Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00"

Transkript

1 Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Odd Jarl Larsen Medlem FRP Varamedlemar Funksjon Representerer Simen Løland Aarskog Varamedlem H Geirmund Aga Varamedlem H Jo Kjetil Strand Varamedlem H Roger Nesbø Varamedlem AP Bente Ringheim Koløen Varamedlem AP Rune Helland Varamedlem KRF Halvard Wiik Varamedlem KRF Lisa Instefjord Gilje Varamedlem SP Reidar Kloster Varamedlem SP Ingfrid Karin Stadheim Gloppen Varamedlem FRP Frank Solli Varamedlem FRP Det vert open høyring om budsjett 2019 i kommunestyresalen måndag kl Det vert gruppemøte på rådhuset måndag kl Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur. 1

2 Saksnr Innhald Lukket PS 57/18 PS 58/18 PS 59/18 PS 60/18 PS 61/18 Godkjenning av protokoll Meldingar Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune - planprogram Endring i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen Nytt kunstgrasdekke på Fitjar idrettsplass/kunstgrasbanen PS 62/18 Prioritering av spelemidlar 2019 PS 63/18 Eigedomsavgift feiing og tilsyn av fyringsanlegg 2019 PS 64/18 Eigedomsavgifter 2019 PS 65/18 Gebyrregulativ for 2019 PS 66/18 Skulebruksplan for Fitjar kommune PS 67/18 Budsjett 2019 og økonomiplan PS 68/18 Ymse Det vert servert lunch kl

3 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2018/2 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: Godkjenning av protokoll SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 57/18 Kommunestyret Vedlegg: Protokoll frå møte i kommunestyret Framlegg til vedtak: Kommunestyret godkjenner protokoll frå sist møte. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 3

4 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Terje Træet Medlem H Torstein Grimen Medlem H Bjørg Karin Tislevoll Medlem H Ole Bergesen Medlem H Bente Karin Isdahl Medlem H Agnar Aarskog Varaordførar AP Vigdis Røen Leirvik Medlem AP Annar Westerheim Medlem AP Harald Rydland Medlem KRF Dagfinn Brekke Medlem KRF Bård Inge Sørfonn Medlem KRF Grete Marit Veka Maraas Medlem SP Karen Elisabet Rydland Sæbø Medlem SP Sigurd Andre Maraas Medlem FRP Odd Jarl Larsen Medlem FRP Forfall: Namn Funksjon Representerer Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga, sakene 43/18, 44/18 Wenche Tislevoll H og 45/15 Frå administrasjonen møtte: Namn Olaug Haugen Svein Dale Soleng Trond Salmo John Karsten Raunholm Anne Økland Stilling Rådmann Ass. rådmann Økonomisjef Skulesjef Helse- og sosialsjef Wenche Tislevoll Ordførar Bente Fitjar møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendt utan signatur 4 1

5 Saksnr Innhald Lukket PS 41/18 Godkjenning av protokoll PS 42/18 Skulebruksplan for Fitjar kommune PS 43/18 PS 44/18 PS 45/18 VA anlegg og gangveg ved Øvrebygda skule Ny sjukeheimsfløy Fitjar bu og behandlingssenter (FBB)- oppstartsvedtak Prinsippsak om førehandsbompengar til E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) PS 46/18 Forvaltningsplan for hjort i Stord og Fitjar PS 47/18 PS 48/18 PS 49/18 PS 50/18 Sosialhjelp - rettleiande satsar for økonomisk stønad, samt tiltak etter sosialtenestelova. Mogelege VTA plassar i Fitjar kommune, 2. gongs førehaving. Avtale med Stord og Tysnes kommune om samarbeid om pedagogisk psykologisk teneste Planstrategi med tidsplan for perioden PS 51/18 Selskapsoversikt 2017 PS 52/18 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2.tertial 2018 PS 53/18 Budsjettrapport 2. tertial 2018 PS 54/18 PS 55/18 PS 56/18 Meldingssaker frå kontrollutvalet Meldingar Ymse Før møtet var Fitjar kraftlag og Haugaland kraft til stades og orienterte om omorganisering. Innkalling og sakliste godkjent utan merknader. Ordinært møte vart sett kl Ordføraren las opp ein del av reglementet som gjeld for kommunestyret. PS 41/18 Godkjenning av protokoll Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek saka til vitande. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 42/18 Skulebruksplan for Fitjar kommune Framlegg til vedtak: 5 2

6 Utval for oppvekst og omsorg rår formannskapet til å gje følgjande tilråding til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek alternativ 1: Å leggja ned Selevik og Øvrebygda skule og samla alle elevane på Rimbareid skule med verknad frå Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Gjennomføre tilbygg ved Rimbareid skule b. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring c. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar d. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser. e. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Representanten Vigdis Røen Leirvik (AP) stilte spørsmål om sin habilitet, tilsett som lærar i Fitjar kommune p.t. v/øvrebygda skule. Representanten Terje Træet (H) stilte spørsmål om sin habilitet då ektefelle er tilsett som lærar i Fitjar kommune p.t. v/rimbareid skule. Ass. rådmann, Svein Dale Soleng, orienterte om tiltak administrasjonen har utført i samband med habilitetsspørsmålet i saka. Representantane gjekk frå møtet mens utvalet drøfta habiliteten deira. Røysting: Vigdis Røen Leirvik vart samrøystes erklært ugild. Terje Træet vart erklært ugild med 2 (KRF og SP) mot 1 røyst (H). Representanten Harald Rydland (KRF) meinte at saka ikkje trong handsamast i formannskapet, men direkte til kommunestyret. Leiaren viste til reglement for oppvekst- og omsorgsutvalet pkt. 2, og meinte saka skulle gå direkte frå utvalet til kommunestyret. Rådmannen viste til utsendt informasjon frå ordføraren, og reglementet til formannskapet pkt. 2. Utvalet drøfta dette, det vart ikkje fatta noko vedtak. Representanten Harald Rydland (KRF) kom med slikt framlegg til vedtak, på vegne av KrF: Utval for oppvekst- og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Skulebruksplan Kommunestyret tek skulebruksplan til vitande, og vil arbeida for at grunnskulen i Fitjar i planperioden skal ha minst like høg kvalitet som den har i dag. 2. Etter kommunestyret sitt skjøn er det mange svært usikre faktorar når det gjeld økonomien til Fitjar kommune i planperioden. På bakgrunn av dette vil ikkje kommunestyret gjera vedtak om endringar i skulestrukturen no. 6 3

7 3. Kommunestyret meiner at det meste ligg til rette for ei positiv utvikling for Fitjar som lokalsamfunn i åra som kjem. Kommunestyret vil difor oppmoda til at alle som er glade i Fitjar, arbeider aktivt for at me skal få til vekst, utvikling og trivsel i heile kommunen. Kommunestyret vil i løpet av første halvår 2019 starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen, som skal brukast i arbeidet med å utvikla Fitjar kommune framover. 4. Dersom kommunestyret i løpet av planperioden ikkje finn annan utveg enn å leggja ned grendaskular for å ha god kvalitet i grunnskulen og forsvarleg kommuneøkonomi, skal Øvrebygda skule brukast som avlastingslokale medan kommunestyret avgjer om det skal byggjast fleire klasserom på Rimbareid, eller etablerast ny ungdomsskule i tilknyting til Fitjar kultur- og idrettsbygg. Representanten Ole Bergesen (H) kom med slikt framlegg til nytt punkt 5 som tillegg til administrasjonens si tilråding på vegne av Høgre (H) og Arbeiderpartiet (AP): 5. Ein vil jobba vidare fram til endeleg besluttning i kommunestyre 17. oktober med andre løysningar som kan stetta dei økonomiske utfordringar. Røysting: Ved røysting fekk administrasjonen sitt framlegg 0 røyster, og fall. Framlegg frå (KRF) fekk 2 røyster (SP) og (KRF) og fall. 3 røysta imot. Framlegg frå Ole Bergesen på vegne av H og AP, som var likt administrasjonen sitt framlegg med nytt tilleggspunkt 5 vart vedteke med 3 (H og AP) mot 2 røyster (KRF og SP) og det ligg føre slik tilråding til formannskapet: Tilråding til formannskapet: Utval for oppvekst og omsorg rår formannskapet til å gje følgjande tilråding til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek alternativ 1: Å leggja ned Selevik og Øvrebygda skule og samla alle elevane på Rimbareid skule med verknad frå Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Gjennomføre tilbygg ved Rimbareid skule b. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring c. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar d. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser. e. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Ein vil jobba vidare fram til endeleg besluttning i kommunestyre 17. oktober med andre løysningar som kan stetta dei økonomiske utfordringar. Behandling i Formannskapet : Representanten Arne Prestbø (H) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då ektefelle er tilsett i skulen, p.t. v/selevik skule, samt at han har elev i på ein skule som 7 4

8 risikerer å få fleire elevar som fylgje av evt. nedlegging av grendaskulane (ungdomsskulen på Rimbareid). Representanten Dagfinn Brekke (KRF) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då ektefelle er tilsett i skulen, p.t. v/rimbareid skule. Representanten Sigurd Andre Maraas (FRP) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då mor er tilsett i skulen, p.t. v/selevik skule. Då 3 av 5 stilte spørsmål om sin habilitet er dei 2 resterande ikkje eit vedtaksfør organ, og alle medlemer i formannskapet skal då handsama habilitetsspørsmålet. Ved røysting kan representantane ikkje røyste over seg sjølv, og fratrådte i voteringa over denne. Ass. rådmann Svein Dalen Soleng orienterte om regelverket for inhabilitet i kommunelova og forvaltningslova, samt innspela som var innhenta frå KS Advokat. I samråd med KS Advokat si vurdering, var administrasjonen si vurdering at folkevalde som har ein nær personleg tilknyting til tilsette i skuleverket er inhabile, medan folkevalde med barn eller barnebarn ved ein nedleggingstrua skule ikkje er inhabile. Røysting: Arne Prestbø (H) ble erklært ugild med 4 røyster. Dagfinn Brekke (KRF) ble erklært ugild med 4 røyster. Sigurd Andre Maraas (FRP) ble erklært ugild med 4 røyster. Representantane gjekk frå møtet og for Arne Prestbø (H) møtte Bjørg Karin Tislevoll (H), for Dagfinn Brekke (KRF) møtte Bård Inge Sørfonn (KRF), for Sigurd Andre Maraas (FRP) møtte Grete Marit Veka Maraas (SP). Representanten Bård Inge Sørfonn (KRF) kom med slikt framlegg til tilråding til på vegne av KRF: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek skulebruksplan til vitande, og vil arbeida for at grunnskulen i Fitjar i planperioden skal ha minst like høg kvalitet som den har i dag. 2. Etter kommunestyret sitt skjøn er det mange svært usikre faktorar når det gjeld økonomien til Fitjar kommune i planperioden. På bakgrunn av dette vil ikkje kommunestyret gjera vedtak om endringar i skulestrukturen no. 3. Kommunestyret meiner at det meste ligg til rette for ei positiv utvikling for Fitjar som lokalsamfunn i åra som kjem. Kommunestyret vil difor oppmoda til at alle som er glade i Fitjar, arbeider aktivt for at me skal få til vekst, utvikling og trivsel i heile kommunen. Kommunestyret vil i løpet av første halvår 2019 starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen, som skal brukast i arbeidet med å utvikla Fitjar kommune framover. 4. Dersom kommunestyret i løpet av planperioden ikkje finn annan utveg enn å leggja ned grendaskular for å ha god kvalitet i grunnskulen og forsvarleg kommuneøkonomi, skal Øvrebygda skule brukast som avlastingslokale medan kommunestyret avgjer om det skal byggjast fleire klasserom på Rimbareid, eller etablerast ny ungdomsskule i tilknyting til Fitjar kultur- og idrettsbygg. Representanten Grete Marit Veka Maraas (SP) kom med slikt framlegg til tilråding til kommunestyret på vegne av SP: 8 5

9 Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak 1. Kommunestyret tek skulebruksplanen til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å ikkje leggja ned verken Selevik eller Øvrebygda skular, og skuledrifta held fram som i dag. 3. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeid i Økonomiplanen a) vurdera andre nedtrekk b) gjennomføra tilpassing i elevane si opplæring 4. Kommunestyret vil i løpet av fyrste halvår 2019, starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen Representanten Wenche Tislevoll (H) kom med slikt framlegg til tilråding på vegne av H og AP: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek å leggja ned Øvrebygda skule og flytta alle elevane til Rimbareid med verknad frå Kommunestyret vil halde fram med skuledrift i Sælevik. 3. Bygdestova og tilhøyrande bygningsmasse på Øvrebygda skule skal sikrast vidare drift. Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe med «lagsaktørane» og kommunen som skal sjå på den vidare driftsforma for fritidsaktivitetar og liknande. Alt etter kva driftsform som blir valt skal Kommunen gå inn med driftsstøtte som gjer dette mogleg. 4. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Vurdere andre nedtrekk i tillegg som stettar krav til innsparing b. Ta ei grundig vurdering av arealsituasjonen på Rimbareid, gjennomføre tilbygg om naudsynt. Må politisk handsamast c. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring d. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar e. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser f. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Røysting: Tilråding frå Utval for oppvekst og omsorg fekk 0 røyster og fall. Tilråding frå SP fekk 1 røyst og fall Tilråding frå KRF fekk 1 røyst og fall Tilråding frå H og AP vart vedteke med 3 mot 2 (KRF og SP) og det føre slik: Tilråding til kommunestyret (3 H og AP mot 2 KrF og SP : ) 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek å leggja ned Øvrebygda skule og flytta alle elevane til Rimbareid med verknad frå Kommunestyret vil halde fram med skuledrift i Sælevik. 9 6

10 3. Bygdestova og tilhøyrande bygningsmasse på Øvrebygda skule skal sikrast vidare drift. Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe med «lagsaktørane» og kommunen som skal sjå på den vidare driftsforma for fritidsaktivitetar og liknande. Alt etter kva driftsform som blir valt skal Kommunen gå inn med driftsstøtte som gjer dette mogleg. 4. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: g. Vurdere andre nedtrekk i tillegg som stettar krav til innsparing h. Ta ei grundig vurdering av arealsituasjonen på Rimbareid, gjennomføre tilbygg om naudsynt. Må politisk handsamast i. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring j. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar k. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser l. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Behandling i Kommunestyret : Representanten Agnar Aarskog (AP) ba om at saka vert utsett til møte i kommunestyret 19. desember i år. Vedtak: (Samrøystes) Saka vert utsett til kommunestyremøte 19. desember i år. PS 43/18 VA anlegg og gangveg ved Øvrebygda skule Framlegg til vedtak: Formannskapet tilrår kommunestyre å gjere slikt vedtak: 1. Kommunestyret tek saksutgreiinga til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å omdisponere 1,7 mill kr frå VA/ Veg prosjekt i Fitjar sentrum til VA/ Veg anlegg ved Øvrebygda skule for å fullfinansiere prosjektet. 3. Kommunestyret vedtek å ikkje investere i ytterlegare avløpsleidningar i nærliggjande tiltak i Øvrebygda. Behandling i Formannskapet : Representanten Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdere hennar habilitet då ektefelle er medeigar i firma Engevik & Tislevoll AS som er utøvande entreprenør for arbeidet. Representanten gjekk frå møtet medan formannskapet, med varaordførar Agnar Aarskog (AP) som møteleiar, drøfta habiliteten. Representanten vart samrøystes erklært ugild og Bjørg Karin Tislevoll (H) møtte som vararepresentant. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 1. Kommunestyret tek saksutgreiinga til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å omdisponere 1,7 mill kr frå VA/ Veg prosjekt i Fitjar sentrum til VA/ Veg anlegg ved Øvrebygda skule for å fullfinansiere prosjektet. 3. Kommunestyret vedtek å ikkje investere i ytterlegare avløpsleidningar i nærliggjande tiltak i Øvrebygda. 10 7

11 Behandling i Kommunestyret : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba kommunestyret vurdere hennar habilitet då ektefelle er medeigar i firma Engevik & Tislevoll AS, som er utøvande entreprenør for arbeidet. Ho vart samrøystes erklært ugild, vararepresentant Geirmund Aga (H) møtte i hennar stad. Representanten Harald Rydland (KRF) la føre følgjande framlegg til vedtak: 1. Kommunestyret tek saksutgreiinga til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å omdisponere 1,7 mill kr frå VA/ Veg prosjekt i Fitjar sentrum til VA/ Veg anlegg ved Øvrebygda skule for å fullfinansiere prosjektet. 3. Kommunestyret vedtek å ikkje investere i ytterlegare avløpsleidningar i nærliggjande tiltak i Øvrebygda gjennom dette prosjektet. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) kommenterte at ei overskriding på 1 mill er høgt i eit prosjekt til 1,7 mill. Rådmann Olaug Haugen svara at det er vurderingar undervegs i prosjektet som gjer at overskridinga vart slik. Det vert jobba for å ha betre prosjektstyring framover. Ved røysting vart framlegga sett opp mot kvarande. Framlegget frå representanten Rydland (KRF) fekk 17 røyster. Tilrådinga frå formannskapet fekk 0 røyster, og fall. Det ligg etter dette føre slikt; Vedtak: (Samrøystes) 1. Kommunestyret tek saksutgreiinga til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å omdisponere 1,7 mill kr frå VA/ Veg prosjekt i Fitjar sentrum til VA/ Veg anlegg ved Øvrebygda skule for å fullfinansiere prosjektet. 3. Kommunestyret vedtek å ikkje investere i ytterlegare avløpsleidningar i nærliggjande tiltak i Øvrebygda gjennom dette prosjektet. PS 44/18 Ny sjukeheimsfløy Fitjar bu og behandlingssenter (FBB)- oppstartsvedtak Framlegg til vedtak/tilråding: Formannskapet rår kommunestyre til å gjera fylgjande vedtak: Kommunestyre vedtek oppstart av arbeida med ny sjukeheimsfløy i samsvar med saksutgreiing, samt å auke løyvinga til prosjektet med kr ,- Administrasjonen får fullmakt til å inngå kontrakt med Engelsen bygg, om bygging av ny sjukeheimsfløy, samt forhandle fram oppdatert framdriftsplan, og betalingsplan for prosjektet. Administrasjonen får fullmakt til å ta inn opsjonane 1, 2, 3, og 5 i prosjektet. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdera habiliteten hennar. Ektemannen er medeigar i Engevik og Tislevoll AS, som har gitt tilbod på prosjektet. Ho forlet møtet under drøfting av habilitetsspørsmålet. Representanten Arne Prestbø (H) vart oppnemnt som møteleiar. Ho vart samrøystes erklært inhabil. Representanten Vigdis Røen Leirvik (AP) ba formannskapet vurdera habiliteten hennar. Ektemannen er prosjektleiar som har utarbeida tilbod frå Engelsen bygg, som har gitt tilbod. Ho forlet møtet under drøfting av habilitetsspørsmålet. Ho vart samrøystes erklært inhabil. 11 8

12 Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) stilte spørsmål om fokus på HMS i tilboda, meinar dette er mangelfullt omtala i saksutgreiinga. Rådmannen svara at dette vert tydeleg regulert for entreprenørane gjennom lovar og reglement. Tilråding til kommunestyret: (3 røyster) Kommunestyre vedtek oppstart av arbeida med ny sjukeheimsfløy i samsvar med saksutgreiing, samt å auke løyvinga til prosjektet med kr ,-. Administrasjonen får fullmakt til å inngå kontrakt med Engelsen bygg, om bygging av ny sjukeheimsfløy, samt forhandle fram oppdatert framdriftsplan, og betalingsplan for prosjektet. Administrasjonen får fullmakt til å ta inn opsjonane 1, 2, 3, og 5 i prosjektet. Behandling i Kommunestyret : Varaordførar Agnar Aarskog (AP) ba kommunestyret vurdera om ordførar Wenche Tislevoll (H) er ugild då ektemannen hennar er medeigar i Engevik & Tislevoll AS, som har gitt tilbod på prosjektet. Ho vart samrøystes erklært ugild, vararepresentant Geirmund Aga (H) møtte i hennar stad. Representanten Vigdis Røen Leirvik (AP) ba kommunestyret vurdera habiliteten hennar. Ektemannen er prosjektleiar som har utarbeida tilbod frå Engelsen bygg, som har gitt tilbod. Ho vart samrøystes erklært ugild, og forlet møtet under handsaming av saka. Vedtak: (16 røyster) Kommunestyre vedtek oppstart av arbeida med ny sjukeheimsfløy i samsvar med saksutgreiing, samt å auke løyvinga til prosjektet med kr ,-. Administrasjonen får fullmakt til å inngå kontrakt med Engelsen bygg, om bygging av ny sjukeheimsfløy, samt forhandle fram oppdatert framdriftsplan, og betalingsplan for prosjektet. Administrasjonen får fullmakt til å ta inn opsjonane 1, 2, 3, og 5 i prosjektet. PS 45/18 Prinsippsak om førehandsbompengar til E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) Framlegg til tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik-Hodnanes i tråd med det opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) ba formannskapet vurdera habiliteten hennar, då ho sit i styret i Hordfast AS. Ho forlet møtet under handsaming av habilitetsspørsmålet. Representanten Arne Prestbø (H) vart oppnemnd som møteleiar. Ho vart samrøystes erklært ugild. Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) la føre følgjande framlegg til tilråding: Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg allikevel ikkje til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik- Hodnanes i tråd med det opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. 12 9

13 Stortinget har opna for forsert framdrift og anleggsstart for E39 Hordfast, dersom Statens vegvesen greier å få ned kostnadene for prosjektet. Noko ein allerede er godt igang med. Me tolkar dette slik at det ikkje vil vera avgjerande for prosjektet om det vert innkrevd førehandsbompenger. Det er allerede eit for høgt nivå på bompenger i dag, å me vil ikkje bidra til auka bompengenivå. Formannskapet drøfta saka. Ved røysting vart framlegga satt opp mot kvarandre. Framlegget frå Maraas (FRP) fekk 3 røyster (AP, KRF og FRP), tilrådinga i saka fekk 1 røyst (H), og fall. Det ligg etter dette føre slik; Tilråding til kommunestyret: (3 røyster (AP, KRF og FRP) mot 1 røyst (H)) Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg allikevel ikkje til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik- Hodnanes i tråd med det opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. Stortinget har opna for forsert framdrift og anleggsstart for E39 Hordfast, dersom Statens vegvesen greier å få ned kostnadene for prosjektet. Noko ein allerede er godt igang med. Me tolkar dette slik at det ikkje vil vera avgjerande for prosjektet om det vert innkrevd førehandsbompenger. Det er allerede eit for høgt nivå på bompenger i dag, å me vil ikkje bidra til auka bompengenivå. Behandling i Kommunestyret : Varaordførar Agnar Aarskog (AP) ba kommunestyret vurdera om ordførar Wenche Tislevoll (H) er ugild, då ho sit i styret i Hordfast AS. Ho vart samrøystes erklært ugild, vararepresentant Geirmund Aga (H) møtte i hennar stad. Representanten Arne Prestbø (H) la føre følgjande framlegg til vedtak: Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik-Hodnanes i tråd med det opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. Representanten Harald Rydland (KRF) la føre følgjande framlegg til vedtak: Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik-Hodnanes i tråd med det opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. Fitjar kommunestyre si tilslutning føreset at alle dei nemnde ferjesambanda vert med på innkrevjinga. Kommunestyret drøfta saka. Representanten Prestbø (H) slutta seg til framlegget frå representanten Rydland (KRF). Ved røysting fekk felles framlegg frå Prestbø (H) og Rydland (KRF) 10 røyster (H, AP (Aarskog), KRF (Rydland), SP (Rydland Sæbø)) Tilrådinga frå formannskapet fekk 7 røyster (KRF (Brekke, Sørfonn), FRP, AP (Westerheim, Leirvik), SP (Maraas)), og fall. Det ligg etter dette føre slikt; Vedtak: (10 røyster (H, AP (Aarskog), KRF (Rydland), SP (Rydland Sæbø)) mot 7 røyster (KRF (Brekke, Sørfonn), AP (Westerheim, Leirvik), FRP, SP (Veka Maraas)) Fitjar kommunestyre ønskjer ei rask realisering av prosjektet E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast). Kommunestyret sluttar seg til at det vert kravd inn førehandsbompengar på ferjesambanda Halhjem-Sandvikvåg, Halhjem-Våge og Jektevik-Hodnanes i tråd med det 13 10

14 opplegget som ligg føre frå Hordfast AS. Fitjar kommunestyre si tilslutning føreset at alle dei nemnde ferjesambanda vert med på innkrevjinga. PS 46/18 Forvaltningsplan for hjort i Stord og Fitjar Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommunestyret viser til utkast til «Forvaltningsplan for hjort » og vedtek planen slik han ligger føre. Planen skal evaluerast og reviderast før ny planperiode. Dersom Stord kommune gjer vedtak om endringar i planen, får administrasjonen fullmakt til å godkjenna mindre justeringar. Vesentlege endringar medfører at forvaltningsplanen må leggjast fram til ny politisk handsaming Behandling i Utval for plan og miljø : Utvalet drøfta saka. Leiar for Stord/Fitjar landbruks- og miljøkontor, Geir Røssland, orienterte om saka i møte. Representanten Karen Elisabet R. Sæbø (SP) gav tilbakemelding på at kvotene må auka ved neste rullering av planen. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyret viser til utkast til «Forvaltningsplan for hjort » og vedtek planen slik han ligger føre. Planen skal evaluerast og reviderast før ny planperiode. Dersom Stord kommune gjer vedtak om endringar i planen, får administrasjonen fullmakt til å godkjenna mindre justeringar. Vesentlege endringar medfører at forvaltningsplanen må leggjast fram til ny politisk handsaming Behandling i Kommunestyret : Representanten Karen Elisabet Rydland Sæbø (SP) kommenterte vurderingane av hjortebestanden i Fitjar i planen. Ho meiner det er for mykje hjort i Fitjar, og at dette er ei ulempe for landbruket. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre viser til utkast til «Forvaltningsplan for hjort » og vedtek planen slik han ligger føre. Planen skal evaluerast og reviderast før ny planperiode. Dersom Stord kommune gjer vedtak om endringar i planen, får administrasjonen fullmakt til å godkjenna mindre justeringar. Vesentlege endringar medfører at forvaltningsplanen må leggjast fram til ny politisk handsaming. PS 47/18 Sosialhjelp - rettleiande satsar for økonomisk stønad, samt tiltak etter sosialtenestelova. Framlegg til vedtak: Utvalet for oppvekst- og omsorg rår kommunestyret til å gjera slik vedtak: 14 11

15 1. Fitjar kommune legg til grunn statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad, likevel skal det i kvar einskild sak gjerast eit skjønn rundt satsane opp mot behov. 2. Kontantstøtte, barnebidrag og barnetrygd skal reknast som inntekt ved utmåling av sosialstønad. 3. Satsane skal justerast årleg i samsvar med statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad. 4. Stønad til rimeleg husvære, med krav om å søkje statleg bustønad. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Helse- og sosialsjef Anne Økland orienterte om saka i møtet. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 1. Fitjar kommune legg til grunn statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad, likevel skal det i kvar einskild sak gjerast eit skjønn rundt satsane opp mot behov. 2. Kontantstøtte, barnebidrag og barnetrygd skal reknast som inntekt ved utmåling av sosialstønad. 3. Satsane skal justerast årleg i samsvar med statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad. 4. Stønad til rimeleg husvære, med krav om å søkje statleg bustønad. Behandling i Kommunestyret : Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) stilte spørsmål om kva tiltak kommunen har sett i verk for å redusera omfanget på sosialhjelp. Helse- og sosialsjef Anne Økland orienterte om at det vert jobba tydeleg i retning for å redusera dette, med bl.a. meir målretta ressursinnsats, aktivitetsplikt, og prosjektstillingar innan området. Representanten Maraas (FRP) hadde også spørsmål om kor mange av dei som mottar sosialstønad har fått krav om aktivitetsplikt? Administrasjonen kjem attende med svar på dette. Vedtak: (Samrøystes) 1. Fitjar kommune legg til grunn statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad, likevel skal det i kvar einskild sak gjerast eit skjønn rundt satsane opp mot behov. 2. Kontantstøtte, barnebidrag og barnetrygd skal reknast som inntekt ved utmåling av sosialstønad. 3. Satsane skal justerast årleg i samsvar med statlege rettleiande satsar for tildeling av økonomisk stønad. 4. Stønad til rimeleg husvære, med krav om å søkje statleg bustønad

16 PS 48/18 Mogelege VTA plassar i Fitjar kommune, 2. gongs førehaving. Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg vil gje ros til gruppa som har utarbeidd forprosjektrapporten for VTA plassar i Fitjar. Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune går ikkje vidare med konkret planlegging av VTA-arbeidsplassar. I og med at NAV tilskot til nye VTA plassar ikkje vil verte tildelt, er vesentleg del av det økonomiske grunnlaget for ei slik avdeling borte. Etablering i rein kommunal regi vil krevje ei monaleg auke i ressursar over kommunebudsjettet, noko det ikkje er rom for. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. Behandling i Kommunestyret : Representanten Harald Rydland (KRF) orienterte om arbeidet med saka i råd for funksjonshemma. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommune går ikkje vidare med konkret planlegging av VTA-arbeidsplassar. I og med at NAV tilskot til nye VTA plassar ikkje vil verte tildelt, er vesentleg del av det økonomiske grunnlaget for ei slik avdeling borte. Etablering i rein kommunal regi vil krevje ei monaleg auke i ressursar over kommunebudsjettet, noko det ikkje er rom for. PS 49/18 Avtale med Stord og Tysnes kommune om samarbeid om pedagogisk psykologisk teneste Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Fitjar kommune godkjenner samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord slik den no ligg føre. Avtalen avløyser samarbeidsavtalen for PPT Fitjar og Stord kommune frå september Ny samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord vert gjeldande frå Det er eit vilkår at avtalen vert godkjent i kommunestyra i Tysnes og Stord. 4. Auken i kostnadar for 2018 ligg alt inne i budsjettet for Kostnadane for dei komande åra vert lagt inn i økonomiplanperioden. Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Skulesjef John Karsten Raunholm orienterte om saka i møtet

17 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) 1. Fitjar kommune godkjenner samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord slik den no ligg føre. Avtalen avløyser samarbeidsavtalen for PPT Fitjar og Stord kommune frå september Ny samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord vert gjeldande frå Det er eit vilkår at avtalen vert godkjent i kommunestyra i Tysnes og Stord. 4. Auken i kostnadar for 2018 ligg alt inne i budsjettet for Kostnadane for dei komande åra vert lagt inn i økonomiplanperioden. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) 1. Fitjar kommune godkjenner samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord slik den no ligg føre. Avtalen avløyser samarbeidsavtalen for PPT Fitjar og Stord kommune frå september Ny samarbeidsavtale for pedagogisk- psykologisk teneste for Fitjar, Tysnes og Stord vert gjeldande frå Det er eit vilkår at avtalen vert godkjent i kommunestyra i Tysnes og Stord. 4. Auken i kostnadar for 2018 ligg alt inne i budsjettet for Kostnadane for dei komande åra vert lagt inn i økonomiplanperioden. PS 50/18 Planstrategi med tidsplan for perioden Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommune godkjenner planstrategi med fylgjande endringar: Kommuneplan samfunnsdel: Oppstart og ferdigstilling i 2019 Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Ho hadde fleire innspel til endring i oversikta over planstrategi Endringar i oversikt over planar: Kommuneplan, samfunnsdel skyve oppstart til vår 2019, ferdig haust 2019 Kommuneplan, Selevik krins ny kommentar: neste planperiode, saman med Stord Kommunedelplan, Sentrum nord - Stryke ferdig vår 2019, - Ny kommentar: neste planperiode - Oppdatere navn delplan: Sentrum nord/sjøsida Kommunedelplan, Strandsoneplan - Flytte ferdigstille tidspunkt frå haust 2018 til vår 2019, med spørsmålsteikn bak Kommunedelplan, Fitjarøyane - Endre til oppstart

18 Endringar i tekstdel: Endringar i tekstdel i kommunedelplan Selevik krins - Planen skal takast opp att i planstrategi som skal vedtakast innan oktober Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommune godkjenner planstrategi med fylgjande endringar: Kommuneplan samfunnsdel: Oppstart og ferdigstilling i 2019 Med endringar lagt føre av ordføraren i formannskapsmøte Behandling i Kommunestyret : Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om bakgrunn for saka. Vedtak: (Samrøystes) Fitjar kommune godkjenner planstrategi med fylgjande endringar: Kommuneplan samfunnsdel: Oppstart og ferdigstilling i 2019 Med endringar lagt føre av ordføraren i formannskapsmøte PS 51/18 Selskapsoversikt 2017 Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera fylgjande vedtak: Selskapsoversikt 2016 vert teke til vitande. Behandling i Formannskapet : Ordførar Wenche Tislevoll (H) kommenterte nokre av selskapa i oversikta, der det har vore endring frå 2017 til Det må rettast i oversikta at Rune Sandvik frå Fitjar er styreleiar i SIM. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tek selskapsoversikt 2017 til vitande. Behandling i Kommunestyret : Ordførar Wenche Tislevoll (H) gjorde merksam på at selskapsoversikta gjeld for 2017, og at det har vore ein del endringar i løpet av Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret tek selskapsoversikt 2017 til vitande. PS 52/18 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2.tertial 2018 Framlegg til vedtak: Formannskapet rår til kommunestyret til å ta finansforvaltningsrapporten til vitande

19 Behandling i Formannskapet : Økonomisjef Trond Salmo orienterte om kva som ligg i tala i finans- og gjeldsforvaltningsrapporten for 2. tertial 2018, og svara på spørsmål frå formannskapet. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tek finansforvaltningsrapporten til vitande. Behandling i Kommunestyret : Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret tek finansforvaltningsrapporten til vitande. PS 53/18 Budsjettrapport 2. tertial 2018 Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å ta tertialrapporten til vitande. Behandling i Formannskapet : Rådmann Olaug Haugen orienterte om saka i møtet. Tertialrapport skal være gode og faste rapporter. Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret tek tertialrapporten til vitande. Behandling i Kommunestyret : Rådmann Olaug Haugen orienterte om innhaldet i rapporten. Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret tek tertialrapporten til vitande. PS 54/18 Meldingssaker frå kontrollutvalet Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek rullert plan for forvaltningsrevisjon og rullert plan for selskapskontroll til vitande. Behandling i Kommunestyret : 19 16

20 Vedtak: (Samrøystes) Kommunestyret tek rullert plan for forvaltningsrevisjon og rullert plan for selskapskontroll til vitande. PS 55/18 Meldingar Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Behandling i Kommunestyret : Handsama i møtet: Referat frå møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland, 22. juni 2018 Sak PS 57/18 frå Formannskapet - Oppsummering av arbeidsseminar 5. september om økonomiplan Sak PS 63/18 frå Utval for plan og miljø Innspel til planarbeid Interkommunal strandsoneplan Om statsbudsjettet notat frå økonomisjef datert Sendt på ipad i dag: Sak 1/18 valstyret: Nytt valoppgjør Suppleringsval til FRP si vararepresentantliste. Vedtak: (Samrøystes) Som framlegg. PS 56/18 Ymse Behandling i Kommunestyret : Representanten Sigurd Andrè Maraas (FRP) stilte spørsmål om matsituasjonen på institusjonane. Spørsmålet var også handsama i formannskapet Korleis er det i matveien på institusjonene våre i Fitjar. Eg burde muligens visst mer om dette fra før, men eg altså litt usikker, derfor ber eg om ei orientering. Bakgrunnen for spørsmålet er siste tids mediefokus på middager ved syke og aldershjem i Norge. Vert det kjøpt prefabrikkert mat her? Heilt eller delvis? Eller vert den laga på kjøkken i de ulike avdelingene Er det ulikt på de ulike plassene? (sykeheim, aldersheim) Er brukere og ledelse fornøyd med dagens måte å løse dette på? Svar frå helse- og sosialsjef Anne Økland: På Fitjar- Bu og behandlingssenter har ein eit institusjonskjøken. Det er noko fisk som er bearbeida (fiskepudding, fiskebollar og gratinert) og enkelte fruktsupper som ein serverer til dessert. Utanom dette vert all mat laga av råvarer frå boten av. Når ein lagar saus og anna vert det nytta heilprodukt. Når ein koker store gryter med kjøtt i vanlege panner, har ein sett dei ut på postkjøkena i sjukeheimen. Dette for at pasientane skal få ei god sanseoppleving og vekke appetitten. Måltid er som all anna bistand retta inn mot individuelle tenester. Det er fleire pasientar som har berika kost, med proteinberika pulver. Det er og nokon som har fettfattig kost

21 Det er kjøkensjef som set opp meny, der ein nyttar dei råvarene som høyrer til den årstida ein er i. Det vert då sett opp ein plan for 4-6 veker. Dette handler og om bestilling og eventuelle tilbod som ein kjem over. Får kjøkensjef tilbakemeldingar om middagsønskjer frå pasientar/brukarar, prøver ein i det lengste å møte dei. Om ein veit at det er nokon som ikkje likar den retten som vert servert får dei tilbod om alternativ middag. På sjukeheimen får ein ut i postkjøkena ferdig laga lunch/varm rett og middag, det er alltid dessert/ eller kake etter middagen. På laurdagen er kjøkenet stengt, det er då Fjordland graut til middag, som kjøkenet har bestilt. Kjøkenet lagar klar kvelds til laurdagen, slik at er det er lett å tilberede og eventuelt steike på laurdagskvelden. Vidare vert det laga kaker som vert servert på postkjøkena i helgane. For at det ikkje skal vera så belastande for dei tilsette på avdelingane har kjøkenet gjort det meste klart på fredagen. Tørr mat vert laga til på postkjøkena til frukost og kvelds, det vert og gjeve tilbod om nokon ønskjer mat utanom måltida. Dagtilbodet for demente frå tørrvarer inn på stova der dei oppheld seg og dekkar til frukost. Det vert her servert middag ca. 1515, som dei et saman før dei vert køyrt heim. Havnahuset har omsorgsbustadar, her får dei levert ut middag frå kjøken. Her har ein tørr mat til lunch. Det vert her og levert ned Fjordland graut til middag og råvarer til kveldsmat. Kveldsmaten vert laga av personale på havnahuset om kvelden. Tilbakemeldingar frå Einingsleiar i heimetenesta, kjøkensjef og avdelingsleiar på FBB og helse- og sosialsjef er at ein er svært nøgd med kvaliteten på den maten som kjøkenet leverer. Dette er og tilbakemeldingar ein får frå pasientar. Maten er både fint tilbereda og smakfull og er ein viktig nøkkel i god eldreomsorg og ernæring for pasientar/brukarar i Fitjar kommune. Under måltid prøver ein å samle pasient/brukar til felles samvær, men dette er frivillig. Dette kan vera greit å nemne? Dei som ikkje bur i institusjon må ha eit vedtak på matombringing. Dette er ei teneste som er behovsprøvd. Ein har frivillige som køyrer middag til heimebuande frå måndag til fredag. Dei som har eit større hjelpebehov og som ein er usikker på kor mykje mat dei et, køyrer heimesjukepleia heim til og ser til at pasienten/brukaren får i seg næring. Ein har no i vel eit år hatt middag til middagstid i Fitjar kommune. Grunnen for at ein sette inn dette tiltaket var at det ikkje skulle vera så lang faste. Ein observerer at det er fleire på sjukeheimen som har lagt på seg, men at det er ein trend til motsett verknad på Havnahuset. Dette er ei nasjonal satsing. Det ein har erfart i perioden er at mange av dei eldre opplever at dette ikkje er optimalt. Ein endra middagstida på sundagen etter kort tids drift, då fleire fekk besøk av familien i denne tida og at det vart mykje uro rundt middagen. Mange har i eit langt liv vore vant med at ein et middag kl 1200 og «nons» kl Ein har og fått skriftleg tilbakemelding frå pasientar om dette. Ein vil nær framtid evaluere dette tilbodet. Ordførar Wenche Tislevoll (H) orienterte om: Landssamanslutning norske vindkraftkommunar LNVK - Jobbar med å få inn naturressursskatt på vindkraft - Deltar på open høyring på Stortinget, både i finans- og energi- og miljøkomitèen Det vert folkemøte med informasjon om evt etablering av Sunnhordland biogass i Årskog, 25. okt kl på Fitjar fjordhotell. Oppmodar alle om å møta. Avslag frå mattilsynet på søknad frå Kobbevik og Furuholmen om oppdrettsanlegg i Årskog, dei jobbar med utarbeiding av klage på vedtaket

22 Fitjar kommune Arkivkode: 033 Saksmappe: 2018/2 Sakshandsamar: Bente Fitjar Dato: SAKSFRAMLEGG Meldingar Utval sak Utval Møtedato 58/18 Kommunestyret Vedlegg: Brev frå Sivilombudsmannen: Oversendelse av uttale møtebegrepet i kommuneloven Protokoll frå møte i kontrollutvalet Referat Samarbeidsrådet for Sunnhordland Referat styremøte LNVK Notat til Energi og miljøkomiteen frå LNVK Framlegg til vedtak: Kommunestyret tek meldingssakene til vitande. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 22

23 SIVILOMBUDSMANNEN.)-(;`S- Fitjar kommune v/rådmann Postboks Fitjar Vår referanse 2018/3410 Deres referansevår saksbehandler 2018/ /2018Åse Bækkevold Kloster Dato Oversendelseav uttalelse møtebegrepet i kommuneloven Vi viser til tidligere korrespondanse, sist brev 26. oktober 2018 herfra. Vedlagt følger ombudsmannens uttalelse i saken. Saken er nå avsluttet her. For ombudsmannen Åse Bækkevold Kloster seniorrådgiver Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet underskrift. Vedlegg Kopi til: Bladet Sunnhordland v/redaktør Magne Kydland, postboks 100, 5401 Stord Besøksadresse: Akersgata 8 I Postadresse: Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo I Organisasjonsnummer: Telefon: I Grønt nummer: I Faks: I postmottak@sivilombudsmannen.no sivilombudsmannen.no 23

24 SIVILOMBUDSMANNEN Sak: 2018/3410 Møtebegrepet i kommuneloven Saken gjelder spørsmålet om Fitjar kommunes seminar i den innledende fasen av arbeidet med økonomiplanen for var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Kommunen mente at seminaret ikke var omfattet av møtebegrepet, blant annet fordi de folkevalgte utgjorde et mindretall av deltakerne, seminaret ble avholdt tidlig i prosessen med økonomiplanarbeidet og at det ikke forelå noe budsjettforslag på seminartidspunktet. Ombudsmannen er kommet til at seminarets innhold, de folkevalgtes deltakelse og påvirkningsmulighet i det videre arbeidet med økonomiplanen og den store offentlige interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer side midler, tilsier at seminaret var et møte i et folkevalgt organ. Arbeidsseminaret skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Sakensbakgrunn Fitjar kommune avholdt 5. september 2018 et heldagsmøte om økonomiplanen for Den første delen av møtet var organisert som et ordinært formannskapsmøte, der rådmann, etatssjefer og enkelte enhetsledere holdt innledningsforedrag fra de ulike sektorene. Møtet var åpent for allmennheten, og det ble ført møtebok. Den andre delen av møtet var organisert som et arbeidsseminar. På seminaret deltok åtte folkevalgte, elleve personer fra administrativ ledelse og tre hovedtillitsvalgte. Politikerne, administrasjonen og hovedtillitsvalgte deltok i gruppearbeid og hadde lik talerett. Gruppene var sammensatt av fem-seks deltakere med jevn fordeling av politikere, administrasjonsansatte og tillitsvalgte. Møtet var lukket for allmennheten. Det ble ført et referat fra arbeidsseminaret, som ble lagt frem som saksfremlegg til behandling i formannskapsmøtet 26. september

25 Avisen Sunnhordland ønsket å dekke møtet 5. september I en e-post til Fitjar kommune skrev journalist Ingvild Siglen Berger at også den andre delen av møtet måtte være åpent for allmennheten, fordi arbeidsseminaret var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1. Kommunen svarte at de ikke anså den andre delen av møtet som et møte i et folkevalgt organ, jf. kommuneloven 31 nr. 1. Kommunen begrunnet sitt standpunkt med at denne delen av møtet ville ha en uformell struktur. Folkevalgte og representanter fra administrasjonen skulle møtes på likefot, og de administrativt ansatte og tillitsvalgte ville utgjøre flertallet av deltakerne. Det skulle ikke foreligge et saksdokument for behandling, og det skulle ikke fattes vedtak. Kommunen skrev også at de folkevalgte ikke var samlet som en gruppe under seminaret, men at de var fordelt på fire grupper som arbeidet individuelt i ulike rom. Redaktør Magne Kydland klaget hit 13. september Han viste blant annet til at behandling av en kommunes budsjett er av stor offentlig interesse, og at kommunens fremgangsmåte bryter med viktige demokratiske prinsipper. Våre undersøkelser Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere. I brev 19. september 2018 ba vi kommunen om å redegjøre for det rettslige grunnlaget for at arbeidsseminaret ikke var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1, om arbeidsseminaret var ledd i behandling av en forvaltningssak, og om det under seminaret ble gjennomført drøftinger av betydning for senere budsjettforslag eller innstillinger. Vi ba opplyst om hvem som deltok på seminaret og hva som ble diskutert. Vi spurte også om lukking av denne typen møter er vanlig praksis i kommunen. I svarbrev 4. oktober 2018 opplyste kommunen at de tidligere ikke har gjennomført tilsvarende budsjettseminar med de folkevalgte, men at administrasjonen har gjort det forberedende budsjettarbeidet. De folkevalgte har deretter mottatt et ferdig forslag til budsjett. Kommunen skrev at de har betydelige økonomiske utfordringer, og at et arbeidsseminar der folkevalgte og administrasjonens ledere deltok ville være hensiktsmessig i den innledende fasen av økonomiplanarbeidet. På møtetidspunktet forelå det derfor ikke noe forslag til budsjett. Kommunen skrev at i den første delen av møtet som var åpent for allmennheten var formannskapet samlet som én gruppe. Enhetslederne i administrasjonen fikk bare ordet for å orientere om budsjettarbeidet og utfordringene i sine enheter. Kommunen opplyste at formålet med møtets andre del som var lukket for allmennheten var å etablere en felles forståelse for de utfordringene kommunen står overfor og å få innspill til videre vurdering og utredning av arbeidet med økonomiplanen. Effektive tiltak som ble foreslått, skulle behandles på nytt senere som forslag til tiltak i rådmannens budsjettforslag. Kommunen viste til at temaet for det lukkede arbeidsseminaret var å identifisere omstillingsområder og muligheter for driftsreduksjoner og inntektsøkninger i kommunen, og at dette faller inn under formannskapets ansvar. De folkevalgte på arbeidsseminaret var ikke sivilombudsmannen.no 2 25

26 samlet som én gruppe, men fordelt på fire små grupper sammen med lederne i administrasjonen og hovedtillitsvalgte. De folkevalgte var i mindretall, både totalt sett og i hver gruppe. Gruppene arbeidet i hvert sitt rom, og drøftet ulike tiltak og virkemidler som skulle vurderes i det videre budsjettarbeidet. Alle deltakerne var samlet i plenum i to korte perioder, der gruppenes forslag ble presentert. Arbeidsseminaret hadde en uformell organisering og arbeidsform, det forelå ikke noe forslag til vedtak, og det ble ikke fattet vedtak. På den bakgrunn mente kommunen at arbeidsseminaret ikke var omfattet av møtebegrepet i kommuneloven 31 nr. 1, selv om de erkjente at det var et grensetilfelle. Ombudsmannens syn på saken Kommuneloven kapittel 6 inneholder saksbehandlingsregler for folkevalgte organer. Det følger av kommuneloven 30 nr. 1 at «Wolkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter», og 31 nr. 1 bestemmer at «[e]nhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer». Spørsmålet i saken er om arbeidsseminaret som Fitjar kommune arrangerte etter det åpne formannskapsmøtet 5. september 2018, var et møte i et folkevalgt organ som skulle vært åpent for allmennheten, jf. kommuneloven 31 nr. 1. Møteoffentlighetsreglene skal sikre allmennheten adgang og mulighet til å øve innflytelse over de kommunale beslutninger som treffes, og tjene informasjons- og kontrollhensyn. Spørsmålet om hva som må karakteriseres som et møte i lovens forstand, må bestemmes ut fra hensikten med møtet og i lys av formålet med lovens bestemmelse om åpne dører. Det vises eksempelvis til ombudsmannens uttalelser 7. mai 2015 (SOM ), 30. januar 2015 (SOM ), 25. april 2014 (SOM ) og 8. april 2011 (SOM ), og uttalelse inntatt i årsmeldingen for 2007 side 64 (SOMB ). En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i kommunelovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som organet etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Det er uten betydning om saksbehandlingen skjer i ordinære møter, eller i diskusjoner i for eksempel formøter, gruppemøter der aller partiene deltar, seminarer, orienteringsmøter eller lignende. Det er ikke avgjørende om det formelle vedtaket deretter fattes i et ordinært, åpent møte, eller om saksbehandlingen skjer på et tidlig stadium i en lang arbeidsprosess. Videre er det relevant for vurderingen om møtet kan være av interesse for allmennheten og borgerne som de folkevalgte representerer. Det skal legges vekt på om det er invitert et representativt utvalg av de folkevalgte, og om de tilstedeværende har en reell mulighet til å påvirke den videre saksbehandlingen. Kommunal- og regionaldepartementet har sluttet seg til denne forståelsen av møtebegrepet i Prop. 152 L ( ) på side 44, hvor følgende fremgår: sivuombudsmannen.no 3 26

27 «Det vil også vere eit 'møte', sjølv om det ikkje ligg føre ei formell innkalling, saksliste eller at representantar for administrasjonen og politikarar som ikkje er medlemmer av organet, er til stades og deltek, dersom det som går føre seg, er eit ledd i ei sakshandsaming som organet etter lov, forskrift eller delegert avgjerdsmakt har som oppgåve å handsame.» Slik saken er opplyst for ombudsmannen, var formålet med arbeidsseminaret i Fitjar kommune å identifisere omstillingsområder i kommunen. Deltakerne skulle identifisere konkrete driftsreduksjoner og inntektsøkninger for økonomiplanen i lys av kommunens krevende økonomiske situasjon. Arbeid med økonomiplanen og vurderinger av hvordan kommunen skal disponere sine ressurser er utvilsomt en viktig oppgave for kommunen, og også av stor allmenn interesse. Det følger av både kommuneloven 8 nr. 3 og av reglementet for formannskapet i Fitjar kommune 2 at formannskapet skal lede og samordne arbeidet med økonomiplanen. Temaet for arbeidsseminaret var således i kjernen av det kommunens folkevalgte skal arbeide med, selv om seminaret fant sted på et tidlig stadium i prosessen og før administrasjonen hadde fremlagt et forslag til økonomiplan. Videre fremgår det av kommunens svar hit at det var en forutsetning for seminaret at deltakernes innspill og foreslåtte tiltak kunne bli styrende for administrasjonens videre arbeid med økonomiplanen. Ombudsmannen legger derfor til grunn at de folkevalgte hadde en reell mulighet for å påvirke administrasjonens videre arbeid med økonomiplanen. Dessuten kan de folkevalgtes synspunkter og innspill i slike saker ha stor interesse for allmennheten, selv om påvirkningsmulighetene skulle være begrenset. Dette gjør at hensynene bak kommuneloven 31 nr. 1 gjør seg sterkt gjeldende. I svarbrevet hit viste kommunen til at de folkevalgte var i mindretall på arbeidsseminaret, og at dette indikerte at seminaret falt utenfor møtebegrepet. Det fremgår av reglementet for formannskapet i Fitjar kommune 1 at formannskapet normalt består av fem medlemmer, jf. også kommuneloven 8 nr. 1. Av referatet fra gruppearbeidet fremgår det at åtte deltakere fra politisk ledelse var tilstede. Ombudsmannen legger til grunn at alle formannskapets medlemmer deltok på seminaret i tillegg til tre andre folkevalgte. Disse forholdene taler for at det lukkede arbeidsseminaret var et møte i et folkevalgt organ i kommunelovens forstand. I lys av at hele formannskapet deltok hele dagen, har det mindre betydning i vurderingen av møtebegrepet at de folkevalgte utgjorde mindretallet av deltakerne. Kommunen har vist til at arbeidsseminaret hadde en uformell arbeidsform, og at de folkevalgte ikke var samlet som én gruppe, men deltok i gruppearbeid sammen med administrasjonen. Som det fremgår over, er det seminarets formål og innhold som er avgjørende for om det skal følge møtereglene i kommuneloven kapittel 6. Arbeidsformen fratar ikke seminaret karakteren av å være et møte i et folkevalgt organ, se til sammenligning ombudsmannens uttalelse 25. april 2014 (SOM ). Konklusjon Ombudsmannen er kommet til at seminarets innhold, de folkevalgtes deltakelse og påvirkningsmulighet i det videre arbeidet med økonomiplanen og den store offentlige sivilombudsmannerlno 4 27

28 interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer side midler, tilsier at seminaret var et møte i et folkevalgt organ. Arbeidsseminaret skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Ombudsmannen ber Fitjar kommune merke seg dette for fremtiden. Oslo, 7. november 2018 Aage Thor Falkanger Sivilombudsmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevet underskrift. sivilombudsmannenno 28

29 Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom Kommunestyresalen, Rådhuset Fitjar kommune Dato: Tidspunkt: 14:00 16:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro Rydland Leiar SP Rune Helland Nestleiar KRF Stein Arild Aarskog Medlem AP Odd Jarl Larsen Medlem FRP Følgjande medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Geirmund Aga Medlem H Følgjande varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Vigdis Aarre Olsen Geirmund Aga AP Merknader Før møtet blei det gjennomført kurs i «Ny kommunelov» v/ manager/rekneskapsrevisor Espen Hordvik og manager/forvaltningsrevisor Frode Løvli frå Deloitte. Representantar frå administrasjonen og kontrollutvalet deltok på kurset. Andre som møtte: Navn Frode Løvli Olaug Haugen Anne Økland Svein Dale Soleng Stian Troland Kari Nygard Stilling Manager/forvaltningsrevisor Deloitte, i heile møtet Rådmann, i PS 47/18 og PS 48/18 Helse- og sosialsjef, i PS 47/18 Ass. rådmann, i PS 48/18 IKT-leiar, i PS 48/18 Seniorrådgjevar Hordaland fylkeskommune, i heile møtet Gro Rydland utvalsleiar Kari Marie Nygard utvalssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 29 1

30 Saksliste Utvalgssaksnr PS 45/18 PS 46/18 PS 47/18 PS 48/18 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Orienteringssak om oppfølgingsarbeid etter forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg Orienteringssak vedr. oppfølgingsarbeid etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester 2015/ /42 PS 49/18 Vidare arbeid med prosjekt ut frå plan for forvaltningsrevisjon 2015/202 PS 50/18 Rapport etter interimsrevisjon 2018 Fitjar kommune 2016/63 PS 51/18 Gjennomgang av møteprotokollar frå andre politiske utval 2015/204 PS 52/18 Referatsaker RS 19/18 Svarbrev frå Sivilombudsmannen 2014/71 RS 20/18 Budsjettrapport 2. tertial Særutskrift 2016/63 RS 21/18 Taldel for 2.tertialrapport /63 RS 22/18 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2. tertial /63 RS 23/18 Invitasjon til NKRFs Kontrollutvalgskonferanse /94 RS 24/18 PS 53/18 Forum for Kontroll og Tilsyn - Medlemsinformasjon oktober 2018 Eventuelt 2017/

31 PS 45/18 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Det var ingen merknader til innkalling eller sakliste. Vedtak: Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. PS 46/18 Godkjenning av møteprotokoll frå forrige møte Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Det var ingen merknader til protokoll frå møte Vedtak: Protokoll frå kontrollutvalet sitt møte vart samrøystes godkjent. PS 47/18 Orienteringssak om oppfølgingsarbeid etter forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg Forslag til vedtak Saka vert lagt fram utan tilråding til vedtak Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Helse- og sosialsjef Anne Økland orienterte om arbeidet innanfor tenesteområdet psykisk helsearbeid og rusomsorg. Med tillegg av den skriftlege informasjonen som er lagt fram seier kontrollutvalet seg nå nøgd med oppfølgingsarbeidet etter denne forvaltningsrevisjonen. Sekretariatet la fram forslag om at informasjonen burde takast til orientering og at ein nå skulle sei seg ferdig med saka. Forslag til vedtak blei samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet seier seg nøgd med det som kjem fram i informasjon om oppfølgingsarbeid etter forvaltningsrevisjon av psykisk helsearbeid og rusomsorg. 2. Kontrollutvalet seier seg med dette ferdig med saka. PS 48/18 Orienteringssak vedr. oppfølgingsarbeid etter forvaltningsrevisjon av IKT-tenester Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ser positivt på det arbeidet som er gjort i samband med forvaltningsrevisjon av IKT-tenester. 2. På bakgrunn av dei tilrådingane som vil bli arbeidd vidare med, ber kontrollutvalet om ny status på arbeidet i form av skriftleg tilbakemelding innan Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Ass. rådmann Svein Dale Soleng og IKT-leiar Stian Torland orienterte. Ein er nå i ferd med å utarbeide strategi-plan som syner målsetjing, fokusområder og styringsstrategi for vidare arbeid. Når denne planen er klar vil den bli sendt som melding til kontrollutvalet. 31 3

32 Det er vidare kome positive tilbakemeldingar om brukarstøtta som blir gjeve, og at det blir gjeve god opplæring i sikker data-bruk. Det er og sett fokus på korleis beredskapssituasjonar og sikkerhetsrutinar skal ivaretakast. Kontrollutvalet kom med kommentarar og stilte spørsmål, som blei svara på. Forslag til vedtak blei samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ser positivt på det arbeidet som er gjort i samband med forvaltningsrevisjon av IKT-tenester. 2. På bakgrunn av dei tilrådingane som vil bli arbeidd vidare med, ber kontrollutvalet om ny status på arbeidet i form av skriftleg tilbakemelding innan PS 49/18 Vidare arbeid med prosjekt ut frå plan for forvaltningsrevisjon Forslag til vedtak 1. Kontrollutvalet ber om at det vert gjennomført forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging. 2. Deloitte vert beden om å levera forslag til prosjektplan i tråd med dei føringar utvalet har gjeve i møte, inkl. føremål, problemstillingar, evt. avgrensingar, ressursbruk og tidspunkt for levering av revisjonsrapport. 3. Forslag til prosjektplan vert å senda til sekretariatet seinast innan Prosjektplanen skal godkjennast av kontrollutvalet i neste møte. Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Forvaltningsrevisor Frode Løvli frå Deloitte deltok i drøftinga av saka. Det blei informert om at arbeidet bør starte med å bestille eit forslag til prosjektplan der føremål, problemstillingar, avgrensingar og ressursbruk kjem fram. Kontrollutvalet starta så å drøfte problemstillingar for forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging. Det blei drøfta om ein skal sjå på spesifikke saksområder og vedtakstypar eller om gjennomgangen bør sjå på vedtaksoppfølging generellt. Dette ønskjer kontrollutvalet å drøfta nærmare når prosjektplanen skal godkjennast i neste møte. Det blei og trekt fram at oppstart av dette forvaltningsrevisjonsprosjektet vil avhenga av kva rammer kontrollutvalet vil få når det gjeld budsjett for neste år. Dette må også vera ein del av drøftinga når prosjektplanen skal handsamast på neste møte. Forslag til vedtak blei så drøfta og konklusjonen blei at det vart samrøystes vedteke. Vedtak: 1. Kontrollutvalet ber om at det vert gjennomført forvaltningsrevisjon av vedtaksoppfølging. 2. Deloitte vert beden om å levera forslag til prosjektplan i tråd med dei føringar utvalet har gjeve i møte, inkl. føremål, problemstillingar, evt. avgrensingar, ressursbruk og tidspunkt for levering av revisjonsrapport. 3. Forslag til prosjektplan vert å senda til sekretariatet seinast innan Prosjektplanen skal godkjennast av kontrollutvalet i neste møte. PS 50/18 Rapport etter interimsrevisjon 2018 Fitjar kommune Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar oppsummering etter interimsrevisjon 2018 frå Deloitte til orientering. Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Oppsummering etter interimsrevisjon 2018 blei gjennomgått og drøfta. Forslag til vedtak blei samrøystes vedteke. 32 4

33 Vedtak: Kontrollutvalet tar oppsummering etter interimsrevisjon 2018 frå Deloitte til orientering. PS 51/18 Gjennomgang av møteprotokollar frå andre politiske utval Forslag til vedtak Kontrollutvalet tek møteprotokollane til orientering, Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Aktuelle møteprotokollar og saker blei drøfta. Det kom ein merknad med spørsmålsstilling om framgangsmåten for innhenting av informasjon for politikarar i einskildsaker. Det blei og reist spørmål om saksgang og ansvar for tilstrekkeleg saksutgreiing. Kontrollutvalet vil vurdera å etterspørje meir informasjon om dette på eit seinare møte. Forslag til vedtak blei samrøystes vedteke. Vedtak: Kontrollutvalet tek møteprotokollane til orientering. PS 52/18 Referatsaker Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Desse referatsakene blei gjennomgått: RS 19/18 Svarbrev frå Sivilombudsmannen Gjennomgått, drøfta og teke til orientering. RS 20/18 Budsjettrapport 2. tertial 2018 Særutskrift og RS 21/18 Taldel for 2. tertialrapport 2018 Kontrollutvalet kommenterte at nåverande form på tertialrapportering er blitt meir informativ. Referatsaka blei teke til orientering. RS 22/18 Finans- og gjeldsforvaltningsrapport 2. tertial 2018 Teke til orientering. RS 23/18 Invitasjon til NKRFs kontrollutvalgskonferanse 2019 Teke til orientering. RS 24/18 Forum for Kontroll og Tilsyn Medlemsinformasjon oktober 2018 Teke til orientering. Vedtak: Informasjonen i referatsakene blei samrøystes teke til orientering. PS 53/18 Eventuelt Saksprotokoll i kontrollutvalet Handsaming i møtet: Dato for første møte i kontrollutvalet i 2019 blei drøfta. Det var semje om at dato for første møte vert torsdag 21. februar 2019 kl Vedtak: Dato for første møte i kontrollutvalet 2019 vert torsdag , kl

34 REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FREDAG 7. DESEMBER 2018, HAAHEIM GAARD, TYSNES Desse møtte: Morten Storebø Austevoll kommune (tilstades under sak 46, 47 c-g) Odd Harald Hovland Bømlo kommune Ingemund Berge Etne kommune Wenche Tislevoll Fitjar kommune Olaug Haugen Fitjar kommune Gaute Epland Stord kommune Magnus Mjør Stord kommune Jorunn Skåden Sveio kommune Jostein Førre Sveio kommune Kåre Martin Kleppe Tysnes kommune Steinar Dalland Tysnes kommune (tilstades under sak 45, 47 a-b) Frå administrasjonen: Gro Jensen Gjerde Anne A. Tranøy Reidun Rykkje Forfall: Bjarte Madsen, Austevoll kommune Geir Aga, Bømlo kommune Hilde Aartun Haraldseide Peder Sjo Slettebø, Kvinnherad kommune Torstein Aarthun, Kvinnherad kommune. Då var føre: Sak 44/18 Godkjenning av referat frå møte 30 oktober d.å. Sak 45/18 Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt i kommunane 2019 Sak 46/18 NTP prosess fram mot rullering Sak 47/18 Skriv og meldingar a) Vidaregåande opplæring i Sunnhordland prosess b) Hordaland fylkeskommunes samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i Hordaland fylkeskommune - vararepresentant c) Sunnhordland tingrett d) Bussen i Sunnhordlandsbassenget e) Nytt Sunnhordlandstreff 18 desember f) Geopark Sunnhordland g) Kommunal museumsstrategi Sak 48/18 Ymse Sunnhordland, 10 desember 2018 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no 34

35 REFERAT FRÅ MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FREDAG 7. DESEMBER 2018, HAAHEIM GAARD, TYSNES Kl Anne Bogsnes og Frode Storvik frå NAV Hordaland orienterte om arbeidet med regionale utviklingsprosjekt, med utgangspunkt «nærare brukaren». Kommunane vart utfordra på å spela inn regionale prosjekt. Kl Signe Eikenes orienterte om arbeidet med Hordfast. Sak 44/18 Godkjenning av referat frå møte 30 oktober d.å. Samrøystes godkjent. Sak 45/18 Skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt i kommunane 2019 Saka var lagt fram til drøfting. På møte: Administrasjonen ønskte at Samarbeidsrådet tok ei drøfting på om rådet skal prioritera mellom interkommunale prosjekt eller om ein skal vurdere mellom alle prosjekta som vert spelt inn. Administrasjonen ønskte og at Samarbeidsrådet drøfta kva søknadsfrist kommunane skal ha inn til Samarbeidsrådet. Kommunane vart samde om at frist for kommunane til å spela inn prosjekta til Samarbeidsrådet vert 15 februar. Samarbeidsrådet får saka opp til handsaming mars. Det vart i møte sett fram forslag om at Samarbeidsrådet ber Fylkesmannen om å få utsette fristen til 16 mars. Kommunane må legge inn søknadane digitalt innan fristen som er 1. mars. VEDTAK: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland ber kommunane om å melde inn prosjekt innan 15. februar Samarbeidsrådet får saka opp til handsaming i møte mars. 3. Administrasjonen søkjer fylkesmannen om utsetting av fristen til 16 mars. 4. Kommunane legg inn søknadane på innan fristen som er fredag 1. mars. Sak 46/18 NTP prosess fram mot rullering Saka vart lagt fram utan framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet må ta ei drøfting på kva som skal vera fokuset fram mot rullering av NTP. 35

36 På møte: Det vart i møte drøfta korleis Samarbeidsrådet bør arbeida fram mot rullering av NTP og kva samferdselsprosjekt regionen skal ha hovudfokus på. Hovudfokus vil vera på - E39 - E134 - Fiskerihamna på Bømlo. Administrasjonen vil til møte 1 februar legge fram eit forslag til korleis Samarbeidsrådet bør arbeida fram mot rullering av NTP. VEDTAK: 1. Administrasjonen vil i møte 1 februar 2019 legge fram forslag til korleis Samarbeidsrådet bør arbeida fram mot rullering av NTP. 2. Samarbeidsrådet vil fram mot rullering av NTP ha hovudfokus på: - E39 - E134 - Fiskerihamna på Bømlo Sak 47/18 Skriv og meldingar a) Vidaregåande opplæring i Sunnhordland prosess b) Hordaland fylkeskommunes samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i Hordaland fylkeskommune vararepresentant c) Sunnhordland tingrett d) Bussen i Sunnhordlandsbassenget e) Nytt Sunnhordlandstreff 18 desember f) Geopark Sunnhordland g) Kommunal museumsstrategi På møte: b) Hordaland fylkeskommunes samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i Hordaland fylkeskommune vararepresentant Morten Storebø er Samarbeidsrådet sin representant inn i samarbeidsorganet for folkehelsearbeid. Han har bedt om at det vert oppnemnt ein vararepresentant når han ikkje har høve til å delta. Det var ingen som ønskte å ta på seg dette. Samarbeidsrådet vil melde forfall til møte 14 desember. c) Sunnhordland tingrett Det vart i møte orientert frå møte med domstoladministrasjonen 16 november. Arbeidsgruppa vil ta kontakt med tingretten og jordskifteretten for å drøfta vegen vidare. f) Geopark Sunnhordland Dagleg leiar orienterte om at Samarbeidsrådet har fått 1 mill frå Hordaland fylkeskommune til utvikling av Geopark Sunnhordland. 36

37 Sak 48/18 Ymse Det var ingen saker under ymse. 37

38 Dato: 8. oktober 2018 REFERAT STYREMØTE LNVK Sted: Lund & Co, Oslo, mandag 8. oktober kl Disse møtte fra styret: Wenche Tislevoll, Marthon Skårland, Marte Klovning, Hanne Ditlefsen som vara. Thomas Bjørdal. Forfall Iver Nordseth, Vibeke Stjern med i starten på Skype. Sak 21/18 Gjennomgang og orientering fra Arbeidsmøtet. Orienteringssak. Se vedlagte og tidligere utsendte referat. Styret har i tilbakemeldinger til sekretær godkjent forslag til vedtak pr epost. Sak 22/18 Strategi og fremdrift Naturressursskatt Kort gjennomgang om oppfølging av styresak 13/18 og arbeidsmøte 18. september. Møter med både H og AP stortingsgrupper før sommeren m.m. Siden arbeidsmøtet i september har det vært oppfølgingskontakt med Høyre, og dialog med OED om møte med Freiberg. Der har vi en stående invitasjon. Norwea har sendt oss sin formelle støtte til Naturressursskatt. Statsbudsjettet ble fremlagt i dag, og det er korte høringsfrister til komiteens proposisjoner. Finanskomiteen i morgen 9 okt, Energi og Miljø 17. okt. Det må utarbeides høringsinnspill til Finanskomiteen og Energi og Miljøkomiteen. Målet med innspillet er å en merknad om naturressursskatt på vindkraft fra komiteene inn i Statsbudsjettet. Vi argumenterer til Finans for lik skatt på kraftproduksjon, og at ny vindkraft er den mest lønnsomme energiproduksjonen i Norge. For Energi og Miljø kan argumentasjonen i tillegg fokusere på forutsigbar kompensasjon demper konflikt samt klimamål og energimål. Vedtak: Stinessen og Bjørdal jobber ut en tekst til komiteene der man både tilpasser det punkt i budsjettet saken hører inn under, og er offensive for å få frem innføring av naturressursskatt. Sak 23/18 Medlemsverving/kontakt, Facebook, Nettside Orientering om aktivitet fra styret. Birkenes er kommet inn som nytt medlem. Flora er på vei inn. Enkeltoppfølginger av kommuner slik som Sortland, Masfjord, Gjesdal, Flora, Masøy, Narvik, Tromsø, Havøysund må til. Sensommmerbrev er sendt ut, og aktivitet på Facebook og nettsiden er ok. Send, eller legg inn aktuelle saker på Facebook selv. Vedtak: Hver enkelt har sine kommuner de følger opp. Sak 24/18 Ymse Landsmøtet Vi vil fortsatt være tjent med å samkjøre med NFKK. Sikter oss inn mot de to første ukene i april som er før påske. Neste styremøte tar vi i utgangspunktet på telefon i november/desember. 38

39 Vedtak: Bjørdal sjekker med NFKK om arrangement sammen. Dato: 18. september 2018 REFERAT ARBEIDSMØTE LNVK SAS Radisson Gardermoen 18. september 2018 kl Disse møtte fra styret: Wenche Tislevoll, Marthon Skårland, og sekretær Thomas Bjørdal. Opprinnelig innkallelse til Styremøte, men det kunne ikke avholdes grunnet frafall og derav ingen vedtaksberettigelse. Overnevnte gjennomførte et arbeidsmøte med innstilling til vedtak på saker der det ble vurdert som hensiktsmessig. Sak 16/18 Godkjenning av referat styremøte Se vedlegg. Innstilling: Arbeidsmøtet innstiller til at styret godkjenner referatet. Sak 16/18 Strategi og fremdrift Naturressursskatt Oppfølging fra styresak 13/18. Styret har siden mai hatt møter med sentrale medlemmer av Arbeiderpartiets Stortingsgruppe og Høyres Stortingsgruppe. Det har også vært gjennomført samtaler med Senterpartiet (Stinessen) og KRF (Skrettingland). Pressemelding utsendt, og noe medieomtale er oppnådd. Sekretær har vært i dialog med NORWEA for å få en uttalelse fra næringen, notat er sendt for styrebehandling der. (Vedlegg) Kraftfylka er ivrige støttespillere, og KS Bedrift er også positive. Ny OED Minister Freiberg har vi hatt møte med i Oppsummering av møtene og planlegging av videre oppfølging inn mot budsjettforhandlingene. Innstilling: Arbeidsmøtet diskuterte saken, og ser at dette må grundig styrebehandles. Utsettes til neste styremøte. Imidlertid kan de av styret som var med på møtene på Stortinget følge opp hhv AP og Høyres Stortingsgruppe i påvente av neste styremøte berammet i oktober. 39

40 Sak 17/18: Utvikling av standardavtaler mot utbygger. Se vedlagte notat utarbeidet på bakgrunn av styrevedtak 14/18: Styret ønsker et prosjekt som leverer resultatet til Landsmøtet Prosjektet ledes av sekreteriat. Bjørdal lager et notat om mål, tidsplan, budsjett og organisering til neste styremøte, som grunnlag for vedtak om eventuell prosjektstart. Prosjektbudsjettet er satt til 106` i 2018 og 75` i Foreløpig regnskap viser kostnader hittil i år på 450`av et budsjett på 600`der de større kostnadene er tatt. Forventede resterende kostnader er til Lund & Co og styremøter. Prosjektet er for øvrig ikke hensyntatt i budsjettet, og vi har en buffer i avsatte midler på ca. 220`. Innstilling: Prosjektplan gjennomgått. Landsmøtets vedtak må effektueres, og tiden er knapp. Arbeidsmøtet innstiller til at styret vedtar prosjektstart. Sak 18/18 Medlemsverving/kontakt, Facebook, Nettside Orientering om aktivitet fra styret. Birkenes er kommet inn som nytt medlem. Innstilling: Enkeltoppfølginger av kommuner slik som Sortland, Masfjord, Gjesdal. Masøy, Narvik, Tromsø gjøres frem til neste styremøte av deltakere på arbeidsmøtet. Saken flyttes til neste styremøte. Sak 19/18 Nasjonal Ramme for vindkraft Saken har vært oppe tidligere, og følges av sekretær. Fremdrift i prosjektet som ledes av NVE er en oppdeling av landet ut fra diverse kriterier, der man skiller mellom områder som skal videre utredes, områder med myk eksklusjon og områder med hard eksklusjon. Det er sendt ut brev til alle kommuner (vedlegg) der NVE ber om innspill på viktige regionale interesser. De påpeker at dette er innhenting av faglig informasjon og ikke en høring. Høringen kommer først i Imidlertid har flere kommuner reagert på kartet, bl.a vil enkelte eksisterende konsesjonsgitte vindparker og planlagte vindparker havne innenfor eksklusjonsområder. Flere av våre kommuner sender svar, der sekretær har bistått. Frist er 20. september. Sekretær har utarbeidet et forslag til svar NVE fra LNVK (vedlegg) Innstilling: Sak gjennomgått og diskutert. Kort tidsfrist på svar NVE (20. September) Arbeidsmøtet innstiller til at styret vedtar at brev som er vedlagt sendes inn til NVE. Sak 20/18 Ymse Vi har fått en henvendelse fra Universitetet på Ås, som har et forskningsprosjekt som bl.a. behandler prosessene for lokalisering av vindkraftanlegg, og som vil fokusere særlig på om 40

41 kommunal planlegging (arealdelen av kommuneplanen) bør spille en utvidet rolle for en bedre samlet behandling av sakene - ikke minst med tanke på det å løse lokale konflikter bedre. De ønsker en intervjusamtale med LNVK om dette. Jeg har foreslått en ordfører med plansjef eller rådmann. Hvem har anledning? Innstilling: Saken kan løses utenom styrevedtak, hvem fra styret kan delta? 41

42 Landssammenslutninga av NORSKE VINDKRAFTKOMMUNER Notat Til: Energi og Miljøkomiteen Fra: Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) Dato: 23. oktober 2018 NATURRESSURSSKATT PÅ ALL KRAFTPRODUKSJON - Vindkraftproduksjon er en naturressursbasert næring på lik linje med vannkraft. Disse næringer produserer fornybar energi og gjør bruk av og beslaglegger verdifulle naturressurser. - Vertskommuner for vannkraft har i mer enn 20 år hatt en naturressursskatt for å ha bidratt med sin naturkapital i vannkraftproduksjon. - Vindkraftselskapenes organisasjon, skattyterne, har selv gått inn for en lokal skatt til vertskommuner for vindkraftverk. - LNVK ber komiteen anmode regjeringen om å fremme forslag til naturressursskatt på vindkraftanlegg etter samme prinsippet som på vannkraftanlegg, slik at vertskommunene sikres forutsigbare inntekter for sine bidrag til etablering av vindkraftanlegg. Innledning Landssammenslutninga av Norske vindkraftkommuner (LNVK) er et nasjonalt nettverk for vindkraftkommuner i Norge som vil påvirke rammebetingelsene for vindkraftutbygging. LNVK består i dag av 49 kommuner som har eller planlegger vindkraft, og LNVK ivaretar deres interesser. Det er et sentralt samfunnsmessig prinsipp at næringer som utnytter verdifulle lokale naturressurser bør betale deler av sine skatter til de lokalsamfunn som avstår sine naturressurser. Dette prinsippet har vært innført i vannkraftsektoren i mer enn hundre år. LNVK ber Stortinget i forbindelse med budsjettforhandlingene fastslå det samme prinsippet for vindkraftsektoren, å innføre en lokal naturressursskatt for vindkraftkommunene på samme måte som innenfor vannkraftsektoren. Forslag til skatteregler innenfor vindkraftsektoren Vindkraft er en viktig del av Norges bidrag i kampen for et bedre klima. Norge er begunstiget med verdifulle vindressurser. Når utbyggingskostnadene synker, effektiviteten øker og kraftprisene stadig setter nye rekorder, er vindkraft blitt en næring som også er bærekraftig. Det viser seg at investorene i vindkraft er i stor grad utenlandske pensjonsfond. Ved vurderingen av en lokal skatt på vindkraft må det derfor tas utgangspunkt i den nye virkeligheten. Skal videre vindkraftutbygging finne sted som ledd i klimakampen, må de kommuner som deltar med sin naturkapital vises den respekt at deler av beskatningen innrettes som en del av den kommunale beskatningsretten. Innføring av skatt på samme måte som innenfor vannkraft, vil motivere kommunene til videre samarbeid for tilrettelegging av vindkraft. Det er vanskelig å se tungtveiende argumenter mot innføring av naturressursskatt også på vindkraft, og særlig da skatten er ment innrettet slik at den ikke innebærer noen ekstra skattebelastning for skattyter, på samme måte som for vannkraftsektoren. Skatten vil da ikke medføre økt skattebelastning for utbygger, men bare en vridning fra statlig til kommunal til beskatning. Det er rimelig at staten på denne måten avser deler av sine skatteinntekter til kommuner som med sin natur bidrar til å nå nasjonale målsetninger om økt fornybar energiproduksjon. Sekretariat: Nasjonalt Vindenergisenter AS, 6570 Smøla Tlf E-post: post@lnvk.no Organisasjonsnr.: Bank: Hjemmeside: 42

43 I dag er det en skjevhet mellom vannkraft- og vindkraftkommuner. Energi og Miljøkomiteen behandlet dette spørsmålet i sin Energimelding 13. juni Komiteen var tydelig på sitt syn på en rettferdig fordeling til lokalsamfunnet. Her heter det: «Komiteen mener det er viktig at lokalsamfunn får ta del i verdiskapingen som skjer ved etableringen av vindkraft. Komiteen mener det vil være hensiktsmessig å vurdere rammebetingelsene for vindkraftproduksjon og hvordan disse kan utformes, slik at berørte lokalsamfunn sikres en andel av verdiskapingen.» For vindkraftkommunene vil dette være et viktig element i den kommende kommunevalgkampen. Undersøkelser viser at innbyggerne har et sterkt forhold til egne naturverdier, og at andres utnyttelse av disse til forretningsmessige forhold må inneholde et element av lokale inntektsordninger. Vederlagsordninger etter modell fra vannkraftsektoren på vindkraftanlegg vil være god skattepolitikk, god klima- og miljøpolitikk og god distriktspolitikk! LNVKs forslag: LNVK ber Finanskomiteen anmode regjeringen om å fremme forslag til å innføre naturressursskatt på vindkraft etter modell fra vannkraften, som en lokal beskatningsordning for de kommuner som har stilt sine naturressurser til disposisjon for klimavennlig vindkraftproduksjon. Wenche Tislevoll Styreleder LNVK 43

44 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2018/792 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune. Oppstart av Planprogram. Utval sak Utval Møtedato 84/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Vedlegg: Bakgrunn: I tråd med Plan- og bygningsloven og Fitjar kommune sin Planstrategi vedteken , legg vi med dette fram sak om revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel gjennom oppstart av planprogram for denne. Planprogram er første fase i arbeidet, og skal visa formål med kommuneplanen, sentrale problemstillingar og visa særskilte utgreiingsbehov. Planprogram er heimla i Plan- og bygningsloven Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om planprogram for reguleringsplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig 44

45 ettersyn normalt samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Fitjar kommune har samfunnsdel til kommuneplanen frå Kommuneplanen sin arealdel er rullert i Vi ser ikkje at det er behov for å rullere arealdelen jfr planstrategien, men det er eit klart behov for å rullere samfunnsdelen. I saksframlegget til planstrategi for Fitjar kommune er mangelen på kommuneplanen sin samfunnsdel omtala slik: «Me ser at mangelen av ein samfunnsdel i kommuneplanen gjer det vanskeleg å peika ut ein retning for kommunesamfunnet som heilheit, og vanskeleggjer administrasjonen sine prioriteringar. Å utarbeide ein samfunnsdel til kommuneplanen er viktig for å peike ut ein retning og ein strategi, for å kunne arbeide meir målretta med sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.v.» Kravet om kommuneplanen sin samfunnsdel er heimla i Plan- og bygningsloven kap. 11, med slik formulering: 11-1.Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. (..) 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. (..) Kommunal- og moderniseringsdepartementet omtalar m.a. kommuneplanen sin samfunnsdel slik: «Skal samfunnsdelen i kommuneplanen ha noen funksjon, må den gi grunnlag for konkrete prioriteringer, og bidra til bedre helhetsløsninger og mer forutsigbare rammevilkår både for sektorenes virksomhet og for befolkningen. Samfunnsdelen skal også gi grunnlaget for prioriteringer i arealdelen, f.eks. knyttet til arealbehov for ulike funksjoner, valg av infrastruktur, boligpolitikk og næringspolitikk, kommunal service mv. Kommunedelplaner skal også ha en egen handlingsdel med anvisning på tiltak for gjennomføringen av planens målsettinger innenfor kommuneplanperioden på fire år. Videre forutsetter bestemmelsen en årlig rullering og eventuell revisjon i sammenheng med den årlige rulleringen av handlingsprogrammet og arbeidet med 45

46 økonomiplanen. Det bør utvikles indikatorer også for måling av den miljømessige og samfunnsmessige utvikling i kommunen.» Vurdering: Kommuneplanen er ein grunnleggjande del av eit samanhengane plansystem i kommunane som kan illustrerast slik: Kommuneplanen er kommunen sitt overordna og viktigaste styringsdokument, saman med økonomiplanen. Kommuneplanen er fundamentet for all anna planlegging og peikar ut kursen for både kommunen som organisasjon og lokalsamfunnet framover. Kommuneplanen har lange perspektiv gjerne mellom år, og der set ein måla for den langsiktige samfunnsutviklinga. I planstrategien som vert rullert etter kvart val vert det vurdert om det er behov for rullering av kommuneplanen, både arealdel og samfunnsdel. I sak om organisasjonsendringar «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen», og i saksframlegget til Økonomiplanen har administrasjonen tatt opp behovet for eit meir heilskapleg plan- og rapporteringssystem i Fitjar kommune, og det ønskjer vi å utvikla meir i løpet av 2019 parallelt med arbeidet med kommuneplanen sin samfunnsdel. Planperspektiv: Som ein del av vårt planarbeid er vi forplikta til å ivareta internasjonale, nasjonale og regionale føringar. Internasjonalt : Eksempelvis FN sine berekraftsmål. Nasjonalt: Lov og forskrifter. Nasjonale mål i ulike sektorar. Regionalt: Fylkesplanen for Hordaland og regionale sektorplanar. Lokalt: Fitjar og Sunnhordland. 46

47 Kommuneplanen skal utviklast i eit nært samarbeid med faglege sektorar, innbyggjarar, frivillige organisasjonar og næringsliv. Gjennom desse prosessane får ein innspel til «kva som er viktig», som igjen vil prega mål og innsatsområda framover. Som ein del av utarbeidinga av den nye kommuneplanen kan vi vurdera å utvikla ein visjon for Fitjarsamfunnet, eller kanskje ein har det og vil framheva denne? Eller ein kan utvikla felles omgrep som gje retning, motivasjon og noko å strekkja seg etter. For at planen skal ha styringskraft må den vera eit levande dokument og nyttast jamt i dagleg arbeid av tilsette i kommunen, av politikarar, andre offentleg styresmakter og partnerskapa næringsliv, sivilsamfunn, nabokommunar. Kommuneplanen er eit politisk styringsdokument som skal vedtakast av kommunestyret, og sjølv om dokumentet skal utviklast med brei medverknad er det viktig at dette dokumentet er djupt forankra hjå den folkevalde leiinga. Kommuneplanen vil gje retning for bruk av kommunen sine ressursar. Parallelt med Fitjar kommune sitt arbeid med kommuneplanen, jobbar våre nabokommunar med det same. Vi har anmoda Bømlo og Stord kommune om samarbeid i utviklinga av kommuneplanane, slik at tre nabokommunar kan utvikla ein del felles strategiar for framtida. Det er dei positive til. Desse tre kommunane er den mest integrerte bu- og arbeidsmarknaden i Sunnhordland, og det betyr at det vi er gjensidig avhengige av kvarandre og delar til dels ein felles næringsstruktur- og kystkultur, arbeidsmarknad og handel. Gjennom samarbeid om kommuneplanane kan vi læra av kvarandre, løfte fram felles satsingar og bidra til kvarandre sin suksess. Problemstillingar og planhorisont : eller lenger? Det har gått 20 år sidan førre samfunnsdel til kommuneplanen i Fitjar kommune. Klarar vi å sjå 20 år fram? Bør vi å sjå lenger? Kva større endringar står vi overfor i samfunnet dei neste åra? Aktuelle tema kan vera: Folketalsutvikling- og befolkningssamansetning Næringsutvikling og busettingsmønster Tettstadsutvikling og attraktivitet Folkehelse - gode oppvekstmiljø og aktiv alderdom. Regional integrasjon Sentrale utviklingstrekk i kommunale tenester Meir eksplisitte problemstillingar kan eksempelvis vera: Er det vesentlege endringar innan klima- og miljø som kan endra kvardagen vesentleg? Kan integrasjon mot byregionen Bergen gjennom Hordfast påverka busettingsmønster og sysselsetting? Ny kommunestrukturdiskusjon, drive fram av kommuneøkonomi eller konkurranse mellom regionar? Eldrebølgja som for alvor vil prega lokalsamfunn og kommunen sine prioriteringar Digitalisering i samfunn og kommunale tenester Vi ser at Bømlo sin nye kommuneplan strekkjer seg over perioden Det er viktig å finna ein balanse mellom å sjå langt framover og å ivareta styringskraft i det kortsiktige slik at det oppstår forplikting i planarbeidet, og vi ser resultat som trekkjer i den planlagde retninga. Rådmannen foreslår at planhorisonten for den nye kommuneplanen vert

48 Styringstruktur: Kommuneplanen må ha ei djup folkevald forankring det skal peika på visjonen og dei overordna måla/ innsatsområda for Fitjarsamfunnet i perioden Rådmannen vil foreslå at formannskapet er styringsgruppe for kommuneplanen sin samfunnsdel. Det betyr at formannskapsmøte ein gang i kvartalet vil verta etterfølgt av styringsgruppemøte for kommuneplanen, for å drøfta visjon, mål- og innsatsområde. Rådmannen vil oppretta ei tverrfagleg arbeidsgruppe som utgreier mål- og innsatsområde, gjennomfører medverknadsprosessane i lokalsamfunnet saman med politisk leiing, og lagar utkast til tekst til kommuneplanen. Arbeidsgruppa fremjar dette til handsaming i styringsgruppa. Ettersom Fitjar kommune ikkje har kommuneplanleggjar, vil rådmannen leia arbeidsgruppa. Arbeidet med kommuneplanen vil i tillegg til realisering av økonomiplanen, vera det høgast prioriterte arbeid i Rådmannen bed om forståing for at administrasjonen då vil ha avgrensa kapasitet til andre plan- og utgreiingsoppgåver. Framdriftsplan: Det er ein fordel for kommuneplanen sin samfunnsdel å ha ein komprimert planperiode. Vi vil prøva å få planen ferdig utarbeida i løpet av 2019, påfølgjande høyring og deretter endeleg vedtak i første kommunestyre Det betyr at vi må køyra parallelle prosessar i planen, mellom planprogram og sjølve kommuneplanen. Før vi startar utforminga av sjølve kommuneplanen må utarbeida planprogrammet til planen. Planprogrammet skal omhandla formålet med planen, dei viktigaste problemstillingane og utgreiingsbehov. Planprogrammet skal også skildra medverknadsprosessen og framdrifta for kommuneplanen og skal til høyring. Rådmannen foreslår at ein med dette vedtaket godkjenner revisjon av kommuneplanen sin samfunnsdel og startar opp planprogrammet for kommuneplanen. Kommuneplanen sin samfunnsdel vert starta opp i april når planprogrammet vert vedtatt, men arbeidet med begge pågår parallelt i tid ettersom problemstillingar er overlappande Vedtak rullering av kommuneplanen sin samfunnsdel, og oppstart av Planprogram. Februar Planprogram på høyring April Formannskapet sitt vedtak av planprogram Kommunestyret sitt vedtak om oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel April august Medverknadsprosessar i lokalsamfunnet og i tenestene i kommunen November Kommunestyret si handsaming av kommuneplanen - høyring Februar 2020 Kommunestyret sitt vedtak av kommuneplanen sin samfunnsdel. Vi må ta atterhald om endringar i framdriftsplanen. Formannskapet rår kommunestyret til å fatta slikt vedtak: Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1. Behandling i Formannskapet : Rådmann Olaug Haugen orienterte om bakgrunn for saka. Formannskapet drøfta saka. 48

49 Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Kommunestyret i Fitjar kommune vedtek revidering av «Kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune.» heimla i Plan- og bygningsloven Kommunestyret vedtek oppstart av «Planprogram for kommuneplanen sin samfunnsdel for Fitjar kommune» Jfr Plan- og bygningsloven 4-1. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 49

50 Fitjar kommune Arkivkode: 034 Saksmappe: 2018/389 Sakshandsamar: Olaug Haugen Dato: SAKSFRAMLEGG Endring i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen. Utval sak Utval Møtedato 1/18 Administrasjonsutval /18 Kommunestyret Vedlegg 1 Forslag til organisasjonsendring Bakgrunn: Krav om, og behovet for, organisasjonsendringar. Fitjar kommune står overfor vesentlege økonomiske utfordringar og omstilling er naudsynt. Kommunestyret vedtok i økonomiplanen å redusere driftskostnadane på rådhuset med 1 mill kr frå 2019, med slik formulering «Ny rådmann gjennomfører omorganisering på 1,0 mill frå 2019.» Rådmannen arbeider med to prosessar knytt til dette vedtaket: 1. Omorganisering i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen i kommunen 2. Driftsreduksjon i rådhuset. Denne saka handlar om punkt 1 «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» Punkt 2 er ferdig handsama. Notatet om «Nedbemanning i rådhuset» vart diskutert med leiargruppa drøfta med HTV den , og presentert på allmøte i rådhuset Notatet er sett i verk og konklusjonane er innarbeida i «Budsjett 2019 og økonomiplan ». Dagens organisasjonsstruktur: 50

51 Vurdering: Å endra administrativ organisering delegasjonsreglementet. Rådmannen sitt ansvar er skildra i Kommunelova 23. Kommunestyret har vedtatt «Delegering til rådmannen» med heimel i Kommunelova 23 nr 4, sist i I dette delegasjonsreglementet går det ikkje tydleg fram om endring i organisering/ organisasjonskartet på administrativt nivå er delegert til rådmannen. I pkt 2.4 står: «Saker som har særskilt overordna eller prinsipiell verknad, skal sendast til folkevald handsaming» I dei fleste kommunar er det prinsipielt slik at rådmannen er ansvarleg for administrasjonen sitt arbeid og har slik fridom til å rekruttere fagfolk og organisera administrasjonen på beste måte for å kunne oppnå resultata organisasjonen skal levere, innan ramma av lov- og avtaleverk, delegerte fullmakter og økonomisk ramme. Ettersom det ikkje går fram av Fitjar kommune sitt delegasjonsreglement at rådmannen har avgjerdsfullmakt i ei slik sak, vert denne saka om organisasjonsendringar lagt fram for politisk handsaming som prinsippsak der formell struktur/ organisasjonskartet vert lagt fram til eit aktivt vedtak. Denne delen er i saksframlegget handsama under overskrifta «Forslag til endring av organisasjonsstruktur». Resten av rapporten om organisasjonsdesignet for administrasjonen sine interne arbeids- og styringsformer vert lagt fram til orientering då det er innanfor rådmannen sine fullmakter. Rådmann legg med dette fram rapport om forslag til «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen». Rådmann legg i hovudsak fram forslaga som er fremja i vedlagte rapport sine konklusjonar og forslaga med sine grunngjevingar går fram der. 51

52 Om prosessen Innleiingsvis i arbeidet var det viktig å dimensjonere endringsbehovet i Fitjar kommune. Det vart gjort gjennom ein SWOT ( styrke, svakhet, muligheter og trussler) i leiargruppa, og gjennom opne diskusjonar i arbeidsgruppa. SWOT, gjennomført av leiinga i april/ mai 2018, gje eit bilete som vi har med som premiss for endringasarbeidet. Styrke Løysingsorienterte og kort responstid Små fagmiljø Lite strategisk Liten og rask Endringsvilje Trusslar Interkommunalt samarbeid Kommuneøkonomi Personavhengig For lite systematisk Kommunikasjon Svakhet Muligheter Samarbeid med andre kommunar Økonomi og struktur Viktige fagområde Ufokusert Engasjert Fag og folk Rekruttering og fagkompetanse Positiv Kompetent Godt arbeidsmiljø Rådmann sette ned følgjande arbeidsgruppe for å vurdera organisasjonsendringar i Fitjar kommune, der hovudtillitsvalde (HTV) var oppnemnd av tillitsvalde sjølv: Ass. rådmann Svein Dale Soleng, helse- og sosialsjef Anne Økland, Avdelingsleiar for plan- og utvikling Anne-Lise Næs, Hovudtillitsvald for utdanningsforbundet Katrin Innvær Ankervold og rådmann Olaug Haugen. Rådmann leia arbeidsgruppa. Det var gjeve mandat for arbeidet, som innleiar rapporten. Arbeidsgruppa har hatt 6 arbeidsmøte og det er ført referat frå møta. På to punkt er det markert usemje frå hovudtillitsvalde (HTV) si side, og dette går konkret fram i rapporten. Oppstart av arbeidet med organisasjonsendringar var diskutert i leiargruppa i mai, og forslaga til endringar var diskutert den Rapporten er drøfta med HTV den Arbeidsgruppa sin ferdige rapport vart handsama i AMU og som oppfølging drøfta i møte med hovudverneombodet Rapporten vart overlevert til rådmann for vidare handsaming. Litt om organisasjonsperspektiv Innleiingsvis vil rådmannen gjennomgå litt om organisasjonsperspektivet. I organisasjonsteori er ein organisasjon definert slik Et sosial system som er bevisst konstruert for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål (Jacobsen og Thorsvik) En integrasjon av menneskelige, økonomiske og teknologiske ressurser som innenfor visse rammer arbeider mot et felles mål (Grimsø) En sosial entitet, som er målrettet, designet som strukturerte og koordinerte aktivitetssystemer, knyttet opp mot ytre omgivelser (Draft) Når vi arbeider med denne planlagde organisasjonsendringa kan vi t.d. nytta to omgrep organisasjonsstruktur og organisasjonsdesign. Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur kan definerast som dei formelle strukturane for oppgåve- og autoritetsforhold som styrer korleis menneska skal samordne sine aktivitetar og ressursar for å oppnå organisasjonens mål. I praksis går dette ut på korleis organisasjonar er bygd opp. Dette er eit slags skjelett som gjerne vert framstilt gjennom organisasjonskartet. Organisasjonsdesign 52

53 Kan definerast som utvikling av funksjonelle system med sikte på fordeling og gruppering av arbeidsoppgåver, hierarkisk organisering av autoritet og bruk av administrative ordningar for leiing, koordinering og kontroll. Designet bestemmer korleis organisasjonen skal fungere. Det er organisasjonens fysiologi, korleis dei ulike organa fungerer kvar for seg og saman. Føremålet er å få dei ulike delane av organisasjonen til å fungere best mogeleg saman. Organisasjonsforskinga har vist at ein organisasjon er mykje meir enn det formelle, målretta arbeidet. Arbeidsplassen har ein stor verdi for medarbeidarar utover dei formålsretta kjerneoppgåvene. Ein organisasjon er viktige og meiningsfulle arbeidsoppgåver med brukarane/ innbyggjarane, inntektsgrunnlaget, identitet, tilhøyre, sosiale nettverk, kunnskapsdeling, sjølvrealisering osv. Organisasjonar handlar mykje om menneska. Fordi ein organisasjon er meir enn det instrumentelle formålet, er organisasjonar også krevjande å endra. Når ein skal endra organisasjonen er det viktig å gjera endringa treffsikker, slik at dei vala ein gjer har ønskt effekt. Store organisasjonsendringar kan lett føre til uro blant medarbeidarar og slik verta feil bruk av organisasjonen sin kapasitet. For lite organisasjonsendring kan medføra for sein tilpassing til endringar i behov enten interne eller frå omgjevnadane og rammevilkår. Det svekkar organisasjonen si problemløysingsevne og kan generere store endringsbehov når det først skjer. Organisasjonsstrukturen og organisering av leiinga er eit viktig reiskap for å lukkast med effektiv drift, omstilling av tenestene og reduksjon av driftsnivået, og å utvikla kommunen si samfunnsbyggjande rolle. I tillegg fokuserer vi på styringsdialogen i organisasjonen frå ide til planar, avgjerder og iverksetting. Så i denne rapporten kan ein sei at ein viser endringar i den formelle strukturen gjennom organisasjonskartet, og ein viser delar av organisasjonsdesignet gjennom dei andre elementa i rapporten. Forslag til endring av organisasjonsstruktur Den administrative strukturen Fitjar kommune har i dag, er ein etatsmodell. Vi vil oppretthalda denne. Det er behov for å ha eit meir einskapleg einingsnivå basert på fagleg -og brukarretta samordning, kontrollspenn og styringsdialog i heile organisasjonen. Vi foreslår ein del endringar på einingsnivået. Rådmannen foreslår følgjande organisatoriske endringar i formell organisasjonsstruktur:: Flytting av kultur og helsestasjon til oppvekstetaten. Nytt etatsnamn: Oppvekst- og kultur. Ei slik flytting er ønskjeleg for å samla nærliggjande fagfunksjonar og gje kraft i omstillingsområda : Flyttar helsestasjonen til oppvekst for meir koordinert innsats/ forløp for barn, unge og familiar. Flyttar kultur til oppvekst for koordinering med kulturskulen, barn- og unge, og bibliotek/ leseopplæring. I neste omgang kan ein vurdere meir samordning med t.d frivilligsentralen og FKIB. Skulebruksplanen kan gje endringar i einingsstrukturen. I etaten for helse- og sosial og omsorg foregår det ein parallell prosess med vurderingar av organisasjonsendringar med følgjande føremål: Heilskaplege pasientforløp og kompetansemobilisering, gje kraft i omstillingsområda, tydlegare leiarroller- og oppgåver på ulike leiarnivå, leiarteam i etaten og disponering av leiarressursar på einingsnivå og avdelingsnivå. Skil tenesta for psykisk utviklingshemma (PU) frå heimebaserte tenester Slår saman heimebaserte tenester og Fitjar bu- og behandlingssenter (FBB) Oppretta eininga Helsespesialistar. Oppretthalda NAV Flyttar helsestasjon til oppvekst- og kultur. 53

54 I etaten Plan- og teknisk har det vore ein diskusjon om kompetanse og kapasitet i ulike leiarledd, behov for samordning av einingane i sektoren og etablering ev leiarteam. Tekniske tenester er den plassen i organisasjonen som er svakast bemanna i høve til oppgåvene. Modellen legg som premiss at det vert rekruttert ein leiar for tekniske tenester, i all hovudsak finansiert av sjølvkostområda/ vedlikehald/ innkjøp. Dette er også føresetnaden for at rådmannen skal ha kapasitet til å kunna leia etaten. Stord/ Fitjar interkommunale landbruk- og miljøkontor er ei interkommunal eining og har sin eigen styringsstruktur i tråd med avtale med Stord kommune. Denne vert oppretthalden i tråd med dagens avtale og organisasjonsmodell. Men her i organisasjonskartet er eininga plassert saman med dei andre fagleg nærliggjande einingane. Det er også foreslått at næringsutvikling skal vera ein del av etaten sjølv om det er ordførar som leiar næringsarbeidet. Rådmann Ass. rådmann Økonomisjef It Personal Kundetorg Økonomiavdeling Etatsjef Helse- sosial -og omsorg Plan- og teknisk drift Etatsjef Oppvekst- og kultur Heimetenester og FBB Plan- og utvikling Tre skular (tre einingar) PU Landbruk- og miljø * Fitjarstølane barnehage Helsespesialister Teknisk Kultur NAV Kulturskulen Helsestasjon * Stord Fitjar interkommunale landbruks- og miljøkontor er formelt organisert i tråd med eksisterande avtale med Stord kommune. 54

55 Forslag til endring organisasjonsdesign: Leiing i ein kompetanseorganisasjon Kommunane er store kunnskapsorganisasjonar. I Fitjar er vi ca 340 tilsette fordelt på 257 årsverk i faste stillingar. Knapt 60 % av våre årsverk har høgskule- og universitetsutdanning ca 34% har fagutdanning, 6 % er ufaglærte, og vi har lærlingar. Arbeidet sin karakter, samspelet med våre omgjevnadar og kompetansen i organisasjonen vil påverka måten vi leiar organisasjonen på : Forventningar til jobbutføring og resultat, sjølvstende i arbeid, leiartettleik, system for styringsdialog osv. Vi kan også sjå generasjonsskifte i organisasjonen der yngre medarbeidarar kan ha andre ønskje og behov enn eldre medarbeidarar. Dette vil også påverka måten å leia på. Grunnleggjande har vi lov- og avtaleverk som regulerer samspelet mellom arbeidstakarar og arbeidsgjevar. I tillegg har kommunen eigne vedtekne personalpolitiske dokument. I denne rapporten har vi m.a trekt fram ein grunnleggjande møtestruktur. Møtestrukturen i organisasjonen er eit system for informasjon, dialog og medverknad, kunnskapsdeling og samordning, Og vi framhevar også det målretta arbeidet gjennom plan- og rapporteringssystem. Etablering av strategisk leiargruppe Det har kome fram behov for å ha tydlegare leiarnivå i organisasjonen både for å styrka organisasjonen sin strategiske kapasitet, og at leiarar med om lag same rolle- og ansvarsområde er samla. Det vert oppretta ei strategisk leiargruppe som er samansett av rådmann, ass.rådmann, etatsjefar og økonomisjef. Denne leiargruppa er rådmannen sine næraste administrative leiarar og har som oppgåve å ha samla oversikt over organisasjonen, sikra retning og tempo i organisasjonen sitt arbeid, ha saksførebuing og oppfølging av politiske vedtak, sikra organisasjonen si økonomiske styring, internkontroll og tilrettelegging for omstillingsarbeid. Strategisk leiing samlast ein gang pr veke. Andre tema i organisasjonsdesignet er: Om styringsfilosofi Rollar og oppgåver på leiarnivå under etatsjefsnivå Styringsdokument og rapportering I tillegg er to tema tatt opp i rapporten som berører innsparingskrav og finansieringsmuligheter for organisasjonen: Driftsreduksjon i rådhuset Eksterne tilskot etter søknadar Iverksetting Endringane som følgjer av rapporten vil i all hovudsak verta iverksett pr Drøftingar på individnivå der dette er relevant vil verta gjennomført med HTV før iverksetting. Iverksetting av endring i formell organisasjonsstruktur i helse- og omsorg vil ta noko lengre tid. Grunnen til dette er følgjande: Ombygging på FBB bør vera ferdigstillt, den bemanningsmessige tilpassinga på leiarnivå vil ta lengre tid inkludert drøftingar med fagforeiningane, og enkeltelement kan verta endra. Det er svært viktig for økonomisk styring av etaten, for utvikling av leiarteamet og for fagleg utvikling og omstilling av tenestene at organisasjonsendringa vart gjennomført innan eit definert tidsrom. Anslått iverksettingstidspunkt er , og for helsestasjonen Framdriftsplan for dette arbeidet vil verta utarbeida, og leia av etatsjefen Konsekvensar for Kommunestyret si delegering til politiske organ? Forslaget til organisasjonsendringa inneber å flytta kulturområdet til oppvekstetaten. I dag er kultur leia direkte under rådmannen. Kulturfeltet er under formannskapet sine delegerte arbeidsområde og det er formulert slik i Delegasjonsreglementet frå kommunestyret til formannskapet: «(..)- Alt allment kulturarbeid inkl. reglar for tideling av kommunale kulturmidar - Kultur- og bygningsvern (Lov om kulturminner av 07. juni 1978 nr. 50) - Kyrkjesaker - Bibliotektenester (Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 nr. 108) - Kinodrift (Lov om film og videogram av 15. mai 1987 nr. 21). - Sport, idrett, friluftsliv og nærmiljø - 55

56 Tilsyn med kulturbygg og installasjonar, herunder museum m.m.. - Anna organisasjonsliv (..) Den administrative endringa kan medføra at det er tenleg å flytta kulturfeltet politisk til Oppvekst- og omsorgsutvalet for å skapa samanheng i fag- og politikkområda. På ei anna side kan det skapa ubalanse i arbeidsmengden mellom dei ulike utvala. Uansett må ei slik evt. endring skje via endring i delegasjonsreglementet for Fitjar kommune, og det må fremjast som ei eiga sak. Framlegg til vedtak: 1. Formannskapet vedtek slikt organisasjonskart for Fitjar kommune: Rådmann Ass. rådmann Økonomisjef It Personal Kundetorg Økonomiavdeling Etatsjef Helse- sosial -og omsorg Plan- og teknisk drift Etatsjef Oppvekst- og kultur Heimetenester og FBB Plan- og utvikling Tre skular ( tre einingar) PU Landbruk- og miljø* Fitjarstølane barnehage Helsespesialister Teknisk Kultur NAV Kulturskulen Helsestasjon * Stord Fitjar interkommunale landbruks- og miljøkontor er formelt organisert i tråd med eksisterande avtale med Stord kommune. 2. Formannskapet tek for øvrig rapporten «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» til orientering. Behandling i Administrasjonsutval : Ordføraren orienterte om at ho og rådmannen har drøfta den vidare gangen i saka, og kan ikkje sjå at «organisasjonssaker» er delegert frå kommunestyret til noko utval gjennom delegasjonsreglementet i Fitjar kommune. Difor vil saka frå administrasjonsutvalet verta sendt vidare til kommunestyret for endeleg avgjer. 56

57 Rådmannen la føre følgjande endra framlegg til vedtak i saka: 3. Administrasjonsutvalet ber kommunestyret fatta slikt vedtak i saka: Kommunestyret vedtek slikt organisasjonskart for Fitjar kommune: Rådmann Ass. rådmann Økonomisjef It Personal Kundetorg Økonomiavdeling Etatsjef Helse- sosial -og omsorg Plan- og teknisk drift Etatsjef Oppvekst- og kultur Heimetenester og FBB Plan- og utvikling Tre skular ( tre einingar) PU Landbruk- og miljø* Fitjarstølane barnehage Helsespesialister Teknisk Kultur NAV Kulturskulen Helsestasjon * Stord Fitjar interkommunale landbruks- og miljøkontor er formelt organisert i tråd med eksisterande avtale med Stord kommune. 4. Kommunestyret tek for øvrig rapporten «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» til orientering. Rådmann Olaug Haugen orienterte om oppdraget i saka i kommunestyret sitt budsjettvedtak i 2018, bakgrunn for saka, om arbeidsprosessen og organisasjonsendringane som er føreslegne i rapporten. Tillitsvald Katrin Innvær Ankervold la føre følgjande framlegg til vedtak, på vegne av alle tillitsvalde sine organisasjonar i Fitjar kommune: Nytt pkt 2: Administrasjonsutvalet ber kommunestyret fatta slikt vedtak i saka : Kommunestyret tek rapporten «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» til orientering med denne endringa: Dersom Fitjar kommune kjem i den posisjonen at kommunen skal nedbemanne vil dei følgje tariffavtalens bestemmelser. 57

58 Nytt pkt 3: Administrasjonsutvalet ber kommunestyret sette ned eit utval (evt nytte Administrasjonsutvalet) for å start eit arbeid i høve trepart samarbeid. Dette utvalet bør og ha til oppgåve å sjå på høve for omplassering i kommunen ved nedbemanning. Alle stillingar som kjem i vakansa og egner seg for omplassering bør komme inn til ei vurdering for å kunne redusere talet på oppseiingar. Administrasjonsutvalet drøfta saka. Rådmann Olaug Haugen svara på spørsmål frå medlemane. Det vart presisert av alle partar i utvalet at det vert jobba etter lov og avtaleverk i denne saka. Det vart røysta punktvis over framlegga: Punkt 1 vart samrøystes vedteke. Ved røysting over punkt 2 vart administrasjonen sitt framlegg sett opp mot framlegget frå Ankervold. Administrasjonen sitt framlegg fekk 0 røyster, Ankervold sitt framlegg fekk 7 røyster. Punkt 3 vart vedteke med 4 røyster (Leirvik, Maraas, Ankervold, Dalen) mot 3 røyster (Tislevoll, Prestbø, Brekke) Det ligg etter dette føre slik; Tilråding til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtek slikt organisasjonskart for Fitjar kommune: Rådmann Ass. rådmann Økonomisjef It Personal Kundetorg Økonomiavdeling Etatsjef Helse- sosial -og omsorg Plan- og teknisk drift Etatsjef Oppvekst- og kultur Heimetenester og FBB Plan- og utvikling Tre skular ( tre einingar) PU Landbruk- og miljø* Fitjarstølane barnehage Helsespesialister Teknisk Kultur NAV Kulturskulen Helsestasjon 58

59 * Stord Fitjar interkommunale landbruks- og miljøkontor er formelt organisert i tråd med eksisterande avtale med Stord kommune. 2. Kommunestyret tek rapporten «Endringar i den administrative leiings- og avdelingsstrukturen» til orientering med denne endringa: Dersom Fitjar kommune kjem i den posisjonen at kommunen skal nedbemanne vil dei følgje tariffavtalens bestemmelser. 3. Administrasjonsutvalet ber kommunestyret sette ned eit utval (evt nytte Administrasjonsutvalet) for å starte eit arbeid i høve trepart samarbeid. Dette utvalet bør og ha til oppgåve å sjå på høve for omplassering i kommunen ved nedbemanning. Alle stillingar som kjem i vakansa og egner seg for omplassering bør komme inn til ei vurdering for å kunne redusere talet på oppseiingar. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 59

60 60

61 61

62 62

63 63

64 64

65 65

66 66

67 67

68 68

69 69

70 70

71 71

72 72

73 73

74 74

75 75

76 76

77 77

78 78

79 79

80 80

81 81

82 Fitjar kommune Arkivkode: Saksmappe: 2018/815 Sakshandsamar: Tore Nesbø Dato: SAKSFRAMLEGG Nytt kunstgrasdekke på Fitjar idrettsplass/kunstgrasbanen Utval sak Utval Møtedato 91/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Vedlegg: Behovsvurdering utarbeida av Fitjar idrettslag Kostnadsoverslag frå Unisport as Bakgrunn for saka Fitjar idrettslag har komme med innspel om at det er behov for vurdere å legge nytt kunstgras på kunstgrasbanen, då den er svært i dårleg stand. Ein får tilbakemeldingar på belastningsskader som fylgje av manglande støtdemping på bana. Dekke på kunstgrasbaner har ei normal levetid på år. Alt etter intensitet på bruk og vedlikehald av bana. Kunstgrasbana i Fitjar er no inne i det 12. året. Fitjar kommune er eigar av bana, og Fitjar idrettslag har vedlikehaldet av bana etter avtale med Fitjar kommune. For kunstgrasbaner er det rekna årskostnad for vedlikehald på om lag ,- der utgifter til garderobebygg og belysning ikkje er medrekna Fakta om kunstgrasbana i Fitjar : Bana vert nytta av over 300 spelarar regelmessig. Tidsrom for bruk : Kl /23 kvardager, heile året - samt helger til kamp m.m Aldersklasse: 7 år og heilt opp til A-laget og dei eldre. Kunstgrasbanen vart etablert i Dei siste åra har trenarar, og tillitsvalgte i idrettslaget fått tilbakemeldingar frå spelarar på belastningsskader som fylgje av aktivitetar på banen, Dette er vidare formidla munteleg til Fitjar kommune som baneeigar. Vurdering Kunstgrasbanen på Fitjar er den mest brukte idrettsarenaen på Fitjar med ei brukstid på mellom timer i året. Dette talet kan eigentleg setjast mykje høgare då det på ein brukstime kan reknast at det er opp til 3-4 fotballag som spelar/trener samtidig på bana. I tillegg til trening og kamp, er bana arena for fotballskule kvar sommar, og årleg gjennomføring av bygdelagsturneringa «vintercupen» Kunstgrasbana er på mange måtar og ein sosial arena, noko idrettslaget har ynskje om å vidareutvikla. Då kunstgrasbana vart etablert vart det ikkje nytta støtdempande pad under kunstgrasmatta, og det var føresett at støtabsorbering i bana skulle ivaretakast kun av gummigranulaten. Ei noko dyrare, men betre løysing med omsyn på støtabsorbasjon, er der ein har ein støtdembande pad under grasmatta i tillegg til sandfylling og gummigranulat i kunstgrasmatta. Denne dempinga er viktig for å unngå belastningsskader. Dersom ein vel å gå til innkjøp av nytt kunstgras er det viktig at ein legg vekt på god demping, og her går tilrådingane frå kulturdepartementet sin veiledar «kunstgrasboka» på å leggja inn pad under kunstgrasdekket. Eit slikt alternativ medfører mindre mengder gummigranulat i bana. 82

83 Det har i seinare år vore fokus på at gummigranulaten, som inneheld plast, vert spreidd ut av banane, og at gummigranulaten ikkje er biologisk nedbryteleg. Det er ulike løysingar som er under utprøving, men så langt ser ein ikkje fullgode erstatningar for gummigranulat. Ut frå dette har Miljøverndirektoratetutarbeida forslag til ny forskrift ( Nytt kapittel 23A i forurensingsforskrifta) for å motverka spreiing av gummigranulat, tiltaka går på barriere rundt kunstgrasbanar, løysing for handtering av drensvatn, deponering av snø etter vintervedlikehald innan bane området, haldningsendringar mv. Dette vil ha ein økonomisk konsekvens. Dette er innhenta prisoverslag frå Scanturf, og Unisport as, på pris på ulike typar kunstgrasdekke, inkludert pris for å fjerne eksisterande dekke som krev spesialisert handsaming. Det er innhenta 4 ulike tilbod, men det har ikkje vore gjennomført ei Offentleg anskaffing enda. Prisane er anslag, og følgjer vedlagt denne saka. Prisane varierer mellom 1.4 mill 3.5 mill kr. Den typen kunstgrasdekke med pad som administrasjonen tilrår har eit slikt tentativt kostnadsbilete: Kostnader (eks. mva) Kunstgrasdekke m/pad inkl. deponering av gammel matte* kr ,- Tiltak for å motverke spreiing av gummigranulat, samt finavretting av underlag RS kr ,- 5% Administrasjon kr ,- 7% Uføresett kr ,- Sum kr ,- (*Deponering av gammel matte er her rekna til kr ) Finansiering Spelemidlar (1/3 av kostnad inkl mva* ) kr ,- Dugnad kr ,- Eigenandel Fitjar kommune kr ,- (*Spelemiddelandel vert rekna utfrå totalkostnad inkl mva) Sjølv om Fitjar kommune er eigar av bana, anmodar vi Fitjar idrettslag om å søkja tilskot til anlegget frå eksterne finansieringskjelder som frivillige lag- og organisasjonar har tilgang til å søkja om midlar hos. Gjennom eit slikt spleiselag styrkar ein mogelegheita for å realisere skifte av kunstgrasdekke. Dersom skifte av dekke på kunstgrasbana vert innarbeida i økonomiplanen, er det sansynleg at Fitjar kommune må ta på seg forskottering av spelemidlar til anlegget. Dette pga av tidsaspektet ved tildeling av spelemidlar frå Hordaland fylkeskommune. Fitjar kommune har i lengre tid forskottert spelemidlar til ulike idretts- og nærmiljøanlegg. Fitjar kommune er i ein svært krevjande økonomisk situasjon, og investering i nytt dekke på kunstgrasbana er ikkje foreslått lagt inn rådmannen sitt framlegget til budsjett 2019, eller økonomiplan Tiltaket var heller ikkje frå administrasjonen innarbeida i rulleringa av spelemiddelanlegg, men vart der prioritert av formannskapet i møte Dersom anlegget vert foreslått innarbeida i budsjett 2019 eller økonomiplanen, må ein gjennom den politiske handsaminga visa inndekning for denne investeringa. Rådmannen legg fram denne saka utan tilråding. Framlegg til vedtak: Rådmannen legg fram saka utan tilråding Olaug Haugen Rådmann 83

84 Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 84

85 Behovsanalyse Fitjar Kunstgressbane Fitjar Kunstgressbane er pr i dag flere år over sin levetid som er 10 år. Dette merkes godt på banen og dens spillere. Slik som det er i dag fører dette til belastningsskader på alt fra ben og oppover for både eldre og yngre spillere helt ned i 6-8 årsalderen. Kunstgressbanen er den desidert mest brukte arenaen på Fitjar med en brukstid på mellom timer i året. Dette tallet kan egentlig settes mye høyere da det på en brukstime kan regnes at det ofte er opp til 3-4 fotballag som spiller samtidig på banen. Det kan også nevnes at kunstgresset i den tid ikke ble lagt med en pad, noe som er nødvendig for dagens standard. Baner uten pad fører til at demping er betraktelig redusert eller ikke til stede, noe som går særs utover banen og spesielt spillerne. Det vil være kritisk i tiden fremover at det kommer på plass en ny bane som kan dekke dagens behov og kriterier, spesielt mtp brukstid og verdien fotball og idrett har her i Fitjar. I verste tilfelle kan man risikere at banen ikke kan nyttes lengre, og med det forsvinner den største idrettsarenaen vi har på Fitjar. Konkret info: Banen benyttes av over 300 spillere regelmessig Brukstid: 16-22/23 hverdager, hele året - samt helger til kamp m.m Aldersklasse: 7 år og helt opp til A-laget og de eldre. Banen er 12/13 år. Pr i dag er banen nærmest helsefarlig for brukere. 85

86 KUNSTGRESS Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt On Board AS Levering av dekke, Revolution PS3600 kunstgress. ink. "soccerforam 10/50 samt legging av kunstgress M Tape for skjøting 1400 stk Hvit linje 10cm / 26mm 80 stk Quart sand 0,1-1,2mm kg Frakt INKL Summering Snittpris pr. kvm Felttest av kunstgress 1 RS KUNSTGRESS Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt Unisport AS Levering av dekke, Unisport Stemgrass 50mm Polyetylen med SBR gummigranulat 1-2,8mm. Uten Pad 8320 M Rigg- og driftskostnader 1 stk Børsteslodd m/harv og 1 stk Frakt INKL Summering Felttest av kunstgress 1 RS Cornerflagg komplett med 4 RS fundament og stenger Deponering av gammel matte 1 RS Oppmerking omfatter hovedbanen (ikke punktmerking av mindre baner). Pris på m KUNSTGRESS Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt Pris på m2 Unisport AS Levering av dekke, Unisport Saltex Drop 4008 med pad, sand og gummiinnfyll - 40mm Polyetylen med SBR gummigranulat 1-2,8mm. Pad : PRF 12-12mm 8320 M Rigg- og driftskostnader 1 stk Børsteslodd m/harv og 1 stk Frakt INKL Summering Felttest av kunstgress 1 RS Cornerflagg komplett med fundament og stenger 4 RS Deponering av gammel matte 1 RS Oppmerking omfatter hovedbanen (ikke punktmerking av mindre baner). KUNSTGRESS Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt Pris på m2 Unisport AS Levering av dekke, Unisport MTRX Legacy 40mm med pad, sand og BioFill - 40mm Polyetylen med BioFill 1,6-2,5mm. Pad : PRF 12-12mm 8320 M Rigg- og driftskostnader 1 stk Børsteslodd m/harv og 1 stk Frakt INKL Summering Felttest av kunstgress 1 RS Cornerflagg komplett med 4 RS fundament og stenger Deponering av gammel matte 1 RS Oppmerking omfatter hovedbanen (ikke punktmerking av mindre baner). KUNSTGRESS Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt Scanturf - XXXXXX AS Levering av dekke, Revolustion PS3600 kunstgress. ink. "soccerforam 10/50 samt legging av kunstgress M Tape for skjøting 1400 stk Hvit linje 10cm / 26mm 80 stk Quart sand 0,1-1,2mm kg Frakt INKL Summering Felttest av kunstgress 1 RS

87 Post Post Kostnadsoverslag Fitjar IL kunstgress m/lysanlegg Spillemiddelberettigede kostnader Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt GRUNNARBEIDER - BANE Avtak og bortkjøring av torv og vekstjord t=25cm M Graving, opplasting og bortkjøring av løsmasser 200 M Samledren rundt hele banen Overvannskommer betong Ø Overvannsledning komplett Fiberduk kl. 2 på traubunn M Planering og avretting av traubunn Isolasjon løs leca t=25cm M Fiberduk kl. 2 over løs leca M Bærelag fraksjon 4-63mm som forkiles t=20cm M Finavretting 2-3cm fraksjon 0-8mm M Legging av asfalt, bredde 2m 790 M Renskjøring av asfaltkant 344 LM Flettverksgjerde H=1,0m, rundt deler av banen 110 LM Kjøreport bredde 4,0m 1 stk Ballnett på begge kortsider H=6,0m 80 LM SUM Grunnarbeider LYSANLEGG Grøft for strømtilførsel 50 LM Kabelgrøfter inkl.trekkerør mellom lysmaster 220 LM Fundamenter for lysmaster 6 stk Komplett lysanlegg 200 lux, inkl trafo 400V 1 RS SUM Lysanlegg KUNSTGRESS Levering og legging av kunstgress M Felttest av kunstgress 1 RS SUM Kunstgress Uforutsett ca 5% 1 RS Rigg og drift av byggeplass ca 6% Adm og byggeledelse ca 4% SUM KUNSTGRESSBANE MED LYSANLEGG Ikke berettigede kostnader Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt BANERØR FOR UNDERVARME Trykkledning av PE-rør LM Omfylling/overdekning av banerør M Komplett ledningsgrøft d=1,0m 66 LM Komplett ledningsgrøft, tor- og retur 15 LM Trykkledning fordelings- og samlerør 132 LM Trykkledning materør 66 LM Trykkledning tur- og retur 30 LM Inspeksjonskummer 2 stk Tetthetsprøving med luft 1 RS Kabelrør 37 LM Glykolfylling 20 M SUM Banerør for undervarme FUNDAMENT FOR GASSTANKER 1 RS FUNDAMENT FOR VARMESENTRAL 1 RS FYRHUS/VARMESENTRAL 1 RS Uforutsett ca 5% 1 RS Rigg og drift av byggeplass ca 4% Adm og byggeledelse ca 4% Sum kunstgressbane undervarme TOTALT Mengde Enhet Pris Sum Mva Totalt Dugnad Totalt SUM Berettigede kostnader - Kunstgressbane SUM Ikke berettigede kostnader - undervarme SUM TOTALPROSJEKT NR. FINANSIERING Sum Søknadssum Kommunalt tilskudd Øvrevoll/Hosle IL - EK Øvrevoll/Hosle IL - Lån Dugnad Total finansiering

88 Fitjar kommune Arkivkode: C09 Saksmappe: 2017/493 Sakshandsamar: Bente Bjelland Dato: SAKSFRAMLEGG Prioritering av spelemidlar 2019 Utval sak Utval Møtedato 83/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Bakgrunn: Ein føresetnad for at ein organisasjon skal kunna søkja spelemidlar frå kulturdepartementet er at vedkomande kommune har ein plan for idrett og friluftsliv der alle prioriterte anlegg inngår. I Fitjar er dette ivareteke i anleggsdelen i Fitjar sin kommunedelplan for idrett og friluftsliv , som vert rullert ein gong i året. Rullingar skjer ved politisk handsaming av søknadane og prioritering av desse. Frist for vidaresending av innkomne søknader til fylkeskommunen er 15. januar. Tilsagn eller avslag vert gjeve i juni/juli. Søknadar som får avslag grunna manglande midlar vert som hovudregel fornya. Saksopplysningar: Nedanfor fylgjer søknader om spelemidlar for I tillegg til søknadssum tilkjem det meirverdiavgift og 5 % administrasjonskostnader. Ordinære idrettsanlegg: Fornya søknader Toppdekke på friidrettsbane kostand eks/mva kr ,- Nytt kunstgras på kunstgrasbanen kostnad eks/mva kr ,- Bygging av 15 m innandørs skytebane i Årskog eks/mva kr ,- Lyssetting av idrettbane kr ,- Toppdekke på friidrettsbane: Arbeid med banen er utført. Søknaden vert fornya. Nytt kunstgras på kunstgrasbanen: Eiga sak om dette er under arbeid. Tiltaket følgjer ikkje med søknad om spelemidlar då saka ikkje er ferdig utgreia og m.a. manglar finansiering. Kunstgrasbana er i svært dårleg stand. Kunstgrasbana vart etablert i år 2005, og den er estimert til å ha ei levetid på 10 år. Det er høg aktivitet knytt til kunstgrasbana. Bygging av 15 m innandørs skytebane i Årskog: Arbeidet med miniatyrskytebane er i gong. Fitjar skyttarlag har fått utbetalt tilskot på kr ,- frå Fitjar kommune. Søknaden vert fornya. Lyssetting av idrettsbane: I investeringsbudsjettet for 2019 er det lagt inn kr ,-.til lyssetting av idrettsbanen. 88

89 Nye søknader: Garderobeanlegg ved kunstgrasbanen ,- eks mva. Garderobeanlegg ved kunstgrasbanen. Fitjar idrettslag skal finansiere eigendel 1/3 del av kostnaden, dugnad 1/3 av kostnaden og for 1/3 av kostnaden skal ein søke spelemidlar. Nærmiljøanlegg Fornya søknader Aktivitetsområde Fitjarstølane Kr Aktivitetsområdet Fitjar rådhus kr ,- Fitjarstølane barnehage treng nytt aktivitetsområde. Dette område skal vere ope for ålmenta etter at barnehagen er stengt.,- eks mva. Søknaden er fornya. Del II av aktivitetsflate ved Rådhuset som inneheld klatretårn, trampoline, krypetunnel, og hoppesoppar. Kr ,- eks/mva. Søknaden er fornya. Nye søknader Lyssetting av turløype i Midtfjellet kr ,- Lyssettning av turløypa mellom Olstjødno og Svartavatnet. Prosjektet er ferdigstilt og det er mogeleg å søke spelemidlar for ferdige prosjekt. Framlegg til vedtak/tilråding: Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune- toppdekke på friidrettsbane 2. Fitjar skyttarlag 15 m innandørs miniatyrskytebane 3. Fitjar kommune- lyssetting av kunstgrasbane 4. Fitjar kommune- garderobeanlegg ved kunstgrasbane Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 1. Fitjar kommune - aktivitetsområde ved rådhuset 2. Fitjar kommune - aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 3. Stord/Fitjar turlag - Lyssetting av turløype i Midtfjellet Behandling i Formannskapet : Ordføraren orienterte om saka. Det vart presisert at anleggsbidrag frå kommunen ikkje er teke med i investeringsbudsjettet. Søknad om spelemidlar til nytt kunstgras på kunstgrasbanen vert lagt føre som eiga sak i ekstra møte i formannskapet Ordførar Wenche Tislevoll (H) la føre framlegg om å ta inn nytt kunstgras på kunstgrasbanen som punkt nr. 3 på prioriteringslista over søknader om ordinære idrettsanlegg. Ved røysting vart framlegga satt opp mot kvarandre. Framlegg frå administrasjonen fekk 0 røyster, framlegg med tillegget frå Tislevoll (H) fekk 5 røyster. 89

90 Tilråding: (Samrøystes) Fitjar kommune prioriterer søknadar om ordinære idrettsanlegg i denne rekkefølgja: 5. Fitjar kommune - toppdekke på friidrettsbane 6. Fitjar skyttarlag 15 m innandørs miniatyrskytebane 7. Fitjar kommune nytt kunstgras på kunstgrasbanen 8. Fitjar kommune - lyssetting av kunstgrasbane 9. Fitjar kommune - garderobeanlegg ved kunstgrasbane Fitjar kommune prioriterer søknadar om nærmiljøanlegg i denne rekkefølgja: 4. Fitjar kommune - aktivitetsområde ved rådhuset 5. Fitjar kommune - aktivitetsområde Fitjarstølane barnehage 6. Stord/Fitjar turlag - Lyssetting av turløype i Midtfjellet Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 90

91 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Eigedomsavgift feiing og tilsyn av fyringsanlegg 2019 Utval sak Utval Møtedato 92/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Vedlegg: Bakgrunn: Fitjar har ein samarbeidsavtale med Stord kommune om feiing og tilsyn frå 2013, gjeldande frå Stord kommune har fremja krav om auke på 53 % for feiing og tilsyn frå 2019, utan at tenesteomfanget er vesentleg endra. Dersom kravet vert etterkomme, vil abonnentar i Fitjar få ein auke på om lag 220,- (inkl. mva.). Det har vore kommunikasjon og møte mellom kommunane om fastsetting av gebyrsatsane, men ein har ikkje kome fram til noko felles løysing. Fitjar kommune held seg då til gjeldande avtale. Avtalen opnar for revisjon annakvart år, og slik ikkje for revisjon av avtalen i 2018, og Fitjar står på at denne skal justerast med kommunal deflator (2,8 %) for Krava frå Stord vil etter all sannsyn bli fremja ved revisjon av avtalen neste haust. Intensjonen bak samarbeidsavtalen om nokolunde likt nivå på denne avgifta i dei to kommunane, vil då ikkje lenger vera gjeldande. Rådmannen ser difor behov for å utgreie alternativ til dagens avtale. Ein lyt undersøkje mogleg samarbeid med andre nabokommunar. I tillegg lyt ein vurdere korleis samarbeidet skal organiserast. Vurdering: Rådmannen vil i løpet av våren 2019 utgreie alternativ til dagens samarbeidsavtale. Framlegg til vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg vert auka med 15,- til 544,- (680,- inkl. mva.) gjeldande frå 1. januar Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 91

92 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: Eigedomsavgifter 2019 SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 81/18 Utval for plan og miljø /18 Kommunestyret Vedlegg: 1) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS: Budsjett ) Detaljbudsjett VAR 3) Investeringsbudsjett Bakgrunn: 1. Vatn og kloakk. Historikk: I perioden 2008 til 2017 vart årsavgiftene gradvis redusert. Vatn vart redusert frå 3 534,- til 3 029,- (inkl. mva.), medan avløp vart redusert frå 5 452,50 til 3 795,-. Tilknytingsavgiftene har ikkje vore endra sidan Tilsvarande sak i fjor varsla årleg gebyrauke på 5 % på begge avgiftsområda, der vatn fekk avgiftsauke allereie inneverande år. Det vart vidare peika på risiko ved høgare rentebane og investeringstakt. Begge faktorane slår negativt inn på resultata på sjølvkost. Generelt: Detaljbudsjettet som vert presentert i denne saka er dei same som er presentert i Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan Kostnadssida: Personale mm. VA har i heile 2018 hatt 2,0 stillingar i drifta og direkte mannskapskostnader er fordelt mellom vatn og avløp. Dette blir vidareført i 2019, men styrka med teknisk sjef. Administrasjonskostnader er belasta 60 % på vatn og 40 % på avløp. Lønsoppgjeret for 2019 er basert på ein vekst frå 2018 på 3,25 %. Prisauke er kompensert med ei individuell vurdering på kostnadsartar, og internkjøp er regulert med kommunal deflator på 2,8 %, jf. statsbudsjettet. Renter: Frå og med 2014 er kalkulasjonsrenta basert på 5 års swap-rente + 50 rentepunkt. Ein har prognostisert renta til 2,0 % i 2018, og budsjettert med 2,54 % for 2019 medrekna margin. Denne er no litt høgre enn lånekostnaden for kommunen. I økonomiplanen har ein lagt inn ein aukande prognose for perioden , opp til 3,63 % i Investeringar: I 2018 har me gjennomført, og står føre ei rekkje store investeringar både på vatn og avløp. Dette minkar litt mot slutten av økonomiplanen, men renteberande kapital vil auka. Me viser til investeringsbudsjettet for kommunen, der alle prosjekta er beskrive. Investeringar i 2018 vil påverka driftskostnadene med fulle renter og avskrivingar i Investeringar i 2019 vil belasta VA-rekneskapen i 2020, osb. 92

93 Etter avskrivingar vil me pr. 1. januar ha ein renteberande kapital på om lag: Vatn 19,8 mill. 22,7 mill. 23,6 mill. 22,8 mill. 22,0 mill. Avløp 14,9 mill. 18,6 mill. 19,8 mill. 19,1 mill. 18,5 mill. Og kapitalkostnadene med budsjettert rentenivå vil bli slik (tal i kr): Vatn Avløp Vurdering gebyr VA: Felles: Det har ikkje vore auke i gebyra dei siste par åra, på grunn av låge investeringar, og lite reparasjonar, som har ført til at driftsfonda har auka. Gebyra har dessutan vore sette med utgangspunkt i at ein skulle ta ned fonda, dvs. med underskot i budsjetta. Inntektene for vatn vart underbudsjettert. Saman med ei stor eingongsinntekt (grunna manglande målaravlesar hos ein større forbrukar i 2017), vert resultatet på vatn positivt i 2018, opp mot ,- i overskot. Avløp kjem til å enda på eit tilsvarande underskot, som er noko større enn budsjettert underskot på , betalar ordinært årsgebyr for vatn, medan det er 90 abonnement på leilegheiter og 100 fritidsbustadar. I tillegg har 19 av 39 vassmålarar grunngebyret og vassvolumet på resterande er om lag m3. For avløp har ein 674 årsgebyr med tillegg av 111 leilegheiter og 17 fritidsbustadar. Grunngebyra (For hus er det vanleg 1,0 grunngebyr, hytter har 0,5. Men det kan vera opp til 7 grunngebyr for svært store bygg) var i 2018: Vatn 3 180,- inkl. mva. Avløp 3 795,- inkl. mva. Driftsfonda pr. 31. desember 2017 var: Vatn ,- (inkl. Dåfjorden vassverk) Avløp ,- Fonda blir godskrive med same rentesats som elles for VAR, og kjem som inntekt i sjølvkostrekneskapen. Estimerte driftsfond pr. 31. desember 2018 er: Vatn ,- (inkl. Dåfjorden vassverk) Avløp ,-. Renta er framleis relativt lav, men ein ventar ein merkbar auke i perioden. Forventa rentebane ligg markert over forventningane for eit år sidan. Me ser at me i løpet av økonomiplanen vil få ein monaleg auke i gebyra grunna investeringane og rentekostnadane knytt til desse. Me har budsjettert med bruk av fond dei siste åra. Det synest difor rimeleg å gjera denne gebyrauken gradvis. Konklusjon: Ein føreslår uendra årsgebyr på vatn i 2019, men med ei årleg auke på 4 % dei neste tre åra. Vassfond vil i all hovudsak vera nytta ved utgangen av 2022, og tenesta vil vera nær balanse. For avløp føreslår ein å auke årsavgifta med 10 % kvart av dei første tre åra, og 5 % i Då vil fondet vera nytta samstundes som at tenesta er i balanse. I samband med tilsetjing av teknisk sjef, der 50% av stillinga er foreslått finansiert frå VA, føreslår ein å dekke meirutgiftene på sjølvkost ved å auke tilknytingsgebyra. Tilknytingsgebyr på vatn vert føreslått auka frå 8 000,- til ,- og tilknytingsavgift avløp frå 9 000,- til ,-. Dette vil framleis vera vesentleg lågare tilknytingsavgift enn t.d. Stord og Bømlo. 93

94 2. Gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Grunna revisjon av avtalen med Stord kommune vert det lagt fram eiga sak for utvalet 11. desember. 3. Slam og renovasjon. Dette arbeidet blir utført av SIM, som og har rekneskapen. Kommunen ivaretek abonnementsregister og dispensasjonar, og har ei lita godtgjersle for dette arbeidet. I vedlagde budsjett frå SIM er administrasjonsgodtgjersla justert for prisauke. Tala er no ,- for renovasjon og kr ,- for slam. Abonnementsgebyret for renovasjon vert auka med 250,- inklusive mva. for hus, og 13,- inklusive mva. for hytter. Renovasjon har elles tilfredsstillande resultat og fond. Auken i gebyret skuldast at SIM har auka gebyra til kommunen. SIM sin gebyrauke er grunngjeven med utvida henting av restavfall og henting av plastemballasje heime. Satsane for slam er foreslått auka frå 2018 til 2019 med 25,- inklusive mva. for hus, Og 106,- inklusive mva. for hytter. Slamtøming blir utført annakvart år, men gebyra fakturert kvart år, og rekneskapen viser tilsvarande store over- og underskot, som vart ført til / trekt frå fond. Rekneskapen er føresett å gå i balanse over 2 år. Det er ikkje tøming i Ordninga har tilfredsstillande resultat og fond. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Fitjar kommunestyre fastset fylgjande satsar for eigedomsavgifter for 2019, gjeldande frå 1. januar 2019: Årsgebyr for vatn vert ikkje auka i Årsgebyr for avløp vert auka med 10 % til 3 340,- (4 175,- inkl. mva.) Tilknytingsgebyr for vatn vert sett til ,-. Tilknytingsgebyr for avløp vert sett til ,-. Gebyra for renovasjon vert auka i samsvar med forslaget frå SIM. Gebyra for slam vert auka, jf. forslaget frå SIM. Lovbestemt meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane. Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre fastset fylgjande satsar for eigedomsavgifter for 2019, gjeldande frå 1. januar 2019: Årsgebyr for vatn vert ikkje auka i Årsgebyr for avløp vert auka med 10 % til 3 340,- (4 175,- inkl. mva.) Tilknytingsgebyr for vatn vert sett til ,-. Tilknytingsgebyr for avløp vert sett til ,-. Gebyra for renovasjon vert auka i samsvar med forslaget frå SIM. Gebyra for slam vert auka, jf. forslaget frå SIM. Lovbestemt meirverdiavgift kjem i tillegg til satsane. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 94

95 Budsjett 2019 Renovasjon og slamtømming i Fitjar kommune. SIM legg med dette fram budsjett for renovasjon og slamtømming i Fitjar kommune for Hovudpunkt Abonnementsgebyr for hus er auka med kr. 250,- inkl. mva. Gjennomsnittsgebyret for hus kostar 2239 kroner inkl. mva. Abonnementsgebyret for hytter er auka med 13 kroner, og kostar 1213 kroner inkl. mva Slamgebyret for hus er auka med 25 kr og kostar 750 kroner inkl. mva. Slamgebyret for hytte er auka med 106 og kostar 425 kroner inkl. mva. Auken i renovasjonsgebyret kjem fordi SIM i sitt budsjett har auka gebyra til kommunen. SIM har ikkje auka prisen til kommunen dei siste åra, men kjem til å auke i 2019 på grunn av utvida henting av restavfall og henting av plastemballasje heime. SIM arbeider for at abonnentane skal ha ei best mogeleg avfallsordning til rettast mogeleg pris. Budsjettet byggjer på dei ordningane som gjeld for slamtømming og renovasjon i SIM-området. Ordningane er tufta på føresegnene til selskapet og krav frå miljøstyresmaktene. Budsjett renovasjon 2019 Driftsinntekter Renovasjonsgebyr hus Renovasjonsgebyr hytter Renovasjonsgebyr dunkar Sum inntekter Driftskostnader Abonnentgebyr hus Abonnentgebyr hytter Dunkgebyr til SIM Andre kostnader (inkasso, gebyr) Adm kostnad kundetorg Fitjar kommune Sum driftskostnader Netto finanspostar Ordinært resultat

96 FONDSUTVIKLING RENOVASJON Budsjettet for 2019 viser underskot som ein dekkjer opp ved bruk av fond. Målsetjinga er at fondet skal vera minst mogeleg, og berre ta høgd for naturlege avvik mellom budsjett og rekneskap. FONDSUTVIKLING: Fond inngåande per endring av fond Fond utgåande per Framlegg til renovasjonsgebyr 2019: Behaldar i liter 2018 Framlegg 2019 Gebyr i kroner Gebyr i kroner u/mva u/mva Bioavfall 130/ Papiravfall 130/ Papiravfall veke Papiravfall veke Restavfall 130/140 l Restavfall 240 l Restavfall 370 l Restavfall 660 l Grå sekk (ekstrasekk for restavfall) Abonnementsgebyr hus Abonnementsgebyr hytter SIM kan fastsetja gebyret ved andre renovasjonsordningar. 96

97 SIM arbeider for at abonnentane skal ha ei best mogeleg avfallsordning til rettast mogeleg pris. Budsjettet byggjer på dei ordningane som gjeld for slamtømming og renovasjon i SIM-området. Ordningane er tufta på føresegnene til selskapet og krav frå miljøstyresmaktene. Kommunen sine inntekter og kostnader med slamtømming i 2019 Slamtømming skjer annakvart år for heilårshus og fjerdekvart år for hytter. Det er ikkje slamtømming i Fitjar kommune i Budsjett slam 2019 Driftsinntekter Slamavgift hus Slamavgift hytter Sum inntekter Driftskostnader Slamtømming hus Slamtømming hytter 0 Adm kostnad kundetorg Fitjar kommune Sum driftskostnader Netto finanspostar Ordinært resultat FONDSUTVIKLING: Fond inngåande per endring i fond Fond utgåande per Framlegg til slamgebyr i 2019: Tømming av slamtankar 2018 Framlegg 2019 Gebyr i kroner Gebyr i kroner u/mva u/mva Hus tømming kvart 2. år, tankvolum 0 til 4m Hus tømming kvart 2. år, tankvolum 4,1-9,5m Hytter tømming kvart 4. år, tankvolum 0 til 4m SIM fastsett prisar ved andre typar tankar og tømmingar. Naudtømming vert fakturert direkte frå SIM. 97

98 Netto - Fitjar : Økonomiske rapporter - Budsjett : Rådmannen sitt framlegg Alt 1 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 VAR 3200 VAR-avdeling 1800 Fellesutgifter AFP-utg., Fellesutgifter AFP-utg Produksjon av vatn Løn i faste stillingar Ferievikar Anna vikarløn Løn ekstrahjelp Overtid Tillegg ubekvem arbeidstid Anna løn Løn reinhald Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Andre forbruksvarer Faglitteratur og abonnement Matvarer Servering møter/kurs Diverse kostnader Arbeids- og verneklær Reinhaldsutgifter Forbruksmateriell Utgifter telefon/datakommunikasjon Telesamband Annonse Kurs og etterutdanning Personalforsikring Transport Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Straum Forsikr.bygg anlegg utstyr Alarm/vakthald Husleige Eigedomsavgifter Driftsavtalar EDB program Andre avgifter og gebyr Innbu/utstyr Teknisk utstyr / maskiner EDB-utstyr/program Vedlikehald bygninger Vedlikehald anlegg og uteareal Vedlikehald teknisk utstyr Asfaltering Reparasjoner Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2018 kl Side 1

99 - - Netto - Fitjar : Økonomiske rapporter - Budsjett : Rådmannen sitt framlegg Alt 1 Beskrivelse Drift- og vedlikehaldsavtaler Materiell vedlikehald bygning Matr.vedlikehald anlegg/uteareal Matr.vedlikehald teknisk utstyr Andre konsulenttenester Driftsavtaler med private Kjøp andre tenester private MVA gen. komp.ordning Tap på fordringar Tapsavsetjing Tilleggs-og nye løyvingar Renteutgifter lån Renteutgifter forseint bet.rekningar Avs. bundne driftsfond Avskrivning utstyr Avg.pl.årsgebyr eiged.avg Tilknytingsavgift Fordelte utgifter Refusjon sjukepengar Ref. for MVA pål. driftsrekn Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett , Produksjon av vatn Renseanlegg og utløp Løn i faste stillingar Anna vikarløn Tillegg ubekvem arbeidstid Anna løn Løn reinhald Pensjon Gruppeliv/ulukkesforsikring Arbeidsgjevaravgift Faglitteratur og abonnement Matvarer Servering representasjon Diverse kostnader Arbeids- og verneklær Forbruksmateriell Utgifter telefon/datakommunikasjon Kurs og etterutdanning Personalforsikring Drift/vedlikehald transportmidlar Årsavgift/forsikring Straum Forsikr.bygg anlegg utstyr Husleige Eigedomsavgifter Driftsavtalar EDB program Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2018 kl Side 2

100 - - Netto - - Netto - - Netto Fitjar : Økonomiske rapporter - Budsjett : Rådmannen sitt framlegg Alt 1 Beskrivelse Andre avgifter og gebyr Innbu/utstyr Kontorinventar og utstyr Teknisk utstyr / maskiner EDB-utstyr/program Vedlikehald bygninger Vedlikehald anlegg og uteareal Vedlikehald teknisk utstyr Asfaltering Reparasjoner Driftsavtalar data Drift- og vedlikehaldsavtaler Materiell vedlikehald bygning Matr.vedlikehald anlegg/uteareal Matr.vedlikehald teknisk utstyr Driftsavtaler med private Kjøp andre tenester private MVA gen. komp.ordning Tapsavsetjing Tilleggs-og nye løyvingar Renteutgifter lån Renteutgifter forseint bet.rekningar Avskrivning utstyr Avg.pl.årsgebyr eiged.avg Tilknytingsavgift Fordelte utgifter Refusjon sjukepengar Ref. for MVA pål. driftsrekn Renter bankinnskot fond Bruk bundne driftsfond Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett , Renseanlegg og utløp Tøming slamavskiljarar Avs. bundne driftsfond Fordelte utgifter Refusjon frå andre private Bruk bundne driftsfond , Tøming slamavskiljarar Innsamling avfall SIM Løn i faste stillingar Pensjon Arbeidsgjevaravgift Husleige Avs. bundne driftsfond Fordelte utgifter Refusjon frå andre private Bruk bundne driftsfond , Innsamling avfall SIM Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2018 kl Side 3

101 - - Netto - - Netto Fitjar : Økonomiske rapporter - Budsjett : Rådmannen sitt framlegg Alt 1 Beskrivelse Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 VAR-avdeling Rapportmal: Driftsrapport detaljert november 2018 kl Side 4

102 Budsjettskjema 2B Administrasjon Tittel Overf. frå LTP Nye prosjekt IKT administrasjonen og felles Eigenkapitalinnskot KLP Oppgradering Agresso Kommunestyresal (strømming og oppgradering) Skule og barnehage IKT skule Inventar skule Inventar barnehage Pleie og omsorg Velferdsteknologi Møblar Havnahuset Drift og vedlikehald Driftskontroll Rådhuset Utbygging Rimbareid Sanering 39-bygget Plan utbetring gymsal Rimbareid Lærarplassar Øvrebygda 0 Bustadar rus Gartnartunet Ny fløy FBB Ventilasjon Havnahuset Garderobe Havnahuset Flytte medisinrom Havnahuset Veg generell Veg sentrum Lagerplass Årskog 0 Skilt Asfaltering og rekkverk Sjoareset Plenklippar Beredskap Tankbil Garderobe brannstasjon Utbygging Kultur VAR Årskog Universell utforma turløype Olstjødna * Kyrkja Akebakke - Midtfjellet * Hoppbakke - Midtfjellet * Snøkanoner - Midtfjellet * Lysanlegg* Div. småanlegg vass Avlaup småanlegg Hovudplan VA Høgdebasseng Fitjarstølane Vatn Sentrum Avløp Sentrum Oppmåling kloakk Oppmåling vatn Fornying gravfelt Sum aksjar og frikjøp Sum ordinær investering Sum VAR Sum * føreset ekstrern finansiering ** Avhengig av kva me bruker i Fitjar sentrum 102

103 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Kristin Meland Dato: Gebyrregulativ for 2019 SAKSFRAMLEGG Utval sak Utval Møtedato 72/18 Utval for plan og miljø /18 Utval for plan og miljø /18 Kommunestyret Vedlegg: Forslag til gebyr for 2019 Gjeldande gebyr Bakgrunn: I økonomiplanen er det i utgangspunktet for låg sjølvkostgrad for plan- og byggesak. Kommunen sin stramme økonomiske situasjon gjer at vi må betra balansen i sjølvkostområda. Me har difor gjort nokre endringar i ein del betalingssatsar, som de finn i oversikta under. Endringane i betalingssatser er vurdert i høve til arbeidsomfanget som er på ulike saksområde. Me har også samanlikna eksisterande og nye betalingssatsar med våre nabokommunar. Med desse endringane aukar ein inntektene med ca kr. Det står att framleis ca kr får ein når full sjølvkost for plan- og byggesak. Me har også trong for å gjere ei korrigering av ein sats som er noko høg. Me har elles rette opp i ein del faktafeil i regulativet, og teke ut nokre satsar som ikkje er i bruk, og såleis er overflødige. Dette får ikkje noko økonomisk verknad. Endringar/nye pkt. i gebyrregulativet er merka med rødt. Pkt. som går ut er merka med blått. Oversikt over endringar: Det er føreteke nokre verbale endringar, samt retting av ein del faktafeil i regulativet, som mellom anna gjeld nye tilvisingar til -tal i lova. Den generelle satsen Me har i forslag til budsjett heva dei generelle gebyrsatsane med 2,8 % for å henta inn lønnsauken. Dette er forventa å gje ein auke på om lag kr ,-. Me aukar M frå kr til kr (2,8 %). Sal av kartpakkar Me aukar satsen for kartpakke frå 480 til 600, pluss 5% auke til for å sette av fond for flyfotografering som kjem kvart år (estimert til ,-/4) Dette også for å liggje meir på linje med Stord sine satsar, og dette er forventa å gje ein auke på om lag ,-. Til kapittel 2 - Dispensasjonar er endra til å gjelde gebyr for kvar dispensasjon som tiltaket krev, tatt ut og og er heva til høvesvis 3 og 4 M. 103

104 Denne endringa fører truleg til dobling av inntekter. Dette då ein brukar særs mykje tid på dispensasjonar. Mellombels dispensasjon vil få same satsar, då arbeidet er det same i begge tilfelle. Me forventar ein samla auke av inntekter på om lag kr ,-. Til kapittel 3 Byggjesaker 3.1 Utrekningsgrad Me har i dag noko høge gebyr på bustadhus/fritidshus. Dette gjeld Her vil me korrigere ved å legge same sats for bustad/fritidsbustad/garasje dersom dette vert søkt om samstundes. Dette vil redusere kostnadane for kunden, og redusere inntektene til kommunen. Dette er forventa å gje eit tap på om lag ,- om me estimerer talet på saker i høve til dei 3 siste år. Me vil likevel behalde høve til å ta ekstra gebyr dersom tiltaket fører til store terrenginngrep og større VA-anlegg. Dette vert framleis fakturert med 50 % av opphaveleg sats, jf. 3.8 og I går pkt. 1 og 2 ut, slik at kartpakker m/naboliste o.l. har same pris. 3.2 Tiltak som krev ansvarleg føretak I 3.2 er teke vekk arealdifferensieringa på bustad/fritidsbustad og ein held på satsen for den lågaste som er 10 M 3.5 Garasjar, carport, naust og uthus går ut. 3.9 Søknad om fasadeendring vesentlege reparasjonar o.l Punktet utløyser så stor endring av ein vil krevja Ny sak Tiltak med eksisterande bygningar og bruksendring Pkt. 5 er nytt (flytta frå 3.17) Pkt. 6, 8, 9, 10, 11 og 18 går ut då desse er overflødige og vert dekka inn under andre pkt. i gebyret Søknad om riving 3.11 arealdifferensieringa er endra til under og over 100 m Innhegning skilt/reklame er tilføydd»mindre murar» 3.16 Stegvis sakshandsaming Ved stegvis sakshandsaming er det i dag teke fullt gebyr for rammeløyvet og halvt gebyr for igangsetting. Ein har no delt opp dette slik at det vert teke 1 M for kvart igangsettingsløyve og går ut er teke inn under 3.10 som pkt Ferdigattest på eldre saker Punktet er justert til å gjelde ferdigattest på eldre saker samt ved skriving av brev ved manglar til ferdigattest/mellombels bruksløyve som gjeld t.d. innmålings/- data/gjennomføringsplan m.m. - satsen er 1 M Siste avsnitt som gjeld rettsbrotsgebyr går ut Mellombels bruksløyve Her har me føreslege eit nytt pkt. for utskriving av mellombels bruksløyve, som også andre kommune har, då dette fører til ekstra arbeid for avdelinga. Gebyr er sett til 1 M. Dette er forventa å gje ein auke på om lag ,-. 104

105 3 22 Igangsetting av tiltak utan løyve eller tiltak teke i bruk utan søknad eller i strid med løyve. Her har me føreslege eit nytt pkt. om tiltak utført i strid med regelverket. Framlegg til vedtak: Utval for plan og miljø rår formannskapet kommunestyret til å gjera følgjande vedtak: Fitjar kommunestyre vedtek framlagt gebyrregulativ gjeldande frå Behandling i Utval for plan og miljø : Rådmann Olaug Haugen orienterte om at denne saka formelt høyrer til saksbehandling etter formannskapet sitt møte 7. november. Utvalsleiar Torstein Grimen (H) la føre framlegg om å utsetja saka til neste møte. Representanten Bård Inge Sørfonn (KRF) ba administrasjonen laga ein oversikt over tilsvarande gebyr i nabokommunane til neste møte, slik at utvalet kan samanlikna tal i nærliggande kommunar. Vedtak: (Samrøystes) Saka vert utsett til neste møte. Behandling i Utval for plan og miljø : Tilråding til kommunestyret: (Samrøystes) Fitjar kommunestyre vedtek framlagt gebyrregulativ gjeldande frå Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 105

106 Gebyr for handsaming av byggje- og delingssaker samt dispensasjonar gjeldande frå Generelt. 2 - Dispensasjonar. 3 - Byggjesakar. 4 - Oppretting av ny grunneigedom m.m. 5 - Kart og oppmålingsarbeid etter matrikkellova. 6 - Kart og eigedomsoppgåver. 7 - Seksjonering. 8 - Reguleringsplanar. 9 - Landbruks- og havbrukssaker Hamne- og farvasslova. Endringar/nytt pkt. merka med rødt Utgår merka med blått KAP. 1: GENERELT Gebyrregulativet er fastsett av Fitjar kommunestyre sak PS../18 og er heimla i 33-1 i Plan- og bygningslova, 32 i Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og 7 i Lov om eigarseksjonar av 20 mars 1997 I regulativet er nytta bokstaven M= kr Kva regulativ skal nyttast Gebyret skal reknast ut etter det regulativ som gjeld på det tidspunkt tilfredsstillande/ fullstending søknad, tilleggssøknad eller revidert søknad vert motteken av kommunen. 1.2 Betalingsplikt og frist Den som får utført tenester etter dette regulativ, skal betale gebyr i samsvar med satsane og retningslinene i regulativet. Gebyrkravet skal rettast mot tiltakshavar eller den som har bede om å få utført aktuelt arbeid. For alle gebyr gjeld betalingsfrist på 20 dagar frå fakturadato, dersom ikkje anna er sagt. Ved for sein betaling kan kommunen krevje eit purregebyr på 10% av rettsgebyret. I tillegg kan kommunen krevje morarente i samsvar med forsinkelsesrentelova frå forfallsdato. Eventuell innkrevjing skjer i samsvar med inkassolova. Det fastsette gebyret skal betalast uavhengig av seinare endring av saka eller eventuell søknad om redusert gebyr/klage på gebyr. 1.3 Søknader som vert trekt eller er mangelfulle For søknader som er registrert motteke, men som vert trekt før handsaming vert det fakturert 0,5 M. For søknader som vert trekt etter at saka er ført på sakskartet for handsaming vert det fakturert fullt gebyr. Tilsvarande gjeld søknad (trekking av søknad) om rammeløyve og igangsetjingsløyve. For saker som inneheld feil/og eller manglande dokumentasjon, der firma med sentral godkjenning er ansvarleg søkjar, vert ilagt gebyr på 1 M For saker, kor andre enn firma med sentral godkjenning er søkjar, som vert returnert ubehandla meir enn ein gong som fylgje av manglande dokumentasjon, vert det ilagt gebyr etter 2. gongs retur på 1 M Dersom ein søknad vert trekt etter at løyve er gjeve, saka på anna måte er ferdig handsama i administrasjonen, eller er satt opp på sakskart for handsaming politisk, vert det rekna fullt gebyr. 1.4 Søknader som fører til avslag Saka vert sett på som avslutta dersom det ikkje er sendt endring/ klage innan klagefristen. Ved avslag på søknad etter Pbl 20-1 (tiltak som krev søknad og løyve) 20-4 (tiltak som krev søknad og løyve og som kan utførast av tiltakshavar), kap

107 dispensasjonssøknader og søknader om ansvarsrettar/lokal godkjenning) skal det betalast fullt gebyr. 1.5 Endringssøknad. For teikningar og prosjekt som vert revidert eller endra etter at vedtaket er fatta første gong, vert nytt gebyr fastsett til 50% av ordinært gebyr ved endringshandsaming. Krev kommunen ny søknad, vert det pålagt nytt, ordinært gebyr. Søknader som ikkje utløyser krav om nabovarsel, vert ilagt gebyr på 0,5 M 1.6 Ny søknad Ny søknad etter bortfall av løyve, er ny sak, jf. Pbl 21-9, og det skal betalast fullt gebyr. 1.7 Urimeleg gebyr Når særlege grunnar tilseier det, kan kommunen etter søknad heilt eller delvis gje fritak for betaling av gebyr til kommunen i ei konkret sak. Søknad om redusert gebyr utset ikkje betalingsfristen. Personlege/sosiale tilhøve vert ikkje rekna som særleg grunn. Rehabilitering av eldre, verneverdige bygningar og tiltak som fører til miljøforbetringar kan etter søknad frå tiltakshavar fritakast for gebyrplikta heilt eller delvis. Søknad om utsleppsløyve reknast ikkje som miljøforbetring. 1.8 Gebyr etter medgått tid For sakshandsaming som ikkje fell inn under det oppsette gebyrregulativet, som t.d. kommunalt planarbeid skal det fakturerast etter medgått tid pluss ein grunnsum på 0,5 M Timesats er sett til 0,4 M 1.9 Klagerett Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av kommunestyret og kan ikkje påklagast. Bruken av regulativet kan i samsvar med forvaltningslova påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Gebyr for arbeid etter Plan- og bygningslova KAP. 2: DISPENSASJONAR 2.1 Dispensasjon etter Plan- og bygningslova kap I saker der det vert søkt om dispensasjon for fleire forhold, skal det betalast gebyr for kvar dispensasjon som tiltaket krev Gebyr for dispensasjon kjem i tillegg til saksgebyr etter 20-1 til For separat søknad om dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag 7 M For søknad etter Pbl 20-1, unnateke pkt b, c, e, f og i, og som krev dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag, eller anna lovgiving 7 M For søknad om dispensasjon frå byggjeforbodet etter Pbl M For andre dispensasjonar frå plan- og bygningslova 5 M For søknad om dispensasjon - mindre saker der administrasjonen har delegert løyve til å gjere vedtak, som t.d. dispensasjon frå 29-4 om bygningens plassering, høgde og avstand frå nabogrense, eller frå krav i TEK10/TEK M For søknad om dispensasjon mindre saker der administrasjonen har delegert løyve til å gjere vedtak, men som krev uttale/- samtykke frå anna mynde 4 M Det vert ilagt fullt gebyr for dispensasjon uavhengig av om saka vert avslått eller trekt, etter at den er satt opp for politisk handsaming 107

108 KAP. 3: BYGGJESAKER: 3.1 Utrekningsgrunnlag Der det ikkje framgår anna, utgjer utrekningsgrunnlaget for gebyret bruksareal, BRA, i samsvar med NS 3940, med dei tillempingane som fylgjer av registreringsinstruks til matrikkelen, avrunda nedover til næraste m 2. Det vert rekna bruksareal av alle etasjar. For bygg eller deler av bygg, som manglar veggar, vert bebygd areal (BYA) lagt til grunn for arealutrekninga. Der det ikkje framgår anna, utgjer byggegebyret summen av gebyra for alle etasjane. I tillegg til byggegebyr reknast gebyr for andre tenester som er knytt til søknaden, slik det går fram av dette gebyrregulativet Ved samstundes byggjemelding av bustad og garasje vert dette sett på som eitt tiltak, men der tiltaket medfører vesentlege terrenginngrep (store skjæringar, fyllingar, murar, større VA-anlegg) vert dette fakturert med 50% av opphaveleg gebyrsats, jf. 3.8 og Byggjesøknad skal leverast med situasjonskart og naboliste utgitt av Fitjar kommune som ikkje er eldre enn 3 mnd. Ved innsending av byggjesøknad på anna kartgrunnlag/ utan naboliste, vert det fakturert eit tillegg på kr. 700,- Situasjonskart med naboliste kan tingast gjennom Kundetorget kr. 480,- Situasjonskart med naboliste, plankart, føresegner og kartutsnitt av kr. 630,- regulerings- eller kommuneplan tinga elektronisk gjennom Ambita MVA kjem i tillegg 3.2. Tiltak som krev ansvarlege føretak. Einebustad/fritidsbustad bruksareal under 200 m 2 Einebustad/fritidsbustad bruksareal over 200 m 2 Tomannsbustad Rekkehus inntil 4 bueningar Rekkehus over 4 bueiningar Boligblokk inntil 15 leiligheiter Tilbygg/påbygg til bustad med ny bueining Tilbygg/påbygg til bustad uten ny bueining Felles garasjeanlegg knytt til blokk eller andre bustadbygg Satsen gjelder pr. blokk eller bustadbygg som anlegget skal tjene. Tillegg for sekundærleilighet (hybelleilighet) 10 M 13 M 15 M 20 M 25 M 30 M 8 M 5 M 3 M 2 M Næringsbygg, institusjonsbygg, publikumsbygg, permanent brakkerigg ol. Arealintervaller For de første 500 m 2 12 M Areal mellom m 2 pr. påbegynt 200 m 2 7 M Areal mellom og m 2 pr. påbegynt 200 m 2 3 M Areal mellom og m 2 pr. påbegynt 200 m 2 1 M Innendørs parkeringsareal og parkering på tak (beregnes for seg) pr. påbegynt 200 m 2 3 M For institusjonar med eigen bueining reknast fellesareal som ervervsbygg og bueining som bustad For fleire etasjar, stativhallar, overtrykkshallar, skur og veksthus, nybygg/-påbygg til driftsbygningar i landbruket der samla bruksareal er over 1000m2, reknast 50% av gebyr som for hovudetasje/næringsbygg (erverv) For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv) Innretning for uteservering 3 M 108

109 3.4 Tilbygg og påbygg til bustad/ fritidsbustad, pbl 20-1 til m2 BRA/ BYA (bygget kan i tillegg vere underbygd med kjellar 3 M over 50 m2 5 M For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv). 3.5 Garasjar, carport, naust og uthus, Pbl 20-1 til m 2 BRA/ BYA 3 M m 2 BRA/ BYA 5 M over 100 m 2 BRA/BYA skal reknast som for næringsbygg Der frittståande garasje, naust, uthus inneheld bueining, skal det ileggjast gebyr etter Tiltak etter Pbl M 3.7 Tiltak etter Pbl til 20-4 Gebyr etter tabellen her gjeld både nybygg, tilbygg, terrasser og endringsarbeid, midlertidige og flyttbare bygg, konstruksjoner, kiosker, brakker, telt og lignande. Midlertidige konstruksjoner, telt o.l. Bygningsmessige tiltak på inntil 50 m 2 BRA Bygningsmessige tiltak på inntil 70 m 2 BRA Bygningsmessige tiltak, unntatt åpen terrasse, på over 70 m 2 1 M 2 M 3 M 4 M 3.8 Søknad om tiltak som konstruksjonar, anlegg, VA-anlegg, etter Pbl Mindre konstruksjoner/anlegg, VA-anlegg o.l. 2M Større konstruksjoner/anlegg, herunder kaianlegg, brygge, 4M flytebrygge, større VA-anlegg o.l Idretts-/ sportsanlegg utan bygning/ tribune t.d. fotball-, skeisebane, nærmiljøanlegg o.l. er unntatt for gebyr 3.9 Søknad om fasadeendring vesentlege reparasjonar o.l. etter Pbl 20-1 Fasadeendring omfattar m.a. endring av vindauge, kledningsmateriale og taktekking, takoverbygg, karnapp, ark, takterrasse, m.m Småbygg (frittliggjande (fritids)bustader, tomannsbustader, 2M småhus i grupper), pr. fasade Større bygningar, pr fasade 3M Vesentleg reparasjon av tiltak nemnd under Pbl 20-1a, til dette høyrer og hovudombygging og vesentleg endring av planløysing, betalast fullt gebyr (Ny sak) Tiltak med eksisterande bygningar og bruksendring. Type tiltak Gebyr/tillegg/merknad Bruksendring av bustad/leilighet til anna føremål Pr. leilighet 6 M Bruksendring av del av bustad/leilighet 2 M Oppdeling av bustad/leiligheit Pr. ny leilighet 2 M Samanslåing av leiligheiter 1 M For separat søknad om bygningstekniske installasjonar etter 1 M Pbl 20-1 Ominnreiing /ny planløysing, bruksendring 1 M Arbeider med våtrom og pipe 1 M Bruksendring av tiltak etter som medfører søknadspliktige ombyggingsarbeidar 50% av satsene etter Bruksendring av tiltak etter til buformål, ombygging til leiligheiter 50% av satsene etter Bruksendring av tiltak etter utan søknadspliktige ombyggingsarbeidar 30% av satsene etter Bygningsmessige arbeider når bruksendringsspørsmålet er 30% av satsene i 109

110 avgjort som eiga sak Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd). Bruksendring av tilleggsdel til hovuddel Endring i bærande konstruksjon eller brannskilje Ark, parapet, takoppløft Underbygging, utgraving Ny etasjeplan i bygning Endringssøknad (vesentlig endring og vesentlig reparasjon av tiltak) etter 3.2, 15, 16 og Søknad om riving Pbl 20-1 Under 100 m 2 BRA Over 100 m 2 BRA tillegg til gebyr for bruksendring 2 M 1 M 1 M 2 M 2 M 2 M 50% av opphavleg sats. 1 M 2 M Dersom søknad om riving kjem samstundes med søknad om oppføring av ny bygning på same stad, vert det ikkje ilagt gebyr for riving Driftsbygningar i landbruket/lagerhaller o.l samt mellombelse tiltak, Pbl Driftsbygningar i landbruket (0-200 BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 500 BRA) 3 M Driftsbygningar i landbruket ( BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 500 BRA) 4 M Driftsbygningar i landbruket ( BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 1000 BRA) 7 M Mellombels bygningar, konstruksjonar og anlegg, til dette høyrer og campingvogner, telt, tivoli, sirkus, m.m. samt innretningar for uteservering 3 M Mellombels brakkerigg, lager-/ industrihaller 12 M 3.13 Innhegning skilt/reklame Pbl Innhegning 2 M Forstøttingsmur/mindre murar 2 M Skilt/ reklame 2 M For murar og innhegning over 20 m lengde betalast eit tilleggsgebyr på 10% av ordinært gebyr for kvar påbegynt 10 m 3.14 Søknad om vesentlege terrenginngrep/utfylling Pbl 20-1 Søknad om vesentlege terrenginngrep/ utfylling/ planering 3.15 Søknad om anlegg av veg eller parkeringsplass Pbl 20-1 Mindre parkeringsplassar på planert terreng (inntil 10 bilar) Større parkeringsplassar Parkering på eller i bygning, parkeringshus/ anlegg som 2.9 Bru for gangtrafikk Bru for køyretrafikk Veganlegg, til dette høyrer og gangveg, m For lengder over 150 m reknast eit tillegg på pr. påbegynt 150 m. 5 M 2 M 3 M 2 M 5 M 4 M 1 M 3.16 Stegvis sakshandsaming jf Pbl 21-2, 5. Ledd For stegvis sakshandsaming av tiltak vert det rekna fullt gebyr for rammeløyve, og 1 M for kvart igangsettingsløyve For stegvis sakshandsaming av større bustad-/fritidsbustad-prosjekt med meir enn 3 bueiningar, jf. 3.2, vert det rekna fullt gebyr for begge trinn For stegvis sakshandsaming av næringsbygg, jf , vert det rekna fullt gebyr for begge trinn flyttet til

111 3.18 Diverse tiltak For arbeid som ikkje kan bereknast etter ovannemnde satsar, her medrekna mellom anna innreiing av loft/ kjellar i småhus, mobilstasjon, basseng, busskur, rømmingstrapper, m.m., skal det fakturerast etter medgått tid pluss ein grunnsum på Timesats 1 M 0,4 M 3.19 Førehandskonferanse etter Pbl 21-1 Førehandskonferanse 3.20 Ferdigattest på eldre saker For utferding av ferdigattest for tiltak der det er gått meir enn 3 år etter at mellombels bruksløyve er gjeve, og ved manglar som t.d. innmålingsdata, gjennomføringsplan m.m. i førespurnad om mellombels bruksløyve/ferdigattest der det må brev til Mellombels bruksløyve For utskriving av mellombels bruksløyve betalast gebyr på 2 M 1 M 1 M 3.22 Igangsetting av tiltak utan løyve eller tiltak teke i bruk utan søknad eller i strid med løyve. Dersom tiltak som krever søknad og løyve etter plan- og bygningslova er satt igang eller teke i bruk utan at det er gjeve løyve, eller er utført i strid med regelverk eller vilkår i løyve, vert det rekna gebyr for arbeid utført av kommunen vedkomande det ulovlege tilhøvet, dersom det kjem inn søknad på tiltaket. Gebyr vert fastsett på grunnlag av medgått tid etter regulativet. Det kjem i tillegg til gebyr for handsaming av etterfølgjane søknad om løyve. Dersom byggjesaka er utløyst av eit krav frå Fitjar kommune, skal det betalast eit tilleggsgebyr ut frå medgått tid for kommunen jf. Pkt. 1.8 Kommunen kan med heimel i plan- og bygningslova 32-8 gje rettsbrotsgebyr for igangsetjing utan løyve, ulovleg bruk og arbeid med ulovleg byggjesak. Størrelsen vert utrekna i tråd med Direktoratet for byggkvalitet sine satsar, jf. Sak og KAP. 4: OPPRETTING AV NY GRUNNEIGEDOM Dersom søknad er i strid med overordna kommuneplan eller reguleringsplan, kjem gebyr for eventuell dispensasjonssøknad etter 2.1 i dette regulativet i tillegg 4.01 For søknad som gjeld tilleggsparsell/ arrondering, små grunnstykke til garasjar og parkering, o.l Ved søknad om oppretting av ein eller fleire grunneigedomar, og der frådeling skjer i samsvar med reguleringsplan, utbyggingsplan eller tomtedelingsplan, første pasell for kvar av dei andre 4.03 Ved søknad om oppretting av ein eller fleire grunneigedomar i uregulert område eller der det ikkje føreligg tomtedelingsplan, vert det rekna eit gebyr på for første parsellen, og kvar parsell 1 M 2 M 1 M 4 M 2 M KAP. 5: KART- OG OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVA 5.1 Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal frå M Aareal frå m² 9 M Areal frå 1501 m² auke pr. påbegynt da. 2 M Areal over 10,5 da. etter medgått tid. Minstegebyr 21 M 111

112 Ved samstundes oppmåling av tomter frå same teig, vert gebyret redusert med 20% frå og med tomt nr Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Gebyr pr ny matrikkeleining I tillegg kjem ev utlegg til kunngjeringar. Ev undersøkingar i marka vert fakturert etter medgått tid pr. time Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon 2 M 0,4 M Areal frå 0 50 m² Areal frå m² Areal frå m² Areal frå 2001 m² auke pr. påbegynt da 3 M 4 M 5 M 2 M Oppretting av anleggseigedom Gebyr som for oppretting av grunneigedom. Volum frå m² Volum frå 2001 m² auke pr. påbegynt 1000 m². 9 M 2 M Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid pr. time 0,4 M 5.3 Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Etter grunngjeven søknad kan ny matrikkeleining opprettast før oppmålingsforretning er fullført, jf forskrift 25. Det vert fakturert gebyr etter pkt 1.1.1, 1.1.2, eller 1.1.5, samt tilleggsgebyr pr matrikkeleining 1 M Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføra på grunn av endra heimelstilhøve eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert fakturert i høve til det arbeid som er utført i saka etter gjeldande timesatsar; minstegebyr 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av den minste eigedomen sitt areal (maksimalgrensa er sett til 500 m²). Areal frå m² 3 M (Ein eigedom kan ikkje avgje areal (til fleire mottakarar) som i sum overstiger 20 % av eigedomen sitt areal før justeringa. For grensejustering til veg- kan andre arealklassar gjelde. Verdien av det avgitte arealet må heller ikkje overstiga 1 G.) Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt volum. (maksimalgrensa er satt til 1000 m³) Volum frå m³ Volum frå m³ 3 M 4 M 5.5 Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast Areal frå m² Arealoverføring pr. nytt påbegynt daa fører til auke av gebyret på M 1 M

113 Arealoverføring utløyser dokumentavgift til staten. Dette gjeld ikkje arealoverføring til vegføremål Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna - ikkje være registrert på en tredje matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengjande volum. Volum frå m³ Volum frå m³ Volumoverføring pr. nytt påbegynt 1000 m³ fører til auke av gebyret på 9 M 10 M 2 M Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koorinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt, pr. punkt 2 M 0,5 M 5.6 Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt, pr. punkt 3 M 0,5 M Klarlegging av rettar vert i tillegg fakturert etter medgått tid. 5.7 Privat grenseavtale Matrikkelføring av privat grenseavtale vert fakturert etter medgått tid, timesats 5.8 Tilleggsgebyr 0,4 M Klarlegging av rettar Ved arbeid etter ovanfor vert arbeid tilknytta klarlegging av rettar fakturert etter medgått tid. 0,4 M Utarbeiding av private avtalar Ved utforming/ utarbeiding av naudsynte, private avtalar vert det fakturert etter medgått tid. Dette er ei teneste (ikkje gebyr) som vert tillagt mva. 0,4 M Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på kartforretningsmøtet og som må godkjennast av plan- og byggjesaksavdelinga, munnleg eller skriftleg 1 M Ekstra kartforretning i eksisterande sak Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i marka pga usemje mellom partane, eller når det er ynskje om endring, eller andre forhold som skuldast partane og som vert lagt fram etter at den første kartforretninga er halden 5.9 Timesatsar Grunngebyr Kontorarbeid Markarbeid inkl. transport og materiell 2 M 2 M 0,4 M 1 M 5.10 Oppmåling utført av andre Etter grunngjeven søknad og løyve frå kommunen kan tiltakshavar utføra oppmåling i terrenget sjølv, føresett kvalifisert oppmålar. Det vert då gjeve ein rabatt på inntil 60 % av regulativet Urimeleg gebyr Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av Kommunestyret, og gebyrregulativet skal som hovudregel fylgjast. Men dersom det er uføresette moment i saka som fører til at gebyret vert openbart urimeleg, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak, eller etter søknad, fastsetja eit høveleg gebyr. Det er ikkje høve til å dispensere frå gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikkje høve til å få fritak for heile gebyret. 113

114 5.12 Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Dersom rekvirenten undervegs i saka gjer endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka, vert likevel gebyret oppretthalde Utskriving av matrikkelbrev fylgjer maksimalsats vedteken av Statens kartverk, Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider (vert regulert av Matrikkelforskrifta 16-3.) kr 350, Tinglysingsgebyr og gebyr for grunnboksutskrifter mm For alt som skal tinglysast etter Matrikkellova 24 kjem tinglysingsgebyr i tillegg. Det vert også sendt faktura på naudsynte utskrifter frå grunnboka mm Grensemerke (inkl. utgifter til boring o.l.) Pris pr stk kr. 150,- Dette er materiell som er momspliktig; mva kjem i tillegg Betalingsreglar Betalinga kan krevjast før forretninga vert halden. Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av oppmålingsgebyra. KAP. 6: KART- OG EIGEDOMSOPPGÅVER Gebyr for arbeid etter Plan- og bygningslova Generelt Prisane inkluderer ekspedisjonsgebyr og porto. I tillegg kjem 25 % mva. 6.1 Situasjonskart 2 stk kartutsnitt i målestokk 1:500/ 1: 1000 til bruk ved byggesøknader. Inneheld situasjon over aktuell eigedom i samsvar med eksisterande kartverk, jfr Standardprodukt som kan skrivast/ plottast ut frå GISline innsyn utan bearbeiding av data eller teikneparametertabeller og kopiering: Format Fargekopi Svart/kvit kopi A2 230,- 180,- A1 300,- 240,- 6.3 Spesialprodukt som krev bearbeiding av data eller teikneparametertabeller: I tillegg til prisane i prislista for standardprodukt, vert det fakturert eit beløp etter medgått tid, for tida pr. time 0,4 M Minstesats 1 time pr. bestilling. 6.4 Digitale kartdata Priser fylgjer fastsette satsar frå GEOVEKST med kommunalt påslag på 33 %. KAP. 7: SEKSJONERING 7.1 Krav om seksjonering eller reseksjonering av ein eigedom a) Sak som krev synfaring 4 M b) Sak som ikkje krev synfaring 3 M 7.2 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Der det inngår grunnareal i ein seksjon, skal det i tillegg til seksjoneringsgebyr etter 1, betalast gebyr etter Kap. 5 i gebyrregulativet for kart- og oppmålingsarbeid etter matrikkellova. 7.3 Ny handsaming av avslegen søknad 114

115 Der fornya søknad om seksjonering eller reseksjonering av eit bruksnummer eller festenummer, fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidlegare betalt gebyr kome til frådrag dersom søknaden kjem til kommunen innan tre månader etter dato for avslag. Kjem ny søknad på seinare tidspunkt, skal det betalast fullt gebyr. KAP. 8: REGULERINGSPLANAR Generelt: Dette avsnittet gjeld for handsaming av framlegg til reguleringssaker, tomtedelingsplanar, plan for utbygging. Framlegg til reguleringsplanar og endring av desse, pbl 4-1, 4-2, 4-3, 12-8,12-9, 12-10, 12-11, og Framlegg om mindre endringar av reguleringsplanar samt endringar av meir bagatellmessig karakter, pbl Framlegg til tomtedelingsplanar, plan for utbygging. Med heimel i Pbl 2-1 og kart- og planforskrifta 7 vert det krevd at framlegg til reguleringsplanar og endring av desse skal leverast på digital form i samsvar med kartog planforskrifta 8-10 med tilhøyrande produktspesifikasjonar. Planframlegget skal føreliggje på slik digital form før planframlegget vert teke opp til 1. gongs handsaming i kommunen, jf. 10 i kart- og planforskrifta. Også mindre endringar av reguleringsplanar, endringar av meir bagatellmessig karakter og tomtedelingsplanar skal leverast på tilsvarande digital form. I tillegg til at planframlegg skal vere levert på digital form, skal det leverast nok eksemplar av plankart, planomtale (og evt. konsekvensutgreiing) til å dekkje trong til utsending og utlegging til alle handsamingar og offentlege ettersyn. Annonsar i aviser skal også dekkjast av tiltakshavar. Dersom det er meir enn 1 år mellom dei ulike trinna i reguleringsplanen, og dette skuldast tiltakshavar, vert gebyret fakturert etter gjeldande regulativ på dato for handsaming i utvalget. Betalingssatsar 8.01 Planuttale. Dersom innbyggjarar eller byggjefirma ynskjer hjelp til å finne ut av planstatus for ein eigedom, kan dei bestille dette. kr. 400,- For administrativ handsaming av prinsippsøknader og søknader om å få starta arbeid med private reguleringsplanar, eller vesentleg endring av eksisterande plan jfr. Pbl (oppstartsmøte) 5 M Reguleringsplan som ikkje er i samsvar med arealbruk etter Kommuneplanen, får eit tilleggsgebyr på 5 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek saka opp til handsaming. Nabolister i forbindelse med reguleringsplaner opp til 10 eigedomar + tillegg på M pr. 10. eigedom 1 M 8.1 Sakshandsamingsgebyr for reguleringsplanar. 0 til 5 da 27 M 5 til 20 da 39 M 20 til 50 da 60 M 50 til 70 da 75 M Over 70 da 90 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek reguleringssaka opp til 1. gongs handsaming i administrasjonen For planar med krav om planprogram og konsekvensutgreiing skal det i tillegg til satsane i 8.1 betalast eit handsamingsgebyr på 10 M 115

116 som vert fakturert når planprogrammet/konsekvensutgreiinga vert teke opp til handsaming i utval for plan og miljø Tilleggsgebyr Tilleggsmøte pr. møte Melding til forslagsseillar om manglar ved innlevert planframlegg Tillegg for kommunen sitt arbeid med å rette innlevert planframlegg etter avtale med avtale med forslagsstiller etter medgått tid, pr time Minstebegyr Avvist sak etter oppstart (ikkje i kraft) 1 M 2 M 0,4M 3 M 1 M 8.2 Ved framlegg til reguleringsplan som dekkjer særleg store område arealmessig, eller som er svært tidkrevjande å sakshandsama, kan kommunen v/administrasjonssjefen avgjere at det skal utferdast tilleggsgebyr etter medgått tid og utlegg som kommunen måtte ha hatt til sakkunnig hjelp. Ovanståande satsar vert minstesatsar. 8.3 Mindre endring av planframlegg etter at framlegget er fremma til politisk handsaming eventuelt med ny begrensa høyring og ny framlegging i planutvalet. Tilleggsgebyr på 4 M 8.4 Omfattande endring av planframlegg etter at framlegget er fremja til politisk handsaming, med ny varsling, høyring og ny handsaming politisk. Tilleggsgebyr på 50 % av opprinneleg gebyr. Gebyret vert fakturert når kommunen tek planframlegget opp til ny handsaming i Utval for plan og miljø. 8.5 Mindre reguleringsendring For private forslag til mindre endring av reguleringsplan jfr. Pbl , betalast eit gebyr etter følgjande satsar: Små endringar som handsamast administrativt Endringar som må handsamast politisk Endringsframlegg som får negativt administrativt svar Endringsframlegg som får negativt politisk svar 6 M 12 M 3 M 6 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek reguleringsendringa opp til administrativ handsaming (1.ledd) eller stadfesting i Utval for plan og miljø (2.ledd). 8.6 Sosikontroll Det er inkludert 2 timar kartkontroll på kvart trinn i prosessen. Dersom gjennomgang av kartgrunnlag på kvart trinn krev meir tid vert det overskytande fakturert etter medgått tid, timepris 0.4 M 8.7. For søknad om forlenging av planvedtak 5 M 8.8. Planframlegg som berre omfattar verneomsyn, friområde, offentlege eller allmennyttige føremål, o.l. kan etter søknad fritakast for gebyr heilt eller delvis. KAP. 9: LANDBRUKS- OG HAVBRUKSSAKER 9.1 Konsesjonssaker. Handsaming av konsesjonssøknad, gardsbruk/større eigeddomar Kr ,- 116

117 Handsaming av konsesjonssøknad, enkle tomter (naust m.v.) Kr ,- 9.2 Jordlovsaker. Handsaming av delingssøknader etter 12 i jordlova Kr ,- 9.3 Havbrukssaker. Uttale til konsesjonssaker etter akvakulturlova, grunnlag I tillegg vert det fakturert etter medgått tid 1 M 0,4 M 9.4 Utsleppssaker. Dette gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avlaupsanlegg Søknader. Det skal betalast gebyr per utslepp etter gjeldande satsar: Søknad om utslepp mindre enn 50 pe. (etter lokal forskrift vedteken ) 2 M Søknad om utslepp over 50 pe. (etter sentral forskrift kap. 13 og 15) 4 M Ny handsaming av avslegen søknad. Der fornya søknad om utsleppsløyve fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidlegare betalt gebyr kome til frådrag dersom søknaden kjem til kommunen innan tre månader etter dato for avslag. Kjem ny søknad på seinare tidspunkt skal det betalast fullt gebyr Tilsyns- og kontrollgebyr. Tilsyns- og kontrollgebyr for seperate avlaupsanlegg per stykk. (gjeld ikkje avlaupsanlegg som er knytt til offentleg avlaupsanlegg) 0,4 M KAP. 10: HAMNE- OG FARVASSLOVA Sakshandsaming etter Hamne- og farvasslova, grunnlag I tillegg vert det fakturert etter medgått tid, timesats 0,5 M 0,4 M 117

118 Gebyr for handsaming av byggje- og delingssaker samt dispensasjonar gjeldande frå Generelt. 2 - Dispensasjonar. 3 - Byggjesakar. 4 - Oppretting av ny grunneigedom m.m. 5 - Kart og oppmålingsarbeid etter matrikkellova. 6 - Kart og eigedomsoppgåver. 7 - Seksjonering. 8 - Reguleringsplanar. 9 - Landbruks- og havbrukssaker Hamne- og farvasslova. KAP. 1: GENERELT Gebyrregulativet er fastsett av Fitjar kommunestyre sak PS 57/17 og er heimla i 33-1 i Plan- og bygningslova, 32 i Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) og 7 i Lov om eigarseksjonar av 20 mars 1997 I regulativet er nytta bokstaven M= kr Kva regulativ skal nyttast Gebyret skal reknast ut etter det regulativ som gjeld på det tidspunkt tilfredsstillande/ fullstending søknad, tilleggssøknad eller revidert søknad vert motteken av kommunen. 1.2 Betalingsplikt og frist Den som får utført tenester etter dette regulativ, skal betale gebyr i samsvar med satsane og retningslinene i regulativet. Gebyrkravet skal rettast mot tiltakshavar eller den som har bede om å få utført aktuelt arbeid. For alle gebyr gjeld betalingsfrist på 20 dagar frå fakturadato, dersom ikkje anna er sagt. Ved for sein betaling kan kommunen krevje eit purregebyr på 10% av rettsgebyret. I tillegg kan kommunen krevje morarente i samsvar med forsinkelsesrentelova frå forfallsdato. Eventuell innkrevjing skjer i samsvar med inkassolova. Det fastsette gebyret skal betalast uavhengig av seinare endring av saka eller eventuell søknad om redusert gebyr/klage på gebyr. 1.3 Søknader som vert trekt, stansa og ikkje sett i gang For søknader som er registrert motteke, men som vert trekt før handsaming vert det fakturert 0,5 M. For søknader som vert trekt etter at saka er ført på sakskartet for handsaming vert det fakturert fullt gebyr. Tilsvarande gjeld søknad (trekking av søknad) om rammeløyve og igangsetjingsløyve. For saker som vert returnert grunna feil/og eller manglande dokumentasjon, der firma med sentral godkjenning er ansvarleg søkjar, vert ilagt gebyr på 1 M For saker, kor andre enn firma med sentral godkjenning er søkjar, som vert returnert ubehandla meir enn ein gong som fylgje av manglande dokumentasjon, vert det ilagt gebyr etter 2. gongs retur på 1 M Dersom ein søknad vert trekt etter at løyve er gjeve, saka på anna måte er ferdig handsama i administrasjonen, eller er satt opp på sakskart for handsaming politisk, vert det rekna fullt gebyr. 1.4 Søknader som fører til avslag Saka vert sett på som avslutta dersom det ikkje er sendt endring/ klage innan klagefristen. Ved avslag på søknad etter Pbl 20-1 (tiltak som krev søknad og løyve) 20-2 (tiltak som krev søknad og løyve og som kan utførast av tiltakshavar), kap. 19 dispensasjonssøknader og søknader om ansvarsrettar/lokal godkjenning) skal det betalast fullt gebyr. 118

119 1.5 Revidert søknad. For revidert søknad om endring av løyve som krev nytt nabovarsel og som vert motteke av kommunen etter at førstegongsvedtak er fatta, vert det fastsett gebyr på 50% av ordinært gebyr. For revidert søknad om endring av løyve som ikkje krev nytt nabovarsel og som vert motteke av kommunen etter at førstegongsvedtak er fatta, vert det fastsett gebyr på 30% av ordinært gebyr. 1.6 Ny søknad Ny søknad etter bortfall av løyve, er ny sak, jf. Pbl 21-9, og det skal betalast fullt gebyr. 1.7 Urimeleg gebyr Når særlege grunnar tilseier det, kan kommunen etter søknad heilt eller delvis gje fritak for betaling av gebyr til kommunen i ei konkret sak. Søknad om redusert gebyr utset ikkje betalingsfristen. Personlege/sosiale tilhøve vert ikkje rekna som særleg grunn. Rehabilitering av eldre, verneverdige bygningar og tiltak som fører til miljøforbetringar kan etter søknad frå tiltakshavar fritakast for gebyrplikta heilt eller delvis. Søknad om utsleppsløyve reknast ikkje som miljøforbetring. 1.8 Gebyr etter medgått tid For sakshandsaming som ikkje fell inn under det oppsette gebyrregulativet, skal det fakturerast etter medgått tid pluss ein grunnsum på Timesats er sett til 0,5 M 0,4 M 1.9 Klagerett Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av kommunestyret og kan ikkje påklagast. Bruken av regulativet kan i samsvar med forvaltningslova påklagast til Fylkesmannen i Hordaland. Gebyr for arbeid etter Plan- og bygningslova KAP. 2: DISPENSASJONAR 2.1 Dispensasjon etter Plan- og bygningslova kap I saker der det vert søkt om dispensasjon for fleire forhold, men der alle forholda vert handsama i ei og same sak, vert det berre ilagt gebyr for det forholdet som har høgast gebyrsats Gebyr for dispensasjon kjem i tillegg til saksgebyr etter og For separat søknad om dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag 7 M For søknad etter Pbl 20-1, unnateke pkt b, c, e, f og i, og som krev dispensasjon frå gjeldande plangrunnlag, eller anna lovgiving 7 M For søknad om dispensasjon frå byggjeforbodet etter Pbl M For andre dispensasjonar frå plan- og bygningslova 5 M For søknad om dispensasjon - mindre saker der administrasjonen har delegert løyve til å gjere vedtak, som t.d. dispensasjon frå 29-4 om bygningens plassering, høgde og avstand frå nabogrense, eller frå krav i TEK10/TEK M For søknad om dispensasjon mindre saker der administrasjonen har delegert løyve til å gjere vedtak, men som krev uttale/- samtykke frå anna mynde 3M Det vert ilagt fullt gebyr for dispensasjon uavhengig av om saka vert avslått eller trekt, etter at den er satt opp for politisk handsaming 119

120 KAP. 3: BYGGJESAKER: 3.1 Utrekningsgrunnlag Der det ikkje framgår anna, utgjer utrekningsgrunnlaget for gebyret bruksareal, BRA, i samsvar med NS 3940, med dei tillempingane som fylgjer av registreringsinstruks til matrikkelen, avrunda nedover til næraste m 2. Det vert rekna bruksareal av alle etasjar. For bygg eller deler av bygg, som manglar veggar, vert bebygd areal (BYA) lagt til grunn for arealutrekninga. Der det ikkje framgår anna, utgjer byggegebyret summen av gebyra for alle etasjane. I tillegg til byggegebyr reknast gebyr for andre tenester som er knytt til søknaden, slik det går fram av dette gebyrregulativet Ved samstundes byggjemelding av tiltak (t.d. byggjemelding av bustad og garasje eller byggjemelding av bustad som medfører vesentleg terrenginngrep), vert det fakturert fullt gebyr for det tiltaket som har høgast gebyrsats etter regulativet, 50% av gebyrsats for kvart av dei neste tiltaka Byggjesøknad skal leverast med situasjonskart og naboliste utgitt av Fitjar kommune som ikkje er eldre enn 3 mnd. Ved innsending av byggjesøknad på anna kartgrunnlag/ utan naboliste, vert det fakturert eit tillegg på kr. 700,- Situasjonskart med naboliste kan tingast gjennom Kundetorget kr. 480,- Situasjonskart med naboliste tinga gjennom Infoland kr. 400,- MVA kjem i tillegg 3.2. Tiltak som krev ansvarlege føretak. Einebustad/fritidsbustad bruksareal under 200 m 2 Einebustad/fritidsbustad bruksareal over 200 m 2 Tomannsbustad Rekkehus inntil 4 bueningar Rekkehus over 4 bueiningar Boligblokk inntil 15 leiligheiter Tilbygg/påbygg til bustad med ny bueining Tilbygg/påbygg til bustad uten ny bueining Felles garasjeanlegg knytt til blokk eller andre bustadbygg Satsen gjelder pr. blokk eller bustadbygg som anlegget skal tjene. Tillegg for sekundærleilighet (hybelleilighet) 10 M 13 M 15 M 20 M 25 M 30 M 8 M 5 M 3 M 2 M Næringsbygg, institusjonsbygg, publikumsbygg, permanent brakkerigg ol. Arealintervaller For de første 500 m 2 12 M Areal mellom m 2 pr. påbegynt 200 m 2 7 M Areal mellom og m 2 pr. påbegynt 200 m 2 3 M Areal mellom og m 2 pr. påbegynt 200 m 2 1 M Innendørs parkeringsareal og parkering på tak (beregnes for seg) pr. påbegynt 200 m 2 3 M For institusjonar med eigen bueining reknast fellesareal som ervervsbygg og bueining som bustad For fleire etasjar, stativhallar, overtrykkshallar, skur og veksthus, nybygg/-påbygg til driftsbygningar i landbruket der samla bruksareal er over 1000m2, reknast 50% av gebyr som for hovudetasje/næringsbygg (erverv) For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv) Innretning for uteservering 3 M 120

121 3.4 Tilbygg og påbygg til bustad/ fritidsbustad, pbl 20-1 og m2 BRA/ BYA (bygget kan i tillegg vere underbygd med kjellar 3 M over 50 m2 5 M For innreiing av råbygg reknast 25% av gebyr for næringsbygg (erverv). 3.5 Garasjar, carport, naust og uthus, Pbl 20-1 og m2 BRA/ BYA 3 M m2 BRA/ BYA 5 M over 100 m2 BRA/BYA skal reknast som for næringsbygg Der frittståande garasje, naust, uthus inneheld bueining, skal det ileggjast gebyr etter Tiltak etter Pbl 20-2 Andre tiltak etter Pbl 20-2 til M 3.7 Tiltak etter Pbl og 20-2 Gebyr etter tabellen her gjeld både nybygg, tilbygg, terrasser og endringsarbeid, midlertidige og flyttbare bygg, konstruksjoner, kiosker, brakker, telt og lignande. Midlertidige konstruksjoner, telt o.l. Bygningsmessige tiltak på inntil 30 m 2 Bygningsmessige tiltak på inntil 70 m 2 Bygningsmessige tiltak, unntatt åpen terrasse, på over 70 m 2 1 M 2 M 3 M 4 M 3.8 Søknad om tiltak som konstruksjonar, anlegg, VA-anlegg, etter Pbl Mindre konstruksjoner/anlegg, VA-anlegg o.l. 2M Større konstruksjoner/anlegg, herunder kaianlegg, brygge, 4M flytebrygge, større VA-anlegg o.l Idretts-/ sportsanlegg utan bygning/ tribune t.d. fotball-, skeisebane, nærmiljøanlegg o.l. er unntatt for gebyr 3.9 Søknad om fasadeendring vesentlege reparasjonar o.l. etter Pbl 20-1 Fasadeendring omfattar m.a. endring av vindauge, kledningsmateriale og taktekking, takoverbygg, karnapp, ark, takterrasse, m.m Småbygg (frittliggjande (fritids)bustader, tomannsbustader, 2M småhus i grupper), pr. fasade Større bygningar, pr fasade 3M Vesentleg reparasjon av tiltak nemnd under Pbl 20-1a, til dette høyrer og hovudombygging og vesentleg endring av planløysing, betalast 50% av gebyr for nybygg Tiltak med eksisterande bygningar og bruksendring. Type tiltak Gebyr/tillegg/merknad Bruksendring av bustad/leilighet til anna føremål Pr. leilighet 6 M Bruksendring av del av bustad/leilighet 2 M Oppdeling av bustad/leiligheit Pr. ny leilighet 2 M Samanslåing av leiligheiter 1 M Ominnreiing /ny planløysing, bruksendring 1 M Arbeider med våtrom og pipe 1 M Bruksendring av tiltak etter som medfører søknadspliktige ombyggingsarbeidar 50% av satsene etter Bruksendring av tiltak etter til buformål, ombygging til leiligheiter 50% av satsene etter Bruksendring av tiltak etter utan søknadspliktige ombyggingsarbeidar 30% av satsene etter Bygningsmessige arbeider når bruksendringsspørsmålet er avgjort som eiga sak 30% av satsene i tillegg til gebyr for bruksendring Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd). 2 M 121

122 Bruksendring av tilleggsdel til hovuddel Endring i bærande konstruksjon eller brannskilje Ark, parapet, takoppløft Underbygging, utgraving Ny etasjeplan i bygning Endringssøknad (vesentlig endring og vesentlig reparasjon av tiltak) etter 3.2, 15, 16 og 18 1 M 1 M 2 M 2 M 2 M 50% av opphavleg sats Søknad om riving Pbl 20-1 Under-200 m2 BRA Over- 200 m2 BRA 1 M 2 M Dersom søknad om riving kjem samstundes med søknad om oppføring av ny bygning på same stad, vert det ikkje ilagt gebyr for riving Driftsbygningar i landbruket/lagerhaller o.l samt mellombelse tiltak, Pbl 20-2b og 20-2c Driftsbygningar i landbruket (0-200 BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 500 BRA) 3 M Driftsbygningar i landbruket ( BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 500 BRA) 4 M Driftsbygningar i landbruket ( BRA eller påbygg til slike der samla areal er under 1000 BRA) 7 M Mellombels bygningar, konstruksjonar og anlegg, til dette høyrer og campingvogner, telt, tivoli, sirkus, m.m. samt innretningar for uteservering 3 M Mellombels brakkerigg, lager-/ industrihaller 12 M 3.13 Innhegning skilt/reklame Pbl Innhegning 2 M Forstøttingsmur 2 M Skilt/ reklame 2 M For murar og innhegning over 20 m lengde betalast eit tilleggsgebyr på 10% av ordinært gebyr for kvar påbegynt 10 m 3.14 Søknad om vesentlege terrenginngrep/utfylling Pbl 20-1 Søknad om vesentlege terrenginngrep/ utfylling/ planering 3.15 Søknad om anlegg av veg eller parkeringsplass Pbl 20-1 Mindre parkeringsplassar på planert terreng (inntil 10 bilar) Større parkeringsplassar Parkering på eller i bygning, parkeringshus/ anlegg som 2.9 Bru for gangtrafikk Bru for køyretrafikk Veganlegg, til dette høyrer og gangveg, m For lengder over 150 m reknast eit tillegg på pr. påbegynt 150 m. 5 M 2 M 3 M 2 M 5 M 4 M 1 M 3.16 Stegvis sakshandsaming jf Pbl 21-2, 5. Ledd For stegvis sakshandsaming av tiltak vert det rekna fullt gebyr for rammeløyve, og ½ gebyr for igangsettinsløyve For stegvis sakshandsaming av større bustad-/fritidsbustad-prosjekt med meir enn 3 bueiningar, jf. 3.2, vert det rekna fullt gebyr for begge trinn For stegvis sakshandsaming av næringsbygg, jf , vert det rekna fullt gebyr for begge trinn Separat søknad om bygningstekniske installasjonar etter Pbl 20-1, For separat søknad om bygningstekniske installasjonar etter pbl M 122

123 3.18 Diverse tiltak For arbeid som ikkje kan bereknast etter ovannemnde satsar, her medrekna mellom anna innreiing av loft/ kjellar i småhus, mobilstasjon, basseng, busskur, rømmingstrapper, m.m., skal det fakturerast etter medgått tid pluss ein grunnsum på Timesats 1 M 0,4 M 3.19 Førehandskonferanse etter Pbl 21-1 Førehandskonferanse (etter Pbl 93) Ferdigattest på eldre saker For utferding av ferdigattest for tiltak der det er gått meir enn 3 år etter at mellombels bruksløyve er gjeve, betalast gebyr på... 1 M 1 M Ved manglar i førespurnad om mellombels bruksløyve/ ferdigattest der det må brev til, vert det fastsett eit tilleggsgebyr på. 0,4 M Kommunen kan med heimel i plan- og bygningslova 32-8 gje rettsbrotsgebyr for igangsetjing utan løyve, ulovleg bruk og arbeid med ulovleg byggjesak. Størrelsen vert utrekna i tråd med Direktoratet for byggkvalitet sine satsar, jf. Sak og KAP. 4: OPPRETTING AV NY GRUNNEIGEDOM Dersom søknad er i strid med overordna kommuneplan eller reguleringsplan, kjem gebyr for eventuell dispensasjonssøknad etter 2.1 i dette regulativet i tillegg 4.01 For søknad som gjeld tilleggsparsell/ arrondering, små grunnstykke til garasjar og parkering, o.l Ved søknad om oppretting av ein eller fleire grunneigedomar, og der frådeling skjer i samsvar med reguleringsplan, utbyggingsplan eller tomtedelingsplan, første pasell for kvar av dei andre 4.03 Ved søknad om oppretting av ein eller fleire grunneigedomar i uregulert område eller der det ikkje føreligg tomtedelingsplan, vert det rekna eit gebyr på for første parsellen, og kvar parsell 1 M 2 M 1 M 4 M 2 M KAP. 5: KART- OG OPPMÅLINGSARBEID ETTER MATRIKKELLOVA 5.1 Oppretting av matrikkeleining Oppretting av grunneigedom og festegrunn Areal frå Aareal frå m² Areal frå 1501 m² auke pr. påbegynt da. Areal over 10,5 da. etter medgått tid. Minstegebyr 6 M 9 M 2 M 21 M Ved samstundes oppmåling av tomter frå same teig, vert gebyret redusert med 20% frå og med tomt nr Matrikulering av eksisterande umatrikulert grunn Gebyr pr ny matrikkeleining I tillegg kjem ev utlegg til kunngjeringar. Ev undersøkingar i marka vert fakturert etter medgått tid pr. time Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eigarseksjon 2 M 0,4 M Areal frå 0 50 m² Areal frå m² Areal frå m² Areal frå 2001 m² auke pr. påbegynt da 3 M 4 M 5 M 2 M 123

124 5.2.1 Oppretting av anleggseigedom Gebyr som for oppretting av grunneigedom. Volum frå m² Volum frå 2001 m² auke pr. påbegynt 1000 m². 9 M 2 M Registrering av jordsameige Gebyr for registrering av eksisterande jordsameige vert fakturert etter medgått tid pr. time 0,4 M 5.3 Oppretting av matrikkeleining utan fullført oppmålingsforretning Etter grunngjeven søknad kan ny matrikkeleining opprettast før oppmålingsforretning er fullført, jf forskrift 25. Det vert fakturert gebyr etter pkt 1.1.1, 1.1.2, eller 1.1.5, samt tilleggsgebyr pr matrikkeleining 1 M Avbrot i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saka vert trekt før ho er fullført, må avvisast, ikkje lar seg matrikkelføra på grunn av endra heimelstilhøve eller av andre grunnar ikkje kan fullførast, vert fakturert i høve til det arbeid som er utført i saka etter gjeldande timesatsar; minstegebyr 1/3 av gebyrsatsane etter 1.1 og Grensejustering Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved grensejustering kan arealet for involverte eigedomar justerast med inntil 5 % av den minste eigedomen sitt areal (maksimalgrensa er sett til 500 m²). Areal frå m² 3 M (Ein eigedom kan ikkje avgje areal (til fleire mottakarar) som i sum overstiger 20 % av eigedomen sitt areal før justeringa. For grensejustering til veg- kan andre arealklassar gjelde. Verdien av det avgitte arealet må heller ikkje overstiga 1 G.) Anleggseigedom For anleggseigedom kan volumet justerast med inntil 5 % av anleggseigedomen sitt volum. (maksimalgrensa er satt til 1000 m³) Volum frå m³ Volum frå m³ 3 M 4 M 5.5 Arealoverføring Grunneigedom, festegrunn og jordsameige Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomførast Areal frå m² Arealoverføring pr. nytt påbegynt daa fører til auke av gebyret på 4 M 1 M Arealoverføring utløyser dokumentavgift til staten. Dette gjeld ikkje arealoverføring til vegføremål Anleggseigedom For anleggseigedom kan volum som skal overførast frå ei matrikkeleining til ei anna - ikkje være registrert på en tredje matrikkeleining. Volum kan berre overførast til ei matrikkeleining dersom vilkåra for samanføying er til stades. Matrikkeleininga skal utgjera eit samanhengjande volum. Volum frå m³ Volum frå m³ Volumoverføring pr. nytt påbegynt 1000 m³ fører til auke av gebyret på 9 M 10 M 2 M 124

125 5.5.3 Klarlegging av eksisterande grense der grensa tidlegare er koorinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt, pr. punkt 2 M 0,5 M 5.6 Klarlegging av eksisterande grense der grensa ikkje tidligare er koordinatbestemt eller klarlegging av rettar For inntil 2 punkt For overskytande grensepunkt, pr. punkt 3 M 0,5 M Klarlegging av rettar vert i tillegg fakturert etter medgått tid. 5.7 Privat grenseavtale Matrikkelføring av privat grenseavtale vert fakturert etter medgått tid, timesats 5.8 Tilleggsgebyr 0,4 M Klarlegging av rettar Ved arbeid etter ovanfor vert arbeid tilknytta klarlegging av rettar fakturert etter medgått tid. 0,4 M Utarbeiding av private avtalar Ved utforming/ utarbeiding av naudsynte, private avtalar vert det fakturert etter medgått tid. Dette er ei teneste (ikkje gebyr) som vert tillagt mva. 0,4 M Endring i forhold til godkjent frådelingsvedtak Gjeld ynskje om endring som rekvirent legg fram på kartforretningsmøtet og som må godkjennast av plan- og byggjesaksavdelinga, munnleg eller skriftleg 1 M Ekstra kartforretning i eksisterande sak Gjeld når det er naudsynt med ekstra kartforretning i marka pga usemje mellom partane, eller når det er ynskje om endring, eller andre forhold som skuldast partane og som vert lagt fram etter at den første kartforretninga er halden 5.9 Timesatsar Grunngebyr Kontorarbeid Markarbeid inkl. transport og materiell 2 M 2 M 0,4 M 1 M 5.10 Oppmåling utført av andre Etter grunngjeven søknad og løyve frå kommunen kan tiltakshavar utføra oppmåling i terrenget sjølv, føresett kvalifisert oppmålar. Det vert då gjeve ein rabatt på inntil 60 % av regulativet Urimeleg gebyr Gebyrregulativet er ei forskrift fastsett av Kommunestyret, og gebyrregulativet skal som hovudregel fylgjast. Men dersom det er uføresette moment i saka som fører til at gebyret vert openbart urimeleg, kan rådmannen eller den han/ho har gjeve fullmakt, av eige tiltak, eller etter søknad, fastsetja eit høveleg gebyr. Det er ikkje høve til å dispensere frå gebyrregulativet av andre årsaker. Det er ikkje høve til å få fritak for heile gebyret Endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka Dersom rekvirenten undervegs i saka gjer endringar i grunnlaget for matrikkelføring av saka, vert likevel gebyret oppretthalde Utskriving av matrikkelbrev fylgjer maksimalsats vedteken av Statens kartverk, Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider (vert regulert av Matrikkelforskrifta 16-3.) kr 350, Tinglysingsgebyr og gebyr for grunnboksutskrifter mm For alt som skal tinglysast etter Matrikkellova 24 kjem tinglysingsgebyr i tillegg. Det vert også sendt faktura på naudsynte utskrifter frå grunnboka mm. 125

126 5.15 Grensemerke (inkl. utgifter til boring o.l.) Pris pr stk kr. 150,- Dette er materiell som er momspliktig; mva kjem i tillegg Betalingsreglar Betalinga kan krevjast før forretninga vert halden. Det vert ikkje rekna meirverdiavgift av oppmålingsgebyra. KAP. 6: KART- OG EIGEDOMSOPPGÅVER Gebyr for arbeid etter Plan- og bygningslova Generelt Prisane inkluderer ekspedisjonsgebyr og porto. I tillegg kjem 25 % mva. 6.1 Situasjonskart 2 stk kartutsnitt i målestokk 1:500/ 1: 1000 til bruk ved byggesøknader. Inneheld situasjon over aktuell eigedom i samsvar med eksisterande kartverk, jfr Standardprodukt som kan skrivast/ plottast ut frå GISline innsyn utan bearbeiding av data eller teikneparametertabeller og kopiering: Format Fargekopi Svart/kvit kopi A2 230,- 180,- A1 300,- 240,- 6.3 Spesialprodukt som krev bearbeiding av data eller teikneparametertabeller: I tillegg til prisane i prislista for standardprodukt, vert det fakturert eit beløp etter medgått tid, for tida pr. time 0,4 M Minstesats 1 time pr. bestilling. 6.4 Digitale kartdata Priser fylgjer fastsette satsar frå GEOVEKST med kommunalt påslag på 33 %. KAP. 7: SEKSJONERING 7.1 Krav om seksjonering eller reseksjonering av ein eigedom a) Sak som krev synfaring Rettsgebyr i samsvar med eierseksjonsloven, 5 stk. b) Sak som ikkje krev synfaring Rettsgebyr i samsvar med eierseksjonsloven, 3 stk. 7.2 Oppmåling av uteareal på eigarseksjon Der det inngår grunnareal i ein seksjon, skal det i tillegg til seksjoneringsgebyr etter 1, betalast gebyr etter Kap. 5 i gebyrregulativet for kart- og oppmålingsarbeid etter matrikkellova. 7.3 Ny handsaming av avslegen søknad Der fornya søknad om seksjonering eller reseksjonering av eit bruksnummer eller festenummer, fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidlegare betalt gebyr kome til frådrag dersom søknaden kjem til kommunen innan tre månader etter dato for avslag. Kjem ny søknad på seinare tidspunkt, skal det betalast fullt gebyr. KAP. 8: REGULERINGSPLANAR Generelt: Dette avsnittet gjeld for handsaming av framlegg til reguleringssaker, tomtedelingsplanar, plan for utbygging. Framlegg til reguleringsplanar og endring av desse, pbl 4-1, 4-2, 4-3, 12-8,12-9, 12-10, 12-11, og Framlegg om mindre endringar av reguleringsplanar samt endringar av meir bagatellmessig karakter, pbl Framlegg til tomtedelingsplanar, plan for utbygging. 126

127 Med heimel i Pbl 2-1 og kart- og planforskrifta 7 vert det krevd at framlegg til reguleringsplanar og endring av desse skal leverast på digital form i samsvar med kartog planforskrifta 8-10 med tilhøyrande produktspesifikasjonar. Planframlegget skal føreliggje på slik digital form før planframlegget vert teke opp til 1. gongs handsaming i kommunen, jf. 10 i kart- og planforskrifta. Også mindre endringar av reguleringsplanar, endringar av meir bagatellmessig karakter og tomtedelingsplanar skal leverast på tilsvarande digital form. I tillegg til at planframlegg skal vere levert på digital form, skal det leverast nok eksemplar av plankart, planomtale (og evt. konsekvensutgreiing) til å dekkje trong til utsending og utlegging til alle handsamingar og offentlege ettersyn. Annonsar i aviser skal også dekkjast av tiltakshavar. Dersom det er meir enn 1 år mellom dei ulike trinna i reguleringsplanen, og dette skuldast tiltakshavar, vert gebyret fakturert etter gjeldande regulativ på dato for handsaming i utvalget. Betalingssatsar 8.01 Planuttale. Dersom innbyggjarar eller byggjefirma ynskjer hjelp til å finne ut av planstatus for ein eigedom, kan dei bestille dette. kr. 400,- For administrativ handsaming av prinsippsøknader og søknader om å få starta arbeid med private reguleringsplanar, eller vesentleg endring av eksisterande plan jfr. Pbl (oppstartsmøte) 5 M Reguleringsplan som ikkje er i samsvar med arealbruk etter Kommuneplanen, får eit tilleggsgebyr på 5 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek saka opp til handsaming. Nabolister i forbindelse med reguleringsplaner opp til 10 eigedomar + tillegg på M pr. 10. eigedom 1 M 8.1 Sakshandsamingsgebyr for reguleringsplanar. 0 til 5 da 27 M 5 til 20 da 39 M 20 til 50 da 60 M 50 til 70 da 75 M Over 70 da 90 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek reguleringssaka opp til 1. gongs handsaming i administrasjonen For planar med krav om planprogram og konsekvensutgreiing skal det i tillegg til satsane i 8.1 betalast eit handsamingsgebyr på 10 M som vert fakturert når planprogrammet/konsekvensutgreiinga vert teke opp til handsaming i utval for plan og miljø Tilleggsgebyr Tilleggsmøte pr. møte Melding til forslagsseillar om manglar ved innlevert planframlegg Tillegg for kommunen sitt arbeid med å rette innlevert planframlegg etter avtale med avtale med forslagsstiller etter medgått tid, pr time Minstebegyr Avvist sak etter oppstart (ikkje i kraft) 1 M 2 M 0,4M 3 M 1 M 127

128 8.2 Ved framlegg til reguleringsplan som dekkjer særleg store område arealmessig, eller som er svært tidkrevjande å sakshandsama, kan kommunen v/administrasjonssjefen avgjere at det skal utferdast tilleggsgebyr etter medgått tid og utlegg som kommunen måtte ha hatt til sakkunnig hjelp. Ovanståande satsar vert minstesatsar. 8.3 Mindre endring av planframlegg etter at framlegget er fremma til politisk handsaming eventuelt med ny begrensa høyring og ny framlegging i planutvalet. Tilleggsgebyr på 4 M 8.4 Omfattande endring av planframlegg etter at framlegget er fremja til politisk handsaming, med ny varsling, høyring og ny handsaming politisk. Tilleggsgebyr på 50 % av opprinneleg gebyr. Gebyret vert fakturert når kommunen tek planframlegget opp til ny handsaming i Utval for plan og miljø. 8.5 Mindre reguleringsendring For private forslag til mindre endring av reguleringsplan jfr. Pbl , betalast eit gebyr etter følgjande satsar: Små endringar som handsamast administrativt Endringar som må handsamast politisk Endringsframlegg som får negativt administrativt svar Endringsframlegg som får negativt politisk svar 6 M 12 M 3 M 6 M Gebyret vert fakturert når kommunen tek reguleringsendringa opp til administrativ handsaming (1.ledd) eller stadfesting i Utval for plan og miljø (2.ledd). 8.6 Sosikontroll Det er inkludert 2 timar kartkontroll på kvart trinn i prosessen. Dersom gjennomgang av kartgrunnlag på kvart trinn krev meir tid vert det overskytande fakturert etter medgått tid, timepris 0.4 M 8.7. For søknad om forlenging av planvedtak 5 M 8.8. Planframlegg som berre omfattar verneomsyn, friområde, offentlege eller allmennyttige føremål, o.l. kan etter søknad fritakast for gebyr heilt eller delvis. KAP. 9: LANDBRUKS- OG HAVBRUKSSAKER 9.1 Konsesjonssaker. Handsaming av konsesjonssøknad, gardsbruk/større eigeddomar Kr ,- Handsaming av konsesjonssøknad, enkle tomter (naust m.v.) Kr ,- 9.2 Jordlovsaker. Handsaming av delingssøknader etter 12 i jordlova Kr ,- 9.3 Havbrukssaker. Uttale til konsesjonssaker etter akvakulturlova, grunnlag I tillegg vert det fakturert etter medgått tid 1 M 0,4 M 9.4 Utsleppssaker. Dette gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avlaupsanlegg Søknader. Det skal betalast gebyr per utslepp etter gjeldande satsar: 128

129 Søknad om utslepp mindre enn 50 pe. (etter lokal forskrift vedteken ) 2 M Søknad om utslepp over 50 pe. (etter sentral forskrift kap. 13 og 15) 4 M Ny handsaming av avslegen søknad. Der fornya søknad om utsleppsløyve fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidlegare betalt gebyr kome til frådrag dersom søknaden kjem til kommunen innan tre månader etter dato for avslag. Kjem ny søknad på seinare tidspunkt skal det betalast fullt gebyr Tilsyns- og kontrollgebyr. Tilsyns- og kontrollgebyr for seperate avlaupsanlegg per stykk. (gjeld ikkje avlaupsanlegg som er knytt til offentleg avlaupsanlegg) 0,4 M KAP. 10: HAMNE- OG FARVASSLOVA Sakshandsaming etter Hamne- og farvasslova, grunnlag I tillegg vert det fakturert etter medgått tid, timesats 0,5 M 0,4 M 129

130 Fitjar kommune Arkivkode: A20 Saksmappe: 2018/132 Sakshandsamar: Mone Nilsen Dato: SAKSFRAMLEGG Skulebruksplan for Fitjar kommune Utval sak Utval Møtedato 47/18 Utval for Oppvekst og omsorg /18 Formannskapet /18 Kommunestyret /18 Kommunestyret Vedlegg: 1 Skulebruksplan for Fitjar kommune Arbeid med høyringsuttale skulebruksplan sept Innspela 3 Uttale til skulebruksplanen, Barnas representant 4 Uttale til skulebruksplanen, Samarbeidsutvalet Øvrebygda skule 5 Uttale til skulebruksplanen, Ungdomsrådet i Fitjar 6 Uttale til skulebruksplan, Dåfjord Næringsforum 7 Uttale til skulebruksplan, Asgeir Larsen Andersen 8 Uttale til skulebruksplanen, Alexandra Weber og Frank Spiess 9 Uttale til skulebruksplan, føresette til elevar ved Selevik skule og Dåfjord barnehage 10 Uttale til skulebruksplanen, Dåfjorden Barnehage 11 Uttale til skulebruksplan, frå ungdom med tilknytting til Dåfjord 12 Uttale til skulebruksplan, Lio Vel 13 Uttale til skulebruksplan, Lovise og Lars Vestbøstad 14 Uttale til skulebruksplan, Ida Marlen Havn 15 Uttale til skulebruksplan, Øvrebygda 4H 16 Uttale til skulebruksplan, frå elevrådet ved Selevik skule 17 Uttale til skulebruksplanen, Utdanningsforbundet 18 Uttale til skulebruksplanen, FAU Rimbareid skule 19 Uttale til skulebruksplanen, Samarbeidsutvalet v/rimbareid barne og ungdomsskule 20 Uttale til skulebruksplanen, Landslaget for nærmiljøskulen 21 Uttale til skulebruksplanen, Fitjar Senterparti 22 Uttale til skulebruksplanen, Kari Fjugstad og Vidar Lerheim Giske 23 Uttale til skulebruksplanen, Torhild og Eddie Alsaker 24 Uttale til skulebruksplanen, Solveig V Hjøllo, innbyggjarane i Selevik krins 25 Uttale til skulebruksplan, Reidun Sørensen 26 Uttale til skulebruksplanen, Foreldregruppa 7A/7B Rimbareid skule 27 Uttale til skulebruksplan, Råd for funksjonshemma 28 Uttale til skulebruksplan, Leiande helsesøster 29 Uttale til skulebruksplanen, Lillian Hovstad 31 Uttale til skulebruksplanen, Klubben ved Sælevik skule 32 Uttale til skulebruksplanen, Herbjørn Skumsnes 33 Nedlegging av skule, Susan Rea Mathisen 34 Uttale til nedlegging av skule, Andrea Våge Helland 35 Nedlegging av Øvrebygda skule, Oddbjørn Tislavoll 130

131 Bakgrunn: Skulebruksplanen var handsama i oppvekst- og omsorgsutvalet , og lagt ut på høyring i perioden juni - til 17.september Kommunen fekk inn 32 tilbakemeldingar, og alle blei sakshandsama administrativt og er kommentert i eit eige vedlegg til saksframlegget. I saksframlegget vil ein fokusere på følgjande hovudtema som har gått igjen i mange høyringsuttalar. Prognosar for folketalsutvikling og busetting i Fitjar. Elevtalsutvikling Kvalitet i skulen Økonomi Skyss / busstransport Ein vil avslutningsvis gjere greie for rådmannens innstilling og prosessen med implementering av Skulebruksplanen Barnas representant Administrasjonen har vore i kontakt med «Barnas representant» i Fitjar kommune, som er oppnemnd av kommunestyret. Ein bad dei vurdere om dei kunne komme med ei uttale til saka: «Som «Barnas representant» i Fitjar kommune, er det vanskeleg å komme med ein uttalelse til skulebruksplanen Det er mange born å ta hensyn til i denne saka. «Barnas beste» er vel eit uttrykk som kan tolkast på fleire måtar. Skuleveg, nærmiljø, tryggleik, den einskilde sine behov og personlege ynskjer, vennskap, fysiske miljø inne og ute, er viktige faktorar å tenkje på når ein slik plan skal vurderast. Men skal ein gje ein kommentar, vert det å råde politikarane i Fitjar å ta avgjerder som gagnar borna på best høveleg vis, både på lang og kort sikt.» Metode Prosessen i arbeidet med innspela i høyringsprosessen har vore omfattande. Høyringsuttalane er kommentert enkeltvis i vedlegg til saksframlegget, hovudtema er kommentert meir utdjupande i saksframlegget. Dersom høyringsuttalane tilfører saka ny kunnskap eller opplysingar som kan endra forståinga av saka, så er desse nye momenta innarbeida i sjølve plandokumentet. Vi har vurdert det slik at ny kunnskap vil vere kunnskap som har høg relevans og som ikkje har vore tydeleggjort i tidlegare saksbehandling. Høyringsinnspela har vore mange, innspela har utdjupa alt eksisterande tema i planen, det er stilt mange spørsmål, det har kome fram mange meiningar, men administrasjonen har vurdert det slik at mesteparten av innspela ikkje gjer kunnskap som fører til endring for alternativa i plandokumentet. Basert på høyringsuttalane har administrasjonen har gjort ei tilføying i skulebruksplanen, som gjeld Selevik området. Her har ein gjort ei utgreiing på kostandar med å betale for barn i barnehage og elevar i skulen i Stord kommune (s i Skulebruksplanen), og vi har skrive inn eit avsnitt om grensejustering mellom Fitjar og Stord kommune i dette området. Andre innspel har ikkje medført endring i skulebruksplanen, men er kommentert i saksframlegget slik at saka er så godt opplyst som mogeleg. Administrasjonen har lagt ved eit arbeidsdokument av innspela frå høyringa, som synar kva som er med i saksframlegget, har medført endring i skulebruksplanen, og som eventuelt vil vere tema for kommuneplan sin samfunnsdel. Historikk Arbeidet med ny skulebruksplan har gått etter oppsett framdriftsplan. Det har vore arbeidsmøte med utvida utval i oppvekst og omsorg, folkemøte og høyring av planen med frist I saksframlegget ynskjer administrasjonen å synleggjere Utgangspunktet for planen og administrasjonen sine vurderingar av hovudtema frå høyringsuttalane. Når ein ser på dei samla økonomiske utfordringane i kommunen ser ein kompleksiteten og alvoret i oppdraget. Det er to utgangspunkt for skulebruksplanen. Ei ordinær rullering for dei neste fire åra , og kommunens svært krevjande økonomiske situasjon. Kommunestyret fatta første vedtak om dette I Økonomiplanen har kommunestyret vedteke reduksjon i drift med: 131

132 - 2019: Pleie og omsorg 1,4 mill. gjennom redusert driftsnivå på FBB ved nybygg, skule og oppsvekt 1,2 mill. og andre avdelingar 0,7 mill. Dette inkluderer 1.mill. i uspesifisert reduksjon i administrasjonen : ytterlegare innsparing på 3,2 mill. hovudsakleg skule : ytterlegare innsparing på 1,2 mill. hovudsakleg skule Innsparinga i skulen skal handterast gjennom kommunen si igangsetting av ny skulebruksplan Økonomiplanen har eit meirforbruk i 2020 som aukar i Når ein kjem så langt fram krevst det ytterlegare tiltak for å komme i balanse. For skule har ein oppdrag frå Kommunestyret som går ut på: - Dekka inn kr ,- pr. år i planperioden (7. kl.) - Redusera utgiftene med kr ,- i Samla kr 1,2 mill. - Redusera utgiftene med kr 1,5 mill. i Samla kr 3,5 mill. - Redusera utgiftene med kr 3 mill. i Samla kr 4,6 mill. Har i desse tala teke høgde for reduksjon i rammetilskotet grunna reduksjon i elevtalet. Tiltak for skulesektoren må gjerast snarast mogleg for at ein ikkje skal dra med seg ein negativ økonomisk faktor som vil auke belastninga på drift av skulane, eller andre sektorar. Avgrensingar forhold mellom kommuneplan og skulebruksplan Ein ser av tilbakemeldingane at det er mange som argumenterer med konsekvensar og utgreiingar som høyrer til kommuneplanen sin areal- eller samfunnsdel. Innhaldet i dette som stort sett gjeld prognosar for folketalsutvikling og busettingsmønster i Fitjar vil vi kommentere innleiingsvis i saksframlegget. Befolkningstal / Framskrivingsstastikk I tilbakemeldingane kom det fram at administrasjonen ikkje hadde teke høgde for tal som var like optimistiske som SSB. Fitjar kommune nyttar Statistisk sentralbyrå ( SSB) sitt middelalternativ for vurdering av vår folketalsutvikling (MMMM). Som supplement nyttar vi også røynslene for innverande skulebruksplan som kunnskapsgrunnlag. Fitjar kommune har dei siste åra hatt varierande tilflytting til kommunen, men ein ser ein nedgåande trend i tilflytting. Dette er delvis knytt til at kommunen ikkje får fleire busette flyktningar, men også ein trend generelt. Tala er til og med 2.kvartal Visar til brev frå IMDI , og kommunestyre sak 55/ , kor ein gjer greie for vedtak om ikkje fleire busette flyktningar dei neste åra i Fitjar kommune Framskrivingstal folketalsauke Folketal SSB 24 per år Stipulert folketalsauke SBP 48 pr år Tilflytta i perioden Fleire av innspela til planen meiner at kommunen har vore for lite offensiv i høve til folketalsauke. Men Fitjar kommune har eit godt omdømme i nabokommunane. Kråko hytteområde gir oss mange positive ringverknadar. I tillegg går det lokale næringslivet svært godt. Det er store utbyggingar på gang i fleire verksemder. Fitjar er ein del av eit 132

133 større bu og arbeidsmarknad som vil utvikla seg vidare med betre kommunikasjonsliner i framtida. Av den grunn er det mange føringar som gir grunn til det optimistiske talmaterialet som ligg i planutkastet. Busettingsmønster i Fitjar kommune Kommunen har ei viktig oppgåve i å leggje til rette for næringsutvikling og busetting m.a. gjennom areal for næringsutvikling, bustadbygging og gode tenester og oppvekstmiljø. Fitjar kommune vedtok sist kommuneplanens arealdel Her går det planlagde utbyggingsmønsteret for kommunen fram. To nye store bustadfelt er vedtekne Fitjarstølane Sør og Rossneset. Desse felta har Rimbareid barne- og ungdomsskule som sin nærskule. Ulike stadar i kommunen er det opna for spreidd bustadbygging, med tre bustadar på definerte område i kommunen. Dersom det er ledige tomtar i eksisterande felt kan desse byggjast ut og i tillegg kan det skje kjøp/ sal av eksisterande bustadar som kan innebera generasjonsskifte. Dette er situasjonen som kan prega utbyggingsmønsteret i Øvrebygda. Fitjar kommune har vore kontakta ev interessentar i Dåfjorden om ei ønskt ny feltutbygging etter at Fiskaneset snart er fullt utbygd. Ei slik utbygging må primært vurderast i kommuneplanen sin arealdel eller eventuelt ein områdeplan for Dåfjorden. I kommuneplanen er det opna for ei bustadfeltutbygging i Dåfjorden, og Fitjar kommune har vore kontakta av interessentar i Dåfjorden om igangsetting av planarbeid etter at Fiskaneset snart er fullt utbygd. Fitjar kommune har i samspel med Stord kommune tatt opp spørsmål om ein felles områdeplan for Dåfjorden. Ein vil måtta sjå for seg eit par år i reguleringsplanfase før ein eventuelt kan koma i ein investerings- og utbyggingsperiode som kan gje kapasitet til vesentleg folketalsvekst i området. Fleire innbyggjarar vil gje meir inntekter gjennom rammetilskot og skatteinntekter. Dette vil også gje høgare utgifter i den kommunale tenesteytinga. Per i dag brukar Fitjar kommune ca. 99% av alle inntekter i tenesteytinga. Prognosar peikar framover, og det vil alltid vera ei viss uvisse rundt prognosane, men oppdaterte prognosar for folketalsutviklinga i Fitjar kommune, utbyggingsmønsteret som det er planlagt for og inntektssystemet til kommunane peiker i same retning som administrasjonen sine vurderingar i skulebruksplanen. Tilbakemeldingar og administrasjonen sine kommentarar til høyringsinnspela Skulebruksplanen si oppgåve er å leggje retning for skulane i Fitjar for perioden Planen skal omtale kva for lovpålagte oppgåver ein har, kva for retning ein ynskjer med fokus på det pedagogiske innhaldet, opplæringsmål for den einskilde elev og kva for skulestruktur kommunen ynskjer for å leggje til rette for med fokus på gode læringsmiljø og gode læringsresultat for elevane i Fitjar kommune. 1. Elevtalsutvikling I skulebruksplanen ligg det inne to prognosar for elevtalsutviklinga. Den eine er ei framskriving av elevtalet slik det er per , dersom her er verken tilflytting eller fråflytting. Det viser ein elevtalsnedgang på 40 elevar i perioden Det er ikkje eit realistisk bilete i form av nøyaktige tal, men viser ein situasjon som kan oppstå ved låg vekst eller stagnasjon i folketalet. Den andre framskrivinga viser eit vekstbilete der ein tek høgde for ein vekst i elevtalet på 10 elevar per år for skulebruksplanen Utgangspunktet er frå elevtalet per I førre skulebruksplan hadde ein ei framskriving på 5 elevar kvart år. Kommunen opplevde ei elevauke i perioden på 35 elevar. Dette kan sjåast i samanheng med tal busette flyktningar i same periode, og av dei 35 er 9 elevar busette flyktningar. I denne perioden har folketalsveksten i Fitjar vore særs høg. Begge desse bileta viser prognosane eit minkande elevtal i Fitjar kommune. 133

134 For å styrka kunnskapsgrunnlaget vil her i saksframlegget leggja fram ein oppdatert prognose frå KS som også nyttar SSB sin MMMM modell. Den viser prognosen på folketal og befolkningssamansetninga i Fitjar fram til Prognosen stadfestar tendensen som er lagt fram i Skulebruksplanen , med eit fallande elevtal. Elevtalet i aldersgruppa 6-15 år utgjer om lag 15 % av folketalet. Befolkningsfremskriving per standard er SSB - MMMM alternativet år år år år år år år år år år år år år og eldre Sum innbyggere Prognosar kan endra seg og det er særleg tre tilhøve som kan styrka folketalsveksten i Fitjar: Større næringsetableringar som aukar talet på arbeidsplassar og sysselsette, integrasjonen i eit større bu- og arbeidsmarknad som aukar pendlingsmoglegheiter slik ferjefri E39 kan gjera, og større tilflyttingsfaktorar som busetting av flyktningar. 2. Kvalitet i skulen 0 alternativet dagens skulestruktur Fleire av innspela i høyringsprosessen peikar på at ein må ta inn 0 alternativet. Skulen må følgje føringane i Opplæringslova for korleis ein skal drive ein god skule, i tillegg til tilhøyrande forskrifter for skulen. Ein skal drive utviklingsarbeid og være ein lærande organisasjon som til stadig er i utvikling og endring der ein driv kollegabasert utviklingsarbeid. I kvalitetsmeldinga som vert lagt fram for kommunestyret kvart år vert det gitt ein statusrapport i høve til kvaliteten i Fitjarskulen. Ein kan ikkje sjå over tid at elevane på dei mindre skulane har betre resultat på dei nasjonale prøvane eller elevundersøkinga. Me ser at dagens fådelte grendaskular er sårbare for svingingar. Det kan vera i form av sosiale relasjonar blant elevane eller i form av at einskild elevar ikkje finn seg til rettes. I slike situasjonar vert det eit mindre mangfald å spela på i høve tiltak grunna små elevmiljø. Læringsmiljøa ved dei ulike skulane har likskapar og ulikskapar. Me skal ikkje vurdera desse opp mot kvarandre, men ein fulldelt skule gjev ein betre og meir målretta progresjon. I arbeidsmøte med utvida utval for oppvekst og omsorg blei det 3.mai 2018 bestemt at 0 alternativet ikkje gav ynska innsparing. Ein skulle då arbeide vidare med dei andre alternativa som svar på oppdraget frå politikarane. Ein måtte sjå på strukturendringar. Skulle ein gått inn og redusert skulebudsjettet med om lag 4,6 millionar utan å sjå på strukturen ville følgjande situasjon oppstått. Ein må redusera bemanninga med opp mot 6-7 stillingar - Reduksjon av om lag 0,6 stillingar ved Selevik skule - Reduksjon av om lag 1,2 stillingar ved Øvrebygda skule - Reduksjon av om lag 4,2 stillingar ved Rimbareid skule - Reduksjon av 1 stilling spesialundervisning (naturleg avgang) 134

135 Ein slik reduksjon vil gje ein alvorleg inngripen i barna sin kvardag i form av eit dårlegare læringstilbod. Tilsette vil oppleva ein serdeles utfordrande og mest umogeleg kvardag. Tidleg innsatsmidlar og delingstimar vil bli borte. Rimbareid skule vil bli hardast råka. Ein vil ikkje oppnå deling i faga kunst og handverk, natur og miljøfag og i mat og helse. Der ligg ikkje inne midlar til nye 1 4 i Opplæringslova om intensiv opplæring på trinn gjaldt frå Ein vil ikkje følgja lærarnorma. Dersom ein må setje i gong slike omfattande tiltak vil ein vere nær med å drive ein skule som ikkje er i samsvar med Opplæringslova. Ved å velja alternativ 1 vil mesteparten av desse ressursane bli verande i skulen. Alle elevane vil kunna få eit kvalitativt godt skuletilbod som vil vidareføra det gode skuletilbodet som me har i dag. 3. Økonomi Utbygging kostnadar Rimbareid bygningsmasse Fleire av innspela peikar på at utbygginga kan vera for liten. Nokre av klasseromma m.a. på mellomtrinnet har for liten kapasitet i høve større elevgrupper. Utbyggingskostnadane i dei ulike alternativa har teke høgde for den kvadratmeterprisen (kr ) som ekstern konsulent har gitt tilbakemelding på. Med den utbygginga som er lagt fram i høyringsutkastet vil det også bli ein god del ledig bygningsmasse i eksisterande bygg. Vert eit av utbyggingsalternativa valde startar kommunen prosjekteringsfasen for aktuelt skulebygg som ser på heile bygningsmassen slik at ein riggar ei utbygging som tek vare på arealbehovet. Eit arealbehov som også må vera tenleg ut over denne skulebruksplanperioden. Finanskostnadane som er berekna i høve låneopptak er med utgangspunkt i ei ramme på 40 års nedbetalingstid med 3 % fast rente. Sidan kostnadane er lagt ut «flatt» vil ein etter 20 år kunna tåla ei rente på 6 %. Ein renteauke i eit 40 års perspektiv vil uansett vera ein risiko i større eller mindre grad. Rentesatsen for kommunen er i dag under 2%. Uteområdet Rimbareid skule Fleire av innspela til høyringsutkastet peikar på at uteområdet til elevane vil bli mindre grunna utbygging ved Rimbareid skule. I tillegg vil også skulen ta imot om lag 85 fleire elevar. Opplæringslova 9A-2 og 9A-7 legg føringar for elevane sitt skulemiljø. Uteområdet ved Rimbareid skule vart oppgradert i samband med utbygginga ved skulen i Det samla aktivitetsarealet ved skulen er no på om lag m2. Dette vil bli redusert til om lag m2 ved ei utbygging av skulen I ein rapport frå Sosial og helsedirektoratet frå 2003 ligg føringar for krav til minsteareal. Minimumsareal på små skoler (færre enn 100 elever): ca m2 Minimumsareal på middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca m2 Minimumsareal på store skoler (fleire enn 300 elever): ca m2. For hver elev over 300 kommer det et tillegg på 25 m². Dersom ein legg til grunn at det vil bli om lag 450 elevar ved Rimbareid skule, vil arealbehovet vera om lag m2. Dette viser at ein ligg litt i underkant av minstearealet. Etter administrasjonen sitt syn vert dette kompensert med at ein i tillegg nyttar store uteareal i nærmiljøet til elevaktivitetar når det er tenleg. Det har kome ynskje det siste året om meir lyssetjing på leikeområdet og behov for meir overbygde uteområde. Dette må sjåast inn i ein samanheng saman med resten av utbygginga ved skulen. 135

136 Prisestimat utbygging / demolering Øvrebygda skule Kva blir kostnadane med ei «lett rehabilitering» av eit bygg der ein har oppgitt årstal då bygget blei sett opp, og talet på kvadratmeter som bygget består av? Teknisk sjef har i samband med utarbeidinga av skulebruksplanen hatt kontakt med ein arkitekt, som har estimert eit beløpet på 4 millionar. Ein ser for seg at i dette beløpet ligg kostnadar til skifting av glas, golvbelegg, dørar, ventilasjon, maling etc. Ein hadde kontakt med ein lokal entreprenør om eit grov estimat for demolering av 39 bygget. Om pris på demolering inkluderer handtering av farleg avfall kan ein ikkje gje noko klart svar på. Administrasjonen vil vere tydeleg på at det ikkje er inngått nokon avtalar i høve til dei prisestimata som er gjeve. Innsparingspotensiala i dei ulike alternativa Fleire av innspela peikar på at innsparingspotensiala ikkje er kvalitetssikra godt nok. Framstillingane er godt grunngjeven og talmaterialet er ikkje overdimensjonert i positiv retning sjølv om det kan vere mindre variasjonar i kostnadsbilete. Innsparingspotensialet vil minst liggja på det nivået som er lagt fram i dei ulike alternativa. Driftskostnadar Selevik og Øvrebygda Dersom grendaskulane vert lagt ned vil Fitjar kommune i lag med «lagsaktørane» i krinsen vurdera korleis bygningsmassen kan drivast vidare for fritidsaktivitetar. Her vil det kunna vera rom for å vurdera ulike modellar. Beløpet som kommunen vil gå inn med i støtte i høve til drift vil bli vurdert ut frå den driftsløysinga som vert valt. Det kan då vera aktuelt å heva den summen noko som er lagt til grunn i høyringsutkastet. Det er ein føresetnad at bygningsmassen ikkje skal brukast til privat skuledrift. Dette grunna at privat skuledrift vil medføre om lag like høge kostnadar i form av tilskot som skuledrift i kommunal regi. Tippemidlar Fleire av innspela peikar på at tilbakebetaling av tippemidlar (grunna nedlegging av Øvrebygda skule) vil føra til negative økonomiske konsekvensar for kommunen. Seniorrådgjevar Bjørg Larsen ved Kultur og idrett i Hordaland Fylkeskommune stadfestar at det ikkje vert naudsynt å betala noko attende dersom det er aktivitet på ettermiddag/kveldstid for både garderobar og grendehusdelen (kulturbygg). Lærarnorma Omsynet til lærarnorma er eit viktig element som må kvalitetssikrast i den framtidige skuleutviklinga. Elevtalsveksten som er framskriven i planen er no lagt inn i utrekningane. Slik at det ligg inne 20 elevar meir i 2020 og 40 elevar meir i 2022 i høve til dagens elevtal. Ein har gjort utrekningar for relevant periode for lærarnorma, altså frå 2020 som er eventuelt dato for ny skulestruktur. Dei ulike utrekningane viser følgjande konsekvensar for dei ulike alternativa, utan at det etter administrasjonen si vurdering, endrar konklusjonen i skulebruksplanen: Alternativ 1: Mindre innsparing enn berekna i skulebruksplanen Behov for å tilsetja to nye lærarar frå Kostnad: kr ,- Innsparing : , ,- = kr ,- 136

137 Innsparing : , , = kr ,- Innsparing : , ,- = kr ,- Alternativ 2: Meir innsparing enn berekna i skulebruksplanen 0,5 stilling overtalig i høve til lærarnorm. Mindrekostnad: kr ,- Innsparing : , ,- = kr ,- Innsparing : , , ,- = kr ,- Innsparing : , , ,- = kr ,- Alternativ 3: Uendra i høve til skulebruksplanen I samsvar med lærarnorma Innsparing : kr ,- Innsparing : kr ,- Innsparing : kr ,- Havbruksfondet I 2018 har Fitjar kommune mottatt ca. kr 12,4 million frå Havbruksfondet. Kr 2,3 million av desse en nytta i drift i 2018 via revidert budsjett. Vi vil leggja fram ei eiga sak om bruken av havbruksfondet, på lik linje med våre nabokommunar. Havbruksfondet kan ikkje sjåast på som stabile og føreseielege inntekter til kommunane, og difor er det ikkje tilrådeleg å nytta midlane til varige driftstiltak. Det er oppretta ein komité nasjonalt som skal leggja fram ein NOU i 2020 i meir varige ordningar for skattlegging av havbruksnæringa. Betalingssatsar barnehage Ei uro frå Dåfjorden er at dersom ein legg ned skulen vil grunnlaget for barnehage verte redusert og ein vil då ikkje kunne ha barnehagedrift i Dåfjorden. Ein ser at dersom det ikkje vert barnehage i Dåfjorden, vil ein del av desse barna bli søkt inn i barnehagar i Stord kommune. 0 3 år 3 5 år Nasjonal sats for barnehagebarn , ,- Fitjar kommune sats for barnehagebarn , ,- Differanse kostnad for Fitjar kommune , ,- Dette vil gje ein mellombels kostand for Fitjar kommune per barn i privat barnehage i Stord kommune. Gjesteelevar frå Fitjar til Stord kommune Det vil vera ein mogelegheit for foreldre ved Selevik skule å søkja om å bli teken opp som gjesteelev ved grunnskulane i Stord kommune. Søknaden frå foreldra til kvar einskild elev vert handsama individuelt av Stord kommune. Det må vidare vera semje mellom dei to kommunane om at Fitjar kommune betalar for dette. Satsen for gjesteelevar er for tida kr ,- pr. skuleår. Sagvåg skule vil uansett ikkje kunna ta imot alle elevane frå Selevik skule. Me veit at det er ledig kapasitet m.a. ved Tjødnalio skule. Ei slik ordning vil gje lita innsparing i høve til kostnadane for dagens drift ved Selevik skule. Kostnadar til spesialundervisning og skuleskyss vil koma i tillegg. Elevane har i utgangspunktet ikkje rett til gratis skuleskyss ved ei slik ordning. Dersom Fitjar kommune skal dekka desse, vil kostnadane bli svært høge sidan Fitjar kommune må betala heile rekninga. Skysskostnadane vil fort nærma seg kr , ,-. Kanskje endå meir. Avhengig av utfallet av skulebruksplan vil Fitjar kommune kunna melda inn problemstillinga rundt Selevik skule til Stord kommune til deira utkast til planprogram for ny skulebruksplan i Stord kommune. Opplæringslova 8-1.Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole 137

138 dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale. 8 1 i Opplæringslova visar til at ein kan gjere ein slik avtale for eit område, som då vil gjelde alle elevane. Av prinsipielt grunnlag vil ikkje Fitjar kommune inngå ein slik avtale. Ein vil få store kostnadar med ei slik ordning og innsparingspotensialet vil ikkje bli realisert. Målet er å ha eit stabilt, godt og utviklingsorientert opplæringstilbod for elevane i Fitjar kommune. Denne opplysninga frå høyringsrunden vert vurdert som så viktig for Skulebruksplanen at den vert skriven inn i dokumentet side Grensejustering Det påpeikast også i tilbakemeldingane at ein vil søkje om å få skuleplass i Stord kommune, som vil vere nærmare for dei som har bustad i Dåfjorden, eventuelt sjå på justering av kommunegrensa. Justering av kommunegrense må følgja prosesskrava i Inndelingsloven («Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser») Initiativretten er skildra i 8 og utgreiing i 9. Folketalet i Dåfjorden utgjer ca. 8 % av folketalet i Fitjar kommune og er innanfor rammene i Inndelingslova. Regjeringa avgjer spørsmålet om grensejustering. Ein slik prosess vil ta tid. Før avgjerd er fatta er det noverande kommune som tek avgjerder. Fitjar kommune har ikkje kalkulert den økonomiske konsekvensen ved ei grensejustering mellom Fitjar og Stord, då saksfeltet har høg kompleksitet. Dette må vi nytta eksterne konsulentmiljø til. Vi er kjent med at det ligg føre analysar frå andre kommunar som gjennomfører arbeid med grensejustering. Denne opplysingen frå høyringsrunden vert vurdert som så viktig for Skulebruksplanen at den vert skriven inn i dokumentet side Skyss / busstransport I innspela kjem det fram at det er mange som er uroa for lang skuleveg for dei minste elevane, og vaksne som kan følgje med elevane på skulevegen. Opplæringslova 7-4.Reisefølgje og tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje og til nødvendig tilsyn gjeld også for barn som har rett til skyss til og frå skolefritidsordninga etter 7-3 andre ledd. Regelen om tilsyn gjeld i hovudsak tilsyn mens eleven ventar på skuleområdet før og etter skuletid, men også tilsyn i samanheng med at eleven bytar skyssmiddel kan i særlege tilfelle vera omfatta. Dette gjeld situasjonar der byte av skyssmiddel er særleg farleg. Ein ser at avstanden i kommunen er slik: a. Avstand Øvrebygda til Rimbareid 8,1 km b. Avstand Selevik til Øvrebygda 12 km 138

139 c. Avstand Selevik til Rimbareid 17,3 km Ut frå avstand reknar ein med at det vil vere ca minutt skuleveg ein veg for dei som bur lengst vekke. Det er framleis innanfor kva andre kommunar har i skuleveg for enkelte av sine elevar. I ein langstrekt kommune som Fitjar vil det diverre vere noko tid om går vekk til transport. Kommunen har i dag elevar som pendlar frå blant anna Osterneset og Stranda, og ein har ikkje noko erfaring med at dette er utfordrande for elevane. I våre nærliggande kommunar har ein også erfaring med elevar som har lang skuleveg. Fleire har uttrykt ei uro for mobbing og anna utfordrande elevsakar med skuleskyss. Ein ser ikkje ein tendens i vår kommune eller i andre kommunar at det er fleire sakar kring 9A i Opplæringslova eller mobbesaker generelt, enn for dei som går / syklar til og frå skulen. Administrasjonen har forståing for at dette ikkje er noko ein ynskjer for barna sine, men med demografi som Fitjar kommune har, vil busstransport vere eit nødvendig transport middel. Ein har erfaring med at skyss selskapa har god kunnskap om kva for buss som kan køyre på dei vegane ein har og at dei har tiltak som gjer at skulevegen er trygg for alle elevane. Ein kan heller ikkje sjå forsking eller andre hendingar som støttar at elevane får eit dårlegare læringsutbyte. Ein får kvile på bussen, og ein har ein roleg start og slutt på skuledagen. Tap av fritid for elevane og mindre moglegheit for fysisk aktivitet er kommentert i fleire tilbakemeldingar. Det er ein realitet at elevane vil nytte meir tid i ein buss, enn dei vil kunne bruka til fysisk aktivitet ved å gå til og frå skulen. Ein vil mogleg ikkje ha meir tid på skulevegen, då enkelte nyttar litt tid til og frå skulen med dagens skulestruktur, men ein får mindre fritid. Det er ei reell utfordring for alle elevar som pendlar til og frå skulen, i Fitjar kommune og andre kommunar. Her vil det vere opp til den enkelte korleis ein vil bruka fritida til fysiske aktivitetar. Ein har framleis gode høve for fysisk aktivitet i skulekvardagen. Konsekvensar av dette er vanskeleg å seie noko om no, det er utfordringar som vil komme når ein reelt har bestemt eit alternativ og kvardagen kjem. Elevar som er bilsjuke vil ein kunne leggje til rette for med å til dømes sitje framme i bussen. Nokon argument er at elevane kan komme for seint til bussen, og at ein kan gløyme ting på bussen. Dette er noko som ein ikkje gjere vidare utgreiing for i saksframlegget, då dette er situasjonar som ein må gjere grep på der og då, og er eit individuelt ansvar. SFO / Leksehjelp I innspela kjem det fram at mange er uroa for behov og nytting av SFO tilbod og leksehjelp. 13-7a i Opplæringslova omtalar retten elevane har til deltaking på tilbodet om leksehjelp. Deltakinga er frivillig. Alle skulane i Fitjar kommune har tilbod om leksehjelp for 1.-7.trinn ref. Skulebruksplanen s. 48. Det er ingen rett til skyss etter leksehjelpa. Om ein då skal halda att skyssen til etter at leksehjelpa er ferdig vert ei vurdering på om den totale reisetida vert forsvarleg for dei elevane som ikkje nyttar seg av tilbodet om leksehjelp. Her må ein sjå på om det er rom for å finna tenlege løysingar i høve til skyss slik at dei elevane som ynskjer det vil kunna delta på leksehjelpa. Kommunen må ta utgangspunkt i det som er den reelle situasjonen i dag, og per i dag er det eit SFO tilbod i Dåfjorden som dei kan nytte. Øvrebygda vil kunne nytte SFO tilbod på Rimbareid. Dåfjorden barnehage har gjeve signal om at dei gjerne har SFO tilbodet i Dåfjorden så lenge det er drift i barnehagen. Og med dei utsiktene som ein ser på tilflyttingspotensiale i Dåfjorden, vil barnehagen ha grunnlag for barnehage- og SFO drift. Prosess vidare med Skulebruksplanen Den vidare prosessen i arbeidet med skulebruksplanen vil gå føre seg slik: - Sak i Utval for Oppvekst og Omsorg 2.oktober 139

140 - Sak i Formannskapet 10.oktober - Sak i Kommunestyret 17.oktober - Rådmannen legg fram økonomiplanen 7.november, denne blir politisk handsama fram til vedtak i kommunestyret 19.desember Rådmannen tilrår oppstart av kommuneplanen sin samfunnsdel i Perioden frå vedtak i kommunestyret til gjennomføring av vedteken skulebruksplan for perioden vil nyttast til utbygging på Rimbareid skule. Ny skulestruktur skal vere iverksett frå og med august Handsaming av saker om skulenedlegging og krinsgrenser Verken opplæringslova eller anna regelverk har innhaldsmessige reglar for endring av skulestruktur. Det vil seia reglar for når det er lovleg eller ulovleg å leggja ned eller oppretta ein skule. Avgjerd knytt til skulestruktur ligg i kjerneområdet av den kommunale handlefridomen. Ei avgjerd må byggja på kommunestyrets økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringar. Etter eit eventuelt vedtak om skulenedlegging må Fitjar kommune laga ei eiga sak om endring av forskrift om skulekretsgrenser. Her vil kommunen følgja føringane i Rundskriv Udir og rettleiar om forskriftsarbeid for kommunar (regjeringen.no). I høve Plan- og bygningsloven kapittel 11 er det heller ikkje eit rekkefølgjekrav om forholdet mellom Kommuneplan og temaplanar, men det er krav om å ha ein Kommuneplan og eit samanhengande plansystem. Planstrategi for Fitjar kommune vert politisk handsama hausten 2018 og rådmannen tilrår oppstart av Kommuneplanen sin samfunnsdel i Vurdering: I skulebruksplanen , som mellom anna byggjer på det økonomiske oppdraget frå kommunestyret, har det tidleg kome fram at dagens skulestruktur ikkje er økonomisk berekraftig. Innspela frå høyringsperioden er no sakshandsama, vurdert og kommentert og saka er opplyst i høve til ulike hovudtema. Høyringsinnspel om gjesteelevar frå Selevik skule til Stord kommune, og høyringsuttalar frå innbyggjarane i Selevik om grensejustering mellom området der og Stord kommune er ny kunnskap som har kome fram skriftleg i høyringsprosessen og som har medført ei endring i skulebruksplanen side Administrasjonen har særleg på desse punkta vurdert om nedlegginga av Selevik skule skapar utfordringar som er kostnadsdrivande for Fitjar kommune. Når det gjeld gjesteelevordning vil administrasjonen foreslå at Fitjar kommune ikkje skal godkjenne dette, og slik ikkje påføre kommunen for ein kostnad på om lag kr 3 millionar. Fitjar kommune har god kvalitet på utdanninga som vi tilbyr. Når det gjeld grensejustering av kommunegrensa mellom Fitjar og Stord, ved Dåfjorden, har kommunen ikkje kapasitet og kompetanse til å kostnadsrekne dette no. Dette er ein ukjend faktor. Uansett vil temaet grensejustering følgja krava i Inndelingslova og eventuelt liggja fleire år fram i tid. Vurderingar i saksframlegget om lærarnorma visar eit redusert innsparingspotensiale på alternativ 1 i skulebruksplanen. Sjølv om dette reduserer innsparingspotensialet til nær kr 5 millionar er det berre dette alternativet som imøtekjem kommunestyret sitt vedtekne innsparingskrav. Den fremste grunnen for å foreslå skulestrukturendring i Fitjar er kommunen sin økonomiske situasjon. Kommunestyret har allereie vedtatt eit økonomisk innsparingskrav som skal møtast av tiltak i Skulebruksplanen. Administrasjonen sin økonomiske kalkylar viser at det berre er nedlegging av dei to grendaskulane som kan møta dette kravet. Administrasjonen sine skulefaglegevurderingar viser at å ta slike store driftsreduksjonar utan strukturendring vil ramma den ordinære skuledrifta svært hardt: 140

141 «Ein slik reduksjon vil gje ein alvorleg inngripen i barna sin kvardag i form av eit dårlegare læringstilbod. Tilsette vil oppleva ein serdeles utfordrande og mest umogeleg kvardag. Tidleg innsatsmidlar og delingstimar vil bli borte. Rimbareid skule vil bli hardast råka. Ein vil ikkje oppnå deling i faga kunst og handverk, natur og miljøfag og i mat og helse. Der ligg ikkje inne midlar til nye 1 4 i Opplæringslova om intensiv opplæring på trinn gjaldt frå Ein vil ikkje følgja lærarnorma. Dersom ein må setje i gong slike omfattande tiltak vil ein vere nær med å drive ein skule som ikkje er i samsvar med Opplæringslova.» Henta frå saksframlegg punkt om o-alternativet Som administrasjon må vi også sjå heilskapen i alle kommunen sine tenester. Allereie vedtatt Økonomiplan viser at kommunestyret har vedtatt økonomiske driftsreduksjonar i alle sektorar. Komande økonomiplan viser at den økonomiske utfordringa er vesentleg større enn føresetnaden for vedtaket i 2018 på grunn av endringar i inntektssystemet, vekst i kostnadar i tenestene i helse, omsorg, barnehage og skule, og auka finanskostnadar. Kravet til strukturelle endringar og omstilling i alle sektorar vil auka i Fitjar kommune og det vil visa i framlegget økonomiplanen Ein del høyringsinnspel tek opp temaet om ei utsetting av avgjerda. Administrasjonen sin kommentar til dette er at vi ikkje vil ha anna kunnskap om vesentlege forhold om eitt år, enn i dag. Administrasjonen sitt klare råd er difor å gjennomføre strukturendring i skulesektoren i Fitjar kommune no. Å ikkje gjennomføre dette vil ramma skulesektoren sjølv og dei andre sektorane i kommunen hardt. Kommunen har behov for den planlagde tida frå vedtak til iverksetjing med tanke på gjennomføring av skuleutbygging, forsvarleg tilpassing av bemanning og lovpålagt tilpassing av elevar si opplæring. I arbeidet med komande økonomiplan ligg effekten av skulebruksplanen inne i sin heilskap, vi vil foreslå driftsreduksjonar og omstillingar som rører ved alle sektorar. Vi vil også foreslå å nytta noko av inntektspotensialet. Det er viktig og naudsynt å få ei avgjerd i skulebruksplanen slik at vi kjenner økonomiplanens føresetnader. Rådmannen opprettheld si tilråding om alternativ 1: Å leggja ned Selevik og Øvrebygda skule og samla alle elevane på Rimbareid skule med verknad frå I perioden frå vedtak til iverksetjing vil ein ha tid til å gjennomføra følgjande: - Ny bygningsmasse ved Rimbareid skule - Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring, årsplanar frå fådelt til fulldelt skule - Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar med gode prosessar - Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser Med utgangspunkt i arbeidet med revidert budsjett for 2018 ser ein at den økonomiske stoda i 2019 vil vere svært krevjande. Av den grunn vil ein vurdere og settast i verk enkeltelement i vedtaket dersom dette er mogleg i Framlegg til vedtak: Utval for oppvekst og omsorg rår formannskapet til å gje følgjande tilråding til kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek alternativ 1: Å leggja ned Selevik og Øvrebygda skule og samla alle elevane på Rimbareid skule med verknad frå Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Gjennomføre tilbygg ved Rimbareid skule b. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring 141

142 c. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar d. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser. e. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Behandling i Utval for Oppvekst og omsorg : Representanten Vigdis Røen Leirvik (AP) stilte spørsmål om sin habilitet, tilsett som lærar i Fitjar kommune p.t. v/øvrebygda skule. Representanten Terje Træet (H) stilte spørsmål om sin habilitet då ektefelle er tilsett som lærar i Fitjar kommune p.t. v/rimbareid skule. Ass. rådmann, Svein Dale Soleng, orienterte om tiltak administrasjonen har utført i samband med habilitetsspørsmålet i saka. Representantane gjekk frå møtet mens utvalet drøfta habiliteten deira. Røysting: Vigdis Røen Leirvik vart samrøystes erklært ugild. Terje Træet vart erklært ugild med 2 (KrF og SP) mot 1 røyst (H). Representanten Harald Rydland (KrF) meinte at saka ikkje trong handsamast i formannskapet, men direkte til kommunestyret. Leiaren viste til reglement for oppvekst- og omsorgsutvalet pkt. 2, og meinte saka skulle gå direkte frå utvalet til kommunestyret. Rådmannen viste til utsendt informasjon frå ordføraren, og reglementet til formannskapet pkt. 2. Utvalet drøfta dette, det vart ikkje fatta noko vedtak. Representanten Harald Rydland (KrF) kom med slikt framlegg til vedtak, på vegne av KrF: Utval for oppvekst- og omsorg rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: Skulebruksplan Kommunestyret tek skulebruksplan til vitande, og vil arbeida for at grunnskulen i Fitjar i planperioden skal ha minst like høg kvalitet som den har i dag. 2. Etter kommunestyret sitt skjøn er det mange svært usikre faktorar når det gjeld økonomien til Fitjar kommune i planperioden. På bakgrunn av dette vil ikkje kommunestyret gjera vedtak om endringar i skulestrukturen no. 3. Kommunestyret meiner at det meste ligg til rette for ei positiv utvikling for Fitjar som lokalsamfunn i åra som kjem. Kommunestyret vil difor oppmoda til at alle som er glade i Fitjar, arbeider aktivt for at me skal få til vekst, utvikling og trivsel i heile kommunen. Kommunestyret vil i løpet av første halvår 2019 starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen, som skal brukast i arbeidet med å utvikla Fitjar kommune framover. 4. Dersom kommunestyret i løpet av planperioden ikkje finn annan utveg enn å leggja ned grendaskular for å ha god kvalitet i grunnskulen og forsvarleg kommuneøkonomi, skal Øvrebygda skule brukast som avlastingslokale medan kommunestyret avgjer om det skal byggjast fleire klasserom på Rimbareid, eller etablerast ny ungdomsskule i tilknyting til Fitjar kultur- og idrettsbygg. 142

143 Representanten Ole Bergesen (H) kom med slikt framlegg til nytt punkt 5 som tillegg til administrasjonens si tilråding på vegne av Høgre (H) og Arbeiderpartiet (AP): 5. Ein vil jobba vidare fram til endeleg besluttning i kommunestyre 17. oktober med andre løysningar som kan stetta dei økonomiske utfordringar. Røysting: Ved røysting fekk administrasjonen sitt framlegg 0 røyster, og fall. Framlegg frå (KrF) fekk 2 røyster (SP) og (KrF) og fall. 3 røysta imot. Framlegg frå Ole Bergesen på vegne av H og AP, som var likt administrasjonen sitt framlegg med nytt tilleggspunkt 5 vart vedteke med 3 (H og AP) mot 2 røyster (KrF og SP) og det ligg føre slik tilråding til formannskapet: Tilråding til formannskapet: Utval for oppvekst og omsorg rår formannskapet til å gje følgjande tilråding til kommunestyret: 5. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 6. Kommunestyret vedtek alternativ 1: Å leggja ned Selevik og Øvrebygda skule og samla alle elevane på Rimbareid skule med verknad frå Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Gjennomføre tilbygg ved Rimbareid skule b. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring c. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar d. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser. e. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Ein vil jobba vidare fram til endeleg besluttning i kommunestyre 17. oktober med andre løysningar som kan stetta dei økonomiske utfordringar. Behandling i Formannskapet : Representanten Arne Prestbø (H) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då ektefelle er tilsett i skulen, samt at han har elev i på ein skule som risikerer å få fleire elevar som fylgje av evt. nedlegging av grendaskulane (ungdomsskulen på Rimbareid). Representanten Dagfinn Brekke (KRF) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då ektefelle er tilsett i skulen. Representanten Sigurd Andre Maraas (FrP) ba formannskapet ta stilling til hans habilitet då mor er tilsett i skulen. Då 3 av 5 stilte spørsmål om sin habilitet er dei 2 resterande ikkje eit vedtaksfør organ, og alle medlemer i formannskapet skal då handsama habilitetsspørsmålet. Ved røysting kan representantane ikkje røyste over seg sjølv, og fratrådte i voteringa over denne. Ass. rådmann Svein Dalen Soleng orienterte om regelverket for inhabilitet i kommunelova og forvaltningslova, samt innspela som var innhenta frå KS Advokat. I samråd med KS Advokat si vurdering, var administrasjonen si vurdering at folkevalde som har ein nær personleg tilknyting til tilsette i skuleverket er inhabile, medan folkevalde med barn eller barnebarn ved ein nedleggingstrua skule ikkje er inhabile. 143

144 Røysting: Arne Prestbø ble erklært ugild med 4 røyster. Dagfinn Brekke ble erklært ugild med 4 røyster. Sigurd Andre Maraas ble erklært ugild med 4 røyster. Representantene gjekk frå møtet og for Arne Prestbø (H) møtte Bjørg Karin Tislevoll (H), for Dagfinn Brekke (KRF) møtte Bård Inge Sørfonn (KRF), for Sigurd Andre Maraas (FrP) møtte Grete Marit Veka Maraas (SP). Representanten Bård Inge Sørfonn kom med slikt framlegg til tilråding til på vegne av KRF: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak 1. Kommunestyret tek skulebruksplan til vitande, og vil arbeida for at grunnskulen i Fitjar i planperioden skal ha minst like høg kvalitet som den har i dag. 2. Etter kommunestyret sitt skjøn er det mange svært usikre faktorar når det gjeld økonomien til Fitjar kommune i planperioden. På bakgrunn av dette vil ikkje kommunestyret gjera vedtak om endringar i skulestrukturen no. 3. Kommunestyret meiner at det meste ligg til rette for ei positiv utvikling for Fitjar som lokalsamfunn i åra som kjem. Kommunestyret vil difor oppmoda til at alle som er glade i Fitjar, arbeider aktivt for at me skal få til vekst, utvikling og trivsel i heile kommunen. Kommunestyret vil i løpet av første halvår 2019 starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen, som skal brukast i arbeidet med å utvikla Fitjar kommune framover. 4. Dersom kommunestyret i løpet av planperioden ikkje finn annan utveg enn å leggja ned grendaskular for å ha god kvalitet i grunnskulen og forsvarleg kommuneøkonomi, skal Øvrebygda skule brukast som avlastingslokale medan kommunestyret avgjer om det skal byggjast fleire klasserom på Rimbareid, eller etablerast ny ungdomsskule i tilknyting til Fitjar kultur- og idrettsbygg. Representanten Grete Marit Veka Maraas kom med slikt framlegg til tilråding til kommunestyret på vegne av SP: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak 1. Kommunestyret tek skulebruksplanen til vitande. 2. Kommunestyret vedtek å ikkje leggja ned verken Selevik eller Øvrebygda skular, og skuledrifta held fram som i dag. 3. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeid i Økonomiplanen a) vurdera andre nedtrekk b) gjennomføra tilpassing i elevane si opplæring 4. Kommunestyret vil i løpet av fyrste halvår 2019, starta arbeidet med å utarbeida ein samfunnsdel av kommuneplanen Representanten Wenche Tislevoll (H) kom med slikt framlegg til tilråding på vegne av H og Ap: Formannskapet rår kommunestyret til å gjera slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 144

145 2. Kommunestyret vedtek å leggja ned Øvrebygda skule og flytta alle elevane til Rimbareid med verknad frå Kommunestyret vil halde fram med skuledrift i Sælevik. 3. Bygdestova og tilhøyrande bygningsmasse på Øvrebygda skule skal sikrast vidare drift. Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe med «lagsaktørane» og kommunen som skal sjå på den vidare driftsforma for fritidsaktivitetar og liknande. Alt etter kva driftsform som blir valt skal Kommunen gå inn med driftsstøtte som gjer dette mogleg. 4. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: a. Vurdere andre nedtrekk i tillegg som stettar krav til innsparing b. Ta ei grundig vurdering av arealsituasjonen på Rimbareid, gjennomføre tilbygg om naudsynt. Må politisk handsamast c. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring d. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar e. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser f. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Røysting: Tilråding frå Utval for oppvekst og omsorg fekk 0 røyster og fall. Tilråding frå Sp fekk i røyst og fall Tilråding frå Krf fekk 1 røyst og fall Tilråding frå H og Ap vart vedteke med 3 mot 2 (KRf og SP) og det føre slik: Tilråding til kommunestyret (3 H og AP mot 2 KrF og SP : ) 1. Kommunestyret vedtek skulebruksplan slik den ligg føre. 2. Kommunestyret vedtek å leggja ned Øvrebygda skule og flytta alle elevane til Rimbareid med verknad frå Kommunestyret vil halde fram med skuledrift i Sælevik. 3. Bygdestova og tilhøyrande bygningsmasse på Øvrebygda skule skal sikrast vidare drift. Det skal setjast ned ei arbeidsgruppe med «lagsaktørane» og kommunen som skal sjå på den vidare driftsforma for fritidsaktivitetar og liknande. Alt etter kva driftsform som blir valt skal Kommunen gå inn med driftsstøtte som gjer dette mogleg. 4. Dei økonomiske konsekvensane vert innarbeidd i Økonomiplanen I tråd med vedtak i skulebruksplan ber me administrasjonen: g. Vurdere andre nedtrekk i tillegg som stettar krav til innsparing h. Ta ei grundig vurdering av arealsituasjonen på Rimbareid, gjennomføre tilbygg om naudsynt. Må politisk handsamast i. Gjennomføre tilpassingar i elevane si opplæring j. Gjennomføre bemanningsmessige tilpassingar k. Gjennomføre forskriftsendringar for kretsgrenser l. Det vert opna for at enkeltelement kan settast i verk skuleåret Behandling i Kommunestyret : Representanten Agnar Aarskog (AP) ba om at saka vert utsett til møte i kommunestyret 19. desember i år. 145

146 Vedtak: (Samrøystes) Saka vert utsett til kommunestyremøte 19. desember i år. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 146

147 2018 Skulebruksplan FITJAR KOMMUNE 147

148 Innleiing og bakgrunn for skulebruksplanen...2 Lokale utviklingsmål for Fitjarskulen...6 Skulefakta Fitjar kommune...8 Skulestruktur i planperioden...20 Dagens skulestruktur...26 Alternativ 1 Nedlegging av grendaskulane, flytta alle elvane frå Øvrebygda og Selevik til Rimbareid...27 Alternativ 2 Øvrebygda blir ein 1.-4.skule for elevane frå Øverbygda og Selevik, og alle elevane frå 5.-7.trinn flyttast over til Rimbareid...31 Alternativ 3 Flytte alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid, halde Selevik skule slik den er i dag...34 IKT i Fitjarskulen...38 Nærmiljøprinsippet krinsgrenser...40 Spesialundervisning...41 Skuleskyss / skuleveg / trafikksikring...44 Skulefritidsordning og leksehjelp...45 Foreldresamarbeid...46 Elevane sitt læringsutbyte...47 Elevane sitt psykososiale læringsmiljø...47 Overgang barnehage / skule...48 Overgang skule / vidaregåande skule...49 Bibliotektenesta samarbeid med skulane...50 Vedlegg til planen...51 Alternativ 4 flytte 7.trinn frå Selevik og Øvrebygda til Rimbareid skule...51 Alternativ 5 - flytta trinn frå Øvrebygda og Selevik skule klasse blir verande på dei respektive skulane...52 Alternativ 6 - flytta alle elevane frå Selevik skule til Øvrebygda skule...54 Lærarnorma...55 Alternativ 1 side 27 Alle elevar til Rimbareid skule Alternativ 1 side 27 Alle elevar til Rimbareid skule Alternativ 2 Øvrebygda fulldelt 1.-4.skule, alle elevane 5.-7.trinn flyttast til Rimbareid og Selevik leggast ned. Periode Alternativ 2 Øvrebygda fulldelt 1.-4.skule, alle elevane 5.-7.trinn flyttast til Rimbareid og Selevik leggast ned. Periode Alternativ 3 Alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid skule periode Alternativ 3 Alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid skule periode

149 Innleiing og bakgrunn for skulebruksplanen Gjeldande skulebruksplan vart vedteken i kommunestyret 11.november 2014, og er verksam fram til og med I kommunen sitt planprogram vart det sagt at det skal utarbeidast ein ny plan i Fitjar kommune har i planperioden ein meir krevjande økonomisk situasjon pga av effekten av nytt inntektssystem knytt til kommunereforma, auke i folketalet som reduserer småkommunetilskotet, og samansetninga av befolkningen. Utfordringa med ny plan er det økonomiske oppdraget frå politikarane om å gjere ein større og varig reduksjon i skulebudsjettet etter følgjande plan. 2018: Reduksjonar i skulesektoren frå Nedtrekk ein stilling med spesialundervisning Rimbareid skule kr ,- - Ikkje flytta 7. trinn frå Øvrebygda til Rimbareid skule kr ,- - Nedtrekk 4 t særskild norskopplæring Rimbareid skule kr ,- - Nedtrekk assistentressurs Rimbareid skule kr ,- - Nedtrekk 4 t særskilt norskopplæring Selevik skule kr ,- - Nedtrekk 4 t spesialundervisning Øvrebygda skule kr ,- - Ikkje opptak av lærling i 2018 kr ,- - Nedtrekk driftsmidlar og stipend kr ,- - Nedtrekk ein stilling ved vaksenopplæringa kr ,- - Samla nedtrekk kr ,- for hausten Årsverknad 2019 kr ,- 2019: Reduksjon kr (ikkje flytta 7. trinn) + redusert elevtal kr ,- = mill. 2020: 1.5 mill mill. + redusert elevtal mill. = mill. 2021: 3.0 mill. + 0,663 mill. + redusert elevtal mill. = 4,653 mill. Våre økonomiske rammevilkår vil kunne auka trongen for driftsreduksjon eller inntektsauke ytterlegare. I tillegg kjem det i 2018 eit vedtak frå Stortinget om ny lærarnorm som skal tre i kraft frå 1.august 2018, men som per juni 2018 framleis ikkje er vedteken. Dette vil ha påverknad for innhaldet i skulebruksplanen for Fitjar kommune, og arbeidet kommunen har framføre seg dei neste 4 åra. Fitjar kommune langsiktig utfordring Fitjar kommune er i ein krevjande økonomisk situasjon. I økonomiplanen har kommunestyret vedteke reduksjon i drift med: : Pleie og omsorg 1,4 mill. gjennom redusert driftsnivå på FBB ved nybygg, skule og oppvekst 1,2 mill. og andre avdelingar 0,7 mill. (inkludert 1 mill. i uspesifisert reduksjon på administrasjonen på 1 mill.) : 3,2 mill. hovudsakleg skule : 1,2 mill. hovudsakleg skule Innsparingane i skulen skal handterast gjennom kommunen si igangsetting av ny skulebruksplan

150 Økonomiplanen har eit meirforbruk i 2020 som aukar i Når ein kjem så langt fram, krevst det ytterlegare tiltak for å komma i balanse. KS har utarbeida prognose med bakgrunn i kommuneproposisjonen 2019, for perioden til I 2022 er Fitjar nede på det nye inntektsnivået (ingen kompensasjon gjennom INGAR). Dersom me føreset likt driftsbudsjett i 2022 som i 2021, rammetilskot som prognosen, og skatteinngang på 90 % av landsgjennomsnittet, finn me beløpet me må betra balansen med, for å ha eit budsjett i balanse (utan mindreforbruk) i 2022: Vedtekne reduksjonar i perioden Korrigering / avvik Meirforbruk 2022 Sum 7,7 mill. 0,2 mill. 4,5 mill. 12,4 mill. I tillegg til dette bør kommunen styrka sin økonomiske reserve i budsjettet for å kunne handtera endringar i brukarbehov som skjer i løpet av driftsåret. For å få dette til må ein truleg ta i bruk kombinasjonar av verkemiddel ein har, til dømes: - Vurdera grunnbemanning - Strukturelle endringar - Omstille og effektivisere - Slutte med visse tenester - Kunnskapsbasert vurdering om tenestene er verknadsfulle. - Sikra kommunens inntektsgrunnlag særleg knytt til ressurskrevjande brukarar og tilskot til tenester. - Auke inntekter (eigedomsskatt, auka brukarbetalingar, havbruksfond) Administrasjonen har sett i gang eit arbeid for å vurdere organisasjonsstrukturen i høve til utfordringane Fitjar kommune har. Skulebruksplanen I Fitjar har skulebruksplanen tradisjonelt sett hatt eit noko breiare innhald enn andre kommunar. Dette er grunna at ein ikkje har hatt ein eiga plan for pedagogisk utvikling og systemarbeid. I 2015 laga Skulekontoret ein kvalitetsplan for Fitjarskulen for perioden Denne skal no reviderast saman med skulebruksplanen, og ein ser i så måte at ein vil gjere skulebruksplanen noko mindre med tanke på pedagogisk innhald, men at dette vert godt beskriven i ein kvalitetsplan. Ein ser for seg at desse to planane skal følgje kvarandre med tanke på revidering framover. Det vart lagt ut eit saksframlegg i utval for oppvekst og omsorg den Planen vart vedteken og ein set seg som mål at ny skulebruksplan for perioden vert lagt fram for utval og kommunestyret i november Då vil ein ha ny lærarnorm vedteken frå Stortinget og ein vil sjå konturane av ny læreplan som kjem i løpet av I saksframlegget gjer ein føringar for innhald i ny skulebruksplan, samt eit fokus på elev- og foreldremedverknad

151 Overordna føringar for skulebruksplanen Dei overordna føringane for skulebruksplanen er Opplæringslova med tilhøyrande forskrifter, samt ei rekkje støttande lovverk t.d. Barnekonvensjonen, Menneskerettigheitane og Rammeplan for barnehager med tanke på samarbeid med skulen og overgang barnehage og skule. Prosess og medverknad Planen har vore utarbeidd av skulekontoret i samarbeid med skuleleiarane. Ein har ikkje hatt eksterne aktørar inni i arbeidet med planen, slik ein del andre kommunar gjer. Utvalet har vore orientert om arbeidet undervegs. Ein har hatt planutkast på høyring i ulike foreldreutval og delar av planen på høyring i elevråda og ungdomsrådet. For kommunen har det vore viktig at tilsette, foreldre og elevar fekk medverke i prosessen på utarbeiding og innhald i ny skulebruksplan for perioden Foreldre fekk medverke på følgjande måte: Våren 2018 Informasjon frå Skulekontoret om skulebruksplan og arbeid med ny i samarbeidsutvalsmøte på dei enkelte skulane. SU tek dette med tilbake til FAU og ein kan her komme med innspel som skuleleiarane tek med tilbake til månadlege leiarmøte i kommunen. August 2018 Felles informasjonsmøte for alle innbyggarar i Fitjar kommune om ny skulebruksplan 3 veker før høyringsfrist på planen. Elevar fekk medverke på følgjande måte: Våren 2018 Informasjon frå Skulekontoret om skulebruksplan og arbeid med ny i samarbeidsutvalsmøte på dei enkelte skulane. Elevane som er representert i utvalet tek med seg informasjon til elevråd som kan komme med innspel til ny skulebruksplan gjennom elevrådet. Elevrådet kan bestemme om dei ynskjer å ha dette som tema i dei ulike klassane. Våren og hausten 2018 Skulekontoret vitjar og informerer ungdomsrådet om arbeidet med ny skulebruksplan våren 2018 og tek ein gjennomgang av utkastet på hausten før høyringsfristen. Ungdomsrådet kan komme med innspel direkte til utvalet for oppvekst og omsorg eller skulekontoret. August / sept Elevane kan delta på felles informasjonsmøte og komme med innspel til høyringsfristen. Ein kan nytte elevrådet eller ungdomsrådet som organ for høyringssvar. Tilsette i skulane fekk medverke på følgjande måte: Månadleg mars oktober 2018 Skuleleiarane får informasjon og deltek i prosessen gjennom månadlege leiarmøte i kommunen med skulekontoret. Informasjon frå desse møtepunkta skal takast tilbake i eiga eining. Mars 2018 Skulekontoret vitjar alle skulane i fellestid og tek ein gjennomgang av planen for arbeidet og nokon av utviklingsmåla

152 4.juni Fellesmøte for alle tilsette i skulane med informasjon om: o o o Hovudlinjene i planen Administrasjonen si innstilling Eventuelle personalmessige konsekvensar ved dei ulike alternativa som vert omtala i planen. 3.september 2018 Opent møte om ny skulebruksplan for alle interesserte i kommunen. Her vil rådmann og skulekontoret stå saman for presentasjonen av ny skulebruksplan. Tillitsvalte frå Utdanningsforbundet og Fagforbundet har vore delaktig i prosessen: Utdanningsforbundet o Deltek på leiarmøte for skuleleiarane og har fått informasjon jamleg gjennom desse møtepunkta og har hatt moglegheit til å komme med innspel her. o Drøftingsmøter med Skule-/Oppvekstsjefen kvar veke Fagforbundet og Utdanningsforbundet har delteke på ein del møtepunkt med administrasjonen på Rådhuset. Delteke på interne førebuande møter og opne møter (utvida OO). Tillitsvalde har fått tilsendt utkast på e-post. Folkemøte for alle krinsane måndag 3. september i kultur og idrettsbygget Høyringsfrist 17. september

153 Lokale utviklingsmål for Fitjarskulen Samfunnet har vore i endring dei siste åra som har gitt nokon nye nasjonale føringar for utviklingsmål som påverkar Fitjarskulen sine lokale mål. Ein har vidareført ein del av måla frå dei tidlegare skulebruksplanane, og lagt til nokon nye omgrep og mål retta mot dei utviklingsstrategiane ein satsar på nasjonalt og kommunalt: - Skulen i Fitjar skal medverka til at elevane blir fagleg og sosialt kompetente menneske som er førebudde til å leva og arbeida i framtidssamfunnet - Skulen skal leggja vekt på å ha gode samarbeidsrelasjonar i høve til heimen - Skulen skal være open mot samfunnet og leggja vekt på informasjon, samarbeid, inkludering og medverknad - Skulen skal kontinuerleg arbeide for å hindre alle formar for krenkingar av det einskilde barnet - Skulesektoren skal på alle nivå være oppteken av å kvalitetssikra opplæringa og være i ein kontinuerleg utviklingsprosess Som rammefaktorar for alt utviklingsarbeid er det naudsynt å setje av tid, ressursar og gode moglegheiter for kompetanseheving. Arbeidet må så langt det let seg gjera byggjast på forskingsbasert kunnskap. Alle ledd i organisasjonen må tilpassa seg dette, og alt utviklingsarbeid må sjåast i ein horisont på 3 5 år for å sikre ei god forankring i organisasjonane. Elevane sitt læringsmiljø Hausten 2017 kom det ei endring i Opplæringslova 9A som seier: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Fitjar kommune har følgjande satsingar for førebyggjande tiltak: - Inkluderande barnehage- og skulemiljø - Hindre alle formar for krenkingar, jf. 9A i Opplæringslova - Tidleg innsats fagleg og psykososialt Grunnleggjande ferdigheiter Læreplanverket definerer fem grunnleggjande ferdigheiter: lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale ferdigheiter. Desse ferdigheitene er ein del av den faglege kompetansen og naudsynte reiskapar for læring og fagleg forståing. Dei er også elementære for utviklinga av eleven si identitet og sosiale relasjonar, og for å kunne delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. - Matematikkplan (2017) - Leseplan (2015) - Tidleg innsats Ny overordna del og nye fagplanar Ny overordna del og fagfornying er no på trappene, og det skal være tre gjennomgåande tema i alle fag. «Skolen skal legge til rette for læring innenfor de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.» - Implementering av ny overordna del «Den overordna delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i heile grunnopplæringa. Den skal også ligge til grunn for samarbeidet mellom heim og skule. Overordna del tydeleggjer skulen og lærebedrifta sitt ansvar for danning og for utvikling av 6 153

154 kompetansen til alle deltakarar i grunnopplæringa. Alle som arbeidar i grunnopplæringa, må la dette grunnsynet prege planlegginga, gjennomføringa og utviklinga av opplæringa.» Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen s.3 - Implementering av nye fagplanar Nye fagplanar skal være ferdig til skulestart hausten «Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Verdigrunnlaget skal løftes fram i læreplanene, og elevene skal blant annet jobbe tverrfaglig med demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.» Kvaliteten i elevane sitt læringsutbyte «den positive sammenhengen mellom foreldresamarbeid og barn og unges faglige utvikling er den samme om man måler karakterer, resultat på standardiserte prøver eller lærernes kvalitative vurdering av den faglige utviklingen, noe som tyder på en robust sammenheng.» Skuleeigar har fokus på at skulane har god nok kunnskap om og fokus på føresetnadar for elevane sitt læringsutbyte. Dette gjer ein gjennom: - Årleg tilstandsrapport til kommunestyret - Årlege dialogmøter på skulane - Kompetanseheving av personalet - IKT plan Skulebasert vurdering Læreplanverket gjev føringar for skulen sitt arbeid med elevane sin faglege, sosiale og kulturelle kompetanse og trivsel. Alle desse måla inngår i den skulebaserte vurderinga. I Fitjar kommune nyttar me følgjande for å fokus på skulebasert vurdering: - Målsetjingar i Skulebruksplanen og Kvalitetsplan - Nasjonale prøvar - Elevundersøkinga - ReFlex - Ståstadsanalysen - Foreldreundersøkinga «Eg byggjer meg ein båt» Kommunen som skuleeigar skal framleis vidareutvikle dialogmøta på skulane kvart år, kor ein etterspør kvaliteten i det arbeidet som vert utført på den enkelte skule. Dialogmøta er meir beskriven i Kvalitetsplanen. Rektorane på kvar av skulane skal syta for at det vert gjennomført skulebasert vurdering og at det skal gjennomførast skulevandring på den enkelte skule

155 Skulefakta Fitjar kommune Fitjar kommune har 3 skular: Selevik, elevar frå 1.-7.trinn Øvrebygda, elevar frå 1.-7.trinn Rimbareid, elevar frå trinn. Elevar frå grendaskulane byrjar på Rimbareid skule på ungdomsskulen slik skulestrukturen er per i dag. Oversyn over elevtal dei kommande åra med eksisterande skulestruktur. Talgrunnlag er frå Folkeregisteret per Totalt elevtal i Fitjar kommune i perioden Skular Rimbareid Øvrebygda Selevik Elevtal K Elevtal K Elevtal K Totalt tal elevar i kommunen Det fins ingen nasjonalt rettleiar for delingstal i skule. Opplæringslova 8-2. «Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen.» Ein har eit uformelt delingstal på klassane i Fitjar kommune. For fulldelte skular har ein følgjande delingstal: 1.-7.trinn 28 elevar per klasse trinn 30 elevar per klasse For fådelte skular gjelde det følgjande i Fitjar kommune: Ved 2.trinn i ein klasse er delingstalet 24 elevar Ved 3.trinn i ein klasse er delingstalet 18 elevar Ein presentasjon av arealnorm for 5 skular finn ein her: skoleareal2015.pdf 8 155

156 Rimbareid skule Skulefakta Standard Informasjon Rimbareid skule blei i 2014 ferdigstilla etter ombygging. Dei fekk ei ny fløy med nye klasserom, kantine, læringssenter, amfi, spesialrom for naturfag / mat og helse, og nytt personalrom. Ein ser at bygningsmassen framleis er i god stand, men at den gamle gymsalen treng oppgradering med tanke på garderobar, golv i hallen og gjere den til eit bygg med universell utforming. Kostnad ca ,-. Ungdomsskulen feira hausten år. Kapasitet Skulen har nok kapasitet til det elevtalet ein har i dag og ser for seg ved eksisterande skulestruktur, og dei fleste klassetrinna vil ha to klassar som i dag. Dersom ein skal overføre elevar frå dei andre skulane før 8.trinn må ein vurdere ei viss utbygging av eksisterande lokalar. Tal tilsette Tilsette/ressurs Rimbareid Tal lærarårsverk 41,3 Av dette administrasjon 2,2 (rektor og inspektørar) Merkantil ressurs 0,75 Assistentar og leiar SFO 7,4 Økonomi Budsjettmessig utvikling i perioden (totalbudsjett byggkostnadar (forsikring straum vedlikehald), reinhald og skyss) Skule Rimbareid 33,4 mill 34,1 mill 34,8 mill 35,6 mill 36,7 mill Kostnadar pr. elev: Tek då utgangspunkt i budsjettet for 2018: Rimbareid skule: Samla kostnad 36,7 mill : 380 elevar. Kr ,- Universell utforming Rimbareid skule har universell utforming. Det er heis på skulen slik at rørslehemma kan koma seg opp og ned mellom etasjane. Det er fins også løftebord på dei ulike spesialromma slik som t.d. naturfag og mat og helse. Elevtalsutvikling og klassar dei kommande åra Utviklinga synar at elevtalet vil halde seg nokon lunde stabilt på 1.-7.trinn og mogleg minka noko på ungdomstrinnet dei første åra, før det så legg seg meir stabilt mot slutten av planperioden. Men ein ser at tal for deling av klassane på nokon av trinna vil liggje i grenseland. Her får ein eit oversyn over tal elevar på dei ulike trinn og tal klassar i perioden Her vil mogleg også lærarnorma gje nokon utslag. Ein ser av tala at elevtalet vil gå nedover og stabilisere seg rundt / -, og tal klassar vil være stabilt heile vegen på klassar

157 Her ser ein tal elevar for planperioden. Nedanfor ser ein tal elevar med tal klassar for planperioden. Talgrunnlag er frå Folkeregisteret per Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Kva betyr den enkelte skule i sitt nærmiljø? Rimbareid skule er sentralskulen i bygda og litt fint plassert høgt i terrenget opp mot Klostergarden og Rimsvarden. Her er utsikt over bygda og utover sjøen mot ope hav. For lokalmiljøet spelar Rimbareid skule ein viktig rolle. Noko ligg i rolla som flaggskip på skulefronten for heile kommunen. Samtidig har skulen ei rolle som krinsskule på same måten som dei andre skulane i bygda. Det skjer mykje positivt i det daglege samarbeidet mellom lærarar og føresette, det kan handla om både faglege utfordringar og sosiale tema. Mange foreldre engasjerer seg som klassekontaktar eller representantar til råd og utval. Det blir arrangert turar og utedagar, sosiale samkome og aktivitetsdagar med ulikt innhald. Føresette blir inviterte til elevkveldar, musikalske framsyningar,

158 sosiale mattekveldar og foreldremøte med ulike tema. I tillegg er det vanleg standard samarbeid i utviklingssamtalar og klasseforeldremøte. Me har dessutan både leksehjelp og ei stor og aktiv SFOavdeling. Alt dette er med å byggja opp under skulen sin viktige rolle i lokalmiljøet. I tillegg er skulen ein samlingsplass for idrett og musikk på ettermiddag og kveldstid. Både basseng og gymsal blir flittig brukt. Musikkskulen øver i musikkavdelinga og har framsyningar i fellesområda. Kulturskulen nyttar Klokkargarden til teikning og maling. Her har me også fått eit skulemuseum. I ein del samanhengar blir skulen også nytta som festlokale, t.d. ved konfirmasjonar. Det er heller ikkje sjeldan at lokala vert utlånte til kor og korps som treng øvingslokale. Hovudbiletet er at skulen syder av aktivitet frå morgon til kveld. Dette er også det synlege beviset på at skulen har ein stor og viktig plass i lokalmiljøet, både i rolla som sentralskule og som krinsskule for Rimbareid krins. Førestilling Kardemommeby, Rimbareid skule

159 Øvrebygda skule Skulefakta Informasjon Standard Øvrebygda skule har delvis ein god bygningsmasse. Undervisningsromma har bra kvalitet. Arbeidsrommet for lærarane er for lite og må oppgraderast, og ein treng nytt ventilasjonsanlegg i administrasjonsfløya. Dette vil også omfatte romma til Lærarane. Den eldste bygninga er frå 1939 og vart renovert i Bygget er såleis over 30 år og treng oppussing/renovering dei næraste åra. Det er behov for nye vindu, skifte av golv, maling av veggar og mogleg byte av nokon dører. Kapasitet Skulen har god kapasitet til å ta imot dei borna som soknar til skulen dei komande åra. Skulen har plass til å ta imot fleire elevar enn ein har idag. Tal tilsette Tilsette/ressurs Øvrebygda Tal lærarårsverk 7,6 Av dette administrasjon 0,62 rektor Merkantil ressurs 0,11 Assistentar og leiar SFO 1,36 Økonomi Budsjettmessig utvikling for dei ulike skulane i perioden (totalbudsjett byggkostnadar (forsikring straum vedlikehald), reinhald og skyss) Skule Øvrebygda 6,1 mill 6,4 mill 6,4 mill 6,8 mill 7,0 mill Kostnadar pr. elev: Tek då utgangspunkt i budsjettet for 2018: Øvrebygda skule: Samla kostnad 7,0 mill : 55 elevar. Kr ,-. Vedlikehaldsutgifter Universell utforming Øvrebygda Reinhald Kommunale avgifter Reparasjonar, serviceavtalar, forbruksmateriell m.m Forsikring Straum Totalt Delar av bygget har universell utforming. Den gamle delen går over fleire etasjar og her har ikkje rullestolbrukarar mogelegheit til å koma seg fram

160 Elevtalsutvikling og klassar dei kommande åra Øvrebygda skule er ein fådelt skule med 4 klassar, fordelt på 1. 2., 3. 4., og 7.klasse. Elevtalsutviklinga for skule dei neste åra variera noko, men held seg med ca 50 + / - tal elevar. Her ser ein tal elevar for planperioden. 15 Elevtal 1.-7.trinn Øvrebygda skule Trinn 1.trinn 2.tirnn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Nedanfor ser ein tal elevar med tal klassar for planperioden. Talgrunnlag er frå Folkeregisteret per Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Kva betyr den enkelte skule i sitt nærmiljø? Øvrebygda skule er eit viktig samlingspunkt i bygda. Då skulen blei påbygt i 1994, var det me stor grad av engasjement frå bygda. Øvrebygda Vel var ein aktiv bidragsytar slik at ein fekk bygt bygdekjøken, og der kommunen kjøpte inn bord og stolar til rundt 120 personar. Det blei kjøpt inn dekketøy og kjøkenbestikk for å arrangera større arrangement for bygda. Dette blei gjort av innsamla midlar gjennom «Koneklubben» i bygda. Grand Prix 2018, Øvrebygda skule

161 Gymnastikksalen har ført til stor aktivitet på ettermiddagane, og gymsalen vert også brukt enkelte helger til ulike arrangement som barnedåp, åremålsdagar, konfirmasjon m.m. Gymnastikksalen er i bruk kvardagane mellom kl fire dagar i veka. Fitjar Shotokan karateklubb har all si trening i gymnastikksalen, og er ei aktiv gruppe som hevdar seg på nasjonalt nivå. Dei har tre treningar i gymsalen kvar veke. I tillegg har ein volleyballtrening, gubbetrim og handballtrening. 4-H er svært aktive her i bygda, og bruker skulen til aktivitetar. Det blir arrangert større festar i gymsalen som 17.mai, Sommarfest for heile skulen, Kveldasete, 4-H haustfest og juletrefest. I tillegg nyttar ein skulen som møteplass for ulike møte i bygda. Skulen har eit stort uteområde som er populært å nytta på ettermiddag med ballbinge og fotballplass. Skulen er samlingspunktet for heile bygda sjølv om ein også har bedehus som har møte for dei som ynskjer å gå dit. I dag er skulen einaste møteplassen for heile bygda. Kveldasete, Øvrebygda skule

162 Selevik skule Skulefakta Informasjon Standard Selevik skule har ein god bygningsmasse. Undervisningsromma har god kvalitet. Skulekjøkkenet blei oppgradert i Kapasitet Skulen har god kapasitet til å ta imot dei barna som soknar til skulen dei komande åra. Skulen har plass til å ta imot fleire elevar enn dei har per idag. Tal tilsette Tilsette/ressurs Selevik Tal lærarårsverk 4,9 Av dette administrasjon 0,48 rektor Merkantil ressurs 0 Assistentar og leiar SFO 0,44 Økonomi Budsjettmessig utvikling for dei ulike skulane i perioden (totalbudsjett byggekostnadar (forsikring straum vedlikehald), reinhald og skyss) Skule Selevik 4,2 mill 4,1 mill 3,9 mill 4,5 mill 4,2 mill Kostnadar pr. elev: Tek då utgangspunkt i budsjettet for 2018: Selevik skule: Samla kostnad 4,2 mill : 31 elevar. Kr ,- Vedlikehaldskostnadar Universell utforming Selevik Reinhald Kommunale avgifter Reparasjonar, serviceavtalar, forbruksmateriell m.m Forsikring Straum Totalt Delar av bygget har universell utforming. Det gamle bygget går over fleire etasjar og her har ikkje rullestolbrukarar mogelegheit for å koma seg fram. Nybygget har universell utforming, men ikkje toalett. Det er vanskeleg å koma inn i gamlebygget for rullestolbrukarar, men der er handicaptoalett. Elevtalsutvikling og klassar dei kommande åra Elevtalsutviklinga ved Selevik skule held seg stabilt kring 30 +/- tal elevar dei kommande åra. Ein har framleis grunnlag for å ha fådelt skule, og dei 3 klassane er fordelt på ein slik måte 1. 2., 3. 4., og 5. 7.klasse. Ein ser at det gjerne er eit stort fagleg sprik for 5.-7.klasse, men ein har ikkje grunnlag for ei anna deling slik elevtalet er i perioden

163 Her ser ein tal elevar for planperioden. Elevtal 1.-7.trinn Selevik skule trinn 2.tirnn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Nedanfor ser ein tal elevar og tal klassar for planperioden. Talgrunnlag er frå Folkeregisteret per Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Kva betyr den enkelte skule i sitt nærmiljø? Skulen er samlingspunktet i bygda, og fungerer som bygdas grendahus. Skulen vert brukt til møteverksemd etter skuletid av bl.a. Dåfjorden velforening, Dåfjorden næringsforum, Båtlaget, FAU og SU. Julemesse, dåp og konfirmasjonar. FAU arrangerer: Bygdekafè/strikkekafè for vaksne, og diskotek, halloweenfest, FIFA-cup for elevane. FAU arrangerer òg «Julefest» og «Sommarfest» (saman med skulen), der alle foreldre/besteforeldre er invitert. Skulen arrangerer «Open dag», der alle som bur i Dåfjorden kan koma. Fotballbanen/volleyballbanen/basketballbanen er i bruk til treningar på ettermiddagar/kveldar, og helgar. Desse faktorane er også viktig i ei vurdering av dei ulike alternativa

164 Fitjar kulturskule Skulefakta Informasjon Standard Fitjar kulturskule er lokalisert i dei nye lokala til Rimbareid barne- og ungdomsskule, administrasjonen til kulturskulen og all song - og instrumentalundervisning er lagt til desse lokala. Lokala er godt egna til formålet. Undervisning i dans, drama/teater og Fitjar skulekorps er lagt til Fitjar kultur og idrettsbygg (FKIB). Visuelle kunstfag er å finna i Klokkargarden. Både FKIB og Klokkargarden er godt egna til formålet. Kapasitet Rett i underkant av 30% alle grunnskuleelevar i Fitjar kommune er elevar i Fitjar kulturskule. Nasjonal målsetting er 30% dekningsgrad. Elevtalet varierer naturleg nok lite grann, men ein har til tross for nedgong på nasjonalt plan sett ei lita auke i elevtalet på Fitjar dei siste månadane. Kulturskulen har ikkje kapasitet til å gje tilbod til alle søkjarar, då det er særskilt stort press på enkelte tilbod. Det er til ei kvar tid om lag 20 elevar på venteliste til dei ulike tilboda. Dette er ei blanding av elevar som har eit tilbod frå før og fyrstegongssøkjarar. Tilsette Våren 2018 har kulturskulen om lag 2,6 årsverk fordelt på 9 tilsette. Kulturskulen kjøper pr i dag tenester frå Bømlo knytt til dans, og Stord knytt til messinginstrument/fitjar skulekorps. 2 av lærarane er difor tilsett i andre kommunar, men innberekna i totale årsverk. Økonomi Budsjettmessig utvikling for dei ulike skulane i perioden (totalbudsjett byggkostnadar (forsikring straum vedlikehald), reinhald og skyss) Skule Kulturskulen 1,1 mill 1,2 mill 1,5 mill 1,5 mill 1,6 mill Tilbod Kulturskulen tilbyr undervisning i band-samspel, dans, drama/teater, el-bass, fiolin, gitar, piano, song, slagverk, visuelle kunstfag, samt all opplæring til Fitjar skulekorps. I tillegg har kulturskulen «Musikkleik» for førskuleborn, dette tilbodet er organisert i samarbeid med alle barnehagane i kommunen. Fitjar kulturskule ynskjer å vera eit kulturelt ressurssenter for kommunen, og samarbeider med skular og andre institusjonar ved ulike høve. Elevtalsutvikling Årstal Tal elevar Tal elevplassar Venteliste til ulike tilbod Venteliste elevplassar I tillegg ca. 45 barn frå barnehagane, «Musikkleik» kvart år. Elevbetaling Elevavgifta er pr ,- per semester. Det er søsken/plassmoderasjon på 30%. Fitjar kulturskule ligg lågare enn nabokommunane når det gjeld elevavgift, noko som er særs positivt for elevane i Fitjar kommune

165 Konsertar, framsyningar og utstillingar Kulturskulen ser på konsertar, framsyningar og utstillingar som ein del av undervisinga og legg til rette for at alle elevar skal få delta i slike produksjonar. Tenesteomtale Kulturskulen har utarbeida ein tenestomtale der visjonen er «Fitjar kulturskule skal vera ein kulturell ressurs for alle i Fitjar kommune». Opplæringslova og rammeplan Opplæringslova seier i Musikk- og kulturskoletilbod: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge.» I 2016 kom «Mangfold og fordyping», den nye rammeplanen for kulturskulen. Denne rammeplanen er politisk vedteken i Fitjar kommune, og kulturskulen har gjennom vegleiing frå Norsk kulturskuleråd kome godt i gong med implementering av planen. Vegleiingsprosjektet, i samarbeid med dei andre Sunnhordlandskommunane, vert avslutta , og per i dag er Fitjar kulturskule i gong med utarbeiding av eigne lokale læreplanar. Utviklingsplan Fitjar kulturskule arbeider ut i frå vedteken «Utviklingsplan for Fitjar kulturskule, , «Kulturskule for alle». Planen er under revidering og skal vera ferdigstilt innan utgongen av Kulturskulen har hatt eit breitt, stabilt og godt tilbod dei siste åra, og ser at hovudfokus framover vil vera å sikra drifta på dette nivået. Samtidig arbeidar ein med å finna gode løysingar og utnytting av ressursane slik at fleire elevar kan få plass ved skulen. Ein ser stort behov for synleggjering og aktivt rekrutteringsarbeid for å halde på og ta vare på det store og gode tilbodet ein har i kulturskulen pr i dag. Kulturskulen ynskjer og å knytte nærare kontaktar med grunnskulen og SFO tilbodet i Fitjar kommune

166 Vaksenopplæringa Skulefakta Standard Kapasitet Informasjon Vaksenopplæringa i Fitjar kommune held til i Fitjar kultur- og idrettsbygg. Vaksenopplæringa har to klasserom tilgjengeleg i bygget, samt eit arbeidsrom for dei to tilsette. Bygget er av god stand og ein har gode forhold for læring. Det er god kapasitet på ved vaksenopplæring og ein har plass til fleire elevar enn ein har per i dag. Økonomi 2015 kr , kr , kr , kr ,- Raude tal betyr meir inntekter enn utgifter. Universell utforming Bygget er universelt utforma og ein har tilgong til heis mellom etasjane i bygget. Elevtalsutvikling Vaksenopplæring er i dag 19 elevar fordelt på to klassetrinn etter språknivå, A1 og A2-B1. Det er også 5 elevar på Stord vidaregåande skule for innføringsklasse og 2 av elevane er i svangerskapspermisjon. Det er 12 busette flykningar og resten er andre innvandrarar som treng norskopplæring. Det er no stopp på mottak av flyktningar i dei mindre kommunane. Frå hausten 2019 vil det, slik me ser stoda no, ikkje vera vaksenopplæring på Fitjar. Ein vil evt kjøpa plass til dei som enno er i introduksjonsprogrammet

167 Skulestruktur i planperioden Økonomiske utfordringar Kommuneøkonomi er den store utfordringa i arbeidet med skulebruksplanen. Administrasjonen har fått eit mandat på å lage ein skulebruksplan kor ein ser på ulike alternativ for skulestruktur dei kommande åra. Før endeleg skulebruksplan skal vedtakast skal den ut på høyring, og ein håpar på eit breitt engasjement frå bygdefolket (gode innspel) og tillitsvalde slik at ein til slutt kan vedta ein skulestruktur som framleis gir barn og unge eit kvalitativt godt skuletilbod fagleg og sosialt, skulebygg, god lærardekning og god tilgang til læremiddel. Skulestrukturen må vera økonomisk berekraftig i åra som kjem ut frå dei rammene kommunen har til rådvelde. I praksis vil det seia at ein må velja mellom alternativ 1 og alternativ 2 dersom ein skal oppnå den reduksjonen i kostnadar som kommunestyret har tinga. I høve til skulestrukturen må det gjerast tiltak alt for skoleåret 2019/ Ut frå dagens fakta tai (GSI fødselstal etc.) og utskrift frå folkeregisteret pr vil talet på elevar i planperioden gå ned frå 445 skuleåret til 405 skuleåret Budsjettmessig utvikling for dei ulike skulane i perioden (totalbudsjett byggkostnadar FDV forsikring, straum vedlikehald, reinhald og skyss) Skule Rimbareid 33,4 mill 34,1 mill 34,8 mill 35,6 mill 36,7 mill Øvrebygda 6,1 mill 6,4 mill 6,4 mill 6,8 mill 7,0 mill Selevik 4,2 mill 4,1 mill 3,9 mill 4,5 mill 4,2 mill Kulturskulen 1,1 mill 1,2 mill 1,5 mill 1,5 mill 1,6 mill Kostnadar pr. elev ved dei ulike skulane: Skule Samla kostnad Tal elevar Sum Rimbareid 36,7 mill ,- Øvrebygda 7,0 mill ,- Selevik 4,2 mill ,- Elevkostnadane på kvar skule visar at ein har større kostnad på kvar elev på dei fådelte skulane. På tross av høge kostnadar på kvar elev ser ein ikkje eit betre snitt på nasjonale prøvar samanlikna med Rimbareid kor ein har lågaste kostnadar per elev. Dette synar at det ikkje er samanheng mellom kor mykje ein brukar på kvar elevplass, og dei resultata ein får av læringsutbyte på til dømes nasjonale prøvar. Dette er bilete frå dei siste åra med resultat frå nasjonale prøvar

168 Talet på elevar går jamt ned heile vegen, frå førre skulebruksplanperiode og inn i ny periode. Dette er ei utfordring ein må ta på alvor, sjølv om folketalet i Fitjar kommune stig. Elevtal i Fitjar kommune Series Talgrunnlag er frå Folkeregisteret per Administrasjonen har fått i oppdrag å redusere skulebudsjettet med 1,5 millionar i 2020, og ytterlegare 1,5 millionar i Ein skal i langtidsplanane for redusere ytterlegare budsjett med ,- per år. Ein skal også redusera skulebudsjettet ytterlegare med 1,5 millionar i I tillegg vil talet på elevar gå ned. Noko som medfører mindre overføringar frå staten jf. Framskrivingsstatistikken. Oppdraget frå politikarane til administrasjonen er at ein i den nye skulebruksplanen må leggje fram ulike alternativ for å redusere kostnadane i skulebudsjettet. Her vil me gjere greie for ulike alternativ med tal elevar, tal klassar (K) og kostnader for dei ulike alternativa. Ein har også frå hausten 2018 ein ny lærarnorm som ein må ta omsyn til. Ut frå elevtalsframskriving frå SSB og eigne analysar av dagens situasjon med tilflytting, utvikling i industri og optimisme i regionen, kan ein pårekna ei auke i elevtalet med om lag 10 elevar per år. Det ligg også ein historie bak denne framskrivinga jf. skulebruksplanen der ein har hatt ein liknande auke. Skulle ikkje denne framskrivinga bli realisert, vil det forverra den økonomiske stoda ytterlegare. Øvrebygda tur til Surefjell

169 Framskriving vil då sjå slik ut (prognose elevtal): Framskrivingsstatistikk elevtalsutvikling Tal elevar framskrivingstal Sjølv med ein slik framskriving vil det råda uvisse om tala vil bli slik (+/-). Framskrivingsstatistikk elevtalsutvikling økonomiske konsekvensar Budsjettår Tal elevar Tal elevar framskrivingstal Differanse Tilskot Totalt beløp framskrivingstal Totalt beløp tal folkereg Framskrivingsstatistikken vil medføra at rammetilskotet til Fitjar kommune vil bli redusert dei åra som kjem med følgjande beløp: (beløpa baserer seg for satsane i inntektssystemet. Økonomiske konsekvensar for dei ulike alternativa Reknar her med eit utgangspunkt for ei snittløn for lærarane inkl. sosiale goder tilsvarande kr ,-. Med kontaktlærartillegget vert dette kr ,-. Alle alternativa er utrekna med reelle tal elevar ut frå Folkeregisteret per Ein har ikkje teke med framskrivingstala i dei ulike alternativa

170 Areal Rimbareid skule Klasse Areal klasserom Grupperom Samla areal Tal elevar Rimbareid Areal pr. elev med 2 tilsette Tal elevar Alle til Rimbareid 1A 77 m2 1 rom 20 m2 + 1 rom 14,9 m2 111,9 15 6,9 20 5,1 1B 64,9 m2 Nei 64,9 15 3,7 20 2,8 2A 65,2 m2 1 rom 7 m2 72,2 14 4,5 22 2,9 2B 69,5 m2 1 rom 14,1 m2 83,6 14 5,4 22 3,4 3A 65,6 m2 1 rom 8,1 m2 73,7 17 3,8 25 2,6 3B 60,2 m2 1 rom 14,1 m2 74,3 17 3,9 25 2,6 4A 83,5 m2 1 rom 14,2 m2 + 1 rom 14,2 m2 111,9 24 4,3 22?? 5A 60 m2 1 rom 11 m ,7 20 3,1 5B 50 m2 1 rom 11 m ,1 20 2,6 6A 60 m2 1 rom 11 m ,3 24 2,6 6B 50 m2 1 rom 11 m ,7 24 2,2 7A 69,8 m2 1 rom 7,1 m2 + eit felles med B 14,5 83,9 16 4,7 22 3,4 7B 69,9 m2 1 rom 7,1 m2 83,8 16 4,7 22 3,4 8A 73,7 m2 1 rom 7,7 m2 + 1 rom 6 m2 87,4 24 3,3 24 3,3 8B 69,6 m2 1 rom 7 m rom 7 m2 83,6 24 3,1 24 3,1 9A 69 m2 1 rom 6,1 m2 75,1 29 2,3 29 2,3 9B 69 m2 1 rom 11,7 m2 80,7 28 2,5 28 2,5 10A 64,4 1 rom 8 m2 72,4 26 2,4 26 2,4 10B 64,4 1 rom 7,7 m2 72,1 26 2,4 26 2,4 Areal pr. elev med 2 tilsette NB! Tala pr. klasse er lagt inn etter prinsippet totalt elevtal : 2. Areal pr. elev er rekna ut frå samla areal 8 (to tilsette) : tal elevar. Ut frå oversynet er det behov for 2 nye klasserom + møterom og grupperom. Behov for talet på nye lærararbeidsplassar har mange variablar. Deltidsstillingar kompetanse for kvalitet etc. Truleg vil det vera behov for 3 5 nye lærararbeidsplassar. Areal til spesialrom og fellesareal er ikkje medrekna. Skulesjefen har vore i dialog med rektor, verneombud og tillitsvald ved Rimbareid skule. Areala i tabellen vil kunne variera litt i forhold til den reelle situasjonen i kvart klasserom. Men ved ei utbygging skissert i dei ulike alternativa vil ein kunne finne gode romløysingar for dei ulike elevgruppene. Link til arealnorm for skulebygg

171 Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m² per elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m² per elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m² per elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen. Areal for tilsette vert rekna til 4 m2. Spesialiserte læringsareal: Spesialiserte læringsarealer er rom som er innredet med tanke på andre aktiviteter enn de det er lagt til rette for i klasserommet eller hovedrommet til en klasse eller elevgruppe, og som disponeres av flere klasser/elevgrupper. Eksempel på slike rom er rom til naturfag, musikk, kroppsøving, kunst og håndverk og mat og helse. I videregående skole vil spesialiserte læringsarealer også omfatte verksteder og spesialutstyrte rom for ulike utdanningsprogram. Det kan ikke settes et bestemt arealkrav til slike rom fordi det vil variere etter hvilket utstyr og inventar som er nødvendig og hvilke aktiviteter som skal foregå. Vurderingene av disse arealene må basere seg på om sikkerheten og krav til inneklima som luft, lys og akustikk er ivaretatt (jf. 14).» (Helsedirektoratet 2014, s ). Prosjekt småkryp, Rimbareid skule

172 Ny lærarnorm - auka lærartettleik Målet til den nye lærarnorma er at det frå hausten 2018 skal være 1 lærar per 16 elevar i 1-4. klasse og 1 lærar per 21 elevar i klasse, og frå hausten 2019 er målet at det skal være 1 lærar per 15 elevar i 1-4. klasse og 1 lærar per 20 elevar i klasse. Kommuneproposisjon kjem 15.mai 2018, avventar tilbakemelding frå innhald i rapporten. Bakgrunn med utgangspunkt i two teachers og tidleg innsats Meir fokus på kva som virkar i norsk skule Auka vilje til å undersøkja effekt av ulike tiltak. Stortingsmeldingar som trekker fram effektforskning spesielt Meld. St. 16 ( ): og ingen sto igjen. Tidleg innsats for livslang læring. Meld. St. 18 ( ): Lange linjer: kunnskap gir muligheter Meld. St. 21 ( ): Lærelyst: tidleg innsats og kvalitet i skolen Kvalitet og relevans. Kunnskapsdepartementets strategi for utdanningsforskning Auka fokus på effektforskning programma som finansierer utdanningsforskning i Norges forskningsråd Lærarnorm Vedtatt i forhandlingar om revidert statsbudsjett i november Auka lærartettleik gir auka handlingsrom. Pr. i dag ingen føringar for korleis den auka lærarressursen skal brukast ut over at den skal rettast mot elevar med svake ferdigheiter. Skal iverksetjast frå skuleåret o : 1:16 på 1.til 4. trinn 1:21 på 5.til 10. trinn o Frå : 1:15 på 1. til 4. trinn 1:20 på 5. til 10. trinn Skal sikra høg lærartettleik samtidig som skulane sine behov for fleksibilitet vert ivareteken. Skulane står fritt til å velja korleis undervisninga skal organiseres (redusert klassestørrelse, smågruppeundervisning, to-lærar ordning etc.) Auka lærartettleik kan organiserast på ulike måtar - Redusert klassestørrelse - Smågruppeundervisning - Fleire lærarar involvert i undervisninga av elevane i same klasse - Dela klassen i to - Gruppeinndeling - Klasse + smågruppeundervisning - Klasse + 1:

173 Dagens skulestruktur Elevtalet vil gå litt ned sjølv om me har lagt inn ein årleg auke (tilflytting) på 10 elevar, og dette er ein optimistisk prognose. Rammetilskotet til kommunen vil inntektene til dei elevane me har i grunnskulen gå ned med om lag ,- i snitt gjennom planperioden. Det samla klassetalet for alle skulane vil då bli: Totalt tal klassar i Fitjar kommune i perioden Skular Rimbareid Øvrebygda Selevik Samla Konsekvensar for dagens skulestruktur Klassetala vert oppretthaldne om lag på dagens nivå. Reduksjon i elevtalet fører til høgare kostnadar pr. elev ut frå økonomiske 2018 tal. Ein gradvis reduksjon i talet på lærarar. I planperioden vil ein måtta redusera talet på lærarar med minst 6 stillingar, og vurdere andre typar innsparingar eks. spesialundervisning, størrelse på elevgrupper, administrasjon osv. Skulen blir heilt utarma. Dårleg pedagogisk tilbod. Auke av spesialundervisning. Elevtalsutvikling økonomiske konsekvensar ( Tal frå folkereg ) Budsjettår Tal elevar Tilskot Reduserte inntekter (grunna lågare elevtal) Dagens skulestruktur medfører høge kostnadar pr. elev. Kommunen sin økonomi vert svært anstrengt i planperioden. Dei samla kostnadane til drift må reduserast med 4 5 millionar. Av den grunn må det gjerast endringar i skulestrukturen for å redusera utgiftene

174 Alternativ 1 Nedlegging av grendaskulane, flytta alle elvane frå Øvrebygda og Selevik til Rimbareid Alternativ 1 medfører at det vil vere ein klasse meir på skulen i 2018/2019 og i 2021/2022. Dei andre åra vil det vera 2 klassar meir totalt på skulen. Oversyn totalt tal elevar ved alternativ Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Dei tala som er merka med rødt synar til at ein må auka tal klassar på det trinnet sett mot det ein ville hatt dersom ein ikkje flyttar elevar frå grendaskulane. Lærarnorma Lærarnorma vil gje ein ekstra kostand i snitt på 2 stillingar kvart år. For perioden: vil det vere 2,6 lærarstillingar = , vil det vere 1,5 lærarstillingar = ,- Her vil det vere mogleg å henta inn noko av kostnadane ved å redusere tal på assistentar i skulen. Sjå vedlegg i Skulebruksplanen for utrekning av lærarnorma for dei ulike alternativa

175 Det vert kostnadar til to ekstra klassar alle åra utanom skuleåret og då det berre blir ein ekstra klasse: Beskrivelse Forklaring tal Sum Auka skyssutgifter kr. 24*2*190*85(elevsnitt) ekstra klassar ved Rimbareid kr *2, Auka administrasjonsressurs Auka SFO kostnadar Rimbareid Gjeld barn frå Øvrebygda Behalda privat SFO i Selevik Finanskostnadar nybygg Halda bygg i Selevik og Øvrebygda i hevd Spesialundervisning overført til Rimbareid 34 timar Avtalefesta ressurs overført til Rimbareid 16 timar Delingstimar frå grendaskulane blir overført 15 timar av 30 timar i dag Auka kostnadar til reinhald meir areal Leige hall FKIB 15t i veka * 4.200,- * Overførte utgifter Utgifter Selevik skule Utgifter Øvrebygda skule Skuledrift ,- Skuledrift ,- Bygg ,- Bygg ,- Totalt ,- Totalt ,- Totalt for begge skulane ,- Innsparing: Kr ,- kr ,- = kr ,- - For skuleåret vil vinsten bli kr ,-. - Ved innføring av lærarnorma vil ein ha ei innsparing slik: o kr ,- o kr ,- Sanering Øvrebygda skule Sanering av 39.bygget på Øvrebygda skule vil koste ca ,- eks mva. Ref. anbod frå K.Volden Transport Konsekvensar for tildelte tippemidlar Øvrebygda har fått kr ,- til garderobebygg i Grendahusdelen (kulturbygg) har fått kr ,- i 1996, kr ,- i 1997 og kr ,- i 1998 totalt 1 million. Her vil kommunen i høyringsperioden kartleggja kva konsekvensar denne tildelinga kan få dersom det ikkje vert vidare drift. Alternativt kva som må til av drift for at det ikkje skal få negative konsekvensar for kommunen i høve tildelinga. Økonomisk er alternativa: - Stenging og tilbakebetaling av resttilskotet estimert til om lag ,- - Drift i eigen regi eller av andre med ei øvre grense på ,- i årlege kostnad

176 Regelverk: «Fra og med år 11 etter ferdigstillelse av anlegget skal beløpet nedskrives lineært med 1/20-del per år som er gått fra og med år 11 til og med år 30.» Investering Rimbareid Ei utbygging ved Rimbareid med kr ,- vil med ei rente på 3 % og ei avskriving på 40 år kosta årleg om lag kr ,-. Investeringsbehov bygg: Utgangspunkt kvadratmeterpris kr ,- Investeringsbehov Kostnadar 4 nye klasserom, 2 grupperom, 3 nye møterom * ,- Samla ,- * 4 klasserom a 75 m2 + 4 nye grupperom à 12 m2, 1 nye møterom a 18 m2 + gangareal 60 m2. Samla arealbehov 426 m2. - I høve framtidig rombehov viser ein til arealoversynet for Rimbareid skule at det vil vere behov for omtrent fire klasserom. Då har ein også teke høgde for ein eventuell tredje parallell på eit av trinna. - Behov for 3 5 lærararbeidsplassar, dette vert det funne rom for innan eksisterande bygg. - I rettleiaren til forskrift om miljøretta helsevern, er det rekna som eit minimum 1 toalett pr. 20 elevar, og minimum eit som er tilpassa rullestol. o Ved skulen er det 35 elevtoalett, 7 av desse er tilpassa rullestolbrukar. Eit samla elevtal på 463 gir 13 elevar pr. toalett. Henning Malvin Anfinsen ved Link arkitektur har kalkulert ein tilbyggspris til om lag kr ,- pr. m2 jf. mail 7. mai Eventuell bruk av Fitjar Kultur og idrettsbygg Her må ein ta omsyn til ulike utfordringar: Idrettshallen kan nyttast som arena for kroppsøving t.d. på mellom- ungdomstrinnet. Kan leggja 2 timar i blokk. Kostnad og innsparing? Her er to klasserom + lærararbeidsrom. Klasseromma har eit areal på 50 m2 og 58,4 m2. Årleg leige kostnad ca kr ,- totalt for dei nemnte areala. Det eine rommet vert for lite dersom ein reknar 2,5 m2. pr. elev. Ei slik løysing vert ganske utfordrande for tilsette som må pendla mellom to «skular». Kva for trinn skal ein eventuelt prioritera for slike lokalar med tanke på fagkompetanse for lærarar, inkludering med dei andre elevane på andre trinn, og behov for spesialrom til ulike fag. Ikkje utreda vidare, men er det mogleg å leige spesialrom på Fitjar vgs slik at elevane har dei klasseromma dei trenger på ein stad?

177 Konsekvensar for læringsmiljø / fagmiljø Med eit slikt alternativ vil gje følgjande konsekvensar for elevane: - Færre overgangar frå ein skule til ein anna. Ein vil redusere dei overgangane ein har i dag, og ein vil sikre ein betre kjennskap om elevane og elevgrupper. Dei vaksne vil ha betre oversikt over dei elevane dei har no og fram i tid. - Ein blir inkludert i eit fellesskap frå trinn. Dette vil sikre at alle har betre moglegheiter for å bli sett av dei vaksne, over tid, på alle trinn. Ein vil kunne følgje elevane og tiltak som er gjort på ein betre måte då ein har kunnskap om den einskilde elev i same hus. - Ein har fleire moglegheiter for vennskap med fleire elevar på same trinn. Dei minste skulane har færre elevar på kvart trinn, og det begrensar moglegheiter for vennskap for elevane, som er ein føresetnad for god læring og utvikling. Ein vil vere ein del av eit større fellesskap, kjenne eit tilhøyre og ha vennskap gjennom heile skuleløpet er viktig for at elevane føle tilknytning og tryggleik. - Ein vil kunne få eit betre læringsmiljø, med større moglegheiter for å dele inn i grupper for elevar på ulike meistringsnivå. Og dei elevane som er på ulike nivå vil mogleg ikkje skilje seg ut i same grad som ein gjer i eit mindre miljø med færre elevar. - Ein vil ikkje vere annleis i same grad då ein har fleire som mogleg vil ha felles interesser og som ein kan skape vennskap med. - Fleire lærarar med ulike kompetanse, og meir rom for tilpassing til den enkelte elev. Ein vil kunne hente inn og få kompetanseheving internt på skulen då det er fleire lærarar å spele på. - Lengre skuleveg for dei elevane frå Selevik og Øvrebygda o For dei frå Selevik ca minutter til Rimbareid og ca minutt til Øvrebyda o For elevane frå Øvrebygda ca 15 minutt For dei tilsette vil ein få: - Større kollegamiljø. Ein vil kunne ha større fagmiljø, då ein vil ha fleire lærarar med same fag som kan samarbeide med kvarandre. Større moglegheit for delingskultur. - Betre moglegheiter for å utvikle fagleg kompetanse på trinn og for kvar tilsett - Større og breiare fagmiljø på dei ulike trinna, og skulen sett som ein heilhet. Ein vil ha eit fagleg breiare utgangspunkt for utviklingsarbeid. - Større tal elevar på kvar klasse, men ein vil framleis ha ledig kapasitet. Ved dette alternativet vil krinsane Selevik og Øvrebygda miste nærskulane sine. Ein greier å redusera utgiftene til skulen med om lag 5-6 mill. pr. år. Skulen og andre delar av kommunens tilbod til innbyggarane kan bli styrka. Alternativet medfører vidare stor overtalligheit i høve til tilsette ved dei to grendaskulane. Her må ein sjå kompetansebehovet og ansienniteten samla for heile kommunen

178 Alternativ 2 Øvrebygda blir ein 1.-4.skule for elevane frå Øverbygda og Selevik, og alle elevane frå 5.-7.trinn flyttast over til Rimbareid Talet på elevar som kan bli overflytta i åra som kjem. (Samla frå Selevik og Øvrebygda til Rimbareid for trinn). 2018/ / / / / / trinn trinn trinn Samla Ei slik overføring vil føra til klassedeling ved Rimbareid skule skuleåret 2018/2019. Kostnadane til denne delinga dreg ein med seg vidare i og i Full effekt vil ein få og Behov for ny deling i Oversyn totalt tal elevar ved alternativ 2 ved Øvrebygda skule Alt Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn Totalt Lærarnorma Lærarnorma vil gje ein mindre kostand i snitt på 1,5 stillingar kvart år. For perioden: vil det vere 1,5 lærarstillingar = , vil det vere 1,5 lærarstillingar = ,- Her vil det vere mogleg å auka noko av ressursen ved å redusere tal på assistentar i skulen. Sjå vedlegg i Skulebruksplanen for utrekning av lærarnorma for dei ulike alternativa. Innsparingspotensialet for ei slik løysing vil kunna vera: Øvrebygda skule: Reduksjon av 29 elevtimar på 7. trinn. Noko som tilsvarar 1,1 lærarstilling. I tillegg vil ein få ein reduksjon på trinn ved Øvrebygda, tilsvarande 28 timar. Beskrivelse Forklaring tal Sum Kostnadsreduksjon kr ,- * 1, Kostnadsreduksjon kr ,- * 1, Skyssutgifter kr. 24 * 2 * 190 * 22(elevsnitt) Samla innsparing

179 Selevik skule Beskrivelse Forklaring tal Sum Samla kostnadar Selevik Skuledrift + bygg Kostnadsauke Øvrebygda kr ,- * 1,04 *2 (lærarstillingar) Kostnadsauke skyss til Øvrebygda kr. 24 * 2 * 190 * 18(elevsnitt) Kostnad spesialundervisning 12 t overført Kostnad delingstimar 10 t overført Delingstimane frå Selevik fell bort 0 Kostnad avtalefesta ressurs 5 t overført Halda skulebygget i Selevik i hevd Kostnadar 1 lærarstilling til Rimbareid Kr * 1,1 (lærarstilling) Kostnadar investering 39 bygg m.m Kostnadar privat SFO Selevik Finanskostnadar nybygg Rimbareid Auka kostnad reinhald Rimbareid Samla innsparing Samla innsparing for dette alternativet kr , ,- = ,- Innsparing skuleåret kr ,- Innsparing skuleåret kr ,- Innsparing skuleåret kr ,- (dagens 4. klasse ikkje delt i dag over i u-skulen) Innsparing skuleåret kr ,- Innsparing skuleåret kr ,- (1 klasse elevar må delast på 5. trinn) Innsparing med lærarnorm: kr , kr ,- Dette alternativet gir ikkje ynskt innsparingsbeløp. Ein må då vurdera andre nedtrekk i tillegg. Døme på nedtrekk som ein då må vurdera kan vera: - Ope basseng berre kvart halvår - kr ,- - Stengja SFO ordninga i Selevik - kr ,- - Stengja SFO ordninga i Øvrebygda - kr ,- - Vurdera auka SFO satsar Rimbareid - Vurdera auka satsar for Kulturskulen - Vurdera redusert eller samordna administrasjonsressurs - Ytterlegare nedtrekk av driftsmidlar - Vurdere grunnbemanninga og organisering av bemanningsressursar - Reduksjon i spesialundervisning Jf. måltal i skulebruksplanen, omstilla frå spesialundervisning til tilpassa opplæring, eller anna organisering av spesialundervisninga Fortsatt drift av Øvrebygda vil føra til store investeringar. Vanskeleg å leggja ned seinare. Høgare kostnadar utover i perioden grunna lågt elevtal. Kan i verste fall bli todelt

180 Investeringsbehov Øvrebygda: Må gjerast uansett dersom vidare skuledrift ved skulen Investeringsbehov Øvrebygda Kostnadar Oppdatering av 39 bygget. Skifte glas + maling inne ,- Ventilasjon + oppdaterte lærararbeidsplassar ,- Samla ,- Ei investering ved Øvrebygda med kr ,- vil med ei rente på 3 % og ei avskriving på 40 år kosta årleg om lag kr ,- Investeringsbehov bygg Rimbareid: Utgangspunkt kvadratmeterpris kr ,- Investeringsbehov Rimbareid Kostnadar 2 nye klasserom, 2 grupperom, 2 nye møterom * ,- Samla ,- * 2 klasserom a 75 m2 + 2 nye grupperom à 12 m2, 2 nye møterom a 18 m2 + gangareal 60 m2. Samla arealbehov 270 m2. Ei utbygging ved Rimbareid med kr ,- vil med ei rente på 3 % og ei avskriving på 40 år kosta årleg om lag kr ,-. Ein legg då til grunn at Øvrebygda skule vert ein fulldelt skule. Ut frå tala i tabellen kan ein enkelte år slå saman to trinn og dermed spara ytterlegare ein lærarstilling. Dette blir svært uryddig over tid og er lite tenleg. Ein må leggja til grunn ein elevtalsauke også. Ved å leggja opp til ein fulldelt skule vil ein i lang tid framover ha forutsigbarheit i høve til klassetal og det pedagogiske arbeidet i klassane. Konsekvensar For elevane vil eit slikt alternativ medføre for elevane: Ein vil få ein stabil oppstart til skulen for dei minste elevane. Ein vil ha fleire moglegheiter for venskap Ein vil ha betre læringsmiljø Ein vil ha fulldelt skule for alle elevane Ein vil ha ein godt grunnlag for ein SFO Elevane frå Selevik vil få ein lengre skuleveg Elevane i 5.-7.trinn på Selevik og Øvrebygda vil få lengre skuleveg Elevane i 5.-7.trinn på Selevik og Øvrebygda vil være godt inkludert i klassane før ein kjem opp i ungdomsskulen, og ha eit godt grunnlag for vidare læringsutbyte fram mot eksamen. Ein treng ikkje nytta tid i 8.trinn på å samkøyre elevane. Lengre skuleveg for dei elevane frå Selevik og Øvrebygda 5 7. tirnn o For dei elevane 1. 4.trinn frå Selevik til Øvrebygda ca minutter. Og for elevane 5 7.trinn ca minutter til Rimbareid. For elevane trinn frå Øvrebygda til Rimbareid ca 15 minutt For dei tilsette vil eit slikt alternativ medføre: Godt fagmiljø med gode utviklingsmoglegheiter for småskulen Fleire kollega å ha pedagogiske utviklingssamtalar med Undervise i fulldelt skule Meir fokus på fag for kvart trinn og tilrettelegging for kvar elev og ikkje for ulike trinn i kvar klasse

181 Betre oversikt over kva elevane kan og har vore gjennom når ein skal planlegge undervisinga når ein har færre skular og overgangar å ta omsyn til. Selevik mister nærskulen sin. Ein greier å redusera utgiftene til skulen med om lag 3 mill. pr. år. Øvrebygda får ein skule som er fulldelt. Det blir ei stor omrokkering i personala ved skulane. Ved fådelte skular vert årsplanane lagt opp ulikt. Ein må derfor samordna planane slik at elevane er på same «spor» (Har gått igjennom dei same kompetansemåla ved overgangen til Rimbareid / Øvrebygda) Dette må samordnast i god tid. Ein vil halde fram med privat SFO ordning for elevar frå Dåfjorden med dagens tilbod, kostnad ,-. Grand Prix, Øvrebygda

182 Alternativ 3 Flytte alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid, halde Selevik skule slik den er i dag. Alternativ 3 medfører at det vil vere ein klasse meir på skulen i 2018/2019 og i 2021/2022. Dei andre åra vil det vera 2 klassar meir totalt på skulen. Oversyn totalt tal elevar Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Dei tala som er merka med rødt synar til at ein må auka tal klassar på det trinnet sett mot det ein ville hatt dersom ein ikkje flyttar elevar frå Øvrebygda. Lærarnorma Lærarnorma vil gje ein ekstra kostand i For perioden: vil det vere 1,1 lærarstillingar = , vil det vere 0 lærarstillingar. Her vil det vere mogleg å henta inn noko av ressursen ved å redusere tal på assistentar i skulen. Sjå vedlegg i Skulebruksplanen for utrekning av lærarnorma for dei ulike alternativa. Beskrivelse Forklaring tal Sum Auka skyssutgifter kr. 24*2*190*55(elevsnitt) ekstra klassar ved Rimbareid kr *2, Auka administrasjonsressurs Auka SFO kostnadar Finanskostnadar nybygg Halda bygg i Øvrebygda i hevd Spesialundervisning overført til Rimbareid 22 timar Avtalefesta ressurs overført til Rimbareid 11 timar Delingstimar frå Øvrebygda blir overført 10 timar av 20 timar i dag Auka kostnadar reinhald Rimbareid Leige av hall FKIB 15t i veka * 4.200,- * Overførte utgifter

183 Utgifter Øvrebygda skule Skuledrift Bygg Totalt Innsparing: kr ,- - kr ,- = kr ,- (For nokre av åra vil vinsten bli høgare) - Innsparing skuleåret kr ,- - Innsparing skuleåret kr ,- - Innsparing skuleåret kr ,- (dagens 4. klasse ikkje delt i dag over i u- skulen) - Innsparing skuleåret kr ,- - Innsparing skuleåret kr ,- Innsparing med lærarnorma i kr ,- Dette alternativet gir ikkje ynskt innsparingsbeløp. Ein må då vurdera andre nedtrekk i tillegg. Døme på nedtrekk som ein då må vurdera kan vera: - Ope basseng berre kvart halvår - kr ,- - Stengja SFO ordninga i Selevik - kr ,- - Stengja SFO ordninga i Øvrebygda - kr ,- - Vurdera auka SFO satsar Rimbareid - Vurdera auka satsar for Kulturskulen - Vurdera redusert eller samordna administrasjonsressurs - Ytterlegare nedtrekk av driftsmidlar - Vurdere grunnbemanninga og organisering av bemanningsressursar - Reduksjon i spesialundervisning Jf. måltal i skulebruksplanen, omstilla frå spesialundervisning til tilpassa opplæring, eller anna organisering av spesialundervisninga Sanering Øvrebygda skule Sanering av 39.bygget på Øvrebygda skule vil koste ca ,- eks mva. Ref. anbod frå K.Volden Transport Konsekvensar for tildelte tippemidlar Øvrebygda har fått kr ,- til garderobebygg i Grendahusdelen (kulturbygg) har fått kr ,- i 1996, kr ,- i 1997 og kr ,- i 1998 totalt 1 million. Her vil kommunen i høyringsperioden kartleggja kva konsekvensar denne tildelinga kan få dersom det ikkje vert vidare drift. Alternativt kva som må til av drift for at det ikkje skal få negative konsekvensar for kommunen i høve tildelinga. Økonomisk er alternativa: - Stenging og tilbakebetaling av resttilskotet estimert til om lag ,- - Drift i eigen regi eller av andre med ei øvre grense på ,- i årlege kostnad

184 Regelverk: «Fra og med år 11 etter ferdigstillelse av anlegget skal beløpet nedskrives lineært med 1/20-del per år som er gått fra og med år 11 til og med år 30.» Investering Rimbareid Ei utbygging ved Rimbareid med kr ,- vil med ei rente på 3 % og ei avskriving på 40 år kosta årleg om lag kr ,-. Investeringsbehov bygg: Utgangspunkt kvadratmeterpris kr ,- Investeringsbehov Kostnadar 4 nye klasserom, 2 grupperom, 3 nye møterom * ,- Samla ,- - * 4 klasserom a 75 m2 + 4 nye grupperom à 12 m2, 1 nye møterom a 18 m2 + gangareal 60 m2. Samla arealbehov 426 m2. - I høve framtidig rombehov viser ein til arealoversynet for Rimbareid skule at det vil vere behov for omtrent fire klasserom. Då har ein også teke høgde for ein eventuell tredje parallell på eit av trinna. - Behov for 3 5 lærararbeidsplassar, dette vert det funne rom for innan eksisterande bygg. - I rettleiaren til forskrift om miljøretta helsevern, er det rekna som eit minimum 1 toalett pr. 20 elevar, og minimum eit som er tilpassa rullestol. o Ved skulen er det 35 elevtoalett, 7 av desse er tilpassa rullestolbrukar. Eit samla elevtal på 463 gir 13 elevar pr. toalett. I høve framtidig rombehov viser ein til arealoversynet for Rimbareid skule. Det er eit klasserom for lite (4. trinn i dag) I tillegg legg ein inn eit reserverom dersom tre parallellar/rom som blir i minste laget ved høgt klassetal. Henning Malvin Anfinsen ved Link arkitektur har kalkulert ein tilbyggspris til om lag kr ,- pr. m2 jf. mail 7. mai Konsekvensar for læringsmiljø / fagmiljø Med eit slikt alternativ vil gje følgjande konsekvensar for elevane: - Færre overgangar frå ein skule til ein anna. Sjølv om elevane frå Selevik vil komme over i 8.trinn - Fleire blir inkludert i eit fellesskap frå trinn. - Fleire vil ha større utval i moglegheiter for vennskap. - Ein vil kunne få eit betre læringsmiljø. - Ein vil ikkje skilje seg ut så mykje i ei større elevgruppe. - Fleire lærarar med ulike kompetanse, og meir rom for tilpassing til den enkelte elev. - Lengre skuleveg for dei elevane frå Øvrebygda, ca 15 minutt til Rimbareid. - Elevane ved Selevik vil kunne nytte eit SFO tilbod på lik linje med andre familiar. For dei tilsette vil ein få: - Større kollegamiljø - Betre moglegheiter for å utvikle fagleg kompetanse på trinn og for kvar tilsett - Større og breiare fagmiljø - Større tal elevar på kvar klasse, men ein vil framleis ha ledig kapasitet Selevik vil behalde sin nærskule og elevane med lengst skuleveg vil ikkje trenge å køyre 30 minutt til og frå skulen. Øvrebygda mister nærskulen sin. Ein greier å redusera utgiftene til skulen med om lag

185 3 mill. pr. år. Dei andre skulane og andre delar av kommunens tilbod til innbyggarane kan bli styrka. Utfordringa ved Rimbareid skule er at ein har 19 tilgjengelege klasserom. Ei slik omlegging vil også føra til at det vert behov for 2-4 fleire lærarar ved skulen. (Er lagt inn i kalkylen over). Alternativ 3 vil medfører overtalligheit i høve til tilsette Her må ein sjå kompetansebehovet og ansienniteten samla for heile kommunen. «Hopp for hjertet» 2018, Selevik skule

186 Utfordringar ved dei ulike alternativa Byggomtale Selevik og Øvrebygda Selevik skule Viss ein legg ned Selevik skule vert det overført til grendalaget for kr 1. Klausul; skal ikkje brukast til skuledrift. Øvrebygda skule Øvrebygda skule har ein relativt ny gymsal, eit stort allrom med tilknytt kjøkken og toalett. Her vil ein behalde bygget som eit grendahus som lokalsamfunnet kan nytte til ulike tilsetningar og aktivitetar. Kostnadar ved sanering av 39 bygget ca ,-, ref. anbod motteke frå K.Volden Transport Klausul; skal ikkje brukast til skuledrift. Bygningsmessige konsekvensar for Rimbareid skule Elevtal 358 ved alt. 0 i 2019/2020 ikkje med framskrivingstal o 448 elevar ved alt.1 = 90 fleire elevar. o 417 elevar ved alt. 2 = 59 fleire elevar. 1 ekstra klasse (I forhold til i dag) i ekstra klasserom (manglar eitt klasserom pr. dato + 1 nytt klasserom) Det vil vere eit behov for deling av store klassar i nokon fag, og ein vil trenge fleire grupperom Fleire møterom, har allereie for få i dag Treng utvida kapasitet på arbeidsrom for lærarar Ekstra toalett, gangareal m.m. Praktiske utfordringar Ikkje plass til alle elevane i Amfirommet ved til dømes fellessamlingar Har ulik størrelse på klasseromma (mellom 50 og 80 kvadratmeter på småskuletrinnet). Dei fleste ligg mellom 60 og 69m2. Kan ikkje har store klassar i alle rom. Ulik størrelse på klasseromma også på mellomtrinnet (mellom 48 og 70 kvadratmeter). Gymsalen sprengt allereie (alle elevar kan då ikkje ha gym inne). Ein kan vurdere å leige hall på FKIB. Ligg i utgiftene til alt. 1 side Større press på spesialromma. Redusert bruk på kvar klasse Ein vil vonleg oppleve meir knuffing/ konfliktar i gongane Mindre plass på uteområda, ein ser for seg auka konflikt rundt leikeapparat, ballbinge og overbygd uteplass. Også press på uteområda nær skulen. Meir uoversiktleg og større fare for mobbing Treng meir vakthald inne og ute i friminutta Meir trafikk mot skulen/ Fleire elevar av og på bussar og drosjer. Auka risiko for ulukker? Treng truleg også fleire parkeringsplassar. Fleire elevar fører ikkje berre til fleire tilsette, men også fleire besøkande til skulen

187 I høyringa til skulebruksplanen kom det innspel som synar at ein ved nedlegging av Selevik skule vil ein få nokon økonomiske utfordringar: 1. Ved nedlegginga av Selevik skule vil foreldre vurdera å be om overflytting av sine barn til skular i Stord kommune Føresetnadar for overflytting av elevar til skular i Stord kommune er regulert av Opplæringslova Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Det vil vera ein mogelegheit for foreldre ved Selevik skule å søkja om å bli teken opp som gjesteelev ved grunnskulane i Stord kommune. Søknaden frå foreldra til kvar einskild elev vert handsama individuelt av Stord kommune. Det må vidare vera semje mellom dei to kommunane om at Fitjar kommune betalar for dette. Satsen for gjesteelevar er for tida kr ,- pr. skuleår. Sagvåg skule vil uansett ikkje kunna ta imot alle elevane frå Selevik skule. Me veit at det er ledig kapasitet blant anna ved Tjødnalio skule. Ei slik ordning vil gje lita innsparing i høve til kostnadane for dagens drift ved Selevik skule. Kostnadar til spesialundervisning og skuleskyss vil koma i tillegg. Elevane har i utgangspunktet ikkje rett til gratis skuleskyss ved ei slik ordning. Dersom Fitjar kommune skal dekka denne, vil kostnadane bli svært høge sidan Fitjar kommune må betala heile rekninga. Kostnadane vil fort nærma seg kr , ,-. Når det gjeld gjesteelevordning vil administrasjonen foreslå at Fitjar kommune ikkje vil godkjenne dette pga. av dei økonomiske konsekvensane det har

188 2. Ved nedlegging av Selevik skule kan det oppstå krav frå innbyggjarane i bygda om justering av kommunegrensa mellom Fitjar kommune og Stord kommune Justering av kommunegrense må følgja prosesskrava i Inndelingsloven («Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser») Initiativretten er skildra i 8 og utgreiing i 9. Regjeringa avgjer spørsmålet om grensejustering. Ein slik prosess vil ta tid. Før avgjerd er fatta er det noverande kommune som tek avgjerder. Avhengig av utfallet av skulebruksplan vil Fitjar kommune kunna melda inn problemstillinga rundt Selevik skule til Stord kommune til deira utkast til planprogram for ny skulebruksplan i Stord kommune. Dåfjorden utgjer 8,1% av innbyggjartalet i Fitjar kommune og er innan ramma for mogeleg grensejustering i høve Inndelingslova. Innbyggjartalet og samansetninga av innbyggjarane er grunnleggjande for kommunane sitt inntektssystem, og for kommunen sine utgifter til tenesteyting. Fitjar kommune har ikkje kalkulert den økonomiske effekten av grensejustering i skulebruksplanen pga. av kompleksiteten i saka, og ein må eventuelt nytta eksterne konsulentmiljø til dette. Vi er kjent med utgreiingar for grensejustering som går føre seg i andre kommunar i landet. Effektane av eventuelt grensejustering mellom Fitjar og Stord er ein ukjend faktor i denne saka. Administrasjonen vil leggje vekt på at forslaget med alternativ 1 som Fitjar kommune sin skulestruktur vil gje eit godt opplæringstilbod til alle barn i Fitjar kommune. Målet med ny skulebruksplan er å leggje fram eit forslag til ein stabil og utviklingsorientert skulestruktur, som skal gje like læringsvilkår for alle elevar i kommunen

189 IKT i Fitjarskulen Fitjar kommune har ein IKT handlingsplan for perioden I denne planen er det gjort reie for ulike retningslinjer frå lovverket og korleis ståa er i skulane i dag. Ein ser at det er behov for ein strategisk investeringsplan og at ein har ein felles plan for innkjøp av utstyr og kva for utstyr ein skal satse på. Dette skal være likt for heile kommunen, og ein held no på med eit større strategisk arbeid for å lage ein heilhetlig plan for korleis ein skal gjere investeringar i skulen som skal være god på sikt, og ikkje berre «her og no» innkjøp. Skulane har no klassesett med ipadar og med eit utval appar for lesing, skriving og rekning. Nokon er gratis og andre kostar noko. Ei utfordring er at det er eit lågare tilbod av appar på nynorsk, men at dette kjem seg noko dei neste åra. Skulane har nytta læringsplattformen It s learning dei siste åra. Dette er ein kostbar læringsplattform, og ein ser no på løysingar med rimeligare alternativ som Office365, men som samtidig er eit kvalitativt godt alternativ, og enkelt i bruk for elevar og lærarar. Her held ein på med nokon pilotklassar på Rimbareid før ein gjer noko avgjerd på kva ein skal satse på. Føringar for arbeidet Ved læreplanrevisjonen i 2013 vart dei fem dugleikane (lesing, skriving, rekning, munnlege og digitale dugleikar) løfta fram som ein gjennomgåande og viktig del av grunnskuleopplæringa. Desse dugleikane er ein del av allmenndanninga og fungerer som ei verktykasse som elevane har med seg i alle fag i opplæringa. Det er nasjonale krav om utstyr til bruk ved avvikling av avgangsprøvar, nasjonale prøvar og elevundersøkinga. Krava er nærmare omtala i Fitjar kommune sin IKT plan. I Fitjar kommune sin IKT plan har ein fleire mål når det gjeld digital kompetanse og utstyr i Fitjar kommune, og her er nokon av dei: Opplæringsmål for elevane Elevane i Fitjarskulen skal gjennom det tiårige skuleløpet og gjennom arbeid i alle fag utvikla grunnleggjande dugleik i digital kompetanse, slik at dei vert i stand til å utnytta digitale verktøy i læringsarbeidet. Utstyrsmål for skulane Skulane sin IKT-infrastruktur fungerer stabilt og vert styrt sentralt. Skulane skal ha nok og velfungerande digitalt utstyr. IKT planen er nettbasert og ligg til ein kvar tid i oppdatert versjon på Fitjar kommune si heimesida. IKT pedagogisk plattform og gevinstrealisering Fitjar kommune ynskjer å prøva ut Chromebook som eit alternativ til pc. Ein ynskjer ei heildigitalisering av skulekvardagen, og ein skal i gang med nokon pilotklassar frå Ein har i prosessen bedt skulane komme med søkjarar som ynskjer delta i prosjektet og som i ulik grad skal sjå på: - Bruk av IKT i undervisninga, gå meir vekk frå læreplanverk. - Andre undervisningsmetodar og arbeidsmetodar - Meir heilskapleg bruk av IKT i skulen

190 - Fokus på brukarvennlegheit og varigheit på maskinpark Ein ynskjer å nytte Chromebook i undervisninga på 1.-7.trinn på alle skulane, men grunna føringar for eksamen ynskjer ein framleis å halde fram med pc på ungdomstrinnet. Her vil ein kunne nytte fullversjonar av Office365 som støttar dei eksamensvariantane som UDIR legg opp til. Dersom dei legg om på dette vil ein vurdere å nytte Chromebook på alle elevar. Det er fleire samarbeidskommunar som nyttar Chromebook og Fitjar kommune har tett samarbeid og dialog med kommunane for å gjere gode val vidare. Fleire og fleire skular og barnehagar nyttar no elektronisk meldingsbok til dømes Transponder. Dette er eit elektronisk verktøy kor skule og heim kan sende meldingar til kvarandre og ein kjem direkte til mottakar. Ein får ei betre sikring på at meldingar frå skulen kjem til foreldre, og ikkje blir gløymt ein stad, og same for meldingar frå foreldre til skule, at dei kjem direkte til kontaktlærar. Ein vil også med eit slikt system ha oversikt over meldingar som er sendt og motteke. Dette er eit godt verktøy sett mot kvalitetssikringssystem, kor ein kan sjå dialog mellom heim og skule. Dersom ein sitt i eit møtepunkt eller får ein tilbakemelding om at ein ikkje har fått melding, vere seg skule eller heim, kan ein gå inn på den enkelte elev i Transponder og sjå kva som er sendt, av kven og når. Fitjarskulane har ikkje dette per i dag, men det er noko ein ser på som eit alternativ i kommunikasjon mellom heim og skule for å sikre den gode overføringa av informasjon med korte beskjedar. IKT løysingane i klasseromma, for betre samspel mellom skole og heim, og i administrasjonen bør føre til gevinstrealisering. Koding, Rimbareid skule

191 Nærmiljøprinsippet krinsgrenser I Opplæringslova 8 1 står følgjande «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda b) soknar til c) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning d) varigheita på avtalen e) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og f) anna som etter lov krev avtale. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg1 lang.» Fitjar kommune hadde tidlegare krinsgrenser. Krinsgrensene vart oppheva i juli 1997 jf. kommunestyresak K 67/96. Kva som ligg i nærskuleprinsippet vert utdjupa i merknadar i Ot. prop nr 46: «Vurdering av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plassert på den same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. For dei 3 skulane i kommunen er det ryddige forhold i høve til kva for ein skule ein soknar til: Selevik Geografiske tilhøve som grenselina mot Stord kommune i sør og enden på vegen mot Westerheim i nord legg ramma for det området som soknar til Selevik skule

192 Øvrebygda Rimbareid Her kan det vera meir rom for tolkingar, men lang historie og praksis syner at elevane frå Aarbø og Helland nord har Øvrebygda skule som sin nærskule, medan elevane frå Tveita og Synningjo går til Rimbareid skule. Fitjar kommune kan gjera endringar i denne strukturen (nærmiljøprinsippet) ved å laga lokale forskrifter som skisserer andre krinsgrenser. Spesialundervisning 1.klasse på Rimbareid på Rimsvarden og laga softis 5-1.Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og

193 Det er ei målsetjing i planperioden at tal elevar med spesialundervisning skal ned til ca 6 7 %. Tal elevar spesialundervisning ,8 6,7 7, ,6 8, , ,8 9, ,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Hausten 2018 vert det lagt ut 215 timar (247 i timar i 2017) til spesialundervisning. Dette tilsvarar om lag 8,7 stillingar. Kostnaden er estimert til om lag kr ,-. Kostnadane til PPT (samarbeid med Stord) var i 2017 kr 1,3 millionar. Kommunen held no på med forhandlingar for ny avtale. Tiltak som er iverksett for å redusere behov for spesialundervisning: - Lærelyst tidleg innsats og kvalitet i skulen Faglege vanskar som byrjar i det små dei første åra, kan vekse og være store når ungdomsskulen nærmar seg. I verste fall kan det medføre at elevar mister meistringskjensle og motivasjon og droppar ut av skulen. Difor er tidleg innsats så viktig. «Regjeringen foreslår derfor å gi kommunene en plikt til å tilby intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving eller regning på trinn.» I vår kommune har vi for skuleåret 2017/2018 opprette eit lærande nettverk for dei lærarane som har tidleg innsats timar. Det faglege innhaldet styrast av HVL (Høgskulen på Vestlandet) og skulane bidreg sjølv med metodar og utprøving av metodikk som HVL legg fram. - Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) er eit satsting som Fitjar kommune held på med implementering av, kor målet er å komme så tidleg på banen når ein er uro for eit barn. Det kan være ei fagleg og / eller ei sosial uro, og målet er å komme så tidleg inn at utfordringane ikkje veks og blir uhandterlege. Som for tidleg innsats er utgangspunktet at ein ynskjer at alle barn skal få like moglegheiter til å følgje utdanningsløpet. Les meir på Ein hadde som mål i den førre skulebruksplanen at ein skulle revidere «Plan for sakshandsaming i skule og barnehage». UDIR har gode rettleiarar for dette arbeidet som til ein kvar tid er oppdatert med ny forsking og oppdatert informasjon. Der fins ein for barnehage og ein for skule. Ein ser ikkje behovet for ein eigen rettleiar for Fitjar kommune i denne perioden, men ei rutine for sakshandsaming for skule og barnehage. Denne skal ein få på plass innan våren

194 Inkluderande fellesskap for barn og unge ekspertgruppa for barn og unge med behov for særskilt opplæring Våren 2018 kom ein rapport frå ei ekspertgruppe som har jobba med Thomas Nordahl kor ein ser på elevane sitt utbyte av spesialundervisning i skulen. Ekspertgruppa konkluderer med at ein i dag har eit lite funksjonelt og ekskluderande spesialpedagogisk system for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Konklusjonen byggar på: Eit ekskluderande system Manglande kompetanse Det ventast for lenge Lave forventningar og lite tilfredsstillande læring og utvikling Det nyttast for mykje tid på arbeid med sakkunnige vurderingar Berre 4 av 10 barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging får hjelp Det eksisterer ikkje klare kvalitetskrav til praksis og oppfølging på læring og utvikling PPT og StatPed har for stor avstand til den daglege praksisen i skule og barnehage (s ) Her er nokon av punkta frå rapporten som er verd å merka seg: Forskningsprosjektet SPEED har gjennomført like kartleggingsprøver i lesing og regning for elever fra 5. til 9. klasse med ett års mellomrom for å analysere den fremgang elevene har i løpet av et år. Her ble elever som mottar spesialundervisning, sammenlignet med de 20 prosent mest lavtpresterende av de øvrige elevene som ikke mottar spesialundervisning. I den første kartleggingen skåret elevene som mottar spesial undervisning, svakt dårligere enn de lavtpresterende. Resultatene viste at elever som mottar spesialundervisning, har en mindre fremgang i lesing og regning i løpet av ett år enn de 20 prosent mest lavtpresterende av de øvrige elevene (Haug, 2017). Dette innebærer at elevene som mottar hjelp og støtte i form av spesialundervisning, har hatt mindre progresjon i læring i lesing og regning i løpet av ett år enn lavtpresterende elever som har vært i vanlig klasse uten ekstra hjelp og støtte. Læringsutbytte til elevene i denne studien betraktes derfor som lite tilfredstillende. (s ) Dagens situasjon og utfordringsbilde er samlet sett slik at en rekke elever/barn med særlige behov ikke opplever den tilpasning av opplæringstilbudet og det sosiale og faglig-kulturelle fellesskapet som intensjonene om en inkluderende skole og barnehage tilsier (Buli- Holmberg, Nilsen & Skogen, 2015; Nilsen, 2017). (s. 118) Teknologi kan bidra til å inkludere elever med særskilte behov i den ordinære undervisningen. Tilgjengelighetsfunksjoner som forstørring av innhold, justering av farger og

195 fonter, tekst til tale og opplesing av knapper og funksjoner, forsterket støtte til tekstproduksjon, tilpassede læremidler og fl ere tilsvarende muligheter, gjør at elever med tilstrekkelige tekniske ferdigheter og tilgang på hensiktsmessig teknologi lettere Grunnskole kan få tilpasset sin undervisning som del av den øvrige elevgruppen. Teknologi kan tilpasses den enkelte, ikke bare de med særskilte behov, og slik blir det også mindre stigmatiserende å jobbe med annet innhold enn de øvrige. (s ) I planperioden bør Fitjar kommune omstille frå bruk av spesialundervisning til tilpassa opplæring for elevane Jfr måla innleiingsvis. Skuleskyss / skuleveg / trafikksikring Skuleskyss Rett til skyss i grunnskulen går fram av opplæringslova 7-1 : «Elevar i årstrinn som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.» Vidare legg lovverket til grunn at dersom det ligg føre særleg farleg skuleveg vert det gjeve høve til å fråvika skyssgrensene for elevane. Dette skjer etter ei vurdering av kvart einskild tilfelle for den enkelte elev. Skulesjef / Hordaland fylkeskommune er avgjerdsmynde. Her vil ein vurdera kvart einskild tilfelle ut frå: - Trygg trafikk: Rettleiar: særleg farleg eller vanskeleg skuleveg - Rundskriv Udir Trafikksikringsplan for Fitjar Opplysningar frå Statens vegvesen - Synfaring på staden Kommunen ynskjer at flest mogeleg av elevane skal gå til og frå skulen. Dette er svært viktig sett frå eit folkehelseperspektiv. I dag har elevane på barnetrinnet frå Stranda og Osternes krinsen skuleskyss. På ungdomssteget er det skyss frå Stranda, Osternes, Øvrebygda og Selevik. I tillegg er det ein del 1. klassingar som får skyss det første skuleåret. Kostnadar til skuleskyss Dei samla kostnadane til skuleskyss er i budsjettet for 2018 kostnadsrekna til kr Dei samla kostnadane til badekøyring/til ulike arrangement etc er kostnadsrekna til kr ,-. I høve dei ulike alternativa vil dei samla kostnadane til skuleskyss auka i tråd med kva alternativ som vert valt. Kostnadane til badekøyring/til ulike arrangement vil berre bli redusert monaleg dersom ein samlar alle elevane ved Rimbareid skule. Tidsbruk og kostnadar ved ulike alternativ for skulestruktur: Alternativ 1 Leggje ned grendaskulane, alle elevane til Rimbareid. o Auka skysskostnadar ,- Alternativ 2 Øvrebygda blir ein 1.-4.skule for elevar frå Øvrebygda og Selevik, alle elevane frå 5.-7.trinn flyttast til Rimbareid. o Auka skysskostnadar ,

196 Alternativ 3 Flytte elevane frå Øvrebygda til Rimbareud, og halde Selevik slik den er i dag. o Auka skysskostnadar ,-. Skuleveg Skulevegane i kommunen er svært varierte. I sentrumsnære strøk er det mange område som har gang og sykkelsti. På deler av vegen vil dei likevel kunna koma inn på smale vegar utan fortau. I har Fitjar kommune gjort utbetringar på vegen frå Vik til sentrum, slik at dei barna som kjem derfrå no går på fortau heile vegen til skulen. Frå andre sentrumsnære strøk vil barna berre gå på smale vegar utan fortau. For skulane i Øvrebygda og Selevik går elevane langs fylkesvegen. Her er det ikkje fortau. Frå Øvrebygda skule til Lio har vegen vore utbetra i 2017 med gang- og sykkelsti. Ein fekk i 2016 eit vedtak om skuleskyss grunna farleg skuleveg for dei elevane som soknar til Øvrebygda og som må gå langs F545. Trafikksikring I planperioden vil det bli utført trafikksikringstiltak i sentrum. Vidare må det vurderast ulike trafikksikringstiltak på alle vegane der det går skulebarn. Viser til trafikksikringsplanen for Fitjar kommune. Skulefritidsordning og leksehjelp Skulefritidsordning I opplæringslova står det: 13-7.Skolefritidsordninga «Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn.» I Fitjar har ein hatt Skulefritidsordning ved alle skulane i samsvar med lovkravet. Øvrebygda og Rimbareid har nokså stabil bruk av skulefritidsordninga. Rimbareid SFO på Rimbareid opnar kl. 06:45-08:45. SFO opnar igjen kl. 13:10 16:15 måndag til fredag. Våren 2018 er det totalt 49 elevar på SFO. Kostnadane for SFO på Rimbareid er i dag ca ,-. Dette er netto kostnadar når foreldrebetalinga er lagt inn som inntekt. Øvrebygda SFO har eit differensiert tilbod frå 10 til 20 timar i veka. SFO opnar klokka og er open til kl SFO opnar igjen klokka og er open til klokka På fredagen opnar SFO kl då 1.klasse sluttar ein time tidlegare. Pr. dd er det 10 påmeldte elevar på SFO. Kostnadar ved SFO på Øvrebygda er ca ,-. Selevik SFO ordninga ved Selevik skule går føre seg i privat regi. Det er Dåfjorden barnehage som har teke på seg dette ansvaret. Fitjar kommune gir støtte til denne ordninga med kr ,- i Det er om lag 10 barn som nyttar seg av dette tilbodet. Det har vore litt ulik lokasjon på SFO i Dåfjorden. Ein har hatt SFO tilbod i barnehagen fram til våren Men frå hausten 2017 blei SFO flytta til skulen, men det er barnehagen som driftar SFO ordninga. Kommunen har gjeve tilskott til Dåfjorden barnehage

197 for å sikra dei barna som treng Skulefritidsordning eit tilbod. Lova krev at ein skal ha lokale vedtekter for Skulefritidsordninga. Drifta vert ført i tråd med desse og vedtektene vart sist revidert Leksehjelp I opplæringslova står det: 13-7a.Plikt for kommunen til å ha tilbod om leksehjelp «Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for alle elevar. Tilbodet skal vere gratis for elevane. Elevane skal ha rett til å delta på leksehjelptilbodet, men det skal vere frivillig om dei ønskjer å delta.» Alle skulane har tilbod om frivillig leksehjelp til 1.-7.trinn, slik lova krev. Politikarane i Fitjar kommune gjorde eit vedtak på leksehjelp Skule Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Rimbareid 3.-6.trinn 07:55. 08:40 07:55 08: trinn 07:40 08:40 Øvrebygda 3.-4.trinn 13:30 14: trinn 13:30. 14:15 13:30 14:15 3.trinn 13:30 14:15 Selevik 14:10 15:00 14:10 15:00 14:10 15:00 Dei som er på SFO får redusert foreldrebetaling den tida dei er på leksehjelpa. Leksehjelpa føregår i klasseromma på skulen. Dersom ein går for ei endring i skulestrukturen kor Rimbareid skule vil få elevar frå grendaskulane med rett på leksehjelp må ein gjere nokon endringar her grunna at tidspunkt for leksehjelp skal samsvara med skyss. Rimbareid skule har leksehjelp for 3.-7.trinn, og dei er ikkje ferdig til same tid dei ulike dagane trinn er ferdig kl tre dagar i veka, slik at det ikkje går å nå skyssen då om dei skal ha leksehjelp etter skuletida. Rimbareid skule er den einaste skulen med leksehjelp på morgonen. Dette vil vere ei utfordring med elevar som treng skyss til skulen frå dei andre skulane. Årsaka til denne organisering på Rimbareid er: Leksehjelpa om ettermiddagen blei nytta som gratis SFO. Ein stor del av skuleelevane gjekk på leksehjelp, trøtte og leie etter skuledagen, utan motivasjon for å gjera lekser. Det blei svært store grupper og situasjonen blei uhandterleg for assistentane som har leksehjelpa. Det kan vera at ein vil trenga meir ressursar om ein vil ha det på ettermiddagstid. Erfaringa til Rimbareid skule er at det har fungert godt å ha leksehjelpa på morgonen. Foreldresamarbeid Opplæringslova 1-1 og 13-3d fastset at opplæringa i skulen (og lærebedriften) skal være i samarbeid med og i forståelse med hjemmet. For at samarbeidet med skulen skal fungera godt er det viktig at følgjande er på plass: - Foreldra opplever tillit og trygghet til skulen - Foreldra opplever god informasjon frå skulen

198 - Foreldre og skule er lojale i høve til kvarandre si rolle og opplever samarbeidet som positivt. Skulane har følgjande element på plass for å sikra samarbeidet: - Klassekontakt: kvar klasse vel to klassekontaktar som deltek i m.a. FAU - FAU (foreldreutval) som har jamnlege møter med leiinga på skulen - SMU (Skulemiljøutval) som har rett til å uttala seg i alle saker som vedkjem skulemiljø. Foreldre og elevar er i fleirtal. - SU (Samarbeidsutval) her har rektor rett til å koma med framlegg og tale - Foreldremedverknad Samarbeid med heimen vil vera sentralt element i kvalitetssystemet for opplæringa. - Brukarmedverknad - Brukarundersøkingar Ein ser også at positivt foreldresamarbeid er viktig god elevane sitt læringsutbyte. Difor er det viktig med eit positivt fokus på samarbeid, og at skulen legg til rette for dette. Dette er også ein del som blir følgt opp i dialogmøta mellom skule og skulekontoret kvart år. Elevane sitt læringsutbyte Elevane sitt læringsutbyte blir målt gjennom ulike brukarundersøkingar som: - Nasjonale prøvar - Elevundersøkinga - Eksamens resultat - Grunnskulepoeng Målsettinga til Fitjar kommune er å halde seg på nasjonalt nivå eller over, og ein ynskjer at ein skal ha færre elevar på lågaste nivå og flest elevar på høgaste nivå. Desse undersøkingane gjev grunnlag for dialogsamtalane som skulekontoret har kvart år med skulane. Ein har også i desse dialogmøta eigne møtepunkt med elevråda kor ein tek for seg resultata frå Elevundersøkinga, nasjonale og andre interne undersøkingar på kvar skule. Elevane sitt psykososiale læringsmiljø Skulane har over tid hatt eit fokus på elevane sitt psykososiale læringsmiljø, og ein har jobba systematisk med tema over alle trinn trinn har jobbar med Zippys vener. Dette er timeplanfesta og ein har eit opplegg ein følgje for dei einskilde timane. Ein har også utdanna Zippys vener rettleiarar på dei ulike skulane trinn jobbar med «Det er mitt val» trinn er med i satsinga MOT. Her har ein også utdanna MOT rettleiarar over tid

199 Kampanjeveka mot mobbing Rimbareid skule Skulekontoret har ein gong i året dialogmøter på skulane. Her er det blant anna oppfølging av utvalte resultat i Elevundersøkinga som ein går gjennom i elevråda: Mobbing Trivsel Relasjon vaksen elev Motivasjon Samarbeid skule heim Dei klassane som deltek har også ein gjennomgang av undersøkinga i klassane med sine kontaktlærarar. Det er 7. og 10.trinn som deltek på denne undersøkinga. Fitjar kommune er med i satsinga «Eit inkluderande barnehage- og skulemiljø», som er veldig sentral i elevane sitt psykososiale miljø, og ein har rutinar for BTI (Betre Tverrfagleg Innsats / Barn som pårørande) som skal identifisere dei elevane som treng litt ekstra støtte av ulike orsakar. På Rimbareid skule har ein i samarbeid med Bjarte Stubbhaug gjennomført eit år med stressmeistring på 3.,7. og 9.trinn. Dette har vore eit spennande prosjekt som Fitjar kommune ynskjer at alle skal få ta del i. Dei som har vore med på prosjektet har fått gode verktøy med seg vidare, og elevane opplever det som positivt. Meir utfyllande informasjon om satsingar og arbeid elevane sitt psykososiale miljø vil ein få i Fitjar kommune sin kvalitetsplan. Overgang barnehage / skule Fitjar kommune har ein overgangsplan som synar til samarbeid mellom barnehage og skule. Planen har eit årshjul som seie noko om kva som skal gjerast og kven som er ansvarleg. Skulekontoret føl opp planen og detaljane på månadlege leiarmøte, og ein har felles leiarmøte kor ein ser på eksisterande rutinar og eventuelle tiltak for forbetringar. Planen blei sist revidert våren 2018, og er implementert frå skuleåret 2018/2019. Siste versjon av overgangsplanen ligg på Fitjar kommune si heimesida

200 Overgang skule / vidaregåande skule Rimbareid skule er den einaste skulen med ungdomsskule elevar, og difor den skulen som har eit samarbeid med Fitjar og Stord vidaregåande skule. Ein har ein plan for førebuing til vidaregåande som elevane føl frå 8.trinn til og med 10.trinn. Ein har ulike tilbod til dei ulike trinna: 8. trinn Elevane har ein «jobbskyggedag», der dei føl ein vaksen sin arbeidsdag og observerer kva arbeidet går ut på. I tillegg skal dei skaffa seg informasjon, om kva utdanning personen har for å kvalifisera seg til denne jobben. Deling av erfaringar og informasjon i klassen etterpå. 9. trinn - Faget «utdanningsval» timeplanfesta kvar veke. Faget er delt i tre: «Personlege val» «utdanning og yrke» «arbeid» Her kjem og kunnskap om lokalt næringsliv inn. Viser elles til læreplanen. - Rådgjevar / elevinspektør ved Fitjar Vg og Stord Vg kjem og informerer om sine tilbod. - Elevane hospiterer ein dag i vidaregåande skule. Dei søkjer hospitering elektronisk på nettet, og må setja opp tre alternativ dei kan tenkja seg. Dette er ei fin førebuing til den eigentlege søknadsprosessen i 10. kl. - Ei veke med yrkespraksis før sommaren. 10. trinn - Rådgjevar informerer om tilboda i vidaregåande på foreldremøte, og oppmodar føresette til å ta kontakt om det er noko dei ynskjer å diskutera. - Faget «utdanningsval» timeplanfesta kvar veke. - Alle elevar får tilbod om interessetest og karrieresamtale hos rådgjevar. - Elevane vel eit nytt programområde, som dei hospiterer på ein dag i vg. skule. - Ei veke med yrkespraksis før jul. - Klassen besøkjer Rotary si utdanningsmesse på Stord i skuletida, i tillegg inviterer Fitjar Næringsråd elevar og føresette til ei lokal messe annakvart år (elevane får då med seg den lokale messa anten i 9. eller 10. klasse)på kveldstid. - Som regel besøkjer ein og Skuleskipet Gann, for å sjå ein anna type vidaregåande skule og få informasjon om maritime næringar. - Før søknadsfristen går ut, får alle elevar tilbod om ny time hos rådgjevar og praktisk hjelp til å søkja. - Det vert avhalde overføringsmøte mellom rådgjevarane på ungdomskulane og dei vidaregåande skulane på Stord og Fitjar. - For elevar med særskilte behov, organiserer rådgjevar eigne møter mellom grunnskule, vidaregåande skule og føresette. Føresette får omvising og orientering om tilboda i vidaregåande og dei elevane som ynskjer/ treng det, får og ekstra dagar med hospitering

201 Bibliotektenesta samarbeid med skulane Samarbeidet som er mellom biblioteket og skulane er opparbeida gjennom fleire års praksis. Biblioteket tilbyr skulane: Bokkassar. Klassane kan bestille bøker tilpassa alder og vanskegrad. Biblioteket plukkar ut og lagar til kassar. Skulane kan ha kassane 2-3 månadar. Dette skuleåret er det laga til 33 kassar. Kvar kasse inneheld ca 40 bøker. Biblioteket lagar til forfattarbesøk (DKS-midlar) for 1.klasse, 4.klasse, 7.klasse og 10.klasse. Nokon år når biblioteket har prosjektpengar er det også andre klassar som får besøk. Biblioteket tek imot klassebesøk etter avtale (eller spontant). Biblioteket arrangerer to lesekampanjar i året. Leseknappen er for 2.klasse. Her blir elevane invitert til biblioteket der dei får informasjon om leseknappen og mulighet til å sjå i/låne bøker. Les ungane 10 bøker får dei eit merke «leseknappen». Klassane vert invitert ned, men jobben gjer eleven heime. Dette er sjølvsagt frivillig. Biblioteket har også arrangert SommarLES. Dei siste åra har dette vore ein digital lesekampanje. Biblioteket har fått kome i klassane og reklamert for lesekampanjen før den startar 1.juni. Skulen har også hjelp til med å spreie informasjon til heimane ved å dele ut ranselpost. Fitjar har hatt god deltaking på sommarles (rundt 60%) og det tenker eg er mykje takka vere skulane som hjelper å spreie informasjon og oppmodar foreldre til å la barna deira vere med på lesekampanjen. Eg får også gode tilbakemeldingar frå skulane at dei merkar at ungane som har delteke profilerer på lesing. Elevane får lånekort i 1.klasse når dei vitjar biblioteket. Skulane gjer tilbakemelding om at dette samarbeidet fungerer bra, og skulane er nøgde med tilbodet. Skulebiblioteket ved Rimbareid har eit forholdsvis lite lokale (60 m2). Elevane har tilgang saman med vaksne 30 t/v. Nokre barneskuleklassar har eigne lånetimar i veka medan ungdomsskulen låner etter trong. Stort sett har dei fleste klassane stillelesingsbøker i klasseromma sine og skiftar desse ved trong for det. Øvrebygda skule har eit nyoppussa bibliotek med ei boksamling som elevane lånar bøker frå til å lesa i klassen og heime. I tillegg hentar dei bøker når dei har om spesielle tema. Skulen har fokus på lesing, og klassane får opp eigen bokkassar frå biblioteket med tilpassa bøker for kl., kl. og kl. Dei er også på bibliotekbesøk i 2.kl.. Elevane vert inviterte på forfattarbesøk i Falturiltu-festivalen på HVL. Då har dert vore ulike klassesteg som har fått tilbodet. Skulebiblioteket ved Selevik skule har eit lokale på 20 m2. Me har eit godt utval bøker - totalt 1553 bøker: der 1105 er skjønnlitteratur, og 445 er faglitteratur.biblioteket er alltid ope, og klassane har fast lånetid ein gong i veka.skulen låner òg bøker frå bokbåten Epos to gongar i året. Elles nyttar ein folkebiblioteket ved behov, og er med på biblioteket sine leseprosjekt. Selevik skule er med på lesekampanjen «Sommarles». Før eige leseprosjekt plar bibliotekar Silje koma til skulen med nokre kassar med bøker som ein får låna. Ho viser/les ein del av bøkene i kvar klasse. Dette opplevast som veldig kjekt for elevane og dei blir kjende med ho. Selevik skule vitjar Bokbåten

202 Vedlegg til planen Andre alternativ til skulestruktur som er vurdert, men som ikkje imøtekjem det økonomiske oppdraget administrasjonen har fått og ikkje blir utgreia meir. Alternativ 4 flytte 7.trinn frå Selevik og Øvrebygda til Rimbareid skule Talet på elevar som kan bli overflytta i åra som kjem. (Samla frå Selevik og Øvrebygda) 2018/ / / / / / trinn Oversyn totalt tal elever ved alternativ Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Ei slik overføring vil føra til klassedeling ved Rimbareid skule skuleåret 2020/2021. Innsparingspotensialet for ei slik løysing vil kunna vera: Reduksjon av 29 elevtimar ved kvar av skulane. Noko som tilsvarar 1,1 lærarstilling ved kvar skule. Beskrivelse Forklaring tal Sum Kostnadsreduksjon kr ,- * 2, Haust Skyssutgifter kr. 24 * 2 * 190 * 13(elevsnitt) Haust Samla innsparing Haust NB! Innsparinga vil skuleåret 2020/2021 vera på kr ,- Overføring av eventuell spesialundervisning vil følgja eleven sitt vedtak. Konsekvensar: Selevik og Øvrebygda «misser» dei eldste elevane som vert sett på som ein ressurs ved dei to skulane. Skulane vert 2 delte og 3 delte. Ein overgang til todelt skule ved Selevik er ikkje ei god pedagogisk løysing. Ved fådelte skular vert årsplanane lagt opp annleis enn ved Rimbareid skule. Ein må derfor samordna planane slik at elevane er på same «spor» (Har gått igjennom dei same kompetansemåla ved overgangen til Rimbareid) Dette må samordnast i god tid

203 Alternativ 5 - flytta trinn frå Øvrebygda og Selevik skule klasse blir verande på dei respektive skulane Talet på elevar som kan bli overflytta i åra som kjem. (Samla frå Selevik og Øvrebygda) 2018/ / / / / / trinn trinn trinn Samla Oversyn totalt tal elevar ved alternativ 5 Scenario trinn flytta til Rimbareid, Øvrebygda og Selevik behalder 1.-4.trinn Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Dei tala som er merka med rødt synar til at ein må auka tal klassar på det trinnet sett mot det ein ville hatt dersom ein ikkje flyttar elevar frå grendaskulane. Ei slik overføring vil føra til klassedeling ved Rimbareid skule skuleåret 2018/2019. Kostnadane til denne delinga dreg ein med seg vidare i og i Full effekt vil ein få og Behov for ny deling i Innsparingspotensialet for ei slik løysing vil kunna vera: Reduksjon av 29 elevtimar ved kvar av skulane på 7. trinn. Noko som tilsvarar 1,1 lærarstilling ved kvar skule. I tillegg vil ein få ein reduksjon på trinn ved Øvrebygda. tilsvarande 28 timar. Beskrivelse Forklaring tal Sum Kostnadsreduksjon kr ,- * 2, Haust Kostnadsreduksjon kr ,- * 1, Haust Skyssutgifter kr. 24 * 2 * 190 * 40(elevsnitt) Haust Samla innsparing Haust NB! Innsparinga vil skuleåra 2018/2021 og vera på kr ,- (årsverknad) Overføring av eventuell spesialundervisning vil følgja eleven sitt vedtak. Konsekvensar Selevik og Øvrebygda «misser» dei eldste elevane som vert sett på som ein ressurs ved dei to skulane. Skulane vert 2 delte med trinn i lag og trinn i lag. Ein overgang til todelt skule er ikkje ei god pedagogisk løysing. Det vert også ein kollegial situasjon for dei tilsette som er lite tenleg. Ved fådelte skular vert årsplanane lagt opp annleis enn ved Rimbareid skule. Ein må derfor

204 samordna planane slik at elevane er på same «spor» (Har gått igjennom dei same kompetansemåla ved overgangen til Rimbareid) Dette må samordnast i god tid. Bygningsmessige konsekvensar for Rimbareid skule Auke på rundt 30 elevar Kan ta inn elevane i eksisterande klassar (opp til 24 elevar). Auka slitasje på personal og bygg. Praktiske utfordringar Ikkje plass til alle elevane i Amfirommet (ved fellessamlingar) Har ulik størrelse på klasseromma (mellom 30 og 80 kvadratmeter på småskuletrinnet). Dei fleste ligg mellom 57 og 69. Kan ikkje har store klassar i alle rom. Ulik størrelse på klasseromma også på mellomtrinnet (mellom 48 og 70 kvadratmeter). Kan ikkje ha store klassar (over 24) i meir enn to av 6 rom. Gymsalen sprengt allereie (alle elevar kan då ikkje ha gym inne) Større press på spesialromma. Redusert bruk på kvar klasse Trongare (og meir knuffing/ konfliktar) i gongane Mindre plass på uteområda. Meir press og konflikt rundt leikeapparat, ballbinge og overbygd uteplass. Også press på uteområda nær skulen. Meir uoversiktleg og større fare for mobbing i gongar og på uteareal Treng meir vakthald inne og ute i friminutta Større slitasje på personalet Større slitasje på bygningar og på utstyr som er i bruk inne og ute Meir behov for reinhald. Kapasitet sprengt i dag (treng fleire folk). Meir trafikk mot skulen/ Fleire elevar av og på bussar og drosjer. Auka risiko for ulukker? Treng truleg også fleire parkeringsplassar. Fleire elevar fører ikkje berre til fleire tilsette, men også fleire besøkande til skulen

205 Alternativ 6 - flytta alle elevane frå Selevik skule til Øvrebygda skule Skyssutgifter kr 24 *2* 190* 31 (elevsnitt) kr ,- Innsparing byggkostnadar Selevik kr ,- Resten blir ei overføring av personale sidan Øvrebygda då blir fulldelt. Her vert det ingenting å henta økonomisk. Oversyn totalt tal elevar ved alternativ 6 Scenario 6 - flytte alle elevar frå Selevik til Øvrebydga, Øvrebygda blir då ein fulldelt skule Trinn Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K Elevtal K 1.trinn tirnn trinn trinn trinn trinn trinn Totalt Dei tala som er merka med rødt synar til at ein må auka tal klassar på det trinnet sett mot det ein ville hatt dersom ein ikkje flyttar elevar frå Selevik. Konsekvensar Øvrebygda vil da være ein fulldelt skule, og ein vil få eit større fagleg miljø for tilsette og elevar. Ein vil ikkje få ein økonomisk vinst med dette alternativet grunna at Øvrebygda vil bli fulldelt. Ein vil få auka kostnad til lærararbeidsplassar / personalrom og ein vil få ei auke i skysskostnadar. Ein ser også for seg at dette vil medføre auka press på tenleg bygningsmasse

206 Lærarnorma utrekning av konsekvens for dei ulike alternativa i Skulebruksplanen Alternativ 1 side 27 Alle elevar til Rimbareid skule Alt 1. Alle elevane til Rimbareid trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 1. skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid ,25 662, , , , , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 15 delingstimar 0,75 * 15 * 38 = 427,5 timar Dette gir ein auke på 200 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 8. skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Samla auka krav til lærarar jf. norm 2,6 stilling

207 Alternativ 1 side 27 Alle elevar til Rimbareid skule Alt 1. Alle elevane til Rimbareid trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 1. skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 15 delingstimar 0,75 * 15 * 38 = 427,5 timar Dette gir ein auke på 200 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 8. skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Samla auka krav til lærarar jf. norm 1,5 stilling

208 Alternativ 2 Øvrebygda fulldelt 1.-4.skule, alle elevane 5.-7.trinn flyttast til Rimbareid og Selevik leggast ned. Periode Alt 2: 5. og 7. trinn til Rimbared ved Selevik til Øvrebygda trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 1. skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid ,25 662, , ,05 7, , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 15 delingstimar 0,75 * 15 * 38 = 427,5 timar Dette gir ein auke på 200 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 8. skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Til gode i høve lærarnorm 0,9 stilling 1-4. trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 1. Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Øvrebygda , , , , Til gode i høve lærarnorm 0,5 stilling

209 Alternativ 2 Øvrebygda fulldelt 1.-4.skule, alle elevane 5.-7.trinn flyttast til Rimbareid og Selevik leggast ned. Periode Alt 2. Alle elevane på trinnet til Rimbareid trinnet på Selevik til Øvrebygda trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 1. skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 15 delingstimar 0,75 * 15 * 38 = 427,5 timar Dette gir ein auke på 200 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 8. skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Til gode i høve lærarnorm 1,6 stillingar 1-4. trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 1. Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Øvrebygda , , , , Auka behov for lærarnorm 0,05 stilling

210 Alternativ 3 Alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid skule periode Alt 3. flytta alle elavane frå Øvrebygda til Rimbareid. Selevik uendra trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 1. skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 10 delingstimar 0,75 * 10 * 38 = 285 timar Dette gir ein auke på 57 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , ,775 6, , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Gruppenorm norm 1-4. skolen Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 8. skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Auka behov for 1,1 stilling 1-4. trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 1. Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Selevik , , , , trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Årstimer ord. Årstimer ord. Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Selevik , , , Antal stillingar til overs 1,6 stilling

211 Alternativ 3 Alle elevane frå Øvrebygda til Rimbareid skule periode Alt 3. flytta alle elavane frå Øvrebygda til Rimbareid. Selevik uendra trinn Elevtimer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn Spestimer 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Antall Skolens timetallsfordeling Antall Skolens timetalls- Antall Skolens timetalls- Antall Skolens timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Årstimer ord. Årstimer ord. elever 1. Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer 7652 årstimar i dag Fråtrekk two teachers 0,75 *8 * 38 = 228 timar Tillegg 10 delingstimar 0,75 * 10 * 38 = 285 timar Dette gir ein auke på 57 årstimar trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Årstimer ord. Årstimer ord. elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , trinn Elevtimer 8.trinn 9.trinn 10.trinn 1-75 timer Spestimer timer timer timer antall trinn trinn Antall Skolens timetallsfordeling Antall Skolens timetalls- Antall Skolens timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 8-10 spes totalt Totalt SNO 8-10 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Årstimer ord. Årstimer ord. elever 8. Gruppenorm norm 1-4. skolen skole trinn 8.trinn 9. trinn 9.trinn 10. trinn 10.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Rimbareid , , , , , , SNO timer Ikkje behov for fleire lærarar 1-4. trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever 2. fordeling elever fordeling elever 4. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 1-4 spes totalt Totalt SNO 1-4 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Årstimer ord. Årstimer ord. elever 1. Gruppenorm 1-4. norm 1-4. skolen skole trinn 1.trinn trinn 2.trinn 3. trinn 3.trinn trinn 4.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Selevik , , , , trinn Elevtimer Spestimer SNO timer 5.trinn 6.trinn 7.trinn 1-75 timer timer timer timer antall trinn trinn Skolens Skolens Skolens Antall timetallsfordeling Antall timetalls- Antall timetalls- Antall elever Antall elever Antall elever Timer lærer- årsverk lærer- Krav ekstra/ elever fordeling elever 7. fordeling Totalt Antall elever Antall elever Antall elever Antall elever spes 5-7 spes totalt Totalt SNO 5-7 Totalt SNO- Under-visning Under-visning Årstimer ord. Årstimer ord. elever 5. Gruppenorm 5-7. norm 1-4. skolen skole trinn 5.trinn 6. trinn 6.trinn trinn 7.trinn elevtimer spes 57 spes 134 spes 222 spes 513 Sum spes trinn skole Spestimer trinn 114 timer (B18 i GSI) B18 i GSI størrelse 2 trinn trinn oppfyller Selevik , ,35 0, , Antal stillingar til overs 1,7 stilling

212 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Solveig Valvatne Hjøllo på vekne av innbyggjarane i Selevik krins Reidun Sørensen Selevik Foreldregruppa klasse 7A B ved Rimbareid skule Råd for funksjonshemma v/leiar Kari F. Giske Fokus på optimisme og folketalsvekst. Fitjar kommune må bruka framskrivingstal (folkevekst) og kopla dette opp mot auka inntekter i planen. Blandar tal i høve reduserte inntekter i Ber om at 0 alternativet vert skrive inn i planen Selevik indirekte inntektskjelde for kommunen pga. tilflytting Verdigrunnlaget for nærskulen Lang skuleveg Rett på gratis leksehjelp/skyss til frå denne Bekymring kring SFO og barnehage dersom skulen vert lagt ned Ber om konsekvens analyse for kva det faktisk vil kosta å leggja ned selevik Ber om at 0-alternativet vert skriven inn i planen. Ber om at det vert funne innsparingsmåtar på skulesektoren som gjer at ein ikkje kuttar i driftsmidlar til Rimbareid skule Meiner det er uheldig å auka opp elevtalet ved Rimbareid. Det vert vanskelegare å integrera elevar med funksjonshemmingar. Befolkningsauke fram mot Vil då ha ein skule på mellom elevar. Kommunen må sjå på inntektssida m.a. havbruksfond. Må frysa strukturen til inntektspotensialet er avklart. Underleg at kommunen vurderer å la grendalaga overta bygningane for kr 1. Må vurdera om andre kommunale tenester kan overflyttast dit. Folketalsvekst og elevtalsvekst kommentert i saksframlegget, kommune har teke høgde for ein større optimisme enn SSB/KS sine tal. Leksehjelp/SFO, 0-alternativet er kommentert i saksframlegget Befolkningsauke er kommentert i saksframlegget, og ein ser at det ikkje vil bli ei større auke i tal elevar. Trenden er minkande jmf SSB sin MMMM statistikk. Står ikkje noko om elevar med funksjonshemmingar i SBP. Men Rimbareid er ein skule med universell utforming, og det er ein god føresetnad for barn med særskilte behov. Økonomiske perspektiv høyrer til i Økonomiplanen og ikkje i SBP. Vurderingar om bygga er ei sak for samfunnsdelplanen / økonomiplanen. Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i kommuneplan. Nei, kommentert i saksframlegget Ja, er innarbeida Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering av økonomiplan 212

213 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Leiande helsesøster i Fitjar kommune Lillian Hovstad Øvrebygda Lovise Vestbøstad Rimbareid. Utdanningsforbundet Klubben ved Selevik skule Herbjørn Skumsnes Osternes Andrea Våge Helland og Susan Rea Mathisen Selevik Oddbjørn Tislavoll Øvrebygda Torhild og Eddie Alsaker Øvrebygda Manglande omtale av helsetenester i planen Peika på barn sin lovfesta rett til helsetenester Viktig å sikra vidare tilbod om skulehelseteneste uansett korleis ein løyser organiseringa av skulane. Viktig med samarbeid mellom skule og skulehelseteneste. Treng tenlege og eigna lokale ved alle skulane Ved overføringa av alle elevane til Rimbareid vil ein trenga meir ressursar og auka rombruk Bør ein kommentere behov for skulehelsetenesta ved ein skule for alle? Kva er norma for storleik for Skulehelsetenesta? Men er to rom for lite til tilbodet? Kor mange skal ein vere på eit elevtal på ? Ikkje av vesentleg betydning for innhaldet og alternativa i SBP. Vedlikehald av 39 bygget. Kva skal desse 4 millionane brukast til? Kommentert i saksframlegget. Nei, kommentert i saksframlegget Konsekvens ved ikkje å leggja ned skular. Korleis skal ein spara 4,6 Kommentert i saksframlegget med at Nei, kommentert i mill? administrasjonen vurdere alt. 1 som det saksframlegget Kva vil nedtrekket bli for kvar skule? Kva vil konsekvensane bli? einaste alt. for innsparing. Vil eit kutt på 4,6 mill vera nok. Eller vil det koma noko i tillegg? Bekymring for lang skuleveg på buss. Mobbing. Glatt vegbane, tryggleik Opplæringslova 7-4 rett til reisefølge Kvar skal SFO ha lokale om skulen vert lagt ned? Treng ein rektor ved alle skulane? Gjennom to brev gjev jentene positive tilbakemeldingar/særpreg ved selevik skule. Ber om at skulen ikkje vert lagt ned. Ber om eit møte med ordførar. Sterkt imot nedlegging av Øvrebygda skule. Ber rådmannen vurdera saka på nytt. Peikar på konsekvensar for busetting. Folketalet ned. Samlingspunktet borte. Ber om at Øvrebygda skule ikkje vert lagt ned. Prioriter Fitjarsamfunnet med eit mangfald av skular Kommentert i saksframlegget. Nei Nei, kommentert i saksframlegget Nei Nei Nei, til vurdering i kommuneplan Nei, til vurdering i kommuneplan 213

214 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske Øvrebygda Bør halda på dagens skulestruktur Eit stort skulemiljø uheldig for barn med Store samansette funksjonsvanskar. Fokus på bygdeutvikling med skule som sentrum Framskrivingstal bør gå lenger fram til 2040 Auke på 116 grunnskuleelevar Bekymra for lang busstur. Trøytte elevar, kvalme, mobbing Utfordringar med SFO ordninga Framskrivingstal er kommentert i saksframlegget. Ikkje reell auka i tal elevar. Skuleskyss / SFO er også kommentert i saksframlegget. Nei, kommentert i saksframlegget Fitjar senterparti v/gro Rydland Framskrivingstal bør inn i tabellane med tanke på elevtalsutvikling Økonomisk verknad for folkeauke utover berre elevane må inn i planen. Kommenterer klasseromma/størrelse. Auka press på spesialrom Utearealet vil bli mindre Bekymring rundt kroppsøving/gymsal mellomtrinn tilsyn til FKIB Trafikk parkering Leksehjelp når? Ber om at ein held på dagens skulestruktur Peikar på negativ folketilvekst dersom skular vert lagt ned. Vil gå ut over SFO og barnehage. Eventuell overtaking av bygg for velforeining. Kva med reelle kostnadar. Kva med tippemidlane. Reint pedagogisk ville alt. 6 vore best, men ein ser utfordringane for Selevik. Må sjå på innsparingar i eit breiare perspektiv. Ta dei med i planen. Må sjå på inntektssida. Veit meir om eit år. Bør venta til vurderingsgrunnlaget er betre. Folkevekst og økonomisk verknad gjeld Økonomiplan og Samfunnsdelplan. Areal er kommentert og vurdert opp mot nasjonale normar. Leksehjelp ikkje ein rett. Tippemidlane er nemnt i planen. Og treng ikkje tilbakebetalast ved litt aktivitet. Avvente med avgjerda er ikkje aktuelt då innsparingane må skje no. Nei, kommentert i saksframlegget. 214

215 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Landslaget for nærmiljøskulen Samarbeidsutvalet ved Rimbareid skule v/trude Mathiesen og Torhild Andersen FAU ved Rimbareid skule Utdanningsforbundet i Fitjar v/katrin Ankervold Ber om at kommunen lagar minst to ulike plansystem for skulesektoren. Med utgangspunkt i Plan- og bygningslova og Opplæringslova Må leggja bort saka. Ikkje heimel i eigen kommuneplan eller i gjeldande nasjonalt regelverk. Legg føringar for ein mal kommunen bør følgja i planarbeidet. Vanskeleg økonomisk situasjon krev at noko vert gjort med skulestrukturen Viktig at lærartettleiken vert oppretthalden dersom Rimbereid får fleire elevar Viktig å ha nok store klasserom Må ta omsyn til uteområdet ved ei utbygging Fryktar nedskjeringar ved skulen dersom krinsskulane vert oppretthaldne. Vil få konsekvensar m.a. for delingstimar og tilpassa opplæring Meir praktisk tilnærming i faga krev høg lærardekning Bekymra for økonomien dersom alle skulane vert oppretthaldne. Krev at lærartettleik og andre ped. tiltak består dersom ein vel alt 1. Bekymra for bortfall av delingstimar Uteområdet blir mindre ved ei utbygging. Må utviklast. Også med lys. Ikkje udelt negativ til større klassar og skule Meiner alternativ 1 er det beste. Administrasjonen ikkje objektiv til presentasjonen sin av alternativa grunna: - Ikkje teke med spelemidlar før ein blei merksemd på dei av utd.forb. - Lærarnorma kom seint inn i prosessen (april) Kommunen har heimel i eigne politiske vedtak. Plan og byggingsloven kap 11 er omtala i saksframlegget. Areal og uteområdet er kommentert i saksframlegget. Lærarnorma er teke med i saksframlegget. Uteområdet er kommentert i saksframlegget Elevtalsutvikling er teke med i saksframlegget fram til Lærarnorma og spelemidlane er teke med i planen og økonomi. Nei, til vurdering i kommuneplanen Nei, kommentert i saksframlegget Nei, kommentert i saksframlegget Nei, kommentert i saksframlegget 215

216 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Manglande samfunnsmandat og verknad for lokalsamfunnet i planen, burde vore med grunna årleg utfordring med skulestruktur. Manglar samanheng mellom konsekvensar av ned trekk på skule og kva det vil gje av endringar i kommuneøkonomi generelt. Ein må sjå eit større perspektiv. Verknadar er lista opp i høyringa. Lagt inn for låge transportkostnadar. = manglande tiltak som svekkar alt. 1. Samanheng med tiltak i SBP og økonomi / næringsutvikling er sak for Samfunnsdelplan / Økonomiplan. Kommenterast ikkje vidare i SBP. Nei, til vurdering i kommuneplan Lite utgreiing av eksisterande skulestruktur. Er det økonomisk grunnlag for skulestrukturendring tilstades? Fråflytting, reduserte skatteinntekter, lågare elevtal, mindre tilskot, overføringar for vekstkommune kva skjer med dei? Må vurdere: - Inntektspotensiale - Strukturendringar og konsekvensar for totalbudsjettet og rammeoverføringar - Korrigere alt. med korrekte tal og prognosar - Eksterne til å vurdere kostnadar - Overføring av bygg til krinsane, vil dei det? Kva skjer med til dømes bhg / SFO i Dåfjorden? - Konsekvensar for elevane på Rimbareid med auka elevtal pedagogiske verknadar Nei, til vurdering i Økonomiplan / kommuneplan Elevrådet Selevik skule Godt samhald, felles lunsj, godt turmiljø i nærmiljøet, bokbåten, utegym, lite mobbing, tek vare på kvarandre, alle kjenner alle, dei vaksen ser alle, gå og sykle til skulen, ynskjer ikkje køyre buss 1,5 time kvar dag. Kva skjer om me er seine til bussen? Saka er gjennomgått av administrasjonen. Ordførar føl opp saka vidare. Nei 216

217 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Øvrebygda 4H Ida Marie Hamn Lovise og Lars Vestbøstad Driftsbudsjett er ikkje realistisk. No er det ,- på straum som ref. i skulebruksplanen på Øvrebygda OG Selevik er ikkje nok. Avhengig av å nytte bygget gratis, 4H er ein frivillig organisasjon. Kan ikkje betale for å leige lokala. 40 medlemmer, dette er grunna skulen. Utan skule, ingen grunnlag for medlemsskap = ingen 4H. Har anbudet frå K.Volden vore lagt ut på anbud? Ynskjer innsikt i anbudet, har ein teke med farleg avfall blant anna? Er prisen reell? 90 barn vil miste moglegheit til å gå/sykle til skulen. Ikkje eit godt alternativ for barnas helse. Dersom ein ynskjer å busette seg i Øvrebygda, ingen ledige tomter, kva har kommunen gjort for å leggje ut ledige tomter? Ikkje alle vil bu i sentrum. Kva har kommunen gjort for bygdene dei siste 20 åra? Grunna historikk med færre delingstimar, dårleg bygningsmasse, moglegheit for tilpassa opplæring = betre økonomi over tid, berre alt. 1 som vil gje best løysing for alle. Kommunen treng ein skule med eit godt opplæringstilbod til alle barn. Utan endringar vil ein måtte gjere kutt som kjem på kant med lovpålagte normar. Det kan ein ikkje godta berre for å halde skulane i krinsane. Lang skuleveg i buss er vanleg, og mobbing kan forekomme sjølv om ein syklar / går til skulen. Skuleveg er kommunen sitt ansvar, og føresette kan gje tilbakemelding om det er noko. Uroa for kutt i symjeundervisning på u-trinnet, med tanke på komp.mål for 10.trinn. Skulebruksplanen er ein kamp om og for barna i kommunen, ein kamp for eit godt og forsvarleg pedagogisk tilbod og ein lovfesta rett til alle barn, ikkje ein kamp om busetting i bygdene. Kommentert i saksframlegget. Kommentert i saksframlegget Ikkje relevant om det er anbud, det er berre ein prisførespurnad. Næring og busetting generelt er ein sak for samfunnsdelplan og økonomiplan Viktig argument, kommentert i saksframlegget Nei. Kommentert i saksframlegget Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i kommuneplan Nei, kommentert i saksframlegget 217

218 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Reduksjonane er eit strukturelt grep som ikkje går ut over tilbodet til eleven! Lio Vel v/axel Korsvik Dagens skulestruktur burde vore meir utgreia. Ikkje reell besparing ved å leggje ned Øvrebygda skule. Nytt alternativ: - Flytte 1.-4.trinn frå RImbareid til Øvrebygda - Flytt 5.-7.trinn frå Øvrebygda til RImbareid - Endre krinsgrenser slik at elevtalet på Øvrebygda stig - Treng ikkje leggje ned skulane Mobbing er eit stort problem på større skular, Rimbareid vil bli unødvendig stor ved alt. 1 Bygg opp kommunen, dette gjer ein ikkje med å leggje ned skular i grendane. Ein får fråflytting og ikkje tilflytting. Ved fråflytting vil bustadprisane gå ned, og ramme dei unge hardt som no har etablert seg i bygda. Kalkulasjon av kostnadar i høyringsuttalelsen. - Sanering av Øvrebygda skule har ein teke med kostnadar for farleg avfall= må rekne med ei auke på 50%. - Bygging av nye klasserom på Rimbareid, må rekne med ei auke på 30%. - Tilbakebetaling av tippemidlar - Driftsutgifter til Selevik / Øvrebygda er for låge. Berre for Øvrebygda bør det vere ,- rekna ut frå dagens utgifter. - Nytting av FKIB og klasserom er ikkje teke med i kostnadane i planen - Kan ein redusere kostnadar på Øvrebygda til tal frå 2014? Selevik har ikkje auka sine kostnadar, så Øvrebygda burde ikkje gjere det heller. Kan ein redusere kostnadane på forbruksmateriell? Prisestimat for renovering og demolering av Øvrebygda kommentert i saksframlegget. Skuleskyss og tryggleik er kommentert i saksframlegget. Fråflytting, konsekvensar av bustadprisar etc er ikkje ei sak for SBP. Alternativa er ikkje endra i SBP. Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i kommuneplan Nei, kommentert i saksframlegget 218

219 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? - Kostnadar per elev, dersom ein reduserer kostnadar som nemnt over vil kostnad per elev bli (mot ,- no) - Ein må endre kostnadstal for elevar på Rimbareid ref. folkemøte 3.sept. - Flytting av 56 elevar frå Øvrebygda til Rimb., er det reelle auka kostnadar på Rimb.? kan ein forsvare å berre auke med 2 lærarar mot dei som har elevane i dag? Er det ped.forsvarleg? - Renta kjem til å auke, så finanskostnadane er ikkje reelle. - Ein har ikkje teke med evt framskriving på Øvrebygda. Eit nytt planlagt bustadfelt vil auke elevtalet, dette er allereie planlagt. - Selevik skal også få nye bustadsfelt, som ein må rekne med vil gje auka elevtal. - Transport for 85 elevar i to store bussar, på smale vegar. Ein må utgreie kor trygt det er for elevane på bussen og tid på transport. Manglande fysisk aktivitet med transport grunna lang skuleveg. Ungdom med tilknytning til Dåfjorden Kristoffer Tverderøy / Ole Andre Westerheim - Uttale frå unge om kva som betyr noko for dei om dei skulle busette seg i Dåfjorden. Mange meiner skulen er avgjerande, men andre vil busette seg der uansett. - Vanskeleg å selje bustad viss skulen leggast ned. - Nybusette har busett seg der blant anna grunna skule Dåfjorden barnehage - Uroa for marginale barnetal, liten barnehage og kvart barn teller mykje. - Ein kan ikkje drive barnehage utan tilflytting og ser for seg ei avvikling av bhg 2020/2021 dersom skule leggast ned. Gjennomgått, men dette gjev ikkje vesentlege endringar for SBP, og andre moment er sak for samfunnsdelplan / økonomiplan Bhg plass på Stord kommentert i saksframlegget, og grunnlag for drift av barnehage/sfo i Dåfjorden. Nei Nei, kommentert i saksframlegget 219

220 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? - Dersom bhg avviklast vil det heller ikkje vere mogleg med SFO tilbod. - Sjølv med gratis husleige i eksisterande skulebygg vil bemanninga koste mykje, og med få barn vil det vere ei økonomisk utfordring. - Ved avvikling av bhg i Dåfjorden vil dei fleste barna gå i bhg på Stord = auka utgifter til Fitjar kommune. Føresette elevar Dåfjorden skule og barnehage - Mindre skule, tettare oppfølging og tilpassing til kvart enkelt elev. - Forsking synar at aldersblanding er ein positiv læringsressurs. - Uroa for skyss til skulen: o Dei minste elevane o Beltebruk o Mobbing o Eigna veg til skuleskyss med buss? o Kven har ansvar for dei minste ved venting på buss o og skuledagen ikkje er starta/avslutta? Lang skuleveg = korleis vil det påverke læringsutbyte til elevane? - SFO tilbod mesteparten av føresette jobbar på Stord, SFO tilbod på Rimbareid er ikkje mogleg å nytte. Medføre store utfordringar for dei som ikkje kan nytte SFO tilbod. - Med ro kring skulestruktur vil ein få større tilflytting og auka elevtal på skulen. Nye bustadsfelt er planlagt. - Nedlegging avgjerande for utvikling av bygda. Gradvis fråflytting. - Ekstra utgifter for barnehageplass for dei som vel bhg på Stord. - Har ein rekna på lærarnorma med framskrivingstal? Skuleskyss, mobbing, SFO tilbod, lærarnorma, bhg plass på Stord er kommentert i saksframlegget. Moglegheit for auka vekst er ei sak for samfunnsdelplan Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i kommuneplan 220

221 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? Alexandra Weber og Frank Spiess Asgeir Andersen A.Andersen Shipping AS Dåfjorden næringsforum (DNF) - Negative konsekvensar for barna: o Lengre arbeidsdagar o Redusert læringsutbyte o Bilsjuke elevar o Dårlegare helse grunna transport til skulen framfor å gå /sykle til skulen o Farleg skuleveg = mobbing på buss og uro o Mindre fritid til aktivitetar, lekser og heimetid. - Dåfjorden bhg/sfo legg til rette for småbarnsfamiliar, dersom ein legg ned skulen vil bhg/sfo forsvinne og grunnlaget for småbarnsfamiliar vil bli sterkt reduserte = påverke kommuneøkonomien - Kommunen skal ha berekraftig økonomi = hindre fråflytting og fremje vekst. Ein kan ikkje få det med å leggje ned skulane i krinsane. - Verksemda skal utvida og ynskjer å etablere og nytte lokale bedrifter i Fitjar til samarbeid. Pt 35 arbeidsplassar i Dåfjorden, og aukar framleis. Dersom ein legg ned skule, vil det ikkje vere eit alternativ. Går glipp av auka inntekter dersom dette ikkje skjer. - La skulen vere, la bygda vekse og gje store inntekter til Fitjar kommune. - Ny busetting, auka elevtal, redusert kostnadstal per elev. - Målsetting 15 nye elevar 2030, totalt 45 elevar ved skulen. - Dåfjorden vil gje 6 mill til FK i ekstra tilskot og skatteinntekter. Estimert 2,6 mill i elev og barnehagetilskot. Viss skulen består. - Demografi er eit viktig argument i debatten om skulestruktur og busetting i bygda. Kommentert i saksframlegget med skyss og uro kring dette. Skyss, skuleplass Stord, bhg plass / tilskot, framskrivingstal er kommentert i saksframlegget. Utfordringar kring kommunetilhøyre og skulegong på Stord er er lagt inn i skulebruksplanen. Nei, kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i kommuneplan Nei, til vurdering i kommuneplan 221

222 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? - Korleis reknar ein kva skulenedlegging vil koste kommunen? Det er ikkje berre innsparing ved nedlegging, det vil medføre reduserte inntekter til kommunen. o Tapt tilskot bhg o Tap skatteinntekter o Barns søkjer skuleplass på Stord, og skyss utgifter for desse o Skuleskyss for dei minste barna med kortare dagar o Tap av arbeidsplassar o Betale for bhg plassar i Stord kommune - Dåfjorden må vurdere kva kommune ein ynskjer å høyre til dersom ein legg ned skulen. - Ref.kommuneplan frå 2009 o Halde desentralisert skulestruktur o Stimulere til vekst og utvikling - Forsiktige framskrivingstal, FK 3486 / Hordaland FK 3769 i Kvifor forskjell? Fitjar ungdomsråd - Rimbareid er allereie ein stor skule - Større skule = alle elevar blir ikkje sett - Forringa uteareal ved ei utbygging og redusert tilbod i friminutta - Dåfjorden ein liten og trygg skule - Lang skuleveg for elevane frå Dåfjorden - Reduserte inntekter dersom ein legg ned skulen og ein får fråflytting. - Kan ein vurdere å leggje ned Selevik og halde Øvrebygda? Ikkje betale tilbake spelemidlar, og alle får ein gymsal. Og ein slepp å ha fådelt skule. Skal ein ta omsyn til næringsutvikling i grendene? Kor mykje er «sikre» tal som ein kan ta med seg? Tema for økonomiplan / samfunnsdelplan Uteareal, skyss er kommentert i saksframlegget. Tippemidlar er også kommentert i saksframlegget Nei, til vurdering i økonomiplan / kommuneplan Nei, kommentert i saksframlegget 222

223 ARBEID MED HØYRINGSUTTALE TIL SKULEBRUKSPLAN Høyringsuttale frå.. Innhald i uttale (relevans til planarbeidet) Innhald i saksframlegg Er innspelet innarbeida i skulebruksplanen? SU Øvrebygda skule - FK manglar ein samfunnsdel, viktig føresetnad for Økonomiplanen og den påpeiker samfunnsutviklinga. - Skulebruksplanen er meir en skulestrukturplan og ikkje ein skulebruksplan. - Ynskjer at ein nyttar tid til å utarbeide ein samfunnsdel og sikrar heilskapleg planlegging for innbyggjarane og såleis elevane. Nei, til vurdering i kommuneplan 223

224 Fra: Serina Sørfonn Sendt: :28:53 Til: FITJAR Kopi: John Karsten Raunholm Emne: Skulebruksplanen Vedlegg: Hei! Som «Barnas representant» i Fitjar kommune, er det vanskeleg å komme med ein uttalelse til skulebruksplanen Det er mange born å ta hensyn til i denne saka. «Barnas beste» er vel eit uttrykk som kan tolkast på fleire måtar. Skuleveg, nærmiljø, tryggleik, den einskilde sine behov og personlege ynskjer, vennskap, fysiske miljø inne og ute, er viktige faktorar å tenkje på når ein slik plan skal vurderast. Men skal ein gje ein kommentar, vert det å råde politikarane i Fitjar å ta avgjerder som gagnar borna på best høveleg vis, både på lang og kort sikt. Mvh Serina Sørfonn Sendt fra min iphone 224

225 Samarbeidsutvalet ved øvrebygda skule Koløyvegen 46, 5419 Fitjar Fitjar kommune Postboks 83, 5418 Fitjar SKULEBRUKSPLANEN- UTTALEFRÅ SAMARBEIDSUTVALETVED ØVREBYGDA SKULE Samarbeidsutvalet ved øvrebygda skule vil i samband med høyringsprosess på skulebruksplan koma med følgjande uttale: Kommunane skal i fylgje Plan- og bygningslova ha eit overordna planverk med ein arealdel og ein samfunnsdel. Me kan ikkje sjå at Fitjar kommune har laga ein samfunnsdel. Arealdel og samfunnsdel er overordna for sektorplanane. økonomiplanen blir ein følgje av desse to planane. Samfunnsdelen er viktig for planlegginga av kommunen vår der ein påpeiker samfunnsutviklinga i dei ulike delane av kommunen og konsekvensane av den. Det handlar blant anna om kvar folk skal bu og samansetjing av folkesetnaden m.m. I denne planprosessen har økonomiplanen tvunge fram ein skulebruksplan som hovudsakleg er ein skulestrukturplan og mindre grad ein skulebruksplan som omhandlar meir innhaldet i skulen og korleis ein skal rigga skulen for dei utfordringane som ligg i framtida i høve utviklingsmål og bl.a ein ny læreplan. Samarbeidsutvalet ber kommunen om at dei tar seg tid til å utarbeide ein grundig samfunnsdel - og slik sikre at ein får ein meir heilskapleg planlegging til beste for innbyggjarane og såleis for elevane våre. Fitjar, rektor- -leiar i SU øvrebygda skule- 225

226 Me i Fitjar ungdomsråd ønsker å komme med ein uttale i samband med den nye skulebruksplanen. Etter vårt syn er det svært synd dersom ein må leggja ned grendeskulane på Øvrebygda og i Sælevik Me opplever at Rimbareid skule er frå før er ein stor skule. Me er redd for at med endå fleire elevar vert det større risiko for at ikkje alle elevane vert sett som einskildpersonar med eigne behov for støtte og hjelp. Å bygge ut Rimbareid skule vil etter vårt syn gje eit forringa tilbod i friminutta grunna redusert utearel. I Dåfjorden er det mange som ønsker å bu nettopp på grunn av at det er ein liten og trygg skule der. Ein kan risikere at folk ikkje ønsker å bu i Dåfjorden lenger, og det vil føre til reduserte inntekter til Fitjar kommune. Det er ein stor bakdel for elevane på Sælevik at dei må fraktast langt i buss. Dersom det vert helt naudsynt at ein må gå til eit så drastisk tiltak som det er å legga ned grendeskular kan det være eit alternativ at elevane på Sælevik vert flytta til Øvrebygda. Den får då nok elevar til at ein ikkje må slå saman klassetrinna slik det er i praksis i dag. Det er også slik at ein har bygd ein gymsal på Øvrebygda ved hjelp av spelemidlar som me har forstått at kommunen står i fare for å betale tilbake dersom skulen vert lagt ned. På Sælevik har dei ikkje gymsal. Me håpar uansett at det finst ein ei mogelegheit for at begge skulane kan bergast! 226

227 Høyringsuttale frå Dåfjord Næringsforum til forslag om skulebruksplan Dåfjorden Dåfjorden er ei framtidsretta bygd i vekst! Dåfjord Næringsforum (DNF) blei stifta nettopp med formål om å organisera og samkøyra vidare utvikling i bygda vår. Med fokus på å arbeide parallelt og effektivt med styrking av tilbod, infrastruktur og busetjing utarbeider me konkrete langsiktige planar for bygda vår. DNF arbeider bla. med å realisere nye bustadområde i krinsen. I mange år har tilgjengelege tomter sørga for kontinuerleg befolkningsauke både for bygda og Fitjar som kommune. Bygda har eit fantastisk potensiale og i takt med aukande interessa både frå tilflyttarar og bygdas eigne unge, aukar også behovet for fleire bustadar og tomter. Denne positive utviklinga ynskjer DNF å vidareføre og jobbar i dag aktivt med å legge til rette for nye bustadar i Dåfjorden. Områder er allereie kartlagt og grovskisser for to framtidige flotte bustadområde er klare. Ved å bla. auke innbyggartalet og antall bustadar, samt leggje til rette for eit meir samansett bustadtilbod med fleirmannsbustadar og seniortun meiner Dåfjord Næringsforum ein kan bygga ei sterk og robust bygd for framtida. Ei folketalsauke vil også vise igjen på både auka og stabile elevtalet. Med «ledig» kapasitet på skulen vil ein også kunne redusere kostnad pr. elev betydeleg. Forenklar ein reknestykket og dele driftsutgiftene som i skulebruksplanen blir: Elevkostnad ved eit elevtal på 30 elevar: kr Elevkostnad ved eit elevtal på 40 elevar : kr DNF sine eigne estimat : 45 elevar i 2030 Er ikkje dette ein meir tenleg måte å få ned kostnadar på? For å sette litt fleire tal på moglege innbyggarane så vil 100 innbyggarar i Dåfjorden i snitt kunne kunne gi Fitjar kommune 6,6 mill. i ekstra i tilskot og skatteinntekter, estimert over 2,6 mill. i elev og barnehagetilskot. DNF sitt overordna mål: Legge til rette for å utvikle ei robust attraktiv bygd for framtida. Delmål: 100 fleire innbyggarar Dåfjorden innan 2030 Skal ein få dette til er ein heilt avhengig av Selevik skule. Legg ein ned Selevik skule kan kommunen ikkje bere sjå langt etter dei moglege millionane tilflytting vil generera, men i tillegg tape store summar på fråflytting. Grunnlaget for vidare drift av barnehage og SFO vil falle vekk og ein vil på kort tid rasere heile oppveksttilbodet i bygda, miste ytterlegare 7 arbeidsplassar og gjere det svært vanskeleg for barneforeldre å bu i Dåfjorden. side 1 227

228 Viktigheten av å ha eit oppveksttilbod DNF oppfordrar på det sterkaste politikarane i Fitjar til å ta signala frå innbyggarane i bygda på alvor når dei ettertrykkeleg gir uttrykk for at Dåfjorden er avhengig av eit skuletilbod i bygda for både å behalde eksisterande innbyggarar og i framtida vere ein stad barnefamiliar vil og kan busetje seg. Å leggje ned skulen vil gjere uboteleg skade. Bygda vår har eit spesielt utgangspunkt ved å vere demografisk isolert frå resten av kommunen. Her er ikkje skule kun ein bit av det totale attraktivitetsbiletet som det er blitt vist til tidlegare. Ja, både fantastisk natur, nærleik til heile arbeidsmarknaden på øya og flotte tomter er isolert sett gode kvalitetar, men det er oppveksttilbodet som faktisk gjer det aktuelt og mogleg å etablere seg i Dåfjorden og summen av dette som gjer bygda til ein svært attraktiv stad i busetje seg. Konsekvensutgreiing I skulebruksplanen finn ein reknestykke for kva skulen kostar å drifte, men her er ingen reknestykke for kva ei skulenedlegging vil komma til å kosta Fitjar kommune. Frå enkel spørjeundersøking i Dåfjorden DNF Spør difor: kvar er dei lovpålagte konsekvensutgreiingane? Har Fitjar kommune rekna på kor mykje nedlegginga vil koste i form av bla: Tapt tilskot når barnefamiliar og andre vel å flytta, Tap av skatteinntekter. Kostnaden knyta til særskilt skuleskyss for barn som søkjer seg til skular i Stord kommune. Kostnadar knyta til elevar som går på skular i Stord kommune. Skuleskyss for dei minste borna pga. kortare skuledag, Tap av arbeidsplassar, Ekstrakostnad knyta til barnehageborn som søkjer seg til barnehagar i Stord kommune, Frå enkel spørjeundersøking i Dåfjorden (for å presisere, nei var sjølvsagt også eit alternativ i spørjeundersøkinga) side 2 228

229 Driftskostnadar knyta til Selevik skule er prisen Fitjar kommune må betale for å kunne hauste inntektene frå Dåfjorden. Dei økonomiske fordelane med ei sterk Dåfjord bygd er langt større enn kostanden knyta til skuledrifta. Fitjar si framtid som eigen kommune står på spel Å leggje ned ein velfungerande skule i ei bygd i vekst vil gi svært uheldige signal og det kan ikkje herske noko tvil om at ei nedlegging av skulen vil få store negative fylgjer for Dåfjordingar si relasjon til eigen kommune. Frå enkel spørjeundersøking i Dåfjorden Bygda ynskjer å tilhøyra Fitjar kommune, men vert skulen lagt ned vil spørsmålet om kommunetilhøyrighet tvinge seg fram. Vel bygda å søkje seg over til Stord kommune kan dette på mange måtar oppfattast som fyrste steg til tvungen kommunesamanslåing. Sjå til eigen kommuneplan frå 2009 MÅL: «Fitjar kommune ynskjer å ta vare på og styrkje kommunestrukturen og stimulera til vekst og utvikling i alle krinsar.» «Fitjar har som målsetnad å oppretthalde den desentraliserte skulestrukturen fordi vi meiner at dette er ei investering som vi seinare vil få igjen for.» Dette må seiast å ha vore ei svært god investering! Sidan 1998 då den nybygde Selevik skule igjen stod i fare for å bli lagt ned var innbyggartalet i bygda rundt 135 I dag tel bygda ein stad mellom 250 og 260 store og små og det kan ikkje vere tvil om at denne tilveksten ville vore utelukka om skulen blei lagt ned. Desse 125 innbyggarar tilfører i snitt kommunen 7,5 millionar årleg berre i skattar og tilskot. (kommunen sine eigne tal) Frå Fitjar kommune sin kommuneplan : «Små lokalsamfunn der innbyggarane er flinke til å yta omsorg og friviljug gjera ein innsats for miljøet i grenda, sparer i røynda det offentlege for store summar. Ein kommune som Fitjar treng slike grender. For å oppretthalde busetjing og nærmiljøa i krinsane er det viktig å halde liv i treffstadane. Barnehage og skule er tradisjonelt viktige treffstadar der barna møtast og legg grunnlag for vennskap Samstundes er det også ein viktig møteplass for foreldra der dei også arbeider mot eit felles mål: at barna skal få ein god oppvekst» I røynda er nok summen langt høgare enn dette snittet, då over halvparten av innbyggarane i bygda er barnefamiliar. I tillegg til dette har veksten vore med på å gi Fitjar kommune veksttilskot, fleire abonnentar og meir eigendomsskatteinntekter. Dette har òg ført til side 3 229

230 oppstart av barnehage som både tilfører Fitjar kommune arbeidsplassar og reduserer kommunen sine kostnadar knyta til barnehageplassar på Stord. Som næringsforum er me skuffa over signala forslag til skulebruksplanen gir. I fylje SSB sine framskrivingar kan ei forvente 3486 innbyggarar i Fitjar kommune i 2030, Hordaland fylkeskommune sine tal er enda høgare med Planutkastet ber preg av manglande tru på eiga framtid og gir på ingen måte rom eller forutsetningar for vekst og utvikling, snarare tvert om. Vår klare oppfordring: Sats på vekst og utvikling - Bevar Selevik skule! Med venleg Dåfjord Næringsforum side 4 230

231 Høringsinnlegg til forslag om skolebruksplan På bakgrunn av Fitjar sitt høringsutkast til skolebruksplan vil jeg komme med noen innspill i denne sammenheng i kraft av: - Eier av A. Andersen Shipping AS - Styreleder i foreningen Fraktefartøyet MS Gamle Nyborg - Far til to jenter i skole og barnehage Som fjerde generasjon Dåfjording, etterkommer av Albert Andersen som i 1913 grunna A. Andersen og Sønner, i dag Dåfjord Slipp, har jeg valgt å etablere både familie og bedrift i Dåfjord, Fitjar Kommune. Valget med å bosette seg en plass er sammensatt av mange element, men nærhet til skole var den avgjørende faktoren, noe som er det samme for de over 50% av barnefamilier i Dåfjord, samt nyetablererne uten barn. Etter å ha fulgt debatten og hørt på argument fra og til, sitter jeg igjen med et inntrykk av at den planlagte kostnadsbesparelsen i forslaget om å legge ned Selevik Skole er veldig mangelfull, og viktige faktorer ikke er tatt med. Detaljer ved dette vet jeg vil bli belyst av andre høringsuttalelser. A.Andersen Shipping AS er en relativt nyoppstartet bedrift som driver med vedlikehold og drift av skip nasjonalt og internasjonalt. Vi har ikke er driftskontor i Norge per i dag, men ser på muligheten med å kunne drifte selskapet i fra Dåfjord, og er i dialog med andre bedrifter i Dåfjord med tanke på bygging av kontorbygg for bedrifter og næringsdrivende. Foreningen Fraktefartøyet MS Gamle Nyborg er et prosjekt for å restaurere, bevare og drifte fartøyet. Skipet er vernet av Riksantikvaren og har offentlige og private aktører med seg som bidragsytere. Estimert sum for restaurering de neste 5 år er ca. 10 mill. Mesteparten av disse midlene er planlagt å gå til lokale bedrifter i Fitjar. Dåfjord Slipp som har spesialisert seg på blant anna restaurering av fartøy vil være sentral i denne rolla. Det er vert å minne om at i Dåfjorden så er det ca 35 arbeidsplasser og 20 registrerte selskap, og at dette har økt jamt de siste åra. Hvis skolen blir lagt ned i Selevik og barna vil måtte gå på Rimbereid, vil det være umulig for oss som familie der vi har arbeidsplass på Leirvik og i Haugesund å kunne fortsette å bo i Dåfjorden. Det blir uaktuelt for oss å la våre barn bruke 2 timer på pendling hver dag, samt det vil være umulig for oss å få 231

232 hverdagen til å henge sammen. Det sier seg også at i så tilfelle vil bedriften og foreningen ikke vil tilhøre Fitjar kommune lenger. Vi har i Dåfjord siden min oldefars tid, stått for utvikling, vekst og verdiskapning. Dette har vi fått til i stor grad, og vi har tilført Fitjar Kommune store inntekter. Det eneste vi krever av Fitjar Kommune er å la skolen være i fred slik av vi kan fortsette å vokse, utvikle og tilføre verdier til Kommunen. Det finnes ingen eksempel på at bygder der skolen har blitt lagt ned, har hatt en fortsatt positiv utvikling. Ved å si ja til nedlegging, så sier dere nei til Dåfjord som bygd, og alle planer og krefter som beveger seg her til kommunens videre utvikling. Mvh Asgeir Andersen A.Andersen Shipping AS / Fraktefartøyet MS Gamle Nyborg / Far 232

233 Innspel til Fitjar Kommune sitt høyringsutkast til skulebruksplan Som foreldre til barn ved Selevik skule og i SFO ønskjer me å dele våre tankar og bekymringar rundt forslaget til skulebruksplan for Som ein kvar foreldre ynskjer me dei beste oppvekstvilkåra for borna våre. Me ynskjer dei beste forutsetningane for ei kvalitativ god læring, og me ynskjer trygge born! Difor vert me uroa av forlaget til ny skulebruksplan der krinsskulane vert foreslått nedlagt. Det er fleire moment me meiner må takast med i vurderinga i ei slik viktig sak. Kva som skjer med Selvik skule vil få stor innverknad på borna, kvar enkelt familie og på framtida for bygda og heile kommunen. «Barnets beste»: Ifølge barnekonvensjonen artikkel 3 skal «kommunen i alle saker som berørar borna, ta hensyn til kva som er bornas beste». Nærleik og tryggleik er grunnleggjande verdiar i born si oppvekst. Skule i nærmiljøet er dermed ein føresetnad for god fagleg og sosial læring. Born som blir frårøva skule i nærmiljøet, misser sjølve grunnmuren i læringsprosessen; ein trygg og nær læringsarena. Born som må skyssast får ein ringare kvalitet på opplæringa og skuledagen elles. Dei misser og i stor grad si eiga fritid og moglegheit til å delta på fritidsaktivitetar. Å leggje ned nærskulen og skysse dei til kommunesenteret vil ha mange negative konsekvensar for borna våre: - Dei vil får lengre arbeidsdagar og redusert læringsutbytte. Nokon vil bli fysisk dårlege av bussturen. - Dei vil få dårlegare fysisk helse då den daglege gå-/sykkelturen til skulen vert erstatta med buss. - Dei vil få ein farleg skuleveg med fare for både uro og mobbing på bussen. - Dei vil få mindre fritid til å vera med på aktivitetar, gjere lekser og ha verdifull tid i heimemiljøet. På mottaksskulen vert det òg negative konsekvensar. Det er ikkje til noko barns best å få store klassar og mindre tid med læraren. Innsparinga ved nedlegging av krinsskulane vil ikkje føre til auka lærartettleik ved mottaksskulen. Faren er stor for at behovet for spesialundervisning vil auke i kommunen. Ei nedlegging vil ikkje være til barnets beste. Kvardagen til småbornsfamiliar: I Selevik krins har me i dag eit fullgodt tilbod til dei mange småbornsfamiliane. Dåfjorden barnehagen og SFO legg forholda til rette slik at dei vaksne i bygda kan ha fulltidsjobbar. Forsvinn skulen vil det få ringverknader for barnehagen og SFO då grunnlaget for drift på sikt fell vekk. Det vil bli umogleg for småbornsfamiliane å få kvardagen til å gå i hop. Det er ingen enkel løysning på denne utfordringa. Nokon vil vurdere å flytte over kommunegrensa og nærmare skule og jobb. Andre vil vurdere om dei kan klare seg med lågare stillingsprosent eller slutte i arbeid. Mange vil søke seg over til nærmaste skule - Sagvåg skule, - slik at dei fortsatt kan være i full jobb og få ha ein kvardag som fungerer. Ingen av desse løysningane vil vere bra, korkje for einskildfamiliane, bygda eller kommuneøkonomien. 233

234 Vår konklusjon: Alle innbyggjarar og all busetjing bidreg positivt til kommunen sin økonomi. Hovudoppgåva for Fitjar kommune er å få til ein berekraftig økonomi. Kommunen ynskjer ikkje stagnasjon, men vekst. Målsetjinga for ein kommune som ønskjer vekst må være å hindre fråflytting og fremje tilflytting. Korleis skal kommunen få til dette om grunnlaget for vidare vekst vert teken vekk? Slik me ser det vil ei eventuell skulenedlegging berre gje ei kortsiktig kommunaløkonomisk gevinst, men samfunnsmessig lønsamt er det ikkje. Stagnasjon og fråflytting frå Selevik krins vil gradvis svekke inntektsgrunnlaget til kommunen. Me oppmodar difor politikarane i Fitjar kommune å tenkjer langsiktig og samfunnsøkonomi når dei skal vedta skulebruksplan for Me oppmodar på det sterkaste å la Selevik skule bestå. Med venleg helsing Alexandra Weber og Frank Spiess

235 Innspel til skulebruksplan Føresette til elevar ved Selevik skule og føresette til born i Dåfjorden Barnehage ynskjer å komma med innspel til Skulebruksplanen for Me kjenner på uro og ei rekkje bekymringar kring borna våre dersom skulen i Selevik vert lagt ned slik fleire av dei skisserte alternativa går ut på. På Selevik er det små forhold, det psykososiale og fysiske miljøet er godt ivaretatt. Ved siste års elevundersøking var det ingen som svara at dei vart mobba, alle hadde vener på skulen. Dei fleste elevane går eller syklar til skulen, skulen er flink å nytta nærmiljøet til turar og utegym. Fordelar med ein fådelt skule: I opplæringslova 8-2 står det at klassar eller basisgrupper skal ivareta elevane sitt behov for sosial tilhøyrsel og at inndelinga ikkje må vera større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessing forsvarleg. Små klasser gjev ei unik oppfølging og gode muligheter til individuelle tilpasningar. Ved å ha skulen nær vert samarbeidet mellom heim og skule betre, ved overflytting til større skule er det lite truleg at me får att dette i så stor grad som det me har no. At det er få elevar i dei ulike gruppene på Selevik skule, gjer at ein sikrar at alle elevar blir sett, og at lærarane har tid til god oppfølging av kvar enkelt elev. Dette er ein av dei kvalitetane ved skulen som dei føresette set stor pris på. Skulen vert opplevd som trygg for elevane, og dei føresette er trygge på at borna deira blir sett kvar dag. Selevik skule er ein fådelt skule der ein finn aldersblanding i dei ulike læringsgruppene. Forsking syner at aldersblanding fungerer som ein positiv læringsressurs. I følgje ulike studie står aldersblandinga fram som eit praksisfellesskap mellom individ, skule og lokalsamfunn som gir elevane tilgang til erfaringar og kompetanse som får verdi for identitetsbygginga deira. Verdiane elevane lærer gjennom aldersblanding, og samspel med lokalsamfunnet er viktig for oss som foreldre. Denne læringa vil ikkje vera like god dersom elevane går på ein skule som ikkje er ein del av lokalsamfunnet deira, og som er utan aldersblanding. Skuleveg dersom nedlegging: Me er uroa over at 5-6 åringar skal ordna seg på bussen sjølve, kva med dei som slit med bilsjuke? Kan me stola på at ein einsam buss-sjåfør har oversikt nok til å påsjå at alle har belte på seg? Eller fanga opp mobbing på turen? I følge Skyss er vegen i Dåfjorden uegnet til busstrafikk, er det då tanken å skysse dei opp til hovudvegen for så å ta stor buss derfrå? Kven skal då sjå til at dei faktisk kjem seg med bussen? Skulle nokon oppleva mobbing på bussturen vil det ikkje då måtta setjast inn nokon til å følge dei? Kven betalar for det? Slik det virkar på oss er dette med transport «hasteberekna» og ikkje skikkeleg utgreidd, skulesjef seier tanken er at elevane får skyss heim når dei er ferdig og slepp å vente på dei som har lenger skuledag, buss-selskapet antydar at dei kan halda opptil ein time dersom det er behov for det, kven skal passe på dei små i den tida? Ei reisetid opp mot 45 minutt kvar veg vert og ei stor inngripen i elevane si fritid, på ei veke utgjer det 7,5 time. Lengre «arbeidsdagar» er ikkje godt for læringsutbyttet til elevane, me er bekymra for at dette går ut over både skulearbeidet og fritida deira. Vegen er ikkje tilrettelagt med busshaldeplassar slik at all venting på buss inneber å stå i køyrebanen, med dei minste er me ekstra bekymra for dette. 235

236 SFO Tilbod: Som foreldre der tilnærma alle er i arbeid er SFO absolutt naudsynt. Å få kabalen til å gå opp utan SFO-tilbod i nærområdet er knapt løysbart. Ved nedlegging av skulen er det skissert at ein kan fortsetja å ha SFO i privat regi som før men dette er heilt urealistisk slik me ser det. Tek ein vekk skulen fell grunnlaget til å drive barnehage vekk og dermed vil dette tilbodet vere vekke for foreldre i krinsen. Skal ein ha borna på SFO på Rimbareid tilseier det ei ekstra reisetid for dei som jobbar på Leirvik på minutter to gongar per dag, det lar seg ikkje gjere i praksis. Av 21 foreldrepar er det berre 3 av desse som har ein føresatt som har arbeidsstad på Fitjar, dei fleste andre reiser mot Stord til arbeid. Det er dette skuleåret 9 born på SFO, av desse er det ein føresatt som jobbar på Fitjar. Resten ville då hatt store utfordringar dersom det ikkje var SFO i bygda. Elevtal/ utvikling: Elevtalet på skulen ligg stabilt, det er tal rund og over 30 elevar resten av planperioden. Den siste tida har det komen til fleire innflyttarar med og utan born som anten har kjøpt hus eller bygget seg hus. Fleire står klare. Næringforeninga jobbar no aktivt med planar for å auka tilflyttinga til krinsen. Beheld me skulen og får ro rundt fortsatt drift av denne er me visse på at utviklinga held fram. Konsekvensar ved nedlegging : Me er av den klåre oppfatning at ei nedlegging vil vera så avgjerande for vidare utvikling i krinsen at kommunen må tapa stort på dette innan få år. Ein må rekna med ei gradvis fråflytning av bornefamiliar og liten eller ingen tilflytting av familiar med små. Når grunnlaget for Dåfjorden Barnehage forsvinn vil denne måtta stengja, det naturlege for flesteparten av bornefamiliane i bygda er å søkja seg barnehageplass i Stord Kommune noko som gjev ekstrakostnadar til Fitjar Kommune. Mindre born i krinsen gjev mindre rammetilskot til kommunen. Ei reduksjon i elevtalet i kommunen og ekstrakostnadar til born i bornehagar i andre kommunar spis fort opp den kortsiktige vinsten ved å leggja ned, kvar vil ein då kutta neste gong? Det er slik me forstår det heller ikkje rekna på kostnad lærarnorm med framskrivingstal, denne kan vel gje ekstrakostnadar som ein unngår ved å ikkje samla elevar på ein skule? Me oppfordrar politikarar i Fitjar Kommune til å tenke på elevane sitt beste. Selevik Skule er ein unik skule med eit unikt skulemiljø. Med skulen som lokomotiv har krinsen vår stått for ein stor del av folketalsauken i Fitjar sidan år 2000, det er ikkje noko som tyder på at dette stoggar så lenge De tar vår oppfordring til følge: La skulen leva! Med venleg helsing Føresatte til elevar ved Selevik skule og føresatte til born i Dåfjorden Barnehage. 236

237 237

238 238

239 Høyringsinnspel til Skulebruksplan 2019/ Frå ungdom med tilknyting til Dåfjorden 1/2 Me har samla ei rekke utsegn frå ungdom med tilknyting til Dåfjorden. Her vil me syna kva unge i etableringsfasen meiner om nærskulen, og kva den har å seie for at dei skal vurdera å etablera seg her. «Eg vil flytta tilbake til Dåfjorden på sikt, men det er meget viktig for meg at det er ein nærskule i Dåfjorden for ungane å gå på» -Joakim T. Westvik «Eg kunne kanskje tenkje meg å bu i Dåfjorden om eg får barn eller når eg vert pensjonist. At det er ein nærskule i Dåfjorden har alt å sei» -Maiken M. Taranger «Nedlegging av Selevik skule vil gjere det mindre attraktivt for meg å flytte heim att.» -Simon Stokken «Eg har vertfall lyst å bu i Dåfjorden heila livet uansett, er veldig knytta til staden, men viss eg hadde vært tilflyttar med planar om barn, så hadde det vert avgjerande om det var ein skule her. Eg hadde ikkje flytta hit dersom ungane måtte sendast til Fitjar» -Marte Arntsen Restad «Eg har allereie bygd meg hus i Dåfjorden. Og ville nok ha bygd meg hus her uansett, med tanke på at eg har vakse opp her og at eg jobbar på Dåfjorden Slipp. Men det at skulen held seg open er ein veldig viktig faktor med tanke på framtida til framtidige ungar.» -Bård Andersen «Nærskulane er den einaste grunnen for at familiar vil flytta til Dåfjorden, utan skule er det berre einslige og eldre som flyttar dit, eller hyttefolk. Eg kunne tenkt meg å bu i Dåfjorden på sikt, men det er så lenge det er skule der» -Eivind A. Etterlid «Veldig glad for at eg har fått vakse opp i Dåfjorden og gått på selevik skule, og da ønsker eg at mine barn og skal få muligheiten til. Da er ein liten skule i trygge og fine omgjevnadar. Klassene er ikkje store, alle kjenner kvarandre. Lærarane har god tid til kvar enkelt elev, ser deira behov og ser muligheita i utfordringa, nettopp fordi dei har tid til da. Noko som resulterer i dyktige elevar fordi lærarane har tid til å gi alle den hjelpa dei treng. Skulen er flink å bruka nærområdet i undervisning der det er muligheit for det. Utegym uansett ver, skidag/skeising i nærområdet om vinteren, natursti, fiskedag, uteskule osb. sit sterkt i minne. Elevane har ein trygg og kort skuleveg. Skulen er viktig for å halde liv i bygda, og den er den store grunnen til at folk flytter til Dåfjorden. Me vil ikkje sende barna våre med buss i over ein time til saman kvar dag. For det første er det ikkje forsvarlig å kjøre med stor buss til Dåfjorden på grunn av vegstandarden. For det andre er det ikkje mulig for familiar og få kvardagen til å gå rundt. Storparten jobbar på Leirvik, og med skule og SFO på Fitjar, vil ikkje tida strekke til. Skulen er hjarta i bygda! -Malin Tranøy Stokken 239

240 Høyringsinnspel til Skulebruksplan 2019/ Frå ungdom med tilknyting til Dåfjorden 2/2 «Eg bur for tida i Dåfjorden, og eg har egentlig tenkt og bu her heile mitt liv. Eg håpar at barn, både mine eigne og andre sine skal få eit tilsvarande skuletilbod som eg sjølv har fått.» -Sigbjørn Tverderøy «Eg er svært usikker på kor eg kjem til å busetja meg i framtida, men dersom eg skulle vurdera Dåfjorden så vil nærskulen ha veldig mykje å sei.» -Kristine Auestad «Dersom det vert aktuelt å flytta tilbake til Dåfjorden er Selevik skule avgjerande.» -Aanund Stokken «No når me har starta å bygge hus i Dåfjorden så har me ikkje muligheit til å stoppa, men eg tviler på at me hadde gidda å busett oss her dersom skulen allereie hadde vore nedlagt. Alle dei beste minna våre kjem frå Sælevik skule» -Janne Vågen «Dersom Dåfjorden/Fitjar kommune i det heile skulle blitt vurdert som ein stad å flytta til, er det avgjerande at skulen består.» -Kjetil Johannes Helland «Hvis me skal vurdere å etablere oss i Dåfjorden så er det heilt avgjerande at Selevik skule består» -Jan Ivar Westvik Her kjem eit utsegn frå ein som skal selje hus i Dåfjorden «I forbindelse med sal av vårt hus i Dåfjorden, har vi fått fleire henvendelsar frå unge par som er interessert i å kjøpe hus i Dåfjorden. Det som det ofte koker ned til når me kjem inn på kvifor dei ynskjer å by her, er at dei har ein eller annan tilhørighet til Dåfjorden og Fitjar kommune, men at dei arbeider og byr i andre kommunar. Dei ynskjer sterkt å flytte til Dåfjorden (men dog ikkje til andre stader i Fitjar kommune), men så lenge det er snakk om at Selevik skule kanskje skal leggjast ned, trekk dei seg. I vårt tilfelle har me opplevd dette ytra i tre konkrete tilfeller. Dette er sjølvsagt trist, då ein ved å konstant fremja nedlegging av skulen mister ein potensiell tilvekst av unge par i etableringsfasen. Trusselen om nedlegging begrenser deira genuine ønsker om å flytte til bygda og til Fitjar kommune. Dette kostar Fitjar kommune skattepengar! -Stein Malvin Tveit For Dåfjorden Kristoffer Tverderøy Ole Andre Westerheim 240

241 Kommentarer til skulebruksplan for Fitjar kommune fra Lio Vel v/ Axel Korsvik 17 September 2018 Formann i Lio Vel Vi i Lio ønsker å komme med kommentarer til Skulebruksplanen. Fokuset vårt med kommentarene har vært alternativet der Øvrebygda skule blir lagt ned. Alternativ 0 Først og fremst så vil vi seie at det mangler alternativ 0 der alle skulane består i skulebruksplanen. Vi har sett på kalkulasjonene og har en god del kommentarer til desse som ikkje er så positive med henblikk på at Øvrebygda skule skal legges ned. Her blir utgiftene større enn antatt og besparelsen ikke så store som dere legger opp til. Nytt Alternativ Flytte 1-4. klasse fra Rimbareid til Øvrebygda og 5-7. klasse frå Øvrebygda til Rimbareid så treng ein ikkje legge ned og ikkje bygge ut. Flytte skulegrensa slik at elevtalet stiger i Øvrebygda og ein får utnytta klassane fullt ut. Mobbing Det visar seg at mobbing er eit utbreidt problem på store skular. På ein liten skule er det meir gjennomsiktleg og enklare å fange opp problemer. Rimbereid skule vil verta unødvendig stor. Byggja opp og ikkje ned Politikarane snakkar ofte om kor viktig det er å byggja opp kommunen og kor god Fitjar kommune er å bu i. Legg ein ned grendaskulane vil dette føre til misnøye og nedbygging i kommunen, og mulig fråflytting istaden for tilflytting. Dei fleste som bur her har valgt å være her i staden for å bu på Fitjar, så er valget om ein skal flytte kanskje meir retta mot Leirvik enn Fitjar. Mange av dei som bur i Øvrebygda jobbar på Leirvik og er kanskje meir der enn på Fitjar. Det har også vore tilflytting av yngre til bygda siste åra, der dei forventar at skulen skal bestå. Om skulen vert lagt ned og det vert fråflytting frå Øvrebygda, noko som er svært sannsynleg, vil boligprisane gå ned og folk får verditap. 241

242 Kalkulasjon flytting av elevar til Fitjar Sanering Øvrebygda skule: Dette er satt til Kr ,- Kommentar: Denne summen er veldig liten og tar den hensyn til at mykje av bygget kan bestå av spesialavfall/farlig avfall? Her må en regne med ein auke på minst 50% til Kr ,- Tippemidler som betales tilbake Kr ,- Bygging av nye klasserom på Fitjar ,- Her må ein regne med en kostnadsauke på 30% til Kr ,- Halde bygg i Selevik og Øvrebygda i hevd Det er satt av Kr ,- til drift av Selevik og Øvrebygda skule. Her bør ein dele dette inn i 40 00,- til Selevik og ,- Øvrebygda. Dette er i dag forbrukt ,- kun i strøm utgifter. Dersom ein reduserer oppvarminga kraftig så vil ein nok sitte med ein strømregning på minst ,- for Øvrebygda skule. Da er det regnet et snittforbruk på ca 4000kw i månaden. Dette er ikkje meir en for ein stor enebolig. Da sitter ein tilbake med Kr ,- til andre utgifter. Dette vil ikkje være i nærheten av å kunne vedlikahalda bygninga. Da vil det føre til at ein må ha mykje dugnader og penge innsamlingar. Da vi har Fitjar skulekorps, 4H, Polen turar, idrettslaget og mange andre frivillige lag som må samle inn pengar så synes vi at det er nok frivillighet og dugnader slik det er i dag. Dermed så vil nok desse bygningane kreve mykje meir midlar enn det som er satt opp. Her er en naturlig kost vil være mist Kr ,- kun for øvrebygda skule. Eventuell bruk av Fitjar Kultur og idrettsbygg Det er vist til evt bruk av klasserom på FKIB til Kr ,- Dette er ikkje med i kalkulasjonen deres. Kostnadsauke på Øvrebygda skule Auke i kostnader på Øvrebygda på Kr ,- de siste 4 årene. Er det vurdert om dette kan reduseres tilbake til det det var i 2014? Ser at Selevik ikkje hatt budsjettauke dei siste 4 åra så dette bør undersøkjast. Basert på Selviks forbruk så bør Øvrebygdas budsjett for 2018 være Kr 6,1 Mill Det er også satt en høg sum på forbruksmateriell på Kr ,-. Denne bør kunne reduserast til det halve som er Kr ,- Elevkostnad Øvrebygda vs Rimbareid Kostnaden pr elev ved Øvrebygda skule er satt til Kr ,- ved 55 Elevar. Dersom eg regna rein kost på 7,0 mill med 59 elevar (2019) så får eg ein kost pr elev på Kr ,- 242

243 Ref Side 9 Kostnadar pr. elev: Tek då utgangspunkt i budsjettet for 2018: Rimbareid skule: Samla kostnad 36,7 mill : 380 elevar. Kr ,-. Utan ungdomsskulen vil kostnadane pr. elev bli noko høgare. På informasjonmøte for skulebruksplanen ble det sagt at kosten for en elev pr år på Rimbareid barneskule var ca Kr ,-. Dette er meir enn det koster pr elev på Øvrebygda! Dersom Øvrebygda får orden på dei auka utgiftene så vil elevkostnadene pr år være Kr ,- på Øvrebygda som på Fitjar. Dersom ein reduserar dei auka utgiftene som Øvrebygda har hatt dei siste 4 åra og til neste år blir det 59 i henhold til tabell på side 13. Dersom eg regnar med eit budsjett på 6,1 mill** og 59 elevar så blir da Kr ,- **(Redusert med Kr ,- pga den unaturlige store auken siste 4 åra) Jeg har snakket med kommunestyrepolitikere som meiner at å flytte elever fra Øvrebygda til Fitjar ikkje vil bli noko særlig ekstra kostnader. Er det korrekt at ein kan «berre» ta 56 elever å flytte inn i ein skule med 210 elevar så vil elevkostnaden pr år gå drastisk ned? Er det virkelig nok med å auke lærar antallet med kun ca 2 og så vil det bli eit bra resultat for elevane?? Her blir det ein auke på 90 elevar og da skal det være nok med å auke med KUN ca 2 stillinger?? Flytting av kostnader til Lån Ser at kostnadene med å flytte Øvrebygda og Selevik skule til Rimbareid skal nedbetales over 40 år med en rentesats på 3%. Vi sikter da til 11,5 mill som det koster å bygge nye lokaler på Rimbareid. Dette vil gi ekstra kostnader fordelt over 40 år der det er informert om at rentesatsen skal økes fremover og dermed kostnaden med flytting vil øker fremover. Manglende auke i Elevtallet i Øvrebygda og Selevik Vi ser at det er heller ikkje tatt hensyn til at elevtalla kan auka. Kva gjer vi dersom elevtalla aukar og Rimbareid er full?? I Øvrebygda blir kloakken lagt om slik at det no er mulig å byggja fleire boligar. Det er også laga gang og sykkelsti til Øvrebygda skule i siste åra. Det er ganske meiningslaust med dette når skulen skal leggjast ned. I Selevik skal de starte opp et nytt budstadfelt som kan auke elevantallet mykje. Transport Det blir no 59 barneskule elevar og ca 26 ungdomsskule elevar. Dette blir 85 elevar så dermed så må det to store bussar som skal kjøre på ein godt trafikkert smal vei til Fitjar. 243

244 At det er 15 minutt med bussreise til Fitjar er noko som eg synest er altfor raskt. Dersom ein bur i Koløyholmen og skal til Fitjar med buss så tar dette mykje lenger tid. Det blir full buss med mange stopp på veien ned til Fitjar. Ongane på Helland må stå i veien før kl 8 og skulen begynner kl Det er kome fram frå kommunen/skulesjef at bussjåføren har ansvar for elevane og at dei kan føla seg trygge. Korleis kan ein bussjåfør ha den opplæringa og han har vel ansvar for å køyre og ikkje følge med kva som skjer bak i bussen?? Dessutan er det skulen sitt ansvar at elevane har ein trygg skuleveg frå dei går ut døra heime og til dei er tilbake igjen etter skulen. Ongane får ikkje fysisk aktivitet med å gå/sykle til skulen om dei vert kjørt til døra på Rimbereid. Det har vore mykje fokus på kor viktig dette er med fysisk aktivitet for å forebygge livsstilssjukdomar. Kommentar til Møtebok 34/18 Referert til møtebok Utval sak Utval Møtedato 34/18 Utval for Oppvekst og omsorg Utdrag 1 I tillegg til dette bør kommunen styrka sin økonomiske reserve i budsjettet for å kunne handtera endringar i brukarbehov som skjer i løpet av driftsåret. For å få dette til, må ein truleg ta i bruk alle verkemiddel ein har, til dømes: - Auke inntekter (eigedomsskatt, brukarbetaling, havbruksfond) Her beskrives det i møte boka at en skal bruke midlar fra havbruksfondet til å styrka kommuneøkonomien. Det vil si at de legger inn bruk av desse midlene til forbruk. Framtida for Øvrebygda Utdrag 2 På ei anna side er det kort reisetid mellom Øvrebygda og Rimbareid skule ( ca. 15 minutt) slik at det er ikkje grunn til å tru at mangel på skule lokalt i bygda vil vera noko sterk «avstøtingsmekanisme» for framtidig busetting. Framskriving av dagens elevgrunnlag er synkande. Dette er oss som bur i Øvrebygda ikkje enig i. Så «Transport» og «Byggja opp og ikkje» ned. Så til slutt så vil eg gjenta: Bygg opp og ikkje ned!!! 244

245 Lovise og Lars Vestbøstad Vestbøstadvegen 154 Vestbøstad 17. september 2018 Til Fitjar kommune Høyringsuttale til skulebruksplanen Vi registrerer at kommunen står framfor omfattande økonomiske utfordringar ved å måtta kutte 15 millionar kroner i tenestetilbodet. Kommunestyret har allereie vedteke at 4,6 millionar kroner skal kuttast på skulesektoren, og summen kan etter det vi forstår bli høgare då det ikkje er funne kutt for 7 av desse millionane i kommunen. Som foreldre til born på Rimbareid skule gjennom til nå 13 år, vil vi meine vi har fått god (og dessverre smertefull) erfaring i korleis skuleøkonomien har utvikla seg desse åra. Nokre døme: Vi har opplevd å måtte kjempe for å stanse bruken av dei såkalla «brakkene». Eldre brakker vart sett opp midlertidig på byrjinga av 80- talet, og då eldsteguten vår hadde klasserom der siste halvdel av talet, var det med plastbøtter rundt omkring i lokalet for å samle opp vatn, vindauge på vidt gap kvart friminutt for å lufte, og lukt av mugg. Altfor seint vart brakkene stengt, etter ei brukstid på over 25 år med dei helsemessige konsekvensar det hadde for born og vaksne. Som foreldre til eit barn på dagens 7. trinn på skulen, har vi i foreldregruppa måtta kjempa gjennom barneskuleåra for å få nok ressursar til klassedeling for å ivareta alle behov i klassen på ein tilstrekkeleg og pedagogisk forsvarleg måte. Rimbareid skule måtte sjølv løyse utfordringa innanfor eit knapt budsjett då trinnet besto av over 28 elevar og med omfattande pedagogiske behov for tiltak. Det er spesielt å oppleve at eleven sit heime og snakkar om at ho går i «A-klassen, men det har ho ikkje lov å seie fordi klassen får ikkje lov å vera delt». Utbygging og rehabilitering av skulen vart vedteke som fylgje av «vindkraftmidlar». Då hadde ein kjempa lenge for utviding og rehabilitering av ein gammal, skada og utdatert bygningsmasse. Då det endeleg vart gjort vedtak for utbygging, var det med minimumsløysingar både med omsyn til storleik og effektive/ pedagogiske romløysingar. FAU kjempa hardt og godt for å få til ei naudsynt oppgradering også av utearealet. Vi har erfart at bruken av frie delingstimar har blitt redusert på skulen. Det er mykje mindre rom for deling i enkelttimar og dermed tilpassing av undervisningsopplegg til den enkelte elev. 245

246 Rådmannen har fått utarbeidd ein skulebruksplan som svarer på den politiske bestillinga med kutt på minimum 4,6 millionar kroner i skulen. Den einaste løysinga som svarer på utfordringa er å leggje ned dei to reine barneskulane, og gå vidare med éin kombinert barne- og ungdomsskule. Vi meiner det ikkje finst anna alternativ som kan og bør vurderast i denne saka. Vi forstår at krinsskulane har stor betydning for bygdene. Vi trur likevel at det viktigaste for kommunen og utviklinga her, er å ha ein skule som gir eit godt opplæringstilbod for borna. Det er det denne saka dreier seg om. På folkemøtet om saka, gjekk rådmann og skulesjef langt i å seie at å kutte 4,6 millionar på skule utan å gjere strukturelle grep, er umogleg. På oppfylgjande spørsmål i ettertid, har skulesjefen informert om at ein vil kome på kant med lovpålagte normer dersom ein skal kutte kostnader utan å gjere strukturelle endringar. For Rimbareid skule sitt vedkomande, vil ein kunne måtte kutte omlag 5 stillingar. Tidleg innsats på 1-4 trinn (lovpålagt) vil måtte reduserast. Alt av frie delingstimar forsvinn. Ein vil kome i konflikt med lærarnorma. Timar i matog helse, kunst & handverk vil måtte gjennomførast med fulle klassar. Dette er berre litt av konsekvensane. Konsekvensen er ein skule som ikkje er i stand til å fylgje opp den enkelte elev sin lovfesta rett til tilpassa opplæring. Dette gjeld ikkje berre ved Rimbareid, men også ved Selevik og Øvrebygda skular. Det er vår klare oppfatning, at skulane vil miste si betydning for bygdene, ja heile kommunen, dersom dei vert utarma til å drive i strid med lovverket. Dette vil fort ryktast, og det er ingen av oss som ynskjer å busetje oss slik at borna ikkje får naudsynt lovpålagt opplæring. Vi klarer ikkje sjå at det skal vere verre for born i Øvrebygda eller Selevik å ta buss til skulen enn det er for born på Stranda eller i Osterneset. Sjølvsagt må det gjerast tiltak som gjer at mobbing ikkje skjer på skulebussen. Mobbing kan like gjerne skje i grupper på skulevegen for dei som går/ syklar til skulen. Også skulevegen er skulen sitt ansvar, og vi som foreldre må melde frå dersom noko skjer. Frå dette skuleåret er det gjennomført eit nytt kutt ved Rimbareid skule ved at ingen elevar ved ungdomsskulen får symjeundervisning. Dette skal vere eit sparetiltak, men leiinga ved skulen kunne ikkje gjere greie for korleis ein då skulle kunne oppnå kompetansemåla etter 10. trinn! Vi er svært uroa for at framtidige kostnadskutt vil gå ut over lovfesta rett til undervisning dersom ein ikkje vågar spare pengar på strukturar i staden for undervisningsmidlar. For oss er ikkje skulebruksplanen ein «kamp» om bygdene, eller sentrum for den del. For oss er dette ein kamp om og for borna i Fitjar kommune. Det er ein kamp for å ha ein skule som gir eit godt og forsvarleg pedagogisk tilbod til alle elevane i heile kommunen, anten dei bur i Selevik, Øvrebygda, Stranda eller Fitjar sentrum. Vi treng ein skule som har midlar nok til å gi den enkelte elev lovfesta rett til undervisning. Dessverre peikar då skulebruksplanen på at det er naudsynt å gjere strukturelle endringar ved å leggje ned to grendeskular. Men dette er eit strukturelt grep som gjer at kommunen kan redusere kostnader utan at det går ut over tenestetilbodet til eleven. 246

247 Med venleg helsing Lovise og Lars Vestbøstad - Foreldre til 4-247

248 Merknader til Skulebruksplanen. 1. Det står at det er motteke anbud frå K.Volden Transport på riving av 39`bygget i Øvrebygda, kostnad ca Har anbudet vore lagt ut offentleg? Har K.Volden kartlagt evt. Farleg avfall ved sanering med tanke på asbest i plater, golvbelegg, lim til golvbelegg osv. PCB i glas og lysarmatur mm. Reknar med anbudet er offentleg, og at ein kan få innsyn i kva K.Volden hat tatt med i anbudet. 2. «Øvrebygda Rimbareid Her kan det vera meir rom for tolkingar, men lang historie og praksis syner at elevane frå Aarbø og Helland nord har Øvrebygda skule som sin nærskule, medan elevane frå Tveita og Synningjo går til Rimbareid skule.» Av 4 hus i Synningjo er det 2 familiar som har sendt ungane til Rimbareid skule, dei 2 andre sendte sine born til Øvrebygda skule. 3. Kva har denne setninga i ein skulebruksplan å gjera? «sjølv om ein også har bedehus som har møte for dei som ynskjer å gå dit.» 4. Alle born bør ha muligheita til å gå eller sykla til skulen, dette fremjer god helse, og borna er meir vakne og klare for ein dag med læring. Denne muligheita vil ca.90 elevar missa dersom de legg ned grendaskulane. 5. Dersom ein vil byggja i Øvrebygda kan det visa seg å bli svært vanskeleg, det er ingen ledige tomter og det kan heller ikkje leggjast ut byggefelt då det er for mange ledige tomter i kommunen(sentrum). Tru det eller ei, men alle vil ikkje bu i sentrum. Kva har kommunen gjort dei siste 20 åra for at bygdene skal veksa? 248

249 Kjære Fitjar kommune. Korleis er det tenkt at skulen i Øvrebygda skal kunna driftast av kr som i tillegg skal delast med Selevik skule? Pr. i dag går det heile kr berre til straum. 4H er ein frivillig barne- og ungdomsorganisasjon, me er avhengig av at me kan nytta skulebygget gratis. Klubben har ikkje økonomi til å betala for leige av lokale. Øvrebygda 4H har ei medlemsmasse på 40 medlemmer i alderen 9-18 år. Me nyttar skulen til å ha medlemsmøte, styremøte, haustfest og leir. I år hadde me leir for alle klubbar heile Sunnhordlandsregionen. Utan godt samarbeid med tilsette på skulen kunne me ikkje fått dette til. Medlemsgrunnlaget vårt er skulen, utan skule blir det heller ingen nye medlemmer. Utan ein skule i bygda vil klubben gå ei svært usikker framtid i møte. Øvrebygda 4H er i år, me håpar me kan få 40 nye år på Øvrebygda skule. Victoria Malene Maraas Leiar Øvrebygda 4H 249

250 Uttale til skulebruksplan frå Elevrådet ved Selevik skule: Kjæra politikarar, ikkje legg ned skulen vår! Me blir glad når me kjem til Selevik skule. Me har snille lærarar. Me lærer kjempemasse på Selevik skule. Det er godt samhold med felleslunsj kvar fredag. Me har mange turar i nærmiljøet: fiskedag, aktivitetsdag, turdag. Me likar å gå tur til gapahuken, klatrejungelen. Me kan ake på Westerheim når det er snø, og me får mata sauene på Westerheim om våren. Det er spennande når bokbåten kjem på besøk. Det er mykje å gjere i friminutta. Me likar at det er fådelt: kl / kl / kl. Me synes det er kjekt å ha utegym. Det er veldig lite mobbing her. Me blir godt beskytta. Me tek vare på kvarandre. Me leikar mykje saman alle kan vere med. Me kjenner alle. Me har eit flott leike-/uteområde. Me likar å leika med edderkoppreila og vera i skogen. Me har ein stor og flott fotballbane. Det er lett å få hjelp hos oss, fordi me er få. Dei vaksne ser oss. Me kan gå og sykla til skulen. Me vil ikkje køyre buss 1,5 time kvar dag. Då blir me slitne. Og kva skjer om me kjem for seint til bussen? Me kan bli erta/mobba på skulebussen. Kva gjer me då? Selevik skule er best! Med vennleg helsing Elevrådet ved Selevik skule 250

251 251

252 252

253 253

254 254

255 255

256 FAU ved Rimbareid Skule / / / Fitjar Kommune Fitjar HØYRINGSUTTALE FORSLAGTIL SKULEBRUKSPLAN Vi viser til Fitjar kommunes høyring av forslag til ny skulebruksplan frå FAU ved Rimbareid skule har vore til stades på ope møte for den nye skulebruksplanen og har sett seg inn i alle alternativa som vart lagt fram her. FAU har og invitert rektor Trude Mathisen og skulesjefjohn Karsten Raunholm til å vera med på styremøtet vårt for å få ytterligare informasjon om konsekvensane for elevane i Fitjar kommune ved dei ulike alternativa som er satt opp. Det er særs viktig at skulekvardagen til borna våre er trygg, at skuletilbodet har gode rammer og at det held høy kvalitet. Me vil understreke at me har omsut for grendaskulane og deler dei bekymringar som foreldra ved desse skulane har kome med. Men me er redde for at alle skulane vil komme i ein særs ugunstig situasjon dersom me skal oppretthalde samtlige skular i kommunen på bakgrunn av den tøffe økonomiske situasjonen som er førespegla. FAU ved Rimbareid skule set krav til at både lærartettleik og andre pedagogiske tiltak består om kommunen skulle velgje å gå for alternativ 1. Rimbareid skule må få dei midlane dei treng for å kunne gje eit forsvarleg pedagogisk tilbod til elevane. Derfor meiner FAU at spesielt lærartettleiken og dei spesielle pedagogiske verktyga, som til dømes delingstimar, må skjermast og justerast i høve til den auka elevmassa. Rektor og skulesjef inormerer at om ein ikkje endrar skulestruktur kan ein ikkje oppretthalda delingstimane me har i dag i faga som kunst og handtverk, naturfag og mat og helse. Dette er kritiske tiltak slik FAU ser det. I naturfag er det krav til praktiske øvingar som ikkje er mogeleg å gjennomføre med store elevgrupper. Dei andre faga er det viktig med passelege grupper for å få gjort det som står i læreplanen at elevane skal gjennom. Lærarstaben ved Rimbareid skule, med rektor Trude Mathiesen i spissen, må få gode og romslege økonomiske rammer til å gjere det viktige arbeidet. Lærartettleik og mulighet til delingstimar er avgjerande for at skulen skal kunne jobbe med godt klassemiljø, at den enkelte elev skal bli sett og følgt opp, og at borna får utvikle den sosiale kompetansen skulen er pålagt å hjelpe dei med. Rimbareid har klasser det har vore kjempa for å få delt for å klare å oppnå eit godt nok læringsmiljø, og det er naudsynt at dei får fortsette å vera delt for å innfri krava til tryggleik og læringsmiljø for den enkelte elev. Rimbareid treng ein utbygging og ombygging for å bli klar til å ta imot elevane frå krinsane slik skulebruksplanen legg fram. Det er og viktig for FAU at uteområda vert tatt med i dette. Auke i elevtal betyr større press på uteområda og mindre plass til kvar elev. Det må leggast til rette for fleire aktivitetar på både mellomtrinn og ungdomstrinn, slik det er i dag har dei ikkje nok å finne på. Barnetrinnet treng lys på leikeplassen slik at den kan brukast forsvarleg heile året. FAU føreslår at til dømes midlane frå Havbruksfondet kan verta nytta til å investere i disse tiltaka. FAU er ikkje udelt negativ til større klasser og skule. Det å ha ein større elevmiks kan ha psykososiale fordelar med tanke på å skape vennskap og god leik. Skulebruksplanen viser at etter integrering vert ikkje klassane kritisk større. Men me vil understreke at det må settast av nok pengar til å ha nok personale slik at den gode vaksenkontakten kan oppretthaldast og at skulemiljøet vert trygt, spesielt med tanke på mobbing. 256

257 Rektor Trude Mathiesen er oppteken av å - oppretthalde lærartettleiken ved Rimbareid skule å kunne gje eit godt pedagogisk tilbod til alle elevane gje rom til dei nye elevane som måtte komme til skulen. FAU ved Rimbareid skule stiller oss bak rektoren vår. Me i FAU er opptekne av å trygge kvardagen for elevane på Rimbareid skule spesielt og i heile kommunen generelt. Me meiner derfor at alternativ 1 er det sikraste alternativet for å kunne halde fram ein god og sterk skuledrift i kommunen gjeve at krava, som er nemnt, blir innfridd. Om utfallet blir det at elevane ved Øvrebygda skule og Sælevik skule skal flyttast over til Rimbareid, vil FAU ved Rimbareid skule presisere at alle elevane er varmt velkomne! På Rimbareid skule er det plass til alle. Med venleg helsing FAU ved Rimbareid skule Lillian Kongestøl Vik, leder Modgunn Trovåg Vik, nestleder Monica Hatlevik, kasserer Synne Ødegaard Aarbø, sekretær Silje Vågen Torbjørnsen, styremedlem Barbara Rimbereid, styremedlem Oddbjørn Tufteland, styremedlem Jostein Lillenes, varamedlem Tove Camilla Malkenes Josdal, varamedlem 257

258 Til Fitjar kommune v/skulesjefen Uttale til skulebruksplanen for Fitjar kommune for Den vanskelege økonomiske situasjonen Fitjar kommune er i no krev at noko blir gjort med skulestrukturen. Uansett kva løysing som blir vedteken, vil det ha store konsekvensar for Rimbareid skule. Dersom dei to grendaskulane vert lagde ned, vil me få fleire elevar i barneskulen fordelt på 1. til 7.trinn. Sjølv om den estimerte klassestorleiken vil vera innanfor det som må reknast som pedagogisk forsvarleg, ser me at fleire elevar og større klassar vil føre med seg nokre utfordringar. Me må vera sikra god nok lærartettleik til å kunna følgja elevane godt opp både fagleg og sosialt. Elevane har krav på tilpassa opplæring, då trengst det også fleire vaksne til større klassane er. Mange av klasseromma våre er små og lite funksjonelle, og ikkje alle klasseromma har plass til klassar på 25 elevar. Me må vera sikra nok store klasserom med grupperom og møterom i eit ev. nybygg. Eit nybygg på skuleområdet vil ta ein stor del av utearealet, samstundes som me får fleire elevar. Me ser for oss at det kan bli eit stort press på uteområdet med dei negative konsekvensane dette kan få for elevane sine aktivitetsmogelegheiter og trivsel i friminutta. For å få eit godt fysisk og psykososialt miljø for elevane våre trengst det godt aktivitetstilbod og god plass. Det vil bli viktig at det arealet som me misser ved eit eventuelt påbygg, blir kompensert med ei oppgradering av uteområdet som gir elevane fleire mogelegheiter i høve til leik og aktivitet. Me ser dette som viktig i høve til å sikra god trivsel i elevgruppa og forebygge mobbing. Dersom det blir vedteke å oppretthalda krinsskulane, eller ei anna løysing med delvis oppretthalding, vil det bli store økonomiske nedskjeringar. Rimbareid skule vil måtta bera største delen av nedskjeringane. Me ser at dette vil få store negative konsekvensar for heile drifta av skulen vår, og me fryktar at det i stor grad vil redusera kvaliteten på skuletilbodet til elevane, både fagleg og sosialt. Lærartettleiken vil då bli kraftig redusert, noko som vil få mange konsekvensar for skulekvardagen til elevane på Rimbareid. Delingstimane vil falla bort. I fag som naturfag, kunst & handverk og mat & helse er det heilt naudsynt å kunne dela klassen for å kunne gi elevane eit godt undervisningstilbod med god nok oppfølging og tilrettelegging. For at elevane skal få god tilpassa opplæring, er det også viktig med fleire vaksne og mogelegheit til å dela klassene i mindre grupper i enkelte timar. Dette gjeld åg i basisfaga matematikk, engelsk og norsk. Til lågare lærartettleiken er, til meir teoretisk må undervisninga bli. Dette passar ikkje for alle elevane, det går ut over motivasjon og meistringskjensle. Den nye læreplanen, som skal innførast frå 2020, legg opp til at elevane i endå større grad skal få ei praktisk tilnærming til fag. Kompetansar som evne til samarbeid, problemløysing, kritisk tenking, nysgjerrigheit og evne til å ta eigarskap til eigne læringsprosessar, vert i læreplanverket løfta fram som svært viktige kompetansar for at elevane våre skal fungera godt i framtidas samfunn. Dette krev ei meir praktisk tilnærming til det faglege arbeidet og høgare elevaktivitet i læringsprosessen. Dette vil bli svært problematisk å få til med lågare lærartettleik. Rimbareid skule, den Samarbeidsutvalet ved Rimbareid barne- og ungdomsskule Ntut."(..,ek 258

259 Fitjar kommune ordførar rådmann 5418 FITJAR ENDRING AV SKULESTRUKTUREN I FITJAR Landslaget for nærmiljøskulen (LUFS) arbeider med denne saka på oppdrag frå Foreldrerådet (FAU) ved Selevik skule, Foreldrerådet (FAU) ved Øvrebygda skule, Dåfjorden Velforening og Øvrebygda Vel - jf. Forvaltingslova 12. Sjå vedlegg 1-4. Fitjar kommune la i sommar ut "Skulebruksplan for Fitjar kommune " til offentleg høyring, med frist LUFS er beden om å gje ei fagleg vurdering av saka slik ho no står. Vi har gått gjennom tilgjengeleg kommunalt sakstilfang - saman med anna relevant materiale. SAMANDRAG Grovt sett kan ein seie at kommunen minst må ha to ulike plansystem for skulesektoren: Plan for korleis skulestrukturen skal vere. Utgreiing, handsaming og vedtak etter regelverket knytt til Plan- og bygningslova. Plan for korleis skulane i vedteken struktur skal drivast. Utgreiing, handsaming og vedtak etter regelverket knytt til Opplæringslova. I den føreliggjande saka, har administrasjonen i Fitjar dermed kome i skade for å blande saman to ulike saksfelt som må haldast nøye frå kvarandre, fordi dei har sine særeigne prosedyrar, gjevne i lover og regelverk. L U F S - L a n d s l a g e t f o r n æ r m i l j ø s k o l e n Org.nr Rådgjevar Torodd Fagerheim 6963 Dale i Sunnfjord Telefon : torodd.fagerheim@lufs.no 259

260 side 2 av 8 Det føreliggjande dokumentet burde dermed ikkje ha vore lagt ut på høyring. det har eit misvisande namn - då berre delar av det minner om ein skulebruksplan mykje av høyringsdokumentet er tvert om sterkt prega av framlegg om å endre skulestrukturen KONKLUSJON LUFS bed om at Fitjar kommune no legg bort denne saka. Innhaldet omfattar ei stor endring av skulestrukturen saka må derfor reisast - og handsamast - som slike saker skal Vår gjennomgang viser at Fitjar kommune enno ikkje har heimel for det - korkje i sin eigen kommuneplan eller i gjeldande nasjonalt regelverk. ooooo I dette brevet kommenterer vi framgangsmåten administrasjonen nyttar. LUFS ynskjer derfor ikkje no å uttale seg nemneverdig om innhaldet i sjølve skulesaka. Det vil vere å medverke i lovstridige prosessar. Vi ser ikkje bort frå at ho kan ende som klagesak, der prosedyrespørsmål kan bli avgjerande. Ein unngår likevel ikkje å nemne, at kommunen sitt tal-grunnlag framstår som einsidig og mangelfullt materialet er ikkje alltid lett å etterprøve påståtte innsparingar kan dermed synast sterkt overdrivne LUFS vil peike på at 85-90% av kostnadane med skuledrift er knytt til lærarløner. Ein kan nok kvitte seg med bygningar, men ikkje elevane. Dei skal framleis ha si opplæring på ein ny skulestad. Om Fitjar til dømes skal spare inn 5 millionar kroner, kan ein rekne med at storparten må takast i nedbemanning. Kanskje 7-8 lærarar må bort. Då kan Rimbareid skule kome i ein situasjon, der dei får nye elevar, men ingen ny lærar. Kommunen antydar 2 nye klassar der. Elevtala i åra framover, bør gje grunn til å saumfare tabellane nøyare. Her kan det liggje fleire "tikkande bomber" med gruppe- eller klassedeling - til kr. stykket. BAKGRUNN Å endre skulestrukturen, er noko av det mest dramatiske ein kommune kan gjere mot innbyggjarane sine. Uansett utfall, har vedtaka vidtrekkjande konsekvensar for born, foreldre, familie elles - og lokalsamfunn. Kommunen fremjar ei sak som vil kunne gje omfattande endringar i born og foreldre sitt daglege liv og arbeid skiple grunnlaget for familiane sine langsiktige livs-planar og voner påføre dei private låneopptak i millionklassen for å byggje og bu eventuelt flytte 260

261 side 3 av 8 Dette er bakgrunnen for at Stortinget har gjeve eit nasjonalt regelverk for korleis slike skulesaker skal handsamast. Ynskjer kommunen å endre skulestrukturen, må dei A. skaffe seg heimel i sin eigen kommuneplan. Då gjeld dei lovpålagde, fire-årige prosessane knytt til Plan- og bygningslova, med tilhøyrande regelverk. B. deretter må kommunen fylgje dei særeigne prosedyrane for skulenedlegging, knytt til Opplæringslova 8-1. Då gjeld mellom anna rundskriv U-dir og regelverket om Kommunal forskrift. Kommunen må fylgje stien slike saker skal handsamast, i denne rekkefylgja: 1. Kommuneplan 2. Samfunnsdel med handlingsdel 3. Kommunedelplan skule 4. Kommunal forskrift om opptaksområde 5. Nedlegging av skule opp som eiga sak 6. Einskildvedtak om flytting for kvar elev 7. Økonomiplan 8. Årsbudsjett OM KOMMUNEPLANEN Kommuneplanen er det overordna styringsverktøyet for Fitjar kommune. Han skal som minstekrav ha samfunnsdel med handlingsdel. o Økonomiplanen er å sjå på som ein del-plan under handlingsdelen. arealdel. o Byggjesaker og reguleringsplanar ligg til dømes under denne. Kommuneplanen sin samfunnsdel med handlingsdel er lovpålagd sidan Planlegging, føringar og vedtak har vanlegvis ein tids-horisont på minst 4 år. Det har lenge vore innarbeidd når det gjeld økonomiplanen. Handlingsdelen skal drøftast i kommunestyret kvart einaste år. Då er det mykje alvorleg, når det viser seg at Fitjar heilt manglar ein oppdatert samfunnsdel av kommuneplanen. Arealdelen ser ut til å vere vedteken i Dermed heng resten av planverket - irekna økonomiplanen - so å seie i "lause lufta". Kommunen si daglege verksemd kan då lett bli prega av snøgge endringar og politiske kastevindar. Slik skal det ikkje vere. For samfunnsdelen skal vere grunnpilaren for all anna planlegging. Han må gje stå-stad og retning for alle kommunen sine mål, oppgåver og tiltak. Det nasjonale regelverket understrekar at born og unge sine interesser skal ivaretakast særskilt. 261

262 side 4 av 8 Kommunen kan dermed ikkje lausrive spørsmålet om å endre skulestrukturen frå å bli vurdert gjennom samfunnsdelen. Dersom samfunnsdelen med handlingsdel får føringar om å sjå på skulestrukturen, må administrasjonen utarbeide ein kommune-delplan skule. Her skal mogelege alternativ skulefagleg utgreiast. Saka skal so på offentleg høyring i tråd med Planog bygningslova. Minimumsfrist er 6 veker i viktige saker oftast 4-6 månader. Handsaming i kommunestyret. PLAN-STRATEGI LUFS registrerer at kommunen no har tenkt å rette på den verste mangelen. I sommar låg dokumentet "Planstrategi for Fitjar kommune for perioden " ute til offentleg ettersyn. I høyringsutkastet står det at "Kommuneplan sin samfunnsdel har ikkje vore rullert sidan (...) Ein oppdatert samfunnsdel framstår i dag som eit sakn, og det er ynskjeleg at ny samfunnsdel vert planlagt gjennomført i inneverande periode. Ein vedteken samfunnsdel vil fungere som eit viktig styringsdokument for administrasjonen." Framlegg om nedlegging av Selevik og Øvrebygda skular er derfor reist på eit særs merkeleg tidspunkt: God forvaltingsskikk tilseier at store spørsmål - som nedlegging av to livskraftige nærmiljøskular - må bli ein del av dei vurderingane som skal gjerast når ein ny samfunnsdel vert utforma. LUFS reknar med at dei folkevalde i Fitjar ynskjer å handsame skulesaka etter gjeldande regelverk. Det har mykje å seie at innbyggjarane kan ha full tillit til den kommunale forvaltinga i so viktige saker. Vi ber om at svar på dette brevet vert sendt elektronisk til underskrivne rådgjevar i LUFS. Med helsing Live Herheim Torodd Fagerheim - leiar - - rådgjevar - Vedlegg torodd.fagerheim@lufs.no Kopi til: Medlemene av Fitjar kommunestyre FAU ved skulane i Fitjar Fylkesmannen i Hordaland Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) Barneombodet 262

263 side 5 av 8 Vedlegg 1 263

264 side 6 av 8 Vedlegg 2 264

265 side 7 av 8 Vedlegg 3 265

266 side 8 av 8 Vedlegg 4 266

267 Fitjar Senterparti 5419 Fitjar Fitjar kommune 5418 Fitjar Uttale om skulebruksplan for Fitjar Sidan utkastet til plan for skulestruktur i Fitjar for ein stor del handlar om økonomiske tilhøve og innsparingar, vil denne uttalen frå Fitjar Senterparti også ta med slike aspekt som ein elles ikkje forventar i ein rein skulebruksplan. Kommentar av del om vaksenopplæring og kulturskulen vert ikkje kommentert denne gongen. Siste del av planen som dreier seg om ikt, blir ikkje teke opp. Side 22 i utkastet er det nemnt ein del om framskrivingar av elevtal etter SSB sine prognosar for folketalsutvikling, med ein auke på 10 elevar per år. Denne framskrivinga er ikkje teken inn i talgrunnlaget lenger ute i utkastet, eller i prognosane om skulefakta. Illustrasjonane side 22 er sterkt misvisande og ikkje verdig ei objektiv framstilling. Det viktigaste er uansett at denne framskrivinga kan vere korrekt. Ein auke på 10 elevar per år på grunn av tilflytting kan fordelast i skulekrinsane reint matematisk etter nåverande elevtal, i snitt ein ny elev per steg, der flest flyttar til sentrum. Likevel er det minst like sikkert å bruke utviklinga dei siste åra, der folketilveksten har vore absolutt størst, i Selevik, og om ein ser på utsiktene til byggjeland på lengre sikt, også i Øvrebygda, som grunnlag for elevtalet framover. Uansett vil SSB sine modellar vere like realistiske som å berre vurdere tala frå Folkeregisteret frå 1. jan i 2018 og GSI-tal. Konsekvensane av auken må inn i tabellane over elev- og klassetal. Det viktigaste med framskrivingstala frå SSB er dei auka rammene kommunen vil få, elevane kjem som regel i lag med minst ein forelder. Fleire innbyggjarar vil bety høgare rammer, og det er nett det motsette av dei negative spådommane på grunn av at småkommunetilskottet fer. Sjølvsagt omfattar tenestene også tilflyttarar, men ein auke i folketal til over ca 3250, er ikkje negativt! Faktisk er desse auka rammene slett ikkje nemnde, dei burde vore med i talgrunnlaget. I vurderingane går administrasjonen inn for alternativ 1, med flytting av alle elevar klasse til Rimbareid. Kostnadene per elev på trinn på Rimbareid vart opplyst med nye tal på folkemøtet 3. september, det er bra at dette vart korrigert. Positive sider ved alternativ 1 vert lista opp side 30, med overskrifta «Konsekvensar for læringsmiljø/fagmiljø». Altså verkar det som det er utelukkande positive konsekvensar. Eventuelle negative sider vert vist på side 39, med overskrift «Praktiske utfordringar» under hovudoverskrift «Byggmessige konsekvensar». Slik Fitjar Senterparti ser det, er det viktig å også vere obs på negative sider for Rimbareid om ein flyttar alle elevane dit, og prøve å kalkulere inn økonomiske og pedagogiske følgjer av utfordringane: Klasseromma er ikkje dimensjonerte for store klassar, men nokre rom er store nok. Grupperomma er små og det burde vore fleire. Spesialromma får langt større bruk når elevar meir (forsiktig bruk av SSB si framskriving er trekt inn i talet 120) skal ha undervisning. Dette er eit svært viktig pedagogisk poeng med tanke på kreative løysingar for elevane. Nyare undervisningsmetodar og fagleg fordjuping som er signalisert i skulen framover, krev ofte praktisk tilnærming, og ein treng grupperom og spesialromma! Med større boltreplass kan lange økter få avbrekk i spesialrom og ikkje minst tverrfaglege aktivitetar kan planleggast i langt større grad. Meir konfliktar og «knuffing i 267

268 gangane» krev meir vakthald, kanskje fleire miljøarbeidarar, og arealet på skuleplassen skal delast på fleire. Utearealet vil minke fordi nye klasserom krev plassen, om ein ikkje bygger meir på dyrka mark. Sjølvsagt kan anna organisering av skuledagen med friminutt til ulike tider vere avbøtande, men dette er ikkje så ynskjeleg med tanke på felles opplevingar for både elevar og tilsette, og ikkje minst avvikling av vakthald. Særleg gymsalen er sprengt. Per i dag får elevane på Rimbareid meir bading enn dei frå Selevik og Øvrebygda for å få plass til kroppsøving, kombinert med faste timar for kroppsøving ute. Isolert sett kan dette vere greitt, men meir bading krev meir vakthald og oppfølging. Med fleire elevar må det gjerne endå meir tilsyn ekstra. Dersom mellom- og ungdomstrinnet skal gå til og frå FKIB fordi ein må leige der, må desse ha tilsyn i trafikken, og lærarane har rett på meir kompensasjon. Eit forslag i utkastet til plan er at elevane får dobbelttime i kroppsøving tidleg eller seint på dagen, noko som mest sannsynleg ikkje er den beste pedagogiske løysinga. Om ein leiger klasserom i FKIB i tillegg, vil desse elevane slett ikkje vere ein del av elevfellesskapet på skulen, og lærarane mistar meir fagleg fellesskap enn om ein jobbar på ein av dei mindre skulane i kommunen. I planutkastet innrømmer ein at mange av desse sidene ikkje er utgreidd, noko som burde vore med i oversikta. Andre sider som mangel på parkeringsplassar og større trafikkproblem forsterkar dei negative sidene. Samla kan dette gi kostnader som er tatt bort frå vurderingane, medan ein kunne ha brukt ein sannsynsmodell for tillegg av investeringar med tanke på trafikkproblem, og tillegg av lønskostnader. Elles er det klart at det er for få møte- og grupperom på Rimbareid også i dag, i tillegg til trong for fornying av ein sprengt gymsal. Elles kan det oppstå ein del konfliktar knytte til leksehjelp som kanskje må flytast frå morgon til ettermiddag, jamfør side 48. Endringane vil gi irritasjonar for foreldre og tilsette, eventuell lang ventetid på skyss for elevar som ikkje har leksehjelp og bruk for meir ressursar til tilsyn for desse elevane. Fitjar Senterparti meiner at alternativ 1 ikkje er det beste, og meiner det er sterke argument for å halde på krinsskulane. På folkemøtet 3. september nytta skulesjefen nettopp metaforane «hjartet i grenda» og «limet i bygda» (fritt gjengjeve). Nettopp desse uttrykka viser kva skulane betyr for lokalsamfunna. Ein av publikum i folkemøtet fortalte også kor mykje nærskulen betyr for fellesskap med andre som bur i «sykkelavstand», det er viktig med sosialt fellesskap med andre i nærleiken. Ikkje minst er det viktig for folkehelsa at flest mogleg kan gå eller sykle til skulen, noko som også er nemnd side 47 i planutkastet. Frå Koløyholmen er det nå fortau, og forholda er forbetra på fylkesveg 75 i nærleiken av skulen. Det er mogleg med meir spreidd bustadbygging, også i Øvrebygda vert det bygd nye hus og folk flyttar til grenda. Det er store fordeler ved å kunne bruke bygningsmassen ved Øvrebygda skule, med nødvendig oppgradering. Estimatet på oppgradering av 39-bygget kan kanskje bli lågare med meir dugnadsinnsats, jamfør innsatsen frå folk i grenda då den nye gymsalen kom i Uansett treng ein betre ventilasjon, og betre arbeidsrom for tilsette. Dersom ein ser på dei negative sidene for Rimbareid ved alternativ 1, er det nettopp den gode tumleplassen og bra spesialrom som gir rom for gode pedagogiske løysingar og oppleving av fellesskap for elevar og tilsette. Dessutan er gymsalen i bruk til minst fire dagar i veka av ulike organisasjonar, og er svært viktig i eit folkehelseperspektiv. Både gymsalen på Rimbareid og idrettshallen er i bruk til alle tider, gymsalen i Øvrebygda er sentral for folk frå heile kommunen på ettermiddagstid. Foreldra i Selevikkrinsen dokumentert stort behov for nærskule, SFO og barnehage. Krinsen har planar for meir utbygging, og grenda veks i folketal. Argumenta om at skulen trengs for å auka tilflyttinga, er sterke. Fitjar Senterparti skjønar foreldra som meiner at ein slett ikkje veit om SFO og 268

269 barnehage vil halde fram sidan den er i privat regi. Dette treng ikkje henge saman med manglande økonomisk kompensasjon frå kommunen si side, sidan det er tenkt ei framtidig støtte. Men dersom folketilveksten minkar på grunn av manglande næskule, vil grunnlaget for barnehage minke og med det grunnlaget for berekraftig drift også av SFO. Utviklinga vert ein negativ spiral. Erfaringane frå Osternes- og Hagebergkrinsane viser svakare folketalsvekst. Vidare er fylkesveg 72 ikkje dimensjonert for store bussar, medan det er feil at elevane i Selevik må gå langs denne vegen til og frå skulen. Elevane kan nytte ein godt opparbeidd og trygg skuleveg langs ein utvida tursti. Trafikkproblema er truleg langt farlegare når ein skal av og på ein stor buss. Planforslaget reknar som sikkert at velforeiningar i Øvrebygda og Selevik tar over drift og administrasjon av skulebygga (skulesjefen i folkemøtet 3. september). Dette er noko ein ikkje kan ta for gitt. For eksempel veit ein ikkje om summen på per år vil dekke utgiftene slik at bygningsmassen vert vedlikehalden. Administrasjon av utleige og vaktmeisteransvar er nå knytt til rektor og kommunen. Avklaring om tippemidlar til hallen i Øvrebygda er lova, men ein del er framleis usikkert, sjølv om ein nå har fått inn ein nøyaktig sum i planen. Eit alternativ er «stenging og tilbakebetaling av restbeløp», betyr det at ingen får nytte hallen? Neste alternativ er drift i «eigen regi» eller «av andre» med opptil per år, altså omtrent det doble av summen velforeininga er tiltenkt. Her er ein del usikre moment, ikkje minst sidan dette ikkje er ein frittståande bygning, men ein del av bygningsmassen som elles kan overtakast for 1 krone. Korleis tenkjer administrasjonen her? Reint pedagogisk ville flytting av elevane frå Selevik til Øvrebygda med nødvendig oppgradering av bygningsmassen på Øvrebygda og Rimbareid (der gymsal er lagt inn som investering utanom denne planen) gi best løysing etter vår meining. Dette er sett opp som alternativ 6. Då vil ein få fulldelte klassar og betre fagmiljø også for grendeskuleelevane. Likevel vil dette gi noko av dei same negative sidene som er nemnde ovanfor, og me skjønar foreldre i Selevik som nemner at skule på Stord vil vere betre, eller at «skyss er skyss» om det er 12 eller 18 km. Det er mange sider ved Fitjar si drift der ein kan spare, og på folkemøtet vart fleire økonomiske utfordringar nemnde. Alle utgiftsider må vurderast nøye, det å drive smartare må ikkje berre skje i skulen sin regi. Skulesektoren er trekt ned med om lag 20 prosent i budsjetta samanlikna med for kort tid sidan (kjelde Utdanningsforbundet i Fitjar). Det er svært mykje når ein ser kor stor del av innbyggarane dette vedkjem, utdanning er framtida. Fitjar Senterparti rår til at utkastet til plan blir endå meir realistisk, og der langt fleire felt er med i oversikt over innsparingar. Administrasjonen har arbeidd etter pålegg frå kommunestyret sitt budsjettvedtak i desember Fleire inntektskjelder har komme til akkurat i den siste tida. Mesteparten av inntekter frå Havbruksfondet bør gå til investeringar som til dømes oppgradering av skulebygg. Noko bør ein tillate til drift, og neste år veit ein gjerne meir om desse inntektene. Dermed kan politikarane i kommunestyret ha betre oversikt før dei tek avgjerda. Endeleg avgjerd om kva alternativ som er best, bør vente til vurderingsgrunnlaget er betre. Fitjar Senterparti, konklusjonar etter medlemsmøte Gro Rydland (leiar) 269

270 270

271 Kommentar til skulebruksplanen Me synes at ein bør halda på skulestrukturen slik den no er. Sonen vår, som er funksjonshemma, har gått både barneskuletida og ungdomskuletida si på Øvrebygda skule. For barn med store samansette funksjonsvanskar kan eit stort skulemiljø, som på Rimbareid skule, vera vanskeleg å vera i. (Jmfr. uttalen frå Råd for funksjonshemma) Skulen er svært viktig i bygdene. Øvrebygda krins er ikkje ein spesielt liten krins. Det bur ( trur me) ca menneske her, som er % av innbyggjarane i Fitjar. Fleire unge familiar har busett seg i bygda og fleire kan det bli om skulen vert verande. Dei næraste ca. 20 år reknar Statistisk sentralbyrå med ein folkeauke på innbyggjarar i Fitjar. Det kan i beste fall føre til ein auke på 116 grunnskuleelevar om ein reknar at 14,5 % av desse 800 er grunnskuleelevar. Dette synes me det ikkje er tatt høgde for i forslaget til ei drastisk endring i skulestrukturen. Me synes forslaget til endring ber preg av eit korttidsperspektiv på nokre få år. Ein har tydelegvis ikkje sett det i eit lengre perspektiv. Mange elevar får lang skuleveg i buss. Buss på til dels dårlege vegar for små elevar er ikkje gunstig. Skulebussen kan og lett vera ein arena for mobbing og det er naivt å tru at sjåføren skal få med seg kva som skjer blant elevar på skulebussen. Sjåføren sin oppgåve er å køyre bussen. Ein kan ikkje rekna med at han i tillegg vil få med seg og gripe inn i t.d. verbal mobbing. Elevar kan bli både trøytte og kvalme på bussen som dei må tilbringe altfor mykje tid på kvar dag. Det vert tungvint for foreldre i Øvrebygda, og kanskje etter kvart frå Dåfjorden, å køyre elevar til SFO på Rimbareid om morgonen og hente dei der på ettermiddagen. Svært mange arbeider på Leirvik og det vert tidkrevjande omvegar for å kome seg til jobb. For mange vil dette tidsmessig bli svært vanskeleg. SFO må eventuelt opne tidlegare og stengja seinare, men det er ikkje ønskjeleg at dei får endå lengre tid på SFO på grunn av dette. Med venleg helsing Kari Fjugstad Giske og Vidar Lerheim Giske 271

272 Fra: Torhild Alsaker Sendt: :56:18 Til: FITJAR Kopi: Emne: Ny skulebruksplan Fitjar kommune Vedlegg: Me vil på vegne av Fitjarsamfunnet, Øverbygda, foreldre og ikkje minst på vegne av ungane våre, be dykk om å la vera å leggja ned skulen vår! Prioritert den enkelte elev, prioriter mangfaldet av skular me har i dag, prioriter Fitjarsamfunnet si framtid, som ein stad med eit rikt bygdeliv, prioriter med HJARTE! LA SKULEN VÅR LEVA!! Helsing Torhild og Eddie Alsaker, Øvrebygda 272

273 273

274 274

275 Til Fitjar kommune Fiskaneset, Dåfjord Høringsuttale til skulebruksplan Jeg er som de fleste i Dåfjorden tilflytter til bygda fra annen kommune. I tillegg kommer jeg opprinnelig fra ei bygd der barneskolen ble lagt ned. Jeg har hatt unger på Selevik skule i 14 år, og jeg har snart hatt ungdommer på Rimbareid ungdomsskule i 6 år. Jeg har i de 17 årene jeg har bodd her i Dåfjorden engasjert meg i bygda, i FAU, i Dåfjorden Velforening, i dugnader, i privat båthavn på Fiskaneset, i trimgruppe og i sosiale arrangement her ute. De siste 5 årene har jeg hatt det gledelige oppdraget fra Fitjar kommune å gå med velkomstpakker til nye innbyggere/familier som har flytta til Dåfjorden fra andre kommuner. Det har faktisk blitt hele 27 pakker på disse 5 årene! Dette stemmer med statistikken som forteller om solid folketallsvekt i denne lille bygda. Ca 30 unger på den kjekke lille grendaskulen her ute forteller og om ei livskraftig bygd i vekst. Hvorfor trenger vi Selevik skule? Kan ikke bygda bare blomstre videre mens alle ungene i kommunen samles på Rimbareid? Mine argumenter for bevaring av skolen er følgende; -Selevik Skule er indirekte en inntektskilde for Fitjar kommune ved å sikre tilflytting og hindre fraflytting fra kommunen. -Selevik Skule er stor nok til at ungene får venner og til at det blir et godt pedagogisk tilbud til ungene her. Dersom det motsatte skulle skje, dvs få unger og et skrantende tilbud tror jeg Dåfjordingene vil være de første til å ønske ungene til en bedre skole. Men vi er ikke der i dag, skolen er stor nok, passe stor. Og det er plass til enda flere elever om det skulle bli aktuelt. -Ungene her ute kan gå eller sykle til skolen sin. De bruker veien eller går på stien mellom Fiskaneset og Selevik Skule. Dette er, som kommunen og er opptatt av, et viktig poeng for folkehelsa (barnehelsa). Hvorfor planlegger dere da skolestrukturen i kommunen slik at alle elevene fra Dåfjorden (og Øvrebygda) må busses til skolen? -Det blir en lang, slitsom og svingete skoleveg for barneskoleunger å gå ned til bussen, vente, sitte på bussen i min, evt vente på skolen før og etter skolen, gå av bussen og gå heim til byggefeltet/ huset. Selv har jeg hatt unger som har vært bilsjuke og av og til spydde når de reiste til svømming mens de gikk på barneskolen. Da hadde de lærer med i bussen. Nå skal buss-sjåføren ha aleneansvar for at 30 barneskoleunger skal huske belte og ha det bra på bussen til og fra skolen. Elevene vil bruke mye tid på skolebussen/skoleveien. Hvor opplagt blir de til lekser, lek og fritidsaktiviteter på kveldstid da? -Elevene har rett på gratis leksehjelp. Hvordan er det tenkt organisert for Dåfjordingene? Og hvor mange busser skal det gå mellom Dåfjorden og Fitjar for å ta alle disse hensynene. Og hva vil skoleskyssen egentlig komme til å koste? 275

276 -Pr i dag er det privat barnehage med SFO her i Dåfjorden. Dersom tilflyttinga av barnefamilier stopper opp kan denne stå i fare for å bli lagt ned. Da mister bygda barnehage, og foreldrene mister det viktige SFO-tilbudet. Det blir tilnærma umulig å benytte SFO-tilbud på Rimbareid for foreldre i Dåfjorden. Hvordan skal man kunne levere på Rimbareid for deretter å nå en tidlig jobb på Leirvik? Kabalen går altså ikke opp for småbarnsforeldre. -Det vil sannsynligvis komme søknader om å få gå på Sagvåg barneskole for en del av elevene fra Dåfjorden. Dit er det betydelig kortere vei, og foreldrene vil kunne ta ungene med seg til og fra SFO på vei til jobb på Leirvik. Dette vil bli en utgiftspost for Fitjar kommune. Og dersom fortvilte foreldre får avslag på en slik søknad vil veien til å flytte fra bygda (og kommunen) være kort. -Spørsmålet om flytting av kommunegrenser, Dåfjorden til Stord kommune, vil kunne komme opp fra innbyggere i Dåfjorden. Har Fitjar kommune råd til å «miste» Dåfjordingene? Blir det da en stor nok og robust kommune for framtida? -Det kan bli usikkerhet om hvor elevene fra Dåfjorden som evt har fått gå på barneskole i Sagvåg skal gå på ungdomsskolen. Sagvåg eller Fitjar? -7. klassingene fra Dåfjorden gleder seg til å begynne på den kjekke ungdomsskolen på Rimbareid. Alle elevene fra alle 3 skolene får forandring og nye klassekamerater på ungdomsskolen. Dette vil jeg tro er positivt for alle elevene. -Fitjar kommune slipper å bygge ut for mange mill. kroner på Rimbareid Endringer som må inn i skulebruksplanen slik jeg ser det; -Konsekvensanalyse av hva det faktisk vil koste å legge ned Selevik skule. -«Null-alternativet», dvs bevaring av både Selevik og Øvrebygda skuler må inn i skulebruksplanen som ett av alternativene. En evt nedlegging av Selevik skule vil kunne snu stemninga i Dåfjorden fra optimistisk og positiv til resignasjon og pessimisme. Jeg håper inderlig ikke det blir slik, men er urolig for at det vil kunne skje. Det er kjekt å bo i ei bygd med mange unger og tilflytting. Det er kjekt å bo i en kommune i vekst. La oss få være i fred her ute, la oss slippe å kjempe for skolen hvert 4 år. Og la oss få slippe å kjempe for 7. klasse og SFO i årene mellom. Jeg håper jeg dere tar inn over dere signalene vi prøver å gi dere fra bygda vår. BEVAR SELEVIK SKULE! Med hilsen Reidun Sørensen. 276

277 277

278 (-)cig/iåj_ Til Fitjar kommune Fitjar Høyringsuttale til Skulebruksplanen Vi registrerer at kommunen står overfor omfattande økonomiske utfordringar ved å måtta kutte 15 millionar kroner i tenestetilbodet. Kommunestyret har allereie vedteke at 4,6 millionar kroner skal kuttast på skulesektoren, og det kan bli meir. Foreldregruppa i 7. klasse på Rimbareid har, i lag med skuleleiinga, gjennom barneskuleåra kjempa ein hard kamp for å få nok ressursar til klassedeling, og for å ivareta alle behov på klassetrinnet på ein tilstrekkeleg og pedagogisk forsvarleg måte. Denne prosessen lærte oss at Rimbareid skule allereie i dag er svært pressa på økonomi og midlar til drift. Vi ber om at det vert funne innsparingsmåtar på skulesektoren som gjer at ein ikkje kuttar i driftsmidlar ved Rimbareid skule! Med helsing foreldregruppa i klasse 7A og 7B ved Rimbareid skule 278

279 Uttale angåande rådmannen si innstilling til skulebruksplan for Fitjar kommune Råd for funksjonshemma i Fitjar har følgjande kommentarar til denne innstillinga: 1. Negative konsekvensar ved å auka elevtalet på Rimbareid skule. Råd for funksjonshemma meiner det er uheldig å auka opp elevtalet på Rimbareid skule ytterlegare. For elevar med ulike funksjonshemmingar kan det vera utfordrande når klassemiljøet eller skulemiljøet vert stort. Elevar har rett på eit inkluderande skulemiljø. Dette gjeld alle elevar. Erfaringsmessig veit ein at ein må jobba aktivt for å inkludere alle elevar på ein god måte i skulemiljøet. Elevar med ulike funksjonshemmingar og funksjonsvanskar vil kunna få ein vanskelegare kvardag når klassane vert større. Elevar med utviklingshemming, funksjonshemming eller andre funksjonsvanskar som t.d. åtferdsvanskar vil ikkje scora positivt på at klassane vert større og at fleire elevar må dela på uteområdet. Snarare tvert imot. Desse elevane skal i størst mogleg grad ha undervisninga si inne i klassen ved hjelp av spesialpedagogisk ressurs utifrå kva vanskar dei har med å følgja ordinær undervisning. Likevel er det slik at noko av undervisninga for elevar med spesielle eller samansette vanskar må gjevast utanfor klasserommet i deler av timar eller einskilde timar. Dersom klassane vert større er me redde for at meir av undervisninga må gjevast utanfor klasserommet. Mange elevar treng mykje ro rundt seg og er avhengige av at klassane ikkje er så store. Me veit at skuler der klassane er store ikkje klarer å inkludera elevar med store vanskar i ordinære klassar. I Fitjar har me klart å inkludera alle barn i ordinære klassar og det ønskjer me at me framleis skal klara i kommunen. Det er difor viktig å ha ein skulestruktur der me klarer å ivareta et inkluderande fellesskap for alle elevar. Me vil åtvara mot å leggje opp til ein skulestruktur der dette vanskeleg let seg gjera. I forslaget til skulebruksplan saknar me omtale av og konsekvensvurdering av korleis ei endring i skulestrukturen vil råka elever med funksjonsnedsettingar. 279

280 2. Realistiske prognoser for elevtal i framtida. Den førre skulebruksplanen opererte med eit elevtal på 342 på Rimbareid skule for skuleåret 2017/2018, altså sist skuleår. Men situasjonen det skuleåret var 380 elevar på skulen, altså ein auke på 38 elevar i løpet av ein 4 års periode i høve det kommunen sjølv hadde laga prognoser over berre nokre få år før. Det er no 3202 innbyggjarar i Fitjar. Statistisk sentralbyrå sin prognose for folketal i Fitjar i framtida opererer med desse tala: ein stad mellom 3500 og 4000 i Det vil seie at ein anslår ein folketalsauke på nærare 800 personar i løpet av ein 22 års periode. Det er naturleg å tru at ein stor prosent av desse vil vera born. Dersom ein legg same prosentfordeling til grunn for utrekning av elevtal i 2040 som no i 2018 vil ein få desse tala: Med ein prosentdel i grunnskulen på i overkant av 14,5 % av befolkninga,slik ein no har, vil ein ha eit elevtal i grunnskulen i Fitjar på mellom 506 og 578. Det vert ein stor skule. Me meiner at dette er viktige element som ein må ta høgde for når ein planlegg komande skulestruktur i kommunen. 3. Kommunen må sjå på inntektssida Me meiner at det er mogleg for kommunen å auka opp inntektene sine og dei bør og sjå på om det er utgifter som kan reduserast. Dette med tanke på å behalda noverande skulestruktur. Ein bør og sjå på Havbruksfondet og ein bør frysa noverande skulestruktur inntil ein veit meir om framtidas inntekter frå Havbruksfondet, noko som vert avgjort seinare. Først etter ei slik avklaring bør ein diskutera skulestrukturen, men ikkje berre med fokus på utgifter men og på inntektskjelder. 4. Skulebygningar Me finn det noko underleg at kommunen ved ei evt nedlegging av skulane i Øvrebygda og Sælevik vurderer å la grendelaga overta bygningane for kroner 1. Dersom skulane vert nedlagt synes me at kommunen bør vurdera om det er andre kommunale tenester eller tilbod som kan eller bør leggjast til skulane. For Råd for funksjonshemma Kari Fjugstad Giske ( leiar ) 280

281 Innspel til høyringsutkast av Skulebruksplan Som leiande helsesøster vil eg med dette kome med nokre innspel til høyringsutkastet av Skulebruksplan Etter å ha lese høyringsutkastet, og vore deltakar på fleire møter om Skulebruksplanen, oppfattar eg det slik at skulehelsetenesta ikkje er nemnt i det heile tatt. Dette stiller eg meg svært undrande til av fleire grunnar, som eg vil ta opp under. Før det første vil eg minne om at barn og unge i Fitjar kommune ei lovfesta rett på tilbod om skulehelseteneste, jf «Lov om kommunale helse- og omsorgstenester», «Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjenesten» og «Nasjonalfaglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom». Skulehelsetenesta skal vera eit lågterskel tilbod som i samarbeid med personell ved skulen, elevar og foreldre skal skape ein helsefremjande skule (Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten). Skulehelsetenesta sitt tilbod skal m.a. omfatte: ein stad å gå utan avtale («ope dør»), helseundersøkingar, rettleiing med oppfølging og tilvising ved behov, tilbod om vaksinasjon, førebyggjande psykososialt arbeid, helseopplysning, førebygging og avdekking av vald og overgrep, undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter og tverrfagleg samhandling (lista er ikkje utømande) jf. referanse over. I dei siste åra har det vore god dekning i skulehelsetenesta med helsesøster i spissen, ved skulane i kommunen. Barn og unge ved Rimbareid skule har hatt helsesøster tilstades mellom 3 5 dagar i veka, og minst 1 dag i veka ved dei to grendaskulene. Eg vonar politikarane i Fitjar kommune vil sikre vidare tilbod om skulehelseteneste til barn og unge, uansett korleis ein løyser organisering av skulane. 281

282 For det andre vil eg trekke fram at skulehelsetenesta skal samarbeide med skulen (jf. tidlegare nemnte referansar), og frå blei det vedteke ei gjensidig plikt for skulane å samarbeide med m.a. skulehelsetenesta (jf. «Prop.52L., og Opplæringslova). Begge partar har dessutan føringar for tidleg innsats, fremje eit godt psykososialt miljø (jf. 9a i Opplæringslova) og foreldresamarbeid. Ved å t.d. samarbeide kring undervisning, foreldremøte, bekymringsfullt fråvær og andre tiltak, blir tverrfagleg samhandling og oppfølging av barn og unge i Fitjar kommune styrkja. Dette er i tråd med kommunen si satsing kring «BTI Betre Tverrfagleg Innsats». Eg vonar politikarane i Fitjar kommune vil sjå behovet for samarbeid mellom skule og skulehelseteneste, i sitt arbeid med Skulebruksplanen vidare. For det tredje vil eg påpeike at lokale til skulehelsetenesta ikkje teke med i vurderingar kring byggmessige konsekvensar i Skulebruksplanen. Slik det er no, er det berre ved Rimbareid skule at skulehelsetenesta har sitt eige lokale. Dette lokale er berre delvis eigna, etter at tenesta fekk meir konkrete retningslinjer i 2017 med nye krav og pålagte oppgåver. Eg kan t.d. nemne at alle barn i 1.klasse skal få tilbod om ei helseundersøking av både helsesøster og lege, der det er ei sterk anbefaling om å gjere denne på skulen (jf. «Nasjonalfaglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom»). Eg kan og vise til forskrift for tenesta 2-1 som seier at: «det er kommunen sitt ansvar å organisere helsestasjonsteneste og helseteneste i skular. Det er og kommunen som skal dekke alle utgifter, som nødvendig lokale». Lokale ved Rimbareid slik det er pr i dag har ikkje høve til å ha både lege og helsesøster tilstades på same tid. Det er i tillegg behov for å ha 2 helsesøstre tilstades på same tid enkelte dagar, pga auka behov hjå elevane. Tenesta har som mål å få gjort nokre justeringar for å imøtekome overnemnte utfordringar. Når det gjeld Øvrebygda og Selevik skule, har ikkje skulehelsetenesta verken eige lokale, eller eigna lokale ved desse skulane. Ved Selevik blir anten biblioteket eller loftstova nytta, og ved Øvrebygda blir kontoret til sekretær/grupperom i lærarfløyen, vegg i vegg med rektor sitt kontor nytta. Dette er svært uheldig, både i høve teieplikta og i høve å imøtekome pålagte krav og oppgåver i tenesta. 282

283 For å sikre lovmessig tilbod om skulehelseteneste til barn og unge, må det vera lokale for tenesta i skulen/skulane. For å sikre tverrfagleg samhandling og oppfølging av barn og unge, må skule og skulehelsetenesta samarbeide. Då må dei vera lokalisert på same stad. For å imøtekome behova til barn og unge, samt lovpålagte oppgåver må lokala vera eigna til føremålet i skulen/skulane. Dersom det vil kome fleire elevar til Rimbareid skule, jf. forslag i Skulebruksplanen, må eg understreke at skulehelsetenesta vil trenge ytterlegare auka dekning av helsesøster, samt større/ekstra lokale. Dersom Øvrebygda skule og/eller Selevik skule består, jf. forslag i Skulebruksplanen, må eg også understreke at skulehelsetenesta vil trenge eit betre eigna lokale enn dei som i teorien føreligg pr no. Desse punkta er det ikkje teke høgde for i Skulebruksplanen, og eg vil difor informere politikarane om dette. Eg vonar at politikarane i Fitjar kommune tek desse innspela med seg i det vidare arbeidet med Skulebruksplanen. Ta gjerne kontakt med u.t. ved eventuelle spørsmål. Vensam helsing, Linn Therese Olaussen (sign) Leiande helsesøster i Fitjar Kommune 283

284 Fra: John Karsten Raunholm Sendt: :44:55 Til: FITJAR Kopi: Mone Nilsen Emne: VS: Skulebruksplanen Vedlegg: Fra: Lillian Hovstad Sendt: måndag 10. september :16 Til: John Karsten Raunholm Emne: Skulebruksplanen Hei,Lillian Hovstad her. Hvis eg huskar rett vart det sagt på møtet om skulestrukturen at det ville kosta 4 mill.å utbetra /vedlikehalda 39 bygget i Øvrebygda? Stemmer dette og kan du sei noko om kva desse 4 mill skal brukast til i so fall? Med venleg helsing Lillian Hovstad Send frå Windows E post 284

285 Fra: John Karsten Raunholm Sendt: :38:57 Til: FITJAR Kopi: Mone Nilsen Emne: VS: skulebruksplan Vedlegg: Fra: Lovise Vestbøstad Sendt: tysdag 4. september :02 Til: John Karsten Raunholm Emne: skulebruksplan Takk for god informasjon frå rådmann og skulesjef på folkemøtet i går! Dessverre vart stemninga slik at det var nær uråd å ta ordet for oss som kanskje meiner at strukturendring er enklaste måten å ta så store nedskjæringar på. «Bygdedyret» var temmeleg sterkt. Eg brukar ikkje vere skvetten i høve til å ta ordet, men i går var det ei stor påkjenning med ei påfylgjande kjensle av ikkje å ha fått sagt det eg burde sagt på rett måte. Eg har nokre spørsmål eg lurer på om administrasjonen i kommunen kan svare på. Kva blir dei faktiske konsekvensane dersom ein vel å ikkje leggje ned skular, men likevel skal finne innsparingar i skulen for minimum 4,6 millionar kroner: 1. korleis vil ein fordele slikt nedtrekk på den enkelte skule? Kor mykje må Selevik skule skjære ned, kor mykje Øvrebygda skule og kor mykje Rimbareid skule? 2. Korleis vil ein kutte aktuell sum på Rimbareid skule? Kva konsekvensar har eit slikt kutt? Og tilsvarande for dei andre skulane. 3. Vil eit kutt i skulen på 4,6 mill vere «nok», eller ser administrasjonen føre seg at ein kanskje må ta ytterlegare på skulesektoren for å kunne redusere forbruket med totalt 15 millionar kroner? Vonar på snarleg svar. (Onsdag ettermiddag er det foreldremøte-dag på Rimbareid skule; om mogleg hadde det vore flott om eg kunne få svar innan då.) Venleg helsing Lovise Vestbøstad Mor til 4 285

286 Høyringsuttale frå klubben ved Selevik skule Skulebruksplanen : Me er bekymra for korleis skulevegen vil bli for elevane ved Selevik skule, om skulen vert lagd ned. Alle som har køyrd til Selevik skule veit at fylkesveg 72 er smal og svingete, og ikkje egna for stor buss. Av erfaring veit me at det tek 45 minutt med buss frå Rimbareid skule til Selevik skule. Det vert til saman 90 minutt på buss til og frå skulen, kvar dag. I løpet av ei veke vil dette utgjere 7,5 timar på buss. I tillegg vil elevane måtte rekne ventetid før og etter. Det vert mykje stillesitting for elevar som er vane med å gå eller sykla til skulen, som igjen vil gå ut over elevane sin livskvalitet og læringsutbytte. Når me tek bussen til Rimbareid, er det alltid 1 eller 2 vaksne med på bussen utanom bussjåføren. Dette har me for at det skal bli ein trygg busstur for elevane, dei yngste treng hjelp med å få av/på bilbelte - og å få med seg tinga sine. Nokre MÅ sitte framme pga bilsjuke. Korleis vert dette på ein skulebuss? Vil det følgja med ein vaksen som skal passa på at alle har det bra på bussen til og frå skulen? Opplæringslova 7-4 seier at elevane har rett til nødvendig reisefølge. Alle elever har rett til å ha eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det betyr blant anna at barnet ditt ikkje skal bli utsatt for mobbing eller plaging. Viss dei yngste elevane på 5 år skal ta bussen åleine saman med store elevar som går i 10. klasse, kan det opplevast som utrygt. Ein bussjåfør skal køyra bussen. Han kan ikkje følgja med på alt som skjer under bussturen. Me veit at ein stor buss på smale vegar i Dåfjorden er kun for erfarne bussjåførar. Me har opplevd å ikkje få bestilt buss til skuleturar, fordi det ikkje var erfarne nok sjåførar tilgjengeleg som kunne ta turen ut til Dåfjorden. Me har òg opplevd at PPT har avlyst møte hos oss, grunna snø og vanskelege køyreforhold. Symjeundervisning vår er lagt til hausten og våren, fordi det kan vere vanskeleg for ein buss å køyra til Dåfjorden om vinteren. Me kan også nemne at me ikkje har leveranse av skulemjølk ved Selevik, då dei ikkje vil køyra ned til skulen. Ein tanke til, kva skal ein gjera når ein barneskuleelev kjem for seint til bussen? SFO ved Selevik skule vert drifta i privat regi, og nyttar skulen sine lokale fordi det ikkje er plass i barnehagen. Kor er det tenkt at SFO skal ha lokale om skulen vert lagd ned? LA ELEVANE BEHALDE NÆRSKULEN OG LIVSKVALITETEN SIN. 286

287 -----Opprinnelig melding----- Fra: Herbjørn Skumsnes Sendt: mandag 2. juli Til: Wenche Tislevoll Emne: Skole struktur i Fitjar Hei! Har fulgt med på debatten rundt forslag til ny skole struktur i Fijar. Et spørsmål som følge av dette er hvorvidt en trenger rektor på alle tre nåværende skoler i Fitjar. Kunne en opprettholdt alle skolene på det viset at de ble en type klasserom og at en kun hadde en administrasjon som var på? Mvh Herbjørn Skumsnes 287

288 Til: Ordførar. Hei, me vill ikkje att skulen skal leggast ned. Her er nokon poitive ting med att selevik ikkje skal leggast ned. 1.Me er mykje raskare enn dei fleste. 2.Dei små burde ikkje ta buss som 5/6 åringar vist dåke absoulutt skal legga den ned så burde 1-4 bli og resten til rimbareid det kommer til og bli dyrt med buss uansett. 3.God jobbing. 4.plukkar mykje boss i friminutta. 5.No flyttar mykje folk til selevik for og bygge hus og trur borna skal gå på denna skulen. 6.Masse uteplass. 7.Får uteskule og fiske dag felleslunsj er veldig sosiale. 8.Me har eit vatten nedenfor skulen der er det dyr og kanoer der lere me om dyr. 9.Den har stått så lenge og foreldra bur her enno dei så bur her.kommer til og bli triste med minnene som dei har frå selevik. 288

289 10.Lerar og synge. 11.Liten skule vei. 12.Når det er snø så går vi til westerheim og aker. 13.Positive ting frå skulen. Her kommer vi til og spør nokre frå skulen kva er den positive tingene med skulen. Fotballbanen, Ting som me treng har me, Me har ei stor reila, lite folk på skulen, Rektor liten skule med masse elevar og får betre tidtil elevane, Gud mulighetar med natur, flinke og ha da kjekt med andre, trygt og godt skulemiljø, alle kjenner kvarandre, veldig lett og sjå alle elevane, og skulen ligg veldig fint med natur og fotball banen. Eg og Andrea våge helland, Ønskje eit møte. Hilsen Susan rea mathisen 289

290 Til Wenke Tislevoll Hei eg er Andrea Våge Helland Eg vill ikkje att dokker skall legge ned Sælevik skule!!! 1.Vist me begynner på Rimbareid så vill dei små ta buss og det er ikkje bra fordi noken er bilsyke. 2.Dei skall bygge nye hus i Fiskanese og dei blir lurt på grunn av att vist dei har ongar som går på skule så må dei flutte i gjenn og då bruker dei masse penger og muster masse penger. 3.I 5-7 så får du mase turer og eg har vært med på mangen og det var Eikedalen som var den beste siden eg hadde aldri stått på slalom før og eg vill att andre onger skall få låft til å få oppleve det! 4.Me lere på veldig gøye måter. 5.Me har feleslønsj på Fredagene og havregraut på Mandager og me har Fiskedag og Idretsdag og Uteskule og Kosedag og me har dei beste lærerene i heile værden. 6.Me har ikkje sånne folk som mobber og alle er venner. 290

291 Her er nokon som har sakt ting om skulen det er elever og læreranne. Det er gøy og gå her. Att me får is og att me var så få. Det er bra att me har PC det er bra att me er så få. Att me er så lite folk. Att me får mangen turer. Att me er så få og att det er så kjekke elever og me får nokk tid til alle. Skulen er inni skogen og det er så fint her. Elevene er så flinke og være venner. Att me har det så trykt og godt her og alle kjenner kvarandre. Det er så lett og sjå alle elevene. Så ikkje legg ned Sælevik skule please for skulen er så godt plasert. Susan Rea Mathisen og eg ønsker eit møte. Hilsen Andrea Våge Helland. 291

292 292

293 Fitjar kommune Arkivkode: 150 Saksmappe: 2018/671 Sakshandsamar: Trond Salmo Dato: SAKSFRAMLEGG Budsjett 2019 og økonomiplan Utval sak Utval Møtedato 85/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Vedlegg: 1) Uttale frå Fitjar Eldreråd 2) KS: Avtale om statsbudsjettet 2019 mellom H, FRP, V og KRF 3) Rådmannen: Ny informasjon 4) Friluftsrådet Vest: Medlemskontigenten 2019 godkjenning Nytt vedlegg/uttale til budsjett: Uttale frå Samarbeidsutvalet ved Øvrebygda skule Bakgrunn: Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan vart presentert i utvida formannskap 7. november. Formannskapet handsama budsjettet og gjorde slikt vedtak: Formannskapet sender rådmannen sitt forslag til «Budsjett 2019 og økonomiplan » til Utval for oppvekst og omsorg, Utval for plan og miljø, Råd for funksjonshemma, Eldreråd og Ungdomsråd for uttale, og evt omprioriteringar. Formannskapet handsamar saka endeleg og legg den deretter til offentleg høyring. Kommunestyret handsamar saka Eldrerådet handsama budsjettet i møte 19. november, og har utarbeida uttale som er vedlagt. Utval for plan og miljø handsama budsjettet i møte 20. november med følgjande vedtak: Uttale til formannskapet: (Samrøystes): 1. Utvalet er positivt til omstillinga som pågår, men ser at kommunen treng å utvikle seg og gjera seg attraktiv for framtida. Utvalet oppmodar derfor formannskapet om å finna rom for å løyva nødvendige midlar til oppstart av reguleringsplanarbeid sentrum nord jf. vedtatt planprogram. 2. Utvalet ber om at administrasjonen utgreier konsekvensen av å gi nye bustader 50% reduksjon i eigedomsskatt dei første 10 åra. I dag gjelder følgjande regler: 1. Periode 1-5 år 50% reduksjon 2. Periode 5-10 år full skatt 3. Etter 10 år starter nedtrapping/fradrag Begrunnelse for endring; 293

294 Nybygg har ofte ei finansiering der ein har avdragsfritt første 5 år. Etter 5 år får ein, med dagens renteutvikling, dramatisk auke i utgiftene for ein nyetablert familie. Der både avdrag og maks eigedomsskatt slår negativt inn. Råd for funksjonshemma handsama budsjettet i møte 26. november med følgjande vedtak: Utale frå råd for funksjonshemma: (Samrøystes) 1. Det bør setjast av kr på investeringsbudsjettet til tilrettelegging av eksisterande bygg med tanke på universell utforming. Det er framleis ikkje alle kommunale bygg som har god nok universell utforming. 2. Slik me les infoen i budsjettforslaget vil ikkje spesialundervisninga for einskildelevar bli råka sjølv om ein sparar ein lærarstilling. Dersom ein tenkjer å redusera spesialundervisninga i 2019 for elevar som har vedtak, burde dette kome fram i sakspapira. Me legg derfor til grunn, slik det står omtalt, at desse timane er knytt opp mot noverande 10.klasse og at timane dermed naturleg fell bort frå august Utval for oppvekst og omsorg handsama budsjettet i møte 27. november med følgjande vedtak: Uttale til formannskapet: (Samrøystes) Utvalet tek budsjett 2019 og økonomiplanen til vitande utan endringsforslag. Utvalet vil jobba vidare med budsjett 2019 og økonomiplan fram mot formannskapet og kommunestyret. Ungdomsrådet fekk presentert budsjettframlegget i møte 13. november og uttale er under arbeid. Rådmannen har utarbeidd dokumentet «Ny informasjon» som summerer opp både ny informasjon, og svar på spørsmål til budsjettet. Utgangspunktet for dokumentet er informasjon som ikkje var kjent då rådmannen la fram sitt budsjettframlegg i førre møte. Vurdering: Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan er uendra frå møtet 7. november. Dersom kommunestyret skal ta omsyn til ny informasjon, må dette leggast inn som endringsforslag. Framlegg til vedtak: Formannskapet legg Budsjett 2019 og økonomiplan ut på høyring i perioden 5. til 19. desember. Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan , med følgjande endringar: Behandling i Formannskapet : Representanten Dagfinn Brekke (KRF) la føre følgjande endringsforslag til budsjettet på vegne av KRF og SP, og gjekk gjennom dette: I perioden Netto driftsresultat (mer- eller mindreforbruk) Ikke iverksette skolebruksplan Ikke bygge ut Rimbareid Ikke flytte 7. klasse Sparte skyssutgifter

295 Kontrollutvalgt, innsparing (opprettholde 2018 nivå) 1) % ordførerstilling etter valg ) Øke eiendomsskatt 1 promille fra ) Øke eiendomsskatt 1 promille fra ) Landbrukskontor, salg av tjenester 5) Øke skatteinngang, hytter som permanent bolig 6) Havbruksfond 7) Redusert rammetilskudd 8) Reversert innslag ress krevende brukere 8) Najonale satser barnehagetilskudd 8) Medlemskontigent Friluftsrådet Vest 8) Endring driftsresultat Netto driftsresultat etter endringer ) Lagt inn ekstra innsparing i 2019 pga. valgår og forventet lavere aktivitet i Kontrollutvalget. 2) Innsparing inkl lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon. 3) Økes til 3,5 promille et år tidligere enn forslag fra rådmann. 4) Økes til 3,5 promille et år tidligere enn forslag fra rådmann. 5) Potensial for økt salg av tjenester til omkringliggende kommuner, spesielt innen skogbruk. 6) Vil ta opp igjen forslag fra 2015 om at fritidsbolig kan benyttes som permanent bolig. 7) Forventet avklaring i Stortinget ila ) Ref notater fra administrasjonen, datert Investeringsbudsjett og verbale føringer vil man komme tilbake til ifm kommunestyrets budsjettbehandling. Representanten Arne Prestbø (H) la føre følgjande endringsforslag til budsjettet på vegne av H og AP, og gjekk gjennom dette: BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN SUM Rådmannens meir- eller mindreforbruk Kontrollutvalget - deflator 2,6 frå opprinneleg Budsjettavtale - tilbakeføring innslag ressurskr Budsjettavtale- nasjonale satsar barnehage Friluftsrådet Vest - auka medlemskontigent Mindre investeringar - mindre renter Halda drift Bygdastova i Øvrebygda/ i budsjett Selevik som OPPVEKSTSENTER klasse Fortsatt skule i Selevik Flytte 7 klasse frå haust auka skysskostnader Flytte 5. og 6. klasse frå haust lærarstilling Flytte 5. og 6. klasse frå haust skysskostnader Felles leiing frå Rimbareid frå ,5 stilling rektor Meir- eller mindreforbruk Ei nøyare vurdering på investering Rimbareid skule fram til kommunestyret etter ny skulestruktur Formannskapet drøfta dei framlagde endringsforslaga. 295

296 Ved røysting vart framlegga sett opp mot kvarandre: Framlegget frå KRF og SP fekk 2 røyster (KRF og SP), framlegget frå H og AP fekk 3 røyster (H og AP). Det ligg etter dette føre slik; Tilråding til kommunestyret: (3 røyster (H og AP) mot 2 røyster (KRF og SP) Formannskapet rår kommunestyret til å vedta Rådmannen sitt framlegg til budsjett 2019 og økonomiplan , med følgjande endringar: BUDSJETT 2019 OG ØKONOMIPLAN SUM Rådmannens meir- eller mindreforbruk Kontrollutvalget - deflator 2,6 frå opprinneleg Budsjettavtale - tilbakeføring innslag ressurskr Budsjettavtale- nasjonale satsar barnehage Friluftsrådet Vest - auka medlemskontigent Mindre investeringar - mindre renter Halda drift Bygdastova i Øvrebygda/ i budsjett Selevik som OPPVEKSTSENTER klasse Fortsatt skule i Selevik Flytte 7 klasse frå haust auka skysskostnader Flytte 5. og 6. klasse frå haust lærarstilling Flytte 5. og 6. klasse frå haust skysskostnader Felles leiing frå Rimbareid frå ,5 stilling rektor Meir- eller mindreforbruk Ei nøyare vurdering på investering Rimbareid skule fram til kommunestyret etter ny skulestruktur Formannskapet legg budsjett 2019 og økonomiplan på høyring i perioden 5. til 19. desember. Olaug Haugen Rådmann Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 296

297 Fitjar Eldreråd kjem med desse innspel til budsjettet: Eldreomsorga: Når fokuset skal vera på førebygging i alle fasar, samtidig som det er ombygging av FBB, er det for få sjukeheimsplassar i kommunen. Det vil sei at pasientar må bu lenger heime. Men dette fører med seg større press på heimesjukepleiarane, anna helsepersonelll og pårørande. Stadig sjukare pasientar kjem heim til eigen bustad og har behov for stor hjelp frå heimesjukepleien. Fleire og fleire ønskjer også å få være heime til livets slutt. Dette krev at det er nok kompetent helsepersonell i tenesta til å kunne ta seg av dette til ei kvar tid. Eldrerådet er opptatt av at det bør vera fokus på at det må vera ein kombinasjon av nok kompetent helsepersonell til å ta seg av desse utfordringane framover, slik at innbyggarane i Fitjar Kommune får eit godt og verdig liv frå start til slutt. Det må vera nok helsepersonell til å kunna utføre jobben på ein forsvarleg måte, og at bruken av ny velferdsteknologi blir inkludert i kvardagen til pasientar og helsepersonell. Heimehjelp tenesta i Fitjar kommune. Eldrerådet er gjort kjend med at brukarar seier opp tenesta, eller nytta private for dei synes tenesta er for dyr. Dette undergrev tenesta. Det tek bort observering av stoda i heimen. Det kan være så enkelt som formidle trong for enkle hjelpemiddel, kostråd og kva tilbod ein kan være med på. Dette føreset ei sterk heimehjelp teneste som kan vera bindeledd mellom brukar og andre hjelpeinstansar i kommunen. Heimehjelpa kan fange opp forandringar og utfordringar no som fleire eldre bur heime lenger. Eldrerådet ber om at ein ser på prisane på nytt og slik styrker heimehjelpstenesta. Vedtak: Eldrerådet sender uttale til politisk handsaming. 297

298 Fra: Sigmund Engdal Sendt: :51:56 Til: Kommuneøkonomene Kopi: Emne: Avtale om statsbudsjett 2019 mellom H, FrP, V og KrF Vedlegg: Avtale på Stortinget om Statsbudsjettet 2019.pdf;Forslag til verbalvedtak som vedrører kommunesektoren.pdf;oversikt budsjettavtale rammetilskudd.pdf Det er inngått avtale om statsbudsjettet for 2019 mellom H, FrP, V og KrF. Avtalen ser ut til å bety at rammetilskudd og øremerkede tilskudd til kommunesektoren (60 poster) innenfor kommuneopplegget øker med om lag 915 mill. kroner Øremerkede tilskudd øker med 1114,7 mill. kroner, mens rammetilskuddet reduseres med 200 mill. kroner.. I tillegg innebærer avtalen også endringer i skatteopplegget som kan ha betydning for kommunesektorens skatteinntekter. Informasjonen i avtalen er ikke utfyllende nok til å lage en ny prognosemodell. KS har derfor denne gang valgt å lage et kort notat som beskriver endringene som ligger i avtalen sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi har i tillegg laget en oppstilling som viser hvordan rammetilskuddet til den enkelte kommune vil kunne påvirkes som følge av budsjettavtalen, med gitte forutsetninger som er omtalt i selve notatet. Eventuelle utslag av endringer i skatteopplegget har det ikke vært mulig å gi noe anslag for. I budsjettavtalen er det også ligger det også anmodningsvedtak/merknader som har/kan få betydning for kommunenes økonomi og tjenesteproduksjon. Det er derfor også laget en oversikt over disse. Med vennlig hilsen Sigmund Engdal Spesialrådgiver Special Adviser Epost Sigmund.Engdal@ks.no Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 298

299 NOTAT Fra: Helga Birgitte Aasdalen Dato: Til: Dokument nr.: 18/ Kopi til: Avtale på Stortinget om Statsbudsjettet 2019 Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått avtale om neste års statsbudsjett. Avtalen ser ut til å bety at rammetilskudd og øremerkede tilskudd til kommunesektoren (60 poster) innenfor kommuneopplegget øker med om lag 914 mill. kroner. Øremerkede tilskudd øker med 1114,7 mill. kroner, mens rammetilskuddet reduseres med 200 mill. kroner. Reduksjonene i rammetilskuddet må ses i sammenheng med at føringen om å bruke 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til tidlig innsats på skole er falt bort. Samtidig er øremerkede tilskudd til lærernormen økt med 285 mill. kroner. Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner Rammetilskuddet til kommunene reduseres 200 mill. kroner i budsjettavtalen. Disse midlene er flyttet over som øremerkede midler til lærernormen. KS har i vedlagte tabelloppstilling forsøkt å gi en oversikt over hva endringene kan bety for den enkelte kommune. Det må likevel presiseres at dette kun er et anslag, og at endelig fordeling kan bli annerledes. Øremerkede tilskudd Budsjettavtalen innebærer endringer på følgende bevilgninger som er en del av kommuneopplegget og kommunesektorens samlede inntekter: Bokført verdi mill. kroner BLD Tilskuddsordning barn i storbyer 5,0 BLD Økt støtte til Ferie for alle, FRI (Kirkens bymisjon) og Barnas 20,0 stasjon KMD Redusert innslagspunkt ressurskrevende tjenester 325,0 HOD Økt bemanning i helsestasjon og skolehelsetjenesten 100,0 LMD Tilskudd til veterinærdekning 30,0 KD Bemanningsnorm barnehage 160,0 HOD Rekruttering av fastleger 25,0 KD Øremerking av midler til lærernormen, midler ,0 KUD Investeringsrammen for kirkebygg utvides til 1 milliard 0,3 KD Landslinje sjømat ved Vardø VGS, oppstart høst august. 0,5 KD Setesdalen folkehøgskole, Sjunkhatten 0,75, Ørskog 0,75 1,9 SD Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov 45,0 KD Tilskuddsordning Mentorordning for nye lærere 60,0 KLD Tilskudd til klimatiltak og klimatilpasning, Klimasats 50,0 ASD Tilskuddsordning forebygge og redusere fattigdom blant barn og 10,0 unge KD Midler som klasser kan søke på for å dekke inntil 1/3 av utgiftene 15,0 til skoleturer i regi av "Hvite busser" el. fra august 2019 KUD Rentekompensasjon, kirkebygg -18 Sum 1114,7 299

300 Det kan også være endringer i andre øremerkede tilskudd som ikke er en del av kommuneopplegget, men som likevel vil kunne berøre kommunene. For nærmere informasjon om alle endringsforslagene vises det til publiserte dokumenter på avtalepartiene (H, FrP, V, KrF) sine nettsider. Nærmere om enkelte endringer i øremerkede tilskudd - Kuttet i ressurskrevende tjenester blir reversert slik at innslagspunktet ikke øker mer enn lønnsveksten. Det gir økte inntekter til kommunesektoren på 325 mill. kroner sammenliknet med budsjettforslaget. - Tilskuddet til bemanningsnorm i barnehager øker med 160 mill. kroner. Det gir en samlet finansiering av barnehagenormen på 262 mill. kroner. KS har beregnet at kostnaden for å innføre bemanningsnorm fra vil koste omtrent 280 millioner kroner slik at det nå legges opp til en tilnærmet fullfinansiering. Samtidig vil en videreføring av innretningen av midlene til bemanningsnormen ikke treffe alle barnehager eller kommuner med behov for økt finansiering. Det kan derfor være behov for å se på innretningen av finansieringen, se vedlagte anmodningsvedtaksoversikt. - Netto øker bevilgningene til lærernorm med 85 mill. kroner i I budsjetthøringene i Stortinget viste KS at det manglet om lag 100 millioner kroner for at normene var fullfinansiert. Budsjettforliket tyder derfor på at normen er tilnærmet fullfinansiert i Det gis midler til økt bemanning i skolehelse og helsestasjonstjenestene i form av en økning i det øremerkede tilskuddet på 100 mill. kroner. Saken omtales ikke nærmere så her må vi vente på nærmere informasjon. Informasjonen i budsjettavtalen om de øvrige 60-postene (øremerkede tilskudd) er lite utfyllende, og det er derfor vanskelig å gi noen kommentarer knyttet til disse endringene. Bredbånd: Landsstyre i KS har pekt på at det er behov for vesentlig styrking av tilskuddet til utbygging av bredbånd i områder der det ikke er kommersielt grunnlag. I budsjettavtalen er bevilgningen doblet med ytterligere 100 mill. kroner. Verbalforslag og anmodningsvedtak: Eiendomsskatt: Det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten fra 2020 ligger fast, men det er i budsjettavtalen enighet om at det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster. Dette betyr at makspromille sats blir justert ned til 5, og at det blir innført obligatorisk reduksjonsfaktor fra Avtalepartene har også blitt enige om et anmodningsvedtak om kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Dette er i samsvar med innspill fra LVK og KS til Stortinget. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.» 300

301 Ferjeavløsningsordningen: Avtalepartene har blitt enige om et anmodningsvedtak om fergeavløsningsordningen: «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» Brukerstyrt personlig assistent: Avtalepartene er enige om at det skal gjennomføres en utredning av ordningen med brukerstyrt personlig assistent: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen» For øvrige forslag til verbalvedtak vises det til vedlagte oversikt. Vedlegg: - Oversikt over hvordan endringene i kap 571 post 60 Innbyggertilskuddet kan slå ut for den enkelte kommune. - Oversikt over merknader/anmodningsforslag som vedrører kommunesektoren 301

302 Forslag til verbalvedtak som vedrører kommunesektoren: «Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehagen.» «Stortinget ber regjeringen gjennomgå dagens statlige ordninger for forebygging og reparasjon av skader på kommunal og fylkeskommunal infrastruktur i lys av økt forekomst av flom og ras.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2019 med en ny vurdering av størrelsen på kompensasjonsordningen for bortfall av eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, basert på resultatet av kommunenes retaksering.» «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en utredning med sikte på at BPA utformes slik at ordningen bidrar til å oppnå likeverd, like muligheter uansett bosted, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne, gode arbeidsforhold for assistentene og bærekraft i ordningen.» «Stortinget ber regjeringen foreslå mulige endringer av fergeavløsningsordningen slik at kapitalkostnader i mer fleksibel grad enn i dag kan dekkes av staten for fylkesveisamband.» Merknader i tilknytning til verbalvedtakene: Ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader Flertallet viser til at det er enighet om å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen for ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader som er foreslått etablert i statsbudsjettet for 2019 til påløpte pensjonskostnader til og med Flertallet mener kommunene bør vurdere å dekke de historiske pensjonskostnadene til ideelle aktører som har levert tjenester til kommunal sektor. Flertallet fremmer derfor også forslag om: «Stortinget ber regjeringen utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke de ideelles organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor med sikte på at de dekkes av kommunene og fylkeskommunene. Utredningen bør også se på om dekningen bør gå gjennom å utvide den søknadsbaserte tilskuddsordningen som det er enighet om å etablere i budsjettavtalen for 2019.» Flertallet viser til at det er enighet om at de foreslåtte endringene i eiendomsskatten ligger fast, men det skal være valgfritt for kommunene å velge SSBs boligverdier eller lokale takster. 302

303 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 101 HALDEN MOSS SARPSBORG FREDRIKSTAD HVALER AREMARK MARKER RØMSKOG TRØGSTAD SPYDEBERG ASKIM EIDSBERG SKIPTVEDT RAKKESTAD RÅDE RYGGE VÅLER HOBØL VESTBY SKI ÅS FROGN NESODDEN OPPEGÅRD BÆRUM ASKER AURSKOG-HØLAND SØRUM FET RÆLINGEN ENEBAKK LØRENSKOG SKEDSMO NITTEDAL GJERDRUM ULLENSAKER NES EIDSVOLL NANNESTAD HURDAL OSLO

304 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 402 KONGSVINGER HAMAR RINGSAKER LØTEN STANGE NORD-ODAL SØR-ODAL EIDSKOG GRUE ÅSNES VÅLER ELVERUM TRYSIL ÅMOT STOR-ELVDAL RENDALEN ENGERDAL TOLGA TYNSET ALVDAL FOLLDAL OS LILLEHAMMER GJØVIK DOVRE LESJA SKJÅK LOM VÅGÅ NORD-FRON SEL SØR-FRON RINGEBU ØYER GAUSDAL ØSTRE TOTEN VESTRE TOTEN JEVNAKER LUNNER GRAN SØNDRE LAND

305 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 538 NORDRE LAND SØR-AURDAL ETNEDAL NORD-AURDAL VESTRE SLIDRE ØYSTRE SLIDRE VANG DRAMMEN KONGSBERG RINGERIKE HOLE FLÅ NES GOL HEMSEDAL ÅL HOL SIGDAL KRØDSHERAD MODUM ØVRE EIKER NEDRE EIKER LIER RØYKEN HURUM FLESBERG ROLLAG NORE OG UVDAL HORTEN TØNSBERG SANDEFJORD (fra SVELVIK LARVIK (fra SANDE HOLMESTRAND (fra RE FÆRDER (fra PORSGRUNN SKIEN NOTODDEN SILJAN

306 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 814 BAMBLE KRAGERØ DRANGEDAL NOME BØ SAUHERAD TINN HJARTDAL SELJORD KVITESEID NISSEDAL FYRESDAL TOKKE VINJE RISØR GRIMSTAD ARENDAL GJERSTAD VEGÅRSHEI TVEDESTRAND FROLAND LILLESAND BIRKENES ÅMLI IVELAND EVJE OG HORNNES BYGLAND VALLE BYKLE KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL

307 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1034 HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL EIGERSUND SANDNES STAVANGER HAUGESUND SOKNDAL LUND BJERKREIM HÅ KLEPP TIME GJESDAL SOLA RANDABERG FORSAND STRAND HJELMELAND SULDAL SAUDA FINNØY RENNESØY KVITSØY BOKN TYSVÆR KARMØY UTSIRA VINDAFJORD (ny) BERGEN ETNE SVEIO BØMLO STORD FITJAR TYSNES KVINNHERAD JONDAL ODDA ULLENSVANG EIDFJORD

308 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1233 ULVIK GRANVIN VOSS KVAM FUSA SAMNANGER OS AUSTEVOLL SUND FJELL ASKØY VAKSDAL MODALEN OSTERØY MELAND ØYGARDEN RADØY LINDÅS AUSTRHEIM FEDJE MASFJORDEN FLORA GULEN SOLUND HYLLESTAD HØYANGER VIK BALESTRAND LEIKANGER SOGNDAL AURLAND LÆRDAL ÅRDAL LUSTER ASKVOLL FJALER GAULAR JØLSTER FØRDE NAUSTDAL BREMANGER

309 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1439 VÅGSØY SELJE EID HORNINDAL GLOPPEN STRYN MOLDE ÅLESUND KRISTIANSUND (ny) VANYLVEN SANDE HERØY ULSTEIN HAREID VOLDA ØRSTA ØRSKOG NORDDAL STRANDA STORDAL SYKKYLVEN SKODJE SULA GISKE HARAM VESTNES RAUMA NESSET MIDSUND SANDØY AUKRA FRÆNA EIDE AVERØY GJEMNES TINGVOLL SUNNDAL SURNADAL HALSA SMØLA AURE (nye)

310 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 5001 TRONDHEIM STEINKJER NAMSOS HEMNE SNILLFJORD HITRA FRØYA ØRLAND AGDENES BJUGN ÅFJORD ROAN OSEN OPPDAL RENNEBU MELDAL ORKDAL RØROS HOLTÅLEN MIDTRE GAULDAL MELHUS SKAUN KLÆBU MALVIK SELBU TYDAL MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL VERRAN NAMDALSEID SNÅSA LIERNE RØYRVIK NAMSSKOGAN GRONG HØYLANDET OVERHALLA FOSNES

311 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 5049 FLATANGER VIKNA NÆRØY LEKA INDERØY INDRE FOSEN RINDAL BODØ NARVIK BINDAL SØMNA BRØNNØY VEGA VEVELSTAD HERØY ALSTAHAUG LEIRFJORD VEFSN GRANE HATTFJELLDAL DØNNA NESNA HEMNES RANA LURØY TRÆNA RØDØY MELØY GILDESKÅL BEIARN SALTDAL FAUSKE SØRFOLD STEIGEN HAMARØY TYSFJORD LØDINGEN TJELDSUND EVENES BALLANGEN RØST

312 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 1857 VÆRØY FLAKSTAD VESTVÅGØY VÅGAN HADSEL BØ ØKSNES SORTLAND ANDØY MOSKENES TROMSØ HARSTAD KVÆFJORD SKÅNLAND IBESTAD GRATANGEN LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD KÅFJORD SKJERVØY NORDREISA KVÆNANGEN VARDØ VADSØ HAMMERFEST KAUTOKEINO ALTA LOPPA HASVIK

313 Anslag av endringer på kommunenivå som følge av budsjettavtale H, FrP, V og KrF post Kommune Rammetilskudd før inntektsutjeving i Grønt hefte Realvekst begrunnet i tidlig innsats i skolen overført til øremerket tilskudd Rammetilskudd før inntektsutjevning etter budsjettavtale 2017 KVALSUND MÅSØY NORDKAPP PORSANGER KARASJOK LEBESBY GAMVIK BERLEVÅG DEATNU-TANA NESSEBY BÅTSFJORD SØR-VARANGER

314 Fitjar kommune Notat Dykkar dato: Dykkar ref: Vår dato: Vår ref: Arkiv: Sakshandsamar: / / Trond Salmo Til: Formannskapet Ny informasjon 1) Budsjettavtale på Stortinget - KS har tolka avtalen mellom regjeringa og Krf om statsbudsjettet og anslår verknadane (eige vedlegg) til å bli ein reduksjon i rammetilskot til Fitjar på ,- (reduksjon av tilskot til lærarnorma). - Framlegg om auke i innslagspunkt for ressurskrevjande tenester, vert reversert. Dette gjev Fitjar ,- meir i tilskot. Det er lagt inn fleire øyremerkte tilskot i budsjettavtalen, men det er lite informasjon om korleis desse skal fordelast. 2) Nasjonale satsar i barnehagetilskotet Utdanningsdirektoratet publiserte satsar for kapital og bemanning 30. oktober. Satsar for kapital aukar noko meir enn kommunal deflator, medan satsar for bemanning vart noko lågare enn forventa. Netto får me ein innsparing på tilskot til private barnehagar på ,- i I planperioden sparer kommunen ,- i 2020, og får meirkostnadar på ,- i 2021 og ) Medlemskontigent Friluftsrådet Vest (eige vedlegg) Friluftsrådet Vest har vedteke kontigent for 2019 som utgjer ca ,- for Fitjar. Budsjettposten har ikkje vore oppdatert på nokre år, slik at ein manglar ,- for å dekke prisjustert medlemskontigent. I tillegg manglar ein ,- for å dekke foreslått tilleggsbeløp (5,- per innbyggjar). Svar på ulike spørsmål Utval for plan og miljø bad om konsekvensar ved å utvida 50 % reduksjon av eigedomsskatt på nybygg bustad, frå 5 til 10 år. - Skattegrunnlaget for nye bustadar varierer mykje frå år til år. Dei siste åra har eigedomsskatt på nye bustadar før frådrag, ligge på mellom ,- og ,-, med eit snitt på ,-. Ei utviding av reduksjonen for nybygg med eit år gjev i snitt ,- i mindreinntekter. For 5 års utviding vert mindreinntektene om lag ,- årleg. Spørsmål frå gruppeleiar SP Grete Marit Veka Maraas 1) Under Administrasjon, 1200, er det kontigent ca ( avh av år). Kva gjeld denne kontigenten og kva får Fitjar Kommune igjen for desse kostnadane? Svar: Kontingent på 1100 Administrasjon 1200 Administrasjon består hovudsakleg av kontingentar knytt til medlemskapet i kommunesektoren sin organisasjon KS. KS er også arbeidsgivarorganisasjonen for kommunane, med forhandlingsrett. KS forhandlar sentralt for kommunen. Vidare er kommunen ein utviklingspartnar og interesseorganisasjon for kommunane. 314

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer. Vigdis Røen Leirvik Terje Træet 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.10.2018 Tid: 13:00 14:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:10

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:10 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 17.10.2018 Tid: 15:00 18:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 10.10.2018 Tid: 15:00 18:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Bjørg Karin Tislevoll H. Bente Karin Isdahl Medlem H Terje Træet Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Bjørg Karin Tislevoll H. Bente Karin Isdahl Medlem H Terje Træet Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.04.2019 Tid: 15:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:35 19:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:35 19:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.05.2019 Tid: 16:35 19:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 07.11.2018 Tid: 09:00 14:00 Budsjettmøte i utvida formannskap 14:15 16:30 Ordinært formannskap Faste

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 16.05.2018 Tid: 15:00 17:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 31.10.2017 Tid: 14:30 15:50 10:00 14:30 Budsjettmøte i utvida formannskap Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Bjørg Karin Tislevoll Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.03.2016 Tid: 15:00 18:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00 15:05 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 11.04.2019 Tid: 13:00 15:05 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Møterom 3. etasje, Fitjar rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 16.10.2017 Tid: 14:00 15:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 11:00 16:00

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 11:00 16:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.04.2016 Tid: 11:00 16:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar

Wenche Tislevoll Dagfinn Brekke Grete Marit Veka Maraas Ordførar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.01.2016 Tid: 14:00: 16:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 18:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.03.2019 Tid: 15:00 18:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 27.09.2017 Tid: 15:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 15:15

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 15:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.10.2016 Tid: 13:00 15:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Vigdis Røen Leirvik. Leiar Nestleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll Ordførar H Arne Prestbø Medlem H Dagfinn Brekke Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 05.12.2018 Tid: 16:30 19:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 06.06.2017 Tid: 13:00 15:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.09.2018 Tid: 15:00 20:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 16.04.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av

Detaljer

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar

Geir Røssland i sak PS 20/17 og PS 21/17 Leiar Stord-Fitjar Landbruks- og Miljøkontor Tore Nesbø i sak PS 19/17 Driftsleiar 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 07.03.2017 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Harald Rydland Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.09.2016 Tid: 13:00 15:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 17.04.2018 Tid: 13:30 16:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.04.2018 Tid: 15:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.09.2014 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato:

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato: Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 3.etasje, Fitjar rådhus Dato: 10.09.2018 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom i 2.høgda, Fitjar rådhus Dato: 12.02.2014 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 08.03.2018 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein Malvin

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 30.01.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 19:30

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00 19:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.06.2018 Tid: 15:00 19:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 23.05.12 Kl.: 10.00 13.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 19/12 26/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Ove Gjerde (Ap) Ove

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 13:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 04.10.2016 Tid: 13:00 13:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: 03.06.2019 Tid: 14:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Arne Prestbø Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Terje Træet Arne Prestbø H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 18.05.2016 Tid: 14:00 18:20 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 14.05.2014 Tidspunkt: 11:00 14:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet.

Før møtestart vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad for kontrollutvalet. kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 18.04.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Møterom 2. etasje i Rådhuset Saknr.: 09/12 18/12 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Johannes

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer

Forfall: Namn Funksjon Representerer. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 15.06.2016 Tid: 14:00 18:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato:

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.03.2018 Tid: 15:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 01.10.2019 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen

Detaljer

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00

Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.11.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Medlem H Terje Træet Medlem H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Torstein Grimen Medlem H Terje Træet Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.02.2017 Tid: 15:00 16:40 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 06.11.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00:15:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 07.05.2019 Tid: 13:00:15:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 18.09.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:50

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:50 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 02.04.2019 Tid: 13:00-14:50 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Træet Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga Terje Træet H

Forfall: Namn Funksjon Representerer Terje Træet Medlem H. Varamedlemmer som møtte: Namn Møtte for Representerer Geirmund Aga Terje Træet H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.04.2017 Tid: 16:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 18:15

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 14:00 18:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 24.02.2016 Tid: 14:00 18:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: Tid: 13:00-14:00 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 04.04.2017 Tid: 13:00-14:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 19.09.2017 Tidspunkt: 09:00 11:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 23.05.2017 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.02.2017 Tidspunkt: 10:00-12:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. 1 Møteinnkalling Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2 etasje, Fitjar rådhus Dato: 03.04.2017 Tid: 10:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Dagfinn Brekke Medlem KRF

Forfall: Namn Funksjon Representerer Dagfinn Brekke Medlem KRF 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 03.04.2019 Tid: 14:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer

Innkalling er sendt til: Namn Funksjon Representerer Fitjar kommune Møteinnkalling Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 29.10.2018 Tid: 11:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00-14:10 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 09.05.2017 Tid: 13:00-14:10 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12 Sttorrd kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 30.01.12 Kl.: 10.00 14.45 Stad: Formannskapssalen Saknr.: 01/12 06/12 MØTELEIAR Johan Inge Særsten (Frp) DESSE MØTTE Wilhelm Engelsen (Ap) Kristin Ankervold

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 17:00 19:30

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 17:00 19:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 04.10.2017 Tid: 17:00 19:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00 17:15

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 12:00 17:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 19.12.2018 Tid: 12:00 17:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Helse- og sosialsjef Økonomisjef Sekretær

Helse- og sosialsjef Økonomisjef Sekretær Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 04.12.2017 Tid: 13:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Arvid Ole Refvik Eva Pernille

Detaljer

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling.

Forfall vert å melda til kundetorget på tlf , som syt for innkalling av varamedlemar. Varamedlemar møter kun etter særskild innkalling. Møteinnkalling Utval: Råd for funksjonshemma Møtestad: Fellesstova, Fitjar bu- og behandlingssenter Dato: 20.02.2017 Tid: 14:00 Forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 21.11.2017 Tidspunkt: 09:00 11:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00-16:30

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 15:00-16:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 22.11.2017 Tid: 15:00-16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

I forkant av møtet, og etter avslutning av møtet, vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad.

I forkant av møtet, og etter avslutning av møtet, vart det gjennomført opplæring i bruk av ipad. Kvinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 31.05.12 Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 20/12 27/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Ole Bergesen Medlem H

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete Marit Veka Maraas Leiar SP Vigdis Røen Leirvik Nestleiar AP Ole Bergesen Medlem H 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for Oppvekst og omsorg Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 08.06.2016 Tid: 13:00 16:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Grete

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar Rådhus Dato: 02.12.2015 Tidspunkt: 10:00 13:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 11.05.2016 Tidspunkt: 10:00 14:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

LEIAR NESTL MEDL MEDL MEDL

LEIAR NESTL MEDL MEDL MEDL 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 29.10.2018 Tid: 11:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Arvid

Detaljer

Stord kommune Møteprotokoll

Stord kommune Møteprotokoll 1 Stord kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Stord kommune Møtestad: Publikumsalen, Stord rådhus Dato: 17.02.2014 Tidspunkt: 12:00 15:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Før møtet starta (kl ) var det synfaring på Fitjar bu- og behandlingssenter, og orientering om drifta ved senteret.

Før møtet starta (kl ) var det synfaring på Fitjar bu- og behandlingssenter, og orientering om drifta ved senteret. kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: Kl.: 10.00 13.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 30/13 36/13 Før møtet starta (kl. 09.00 10.00) var det synfaring på Fitjar bu- og behandlingssenter, og orientering

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H)

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12. MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) Kviinnheerrad kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 19.11.12 Kl.: 10.00 14.00 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 36/12 42/12 MØTELEIAR Sølvi Ulvenes (H) DESSE MØTTE Frøydis Fjellhaugen (Ap) Are Traavik

Detaljer

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45

Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: Tid: 13:00 14:45 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Utval for plan og miljø Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: 14.06.2018 Tid: 13:00 14:45 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torstein

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 28.03.2017 Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro

Detaljer

25/10 Godkjenning av evaluerte planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

25/10 Godkjenning av evaluerte planar for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 23.09.10 Kl.: 14.30 16.30 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 21/10 29/10 MØTELEIAR Anne Line Innvær (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) Gro Rydland (SP) Svein

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 20.09.2018 Tidspunkt: 10:00 12:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Tysnes kommune Møteprotokoll

Tysnes kommune Møteprotokoll Tysnes kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Møterom Lunde, Rådhuset Tysnes kommune Dato: 29.09.2016 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 20.05.10 Kl.: 08.30 13.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 11/10 20/10 MØTELEIAR Anne Line Innvær (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) gjekk frå møtet etter

Detaljer

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:10 18:15

Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:10 18:15 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Formannskapet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 10.05.2017 Tid: 16:10 18:15 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Austevoll Dato: Tidspunkt: 09:30-12:30

Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Austevoll Dato: Tidspunkt: 09:30-12:30 Austevoll kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Rådhuset i Austevoll Dato: 21.05.2014 Tidspunkt: 09:30-12:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Torunn Johansen Grete Marit Veka Maraas LEIAR MEDL

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Torunn Johansen Grete Marit Veka Maraas LEIAR MEDL 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 3. etasje, Fitjar rådhus Dato: 11.03.2019 Tid: 11:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Torunn

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: avtalt møterom, Øvrebygda skule Dato: 26.10.2016 Tidspunkt: 14:30 16:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Svein

Detaljer

Kontrollutvalet i Bømlo kommune Møteprotokoll

Kontrollutvalet i Bømlo kommune Møteprotokoll Kontrollutvalet i Bømlo kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet i Bømlo kommune Møtestad: Festsalen, Bømlo rådhus Dato: 26.08.2015 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP Svein Malvin Marås Medlem FRP

Forfall: Namn Funksjon Representerer Agnar Aarskog Varaordførar AP Svein Malvin Marås Medlem FRP 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 25.04.2018 Tid: 15:00 17:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Viltnemnd Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 19:00

Fitjar kommune. Møteinnkalling. Utval: Viltnemnd Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: Tid: 19:00 Møteinnkalling Utval: Viltnemnd Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 12.03.2019 Tid: 19:00 Grunngjeve forfall vert å melda til kundetorget på tlf 53 45 85 00, som syt for innkalling av varamedlemar.

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 19.04.2018 Tidspunkt: 09:00 11:20 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gro

Detaljer

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:00 17:30

Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: Tid: 16:00 17:30 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 26.04.2017 Tid: 16:00 17:30 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Wenche Tislevoll

Detaljer

35/10 Oppfølging av justert plan for forvaltningsrevisjon og tinging av prosjekt

35/10 Oppfølging av justert plan for forvaltningsrevisjon og tinging av prosjekt kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 04.11.10 Kl.: 14.30 17.45 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 30/10 37/10 MØTELEIAR Benedicte Meyer (SV) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) fekk permisjon og gjekk frå

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 03.12.2014 Tidspunkt: 10:00 13:15 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 20/13 29/13. MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf)

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 20/13 29/13. MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 22.10.13 Kl.: 12.00 16.15 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 20/13 29/13 MØTELEIAR Helga Nøtland Auestad (Krf) DESSE MØTTE Gro Rydland (SP) Johannes Koløen (H)

Detaljer

Ordførar Rådmann Helse- og sosialsjef Sekretær

Ordførar Rådmann Helse- og sosialsjef Sekretær 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 18.09.2017 Tid: 11:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Arvid Ole Refvik Leiar Eva

Detaljer

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset

MØTEPROTOKOLL SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Formannskapet Møtedato Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE Utval: Formannskapet Møtedato 22.02.2018 Møtetid: Kl. 17:55-19:15 Møtestad: Kommunehuset MØTEPROTOKOLL Av 9 medlemmer møtte 9, inkludert varamedlemmer. Medlemmer møtte: Aadland, Nils

Detaljer

Fitjar kommune Møteprotokoll

Fitjar kommune Møteprotokoll Fitjar kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Fitjar rådhus Dato: 13.05.2015 Tidspunkt: 10:00 13:45 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helga

Detaljer

NESTL MEDL MEDL MEDL. Helse- og sosialsjef Sekretær

NESTL MEDL MEDL MEDL. Helse- og sosialsjef Sekretær 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2. etg., Fitjar rådhus Dato: 20.05.2019 Tid: 11:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland LEIAR

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Arvid Ole Refvik Trude Miland Helland Torunn Johansen

Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Arvid Ole Refvik Trude Miland Helland Torunn Johansen 1 Fitjar kommune Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 2. etasje, Fitjar rådhus Dato: 19.11.2018 Tid: 11:00 Faste medlemmer som møtte: Namn Funksjon Representerer Eva Pernille Tufteland Arvid

Detaljer

Samnanger kommune Møteprotokoll

Samnanger kommune Møteprotokoll Samnanger kommune Møteprotokoll Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset i Samnanger Dato: 15.09.2016 Tidspunkt: 14:00 17:30 Følgjande faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet

MØTEPROTOKOLL. Sakliste: Saknr. Sak 08/11 Godkjenning av innkalling og sakliste. Kontrollutvalet kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 10.03.11 Kl.: 14.00 17.45 Stad: Kommunestyresalen Saknr.: 08/11 16/11 MØTELEIAR Toralf Røen (Ap) DESSE MØTTE Benedicte Meyer (SV) Gro Rydland (SP) (gjekk kl.16.30,

Detaljer

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12

Sakliste: MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet. Dato: Kl.: Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 Tyssneess kommunee MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalet Dato: 27.03.12 Kl.: 10.00 15.30 Stad: Formannskapsrommet Saknr.: 08/12 16/12 MØTELEIAR Magne Ivar Fauskanger (Frp) DESSE MØTTE Lorentz Lunde (Krf) Britt

Detaljer