidet med intern kontroll og fortsette sentraliseringen av administrative funksjoner der hvor dette er formålstjenlig. Dette krever økt kapasitet og kompetanse i sentraladministrasjonen Organisere arbeidet med Skjetlein Grønt Kompetansesenter på en mer formålstjenlig måte for å sikre bedre samordning. Forslag strategiplan med budsjett

34 4.2 Arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverpolitikken er vedtatt for Uønsket deltid Det er vedtatt retningslinjer for å redusere uønsket deltid. Det er en utfordring å nå målet om avvikling av uønsket deltid bl.a. pga at ønsket deltid avler deltid, mulige gap i forhold til organisasjonens behov og arbeidstakerens kompetanse og forkortet arbeidsår. Det er forventet at tiltakene vil gi en nedgang i uønsket deltid blant flere grupper ansatte. Endringslov av (arbeidsmiljøloven) sikrer deltidsansatte fortrinnsrett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeid de siste 12 måneder. Det gjelder for ekstraarbeid og det er unntak bl.a ved midlertidige arbeidskontrakter. Fylkesrådmannen vil inngå drøftinger med tillitsvalgte vdr tolking og praktisering. Hvilke konsekvenser dette vil få er foreløpig usikkert. Endringsloven trer i kraft Statens pensjonskasse endrer sine AFP regler slik at deltidsansatte som oppfyller kravene til AFP for øvrig kan innvilges delvis AFP. Arbeidsgiver må gi sitt samtykke. Her kan det bli en målkonflikt mellom målet om heltid og minst mulig deltid og tilrettelegging for seniorer. Helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) Målet med å ha en god internkontroll for HMS og et godt arbeidsmiljø for alle er alltid utfordrende. Internkontrollen for HMS er en del av Fylkesrådmannens internkontroll og styres av arbeidsmiljøloven og dens forskrifter. Arbeidstilsynet har avdekket avvik i forhold til arbeidsmiljøloven ved kontroll og det er viktig å heve kompetanse og holdningen til HMS arbeidet i organisasjonen. Det er satt inn økt ressurs på HMS og beredskap på overordnet nivå, noe som vil øke kompetansen, få på plass mangler ved internkontrollen og bedre lederstøtten til enhetene. Medarbeiderundersøkelsen er under revidering for å kvalitetssikre at den oppfyller flere av kravene til kartlegging. Undersøkelsen skal brukes til risikovurdering av arbeidsmiljøet. Krav i lov og forskrift er av en slik art at det kreves oversikt i ulike register. Sør-Trøndelag fylkeskommune mangler pr. i dag digitale verktøy som er formålstjenstlig for register, avvikshåndtering og lederstøtte til oppfølging av sykefravær. Det må vurderes om det bør investeres i HMS ikt-verktøy i NAV vil gå over til digital innrapportering via Altinn (statlig prosjekt EDag), det er en organisatorisk og teknisk utfordring å få dette på plass i løpet av (Inkluderende arbeidsliv) IA-avtalen avsluttes sentralt , mulig det blir nye nasjonale føringer som vil gi oss utfordringer i å bringe det gode arbeidet videre. NOU rapport og NAV rapport har anbefalinger om endringer. Sett fra et Folkehelseperspektiv er folk friskere i dag, men sykefraværet er stabilt, for STFK øker det noe i Dette er sammensatt og gjelder hele mennesket og deres liv. Vi vet at fylkeskommunen har både ensomme og ansatte med lettere psykiske lidelser, vi vet også at psykiske lidelser kan være årsaken til muskel- og skjelettsykdommer. Det er kontakt med NTNU samfunnsmedisinsk forskning der det vurderes om masterstudenter kan forske på sykefraværet til fylkeskommunen. Forslag strategiplan med budsjett

35 Organisasjonsutvikling og rekruttering Sammenslåing av skoler og kulturer og bygging av skoler fører til behov for fokus på organisatoriske forhold. Fylkesrådmannen ønsker å involvere bedriftshelsetjenesten på en bedre måte for å få et enda bedre sluttresultat for både fysisk, psykososialt, organisatorisk arbeidsmiljø. Kampen om arbeidskraften vil også få virkning for fylkeskommunen, det bør utarbeides en strategi for hvordan få tak i kvalifisert arbeidskraft og hvordan beholde ansatte vi har. Det er viktig å nå unge og nyutdannede for å sikre framtidig rekruttering av arbeidskraft. Det er et godt utgangspunkt at europeiske undersøkelser viser at samfunnsansvar har større status blant unge enn tidligere. Det jobbes nå særlig med rekruttering av realfagslærere i et samarbeid med NTNU, denne erfaringen kan overføres til andre fagområder. Vi har også en overtallighetsproblematikk pga av endring av bl.a. studieprogram, de overtallige har ofte ikke riktig kompetanse i forhold til behovet. Kompetanseutvikling av egne ansatte er derfor viktig. Ønske om å rekruttere ansatte som vil gi et større mangfold gir mange positive virkninger, men også noen utfordringer som må forberedes. For at vi skal få enda mer profesjonelle rekrutteringsprosesser, satses det på kompetanseutvikling av alle berørte i en rekrutteringsprosess. Fylkeskommunen vil: Gjennom vedtatte tiltak få ned antall ansatte med uønsket deltid Sikre gode verktøy for kartlegging av arbeidsmiljøet. Vurdere anskaffelse av ulike digitalt verktøy som dekker krav til ulike HMS register og avvikshåndtering og som gir lederstøtte i sykefraværshåndtering Ha gode kartleggingsmetoder og involvere bedriftshelsetjeneste ved organisasjonsendringer. Fortsette med kompetanseutvikling av både enkeltansatte og avdelinger. 4.3 Eiendomsstrategi Fylkeskommunens eiendomsmasse består av videregående skoler, tannklinikker, Fylkeshuset, bussdepot samt gjenværende helsebygg, totalt ca m2. I tillegg eier fylkeskommunen ubebygd areal på Skjetlein, Charlottenlund, Brøset, Rotvoll og Østmarka. Fylkeskommunens eiendomsstrategi bygger på følgende hovedprinsipp: 1. Samfunnsverdi Eiendommer skal synliggjøre regionalpolitiske, pedagogiske, og miljømessige ambisjoner og mål. Vekst i elevtall og kollektivtrafikk må kartlegges for å sikre tomteareal og bygninger for framtidige utbyggingsbehov. Samhandling med andre private og off. aktører omkring utvikling og bruk av bygg, skal forsterkes. Forslag strategiplan med budsjett

36 2. Realverdi Eiendommer er i hovedsak formålsbygg med høy grad av spesialisering. Realverdien uttrykkes gjennom byggekostnader og ikke markedsverdi. God økonomiforvaltning innebærer systematisk verdibevarende vedlikehold slik at realkapitalen ikke reduseres mer enn årlig slitasje. 3. Bruksverdi God bruksverdi skal tilstrebes gjennom fleksible og funksjonelle anlegg og optimal tilpasning til aktuelt tjenestetilbud. Det skal tilrettelegges for stor grad av brukermedvirkning ved gjennomføring av tiltak. Bygninger skal også brukes til aktiviteter utenfor ordinær tjenesteproduksjon. Gjennom samhandling med offentlige, private aktører og frivillige organisasjoner øker bruks- og samfunnsverdien. Arealeffektivisering Målsetningen om arealeffektivisering oppfølges i planlegging av Skolebruksplan 4. Lengre brukstid på egne anlegg av egne enheter, samt bruk av bygg til andre formål utenfor egen brukstid forsterker arealeffektiviseringen. Sambruk og samlokalisering med andre Samarbeid med vertskommunene ved utbygginger viser at alle parter har fordeler av samarbeid med hensyn til arealbruk, mangfold, drift, rekruttering og læringsopplegg. Slike tiltak kan styrke den lokale enhet og bidra til regional utvikling gjennom økt rekruttering og bolyst/blilyst. Energi og miljø Fylkeskommunens Handlingsprogram for energi og miljø ble vedtatt med mål om å redusere klimagassutslipp fra egne virksomheter med 50 % innen Reduserte utslipp knyttet til bygging og drift av egne bygg er vesentlige. Nye prosjekt som gjennomføres er i samsvar med vedtatt miljøprofil: Nærskoleprinsippet Kompakte skoler Arealeffektivisering Stimulans til økt bruk av kollektiv transport Nye byggeprosjekt skal bygges i passivhus-standard, med nye Thora Storm vgs som den første. Energi- og miljøinvesteringer vil ha følgende prioriteringer knyttet til eksisterende bygg: Vannbåren oppvarming Utslippsnøytral oppvarming, herunder energihøsting- og lagring Forbedring av bygningskallet Varmegjenvinning og behovsstyring lys og ventilasjon Energiledelse og energioppfølging (EOS) Det kreves en tydelig handlingsplan for å nå vedtatte mål. Fylkesrådmannen ser at det burde vært avsatt egne midler til dette formålet. Dette er imidlertid ikke mulig i den foreliggende økonomiske situasjon, men legger til grunn at selvfinansierende energi- og miljøprosjekter realiseres i økonomiplanperioden. Forslag strategiplan med budsjett

37 Vedlikeholdskostnader Vedlikeholdsbudsjett bør økes med ytterligere 20 % årlig i en 10-årsperiode for at tilfredsstillende nivå på verdibevarende vedlikehold ivaretas. I dette ligger ytelser knyttet til kompetanseheving på driftsorganisasjoner, samt vedlikehold av egne tannklinikker, samferdselsbygg og utleiebygg. Ved gjennomføring av tiltak i vedtatt investeringsprogram for Teknisk Oppgradering avdekkes flere kostnadskrevende tiltak som ikke fremkom ved visuell kontroll. Investeringsprogrammet bør forlenges ytterligere 1 år for å dekke opp økte behov. Salg av eiendommer Følgende eiendommer er planlagt og vedtatt solgt i planperioden: Brøseteiendommen reguleringsplan «grønn miljøby» er vedtatt. Realisering av salg avhenger av pågående prosesser mellom Statsbygg, St. Olavs hospital og STFK. Skoleeiendommer som følge av Skolebruksplan 3 o Resteiendom Charlottenlund vgs er solgt til Trondheim Kommune i 2013 i tråd med tidligere vedtak o Ringve vgs (gjennomføres etter at nytt Voksenopplæringssenter er etablert 2016 tilbakeføringsklausul med Trondheim Kommune) forhandling om vilkår med Trondheim Kommune pågår o Ladejarlen vgs (gjennomføres etter at ny Fagskole er etablert 2015 tilbakeføringsklausul med Trondheim Kommune) forhandlinger om vilkår med Trondheim Kommune pågår E-bygg er solgt til SMCS-senteret, men deler anvendes av Fagskolen frem til Hjemmelsoverføring og realisering av inngått avtale pågår, herunder salg av festetomt til SMSC på tidligere solgt eiendom Utmarksdel Skjetlein vedtatt i kommuneplanens arealdel som boligutviklingsområde. Omreguleres i 2014 Boligtomter Sjøvegenområdet reguleringsplan er vedtatt og avhendingsprosess starter høst 2013 Avhending av eksisterende Frøya vgs i tråd med forutsetning for investering i nytt kompetanse- og kultursenter sluttføres i 2014 LNF-eiendommer Rotvoll, Østmarka, Dragvoll vurderes ikke aktuell for salg i nær fremtid. Salg av diverse mindre bygg Haukåsen knyttet til skoleformål vurderes nærmere. Samlet markedsverdi for salg i planperioden er samlet vurdert til ca mill. Deler av disse med i finansieringsgrunnlag for tidligere vedtatte investeringer. Tomteområder vil bli vurdert utviklet i egenregi før salg, for å skape større merverdi for fylkeskommunen. Kjøp av eiendom Elevtallsvekst i Trondheim med randkommuner fra og med 2020 samt vekst i kollektivtrafikk, krever et langsiktig og profesjonelt og aktivt forhold til tomte-erverv og eiendomsutvikling for å sikre tilfredsstillende areal for bygging av skoler, bussdepot og terminalbygg. Forslag strategiplan med budsjett

38 Vedtatt arealdel til Trondheim Kommunes kommuneplan tar ikke tilstrekkelig hensyn til fremtidige fylkeskommunale utbyggingsformål. Avsatt tomt til bussdepot Ranheim vurderes lite hensiktsmessig for formålet. Idrettshaller De idrettshaller fylkeskommunen eier eller leier må tilfredsstille de krav arbeidsmiljø- og loven og opplæringsloven stiller til fysiske lokaler for lærere og elever. Lover, forskrifter eller fylkeskommunale vedtak knyttet til bygging og innkjøp medfører at kvalitetskrav og byggekostnader normalt vil ligge noe over en hall realisert med betydelig frivillig innsats. Fylkeskommunen stiller bl. a krav til lærlinger, etisk handel, kontraktører, livsløpskostnader og energi- og miljøkrav. Idrettshaller er bygninger som ivaretar flere behov i et lokalsamfunn. Dette kan være: Utdanningsinstitusjoners behov for kroppsøving og utdanning grunnskole, videregående skoler, høyskoler og universitet Bredde- og toppidrettens behov for trenings- og konkurranse Lokalsamfunnets behov for lokaler for andre kultur- og samfunnsaktiviteter Primært vil haller knyttet til videregående skoler dimensjoneres for behov knyttet til egen virksomhet. Helhetlig tenking om utvikling, eierskap og drift av idrettsanlegg mellom det frivillige, fylkeskommunen, kommunen og private aktører vil være samfunnsmessig tjenlig. Fylkeskommunen vil legge følgende til grunn ved utvikling av fremtidige anlegg: STFK ønsker primært gjennom leieavtaler med kommunale eller andre halleiere, å stimulere til utvikling av flerbruksanlegg med god kapasitet og kvalitet, som tjener samtlige formål i området STFK vil normalt kun bygge ut haller/idrettsanlegg som dekker egne virksomheters behov. I den grad det er samfunnsmessig tjenlig samt selvfinansierende, kan fylkeskommunen med grunnlag i langsiktige leieavtaler med andre aktører, eie og bygge ut haller med kapasitet utover eget behov. Oppsummering av strategier og tiltak knyttet til eiendomsforvaltningen 1. Eiendomsforvaltning Strategi: Utvikle forvaltningen på områder knyttet til tomteerverv, eiendomsutvikling samt tydeliggjøre ansvar for forvaltning av infrastruktur for kollektivtrafikk, tannklinikker og kompetansesentra. Tiltak: Ansvar, roller og oppgaver tydeliggjøres og avklares. Bygge- og eiendomstjenesten styrkes til å ivareta helhetlig eiendomsforvaltning for alle bygg og anlegg, samt at fagmiljø knyttet til eiendomsutvikling styrkes. 2. Energi- og miljøkrav Strategi: Planmessig oppfølging av vedtatt målsetning om reduksjon i utslipp av klimagasser fra egen virksomhet med 50 % innen Forslag strategiplan med budsjett

39 Tiltak: Utarbeide en konkret handlingsplan for måloppnåelse innen byggsektoren med flg. element: Handlingsplan med tiltak på prioriterte områder med klare reduksjonsmål Egen investeringsramme i perioden for energi- og miljøinvesteringer Gjennomføring av tiltak Etablering av løpende forbruksmåling samtlige bygg Dokumentasjon gjennom årlig rapportering 3. Verdibevarende vedlikehold Utfordring: Sikre at verdier i eksisterende og ny bygningsmasse ikke reduseres utover normal slitasje. Tiltak: Vurdere årlig økning i vedlikeholdskostnader på 20 % frem til et nivå på samlet 20 mill. kr Gjennomføring av tiltak i tidligere vedtatt Eiendomsprosjekt Fylkeskommunen vil: Gjennomføre tiltak for å nå mål i vedtatt energi- og klimaplan i økonomiplanperioden Styrke vedlikeholdet av bygg i økonomiplanperioden Klargjøre ansvar for forvaltning for infrastruktur for kollektivtrafikk, med sikte på å utnytte organisasjonens samlede bygge- og eiendomskompetanse optimalt 4.4 Innkjøpsstrategi Fylkestinget har vedtatt ny innkjøpsstrategi for perioden Strategiens overordnede mål er at STFKs innkjøp skal være miljø- og kostnadseffektive, og skape tillit til STFK som innkjøper. Innkjøpsstrategien legger grunnlaget for at fylkeskommunens anskaffelser skjer på en optimal måte som hensyntar de utfordringer - økonomi, klima og miljø og sosiale forhold - som STFK og samfunnet står overfor. Implementering og gjennomføring av ny innkjøpsstrategi har hovedfokus de nærmeste årene. Tilstrekkelig kompetanse ved de ulike enheter er også en klar forutsetning for gode innkjøpsprosesser, og fokus på opplæring er nødvendig. Dette gjelder også viktigheten av å ta i bruk e-handel som ved god forankring vil gi både betydelig effektivitetsgevinster og økt lojalitet til inngåtte leverandøravtaler. Strategien legger vekt på innovasjon, miljø, etikk og livsløpskostnader (LCC) i anskaffelsesprosessen. Fylkeskommunen er, sammen med samarbeidende kommuner og flere andre offentlige virksomheter, en betydelig innkjøper som må utnyttes. Forslag strategiplan med budsjett

40 5 Politisk styring og kontrolloppgaver Organisering Fylkestinget vedtok ved inngangen til inneværende valgperiode prinsipper for organisering av politisk styring. Formannskapsmodellen gjelder fortsatt, og fylkesutvalget ble oppnevnt med 9 medlemmer blant fylkestingets valgte 37 representanter. 4 fylkestingskomiteer ble oppnevnt: Regional utviklingskomite Opplæringskomiteen Samferdselskomiteen Kultur-, velferd- og miljøkomiteen Komiteene er forberedende organ for fylkestinget og sentrale i arbeidet med gjennomføring og utvikling av politiske mål. Fylkestinget vedtok som en del av Strategiplan en politisk plattform for sentrum-venstre koalisjonen i Sør-Trøndelag, som danner grunnlag for gjennomføringen av politikken i valgperioden. Sentrale utvalg som oppnevnes av fylkestinget: Kontrollutvalg Eldreråd Fylkesvalgstyret Råd for likestilling av funksjonshemmede Administrasjonsutvalg 3 klagenemnder Utvalg for folkevalgtes arbeidsvilkår Integreringsutvalg Rådgivende utvalg for samiske spørsmål Eierskapsutvalget Flere av disse utvalgene er lovpålagte, mens andre er etablert som faste utvalg som oppnevnes i hver valgperiode. Eierskapsutvalget er nedsatt for å følge opp arbeidet med fylkeskommunens eierinteresser i aksjeselskap og interkommunale selskap, og forholdet til stiftelser som fylkestinget oppnevner styremedlemmer til. Gjennom aktiv deltakelse fra fylkestingets eieroppnevnte representanter i generalforsamlinger og representantskap ivaretas politiske mål og styringssignaler overfor de respektive selskapene. Eksternt samarbeid Det politiske samarbeidet mellom Trøndelagsfylkene kommer til uttrykk på flere områder, bl.a. gjennom Trøndelagsrådet. Samarbeid om regionale planstrategier, felles påvirkningsarbeid i saker av betydning for regionen og det årlige Trøndelagsmøtet er sentrale oppgaver som ivaretas i Trøndelagsrådet. Videre utøves politisk samarbeid mellom trøndelagsfylkene gjennom interesser i mange felles selskap, deltakelse i strategigrupper, partnerskap, råd og utvalg og i planprosesser. Fylkespolitikerne ønsker å være synlige på den internasjonale arenaen, både for å markedsføre Trøndelag og for å påvirke internasjonale beslutninger som i stadig større grad får betydning for regionen. Internasjonal Strategi for Trøndelag angir hvilke politiske føringer som ligger til grunn for prioriteringer og arenaer det er ønskelig å delta på. Fylkestingets tilsynsansvar Fylkestingets løpende tilsyn utøves gjennom kontrollutvalget. Utvalget består av 5 medlemmer, hvorav leder og nestleder er valgt av og blant fylkestingets medlemmer. Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget er lagt til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge Forslag strategiplan med budsjett

41 mens revisjonsoppgavene utføres av Revisjon Midt-Norge, begge interkommunale selskap der fylkeskommunen er medeier. Samlet budsjettall for kontroll og revisjon omfatter kontrollutvalgets driftsbudsjett samt årlig honorar til sekretariatselskap og revisjonsselskap. Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Politiske organer Kontroll og revisjon Resultat Forslag strategiplan med budsjett

42 6 Administrasjon og støttetjenester Brukere Beskrivelse Mål: Enhetens service og kvalitetsnivå Styringsparametre Virkelig Mål B1.1 Internt service og kvalitetsnivå 4,24 4,20 B 1.2 Intern brukermedvirkning 3,99 4,20 B 1.3 Brukeropplevelse internt servicenivå 3,98 4,20 Mål: STFK omdømme Styringsparametre Virkelig Mål B 2.1 STFK omdømme hos kommunene 3,50 4,20 Årets kommentarer til perspektivet Regional utvikling Beskrivelse Mål: Ta rollen som regional utviklingsaktør Styringsparametre Virkelig Mål R 1.1 Antall kommuner med på STFK s innkjøpsordning Mål: Påvirkning av det ytre miljø Styringsparametre Virkelig Mål R 2.1 Papirforbruk - antall ark Interne prosesser Beskrivelse Mål: Gode, tydelige og helhetlige systemer Styringsparametre Virkelig Mål I 1.1. Medarbeideroppfatning systemer 4,05 4,20 Forslag strategiplan med budsjett

43 Mål: Klare ansvarsforhold og optimal delegering Styringsparametre Virkelig Mål I 2.1 Medarbeideroppfatning ansvar og delegering 4,18 4,20 I 2.2 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 69 % 100 % I 2.3 Opplevelse som myndiggjort medarbeider 2,92 4,20 Mål: Unngå sårbarhet i funksjonen Styringsparametre Virkelig Mål I 3.1 Grad av overlapping/backup 3,50 4,20 Økonomi Beskrivelse Mål: Samsvar mellom mål og ressurs Styringsparametre Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse Mål: God samhandling Styringsparametre Virkelig Mål L 1.1 Utøve kreativitet 4,05 4,20 L 1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,05 4,20 Mål: Helhetlig ledelse Styringsparametre Virkelig Mål L 2.1 Leder-operativ og administrativ, kortsiktig 4,06 4,20 L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig 3,70 4,20 Mål: Godt fysisk og mellommenneskelig arbeidsmiljø Styringsparametre Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær 4,91 % 5,60 % L 3.2 Psykososialt arb.miljø 4,37 4,20 L 3.3 Fysisk arb.miljø 3,85 4,20 L 3.4 HMS opplæring 100 % 100 % Forslag strategiplan med budsjett

44 Mål: God mestring, medinnflytelse og samarbeid Styringsparametre Virkelig Mål L 4.1 Mestring 4,40 4,20 L 4.2 Medinnflytelse 4,35 4,20 L 4.3 Kollegialt samarbeid 4,20 4,20 Mål: Ansattes kompetanse Styringsparametre Virkelig Mål L 5.1a faglig utfordring 4,60 4,20 L 5.1b Læring og faglig utvikling 4,30 4,20 Mål: Forbedringer Styringsparametre Virkelig Mål L 6.1 Gjennomførte forbedringer 13,00 2,00 Resultat som fremkommer i kolonnen virkelig er resultat pr Beskrivelse av området Området omfatter henholdsvis administrasjon, administrasjonslokaler, premieavvik og diverse fellesutgifter. Område administrasjon omfatter administrativ ledelse (fylkesrådmannen) og støttefunksjoner som sekretariat, økonomiforvaltning, overordnet personalfunksjon (inkl. hovedtillitsvalgte og verneombud), organisasjonsutvikling, kommunikasjon, juridiske tjenester, innkjøp og Byggog eiendomstjenesten. I tillegg omfatter området sentralbord, publikumstjeneste, velferdstiltak inkl. bedriftshelsetjeneste, sentral regnskapsfunksjon, post- og arkiv og felles IKT-løsninger. Kontingenter til bl.a. KS samt stillingsbanken (med AFP kostnader etter omorganiseringen i 2002) inngår også. Administrasjonslokaler består av Fylkeshuset og leie av eksterne lokaler til administrasjonen. Premieavvik gjelder utgifter til avstemming mot betalt premie til KLP (Kommunal Landspensjonskasse) og SPK (Statens pensjonskasse). Diverse fellesfunksjoner omfatter forsikring av eiendeler og administrasjonslokaler og yrkesskadeforsikring. Tidligere enheter som tidligere var definert som administrasjon, dette gjelder en del av Fagenhet for videregående opplæring, Fylkestannlegens administrasjon og administrasjonsgruppa ved Enhet for regional utvikling, er nå i regnskaps- og budsjettsammenheng flyttet fra administrasjon og støttetjenester og ut på de respektive tjenesteområdene. Dette er gjort pga. nye presiseringer i KOSTRA. Internkontroll Fylkesrådmannen ønsker å forbedre internkontrollen. Dette skjer bl.a. gjennom erfaringer fra deltakelse i et nettverk drevet av Kommunenes Sentralforbund (KS). I nettverket deltar personer som dekker flere sektorområder. Sener vil fylkesrådmannen gjennom et prosjekt gjennomføre en styrking av risikobasert internkontroll og avvikssystem. Forslag strategiplan med budsjett

45 Strategiske utfordringer Enhetene i sentraladministrasjonen opplever generelt stor arbeidsbelastning. Dette skyldes delvis økende etterspørsel etter utredninger og analyser, men også at det er gjennomført systemendringer som flytter mer arbeid sentralt for å få til forenklinger ute i virksomhetene. Det er viktig å understreke viktigheten av at støttefunksjonene skal fungere mest mulig optimalt for hele organisasjonen for slik å gi de utadvendte funksjonene mulighet til å fokusere på å levere gode tjenester. Dette krever god ledelse i alle ledd. Fylkeskommunen vil: Styrke arbeidet med intern kontroll og styring i perioden. De enkelte områdene Kommunikasjon Nytt intranett er tatt i bruk og er en del av en integrert digital arbeidsplattform for de ansatte. Budsjettet for 2014 er økt med 1,5 mill. kr for å dekke utviklingskostnader for ny digital løsning for fylkeskommunen. Denne skal identifisere hvordan vi løfter fram vår tjenesteportefølje og våre ulike oppgaver og hvordan vi kan kommunisere med ulike målgrupper via digitale plattformer. Personal-, lønn-, regnskaps- og økonomisystem Det arbeides videre med innføring av flere moduler i Agresso. Budsjett- og rapporteringsmodulen er nå tatt i bruk for budsjettendringer og vil bli tatt i bruk for detaljbudsjetteringen for Prosjektmodulen er tatt i bruk og E-faktura, både inn- og utgående. Det jobbes nå med oppgradering til ny versjon av Agresso. Premieavvik Premieavviket representerer forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad, og ble i sin tid innført for å utjevne svingningene i pensjonsutgiftene. Avviket føres som en inntekt som amortiseres over 10 år (avvik før 2011 amortiseres over 15 år). Etter hvert øker amortiseringsbeløpet, og nettoen mellom premieavvik og amortisering blir mindre. Premieavvik og amortiseringsbeløp budsjetteres etter oppgaver mottatt fra KLP og SPK. Premieavviket varierer svært mye fra år til år mens amortisering av tidligere års premieavvik stiger relativt jevnt. Budsjettet er pga. vanskelig forutsigbarhet lagt flatt i perioden Se tabell under. Fylkesrådmannen Det er ansatt ny informasjonssikkerhetsansvarlig (50 % funksjon) etter at dette arbeidet en periode har ligget nede. Budsjettet er økt med 1,0 mill. kr for å dekke denne stillingen pluss kostnader ved rekruttering av ledere. Økonomiavdelingen Hovedansvaret for Økonomiavdelingen er den overordnede økonomistyring herunder strategiplan, budsjett og rapportering. Avdelingen sørger for finansiering av fylkeskommunens investeringsutgifter, herunder låneopptak, og har ansvaret for å vedlikeholde en effektiv strategi for finansforvaltning. Forslag strategiplan med budsjett

46 Fra trådte ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning i kraft. Dette medfører bl.a. en tettere oppfølging av finansforvaltningen med oftere og mer utfyllende rapportering til fylkestinget, mer vekt på rutiner, oftere revidering av finansreglement mm. Avdelingen har også ansvar for drift og utvikling av fylkeskommunens styringssystem, BMS (Balansert Mål Styring). Regnskapstjenesten Regnskapstjenesten har ansvaret for det løpende regnskapsarbeidet. Enheten har også ansvaret for innføring av nye moduler og oppgradering av regnskapssystemet. Budsjettet økes fra 2014 med kr pr. år for å dekke oppslagsverket Sticos (lisens). Personal- og organisasjonsavdelingen Personal- og organisasjonsavdelingen er en støttefunksjon som utøver utviklingsarbeid på vegne av Fylkesrådmannen og gir veiledning/rådgivning innenfor fagområdene til andre enheter. Avdelingen ivaretar Sør-Trøndelag fylkeskommunes konserntankegang innenfor fagområdene organisasjonsutvikling, arbeidsgiverpolitikk og HMS. Avdelingen yter tjenester og rådgivning/veiledning innen ledelsesstøtte, kompetanseutvikling, HMS, arbeidsrett, lønnsforhandling, tariffspørsmål, lønn, fraværsrefusjon, publikumsmottak og IKT-fagsystem. Fra 2013 er fylkeskommunens beredskapsarbeid lagt under avdelingens ansvarsområde. Budsjettet økes fra 2014 med kr pr. år for å dekke Questback, verktøy for spørreundersøkelse (lisens). Jus-og innkjøpstjenesten Enheten inngår avtaler for fylkeskommunen, de fleste kommuner i Sør-Trøndelag og andre offentlige virksomheter, kommunale og statlige. Enheten har i tillegg ansvar for de juridiske oppgaver i STFK, herunder forberedelse til klagebehandling, og system for internkontroll. Innenfor enhetens områder, spesielt innkjøp og juridiske tjenester er etterspørselen økende. Innenfor det juridiske område har enheten som målsetting å øke medarbeidernes kompetanse spesielt innen forvaltningslovens bestemmelser. Dette gjelder særlig i forhold til alle de medarbeidere som treffer enkeltvedtak på fylkeskommunens vegne. Målsettingen vil være at alle enkeltvedtak som treffes av STFK skal skje iht. forvaltningslovens bestemmelser. Hovedutfordringen er kapasitet og kompetanse til å håndtere etterspørselsøkningen og utfordringer i ny anskaffelsesstrategi og implementering av innkjøpsstrategien. Bygge- og eiendomstjenesten Enheten representerer eier og byggherre ved alle fylkeskommunale eiendommer. Ansvaret for bygningsdrift og servicetjenester er stort sett lagt til hver enkelt enhet med få unntak som Gauldal vgs. og tannklinikker. For Gauldal vgs. ligger driftsansvaret hos vertskommunen Midtre Gauldal Kommune. Arkivtjenesten Arkivet blir i stadig større grad organisasjonens informasjonsbase. Arkivtjenesten har postmottak og er fylkeskommunens hukommelse mht. skriftlig materiale. Arkivet ivaretar Forslag strategiplan med budsjett

47 informasjonen i hele dens «livssyklus», fra den oppstår, mens den bearbeides og senere for gjenfinning «til evig tid». Arkivet er ansvarlig for fylkeskommunens saks- og arkivsystem. Arkivet i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble fullelektronisk noe som åpner for mange muligheter, samtidig som det krever kunnskap om dette i hele organisasjonen. Budsjettet økes fra 2014 med 1,0 mill. kr pr år til dekning av økt medlemskontingent til IKA Trøndelag og økte kostnader til leie av arkivplass pga. økt arkivmengde. IKT-tjenesten Enheten drifter fylkeskommunens data- og kommunikasjonsplattform og de fleste administrative systemer. Hovedfokus til IKT-tjenesten er å levere stabile IKT tjenester med høy kvalitet innen drift, brukerstøtte og utvikling. I tillegg skal IKT-tjenesten bidra med moderne verktøy og støttesystemer slik at enheter i STFK får utført sine oppgaver og oppnår sine målsettinger. I flere sammenhenger benyttes også IKT til å bidra til effektivisering og forbedring av kvalitet og tilgjengelighet til STFK s tjenester. Følgende prosjekter er planlagt i 2014: E-forvaltning Telefoni Brukeradministrasjon Kontorstøtte Infrastruktur - oppgradering E-forvaltning: Det forventer forhøyet aktivitet innen dette feltet både internt og eksternt. Digitalisering av arbeidsprosesser vil være nøkkelen til å få en mer effektiv og fremtidsrettet dialog med innbyggere og ansatte. IKT har ansvar for de rent tekniske sidene, mens ansvaret for øvrig forankres i personal- og organisasjonsavdelingen som et ledd i det løpende organisasjonsutviklingsarbeidet. Infrastruktur oppgradering: Det må foretas en del større utskiftinger på sentral infrastruktur i STFK-nett for å sikre stabil drift. Utstyr som brannmurer, svitsjer, serverløsninger og programvare. Det er i lagt inn i investeringsbudsjettet en ekstra oppgradering av infrastrukturen ved de videregående skolene. IKT-tjenesten har ansvaret for dette. Driftsbudsjettet til IKTtjenesten er i denne forbindelsen økt med 1,3 mill. kr pr. år. Prosjektet er omtalt under opplæringskapitlet. Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Administrasjon Administrasjonslokaler Tjenester utenfor ordinært f.komm. ansv.område Premieavvik Amort. tidligere års premieavvik Diverse fellesutgifter Resultat Forslag strategiplan med budsjett

48 7 Opplæring Elever - Opplæringen skal ha fokus på elevenes lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Mål: Læringsmiljø blant elever i VG1 Styringsparametre Virkelig Mål B1.1 Motivasjon 3,87 3,9 B 1.2 Sosial trivsel 4,34 4,3 B 1.3 Trivsel med lærerne 3,89 3,9 B 1.4 Mobbing 4,75 5,00 B1.5 Elevdemokrati 3,34 3,3 B 1.6 Fysisk læringsmiljø 3,14 3,25 B 1.7 Medbestemmelse 2,49 2,8 B 1.8 Faglig veiledning 3,04 3,2 B 1.9 Faglig utfordring 4,19 4,3 B 1.10 Mestring 3,75 3,9 Mål: Læringsresultater Styringsparametre Virkelig Mål B 2.1 Eksamenskarakter forrige årskull NORSK hovedmål VG3 3,50 3,65 B 2.2 Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG2 - yrkesfag 0,13 0,25 B 2.3 Karakterutvikling fra ungdomsskolen VG3 - studieforberedende -0,50-0,30 B 2.4 Tverrfaglig eksamen VG2 - yrkesfag 3,90 4,25 B 2.5 Matematikk 1P-Y (VG1 yrkesfag) - Standpunkt 3,20 3,55 B 2.6 Matematikk 1P pg 1T (VG1 studieforberedende) - Standpunkt 3,70 3,95 Mål: Gjennomføring av skolegang/læretid Styringsparametre Virkelig Mål B 3.1 Fravær på vitnemål 7,62 % 5,0 % B 3.2 Skoleavbrudd 4,45 % 3,84 % B 3.3 Gjennomført på 5 år (gjelder STFK totalt) 70,0 % 75,0 % Forslag strategiplan med budsjett

49 Regional utvikling - VGS skal bidra til utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Beskrivelse Mål: Skolen skal være en ressurs i nærmiljøet Styringsparametre Virkelig Mål R 1.1 Kommunens opplevelse av VGS som utviklingsaktør 3,70 4,20 Mål: Påvirkning av det ytre miljø Styringsparametre Virkelig Mål R 2.1 Papirforbruk - antall ark Mål: STFK omdømme Styringsparametre Virkelig Mål B 4.1 STFK omdømme hos kommunene 4,00 4,20 Beskrivelse Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring Mål: Gode, tydelige og helhetlige systemer Styringsparametre Virkelig Mål I 1.1. Medarbeideroppfatning Systemer 4,05 4,20 Mål: Klare ansvarsforhold og optimal delegering Styringsparametre Virkelig Mål I 2.1 Medarbeideroppfatning Ansvar og delegering 4,28 4,20 I 2.2 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 80,0% 100,0% Mål: Lærer/elev relasjon Styringsparametre Virkelig Mål I 3.1 Læreroppfatning av elevens motivasjon 3,48 4,20 I 3.2 Læreroppfatning av mobbing blant elever 1,60 1,00 I 3.3 Læreroppfatning av faglig veiledning 4,40 4,20 Forslag strategiplan med budsjett

50 Økonomi - I STFKskal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Beskrivelse Mål: Samsvar mellom mål og ressurs Styringsparametre Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett ,00 Mål: Effektiv tjenesteproduksjon Styringsparametre Virkelig Mål Ø 2.1 Kostnad pr elev -5,9% Beskrivelse Medarbeidere, læring og fornyelse - VGS skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte Mål: God samhandling Styringsparametre Virkelig Mål L 1.1 Utøve kreativitet 3,75 4,20 L 1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,05 4,20 Mål: Helhetlig ledelse Styringsparametre Virkelig Mål L 2.1 Leder-operativ og administrativ, kortsiktig 4,04 4,20 L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig 3,63 4,20 Mål: Godt fysisk og mellommenneskelig arbeidsmiljø Styringsparametre Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær 6,25% 5,60% L 3.2 Psykososialt arb.miljø 4,37 4,20 L 3.3 Fysisk arb.miljø 3,65 4,20 L 3.4 HMS opplæring 77% 100% Mål: God mestring, medinnflytelse og samarbeid Styringsparametre Virkelig Mål L 4.1 Mestring 4,35 4,20 L 4.2 Medinnflytelse 4,25 4,20 L 4.3 Kollegialt samarbeid 4,15 4,20 Forslag strategiplan med budsjett

51 Mål: Kompetente medarbeidere Styringsparametre Virkelig Mål L 5.1a faglig utfordring 4,50 4,20 L 5.1b Læring og faglig utvikling 4,25 4,20 L 5.2 Metodisk kompetanse blant lærere 4,20 4,20 Mål: Forbedringer Styringsparametre Virkelig Mål L 6.1 Gjennomførte forbedringer 44,00 44 Resultat som fremkommer i kolonnen, virkelig, er resultater pr Innledning Overordnede føringer fra Fylkestinget i Strategiplanperioden er: En bedre skole for alle gjennom satsing på skolebygg og skolehverdagens helhetlige kvalitet og innhold Den videregående skolen i Sør-Trøndelag skal være den beste, mest moderne og mest utviklede arbeidsplassen i hele skole-norge. Løfter vi lærerne, løfter vi elevene. Hovedmålsettingen er å sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. Den daglige opplæringen som foregår i klasserom, verksted og lærebedrift er det sentrale for all virksomhet innenfor opplæringssektoren. Dette ligger også til grunn for de strategier og tiltak som Fylkestinget har vedtatt. Strategiplan vil på opplæringsområdet ha fokus på å implementere vedtatte strategier og tiltak, jfr vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: «..Det er derfor særdeles viktig at fylkesrådmannen i sitt arbeid med bedre gjennomføring holder stø kurs i de strategier og tiltak som er valgt, og at den helhetlige tenkningen rundt bedre gjennomføring får anledning til å bli skikkelig implementert i alle av opplæringsfeltets ledd fra skoleeier, skoleleder, lærere, opplæringskontor og bedrifter )» Rapporten Skoleledelse og Undervisning: En vurdering av OECDs anbefalinger til Norge med fokus på undervisning (Kirsti Klette, UiO) slår fast at Norge gjør 80 % riktig men mangler de siste 20 % for å sikre kvaliteten. Den sier også at Norge har alle forutsetninger for å ha et grunnutdanningssystem i toppsjiktet. En må anta at situasjonen i Sør-Trøndelag er den samme. Ser en på resultater, ligger karakterene til eksamen i de fleste fag over gjennomsnittet for landet, og Sør-Trøndelag har ligget i øvre sjikt blant fylkene når det gjelder gjennomføring. Utviklingen gir imidlertid grunn til bekymring. Det er på yrkesfag fylkene har størst utfordringer med gjennomføring av opplæringa. Færre ungdommer fullfører og består videregående opplæring (2006-kullet). Det er nedgangen i gjennomføring på yrkesfag som alene påvirker denne utviklingen. For få Forslag strategiplan med budsjett

52 ungdommer formidles til læreplass, frafallet fra læreplass er for stort og andelen som stryker på allmennfaglige påbygningskurs er fortsatt høy. De største utfordringene finner vi i Trondheim. Her er det høyere fravær, flere skoleavbrudd og flere omvelgere. Fylkesrådmannen foreslår styrking av arbeidet med å skaffe flere læreplasser, få formidlet flere med ungdomsrett til læreplass og bedre oppfølging av opplæring i bedrift. Skal en øke elevenes læringsresultater viser forskning at veiledning og underveisvurdering er viktige elementer. Styrket oppfølging og dialog på alle nivå skal utvikles og styrkes. Skolene og lærerne må være tett på å følge opp elevene, og fylkesrådmannen må være i tettere dialog med skolene om resultater og forbedringstiltak. For å øke trykket på læringsresultater og for å kunne løse utfordringer som avdekkes i elevundersøkelsen, skal innsatsen på skoleledelse, organisasjonsutvikling og skolebasert kompetanseutvikling økes. Veiledning av nyutdannede lærere vil også være viktig. Framskriving av antall åringer i vårt fylke viser en utvikling som i landet for øvrig, noe som vil gi vårt fylke tilnærmet samme inntektsutvikling som snittet for landet. Det er imidlertid en ulik utvikling i elevtallet i de ulike regionene i fylket, noe som stiller en del distriktsskoler overfor utfordringer når tilbudet skal planlegges. Det har vært en stor satsing på IKT i den videregående skolen i Sør Trøndelag. Den teknologiske utvikling går svært fort, og sammen med lærernes økende bruk av digitale læringsressurser må den digitale infrastrukturen bedres. Fylkesrådmannen foreslår en omlegging i elev-pc-ordningen med mulighet for bruk av private PC-er. Opplæringssektoren har gjennomgående god økonomistyring, noe som har gjort det mulig å sette av reserver for å møte utfordringer i de nærmeste årene. Økte pensjonsutgifter vil delvis dekkes opp av reserver, men fortsatt vil ca. 8 millioner kroner stå udekket. Økte pensjonsutgifter i 2014 reduserer handlingsrommet for opplæringssektoren med 20 millioner kroner, hvorav 8 millioner kroner må dekkes inn gjennom innsparingstiltak. Egenfinansiering i Skolebruksplan 3 på 30 millioner kroner går som planlagt og dekkes inn etter hvert som de nye skolene tas i bruk. Fylkesrådmannen vil omtale elementene fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet under overskrifter i Strategiplanen der de naturlig hører hjemme. 7.2 Elevenes læringsutbytte Resultater publisert i Skoleporten viser at elevene i STFK scorer noe høyere enn gjennomsnittet for landet på eksamen. Når det gjelder læringsmiljøet er STFK på snittet når det gjelder trivsel, mestring, faglig utfordring, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing og motivasjon. Det scores under snittet på faglig veiledning, en indikator som måler om lærerne forteller elevene hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. Det scores også under snittet på indikatoren medbestemmelse og karriereveiledning. Når det gjelder karriereveiledning er det rådgivingen i ungdomsskolen som trekker indikatoren ned. I Sør-Trøndelag har vi dyktige lærere med god kompetanse. Resultatene fra elevundersøkelsen viser imidlertid at vi har utfordringer som ikke kan løses av den enkelte lærer, men de må løses i en kontekst og utvikles i fellesskap på den enkelte skole. Forslag strategiplan med budsjett

53 I 2010 fikk en arbeidsgruppe i oppdrag å videreutvikle styringskortet og lage nye indikatorer som skulle fange opp utfordringer med blant annet gjennomføring av opplæringsløpet. Flere av indikatorene er utviklet etter bestilling fra fylkestinget. Styringskortet ble innarbeidet i Strategiplan Som en følge av ny og bedre tilgang til statistikk, ble indikatorene på KSF læringsresultater ytterligere videreutviklet av en arbeidsgruppe våren 2013, og nye indikatorer foreslås gjennom strategiplanen lagt inn i styringskortet med virkning fra og med årsrapporteringen Grenseverdiene er også revidert slik at de nå i all hovedsak samsvarer med de grenseverdiene Læringslaben har beregnet til fylkeskommunens eget statistikksystem for videregående opplæring, PULS. Læringslabens grenseverdier benyttes i dag av de fleste fylkeskommunene gjennom PULS, og er beregnet med utgangspunkt i hvilke verdier som erfaringsmessig får negative konsekvenser for elevenes gjennomføring («Rødt»), og hvilke verdier som bidrar til å styrke sannsynligheten for at elevene gjennomfører («grønt»). Forslag til nytt indikatorsett på KSF læringsresultater og reviderte grenseverdier inngår i ovenstående framstilling av styringskortet. Fylkestinget har i behandlingen av Strategiplanen mulighet til å justere ambisjoner/mål i styringskortet. 7.3 Faktiske opplysninger Skolene Det er 22 skoler i fylket hvorav åtte ligger i Trondheim kommune. Alle skoler utenfor Trondheim har stor bredde i tilbudene, mens det er lagt opp til stor grad av arbeidsdeling mellom skolene i Trondheim. Skolenavn Elevtall Byåsen videregående skole 1090 Charlottenlund videregående skole 1301 Fosen videregående skole 378 Frøya videregående skole 217 Gauldal videregående skole 326 Heimdal videregående skole 716 Hemne videregående skole 179 Hitra videregående skole 160 Malvik videregående skole 451 Meldal videregående skole 284 Melhus videregående skole 569 Oppdal videregående skole 281 Orkdal videregående skole 518 Rissa videregående skole 182 Røros videregående skole 291 Selbu videregående skole 98 Skjetlein videregående skole 278 Strinda videregående skole 1036 Thora Storm videregående skole 861 Tiller videregående skole 743 Trondheim Katedralskole 660 Åfjord videregående skole 145 Totalt Forslag strategiplan med budsjett

54 Det var ved andre opptaket tatt inn 2,2 % søkere uten opplæringsrett i det ordinære opplæringstilbudet. I tillegg var det tatt inn 210 søkere til påbygging for søkere som har fullført læretiden i bedrift. Ca. 10 % av elevene går i friskoler. Det er 6 friskoler i Sør-Trøndelag, den største andelen i Trondheim. Det er Steinerskolen på Rotvoll med 6 elever, Steinerskolen i Trondheim med 72 elever, Lukas vgs. med 120 elever, Øya vgs. med 120 elever, Kristen videregående skole (KVT) med 486 elever og Bybroen videregående skole med 299 elever 6. Ca. 80 % av elevene i private skoler er fra Sør-Trøndelag. Høyest andel sør-trøndere har KVT med ca. 90 %. I tillegg kommer elever fra Sør-Trøndelag som søker friskoler i andre fylker. Fylkeskommunen trekkes i rammetilskuddet for elever i friskoler/private skoler. I 2012 utgjorde trekket ca. 78,6 mill. kroner, og det vil i 2013 utgjøre ca 81,95 mill. kroner. Sør-Trøndelag fylkeskommune samarbeider med Hedmark fylkeskommune om tilbudet i fjellregionen. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner har et samarbeid om tilbud for ungdom bosatt i grenseområdene mellom de to fylkene. I tillegg mottar Sør-Trøndelag elever fra Aure og Rindal ved Hemne vgs, Orkdal vgs og Meldal vgs Fagopplæring Resultatet av formidlingen i 2012 viser at ca. 80 % av søkerne til læreplass fikk et tilbud om læreplass. Det ble i 2012 gitt tilbud om alternativt Vg3 for 138 søkere uten læreplass. I 2012 ble det godkjent 1302 nye lærekontrakter og 69 opplæringskontrakter. Av totalt 1371 kontrakter, ble 929 eller 67,7 %, tegnet av lærling/lærekandidat med ungdomsrett. Ved årsskiftet 2012/13 var det 2616 løpende lærekontrakter og 80 løpende opplæringskontrakter. Totalt 2696 kontrakter, hvorav 477 kontrakter var tegnet med 150 selvstendig godkjente lærebedrifter. De øvrige 2219 kontraktene, eller 82,3 % av kontraktene, var fordelt på 28 opplæringskontor og 877 ulike medlemsbedrifter. Lærlingtilskuddet til lærebedriftene utgjorde i 2012 i overkant av 117 mill.kr. Det ble gjennomført 1548 praktiske fagprøver i 2012, hvorav 288 (18,6 %) ble bedømt til beste resultat. For å kunne gjennomføre fagprøvene, har fylkeskommunen ved årsskiftet 2012/13, skolerte prøvenemnder bestående av 405 fagpersoner, som igjen besetter 87 ulike prøvenemnder. 7.4 Utvalgte nøkkeltall Nøkkeltall, demografisk utvikling og økonomi Utviklingen i ungdomskullene viser noen årlige variasjoner i planleggingsperioden, men vil ikke gi store endringer i behovet for elevplasser i fylket totalt sett. 6 Kilde: Skoleporten, skoleåret Forslag strategiplan med budsjett

55 Tabellen under viser avgangskullene i grunnskolen i perioden Skoleår Sør-Trøndelag Agdenes Bjugn Frøya Hemne Hitra Holtålen Klæbu Malvik Meldal Melhus Midtre Gauldal Oppdal Orkdal Osen Rennebu Rissa Roan Røros Selbu Skaun Snillfjord Trondheim Tydal Åfjord Ørland Tabellen viser at det er skoler i Fosenregionen, Fjellregionen og Selbu som vil få en betydelig reduksjon i elevgrunnlaget fra Ungdomskullet i Trondheim svinger noe i årene fram til 2021, men vil ligge relativt stabilt. Det er både for Trondheim og distriktskommunene usikkerhet knyttet til inn- og utflytting, men en kan si at flyttemønsteret slik det avtegner seg i dag, vil forsterke tendensene i de fleste regionene. Det er økende uro i EØS-landene og det er muligheter for økt arbeidsinnvandring. Det er grunn til å tro at innvandringen vil skje til de store byene i Norge, herunder Trondheim. Det kan være nødvendig å øke kapasiteten innenfor skolebyggene for å ha en slakke for å ta unna mulig arbeidsinnvandring og for å lette på en presset opplæringskapasitet i Trondheim. Fylkeskommunen står overfor utfordringer i egen planlegging av tilbudsstrukturen framover, men også med å kommunisere utfordringene overfor kommunene og våre egne skoler. Skolene er kommet ulikt i behandling av utfordringene med synkende elevtall, krav til samarbeid med andre skoler og samordning av oppgaver på tvers av skolene. Det er nødvendig å bruke tid på å få organisasjonen til å være moden for endringer. Bruk av planenhetstankegangen og endringer i opplæringstilbudet henger nært sammen. Det er derfor nødvendig å sette av tid sammen med skolene til å utforme hvilke oppgaver som skal legges til planenhetene og om de ulike planenhetene skal ha ulike oppgaver og fastsette hvilke skoler som skal inn i de ulike planenhetene. Det fremmes egen sak til Fylkestinget i desember Forslag strategiplan med budsjett

56 Det totale elevtallet vil ikke øke, så det er ikke grunn til å forvente økte overføringer fra staten. Forventet befolkningsutvikling kan gi utfordringer for fordeling av ressurser mellom skolene. Tildeling pr elev er 14 prosent høyere utenfor Trondheim enn i Trondheim. En økning av elever i Trondheim og reduksjon utenfor Trondheim vil kunne medføre en økende forskjell i kostnad pr elev mellom by og land. Hvordan vi møter disse utfordringene blir omtalt under skolebruksplan 4. Det er i denne framstillingen tatt utgangspunkt i faktiske elevtall, og den fanger ikke opp innog utflytting. For de nærmeste årene vil prognoser som hensyntar flytting ikke avvike vesentlig fra faktiske elevtall. Hvis vi ser på SSB sin befolkningsframskriving med middels vekst, ser vi at elevtallet i fylket faller fra 2017 til Skal en beholde tilbud og kompetanse, er det viktig at opplæringssektoren har en stabil ressurssituasjon. Endringene i elevtall vil være så små at det bør være uproblematisk. Både om en legger til grunn ingen eller middels innflytting til fylket, er det en moderat endring i aldersgruppen år de nærmeste åra. For en del kommuner vil endringene være svært store. Trondheim og omegn vil ha en vekst i aldersgruppa år fra omkring 2021, og andelen elever i Trondheim forventes å øke fra ca. 55 % til 60 % i samme periode. Det må derfor bygges 1 2 nye videregående skoler i Trondheim (Skolebruksplan 4). Den nye Kampflybasen på Ørlandet vil på sikt føre til en moderat økning i elevtallet, en økning som vil oppheve reduksjonen i elevtallet fram til Skolen vil med beskjedne bygningsmessige tilpasninger ha kapasitet til å tåle den elevtallsveksten som måtte komme ut over dagens nivå. Den er i dag beregnet til ca. 100 elever Noen KOSTRA-tall Endelige KOSTRA tall for Sør- Trøndelag 1100 Rogaland 1200 Hordaland EAFKUO Landet uten Oslo 0300 Oslo Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år Andel netto driftsutgifter til videregående opplæring av samlede netto driftsut 51,2 58,4 53,1 54,8 7 Økonomisk belastning videregående opplæring i skole per elev Korr bto driftsutg videregående opplæring i skole, per elev Elever per skole, fylkeskommunale skoler (vgo) Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler 8,7 8,6 9,5 8,6 11,8 Andel elever som har sluttet i løpet av året - alle årstrinn 4,4 4,2 5,8 4,7 Kilde: SSB-endelige KOSTRA tall publisert 17. juni ,2 Forslag strategiplan med budsjett

57 Sør-Trøndelag har på grunn av elevtallskonsentrasjonen i Trondheim stordriftsfordeler sammenlignet med mange andre fylker, og bør derfor ha et lavere utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet. Kostnadsnøklene i inntektssystemet (alderssammensetning i befolkningen, fylkets areal, storbyfaktor etc.) forteller også noe om forventet utgiftsbehov. Ut fra forventet utgiftsbehov ligger Sør-Trøndelag under gjennomsnittet for landet, men noe bedre enn KOSTRA-tallene indikerer. KOSTRA-tallene viser at Sør-Trøndelag bruker noe mindre per elev enn fylker det er naturlig å sammenligne seg med. En har ikke tilstrekkelige opplysninger til å forklare forskjellene mellom fylkene, men noen forhold virker inn. Sør- Trøndelag har mange små skoler. Åtte skoler ligger i Trondheim og er relativt store, mens 14 skoler ligger utenfor Trondheim og har et mindre elevtall. Seks av disse har et elevtall under 200. Skolestrukturen i Sør-Trøndelag skulle tilsi en økt ressursinnsats. Statistikker for lærertetthet (elever pr lærerårsverk) viser at ressursbruken rettet mot det pedagogiske arbeidet er likeverdig med landet for øvrig og viser stabilitet i forhold til foregående år. Det er vedtatt å oppheve 24 års-regelen i Sør Trøndelag. Det har vært større søkning fra elever i denne gruppen enn forutsatt. Dette ser ut til å utgjøre elever per år. Ca av elevene hører hjemme i Trondheimsaksen. Det vil være krevende å finne plass til elevene i hjemkommunene uten en utvidelse av opplæringskapasiteten. En utvidelse av opplæringskapasiteten vil føre til merutgifter. Sør Trøndelag har en effektiv tilbudsstruktur. Hos oss søker en større andel av elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer, og vi har en fornuftig kapasitet på «dyre» tilbud som musikk, dans og drama og idrettsfag. Fylkeskommunen vil: Videreutvikle bruk av IKT slik at skoler kan dele kostnader knyttet til programfag og/eller utdanningsprogrammer. Vurdere å bygge opp «ledig» opplæringskapasitet i Trondheim for å håndtere presset på videregående opplæring i Trondheim. Vurdere å innføre planenheter hvor tilbudet i en region planlegges under ett. Dette for å redusere antallet «parallelle tilbud». Ha en god dialog med kommuner, grunnskoler og videregående skoler om innholdet i planenheter og endringer i opplæringstilbudet ut fra endringer i elevtallet. Jfr. FT-sak 43/12. Arbeidet skal inngå som en del av skolebruksplan Skolebruksplaner Fylkestinget vedtok i desember 2008 en rekke byggetiltak som går under betegnelsen Skolebruksplan 3. Totalt utgjør alle byggetiltakene i Skolebruksplan 3 en investering i kroner på kr ,- inkludert tidligere rehabiliteringsvedtak om Trondheim Katedralskole. Sentralt i finansieringen av byggeprosjektene i Skolebruksplan 3, er reduserte driftskostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) gjennom arealeffektivisering. Forslag strategiplan med budsjett

58 Fylkestinget vedtok å sette i gang følgende byggetiltak: Nye skoler i Østbyen Rehabilitering og nybygg i Midtbyen, ved Orkdal vgs. og Skjetlein vgs. Mindre tiltak på skoler i sørvest Skolebruksplan 3 har en todelt målsetting: 1. En desentralisert skole- og tilbudsstruktur som ivaretar politiske prioriteringer om kombinerte skoler med attraktive fagmiljø, jevnbyrdig fordeling mellom kjønnene og muligheten for elevene til å fullføre opplæringen på den skolen de startet på. 2. Skolebygg som tilfredsstiller kravene til forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager innenfor en arealeffektiv bruk av bygningsmassen med hensyn til FDV-kostnader og gode fysiske arbeidsforhold for ansatte og elever. Deltakelse og involvering av brukere står sentralt i hele planleggingsprosessen for nye skolebygg. Det legges vekt på at skoleledelse, representanter for ansatte og elever deltar aktivt i planleggingsarbeidet, også i gjennomføringsfasen. Fylkesrådmannen ivaretar styringsperspektivet og organiserer arbeidet i gjennomføringsfasen med en klar struktur som samordner ulike aktører i realiseringen av skolebyggene. I vedtaket fra desember 2008 om de samlete prosjektene i Skolebruksplan 3 inngikk Heimdal vgs. med en begrenset ombygging. Senere ble prosjektet utvidet til å inkludere ny tannklinikk. I desember vedtok Fylkestinget i FT-sak 148/11 at skoleanlegget skal rehabiliteres. Vedtaket inneholdt kun rene skolearealer og fylkesrådmannen ble bedt om å legge fram en egen sak om idrettshall ved skolen i løpet av våren I mars 2012 vedtok fylkesutvalget å stille rehabiliteringsprosjektet for Heimdal vgs. i bero. I juni 2012 ba Fylkestinget om at det skal legges til grunn et høyere elevtall i alternativene med nybygg enn i rehabiliteringsprosjektet. Resultatet av utredningen ble behandlet av Fylkestinget i april I vedtaket heter det at skolen skal lokaliseres på Saupstad og bygges med en kapasitet på 1020 elevplasser. Kapasiteten i SB3 er tilpasset forventet elevtall i perioden fram mot Elevtallet i Trondheimsskolene endrer seg lite frem mot 2020, men øker fra da av frem mot 2030 med nærmere personer i aldersgruppen år. Ny Heimdal videregående skole planlegges åpnet høsten Den nye skolen vil få flere elevplasser enn dagens Heimdal videregående skole, og vil dermed kunne ivareta behovet for flere elevplasser i Trondheim i de kommende 8 10 år. Behovet for ytterligere økning i elevkapasiteten i Trondheim er til stede fra Ferdigstilling av en eventuell ny videregående skole innen 2022, vil innebære betydelig planleggingsarbeid. Dette gjelder både i forhold til ønsket plassering i Trondheim, tilgjengelige tomter, hvilken tilbudsstruktur som skal inngå og pedagogisk grunnlag. Et såpass stort planarbeid bør igangsettes i god tid, da konkurransefase og gjennomføringsfase alene vil kreve omtrent 3 år og mye planlegging må være gjennomført i forkant av dette. Med bakgrunn i dette har Fylkestinget i FT-sak 75/12 vedtatt å starte opp et innledende arbeid med Skolebruksplan 4. Vurdering om ambisjoner, premisser og avgrensninger for arbeidet med Skolebruksplan 4 vil bli lagt fram for Fylkestinget i desember I arbeidet med Skolebruksplan 3 har nye tanker og ideer om pedagogikk kommet fram. Fagmiljøer og enkelte ganger store deler av skolene ønsker gjennom nybygg og ombygging å Forslag strategiplan med budsjett

59 prøve noe nytt. Diskusjoner om pedagogisk bruk av IKT har stått sentralt, enten det har vært i verksteder, klasserom eller fellesarealer. Mye av diskusjonen om bruk av IKT i læringsarbeidet har vært om bruk av program- og maskinvare. Flere erfaringer i Norge viser at romutforming og møblering også har en betydning for hvordan læreren kan nyttiggjøre seg IKT i læringsarbeidet. I skoleåret 2013/2014 er det klart for å starte opp et pilotprosjekt for fremtidens klasserom i skolens areal. Fylkesrådmannen ønsker å benytte fremtidens klasserom ved Charlottenlund vgs som arena for utprøving av ulikt IKT-utstyr, alternativ møblering og fleksible arealer. Gjennom pilotprosjektet vil det høstes erfaringer som kan overføres til andre skolers nybygg og ombyggingsprosjekter. Parallelt med Skolebruksplan 3-prosjektene, planlegges ombygging ved tidligere Gerhard Schønings skole for voksenopplæring og institusjonsopplæring. Planlegging av lokaler for voksenopplæring skjer sammen med Trondheim kommune, hvor målsettingen er å samordne den kommunale og den fylkeskommunale voksenopplæringen. En samling av den kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringen ved tidligere Gerhard Schønings skole krever så mye areal at det ikke vil være plass til fagskolen ved anlegget. Fylkestinget har i FT-sak 33/13 bedt fylkesrådmannen om å planlegge nytt bygg for fagskolen på Byåsen vgs. Frøya kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom lengre tid samarbeidet om planlegging av nytt felles bygg for Frøya videregående skole, kulturhus og kulturskole på Sistranda. Endelig vedtak i samsvar med Fylkestingets forutsetninger ble fattet i FU-sak 254/12, og arbeidet med bygging ble startet våren Nytt sjøhus til erstatning for skolens brygge ble vedtatt i FU-sak 197/13. Tilbudsstrukturen endrer seg over tid. Selv om de nye skolene og rehabiliterte skoler bygges fleksibelt, vil det med endringer i tilbudsstrukturen være nødvendig med ombygginger. Endret pedagogisk praksis og gruppestørrelser vil også ofte utløse ombyggingsbehov. Dette betyr at det er nødvendig til å sette av ressurser til ombyggingstiltak ved skolene. Skolebruksplan 3 omfatter ikke skoler som var godkjent da arbeidet med planen startet i Fylkestinget vedtok i desember 2011 å sette av et årlig beløp over en 5-årsperiode til å ta igjen disse skolenes vedlikeholdsetterslep. Etterslepet gjelder både vedlikehold og forskriftsmessige mangler på eksisterende bygg. Det vil også være nødvendig med en gjennomgang av disse skolenes arealbruk og arealenes funksjonalitet. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det settes i gang et arbeid med utviklingsplaner for disse skolene. Fylkeskommunen vil: Gjennomføre ombyggingstiltak ved de videregående skolene i samsvar med vedtak i Fylkestinget. Gjennomføre planlegging av fremtidig bruk av Gerhard Schøning-anlegget i samarbeid med Trondheim kommune. Gjennomføre planlegging av nye lokaler for fagskolen ved Byåsen videregående skole. Gjennomføre fremtidens klasserom som et pilotprosjekt ved Charlottenlund vgs. Gjennomføre et planarbeid som skal kartlegge hvordan økt elevtallsvekst i Trondheim og nedgang i elevtallet i distriktet skal håndteres. Forslag strategiplan med budsjett

60 I samarbeid med Trondheim kommune, idretten og andre berørte parter planlegge nytt bygg for Heimdal vgs. på Saupstad og utrede muligheten for å bygge en storhall (3 håndballflater) tilknyttet skolen. Sette i gang et arbeid med utviklingsplaner for de videregående skolene som ikke var omfattet av Skolebruksplan 3 for å kartlegge arealbruk og skolearealenes funksjonalitet. 7.6 Opplæringstilbudet Som tidligere vist, er det en del årlige variasjoner i ungdomskullene som medfører utfordringer i forhold til tilpassing av opplæringstilbudet. Innenfor en desentralisert skole- og tilbudsstruktur er det et spørsmål hvor stor bredde av utdanningsprogram en skole skal tilby. Ved en liten videregående skole vil et bredt tilbud føre til elevgrupper med et forholdsvis lite antall elever. Dette gir igjen begrensede muligheter for å tilby elevene videre utdanning ved den skolen de startet på. På den annen side må bredde avveies mot målsettingen om at alle elever i Sør-Trøndelag skal ha mulighet til å finne et utdanningstilbud i nærheten av der de bor. Bredden i skolenes tilbud må derfor avveies mot flere forhold. I et økonomisk perspektiv blir det viktig å tenke gjennom hvor mange små tilbud som skal opprettes. Ressursfordelingsmodellen gir kompensasjon for små grupper på yrkesfag. Men det er likevel slik at det er krevende for skolene å drive mange tilbud med små elevgrupper. I utformingen av opplæringstilbudet ved mindre skoler bør det legges større vekt på at størrelsen på elevgruppene gir muligheter for at skolene kan tilby også et videre opplæringsløp etter Vg1 innenfor yrkesfagene. Utredning om etablering av flyfag legges frem for Fylkestinget i løpet av Stortingsmelding 20/2013 På rett vei I stortingsmelding 20 foreslås det flere endringer innenfor yrkesfagopplæringen. Det legges opp til en større fleksibilitet i strukturen og vektlegging av relevant kompetanse. Det skal legges til rette for flere mer fleksible opplæringsløp innenfor yrkesfagene. Det åpnes for vekslingsmodeller der opplæringen i større grad skjer i bedrift ut fra lokale forutsetninger. Det er vedtatt endringer i tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet. Dette medfører et behov for å revidere tilbudet ved skolene. I revisjonen bør det vurderes nærmere om den enkelte skole har konkurrerende tilbud som hindrer at det utvikles et bærekraftig opplæringstilbud. Det må vurderes om de nye læreplanene, som kommer som en følge av omlegging av tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet, medfører behov for ombygging ved skolene og/eller innkjøp av nytt utstyr. Praksisbrevet blir en obligatorisk del av tilbudsstrukturen. Hva som blir de økonomiske konsekvensene av endringene i Kunnskapsløftet er foreløpig usikkert, men endringer vil komme i strategiplanperioden Idrettspolitiske utfordringer I samsvar med målsettingene i Idrettspolitisk manifest har Fylkestinget vedtatt å arbeide for en satsing på et godt toppidrettstilbud i videregående skole i samarbeid med Olympiatoppen og idretten for øvrig. Det brukes store ressurser til styrkingen av idrettssatsingen. De tilbudene som er i gang i dag tilfredsstiller Olympiatoppens kvalitetskrav, men det pekes på muligheter Forslag strategiplan med budsjett

61 for forbedring av kvaliteten på tilbudene og ulikheter i kvalitet mellom de ulike tilbudene. Det bør prioriteres å videreutvikle kvaliteten på tilbudene framfor å øke bredden av idretter innenfor spisset toppidrett. Det må ses på organisatoriske grep internt i STFK og i samarbeidsflaten opp mot særidrettene og Olympiatoppen. Det bør også vurderes å redusere antallet spissede tilbud for å styrke oppfølging av utvalgte idretter og gi disse idrettene enda bedre økonomiske forutsetninger for å lykkes. Det vil særlig bli sett på tiltak knyttet til alpint ved Oppdal videregående skole Skolebruksplan 4 Analysene av demografidata tilsier at det er behov for en varig nedjustering av tilbudet utenfor Trondheimsregionen i årene framover, mens behovet for elevplasser i Trondheim øker. Skolebruksplan 4 vil i løpet av denne Strategiplanperioden kartlegge og analysere utviklingen og legge fram ulike løsninger til tiltak. Det er igangsatt et arbeid med å utrede et samarbeid mellom Rissa videregående skole og Leksvik videregående skole. Dette arbeidet vil bli sett opp mot skolebruksplan 4. Tilbudet ved «Nye» Heimdal videregående skole tilsier en gjennomgang av tilbudet i Syd Vest for å finne en balanse mellom skolene i bydelen og gi et tilbud til flere elever fra Saupstadområdet på Heimdal videregående skole. Det legges fram sak om videre mandat for arbeidet med Skolebruksplan 4 for Fylkestinget i desember Fylkeskommunen vil: Videreutvikle kvaliteten på tilbudene innen spisset toppidrett og vurdere å redusere antallet idretter som omfattes av ordningen for å nå denne målsetningen. Legge til rette for innføring av endringer i programstrukturen, jfr. St.m 20. Sammen med partene i arbeidslivet bidra til realiseringen av praksisbrevordningen og vekslingsmodellen ved utvalgte skoler. Legge fram en egen sak om samarbeidet mellom Rissa videregående skole og Leksvik videregående skole. Utvikle en tilbudsstruktur som avspeiler den demografiske utviklingen og de næringspolitiske satsingene i regionene. Videreføre arbeidet med Skolebruksplan 4. Legge fram en sak om tilbudet i alpint ved Oppdal videregående skole. 7.7 Fagskolen i Sør-Trøndelag De fire fylkeskommunale fagskolene i Sør-Trøndelag, Byåsen, Gauldal, ORME og Trondheim ga tilbud om utdanninger innenfor tekniske, maritime og helse- og sosialfag til 314 studenter studieåret 2012/13. Fagskolene hadde dermed en markert økning i studenttallet fra 260 i De statlige rammene til fylket for fagskoledrift er i 2013 økt med ca kr fra 2012, og det forventes at rammene vil øke ytterligere i Forslag strategiplan med budsjett

62 Fylkestinget har vedtatt at det ordinært ikke skal brukes midler utover det statlige tilskuddet til fagskoledrift, samt at det skal utarbeides en mer rettferdig fordelingsmodell for finansiering av de fire fagskolene. Det er videre vedtatt at det skal bygges nye lokaler for Trondheim fagskole ved Byåsen videregående skole. Fylkestinget vedtok i sak 160/2011 å tildele tilskudd til fagskoledrift basert på et prosentvis gjennomsnitt av de siste tre årene, samt et grunntilskudd på kr til administrasjonsutgifter ved drift og promotering av opplæringstilbudene. Fylkestinget ba også om at det ble utredet en fordelingsmodell for fagskolene tilsvarende den som benyttes for videregående skole. Styrene ble innenfor fastsatte rammer gitt myndighet til å vedta oppstart av fagtilbud høsten Fagskolene har i dag hvert sitt styre som står ansvarlig for de tilbudene som blir gitt. Fylkestinget vedtar de økonomiske rammene og overordnede føringene for fagskoledriften etter innspill fra Overordna råd for fagskolen. Dette rådet er sammensatt av partene i arbeidslivet, representanter fra fagskolestyrene og Opplæringskomiteen. Utfordringer Fylkeskommunene overtok ansvaret for fagskolene fra Det har vært meningen at tilskudd for fagskoledrift skulle gå over fra tildeling ut fra studenttall til rammefinansiering, men arbeidet med å utarbeide kriteriene som skal ligge til grunn for rammefinansieringen er enda ikke avklart. Ved overføring til rammefinansiering vil det også være en utfordring å avklare rutiner og rammer for refusjon av gjesteelever fylkene imellom. Dette arbeidet foreligger det per i dag ikke noen konklusjoner fra. I Kommuneproposisjonen fra mai 2012 fastla regjeringen finansiering av fagskolen for de kommende år. Ut fra det som er sagt der, blir det ikke omlegging av finansieringen før tidligst i Det vil si at innrapporterte studenter i 2012 og 2013 vil bestemme rammen i 2014 og Lokalisering av fagskolen i nybygg på Byåsen vgs vil medføre økte husleiekostnader for fagskolen. Fylkesrådmannen mener at gjeldende organisering av fagskolen bør evalueres. I evalueringen bør det legges vekt på formålet med fagskolene: å gi utdanningstilbud på de områdene hvor arbeidslivet har behov for kompetanse. Etter Fylkesrådmannens syn bør det også vurderes hvordan fylkeskommunen kan samordne sine fagskoletilbud og legge til grunn en større helhetstenkning for de tilbud som gis og utvikles. Det bør i en slik evaluering legges vekt på formålet med fagskolene: å gi utdanningstilbud på de områdene hvor arbeidslivet har behov for kompetanse. Etter Fylkesrådmannens syn bør det også vurderes hvordan fylkeskommunen kan samordne sine fagskoletilbud og legge til grunn en større helhetstenkning for de tilbud som gis og utvikles. Fylkeskommunen vil: Utrede og vedta en fordelingsmodell for fagskolene Evaluere gjeldende organiseringsmodell av fagskolene med fire styrer Vurdere hvordan fylkeskommunen kan samordne sine fagskoletilbud og legge til grunn en større helhetstenkning for de tilbud som gis og utvikles. Næringslivets og offentlig sektors behov for fagkompetanse skal vektlegges i dette arbeidet. Forslag strategiplan med budsjett

63 7.8 Voksenopplæring Den økonomiske rammen for voksenopplæringen for 2013 er på totalt 14 millioner kroner. De faste tilbudene innenfor voksenopplæringa er i hovedsak organisert gjennom «Gerhard Schøning voksenopplæringssenter» under Thora Storm vgs sitt ansvar. Denne enheten vil fra ca være lokalisert ved tidligere Ringve videregående skole sammen med Trondheim kommunes grunnskoleopplæring for voksne Voksenopplæring har vært integrert i skoledriften ved Thora Storm vgs arealmessig og driftsmessig. I skolebruksplan 3 er det forutsatt en arealeffektivisering og at sparte FDVkostnader mm benyttes til å finansiere byggingen av den nye skolen. Det er ikke planlagt med plass til voksenopplæring i den nye skolen som tas i bruk januar Drift av arealet voksenopplæringen trenger, er kostnadsberegnet til ca. 5 mill. kroner. I tillegg er det anslått at det brukes ca. 2 mill. kroner til pedagogisk ledelse av voksenopplæringen. Drift av voksenopplæringen som en egen enhet er på ca. 7 mill. kroner fra 2015 dersom voksenopplæringen skal opprettholde sitt aktivitetsnivå. Den fylkeskommunale voksenopplæringen er delt i en yrkesfaglig del og en del som gir opplæring i de seks fagene som fører fram til studiekompetanse. Det er svært god søkning til disse tilbudene, og i flere fag er det også ventelister. For de som søker yrkesfaglige utdanningsprogram er andelen minoritetsspråklige nå på ca. 80 %. Samlet sett er søkningen til voksenopplæring økende, og andelen norskspråklige er fortsatt betydelig når studiespesialisering tas med i beregningen. Det bør derfor vurderes om kapasiteten bør økes, spesielt med tanke på tilbud som retter seg mot minoritetsspråklige deltakere. For denne gruppen gis det allerede i dag utvidet timetall i enkeltfag for i en viss grad å kompensere for språklige utfordringer. Dette tiltaket bør vurderes utvidet, og det må også vurderes om minoritetsspråklige bør få mulighet til å bruke lenger tid, særlig på yrkesfaglige utdanninger. Det som kjennetegner opplæringsaktivitetene for voksne i Sør-Trøndelag er at det er vekslende tilbud i distriktene. Nettopplæring i den form som er gitt via prøveprosjekt om nettskole kan godt bli et «stående tilbud» som når ut til alle voksne i hele Sør-Trøndelag. Men også nettopplæring koster. Videre utbygging bør derfor vurderes på bekostning av annen opplæring eller bli gitt prioritet slik at det tilføres nye ressurser. Nettopplæringsmodeller vil sannsynligvis ikke være en god læringsform for alle. Det kan godt tenkes at f.eks minoritetsspråklige bør ha læring i grupper for å bli godt nok kjent med kultur, språk mv. Det må derfor også gjøres en vurdering av hvilket støtteapparat eller supplement som trengs for å bøte på de ulempene som modellen medfører. Ettersom det er særlig trykk på helsefagutdanninger, vil fylkeskommunen søke på utlyste midler fra Helsedirektoratet med sikte på å styrke helsefagutdanningene for minoritetsspråklige deltakere i voksenopplæringen. Deltakere i voksenopplæring har tilsvarende rett som elever med ungdomsrett til gratis læremidler herunder digitale læremidler. Voksenopplæringa ved Thora Storm har disponert noe utstyr fra skolen, men dette er nå utdatert. Når voksenopplæringa nå etableres som selvstendig enhet vil de ikke ha tilgang på nødvendig datautstyr til bruk av digitale læremidler, og heller ikke til en akseptabel løsning for digital eksamen. Fylkesrådmannen tilrår derfor at det settes av midler til anskaffelse av et tilstrekkelig antall PCer til å dekke behovet for utlån til deltakere og til å sikre forsvarlig eksamensavvikling. Kostnadsramme 0,5 mill. kroner. Forslag strategiplan med budsjett

64 Fylkestinget og Bystyret i Trondheim kommune har vedtatt at det skal arbeides for å etablere et felles voksenopplæringssenter. Vedtaket slår fast at det skal søkes Utdanningsdirektoratet om forsøk med sikte på å etablere senteret under felles ledelse fra høsten Senteret vil kunne få lokaler flere steder i byen, men vil ledes fra Gerhard Schøning, som vil bli rehabilitert for formålet. Det arbeides med en samarbeidsavtale mellom partene for å regulere ansvarsfordelingen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av fylkesdirektør for opplæring og direktør for helse og omsorg i Trondheim kommune. Fylkeskommunen vil: Jobbe videre sammen med andre fylker med det formål å kunne tilby et fullt tilbud om studiekompetanse gjennom nettopplæring. Vurdere eventuelle supplement til nettopplæringsmodellen for særlige grupper som har behov for dette. Vurdere behov for utvidet kapasitet for voksenopplæringa og utrede hvordan tilbudene for minoritetsspråklige deltakere kan legges opp på en mer fleksibel måte. Komme tilbake med en sak om hvordan driftskostnadene knyttet til voksenopplæring skal dekkes. Videreføre arbeidet med å etablere et felles voksenopplæringssenter med Trondheim kommune. 7.9 Styringsperspektiv: Elever Strategisk mål: «Opplæringen skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring» Hovedutfordringene vil fortsatt være å få til et best mulig læringsutbytte og at flere elever fullfører og består videregående opplæring. Alle tiltak som settes i gang må støtte opp om dette. Fylkestinget har vedtatt en egen handlingsplan mot frafall. Fylkestinget får en årlig rapportering om arbeidet. Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig å beskrive strategier og prioriteringer på dette området i Strategiplanen. Resultater beskrives i den årlige Tilstandsrapporten og i Årsrapporten. Våren 2011 ble den nasjonale satsingen på Ny Giv iverksatt. Denne satsingen harmonerer godt med de planer og tiltak fylkeskommunen allerede har. Forslag strategiplan med budsjett

65 7.9.1 Gjennomføring, Ny Giv og veien videre Gjennomføring av videregående opplæring i Sør-Trøndelag Tall fra Gjennomføringsbarometeret viser følgende andel fullført og bestått innen fem år etter påbegynt utdanning for 2006-kullet: Andelen elever som gjennomfører i løpet av fem år har nasjonalt ligget relativt stabilt mellom 67 og 70 % de ni siste år. I Sør-Trøndelag har gjennomføringsprosenten ligget mellom 72 % og 73 % fram til 2010 (dvs for elevkullet som begynte i VGO i 2005), men gjennomføringen i 2011 (2006-kullet) gikk ned til 70 %. Mens gjennomføringsprosenten for elever på studieforberedende utdanningsprogram lå relativt stabilt på 84 % for de to kullene (med en marginal økning fra 83,8 til 84,3 %), gikk andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som gjennomførte ned fra 60 % for 2005-kullet, til 56 % for 2006-kullet. Hele nedgangen i gjennomføring mellom og 2006-kullet skjedde altså på yrkesfaglige utdanningsprogram. Jamfør ferske tall fra Gjennomføringsbarometeret viser 2007-kullet en ytterligere liten nedgang i gjennomføringen på 0,5 %, også her skjer hele nedgangen på yrkesfag. Forslag strategiplan med budsjett

66 Går en bak tallene er det flere forhold som har virket inn. Antallet skoleårssluttere og omvelgere har økt. Statistikk fra SSB viser at fylker som har en lav andel elever på yrkesfag har økt gjennomføringen, mens fylker som har en stor andel på yrkesfag har redusert gjennomføringen. De lokale og nasjonale målsetningene for gjennomføring i løpet av fem år er knyttet til det kullet som begynte i videregående opplæring i 2010, og som altså blir målt i Yrkesfagelever i 2010-kullet med ordinær progresjon, gikk ut av VG2 i Ferske tall fra Gjennomføringsbarometeret viser at Sør-Trøndelag hadde en klar bedring i andel elever som gikk rett over fra VG2 yrkesfag til læreplass fra 34,4 % i 2011 til 38,5% i Egne tall fra fagopplæringen viser at denne tendensen synes å fortsette også i Sør-Trøndelag ligger i de nyeste tallene fra Gjennomføringsbarometeret (2012) betydelig over det nasjonale snittet i andel elever som formidles rett fra VG2 yrkesfag og over på læreplass, og det er nå bare Vest- Agder og Rogaland som ligger foran Sør-Trøndelag på statistikken. Tallene viser også at andelen elever som var ute av videregående opplæring etter VG2 yrkesfag i Sør-Trøndelag er gått ned fra 25,5 % i 2011 til 23,8 % i Dette er faktorer som kan bidra til bedre gjennomføring når 2010-kullet måles i Forslag strategiplan med budsjett

67 Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: De siste tallene for gjennomføring viser at Sør-Trøndelag faller på statistikken. Fra å være et av fylkene som var best i klassen til å ligge rundt gjennomsnittet. Fylkestinget mener dette kan være en konsekvens av at føring av tall og statistikk har blitt betydelig bedre og mer presis. Men det er viktig å gå inn i tallene og finne ut hvor den konkrete negative utviklingen har skjedd og hvorfor slik at svarene kan styrke vårt arbeid for en bedre gjennomføring. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge frem en sak som beskriver og analyserer, og i den grad det lar seg gjøre konkludere hvorfor den negative utviklingen har skjedd når det gjelder gjennomføring. NyGIV s nasjonale gjennomføringsbarometer, samt STFK s egen styrking av statistikkarbeidet, har gitt ny kunnskap om gjennomføringen i videregående opplæring. Gjennomføringstallene bekrefter i store trekk sammenhengen til grunnskolepoengene. Sør- Trøndelag har tidligere ligget blant de beste fylkene når det gjelder gjennomføring, og målet må være å komme tilbake dit. En styrket dialog med kommunene vil være et viktig og nødvendig tiltak for å snu utviklingen. Gjennomføringen på de studieforberedende programmene er god, mens det er svakere gjennomføring på yrkesfag. Det må også bemerkes at statistisk materiale i dag holder en høyere kvalitet enn bare for noen år siden. Nasjonale tall fra SSB viser at 88 prosent av elevene med foreldre med lang høyere utdanning fullførte og besto videregående utdanning, mens bare 55 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning fullførte og besto. Samtidig som elevene på de videregående skolene i Trondheim i snitt har foreldre med høyere utdanningsnivå enn elevene ved de videregående skolene i resten av fylket, viser tall fra Gjennomføringsbarometeret at andelen som ikke fullførte og besto i løpet av fem år i Trondheim de tre siste år i snitt var tilnærmet identisk Forslag strategiplan med budsjett

68 med fylkessnittet 7. Det kan med utgangspunkt i disse tallene altså synes som potensialet for å øke gjennomføringen er størst i Trondheim. Fylkesrådmannen har igangsatt et eget forskningsprosjekt knyttet til omvalg og gjennomføring. Fylkesrådmannen kommer tilbake med en egen sak på dette så snart konklusjonene fra prosjektet foreligger. Ny GIV Det har tidligere vært initiert flere nasjonale satsinger og prosjekt med sikte på å øke gjennomføringen (Ny Opplæringslov (1999), Differensieringsprosjektet (2000), Nasjonal satsing mot frafall (2003), Kunnskapsløftet (2006)). Det er også skrevet mange utredninger og stortingsmeldinger, og mange av de foreslåtte tiltakene er gjennomført uten at en så langt har lykkes i å øke gjennomføringen. Ny forskning viser at frafallet starter lenge før eleven kommer i videregående skole, og et mer systematisk samarbeid med kommuner og NAV representerer det nye i frafallsarbeidet. Regjeringens satsing, NyGIV, er en treårig satsing som skal bidra til økt samhandling med kommuner og NAV med sikte på å skape varige samarbeidsløsninger som skal bidra til økt gjennomføring. Målsettingen med NyGIV er å etablere et varig samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Sentralt i arbeidet med NyGIV står tett dialog med kommuner og grunnskoler. Fylkene Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal samarbeider om fokus på økt gjennomføring og deler viktige erfaringer knyttet til arbeidet. Det er satt egne lokale målsetninger i NyGIV for Sør-Trøndelag fylkeskommune fram til 2015: Indikator Status på nasjonalt nivå Lokale målsettinger STFK Overgang fra vg1 til Vg2 81,5 % 84 % Overgang fra Vg2 til Vg3/læreplass 76,5 % 81 % Gjennomført vgo etter fem år 69 % 78 % (2010-kullet) De enkelte delprosjektene i NyGiv er beskrevet i tidligere Strategiplaner. Nyere forskning har vist at ulike faktorer påvirker gjennomføring i videregående opplæring, også faktorer som skolen har liten innvirkning på. Fravær av stabile voksne, vanskelige familieforhold, sosiale vansker og ensomhet er forhold som påvirker om elever skal greie skolehverdagen. Skolens utfordring er å identifisere problemer på et tidlig tidspunkt og å utforme et tilbud som elevene kan nyttiggjøre seg. Mange av ungdommene kan også være vanskelig å hjelpe. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i NyGiv-perioden lagt vekt på å forbedre det statistiske materialet som sier noe om gjennomføringsutfordringene. Alle skoler har nå utdannede 7 Se Tilstandsrapporten for VGO i Sør-Trøndelag 2012, side 33 Forslag strategiplan med budsjett

69 NyGiv-lærere. Utfordringen er å sette av nok tid til spredning av NyGiv-pedagogikken i en travel skolehverdag. Det er utprøvd en rekke tiltak. Det som har hatt effekt fases inn i ordinær drift fortløpende. Dette gjelder overgangssamtalen, tjuvstart-tilbudene og intensivopplæring i sommerskole eller i løpet av skoleåret. Tiltak som ser ut til å ha stor effekt, er tiltak som demmer opp for det store antall elever som ikke får bestått karakter i kroppsøving. At tiltak er nødvendige bekreftes av nyere forskning som viser at tre av ti barn og unge sier at de misliker eller hater kroppsøvingsfaget. ( Kjersti Mordal Moen, førsteamanuensis i kroppsøving ved Høgskolen i Hedmark) Veien videre Sør-Trøndelag fylkeskommune mottar 3 mill. kroner til prosjektledelse ut Prosjektet fortsetter ut over prosjektperioden ved at noen midler overføres til kommunenes implementering av Ungdomstrinnsatsningen. Kunnskapsdepartementet har etter søknad fra KS bevilget 2 millioner kroner til videreføring av fylkenes arbeid med NyGiv. Midlene skal drifte og lede et kvalitetsnettverk der alle fylkeskommunene deltar. Kvalitetsnettverket forutsettes å gis en tydelig retning gjennom etablering av konkrete, fortrinnsvis kvantitative, mål for læringsutbytte, gjennomføring og læringsmiljø, samt mer systematikk i bruken av indikatorer for å vurdere måloppnåelse for hver enkelt fylkeskommune, jf. initiativet som først ble tatt i St. meld. nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Fylkesutdanningssjefene har vært sentrale i å utforme innretningen på denne videreføringen av NyGiv. Mye tyder på at det vil videreføres statlige midler til hver fylkeskommune for deltakelse i kvalitetsarbeidet. Det er også klart at det fortsatt vil være en nasjonal satsing på flere av delprosjektene i NyGiv. Skal en lykkes med det overordnede målet i NyGIV om økt gjennomføring (75/78 %), må det drives organisasjonslæring, tett oppfølging i alle ledd, tiltakene må settes i en sammenheng og skolene må utvikle bedre og mer varierte måter å organisere opplæringa på. Kunnskapsdepartementet har også signalisert at Oppfølgingsprosjektet vil fortsette og utvides i perioden etter Samarbeidet med NAV, Fylkesmannen og helsefremmende arbeid skal intensiveres. Fylkesrådmannen vil fortsette arbeidet med å styrke oppfølgingen av skolene. Det vil være økt trykk på å utvikle en systematikk som hjelper elever med stryk og/eller stort fravær til å fullføre og bestå videregående opplæring, og det vil være fortsatt fokus på skolenes del av formidlingsansvaret for elever på yrkesfag. Skolene har et særlig ansvar i forhold til karriereveiledning, forberede elevene på opplæring i bedrift, samt benytte prosjekt til fordypning på best mulig måte for å øke elevenes mulighet til å lykkes med å skaffe seg læreplass. Arbeidet med å styrke de videregående skolenes rolle som regionale utviklingsaktører gjennom blant annet tett samarbeid med næringslivet er også en viktig del av dette. Tilbudsstrukturen må avspeile elevenes ønsker og være i tråd med kompetansebehovet i det enkelte distrikt. Fylkesrådmannen vurderer i den forbindelse å bidra til at informasjon om yrker der det er mulig å få læreplass og seinere jobb gjøres bedre tilgjengelig for elever, foreldre, rådgivere og lærere. Fylkeskommunen vil: Øke gjennomføringen i videregående opplæring. Bygge videre på erfaringene fra NyGIV-prosjektene, og videreføre arbeidet også etter prosjektperioden. Styrke skole-hjemsamarbeidet. Forslag strategiplan med budsjett

70 Videreføre pågående skoleprosjekter som lykkes med å redusere frafall, og bidra til spredning av disse til flere skoler. Fortsette styrkingen av arbeidet med statistikk og analyse med sikte på god kunnskap om alle forhold rundt videregående opplæring i STFK, slik at det kan settes i verk målrettede tiltak på skolenivå og på fylkesnivå. Deltakelse i det nasjonale kvalitetsnettverket vil være sentralt Spesialundervisning og tilbud til minoritetsspråklige elever Spesialundervisning Omfanget av søknader om spesialundervisning er høyt, både hva angår nye søkere fra grunnskole og søkere som er i videregående opplæring. For skoleåret 2013/2014 foreligger det ca søknader til 1. februar-inntaket. Dette utgjør ca. 10 % av den totale elevmassen i videregående opplæring. Det skal innvilges vedtak om spesialundervisning for elever som etter sakkyndig vurdering ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Ny inntaksforskrift vil medføre store endringer i søknadsprosedyrene for den store gruppen søkere til spesialundervisning. Nå skal de aller fleste søke videregående opplæring som ordinære søkere 1. mars. Bare elever med store tilretteleggingsbehov (m.a. multifunksjonshemmede) skal søke 1. februar. Utfordringer knyttet til økt pågang til tilbud for minoritetsspråklige elever Opplæringslova 3-1, femte ledd, gir rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra for elever som trenger det for å nå måla sine. Denne retten er i utgangspunktet en rett for elever med rett til spesialundervisning. Etter at Opplæringslova 3-12 (rett til særskilt språkopplæring) ble innført i 2008, ble retten til opplæring i inntil to år ekstra også en rett for elever med særskilt språkopplæring. Etter som antallet elever med rett til særskilt språkopplæring øker, vil det også bli flere som trenger inntil to år ekstra. Dette fører til en økt utgift for fylkeskommunen. Ved inntaket i 2013 var det 58 søkere til 35 plasser på innføringstilbudet for minoritetsspråklige elever. Det er første gang det har vært et så høyt antall søkere. Det er en grunn til å anta at antallet minoritetsspråklige ungdommer i fylket er økende, og at det bør satses mer på å gi nyankomne ungdommer et godt mottakstilbud, slik at de på sikt har mulighet til å kunne fullføre og bestå videregående opplæring. Fylkeskommunen bruker i dag ca. 3 mill. kroner på innføringsklasser. I tillegg bruker Fylkeskommunen 1,3 mill. kroner som tildeling til flere skoler som har fått i oppdrag å etablere fleksible ordninger for å kompensere for språklige hindringer. Ut over fylkeskommunens egne ressurser fordeles dessuten 2,7 mill. kroner etter søknad fra skolene til særskilt styrket språkopplæring for elever som har utfordringer ut over det som det kan kompenseres for gjennom organisatoriske tilretteleggingstiltak. Situasjonen for opplæring av minoritetsspråklige elever er imidlertid mer sammensatt, og det vil være behov for flere tiltak enn videreføring av innføringsklasser/innføringstilbud. Det er ting som tyder på at også minoritetsspråklige med lang botid i landet, og med fullstendig grunnskoleopplæring i Norge fortsatt har utfordringer knyttet til språklig kompetanse og god integrering. Sammenlignet med Oslo, der en stadig større andel minoritetsspråklige lykkes Forslag strategiplan med budsjett

71 godt både i videregående opplæring og høyere utdanning, ser det ut til at den samme tendensen er fraværende i Sør-Trøndelag. Fylkesrådmannen vil derfor utrede tiltak som kan bidra til bedre integrering i og utenfor skolen, og etablere ordninger som gir minoritetsspråklige elever positive møter med minoritetsspråklige som har lyktes som studenter og har funnet gode karrierer i norsk arbeidsliv. En større utfordring ligger i å gi et godt tilbud til den stadig voksende andelen elever som er nyankomne fra EU/EØS-området, og som utgjør en stigende andel av befolkningen i Sør- Trøndelag. Fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak hvor mulige organiseringsmodeller både for innføringstilbud av den typen vi allerede har vil bli beskrevet, samtidig som det skal utvikles modeller for hvordan nyankomne elever som kommer til Norge i forbindelse med arbeidsinnvandring skal få en lettest mulig inngang til videregående opplæring. Fylkeskommunen vil: Styrke arbeidet med tilpasset opplæring ved bruk av spesialpedagogisk kompetanse. Redusere behovet for spesialundervisning. Vurdere ordninger hvor minoritetsspråklige elever med lang botid i landet kan få bedre motivasjon for å oppnå bedre læringsresultater. Vurdere modeller for innføringsklasser/-kurs. Slike modeller vil omfatte egne tiltak så vel som tiltak som kan etableres i samarbeid med primærkommunenes tiltaksapparat. Omvalg Omvalg foretas mellom ulike yrkesfag. Det er 700 ungdommer som ønsker omvalg til VG1 skoleåret Av disse søker over 550 omvalg til yrkesfag. De kommer primært fra andre yrkesfag. Det er bestilt en forskningsutredning knyttet til omvalg. Og arbeidet med å kartlegge årsaker er påbegynt. Dette som et supplement til samarbeidet mellom kommune og fylkeskommune. Skolene har fått tilført ressurser for å ha et større ansvar for å få elever over i opplæring i bedrift og tidlig formidling. Det viser seg at ca. 15 % av de som har fått læreplass avbryter læreforholdet. Fylkeskommunen vil: Følge opp tiltakene for å begrense omvalget slik de framkommer av den bestilte forskningen på omvalg Overgang skole bedrift Av elevene på studieforberedende utdanningsprogram er det ca. 94 % som har direkte overgang fra Vg2 til Vg3, mens overgangen fra Vg2 tilvg3/læreplass på yrkesfaglige utdanningsprogram er på ca. 66 %. Andelen som går over til læreplass rett etter VG2 yrkesfag er på bare 34 % 8. Dette krever et enda sterkere fokus på overgangen fra VG2 yrkesfag til læretid. 8 Gjennomføringsbarometeret, overgangen 2011, offentlige videregående skoler i Sør-Trøndelag Forslag strategiplan med budsjett

72 Slik modellen fungerer nå, er det mange ungdommer som bevisst velger ikke å søke læreplass, men søker jobb eller påbygningskurs etter Vg2. Det er store variasjoner mellom fagene i forhold til å få læreplass. Innen noen utdanningsprogram er det mangel på lærlinger. Ungdom som ikke får læreplass skal fanges opp og formidles til videre opplæring i skole eller bedrift. Arbeidet i NyGIV forsterker fokus på disse problemene. Fylkeskommunen har et tett og godt samarbeid med en lang rekke opplæringskontor. Fylkeskommunen har en viktig pådriver- og koordineringsrolle i de prosessene som er nødvendig for å få en bedre gjennomstrømning på yrkesfagene. Fortsatt høyt trykk på tidlig formidling vil bidra til at ungdommene tidligere får ordinær læreplass. Samtidig muliggjør det en raskere oppstart av Vg3 i skole og andre tiltak som kan gi ungdommene meningsfylte opplæringsaktiviteter fra midten av august og fram til de blir formidlet. Skolene har allerede fått et større ansvar for å følge elevene i overgangen vg2 til læreplass. Skolene kan bidra til at ungdommene blir formidlet ved å gi økt og intensivert opplæring i de fagene ungdommen har negative karakterer («lærlingekurs»). Det er stor vilje til tett samarbeid med opplæringskontorene for å etablere tilbud til elever som ikke har fått læreplass. Skolene er tilført ekstra ressurser for å kunne ivareta formidlingsarbeidet på en bedre måte (Jfr. Tiltakspakken). Fylkesrådmannen har igangsatt en prosess for styrking av overgangen mellom skole og bedrift. Bransjer, opplæringskontorene (SOST) og arbeidstakerorganisasjoner er involvert i arbeidet. En viktig målsetting i denne prosessen er å få på plass forpliktende avtaler (partnerskapsavtaler) mellom fylkeskommunen og bransjene, og ikke bare mellom skoler og den enkelte bedrift, slik praksisen har vært til nå. En annen målsetting er å få bransjene til å forplikte seg til å tilby læreplasser også til ungdommer med svake skolefaglige prestasjoner og andre utfordringer. Foreldreinvolvering vil være en viktig del av arbeidet med overgangen mellom skole og bedrift. Målet er at Vg3 i skole kvalitativt skal bli likeverdig med opplæring i bedrift. Det forutsetter store strukturelle og økonomiske utfordringer. Det vil bli lagt til rette for en utredning for å vurdere om Vg3 i skole bør forlenges til 1 ½ år. Samfunnskontrakten inngått mellom Kunnskapsdepartementet og partene i arbeidslivet har blant annet en ambisjon om å øke antall lærekontrakter med 20 %. Dette arbeidet er i gang. Om vi lykkes, får vi en økonomisk utfordring på ca. 5 mill. kroner hvert år. Fylkesrådmannen vil ikke foreslå å øke ressursene til fagopplæring før det er etablert flere læreplasser. Forskningsprosjektet «Bortvalg og kompetanse» peker på at mange elever har så svakt grunnlag fra grunnskolen at de ikke vil greie kravene til fullført og bestått i videregående opplæring. Det pekes på at det for disse elevene vil være viktig å få et opplegg som innebærer mestring. Lærekandidatordningen vil kunne være aktuell for flere enn de som i dag gjør seg nytte av tilbudet. Det er svært arbeidskrevende å få etablert opplæringsplasser for lærekandidater. Skal vi lykkes bedre i Sør-Trøndelag må vi styrke innsatsen både på fylkesnivå og skolenivå. Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Det er enda store utfordringer mellom kommune- og fylkeskommunenivå når det gjelder gjennomføring. Dialogen mellom fylkeskommune og kommune må bli bedre for å styrke elevers muligheter i overgangen mellom skoleslagene. En god og gjensidig informasjon mellom kommune og fylkeskommune sikrer også videreutvikling av opplæringsfeltet basert på tilbakemeldinger og fellesutvikling til det beste for elevene. Forslag strategiplan med budsjett

73 Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha jevnlig dialog med opplæringsansvarlig, skoleledere og andre relevante aktører i sør-trønderske kommuner. Fylkesrådmannen prioriterer i tråd med kommunenes ønsker å benytte eksisterende arenaer for dialog med kommunene. Eksempler på slike arenaer er NAV, KS-nettverket, regionrådene og arenaer etablert i NyGIV. Et utvidet samarbeid med Trondheim kommune ivaretas gjennom Partnerskap for bedre gjennomføring. Det er viktig at ungdoms- og videregående skoler samarbeider godt om de nye fagene arbeidslivsfag og valgfag i ungdomsskolen slik at man oppnår bedre overganger og riktig karriere- og yrkesvalg for ungdom som skal velge retning i den videregående opplæring. Fylkesrådmannen vil styrke dialogen ytterligere ved å igangsette en egen kommunedialog. Det vil i løpet av høsten 2013 gjennomføres dagsamlinger i hver av fylkets fem regioner sammen med aktører i kommuner og skoler med fokus på gjennomføringsstatistikk, karriereveiledning, overganger, læreplasser og næringslivets behov. Fylkeskommunen vil: Ytterligere styrke oppfølgingen av skolenes arbeid knyttet til karriereveiledning, prosjekt til fordypning, formidling til læreplass og samarbeid med næringslivet. Øke antall læreplasser og formidle flere lærekandidater Bedre oppfølging av kvalitet og resultater i fagopplæringen Fortsette satsingen på tidlig formidling Styrke dialogen med kommunene i fylket om grunnopplæringen Ekstraordinære virkemidler til fagopplæring - Tiltakspakke Regjeringen bevilget 190 millioner ekstra i Statsbudsjettet for 2009 med tiltak for arbeidekstraordinære virkemidler for fagopplæring. Fylkesutvalget har etter råd fra yrkesopplæringsnemnda vedtatt ulike tiltak i 2010, 2011 og Summen av formidlede elever til læreplass har vært tilnærmet uendret disse årene. Det har ikke vært noen øking i antall tidlig formidlede personer med ungdomsrett de to siste årene (Tiltakspakken). Det er grunn til å se nærmere på virkningen av de ekstraordinære tilskuddene til bedrifter som tar inn lærlinger og eventuelt avvikle ordningen slik den er i dag. Alle elever som har fullført Vg2 på yrkesfag får kompetansebevis. Fylkesrådmannen har en god dialog med skoler, opplæringskontor og næringsliv, og det er økende forståelse for de ulike aktørenes rolle og ansvar for videregående opplæring og utfordringene med manglende gjennomføring. Sør-Trøndelag fylkeskommune har en relativt liten stab som har ansvar for formidling og oppfølging av lærlingene. Fylkeskommunen er avhengig av at opplæringskontorene dyktiggjøres på hvordan de kan følge opp den enkelte lærlingen. Fylkesrådmannen vil styrke den faglige kompetansen i bedriftene for å sikre tilfredsstillende, faglig og relasjonell ivaretakelse av lærlinger og lærekandidater. Fylkesrådmannen har fokus på samarbeidet med og oppfølgingen av opplæringskontorene innenfor de ressursene som finnes. Lærlinger som har rett til opplæring har enten ungdomsrett, fullføringsrett eller voksenrett. I tillegg tas det inn lærlinger uten opplæringsrett. Andelen lærlinger med ungdomsrett har de Forslag strategiplan med budsjett

74 siste to årene gått ned fra 68 % til 66 %, mens andelen lærlinger uten opplæringsrett har økt fra 26 % til 29 %. Mange lærlinger uten opplæringsrett har fullført videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev, men det er også mange som gjennom mange omvalg har forbrukt retten til videregående opplæring før de blir lærlinger. Andelen lærlinger som tas inn på de ulike fagområdene med annen bestått kompetanse varierer. Fylkesrådmannen har gjennomgått alle inngåtte kontrakter med lærlinger uten rett i Total Ikke fullført vgo Fullført m/fagbrev/studiekompetanse BA DH EL HO MK NA RM SS TP På Elektro er 2/3 av lærekontraktene uten rett med lærlinger som har fagbrev eller studiekompetanse fra før (noen med to fagbrev fra før). Det samme gjelder Design og håndverk. Mange voksne frisørlærlinger har studiekompetanse fra før og mange begynner på en privat frisørskole etterpå, før lærekontrakt. Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: En av de største utfordringene når det kommer til gjennomføring er muligheten hver enkelt elev har til å få læreplass. Foreløpige tall viser at en rekke av læreplassene er besatt av ungdommer/voksne uten rett. Fylkestinget vil understreke at det er viktig med kvalifisert utdanning til alle, men det aller viktigste for fylkeskommunens egen virksomhet og ansvarsområdet er at elever med fullføringsrett kommer først i køen. For å sikre at flere elever fullfører og består videregående opplæring ber Fylkestinget fylkesrådmannen i den grad det er mulig å benytte følgende prioriteringer når lærekontrakter skal inngås: o 1. Fullføringsrett o 2. Ungdomsrett o 3. Voksenrett o 4. Andre uten rett. Fylkesrådmannen oppfordrer opplæringskontorene/lærebedriftene til å prioritere å ansette ungdommer med opplæringsrett. Informasjon om dette, tilskuddsordninger og tett samhandling med alle eksterne parter vil være viktig med tanke på at flere ungdommer med rett skal fullføre og bestå. Fylkesrådmannen vil i tillegg utrede muligheten for å lage ordninger som sikrer at søkere med rett prioriteres, jfr. Fylkestingets vedtak i sak 69/13 når lærekontrakter inngås. Forslag strategiplan med budsjett

75 Fylkeskommunen vil: Vurdere virkningen av de ekstraordinære tilskuddene til bedrifter som tar inn lærlinger og eventuelt avvikle ordningen slik den er i dag. Utrede muligheten for å lage ordninger som sikrer at søkere med rett prioriteres når lærlinger formidles Helsefremmende læringsmiljø Jamfør opplæringslovens kapittel 9a har alle elever i grunnskoler og videregående skoler rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. De videregående skolene gjør et kontinuerlig arbeid i det daglige møtet med elevene for å sikre at denne individuelle retten ivaretas. Dette er også et område som har et stort fokus på sentralt nivå, og Fylkestinget har gjort en rekke vedtak for å styrke innsatsen ytterligere. Fylkesrådmannen vil i det følgende særlig trekke fram tre aktuelle innsatsområder som er knyttet til elevenes læringsmiljø. Seksuell trakassering Som et ledd i fylkeskommunens satsning på bedre læringsmiljø og folkehelse vedtok fylkestinget i desember 2006 at Sør-Trøndelag fylkeskommune starter et arbeid mot seksualisert trakassering i skolen. [ ] Arbeidet mot seksualisert trakassering skal bidra til økt kompetanse og bevissthet i skolen om fenomenet, og integreres i skolens helsearbeid. I den forbindelse ble Handlingsplan mot seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune utarbeidet. Fylkestinget får årlige rapporter på arbeidet mot seksuell trakassering i Sør-Trøndelag. Seksuell trakassering er et viktig temaområde som kan knyttes opp mot Opplæringslova 9a- Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Samarbeidsprosjektet med Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, LLH Trøndelag, Ufu og Sør- Trøndelag fylkeskommune avsluttes i august Doping som et samfunnsproblem Skoleprosjektet Antidoping Sør-Trøndelag ble igangsatt i 2011 med en prosjektleder i 40% stilling for skoleårene og , og finansieres 50% av Sør-Trøndelag fylkeskommune og 50% av Antidoping Norge. Som en del av prosjektet har prosjektleder besøkt alle de 22 videregående skolene i STFK, og ca 3000 elever har vært til stede under foredragene. I tillegg er det blitt gitt informasjon om prosjektet på en rekke samlinger i regi av forskjellige offentlige og private aktører. En spørreundersøkelse som er blitt gjennomført som en oppfølging av skolebesøkene, viser blant annet at 95% av elevene mener å ha fått økt sin kunnskap om doping gjennom dette undervisningsopplegget. Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Samarbeidsprosjekt «Doping som et samfunnsproblem» Fylkeskommunens prosjekt sammen med Antidoping Norge om doping som et samfunnsproblem har det siste året blitt særlig aktuell og etterspurt på bakgrunn av myndighetens innsats og arbeid på feltet, blant annet gjennom operasjon Gilde. Prosjektet nærmer seg nå slutten, og de foreløpige konklusjonene med arbeidet er meget positive. Forslag strategiplan med budsjett

76 Med forbehold om den endelige sluttrapporten og påfølgende saksbehandling, vil fylkestinget signalisere sterkt en videreføring av prosjektet da Sør-Trøndelag og Trondheim har pekt seg svært negativt ut som Norges hovedsete både for bruk, produksjon, distribusjon og økonomisk marked for anabole steroider. Fylkesrådmannen fremmer egen sak om dette, der det blant annet foreslås å videreføre prosjektet. Fysisk aktivitet «Skolen som arena for økt fysisk aktivitet er sentralt i et folkehelseperspektiv. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er i dag godt dokumentert. Det er godt dokumentert at utvidet timetall i kroppsøving, eller økt tid til fysisk aktivitet, bidrar til generelle forbedringer i fysisk form hos barn og unge og dermed bidrar til å forebygge helseplager. Det er også godt dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på mental helse og at økt aktivitet i skolen dermed også kan bidra til økt stressmestring og mindre depresjon blant barn og unge 9. Forskning viser også at fysisk aktivitet i skolen forbedrer elevenes skoleprestasjoner, og at elevene opplever forbedret egen helse 10». Økt fysisk aktivitet i skolehverdagen gir større effekt dersom en øker kompetansen for lærere på området fysisk aktivitet, helse og livsstil 11 Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Fysisk aktivitet Fylkestinget vil bruke kroppsøvingsprosjektet ved Charlottenlund videregående skole som et utgangspunkt for å se på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og bedre gjennomføring. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere hvordan fysisk aktivitet enklere kan bli en større del av skolehverdagen. Prosjektet på Charlottenlund vgs og fokuset på fysisk aktivitet er godt mottatt i bransjen. Entreprenørforeningen er koblet på prosjektet i forbindelse med videreføringen på Vg2 Byggfag. Tiller, Hitra og Frøya vgs gjennomfører skoleåret et tilsvarende prosjekt. Byåsen, Åfjord og andre skoler har andre tilnærminger til bedre tilpasset opplæring i kroppsøving. Arbeidet videreføres. Fylkeskommunen vil: Videreføre prosjektet «Doping som et samfunnsproblem» Følge opp skolene på elevenes deltakelse og gjennomføring i kroppsøvingsfaget. I nettverk og andre dialoger dele erfaringer best practice. 9 Utdrag fra Helsedirektoratet rapport «fysisk aktivitet i skolehverdagen» 10 Ericsson Ingegerd og Magnus K. Karlsson «Daily physical education improves motor skills and school performance a nine year prospective intervention study. 11 Fra rapporten «fysisk aktivitet i skolehverdagen» av Helsedirektoratet Forslag strategiplan med budsjett

77 7.9.6 Karriereveiledning og bedre rådgiving Fylkestinget behandlet og ga sin tilslutning til revidert strategi for karriereveiledning i sak 66/13. Partnerskap for karriereveiledning STFK mottar i ,4 mill. til samarbeidet «Partnerskap for karriereveiledning» mellom NAV, Trondheim og STFK. Signaler fra VOX er at det for 2014 vil bli sterkere føringer på tilskuddet, og fylker uten karrieresenter vil få en mindre andel, alternativt ingen midler. Det vil også bli en mindre reduksjon i tilskuddet på grunn av utvikling av nasjonale nettsider i karriereveiledning. Fordi det har tatt lang tid å få på plass gode partnerskapsavtaler, har disse midlene ikke vært brukt fullt ut tidligere år. Fylkeskommunen jobber derfor med å få etablert et slikt karrieresenter så raskt som mulig. En styrking av vurderingsenheten ved Thora Storm vgs., med 0,5-1 stilling for å ivareta disse oppgavene anses som en mulig løsning. De tiltakene som har vært finansiert gjennom partnerskapsmidlene er hospiteringsordningen for ungdomsskoleelever, bidrag til «Opplæringsdagan», felles kompetanseutvikling for ansatte i STFK, kommuner, NAV og Opplæringskontor, forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten, tiltak for å få et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked og felles voksenopplæringssenter med Trondheim kommune. For 2013 utgjør dette ca. 2 mill. I tillegg kommer lønnskostnad til to ansatte. Ved etablering av karrieresenter og videreføring av dagens aktivitet må de ulike tiltakene i større grad bli selvfinansierende, og rammen økes. En utfordring for karriereveiledere og dimensjonering av tilbud i videregående skole er å ha oversikt over behov og utvikling i arbeidsmarkedet på kort og lang sikt. Fylkeskommunene vil i partnerskapet foreslå etablering av «ekspertgruppe» fra de ulike organisasjonene, som skal utvikle en årlig rapport om behov og utvikling av arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunen vil: Videreføre tiltakene i strategiplanen med særlig vekt på o Videreutvikling av samarbeidet i partnerskap for karriereveiledning o Etablering av karrieresenter. o Forsterket kommunedialog knyttet til bl.a. karriereveiledning o Fortsatt fokus på tettere og bedre oppfølging av skolene, organisering av rådgivingsarbeidet og på kontaktlærer sin rolle i forhold til karriereveiledning og sosial-pedagogisk rådgiving Sørsamisk i videregående opplæring Fylkeskommunen samhandler med øvrige fylker og Sametinget om å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv basert på felles samarbeidsavtale. Samarbeidsavtalen skal revideres i Forslag strategiplan med budsjett

78 Fylkeskommunen har vedtatt «Strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring ». Fylkeskommunen vil arbeide for å gjennomføre tiltakene innenfor de vedtatte strategiske innsatsområdene. Det gjelder samisk språk og fagene reindrift og Duedtie som begge er knyttet til samisk kultur og identitet (Strategiplanens hovedområder er samhandling, rekrutering og markedsføring, karriereveiledning og rådgivning, oppbygging av fagtilbudene, læremidler og utstyr og kompetanse). Aajege samisk språk og kompetansesenter på Røros har en svært viktig funksjon for å bevare, revitalisere og styrke det samiske språket. Fylkeskommunen vil: Styrke innsatsen for samisk språk og kultur, jfr. sørsamisk strategiplan vedtak i sak FT30/ Realfagsatsningen I forbindelse med behandlingen av STFKs strategiplan med tilhørende budsjettvedtak bevilget Fylkestinget 1 million kroner kr i 2009 til realfagsatsning. I 2012 ble det bevilget 1 million kr i tillegg gjennom Strategiplan for Sør-Trøndelag Fylkeskommune, jamfør Fylkestingsvedtak 110/2011 interpellasjon. I 2012 ble det bevilget ytterligere kr (Strategiplan ) til pilotprosjektet TeachPlus+. Den totale satsingen er videreført med til sammen 2,5 millioner kroner hvert år fram til Realfagstrategien Reale møteplasser Fylkeskommunens realfagstrategi ble revidert våren Strategiplanen «Reale møteplasser 2013+» (FT 67/13) legger vekt på utforskende arbeidsmetoder og praksisnær læring. Det stimuleres til å etablere møteplasser for unge og voksne der de kan utforske matematikk, naturvitenskap og teknologi gjennom egenaktivitet og i aktivt fellesskap med samarbeidspartnere i forskningsmiljøer, høyere utdanningsinstitusjoner og næringsliv. Realfagsstrategien vil videre måtte ta inn over seg endringer og føringer som kommer på bakgrunn av revisjonen av den nasjonale realfagsstrategien «Realfag for framtida ». «Kompetanse for kvalitet» Gjennom Kompetanse for kvalitet og STFKs egen plan for kompetanseutvikling prioriteres kompetanse for STFKs realfagslærere. For å bedre opplæringen i realfagene og øke rekrutteringen til studier og yrker i realfag og teknologi, ønsker STFK å videreutvikle samarbeid med næringslivet. Ut i fra dette har fylkestinget iverksatt pilotprosjektet TeachPlus+, et samarbeid mellom NTNU, NAROM (nasjonalt senter for romrelatert opplæring) og STFK. Hovedmålsettingen er å styrke opplæring i realfag ved å øke rekrutteringen av dyktige realfagslærere til våre skoler i Sør- Trøndelag. Prosjektet er igangsatt og blir fortløpende evaluert. Både nasjonalt og regionalt er andelen yrkesfagelever som ikke får bestått i praktisk matematikk stigende. Gjennom STFKs nettskole er det ønskelig å opprette et tilbud i matematikk som kan bidra til bedre gjennomføring for yrkesfagelever/lærlinger. Det kan være aktuelt å opprette et samarbeid mellom PLU og den 5-årige integrerte lektorutdanningen for å Forslag strategiplan med budsjett

79 kunne tilby en «online» hjelp til nettskoleelevene. Dette innebærer en praktisering av ny pedagogikk og tenkning for lærerstudentene. Fylkeskommunen vil: Gjennomføre tiltak i realfagsstrategien Reale møteplasser Iverksette oppfølging av tilleggsvedtak i sak 67/13 ifm realfagsstrategiplanen. Levere årlig rapport på oppfølging og resultater av tiltakene som er beskrevet i Reale Møteplasser Digital utvikling Omvendt undervisning Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Fylkestinget har merket seg at stadig flere lærere, skoler og utdanningsinstitusjoner tar i bruk såkalt "omvendt undervisning", hvor man bruker ny teknologi til å flytte deler av tavleundervisningen hjem til elevene som lekse, og hvor den tradisjonelle øvingen og hjemmearbeidet flyttes til skolen, under veiledning av læreren. Erfaringer viser at dette kan gjøre det lettere å tilpasse opplæringen og egenvurderingen til den enkelte elev bedre. Fylkestinget vil legge til rette for at alle våre videregående skoler prøver ut ulike varianter av "omvendt undervisning" senest fra skolestart Fylkesrådmannen innarbeider virkemidler i strategiplanen som gjør det mulig for skolene å nå denne målsettingen. Dette innebærer både opplæring, teknisk tilrettelegging og nødvendige ressurser. Det etableres også et fagnettverk for "omvendt undervisning" i en prøveperiode på 2 år. Fylkesrådmannen vil gjennomføre følgende tiltak for å gjøre det mulig for de videregående skolene å prøve ut varianter av omvendt undervisning fra skoleåret 2014/15: Omvendt undervisning tas inn som et tema i videreutdanningstilbudet innen IKT og digital kompetanse ved NTNU for skoleåret 2013/14. Dette tilbudet omfatter 30 plasser. Omvendt undervisning prioriteres som ett av 4 fokusområder for de kompetansemidlene som fordeles til skolene for skoleåret 2013/14. Skolene jobber gjennom dette med praksisnær kompetanseheving. Totalt fordeles 1,4 mill. kr i kompetansemidler knyttet til IKT. Fagnettverk for pedagogisk bruk av IKT får i oppgave å gi ressurspersoner på skolene kompetanse om omvendt undervisning i skoleåret 2013/14. For skoleåret 2014/15 brukes møtetiden i nettverket til erfaringsutveksling om temaet og oppfølging av arbeidet på skolene. Fylkesrådmannen vil gjennom framsikt etablere en lagringsløsning for multimedieinnhold. Prosjektet starter høsten 2013, løsningen skal være klar til skolestart august I tillegg til punktene over vil fylkesrådmannen utnytte de erfaringer som er gjort rundt nettbasert- og omvendt undervisning i nettskolen. Dette gjøres blant annet gjennom å formidle Forslag strategiplan med budsjett

80 erfaringer fra nettskole-prosjektet og bruke nettlærere som kompetanseressurser i fagnettverk for pedagogisk bruk av IKT ved behov. FramsIKT Framtidens klasserom (framsikt) har vært behandlet av opplæringskomiteen i sak 37/2008 og i fylkestinget i sak 71/2008. FramsIKT er en arena for utprøving av (ny) teknologi og digitale læremidler i samspill med pedagogisk tenkning. Prosjektet kan også ses på som en del av både Lærerløftet og Elevløftet med tanke på etterutdanning av lærere. Prosjektet jobber for en økning i antall digitale klasserom og flere partnerskapsavtaler med næringsliv og teknologimiljø. Prosjektet har en opprinnelig prosjektperiode fra august 2010 til august 2013, men behovet for å kunne følge med på den teknologiske utviklingen og møte viktige IKTutfordringer i framtiden gjør at prosjektet videreføres. FramsIKT vil ha som mål å bidra til å forbedre elevers læring og forenkle lærers arbeidsprosesser gjennom å ta i bruk ny teknologi til økt læring, til å jobbe smartere og mer effektivt, samtidig som det legges til rette for samhandling og deling. FramsIKT prosjektet videreføres ut strategiplanperioden (2017) og det årlige budsjettet på kr opprettholdes. Digital forvaltning i skolen Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning, derfor er digitaliseringsprogrammet «på nett med innbyggerne» vedtatt. Målet er at det skal føre til bedre tjenester til innbyggere og næringsliv, samt mer effektiv bruk av offentlige ressurser. I Sør-Trøndelag fylkeskommune jobber en allerede for å øke kvaliteten på tjenester, omdømme og sikkerhet gjennom digitalisering av arbeidsprosesser. Den videregående opplæringen i STFK har samme mål som regjeringen for sin digitale forvaltning: forvaltningen skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig på nett en digital forvaltning skal gi bedre tjenester digitalisering av forvaltningen skal bidra til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort Elev-PC: En mer fleksibel ordning Fylkestinget vedtok i sak 113/09, Strategiplanen, å innføre personlig PC for elevene i vgs (Elevløftet). Innføringen startet for elever på VG1 høsten 2010 og for skoleåret hadde vi full dekning på alle trinn. Med ordningen følger et økende behov for å følge opp leiekontrakter, leieavgift og service ved feil og skader. Dette krever ressurser til administrering både ved den enkelte enhet, men også ved flere enheter på fylkeshuset. Og det viser seg å være vanskelig å få dagens ordning til å fungere tilfredsstillende. Den teknologiske utviklingen går meget raskt og åpner for nye muligheter, også for elev-pc ordningen. Ulike delprosjekt i «Framtidens klasserom» (framsikt) har avdekket at andre digitale løsninger (for eksempel nettbrett) kan være et alternativ til dagens elev-pc, men uttestingen i pedagogisk bruk må samkjøres med utvikling av infrastruktur og tekniske løsninger. Digitalt innhold er i økende grad tilgjengelig fra alle plattformer med økt bruk av skytjenester og aktualiserer fleksible løsninger ytterligere. Forslag strategiplan med budsjett

81 Fylkesrådmannen har også registrert at det skjer en utvikling i retning av at både elever og lærere ønsker å ta i bruk eget digitalt utstyr på skolen (BYOD). Det ønskes en større fleksibilitet enn hva dagens løsning gir. Siden innføringen av Elevløftet høsten 2010 har det vært en økende etterspørsel etter å kunne benytte privat datautstyr. Både elever som kommer rett fra ungdomsskolen og elever som kommer fra andre videregående skoler i andre fylker eller privatskoler har ofte investert i en datamaskin for skolebruk, og opplever at de ikke får benytte denne ved overgang til en skole i STFK. Flere fylkeskommuner har allerede gjort endringer ved elev-pc ordningen der det åpnes for bruk av privat utstyr på skolen. Ordningen fungerer på følgende måte: Elevene velger om de vil bruke en medbrakt datamaskin de allerede har som tilfredsstiller tekniske minstekrav eller å kjøpe datautstyr gjennom en fylkeskommunal innkjøpsavtale. En standard elev-pc vil koste eleven tre ganger egenandelsbeløpet og gi mulighet for å betale årlig egenandel i tre år. Leverandør tar seg av bestilling, betaling, levering og serviceoppfølging. Bestillinger må godkjennes av STFK slik at bare elever som er tatt opp som elev og har rett på datamaskin får tilgang til å benytte seg av tilbudet. Tilbudet gis bare til elever på vg1. Nye elever på vg2 og vg3 forventes å ha med seg en elev-pc fra den skolen de kommer fra. Det settes av noen midler til utlånsutstyr og stasjonært utstyr ved skolene. Kostnader ved denne løsningen vil være avhengig av hvor mange som benytter seg av innkjøpsordningen, men hvis alle benytter seg av tilbudet vil innkjøpskostnadene være tilsvarende dagens elev-pc ordning. Erfaringer fra Rogaland viser at omkring 70 % velger å benytte seg av tilbudet. Ved denne ordningen forsvinner en del kostnader forbundet med blant annet fakturering, inkassosaker og egenandeler ved skadesaker. Oppsummering av eksisterende og alternativ ordning: Eksisterende ordning med fylkeseide PC-er som elevene leier Fordeler Ulemper Likt utstyr for de fleste Forutsigbarhet for lærerne og forenklet support for it-ansvarlige Eleven slipper ansvar for kontakt med leverandør ved tap/skade Ressurskrevende og uoversiktlig med mange aktører som involveres i løsningen Mange servicesaker og krevende håndtering av tap/skade-saker for itansvarlige og Juss Mange skader som følge av uforsiktig håndtering Mange inkassosaker og medfølgende konsekvenser Forslag strategiplan med budsjett

82 Ny ordning med private PC-er Fordeler Ulemper Valgfrihet for elevene og muligheten Ulikt utstyr kan skape forskjeller til å velge utstyr som er bedre tilrettelagt for den enkelte Fare for at ikke alle elever klarer å følge opp ansvaret med å holde sørge for at utstyr er i orden Elevene får et eierforhold til datautstyret og vil da ta bedre vare på det. Mindre ressursbruk til administrasjon og regulering av ordningen gir mer tid til brukerstøtte og kompetanseutvikling Merkantile oppgaver blir kraftig redusert Potensielt en rimeligere ordning for fylkeskommunen Bedre for miljøet ved at elever som har datautstyr fra tidligere slipper å anskaffe fler enn de trenger Mer utfordrende utrulling av enkelte typer programvare Noe begrenset mulighet for sentral styring og kontroll av databruk Fylkesrådmannen anbefaler Videreføring av nettbrett-utprøving ved noen skoler som erstatning for elev-pc skoleåret , for å skaffe erfaringer med om nettbrett kan være et fullgodt alternativ til PC. Dette vil da kunne vurderes som en valgmulighet til standard PC i eksisterende eller ny elev-pc ordning. Utfasing av dagens PC-ordning med fylkeseide PC-er som erstattes av en ny ordning med privateide PC-er tidligst skoleåret Under forutsetning av at digital infrastruktur oppgraderes for å møte behovene ved økt nettkapasitet og åpent nett. Etter innføring av elev-pc ordning har stipendsats blitt justert årlig. Andre fylkeskommuner har da justert egenandelsbeløpet tilsvarende. Følgende alternativ vurderes: Alternativ A: Beløpet settes lik minste stipendsats, som for skoleåret er 930 kroner. Alternativ B: Beløpet økes til 800 kroner, og justeres årlig tilsvarende endring i stipendsats. Fylkesrådmannen vil anbefale alternativ A. Forslag strategiplan med budsjett

83 Nettskolen: Prosjektet videreføres og utvides med flere fag Med bakgrunn i Fylkestingsak 32/2012 ble det vedtatt å gjennomføre et 3-årig utviklingsprosjekt med Nettskole i videregående opplæring. Hovedmålsettingen med prosjektet vil være å komme fram til en god måte å organisere et nettbasert tilbud med fleksible løsninger som kan dekke dagens og framtidas behov, både i ordinær videregående opplæring og i voksenopplæring. Det ble høsten 2012 startet opp med fire programfag (Kjemi 2, Fysikk 2, Spansk III og Tysk III) og to studieforberedende fag for voksenopplæringen (Engelsk og Samfunnsfag). Det er 44 elever som totalt følger det nettbaserte tilbudet. Elevene kommer fra mange ulike skoler fra både distriktene og Trondheimsområdet. Skolene og elevene viser økende interesse for tilbudet og skolene ønsker at flere fag de selv ikke klarer å tilby blir en del av det nettbaserte tilbudet. For skoleåret vil tilbudet utvides med et programfag og et fag i voksenopplæringen (Fransk III og Matematikk 1PY + 2PY). Nettskoletilbudet ble publisert kort tid før skoleslutt våren I FT sak 32/12 ble det skissert et ressursbehov med utgangspunkt i at nettlærers lønn skulle dekkes ved hver skole som hadde nettelever. Men på grunn av sen oppstart ble det hensiktsmessig at lønnsutgiftene ble lagt inn i prosjektets budsjett. På denne måten sikres det at alle skolene kan tilby fagene til sine elever uten at dette styres av økonomi ved hver skole. Det anses som hensiktsmessig å videreføre dette for de neste to prosjektårene. Digital infrastruktur Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Skolen har ikke i tilstrekkelig grad evnet å henge med i den digitale utviklingen. Fylkeskommunens digitale infrastruktur ved skolene har blitt for dårlig og kapasiteten for å utnytte, bruke og videreutvikle de digitale læringsressursene holder ikke mål. Fylkestinget ber derfor fylkesrådmannen gjennomføre en større oppgradering av den digitale infrastrukturen ved skolene. Man ser i dag en sterk vridning mot bruk av multimedia og digitale læringsressurser i undervisningen. Mye av det faglige materialet og verktøyene som brukes i dagens skole finnes på internett. For å møte de behovene skolene har til tilgjengelighet til slike læringsressurser er en avhengig av god og oppdatert infrastruktur. I følge en kartlegging blant fylkene har STFK lavest internettkapasitet pr bruker. Dette fører til at en ikke klarer å oppfylle de behovene som finnes i dag, og at enkelte tjenester og ressurser som kan gi en pedagogisk verdi i skolen må begrenses eller sperres. Skal STFK ha en fremtidsrettet løsning som er i tråd med utviklingen i samfunnet ellers, og som tar hensyn til nye arbeidsmetoder og nye pedagogikk, som blant annet omvendt undervisning, må den digitale infrastrukturen ved skolene i STFK oppgraderes betydelig. Behovene i fremtidens løsning vil blant annet være: Utvidet kapasitet for videotjenester Økt internettkapasitet Oppgradering av den enkelte skoles bredbånd Trådløse basestasjoner som har høy kapasitet for samtidig bruk Forslag strategiplan med budsjett

84 Fleksibel sikkerhet for tilgang til ulike tjenester ut fra brukerrolle Tilgang fra ulike mobile enheter som mobil, nettbrett og pc-er For å oppnå en tilfredsstillende løsning som møter behovene til skolene, lærerne og elevene vil det være nødvendig med følgende oppgraderinger: Økt kapasitet på linjer mellom skolene og fylkeshuset Økt bredbåndskapasitet Forbedring av kjerne-infrastruktur og kabling ved skolene Utskifting av trådløse nettverkspunkter ved skolene Oppgradering av sentrale systemer for å håndtere økt trafikk Fylkesrådmannen har sett på behovet ved den enkelte skole og laget et budsjett som tar høyde for antall elever ved skolen, bygningsmassen og andre behov til løsningen og kommet fram til følgende kostnadsestimat: BUDSJETT Investering Drift Linjer og bredbånd kr Trådløst kr kr Kjerne-infrastruktur ved skolene kr kr Oppgradering av sentrale systemer kr kr - Prosjektarbeid kr kr - kr kr Som det går frem av tabellen over er investeringsbehovet anslått til 16,65 mill. kr, og den årlige kostnaden ved IKT-tjenesten til drift av infrastruktur må økes med 1,3 mill. kr. Implementering av nytt skoleadministrativt system De skoleadministrative oppgavene er preget av mye manuelt arbeid, og det skoleadministrative systemet (SAS) er basert på gammel teknologi. Det har vært lite nyutvikling over lengre tid, samtidig som kravet til datakvalitet og integrasjoner med andre systemer har økt. Gjennom Vigo IKS ble det i oktober 2012 igangsatt en anskaffelsesprosess av et nytt SAS, der målet er å velge leverandør og inngå en rammeavtale for innføring av nytt SAS i alle fylkeskommuner i Norge. Samtlige fylkeskommuner har deltatt i utarbeidelsen av kravspesifikasjonen og valg av leverandør vil skje tidligst høsten Fylkeskommunene vil realisere betydelige forbedringer gjennom et nytt SAS ved blant annet å redusere manuelle oppgaver, frigjøre tid, bedre kvalitetssikring av data, bedre integrasjoner med andre datasystem, redusere drifts- og vedlikeholdskostnader, bedre sikkerhet og økt trygghet for at lover og regler etterleves. Nytt SAS skal implementeres i Implementeringen vil kreve at det settes av midler til investering på i overkant av 1 mill kroner for 2014, samt andre nødvendige ressurser til å jobbe med implementering av systemet lokalt. Dette krever en innsats spesielt fra systemeier, men også ut på skolene. Forslag strategiplan med budsjett

85 Fylkeskommunen vil: Legge til rette for at lærere ved alle skoler i STFK kan prøve ut ulike former for omvendt undervisning fra skoleåret 2014/15. Videreføre framsikt-prosjektet ut strategiplanperioden. Avsette midler til å satse på digital forvaltning og tjenester på nett for innbyggeren. Prøve ut og evaluere alternative modeller for elevpc-ordningen. Sette av tilstrekkelig med midler til drift og administrering av nettskolen i 2014 og fortsette utviklingen av nettskolen i prosjektperioden tilsvarende 2 nye fag per år, og se på muligheter for samarbeid med andre fylkeskommuner innenfor nettskoletilbudet. Gjennomføre en større oppgradering av den digitale infrastrukturen ved skolene. Bidra i det nasjonale arbeidet rundt nytt skoleadministrativt system og sette av midler til anskaffelse og ressurser til å jobbe med implementering av systemet lokalt Entreprenørskap Fylkestinget vedtok Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring i mars 2011; Mål: Etablere entreprenørskap og praksisnær læring som læringsstrategi gjennom hele utdanningsløpet. Det er i henhold til Strategi for entreprenørskap og praksisnær læring opprettet et Entreprenørskapsforum. Forumet vil ha ansvar for oppfølging av strategien og for å utarbeide årlige handlingsplaner. Forumet er bredt representert ved aktører innen utdanning fra grunnskole til høgere utdanning, næringsliv og utdanningsorganisasjoner. I 2012 er det utarbeidet handlingsplan som skal følges opp og gjennomføres de neste årene. Ungt Entreprenørskap» (UE) Nord- og Sør-Trøndelag er slått sammen til UE Trøndelag. Det er inngått en samarbeidsavtale som inneholder blant annet støtte fra STFK med en årlig bevilgning på 1 million kroner til og med Fylkeskommunen vil: Gjennomføre tiltaksplan for entreprenørskap Samarbeide med UE- Trøndelag og støtte dem med 1 mill. årlig i strategiperioden i henhold til avtalen Internasjonalisering Internasjonalisering av utdanning er viktig for at Norge som kunnskapsnasjon skal delta i den globale utviklingen. Elever og studenter må rustes til å møte utfordringene i et stadig mer internasjonalt orientert arbeidsliv. Økt internasjonalisering betyr bedre flerkulturell kompetanse, både for elever og studenter hjemme og ute - og for utdanningsinstitusjonene i Norge. Dette sa statsråd Tora Aasland i en pressemelding i Nasjonale statistikker viser at Sør-Trøndelag i mange år har ligget under landsgjennomsnittet når det gjelder å ta del i prosjekter finansiert av EU-midler. Dette har nå bedret seg, og for Comenius-programmet er vi nå på landsgjennomsnittet. Det er viktig å understreke at Forslag strategiplan med budsjett

86 internasjonalt arbeid hjemme er en viktig del av internasjonalisering i skolen. Det vil si at skolen har fokus på internasjonalt arbeid også i den undervisning som gis. Fylkesrådmannen har opprettet eget fagnettverk for internasjonalt arbeid og dette ser ut til å virke positivt på interessen og aktiviteten i skolene. Fylkesrådmannen vil også opprette en ressursgruppe som skal støtte skolene med kompetanse og gi veiledning om de mulighetene som finnes i ulike program. Det må settes av noen ressurser til gruppas drift. Det har vært en jevn økning i interessen for å søke prosjekter med støtte fra EU programmene Comenius og Leonardo da Vinci. Vi har også flere skoler som har samarbeidsprosjekter utenom europaprogrammene. Fylkesrådmannen sluttfører arbeidet med en handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring i løpet av september Fylkeskommunen vil: Videreutvikle fagnettverket for internasjonalt arbeid Utvide internasjonalt samarbeid for alle grupper innen videregående opplæring Ferdigstille handlingsplan for internasjonalisering i videregående opplæring Etablere en ressursgruppe for internasjonalisering for å styrke det internasjonale arbeidet i videregående opplæring i fylket 7.10 Styringsperspektiv: Regional utvikling Strategiske mål: «Den videregående skolen skal bidra til utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket og aktivt synliggjøre gode prestasjoner.» Regional utvikling STFK har en desentralisert skolestruktur med 22 skoler spredt rundt om i fylket. I mange kommuner representerer skolen en stor og viktig arbeidsplass og er i seg selv det viktigste bidraget til regional utvikling. Den videregående opplæringen skal bidra til å sikre kvalifisert arbeidskraft tilpasset det lokale næringslivet, men det er også viktig at ungdom drar ut og skaffer seg høyere utdanning. Målet må være at mange vender tilbake etter endt studium. Fra ble skolenes grunntilskudd økt med kr som skal brukes til å synliggjøre og utvikle skolen som regional utviklingsaktør. Et flatt grunntilskudd innebærer en omfordeling fra store skoler til små skoler. Fylkesrådmannen har i tråd med fylkestingets intensjoner utformet et forventningsbrev til skolene. Skolene skal rapportere på aktiviteten. Fylkesrådmannen vurderer hensiktsmessigheten av å bygge på strategien om opprettelse av regionale tyngdepunkt. De videregående skolene og andre fylkeskommunale tjenester kan benyttes til å støtte opp om en slik strategi. Fylkesrådmannen ønsker å se på mulighetene for å samkjøre skolenes arbeid med å utvikle opplæringstilbudet og utvikling av kommunale næringsplaner. Forslag strategiplan med budsjett

87 Fylkeskommunen vil: At tilbudsstrukturen må gjenspeile lokale behov for arbeidskraft herunder rekruttering til høyskole- og universitetsutdanninger. At skolenes rolle som regional utviklingsaktør synliggjøres og styrkes At skolenes benyttes til å bygge opp om regionale tyngdepunkt. At skolenes tar en mer aktiv del i utarbeidelse av kommunale næringsplaner PAL-prosjektet (Passivhus Aktiv Læring) Sør-Trøndelag fylkeskommune er opptatt av å bidra til at Trøndersk byggenæring skal ligge i forkant av de endringsprosesser som skjer. PAL-prosjektet vil bidra til en framtidsrettet opplæringsarena som skaper engasjement og involvering der det bygges miljøriktige og rimelige boliger for kommunene. Et av resultatmålene vil være kompetanseutvikling for lokalt næringsliv, kommunene og skolene. Kompetanseutviklingen skjer i et nært samarbeid med SINTEF Byggforsk og andre deler av FOU/kunnskapsmiljøet i Trondheim. Husbanken bidrar også på mange nivå for å skape en slik arena for utvikling og mer energieffektiv bygging gjennom sitt engasjement og sine tilskuddsordninger. Det avsettes midler til frikjøp av prosjektleder / faglig veileder. Fylkeskommunen vil: Videreføre PAL prosjektet og sette av kr til frikjøp av prosjektleder/faglig veileder for årene 2014/ Styringsperspektiv: Økonomi Strategisk mål: «I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier» Økonomi Opplæringssektoren har gjennomgående god økonomistyring, noe som har gjort det mulig å sette av reserver for å møte utfordringer i de nærmeste årene. Det registreres likevel at noen få skoler står overfor visse økonomiske utfordringer. Det er videre knyttet utfordringer til de tre skolene som i perioden 2012 til 2015 har/vil få felles skolested, da det er innført trekk på 50 % i grunntilskuddet til skoler som har mer enn 850 elever. Utfordringene er store innen opplæringssektoren, og det er samtidig forventninger om innsparinger som følge av skolebruksplan 3. Områder (i mill. kr) Vedtatt Budsjett 2013 Budsjett 2014 Skoledrift Fagenhet for vg opplæring * Sum opplæring (tjenesteområde 5) *) F.o.m er 13,8 mill. kr overført fra tjenesteområde administrasjon til tjenesteområde 5. For ytterligere spesifisering vises til eget vedleggsdokument under fagenhet for videregående opplæring. Forslag strategiplan med budsjett

88 Skoledrift Bevilgning til skoledrift skal dekke ressurser til skolene, samt midler til PC-ordning elever, lærerløftet, fagskoler, gårdsbruk, yrkesskadeforsikring, div kapitalutgifter på skoler, prosjektmidler. Refusjon landslinjer ligger under skoledrift. Fordeling av ressurser til skolene skjer gjennom ulike ressursfordelingsmodeller. Modellene bygger på at tildeling skjer ut fra tilgjengelig ramme, og at skolene skal ha likeverdige driftsforhold. I tabellen under fremgår ressursfordelingen i Ressursfordeling for 2014 blir først utarbeidet når rammen for opplæring er vedtatt. Direkte fordelt via diverse ressursfordelingsmodeller (i mill. kr) Budsjett 2013 Pedagogisk lønn 828 Tilrettelagt opplæring 100 Adm. personell (ikke pedagogisk) 52 Vaktmestre mv 30 Renholdspersonell 53 Drift inkludert undervisningsmateriell 65 Energi 29 Husleie, kommunale avgifter 16 Bevilgning skoler iht ressursfordelingsmodeller i Som det fremgår av fordelingen ovenfor utgjør tildeling til lønn 90 % av den totale bevilgningen til skolene. Endring i pensjonspremie Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) Økningen i trekket for KLP fra 13,2 % til 18 % utgjør ca. 8 mill. kr for de videregående skolene og 2,0 mill. kr for tjenesteområde 5 under fagenhet for videregående opplæring. Premiesatsen for SPK er en felles sats for alle fylkeskommuner og fastsettes årlig gjennom en forsikringsteknisk beregning året i forveien. Premien for 2014 er fastsatt til 14,15 %, en økning fra 13,23 % i Dette medfører en merutgift på ca. 10 mill. kr i forhold til Svingninger i premiesatsen har tidligere år vært søkt dekket innen opplæringssektoren. Satsen har de senere år variert mellom 12 og 14 % med en topp i 2010 på 14,18 %. For 2014 foreslås følgende inndekning: Tall i mill. kr Reduksjon i opplæringstilbudet høst 2013, helårsvirkning ,0 Høstvirkning redusert tilbud 2013, overføres ,3 Midler avsatt til tilbud senere år, overføres ,7 Skjønnsmidler 2,0 Inndekning økte utgifter SPK 10,0 Dersom premiesatsen blir stabil på dette nivået, eller øker ytterligere, vil det få konsekvenser med hensyn til tilbudstilpasningen senere år. Forslag strategiplan med budsjett

89 Inndekning av økte utgifter til KLP på de videregående skolene vil medføre en ytterligere innstramming i skolebudsjettene på 8 mill.kr. Totalt vil økte pensjonsutgifter (SPK og KLP) i skolesektoren medføre en innstramming på 20 mill.kr i Skolebruksplan 3: Utfordringene knyttet til gjennomføring av skolebruksplan 3 fortsetter inn i kommende strategiplanperiode. Frem til 2016 skal de videregående skolene ha oppnådd besparelser på 30 mill. kr som følge av skolebruksplan 3. Tabellen nedenfor viser de innsparingene vi har oppnådd i 2012 og 2013, samt planlagte besparelser i 2014 til Faktisk innsparing 2012 og 2013, budsjett Grunntilskudd i ress.ford.modell (pedagogisk lønn) FDV kostnader Charlottenlund vgs FDV kostnader Strinda vgs FDV kostnader Thora Storm vgs FDV kostnader Gauldal vgs FDV-kostnader uspesifisert Sum redusert ramme til skolene Faktisk/planlagt trekk i rammen til opplæring De aktuelle skolene har fått beholde to grunnbeløp inntil de blir fysisk sammenslått, slik at besparelsene kommer etter hvert som skolene flytter inn i nye bygg. Det er forventet besparelser på ca. 10 mill. kr i forhold til grunnbeløpene. Reduserte FDV-kostnadene skal gi innsparinger på 20 mill.kr. Etter hvert som skolene flytter inn i nye lokaler, blir budsjettrammen knyttet til FDV-kostnader redusert ut fra forventet innsparinger. Som følge av forsinkelser med Thora Storm vgs, samt at fagskolen og voksenopplæringssenteret i en periode må benytte arealer i tidl. Ladejarlen og Ringve vgs, kan det bli noen forsinkelser når det gjelder besparelser av FDV-kostnader. Vi tror likevel at vi skal klare å oppnå 30 mill.kr i løpet av KOSTRA tall Som tallene viser har Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2012 hatt en økning i utgifter pr elev på 8,1 %. Økningen utover lønns- og prisstigning skyldes hovedsakelig økning av avviket i reguleringspremie pensjon KLP, økte avskrivninger som følge av nye Charlottenlund vgs, samt økt ramme til opplæringsområdet i Økningen innebærer at avviket i forhold til landsgjennomsnittet har gått ned, men vi ligger fremdeles utenfor målet om kostnader pr elev på +/- 5 % av landsgjennomsnittet utenom Oslo. Det legges fram en sak for oktobertinget om hvordan vi skal bygge et avvikssystem for elevtall i klassene og forslag om å kunne ha en målrettet lærertetthet, jamfør vedtak i FT sak 53/12 (utfordringsdokumentet). Forslag strategiplan med budsjett

90 Fagopplæring Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger og lærekandidater beregnes av Utdanningsdirektorat. Tall for de siste årene viser at STFK har om lag 68/32 % av kontraktene fordelt på rettighetssøkere og ikke rettighetssøkere. Rettighetssøkere utløser i underkant av kr for ett år med fulltidsopplæring, og kr per år for ikke rettighetssøkere. Fortsatt er det en stor andel som avslutter etter vg2 yrkesfag og som ikke er i opplæring det påfølgende året. Dette har mange årsaker, og mange er ikke søkere til læreplass. Gitt at denne gruppen skulle få læreplass ville det bety en stor økning i det totale tilskuddet til lærebedriftene i Sør-Trøndelag Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner (oppl.lov 13-2) Fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring av barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner. Plikten omfatter økonomisk, juridisk og faglig ansvar. Sør-Trøndelag fylkeskommune kjøper grunnskoleopplæring av den kommunen hvor institusjonen ligger. Den lovpålagte plikten sikres gjennom skriftlige avtaler mellom fylkeskommunen og de kommuner hvor det finnes barneverninstitusjon. Det er også underskrevet samarbeidsavtaler mellom STFK, kommunene, Bufetat og institusjonene for å sikre oppfølging i samsvar med opplæringslova. Grunnskoleopplæring i kommuner i Sør-Trøndelag. Kommuner Institusjoner/avdelinger Refusjoner 2012 Malvik Klæbu Melhus Orkdal Meldal Rissa Åfjord Bjugn Trondheim Til sammen Videregående opplæring tilbys gjennom STFKs egne skoler. Det er et mål å gi tilbud til alle selv om behov for skoleplass oppstår utenfor søknadsfrister. To ganger årlig sender STFK refusjonskrav til de fylkeskommunene som har sine elever i barneverninstitusjoner i Sør- Trøndelag. Størrelsen på kravene er regulert i forskrift til opplæringsloven 19-7 med 3 satser begrunnet i elevens eventuelle behov for spesialundervisning. Innhold, omfang og organisering av opplæringen skal i den forbindelse dokumenteres. Forslag strategiplan med budsjett

91 Barn og ungdom fra Sør-Trøndelag er også plassert i barneverninstitusjoner i andre fylker. To ganger årlig mottar STFK refusjonskrav for denne opplæringen. Disse plasseringene er ikke nødvendigvis kjent for STFK før kravet mottas. STFK hadde høsten 2012 tilsyn fra Fylkesmannen på fylkeskommunens plikt etter opplæringslova Tilsynet bekrefter at systemet er forbedret siden nasjonalt tilsyn i 2008, men det konkluderes med at det er behov for tettere oppfølging innen dette feltet, både i grunnskole- og videregående opplæring Opplæring for pasienter i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Fylkeskommunen har plikt til å sørge for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring for elever i helseinstitusjoner. Plikten omfatter økonomisk, juridisk og faglig ansvar. Helseinstitusjoner omfatter i denne sammenheng somatikk, psykiatri og rus, og fylkeskommunen ivaretar opplæringsansvaret gjennom ulike modeller. Innen somatikk gis det opplæring ved Skolen St Olavs hospital og ved Avdeling for ervervet hjeneskade, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering (FysMedLian). Innen psykiatri gis opplæring ved Lianvatnet skole (barn og ungdom) og ved skoleavdelingene Haukåsen og Østmarka (voksne). Innen rus gis opplæring ved Kvamsgrindskolen. Opplæring ved Skolen St Olavs hospital og ved Lianvatnet skole gis av personale tilsatt i Trondheim kommune, i henhold til avtale som er inngått mellom fylkeskommunen og Trondheim kommune. Kostnadsrammen er på 5,5 mill. kroner for Skolen St.Olavs Hospital. Lianvatnet skole fikk et tilskudd på 11,5 mill. kroner i 2012/2013. Opplæring ved FysMedLian ivaretas av to logopeder ansatt ved Heimdal videregående skole. STFK drifter to opplæringsavdelinger, Haukåsen og Østmarka, under administrativ ledelse av hhv. Heimdal vgs. og Charlottenlund vgs. I forbindelse med vedtak i Skolebruksplan 3 skal disse enhetene samlokaliseres. Det opprinnelige vedtaket bestemte at denne samlokaliseringen skulle skje ved tidligere Adolf Øiens skole. Etter at denne lokaliteten ble besluttet tatt i bruk for å etablere nye Thora Storm vgs, ble samlokaliseringstiltaket endret til tidligere Gerhard Schønings skole, i forbindelse med et nytt felles voksenopplæringssenter. Nåværende leieavtaler for skoleavdelingene Haukåsen og Østmarka vil utløpe i Det arbeides nå med å etablere et midlertidig samlokalisert tilbud for denne elevgruppen ved tidligere Ringve vgs. For elever som er under behandling i rusinstitusjoner har fylkeskommunen i lengre tid hatt en egen skoleavdeling for brukere fra Kvamsgrindkollektivet, under administrativ ledelse av Gerhard Schønings skole og senere Thora Storm vgs. Også denne skoleavdelingen blir midlertidig flyttet til tidligere Ringve vgs. En slik samlokalisering med voksenopplæringssenteret og opplæringsavdelingene for psykiatrien er i tråd med samlokaliseringsvedtaket i Skolebruksplan 3. Kvamsgrindskolen har en kostnadsramme på ca. 3 mill. kroner. Med flere behandlingsinstitusjoner må det trolig beregnes et behov for å utvide kapasiteten på denne opplæringen. Det er imidlertid usikkert om den modellen som brukes for brukerne fra Kvamsgrindkollektivet vil være tilstrekkelig godt tilpasset behovene til elevgrupper fra andre institusjoner. Fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake med en egen sak om opplæringstilbudet for denne elevgruppen. Forslag strategiplan med budsjett

92 STFK hadde høsten 2012 forvaltningsrevisjon på opplæring til elever i helseinstitusjoner, noe som bidro til intensivering av arbeidet med systemet som skal sikre elevenes/pasientenes rettigheter etter opplæringslova. Fylkesrådmannen arbeider nå med avtaler og samarbeidsrutiner som skal sikre at fylkeskommunen ivaretar sitt ansvar på en forsvarlig måte. Det er knyttet betydelige utfordringer til å ivareta ansvaret som skoleeier, noe revisjonen også påpeker. Dette gjelder spesielt der opplæringen gjennomføres av eksterne aktører, og man ikke har de interne organisatoriske linjene. Fylkeskommunen vil: Videreføre og intensivere arbeidet med å utvikle gode systemer for å sikre at kravene til juridisk, faglig og økonomisk ansvar for opplæringen til elever i barneverninstitusjoner og helseinstitusjoner ivaretas på en forsvarlig måte. Styrke arbeidet med oppfølging av spesialundervisning, barnevern og helseområdet Styrking av sentrale oppgaver Det er mange utfordringer som er beskrevet i gjeldende utfordringsdokument og i denne strategiplanen. Det er viktig å sikre ressurser til skolene og til aktiviteten som foregår nærmest eleven, - i klasserommet. Samtidig må noen utfordringer finne sin løsning gjennom overordnede tiltak og ledelse. Skolene etterspør i økende grad felles løsninger og tiltak. Dette fordrer at det finnes kompetanse og kapasitet sentralt til å initiere og utvikle felles systemer. Det er også viktig å være «Tett på» i alle ledd, jfr gjeldende Strategiplan. Tilsyn med opplæring av barn og unge i sosiale og medisinske institusjoner og i barnevernsinstitusjoner har avdekket at fylkeskommunen ikke i tilstrekkelig grad har god nok oversikt og oppfølging av om elevenes rettigheter blir godt ivaretatt. Riksrevisjonens rapport har avdekket manglende oppfølging av lærlingers opplæring i bedrift på alle nivå. Fylkeskommunen må styrke oppfølgingen av kvalitet og innhold i bedriftsopplæringen. Kompetanse og kapasitet på å framskaffe god statistikk og analyse er styrket, men det er fortsatt behov for innsats på dette feltet. Fylkeskommunen vil: Styrke oppfølgingen av kvalitet og innhold i opplæringen av lærlinger, og barn og unge i helse- og barnevernsinstitusjoner. Finansieres ved omdisponering av ressurser. Styrke arbeidet med statistikk og analyse. Finansieres ved omdisponering av ressurser. Forslag strategiplan med budsjett

93 7.12 Styringsperspektiv: Interne prosesser Strategisk mål: «Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle, effektive med fokus på god opplæring» Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger Rekruttering i skolelederstillinger: Det er få søkere til skolelederstillinger, noe som er utfordrende i en situasjon med stor aldersrelatert avgang blant rektorene. Fylkesrådmannen har positive erfaringer med et internt kompetanseutviklingsprogram, som motiverer medarbeidere til å søke på skolelederstillinger. Så langt er to assisterende rektorer rekruttert internt blant mellomledere som har gått på motivasjonskurset. I tillegg er fagledere rekruttert fra de som har deltatt på dette programmet. Rekruttering i forhold til undervisningsfag: Generelt er det god tilgang på søkere, men det høye aktivitetsnivået i Norge, særlig i fag knyttet til bygg/ anlegg, har for noen skoler gitt konkurransemessige utfordringer mht. å rekruttere lærere med tilfredsstillende faglig nivå. Også i andre tekniske og mekaniske fag kan etterspørsel og lønnsnivå næringslivet skape rekrutteringsproblemer. Rekruttering i distriktet: I motsetning til bynære skoler er tilgangen på søkere i distriktet mindre, og det kan oppstå rekrutteringsproblemer, særlig i forhold til delstillinger og der behovet må dekkes relativt raskt. Generelle rekrutteringsproblemer, som er nevnt ovenfor, kan bli forsterket der søkertilgangen i utgangspunktet er svak. På den annen side vil distriktskoler med et fagtilbud knyttet til lokalt næringsliv, ofte være i en bedre situasjon med hensyn til å utveksle og rekruttere arbeidskraft. Generelt gir tariffavtalene adgang til å tilby høyere lønn dersom dette er nødvendig for å sikre tilgang på kompetanse der skolen står i en konkurransesituasjon. Dette blir sjelden benyttet, bl.a. fordi slike virkemidler må brukes med varsomhet av hensyn til arbeidsmiljøet. Aldersfordeling Undervisningspersonale og skoleledere: Statistikk fra januar 2013 viser at andelen fra 55 år og oppover utgjør ca. 37% som tilsvarer forrige år uavhengig av plassering i by eller i distrikt. I 2013 har vi 216 ansatte over 62 år mot 219 i Gitt at alle i aldersgruppen år gikk av med AFP ved 62 år, ville avgangen bli ca. 60 pr år. Avgangstidspunktene vil imidlertid i praksis spres på tidsrommet år, slik at antatt årlig avgang vil ligge lavere. Pensjonsreformen medfører ingen vesentlig endring for tjenestepensjonene de nærmeste årene og vil neppe i seg selv påvirke avgangstidspunktet vesentlig. Så langt har omfanget av aldersmessig avgang i seg selv ikke representert en utfordring i når det gjelder rekruttering. Dette må dels ses i sammenheng med at mye avgang også har bidratt til å løse overtallighet. Forslag strategiplan med budsjett

94 Aldersoversikt for 2013 med spesifisering fra 35 år og oppover følger nedenfor: Alder Kvinner Menn Totalsum <35 eller (tom) > Totalsum Aldersoversikt for 2013 med spesifisering fra 35 år og oppover. Rektorer og ass rektorer fordelt etter alder og kjønn: Forslag strategiplan med budsjett

95 7.13 Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Strategisk mål: «Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte» Medarbeiderundersøkelsen viser som omtalt i Årsrapporten, at ledelsen i de videregående skolene får bedre tilbakemelding fra ansatte på den operative og kortsiktige ledelsen enn på det mer langsiktige og tydelige lederskapet. Professor Thomas Nordahl har i sin forskning funnet at vektlegging av samarbeid og refleksjon mellom lærere ser ut til å gi mindre problematferd og bedre faglig læring, og at ønsket endring ikke skjer av seg selv, men forutsetter tydelig ledelse og klare implementeringsstrategier. Det viser seg at god og systematisk skoleledelse er viktig for å utvikle lærende organisasjoner og for å oppnå gode resultater for skolen og elevene. Det er viktig å få hevet skoleledernes kompetanse i ledelse og da særlig endringsledelse. Det er ved å få elever og ansatte til å delta i utviklingen av skolens pedagogiske profil at skolen oppnår gode læringsresultater. Gode ledere på skolene våre er en nøkkel for å lykkes med nødvendige endringsprosesser. Fylkeskommunen er godt i gang med å realisere vedtaket om at alle skoleledere skal ha formell lederutdanning, og denne satsingen videreføres i strategiplanperioden. Det er også satt av ressurser til Lederutvikling gjennom Skoleutviklingsprosjekter og intern kompetanseheving. Den nye arbeidstidsavtalen for lærere har gitt skolene en ekstra dag til planlegging og utviklingsarbeid. God utnyttelse av tilgjengelig tid er imidlertid fortsatt avgjørende for at det skal være rom for endringsprosesser og kunnskapsutvikling på skolene våre. Veiledning av nye lærere/ mentorordningen De videregående skolene i Sør-Trøndelag har så langt hatt god rekruttering til ledige lærerstillinger, men det registreres en økende konkurranse om arbeidskraften. Skal en få de nye lærerne til å bli i skolen, bør det settes inn tiltak. En god start og veiledning er viktig for at nye lærere skal videreutvikle kompetansen sin, står bedre rustet i hverdagen og blir mer åpen og knyttet til profesjonen (Smethem,2007; Hoy & Spero, 2005). Å tilby veiledning til nye lærere er viktig for å hjelpe dem til å mestre jobben slik at gode overgangsordninger mellom utdanning og yrke bidrar til økt rekruttering og sørger for at lærerne blir i skolen. (Smith og Ulvik, 2011). Lærerens profesjon og kvaliteten på arbeidet blir styrket. En av forutsetningene for veiledningen av de nye lærerne, er at den er målrettet, systematisk og profesjonell. (Smith og Ulvik, 2011). Den beste måten å ivareta dette kravet på, er å bruke veiledere som er egnet, og som har formell kompetanse i veiledning. Forslag strategiplan med budsjett

96 Fylkeskommunen har vedtatt «Handlingsplan for oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere i STFK». Planen er iverksatt fra skoleåret 2013/14. Det er avsatt 2 millioner kroner til frikjøp av mentorer og reduksjon i leseplikt til nyutdannede lærere Kompetanseheving Kompetanseheving skjer for tiden i tråd med nasjonale føringer i «Strategi og plan for etterog videreutdanning » Fra vedtak i sak 69/13 Utfordringsdokumentet: Fylkestinget ber fylkesrådmannen se på muligheten for å innarbeide tilstrekkelige ressurser til etter- og videreutdanning i strategiplanen for slik at dagens aktivitetsnivå kan opprettholdes. Videreutdanning lærere I STFK har lærerne generelt høy kompetanse. Videreutdanning med statlig frikjøp er et etterspurt tiltak og i 2013 hadde vi 90 søkere til ca. 30 plasser. Fylkeskommunen etterstreber å benytte tildelt ramme fra staten. Dette utgjør 1,8 millioner i andel fra STFK. I arbeidet med kompetanseutviklingsplanen for 2014 må det foretas en prioritering mellom kostnadskrevende videreutdanning for de få, sett opp mot etter- og videreutdanning for de mange. Planen behandles årlig av Fylkestinget i vårhalvåret. Skoleutvikling gjennom bred medvirkning er et organisasjonsutviklingsprosjekt Skoleutvikling gjennom bred medvirkning er et organisasjonsutviklingsprosjekt i et utvalg videregående skoler i Sør-Trøndelag. Hensikten med prosjektet er å øke skolens praktiske ferdigheter i å utvikle egen organisasjon gjennom fokus på organisasjonslæring, skoleledelse og medvirkning. Prosjektet vil i hovedsak foregå gjennom konkret utviklingsaktivitet på den enkelte skole, og hvor aksjonsforskere fra SINTEF Gruppe for Arbeidsforskning veileder og fasiliteter deltagerne underveis i deres arbeid med å utvikle egen organisasjon. I tillegg vil prosjektet ha fellessamlinger på tvers av de deltagende skolene. Fellessamlingene vil være en læringsarena hvor skolene diskuterer erfaringer med eget utviklingsarbeid, og hvor forskere/andre eksterne kommenterer og gir faglige foredrag. Starten på prosjektet var "medarbeiderdrevet skoleutvikling". Hovedkonklusjonen så langt er at det må jobbes i to trinn: 1) Først må skoleledelsen utvikles, 2) dernest må lærerkollegiets medarbeiderskap utvikles. Det anbefales konsentrert innsats der noen få skoler følges i lengre tid for å få prøvd ut nye grep og løsninger, samt å gi skoleeier et utvalg "fyrtårn" som fungerer som modell for fremtidens skole. Prosjektet har nå empiri nok til å starte med en modellbygging for "lærende trønderskoler". Denne modellen betinger at skoleeier tydeliggjør viktigheten av å utvikle skolen som organisasjon. For å få varige effekter må vi tenke langsiktig (3-5 år) og være tålmodige. En konsentrasjon rundt et utvalg skoler i prosjektet, gir grunnlag for utvikling av en "beste praksis" for alle skolene på sikt. På slutten av prosjektet ser vi for oss å legge opp til en kunnskapsoverføring til andre skoler i fylket. Forslag strategiplan med budsjett

97 På denne måten kan SINTEF bidra til å utvikle en modell for skolebasert organisasjons- og lederutvikling for skoleeier, og som tar mål av seg til å være et nasjonalt lærestykke i regi av STFK. Kostnadsrammen for prosjektet vil være ca kr. pr år i 3 års prosjektperiode. Det foreslås å øke rammen for Kompetanseutvikling med tilsvarende beløp. Faglige kurs Videreutdanningstilbud innen spesialpedagogikk har hatt 160 deltakere siden det ble iverksatt i Disse er fordelt mellom skoler og instruktører i bedrift. Dette er et ledd i å styrke kompetansen for tilpasset opplæring for våre elever. Denne ordningen er blitt sterkt etterspurt og ønskes videreført. Skolene etterspør også kurspakker som kan kjøres på den enkelte skole. Eksempler er kurs i klasseromsledelse, motiverende intervju, vurdering mv. Fagnettverk For å drifte rundt 30 små og store nettverk, trengs det 2,5 millioner pr år i Reduksjon av tildeling av midler fra fylkesmannen fra 2009 og fram til 2012 til etterutdanning medfører en hard prioritering av hvilke tiltak som skal settes i gang. Fagdagene er redusert til 2 dager i året og legges til én kursdag i oktober og én i mars. I tillegg vil en prøve en organisering av fagdagene med flest mulig fagnettverk på felles arena og parallellsesjoner slik at lærere kan velge fra ulike fagnettverk så langt det lar seg gjøre. De fleste lærere har mange fag og ønsker å kunne tilegne seg kompetanse fra flere fagområder. Fylkesrådmannen pekte i Utfordringsdokumentet på behovet for styrket skolebasert kompetanseutvikling og organisasjonslæring. Dette kan også gjelde det enkelte fag på egen skole eller i nettverk med andre skoler. Poenget er at omfang og innhold bestemmes ut fra skolens vurdering av utviklingsbehov. Fylkeskommunen vil: Videreføre satsingen på kompetanseutvikling Følge opp Handlingsplan for videreutdanning av skoleledere og legge til rette for at alle skoleledere skal ha 30 studiepoeng formell lederutdanning. Videreføre Skoleutviklingsprosjekt 3-5 år og sikrer finansiering gjennom omdisponeringer.. Implementere og følge opp tiltakene i «Handlingsplan for oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere i STFK». Videreføre reduksjon av 1 time leseplikt for nyutdannede lærere. Videreføre finansiering av mentorer ved skolene. Forslag strategiplan med budsjett

98 Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Skoledrift inkl. gjesteelever Opplæring i arbeidslivet Annen opplæringsrelatert virksomhet Vedlikehold av skoler Momsinntekt investering skoleanlegg Avvik reguleringspremie pensjon Resultat Forslag strategiplan med budsjett

99 8 Kultur, velferd og miljø Styringskort for Regional utvikling resultater fra Brukere Beskrivelse Mål: God service Styringsparametre Virkelig Mål B1.1 Kommunenes tilfredshet med STFKs service, generelt 4,00 4,20 Mål: God kontakt med og kunnskap om brukerne Styringsparametre Virkelig Mål B 2.1 Kommunenes tilfredshet med kontakt med og kunnskap om STFK 3,50 4,20 Mål: Kommunedialog Styringsparametre Virkelig Mål B 3.1 Kommunenes tilfredshet med dialogen med STFK 3,50 4,2 Mål: STFK omdømme Styringsparametre Virkelig Mål B 4.1 STFK omdømme hos kommunene 3,50 4,20 Regional utvikling Beskrivelse Mål: Ta rollen som regional utviklingsaktør Styringsparametre Virkelig Mål R 1.1 Kommunens tilfredshet STFK som utviklingsaktør 3,20 4,20 R 1.2 Næringslivets tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 3,30 4,20 R 1.3 FOU tilfredshet med STFK som utviklingsaktør 3,50 4,20 Mål: Velfungerende tilbud/tilbudsstruktur Styringsparametre Virkelig Mål R 2.1 Den kulturelle skolesekken. Tilbud til elevene 100 % 80 % R 2.2 Den kulturelle skolesekken. Antall nye produksjoner pr år 5,00 4,00 R 2.3 Økning i antall kollektivreiser i Trondheim 11 % 8 % R 2.4 Skoler/kommunenes tilfredshet med fylkesbibliotek 4,50 3,80 R 2.5 Tilfredshet med tilbudet fra bokbussen 4,60 3,80 Forslag strategiplan med budsjett

100 Mål: Synliggjøre STFKs innsats Styringsparametre Virkelig Mål R 3.1 KM veg med fast dekke 75 % 82 % R 3.2 KM veg med 10 tonn akseltrykk 72 % 73 % R 3.3 Andel saker behandlet innen fristen, 3 uker 100 % 100 % Mål: STFKS påvirkning av det ytre miljø Styringsparametre Virkelig Mål R 4.1 Papirforbruk - antall ark Interne prosesser Beskrivelse Mål: Gode, tydelige og helhetlige systemer Styringsparametre Virkelig Mål I 1.1. Medarbeideroppfatning Systemer 4,18 4,20 Mål: Klare ansvarsforhold og optimal delegering Styringsparametre Virkelig Mål I 2.1 Medarbeideroppfatning Ansvar og delegering 4,25 4,20 I 2.2 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 84 % 100 % I 2.3 Opplevelse som myndiggjort medarbeider 3,66 4,20 Mål: Godt samspill og samhandling Politisk-Administrativt Styringsparametre Virkelig Mål I 3.1 Medarbeidertilfredshet samarbeid med politisk nivå 3,70 4,20 I 3.2 Medarbeidertilfredshet samarbeid med rådmannsnivå 3,30 4,20 Økonomi Beskrivelse Mål: Samsvar mellom mål og ressurs Styringsparametre Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett ,00 Mål: Effektiv tjenesteproduksjon Styringsparametre Virkelig Mål Ø 3.1 Kostnad pr. busspassasjer i Trondheim 21,29 19,39 Forslag strategiplan med budsjett

101 Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse Mål: God samhandling Styringsparametre Virkelig Mål L 1.1 Utøve kreativitet 3,95 4,20 L 1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,10 4,20 Mål: Helhetlig ledelse Styringsparametre Virkelig Mål L 2.1 Leder-operativ og administrativ, kortsiktig 4,20 4,20 L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig 3,67 4,20 Mål: Godt fysisk og mellommenneskelig arbeidsmiljø Styringsparametre Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær 3,71% 5,60% L 3.2 Psykososialt arb.miljø 4,40 4,20 L 3.3 Fysisk arb.miljø 3,45 4,20 L 3.4 HMS opplæring 50% 100% Mål: God mestring, medinnflytelse og samarbeid Styringsparametre Virkelig Mål L 4.1 Mestring 4,30 4,20 L 4.2 Medinnflytelse 4,40 4,20 L 4.3 Kollegialt samarbeid 4,15 4,20 Mål: Kompetente medarbeidere Styringsparametre Virkelig Mål L 5.1a faglig utfordring 4,50 4,20 L 5.1b Læring og faglig utvikling 4,20 4,20 Mål: Forbedringer Styringsparametre Virkelig Mål L 6.1 Gjennomførte forbedringer 22,00 14,00 Forslag strategiplan med budsjett

102 8.1 Kulturutvikling bolyst i Sør-Trøndelag I Kulturutredningen 2014 (NOU 2013:4) gis det en tredelt begrunnelse for kulturpolitikken; som infrastruktur for demokrati, betydningen for å sikre rettferdighet i kulturlivet gjennom kulturelt medlemskap for alle, samt ansvar for å opprettholde og utvide mangfoldet i kulturlivet. Fylkeskommunens regionale utviklingsrolle omfatter også i betydelig grad ressurser til utvikling av ulike former for kultur- og idrettsutvikling. I sum handler dette om å bidra til å skape bolyst der folk lever sine liv lokalt. En betydelig andel av fylkeskommunens økonomiske virkemidler på kultur og idrettsfeltet, er statlige overføringer til spillemidler for idrettsanlegg og kulturbygg, til den kulturelle skolesekken, samt bidrag til samfinansiering av de profesjonelle kulturinstitusjonene i fylket. Fylkeskommunen bidrar av egne driftsmidler og av regionale utviklingsmidler til å stimulere ulike kulturaktiviteter og kulturnæring. Fylkeskommunen har fått og tatt en tydeligere rolle i å bistå kommunene i arbeidet med forebygging og folkehelse ett område mange av kommunene selv har gitt prioritet i sine kommuneplanstrategier i årene framover. Fylkestingets vedtak om Regional plan for kulturminner vil legge føringer for prioriteringene på kulturminnefeltet framover. 8.2 Jubileumsmarkeringer og større arrangement Vedtak i Utfordringsdokumentet: Være en av initiativtakerne til 100-årsmarkeringen av samenes første landsmøte i Trondheim i Dette er en viktig nasjonal begivenhet, og staten og Sametinget bør være ledende i denne markeringen. Sør-Trøndelag fylkeskommune vil samarbeide tett med Trondheim kommune og Sametinget i å sette jubileet på den nasjonale dagsorden, og i å starte planleggingen av jubileumsåret. STFK er involvert i to viktige jubileumsmarkeringer, grunnlovsjubileet i 2014 og planleggingen av 100-årsmarkeringen av samenes første landsmøte i Trondheim i I 2013 høster vi erfaringer fra Stemmerettsjubileet 2013 både med hensyn til aktiviteter i egen organisasjon (spesielt de videregående skolene), gjennomføring av ulike arrangement og i samarbeidet med andre aktører. Dette er erfaringer som vi bygger på i forhold til Grunnlovsjubileet for 2014 der ungdom er en av de prioriterte målgruppene. Sammen med Sametinget og Trondheim kommune er det gjort en henvendelse til Stortingets presidentskap om oppstart av planleggingen for Fylkesrådmannen foreslår å bevilge kr til jubileumsarbeid. Det er tatt initiativ til å starte søkeprosessen om nytt VM på ski i Trondheim i Det er også under forberedelse en norsk søknad om arrangering av kommende VM og EM i håndball. Fylkeskommunen bør delta i alle disse prosessene sammen med aktuell særkrets og vertskommune. Basert på erfaringer fra i år bør det avsettes øremerkede midler for å kunne støtte konkrete tiltak i 2014, samt ha mulighet til å ta initiativ til aktiviteter i egen regi. Forslag strategiplan med budsjett

103 Fylkeskommunen vil: Delta aktivt i markeringen av Grunnlovsjubileet i Følge opp fellesinitiativet fra Sametinget, Trondheim kommune og fylkeskommunen til 100-årsmarkeringen av samenes første landsmøte i Trondheim i Staten og Sametinget bør være ledende i denne markeringen. Prioritere å bidra økonomisk til egne og regionale tiltak i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, og til 100-årsmarkeringen for samenes første landsmøte i For 2014 må dette tas innenfor rammen av kulturtilskudd. Utfordre ulike organisasjoner og institusjoner til å planlegge jubileumsaktiviteter som ledd i sine planer for hhv 2014 og Samhandling med kommunene Vedtak fra Utfordringsdokumentet: Sørge for bedre synliggjøring av kulturtilskuddene, og bedre kommunikasjon ut mot søkere. Dette kan blant annet skje i styrket samarbeid og dialog med kommunene. For å nå målene med de fem vedtatte strategiene for kultur for barn og unge må fylkeskommunen arbeide i tett samhandling med andre parter som har felles målsetting - kommunene, frivillige organisasjoner og kulturinstitusjonene. De fem strategiene: omfang, mangfold, inkludering og deltakelse, medvirkning og frivillig engasjement, er overordnet alt samarbeid fylkeskommunen planlegger og gjennomfører i sammen med de nevnte partnerne. Det vil også gjelde all annen type virksomhet. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og Norsk kulturskoleråd om Ungdommens kulturmønstring (UKM), Den kulturelle skolesekken (DKS) og kulturskolens virksomhet i fylket. Formålet er å se kulturarbeid for barn og unge i sammenheng og utvikle et tett samarbeid mellom aktørene som har en sammenfallende målsetting og samme målgruppe. Fylkeskommunen vil: Følge opp «Ung kultur-strategien» i egen virksomhet og i tettere samarbeid med kommunene. Videreutvikle samhandlingen med kommunene innenfor alle kulturområder som fylkeskommunen har ressurser og kompetanse på. Organisere arbeidet med DKS som et ledd i et mer helhetlig arbeid for barn og unge og i samsvar med vedtak om «Ung kultur» og vedtatt plan for Den kulturelle skolesekken. Øke elevmedvirkning innenfor DKS både innenfor grunn- og videregående skole. Forslag strategiplan med budsjett

104 8.4 Scenekunst samarbeid og utvikling Det er mange aktører innen scenekunstfeltet (teater og dans) i regionen. Institusjonsteatrene med faste scener og ensemble er bevisste sitt samfunnsoppdrag og utgjør grunnstammen i utvikling og formidling av scenekunst. Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater er institusjonsteatre som produserer og formidler scenekunst, Trøndelag Teater på egne scener og Nord-Trøndelag Teater hovedsakelig som turnerende teater. Teaterhuset Avant Garden er en programmerende scene for prosjektbasert og turnerende scenekunst fra lokale, norske og internasjonale kompanier. DansiT Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag er et ressurs- og kompetansesenter for dansekunstnere i regionen, samtidig som DansiT drifter produksjonslokaler for dans og formidler danseforestillinger. Sydsamisk teater, Åarjelsaemien Teatere, arbeider for å fremme og utvikle sørsamisk språk og kultur gjennom scenekunst for hele det sørsamiske området i Norge. I tillegg er det en rekke frie teatergrupper, enkeltkunstnere og løsere prosjektkonstellasjoner som produserer og formidler forestillinger med og uten offentlig støtte. Cirka Teater er eneste frie gruppe i fylket med årlig driftstilskudd fra Norsk Kulturråd og mottar også driftstilskudd fra Trondheim kommune. Propellen Teater er en løst sammensatt organisasjon som arbeider for å fremme og skape ny, norsk scenekunst og har medlemmer med ulik kompetansebakgrunn innen scenekunstfeltet. Både NTNU og Høgskolen i Nord-Trøndelag har studietilbud innen teater og skuespillerfag. Fylkeskommunen bidrar med faste årlige tilskudd til Trøndelag Teater, Teaterhuset Avantgarden, flerårig etablering- og utviklingsstøtte til DansiT, samt prosjekttilskudd til produksjoner på det frie feltet gjennom kulturutviklingsmidlene. Gjennom kulturutviklingsmidlene i 2012 og 2013 har fylkeskommunen også bidratt med tilskudd til Cirka Teater for utvikling av en scenekunstarena for barn. - Arenautvikling Både Teaterhuset Avantgarden og Cirka Teater er nå i prosess med overgang fra utviklingsfase og over i en konkret planfase for flytting til nye lokaler. Cirka Teater jobber med å utvikle sitt konsept med en scenekunstarena for barn i sine produksjonslokaler på Dora i Trondheim. Fylkeskommunen, kommunen og Norsk Kulturråd har bidratt med utviklingsmidler til dette. - Produksjon Aktiviteten på det frie feltet i regionen har de siste årene hatt en positiv utvikling. Nye aktører har etablert seg og flere har gjort seg positivt bemerket både i og utenfor regionen. Det er en tendens til at særlig yngre scenekunstnere arbeider i løsere konstellasjoner. De danner nødvendigvis ikke faste grupper, men knytter til seg samarbeidspartnere fra prosjekt til prosjekt. Mange av disse jobber tverrkunstnerisk. For å sikre en god utvikling av kvalitet og kontinuitet for scenekunstfeltet, er det viktig å stimulere utvikling og produksjon av ny scenekunst. Forslag strategiplan med budsjett

105 Det er fortsatt stort behov for nye scenekunstproduksjoner som kan formidles innenfor rammen av DKS, særlig overfor ungdomsgruppen. Det er uttrykt ønske fra skolene om flere produksjoner med dans. - Regionalt nettverk og kompetanseutvikling Kulturutredningen 2014 understreker viktigheten av å tydeliggjøre institusjonenes samfunnsoppdrag i tillegg til vektlegging av å styrke den kulturelle grunnmuren. Fylkeskommunens strategi i dette arbeidet er å bidra til å skape arenaer for dialog og utvikling innen scenekunstfeltet i regionen. Fylkeskommunen ser det som en viktig oppgave å styrke nettverk og samhandling mellom kompetansemiljøene og kommunene innen scenekunstfeltet i nært samarbeid med institusjonene, Trondheim kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. Fylkeskommunen vil: Utarbeide eierstrategi for Trøndelag Teater. Prioritere utviklings- og produksjonsmidler til scenekunstfeltet ved tildeling av kulturtilskudd og andre midler, herunder prioritere produksjoner for barn og unge. Medvirke/ta initiativ til å etablere og styrke nettverk og kompetanse innen scenekunst i fylket/regionen. Ta initiativ til å utarbeide en regional strategi for utvikling av scenekunstfeltet i Trøndelag i samhandling med Trondheim kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune. 8.5 Pilegrimssatsingen Strukturen for pilegrimsarbeidet er i ferd med å finne formen etter etablering av det permanente nasjonale pilegrimssenter (NPS) i Trondheim høsten Regionalt og lokalt er det imidlertid fortsatt uavklart hvilken rolle Nidaros Pilegrimsgård skal ha ettersom den fra statlig hold ikke defineres som et regionalt pilegrimssenter økonomisk, men oppgavemessig på linje med de øvrige 5 regionale sentrene. Utviklingen av en god og effektiv samlet organisasjon for pilegrimsatsingen i Norge er viktig. Det nasjonale pilegrimssenteret med de regionale sentrene som en del av arbeidet, må lede dette arbeidet i samarbeid med det offentlige og de frivillige organisasjonene knyttet til pilegrimsatsingen. Utfordringen i pilegrimsarbeidet er fortsatt at koblingen mellom det øvrige reiselivet, kulturminneinteressene og generell næringsutvikling er for svak. De siste ti milene langs Gudbrandsdalsleden er prioritert mht. tilrettelegging og merking samt utvikling av gode overnattings- og servicetilbud noe som får konsekvenser for vår prioritering av arbeidet framover i samarbeid med kommunene. Dette må skje i et samarbeid med aktører i reiseliv, kulturminnevern, friluftsliv og lokale frivillige organisasjoner. Samarbeidet mellom de ulike interessene som berøres av pilegrimsvandringene, bør bli sterkere slik at innsatsen og ressursbruken blir mer målrettet. Innsatsen de to neste årene må Forslag strategiplan med budsjett

106 konsentreres om «de ti siste milene» inn til Trondheim i samarbeid med sentrene, kommunene og andre. Reiselivet, kulturminnevernet og friluftslivet må aktiviseres sterkere i dette arbeidet. Fra 2015 kan innsatsen rettes mot de øvrige ledene. Fylkeskommunen vil: Støtte en god og effektiv organisasjon for pilegrimssatsingen der Det nasjonale pilegrimssenteret spiller en ledende rolle. Prioritere de «ti siste mil» fra Oppdal og inn til Trondheim i samarbeid med kommunene, de regionale pilegrimssentrene, reiselivet, generell næringsutvikling og formidling av kunnskap om kulturminnene langs leden Sammen med vertskommune, Nasjonalt Pilegrimssenter og staten finne en permanent finansiell løsning for Nidaros Pilegrimsgård Sikre det internasjonale samarbeidet i Pilegrimssatsingen. 8.6 Strategi for museumsutvikling i Sør-Trøndelag Konsolideringen av DS Hansteen og Rørosmuseet skal fullføres i løpet av Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har dermed den form som Fylkestinget har forutsatt fra starten av prosessen med konsolidering i En vellykket konsolidering og en bærekraftig framtid for DS Hansteen avhenger av avtalen med MiST, Riksantikvarens framtidige bevilgninger og størrelsen på det offentlige tilskuddet. Riksantikvaren skal ta stilling til en fredning av skipet i Det reises betydelige forventninger til både fylkeskommunens videre engasjement og MIST sin rolle mht. museumsutvikling utenfor de museene som er tilsluttet MIST. Dette gjelder f.eks. i Ørland, Oppdal og Selbu. Flere kommuner og lokalmuseer utenfor MiST tar nå initiativ til å øke attraktiviteten og betydningen av lokal kulturarv. Attraksjonsverdi og museene som reiselivsbedrifter, er viktige stikkord. Dette må sees i sammenheng med mulighetene for å utnytte disse sterkere inn i reiselivssatsingen. Disse utfordringene vil bli drøftet i strategiplan for museumsutviklingen i Sør-Trøndelag. Fylkeskommunens eierskap i MiST og fylkeskommunens rolle som tilskuddsgiver (bestiller) skal balanseres og finne sin form. Dette drøftes i eierskapsstrategien som er under arbeid for kulturinstitusjoner som fylkeskommunen har et eierforhold til, det vil si Midt-norsk filmsenter, MIST og Trøndelag Teater. Fylkeskommunen vil: Bidra til å sikre fredning av DS Hansteen og sikre en bærekraftig driftsform for DS Hansteen innenfor MiST. Fullføre museumsplanarbeidet. Her må det avklares forventninger til hvilken faglig rolle MIST kan forventes å spille overfor lokale initiativ, samt fylkeskommunens eget engasjement i lokale og regionale prosesser. Forslag strategiplan med budsjett

107 Digitalisering av museumssamlingene, dokumentasjon og formidling må fortsatt prioriteres av MIST og de øvrige museene. Prioritere innsatsen i noen kommuner med hensyn til lokale og regionale museumsinitiativ der en forsøker å styrke museenes rolle i utviklingen av reiselivet i regionen. 8.7 Finansiering av kulturinstitusjoner fra 2014 Filmsenter/filmfond Fylkeskommunen er medeier og bidrar med årlig tilskudd til drift og utvikling/fondsmidler til filmselskapene Midtnorsk Filmsenter as og Filminvest Midtnorge as (endret navn fra Midtnorsk Filmfond). I tillegg har fylkeskommunen stilt 5 mill. kr til disposisjon som investeringsmidler i form av tilkallingskapital for Filminvest Midt-Norge i perioden Fylkeskommunens tilskudd til filmselskapene har siden etableringene av Midtnorsk Filmsenter AS i 2005 og Midtnorsk Filmfond i 2006 vært finansiert av regionale utviklingsmidler. I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet, datert , understrekes det at støtte til drift av filmselskapene faller utenfor retningslinjene for regionale utviklingsmidler kap 551, post 60 og 61, fordi de betraktes som en sektoroppgave og mottar støtte fra KUD. Fylkesrådmannen foreslår styrking av driftsbudsjettet med 1 mill. kr i 2014 for å finansiere deler av den driftsrelaterte støtten til filmarbeidet. Fra etablering til drift av DansiT Fylkeskommunen har siden 2009 bidratt med tilskudd til etablering og utvikling av DansiT, finansiert av regionale utviklingsmidler. Etableringen av DansiT som et regionalt senter er en langsiktig satsing for å stimulere og utvikle dans som kulturform og næringsvei i fylket. DansiT har i perioden fått statlige midler fra Norsk Kulturråd, som ledd i en nasjonal satsing på dans, og med forutsetning om regional medfinansiering. For perioden er DansiT tildelt kr i årlig tilskudd fra Norsk Kulturråd, mens Trondheim kommune bidrar med kr. Fylkeskommunen bidro med kr i Kunsthall i Trondheim Det har lenge vært arbeidet for å få etablert en Kunsthall i Trondheim. En styringsgruppe for kunsthallprosjektet la i februar 2012 fram anbefalinger for det videre arbeidet. Fylkestinget vedtok i april 2012 å slutte seg til anbefalingen om at arbeidet med etablering av kunsthall i Trondheim skal videreføres. Det er oppnevnt et interimsstyre med bred faglig og næringslivserfaring med mandat å arbeide med etableringen av kunsthallen. Fylkeskommunen er observatør i interimsstyret som skal levere sin innstilling til organisering, formål og budsjett innen 1. oktober Rapporten og fylkesrådmannens anbefaling blir lagt fram som egen sak. Fylkeskommunen ser det som viktig at en kunsthall har et formelt og aktivt samarbeid med kunstmuseene innen MiST, Trøndelag senter for samtidskunst og Trondheim elektroniske kunstsenter, og at den ivaretar en regional rolle som utvikler tilbud til den øvrige del av fylket. Forslag strategiplan med budsjett

108 Fylkeskommunens andel til finansiering av prosjekteringsfasen blir i 2013 dekket av kulturbudsjettets investeringsmidler. Det kan også være løsningen for Ny kunsthall vil først være i drift fra 2015/16. Teaterhuset Avantgarden (TAG) TAG har lenge hatt behov for mer hensiktsmessige lokaler og jobber nå med planer om flytting og etablering til Rosendal Teater i Trondheim. Gjeldende kontrakt for dagens lokalisering går ut Huseier vil finansiere ombygging/påbygging av Rosendal, mens TAG selv må finansiere det scenetekniske flyttbare utstyret. For 2014 søkes det en økning i driftsstøtte fra fylkeskommunen på kr. Når den nye scenen er i drift fra 2015 søkes det om en dobling av driftstilskuddet til 1,2 mill. kr. Finansiering av driftsstøtte til filmsenter/filminvest og andre mindre kulturinstitusjoner Det forutsettes at fylkeskommunen fortsatt skal bevilge en andel av driftstilskudd til Midtnorsk filmsenter og Filminvest Midt-Norge også fra For 2013 ble det bevilget til sammen 2,125 mill. kr til senter og fond. Driftsbudsjettet for kultur økes med 1 mill. kr. Slik at deler av den driftsrelaterte støtten til filmsenter/filminvest dekkes over fylkeskommunens driftsbudsjett for Resten av tilskuddet må dekkes inn av rammen for kulturbudsjettet, se alt. beskrevet nedenfor. Kulturbudsjettet har svært begrensede frie midler, ca. 70 % er bundet opp i fylkeskommunens tilskudd til kulturinstitusjoner. Øvrige midler bevilges som tilskudd til frivillige organisasjoner, kulturtiltak, folkehelse, friluftsliv, UKM og tilskudd til mindre institusjoner. For fylkeskommunen er evt. støtte til framtidig drift av kunsthall og økte rammer for TAG betinget av at Trondheim kommune prioriterer dette. I tillegg er vi ikke kjent med statlige tilskudd (hhv. Kulturdepartement og/eller Norsk Kulturråd) verken mht. tilskuddsnivå eller evt. forventning om regionalt bidrag. Det finnes tre muligheter for dekning av restbeløpet til filmsenter/fond og til økning av tilskuddet til TAG og til kunsthall i 2014, gitt forutsetningen om lokal prioritering fra kommunalt hold og statlige bidrag: 1. Dekning av avsetning til investeringer på kulturbudsjettet 2. Dekning av tilskudd til kulturtiltak 3. Økning av rammen for kulturbudsjettet lik bevilgningen for 2013 justert for pris- og lønnsvekst (2,193 mill. kr.). Alt 1: Dekning av avsetning til investeringer: Opprinnelig avsatt 6,5 mill. kr for 2013, men dette ble redusert med kr da samlet økning av tilskuddet til knutepunktinstitusjonene som følge av statens påslag ble dekket av denne budsjettposten. I retningslinjene for ordningen har Fylkestinget vedtatt at 50 % av avsetningen skal overføres til MIST. Det ble derfor overført en mindre sum til MIST i år enn i fjor. Hvis alt. 1 blir valgt vil det medføre en ytterligere reduksjon i overføringen til MIST for neste år. Dette vil slå svært negativt ut for framtidige byggeprosjekt i MIST. Forslag strategiplan med budsjett

109 Alt 2: Avsatt 3,170 mill. kr for Dette fordeles til et stort antall kulturtiltak i hele fylket. Dekning over denne budsjettposten vil kreve omprioriteringer og reduksjoner for flere tilskuddsformål. Alt 3 Økning av rammen for kulturbudsjettet. Fylkesrådmannen ser ingen slike muligheter ut over økningen på 1 mill. kr for å dekke opp deler av driftstilskuddet for filmaktiviteten. Fylkeskommunen vil: Fortsatt bevilge driftsstøtte til Midtnorsk Filmsenter og Filminvest Midt-Norge. Denne dekkes delvis av økning av rammetilskuddet på kulturbudsjettet for Resten av tilskuddet dekkes av reduksjon av investeringsmidlene. Tilskudd til Teaterhuset Avantgarden for 2014 økes med kr inkl prisstigning, dekkes innenfor rammen av kulturbudsjettet, på bekostning av prisstigning til andre formål. Bevilge driftstilskudd til DansiT med kr, som dekkes av regionale utviklingsmidler også for Prosjekttilskudd til Kunsthall Trondheim finansieres også neste år med midler avsatt til investering i kultursektoren. Beslutning om permanent opprettelse av kunsthall drøftes når utredningen er lagt fram. 8.8 Fylkesbiblioteket Litteratur, kunnskap og informasjon bidrar til allmenndannelse, lese og skriveferdigheter, inkludering og deltakelse. Informasjon distribueres i økende grad digitalt, og bibliotekenes rolle som innbyggernes veiledere til og i informasjonen blir stadig viktigere. Bibliotekloven krever at hver kommune skal ha folkebibliotek og bibliotekfaglig utdanning, vi ser at det likevel er store forskjeller i bibliotekenes tilbud til både barn, unge og voksne. Ny lov om folkebibliotek (2013) understreker bibliotekets rolle som møteplass og arena for samfunnsdebatt og aktiv formidling. Dette krever bibliotekansatte med et bevisst forhold til rolle, samfunnsoppdrag og strategi, samt rammer for nytenkning, ny og fornyet kompetanse. Kulturutredningen 2014 peker på at bibliotekene, som en viktig del av den kulturelle grunnmuren, er sterkt underprioritert og underfinansiert. Gjennom Kulturløftet III er det kommet sterke signaler om et løft også på bibliotekområdet. Et godt planverk og utvidet samarbeid mellom stat, fylkeskommune, kommuner, frivillighet og andre lokale aktører vil bidra til et best mulig løft. Forslag strategiplan med budsjett

110 Fylkeskommunen vil: Iverksette overordnet plan for folke- og skolebibliotekene. Samarbeide med kommunene for synliggjøring, strategi og praktiske tiltak knyttet til bibliotekområdet i lokalt planverk. Arbeide for at folkebibliotekene skal bli et møtested og en arena for formidling, offentlig samtale og debatt i lokalmiljøet ved tilrettelagte lokaler / lokalfellesskap med andre aktører, arrangements- litteratur- og formidlingskompetanse i bibliotekene. Legge til rette for tilgang til e-bøker for folkebibliotek og videregående skoler gjennom felles anbud og avtaler knyttet til innkjøp og deling av materiale. Gjennomføre prosjektet e-bibliotekaren for bibliotekansatte, og arbeide for økt digital kompetanse i kommuner og i videregående skoler. Øke innbyggeres og skoleelevers tilgang til og interesse for litteratur, ved økt satsing på forfatterturnéer, bedre litteraturtilbud i DKS og for utvidet samarbeid med UKM. Utvikle kultur- og bibliotekbussen som litteraturformidler og arena for kunnskap, informasjon og opplevelser knyttet til kommunenes og fylkeskommunens virkeområder. Styrke personalets kunnskap om samisk kultur, historie og litteratur. 8.9 Folkehelse Vedtak fra Utfordringsdokumentet Forebygging av trafikkulykker må sees på som et viktig folkehelsetiltak. Mere forskning og bedre kunnskap om årsak, foranledning og sammenhenger rundt trafikkulykker vil bidra til et mer målrettet forebyggende arbeide. Stimulere til mere forskning på trafikksikkerhet og livskvalitet ved bruk av HUNT, lokale/regionale folkehelsedata og kompetansemiljøet på SINTEF. Det må arbeides for økt forståelse av at folkehelse omfatter både psykisk og fysisk helse. Fylkeskommunen skal ferdigstille arbeidet med regional folkehelseplan i I tråd med fylkestingsvedtaket skal og må dette arbeidet forankres bredt primært fordi folkehelseperspektivet krever en slik samordnet tilnærming i det videre arbeidet. Oppfølging av sterkere fokus på trafikksikring vil bl.a. skje i samspill med samferdselsavdelingen. Utgangspunktet for arbeidet vil være tredelt; - Samspill med kommunene ettersom det er der folk lever sine liv og kommunene er det viktigste forvaltningsnivået for den enkelte; - Forankring i all planlegging, tjenesteyting og forvaltning internt i fylkeskommunen som organisasjon; - Fylkeskommunen må bidra til å sikre økt kunnskap om sammenhenger i folkehelsearbeidet og formidle gode løsninger. I dette vil det viktigste være å strukturere arbeidet slik at vi på en god måte greier å involvere kommunene. Arbeidet vil i første omgang prioritere bruken av lokal helseoversikt for å få et godt folkehelsearbeid. Problemstillinger knyttet til viktigheten av deltagelse på ulike (lokal)samfunnssektorer vil være et viktig perspektiv jfr. frafall i idrett, frafall i Forslag strategiplan med budsjett

111 kulturdeltagelse, frafall i skole osv. Samspill med frivillige lag og organisasjoner må på tilsvarende måte skje i det enkelte lokalsamfunn. På strategisk nivå vil arbeidet skje i samarbeid med KS og Fylkesmannen for slik å sikre en samordnet tilnærming ikke minst overfor kommunene. Fylkeskommunen vil: Fullføre arbeidet med regional plan for folkehelse i Ta en tydelig rolle som pådriver og koordinator for kommunene i Sør-Trøndelag for slik å bidra til et best mulig kunnskap om det lokale utfordringsbildet. Bidra i kommunenes egne planprosesser, spesielt samfunnsdelen, for slik å sikre et helhetlig perspektiv på forebygging og helsefremmende faktorer. Klargjøre strategier og tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeidet med økt gjennomføring i videregående opplæring og folkehelse Idrett og friluftsliv Fylkeskommunen har et stort ansvar for anlegg og arealer, men også for å bidra til aktivitet i anleggene gjennom folkehelseoppdraget. Det er fortsatt en utfordring at barn og unge ikke tilfredsstiller helsemyndighetenes anbefaling om minimum en time fysisk aktivitet daglig. Det vil være naturlig å se videre på mulige samhandlingsarenaer og tiltak mellom det offentlige og frivillige lag og foreninger, for gode opplevelser og daglig fysisk aktivitet for barn og unge. Den fysiske skolesekken har levert i forhold til opprinnelig plan, arbeidet videreføres i et samarbeid med idrettskretsen og Trondheimsregionens friluftsråd. En viktig del av friluftslivsarbeidet skjer i tett samarbeid med Trondheimsregionens friluftsråd. Det har vært aktive prosesser for å vurdere mulighetene for nye friluftsråd i fylket, spesielt på kysten men det har ikke kommet entydige signaler fra kommunene om hvordan dette best kan håndteres. I årene framover blir det størst press på Trondheimsregionen. En tilnærming kan derfor være å se på en styrking av eksisterende friluftsråd. Fylkestinget har vedtatt å øke driftstilskuddet til Sør-Trøndelag Idrettskrets (STIK) med til sammen 2 mill. kr fordelt over tre år er det siste og tredje året i opptrappingsplanen. Dette finansieres som økning av rammen. Nye mål for anleggsutvikling ble vedtatt i år, med åtte konkrete tiltak. Dette vil bli fulgt opp i henhold til tidsplan som er satt. Fylkeskommunen vil: Styrking av friluftslivsarbeidet lokalt, bl.a. gjennom etablering av nye interkommunale friluftsråd eller styrking av eksisterende råd i Trondheimsregionen. Styrke samarbeidet mellom det offentlige og frivilligheten, bl.a. gjennom idrettspolitisk forum (oppfølging av idrettspolitisk manifest) og partnerskapsavtale med Sør-Trøndelag idrettskrets. Fortsette arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftsområder i alle kommunene i fylket. Følge opp tiltakene i vedtatt plan for anleggsutvikling. Forslag strategiplan med budsjett

112 8.11 Profesjonelle kulturinstitusjoner Tilskudd til %-fordeling Tilskudd 2013 Forslag 2014 kulturinstitusjoner stat/fylke/komm. Stat Fylkeskom Stat Fylkeskom.* Trøndelag Teater 70/15/ Trondheim 70/10/ Symfoniorkester Olavsfestdagene 60/15/ Trondheim 60/15/ kammermusikkfestival Trondheim Jazzorkester 60/15/ Museene i Sør-Trøndelag 75/ *Her er lagt inn deflator på 3,2 %, kan bli endret etter forslag i statsbudsjettet og endelig vedtak i Stortinget. Fordelt på ulike områder: Finansieres av: Hovedtall kultur Forvaltning og drift (inkl. elevombud og Fylkeskomm. UFU) 7161 Friluftsliv tilskudd Fylkeskomm + miljødir Museer og kulturminnevern Fylkeskomm 7711 Billedkunst Fylkeskomm 7712 Musikk Fylkeskomm 7713 Teater Fylkeskomm 7715 Filmsenter/fond Fylkeskomm Idrettsanlegg, spillemidler Spillemidler 7752 Idrett og folkehelse (inkl STIK) Fylkeskomm Barn og unge (UKM, frivillige org., Fylkeskomm. elevombud, UFU+ DKS) Den kulturelle skolesekken Spillemidler +Rikskonsertene 7902 Kulturbygg, spillemidler Spillemidler 7903 Øvrige kulturtiltak: Stipend og fylkeskunstner Investeringsstøtte Kulturtiltak Andre tiltak Fylkeskomm. Det er lagt inn prisvekst på alle tjenester som inneholder kulturinstitusjoner og økning av den siste tredjedelen til Sør-Trøndelag Idrettskrets, ellers ingen økning. Investeringsstøtten er redusert tilsvarende økning i filmstøtten, jfr økte KLP- utgifter som utgjør kr fra 2013, som må tas innenfor egen ramme. Forslag strategiplan med budsjett

113 8.12 Klima og miljø Klima, energi og miljø er et gjennomgående tema på alle ansvarsområdene til fylkeskommunen. Dette er nødvendig dersom vi skal lykkes med å nå vedtatte mål; 30 % utslippsreduksjon i Trøndelag innen 2020 og 50 % i egen organisasjon. Arbeidet krever engasjement og koordinering internt, men også bevissthet om at det oppstår målkonflikter som må finne sin avklaring, f.eks. innenfor samferdselsområdet. Det er viktig å øke tiltakenes målbarhet og synliggjøre indikatorer. SSB stoppet å publisere kommunal utslippsstatistikk i 2012 og det jobbes nasjonalt for å finne løsning. Fylkesrådmannen jobber med klimaregnskap for egen organisasjon. Handlingsprogrammet rulleres annet hvert år. Neste periode blir Regional plan klima og energi skal også rulleres for Prosjektet Klimaråd Underveis ble avsluttet ved utgangen av Det var en stor suksess. Vi ønsker å bygge videre på det gode arbeidet/grunnlaget gjennom etablering av et nytt prosjekt «Klimaråd Sør-Trøndelag» i samarbeid med Fylkesmannen og KS. Prosjektet er prioritert tiltak i vedtatt handlingsplan, og vil fokusere på kunnskapsformidling og samarbeid med kommunene i deres arbeid med oppfølging av egne klima- og energiplaner. Tilbakemeldingen fra Miljøverndepartementet fra på regional planstrategi tilsier at våre prioriteringer er i tråd med nasjonale forventninger på området klima og energi. Ved godkjenningen av planstrategien skriver Miljøverndepartementet bl.a. at de «støtter den proaktive holdningen regionen har under tema Klima og energi. Miljøverndepartementet er enig i at problemstillingene på dette området er så omfattende at de er relevante for, og må løses av hele regionen sett under ett.» Fylkeskommunen vil: Lage klimaregnskap for egen virksomhet årlig. Regnskap for 2012 kommer som egen sak i desember Rullere handlingsprogram annet hvert år. Neste periode Utarbeide statusmelding om oppfølging av handlingsprogram i forkant av rulleringsarbeidet. Rullere regional plan klima og energi. Denne skal rulleres for , og arbeidet starter i våren Kulturminne Etter et bredt og omfattende planarbeid er regional plan for kulturminner klar for sluttbehandling i Fylkestinget, se egen sak til Fylkestinget. I planen er det lagt vekt på å sette kulturminne-vernet i en sammenheng som skaper mer interesse og engasjement, særlig ved å synliggjøre kulturminnenes rolle i verdiskaping og annen utvikling av samfunns- og næringsliv. Langt på vei er det bevisstheten om kulturminnenes bidrag som er for svak. Den faktiske bruken av kulturminner ikke minst i profilerings- og reiselivssammenheng er omfattende. Arbeidet som gjøres av offentlige myndigheter, eiere og frivillige med å bevare, tilrettelegge og formidle kulturarven, er en forutsetning for at kulturminnene skal få den positive betydning de kan ha for innbyggerne, næringslivet og for hele samfunnet. Forslag strategiplan med budsjett

114 Den regionale planen gir mål og strategier for den innsatsen som aktørene i Sør-Trøndelag vil legge inn i forvaltningen av regionens kulturminner i årene som kommer. Til planen er det samtidig utarbeidet et handlingsprogram med tiltak knyttet til de mål og strategier som er nedfelt i planen. Regional plan med handlingsprogram vil være styrende for prioriteringen av virkemidler og ressursbruk i mange år fremover. Gjennomføring av prioriterte tiltak som vedtas i handlingsprogram til regional plan forutsetter mer samsvar mellom forslag til tiltak samt ressurser til iverksettelse og gjennomføring av tiltakene. Ved fylkestingets behandling av sak 109/12, forvaltningsrevisjonens rapport, ble fylkesrådmannen bedt om å redegjøre for dette i saken om regional plan. Dette har fylkesrådmannen gjort ved at det i forslag til handlingsprogram er det gjort rede for hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor dagens ressursramme, og hvilke som vil trenge økte bevilgninger over fylkeskommunens budsjett. Det er viktig å merke seg at en økning i fylkeskommunens bidrag vil utløse flere/større tilskudd fra andre aktører. Dette fordi mange tilskuddsordninger er innrettet slik at de forutsettes «spleiselag» mellom staten, kommuner, private aktører og fylkeskommunen, og midlene blir da ikke tilgjengelig uten fylkeskommunens bidrag. Fylkeskommunen har hatt begrenset med midler avsatt til dette. Riksantikvaren har gjennom de seinere årene fulgt opp egne ambisjoner med økte bevilgningsrammer, men det har ikke vært mulig å utnytte ordningene optimalt, siden fylkeskommunens egne midler årlig har hatt en ramme på drøyt 0,5 mill kroner. Å gjennomføre alle tiltakene i det 2-årige handlingsprogrammet er beregnet til å kreve totalt ca 5 mill kroner i økning over fylkeskommunens budsjett. Fylkesrådmannen ser behovet for å øke rammen til oppfølging av tiltak nedfelt i handlingsprogrammet, dette ut fra en erkjennelse av at det ikke har vært avsatt tilstrekkelig med midler til oppfølging av prioriterte tiltak vedtatt av fylkestinget i den tidligere handlingsplanen for kulturminner. Nivået har ligget fast over flere år, til tross for prinsippvedtak om opptrappingsplan ved behandling av forrige kulturminneplan, noe som også ble påpekt av revisjonen i deres rapport. Fylkesrådmannen finner imidlertid ikke å kunne foreslå en økning av rammen i den størrelsesorden som er identifisert ved gjennomgangen av behov for fylkeskommunal andel i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsplanen. Det handler dels om prioriteringen mellom fylkeskommunens mange ansvarsområder, da en slik økning i ramme uansett dokumentert behov vil være uforholdsmessig stor i denne sammenhengen. Dessuten er det mindre sannsynlig at alle tiltak vil kunne komme i gang i perioden, selv om alle tiltakene i handlingsprogrammet er vurdert å være gjennomførbare. Hvor stor økningen i ramme bør være, avhenger av fylkestingets behandling av regional plan for kulturminner med handlingsprogram. Det er i saksfremlegget i den saken foretatt en gjennomgang av handlingsprogrammet for å prioritere de tiltakene som foreslås gjennomført, og hvilke som kan skyves på. Det er viktigst å sikre oppfølging av prioriterte tiltak først, de som viderefører/bygger på pågående satsinger, og de som vil kunne gjennomføres i perioden og gi nokså umiddelbar resultatoppnåelse. Fylkesrådmannen anbefaler ut fra dette at fylkeskommunens bidrag til oppfølging av prioriterte tiltak i kulturminneplanen, i denne omgang økes med 0,5 mill. kroner Forslag strategiplan med budsjett

115 sammenlignet med dagens nivå, dvs det bevilges årlig 1,084 mill. kroner til dette i første handlingsplanperiode Hvorvidt dette beløp er tilstrekkelig til å følge opp de prioriterte tiltakene som fylkestinget har vedtatt, eller om det er behov for en opptrapping, vurderes ved første rullering av handlingsplanprogrammet på bakgrunn av mål- og resultatoppnåelse ved de igangsatte/gjennomførte tiltak frem til tidspunkt for rullering. I denne omgang anser fylkesrådmannen den foreslåtte økning som tilstrekkelig ift utfordringen om å legge til rette for «mer samsvar mellom forslag til tiltak og ressurser», jf. sak 107/12. Prioriterte tiltak er: o Implementering av Kulmin på minst 20 utvalgte kulturminner i fylket o Støtte utdanningen av spesialhåndverkere gjennom bl.a. lærlingeordningen o Igangsette et hovedprosjekt om etablering av bygningsvernsenter i Trondheim o Mer effektivt skjøtsel av arkeologiske kulturminner Fylkeskommunen vil: Følge opp regional plan for kulturminner, herunder gjennomføre prioriterte tiltak i tilhørende handlingsprogram vedtatt av fylkestinget i egen sak til fylkestinget. Styrke budsjettet for oppfølging av prioriterte tiltak med 0,5 mill.kr. Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Bibliotekdrift Kulturminnevern Øvrig kultur Resultat Forslag strategiplan med budsjett

116 9 Tannhelse Brukere Beskrivelse Mål: God service Styringsparametre Virkelig Mål B 1.1 Brukertilfredshet med servicen hos klientene 4,70 4,20 Mål: God kontakt med og kunnskap om brukerne Styringsparametre Virkelig Mål B 2.1 Brukertilfredshet med kontakt og kunnskap 4,70 4,20 Mål: Godt samsvar mellom rettighet og faktisk levert tjeneste. Styringsparametre Virkelig Mål B 3.1 Andel prioritert klientell under tilsyn 87 % 89 % B 3.2 Antall prioritert behandlet/undersøkt årlig B 3.3 Ventetid på narkose (måned) 4,3 2,00 Mål: Utvikle samarbeid med kommuner og org. om folkehelse Styringsparametre Virkelig Mål B 4.1 Inngåtte avtaler kommuner (inst.nivå) 92% 100% Mål: Levere tjenester av god kvalitet Styringsparametre Virkelig Mål B 5.1 Tannhelseresultater (DMFT) på 18-åringer (snitt) 4,30 4,50 Mål: Sør-Trøndelag Fylkeskommunes omdømme Styringsparametre Virkelig Mål B 6.1 STFKs omdømme hos kommunene 3,40 4,20 Regional utvikling Beskrivelse Mål: Påvirkning på det ytre miljø Styringsparametre Virkelig Mål R 2.1 Papirforbruk - antall ark Forslag strategiplan med budsjett

117 Interne prosesser Beskrivelse Mål: Gode, tydelige og helhetlige systemer Styringsparametre Virkelig Mål I 1.1. Medarbeideroppfatning Systemer 4,20 4,20 Mål: Klare ansvarsforhold og optimal delegering Styringsparametre Virkelig Mål I 2.1 Medarbeideroppfatning Ansvar og delegering 4,40 4,20 I 2.2 Tilbud om utvikling og medarbeidersamtale 75,0% 100,0% Økonomi Beskrivelse Mål: Samsvar mål og ressurs, prioriteringsevne og realistisk budsjettering Styringsparametre Virkelig Mål Ø 1.1 Avvik regnskap og budsjett ,00 Mål: Inntektsgivende virksomhet Styringsparametre Virkelig Mål Ø 2.1 Pasientinntekter (Kr) 68,00 68,60 Mål: Effektiv tjenesteproduksjon Styringsparametre Virkelig Mål Ø 3.1 Avvik - kostnad pr bruker ifht landsgjennomsnitt -20,0% -5,0% Ø 3.2 Personer undersøkt/behandlet pr behandlerårsverk Forslag strategiplan med budsjett

118 Medarbeidere, læring og fornyelse Beskrivelse Mål: God samhandling Styringsparametre Virkelig Mål L 1.1 Utøve kreativitet 4,10 4,20 L 1.2 Dele kunnskap og erfaring med andre 4,15 4,20 Mål: Helhetlig lederskap Styringsparametre Virkelig Mål L 2.1 Leder-operativ og administrativ, kortsiktig 4,12 4,20 L 2.2 Tydelig lederskap, langsiktig 3,97 4,20 Mål: Godt fysisk og mellommenneskelig arbeidsmiljø Styringsparametre Virkelig Mål L 3.1 Sykefravær 7,75% 5,60% L 3.2 Psykososialt arb.miljø 4,43 4,20 L 3.3 Fysisk arb.miljø 4,10 4,20 L 3.4 HMS opplæring 100% 100% Mål: Mestring, medinnflytelse og samarbeid Styringsparametre Virkelig Mål L 4.1 Mestring 4,40 4,20 L 4.2 Medinnflytelse 4,35 4,20 L 4.3 Kollegialt samarbeid 4,40 4,20 Mål: Kompetente medarbeidere Styringsparametre Virkelig Mål L 5.1 Læring og faglig utvikling 3,90 4,20 Mål: Forbedringer Styringsparametre Virkelig Mål L 6.1 Gjennomførte forbedringer 2,00 2,00 Mål: Rekruttere og beholde tannleger/tannpleiere Styringsparametre Virkelig Mål L 7.1 Vakante tannlegeårsverk (mindre enn) 3,00% 15,00% Resultater som fremkommer i kolonnen virkelig, er resultater pr Forslag strategiplan med budsjett

119 Den offentlige tannhelsetjenesten har sin hjemmel i Lov om tannhelsetjenesten (3.juni 1983 nr. 54) som en lovpålagt tjeneste til befolkningen. Fylkeskommunen skal også organisere et oppsøkende behandlingstilbud til prioriterte grupper som etter 2-1 har rett til nødvendig tannhelsehjelp. Tannhelsetjenesten kan etter loven gi behandling til voksne, betalende pasienter etter takster fastsatt av fylkeskommunen. Behandlingstilbudet i 2012: Totalt Planlagt tilsyn * Undersøkt og/eller/behandlet A: Barn og unge fra 0-18 år B: Psykisk utviklingshemmede over 18 år C: Eldre og langtidssyke i institusjon og hjemmesykepleie D: Ungdom, år F: Voksne betalende pasienter SUM alle pasientgrupper *KOSTRA inkluderer etterslepet i sitt tilsynsbegrep. Vi benytter her planlagt tilsyn som betyr at pasientene har fått tilsyn i henhold til planlagt behandlingsintervall (ikke over 2 år). Driftssituasjonen ved inngangen til 2014 Fylkesrådmannen vurderer resultatet i 2012 som svært godt. Tall fra KOSTRA viser at vi er på nivå med landsgjennomsnittet når det gjelder dekningsgrad og tannhelseresultater. Produktiviteten er betydelig bedre enn landet for øvrig. Netto utgifter pr. innbygger er også lavere. Det har vært fokus både på ivaretakelse av det prioriterte klientellet, folkehelse og økonomi. Oppgradering av behandlingsutstyr er igangsatt og arbeidet med renovering av klinikker forsetter. Prognosen for inneværende år viser et mindreforbruk på 3 mill. kr som skyldes overføringer fra Nøkkeltall fra KOSTRA for Personer undersøkt og behandlet pr. behandlerårsverk Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet utenom Oslo Hordaland Forslag strategiplan med budsjett

120 Netto driftsutgifter i kr. pr. prioritert person under tilsyn Produktivitet Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet utenom Oslo Hordaland 2012 Netto driftsutgifter i kr. pr. innbygger Prioritering Sør-Trøndelag Midt-Norge Landet utenom Oslo Hordaland Tannhelseresultater for indikatorkull Sør-Trøndelag Personer med feilfrie tenner (DMFT=0) blant 5, 12 og 18 åringer i Sør-Trøndelag 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 5 år 12 år 18 år Tall for 2010 og 2011 er beheftet med en viss usikkerhet på grunn av problemer i forbindelse med skjøting av databasen for elektronisk journal. Utfordringer og strategi Befolkningsutvikling Det er stor befolkningsvekst i Trondheim og randkommunene, mens de fleste små distriktskommunene har en nedgang i befolkning. Fylkestinget vedtok i mars 2010 at minste klinikkenhet skal bestå av 2 tannleger og 1 tannpleier. Nedgangen i befolkning i mange av distriktskommunene gjør at en slik bemanningsprofil ikke kan opprettholdes. Det er derfor behov for en ny gjennomgang av klinikkstrukturen. Tannklinikker som en må vurdere er alle biklinikkene (Bjørnør, Snillfjord, Tydal, Lundamo, Berkåk og Agdenes) og tannklinikken i Meldal som er i en bygning av svært dårlig kvalitet. Egen sak om dette legges frem for Fylkestinget i løpet av 1. halvår Forslag strategiplan med budsjett

121 Det er behov for snarlig å øke kapasiteten i Skaun kommune og i Trondheim Øst. Etablering av ny klinikk i Skaun igangsettes i 2013 gjennom å inngå husleieavtale med utbygger. Innflytting i løpet av 1. halvår Økte årlige leiekostnader stipuleres til ,- kr. pr. år med en budsjettvirkning for 2014 på kr I Trondheim Øst er det i perioden fram til 2020 behov for minst tre nye behandlingsrom. Det vil bli utredet muligheter for å bygge på Brundalen tannklinikk. Økte årlige husleiekostnader stipuleres til ca. kr Personell Tannleger Det utdannes flere tannleger i Norge i tillegg til at norsk ungdom tar utdanning i utlandet. Gjeldskrisen i Europa fører arbeidsledige tannleger til Norge, og det privatpraktiserende markedet er tilsynelatende mettet. Det er mange søker på ledige stillinger. Dette gir også en fremtidig utfordring overfor norske ungdommer som tar tannlegestudiet i utlandet og som returnerer hit uten autorisasjon. Tannpleiere Tilgangen på tannpleiere er ikke så god som for tannleger, men ledige stillinger blir besatt. Utdanningen ved Høgskolen i Hedmark er godt i gang og vi får flere søkere derfra. Tannhelsesekretærer Det er vanskelig å få autoriserte tannhelsesekretærer på distriktsklinikkene. Det finnes utdanning ved Charlottenlund og Levanger videregående skoler. Utdanningen ved Charlottenlund har i flere år hatt få søkere og har vært i drift takket være voksenopplæringen. Det er behov for en mer desentralisert utdanning, og med bakgrunn i Stortingsmelding 20 ( ) - På rett vei, bør det utredes muligheter for et alternativt løp for tannhelsesekretærutdanningen. Utdanningstilbudet baseres på fjernundervisning og praksis ved klinikk. Elektronisk journal Den elektroniske journal som er i bruk tilfredsstiller ikke nasjonale krav. Fylkeskommunen har opsjonsrett på inntreden i avtalen med ny leverandør av journalsystem, som 6 andre fylkeskommuner har forhandlet fram. Hvis systemet fungerer slik intensjonen er, kan programmet tidligst innføres sent i 2014 og tas i bruk fra Fylkeskommunen vil: Fortsette arbeidet med renovering av tannklinikker som skal bestå, og oppgradering av utstyr. Gjennomgå klinikkstrukturen med bakgrunn i prognoser for befolknings-utviklingen. Utrede mulighet for et alternativt og mer desentralisert løp for tannhelsesekretærutdanningen. Arbeide for statlig finansiering av praksisplasser til norske tannleger utdannet i utlandet. Forslag strategiplan med budsjett

122 Kompetanse og kunnskap Fylkeskommunen er i Lov om tannhelsetjenesten gitt ansvaret for å sørge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester er tilgjengelige. I 2001 ba Stortinget Regjeringen opprette odontologiske kompetansesentra i alle helseregioner. Sentrale føringer i Stortingsmelding nr. 35 ( ) vektlegger behovet for kompetanseoppbygging i tannhelsetjenesten, og at driften skal baseres på dokumentert kunnskap om tannhelsetjenesten. Kompetansesentrene skal bidra til slik kunnskap, gjennom forskning innenfor områdene epidemiologi, folkehelsearbeid, odontologisk praksis og tannhelsetjeneste. Dette krever et samarbeid med den utøvende tannhelsetjenesten, utdanningsinstitusjonene, helsetjenesten og andre forskningsmiljøer. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt-Norge IKS (TkMN) ble etablert i 2009 som et interkommunalt selskap med Møre- og Romsdal, Sør- og Nord - Trøndelag fylkeskommuner som eiere. TkMN IKS skal bygges opp som en nettverksorganisasjon der en tar sikte på å knytte til seg kompetanse fra ulike fagmiljøer. TkMN har følgende oppgaver: sikre spesialisttannlegetjenester ta i mot henvisninger drive rådgivning drive desentralisert spesialistutdanning av tannleger bidra til forskning og faglig utvikling i tannhelsetjenesten bidra til rekruttering og stabilisering av tannhelsepersonell i regionen drive etterutdanning av tannhelsepersonell I.h.h.t. Selskapsavtalen har de tre eierne en eierandel hver på 1/3 av selskapet, og de hefter for 1/3 av selskapets gjeld. Hver av eierne skal årlig betale inn kr til drifts- og utviklingsformål. Beløpet skal indeksreguleres. Selskapet ble stiftet uten at det ble vedtatt å innbetale selskapskapital/stiftelseskapital. Konsekvensen er at selskapet ikke har noen finansiell buffer for å forskuttere driften i påvente av de statlige tilskuddene som for 2014 utgjør 75 % av budsjettet. Søknadsfristen for statlige tilskudd er 31. januar i driftsåret og utbetales ikke før tidligst i mai/juni. Analysen for driftsåret 2014 viser at det i mai måned vil være en likviditetsutfordring på 3,7 mill. kroner. Det foreslås derfor at hver av eierne går inn med en egenkapital på 1,5 mill kroner hver som et egenkapitalinnskudd. Driftsinntektene for selskapet består av tilskudd fra stat, fylkeskommunene og pasientinntekter (egenandeler og trygderefusjon) generert gjennom den spesialistbehandling som utføres. Det statlige tilskuddet fordeles etter aktiviteter som staten har forutsatt å dekke. Det vil si kostnader ved forskningsaktiviteten i selskapet og kostnader som er knyttet til veiledning av eventuelle spesialistkandidater, dvs. de kandidater som gjennomfører sin spesialistutdanning desentralisert gjennom TkMN i de tre fylkene. I kostnadene er iberegnet lønn, medisinsk teknisk utstyr, lokaler og administrasjon. Forslag strategiplan med budsjett

123 Staten dekker i tillegg alle kostnader som er knyttet til statlig prioriterte tannhelsetilbud til befolkningen. For tiden er det et behandlingstilbud til pasienter som har vært utsatt for tortur, overgrep eller som har odontofobi. (TOO prosjektet). I tillegg gjennomføres et behandlingstilbud til pasienter med allergier overfor tannfyllingsmateriale. Staten deltar også i å finansiere etableringen av senteret. Det legges til grunn at de fylkeskommunale midlene skal benyttes til drifts- og utviklingsformål. Pasientinntektene er forutsatt benyttet til bl.a. å dekke lønns- og driftskostnader ved klinisk aktivitet som ikke er forskning og veiledning av spesialistkandidater. TkMN bygger på en ide om et desentralisert kompetansesenter, hvor innbyggerne i de 3 fylkene skal ha tilgang til spesialiserte tannhelsetjenester i rimelig nærhet til der de bor. I modellen til TkMN ligger at det både strategisk og praktisk skal arbeides for at ny teknologi skal gjøres tilgjengelig i kompetanseutveksling mellom tannhelsepersonell i offentlig og privat praksis. En bredt sammensatt prosjektgruppe i regi av TkMN har utarbeidet en prosjektbeskrivelse for etablering av et elektronisk kompetansenettverk, som et verktøy til bruk i rådgivning og kompetanseoppbygging ut mot spesialist- og allmenntannhelsetjenesten i hele regionen. Verktøyet skal betjenes av en gruppe bestående av de fleste av odontologiske spesialistgrener. Dette rådgivningstilbudet vil bl.a. bidra til at allmenntannlegetjenesten får økt kompetanse og selv kan utføre behandlinger som ellers ville blitt henvist til spesialist. Dermed spares pasienten for reising og fylkeskommunene får reduserte utgifter knyttet til det prioriterte klientell som ellers ville ha hatt behov for spesialist. Prosjektet har arbeidet med å etablere teknologiske løsninger innenfor Tverrfaglig pasientutredning Videokonferanse Opptak av forelesninger og kurs, opplæringsvideoer Pasientbehandling som kan følges synkront med lyd og bilde Lavterskel rådgivning gjennom meldingsutveksling og e-konsultasjon. Søknaden om statlige tilskudd til videreføring for å ferdigstille arbeidet med det elektroniske nettverket, ble avslått. En elektronisk nettverksmodell som dette vil være av avgjørende betydning for å nå eierfylkenes vedtatte målsettinger om en desentral oppbygging av strukturen i TkMN. For å få prosjektet videreført er det behov for at 1,5 mill. kroner tilføres prosjektet i Med bakgrunn i antall brukere er det naturlig å fordele beløpet mellom fylkeskommunen etter innbyggertall med kr fra Sør-Trøndelag, kr fra Møre og Romsdal og kr fra Nord-Trøndelag Fylkeskommunen vil: Lånefinansiere kr. 1,5mill til egenkapitaltilskudd TkMN IKS Bevilge kr ,- til videreføring av prosjektet Elektronisk kompetansenettverk Forslag strategiplan med budsjett

124 Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Tannhelse Resultat Forslag strategiplan med budsjett

125 10 Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging STYRINGSKORT Se styringskort regional utvikling i kap Samfunnsmessig tilrettelegging Innledning Både befolkningsmessig og næringsmessig vekst i sentrale områder og deler av kystområdene, men tilbakegang i distriktsområdene, spesielt i innlandet gir utfordringer i forhold til bruk av tilgjengelige ressurser. Skal vi arbeide for å motvirke sentralisering, eller bruke ressursene der hvor etterspørselen kommer? I forhold til samfunnsmessig tilrettelegging, blir svaret at vi må gjøre begge deler. I vekstområdene må vi legge til rette for at de mulighetene sterk vekst gir, tas vare på. Arealmessig gjelder det spesielt tilgang på tilstrekkelige og hensiktsmessige arealer for næring og bolig. Samtidig må vi bidra til at veksten ikke går på bekostning av andre viktige samfunnshensyn og overordnede målsettinger som berører folkehelse, klima, friluftsliv, utvikling av gode bo- og oppvekstmiljø. Fylkeskommunens ansvar for og bidrag til samfunnsmessig tilrettelegging på lokalt og regionalt nivå skjer også som følge av ansvaret for videregående opplæring og samferdsel og kollektivtrafikk. De videregående skolene skal gi god og relevant opplæring som gir ungdommene i fylket gode mestringsopplevelser og en solid plattform for videre utdanning og yrkesutøvelse. En god dialog mellom videregående opplæring og nærings- og arbeidsliv skal bidra til at kompetansebehov lokalt blir dekket. Fylkeskommunens rolle på samferdsel og kollektivtrafikkområdet blir stadig viktigere, også ved de føringer samferdselspolitikken gir for arealdisponering, senterutvikling og miljøspørsmål i kommunene. Transportbehovene skapes i all hovedsak gjennom andre politikkområder, men fylkeskommunen kan i noen grad styre, bygge opp under og eventuelt bremse en utvikling gjennom sin samferdselspolitikk. Avvikling av de to geografiske programmene, Kysten er Klar og Blilyst, som i alt omfatter 17 av fylkets 25 kommuner, fordrer en gjennomgang av hvilke aktiviteter som bør videreføres i regi av fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og hvordan dette mer konkret skal skje. Dialog med kommunene om disse spørsmål vil være viktig også i inngangen til Bedre samspill med kommunene, både direkte og gjennom regionrådene, er en viktig strategi for fylkeskommunen framover. Ettersom Blilyst avvikles ved årsskifte er det naturlig å starte med innlandskommunene først. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør utøves på to områder; Ved å innrette egne tjenester, utviklingsoppgaver og virkemidler i forhold til vedtatte strategier og som pådriver for at andre aktører bidrar til å realisere strategiene i sitt arbeid og med sine virkemidler. Innenfor områdene arealforvaltning og planlegging samt innovasjon og næringsutvikling er de to viktigste innsatsfaktorene ansattes kompetanse og de regionale utviklingsmidlene som utgjør ca. 100 millioner kr. pr. år. I tillegg utgjør tilskuddsmidler til idrett- og kulturutvikling (anlegg og aktivitet) en viktig del av det regionale utviklingsarbeidet for å bidra til bolyst og aktivitet i hele fylket. Forslag strategiplan med budsjett

126 Sentrale oppgaver for medarbeiderne på området er å skape og tilrettelegge møteplasser, koble ulike aktører, bistå med kompetanse i utviklingsprosesser i kommuner og andre partnerskap. Sør-Trøndelag - en del av sørsamisk område Fylkeskommunen samarbeider med øvrige fylker og Sametinget om samiske spørsmål basert på felles samarbeidsavtale. Avtalen har som formål å styrke og synliggjøre samisk kultur språk og samfunnsliv og skal revideres i Språket og reindriften utgjør de viktigste innsatsområdene for å opprettholde den sørsamiske kulturen. Samtidig ser vi at det fremdeles i 2013 er stor uvitenhet om sørsamisk kultur og samfunnsliv. Fylkeskommunen har derfor de siste årene lagt særlig vekt på å støtte tiltak som bidrar til at flere får økt kunnskapen om sørsamiske forhold i Sør-Trøndelag Røros er et naturlig samisk senter i fylket med flere funksjoner, bl.a. Aajege samisk språk og kompetansesenter som har en svært viktig funksjon for å bevare, revitalisere og styrke samisk språk og kultur. I 2017 er det hundre år siden det aller første samiske landsmøte ble arrangert i Trondheim og det er etablert samarbeid med Trondheim kommune og Sametinget om nasjonal markering i tråd med fylkestingsvedtak i sak 69/13. Fylkeskommunen har ansvar for to viktige ordninger for formidling av sørsamisk språk og kultur; Kultur -og bibliotekbussen og Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Bokbussen er en sentral informasjonskanal for sørsamisk litteratur og kultur og ivaretar det sørsamiske perspektivet på bibliotekfeltet. Kulturdepartementet framhever at det samiske aspektet skal være en integrert del av DKS, og her ligger det utviklingsmuligheter. Sørsamisk teater, Sørsamisk kulturfestival og den nasjonale ordningen med Samiske Veivisere (formidlere) er andre viktige formidlingsarenaer. Opplæringsfeltet er et viktig område for det samiske. Strategi for økt deltakelse og gjennomføringsgrad i samiske fag ble vedtatt av fylkestinget sak 30/13 og skal implementeres i ulike delområder. Det gjelder både samisk språk og fagene reindrift og duedtie (håndverk). Vi vil forsterke samspillet mellom Aajege og videregående opplæring ytterligere framover. Reindriften anses som den mest sentrale bæreren av sørsamisk kultur og er slik både en kulturnæring og matprodusent med potensiale for økt verdiskaping. Næringa er særlig sårbar overfor arealinngrep og inngrepsstudie/arealanalyse for reindriftsområdene er i gang i tråd med fylkestingsvedtak 88/12. Det er etablert kontakt med Nord-Trøndelag og Hedmark om tilsvarende arbeid da reindriften strekker seg over fylkesgrensene. Fylkeskommunen vil: Sikre koordinert og målrettet bruk av ressurser for å ivareta samisk språk, kultur og samfunnsliv og avsette årlige beløp for å kunne utløse statlige samarbeidsmidler Arbeide for økt informasjon og synliggjøring av det sørsamiske Videreføre samarbeidet med Trondheim kommune og Sametinget om 100-årsjubileet for samenes første landsmøte og sette saken på den nasjonale dagsorden. Initiere utvikling av gode produksjoner til bruk i Den Kulturelle Skolesekken som i varetar samisk språk og kultur i tråd med brev fra Kulturdepartementet, dat Forslag strategiplan med budsjett

127 Implementere «strategiplan for økt deltakelse og gjennomføring i samiske fag i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune ( )» Legge til rette for økt verdiskaping i reindriften og videreføre inngrepsstudie/arealanalyse for reinbeiteområdene. Utover dette er samisk omtalt under respektive fagområder Lokalsamfunnsutvikling Godt fungerende lokalsamfunn er både et mål i seg selv og en forutsetning for mange av de målsettingene som fylkeskommunen jobber for å bidra til. Flere utviklingsprogrammer og satsinger har mer eksplisitt vært innrettet mot dette temaet, bl.a. Bolyst, Lokalsamfunnsutvikling i Kommunene (LUK), samt programmene Blilyst og Kysten er klar. Flere av disse er i avslutningsfasen, og det er viktig å evaluere disse og meisle ut hvordan fylkeskommunen videre skal følge dette opp med de virkemidler vi har. For å fylle den regionale utviklingsrollen på best mulig måte kreves det et bedre kunnskapsgrunnlag om utviklingen på flere samfunnsområder, noe vi er i ferd med å få. Mange utviklingsprosjekter er igangsatt lokalt, bl.a. i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Fylkeskommunen vil fortsatt støtte opp om disse og det vil være naturlig at kommunenes egne kommuneplanstrategier legger føringer for deler av dette arbeidet. Fra departementet er det dessuten igangsatt nye satsinger, blant annet rettet mot de minste kommunene (styrking av utviklingskapasitet i mindre kommuner), samt i forhold til fjellområdene, hvor kommunene møter særlige utfordringer 12. Det bør vurderes om «Aktiv Fjellpolitikk» kan være en inngang i forhold til oppfølging av innlandet. I Regionalmeldingen varsles det forsterket innsats i forhold til fjellregionen. Det er færre «motorer» i næringslivet i innlandet i tillegg til at befolkningen har lavere utdanningsnivå enn resten av fylket. I sum er dette forhold som fordrer innsats fra fylkeskommunen i tiden framover. Det etableres flere nasjonale søknadsbaserte utviklingsprogrammer/satsinger i statsbudsjettet med fjellregionen som målgruppe. I tillegg er det åpnet for at verdiskaping skal inn i forvaltningsplanarbeidet som de nye nasjonalparkstyrene skal utarbeide for fylkets mange verneområder. Kan dette bidra til å gi økt mulighetsrom for økt bolyst og næringsutvikling i innland og fjellkommuner? Da enkelte satsinger profilerer samarbeid og kompetansedeling mellom fylker, og det bør vurderes om STFK bør melde seg inn i «fem-fjell fylkes-samarbeidet». De fleste av fjellkommunene i fylket grenser til andre fylker, og god måloppnåelse er betinget av godt samarbeid ikke bare på tvers av kommunegrense, men også over fylkesgrensene. Fylkeskommunen vil: Vurdere innmelding i det etablerte «fjell-fylke-samarbeidet» 12 Jfr. Meld. St. 13: Ta heile Noreg i bruk Forslag strategiplan med budsjett

128 10.2 Lokalisering av statlige virksomheter: Fra Utfordringsdokumentet: Arbeide aktivt for å få nyetableringer eller flyttinger av statlig virksomheter lokalisert til Sør-Trøndelag Det er prosesser i gang mht. å sikre etablering av flere statlige virksomheter til Trøndelag for å ta i bruk kompetansen regionen besitter, spesielt innenfor FoU-miljøene. Dessverre tapte Trøndelag nylig lokaliseringen av et nasjonalt senter for mat og fysisk helse (Bergen) og forskningssenteret for økt oljeutvinning IOR (Stavanger). Det er helt sentralt med koordinerte politiske prosesser for å lykkes i dette arbeidet. Følgende prosesser pågår eller bør vurderes igangsatt: Regional forvaltning av statens pensjonsfond Regjeringen vurderer nytt likestillingsdirektorat etablert Muligheten til å ta en nasjonal posisjon innenfor mineralutvikling Handlingsplanen for kulturnæringsstrategien drøfter etablering av et kunnskapssenter og et Medieforskningssenter 10.3 Planlegging, areal og naturressurser Planlegging generelt Regional og kommunal planlegging areal- og samfunnsplanlegging er viktige redskap for samfunnsutviklinga i fylket. Fylkeskommunen har en særskilt rolle som regional planmyndighet og utviklingsaktør. Vår oppgave er særlig å initiere og medvirke til samarbeid på tvers av kommuner og fylker, både gjennom regionale strategier og regionale planer, og å være partnere i interkommunale planer. I tillegg til arbeidet med regionale planer, er vi tillagt rollen som planfaglig rådgiver overfor kommunene og å støtte opp under deres planlegging er en viktig funksjon da mange kommuner står overfor store utfordringer mht. plankompetanse og plankapasitet. Fylkeskommunens planrolle og oppgaver står sentralt i vårt arbeid med samfunnsmessig og næringsmessig tilrettelegging, og ikke minst måten vi løser disse på. Flere kommuner opplever stort trykk på planlegging, dels som følge av sterk vekst, (Trondheimsregionen, Hitra/Frøya), regionale prosjekt som vindkraftutbygging i kystområdene og nasjonale prosjekt (kampflybase Ørland), og samtidig sliter mange kommuner med plankapasitet, og kompetanse til å håndtere dette. Også flere distriktskommuner sliter med dette, selv om det ikke nødvendigvis skyldes sterk vekst. Dette er en spesiell utfordring som må vises spesiell oppmerksomhet. Prosjektet der ulike interkommunale samarbeidsmodeller på plansiden prøves ut starter i løpet av høsten 2013 i Værnesregionen, Fosenregionen (Rissa, Åfjord og Leksvik) og Fjellregionen (Røros, Holtålen, Tolga og Os). Fylkeskommunen vil: I samarbeid med KS og fylkesmannen bistå i forhold til prosjekt om utprøving av økt interkommunalt samarbeid/løsninger for å styrke kommunenes kapasitet og kompetanse på plan, miljø og landbruksområdet. Forslag strategiplan med budsjett

129 Regional planstrategi I regional planstrategi er det vedtatt at vi skal utarbeide en rekke regionale planer og utredninger. I tillegg skal vi delta aktivt i flere interkommunale planprosesser med stor regional betydning, bl.a. interkommunal kystsoneplan og interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. Mange av disse planoppgavene er påbegynt, noen nærmer seg sluttbehandling i fylkesting, men fortsatt gjenstår det noen prosesser som ennå ikke er påbegynt. Mye av 2014 vil gå med på å sluttføre de prosesser som er i gang, og starte opp de prioriterte planoppgaver som fortsatt gjenstår. Miljøverndepartementet har nylig godkjent vår regionale planstrategi. I godkjenningsbrevet gis det tilbakemelding på den regionale planstrategien som helhet, og de enkelte områder den dekker. I godkjenningen kommer det frem at miljøverndepartementet mener at vår analyse av utviklingstrekk og utfordringer i planstrategien, er fyllestgjørende både for regionen og for fylket. Videre gis det en vurdering hva vi har sagt skal følges opp gjennom regionale planer samt statlig medvirkning og oppfølgingsansvar. Følgende hovedsynspunkter er fremhevet av departementet. o I arbeidet med en arealstrategi er det viktig at arealplanlegging på sjø og land sees i sammenheng med kystsoneplanlegging og transportplanlegging. o Klimaforliket må ligge som en klar føring ved planlegging av samferdsel og infrastruktur. Det må legges til rette for ulike former for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltransport der dette er relevant. Areal-og transportplanleggingen må skje gjennom et bredt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Veksten i befolkningen i Trondheim og Trondheimsregionen må leggestil grunn. o Regionale planer etter plan- og bygningsloven må anvendes der det aktuelle temaet har betydning for prioritering og gjennomføring (avveining og avklaring av interesser, samordning og forpliktende samarbeid, mange aktører) og særlig der planen har arealmessige konsekvenser. o Et bredt samvirke mellom berørte etater på lokalt, regional tog statlig nivå er nødvendig for å få til en helhetligsamfunnsutvikling rundt ny kampflybase på o Ørlandet. Planprosessen må bidra til at kampflybasen etableres til fastsatt tid. Tilbakemeldinger på de enkelte områder i planstrategien, samt fylkesrådmannens kommentarer, er der det er funnet hensiktsmessig tatt inn under de områder de er hører hjemme i strategiplanen. For øvrig vil fylkesrådmannen komme tilbake med en egen melding på status i oppfølgingen av den regionale planstrategien i starten av Fylkeskommunen har allerede vedtatt en rekke regionale planer og strategier, og som ledd i oppfølgingen av regional planstrategi er vi i tillegg i gang med utarbeidelsen av flere. Gjennom handlingsprogram til både gjeldende og fremtidig regionalt planverk fastsettes en rekke tiltak. Noen med sikte på konfliktavklaring og styring, andre tiltak skal virke initierende og bidra til utvikling innen ett eller flere områder. En utfordring i dette bildet er at det ved vedtak av handlingsprogram som regel ikke avsettes egne midler som skal gå til finansiering av de skisserte tiltakene. Dette medfører at det ofte vil hefte usikkerhet ved om de vil bli gjennomført. Ressurser til oppfølging av tiltak som følge av egne planer og strategier er en gjennomgående utfordring, som vi må ha et stort fokus på de nærmeste årene. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette spørsmålet som en egen sak om oppfølging av planstrategien tidlig i Forslag strategiplan med budsjett

130 Hvilke planer som skal følges opp på hvilken måte/med hvilke grep etc kommenteres under hvert enkelt innsatsområde, og hver enkelt enhet/fagkomite bør ha et aktivt forhold til dette spørsmålet. Fylkeskommunen vil: Sluttføre Regional Strategi for Arealbruk med vedtak i 2014, samt igangsatte utredninger for økt kunnskapsgrunnlag Fremme sak for fylkestinget tidlig 2014 om status i oppfølgingen av den regionale planstrategien. Ha fokus på oppfølging av tiltak som følge av egne planer og strategier, herunder vurdere hvilke ressurser som må/bør avsette. Arealpolitikk/arealplanlegging Konkurransen om arealer og ressurser gjør at vi i stadig økende grad står overfor dilemmaer og avveiing mellom ulike interesser i planleggingen. For å utvikle funksjonelle og attraktive tettsteder og lokalsamfunn er det behov for en omforent arealpolitikk der hensiktsmessige arealer for bolig, næring og kulturtilbud tilrettelegges og lokaliseres til steder med god tilgjengelighet til en større region. Det legges vekt på regionalt samarbeid Det legges vekt på regionalt samarbeid i funksjonelle regioner. Mye av dette ivaretas gjennom arbeidet med regional Strategi for arealbruk, samt igangsatte interkommunale arealplaner for kystsonen (kystsoneplanen) og for Trondheimsregionen (IKAP). I tillegg er det på trappene et arbeid med interkommunal arealplan i Rørosregionen som bl.a. vil ivareta reinbeiteinteressene i området. Regional strategi for arealbruk er snart ferdigstilt og legges trolig ut på offentlig høring våren Strategien vil angi hoved-prinsipper og retningslinjer for arealbruk og tar sikte på avveining og tilpasning av nasjonal politikk. Arealstrategien bygger på mål for utviklingen og hovedføringer for arealbruken, og omfatter arealpolitiske prinsipper relatert til by/tettsted, kystområder og innland/fjell og utmark. Bakgrunn for en slik inndeling ligger først og fremst for at det er stor variasjon i utvikling og utfordringer i Sør-Trøndelag. Dette aktualiserer behovet for differensierte arealprinsipper i forvaltning av de ulike land- og sjøarealer. Nær byene er det viktig at videre arealstrategier for byvekst og nye næringsarealer må avklares. Arealstrategien vil trolig komme til sluttbehandling i fylkestinget i juni I forbindelse med flere av de nevnte plan- og strategiprosessene gjennomføres kartleggings og arealanalyser. Dette for at regional forvaltning av arealene skal basere seg et best mulig og mest mulig oppdatert kunnskapsgrunnlag. Slik kan det langsiktige perspektivet ivaretas og planleggingen kan sikre at ressursene brukes på en bærekraftig måte. Det er bl.a. satt i gang kartlegging av friluftsområder i alle kommunene, samt inngrepsstudie/ arealanalyse i forhold til reinbeiteområdene og områdene i innlandet der det foreligger planer for vindkraftutbygging. De to sistnevnte ferdigstilles trolig høst 2013/vinter 2014, mens kartleggingen av frilufts-områdene må fortsette langt inn i 2014 pga bare vel halvparten av kommunen har sluttet seg til dette arbeidet. Grunnen til det er i stor grad kapasitetsutfordringer innen plan og miljø gruppa. Dette arbeidet har i fylkeskommunen vært prosjektorganisert, og en fullføring/videreføring reiser også en del ressursmessige utfordringer hos oss. Forslag strategiplan med budsjett

131 I tillegg til de regionale planer og utredninger som er igangsatt, ser fylkesrådmannen det som en viktig planoppgave å initiere, støtte opp under, samt å delta aktivt i interkommunale arealplanprosesser. Interkommunalt plansamarbeid er en måte å gjennomføre omforente regionale strategier på som et alternativ til en regional plan for et delområde. Alle planspørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet aktuelle temaer for regional planlegging. Når en bør bruke den ene samarbeidsformen framfor den andre, er ikke et prinsipielt spørsmål, men et valg av hva som er mest hensiktsmessig i forhold til den aktuelle planoppgaven. Fylkesrådmannen ser at det i noen tilfelle vil være behov for regionale planer, spesielt når det gjelder behandling av mer konfliktfylte spørsmål som krever vedtak som kan gå på tvers av interessene til noen kommuner, og særlig hvor det også er betydelige statlige og regionale interesser. I mange tilfelle vil imidlertid interkommunal planlegging være et vel så godt alternativ, ikke minst fordi dette vil forankres sterkere i de deltakende kommuner og trolig medføre at det skapes et sterkere kommunalt eierforhold til planens innhold enn hva man til tider opplever med regionale planer. Dette er og grunnen til at fylkesrådmannen trolig ikke vil anbefale tilslutning til Miljøverndepartements forslag til ny statlig retningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, der det legges opp til et kategorisk krav om regional plan for disse spørsmålene. Forslag til ny retningslinje er ute på høring nå. For Trondheims-regionen sin del ser Fylkesrådmannen det som mer hensiktsmessig å støtter opp under arbeidet med revisjon av interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP). Det er i dette arbeidet stort fokus på boligbygging, samt de utfordringer dette medfører bl.a. i forhold til jordvernet. Dette vil også utdypes i regional arealstrategi. Erfaringene med interkommunal arealplan for kystsonen (kystsoneplanen) støtter og opp under den linjen fylkesrådmannen mener vi bør legge oss på. Dette er et smått unikt interkommunalt plansamarbeid der fylkeskommunen har jobbet tett sammen med 11 kystkommuner i regi av Kysten er klar. Denne sluttbehandles høsten 2013 i alle kommunestyrene samt i fylkestinget. Fylkesrådmannen vil og i tiden fremover ha stor fokus på de planmessige utfordringer som Ørland, Bjugn og tilgrensende kommuner står overfor som følge av etableringen av kampflybasen på Ørland. Det er mye som skal koordineres og utvikles, noe har kommunene verken kapasitet eller kompetanse til selv. Det er viktig at mange interessenter samordner sine interesser i denne sammenheng i tillegg til den forsvarsmessige utviklingen som skal skje. Det fokuseres på at etableringen av kampflybase vil få ringvirkninger for store deler av regionen Fylkeskommunen er allerede tungt inne med bistand i flere samarbeidsgrupper som er etablert, og i tillegg har fylkesrådmannen nedsatt en intern samarbeidsgruppe som skal sørge for å koordinerer fylkeskommunens innsats. I tilbakemeldingene fra Miljøverndepartementet på regional planstrategi er viktigheten av koordinert innsats ovenfor utfordringene ifbm kampflybasen på Ørland spesielt nevnt. I tillegg har departementet fremheves at det er gode grep som gjøres i planstrategien for å få til levedyktige og attraktive steder i regionen. At det legges stor vekt på regionalt og interkommunalt samarbeid i funksjonelle regioner mener Miljøverndepartementet er en god strategi, og støtter at man viderefører plansamarbeid som fungerer godt samtidig som man utnytter det utviklingspotensialet som ligger i slike fora. Fylkesrådmannen mener tilbakemeldingene fra departementet støtter opp under den linjen vi har lagt oss på i forhold til bruk av tilgjengelige planredskaper og de ressurser som vi besitter. Forslag strategiplan med budsjett

132 I lys av at en løsning for ny godsterminal for jernbanen, eller et logistikk-knutepunkt, ikke er omtalt i gjeldende NTP for , har fylkeskommunen i samarbeid med Nord- Trøndelag fylkeskommune igangsatt en regional prosess for arealavklaring og supplerende godstransportutredning. Arbeidet samordnes og koordineres med revideringen av IKAP. Det er av stor viktighet å oppnå enighet lokalt og regionalt om dette, og det vurderes i underveis hvilke planredskaper som er mest tjenlig for å oppnå den ønskede avklaring. Evt. regional plan kan vurderes i denne prosessen dersom det viser seg hensiktsmessig. Fylkeskommunen vil: Sluttføre Regional Strategi for Arealbruk med vedtak i 2014 Ferdigstille igangsatte utredninger mht kartlegging friluftsområder, arealanalyse vindkraft i innlandet, og inngrepstudie i reinbeiteområder. Fortsatt følge opp og understøtte arealplanarbeidet på Fosen, spesielt Ørland/Bjugn, tett i tiden fremover Bidra til samordnet bolig, transport og arealplanlegging i Trondheimregionen ved å medvirke aktivt ved revideringen av interkommunal arealplan/ikap Parallelt med IKAP sette i gang et regionalt arbeid med sikte på avklaring av logistikk-knutepunkt/godsterminal (samarbeid Regut-Samferdsel) 10.4 Naturressurser Arbeidet med strategi for jakt, fiske og friluftsliv er påbegynt i samarbeid med det nyopprettede rådgivende utvalg for jakt, fiske og friluftsliv. Et første utkast til strategi ventes å foreligge i midten av oktober, og vil bli lagt frem for det rådgivende utvalget for samråd og drøfting av innhold. Trolig vil strategien legges frem for fylkestinget i desember for sluttbehandling og evt. vedtakelse. I tilbakemeldingen på regional planstrategi uttaler MD bl.a. dette: «Det er megetpositivt at Sør-Trøndelag fylkeskommune fokuserer på sammenhengen mellom folkehelse og friluftsliv. Miljøverndepartementet mener at for å kunne nettopp gjøre dette er det viktig at strategi for jakt, fiske og friluftsliv sees i sammenheng med regionalplan for folkehelse og anleggsstrategi idrett og folkehelse. Fylkesrådmannen merker seg denne positive tilbakemeldingen og vil sørge for at innspillet vil bli ivaretatt i de pågående prosesser. Fylkeskommunen vil: Fullføre og følge opp strategi for jakt, fiske og friluftsliv Se arbeidet med strategien i sammenheng med regional plan for folkehelse og anleggsstrategi, idrett og folkehelse Mineralprosjekt Vedtak Utfordringsdokumentet: Fylkeskommunene vil ta den førende og koordinerende posisjonen i Mineralprosjektet bla for å få analysert faktiske forekomster. Forslag strategiplan med budsjett

133 Fylkesrådmannen følger opp regjeringens mineralstrategi ved å ta initiativ til å utvikle et prosjekt i samarbeid med kommunene, NGU og direktoratet for mineralforvaltning for å vurdere næringspotensialet basert på mineralressurser i indre del av fylket. NGU er i gang med et statlig finansiert prosjekt for å skaffe et datagrunnlag for ressurser i Sør-Norge. Arbeidet i Sør-Trøndelag er prioritert. Fylkeskommunen vil ikke engasjere seg på forekomstnivå. Fylkeskommunen vil: Ta initiativ til etablering av et «mineralnettverk» i Sør-Trøndelag bestående av aktuelle forvaltnings- og kunnskapsmiljø, samt kommuner Vannforvaltning Forslag til regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag med tiltaksprogram og sammendrag av overvåkningsprogram skal på høring i løpet av 2014, og vedtas i 2015 av begge fylkesting. Planen bygger i stor grad på kartleggingen av vannkvalitet i alle regionens vannforekomster og vurdering av de vesentligste påvirkningsfaktorer som ble nedfelt i dokumentet «vesentlige vannforvaltningsspørsmål i Trøndelag», jfr. egen sak. Samtidig foregår det i hver kommune/vannområde et arbeid med lokale tiltaksanalyser, og ved utløpet av 2013 vil vi for første gang få en samlet oversikt over status og behov for tiltak i vann i hele vannregion Trøndelag faktisk også for hele Norge da dette er et arbeid som gjøres i alle vannregionene i landet. En god forvaltningsplan krever engasjement på alle nivå og det er en utfordring ettersom engasjementet i kommunene har vært blandet. Dette skyldes mange forhold, dels at arbeidet er komplekst og ambisiøst med stor grad av detaljstyring i fra statlig hold, samtidig som arbeidet har vært underfinansiert over statsbudsjettet. Videre har det nok hatt en betydning at arbeidet med regionalplanen følger særregler fastsatt i vannforskriften som supplerer de prosessregler vi kjenner gjennom planloven og prosess i fra arbeidet med andre regionale planer. At arbeidet lokalt har vært forutsatt gjennomført i såkalte vannområder under ledelse av vannområdeutvalg har særlig vært tungt å få forståelse for arbeidet, selv om det finnes flere regioner i vannregion Trøndelag det jobbes svært godt lokalt etter denne modellen. Ettersom Sør-Trøndelag fylkeskommune/vannregionmyndigheten er avhengig av innspill fra vannområdene i arbeidet frem mot regional plan, prioriterer vi å støtte opp under arbeidet lokalt, ikke minst ved å være mye til stede ute i kommune/regionråd for å orientere om arbeidet og skape større forståelse for betydningen dette har for kommunene. Dette er av vital betydning da vannforskriftens prinsipp om å følge vannets nedslagsfelt gjør vannområdene og kommunene til svært sentrale aktører i vannforvaltningsarbeidet. I tillegg prioriterer vi tett oppfølging av regionale statlige etater, som har plikt til å bidra innenfor sine ansvarsområder både regionalt og lokalt i hvert enkelt vannområde. Ansvaret for å følge opp evt. behov for tiltak følger sektoransvaret for øvrig, og for fylkeskommunen betyr det at vi i tillegg til rollen som vannregionmyndighet også har et oppfølgingsansvar bl.a. som vegeier og forvaltningsmyndighet innen akvakultur, innlands-fiske og kulturminner. Fylkeskommunen vil: Forankre arbeidet med vannforvaltningsplanen lokalt Følge opp og bistå vannområdene med de virkemidler vi har til rådighet Forslag strategiplan med budsjett

134 Sikre at tiltak prioriteres og utføres, bl.a. ved proaktivt utløse samarbeid mellom relevante etater 10.7 Statistikk og analyse Fylkesrådmannen ønsker en sterkere vektlegging av analyse og statistikk i det regionale utviklingsarbeidet både for eget bruk og for å kunne bistå andre aktører, spesielt kommunene. Fylkesrådmannen har under vurdering hvordan dette arbeidet skal organiseres. Følgende utarbeidet materiale og grunnlag viser viktigheten av å forsterke fokuset på dette: Utredning terskler/tyngdepunkt ut over Trondheim Arbeidskraftbehov/analyse Kommunale «sjølmeldinger» Kommunes samarbeidsstrukturer/hverdag (NIVI-analyse) Plan-, miljø-, og landbrukskompetanse/kapasitet i ST kommunene Næringslivets behov kompetanse vgs. lokalt næringsliv Verdiskapingsanalyse for de 11 kystkommunene Boliganalyse 17 kommuner Folkehelsedata Regionalt program - leverandørutvikling Arealpolitikk: Kartlegging friluftsområder Arealanalyse vindkraft Inngrepsstudie/arealanalyse reindriftsområder Vannsituasjonen i fylket/regionen 10.8 Næringsmessig tilrettelegging Organisering av arbeidet Det er et utbredt samarbeid med kommunene på mange områder. Fylkeskommunen ønsker å strukturere sitt samspill med kommunene også på næringsområdet på en mer koordinert måte. Regionrådene er viktige kontaktflater for det regionale utviklingsarbeidet. 3 av 5 regionråd har vedtatt strategiske næringsplaner og de to siste (Orkdalsregionen og Fosenregionen) er i gang med å utarbeide tilsvarende planer. I tillegg har i alt 19 kommuner prioritert næringsutvikling som et strategisk område å arbeide med framover i sine kommuneplanstrategier. En rekke partnerskap er etablert både på strategisk nivå og på bransjenivå. Partnerskap er etablert på flere nivå, men fylkeskommunen har og må ta en rolle på vegne av samtlige kommuner i fylket. Forslag strategiplan med budsjett

135 Handlingsplan for innovasjon og verdiskaping førende for det regionale partnerskapet Fra Utfordringsdokumentet: Fokus på tiltak for å øke FOU-aktiviteten i distriktsnæringslivet, bla etablering av intensjonsavtaler med NTNU og HiST. Et samarbeid som omfatter bl. a studentarbeid, desentral høyere utdanning, forskning og fagutvikling. I arbeidet med å fylle STFKs rolle som pådriver for at andre aktører bidrar til å realisere strategiene for utvikling av fylket i sitt arbeid og med sine virkemidler, er det etablert en rekke partnerskap. Handlingsplanen for innovasjon og verdiskaping ble utarbeidet for første gang i 2013 og baserer seg på overordnede føringer fra fylkesplanstrategien og ulike politiske strategidokumenter. Dette er et dokument som vil bli videreutviklet og utarbeidet årlig. Det gir uttrykk for partnerskapets felles prioriteringer i regionen. I programmet for 2013 ble det pekt på 4 innsatsfaktorer som sentrale i næringsutvikling i Sør-Trøndelag: (se figur under). FoU Kapital Næring og innovasjon Arbeidskraft Organisering/ infrastruktur I tillegg er en del bransjer som er spesielt viktige i fylket prioritert. Trøndelag er kjennetegnet ved et næringsliv som et «Norge i miniatyr», dvs. mangfoldig og variert. Dette gir en del utfordringer prioriteringsmessig som følge av et bredt aktørbilde - på den annen side en robusthet og redusert sårbarhet som er viktig. Særlig utfordrende er mangelen på vekstmotorer i innlandet Framtidig arbeidsform og organisering Fylkeskommunen har gjennom flere år etablert prosjekter som har bidratt til å øke fokus og kapasitet på ulike områder. Eksempler på slike prosjekt er Blilyst, Kysten er klar, Access MidNorway, MOLGA, VRI Trøndelag og etrøndelag. Prosjektene er finansierte som spleiselag, og fylkeskommunens bidrag kommer fra de regionale utviklingsmidlene. De fleste prosjektene er i større eller mindre grad etablert på siden av fylkeskommunens organisasjon. Unntaket her er etrøndelag. Fylkesrådmannen mener nå å ha tilstrekkelig erfaring til å konkludere med at det er vært svært vanskelig å få den ønskete koordinering og samhandling Forslag strategiplan med budsjett

136 mellom prosjektene og fylkesrådmannens permanente administrasjon. Resultatet har bl.a vært manglende enhetlig opptreden, manglende institusjonell læring, manglende politisk styring og for liten kontakt mellom fylkeskommunens administrasjon og kommuneadministrasjonene. På bakgrunn av dette ønsker fylkesrådmannen i større grad å inkludere denne typen arbeid i det daglige utviklingsarbeidet. Fylkesrådmannen ser utfordringen i forhold til redusert kapasitet som følge av færre hoder og hender på området, men mener samtidig at fordelene i styring, koordinering og læring overgår ulempene. Fylkesrådmannen mener at dette vil være et vesentlig tiltak for å forenkle virkemiddelapparatet og aktørbildet Kapital Omtales under «nyskaping» Arbeidskraft og rekruttering Sør-Trøndelag har et godt utgangspunkt for framtidig vekst. Fylket som helhet har en befolkningssammensetning som gir naturlig befolkningsvekst, samtidig som fylket har vært attraktivt som bosted. Utgangspunkt for fylket samlet er dermed godt mht. framtidig befolkningsvekst, selv om arbeidsplassveksten blir lav og bostedsattraktiviteten svekkes. Sør- Trøndelag har potensial til å oppnå den høyeste veksten av alle fylkene der Trondheimsregionen og Hitra/Frøya har de beste forutsetningene. De andre regionene er mindre robuste og risikerer befolkningsnedgang gitt at ikke arbeidsplasser utvikles/tilføres og bostedsattraktiviteten øker. For at næringslivet skal kunne utvikle seg er det avgjørende å ha tilgang på rett og tilstrekkelig kompetanse, noe som er en spesielt stor utfordring for distriktsarbeidslivet. Evnen til å sikre best mulig sammenheng mellom utdanningstilbudet og behovene i næringslivet, er viktig framover. Denne fordrer er et godt utviklet samarbeid mellom aktørene (arbeidslivet, skole og kommune/myndigheter) hvor alle parter bidrar for å oppnå kompetanse som kan nyttiggjøres av lokalt og regionalt næringsliv. Gruppen av innvandrere er en sammensatt gruppe som omfatter bl.a. arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere, samt familiegjenforeninger. Det er også en betydelig arbeidskraftreserve i grupper som er sykmeldte og personer som er i prosess mht. arbeidsavklaringspenger. Et godt utviklet samarbeid mellom videregående skole og høyskolene/universitet, er en nøkkel for å utvikle arbeidskraft lokalt med relevans for næringslivet i regionen. Gode, og relevante fagutdanninger er svært viktig Samspill skole/utdanning og lokalt næringsliv Skal vi sikre regionens konkurransekraft framover må vi legge til rette for optimal utnytting av regionens arbeidskraft samt sikre at vi utdanner riktig arbeidskraft med best mulig kompetanse. En arbeidsmarkedsansalyse som omfatter 17 av kommunene mht. kommunenes eget behov for arbeidskraft i den kommunale tjenesteproduksjonen viser følgende behov: Forslag strategiplan med budsjett

137 Tallene baserer seg på naturlig avgang fra 67 år. Midtre Gauldal og Snillfjord mangler. Fordelt på de enkelte sektorene viser oversikten følgende: For fylkeskommunen gir dette er godt grunnlag for strategier på flere områder; tilrettelegging av desentrale tilbud innenfor høyere utdanning i samspill med spesielt HIST, synliggjøre behovet for framtidige lærlingeplasser samt gi grunnlag for samlet strategi for kommunenes egne rekrutteringsplaner. Fra Utfordringsdokumentet: Fylkeskommunen tar initiativ til å etablere et prosjekt i Rørosregionen over 5 år for å styrke samhandlingen mellom næringsliv, virkemiddelapparatet, kunnskapsmiljøer og offentlige Forslag strategiplan med budsjett

138 aktører, herunder Røros og Holtålen kommuner og videregående skole. Fylkeskommunen har ansvar for å få opprettet en aktiv og drivende fasilitatorfunksjon i prosjektet. Prosjektet bør bla ha fokus mot utvikling av lokal kvalitetsmat og reiseliv. Ressurssentrene ved våre videregående skoler er i posisjon til å bistå i å tilrettelegge for et desentralt høyere utdanningstilbud under forutsetning av at det er et tilstrekkelig søkergrunnlag. Erfaringer med nettskolen vil ytterligere gi økte muligheter for tilpassede utdanningstilbud. Fylkesrådmannen ønsker å prøve ut ulike modeller for samarbeid, og ikke utvikle en felles modell. Fylkestinget har tidligere vedtatt at STFK skal «sette i verk tiltak for mobilisering til FoU i offentlig sektor. Etabler nye samarbeidsprosjekt mellom VGS, FOU og arbeidslivet (både næringslivet og arbeidsplasser i det offentlige).» Fylkesrådmannen har fulgt opp denne bestillingen gjennom å utprøve ulike modeller for et slikt samarbeid med prosjektene BIG (Bolyst i Gauldal), PAL (Passivhus Aktiv Læring), arbeidet med Blått kompetansesenter på Frøya og forprosjekt «Rekruttering til grønn matproduksjon i Rørosregionen» på Røros. Etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter (SGK) gir videre mulighet til å videreutvikle samhandlingen mellom FoU, VGS og aktørene i grønn sektor Digital innovasjon og utvikling etrøndelag er vedtatt som en permanent satsing på digital utvikling i Sør-Trøndelag. Å øke bevisstheten og forståelsen for muligheter og utfordringer ved bruk av IKT, er en sentral oppgave. Arbeidet med å legge til rette for økt bredbånd- og mobildekning er fundamentet for arbeidet, og en forutsetning for å lykkes. Fiberteknologi ansees som den mest fremtidsrettede teknologi, selv om teknologinøytralitet forutsettes i de prosjekter som gjennomføres. Innovativ bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi skaper gevinster i form av bedre offentlige tjenester, flere lønnsomme arbeidsplasser i privat næringsliv og en bærekraftig stedsutvikling i regionen. Samhandlingen mellom innsatsområdene gjør at det kan realiseres gevinster, og skapes verdier. Utviklingsrettet arbeid fokusert på digitale muligheter innenfor kulturutvikling, kulturminner, kompetanse og folkehelse er eksempler på dette. Fragmenterte IKT-løsninger og mangel på robuste, langsiktige samarbeidskonstellasjoner vanskeliggjør et forsterket interkommunalt tjenestesamarbeid. Fylkeskommunen tar en førende rolle i dette arbeidet. Både kommuner og regionråd etterspør støtte tilknyttet dette Internasjonalt arbeid Internasjonalisering av samfunns- og næringslivet er et viktig tema enten det gjelder å utvikle kunnskap og forståelse for prosesser som er med å forme oss og verden omkring oss, gjøre oss i stand til å operere på en internasjonal arena eller for å sikre at regionens bedrifter overlever og utvikler seg i en globalisert virkelighet. Fylkeskommunens internasjonale arbeid er en integrert del av vårt arbeid innenfor regional utvikling og videregående opplæring der det internasjonale aspektet er relevant, og bidrar til å nå målene for sektorene. Internasjonal strategi for Trøndelag gir føringer for at fylkeskommunen konsentrerer innsatsen der Forslag strategiplan med budsjett

139 fylkeskommunen har en tydelig rolle, med tydelige målsettinger og forpliktende innsats av ressurser. Prioriterte områder er: 1.) Internasjonalisering av næringslivet og 2.) Ungdom, med hovedvekt på videregående opplæring. Trøndersk ungdom skal ha gode muligheter til å tilegne seg solid utdanning, varierte språkkunnskaper, kjennskap til og respekt for andre kulturer, forståelse for dagens globale verden, dens utfordringer og muligheter. Norden og Europa har en særlig prioritet i internasjonal strategi i kraft av geografisk nærhet og innarbeidete programmer i regi av Nordisk ministerråd og EU/EØS. Det er i tillegg viktig at skole og næringsliv har oppmerksomhet om den rivende utviklingen i andre deler av verden, med særlig oppmerksomhet om land som Kina, Russland, India, Brasil m.fl. Tilrettelegging for innvandrere i arbeids- og samfunnsliv, samt internasjonal aktivitet i kommunene, er også viktige tema. Trøndelags Europakontor er regionenes ansikt, stemme og ører i Brussel, og formålet er å bidra til vekst og utvikling i Trøndelag gjennom kompetansedeling, nettverksbygging og utnytting av de muligheter som ligger i Norges avtaler med andre land i Europa. Integrasjonen mellom de nordiske landene er på nasjonalt nivå blant de tetteste i verden, uavhengig av tilknytning til EU. For Trøndelag er det naturlig med et nært samarbeid over grensen til nabolenene Jämtland og Västernorrland. Over tid er det utviklet sterke bånd og gode kontaktnett som forenkler samarbeid om nye initiativ. Midtnordenkomiteen er et politisk basert samarbeid med lang historie. Det favner de midtre regionene av både Norge, Sverige og Finland, hvor fellestrekkene i tillegg til klima og kultur også er avstand til egne hovedsteder og resten av Europa, samt behovet for å utvikle øst-vest-aktivitet. Samarbeidet har sin hovedfinansiering fra Nordisk ministerråd, og inngår i et nettverk av grenseregionale samarbeidsorgan. Naboer AB omfatter Trøndelagsfylkene og Jämtland, og er en organisasjon som arbeider med å operasjonalisere ideer og realisere felles prosjekter i regionen. Finansiering skjer ofte gjennom Interreg Norge-Sverige. Fra Utfordringsdokumentet: Utvikle nytt Interreg Sverige-Norge-program for perioden som møter ønsker og behov i Trønderlag, samt undersøke interessen for et sørsamisk interregsamarbeid. Norge og Sør-Trøndelag har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996 og det er det grenseregionale A-programmet Sverige Norge som skaper mest engasjement i fylket. Inneværende programperiode, Interreg IV, strekker seg fra 2007 til Interessen for og etterspørselen etter interregmidler har vært stor og så langt er det innvilget prosjektstøtte til 56 hovedprosjekt og i underkant av 40 små og initieringsprosjekt i vårt delområde, Nordens Grønne Belte. Prosjektene spenner over et vidt fagfelt fra grensehinderproblematikk, infrastruktur, kompetanseutvikling og FoU til kultur og kreativitet, folkehelse, naturressurser og steds- og bygdeutvikling. Vi ser at interregprosjektene er med på å bygge gode relasjoner mellom institusjoner, nettverk, klynger, bedrifter og betyr mye for grenseregionene og kommunene på tvers av grensen. Dette understrekes også av evalueringer av programmet (IRIS, Kontigo, Østlandsforskning). Rammen for inneværende program er så godt som disponert og fokus vil i 2014 ligge på oppfølging av igangsatte prosjekt, resultatspredning samt avslutning av inneværende program samt forming av nytt program interreg V Sverige Norge ( ). Det er viktige diskusjoner om programgeografi, prioriteringer, organisering, forvaltningssystem etc. I løpet av 2014 vil endelig program sendes til godkjenning i EU-kommisjonen. Dialogen med grensefylkene/länene vil være med å legge Forslag strategiplan med budsjett

140 grunnlaget for Interreg V. Fylkesrådmannen ønsker å benytte interreginvolveringen aktivt slik at programmet bidrar til å komplettere og styrke øvrig regional utvikling gjennom å utnytte og forsterke grenseregionens samlede ressurser, redusere grensehinder og fremme bærekraftig utvikling. Planen er at endelig program skal starte opp , med de første utlysninger av midler medio Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommuner og Jämtland er politisk representert for å sikre regional politisk innflytelse over prioriteringen av prosjekter i Interreg Sverige-Norge programmet. NTFK er kontakt for oppfølging av de samiske områdene i Trøndelag og Hedmark i det samiske Interreg Nord-programmet Leverandørindustri Fra Utfordringsdokumentet: Fylkeskommunen vil arbeide for at kommuner og regionale underleverandører blir tilgodesett best mulig i forbindelse med utbygging av vindkraft og småskala kraftutbygginger. Fylkesrådmannen mener at det bør legges betydelig vekt på utvikling av regionenes leverandørindustri for å kunne dra størst mulig nytte av de store utbyggingsprosjektene i regionen. Fylkeskommunens mål er at olje- og gassressursene utenfor Trøndelagskysten utnyttes til økt verdiskaping og ny industri i regionen. Det er viktig at flere midtnorske bedrifter kommer i leveranseposisjon. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har åpnet opp for utlysning av forprosjekter rettet inn mot petroleumsrelatert virksomhet, spesielt innenfor underleverandørsegmentet, som et ledd i å oppnå dette. Leverandørutvikling i forhold til kampflybasen (både bygge- og driftsfasen) på Ørlandet er sentralt for at lokalt næringsliv kommer i posisjon til å utnytte framtidige muligheter som følge av de store utbyggingsprosjektene i området. Dette arbeidet gjøres i tett samarbeid med lokale aktører. Sommeren 2013 ble konsesjonene for en omfattende mulig utbygging av vindkraft i Trønderske kystområder stadfestet av regjeringen. Det er her snakk om investeringer på rundt 20 milliarder kroner, noe som innebærer både store muligheter og store utfordringer for regionen. Sammen med regionalt næringsliv arbeider fylkesrådmannen for størst mulig lokal leveranse i forbindelse med utbygging av vindkraft i regionen. Mulighetene knyttet til vindkraftutbygging understreker de regionale leverandørmulighetene knyttet til den store satsingen på FoU innen fornybar området som foregår på NTNU og SINTEF. Fylkeskommunen vil arbeide for en sterkere samhandling mellom regionalt næringsliv og FoU miljøet med tanke på styrking av lokale leverandørmuligheter innen dette området, som for tiden preges av betydelig vekst Landbruk Jordbruk Primærjordbruket legger grunnlaget for komplette verdikjeder inklusive en viktig næringsmiddelindustri, og gir derfor store ringvirkninger. Spesielt er betydningen stor for sysselsetting og bosetting i distriktene. Trøndelag er landets nest største matvareproduserende region (innen grønn sektor) med ca. 20 % av totalproduksjonen, og har naturgitte fortrinn Forslag strategiplan med budsjett

141 spesielt innen grovforproduksjonene. Dersom regjeringens målsetting gjennom Meld. St. 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken om en opprettholdelse av selvforsyningsgraden skal nås, må Trøndelag ta en relativt større andel enn snittet for landet (1 % økning pr år). Melkeproduksjonen er bærebjelken i jordbruket i Trøndelag. Det siste tiåret er antall produsenter halvert. Fram til nå har økt effektivitet i produksjonen medført at produksjonsvolumet er opprettholdt, men utviklingen gir grunn til bekymring, når antall aktører går drastisk ned, blir miljøene utarmet og svært sårbare. Frafallet fra næringa ser ut til å akselerere. Dette har generelt sammenheng med lav avkastning. Landbrukspartnerskapet i Trøndelag har i fellesskap utviklet et «Regionalt Bygdeutviklingsprogram og Handlingsplan for landbruksmelding for Trøndelagsfylkene » som fylkestinget har sluttet seg til. Et viktig grep for utvikling av landbruket i Trøndelag er en målrettet satsing på FoU og kompetanse. I løpet av siste år er følgende satsinger igangsatt: hovedprosjekt «Kompetanseløft Trøndersk Landbruk», forprosjekt «Innovasjon i Midtnorsk landbruk» og «Grønn forskning II» Matsatsing Trøndelag med grønn og blå sektor er en stor og mangfoldig matregion. Omsetningstall fra Trøndersk Matfestival og Bondens Marked viser en positiv utvikling innen salg av lokale matspesialiteter. Dette indikerer økende bevissthet i befolkningen og økende omsetningstall for næringen. Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS er fylkeskommunens aktør på dette området. Selskapet ble evaluert våren Rapporten anbefaler at langsiktige fellesskapsoppgaver tydeligere isoleres fra kortere, finansierte prosjekt. Kjerneaktiviteten (fellesoppgavene) bør bestå av profilering, nettverksbygging og utviklingsrettede tiltak helt eller delvis finansiert over offentlige midler. Arbeidet med formalisering av samarbeidet mellom Oi! og fylkeskommunene etter mønster av reiselivsnæringa, er igangsatt Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Fra Utfordringsdokumentet: Med bakgrunn i at Skjetlein Grønt kompetansesenter nylig er etablert i nye lokaler, og med de utvidete oppgavene som senteret med det har fått, er Fylkestinget opptatt av at senteret kan bli den aktøren som det vedtatte planverket legger opptil. Rådmannen bes derfor om å sikre gode utviklingsforhold ved senteret, jfr. Fylkestingets vedtak om rammene for SGKs aktivitet. Fokus for arbeidet er nå: tjenesteproduksjon, mat med vekt på storkjøkken/økologisk mat og, fornybar energi. SGK ønsker å ta en strategisk rolle knyttet til å fremme ny og fremtidsrettet kunnskap overfor landbruket regionen. Dette vil bidra til å gjøre næringas utøvere mer robust som primærprodusenter, råvareforedlere eller tjenesteutøvere. Sentralt blir å bidra til at næringsutøverne blir i stand til å se hele gårdens ressursgrunnlag som utgangspunkt for å skape økt næringsutvikling. Tjenesteproduksjon Innenfor begrepet tjenesteproduksjon i landbruket ligger tjenester som kan produseres basert på gårdens ressurser knyttet til kompetanse, maskiner, bygninger, utstyr etc. Innenfor begrepet ligger «bygdeservice», «inn på tunet», «naturbasert reiseliv/bygdeturisme» etc. Lokale variasjoner og lokalsamfunnets økende behov for tjenester tilsier at det mange steder finnes stort utviklingspotensial. Målsettingen er å øke tilførselen av kunnskap slik at landbruket skal Forslag strategiplan med budsjett

142 blir bedre rustet til å skape næringsaktivitet basert på gårdens samlede tjenestebaserte ressurser. Storkjøkken, økologisk produksjon SGK ønsker i tråd med Trøndersk matmanifest og i lag med skolen å styrke kunnskapen hos nåværende og framtidige næringsaktører slik at disse skal bli bedre til å imøtekomme forbrukernes ønske om rene, friske, sunne og kvalitetsrike produkter. SGK har etablert kontakt med flere storhusholdninger, deriblant Prima og studentsamskipnadens kantiner (SiT), som ønsker at SGK tar en rolle knyttet til kunnskapsformidling basert på økt omlegging til lokal og økologisk kantinemat. SGK ønsker å bruke skolens kjøkken som kursarena ved formidling av kunnskap knyttet til økt omlegging til sunn og spennende mat med vekt på kosthold, ernæring og folkehelse. Fornybar energi SGK har blitt en aktør på fornybar kartet i landsdelen. Vi har en unik mulighet med lokaliseringen nært FoU miljøet og mange næringer- som er landbrukstilknyttet. SGK skal sammen med skolen og resten av energimiljøet i fylkeskommunen etablere et multienergisenter ved Skjetlein. Dette skal brukes til egenproduksjon av varme samt at de forskjellige energibærerne skal kunne brukes til kurs og konferansesammenhenger. Et multienergisenter vil ha en betydelig effekt for FoU aktørene for uttesting. SGK ønsker å ta en rolle gjennom å samle, koordinere og formidle kunnskap innen satsningsområdene. SGK ønsker gjennom kunnskapstilførsel å fremme de gode eksemplene og bidra som «ikke-kommersiell kobler» for økt innovasjon i bygdesamfunnet. I forlengelsen av kurs- og formidlingsrollen vil SGK arbeide for å utvikle og formidle aktivitetsfremmende kunnskap knyttet til dette mulighetsrommet. SGK kan i denne sammenhengen være en kobler og driver av prosesser knyttet opp mot satsningsområdene Skogbruk/ trenæring Fra Utfordringsdokumentet: Jobbe for at det i skogbruksutdanningen blir større fokus på miljøvennlig skogsbilvegplanlegging. Arbeide for at skogsvegnettet i fylket blir utvidet med flere veier og at eksisterende veier blir oppgradert tilpasset moderne skogsdrift. Det må satses på et bærekraftig skogbruk Skogbruket er en viktig verdiskaper i Sør-Trøndelag, spesielt i kommunene Selbu og Midtre Gauldal. En utfordring for næringen er at arbeidet med alternative anvendelser av massevirket må intensiveres. Tilstrekkelig tilgang på lokalt virke er viktig for konkurranseevnen til skogsindustrien. På kort sikt er veibygging det klart viktigste tiltaket. I store deler av fylket er skogsbilvegnettet dårlig utbygd, samtidig som skogbruket er mekanisert med hogstmaskiner og lassbærere, noe som gjør at skogsbilveger er helt avgjørende for å sikre effektiv drift og færre kjørespor i terrenget. For å få til dette må vi også ha gode skogsbilvegplanleggere. I Sør- Trøndelag er det nedlagt et godt arbeid gjennom prosjektet «LENSA Økt aktivitet i skogbruket gjennom samarbeid i lokale nettverk». Skogstatistikken sammen med resultatene fra skognettverkene viser at avvirkningen i fylket er stigende. For å stimulere til god aktivitet i skognæringa i en omstillingsperiode er det viktig å sikre masseavvirkning i de Forslag strategiplan med budsjett

143 nærmeste årene, samtidig som fylkesrådmannen arbeider tett sammen med næringa for å utvikle alternative industrielle avsetningsmuligheter for trevirket. Sør- Trøndelag har spesielle forutsetninger for å ta en nasjonal ledelse i et slikt omstillingsarbeid med sin posisjon som et betydelig skogfylke og med relevante FoU miljøer. Skognæringa er en viktig verdiskaper i Trøndelag. Skogsindustrien er nå inne i en vanskelig periode, bl.a. pga. redusert etterspørsel etter avispapir. For å møte internasjonal konkurranse er industrien avhengig av å rasjonalisere driften maksimalt. I denne forbindelse er tilstrekkelig tilgang på lokalt virke vesentlig. Skogstatistikken viser også at sluttavvirkning er stigende. STFK har bidratt med finansiering til prosjekt «Operativ vegplanlegger» i fire år. Dette arbeidet har resultert i at S-T nå har en fast 50 % ressurs på arbeid med skogsveinett. På sikt må en stadig større andel av massevirket nyttes til et annet industrielt formål enn papirproduksjon. Fylkesrådmannen vil derfor i samarbeid med bl.a. næring og FoU vektlegge et arbeid med utvikling av alternative industrielle avsetningsmuligheter. (her må også noe inn om tre/bygg, som for eksempel) Det er nå et stort fokus på økt bruk av tre i byggenæringen, spesielt i et klimaperspektiv, hvor økt trebruk gir betydelige reduksjoner i utslipp av klimagasser. Regionale produsenter av byggprodukter og sagbruk opplever en økt etterspørsel men samtidig opplever en at utbyggere stiller stadig strengere krav til produktene. Sagbrukssektorens utvikling henger sammen med industrielle avsetningsmuligheter og økt fokus på denne sektoren er nødvendig. Sør-Trøndelag har spesielle forutsetninger for å ta en nasjonal ledelse i et slikt omstillingsarbeid med sin posisjon som et betydelig skogfylke og med relevante FoU miljøer. Fylkesrådmannen diskuterer nå en større satsing på skog og tre i samarbeid med sentrale aktører i Trøndelag Reindrift Reindriftsnæringen er en areal ekstensiv næring som berører store fjell- og utmarksarealer særlig i indre deler av fylket. Driftsgrunnlaget er under press grunnet økt ferdsel, veiutbygging, kraftutbygging og hyttebygging. Den tradisjonelle reindriftsnæringen i Sør- Trøndelag har allikevel vært drevet på et stabilt nivå de senere år og har det beste økonomiske resultatet på landsbasis. Det er beregnet ca. 100 sysselsatte i primærproduksjonen. Et mindre antall bedrifter satser nå på videreforedling av ulike produkter innen reinkjøttbransjen. Potensialet for videre vekst og verdiskaping vurderes som betydelig, ikke minst i samarbeid med reiselivsnæringen. Verdiskapingsprogrammet (VSP)- rein er nå erstattet av et nytt program gitt navnet Reinprogrammet, som legger økt vekt på markedsføring, veiledning, nettverk og samarbeidstiltak i bransjen. Forvaltningsansvaret er lagt til Innovasjon Norge. Fylkesmannen overtar ansvaret for områdekontorene for reindrift med virkning fra Dette kan gi nye muligheter for styrket samarbeid om å utvikle verdiskapingen i reindriften. Forslag strategiplan med budsjett

144 Marin sektor Nylig ble det publisert en rapport som skisserer et potensiale tilsvarende en femdobling av dagens verdiskaping innen for de nærmeste 30 årene [1]. Stortingsmelding 22 verdens fremste sjømatnasjon ( ) fokuserer også sterkt på dette vekstpotensialet. I denne meldinga redegjøres det og for regjeringens ambisjoner og forslag om et «marint kunnskapsløft» som en av forutsetningene for å kunne realisere de beskrevne mulighetene. Denne kom i september. Det marine kunnskapsløftet konkretiseres ytterligere i en egen handlingsplan, som regjeringen publiserte den 6. september i år. I denne planen trekkes Blått kompetansesenter Frøya frem som et godt eksempel (det eneste som nevnes) på et organisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskning, forvaltning og arbeidsliv. Fylkeskommunen har tatt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle et slikt samarbeid, og en organisering gjennom et Blått kompetansesenter er under utredning. Det er en sterk inspirasjon å få anerkjennelse for vårt arbeid og våre planer på området, - også fra sentralt hold. Arbeidet med å utrede videre både innhold og organisering av et Blått kompetansesenter vil ha høy prioritet fremover, samtidig som det må legges ressurser i operativ håndtering av aktiviteter som ligger innenfor de samarbeidsavtalene som alt er opprettet mellom Frøya videregående skole og eksterne kunnskapsmiljøer. For å realisere verdiskapingspotensialet er det også sentralt med en endret arealbruk i havbruksnæringen. Med større press på arealene vil en mer optimalisert utnyttelse gjennom større grad av koordinering gjennom former for sonedrift vil trolig bli enda mer aktualisert i tiden fremover. Fylkeskommunen vil med forankring i Marin Strategiplan ta initiativ som inkluderer hele det marine partnerskapet i denne problemstillingen. STFK er deltaker i et forskningsprosjekt finansiert av det regionale forskningsfondet (FornyMar) om forbedring, både i effektivitet og kvalitet av forvaltningen på marin sektor. Blått kompetansesenter Etablering av et forprosjekt for utredning av et Blått kompetansesenter Det kan være krevende å lykkes godt i samspillet med næringslivet, men innenfor havbruksnæringen har fylkeskommunen tatt en aktiv rolle med stor suksess. Vi er ønsket med videre av aktørene i regionen, og vi er etterspurte som døråpnere for eksterne kunnskapsmiljøer som vil inn i havbruksklyngen. Havbruksnæringen arbeider i et høyt tempo, den er konkurranseutsatt, og den er i stadig forandring. Deltakelse i havbruksklyngen fordrer dynamikk og evne til å se muligheter - og til å gripe dem. I vårt tilfelle dreier det seg denne gangen om Blått kompetansesenter Frøya. Vi må se våre fortrinn og utnytte våre muligheter når vi får dem. Blått kompetansesenter Frøya er en slik mulighet. Vårt industrimiljø på Hitra/Frøya er sammen med våre kunnskapsmiljøer ettertraktet fra flere, men det trengs enda mer kunnskap og kompetanse for å kunne vokse inn i fremtiden med bærekraft. [1] Verdiskaping basert på produktive hav i Det Kongelige Norske Vitenskapers Selskab DKNVS og Norges Tekniske Vitenskapsakademi NTVA Forslag strategiplan med budsjett

145 Fylkeskommunen vil være en drivkraft i arbeidet med å realisere et Blått kompetansesenter, til glede for hele regionen vår og havbruksnasjonen Norge. Et Blått kompetansesenter vil styrke Hitra/Frøya vesentlig som regionalt tyngdepunkt, og det vil styrke fylkets muligheter til å beholde og utvikle et miljø som et nasjonalt tyngdepunkt. Sentrale myndigheter følger godt med på det som skjer i Frøya/Hitra-regionen, og ser der mange av svarene de leter etter knyttet til rekruttering og kompetansebehov for sektoren nasjonalt. Dette bør vi kunne utnytte politisk, ved å invitere sentrale myndigheter og sentrale midler med på laget. Et blått kompetansesenter på Frøya vi være en regional aktør hvor fagmiljø og studieprogram på andre videregående skoler også er helt sentrale for en videreutvikling av næringen, f.eks automasjon på Hitra vgs, kjemiprosess settefisk ved Hemne vgs, industriteknologi ved Rissa vgs og logistikk på Meldal vgs Reiseliv Reiseliv er en viktig næring, både i Trondheim, men også i innlandskommunene. Næringen antas å ha et stort utviklingspotensial både i distriktskommunene og i Trondheim. Det er nylig etablert et destinasjonsselskap for kysten, mens reiselivet i en viktig reiselivskommune som Oppdal sliter med å finne gode strukturer for sitt videre arbeid. Fylkeskommunen deltar aktivt i arbeidet for å bidra til en positiv utvikling. Regjeringen la våren 2012 fram en ny nasjonal reiselivsstrategi kalt «Destinasjon Norge». Strategien konkluderer bl.a. med at reisemålsselskapsstrukturen må effektiviseres gjennom langt færre selskaper, og ved at landsdelsselskapene gis en tydeligere rolle i forhold til destinasjonsselskapene (konsernmodell). Det er etablert seks regionale prosjektgrupper med mandat å utarbeide en konkret forretningsplan for hvert landsdelsselskap. Fylkeskommunen har ledelsen i det regionale arbeidet. Reiselivsnæringen har koplinger til prioriterte områder som mat, kulturnæring, pilegrim, jakt-, fiske og friluftsliv og naturbasert næringsutvikling. Det ligger også et potensiale for destinasjonsselskapene for arrangementsturisme ved å utvikle eksisterende og nye arrangement for idrett og kultur. Næring i utmark/jakt, fiske og friluftsliv I løpet av 2013 vil vi få bedre kunnskap om effektene av piloten på jakt, fiske og friluftsliv i Gauldalsregionen. Dette vil bli tatt med inn i arbeidet med den regionale strategien for jakt fiske og friluftsliv. Hvilket potensiale utmarksbasert reiseliv/verdiskaping har og hvordan vi skal jobbe videre med dette er et naturlig spørsmål som strategien vil berøre. I tillegg bør det vurderes hvilken betydning det har at det er åpnet i større grad for at verdiskaping skal inn i forvaltningsplanarbeidet som de nye nasjonalparkstyrene skal utarbeide for fylkets mange verneområder. Et utkast til strategi vil bli drøftet med det rådgivende utvalg for jakt fiske og friluftsliv før strategien legges frem til politisk behandling i desember Kulturnæring «Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag » blir fulgt opp med handlingsplaner, og høsten 2013 legges det frem et forslag til ny handlingsplan for perioden Forslag til handlingsplan for bygger opp om de tiltak som er foreslått i den nasjonale handlingsplanen «Fra gründer til kulturbedrift» som ble lagt frem mai I den foreslåtte regionale handlingsplanen er det fokusert på entreprenørskap, teknologi som innovasjonsdriver innenfor kulturnæringene, og på internasjonalisering for å utvide Forslag strategiplan med budsjett

146 markedene for trønderske kulturnæringsaktører. I tillegg åpner handlingsplanen opp for et økt samarbeid mellom reiselivet og kulturnæringene. Fylkesrådmannen bygger på erfaringene fra Trondheim Calling og etableringen av et inkubatortilbud på Atelier Ilsvika brukes i arbeidet Energi (Energiforsyning, fornybar energi og miljøteknologi) Olje og gass I Sør-Trøndelag sysselsetter petroleumsnæringen omlag personer fordelt på 250 bedrifter med en omsetning på om lag 14 mrd. kroner (2011-tall). Målsettingen for området å gjennomføre tiltak som kan bidra til størst mulig ringvirkninger i landsdelen av petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Dette kan være i form av forskningsoppdrag, leverandøroppdrag, regionen som etableringssted for nye selskaper og leverandørbedrifter, utnyttelse av petroleumsressursene som energi i transport og til kraftproduksjon, som innsatsfaktor i industriell virksomhet og for å skape vekst og utvikling mer generelt. Aktiviteten i Norskehavet vil i tiden framover være meget høy, både når det gjelder leting, utbygging, vedlikehold, ombygging, og drift. For å nå denne målsettingen vil innsatsen konsentreres om: Tiltak for å stimulere flere bedrifter til å ta del i leveranser til denne aktiviteten. Markedsføring av regionens fortrinn og muligheter gjennom deltakelse og tilrettelegging av aktiviteter under ONS 2014 i Stavanger, samt tilrettelegging og gjennomføring av Norskehavskonferansen Påvirke transportløsninger for nye gassfelt i Norskehavet slik at nye ilandføringer kan realiseres. Utnyttelse av gassressursene med mål om å øke anvendelsen av gass til transport og industriell aktivitet. Planen om jernverk på Tjeldbergodden er en meget viktig sak i så måte Følge opp høringsuttalelser, herunder vurdere Trøndelagsrådets rolle i den sammenheng. Vedlikeholde kontakten og nettverket mot næringens aktører. Vurdere hvordan arbeidet i Midt-Norge Olje og Gass (MOLGA) skal videreføres basert på ferdigstilt evalueringsrapport. Fortsette med å bidra med innsats for å styrke og utvikle samarbeidet i: o Norskehavsrådet (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, diverse kommuner). Politisk verksted for utforming av felles politikk på området og gjennomføring av felles tiltak for fremme av økt aktivitet med grunnlag i petroleumsvirksomheten. o Norsk Gassforum, som arbeider for økt produksjon og anvendelse av naturgass og biogass. Fornybar energi Fra Utfordringsdokumentet Bidra til en effektiv saksbehandling i forbindelse med konsesjonssøknader for utbygging av vindkraft, småskala vannkraft, overføringsnettet samt i påfølgende utbyggingsprosess. Fortsette samarbeidet med aktørene som er involvert i utbygging av vindkraft og småskala vannkraftutbygginger for å bidra til gode rammevilkår. Forslag strategiplan med budsjett

147 Økning i produksjon av fornybar energi er fortsatt en sentral målsetting for fylket, fordi dette vil bidra til regional dekning av energibehovet og bidra til regional verdiskaping. Bioenergiproduksjonen øker og bidrar til verdiskaping i landbruket. I forbindelse med betydelige planer for utbygging av vindkraft er det nå gitt rettskraftige konsesjoner både for vindkraftutbygging og kraftledninger i fylket. Det er imidlertid fortsatt knyttet betydelig usikkerhet til utbygging. Lønnsomhet og kapitaltilgang vil være sentrale utfordringer. Fylkeskommunen har vindkraftplanen under revidering. Fokuset på økt produksjon av fornybar energi i fylket, sammen med den store satsingen på FoU på NTNU og SINTEF gir betydelige muligheter for å utvikle en Trøndersk leverandørindustri knyttet til dette området. Fylkeskommunen vil arbeide for å styrke samhandlingen mellom lokalt næringsliv og FoU aktørene for å styrke leverandørmulighetene. Sentralt står også behovet for å utnytte energiressursene optimalt, STFK har gjennom flere år arbeidet med å styrke ENØK innsatsen i fylket med fokus på næringsliv og byggeaktivitet (PAL), dette arbeidet vil videreføres FoU/kompetanse Det er gjennom flere undersøkelser slått fast at regionens komparative fortrinn er kompetansemiljøet. Fylkets kunnskaps- og forskningsmiljø, med NTNU, Sintef og HiST som de største, er viktige for kunnskap og innovasjon. Disse miljøene omfatter også rundt studenter til enhver tid. Deres nærvær har stor betydning for byens identitet og for næringslivet, både i form av arbeidskraft og at de legger igjen rundt 2 milliarder kr. i det lokale næringslivet. Imidlertid lykkes det ikke byen og regionen å bruke studentene godt nok i den tid de er her. Og heller ikke å beholde studentene som ferdig utdannet arbeidskraft. Bedriftene er ikke tilstrekkelig bevisste på hva denne kompetansen kan tilføre dem, og studentene har for lite kjennskap til mulighetene for arbeid i regionen. Her ligger et stort potensial for næringslivet å sikre seg en rimelig tilgang på oppdatert kunnskap fra studentene og en større andel av ferdig utdannede. Dette vil kunne innebære styrking av næringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Fylkeskommunen har gjennom noen år benyttet studenter i forbindelse med satsingen rundt ENØK, hvor studenter i samarbeid med bla FoU har møtt en rekke bedrifter i Trøndelag for å bidra til energieffektivisering i bedriftene. Gjennom dette arbeidet har en bidratt til økt kompetanse om mulighetene for kobling mellom studenter og regionalt næringsliv. Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet med å koble studenter sammen med regionalt næringsliv. Dette må benyttes og utnyttes på en optimal måte. Etterspørselen etter forskning i fylket utenom Trondheim er lav. Dette gjelder med få unntak næringsliv i alle kommunene. Dette gjelder både prosjekter i det regionale forskingsfondet, og lavterskelaktiviteter som SkatteFUNN og Kompetansemekling. Det er behov for å motivere til økt bruk av FoU i næringslivet og offentlig virksomhet gjennom å synliggjøre mulighetene som ligger i forskning og i det eksisterende virkemiddelapparatet. I fylkeskommunens videre arbeid vil fylkesrådmannen legge særlig vekt på samarbeid med aktuelle miljøer som kan bistå i dette mobiliseringsarbeidet. Fra Utfordringsdokumentet: Forslag strategiplan med budsjett

148 Fokus på tiltak for å øke FOU-aktiviteten i distriktsnæringslivet, bla etablering av intensjonsavtaler med NTNU og HiST. Et samarbeid som omfatter bl.a studentarbeid, desentralisert utdanning, forskning og fagutvikling. Fylkesrådmannen ser det som sentralt å videreutvikle samarbeidet med de sentrale FoUaktørene i regionen. Dette skjer både gjennom pågående partnerskapssamarbeid, tett samarbeid i forbindelse med Forskningsrådets program for mobilisering til forskning (VRI) og ved etablering av gjensidige strategiske avtaler. VRI-Trøndelag vil i neste programperiode fokusere på næringslivet utenfor Trondheimsregionen og bruke næringshagene aktivt i arbeidet. Arbeidet med økt kunnskap om og bruk av SkatteFUNN vil også bli videreført. Fylkesrådmannen registrerer med tilfredshet at den gjennomførte «Skattefunnskolen» for næringshagene har gitt konkrete resultater i form av skattefunnprosjekt i regionens næringsliv. Fylkeskommunen ønsker å prøve ut ulike ordninger for å initiere FoU-samarbeid mellom regionale offentlige aktører og FoU institusjonene for å øke lokal verdiskaping og effektivisere offentlig sektor, herunder utvikle regionen som et levende laboratorium for FoUmiljøene. Regionrådene vil være en viktig medspiller med hensyn til å nå ut til kommunene Nyskaping Det er mangel på tidlig såkornkapital i regionen. Dette kan være til hinder for etablering av potensielle bedrifter. Norges Forskningsråds målinger viser at selskaper bygd på ideer fra NTNU og SINTEF tiltrekker seg langt mer kapital enn fra noe annet forskningsmiljø i Norge. Såkornfinansiering er imidlertid avgjørende for å videreutvikle ideen til å bli attraktiv for investorene. Det trengs også et apparat som kan bistå idehaverne i forhold til teknologiverifisering og kommersialisering. Den kanskje viktigste aktøren i denne sammenheng er TTO (Technology Transfer Office) ved NTNU. Fylkeskommunen har etablert et eget tidlig-såkornfond for utvikling av medisinsk teknologi (Medtech Trondheim) og delfinansiert en stor satsing på et eget tidlig-såkornfond på NTNU, NTNU Discovery. Dette fondet har hatt en treårig pilotperiode med gode resultater og det planlegges nå en videreføring fra Sør-Trøndelag fylkeskommune har vært en stor bidragsyter og vil også være sentral når modell for videreføring skal vurderes. NTNU peker på såkornfondet som svært viktig for knoppskyting fra NTNU og etablering av nye bedrifter. Ønsket om regional forvaltning av nasjonal og statelig kapital har lenge vært et tema på dagsorden i Sør- Trøndelag. I forbindelse med partienes årsmøter og stortingsvalget er det gjort en stor innsats samkjørt med de store byene for å få desentralisert noe av statens finansielle formue Utvikle lokale og regionale næringsmiljø Erfaring og forskning viser at organisering og samarbeid i næringslivet er sentralt for å oppnå nødvendig utvikling i næringslivet. Fylkesrådmannen har valgt å satse på næringshager som en form for geografiske klynger og bedriftsklynger i mer sentrale strøk. I tillegg er infrastruktur som bredbånd, mobil og veier av stor betydning for næringsutvikling. Klynger/ bedriftsnettverk Dette er et samarbeid som hovedsakelig består av bedrifter og sprunget ut av næringslivets eget ønske og behov for å samarbeide om innovasjon. STFK ser klyngearbeid som et sentralt Forslag strategiplan med budsjett

149 virkemiddel og klyngene som sentrale aktører i arbeidet med å bidra til innovasjon i næringslivet i regionene. Klyngene brukes aktivt i forhold til innspill til prioriteringer i det regionale forskingsfondet og andre relevante tiltak. Fylkesrådmannen ser det som viktig å bruke disse nettverkene og bygge opp under dem, bla i de regionale prioriteringene og bestilling til det regionale forskingsfondet. Det må samtidig stilles krav til klyngene om at de aktivt skal bidra til innovasjon i medlemsbedriftene gjennom tilgjengelige ordninger (gjennom Innovasjon Norge, Interreg, Forskningsrådet ol). Finansieringen av slike klyngesamarbeid er tidsbegrenset for Arena er det 3+1 år, for NCE inntil 10 år. Det er krevende å videreføre samarbeidet etter den finansierte prosjektperioden. Det er en pågående vurdering blant virkemiddelaktørene i regionen om oppfølging av de klyngene som fungerer godt og som har vist stor evne til å skape resultater etter prosjektperioden. Medfinansiering fra bedriftene er et viktig kriterium om fylkeskommunen skal legge ressurser inn i en slik ordning. Det er imidlertid store begrensinger i å identifisere bedriftsklynger i fylket. Det er derfor ønskelig å koble sammen bedrifter som ikke nødvendigvis er klynger i bedriftsnettverk som også kan øke samhandlingen innen næringslivet i et område, for på denne måten å styrke bedriftenes konkurranseevne. Det er en pågående aktivitet å vurdere mulige nye bedrifts /klyngesamarbeid. Tidligere Aqvarena er nå i en prosess for å søke om GCE Global center of expertise i samarbeid med miljø i Nordland og på Vestlandet. Aktører i NCEI vurderer etablering av en subsea-klynge. Næringshager Næringshagene har en viktig rolle i det regionale innovasjonsarbeidet i områder der det ikke ligger til rette for etablering av bedriftsklynger, og fylkeskommunen ønsker å bidra aktivt i å videreutvikle dette verktøyet. Hovedmålet med det nasjonale næringshageprogrammet er å bidra til økt verdiskaping gjennom tilrettelegging for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser. I Sør-Trøndelag er 4 næringshager godkjent i programmet: Næringshagen i Orkdalsregionen, Nasjonalparken Næringshage (Oppdal), Trøndersk Kystkompetanse (Frøya) og Rørosregionen Næringshage. I tillegg er Fosenkommunene dekket gjennom Leksvik industriell vekst (LIV). Fylkesrådmannen mener at vi nå har fått en god og hensiktsmessig struktur og antall, og registrerer med tilfredshet at de fleste næringshagene nå tar en svært aktiv rolle i sine regioner. Fylkesrådmannen vil følge opp aktørene tett, årlige konkrete samarbeidsavtaler med bl.a. krav til måloppnåelse i forhold til økonomisk merverdi for bedriftene, tiltak for bedriftene vedr. kompetanseutvikling og kobling mot FoU-miljøene, for mobilisering av prosjekter til VRI-programmet, regionalt forskingsfond, bruk av studenter osv. I tillegg vil også Fylkesrådmannen styrke det operasjonelle samarbeidet med næringshagene for styrke bedriftsnettverkene som etableres gjennom næringshagene. Bedriftsnettverkene vil kunne bidra til styrking av konkurranseevnene til de lokale bedriftene bl.a gjennom kontakt med FoU miljøene. Næringshagene er et viktig redskap for å nå ut til bedriftene. De dekker store deler av fylket Fylkesrådmannen har i 2013 brukt næringshagene aktivt gjennom ulike tiltak/-prosjekter for å styrke næringslivet, bla gjennom å bidra til etablering og utvikling av samarbeid mellom næringshagene/bedrifter og FoU. Ulike fagmiljø i STFK er involvert i dette arbeidet Det er viktig å styrke finansieringen av dem slik at de kan utvikle robuste miljøer. Forslag strategiplan med budsjett

150 Prioriteringer Fylkeskommunen vil: Forenkle aktørbildet i regionen ved å integrere oppgaver som nå ligger i eksterne prosjekt inn i egne strukturer. Legge ned Access Mid-Norway fra Forsterke samarbeidet med arbeidskraftmobiliseringsprosjektet Fylkesrådmannen vil følge opp bestillingen om et prosjekt i Rørosregionen sammen med lokale aktører i etterkant av dialogmøtet i september Sammen med kommunene arbeide aktivt for at det blir full bredbåndsdekning i hele fylket, og gjerne ved hjelp av fiberkabel så langt dette lar deg gjøre. Ta en førende rolle i arbeidet med å forsterke interkommunalt digitalt tjenestesamarbeid. Prioritere utbygging av bredbånd i såkalte hvite områder. Deretter skal det fokuseres på å forbedre eksisterende bredbåndstilbud. Sette 5 Mbps nedstrøms hastighet (hastighet for nedlasting av data) som et minimumskrav for å sikre bredbånd med «god nok kvalitet». Videreføre utbygging i tråd med politiske vedtak Ta en førende rolle i arbeidet med å forsterke interkommunalt digitalt tjenestesamarbeid. Bidra til informasjonsspredning om mulighetene som ligger i det samiske interregprogrammet Følge opp prosjekter og prosjektinitiativ innenfor olje/gass området for å sikre økte ringvirkninger i regionens næringsliv Følge opp arbeidet overfor kommunene som er berørt av vindkraftutbygging for å sikre størst mulig lokal deltakelse og verdiskaping. I samarbeid med kompetansemiljø og næringslivet arbeidet med å mobilisere for effektive produksjonsprosesser og ENØK tiltak med fokus på SMB området. Videreføre arbeidet med å styrke landbruket i regionen med fokus på økt kompetanse Formalisere samarbeidet med Oi etter mønster av reiselivsnæringen. Arbeide for å utvikle SGK som en «grønn» næringshage. Bidra til utvikling av en fungerende treklynge som grunnlag for et økt fokus på FoU og konkurransekraft i næringen Legge til rette for økt verdiskaping i reindriften i tråd med det nasjonale Reinprogrammet i samarbeid med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Bidra aktivt til en omlegging av strukturen for reisemålsselskapene i tråd med ny nasjonal reiselivsstrategi. Legge til rette for videreutvikling av marin næring i samarbeid med partnerskapet Blått kompetansesenter videreutvikle i tett samarbeid med relevante aktører, herunder kommuner og videregående skoler. Følge opp arbeidet overfor kommunene som er berørt for å sikre størst mulig lokal deltakelse og verdiskaping Videreføre arbeidet med å øke næringslivets og offentlige aktørers fokus og tiltak innenfor FoU. Vurdere en videreføring av NTNU Discovery i to år Styrke næringshagene som en sentral aktør i distriktet. Forslag strategiplan med budsjett

151 Jobbe tett med Næringshagene for å sikre god oppfølging av kulturnæringsaktører i hele fylket, bidra til at næringsaktørene utnytter de nye virkemidlene i regi av Innovasjon Norge, og følge opp konkrete initiativ for å bidra til et tettere samarbeid mellom kulturnæringsaktører og reiselivet. Ha fokus på utmarksbasert reiseliv/verdiskaping i arbeidet med regional strategi for jakt, fiske og friluftsliv Regionale utviklingsmidler framtidig innretning En viktig forutsetning for gjennomtenkt og koordinert virkemiddelbruk er det regionale partnerskapet, og de bransjerettede partnerskapene som er etablert. Handlingsprogrammet for innovasjon og nyskaping skal bidra til å sikre at regionens samlede ressurser brukes optimalt og for at kommuner og næringsliv skal få best mulig hjelp og støtte hvor de ulike aktørenes virkemidler ses i en helhet. De regionale utviklingsmidlene finansieres i hovedsak av to kilder; årlige tilskuddsmidler fra KRD (551.60) og bidrag fra STFKs regionale utviklingsfond og konsesjonskraftinntekter. Budsjettet for 2014 fra KRD er svært usikkert. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til evt. konsekvenser i budsjettsaken. Størstedelen (ca. 85 %) kommer fra KRD, som har klare retningslinjer (EØS føringer) om at dette skal benyttes til utviklingsprosjekt og ikke til driftsrelaterte prosjekt/oppgaver. Støtte kan maksimalt gis over 5 år. STFKs egne midler behandles i utgangspunktet etter samme retningslinjer, men med rom for å være mer fleksibel i forhold til f.eks. hvor pengene benyttes (geografi) og til hvilken type tiltak som støttes (utvikling/»driftsrelatert») og tidsrommet støtten gis. De siste årene har andelen av tilskuddsmidler som er bundet opp i større flerårige tiltak økt. Dette gjelder prosjekter for vel 10 mill. kr (regionalt utviklingsfond/konsesjonskraftinntekt) og i underkant av 5 mill. kr. (KRD årlige tilskuddsmidler). Disse prosjektene har alle pågått i 4 år eller mer. En slik disponering av midlene minsker mulighetene for STFK til å drive aktivt utviklingsarbeid. Fylkesrådmannen fremmer i oktober 2013 en sak om reviderte retningslinjer for bruk av de regionale utviklingsmidlene. Fylkesrådmannen viser også til forvaltningsrevisjonsrapport som fylkestinget har til behandling i oktober som påpeker de samme utfordringene. Driftsbudsjettet på RegUt gir ikke rom for å dekke inn de utgi forhold til postene som egentlig hører hjemme der. Det må derfor gjøres valg for hva som skal dekkes over fylkeskommunens driftsbudsjett og hva som fortsatt skal dekkes over de regionale utviklingsmidlene. Ungdomsfondet bør behandles på linje med de kommunale næringsfondene, evt problemer med notifisering bør tas opp med KRD. Når det gjelder Midt-Norsk reiseliv er en nasjonal reorganiseringsprosess i gang. Det er usikkert og uklart hvordan organisering og finansiering vil bli. En gjennomgang viser at det i hovedsak er tiltak innenfor følgene områder dette gjelder: Forslag strategiplan med budsjett

152 Område Aktører Årlig sum (2013- tall) Driftsstøtte til STFKs aktører innenfor viktige småskala distriktsnæringer Trøndelag Reiseliv, Oi Trøndersk mat og drikke BIRKA (deler av virksomheten) Film Midtnorsk filmfond Midtnorsk filmsenter Profilering av regionen Isfit StudiebyEN Technoport Messedeltakelse(olje, marint) Internasjonalisering Trøndelags Europakontor Olje og gass, medlemskap MOLGA Norsk gassforum, Norskehavsrådet, Midtnorsk oljeavis Med bakgrunn i regelverket for tilskuddsmidlene fra KRD som ikke tillater å støtte tiltak utover 5 år foreslår fylkesrådmannen en styrking av driftsbudsjettet for kultur (1 mill. kr) og Næring/Innovasjon (2 mill. kr). Fylkesrådmannen vil foreslå at prosjekter innenfor følgende områder flyttes over til finansiering over driftsbudsjettet: Profileringstiltak STFKs aktører for småskala distriktsnæringer Film (kultur) 1 mill. kr 1 mill. kr 1 mill. kr Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Næringsutvikling og samfunnsmessig tilrettelegging Regionale utviklingsmidler Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Resultat Forslag strategiplan med budsjett

153 11 Samferdsel STYRINGSKORT Se styringskort regional utvikling i kap. 8 Fylkestinget behandlet i sak 52/13 Transportplan for Sør-Trøndelag fylke (Fylkets Transportplan, forkortet FTP 14-23). I henhold til vedtaket skal det utarbeides fireårige handlingsprogram med årlig rullering. Det første handlingsprogrammet legges frem for Fylkestinget i oktober Handlingsprogram (HP 14-17) legges fram for behandling i Fylkestinget parallelt med denne Strategiplanen. Det legges opp til at Strategiplanen omtaler de overordnede utfordringer og foreslår tiltak på rammenivå. Handlingsprogrammet utfyller Strategiplanen med tiltak og prioriteringer innenfor de enkelte tjenesteområdene Hovedlinjene i samferdselspolitikken Fylkeskommunen er veieier for et fylkesveinett på 2950 km, og har ansvar for et stort kollektivtilbud internt i fylket. En utfordring på kort sikt er å dekke eksisterende transport og samferdselsbehov på en best mulig måte innenfor gjeldende rammeforutsetninger. I et lengre tidsperspektiv gir fylkeskommunens samferdselspolitikk vesentlige premisser for hvordan demografi og næringsaktivitet skal utvikle seg i fylket. Transportbehovene skapes i all hovedsak gjennom utøvelse av andre politikkområder, men fylkeskommunen kan gjennom samferdselsområdet bygge opp under, bremse og i noen grad også styre utviklingen. Fylkets Transportplan gir oversikt over fylkeskommunens samlede samferdselsaktiviteter og de behov og utfordringer som bør håndteres. Dette danner grunnlag for handlingsprogrammet. Foruten det som omhandles i FTP og HP er det i utarbeidelse av denne strategiplanen noen utviklingstrekk som bør nevnes spesielt. Det er satset offensivt på utvikling av kollektivtilbudet i Trondheimsregionen. Satsingen har gitt og vil sannsynligvis fortsatt gi en sterk vekst i antall kollektivt reisende framover. Målsetninger satt i forbindelse med etablering av Miljøpakken og med tilhørende tildeling av statlige belønningsmidler betinger at denne utviklingen fortsatt må underbygges. Det er gjennom politiske vedtak i fylkestinget lagt premisser for utvidete og forbedrede tilbud innenfor båt- og ferge-trafikk i fylket. For hurtigbåtsambandene gjelder dette hevet standard i form av nye og raskere båter samt noe utøket rutetilbud fra For fergetilbudet er økt frekvens og kapasitet i sambandet Brekstad-Valset fra 2015 av betydning. Kollektivtrafikkens infrastruktur står overfor flere oppgraderingsbehov som følge av økt aktivitet og nye krav satt til tilbudene. Det er gjennom de strategier som er vedtatt etablert nye kontraktregimer mht eierskap, ansvarsfordeling og styring av kollektivaktivitetene (fra nettokontrakter til bruttokontrakter). I tidligere nettokontraker var mange kostnader til etablering og drift av denne infrastrukturen beregnet inn i operatørenes tilskudd. Nye ansvarsforhold medfører at disse kostnadene nå blir synliggjort og må håndteres mer aktivt av fylkeskommunen. Videre er alt kjøp av kollektivtjenester anbudsutsatt, noe som innebærer større sikkerhet for kostnadene for rutekjøp framover. Forslag strategiplan med budsjett

154 11.2 Overordnede og eksterne føringer for samferdselsområdet Regional Transportplan for Midt-Norge (RTP-M) Rapporten var grunnlag for et felles innspill fra de tre fylkeskommunene til Nasjonal transportplan for Dette foreligger som en egen trykksak på 30 sider: «Regional transportplan Midt-Norge. Innspill til Nasjonal transportplan». Videre oppfølging av Regional Transportplan omhandles i HP Da med spesielt fokus på fylkesoverskridende transporter NTP (23) Nasjonal transportplan ble vedtatt i Stortinget 18. juni Regjeringen har i planen særlig lagt vekt på følgende forhold: Stor forventet befolkningsvekst i og rundt storbyene, veksten i persontransport i de største byområdene må tas med kollektivtransport, sykling og gange. forventet vekst i godstransporten med mer gods over på sjø og bane, behov for å øke jernbanens kapasitet, et godt utbygget vegnett for å legge til rette for næringslivets transporter og livskraftige regioner, viktigheten av et godt flyrutetilbud i hele landet, vedlikeholdsetterslep og dårlig tilstand på fylkesvegnettet med behov for oppgraderinger, Av konkrete tiltak fremheves økte bevilgninger til drift og vedlikehold av infrastrukturen, økte investeringer i riksveg og jernbane, styrking av belønningsordningen og 17 mrd til nye bymiljøavtaler, 10 milliarder kroner til fylkeskommunene for å ta igjen forfallet på fylkesveger, mer penger til skredsikring, gode rammebetingelser for Avinor og satsing på navigasjonsinfrastruktur til sjøs og tiltak for å styrke maritim transport. Viktige momenter i NTP for Sør-Trøndelag er blant annet: Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen. Det er satt av penger til planlegging og oppstart i første fireårsperiode, mens ferdigstilling er tidfestet til «innen utgangen av planperioden». Elektrifisering av Trønderbanen vurderes som kandidat til den nye ordningen med «prioriterte prosjekter». Det ligger også inne penger til oppgradering av stasjoner på strekningen. På E6 startes omlegging rundt Oppdal opp i første fireårsperiode. Det samme gjelder Vindalsliene-Korporals bru og Jaktøyen-Klett-Sentervegen. I siste del av planperioden forutsettes oppstart av Løklia Berkåk Ulsberg og Støren Skjerdingstad, samt bygging av et andre løp i ettløpstunnelene mellom Trondheim og Stjørdal. Det åpnes også for utvidelse til firefelts veg mellom tunnelene om det gis lokalpolitisk tilslutning til delvis bompengefinansiering. Regjeringen vil inngå driftsavtale med Ørland kommune for å sikre videre drift av Ørland lufthavn. Ny terminal på Trondheim lufthavn Værnes til 2,5 mrd kroner planlegges å stå ferdig i Det settes ikke av penger til ny godsterminal for Trondheimsområdet i planperioden, men foreslås tiltak for å øke kapasiteten på eksisterende terminaler. NTP er lagt frem av sittende regjering og vedtatt av avtroppende Storting. I lys av resultatet av Stortingsvalget og utsiktene til ny regjering, er det ikke utenkelig at det i årene fremover vil velges andre instrumenter og gjøres andre prioriteringer enn det er lagt opp til i NTP. Forslag strategiplan med budsjett

155 Etatene la like før denne saken frem sine forslag til handlingsplaner for de kommende årene. Fylkestinget vil i desember få anledning til å uttale seg til disse Miljøpakken Trondheim Miljøpakkens hovedmål fram til 2018 er en nedgang i andel bilreiser fra 58 % til 50 %. Dette samsvarer med målsetninger i NTP. Målsetningen innebærer at veksten i antall reiser må tas gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Dette stiller store krav til utvikling av tilbud og infrastruktur for disse reisemåtene. Kravene blir spesielt utfordrende sett i sammenheng med at man samtidig bygger ut veisystemer med bedre kapasitet og attraktivitet. Miljøpakkens trinn 2 ble vedtatt lokalt våren 2012 og av Stortinget i juni 2013, og innebærer en total ramme på nesten 10 milliarder kroner frem til Sykkel og gåing Arbeidet med å legge til rette for sykling og gåing, og da spesielt vinterstid, er et meget viktig tiltak for Trondheimstrafikken. Busstrafikken i vintermånedene er opp mot 50 % større enn sein vår /tidlig høst. Økt sykling vil da skape ledig kapasitet/lavere kostnader både i kollektivtrafikken og ellers på veiene. Brøyting og strøing ved vinterføre og ulike tiltak for å stimulere til økt gåing og sykling gjennom hele året bør ha stort fokus i vår samferdselspolitikk. Statlige belønningstilskudd Miljøpakke Trondheim har sikret betydelige midler fra staten i form av belønningsmidler. Dette har åpnet for tidenes satsing på kollektivtrafikken, både gjennom reduserte takster og økt tilbud. En ny avtale om belønningsmidler er inngått. Nivået er for 2013 kroner 110 millioner og for årene er et tilskudd på 170 millioner kroner årlig, noe som er en økning på over 50 % fra nivået årene før. Statlige bymiljøavtaler I Nasjonal transportplan vedtas flere tiltak for satsing på transport i byområdene, blant annet å «Innføre helhetlige bymiljøavtaler for utviklingen av transportinfrastrukturen og transporttilbudet i byområdene. Avtalene skal inneholde mål og virkemidler for økt kollektivandel, sykling og gange, tiltak for redusert bilbruk og overordnede arealføringer som bygger opp under miljøvennlig transport.» I tiårsårsperioden settes det av 16,9 mrd. kroner (inkl mva-kompensasjon) til slike avtaler. For Trondheim sitt vedkommende forutsettes det at Miljøpakken er vår part i forhandlingene med departementet. Det antas at forhandlingene gjennomføres i løpet av 2014, slik at midler kan være tilgjengelig fra Det åpnes i NTP for at «midler fra bypotten også kan brukes til investeringsstøtte til fylkeskommunal kollektivinfrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud.» Slik kan dette være det nødvendige verktøy for å få finansiert den planlagte satsingen på superbuss i Trondheim Oppfølging av Klima- og energiplanen Regional plan klima og energi for Sør-Trøndelag skriver overordnet om samferdsel: «Samferdselspolitikken skal fortsatt rettes inn mot reduserte utslipp av Forslag strategiplan med budsjett

156 klimagasser, gjennom tilrettelegging for gående og syklende, prioritering og videre utbygging av kollektivtrafikk, og tiltak for å fremme bruk av kjøretøy med lave klimagassutslipp.» En viktig del av fylkeskommunens arbeid med å oppfylle målene i klima- og energiplanen gjøres gjennom Miljøpakken, hvor en søker å vri reisemiddelfordelingen vekk fra personbil og over til kollektivtrafikk, gange og sykling. Videre har miljøpakken gjennom satsing på gassbuss lagt tilrette for vesentlig reduserte utslipp fra bussene når vi får på plass biogass som drivstoff. Utenfor Miljøpakken har fylkeskommunen store utfordringer med å redusere klimagassutslipp. Økt hastighet, flere avganger og lengre ruter for hurtigbåtene bidrar til betydelig økte utslipp i egen virksomhet, mens bygging av nye og bedre veger legger til rette for økt biltrafikk. I prosjektet Klimareduksjon 2018 som er omtalt i Transportplan for Sør- Trøndelag, vil en identifisere de mest effektive tiltakene som kan bidra til at fylkeskommunen når sine klimamål Kampflybase omstilling/konsekvenser for samferdselsområdet Vedtaket om at Ørland Hovedflystasjon blir Norges framtidige kampflybase vil medføre betydelig aktivitet i Ørlandsregionen, både i utbyggingsfasen og i den senere driftsfasen. Det vil i kommende strategiplanperiode vær nødvendig å følge opp tiltak som bygger opp tilstrekkelig kapasitet for å møte økt pendlertrafikk og økt anleggstrafikk. Fylkeskommunens rolle er sentral gjennom de tilbud som etableres for buss, hurtigbåt, ferge og vei. De tiltak som må iverksettes vil legge større beslag på, og til en viss grad utfordre, samferdselsområdets totale rammer i årene framover. Spørsmålet om å få Ørland Lufthavn inn på det regionale kortbanenettet og direkteruten mellom Ørland og Oslo inn på statens kjøp av regionale flyruter har vært tema i flere år. Det endelige vedtaket om lokalisering av ny kampflybase for Norge på Ørlandet aktualiserer dette på nytt. Fylkeskommunen vil: Arbeide for økte ressurser gjennom etablerte og nye statlige ordninger omhandlet i NTP. Prioritere arbeidet med oppfølging av Miljøpakke Trondheim sammen med kommunen og SVV. Arbeide videre for at Ørland Lufthavn kommer inn på det regionale kortbanenettet og få direkteruten til/fra Oslo inn på statens kjøp av regionale flyruter Rammesituasjonen for samferdselsområdet Utviklingen innenfor samferdselsområdet har medført stort press på tidligere vedtatte rammer. Følgende tabell viser rammeutfordringen innenfor drift av samferdselsområdet så fremt dagens, inklusive nye vedtatte aktiviteter, blir videreført i 2014 uten ekstraordinære tiltak. Forslag strategiplan med budsjett

157 Total rammeutfordring innenfor drift samferdsel er 142,7 millioner kroner sammenlignet med rammenivået angitt for 2014 i gjeldende strategiplan. Fylkesrådmannen legger til grunn at ekstraordinære tiltak må iverksettes for å etablere samsvar og balanse mellom de totale kostnadene i samferdselsområdet og de midler som kan stilles til rådighet. Bakgrunnen for og tiltak for å for å håndtere rammeutfordringen blir behandlet under det enkelte samferdselsområde i denne strategiplanen. Fylkeskommunen vil: Iverksette nødvendige tiltak for å etablere samsvar og balanse mellom de totale kostnadene i samferdselsområdet og de midler som fylkeskommunen kan stille til rådighet Fylkesveg Rammer for drift og vedlikehold av fylkesveier Fylkesrådmannens forslag til budsjett - drift og vedlikehold fylkesvei: Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 i 2014-kroner Strategiplanperiode Drift Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 FYLKESVEG Drift og vedlikehold MVA-kompensasjon ADM STFK RAMMESITUASJON Rev.Bud. 2013Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Vedtatt Ramme (STP 2013) Overflytte ramme til drift Kollektiv Budsjettendringer SUM RAMME Rammeutfordring Tiltak Ramme: Økning ramme. Tidligere overføring fra inv. til drift. Tilbakeføring i 2014 og 2015 utgår Rest rammeutordring -0-0 Budsjettet for 2014 tar utgangspunkt i at dagens rammer til drift og vedlikehold av fylkesvei (2013 nivå) justeres ned med 5 mill. kroner. Dette som følge av den totale rammesituasjonen. Fylkesrådmannens budsjettforslag innebærer at nedtrekk av rammen innenfor drift fylkesvei blir benyttet til styrking av rammen drift kollektivtransport. I handlingsprogrammets budsjettoppstilling er innsparingen lagt på aktivitet dekkelegging. Opprinnelig budsjettet for drift og vedlikehold, før nedtrekk av rammen, er utarbeidet i samarbeid med SVV. Planperiodens budsjett er belyst i handlingsprogram Her vises også fordeling på ulike hovedposter. Forslag strategiplan med budsjett

158 Rammesituasjonen for området drift og vedlikehold av fylkesveier Det er i STP 2013 vedtatt en reduksjon av midler til drift og vedlikehold av fylkesveier på kr 25 mill i 2014 og Reduksjonen kommer som følge av at investeringsmidler (driftsfinansiering) som tidligere er overført til drift planlegges tilbakeført i 2014 og Fylkesrådmannen foreslår at denne tilbakeføringen utgår. Dette kan forsvares ved at det i tidligere budsjett er anvendt driftsmidler til dekning av investeringer. Ved at tilbakeføringen ikke gjennomføres må investeringsrammen for fylkesvei reduseres med tilsvarende beløp,25 mill kr i 2014 og 25 mill kroner i Fylkeskommunen vil: Videreføre ett høyere nivå på drift og vedlikehold av fylkesveier enn tidligere vedtatt i STP 2013 ved å omprioritere fylkeskommunens ressurser mellom investering og drift Kollektiv Rammesituasjonen for drift av kollektivtransporten Følgende tabell viser rammeutfordringen fordelt over årene Utfordringen er også tilstedeværende i Deler av utfordringen i 2013 er løst i revidert budsjett. Prognoser for 2013 tilsier at utfordringen for 2013 vil være større. Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 i 2014-kroner RAMMESITUASJON Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjettert kostnad før tiltak Vedtatt Ramme (STP 2013) Rammeøkning belønningsmidler Budsjettendringer SUM RAMME Rammeutfordring For kollektivområdet er det betydelige utfordringer med hensyn til å videreføre dagens aktivitetsnivå inklusive nye vedtatte aktiviteter innenfor tidligere vedtatte rammenivå. Fylkesrådmannens forslag til budsjett betinger at nødvendige tiltak må gjennomføres. Rammeutfordringen har følgende årsaker: Vedtatt ramme i STP ble tatt ned med bakgrunn i forventninger om at distriktsanbudene for buss skulle gi en nedgang i årlig ramme. (13 mill. kr.) Det er en høyere kostnadsutvikling innenfor bussdrift enn tidligere budsjettert. Dette er forårsaket av behov for kjøp av ekstra rutekilometer, forpliktelser i forhold til pensjonskostnader hos tidligere operatør, bonus til operatører, driftskostnader til mobillett og terminal- og depotutgifter. Kostnadsnivået er i 2013 økt med 65 mill. kroner utover budsjett. 20,5 mill. kroner er inndekket i rev budsjett Det budsjetteres et noe lavere nivå for 2014 da helårseffekt av nye distriktanbud slår inn. Totalt står kostnadsutviklingen innenfor bussdriften for 45 mill. kroner av utfordringen i Det er inngått nye kontrakter for Hurtigbåt fra og med Nye båter, raskere båter og noe øket rutetilbud medfører en ekstra kostnad til kjøp av rutetjenester på 34 mill. kroner pr år. Tallet er noe usikkert da endelig kostnadsdeling med fylkene Nord- Trøndelag og Møre & Romsdal ikke er ferdig forhandlet. Det er også noe usikkerhet med hensyn til inntekter og inntektsdeling mellom fylkene. Forslag strategiplan med budsjett

159 Som følge av nye havneanløp og overgang til baugtillegg vil det være behov for etablering og oppgradering av kaianlegg. Fylkestinget vedtok FT-sak 6/13 at fylkeskommunen kan dekke opp til 50 % av nødvendige tiltak foretatt av kommunene. Det vil også påløpe driftskostnader samt kapitalkostnader ved ny Pir-terminal i Trondheim. Totalt er det budsjettert kr 15 mill. kroner i infrastrukturkostnader til hurtigbåtdriften i Forslag til tiltak: Tiltak - Øke inntektene gjennom takstøkning Det er i AtBs budsjettforslag lagt opp til en takstøkning på 2,5% i Denne er allerede lagt inn i budsjettet og bidrar ikke til ytterligere reduksjon av rammeutfordringen. AtB har lagt fram følgende beregning som viser effekt av takstendring. Prosentene indikerer prosent over dagens takstnivå. Beløpene som er angitt viser effekt ut over den allerede foreslåtte økningen på 2,5%.. Beregningen tar ikke høyde for eventuell priselastisitet (frafall av kunder som følge av høyere pris). Tall i 1000 kr Takstøkning 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Buss hele fylket Båt hele fylket SUM Tabellen under viser hvilke utslag takstendringene gir på hhv basistakst og periodekort i Stor- Trondheim (1 måned, voksen): Takstøkning Dagens 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Basistakst kr 34,00 35,70 36,04 36,38 36,72 37,06 37,40 Periodekort, kr Fylkesrådmannen foreslår i sitt budsjettforslag at det legges til grunn en generell takstøkning for buss og båt i fylket tilsvarende 10% ut over dagens nivå. Da med en takstendring på 7,5% fra januar 2014 og 2,5% i forbindelse med innføring av ny takstmodell i april En endring av takstnivået må gjøres i overenstemmelse med Miljøpakken. Miljøpakken finansierer i dag tidligere takstreduksjoner. Effekt av tiltaket er i 2014 beregnet å være 32 mill. kroner. Helårseffekt fra mill. kroner. Det er knyttet usikkerhet med hensyn til hva endelig effekt vil være hensyntatt eventuell priselastisitet. Tiltak - Redusere marginal ruteproduksjon AtB er i budsjettprosessen forespurt om tiltak som kan redusere kostnader til ruteproduksjon innenfor buss. Det er forelagt forslag som ikke er videre utredet. En reduksjon i ruteproduksjon må uansett tas der konsekvensene er minst og i mindre konflikt med målsetninger om å legge til rette for funksjonelle arbeids og fritidsreiser. Eksempelvis vil en uke lengre redusert sommerproduksjon innebære reduserte kostnader tilsvarende 2,7 mill. kroner. En reduksjon av lørdags og søndagstilbudet i Stor-Trondheim på 25 % kan innebære en kostnadsreduksjon på 12,5 mill. kroner, hensyntatt et estimert inntektsbortfall på denne ruteproduksjonen. For regionruter skisseres det også tiltak. Fylkesrådmannen foreslår at AtB gis i oppdrag å redusere rutekostnader tilsvarende 15 mill. kroner (netto effekt etter estimert inntektsbortfall). Reduksjonen forutsettes tatt ut i Forslag strategiplan med budsjett

160 lavtrafikkperioder. Med bakgrunn i nylig gjennomført rutestruktur i distriktene foreslår fylkesrådmannen at endringene fortrinnsvis tas ut i Trondheim. En endring av ruteproduksjonen må gjøres i overenstemmelse med Miljøpakken. Miljøpakken finansierer i dag en del tidligere rutesatsinger. Tiltak - Medfinansiering fra Miljøpakken (bruk av belønningsmidler) Fylkesrådmannen legger til grunn at merkostnader med nye rutetilbud og økt rutekapasitet i Trondheim finansieres med midler fra miljøpakken. Med bakgrunn i en konkret ruteutvidelse er det i fylkesrådmannens budsjettforslag budsjettert med ytterligere 5 mill. kr i medfinansiering fra Miljøpakken (utover dagens nivå på 81,8 mill. kroner) Tiltak - Økning i Rammetilskudd En inndekning av det samlede tilskuddsbehovet til ruteproduksjon i Trøndelag vil på kort sikt være svært utfordrende med kun bruk av takstvirkemiddel, rutereduksjon og medfinansiering fra miljøpakken. Endringer må foretas kontrollert og uten at tiltakene kommer i stor konflikt med målsetningen om fortsatt god utvikling i bruk av kollektive rutetilbud. Fylkesrådmannen vil derfor foreslå at rammetilskuddet økes for å dekke opp resterende rammeutfordring. Dette er i fylkesrådmannens budsjettforslag budsjettert til kr 50,8 mill. i 2014 og avtagende i påfølgende år Fylkeskommunen vil: Be AtB iverksette en takstøkning med 7,5% fra januar 2014 og ytterligere økning med 2,5% fra april Be AtB iverksette tiltak som reduserer tilskuddsbehovet innenfor busstrafikken i Trondheim med 15 mill kroner pr år. Tiltakene skal være i minst mulig i konflikt med Miljøpakkens målsetninger. Styrke rammene for drift av kollektivtrafikken med ca 50 millioner kroner pr år. Arbeide for at Miljøpakken finansierer merkostnader forårsaket av nødvendige kapasitetsøkninger og ruteutvidelser i Trondheim Fylkesrådmannens forslag til budsjett Fylkesrådmannens budsjettforslag tar utgangspunkt i at de tiltak som er gjennomgått tidligere blir iverksatt. Forslag strategiplan med budsjett

161 Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 i 2014-kroner Strategiplanperiode Drift Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 KOLLEKTIV Trondheim BUSS SKOLESKYSS TRIKK TT-TRANSPORT Region BUSS BÅTRUTER SKOLESKYSS TT-TRANSPORT Felleskostnader Administrasjon STFK AtB - administrasjon Løyveinntekter MVA-kompensasjon Andre tiltak miljøpakke Trondheim Vedtatt ramme inkl. andre Miljøpakketiltak Andre Miljøpakketiltak Ramme drift kollektiv overført HP RAMMESITUASJON Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Vedtatt Ramme (STP 2013) Rammeøkning belønningsmidler til andre tiltak Budsjettendringer SUM RAMME Rammeutfordring Tiltak Ramme: Økning Miljøpakkens bidrag til ramme Rammeøkning overført fra veg (*1) Økning Rammetilskudd Rest utfordring Bruk av belønningsmidler Årlig tilskudd belønningsmidler fra staten Ukjent Herav søkt disponert av STFK til drift Kollektiv Til andre tiltak i miljøpakke Trondheim STFKs budsjett/ramme fratrukket bruk av belønningsmidler til kollektivområdet Budsjettet for kollektivområdet er satt opp med utgangspunkt i AtBs budsjettforslag. Nødvendige tiltak er drøftet med AtB. HP behandler planperiodens aktiviteter og prioriteringer. Der vises også mer detaljert oversikt over de enkelte poster under hvert hovedområde og hvordan tidligere foreslåtte innsparingstiltak fordeler seg mellomtjenestene. Forslag strategiplan med budsjett

162 Forvaltningsområdene under kollektiv HP omhandler i mindre grad forvaltningsområdene under kollektiv. Her gis en redegjørelse for det enkelte område. TT-ordningen Fylkestinget har i sak FT 88/12 Strategiplan med budsjett 2013 bedt om egen sak om økning av antall reiser for gruppe 1 i TT-ordningen fra 16 til 20. Sak blir lagt fram høsten Drosjer i Trondheim Nye retningslinjer for drosjeløyvene i Trondheim ble vedtatt i fylkestinget i oktober Utover våren ble det gjort noen justeringer og tillegg til vedtaket som angikk bruken av reservedrosjeløyvene og drosjeyrket som hovederverv. De nye retningslinjene skal bygge på en aktiv håndhevelse av løyvepolitikken fra politisk og adminstrativt nivå i fylkeskommunen, med sikte på å fremme en drosjenæring med tilfredse brukere og ansatte. Dette medfører en del ekstraarbeid både for administrasjonen og sentralene, da fylkesrådmannen er pålagt jevnlig å rapportere på trafikkvolumet. I tillegg er det vedtatt at fylkesrådmannen ved hjelp av en handlingsregel jevnlig skal vurdere løyvetallet i Trondheim. Fylkestinget ba også rådmannen om å legge inn en ny vurdering av eventuell utvidelse av løyveområdet i sak til fylkesutvalget 2. halvår Drosjer i distriktet Det har vært en utfordring å sikre et drosjetilbud i kommuner med spredt bebyggelse. Med unntak i utfordringer i Malvik er løyvene nå dekket opp. Skoleskyss AtB har siden 2012 ivaretatt ansvaret for innkjøp, planlegging og oppfølging av skoleskyssdriften i fylket. Rettighetsavklaringer foretas av fylkeskommunen Veg/kollektiv Rammer for drift av veg/kollektivområdet Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 i 2014-kroner Strategiplanperiode Drift Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 VEG/KOLLEKTIV Ferge Park & Ride RAMMESITUASJON Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett SUM RAMME (STP ): Rammeutfordring Tiltak Ramme: Inntektsbortfall Flakk-Rørvik finansieres av Fosenvegene Ferge 2 Brekstad Valset økt rammetilskudd Rest utfordring Forslag strategiplan med budsjett

163 Veg/kollektiv er et nytt område introdusert gjennom Fylkets Transportplan. Området omfatter de tjenester som befinner seg i skjæringspunktet mellom kollektiv og veg. Tjenestene har tidligere vært definert inn i enten veg-området eller kollektivområdet. Rammen for dette området er bygd opp ved at budsjettposter er flyttet fra veg og kollektiv. Planperiodens aktiviteter og prioriteringer innenfor kollektivområdet er belyst HP Rammesituasjonen for området veg/kollektiv Rammeutfordringen på drøyt 10 mill kroner i 2014 skyldes kompensasjon for tapte billettinntekter for fergeoperatør som følge av innføring av bompenger. Det er usikkerhet knyttet til kompensasjonens størrelse da forhandlingene med operatør ikke er avsluttet. I fylkesrådmannens forslag til budsjett foreslås det at inntektsbortfallet finansieres av bompengeinntekter i Fosenvegene AS. Fra 2015 er det vedtatt utvidet kapasitet og utvidet frekvens på fergestrekningen Brekstad- Valset. Endelig kostnadsnivå på denne utvidelsen vil bli kjent når pågående anbudskonkurranse avsluttes høsten En utvidelse av tilbudet vil medføre behov for ytterligere finansiering. Fylkesrådmannen legger til grunn at budsjettet for 2015 må innebære et økt rammetilskudd. Fylkeskommunen vil: Finansiere tapte inntekter i fergedriften, som følge innføring av bompenger, gjennom selskapet Fosenvegene AS ST-Transport Rammer for drift av ST-Transport Tall i 1000 kr. Fra og med 2014 i 2014-kroner Strategiplanperiode Drift Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 ST-TRANSPORT Planl. Og påvirkningsarbeid riksveg Hjem for en 50-lapp Prosjektmidler 0 Trafikksikkerhetstiltak RAMMESITUASJON Rev.Bud Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Vedtatt Ramme (STP 2013) Rammeutfordring ST-Transport omfatter de aktiviteter som fylkeskommunen har med hensyn til det totale transportsystemet. Her inngår, for uten trafikksikkerhetstiltak, samarbeid med Staten, Statens Vegvesen (Riksveger), Kommuner, Jernbaneverket, NSB, Avinor, Kystverket og en rekke Forslag strategiplan med budsjett

164 andre aktører og interessenter i Transportsystemet. Rammen for dette området er bygd opp ved at budsjettposter er flyttet fra veg og kollektiv. Planperiodens aktiviteter og prioriteringer innenfor ST-Transport er belyst HP Rammesituasjonen for området ST-Transport Det er ingen rammeutfordring for dette området. Fylkesrådmannen finner ikke rom for å utvide rammen til området med tanke på prosjekter til senere enkeltvis bevilgning. Tallbudsjett Alle tall i 1000 kr Tjenester Regnskap Budsjett Strategiplanperiode Fylkesveier Kollektivtransport Resultat Forslag strategiplan med budsjett

165 12 Investeringer Forutsetninger Selvfinansierende prosjekt I investeringsbudsjettet har fylkesrådmannen lagt til grunn definisjonen for selvfinansierende investeringer; godkjent av KRD i brev av En investering betegnes som selvfinansierende dersom den utløser inntekter som dekker utgiftene fullt ut, for eksempel statlig refusjon. En investering kan også betegnes som selvfinansierende dersom den gjør det mulig å redusere andre utgifter, for eksempel husleie. Vi ser det imidlertid slik at en investering ikke kan betegnes som selvfinansierende kun ved at utgiftene forutsettes dekket innenfor rammen til den aktuelle sektor. Deler av en investering kan finansieres med både låneopptak som belaster driftsøkonomien og selvfinansierende låneopptak, så lenge det selvfinansierende låneopptaket i sin helhet dekkes av innsparte kostnader/økte inntekter. Dersom et prosjekt står oppført som selvfinansierende, er dette i seg selv en forutsetning for gjennomføring av det aktuelle investeringsprosjektet. Oppfølging - selvfinansiering Fylkesrådmannen følger opp selvfinansierende prosjekt slik at belastningen for renter og avdrag på selvfinansierende låneopptak i sin helhet belastes den virksomheten som blir tilgodesett gjennom investeringsprosjektet. Selvfinansiering av tiltak i Skolebruksplan 3 I henhold til vedtaket i Fylkestingets sak 90/2008 utgjør samlet selvfinansiering i skolebruksplanprosjektene 773,63 mill. kr (2008-kroner) fordelt på: Prosjektavhengige inntekter Endring i FDV-kostnader Endret grunntilskudd Endring vg3 MK til studieforberedende Endret grunntilskudd til store skoler Salg av tomt 158,32 mill. kr 356,98 mill. kr 95,23 mill. kr 43,76 mill. kr 58,34 mill. kr 61,00 mill. kr Endelig fordeling over prosjektperioden er ikke endelig avklart og må justeres i samsvar med realisering av ulike tiltak. I etterkant av vedtaket i FT sak 90/2008 er selvfinansieringen økt på noen av prosjektene gjennom økte spillemidler for idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Byggelånsrente Alle byggeprosjekt belastes byggelånsrenter i byggeperioden. Byggelånsrenten fastsettes tilsvarende renten for lån med løpetid tilsvarende byggeperiodens varighet. Forslag strategiplan med budsjett

166 Statlig finansiering av skolebygg STFK fikk godkjent 79,2 mill. kr i 2003 og 109,7 mill. kr i 2004 i den forrige finansieringsordningen med rentekompensasjon. Staten har etablert en ny rentekompensasjonsordning for investering i skolebygg og svømmeanlegg i Investeringsrammen for kommuner og fylkeskommuner er på 15 milliarder kroner over åtte år. Kompensasjonen utgjør renter beregnet på grunnlag av et serielån i Husbanken med 20 års løpetid inkludert en 5 års avdragsfri periode og med den til en hver tid gjeldende flytende rente. Ordningen administreres av Husbanken, som har beregnet STFK s andel til 210,5 mill. kr. Det kan søkes om rentekompensasjon for prosjekt som ferdigstilles etter 1. januar Fylkeskommunen har allerede søkt om godkjenning for 7 prosjekt og fått godkjent alle for ordningen. Det søkes om utbetaling for prosjekter innenfor rammen for hvert år etter hvert som byggene er ferdigstilt. Merverdiavgiftskompensasjon på investeringer Fra 2014 skal mva.-kompensasjon fra investering i sin helhet føres i investeringsregnskapet og inngå i finansieringen av investeringen. Prisutvikling i markedet Fylkesrådmannen har utnytta markedssituasjonen i etterkant av finanskrisen godt ved valg av gjennomføringsmodell med tidlig kontrahering av entreprenører og gunstige anbud som resultat i de første Skolebruksplan 3-prosjektene. Etter en periode med lavere aktivitet og moderat prisvekst er det nå stor bygge- og anleggsaktivitet i Midt-Norge. I henhold til byggekostnadsindeksen er prisstigningen fra juli 2012 til juli 2013 på 3,0 % for landet generelt. Inntrykket av markedet er at aktiviteten hos de store entreprenørene i Trondheimsområdet er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette gjenspeiler seg med dårlig respons på tilbudsforespørsler. Fylkesrådmannen anbefaler derfor en kompensasjon for prisvekst på 3,5 % for Unntak gjelder for Skolebruksplan 3-prosjektene samt Frøya vgs. som ble behandlet i FT-sak 97/2011 (2013-kroner) og som er oppført med vedtatt revidert budsjett ved ferdigstillelse. Statlig støtte til finansiering av veganlegg Staten etablerte i 2010 en støtteordning for styrket finansiering av veganlegg over 10 år. STFK har hvert år siden fått 118 mill. kr pr. år av disse midlene som ikke blir prisjustert. Bidraget er etablert som en rentestøtteordning, med forutsatt 5 års avdragsfrihet og samlet avdragstid 20 år. Kompensasjonen er gitt etter samme regler som skolebyggmidlene. Ordningen er avviklet fra og med 2014 og erstattes av en økning i fylkeskommunens frie inntekter. Økningen er knyttet til satsingen i NTP på fornying og opprusting av fylkesveiene. Forslag strategiplan med budsjett

167 Forslag I det følgende presenterer fylkesrådmannen sitt forslag til investeringsbudsjett for Strategiplanperioden Det legges til grunn videreføring av gjeldende Strategiplan med tillegg for endringer og nye prosjekt som det er fattet særskilt vedtak om Skolebygg INVESTERING Prosjektets navn Tot. kostn.ramme Finansiert Strategiplanperiode Alle tall i mill. kroner (2014 kr) pr Skolebruksplan 3 Sentral prosjektledelse/planarbeid og felles usikkerhetsreserve 28,4 28,4 Thora Storm vgs. Bispegt. 273,4 117,9 155,5 Andre investeringer fra tidligere strategiplaner Gerhard Schøning opplæringssenter 61,3 6,1 18,4 36,8 Frøya vgs. nye lokaler samlokalisert med kulturhus (selvfinansierende) 52,0 46,8 5,2 Heimdal vgs.-rehabilitering inkl. tannklinikk Saupstad/Heimdal 296,7 23,3 121,5 151,9 Heimdal vgs.- Ny Heimdal vgs planlegging 6,0 6,0 Heimdal vgs. antatt merkostnader nybygg 300,0 100,0 100,0 100,0 Malvik vgs. flerbrukshall og utvidet elevtall 140,1 76,3 63,8 Meldal vgs. rehabilitering, selvfinansierende del 34,0 12,5 21,5 Orkdal vgs. Bygg E 18,5 18,5 Trondheim fagskole forprosjekt, selvfinansierende 4,0 4,0 Trondheim fagskole-antatt kostnad, selvfinansierende 100,0 30,0 70,0 Teknisk oppgradering skolebygg etterslep 253,6 81,6 43,0 43,0 43,0 43,0 Skolebruksplan 4 Planarbeid 9,0 1,0 2,0 2,0 2,0 2,o Prosjekter med årlig tildeling Bedre skolebygg/ped. oppgradering 48,0 12,0 12,0 12,0 12,0 Sum investeringer 1 625,0 422,4 472,9 415,7 157,0 157,0 Kolonne 1 angir samlet kostnadsramme. I tillegg til kostnadsrammene her er det bevilget penger til enkelte prosjekter fra tidligere bevilgninger til Bedre skolebygg/pedagogisk oppgradering og fra Teknisk oppgradering skolebygg etterslep. Forslag strategiplan med budsjett

168 FINANSIERING Strategiplanperiode Alle tall i mill. kr Selvfinansierende låneopptak 26,0 26,4 61,6 Momskompensasjon 65,0 57,0 22,0 22,0 Låneopptak som belaster driftsøkonomien 381,9 332,3 73,4 135,0 Sum finansiering 472,9 415,7 157,0 157,0 Kort omtale om de enkelte pågående investeringsprosjekter ( ) Heimdal videregående skole Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny videregående skole med flerbrukshall i samarbeid med Trondheim kommune på Saupstad med en kapasitet på 1000 elever, samt tannklinikk. Endelig vedtak med investeringsramme fremlegges innen juni Planlagt ferdigstillelse skolestart høst Utover vedtatte rammer for rehabilitering av eksisterende Heimdal vgs. forutsettes en ytterligere bevilgning på ca. 300 mill. kr. i perioden Beløpet er lagt inn i tabellen. Planleggingsprosess er koordinert med Trondheim Kommune gjennom felles koordineringsog styringsgruppe vedrørende hele området. I dette inngår Områdeløft Saupstad, kommunens grunnskoleplaner samt eierskap/størrelse idrettshall. Fagskole, Byåsen videregående skole Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av ny fagskole samlokalisert ved Byåsen vgs. Forprosjekt gjennomføres frem til desember 2013 med endelig behandling av program og rammer i Fylkestinget i februar Det forventes en investeringsramme for gjennomføring av prosjektet på mill. kr. Det er i tabellen lagt inn 30 mill. kr i 2014 og 70 mill. kr i Prosjektet er selvfinansierende. Gerhard Schøning, voksenopplæringssenter Som konsekvens av lokalisering av Thora Storm vgs. til Kalvskinnet, planlegges felles voksenopplæringssenter sammen med Trondheim kommune ved rehabilitering av Gerhard Schøning. Lokalene skal imidlertid anvendes av ungdomsopplæringa ved Thora Storm vgs. under bygging av ny skole for disse frem til årsskiftet 2014/15. Endelig sak for igangsetting herunder kapasitet, av felles voksenopplæringssenter samt opplæring knyttet til institusjoner, fremlegges Fylkestinget i desember 2013, med forutsatt ombygging i 2015 og ferdigstillelse årsskiftet 2015/2016. I perioden høst 2013til ferdigstillelse anvendes Ringve vgs. som midlertidige lokaler for voksenopplæringa. Bygningenes tekniske standard samt vernebehov kan gi begrenset kapasitetsutnyttelse innen tilgjengelige rammer. Trondheim Kommune signaliserer at de ikke vil bygge et planlagt nybygg på eiendommen, da de uansett vil ha behov for andre lokasjoner. Forslag strategiplan med budsjett

169 Meldal videregående skole Sanering av bygg, rehabilitering av eksisterende bygg samt tilbygg for å oppnå et konsentrert funksjonelt skoleanlegg er iverksatt, med ferdigstillelse høst Vedtatt investeringsramme er 44,0 mill. kr eks. bidrag fra andre investeringsprogram Malvik videregående skole Fylkestinget vedtok i april 2013 bygging av en utvidelse av Malvik vgs. med basishall for totalt 133,0 mill. (2011-kroner), eks. bidrag fra andre investeringsprogram. Dette forutsetter en vesentlig bearbeiding av vinnerkonseptet. Bearbeiding av vinnerkonseptet foregår høsten 2013, for å avklare om utbygging innenfor vedtatte rammer er mulig I planfasen er det etablert god dialog med Malvik kommune vedr. planer om ny Vikhammer Ungdomsskole og evt. samhandling samt avklaring om finansiering av basishall Orkdal videregående skole, bygg E - utomhus Fylkestinget vedtok i april 2013 ombygging av bygg E og sluttføring av utomhusanlegg ved Orkdal vgs. med ei ramme på 18,5 mill. kr eks. bidrag fra andre investeringsprogram Ombygging av eldre bygninger som Bygg E til dagens forskriftskrav er krevende. Det er i detaljprosjektfasen avdekket konstruksjonsmessige svakheter som vurderes, før prosjektet realiseres. Planlagt ferdigstillelse årsskiftet 13/14 vil bli forskjøvet. Frøya kultur- og Kompetansesenter Fylkesutvalget har i 2013 vedtatt utbygging av et Sjøhus med samlet investeringskostnad på 5 mill. kr. Prosjektet er finansiert gjennom disponering fra andre vedtatte rammer Skolebruksplan 4 Skolebruksplan 4 er primært en sak om kvalitet og innhold i den videregående skolen med utgangspunkt i «Hva fremmer læring». Konsekvensen av dette vil deretter styre fremtidige skoleinvesteringsbehov i perioden Sak om mandat og faseinndeling av Skolebruksplan legges frem for FT i desember Utover planarbeid med Skolebruksplan 4 på 2 mill. kr pr. år (nytt behov), forventes ikke skolebruksplan 4 å gi større investeringsbehov i perioden Teknisk oppgradering Opprinnelig investeringsprogram for oppgradering av bygg etter visuell tilstandskontroll i 2010 ble fastlagt til 200 mill. kr fordelt over 5 årlige bevilgninger a 40 mill. kr (2011-kr). Gjennomføring av tiltak f.eks. ved åpning av konstruksjoner gir større tiltak enn forutsatt samt at krav til universell utforming og miljørettet helsevern skjerpes. Investeringsprogrammet foreslås forlenget med 1 år. Bedre skolebygg Forslag strategiplan med budsjett

170 Investeringsprogrammet anvendes til ombygginger knyttet til det å oppnå pedagogisk funksjonelle skoleanlegg. I dette ligger også tilpassing til årlige endringer i tilbudsstruktur, elevkapasitet, universell utforming, tilpassing til elever med særskilte behov Investeringsprogrammet foreslås opprettholdt i Energi- og miljøinvesteringer Under utfordringer omtalt under Eiendomsstrategier er angitt behovet for en klar tiltaksplan for å nå vedtatt mål på 50 % reduksjon av klimagassutslipp innen Foreløpige beregninger viser et samlet investeringsbehov på 150 mill. kr i perioden for å nå målet. Følgende tiltak prioriteres: Fullføre konvertering til vannbåren varme utslippsnøytral oppvarming i samtlige bygg Økt isoleringsgrad på bygningskallet (tak/fasader) samt bedre vindu Oppgradering til passivhus-standard ved nye byggeprosjekt Behovsstyrt lys og ventilasjon Energimåling- og oppfølgingssystemer Det er oppnådd rammetilskudd fra Enova for tiltak på 8,5 mill. kr samt tilskudd til passiv-hus Thora Storm. Det er ikke funnet rom for å legge inn energi- og miljøinvesteringer i perioden. Sentral prosjektledelse/planarbeid og felles usikkerhetsreserve Med vedtaket i FT-sak 97/2011 utgjør budsjett for felles prosjektadministrasjon/planarbeid og usikkerhetsreserve 28,4 mill. kr. Usikkerhetsreserven utgjør 21,8 mill. kr. Angitt behov for usikkerhetsreserve er basert på erfaringstall og omfang av gjenværende prosjekt, men er for liten til å ta større uforutsette kostnader. Forslag strategiplan med budsjett

171 12.2 Fylkesveier INVESTERING Prosjektets navn Strategiplanperiode Alle tall i mill. kr Investering fylkesveier 698,6 701,5 687,1 625,9 Sum investeringer 698,6 701,5 687,1 625,9 FINANSIERING Strategiplanperiode Alle tall i mill. kr Mva.-kompensasjon 128,6 129,2 126,5 115,0 Rassikringsmidler 55,0 55,0 55,0 Tilskudd 44,0 3,3 Kommunal medfinansiering 5,4 2,1 Bruk av bompenger 108,7 138,8 168,2 309,6 Bruk av bompenger (lånefinansiert) 149,1 187,9 211,3 103,2 Låneopptak som belaster driftsøkonomien 207,8 185,2 126,1 98,1 Sum finansiering 698,6 701,5 687,1 625,9 Forslag strategiplan med budsjett