Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ"

Transkript

1 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ" Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til vurderingene og anbefalingene fra prosjektgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet og ber om at tiltakene som er foreslått i delrapport 2 «Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten» med de justeringene som den nasjonale prosjektgruppen foreslår, blir lagt til grunn for og iverksatt i byggeprosjektene til helseforetakene. 2. Miljøkrav som i delrapport 2 er skjerpet i forhold til gjeldende lover og forskrifter skal være rettledende med sterk føring om å bli lagt til grunn. 3. Styret slutter seg til de foreslåtte endringene fra prosjektgruppen i forhold til rapporten sin omtale av delmål og tiltak for som omhandler materialvalg, spesifisering av prosjektstørrelse for krav om klimagassregnskap og utforming av miljøplan. Hamar, 11. desember 2013 Peder Olsen administrerende direktør Side 1 av 6

2 1. Hva saken gjelder Det nasjonale miljø- og klimaprosjektet har mottatt en delrapport 2 fra delprosjektet om bygg og miljø. Delrapporten inneholder en handlingsplan for gjennomføring av tiltakene som er anbefalt i delrapport 1 fra arbeidsgruppa bak delprosjektet bygg og miljø. Tiltakene som er anbefalt er gjennomgripende for hele sektoren og vil kunne få kostnadsmessige konsekvenser. Derfor har det nasjonale miljø- og klimaprosjektet sendt rapporten på høring til alle helseforetakene, og uttalelsene som har kommet inn er behandlet i denne saken. Siden anbefalingene fra delprosjektet vil få konsekvenser av betydning for aktiviteten på bygg- og eiendomsområdet i alle helseforetakene, legger prosjektgruppa for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet saken frem for RHF-styrene gjennom en felles styresak før man går videre i arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen. De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene som er styringsgruppe for prosjektet, tilråder at miljøkrav som er skjerpet i forhold til gjeldene lover og forskrifter blir gjort rettledende, men med en sterk føring om at de blir fulgt. 2. Hovedpunkter og vurdering av handlingsalternativer Fakta Det nasjonale Miljø- og klimaprosjektet har pågått i 3 faser siden Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har gjennom foretaksprotokollene til de regionale helseforetakene gitt mandat for hver av disse fasene. I det siste mandatet kommunisert gjennom foretaksprotokollene for 2011, er RHFene bedt om å sørge for at det blir etablert miljøledelse og miljøstyringssystem i alle helseforetakene og at miljøstyringssystemene er sertifiserte etter ISO standarden innen utgangen av Dessuten er RHFene bedt om å sette i verk de øvrige tiltakene som er anbefalte i rapporten fra 2010, blant annet på bygg- og eiendomsområdet. Med bakgrunn i dette styringsbudskapet formidlet i foretaksprotokollene for 2011 og kravet om å iverksette de anbefalte tiltakene behandlet i delrapport 1 fra bygg- og miljøprosjektet, har det nasjonale miljø- og klimaprosjektet etablert et delprosjekt 2 innen bygg og miljø med mandat å utarbeide en handlingsplan for gjennomføring av tiltakene som er anbefalt i delrapport 1 og dessuten utrede kostnadsmessige konsekvenser av dette. Arbeidsgruppa for delprosjekt 2 leverte rapporten sin til den nasjonale prosjektgruppa for miljø- og klima ved årsskiftet Denne rapporten inneholder anbefalinger på bygg- og eiendomsområdet som åpenbart vil få store konsekvenser for sektoren samlet, dersom anbefalingene blir besluttet gjennomført. Styringsgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet finner det derfor rett å legge frem anbefalingene for styrene i de fire RHFene. Tiltakene som er foreslått i delrapport 2 oppsummering Del 1 i delrapporten omfatter miljømål og langsiktige ambisjoner ( ), samt forslag til handlingsplan for gjennomføring av anbefalte miljøtiltak ( ) innen områdene klimagassutslipp, energibruk, materialbruk, rive- og byggavfall og kompetanseutvikling. Del 2 gir en praktisk rettledning i miljørette valg gjennom byggeprosessen. Rapporten omtaler også miljøog kostnadskonsekvenser av valgte miljømål samt verktøy for dokumentasjon av miljøbelastning. Side 2 av 6

3 Miljømålene og langsiktige ambisjoner samt sentrale anbefalinger i handlingsplanen er oppsummert skjematisk i delrapport 2 på følgende måte: Mål og langsiktige ambisjoner Klimagassutslipp: Energibruk: Materialbruk: Rive- og byggavfall: Ledelse og kompetanse: Arbeide fram øvre grense for klimabelastning for nybygg Arbeide mot at nybygg skal være nullutslippsbygg Redusere energiforbruket vesentlig i eksisterende bygningsmasse Bygg i spesialisthelsetjenesten skal ha materialer med lavest mulig klimagassutslipp og med minst mulig innhold av helse- og miljøskadelige stoffer Øke graden av gjenbruk/gjenvinning for rive- og byggavfall Spesialisthelsetjenesten skal være en pådriver og et forbilde i byggenæringen Sentrale anbefalinger i handlingsplan (jf. tabell s i rapporten) Krav om miljømål må inngå allerede i Tidligfaseveilederen, herunder krav vedrørende det ytre miljø. Det skal utarbeides klimaregnskap for alle nye prosjekter. Dette skal foreligge før en prosjektbeslutning (dvs. i konseptfasen og forprosjektfasen). Beregning av livssykluskostnader (LCC) skal utarbeides parallelt. Det skal utarbeides miljøplan i alle nye prosjekt og utpekes miljøansvarlig som har ansvaret for at miljøambisjoner og miljøkrav blir ivaretatt ved valg i alle faser av prosjektet. Det settes krav om miljødeklarasjon (EPD) ved materialvalg i alle prosjekt, samt forbud mot bruk av stoffer fra prioritetslisten og kandidatlisten. Dette skal tydeliggjøres i alle planfaser. Alle nye byggeprosjekt skal etableres med passivhusnivå og få energikarakter A. Ved totalrehabilitering skal det min. tilfredsstille energimerke B (passivhusnivå fra 2015). Alle rehabiliterings- og riveprosjekt skal miljøkartlegges før oppstart. Min. 80 % (i vekt) av alt byggavfall skal kildesorteres for gjenbruk/gjenvinning. Ved riveprosjekter skal min. 95 % (i vekt) av alt avfall kunne gjenbrukes/gjenvinnes. Spesialisthelsetjenesten må organiseres slik at miljømål og virkemidler, og tilhørende erfaringsutveksling, kan samordnes slik at kompetansen kan utnyttes best mulig i alle prosjekt. Spørsmål som delrapporten reiser - Skal de foreslåtte tiltakene være bindende eller rettledende for sektoren? - Dersom tiltakene blir gjort bindende for sektoren, skal det i spesielle tilfeller eller etter en konkret vurdering kunne gjøres avvik/dispenseres fra kravene? Hvilken instans(er)kan i tilfelle dispensere fra kravene? - Går tiltakene i rapporten lengre enn det som pr. i dag følger av gjeldene regelverk, og hvilke kostnadsmessige konsekvenser vil dette eventuelt medføre? Side 3 av 6

4 - Skal tiltakene i rapporten iverksettes samtidig fra et gitt tidspunkt, eller skal det tas sikte på en mer trinnvis eller suksessiv iverksetting? - Når og på hvilken måte skal delrapporten publiseres og hvem bør ta eierskap til rapporten og tiltakene den inneholder? - Når det gjelder saksforberedelse av delrapport 2 med handlingsplan, har denne blitt fremlagt for alle helseforetakene i landet med oppfordring om å komme med uttalelse. Ti helseforetak har gitt uttalelse. Prosjektgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet har sammenstilt høringsuttalelsene som er gitt og vurdert disse både opp mot anbefalingene som ligger i delprosjekt 2 og ut fra prosjektgruppen sin egen faglige vurdering. Den samlede vurderingen har så blitt fremlagt for styringsgruppen for miljø- og klimaprosjektet, som er administrerende direktører for de fire regionale helseforetakene Høringsuttalelsene fra helseforetakene Generelt er tilbakemeldingene fra helseforetakene at ambisjonene og målsettingene i delrapporten er gode og i samsvar med føringer fra myndighetene på området. Som eksempel melder Sunnaas sykehus HF at sjukehuset allerede i pågående og forestående byggeprosjekt har tatt hensyn til flere av miljøtiltakene som er foreslått i delrapporten. Det er også støtte for at de foreslåtte tiltakene i rapporten blir gjort bindene. Dersom rapporten sine anbefalinger kun skal ha rettledende virkning, vil anbefalingene trolig få begrenset effekt. Men samtidig blir det pekt på at noen av tiltakene virker for krevende å innføre per i dag, spesielt kravene til energiklasser ved rehabilitering av bygg. Her blir det uttrykt ønske om mer erfaring på området før absolutte krav blir satt. Det er innvendinger mot å innføre styringsmål som setter høye krav uten at helseforetakene, både økonomisk og kompetansemessig, får mulighet til å innfri og levere i.h.t. de spesifikke målsettinger som er foreslått. Det blir poengtert at helseforetakene selv må ha mulighet til å vurdere hvordan man kan få mest mulig miljø igjen for ressursene som blir satt inn, og helseforetakene fraråder å sette strenge krav på enkelte områder som overstyrer denne muligheten. Høringsuttalelsene fra helseforetakene viser til at noen av de foreslåtte tiltakene vil kunne gi kostnadsinnsparinger, mens andre vil medføre merkostnader. Etablering av energiledelse og innføring av ISO 5001 vil eksempelvis medføre oppbemanning i hvert HF og sentralt. Det er imidlertid god erfaring med å redusere kostnader ved å holde økt fokus på området energiledelse. Det blir også pekt på at rapporten legger stor vekt på at det skal benyttes livsløpskostnadsmetodikk i valg av løsninger og materialer. Dette vil medføre at løsninger som blir valgt kan få lavere driftskostnader enn alternativene. Det blir likevel pekt på at iverksetting av foreslåtte tiltak vil kunne føre til økte prosjektkostnader for ny- og ombyggingsprosjekt i en overgangsperiode. Det må derfor aksepteres at «inngangsbilletten» til byggeprosjekt kan bli noe høyere i en periode på noen år. Kompetanseheving blir sett på som en utfordring og et viktig innsatsområde for at helseforetakene skal kunne møte strengere krav innen bygg og eiendom. Det er støtte for å bygge opp kompetanse innen bygg og miljø nasjonalt, men det blir pekt på behovet for en mer detaljert utredning om hvordan dette skal organiseres. Side 4 av 6

5 Vurderinger gjort av prosjektgruppen og styringsgruppen Når det gjelder spørsmålet om tiltakene som delrapporten inneholder skal være bindene for sektoren eller bare rettledende, så blir det uttalt i rapporten at delprosjektet mener at tiltakene skal være bindende. Prosjektgruppa har vært opptatt av at man gjennom delrapporten om bygg og miljø bidrar til at det innenfor bygg- og eiendomsområdet blir satt ambisiøse miljø- og klimamål. De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene er enige i det og viser til at dette også er i samsvar med de føringene fra HOD som er formidlet gjennom foretaksmøtene og de nasjonale målsettingene som ligger til grunn på miljø- og klimaområdet. På den måten bidrar sektoren til bevissthet omkring disse spørsmålene, og det bør foreligge gode argumenter dersom man ønsker å dispensere fra føringene rapporten inneholder. Noen av tiltakene som rapporten anbefaler går lenger enn det som per i dag følger av gjeldene regelverk. Prosjektgruppa har vist til at de tiltakene som går utover allerede gjeldene regelkrav, er krav av en slik art at en med rimelig grad av sikkerhet kan legge til grunn at de vil bli innførte som gjeldene for bransjen i nær framtid. Sentrale bygningsmyndigheter har gitt uttrykk for at det i nær framtid vil komme en ny Teknisk Forskrift (TEK) for rehabilitering, som vil inneholde klare energikrav. Videre er det under arbeid en ny generell TEK 15, der kravet til passivhusnivå trolig vil bli innført i samsvar med anbefalingene i fremlagte rapport. De administrerende direktørene i de regionale helseforetakene finner det krevende om man skulle legge seg på en linje der tiltakene som er skjerpet sammenlignet med gjeldene regleverk blir gjort bindene i alle sammenhenger. Tilbakemeldingene fra helseforetakene peker på at miljøkrav som går utover gjeldene regelkrav til bransjen er forventet å føre til merkostnader for byggeprosjekt i en overgangsperiode. Samtidig tilsier erfaring at framtidige miljøprodukt innen byggebransjen, prismessig tilpasser seg relativt raskt til markedet. Dette gjelder særlig innenfor området materialbruk, der nye produkt erfaringsmessig erstatter produkt som forbys i markedet (eks. tropisk regnskog, miljøfarlige produkter med asbest etc.). Innenfor energiområdet vil det etter hvert som nye tekniske løsninger blir etablert, slik som passivhus, nullutslippshus og energimerke A-hus, medføre så store energireduksjoner at dette også gir kostnadsgevinster. Eksempel fra St. Olavs Hospital tilsier at passivhusetablering gir en merkostnad på ca. 500 kroner pr m2 (hensyntatt ENOVA-tilskudd) ifr. TEK10. Dette vil gi betydelig energireduksjon og nedbetaling av merkostnader i løpet av 4 år. Også innenfor avfallsområdet vil de foreslåtte miljøtiltakene slik som sortering, gjenbruk og gjenvinning av rive- og bygningsavfall, gi kostnadsgevinst. Dette pga. at avgiftsgebyrene i kommunene er regulerte slik at det skal lønne seg å håndtere slikt avfall på en miljømessig rett måte, framfor å levere usortert avfall til restmottak. Etter en samlet vurdering anbefaler administrerende direktører at de miljøkravene som er skjerpet i forhold til gjeldene lover og forskrifter blir gjort rettledende, men med en sterk føring om at de blir fulgt. Administrerende direktører legger til grunn at dette blir etterprøvd ved behandling og godkjenning av aktuelle investeringsprosjekt. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra helseforetakene foreslår prosjektgruppen at det blir gjort noen mindre endringer i anbefalingene i delrapporten. Dette omfatter delmål og tiltak for som omhandler materialvalg samt en spesifisering av prosjektstørrelse for krav om klimagassregnskap og utarbeiding av miljøplan. Følgende endringer er foreslått: Side 5 av 6

6 - Spesifisering av prosjektstørrelse for krav om utarbeiding av klimagassregnskap til prosjekt over en økonomisk grense på 50 mill. kr. (jf.rapport s.14) - Endring av «forbud mot» til å «unngå bruk» av materialer som inneholder stoff fra prioritetslisten og kandidatlisten (jf. rapport s. 15) - Spesifisering av prosjektstørrelse som omtalt i TEK for krav om at det blir utarbeidet miljøplan og utpekt miljøansvarlig som har ansvaret for at miljøambisjoner og miljøkrav blir ivaretatt ved valg i alle faser av prosjektet (jf. rapport s. 16) Prosjektgruppen viser også til at det i rapporten blir anbefalt at tiltakene som rapporten inneholder bør revideres med ca. 2 års mellomrom for å fange opp nye krav og miljømessige føringer ellers. Prosjektgruppen er enig i at med bakgrunn i den kontinuerlige utviklingen som skjer på området, er det behov for revisjon som anbefalt. 3. Administrerende direktørs anbefalinger Administrerende direktør legger de vurderinger som er gjort av prosjektgruppen for det nasjonale miljø- og klimaprosjektet, samt av styringsgruppen, til grunn for forslaget til vedtak. Det vil si at tiltakene i delrapport 2 Miljø- og klimatiltak innen bygg og eiendomsforvaltning i spesialisthelsetjenesten gjøres gjeldende for alle byggeprosjekter i Helse Sør-Øst med de endringer og modifikasjoner som er foreslått av prosjektgruppen og styringsgruppen slik de fremkommer i denne saken. Trykte vedlegg: Delrapport 2: Bygg og miljø Utrykte vedlegg: Ingen Side 6 av 6