Nasjonal transportplan

Transkript

1 Nasjonal transportplan NTP og fremtidens byer, Oslo 26/ Nasjonale turistveger Rondane - Sohlbergplass Jan Fredrik Lund, leder programstyret Nasjonal transportplan

2 Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk og nasjonale mål Strategi for utvikling og forvaltning av det nasjonale systemet for veg- jernbane-, luft- og sjøtransport inklusive tiltak Et verktøy for prioritering: av bygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur innen og mellom alle transportformer av kjøp av transporttjenester av ulike finansieringsformer Samlet presentasjon av nasjonal transportpolitikk inklusive mulig virkemiddelbruk utenfor statlig ansvar Omtale av prosjekter på statlig infrastruktur som er større enn 200 mill kr og som foreslås startet opp i perioden Nasjonal transportplan

3 Målstruktur fra Nasjonal transportplan Pålitelighet Reisetider Rushtidsforsinkelser Gående og syklende Antall personer som blir drept eller hardt skadd Klimagassutslipp NO X -utslipp Nasjonale mål for lokal luftforurensing og støy Inngrep Kollektivtransportsystemet mer universelt utformet Avstandskostnader Utslipp av olje eller andre miljøfarlige kjemikalier

4 Tverretatlig organisering Kontaktforum Tverretatlig styringsgruppe Samferdsels- departementet/ Fiskeri- og kystdepartementet Samordnings- gruppen Referanse- gruppe Programstyre Sekretariat Transport- analyser Samfunnsøkonomisk metode Perspektiv- analyse 2040 Langsiktige kapasitets- utfordringer i Oslo-omr området Strategisk utredning for nordområdene dene Øvrige tverretatlige utredninger Nasjonal transportplan Oppdatert

5 Nasjonal transportplan Tidslinje Nasjonal transportplan

6

7 NTP Perspektivanalysen 2. Målstruktur 3. Transportutvikling og konkurranseflater 4. Samfunnsøkonomisk metode 5. Klima og miljø 6. Klimatilpasning 7. Klimagassutslipp fra nye prosjekter 8. Godsknutepunkter inkl havnestruktur Oslo-fjorden 9. Personknutepunkter 10. Byområdene 11. Regional utvikling 12. Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området 13. Universell utforming 14. Nordområdene Nasjonal transportplan

8 Samhandling NTP Fylkeskommunal representasjon i styringsgruppen Regionale kontaktutvalg (regional stat og fylkeskommunene) Kontaktforum (etatenes styringsgruppe, alle 19 fylkeskommunene og de største byene) Referansegruppe (som i NTP ) Fylkeskommunal deltagelse i transport i by og regional utvikling Politiske møter mellom departement og fylkeskommuner Politiske møter mellom departementene og næringslivet Nasjonal transportplan

9 Nasjonal transportplan

10 NTP Perspektivanalysen Norske byer i 2040/2060 og veivalg i NTP (Møte med Framtidens byer 26.august 2010) Viktige drivkrefter Perspektiver frem mot år 2040/2060 Veivalg når det gjelder byene Transportbehov: Transportetterspørsel (person og gods) og transportmiddelvalg Viktige drivkrefter: Befolkningsutvikling/-mønster Inntektsutvikling Næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv Klima Ny teknologi. Endringer i transportmiddel-, drivstoff- og fremdriftsteknologi, samt ny teknologi som kan effektivisere samspillet mellom infrastruktur, transportmiddel og trafikant, herunder bruk av ITS Nasjonal transportplan

11 Drivkrefter og årsak/virkning-sammenhenger Nasjonal transportplan

12 16 Tromsø Drivkrefter: Befolkning SSBs prognose for 2040 og 2060, for byregionene Bodø 1 Oslo 2 Mjøsbyene 3 Drammen 4 Moss 5 Nedre Glomma 6 Tønsberg 7 Larvik og Sandefjord 8 Grenland 9 Bergen 10 Stavanger 11 Kristiansand 12 Haugesund 13 Trondheim 14 Ålesund Kilde: SSB Befolkningsprognose, april 2010 Nasjonal transportplan

13 Drivkrefter: Befolkning Befolkningsutviklingen i byregionene: % vekst fram til % vekst fram til 2060 Økning i andelen som bor i byregionene fra 70 % i 2010 til 74 % i 2040 Utvikling i byregionene og resten av landet: Byregionene Resten av landet Samlet For landet sett under ett: 4,8 millioner innbyggere i ,2 millioner innbyggere i ,9 millioner innbyggere i 2060 Nasjonal transportplan

14 Drivkrefter: Inntektsutvikling Disponibel realinntekt per innbygger øker med 1,6% p.a. i perioden , dvs 128% vekst Avtakende andel av befolkningen i yrkesaktiv alder og lavere gjennomsnittlig yrkesdeltakelse Husholdningenes ressursbruk til transport Hver husholdning brukte kroner til transportformål i 2008 Det meste av dette gikk til kjøp og drift av bil (med 84 % av ressursbruken til transport) Annet 26 % Transport 17 % Kultur og fritid 12 % Bolig, lys og brensel 31 % Mat og drikke 14 % Inntektselastisiteter: 1,5 (kjøp av bil), 2,0 (lufttransport), 0,8 (landtransport inkl jernbane) Nasjonal transportplan

15 Drivkrefter: Næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv Utvikling i næringsliv i Norge Det meste av varene til privat konsum blir importert via Østlandet Olje- og gassreserver for utvinning i henholdsvis 50 og 100 år til. Utvinning vil avhenge av olje-/gass-priser, krav til miljø og teknologiutvikling. Det vanskelig å tro at handelsmønsteret vil endre seg vesentlig de neste 30 årene Veksten i Norge vil primært komme innen offentlig og privat tjenesteyting Utfordringer for Norge knyttet til globalisering Forebygging av sterk sentralisering av bosetting og virksomheter, iom at mesteparten av industri som flyttes ut er lokalisert i distriktene, mens den voksende servicenæringen ligger i storbyene Kapitalinntektene vil vokse sterkere enn lønnsinntektene Nasjonal transportplan

16 Drivkrefter: Klima For transport er dette basert på et høyt anslag på reduksjonspotensial: Sterk satsing på biodrivtsoff Tekniske tiltak på kjøretøy Dobbel drivstoffpris Doble bomtakster Halverte kollektivtakster Utbygging av intercity-tog Kilde: Klimakur Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot Klima og forurensningsdirektoratet. Nasjonal transportplan

17 Drivkrefter: Ny teknologi 1 (Transportmiddel, drivstoff og fremdrift) Kilde: Transport kjøretøyteknologi. Effektivisering, elektrifisering og hydrogen. Seminar 12.mars Erik Figenbaum, Vegdirektoratet. Nasjonal transportplan

18 Drivkrefter: Ny teknologi 2 (Effektivisering av samspillet mellom infastruktur, transportmiddel og trafikant) Kilde: Ladeinfrastruktur for en elektrisk fremtid. Seminar 3.juni Ole Henrik Hannisdahl, Grønn Bil Nasjonal transportplan

19 Drivkrefter: Ny teknologi 2 (Effektivisering av samspillet mellom infastruktur, transportmiddel og trafikant) Kilde: Hvordan IKT kan bidra til å redusere miljøulempene fra næringstransport.. Seminar 3.juni Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Nasjonal transportplan

20 Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) Kilde: Persontransport. Reisevaner og transportetterspørsel. Seminar 27.mai Liva Vågane, TØI Nasjonal transportplan

21 Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) Kilde: Persontransport. Reisevaner og transportetterspørsel. Seminar 27.mai Liva Vågane, TØI Nasjonal transportplan

22 Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) Kilde: Grunnprognoser for person- og godstransport. Sammendragsrapport. NTP Arbeidsgruppe for transportanalyser, desember 2007 Nasjonal transportplan

23 Hovedtrekk for transportetterspørsel (transportomfang og transportmiddelvalg) Kilde: Grunnprognoser for person- og godstransport. Sammendragsrapport. NTP Arbeidsgruppe for transportanalyser, desember 2007 Nasjonal transportplan

24 Tema for veivalg for byene. Hvordan håndtere transportetterspørselen? Arealbruk og transport: Tilrettelegging for bolig og næringsutvikling. Samarbeid i regioner Håndtering av samspill mellom arealbruk og transport. Videre utvikling av styringsverktøy og samspill-løsninger Fordeling mellom sentralisering til storbyene, regional sentralisering og spredt bosetting (inkl utvikling av transportinfrastruktur). Utvikling av byog region-akser. Hvordan kan redusert reisetid / økt omland skapes? Styring av transportetterspørsel og infrastrukturutvikling Valg av tiltak, og fordeling mellom pisk og gulrot, mht transport/trafikkstyring (etterspørsels-, mobilitets- og tilgjengelighetsstyring). Utvikle den rette lokale og regionale balansen Systemvalg og -utvikling. Funksjonelt vegnett for bil. Kapasitet og kvalitet i kollektiv- og sykkelsystem, inkl persontransportknutepunkt Utvikling av logistikknutepunkt og næringsarealer/-parker Bidra til implementering og bruk av mer effektiv teknologi (mht miljø, klima og økonomi) Samspill mellom offentlig og privat virksomhet Nasjonal transportplan

25 NTP Prosjektgruppe - byområdene Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan

26 Hva er vårt oppdrag? Levere en kort rapport om byområdene med kunnskap om effektiv virkemiddelbruk i byområdene, Rapporten skal veiledning for planfasen. Vurdere om foreslåtte tiltak i KVU-ene vil være tilstrekkelig til å løse de trafikale, miljømessige og sikkerhetsmessige utfordringene. Vurdere hvordan en samlet satsing på kollektivtransport, gange og sykkel i kombinasjon med restriktive tiltak kan endre transportmiddelfordelingen. 2

27 forts. Hva er vårt oppdrag? Vurdere i hvilken grad deltagelse i Framtidens byer og den statlige belønningsordningen har påvirket lokale myndigheters innspill til prioriteringer i høringsuttalelser til KVU-er. Framtidens byer skal: redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i Inviterer byområdene til å komme med innspill. Framtidens byer er målgruppe. Frist 15.september. Nasjonal transportplan

28 Hva vil vi basere oss på? 1. Gjennomgang av relevante by-kvu-er for kunnskap om effektiv virkemiddelbruk, 5 hittil foreløpig arbeidsnotat foreligger utsendt 2. Virkemiddelanalyse basert på modellkjøringer med basis i Klimakur 3. Litteraturstudier for oppdatert mht tema som ikke dekkes av 1 og 2. Mye er gjort som grunnlag for Klimakur 4. Innspill frå byområdene Nasjonal transportplan

29 KVU-er som er vurdert Oslopakke 3 - Transportsystemet i Nedre Glomma-regionen Transportsystemet på Jæren Arna Bergen veg- og togtunnel Vegsystemet Sluppen, Trondheim siste lenke vurderingen vil bli supplert med Grenland, Tromsø, tilleggsanalyse for Trondheim og muligens noe om Bergensregionen. Mer vurderinger på tvers av virkemiddelbruk, mål osv

30 Noen indikasjoner basert på gjennomgang av 5 KVU-er Deltagelse i prosjektet Framtidens byer har i liten grad påvirket lokale myndigheters innspill og prioriteringer i de 5 KVU-ene. Belønningsordningen har trolig hatt større betydning for lokale myndigheters arbeid og prioriteringer i KVU-arbeidet fordi det er, penger, knyttet til det. Nasjonal transportplan

31 Byene har felles utfordringer Befolkningsvekst, redusert trafikkavviklingskvalitet, trafikksikkerhetsutfordringer, klimautfordringer, helseutfordringer, økt konkurranse om arealer Tilstand varierer Oslo har høy kollektivandel, for Norge, Fredrikstad har høy bilandel

32 Noen flere indikasjoner basert på gjennomgang av 5 KVU-er Dagens regionale transportmodeller har begrensninger særlig ved reisemiddelberegning i by. Virkninger av enkelt tiltak er i liten grad analysert - mest pakker Avveininger om hvordan tilrettelegging for næringslivstransporter kan gjøres, uten samtidig å legge til rette for mer biltrafikk generelt er i liten grad behandlet. 8

33 Mulighetsrommet realistisk i KVU? Krav fra Finansdepartementet om at de utredete alternativer skal fange opp de konseptuelle aspekter som er realistiske innenfor det samlete mulighetsrommet. Konseptene skal være tilpasset forventede budsjettrammer Det er i liten grad godtgjort at de alternative konsept er tilpasset forventede budsjettrammer, kanskje greit, lite visjonært ellers? 9

34 Mulighetsrommet i KVU Kollektivtiltak kombinert med ulike varianter av vegtiltak er best utredet ikke overraskende Kun Nedre Glomma har en partiell analyse av sykkel- og gangtiltak dette kommer i nyere by KVUer Ingen KVU-er, som vi har sett på til nå, har konsepter med ulik arealbruk. Kommunenes arealplaner er lagt til grunn Utvikling av metoder og konsepter i KVU skjer fortløpende, kvalitet og omfang på utredningene øker. Konsepter også for arealbruk i Bergensregionen KVU som pågår nå. Sykkeltiltak studert mer i nyere KVU-er

35 Miljømål og krav i KVU Nasjonale mål om reduksjon i klimagassutslipp (2,5-4 mill tonn CO 2 ekvivalenter) er ikke operasjonalisert på byområdenivå. Lovpålagte krav for støy, luft er lagt til grunn. Staten har pålagt kommunene å utarbeide kommunale klima- og energiplaner med ambisiøse mål for utslippsreduksjon 163 kommuner har planer. Frist var 1. juli 2010 KVU for Jæren viser at mål om utslippsreduksjon i lokal klimaplan ikke vil bli oppfylt i noen av de undersøkte konseptene

36 KVU som statlig utredning vs lokale interesser og behov KVU/KS1 er et statlig krav regjeringen gir føringer mht videre planlegging og samfunnsmålet. Forvaltningsreformen desentraliserer myndighet. SD sier: Samarbeid og felles forståelse for utfordringer og ansvarsfordeling viktig. Statlige virkemidler bør være koordinert med lokale og regionale virkemidler Hvordan oppnå at staten og lokale myndigheter får en enhetlig oppfatning om overordnete mål og virkemidler før/etter en bypakke eller transportplan kommer til KVU/KS1? Nasjonal transportplan

37 Hvordan komme fra KVU/KS1 til en lokalt forankret bypakke? som følger opp både NTP ,regjeringens føringer og lokale behov? Kan utforming av bypakkene bli en god arena? NTP og endringen i vegloven- for å kunne bruke bompenger til drift av kollektivtrafikk - signaliserer begge sterkere krav til helhetlig virkemiddelbruk i nye bypakker fra staten bla : - mål for pakken i tråd med nasjonale mål - krav om areal og transportplaner - porteføljestyring - systemer for styring, oppfølging, rapportering mv Nasjonal transportplan

38 Virkemiddelanalyse - modellkjøringer Bearbeiding av datasett fra Klimakur for Framtidens byer for å se om en inndeling av byene i følgende tre grupper er meningsfull: Oslo og Bærum Stavanger, Bergen og Trondheim Resten av de 13 byene i Framtidens byer Dette gjøres for referansebanen og for et modifisert pakkescenarium 5a (doblet bompengeavgift, 50 % reduksjon i koll.takster, doblet parkeringsavgift i storbyer og 30 kr avgift på all arbeidsplassparkering i Norge, 25 % økte drivstoffpriser) Gå videre med uttak for virkning av enkelttiltak som parkering, vegprising, kollektivsatsing hver for seg Siste fase vil være beregninger med nye regionale modeller (testversjon klar medio september), dersom tiden tillater dette

39 Vurdering av andre virkemidler Køprising Parkeringsrestriksjoner Høykvalitets kollektivtilbud (superbuss/bybane) Banesatsing for å få til en polysentrisk byutvikling (Dette faller utfor de tema som behandles i bykvu-ene) Sammenhengende sykkelvegnett Aktiv mobilitetspåvirkning Godsknutepunkt Hvordan kan det være mulig å overvinne hindre for gjennomføring av) mindre populære tiltak? (jf. kommende TEMPO prosjekt EU og bypolitikk Virkemiddelbruken bør trolig differensieres avhengig av bystørrelse. Ingen lærebok, kun kort oppdatert kunnskap

40 Byområdenes utfordringer Sterk befolkningsvekst økt transportetterspørsel, miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighetsutfordringer NTP sier; mer gange, sykling og kollektivtransport, restriksjoner på biltrafikken og en arealbruksutvikling som bygger opp under dette.

41 Er utfordringen egentlig mangel på kunnskap om virkemiddelbruk/virkemidler? Hva mener byområdene skal til for å komme raskere mot mer miljøvennlig bytransport og en arealbruk som bygger opp under dette? Nasjonal transportplan

42 Gruppearbeid Hva er de viktigste utfordringene? Hva er de viktigste overordnede veivalg/tiltak/grep? Hva kan staten bidra med? Hvordan kan samspillet mellom arealplanlegging og transportutvikling fanges bedre opp i neste Nasjonale transportplan? Nasjonal transportplan

43 Effektive persontransportknutepunkter Åsa Nes, Jernbaneverket Nasjonal transportplan

44 Effektive persontransportknutepunkter Fra Retningslinje 1: Departementene ønsker å utvikle effektive og tilgjenglige knutepunkter i et nasjonalt og internasjonalt transportnett for persontransport. På denne bakgrunn bes det om at transportetatene og Avinor redegjør for knutepunktenes rolle i et effektivt kollektivtransportsystem, prinsipper for å identifisere strategiske knutepunkter for bedre samordning og hvordan overgang mellom ulike transportformer kan bli så effektive og universelt utformede som mulig. Bedre fysisk tilrettelegging for overgang mellom transportformene og modernisering av knutepunktsarealer kan vurderes i denne sammenheng. Nasjonal transportplan

45 Effektive persontransportknutepunkter Arbeidsgruppen består av: Åsa Nes, Jernbaneverket (PL) Heidi Meyer Midtun, Jernbaneverket Per Frøyland, Statens vegvesen Roy Ødegård, Avinor Nasjonal transportplan

46 Effektive persontransportknutepunkter Stor enighet om satsning på knutepunkter som strategi, spesielt i byområdene Flott beskrivelse i NTP og andre lignende dokumenter Alle er enige om målsetningene med hva man ønsker å oppnå på overordnet nivå Knutepunktssatsning som arealstrategi Det finnes håndbøker i bøtter og spann på hvordan selve trafikkdelen skal utformes Nasjonal transportplan

47 Effektive persontransportknutepunkter Utvikling av knutepunkter berør mange aktører med ulike mål, finansiering og mandat Stor diskusjon om kompromisser som må inngås v utforming av knutepunktene Hvordan få trafikkløsningene godt integrert i tettbygde områder? Det finnes nok av mulighetsstudier Nasjonal transportplan

48 Effektive persontransportknutepunkter Case-studie skal søke å avdekke organisatoriske hindringer for vellykket knutepunktsutvikling, og danne grunnlag for videreutvikling av rolleforståelse og ansvar i fht knutepunkter. 3 case på S i Oslo-området Skøyen nesten ferdig Ski plan- og byggefase Sandvika tanker om restart. Nasjonal transportplan

49 Effektive persontransportknutepunkter Intervjue sentrale personer som har deltatt/deltar i utviklingen av planene: statlige berørte transportetater selskap kollektivtransport plan- og bygningsmyndighetene fylkeskommunen Nasjonal transportplan

50 Effektive persontransportknutepunkter Sentrale tema i intervjuene blir: å beskrive succes-kriteriene for aktuelt knutepunkt hvilke ønsker har man måttet gi avkall på beskrive konflikt mellom målsetninger for aktørene og hva det betyr for samarbeidet hvilke momenter mener aktørene er spesielt problematiske har aktørene behov for avklaringer kan aktørene peke på konkrete hindringer, kunnskapsmangel eller behov for statlig innsats Nasjonal transportplan

51 Effektive persontransportknutepunkter Utfordring til Fremtidens byer: Hvordan lykkes man med knutepunktsutvikling i byene? Hvilke hindringer støter byene på ved utvikling av knutepunktene? Hva vil byene foreslå av grep i NTP for å bedre lykkes med knutepunktutvikling? Nasjonal transportplan

52 Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området Kort presentasjon for Framtidens byer 26. august 2010 Prosjektleder Arne Stølan Jernbaneverket, Plan- og utviklingsavdelingen

53 Mandat for arbeidet

54 Hovedpunkter i mandatet Et betydelig lengre perspektiv enn fram til 2040 Vår fortolkning: 2060 (50 år). Aktualisering for 2030 og Stiller oss overfor vesentlige metodiske utfordringer. To-delt tilnærming (1) Utfordringer for hele transportsystemet (2) Mer spesifikke utfordringer som jernbanen står overfor Geografisk avgrensning: Oslo-området i et regionalt perspektiv (IC området) Større vekt på persontransport enn på godstransport (men vi må ha med godstog når vi skal vurdere jernbanekapasitet)

55 Jernbaneperspektivet Hvordan påvirker jernbanevirksomheten i Oslo-området jernbanevirksomheten ellers i Norge? (Kapasitetssimuleringer av scenarier for hele jernbanenettet) Når bør nye og omfattende infrastrukturtiltak i Osloområdet gjennomføres, og hva kan gjøres i påvente av nye og omfattende tiltak? (Mer enn en ny Oslotunnel?) Hvor lang tid tar det å planlegge og bygge en ny tunnel, med KVU/KS1 som første skritt? (Nødvendig prosess + hva som påvirker årstall for oppstart) Hvordan utvikle jernbane og øvrig transporttilbud sammen, til en helhet?

56 Forholdet til andre arbeider Oslopakke 3 Plansamarbeidet Ruter K2012 Østlandssamarbeidet Osloregionen Framtidens byer Lokale ATP planer Andre NTP utredninger Perspektivanalyse Byanalyse Regional utvikling Godsknutepunkter Andre Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området Annet Forskning Andres erfaringer Prosjektgruppe Arne Stølan, JBV Plan og utvikling, leder Randi Harnes, Svv Vegdirektoratet Tom-Alex Hagen, Svv Region øst Helge Naper, Svv Region øst Åsa Nes, JBV Plan og utvikling Peder Vold, JBV Plan og utvikling Øst Arild Vold, JBV Plan og utvikling Øst

57 Forholdet til andre arbeider Oslopakke 3 Plansamarbeidet Ruter K2012 Østlandssamarbeidet Osloregionen Framtidens byer Lokale ATP planer Andre NTP utredninger Perspektivanalyse Byanalyse Regional utvikling Godsknutepunkter Andre Langsiktige kapasitetsutfordringer i Oslo-området Annet Forskning Andres erfaringer Rutevise utredninger Kollektivstrategi OA Veg- og gatenettstrat OA IC strategi Strekn.vise utvikl.planer Godsstrategi Høyhastighet

58 Arbeidsmåte Ekspertseminar 1 om byutvikling Ekspertseminar 2 om transportsystem Arbeid med jernbaneinterne spørsmål Dette gir oss et grunnlag for å lage et første grovutkast til rapport. Utkastet drøftes med omgivelsene. Og oppdateres fortløpende. Et rapportutkast oversendes til NTP Programstyre og Styringsgruppe, og drøftes der Sluttrapport ferdigstilles

59 Oslo-området i 2060 Hva kan ligge bak horisonten?

60 Metodisk utfordring 2060 Scenarier er verken spådommer eller planlegging, men en framgangsmåte for å si noe om hvordan framtiden kan bli

61 Ekspertseminar 1 Om byutvikling (6 innlegg) Helge Brunborg, SSB Behov for en mer nyansert holdning til den forventede veksten Hvilke endringer i transportetterspørsel følger av økt levealder Atle Torvanger, Cicero Et mer robust transportsystem trengs for å møte klimautfordringen Økte energipriser kan gi vridning i tilbud og etterspørsel Per Gunnar Røe, UiO Tid-rom sammentrekningen, økt kommunikasjon mellom byer Økt segregering og ulike sfærer i byene Iver B. Neumann, NUPI Endringsmotstand generelt. Byhaterne spesielt. Scenarieutvikling: Tør å fortelle historiene helt ut! Rainer Stange, AHO Befolkningen vil søke mot fjorden i hele Østlandsområdet Urban utvikling stiller krav til kvalitet i omgivelsene (og penger til det) Erling Dokk Holm, MH (supplerende møte ) Vi er på veg mot det rettighetsstyrte advokatsamfunnet. Individualisering gir fragmentering, men også nye fellesskap.

62 Ekspertseminar 2 Om mulige transportløsninger (i går) De 5 scenariene for 2030 er grunnlaget, de gir oss ønsket spennvidde i mulige framtidssituasjoner De 5 scenariene aktualiseres ift ATP, oppdateres og framskrives til 2060 Viktige rammebetingelser for transportbehov og transportsystem identifiseres for hvert scenario Mulige transportløsninger som svar på de 5 ulike framtidssituasjonene drøftes og skisseres Videre bearbeiding av funn skjer etter seminaret (inn mot grovutkast til rapport, til diskusjon)

63 Noen foreløpige punkter fra seminar 2 Klima og bærekraft må håndteres, men vanskelig å si eksakt hva dette innebærer for 2060 Gir inntektsveksten mer høykvalitets forbruk, eller oppstår stadig nye avarter av forbruk og sløsing? Jernbane kommer til å utføre en større jobb i ICområdet enn i dag (sammenknytning av byene) Ingen skisser til 6-felts vegstrategi i 2060 Lite tenkelig at all vekst legges til Oslo Byene i IC-området må gjøre sin del av jobben, både mhp arealbruk, kollektivsystem, og annet Kollektivtransport må tenkes som nettverk (som vegnettet) og ikke som mange charterturer

64 Videre arbeid Etablere innholdsfortegnelse for rapporten Grovutkast til rapport: Diskusjonsgrunnlag Oktober Forankringsseminarer Fortløpende utvikling av rapporten Utkast til rapport til NTP Programstyre, høres i NTP systemet Ferdig rapport

65 Spørsmål til dere nå Synspunkter på noe av det presenterte? Ønsker dere å bli involvert i forankringsrunden i oktober? Hvilke forventninger til byenes ATP kan vi med rimelighet basere vår strategitenking på? Hvilken rolle ser dere for dere at staten spiller i byene, på lang sikt? Annet vi burde ha spurt dere om nå?

66 Effektive knutepunkter for godstransport Seminar for Framtidens byer 26. august Sabine Nicolaysen / Kystverket

67 Effektive godsknutepunkt - mandat En redegjørelse for de viktigste flaskehalsene og utfordringene som eventuelt hindrer en effektiv utvikling av knutepunktene: Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø, med særskilt fokus på mangelfull veg- og banetilknytning og mangelfull tilknytning mellom havn og omlastningsterminaler. Det skal gjøres en samlet vurdering av knutepunktene i Oslofjorden. Andre sentral havner og terminaler i transportnettet

68 Effektive godsknutepunkt Faktainnhenting / litteraturstudier Gjennomgang av rapporter fra tidligere arbeid Rapport fra TØI/Sitma om globale trender innen logistikk og varestrømmer Casestudier / kartlegging av brukerbehov CargoNet Bring Logistics Norske Havner Prosjektet - Hvordan å lykkes med sjøtransport

69 Effektive godsknutepunkt Analyser ved bruk av den nasjonal godstransportmodellen: Case 1: Redusere importerte godsmengder via Oslo som skal til resten av landet Case 2: Nye togtilbud fra Gøteborg og Rotterdam havn Case 3: Forhold hub og sentral terminal (effekter av avstand) Case 4: Cluster av terminaler (samlokalisering / samordning)

70 Effektive godsknutepunkt noen observasjoner så langt Arealknapphet og kamp om sentrale byområder Lange planprosesser Retningsbalanse eller ubalanse! Effektiv kapasitetsutnyttelse? Miljø spiller liten rolle, kostnad viktigst Sjøtransport viktig, om den kan levere i forhold til pålitelighet Mulig løsning? Klynger av tjenester i terminaler Mer statlig styring