HANDLINGSPLAN SYKKEL
|
|
- Pernille Haraldsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HANDLINGSPLAN SYKKEL
2 Syklister handler for halvparten av summen bilister gjør, men handler dobbelt så ofte. Syklister er dermed ideel gruppe å henvende seg for butikker som selger saker som får plass på bagasjebrettet, i korgen eller i barnevognen. Altså veldig mye! 2 3
3 Syklister handler for halvparten av summen bilister gjør, men handler dobbelt så ofte. Syklister er dermed ideel gruppe å henvende seg for butikker som selger saker som får plass på bagasjebrettet, i korgen eller i barnevognen. Altså veldig mye! 2 3
4 Forord Sandnes kommune og Regionen skal de neste årene gjennom en spennende og krevende periode. Eksisterende transportkorridorer og reisemåter skal fornyes. For å få en god prosess og et vellykket resultat har politikerene behov for innsikt i lokale behov og fakta for å skape en god debatt og politiske vedtak. I tråd med undersøkelser i Stavanger og internasjonale eksempler vil Sandnes kommune antageligvis ha en sykkelandel på 25-35% med et godt utbygd sykkelnett. For å gå fra dagens sykkelandel på 5 % og opp til målet om 10 % innen 2021 anslsås det som nødvendig å: - Øremerke midler til drift og vedlikehold på sykkelnettet. -Investeringer i infrastrukturprosjekt T12 Folkehelse. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for sykkel og Bypakkeprosjekter som beskrevet i Vedlegg B - Tiltaksoversikt. -Organisere sykkelsatsing som en egen faglederstilling i kommunen som har ansvar for informasjon og kampanjer, oppfølging av vedtatte mål og årlig rapportering til politisk nivå. 5
5 Innholdsliste Side 6: Plandokumenter og Visjon for Sykkelbyen Sandnes Side 8: Tekniske løsninger Side 10: Bysykkel Side 12: Sykkelparkering Side 14: Informasjon og kampanjer Side 16: Drift og Vedlikehold & Organisasjon Side 18: Rapportering Vedlagt følger også Vedlegg B - Tiltaksoversikt og Vedlegg C - Bakgrunn for valg av løsninger i Handlingsplan Sykkel Egne traseer for ulike trafikanter gir god flyt i trafikken og økt sikkerhet. Separerte løsninger må til for å løse utfordringene i rush tiden. 6 % sier de vil sykle mer når den nye bomringen kommer. 17% av de som aldri sykler sier de vil sykle mer når innkrevingen starter. Sandnes kommune skal være klar med gode tiltak til da. 4
6 67 % tror de vil bruke sykkel som transportmiddel de neste tre årene 7 Rød Strek - Hovedrute Gul strek - Bydelsrute Stiplet strek - Blandet trafikk Stiplet med stopp - Sykkelfelt Heltrukket strek - Gang- og sykkelvei
7 Plandokument Følgende overordnede planer ligger til grunn for arbeidet med Handlingsplan for Sykkelbyen Sandnes Kommuneplan for Sandnes Miljøplan for Sandnes Lokal transport- og mobilitetsplan for Sandnes Aktive Sandnes Trafikksikkerhetsplan Sandnes kommune Sykkelstrategi for Nord-Jæren Bystyrets vedtak fra : Sandnes kommune ønsker å revitalisere Sykkelbyen Sandnes. Det bes om en plan for hvordan dette kan gjennomføres som et praktisk prosjekt som kan bidra til økt sykkelbruk. Fra Kommuneplan for Sandnes kommun : Retningslinje sykkel: Trygge skoleveier og forbindelser til lokale og regionale turveier prioriteres. Hovedrutenettet og bydelsrutenettet skal gjennom planlegging og bygging sikres en helhetlig standard og utformes i samsvar med anbefalinger i Sykkelhåndboka. Sykkelnettet i Sandnes Sykkelnettet i Sandnes er inndelt i 4 kategorier hvor Sykkelstamveien kan ses på som E39. Hovedrutene kan ses på som viktige fylkesveier som binder bysentraene sammen. Bydelsrutene kan ses på som viktige kommunale veier som binder bydelene sammen. Grønne ruter er av en uspesifisert kvalitet og henvender seg til rekreasjon og turisme. For å sikre syklistene god fremkommelighet, trafikksikkerhet og komfort er det viktig å gi sykkelnettet o Prioritet i kryss o Sammenhengende separerte anlegg både fra gående og motorisert trafik o Regelmessig kampanjer o God informasjon tilgjenglig på nett og en digital versjon av Handlingsplan Sykkel og kartet til høyre o Sykkelparkering lett tilgjenglig og med god sikkerhet o El-bysykler skal være tilgjenglig fra boligområder til arbeidssteder og målpunkt o Årlig rapportering på resultat og fremdrift til politisk nivå 6
8 Tekniske løsninger på sykkelrutene Med utganspunkt i Sykkelstrategi for Nord-Jæren og Sykkelhåndboka V122 er følgende løsninger anbefalt som minimumskrav i Sandnes kommune. Reguleringsplaner og tekniske planer skal utformes i tråd med løsninger og minimumskrav i denne standard. Løsningen valgt skal gi syklistene i Sandnes opplevelsen av effektivitet og sikker fremkommelighet. I undersøkelsen på opplevd reisetid utført av Urbanet analyse viser det seg som en stor ulempe å sykle i vegbanen. Blandet trafikk Mange stopp oppleves også som en stor ulempe. Et stopp gir en økt opplevd reisetid på 2,9 minutter. Gjennom trafikkregulering i Postveien veien har den opplevde reistetiden for syklister blitt redusert med 40 minutt. Samme tiltak vill gitt rundt 50 meter ny gang- og sykkelvei som ville redusert opplevd reisetid med 1 min opp mot sykling i veibane. Arbeidet med trafikkregulering viser Postveien som et godt eksempel på et tiltak med høy kostnytte verdi. Sykkelgate, Mauritz kartevoldsplass ÅDT <500 Hoved ÅDT <1000 Bydel Prioritet i kryss. Gode og romslige sykkelsoner gjør at en kan sykle på en sosial og hyggelig måte uten at det går på bekostning av de som er sent ute til trening. Ønskede tiltak er trygge sykkelveier, sammenhengende sykkelstier, og bedre sykkelparkering. Sykling på fortau Fases ut. Gang - og sykkelvei Separering fra gående og motorisert trafikk på hovedsykkelrutene (Sykkelvei med fortau). Separert fra motorisert trafikk på Bydelsruter. Prioritet i kryss. Sykkelfelt Bredde Hovedrute Min 1,8 m Bydelsrute Min 1,2 m Prioritet i kryss. Lyskryss Lyskryss brukes gjennom krevende kryss og skal der det er mulig utførmes med grønn bølge for syklister. Sykkelboks ønskelig i kryss. Rundkjøring Benyttes ikke kombinert med sykkelfelt. Sideveier har normalt vikeplikt for sykkelrute. Sykkelboks ønskelig i kryss. 8 9
9 Tekniske løsninger på sykkelrutene Med utganspunkt i Sykkelstrategi for Nord-Jæren og Sykkelhåndboka V122 er følgende løsninger anbefalt som minimumskrav i Sandnes kommune. Reguleringsplaner og tekniske planer skal utformes i tråd med løsninger og minimumskrav i denne standard. Løsningen valgt skal gi syklistene i Sandnes opplevelsen av effektivitet og sikker fremkommelighet. I undersøkelsen på opplevd reisetid utført av Urbanet analyse viser det seg som en stor ulempe å sykle i vegbanen. Blandet trafikk Mange stopp oppleves også som en stor ulempe. Et stopp gir en økt opplevd reisetid på 2,9 minutter. Gjennom trafikkregulering i Postveien veien har den opplevde reistetiden for syklister blitt redusert med 40 minutt. Samme tiltak vill gitt rundt 50 meter ny gang- og sykkelvei som ville redusert opplevd reisetid med 1 min opp mot sykling i veibane. Arbeidet med trafikkregulering viser Postveien som et godt eksempel på et tiltak med høy kostnytte verdi. Sykkelgate, Mauritz kartevoldsplass ÅDT <500 Hoved ÅDT <1000 Bydel Prioritet i kryss. Gode og romslige sykkelsoner gjør at en kan sykle på en sosial og hyggelig måte uten at det går på bekostning av de som er sent ute til trening. Ønskede tiltak er trygge sykkelveier, sammenhengende sykkelstier, og bedre sykkelparkering. Sykling på fortau Fases ut. Gang - og sykkelvei Separering fra gående og motorisert trafikk på hovedsykkelrutene (Sykkelvei med fortau). Separert fra motorisert trafikk på Bydelsruter. Prioritet i kryss. Sykkelfelt Bredde Hovedrute Min 1,8 m Bydelsrute Min 1,2 m Prioritet i kryss. Lyskryss Lyskryss brukes gjennom krevende kryss og skal der det er mulig utførmes med grønn bølge for syklister. Sykkelboks ønskelig i kryss. Rundkjøring Benyttes ikke kombinert med sykkelfelt. Sideveier har normalt vikeplikt for sykkelrute. Sykkelboks ønskelig i kryss. 8 9
10 Bysykkel Sandnes kommune har lang tradisjon for bysykler og satsingen på bysykler i hele regionen vil nå innta kommmunen på enhelt ny måte. De aller fleste starter rolig med sin nye sykle til jobben vane. Her er Bysyklene et godt første steg. Reklamefinansierte bysykler Bysykler er til leie på Turistkontoret på Ruten. Det er ønskelig å utvidet dette til et samarbeid med næringsdrivende. Her trekkes hotellbransjen frem som en god partner. Elbysykkel Hjem Jobb Hjem drifter også en bysykkelordning med elektriske sykler. Syklene er tilgjengelige via innloggingsskjerm og på mobiletelefon. Se mer på bysykkelen.no Mål: Sandnes kommune har målsetting om å ha ett sammenhengende bysykkelnettverk på over 500 sykler. Sandnes ble i 1997 tildelt Miljøbyprisen for Norges første bysykkelordning. 11
11 Over 90% mener politkerene bør satse på sykkel i forhold til klimaproblemer og transportutfordringer i regionen. 10
12 Sykkelparkering Tilrettelegging for god sykkelparkering kan være med å bidra til målsetningen i Kommuneplan for Sandnes kommune : Sykkelmuligheter må prioriteres slik at identiteten vår som sykkelby blir beholdt, men også for aktivitetens og miljøet skyld gjennom spesialdesignet sykkelparkering i tråd med den kjente Apache sykkelen fra DBS. Spredt parkering Sykkelparkering skal være tilgjengelig ved innganspartier og målpunkter og skal være en innbydende del av gatemiljøet. Låsbar parkering Låste bygg for sykkelparkering er tilgjenglieg på de fleste togbanestasjoner fra Stavanger til Sandnes, samt ved båtterimnalen i Hommersåk. Økt sikkerhet med kameraovervåkning er et ønske fra brukerene. Gode plasser å sette sykkelen både ute og inne bidrar til kunder og et sosialt bymiljø. Mål: 1. Lett tilgjenglig sykkelpakering ved innganger og målpunkter, 2. Låsbar sykkelparkering med overvåkningskamera ved alle kol.ektive knutepunkt 12 13
13 Sykkelparkering Tilrettelegging for god sykkelparkering kan være med å bidra til målsetningen i Kommuneplan for Sandnes kommune : Sykkelmuligheter må prioriteres slik at identiteten vår som sykkelby blir beholdt, men også for aktivitetens og miljøet skyld gjennom spesialdesignet sykkelparkering i tråd med den kjente Apache sykkelen fra DBS. Spredt parkering Sykkelparkering skal være tilgjengelig ved innganspartier og målpunkter og skal være en innbydende del av gatemiljøet. Låsbar parkering Låste bygg for sykkelparkering er tilgjenglieg på de fleste togbanestasjoner fra Stavanger til Sandnes, samt ved båtterimnalen i Hommersåk. Økt sikkerhet med kameraovervåkning er et ønske fra brukerene. Gode plasser å sette sykkelen både ute og inne bidrar til kunder og et sosialt bymiljø. Mål: 1. Lett tilgjenglig sykkelpakering ved innganger og målpunkter, 2. Låsbar sykkelparkering med overvåkningskamera ved alle kol.ektive knutepunkt 12 13
14 Informasjon For å spre god sykkelkultur og informere om hvordan en skal ferdes trygt på sykkel i tråd med gjeldende trafikkregler vil Sandnes kommune legge til rette for at relevant informasjon finne spå kommunens nettsider og at det skal være lett for eksterne aktører å ta i bruk informasjonen som kommunen har tilgjengleig til eksempelvis å utvikle nye apper for mobil. Mål: 1. Kart digital som viser planlagte prosjekt, Drift og vedlikehold, ruter, parkering, bysykler 2. Markedsundersøkelse opp mot sykkelbruk og holdninger skal utføres årlig. 3. Informasjon til turister om hvor en kan låne sykler, sykkelvennlige hoteller og attraktive grønne ruter. Kampanjer Barn er et utvalgt satsingsområde for kampanjer. Gjennom mobilitetspakken og Hjem Jobb Hjem vil Sandnes kommune arrangere kampanjer som markedsfører Sykkelbyen Sandnes og fordelene ved sykling. Mål: 1. Opplæring for barneskoleelver ved Sykkelgården på Varatun. 2. Markedsføring av sykkelbyen Sandnes ved Mobilitetsuka, Sykkeldag, Blink, Tour des Fjords og Nordsjørittet 3. Minst 3 avispublikasjoner årlig som styrker Sykkelbyen Sandnes 15
15 Enkel tilgang på relevant informasjon gjør det lett å ta frem sykkelen 14
16 Drift og Vedlikehold Drift og vedlikehold er viktig for å opprettholde et godt sykkelnett året rundt. Sandnes kommune vil sammen med Statens vegvesen se på muligheter for en felles driftsstandard på hoved sykkelrutene hvor vinterdrift og feiing vil inngå. Her er barvei strategi aktuelt, som betyr at sykkelrutene skal være ferdig saltet, brøytet, feiet dersom behov klokken hver arbeidsdag gjennom året. Dette arbeidet skal resultere i en politisk sak i 2018 med mer informasjon om hvordan arbeidet kan organiseres og hva som kreves for å få til ønsket standard. Gjerne i forbindelse med økonomiplan. Satsingen på drift på sykkelrutene i Stavanger har vist seg å gi resultater på antall vintersyklister. Sandnes kommune vil også se på mulighter for å bedre forholdene på viktige gangveier og inn mot skolene. Sandnes kommune skal årlig følge opp gjennom årsprogrammet hvordan en skal håndtere renhold på sykkelparkeringer og bysykkel ladestasjoner, og behov for vedlikehold på skilting og merking langs sykkelrutene. Organisasjon Sykkelsatsingen er organisert i flere av kommunens virksomheter og følgende har et ansvar for oppfølging av sykkelstsingen i Sandnes. Bystyret Styringsgruppe, Rådmannens ledergruppe Park, Idrett og Vei Sykkelby koordinator og leder Sykkelbygruppen Park, Idrett og Vei Utføre drift, vedlikehold og investeringsprosjekt Samfunnsplan Miljø, folkehelse og overordnet planverk Geodata Digitalisering og kart Hjem Jobb Hjem Bysykler og kampanjer Statens Vegvesen Koordinering overordnet sykkelveinett Sandnes Sentrum Kontakt med næringsdrivende i sentrum HMS Sykling som arbeidsmiljøtiltak for egne ansatte Skole og oppvekst Opplæring sykkelkultur og trygg adferd Syklistenes landsforening og Sandnes sykkelklubb Involvering konkurransesyklister og hverdagssyklister Kommunikasjon Kampanjer og media 17
17 For å unngå kaos på veiene når snøen daler ned, er det viktig at sykkeltraseene holdes lett tilgjengelige. Sykkelandel i Stavanger gikk fra 6 til 10 % om vinteren på bakgrunn av økt drift på sykkelrutene. 16
18 For å bygge sykkeltilbud for fremtidens Sandnes må vi ta hensyn til befolkingsvekst og bygge romslige og effektive sykkeltraseer. Det vil kreve innsats å tilrettelegge for at Sandnesgauken skal kunne velge et sunt transportalternativ. 19
19 Rapportering Kontinuerlig oppfølging og evaluering av innsats opp mot målsettinger er nødvendig for å få resultater. Sykkelstamnveien skal i bli 3,1 km og bygges på egne premisser separert frå annen trafikk både i kryss og på langs. Det finnes 3 grønne ruter hvorav den på Homersåk nylig er rehabilitert og Sentrum og Melshei skal rehabiliteres i En forbedring av 108 kryss og over 8000 meter strekning vil bidra med en forbedring av opplevd reisetid på sykkelrutene i Sandnes kommune med henholdsvis 20 timer og 1 time. Dette er en betydelig forbedring dersom tiltakene settes inn hvor en forventer mange reisende. Sandnes kommune har siden 90-tallet lagt godt til rette i hele kommunen og ved en kostnadseffektiv satsing på trafikkregulering i kryssinger vil en tiltrekke seg et langt større sykkelpublikum i hverdagen. Dette skal bidra til at Sandne skommune når målsetninger i Byvekstavtalen. 18
20 Kan Sandnes kommune nå mål om nullvekst i personbiltrafikk, og 10% sykkelandel? Miljøvernprisen 1993 for Sykkelbyprosjektet (Rogaland fylkeskommune) Miljøbyprisen 1997 for Norges første bysykkelordning (Miljøverndepartementet) Bymiljøprisen 2006 for tilrettelegging for sykling og gange (Miljøverndepartementet) 20
21 habiliteres H AN D LI N G S P L AN S YK K E L TI L TAK S O VE R SI K T for sykkeltiltak i Sandnes Sammendrag Dokumentet viser en oversikt over prosjekter i Bypakken, Mobilitetspakken og T28 «Folkehelse. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for sykkel», og administrative tiltak. Teknisk Sandnes kommune
22 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Prosjekt i Bussveien og Bypakken Prosjekt T28 «Folkehelse. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for sykkel» Prosjekt Sandnes Nord Prosjekt Daleveien Prosjekt Sandnes Vest Prosjekt Sandnes Sør Prosjekt Sandnes Sentrum Prosjekt Hommersåk Prosjekt Sandnes Øst Prosjekt Utkantstrøk El-bysykkel Fase Informasjon, kampanjer og rapportering Drift og vedlikehold Sammendrag Det vil i Sandnes kommune satses på sykkel gjennom ulike kanaler. I tabellen under vises vedtatte og foreslåtte prosjekter i Sandnes kommune. SVV = Statens vegvesen, SK = Sandnes kommune. Navn Finansiering Kostnad År Ansvar Bussveien med sykkelinfrastruktur Bypakken SVV Sykkelstamveiein Bypakken SVV Strakstiltak Gang- og sykkelveier fra Bypakken 2018 SVV Stavangerveien - Tvedtsenteret Regulering Solaveien Bypakken 2018 SK Sykkelfelt nederste del Bypakken 2018 SVV Austråttbakken Regulering Jadarveien Bypakken 2018 SK Regulering Høylandsgata RV44 Bypakken 2018 SVV Kart og digitalisering sykkelruter Mobilitetspakken 2018 SK søknad Hefte/nettside om adferd på Mobilitetspakken SK sykkelrutene i Sandnes søknad El-bysykkelen Fase 1 Økonomiplan , SK medhjemjobbhjem El-bysykkelen Fase 2 Støtte Klimasats søknad SK klimasats Prosjekt Sandnes Nord Økonomiplan , SK Prosjekt Daleveien Økonomiplan , SK 1
23 Prosjekt Sandnes Vest Økonomiplan , SK Prosjekt Sentrum Vurderes øk planen SK Sandnes Sør Vurderes øk planen SK Sandnes Øst Behov sykkelruter Vurderes øk planen SK Bogafjell og Hana P Hommersåk Vurderes øk planen SK P Utkantstrøk Vurderes øk planen SK Fremdriftsplanen kan forseres ved administrativ kapasitet. 2. Prosjekt i Bussveien og Bypakken Oversikt over vedtatte prosjekter for 2018 på kommunalt sykkelnett i Sandnes kommune. Prosjektene er 100 % finansierte av bypakken. Rute Distanse Strekning Veinavn Prosjekt Tiltak Bypakke Hoved 529 Gang & sykkelveier Foruskanalen GS2 Bussvei Regulering Bydels 167 Blandet trafikk Olav Vs Plass Bussvei Regulering Hoved 990 Gang & sykkelveier Skippergata GS1 Bussvei Regulering Hoved 154 Gang & sykkelveier Skippergata GS1 Bussvei Regulering Hoved 116 Gang & sykkelveier Gamle Stokkavei GS1 Bypakke 2018 Regulering Bydels 152 Blandet trafikk Ganddalsgaten Bypakke 2018 Regulering Hoved 485 Gang & sykkelveier Grenseveien GS1 Bypakke 2018 Anlegg Bydels 183 Blandet trafikk Haakon VII gate Bypakke 2018 Regulering Bydels 220 Blandet trafikk Jadarveien Bypakke 2018 Regulering Hoved 897 Gang & sykkelveier Løwenstrasse GS1 Bypakke 2018 Anlegg Hoved 1233 Blandet trafikk Solaveien Bypakke 2018 Regulering Bydels 10 Gang & sykkelveier Stavangerveien GS1 Bypakke 2018 Anlegg Hoved 454 Gang & sykkelveier Vassbotnen GS1 Bypakke 2018 Anlegg 2
24 Bypakkeprosjekter fremhevet i Svart og lilla på bildet. I tillegg kommer Bussveien med sykkelinfrastruktur. Det forventes av flere kollektiv og trafikksikkerhetstiltak vil utføres på sykkelnettet. 3. Prosjekt T28 «Folkehelse. Trafikksikkerhet og tilrettelegging for sykkel» Prosjekt «Tilrettelegging for El-bysykkelen» er bevilget kr ,- i sak 11/18 - TILRETTELEGGING FOR EL-BYSYKKELEN. Det forventes å få refusjon på over kr 1 million fra Statens vegvesen i 2018 som kommer i tillegg til bevilgningene i økonomiplanen. Det er i økonomiplan bevilget kr 1,75 millioner i I tillegg har kommunen mottatt kr ,- i 2017 for støtte til sykkeltiltak utført i 2016 og Midlene foreslås brukt på følgende prosjekt: Navn Kostnad År Prosjekt Sandnes Nord Økonomiplanen , Prosjekt Daleveien Økonomiplanen , Prosjekt Sandnes Vest Økonomiplanen , Prosjekt Sentrum Vurderes øk planen Sandnes Sandnes Sør Vurderes øk planen Sandnes Øst behov for sykkelruter Vurderes øk planen Bogafjell og Hana P Hommersåk Vurderes øk planen
25 P Utkantstrøk Hefte/nettside om adferd på sykkelrutene i Sandnes Total Vurderes øk planen Vurderes øk planen Prosjektene og prioritering skal rulleres årlig siden det forventes å motta refusjon på flere kommende prosjekter og nye prosjekter vil vedtas gjennom Bypakken og Mobilitetspakken. Refusjonsordning fra Statens vegvesen stiller krav om 50 % egenandel. Derav bør det i perioden være mulig å få over kr. 2 millioner i refusjon. Videre i dette kapittelet presenteres de aktuelle prosjektene nærmere Prosjekt Sandnes Nord Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i Lyseblå i kartet over. Skiltplan for Veivisning er klar for anleggsstart. Kostnad Kr ,- 4
26 3.2. Prosjekt Daleveien Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i grønn i kartet over. Prosjektet retter seg blant annet mot fjorden og Dalsnuten som er populære turistmålpunkt i tillegg til å støtte opp utplasserte lastestasjoner for El-bysykkelen. Kostnad Kr , Prosjekt Sandnes Vest Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i lilla i kartet under. Kostnad Kr ,- 5
27 3.4. Prosjekt Sandnes Sør Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i lys blå i kartet over. Grønn rute i sentrum skal ha nye vegvisningsskilter og det skal ses på tiltak som rettes mot turister Prosjekt Sandnes Sentrum Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i mørk blå i kartet over. Prosjektet skal følge opp føringer i Kommunedelplan for sentrum som vedtas i
28 3.6. Prosjekt Hommersåk Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Innenfor arealet avmerket i rød i kartet over. Grønn rute på Hommersåk skal ha nye veivisningsskilter og det skal ses på tiltak som rettes mot turister Prosjekt Sandnes Øst Vurdere behov for nye sykkelruter. Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Utenfor arealet avmerket i prosjektlisten over. Grønn rute i Melshei skal oppgraderes Prosjekt Utkantstrøk Trafikkregulering- og veivisningsskilting for å forbedre fremkommelighet, trygghet og komfort som anbefalt på Handlingsplan for sykkel side 8. Utenfor arealet avmerket i prosjektlisten over. 3 El-bysykkel Fase 2 Fase 1 for utbygging av 25 sykler og 7 ladestasjoner er vedtatt og påbegynt. Det er søkt støtte fra Klimasats i 2018 for støtte til oppstart av Fase 2. Mot 2021 bygges ut 200 ladestasjoner som tilsvarer rundt 500 sykler i Sandnes gjennom en samlet innstas fra kommunen og bedrifter. 4 Informasjon, kampanjer og rapportering Tiltak År Ansvar Digitalt kart på sykkelruter med Park, Idrett og Vei Strekningskvalitet 2018 Geodata Sykkelparkering i sentrum, Hommersåk, kollektive knutepunkt og turveier 2018 Digitaliseringskontoret Søke midler gjennom Kryssinformasjon 2020 digitaliseringsprosjektet Bysykler 2018 Vedlikeholdsvurderinger Vinterdrift, Feiing, 2018 Klipping 2020 Repstasjoner og annen relevant informasjon
29 Gravearbeider langs sykkelrutene 2019 Legge til rette for at kommunens reklamefinansierte 2019 Park, Idrett og Vei Bysykkelordning kan adopteres av næringsdrivende som hotell og butikker i sentrum Oppdatere nettsider med informasjon som Park, Idrett og Vei Stimulerer til sykkelbruk, tilpasset eldre, voksne og barn. Informasjon om ulike typer sykkelbruk som BMX, landeveissykling, terrengsykling, sykling til arbeide eksempelvis Informasjon om adferd i trafikken Utføre årlig spørreundersøkelse for å høste erfaring Park, Idrett og Vei av hvordan tiltakene mottas og hvilke effekter de har Fronte sykkeltiltak i media Park, Idrett og Vei Kampanje Sykkeldag 2018 Samfunnsplan og kommunikasjon Mobilitetsuka Samfunnsplan og kommunikasjon Fronte Sykkelbyen Sandnes ved Nordsjørittet Samfunnsplan og kommunikasjon Fronte Sykkelbyen Sandnes ved Blink Samfunnsplan og kommunikasjon Fronte Sykkelbyen Sandnes ved Tour Des Fjords Samfunnsplan og kommunikasjon Kamapanje for sykkelturisme Samfunnsplan og kommunikasjon Kampanje for vintersykling Park, Idrett og Vei og kommunikasjon Følge opp at elver får opplæring på Varatun Oppvekst og skole sykkelgård Spre Hefte/nettside om adferd på sykkelrutene i Sandnes Oppvekst og skole Kommunikasjon Utarbeide plan for el-sykkel lading i sentrum og andre viktige målpunkt 2019 Park, Idrett og Vei 5 Drift og vedlikehold I 2018 skal utgifter føres på egne poster for sykkel i regnskapet. Med bakgrunn i denne informasjonen skal det utarbeide en plan for drift- og vedlikehold i forhold til hvordan en skal møte et ønske om økt driftsstandard på sykkelnettet. Arbeidet skal samkjøres med Statens vegvesen som arbeider med å bedre tilrettelegge for drift på hoved sykkelrutene på egne veier og i kommunene. 8
30 Vedlegg C Bakgrunn for val av løsninger i Handlingsplan Sykkel Bakgrunn for valg av løsninger i Handlingsplan Sykkel Sandnes kommune var på 90-tallet en pilotkommune for sykkelsatsing og ulike løsninger ble prøvd ut. Som sykkelfelt med rød asfalt gjennom rundkjøring eksempelvis. Flere av disse tiltakene lever i beste velgående i dag, og flere er fjernet av hensyn til sikkerhet. En ny nasjonal satsing på sykkel har medført at Vegdirektoratet har arbeidet med løsninger for sykkelinfrastruktur. Dette kombinert med at fylkeskommunen, kommunene og Statens vegvesen har utarbeidet en felles strategi for sykkelsatsing i regionen er viktig for å sikre like løsninger på tvers av kommunegrensene. Alle løsninger som kommer inn i vegdirektoratet sine håndbøker har vært gjennom en kvalitetssikring i forhold til sikkerhet og kost-nytteverdi. Sandnes kommune skal bygge sitt sykkelnettverk i tråd med gjeldene normer og retningslinjer i tett samarbeid med Statens vegvesen. Av løsninger som ikke er innlemmet i håndbøkene trekkes følgende løsninger frem som aktuelle for Sandnes kommune. Hevet enveisregulert sykkelvei, også kalt Dansk løsninger Denne typen sykkelvei er planlagt langs bussveien og gir syklister en ekstra sikkerhet ved at en kantstein skiller sykkelbanen fra veibanen. Det brukes også en kantstein mot fortauet for å skille sykkelbanen fra gående. Sykkelgate, også kalt Sharrows Møllegata i Stavanger er et pilotprosjekt med sykkelgate. Sykkelgate er en gate hvor syklister separeres fra gående med fortau og biltrafikk holdes til et minimum. Dersom sykkelgate vurderes i Sandnes kommune skal denne utføres i tråd med anbefalinger og krav fra Statens vegvesen sine evalueringer av Sykkelgater i Norge. Vegdirektoratet er på jakt etter flere pilotprosjekt av denne typen og Sandnes kommune har flere krevende strekninger på sykkelrutene hvor det vil være krevende å bygge ut med sykkelfelt eller sykkelvei med fortau. Her kan sykkelgate være en bra løsning. Se også Vedlegg D i denne sak for anbefalinger av pilotprosjekter Det er også sett på hvilke tiltak gir ønsket effekt. Gang- og sykkelvei oppleves av syklister som tryggere og mer komfortable enn sykkelfelt. Å sykle i kjørevei er betydelig mindre attraktivt. Dette henger nok sammen med at gang- og sykkelveier fysisk skilles fra biltrafikken med en rabatt, men også at de fleste sykkelfeltene som er bygget i Norge er av den smaleste tillate sort. Ved å bygge bredere sykkelfelt på mer en 1,8 meter vil nok de fleste syklister oppleve dette som en trygg og god sykkelinfrastruktur. Sykkelvei med fortau er anbefalt for hoved sykkelrutene og skiller seg fra en vanlig gang- og sykkelvei med at syklistene er adskilt fra gående som har et eget fortau. Sykkelvei med egen turveg for gående anses som den beste løsningen for sykkelveier i park og friluftsområder. Dette viser seg å være en ønsket satsing fra syklister langs Gandsfjorden. Her velger det fleste å sykle langs sjøen kontra sykkelfelt langs sykkelruten «gandsfjordruta» på Mariero og på Jåttavaågen. Fast dekke og separering fra gående har gjort disse naturområdene enda mer populære. Alle rundkjøringen en må gjennom anses også som en negativ påvirkning på denne sykkelruten opp mot traseene som går i friområdet langs sjøene, langt bort fra biler. Tilbakemeldinger fra syklister i Sandnes viser at kryssløsningene er krevende og uforståelige da merking for sykkelinfrastruktur vanligvis slutter før kryss eller rundkjøringer. Særskilt ulykker med 1
31 Vedlegg C Bakgrunn for val av løsninger i Handlingsplan Sykkel biler som svinger av til høyre og inn på en sidevei som krysser en gang- og sykkelvei (se side 8 i Handlingsplan for sykkel) hvor de kjører på en syklister som sykler i samme retning er hyppige. Ved å skilte og merke disse kryssene mellom gang- og sykkelveier og sideveier vil det bli mer fokus på denne typen ulykker. Hovedårsaken for at slike ulykker skjer er manglende oppmerksomhet fra bilist og syklist i tillegg til uklarhet om hvordan reglen er. I slike situasjoner er det i praksis vanlig at biler og syklister varierer på hvem som stopper for hvem. En bedre og tydeligere skilting på sykkelrutene vurderes å kunne redusere ulykker samtidig som det øker den opplevede sikkerheten, komforten og fremkommeligheten for syklister. Særlig vil utbredt skilting og merking bidra til at bilister tar mer hensyn til barn som det ikke kan forventes at skal kunne trafikkreglene eller holde rett fokus. Kryssløsningene langs strekk med sykkelfelt følger reguleringen for biltrafikken og her er det normalt at sykkelrutene har forkjørsvei sammen med bilen. Dette oppleves som en komfortable og effektiv løsning selv om den ikke gir den samme opplevde tryggheten som gang- og sykkelvei. Rundkjøringer kombinert med sykkelfelt oppleves særlig som barriere og en stor andel av befolkningen ikke vil bruke denne løsningen som må fases ut. Gang- og sykkelvei kan kombineres med rundkjøring, men planskilt løsning bør velges med hensyn både på sikkerhet og fremkommelighet. Det er da viktig å tenke løsninger som gir på minimal stigning for syklister. Det er viktig at en følger med på ulykkesstatistikken og samarbeider tett med nabokommunene og Statens vegvesen for å vurdere sikkerheten og effekten av tiltakene som innføres. Dette må også kombineres med informasjon som skal forebygge ulykker og lære opp trafikantene i rett adferd. Videre følger en rekke rapporter og undersøkelser som har fokus på god infrastruktur for syklister som kan brukes i de kontrete prosjektene som følger Handlingsplan Sykkel. Økt sykkelbruk gir helsegevinster Sikkerhet Tryggere å være syklist når flere sykler Separate sykkelanlegg i by. Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og transportmiddelvalg Uoppmerksomme bilister ofte årsak til kryssulykker med syklister 2
32 Vedlegg C Bakgrunn for val av løsninger i Handlingsplan Sykkel Konflikter mellom gående og syklende Samspillet mellom syklister og bilister. Hva er problemene og kan de løses med informasjon? Lite konflikter mellom fotgjengere og syklister i gågatene i Oslo Hvor fort sykler folk i Oslo? Tiltak for bedre sykkelinfrastruktur Hvordan separate sykkelanlegg kan få flere til å sykle Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Vellykket ordning med sykling mot enveiskjøring
33 Vedlegg C Bakgrunn for val av løsninger i Handlingsplan Sykkel Sykkelboks anbefalt løsning Oppmerkingstiltak for sykler i bykryss - internasjonale erfaringer og effektstudier To av tre barn går eller sykler til skolen 4
34 Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Notat utarbeidet av Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 22. des 2016, revidert
35 Innhald Forord 3 1 Kort om prosjektet Bakgrunn Ønskede løsninger Forslag til piloter og case Envegsregulert sykkelveg- «dansk cykelsti» Sykkelfelt med buffer Sykkeloppmerking- Sharrows Sykkelgate med begrenset biltrafikk (trafikkmengde) Synliggjøring av å forkjørsregulere sykkelveg
36 Forord Vegdirektoratet har startet opp et pilotprosjekt på sykkel. I mandatet for prosjektet er formålet å finne fram til gode løsninger for å nå målsettingen om å få flere til å sykle. Resultatene er også ment til å kunne fremme lite brukte med «lovlige» løsninger, og til å gi nyttige innspill til eventuelle endringer og vurderinger i relevante regelverk og håndbøker. Jf mandatet skal prosjektet: Etablere kriterier for pilotanlegg Sørge for at kriteriene gjøres kjent for regionene Definere evaluerings-kriterier og krav Samarbeide med regionene og ev kommuner for å komme fram til gode piloter Ev. fravik fra vegnormalene for riksvegprosjekter behandles i h.t kvalitetssystemet Arbeidet med pilotprosjektene administreres fra Planlegging og grunnerverv (PG) med bistand fra TRAFF på Veg- og transportavdelingen (VT), Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen (TMT) og Trafikant- og kjøretøyavdelingen (TK). Det er etablert en prosjektgruppe bestående av representanter fra Vegdirektoratet, regionene og kommunene. Prosjektgruppa har ansvar for å vurdere og velge aktuelle piloter, gjennomføre pilotene, samt følge opp resultatene av pilotene. I Vegdirektoratet har følgende personer vært del av prosjektgruppa: Trang Tran (PG/VT), Bjørn Skaar (TRAFF/VT), Terje Giæver (TMT) Marit Espeland (TP/TMT), Anette Hauge (TK),) og Tanja Loftsgarden (PG), som også leder prosjektet. Fra regionene og kommunene har Mats Mikael Larsen (Region øst/syklistenes Landsforening) og Lars Olav Farstad (Oslo kommune, Bymiljøetaten) vært del av prosjektgruppa. Styringsgruppa består av avdelingsdirektørene Jane Bordal (VT), Bodil Rønning Dreyer (TK) og Marit Brandtsegg (TMT). Kjersti Kvalheim Dunham og Ingrid M Heggebø Lutnæs har deltatt i Jane Bordal og Bodil Rønning Dreyer sitt fravær. Dette notatet er utarbeidet av prosjektgruppa for pilotprosjektet. Notatet beskriver hvilke løsninger og case som er valgt å følge opp i prosjektet, samt hvilke kriterier som er viktige for de enkelte løsningene. Vegdirektoratet oppfordrer forslagsstillere og andre til å vurdere om de har flere egnede steder eller strekninger for å teste ut noen av disse løsningene, og imøtekommer gjerne nye søknader. Prosjektgruppa anbefaler at prosjektene startes opp så snart som mulig. Prosjektgruppa ønsker å følge opp prosjektene tett, og Statens vegvesen vil derfor sørge for at tilstrekkelige før- og etterundersøkelser vil evaluere erfaringene med pilotene. Styringsgruppa behandlet saken i møte 20.desember. Forslag til piloter ble lagt fram for beslutning i ELM 26. januar. Det ble besluttet at forslag til case og utforming skal følges opp videre. 3
37 1 Kort om prosjektet 1.1 Bakgrunn Vegdirektoratet har startet opp et pilotprosjekt på sykkel, der formålet er å få økt kunnskap og konkret erfaring med sykkeltiltak som kan føre til å nå målsettingen om flere syklende. Pilotprosjektet er bredt formidlet til kommuner, fylkeskommuner og regioner. Sykkelkoordinatorene i Statens vegvesens regioner videreformidlet prosjektet, og tok også imot søknader fra kommuner, fylkeskommuner og regioner. 1.2 Ønskede løsninger Det kom inn totalt 36 søknader fra kommuner, fylkeskommuner og regionene. Prosjektgruppa har gjennomgått alle forslagene, og vurdert disse i eget vedlegg. Det var stort sett de samme temaene som ble det søkt om: bl.a envegsregulert sykkelveg (dansk cykelsti), sykkelgate med begrenset biltrafikk, ulike oppmerkingstiltak/sharrows m.v. Prosjektgruppa har foreslått at disse temaene følges opp i konkrete case. Tabellen under oppsummerer de ulike temaene, konkrete case, og hvordan prosjektgruppa mener at disse kan følges opp. Tema/Foreslått case Argument for å være pilot Forhold til regelverk Envegsregulert sykkelveg (cykelsti) Oslo kommune: Åkebergveien Mange kommuner og regioner har etterspurt løsningen. En ønsket og omdiskutert løsning som bør testes ut Løsningen kan bygges innenfor dagens regelverk for skilting og oppmerking Sykkelfelt med buffer Region vest: Salhusveien Sharrows Ingen konkrete case Sykkelgate med begrenset biltrafikk og uttesting av sykkelsone-skilt Region midt: Kirkegata Stavanger kommune: Møllegata Forkjørsregulere sykkelveg (vikepliktregulere kryssende veg) Region sør: Sykkelekspressveg Kristiansand Kan øke trygghet ved sykkelfeltet (gir utvidet bredde og buffer til bil). Bruk av sperrelinje kan bidra til at biler respekterer sykkelfeltet i større grad (ikke kjører inn i feltet, parkerer) Kan bidra til å utligne systemskifter, og binde sammen deler som mangler infrastruktur i områder man ikke ønsker full prioritering av sykkel Flere etterspør mulighet til å regulere gate der sykkel og bil samvirker, men sykkelen likevel skal prioriteres. Ønske om å skilte og merke opp sykkelgate der bilen fortsatt er tillatt, men kjører på de syklenes premisser Vise hvordan man kan forkjørsregulere sykkelveg på en lengre strekning Løsning kan bygges innenfor dagens regelverk for skilting og oppmerking Oppmerking er ikke del av dagens regelverk. Tillatelse til utprøving må avklares med SD Det er behov for å utarbeide nytt skilt og adferdsregler som regulerer hva sykkelsone er. Tillatelse til utprøving må avklares med SD Løsning kan bygges innenfor dagens regelverk I notatet er det foreslått hvordan løsningene kan følges opp, og hvilke konkrete case som er foreslått. For løsningen «sharrows» finner prosjektgruppa ingen egnede søknader i tråd med kriterier for bruk av «sharrows». Det anbefales derfor at notatet sendes ut til alle forslagstillere med invitasjon om å komme med nye forslag til «sharrows» der disse kan være mer egnet. Prosjektene skal følges opp ved før- og etterundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å dokumentere hvilke konsekvenser prosjektene har på trafikantatferd (alle typer trafikanter), sikkerhet, fremkommelighet og opplevd trygghet. Det er også viktig at konsekvenser av tiltakene på drift og vedlikehold (vinterbrøyting m.v) synliggjøres og dokumenteres i undersøkelsene. Tiltakene må være driftseffektive og holdbare året rundt. 4
38 2 Forslag til piloter og case 2.1 Envegsregulert sykkelveg- «dansk cykelsti» Mange forslagstillere har etterspurt muligheten for å bygge envegsregulert sykkelveg, i Danmark kalt «dansk cykelsti». Envegsregulert sykkelveg (med fortau) innebærer at man sykler på et eget nivå (opp fra biltrafikken, og ned fra de gående sitt areal). Mange ønsker denne løsningen fordi den kan øke opplevelsen av trygghet for de syklende. På grunn av stor etterspørsel er det ønskelig å innhente erfaringer med denne løsningen i pilotprosjektet. Eksempler fra andre land Det er i hovedsak i Danmark (primært København) og Nederland at denne løsningen brukes, samt i noen byer i Europa og Australia (se figur 1). Løsningen rampes vanligvis ned i kryss, slik at de syklende sykler i vegbanen (se fig 1) gjennom kryss pga. trafikksikkerhet. Det er derfor viktig at løsningen suppleres med krysstiltak. Tovegs sykkelveg som er normert løsning i Norge er vanlig i mange andre land som Sverige (dobbeltrettet cykkelbane), USA (cycle track), Tyskland (Zweirichtungsradweg), Nederland, Belgia, England osv. Figur 1 Dansk cykelsti, som i kryss rampes ned og blir på same nivå som vegbanen. Oslo kommune ved Sykkelprosjektet ønsker å ta i bruk envegsregulert sykkelveg, og har inkludert løsningen inn i forslaget til en Oslo-standard for sykkelløsninger (se figur 3). Figur 2 Envegsregulert sykkelveg i Åkebergveien (forslag Sykkelprosjektet i Oslo kommune) Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Det er ønskelig å få erfaringer med denne løsningen i Norge for å se hvordan den kan utformes med gjeldende trafikkregler. Det er viktig å evaluere hvilke konsekvenser et slikt anlegg vil gi for framkommelighet, trafikksikkerhet, arealbruk, kostnader, drift og vedlikehold m.v. 5
39 Kriterier for envegsregulert sykkelveg og konkret utforming Tabellen viser prosjektgruppas anbefalte kriterier for når løsningen er egnet, og anbefalinger til hvordan løsningen bør utformes. Kriterier for når løsningen er egnet Tilstrekkelig plass (min 2,2 m) Brukes på lengre strekninger med et fåtall av kryss Kombineres med krysstiltak Vikepliktsforhold må avklares kryssende veg Bakgrunn På en envegsregulert sykkelveg sykler man på et eget nivå adskilt med kantstein mot kjørebanen og tilsvarende kantstein mot de gående. Det er derfor viktig at det settes av tilstrekkelig bredde som muliggjør forbikjøringer uten at dette oppleves som for smalt, og gir redusert trafikksikkerhet. Det må også settes av tilstrekkelig areal til øvrige trafikanter. Envegsregulert sykkelveg må rampes opp og ned i kryss (se bilde fra Danmark). Derfor må løsningen brukes på strekninger over en viss lengde, og ikke på strekninger med mange kryss eller avkjørsler Syklisten er i vegbanen ved kryss (pga opp- og nedramping). Løsningen må derav utformes slik at den bidrar til økt trafikksikkerhet Viktig å synliggjøre at det skal sykles i en retning på sykkelvegen og å klargjøre vikepliktsforhold i kryss og avkjørsler. Anbefaling Min 2,2 meter bredde (jf anbefaling i Danmark) Tilstrekkelig areal til øvrige trafikanter 1 Strekningen må ikke ha for mange kryss eller avkjørsler over korte avstander Se punkt under Vikepliktsforhold kan avklares på tre måter: Ved vikeplikt fra høyre gjelder trafikkreglenes bestemmelser (figur 3) Innføre forkjørsregulering (figur 3) Ved avkjørsel videreføres sykkelvegen gjennom avkjørsel, og sideveger har da ut fra gjeldende regelverk vikeplikt. Kan unntaksvis suppleres med vikepliktskilt (figur 4) 1 Gående på fortau; min 2,5 m Bil i kjørefelt: I henhold til krav i håndbok N100 ut fra fart, kjøretøytype og trafikkmengde 6
40 Pilot Åkebergveien forslag til utforming Tabellen under viser hvordan løsningen kan tilpasses i Åkebergveien mhp vegutforming, skilting og oppmerking. Tabellen viser også om dette er i tråd dagens regelverk eller ikke (må fraviksbehandles). Se også prinsippskisse (fig 3 og 4). Forslag Vegutforming I kryss rampes sykkelvegen ned til kjørebanenivå og utformes som sykkelfelt gjennom krysset (fig 3) I avkjørsler videreføres sykkelvegen gjennom krysset uten nedramping. Avkjørslene rampes opp mot sykkelvegen (fig 4) Skilting Løsningen må skiltes med envegskjøring og innkjøring forbudt skilt med underskilt sykkel. I kjøreretning: skiltes med skilt 526 Envegskjøring Mot kjøreretning: skiltes med skilt 302 Innkjøring forbudt (med underskilt sykkel) I tråd med dagens regelverk IKKE i tråd med dagens regelverk Oppmerking Som ved ordinære sykkelfelt ved kryss 7
41 Figur 3: Prinsippskisse for en vegs regulert sykkelveg med fortau ved 3 ulike kryssreguleringer, (VD, TRAFF) 8
42 Figur 4 Prinsippskisse for envegs regulert sykkelveg med fortau der sykkelvegen krysser avkjørsel (VD, TRAFF) 9
43 2.2 Sykkelfelt med buffer Bakgrunn Flere forslagstillere mener at sykkelfelt kan oppleves som utrygge å sykle i. For å øke tryggheten med sykkelfelt, er det ønskelig å teste ut om sykkelfelt med buffersone mellom sykkelfeltet og kjørefeltet kan bidra til å øke tryggheten. Tiltaket innebærer oppmerking av en sone som gir en ekstra avstand til biltrafikken, og en følelse av et bredere sykkelfelt (se figur 7). Oppmerkingen som foreslås er heltrukne linjer/sperrelinjer. Dette kan bidra til at bilene i større grad respekterer sykkelfeltet og ikke kjører inn i dette, eller bruker det til parkering (noe som er en utfordring i dag). Tiltaket er også et rimeligere tiltak enn å bygge envegsregulert sykkelveg med fortau (dansk cykelsti) og enklere å drifte. Eksempler fra andre land Sykkelfelt med buffer er bl.a tatt i bruk i USA (Seattle, San Fransisco, California, Washington m.v). Tiltaket er også til dels tatt litt i bruk noen steder i land i Europa som Nederland, Tyskland m.v. Tiltaket er særlig tatt i bruk på strekninger der det er ekstra utfordringer med trafikkmengder, og der man ikke har mulighet (arealer) til separerte løsninger. Figur 7 Seperated bike lanes i San Fransisco Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Sykkelfelt med buffersone bør testes ut. Løsningen vil være godt egnet for å se om dette kan bidra til økt trygghet i sykkelfelt, særlig langs strekninger der det er stor trafikk og det ikke er ønskelig eller mulig med adskilte løsninger (sykkelveg med fortau). Tiltaket er også adskillig billigere og mindre arealkrevende løsning enn den danske cykelstien. Det er fullt mulig å bygge tiltaket innenfor dagens regelverk. 10
44 Kriterier for sykkelfelt med buffer og konkret utforming Tabellen viser generelle kriterier for når løsningen er egnet, og våre anbefalinger til krav til løsningen. Kriterier for når løsningen er egnet Bakgrunn Anbefaling Må være en viktig sykkeltrasé Tilstrekkelig plass til ordinært sykkelfelt (1,5 m) og buffersone (0,6 m) På strekninger som har spesielle utfordringer og behov: Høy ÅDT (behov for sykkeltilrettelegging) Der det ikke er mulig (areal) til separert løsning Der det er ønskelig å øke trygghet og trafikksikkerhet For at det skal være et hensiktsmessig tiltak, må gaten være en attraktiv sykkeltrasé som har eller potensialt vil få mange syklister. Det må være god nok plass til et ordinært sykkelfelt, samt en tilstrekkelig buffersone. Det må også settes av tilstrekkelig areal til øvrige trafikanter. Dersom det blir for smale kjørefelt, vil bilene trekke inn i buffersonen, og bidra til dårlig opplevelse av trygghet. Gata må være en del av en sykkelrute, eller del av et sammenhengende sykkelnett, og slik kunne binde sammen manglende lenker Min 2,1 meter bredde (1,5 m+0,6 m) Forslag til utforming i Salhusveien, Haugesund Prosjektgruppa anbefaler at man tar i bruk følgende krav til vegutforming, skilting og oppmerking: Vegutforming Forslag Løsningen må samsvare med krav til ordinære sykkelfelt (ÅDT, tosidig løsning, oppmerking i kryss, m.v) I tråd med dagens regelverk IKKE i tråd med dagens regelverk Sikre tilstrekkelig areal til øvrige trafikanter (gående, kjørefelt, kollektivtrafikk) som vist i tverrprofil i figur 8 Skilting Skiltes som ordinært sykkelfelt Oppmerking Buffersone merkes som vist i figur 9 11
45 Figur 8 Tverrprofil for sykkelfelt med buffersone i Salhusveien, Haugesund (fra forslagsstiller) Figur 9 Sykkelfelt med buffer mot vegbanen- buffersone 0,6 m (VD, TRAFF) 12
46 2.3 Sykkeloppmerking- Sharrows Bakgrunn Flere forslagstillere etterspør oppmerkingstiltak i gater der man skal sykle i blanda trafikk. Noen slike oppmerkingstiltak har felles betegnelse sharrows som består av sykkelpictogram og piler (se figur 10). Hensikten med tiltaket er å få syklister til å plassere seg mer strategisk i vegbanen (lenger ut i vegbanen), samt gjøre bilister mer oppmerksomme på de syklende. Løsningen kan slik bidra til å redusere utfordringer med systemskifter der det mangler infrastruktur, og binde sammen gater som er tilrettelagt for sykkel. Eksempler fra andre land Slike sharrows brukes bl.a. i England eller USA. Figur 10 Bruk av sharrows i USA Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Det kan være interessant å teste ut sharrows der man ønsker å tilrettelegge for sykling i blanda trafikk, og ønsker å binde sammen deler av ei sykkelrute eller sykkelvegnett som mangler infrastruktur. Det kan være en løsning som kan tas i bruk i gater det er vanskelig å få til fullgode løsninger, eller der man venter på bedre løsninger for sykkel på sikt. Det er imidlertid viktig at det samtidig gjennomføres tilstrekkelige fartsreduserende tiltak. Kriterier for sharrows og utforming Tabellen viser generelle kriterier for når løsningen er egnet, og våre anbefalinger til krav til løsningen. Prosjektgruppa mener imidlertid at det ikke var noen av søknadene om sharrows som var i tråd med disse, og ønsker derfor å få nye søknader om å teste ut denne løsningen. Kriterier for når løsningen er egnet Bakgrunn Anbefaling Gata må være en viktig sykkeltrasé Lavt fartsnivå Brukes ved følgende formål: På strekninger som mangler infrastruktur For å knytte sammen sykkelinfrastruktur For å synliggjøre manglende deler av infrastruktur for sykkel Når ordinær infrastruktur ikke er mulig (manglende areal til egne løsninger) Et temporært tiltak før man får etablert fullgode løsninger for sykkel) For at det skal være et hensiktsmessig tiltak, må gaten være en attraktiv sykkeltrasé som har eller potensialt vil få mange syklister. Gata må være en del av en sykkelrute, eller del av et sammenhengende sykkelnett, og slik kunne binde sammen manglende lenker Fartsgrense 30 eller 40 km/t 13
47 Utforming Tabellen under viser hvordan løsningen kan tilpasses konkret på en strekning mhp vegutforming, skilting og oppmerking Vegutforming Forslag Fysiske fartsreduserende tiltak må gjennomføres (innsnevring av vegbanen, e.l) I tråd med dagens regelverk IKKE i tråd med dagens regelverk Skilting Bruk av visningsskilt for sykkelruter Oppmerking Merkes opp med høyrestillt sykkelpictogram med piler som vist i figur 11 og 12 Symbolstørrelse 1,5 m Symbolet vil ikke ha noen regulerende betydning, men skal bl.a. gi informasjon til syklister og andre trafikanter at man befinner seg på en sykkelrute, samt bidra til at syklister velger en hensiktsmessig og sikker plassering i vegbanen Figur 11 Tverrprofil «sharrows» (VD, TRAFF) Figur 12 Tverrprofil «sharrows» med kantparkering (VD, TRAFF) 14
48 2.4 Sykkelgate med begrenset biltrafikk (trafikkmengde) Bakgrunn Flere forslagstillere etterspør en utvidelse av dagens sykkelgate. I dagens normaler har vi en sykkelgate som prioriterer vegarealet til sykkel, der det ikke er tillatt for bil. Begrenset tilgang for motorisert trafikk er mulig ved hjelp av skilting (for eksempel kjøring til eiendommer, varelevering o.l). Flere ønsker en sykkelgate der vegarealet er prioritert for sykkel, samtidig som det er tillatt for bil. Flere som søker om dette kaller dette en sykkelgate, der bilene kjører på sykkelens premisser eller en sykkelgate der «bilen er gjest». Figur 5 Sykkelgate i København- Elmegade Et argument for denne løsningen er at det er vanskelig å få politisk vilje til å regulere bort bilen helt, og at en slik sykkelgate kan være mer akseptabel og enklere å få gjennomført. Et annet argument kan være at gatas funksjon tilsier noe biltrafikk, og at det er praktisk umulig å fjerne alle biltrafikk. Eksempler fra andre land Slike sykkelgater er vanlige i Nederland, Tyskland og Danmark, og omtales hhv i disse landene som: fietsstraat, fahrradstraße, cykelgade. Sykkelgatene brukes i hovedsak der det ikke er mye biltrafikk (mindre bygater og boliggater), og der det er en stor mengde syklister (en del av en sykkelrute eller et sammenhengen nett). Løsningen skiltes og oppmerkes litt ulikt i disse landene, men innebærer i hovedsak at vegarealet settes av til sykkelbruk, samtidig som underskilt viser til at all type biltrafikk er tillatt. Under vist med eksempel fra Danmark, der følgende sykkelsoneskilt nylig er tatt i bruk i Danmark (trådde i kraft i oktober 2016). Figur 6 Skilting av cykelgade i Danmark. Kan også brukes med underskilt som vist lengst til høyre. 15
49 Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Sykkelgate med begrenset trafikkmengde for bil er en etterspurt løsning, særlig i flere av de største byene, der man har begrenset arealer tilgjengelig (smale gatebredder). Det er også et tiltak som kan bidra til større prioritering og tilrettelegging for sykkel, særlig i områder der det er vanskelig å få til separate løsninger (sykkelfelt, sykkelveg m.v). Sykkelgate med begrenset trafikkmengde for bil kan slik være et godt egnet tiltak for sykkel i boliggater og bynære områder der det er vanskelig å få til separate løsninger for sykkel, og der det likevel er ønskelig at sykkelen skal prioriteres høyt (f.eks på viktige traseer inn til sentrumsområder). Kriterier for sykkelgate med begrenset biltrafikk og konkret utforming Tabellen viser generelle kriterier for når løsningen er egnet, og anbefalinger til krav til løsningen. Kriterier for når løsningen er egnet Sykkelgata må være en viktig sykkeltrasé Gata må ikke ha for mye biltrafikk Sykkelgata må utformes slik at farten reduseres Sykkelgata må strukturere parkeringsareal Må klargjøre vikepliktsforhold ved kryss Bakgrunn For at det skal være et hensiktsmessig tiltak, må gata være en attraktiv sykkeltrasé som har eller potensialt vil få mange syklister. Egnet tiltak i boliggater med lav ÅDT. Vegbanen er tilrettelagt for sykkel, og må derfor ikke ha for mye biltrafikk Det er viktig at sykkelgatas tverrsnitt og utforming legger opp til at hastighet for motorvogn reduseres. Sykkelgater må ikke være gater med stort behov for varetransport, eller korttidsparkering ifm ulike ærender i gata Det er viktig at sykkelgata har gode kryssløsninger som er klargjørende ift vikeplikt Anbefaling Gata må være en del av en sykkelrute, eller del av et sammenhengende sykkelnett, og slik kunne binde sammen manglende lenker Øvre ÅDT: Lavt fartsnivå, maks 30 km/t Må tilrettelegge for parkering innenfor definerte områder Utforming av gata må være selvforklarende ev. om nødvendig ha skilting og oppmerking som klargjør reguleringen 16
50 Utforming i Kirkegata/Møllegata Prosjektgruppa anbefaler å ta i bruk følgende vegutforming, skilting og oppmerking i de to valgte prosjektene. Vegutforming Forslag Må utformes slik at farten reduseres, og sikre tilstrekkelig for alle trafikanter (figur 7). De gående må ha tilfredsstillende gode forhold (adskilt fortau). I tråd med dagens regelverk IKKE i tråd med dagens regelverk Strukturering av parkeringsareal (oppmerking, kantlinjer, kantstein e.l. som klart definerer parkeringsarealer) Skilting Soneskilt for sykkelgate testes ut (se fig 8). Skiltet vil ikke ha trafikkregulerende betydning, men synliggjøre overfor trafikantene at vegarealet er prioritert for sykkel, samtidig som det er tillatt for andre kjørende. Eventuelle trafikkreguleringer i gata f.eks, regulering av fartsgrense, stans eller parkering, må derfor i prøveperioden reguleres med egne skilt. Oppmerking Vurderes i det konkrete pilotprosjektet Figur 7 Tverrsnitt for sykkelgate (bredder vurderes i de konkrete prosjektene) 17
51 Figur 8 Soneskilt for sykkelgate med underskilt «Kjøring med motorvogn tillatt» 2.5 Synliggjøring av å forkjørsregulere sykkelveg Bakgrunn Flere forslagstillere ønsker å øke framkommeligheten for de syklende ved å forkjørsregulere sykkelvegen. Det kan gjøres ved å vikepliktsregulere kryssende veg. Dette er fullt mulig å gjøre i dag innenfor regelverket, men det er usikkerhet om hvordan dette konkret kan gjennomføres. Det er viktig at dette gjøres på sykkelveger der forholdene er ligger til rette for det: en egna strekning over en viss lengde, med samme type system, få kryss med bilveg, m.v Prosjektgruppas vurdering og anbefaling Her var det en god søknad fra region sør (Sykkelekspressveg i Kristiansand). De ønsker å forkjørsregulere hele strekningen for sykkelekspressvegen, samt teste ut nye skilt. Prosjektgruppa ønsker å bistå region sør med å få å forkjøreregulere deler av strekningen, der forholdene ligger til rette for det. En forkjørsregulering av hele strekningen vil være vanskelig da det er ulik type infrastruktur på strekningen, (gang- og sykkelveg, sykkelveg med fortau osv.). Prosjektgruppa ønsker et arbeidsmøte med prosjektstiller i region sør for å vurdere strekninger som er egnet. 18
Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger
Pilotprosjekt for sykkel- Konkrete case og løsninger Notat utarbeidet av Vegdirektoratet, Statens vegvesen, 22. des 2016, revidert 27.01.2017 Innhald Forord 3 1 Kort om prosjektet... 4 1.1 Bakgrunn...
DetaljerJakta på dei gode sykkelløysningane!
Jakta på dei gode sykkelløysningane! Kan nye sykkelløysingar bidra til å auke attraktivitet og trafikksikring for syklistar? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Fagdag om sykkel, Bergen Foto: Kristiansand
DetaljerPilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?
Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang? Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Den nasjonale sykkelkonferansen, Sarpsborg 4. juni 2018 Foto: Knut Opeide Formål Ønske om flere tiltak
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nytt fra Vegdirektoratet
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nytt fra Vegdirektoratet La oss snakke litt om Sykkel og gange i ny NTP Gode eksempler på tiltak for økt sykling og gange Pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Pilotprosjektet for sykkel- Opplegg for søknader. Kort om prosjektet
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 4 Postmottak Region midt 5 Postmottak Region nord 2 Postmottak Region sør 3 Postmottak Region vest 1 Postmottak Region øst Planlegging og grunnerverv 67200 Trafikant-
DetaljerPilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye
Foto: Knut Opeide Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye sykkeltiltak Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket, Bø 12. sep 2019 Bakgrunn og formål med pilotprosjektet
DetaljerSykkelhåndboka på 1-2-3
Webinar i sykkelplanlegging, Marit Espeland, Vegdirektoratet 24.01.2019 Sykkelhåndboka på 1-2-3 Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen Innhold Sykkelhåndboka på 1-2-3 Hvilke løsninger har vi, og når anlegger
DetaljerNye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.
Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt. 2018 Foto: Jon Opeide Formål Ønske om flere tiltak i verktøykassa Innhente
DetaljerVi vil ha flere til å sykle og gå!
Foto: Knut Opeide Vi vil ha flere til å sykle og gå! Hvordan bygge sikre og gode anlegg for gående og syklende? Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Resultatkonferanse om trafikksikkerhet, 14. juni 2016
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Sykkel, gange og bærekraftig transport i ny NTP Tilskuddsordninger Gode eksempler på enkle tiltak Pilotprosjekter
DetaljerNettverkssamling i Region vest Stavanger september 2017
Nettverkssamling i Region vest Stavanger 26.-27. september 2017 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet, lite riksveg
DetaljerSykkel i Bypakke Nord-Jæren
Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Sykkelfaggruppens organisering 1 representant fra hver part SVV Koordineringsansvar internt Kun faggruppe, men andre organisasjoner må involveres etter hvert Startet i juni
DetaljerSykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen
Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger 26.09.17 Fredrik Nårstad Jensen Organisering Mandat «det skal opprettes en sykkelgruppe som består av fagkompetanse fra partene i Bypakken som kan identifisere
DetaljerHva skjer i Stavanger?
Sykkelbynettverket. Storbysamling 2017 Hva skjer i Stavanger? Thon hotel Opera. Oslo, 29/3 2017 Christin Berg, transportplan Hva skjer i Stavanger? Innhold: Sykkel i Bypakke Nord-Jæren Planer for sykkel
DetaljerSykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014
Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014 Agenda Hypoteser om hvordan planlegging og infrastruktur påvirker hvem som
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Foto: Reidun Instanes Nytt fra Vegdirektoratet Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerPrinsipper for god planlegging
Prinsipper for god planlegging Hvordan legge til rette for godt samspill i trafikken Grunnkurs i sykkelplanlegging 6. september 2016 Terje Giæver Utgangspunkt Planlegging omfatter mange profesjoner, men
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerSeparate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk
Sammendrag: Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk TØI rapport 1447/2015 Forfattere: Alena Høye, Michael W. J. Sørensen, Tineke de Jong Oslo
DetaljerNortek møte Oslo 23 oktober 2017
Agenda: Nortek møte Oslo 23 oktober 2017 Skilting og oppmerking på sykkelanlegg Hvert land har en ca. 30 40 min redegjørelse for «sine» regler (trafikkregler, skiltregler og vegoppmerkingsregler) og drøfter
DetaljerVedtak om høring og offentlig ettersyn av kommunedelplan for sykkel - del 1: sykkelveinett for sentrum og Rønvik
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2017 23159/2017 2016/2297 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 31.03.2017 Komite for plan, næring og miljø 05.04.2017 Vedtak om
DetaljerSykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013
Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013 Hvorfor har vi ikke lykkes enda? Seks europeiske byer er undersøkt.
DetaljerÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE
ÅPENT MØTE 25.09.2018 KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE AGENDA: Lillesand kommune ønsker velkommen Statens vegvesen informerer om planarbeidet Møtedeltakerne inviteres til å komme med innspill
DetaljerSykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator.
Sykkelveginspeksjoner - og litt mer.. Henrik Duus Regional sykkelkoordinator. Oppgaver framover Tiltak for gående og syklende Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder Tilrettelegging
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerSykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017
Sykkelsatsing i Drammen Orientering for formannskapet i Drammen 19. september 2017 Byplan Handlingsplan sykkel 2017-36 Saksprotokoll fra formannskapets behandling i møte 23.05.17: Bakgrunn for handlingsplanen
DetaljerKriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Vedlegg til NA-RUNDSKRIV NR. 04/10 Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater Nedenstående kriterier skal legges til grunn for innføring av reguleringen.
DetaljerStatens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater
Statens vegvesen Likelydende brev - se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kjersti Bakken / 22073499 15/204220-9 29.04.2016
DetaljerInntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk
Inntrukken kantlinje utenfor tettbygd strøk - Tiltak for syklister og gående? Michael Sørensen og Alena Erke Transportøkonomisk institutt, Oslo Fagmøte, Miljøvennlig bytransport Vegdirektoratet, 28. august
DetaljerSykkelløsninger. Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel
Sykkelløsninger Prinsipper for utforming. Kommuneadelplan for sykkel 2018-2025. 19. september 2018 1 Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø
DetaljerDet er mange avveininger som skal gjøres ved valg av løsning for sykkel. I sykkelhåndboka V122, heter det:
Sykkelløsninger Dokumentet gir en oversikt over alle sykkelanlegg som kan brukes, og skal følge Bodø kommunes sykkelplan. Det vises til formelle krav i sykkelhåndboka, og også til andre løsninger som er
DetaljerTorstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonalt sykkelarbeid
Torstein Bremset, seniorrådgiver Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonalt sykkelarbeid Temaer Den nye tilskuddsordningen Regler og håndbøker skal vurderes Pilotprosjekter Ny rapport om før- og etterundersøkelser
DetaljerEkspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen
Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Tekna, NVTF, ITS Norway Oslo, 26. september 2012 Utredning om sykkelekspressveger Side
DetaljerBarnebursdagstesten. Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel
Kryss Barnebursdagstesten Takler krysset transport til barnebursdag? Kake og gave på bagasjebrettet Stresset far eller mor 7 åring på egen sykkel Kvalitet dynamisk rangering -Sikkerhet - Trygghet - Sammenheng
DetaljerVi må bygge gode veganlegg for sykling!
Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det blir tryggere og mer attraktivt
DetaljerEtablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo
Etablering av sykling mot kjøreretningen i enveisregulerte gater i Oslo Resultater fra førundersøkelsen - mai 2011 Kurs i Sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12. oktober
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Målene Nå-situasjonen Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Den nye tilskuddsordningen Nye studier om
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerNasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle
Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle Statens vegvesens oppfølging blant annet gjennom sykkelveginspeksjoner Hege Herheim Tassell Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Delmål
DetaljerPilotprosjekt for sykkel. Sykkelbynettverket- Storbysamling, Trondheim 19. oktober 2015 Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet
Pilotprosjekt for sykkel Sykkelbynettverket- Storbysamling, Trondheim 19. oktober 2015 Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet Bakgrunn og status Statens vegvesen har starta opp et pilotprosjekt Formål: økt
DetaljerHvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?
Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:
DetaljerRøykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel
Røykens sykkelstrategi Askers temaplan sykkel PSN 2. november 2017 Sykkelstrategi for Røyken kommune - Askers høringsuttalelse Visjon - Røyken har innen 2020 status som sykkelbygd, der det oppleves trygt
DetaljerUtfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter
Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter Gyda Grendstad Utbyggingsavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet Største utfordringer mht sykling og gange - øke status og oppmerksomhet Lite kompetanse
DetaljerMålrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016
Målrettede sykkeltiltak i fire byområder v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016 Framtidens transportutfordringer Nullvekstmålet All vekst i persontransport i de ni største byområdene
DetaljerSykkelarbeid i Region vest. Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest
Sykkelarbeid i Region vest Anja Wannag Regional sykkelkoordinator Satens vegvesen, Region vest Tema: Nasjonal transportplan(ntp): Rutevise utredninger 2018-2050 Sykkeltilbudet langs riksveg i Region vest
DetaljerNy vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for
DetaljerSykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet
DetaljerSyklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016 FoU-prosjektet «Målrettede sykkeltiltak i norske byer»
DetaljerUtforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka
EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 Utforming av sykkelanlegg basert på håndbok 233 Sykkelhåndboka Arvid Aakre NTNU / SINTEF Veg og samferdsel arvid.aakre@ntnu.no Denne presentasjonen er i stor grad
DetaljerSykkelregnskapet for Oslo 2014 og 2015
Sykkelregnskapet for 2014 og 2015 21 nye sykkeltellere 20 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på over 3 milliarder kr 694 nye sykkelparkeringsplasser 10,5 km med ny tilrettelegging Investeringer
DetaljerSykkelbynettverket - Region vest mai 2015
Foto: Marit Espeland Sykkelbynettverket - Region vest 6.-7. mai 2015 Nasjonal transportplan - Sykkelsatsing Marit Espeland Nasjonal sykkelkoordinator, Statens vegvesen Vegdirektoratet 29.01.2016 Nasjonal
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging 7 september 2016 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerNye mål for sykkelandel i byer
Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra
DetaljerNasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?
Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser
DetaljerOslostandard for sykkeltilretteleggin. Storbysamling oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune
Oslostandard for sykkeltilretteleggin Storbysamling 19. -20. oktober Eivin Winsvold, Sykkelprosjektet, Oslo kommune Hvorfor Oslo-standard? 9 % 1 % Derfor Oslo-standard? Kilde: Oslosyklisten kartlegging
DetaljerSykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser
et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning
DetaljerTrygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur
Trygghet og sikkerhet ved ulike typer sykkelinfrastruktur Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Kick-off seminar om Oslo-standard Oslo, 25.
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerVedlegg. Gode utenlandske eksempler 97
Vedlegg C.1.1. Tendenser i Europa på fysiske løsninger I mange europeiske byer er det nå en utvikling hvor man regulerer gater i sentrum slik at de kun skal brukes til varetransport, gangtrafikk, kollektivtrafikk
DetaljerSykkelregnskapet for Oslo
Sykkelregnskapet for 2013 2017 Totalt 39 sykkeltellere 31 % er enige i at er en god sykkelby Årlig helsegevinst på 4,8 milliarder kr 994 nye sykkelparkeringsplasser 21,5 km ny tilrettelegging Investeringer
DetaljerHvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen?
Gyda Grendstad, avdelingsdirektør Vegdirektoratet Hvordan bruke regelverket om veg- og gateutforming til å finne gode løsninger sammen? Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Kontaktflater Statens vegvesen
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet
Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Jon Flydal Vegdirektoratet Innhold 1. Grunnlag for god skilting 2. Sykkelfelt 3. Veger for gående og syklende 4. Blandet trafikk 5. Vegvisning av sykkelruter 1. Grunnlag
DetaljerNasjonal sykkelpolitikk. Slik får vi flere til å sykle. Syklistenes Landsforening
Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelpolitikk Sykkel er et alternativ og en konkurrent til andre transportmidler på distanser opp til 10 15 km. På korte turer er sykkelen like rask som bil og kollektivtransport.
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim ATP-nettverksamling Kristiansand Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerFagmøte om miljøvennlig bytransport. 28. aug. 2008. Erik Spilsberg, seniorrådgiver. Sykkelhåndboka. Er vi på linje med resten av verden?
Sykkelhåndboka Er vi på linje med resten av verden? Fagmøte om miljøvennlig bytransport 28. aug. 2008 Erik Spilsberg, seniorrådgiver Oppdraget Sammenligne den norske sykkelhåndboka med 6 andre Litteratursøk
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
DetaljerPlanlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV
Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter Guro Berge, SVV Ulykker Skjer når samspillet ikke fungerer Situasjonskomponenter Påvirker atferden og samspillet Utforming Regler «Bruk»
DetaljerSykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo
Sykling mot enveiskjøring Effekter av å tillate toveis sykling i enveisregulerte gater i Oslo Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Seminar: Kampanjen «vintersyklister Lillehammer, 19. april
DetaljerNettverkssamling i Region vest Bergen, november 2016
Nettverkssamling i Region vest Bergen, 1.-2. november 2016 Sykkelnytt fra Statens vegvesen Anja Wannag Regional sykkelkoordinator 2016-11-03 2016-11-03 Statens vegvesen sin rolle Riksvegene (10 % av vegnettet,
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk
Sykkelkurs Hamar 12. oktober 2011 Planlegging for sykkeltrafikk Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal sykkelstrategi med det mål at det
DetaljerPlanlegging for gåing og sykling
08.09.2017 Planlegging for gåing og sykling Definisjoner Gående Gående, fotgjenger, person som beveger seg til fots i trafikken (trafikant). Etter trafikkreglene regnes også den som går på ski eller rulleski,
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Hvem er vi (Statens vegvesens
DetaljerHelhetlig planlegging i by-
Helhetlig planlegging i by- Hvorfor og hvordan? Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Tanja Loftsgarden, Vegdirektoratet, Webinar i sykkelplanlegging 10.01.2018 Hvorfor tenke helhetlig? Mange trafikanter
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Nasjonale sykkelplaner
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonale sykkelplaner Hovedtemaer Den nye tilskuddsordningen Bymiljøavtalene Regelverk og håndbøker skal vurderes Utvikle pilotprosjekter for nye løsninger
DetaljerPlanlegging for sykkeltrafikk - 1
Kurs i sykkelveginspeksjoner og sykkelplanlegging Sandvika 2013 Planlegging for sykkeltrafikk - 1 Håndbok 017 Veg- og gatenormal Håndbok 233 Sykkelhåndboka Trond Berget Syklistenes Landsforening Nasjonal
DetaljerSykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.
Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken
DetaljerDet er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.
NOTAT LØSNINGER FOR SYKKEL Dato: 20. mai 2016 Tema: Sammenligning og vurdering av løsninger for sykkel Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INTRODUKSJON 1.1 INNLEDNING Dette notatet er en vurdering av to
DetaljerSykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal
Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? La oss snakke litt om Hvor er vi? (Nasjonalt sykkelregnskap 2015) Hvor skal vi? (nåværende og neste NTP) Statens vegvesens rolle
DetaljerSkilting og oppmerking av sykkelanlegg
Grunnkurs i sykkelplanlegging Oslo november 2015 Skilting og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen/traff Håndbok N302 0. Forord Gyldighet Innhold 1. Regelverk
DetaljerInnledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:
Notat Til: Fra: Kopi til: Kommunalstyret for byutvikling Transportplanavdelingen Dato: 23.10.2017 Avklaring av vedtak vedrørende høring av plan 2589 Detaljregulering for fv. 411, Dusavikveien G/S-tiltak
DetaljerFarver og striber. Gode cykeltiltag i bykryds
Farver og striber Gode cykeltiltag i bykryds Forsker Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Trafikdage, Aalborg Universitet Mandag den 22. august 2011 (Norsk præsentation) Civilingeniør, ph.d.
DetaljerKommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022. Planbestemmelser
Kommunedelplan - Hovednett for gående og syklende i Molde kommune 2012-2022 Planbestemmelser Vedtatt i Molde kommunestyre, sak KST 72/13, 1 Generelt 1.1 Planområde Planen gjelder for hele Molde kommune.
DetaljerFebruar 2008. Forprosjekt - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør
Februar 2008 - sykkeltilrettelegging i Solheimsgaten sør Forord Som en del av sykkelsatsingen i Bergen skal det etableres en god og sammenhengende sykkelløsning i Solheimsgaten Sør. Søndre del av Solheimsgaten;
DetaljerNye byruter for sykkel
Nye byruter for sykkel Åpent møte 26. september 2016 kl. 18.00-20.00 Arrangør: Sykkelprosjektet, Oslo kommune Program Når Hva Hvem 18.00 Hvorfor byruter for sykkel? Rune Gjøs, direktør i Sykkelprosjektet
DetaljerSYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse
SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5
DetaljerFagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten. Saksnr.: /9 Emnekode: ESARK 7112
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Plan- og bygningsetaten Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling Fra: Plan- og bygningsetaten Dato: 19.06.2019 Saksnr.: 201739900/9 Emnekode: ESARK 7112 Saksbeh.: HHER Forslag
DetaljerProsessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn
Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave
DetaljerKommunedelplan for sykkel til høring og offentlig ettersyn
Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2018 37685/2018 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø ungdomsråd 30.05.2018 Råd for funksjonshemmede 24.05.2018 Bodø eldreråd 28.05.2018
DetaljerEn direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på
En direkte, effektiv og trafikksikker forbindelse som bidrar til økt sykkelbruk et pionerprosjekt i Norge en ny måte å tenke sykkelanlegg på SYKKELSTAMVEG STAVANGER FORUS/LURA SANDNES KOMMUNEDELPLAN OG
DetaljerSkil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen
Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen REVISJON PÅGÅR (2012 2013) - 2014 1. Regelverk og administrasjon 2. Vegoppmerkingssystemet 3. U>orming og dimensjoner
DetaljerBente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York
Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York 16.05.2013 Prioritering av myke trafikanter i New York Gjøre sykkel mer attraktivt Sykkeltiltak en pakke med tiltak Delt ut 50 000 gratis
DetaljerTiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune
Tiltaksbeskrivelse Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan 2016102 Sandnes kommune Rogaland Fylkeskommune Statens vegvesen - Region vest 21.03.2019 Innhold Tiltaksbeskrivelse...
DetaljerMiljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik
Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:
DetaljerSykkeltilrettelegging i Region midt
Sykkeltilrettelegging i Region midt Status - Muligheter - Utfordringer Tore Kvaal Molde, 21. september 2011 Enkel målsetting Tilrettelegge slik at flere velger å sykle i stedet for å kjøre bil. men likevel
DetaljerFør- og etterundersøkelser. Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet
Før- og etterundersøkelser Siv Linette Grann, Sykkelprosjektet Hvorfor? Kunnskap er makt (iblant) Oslo: 25 % sykkelandel innen 2025 Hvordan får vil flere til å sykle? Lavt kunnskapsnivå om effekter
DetaljerSykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst
Sykkelby Oppland - Lillehammer: 30. oktober 2012. Nettverkssamling Region øst Sykkelby Oppland 2 sykkelbyer i Oppland: Gjøvik og Lillehammer Felles styringsgruppe m representanter fra: Fylkeskommune Statens
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder
Detaljer