MØTEINNKALLING. Kl vert det utdeling av Haram kommune sin kulturpris 2013 og Ungdommens kulturpris 2013.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: Møtestad: Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg Møtetid: Kl. 12:45 NB! Merk møtetidspunkt! Kl vert det utdeling av Haram kommune sin kulturpris 2013 og Ungdommens kulturpris Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf (00), slik at varamedlem kan bli innkalla. Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er utsendt, kan du få kopi av på rådhuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil bli utleverte i møtet. Dersom medlemmene på førehand ønskjer å gjere seg kjent med innhaldet i desse dokumenta, er dei tilgjengelege på rådhuset. Haram kommune Bjørn Sandnes ordførar Elin A. Moen sekretær

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 077/13 Godkjenning av møtebok /13 Budsjettjustering /13 Gebyr Kommunale tenester /13 Gebyrregulativ kommunale tenester Byggesak, landbruk og arealforvaltning 081/13 Budsjett /13 Ingebrigt Davik-huset KF - budsjett /13 Godkjenning av sluttrekneskap med Brattvåg Vassverk 084/13 Spelemidlar Prioritering 085/13 Delvis bompengefinansiering av fv. 659 Nordøyvegen

3 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret /13 Elin A. Moen Avgjerd av: Kommunestyret Godkjenning av møtebok Arkiv: 033 Arkivsaknr 13/1297 Framlegg frå Rådmannen: Møtebok frå møtet vert godkjent.

4 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Levi Lervik Kommunestyret /13 Levi Lervik Avgjerd av: Kommunestyret Budsjettjustering 2013 Arkiv: 153 Arkivsaknr 13/1254 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret vedtek følgjande endringar i einingane si nettoramme for 2013: 23 Barnehageteneste kr Omsorgsdistrikt I ytre kr Omsorgsdistrikt II indre kr Eigedom og teknisk drift kr Sum kr Finansiering: Avdrag på lån nedsett utgift kr Renteutgifter nedsett utgift kr Auka skatteinntekter auka inntekt kr Auka statstilskot auka inntekt kr SUM kr Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-088/13 Tilråding: Kommunestyret vedtek følgjande endringar i einingane si nettoramme for 2013:

5 23 Barnehageteneste kr Omsorgsdistrikt I ytre kr Omsorgsdistrikt II indre kr Eigedom og teknisk drift kr Sum kr Finansiering: Avdrag på lån nedsett utgift kr Renteutgifter nedsett utgift kr Auka skatteinntekter auka inntekt kr Auka statstilskot auka inntekt kr SUM kr Saksutgreiing: Fleire einingar har gjennom tertialrapporten for 2. tertial meldt overforbruk i Ein justerer difor noko inn mot desse. Eigedom og teknisk drift styrer mot eit overskot, grunna inndekning av negativt fond på renovasjon, som vil gje positivt bidrag til årets rekneskap. Ramma blir difor i år justert noko ned. Når det gjeld ordinære avdrag over driftsrekneskapen så er det situasjonen pr. 31/12 i rekneskapsåret som er avgjerande for kva sum kommunen må betala i minsteavdrag for det året. Dei fleste forhold som gjeld investering, avskriving og lånegjeld for 2013 er no kjent. Ny berekning no viser at pliktige avdrag for 2013 (over drift) kan reduserast med kr ,- utan at ein kjem i konflikt med minsteavdragsregelen. Ny berekningar syner at også renteutgiftene ser ut til å bli noko lågare enn budsjettert, samt at renteinntektene blir noko høgare. Skatteinngangen ligg ein del over prognose og vil høgst sannsynleg, saman med rammetilskot, verte godt over budsjett. Dei nasjonale prognosane er også justert opp. Endelige tal har ein ikkje før i februar 2014, men etter ein heilskapleg vurdering kan ein finne rom for å auke budsjettert inntekt noko. Generelle statstilskot er nøkternt budsjettert da det er knytt stor usikkerheit til kor mykje ein får gjennom året. Nye berekningar syner no at det er rom for å auke inntekta også her. Rådmann Levi Lervik

6 Økonomileiar

7 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Kjell Sindre Johansen Kommunestyret /13 Kjell Sindre Johansen Avgjerd av: Gebyr Kommunale tenester 2014 Arkiv: 231 Arkivsaknr 13/1249 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret fastset gebyr for kommunale tenester Eigedom og teknisk drift , slik det går fram av regulativ vedlagt saka, datert Vedtaket medfører følgjande endringar i betalingssatsane: Vassforsyning - 15,0 % Avløp +3,7 % Slamtømming uendra 0 Renovasjon ,0 % Feie- og tilsyn: + 3,0% Brøyting av private vegar/område: + 4 % Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-090/13 Tilråding: Kommunestyret fastset gebyr for kommunale tenester Eigedom og teknisk drift , slik det går fram av regulativ vedlagt saka. Vedtaket medfører følgjande endringar i betalingssatsane: Vassforsyning - 15,0 % Avløp +3,7 % Slamtømming uendra 0 Renovasjon ,0 % Feie- og tilsyn: + 3,0% Brøyting av private vegar/område: + 4 %

8 Vedlegg: Gebyrregulativ 2014 Budsjettkommentar- VAR Haram kommune 2014 Saksutgreiing: Kommunestyret fastset kvart år storleiken på gebyra for tenestene innanfor Eigedom og Teknisk Drift sitt ansvarsområde. Med unnatak av brøyting, vert gebyra fastsatt i medhold av ulike lover, og er avgrensa til å dekke kommunen sin sjølkost. Feiing og tilsyn. (Brann- og eksplosjonsvernlova 28): Kommunen har avtale med Ålesund Brannvesen knytt til feie- og tilsynstenesta. Feiing skal gjennomførast kvart andre år, og tilsyn kvart fjerde år. For å dekkje kostnadane med antatt pris og lønnsvekst vil det vere naudsynt å auke gebyret med ca. 3,0 %. Renovasjon Hushaldningsavfall. (Forureiningslova 34): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra. Frå fekk private og offentlege verksemder heile ansvaret med å handtere sitt avfall. Ein kan kjøpe tenester gjennom kommunen, eller ein kan inngå private avtalar med andre aktørar innanfor området. Avfallsgebyret for privathushaldningar skal og dekkje inn kommunen sine kostnader knytt til levering av forbruksavfall til miljøstasjonen på Nøsa og dei ulike returpunkta rundt om kring i kommunen. Kommunen er med i det interkommunale avfallsselskapet ÅRIM. ÅRIM vil gradvis ta over ansvaret for dei ulike avfallstjenestene. Fastsetjing og innkrevjing av gebyr vil framleis ligge til kommunen. Det har vore stor auke i kostnadsnivå for tenester som er overført til ÅRIM. Kostnader for innhenting av hushaldningsavfall har vorte dobla med overgang til ÅRIM. Årim har i perioden opparbeid overskot og positivt fond på heile18 mill. Årim er pålagt å tilbakeføre fondet til kommunane med å redusere kostnaden i siste kvartal i 2013 og for heile Dette har ført til at Haram Kommune har fått lågare kostnader enn forventa. Ein rår til at gebyra for 2012 blir redusert med om lag 10%. Slamtøming. (Forureiningslova 34, jfr. 26): Forureiningslova føreset at kommunen sine kostnadar vert inndekt gjennom gebyra Gebyrområdet Slam belastes for andel av kostnader for tømming, transport og sluttbehandling av slam frå private septiktankar. Avtalen for tømming av private septiktanker er frå 2012 overført til ÅRIM. Kostnader for tøming av septiktankar har auka med overgang til ÅRIM. Regning som for 2013 er budsjettert til 2,4 mill. frå ÅRIM skal delast mellom Avløp og Slam. Dette er den største kostnadsarten på

9 Slam og er i 2013 på 1,2 mil. Gebyrsatsane frå 2013 er i samsvar med forventa kostnader i 2014 og det er ikkje behov for å auke gebyra i Vassforsyning. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Kommunen har investert mykje innanfor området som gjær ein spesielt sårbar for renteauke. Antal abonnentar har auka grunna overtaking av delar av Hildre Vasslag og innføring av nytt dataverktøy for betre handtering av abonnent register. Auka inntekter har ført til overskot for ansvarsområdet og gjev rom for å redusere gebyrsatsane med 15%. Kloakk. (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3): Storleiken på gebyra er avgrensa til sjølvkost. Området har i flere år gått med overskot og ført til positivt fond. Avtalen for tømming av private septiktanker er frå 2012 overført til ÅRIM. Kostnader for tøming av septiktankar har auka med overgang til ÅRIM. Regning som for 2013 er budsjettert til 2,4 mill. frå ÅRIM skal delast mellom Avløp og Slam. Dette er den største kostnadsarten på Avløp og er i 2014 rekna til kr. 1,2 mill. Høgare kostnad førte til auke i gebyra i Det er forventa at driftskost i 2014 vil auke med om lag 3,7% og det er behov for å auke gebyra tilsvarande. Brøyting av private vegar/område Kommunen har frå brøytesesongen 2004/2005 tatt på seg brøyting av private vegar/område. Føresetnaden for slik brøyting var knytt til at vegen tilfredsstilte fastsatte retningslinjer, og at kommunen hadde nødvendig kapasitet i det aktuelle området. Ordninga er lite utbredd, og det er vanskeleg å kunne ta på seg slikt arbeid med det mannskap/utstyr som ein har tilgjengelig. Ein bør likevel oppretthalde tenesta, og ein rår til at ein aukar satsane med 4 %. Kostnadskonsekvens for bustad på 120 m2 bruksareal Samanlikna med andre kommuner har Haram kommune hatt relativt høge gebyr på vassforsyning, og låge gebyr innafor avløp. Dei andre gebyra følgjer om lag nivået i andre kommuner det er naturleg og samanlikne seg med. I høve vassforsyning har kommunen relativt få abonnentar pr. lengde vassleidning noko som gjer seg utslag i høge gebyr. I høve avløp har ein gjort større investeringer med mellom anna i renseanlegg i Eidsvik. Ein må og rekne med nye investeringer i åra som kjem. Dette vil føre til at avløpsgebyret vil auke i åra som kjem. KOSTRA nyttar ein bustad med bruksareal på 120 m2 ved samanlikning mellom kommunane. For ein slik bustad vil den tilrådde gebyrauken få følgjande priskonsekvens: Vare Teneste Gebyr 2013 Gebyr 2014 Prosent auke Feiing/tilsyn % Renovasjon % Vassforsyning % Kloakk ,7% SUM ,5%

10 Summane er ekskl. mva. og forutsatt tilknytt kommunalt vatn/avløp Rådmann Kjell Sindre Johansen Einingsleiar

11 gebyrregulativ 2014 FEIING - RENOVASJON - VASSFORSYNING - KLOAKK - TØMMING AV SEPTIKTANKAR MV. - BRØYTING FEIING/TILSYN (Brannvernlova 28) Feiing kvart andre år og tilsyn kvart fjerde år (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Netto 2014 inkl.25 % mva Gebyr for feiing/tilsyn RENOVASJON (Forureiningslova 34) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Hushaldningsavfall Sekkestativ og plastdunk 140l m/papir (standardabonnement) Sekkestativ og plastdunk 140l m/kompost og papir Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir Samarbeid om sekkestativ og plastdunk 140l m/papir og kompost Samarbeidsløysingar felles dunkar/containere. Minstesats pr. eiged (Ved samarbeidsløysingar som ikkje gir kostndsreduksjon tilsvarande reduksjonen i gebyret skal det nyttast pris for standardabonnement) Hytter og fritidsbustader (Behovstilpassa) Pris pr. sekk Plastdunk 240l m/papir Plastdunk 360l m/papir Plastdunk 660l m/papir Plastdunk 800 l m/papir Plastdunk l m/papir Ekstra sekk - plast Næringsavfall Sekkestativ og plastdunk 140l u/papir Plastdunk 240l u/ papir Plastdunk 360l u/papir Plastdunk 660l u/ papir Plastdunk 800l u/papir Plastdunk l u/papir Tillegg for papp-/papirlevering i same storleik dunk + 10 % Andre storleikar papirdunk etter nærare avtale Papp/papir frå bedrifter (samanbunta), pr. m Ekstra sekk - plast Containerar (forbrenningsavfall), gebyr pr. m3 pr. tømming Laust forbrenningsavfall frå bedrifter, pr. m Grovavfall levert Nøsa Vert fastsett av rådmannen i medhald av k. sak 25/99

12 gebyrregulativ 2014 VASSFORSYNING (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring Abonnementsgebyr for bustad Forbruksgebyr (variabel del) Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk Pris pr. m Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Sal av vatn frå Haram Kommune 3,00 3,75 til private vassverk pr. m3 KLOAKK (Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter 3) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Eingongsgebyr for tilknyting: Netto inkl.25 % mva Eingongsgebyr for eigedom der det ikkje er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg Eingongsgebyr for eigedom der det er betalt refusjon for opparbeiding av kommunaltekniske anlegg

13 gebyrregulativ 2014 Årleg gebyr Netto inkl.25 % mva Abonnementsgebyr (fast del) Abonnementsgebyr for næring Abonnementsgebyr for bustad Forbruksgebyr (variabel del) Netto inkl.25 % mva Forbruksgebyr på grunnlag av målt eller stipulert forbruk (Kloakkmengde=vassforbruk) Pris pr. m Stipulert forbruk vert rekna ut frå følgjande omrekningsfaktorar: Bustadar: 1,5 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Hytter/fritidshus: 0,75 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) Næring (overg. ordning) : 1,0 m3 pr. m2 bruksareal (BRA) GEBYR FOR TØMING AV SEPTIKTANKAR M.V. (Forureiningsl. 34, jfr. 26) (Mva. kjem i tillegg etter gjeldande reglar) Netto inkl.25 % mva Pris pr. tømming Pris pr. år (tømming 2.kvart år) Pris pr. år (tømming 4.kvart år) BRØYTING AV PRIVATE VEGAR/OMRÅDE Netto inkl.25 % mva Fast vederlag Tillegg pr. meter veg (minstesats kr 2.500,-, ekskl. mva.) Føresetnadane for brøyting er at ein tilfredsstiller kommunen sine retningslinjer for slik brøyting, og at kommunen har kapasitet til å ta på seg brøytinga.

14 Kommunale gebyrer - Budsjett 2014 Haram kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H- 2140, Kommunal- og regionaldepartementet, januar 2003). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2009 i sin helhet være disponert innen Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Haram kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (Norges Banks 3-årig statsobligasjonsrente + 1 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2014 anslått å være 2,66 %. Lønnsvekst fra 2013 til 2014 er satt til 4,00 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 11. september Tallene for 2012 er etterkalkyle, tallene for 2013 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2014 til 2017 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og slamtømming. Fra 2013 til 2014 foreslås en samlet gebyrreduksjon på rundt -9,1 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for avløp øker med 3,6 % mens gebyret for vann reduseres med 15,4 %. I perioden 2012 til 2017 reduseres samlet gebyr med kr 362,-, fra kr ,- i 2012 til kr ,- i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 0,5 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig stipulert forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva Normalgebyr inkl. mva Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Renovasjon Slamtømming Total endring ,4 % 3,1 % 4,6 % 2,8 % 3,3 % 4,9 % 3,6 % -0,5 % -3,7 % 1,0 % 3,0 % 9,8 % -10,1 % 3,7 % 4,0 % 3,5 % -0,2 % 2,4 % -1,2 % 2,6 % 2,7 % 2,7 % 7,9 % 2,4 % -9,1 % 2,4 % 2,4 % 2,6 % 2,6 % 5,1 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2014 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Haram kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 115 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost.

15 Vann til 2017 Vanngebyrsatser I Haram kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 52,4 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2013 til 2014 foreslås det at vanngebyret reduseres med 15,4 % fra kr 7 430,- til kr 6 286,-. I perioden 2012 til 2017 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 463,-, hvorav kr ,- er endringen fra 2013 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 1,3 % i årene 2012 til Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 7 430,- i 2012 til kr 6 967,- i I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig stipulert forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -15,8 % 3,1 % 4,6 % 2,8 % kr 16,25 kr 16,25 kr 13,84 kr 14,26 kr 14,93 kr 15,34 0,0 % -14,8 % 3,1 % 4,6 % 2,8 % kr kr kr kr kr kr ,0 % -15,4 % 3,1 % 4,6 % 2,8 % Driftsutgifter Vann Fra 2013 til 2014 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 13,5 % fra 4,9 millioner kr til 5,5 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 5,4 millioner kr i 2012 til 6,0 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,3 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 45,4 % av de totale driftsutgiftene. Lønnskostnadene har gått ned fra 2012 til 2013 grunnet avganger. Driftsutgifter Vann Fordeling ** Lønn ,4 % 11** Varer og tjenester ,4 % 12** Varer og tjenester ,6 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,6 % 15** Finansutgifter /Aktivitetsendring ,0 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -9,6 % 13,5 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % Kapitalkostnader Vann Fra 2013 til 2014 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 3,6 % fra 3,4 millioner kr til 3,3 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker kapitalkostnadene med 0,2 millioner kr, fra 3,2 millioner kr i 2012 til 3,4 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,2 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 57,3 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Fordeling Avskrivningskostnad ,5 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,8 % Kalkulatorisk rente ,6 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,1 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 6,3 % -3,6 % 2,0 % 0,8 % 0,8 % Indirekte kostnader Vann Fra 2013 til 2014 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,3 % fra 0,51 millioner kr til 0,53 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker indirekte kostnader med 0,09 millioner kr, fra 0,49 millioner kr i 2012 til 0,58 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Gebyrinntekter Vann Fra 2013 til 2014 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 15,5 % fra 10,2 millioner kr til 8,6 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker gebyrinntektene med 1,8 millioner kr, fra 7,7 millioner kr i 2012 til 9,6 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,3 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 98,1 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,1 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR ,9 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 32,3 % -15,5 % 3,0 % 4,6 % 2,7 %

16 Selvkostfond Vann Selvkostfondet for vann forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av Selvkostfond Vann Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Selvkostoppstilling Vann Selvkostfond Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Fordeling ,6 % ,4 % ,0 % ,2 % ,1 % ,7 % ,0 % Avløp til 2017 Avløpgebyrsatser I Haram kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 35,3 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2013 til 2014 foreslås det at avløpgebyret øker med 3,6 % fra kr 3 358,- til kr 3 477,-. I perioden 2012 til 2017 vil årsgebyret totalt øke med kr 7,-, hvorav kr 119,- er endringen fra 2013 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 0,0 % i årene 2012 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 358,- i 2012 til kr 3 365,- i I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig stipulert forbruk på 180 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % 2,9 % -0,5 % -3,8 % 1,1 % kr 10,00 kr 10,00 kr 10,41 kr 10,36 kr 9,98 kr 10,08 0,0 % 4,1 % -0,5 % -3,7 % 1,0 % kr kr kr kr kr kr ,0 % 3,6 % -0,5 % -3,7 % 1,0 % Driftsutgifter Avløp Fra 2013 til 2014 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,7 % fra 5,1 millioner kr til 5,2 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker driftsutgiftene med 0,7 millioner kr, fra 5,0 millioner kr i 2012 til 5,7 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,6 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 33,4 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp Fordeling ** Lønn ,4 % 11** Varer og tjenester ,2 % 12** Varer og tjenester ,4 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,2 % 15** Finansutgifter /Aktivitetsendring ,8 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 1,9 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,8 %

17 Kapitalkostnader Avløp Fra 2013 til 2014 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 2,1 % fra 2,9 millioner kr til 2,8 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker kapitalkostnadene med 0,6 millioner kr, fra 2,6 millioner kr i 2012 til 3,3 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,2 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 56,0 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Fordeling Avskrivningskostnad ,8 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer ,1 % Kalkulatorisk rente ,1 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer ,0 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 8,4 % -2,1 % 8,5 % 3,5 % 3,3 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2013 til 2014 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,3 % fra 0,49 millioner kr til 0,51 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker indirekte kostnader med 0,08 millioner kr, fra 0,48 millioner kr i 2012 til 0,56 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2013 til 2014 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 0,5 % fra 9,0 millioner kr til 9,0 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker gebyrinntektene med 1,9 millioner kr, fra 6,9 millioner kr i 2012 til 8,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,0 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 97,3 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,3 % 1641 TILKNYTNINGSGEBYR ,7 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 31,0 % 0,5 % -0,5 % -3,7 % 1,0 % Selvkostfond Avløp Selvkostfondet for avløp forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av Selvkostfond Avløp Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Selvkostoppstilling Avløp Selvkostfond Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Fordeling ,4 % ,6 % ,0 % ,5 % ,6 % ,9 % ,0 %

18 Renovasjon til 2017 Renovasjon - gebyrsatser Fra 2013 til 2014 foreslås det at gebyret for renovasjon reduseres med 10,1 % fra kr 4 248,- til kr 3 819,-. I perioden 2012 til 2017 vil årsgebyret totalt øke med kr 18,-, hvorav kr -429,- er endringen fra 2013 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 0,1 % i årene 2012 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 248,- i 2012 til kr 4 265,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -10,1 % 3,7 % 4,0 % 3,5 % Driftsutgifter Renovasjon Fra 2013 til 2014 forventes driftsutgiftene å reduseres med rundt 5,1 % fra 8,9 millioner kr til 8,5 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker driftsutgiftene med 0,5 millioner kr, fra 9,8 millioner kr i 2012 til 10,4 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,0 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 11,7 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon Fordeling ** Lønn ,7 % 11** Varer og tjenester ,2 % 12** Varer og tjenester ,0 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,7 % 15** Finansutgifter /Aktivitetsendring ,6 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring -9,4 % -5,1 % 16,0 % 2,7 % 2,7 % Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2013 til 2014 forventes kapitalkostnadene å reduseres med rundt 4,0 % fra 0,34 millioner kr til 0,32 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 reduseres kapitalkostnadene med 0,04 millioner kr, fra 0,34 millioner kr i 2012 til 0,30 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,3 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 76,7 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Fordeling Avskrivningskostnad ,7 % Kalkulatorisk rente ,3 % Sum kapitalkostnader ,0 % Årlig endring 0,4 % -4,0 % -4,1 % -1,9 % -1,9 % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2013 til 2014 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,3 % fra 0,82 millioner kr til 0,85 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker indirekte kostnader med 0,14 millioner kr, fra 0,79 millioner kr i 2012 til 0,93 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2013 til 2014 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 10,1 % fra 11,8 millioner kr til 10,6 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker gebyrinntektene med 2,9 millioner kr, fra 8,9 millioner kr i 2012 til 11,8 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,8 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 99,9 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,9 % 1650 SALSINNTEKTER, AVG.PLIKTIGE ,1 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 32,0 % -10,1 % 3,8 % 4,0 % 3,5 %

19 Selvkostfond Renovasjon Selvkostfondet for renovasjon forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostfond Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Fordeling ,4 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % Slamtømming til 2017 Slamtømming - gebyrsatser Fra 2013 til 2014 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 1,2 % fra kr 1 108,- til kr 1 094,-. I perioden 2012 til 2017 vil årsgebyret totalt øke med kr 76,-, hvorav kr -14,- er endringen fra 2013 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,3 % i årene 2012 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 1 108,- i 2012 til kr 1 184,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr kr kr kr kr kr ,0 % -1,2 % 2,6 % 2,7 % 2,7 % Driftsutgifter Slamtømming Fra 2013 til 2014 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 1,2 millioner kr til 1,2 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker driftsutgiftene med 0,6 millioner kr, fra 0,7 millioner kr i 2012 til 1,3 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 12,1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 0,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming Fordeling ** Varer og tjenester ,5 % 12** Varer og tjenester ,8 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,7 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 60,2 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2013 til 2014 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,3 % fra 59,0 tusen kr til 60,9 tusen kr. I perioden 2012 til 2017 øker indirekte kostnader med 10,1 tusen kr, fra 57,1 tusen kr i 2012 til 67,1 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,3 %

20 Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2013 til 2014 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 1,7 % fra 1,2 millioner kr til 1,2 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker gebyrinntektene med 0,2 millioner kr, fra 1,0 millioner kr i 2012 til 1,3 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,4 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 99,5 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBY ,5 % 1650 SALSINNTEKTER, AVG.PLIKTIGE ,5 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 16,5 % -1,7 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Selvkostfond Slamtømming Selvkostfondet for slamtømming forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av Selvkostfond Slamtømming Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostfond Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Fordeling ,0 % ,0 % ,0 % ,8 % ,0 % ,2 % ,0 % Feiing til 2017 Feiing - gebyrsatser Fra 2013 til 2014 foreslås det at gebyret for feiing øker med 1,5 % fra kr 331,- til kr 336,-. I perioden 2012 til 2017 vil årsgebyret totalt øke med kr 35,-, hvorav kr 5,- er endringen fra 2013 til Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2,0 % i årene 2012 til Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 331,- i 2012 til kr 366,- i Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring kr 331 kr 331 kr 336 kr 346 kr 356 kr 366 0,0 % 1,5 % 3,0 % 2,9 % 2,8 % Driftsutgifter Feiing Fra 2013 til 2014 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,8 % fra 0,74 millioner kr til 0,76 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker driftsutgiftene med 0,10 millioner kr, fra 0,72 millioner kr i 2012 til 0,83 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 19,6 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing Fordeling ** Lønn ,6 % 11** Varer og tjenester ,0 % 12** Varer og tjenester ,7 % 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep ,7 % Sum driftsutgifter ,0 % Årlig endring 2,3 % 2,8 % 2,8 % 2,8 % 2,8 %

21 Indirekte kostnader Feiing Fra 2013 til 2014 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 4,0 % fra 59,5 tusen kr til 61,9 tusen kr. I perioden 2012 til 2017 øker indirekte kostnader med 12,4 tusen kr, fra 57,2 tusen kr i 2012 til 69,6 tusen kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Fordeling Indirekte driftsutgifter (netto) ,0 % Sum indirekte kostnader ,0 % Årlig endring 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % 4,0 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2013 til 2014 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 2,2 % fra 0,81 millioner kr til 0,83 millioner kr. I perioden 2012 til 2017 øker gebyrinntektene med 0,15 millioner kr, fra 0,75 millioner kr i 2012 til 0,90 millioner kr i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,6 %. Konto 1640 AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing Fordeling AVGIFTSPLIKTIGE KOMMUNALE GEBYR ,0 % Sum gebyrinntekter ,0 % Årlig endring 7,4 % 2,2 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % Selvkostfond Feiing Selvkostfondet for feiing forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av Selvkostfond Feiing Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Selvkostoppstilling Feiing Selvkostfond Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond /+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond Fordeling ,0 % ,0 % ,0 % ,4 % ,0 % ,6 % ,0 %

22 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Sindre Sæter Kommunestyret /13 Sindre Sæter Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: 231 Arkivsaknr 13/1222 Gebyrregulativ kommunale tenester Byggesak, landbruk og arealforvaltning Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Med heimel i 16 i forskrift om regulativ for saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven, godkjenner Haram kommunestyre betalingsregulativ for saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven, jf. vedlagte forslag. Med heimel i 1.7 i forskrift om gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven, godkjenner Haram kommunestyre betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven, jf. vedlagte forslag. Betalingsregulativa vert gjort gjeldande frå Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-091/13 Tilråding: Med heimel i 16 i forskrift om regulativ for saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven, godkjenner Haram kommunestyre betalingsregulativ for saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven, jf. vedlagte forslag. Med heimel i 1.7 i forskrift om gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven, godkjenner Haram kommunestyre betalingsregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven, jf. vedlagte forslag. Betalingsregulativa vert gjort gjeldande frå Vedlegg: Forskrift for byggesaksgebyr

23 Gebyrregulativ for byggesak Gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven Saksutgreiing: 16 i forskrift om regulativ for saksbehandlingsgebyr etter plan- og bygningsloven og 1.7 i forskrift om gebyrregulativ for forvaltningsoppgåver etter matrikkelloven fastset at kommunestyret kan endre satsane for gebyra kvart år. Rett til å krevje gebyr, maksimalt avgrensa til sjølvkost, går fram av matrikkelloven 32, plan- og bygningsloven 33-1 og lov om eigarseksjonar 7. Rådmannen tilrår ei generell justering av byggesaksgebyr og oppmålingsgebyr for å dekke meirkostnadane med prisstigning og lønsauke. Endringane i satsane medfører ein auke i gebyra med 3 % frå I tillegg til dette vert det lagt fram forslag om ei oppjustering av gebyr for behandling av plansaker med 40 %. For matrikulering av eigarseksjon kan det ikkje takast andre gebyr enn det som er fastsett i eigarseksjonsloven 7. Vurdering: Rådmannen tilrår ei forholdsvis stor endring i gebyr for plansaker. I 2013 har gebyret for ei mindre plansak vore på kroner ,-. Dette er om lag på same nivå som byggesaksgebyret for ein vertikaldelt tomannsbustad. Rådmannen meiner dette er for lavt i forhold til tidsbruken knytt til behandling av ei plansak. Kostra-tala for 2012 viser at dette gebyret låg på kr ,- for kostragruppe 11. Ei samanlikning med nokre kommunar med om lag same storleik viser at det er stor forskjell frå kommune til kommune. Herøy kommune har kroner ,- i gebyr, Ørsta kroner ,- og Vestnes kroner ,-. Rådmannen rår difor til at ein føretek ei oppjustering av gebyra for plansak med 40 %. Ein ønskjer også å innføre ei anna differensiering av sakene enn ein tidlegare har hatt. Fram til no har ein skilt på om sakene har vore i samsvar med overordna plan eller ikkje, og om dei har vore i strid med overordna regelverk. Det viser seg at reell tidsbruk kan vere avhengig av mange fleire faktorar enn dette, og eininga foreslår difor at ein skil på gebyra etter fysisk storleik. Generelt sett vil det ta meir tid å behandle ein stor plan enn ein liten plan. Ei mindre plansak vil vere opp til 15 dekar, middels stor sak opp til 40 dekar, og stor plansak over 40 dekar. Etter desse føreslåtte endringane vil gebyra for ei mindre plansak vere kroner ,-.

24 Rådmann Sindre Sæter Ingeniør

25 2014 SAKSTYPE BYGG- KODE Tiltaksklasse 1 Tiltaksklasse 2 Tiltaksklasse 3 Gebyr pr. m2 BRA 01. BUSTADER TTK1 TTK2 TTK3 a. Bustadhus m. eit husvære , ,- 14,- b. Bustadhus m. hybel/sokkelleiligheit , ,- 14,- c. Tomannsbustad, vertikaldelt , ,- 14,- d. Tomannsbustad, horisontaldelt , ,- 14,- e. Andre småhus , ,- 14,- f. Rekkehus 131, , ,- 14,- g. Einebustad i kjede 133, , ,- 14,- h. Bygg på to etasjer m. 5 el. fl leiligheter , ,- 14,- i. Tilbygg og påbygg pkt. a - h 3708,- 5768,- 14,- j. Ombygging < 50% av totalt areal 3708,- 5768,- 14,- k. Ombygging > 50% (hovedombygging) 5768,- 8913,- 14,- l. Blokk 142, , , ,- 14,- m. Bygn. for bufellesskap(trygdebolig o.l) 151, , , ,- 14,- n. Terrassehus , , ,- 14,- o. Annan hustype , , ,- 14,- p. Tilbygg og påbygg pkt. l - o 15965, , ,- 14,- q. Ombygging < 50% av tot. areal 15965, , ,- 14,- r. Ombygging > 50% (hovedombygging) 23690, , ,- 14,- Andre tiltak på boligeigedom og fritidseigedom a. Fasadeendring 1318,- 2307,- b. Støttemurer 1597,- 2627,- c. Innhegning/gjerde/støyskjerm/terrasser 1318,- 2307,- d. Graving/fylling/sprengning/andre tiltak 1318,- 2307,- e. Tekniske inst.(pipe/ventilasjon/slamavskiljar) 1318,- 2307,- f. Brygger/flytebrygger 1597,- 2627,- g. Basseng 2554,- 5026,- h. Brønn/dam 1597,- 2627,- i. Pbl 29-4 samtykke til plassering av mindre tiltak (lekehus mv.) som ellers er unntatt søknad, jf. Forskrift om byggesak (SAK 10) 4-1 c. 618,- 02 Andre nybygg (med ansvarsrett) a. Garasjer ,- 7416,- 14,- b. Uthus/naust 182, ,- 7416,- 14,- c. Fritidshus ,- 9991,- 14,- d. Andre ,- 7416,- 14,- e. Tilbygg og påbygg 2a - d 3193,- 6283,- 14,- f. Ombygging 2a - d 3193,- 6283,- 14,- 03. Produksjonsbygg for verkstad og industri/lagerbygg. a. Fabrikk-/verkstadbygning 211, , , ,- 14,- b. Produksjonshall , , ,- 14,- c. Annan industribygn./avfall/rense/vatn , , ,- 14,- d. Lagerhall , , ,- 14,- e. Kjøle- og fryselager , , ,- 14,- f. Andre lagerbygg , , ,- 14,- g. Tilbygg/påbygg a - f < 100 m , , ,- 14,- Side 1

26 2014 > 100 m2 og < 500 m , , ,- 14,- > 500 m , , ,- 14,- h. Ombygging <50% av totalareal 15965, , ,- 14,- i. Ombygging >50% hovedombygging , , ,- 14,- 01 BUSTADER TTK1 TTK2 TTK3 04. Kontor-, forretnings- eller andre næringsbygg. Samferdsel. a. Kontor- og administrasjonsbygg , , ,- 14,- b. Varehus og andre butikkbygg 321, , , ,- 14,- c, Bemsinstasjon , , ,- 14,- c. Ekspedisjonsbygg og terminaler , , ,- 14,- d. Parkeringshus og garasjer , , ,- 14,- e. Veg- og biltilsynsbygg , , ,- 14,- f.tilbygg/påbygg a - f < 100 m , , ,- 14,- > 100 m2 og < 500 m , , ,- 14,- > 500 m , , ,- 14,- g. Ombygging <50% av totalareal 15759, , ,- 14,- h. Ombygging >50% (hhovedombygging) 18952, , ,- 14,- 05 Hotell-/overnatting-/restaurantbygg a. Hotell- motellbygning , , ,- 14,- b. Anna bygn. for overnatt.(hospits o.l.) , , ,- 14,- c. Restaurant,kafe,kafe 531, , , ,- 14,- d. Gatekjøken,kioskbygning o.l 533, , , ,- 14,- e. Tilbygg/påbygg a-d < 100 m , , ,- 14,- > 100 m2 og < 500 m , , ,- 14,- > 500 m , , ,- 14,- g. Ombygging <50% av totalareal 15965, , ,- 14,- h. Ombygging >50% (hovudombygging) 19055, , ,- 14,- 06 Skole-, kultur og helsebygg. a. Barnehage, skole o.l , , ,- 14,- b. Idrettsbygg , , ,- 14,- c. Kulturhus , , ,- 14,- d. Kyrkje, kapell, kyrkjelydshus , , ,- 14,- e. Sjukehus, sjukeheim , , ,- 14,- f. Tilbygg/påbygg a -e < 100 m , , ,- 14,- > 100 m2 og < 500 m , , ,- 14,- > 500 m , , ,- 14,- g. Ombygging <50% av totalareal 15965, , ,- 14,- h. Ombygging >50% (hovudombygging) 19055, , ,- 14,- 07 Bygg for landbruk, fiske og fangst. a. Driftsbygning uten ansvarsrett(pbl. 20-2) ,- 7,- b. Driftsbygning med ansvarsrett , , ,- 14,- c. Andre , , ,- 14,- f. Tilbygg/påbygg b -c < 100 m2 4223,- 7416, ,- 14,- > 100 m2 7416,- 9682, ,- 14,- g. Ombygging <50% av totalareal 4223,- 7416, ,- 14,- h. Ombygging >50% (hovudombygging) 7416,- 9682, ,- 14,- Side 2

27 S Andre tiltak pkt. 3 til 7 TTK1 TTK2 TTK3 a. Fasadeendring 2936,- b. Skilt/reklame 1803,- c. Større plan for skilt/reklame 5871,- d. Støttemurer 3708,- e. Innhegning/gjerde/støyskjerm og andre tiltak 2936,- f. Andre tiltak (herunder turstiar, terrenginngrep o.l.) 2936,- g. Ventilasjonsanlegg 1483,- 2936,- 4408,- h. Brannalarmanlegg 2348,- 2936,- 09. Varige konstruksjonar og anlegg. Herunder veg, parkeringsplass, VA-anlegg, støyvoll, molo o.l. 4120,- 8240, ,- 10. Installasjon/sikkerheitskontroll heis. a. Gebyr pr. heis (+ Gebyr Norsk Heiskontroll) 2627,- 3152,- 4099,- 11. Riving. a. Pr. bygning <70m2 618,- b. Pr. bygning >70 m2 1906,- 12. Tiltak som skal handsamast utan ansvarsrett. a. Midl. el. transportable bygn.,konstruksj. el anl. 2441,- b. Mindre byggearbeid etter ,- 13. Planarbeid - Private reguleringsplanar a. Oppstartsvedtak etter pbl ,- b. Tillegg for behandling av konsekvensutredning 6386,- c. Mindre vesentlege reguleringsendringar 6386,- d. Mindre plansak opp til 15 daa 19600,- e. Middels stor plansak mellom 15 og 40 daa 35000,- f. Større/kompliserte plansaker over 40 daa 54600,- g. Planar skal leverast i SOSI-format. I andre tilfeller krevast tilleggsgebyr på 6386,- 14. Dispensasjonssøknadar frå: a. Planer (kommune- reguleringsplaner) 5408,- b. Pbl 29-4 (naboavstand, høyde) 2153,- c. Pbl 1-8 (100 m-beltet langs sjø og vassdrag) 5408,- e. Kommunal vedtekt 2153,- f. Andre 2153,- 15. Godkjenning av føretak, ansvarleg søkjar,prosjekterande,utførande,kontr. a. Uten sentral godkjenning (pr. føretak) 1483,- b. Med sentral godkjenning (pr. føretak) 546,- 16. Bruksendring Etter tiltaksklasse 2575,- 5253,- 8405,- 17. Endring av søknad a. Basisgebyr 1906,- b. Ved auka areal bereknast basisgebyr + arealgebyr c. Ved større endringar reknast gebyr etter ombygging Side 3

28 2014 d. Fornying av byggeløyve. 1906,- e. Endring av ansvarsforhold. 1906,- 18. Søknad om deling (Gjeld deling utan plankrav) a. Ordinære søknader i regulert område 2225,- b. Ordinære søknader i uregulert område 3039,- c. Mindre tilleggsareal 1700,- 19. Sal av tenester; kvalitetssikra opplysn. for yrkesmessig bruk Ved mykje arbeid beregnes gebyr etter medgått tid. a. Minstegebyr leiligheter/bolig-/fritidseiendommer 1854,- b. Minstegebyr næringseiendommer 2647,- 20. Diverse gebyr a. Ekstra gebyr for meirarbeid ved uloveleg bygging, eller ved ikkje byggemeldte tiltak. 3193,- b. Minstegebyr ved pålegg etter plan og bygningsloven 4223,- c. Gebyr i tillegg til konsulenthonorar ved sakkyndig bistand. 1648,- d. Gebyr for fleire behandlinger pr sak: kr/vedtak (frå 2. igangsettingssøknad) 1648,- e. Gebyr for medgått tid (kr/ time) 876,- f. For innhenting av løyve, samtykke eller uttalelse frå anna myndigheit etter plan- og bygningsloven 21-5, kreves eit gebyr pr myndigheit. 546,- (gjeld ikkje for innhenting av uttale i dispensasjonssak) Vedtatt i Haram kommunestyre xx. desember 2013, sak xx/13. Side 4

29 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Turid Hanken Eldrerådet /13 Turid Hanken Råd for funksjonshemma /13 Turid Hanken Arbeidsmiljøutvalet /13 Turid Hanken Kommunestyret /13 Turid Hanken Avgjerd av: Kommunestyret Budsjett 2014 Arkiv: 151 Arkivsaknr 13/845 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Budsjettet for 2014 vert å vedta slik som lagt fram av formannskapet, dvs. på hovudansvarsnivå. Formannskapet disponerer konto for tilleggsløyvingar. Kommunestyret gjer vedtak om å ta opp lån til finansiering av investeringar som ikkje tidlegare er godkjent av kommunestyret med inntil kr 186,4 her under lån til vidare utlån i Husbanken med kr 30 millionar. Behandling i Formannskapet den : Ordførar Bjørn Sandnes,H sette fram rådmannen sitt framlegg slik: Budsjettet for 2014 vert å vedta slik som lagt fram av formannskapet, dvs. på hovudansvarsnivå. Formannskapet disponerer konto for tilleggsløyvingar. Kommunestyret gjer vedtak om å ta opp lån til finansiering av investeringar som ikkje tidlegare er godkjent av kommunestyret med inntil kr 186,4 millionar her under lån til vidare utlån i Husbanken med kr 30 millionar. Ved røysting vart framlegget frå ordførar Bjørn Sandnes samrøystes tilrådd. FS-089/13 Tilråding: Budsjettet for 2014 vert å vedta slik som lagt fram av formannskapet, dvs. på hovudansvarsnivå. Formannskapet disponerer konto for tilleggsløyvingar.

30 Kommunestyret gjer vedtak om å ta opp lån til finansiering av investeringar som ikkje tidlegare er godkjent av kommunestyret med inntil kr 186,4 millionar her under lån til vidare utlån i Husbanken med kr 30 millionar. Behandling i Eldrerådet den : Leiar Kjell Frøysa sette fram slikt framlegg: Haram eldreråd syner til f.sak 89/13 budsjett 2014 og til utgreiing frå økonomisjef Levi Lervik. Som Haram eldreråd har påpeika ved mange tidlegare høve og i tråd med kostratal og med gransking utført av Pricewater House Coopers synest bemanninga i pleie- og omsorg å vere noko lav. Haram eldreråd syner også til rådmannen sine vurderingar av konsekvensen av budsjettframlegget s. 36: m.a «Det kan ikkje garanterast oppfylling av rettighetsbaserte tenester og lovpålagde oppgåver». Såleis bed vi om at bemanninga i pleie- og omsorg vert sett noko høgare. Det vil gje positiv verknad for m.a heimesjukepleie, alarmtelefonordninga, fysisk og sosial trening, trivsel i kvardagen m.m. Når det gjeld Haram frivilligsentral vil eldrerådet vise til sak 29/13 i Haram eldreråd, og beklage at det ikkje er funne rom for vidare drift av frivilligsentralen i budsjettframlegget for Ved røysting vart framlegget frå Kjell Frøysa samrøystes vedteke. ER-032/13 Vedtak: Haram eldreråd syner til f.sak 89/13 budsjett 2014 og til utgreiing frå økonomisjef Levi Lervik. Som Haram eldreråd har påpeika ved mange tidlegare høve og i tråd med kostratal og med gransking utført av Pricewater House Coopers synest bemanninga i pleie- og omsorg å vere noko lav. Haram eldreråd syner også til rådmannen sine vurderingar av konsekvensen av budsjettframlegget s. 36: m.a «Det kan ikkje garanterast oppfylling av rettighetsbaserte tenester og lovpålagde oppgåver». Såleis bed vi om at bemanninga i pleie- og omsorg vert sett noko høgare. Det vil gje positiv verknad for m.a heimesjukepleie, alarmtelefonordninga, fysisk og sosial trening, trivsel i kvardagen m.m. Når det gjeld Haram frivilligsentral vil eldrerådet vise til sak 29/13 i Haram eldreråd, og beklage at det ikkje er funne rom for vidare drift av frivilligsentralen i budsjettframlegget for Behandling i Råd for funksjonshemma den : Leiar Jan Ove Harsjøen sette fram slikt framlegg: Rådet for funksjonshemma tek formannskapet sitt budsjettframlegg som er i tråd med rådmannen sitt framlegg, til orientering. Rådet for funksjonshemma støttar Haram kyrkjeleg fellesråd sine tiltak i budsjettet vedk. universell utforming ved Hildre og Hamnsund kyrkje.

31 Ved røysting vart framlegget frå Jan Ove Harsjøensamrøystes vedteke. RFF-010/13 Vedtak: Rådet for funksjonshemma tek formannskapet sitt budsjettframlegg som er i tråd med rådmannen sitt framlegg, til orientering. Rådet for funksjonshemma støttar Haram kyrkjeleg fellesråd sine tiltak i budsjettet vedk. universell utforming ved Hildre og Hamnsund kyrkje. Vedlegg: Budsjettframlegg 2014 Ny kioskløysing for Ingebrigt Davik-huset Budsjettkommentar frå Haram kyrkjelege fellesråd Haram bygdebok - Auke i aksjekapitalen Saksutgreiing: Rådmannen legg med dette fram forslag til budsjett for Formannskapet har etter kommunelova det formelle ansvaret for å utarbeide innstilling i budsjettsaker til kommunestyret. Budsjettet er utarbeidd i ein kommentardel og ein taldel. Turid Hanken Rådmann

32 Budsjett 2014 Haram kommune BUDSJETT 2014 side - 1 -

33 Budsjett 2014 Haram kommune INNLEIING OG SAMANDRAG Den økonomiske driftssituasjonen i Haram kommune har sidan 2008 fortona seg som ei berg- og dalbane. Finanskrisa i 2008, og krisa i Europa i 2011 førte til at kommunen måtte rekneskapsføre store finansielle underskot. Om prognosane for 2013 held, vil underskota frå 2011 vere dekt inn ved utgangen av Budsjettet for 2014 byggjer på denne forutsetninga. Kommunen har i same periode ikkje kunne bygd opp igjen tapte driftsfond. Den økonomiske situasjonen ved inngangen til 2014 er dermed tilnærma like uforutsigbar og sårbar som ved inngangen til Dette til tross for at vi gjennom dei siste åra har vore gjennom ein hestekur for å nedskalere drifta til eit meir realistisk inntektsnivå. Det er eit krevjande arbeid å utarbeide årsbudsjett under slike føresetnader. Mange er avhengige av at kommunen til ei kvar tid kan levere gode og tenlege tenester. Samfunnet er avhengig av at kommunen er til stades som tilretteleggar og utviklingsaktør. Endringane i samfunnet vårt er store, og skjer raskt. Kommunen må vere både handlingsdyktig og ha endringsevne om vi skal kunne møte utfordringane, og produsere tenester i tråd med forventningane. Haram er avhengig av ein solid organisasjon med god kompetanse for å vere i stand til å løyse oppgåvene på ein tilfredsstillende måte i dag og, ikkje minst, i framtida. Ein føresetnad for å bygge og drive ein robust organisasjon til beste for dei vi er til for, er ein nokolunde forutsigbar økonomi med nødvendig handlingsrom. Også innbyggjarane som er avhengig av kommunens tenester forventar ein viss stabilitet og forutsigbarheit frå kommunen si side. Den økonomiske omstillingsprosessen kommunen har vore gjennom siste åra, har ført til at driftsutgiftene har stabilisert seg på eit lågare nivå. Målsettinga med å ikkje budsjettere med meir enn realistisk forventa avkastning frå finansavkastninga er tilnærma nådd, men førebels er det ikkje råd å budsjettere med avsetning til driftsfond. Kommunelova set krav til eit budsjett i balanse og stiller krav om realistisk budsjettering både på inntekts- og utgiftssida. Med fare for store svingingar i økonomien framover, er handlingsrommet lite. Kommunen har ikkje ressursar til å dekke opp avviket om inntektsforutsetningane sviktar, og dermed heller ikkje til å trygge driftsøkonomien. Budsjettet for 2014 byggjer på dei politiske føringane som vart lagt som føresetnad for den den økonomiske omstillingsprosessen, og seinare vedteken for økonomiplanperioden fram til Førande prinsipp for den økonomiske planlegginga er : Formannskapet meiner det i samband med økonomiplan og handlingsprogram for perioden må gjerast vegval for framtida som byggjer opp under ein robust kommuneøkonomi, og sikrar kvalitativt gode tenester til innbyggjarane i eit langsiktig perspektiv. Formannskapet gir følgjande styringssignal til det vidare arbeidet med økonomiplanen: 1. Formannskapet fastheld at det i perioden skal gjennomførast ei vidare nedskalering av drifta til eit nivå som er meir i samsvar med forventa sikre inntekter. 2. Investeringar i perioden skal utelukkande ha som mål å bidra til å betre kommunens driftsøkonomi og gi kvalitativt gode tilbod på sikt. 3. Kommunen skal søke å nytte sine inntektsmulegheiter på best muleg måte. Eigedomsskatt skal ikkje nyttast. 4. Effektivisering gjennom kostnadssparande endringar i kommunens tenestestruktur skal vurderast. side - 2 -

34 Budsjett 2014 Haram kommune Budsjettframlegget frå rådmannen er lagt opp i tråd med desse føringane. Fleire tenester er vurdert omlagt i tråd med vedtakets punkt 4 i løpet av g Det er førebels ikkje gjort vedtak om endringar som kan bidra til å lette driftssituasjonen dei næraste åra. For budsjettsituasjonen i 2014 betyr dette at det er kun inntektsmåla i den varsla omstillingsprosessen som er gitt retning. Når det gjeld kva retning som skal veljast for å tilpasse kommunens tenesteproduksjon til eit samla sett lågare driftsnivå i framtida, framstår dette framleis meir utydeleg. Budsjettframlegget for 2014 føyer seg derfor inn i rekka av budsjett med stadig lågare handlingsrom og driftsrammer for dei enkelte ansvarsområda, med den økonomiske risiko det fører til om uforusette hendingar skjer og driftssituasjonen må endrast. Om budsjettet Drifta i 2013 har vist at tildelte ressursar ved starten av året ikkje var tilstrekkeleg til å oppretthalde kjerneaktiviteten på fleire område, og nye midlar måtte tilførast gjennom året. I 2014 er dei nye rammene vidareført. I budsjettet er det lagt opp til ei stram drift på alle nivå, og føyer seg inn rekka av fleire år med redusert aktivitet på vegen mot ein meir berekraftig kommuneøkonomi. Likevel er det eit langt stykke igjen før økonomien i Haram kan friskmeldast. Det er framleis behov for å balansere budsjettet med hjelp av finansavkastning, dersom ytterlege store kutt i tenestene skal unngåast. Dette sjølv etter at driftsnivået berre er gitt ein gjennomsnittleg nominell auke på 3,3 %, om lag i tråd med driftsrammene fastsett i økonomiplanen Slik opplegget er frå rådmannen, inneheld budsjettet for 2014 i realiteten eit underskot i drifta på 16,5 mill kroner, som må dekkast gjennom forventa avkastning frå finansforvaltninga. Dette er 0,5 mill kroner høgare enn det er lagt opp til i økonomiplanen for perioden. Til samanlikning er det for inneverande år budsjettert med kroner 15 mill til ordinær drift. Kommunen har framleis eit for høgt ambisjonsnivå på drifta i høve dei forventa inntektene. Sidan kommunen ikkje lenger har fonderte driftsreservar (driftsfond) til å dekke underskotet i budsjettet, må meirforbruket neste år finansierast gjennom betydeleg grad av forventa avkastning på plasserte midlar i kapitalmarknaden. Sjølv om driftsbudsjettet har ei reell nedjustering i bruk av avkastning tilnærma det halve frå årets budsjett, kan ein aldri garantere årleg avkastning. Om finansmarknaden endrar seg i meir negativ retning, kan det gi store utfordringar for økonomien i 2014, og åra som kjem, om nye underskot må dekkast inn. Dette må framleis oppfattast som ei alvorleg utfordring og risiko for styringa av ressursbruken i kommunen framover, så lenge driftsreservar ikkje finst. Sjølv om investeringsnivået er redusert siste åra, og rentenivået er lågt, betalar kommunen stadig høgare renteutgifter på grunn av den høge lånegjelda. Endring i momskompensasjonsordninga påverkar også kommunens økonomiske handlingsrom, då ordninga fell heilt vekk frå I budsjettforslaget er det er lagt opp til at resten av underskotet frå 2011 på kr 33,5 mill vert inndekt i Restbeløpet er 16 mill kroner som må inndekkast gjennom ekstraordinær side - 3 -

35 Budsjett 2014 Haram kommune høg avkastning på finansformuen. Dersom målet ikkje vert nådd, vil budsjettførestnadane for 2014 endrast, og kommunen vert innmeld i ROBEK-registeret. Budsjettframlegget for 2014 frå rådmannen legg opp til at det skal brukast om lag 583 millionar kroner til drift av kommunen. Dette er ein auke på 18,4 mill. kroner eller 3,3 %. Til nye investeringar er det budsjettert med brutto utgifter på 221,9 millionar kroner, der 186,4 millionar kroner av dette vert endeleg finansiert gjennom nye låneopptak. Av desse er 30 millionar kroner til kommunale startlån. Budsjettframlegget er bygd på: vedteken økonomiplan for perioden framlegg til statsbudsjett for 2014 (Prop.1 S ( ) kommunen sin strategiplan fram mot 2017 enkeltvedtak i kommunestyret som har verknad for budsjettet 2014 Kommunebudsjettet er delt inn i eit Driftsbudsjett og eit Investerings-budsjett Informasjon om staten sitt opplegg for kommunesektoren kan lesast på departementa sine heimesider: Elles er mykje av det statistiske materialet å finne på: eller OM KOMMUNEOPPLEGGET FOR 2014 Kommunesektoren (kommunar og fylkeskommunar) har det overordna ansvaret for store delar av velferdstilbodet til sine innbyggjarar. Ein sterk og god kommuneøkonomi er ein føresetnad for eit godt velferdstilbod i heile landet. I sitt forslag til statsbudsjett la regjeringa Stoltenberg vekt på at kommunesektoren har vore eit av dei viktigaste satsingsområda i regjeringsperioden. Den årlege realveksten tilsvarar 2,6 prosent. Kommunesektoren har i same periode fått auka ansvar og oppgåver. Auka inntekter er likevel ikkje nok til å sikre gode tenester i alle kommunar. Like viktig er det at kommunane har handlefridom til å prioritere ressursane på ein god og effektiv måte tilpassa lokale behov. I Prop.1 S ( ), s.12-13, er det uttrykt at: Kommunene er forskjellige med hensyn til befolkningssammensetning, geografi og størrelse. Dette gir ulike behov for sammensetning og organisering av tjenester, og kommunene må ha rom til å finne gode løsninger som er tilpasset lokale forhold. Regjeringen legger derfor til grunn at hoveddelen av sektoren skal være rammefinansiert. Dette er langt på vei oppnådd. Etter at barnehagetilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011, er andelen av kommunenes samlede inntekter som er øremerket om lag 4½ pst. I et historisk perspektiv er dette en svært lav andel. De frie inntektene (skatteinntekter og rammetilskudd) utgjør i underkant av 76 pst. av inntektene, merverdiavgiftskompensasjon utgjør i underkant av 5 pst. av inntektene, mens gebyrinntekter med videre utgjør om lag 15 pst. Kommunene har brukt de økte inntektene godt. De siste årene har det vært en kraftig utbygging av tjenestene i kommunene. Aktivitetsveksten har vært høy, og kommunene har investert betydelig i infrastruktur. Midlene har blant annet gått til å bygge barnehager, skoler, sykehjem, veier og anlegg. Den viktigste ressursen for å gi innbyggerne i kommunene gode tjenester er menneskene som jobber der. Tall fra KOSTRA viser at det fra 2005 til 2012 har kommet til om lag nye årsverk. De aller fleste årsverkene har gått til å styrke tjenestetilbudet i kommunene. Kun 1 av 18 årsverk har gått til sentraladministrasjonen. side - 4 -

36 Budsjett 2014 Haram kommune Denne regjeringen har gjort en rekke endringer i inntektssystemet som gir kommunene bedre forutsetninger for å gi gode og likeverdige tjenester til sine innbyggere. For å sikre en jevnere fordeling av inntekter og større forutsigbarhet for kommunene, har regjeringen redusert andelen av kommunesektorens inntekter som kommer fra skatt fra 50 til 40 pst. For kommunene er graden av skatteutjevning økt fra 55 til 60 pst. I tillegg er den kommunale selskapsskatten avviklet. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet fullt ut kompenseres for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Kostnadsnøkkelen for kommunene ble revidert i 2011, slik at den bedre fanger opp ulike utfordringer knyttet til befolkningsendringer, bosettingsmønster, levekår og tjenestetilbud i kommunene. Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må ha høy prioritet. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. Det økonomiske opplegget for 2014 legger til rette for en fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i dei frie inntektene er fordelt med kr 4,3 mrd til kommunane, og 0,9 mrd til fylkeskommunane. Veksten går hovudsakleg med til å dekke kostnader som følge av demografiske endringar, auka pensjonsutgifter og pris- og lønsvekst. Budsjettopplegget er vidare meint å legge til rette for fortsatt vekst i tenestetilbodet i kommunesektoren. I Prop 1. ( ) heiter det vidare: Veksten i frie inntekter i 2014 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Departementet anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter, utgjør 2,8 mrd. kroner. De økonomiske forutsetningene for kommunesektoren i 2013 er styrket etter at revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble lagt fram. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter er nå oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2013 er nå 3,0 pst., som er samme anslag som i revidert nasjonalbudsjett for Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehage opptrapping mot to årlige barnehageopptak etablering av valgfag for 10. trinn i ungdomsskolen rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg utbygging av det kommunale barnevernet tiltak mot barnefattigdom investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene I tilleggsproposisjonen frå regjeringa Solberg er hovudtrekka frå den forrige regjeringa vidareført for 2014, men det er varsla endringar på nokre av dei nemnde områda ovanfor. Det er no kjent at det ikkje blir 2 barnehageopptak neste år, og at foreldrebetalinga i barnehage ikkje vert redusert. Det ser også ut til at kompensasjonsordninga for ressurskrevende brukarar i helse- og sosialtenesta blir vidareført på dagens nivå. Rådmannen sitt framlegg til talbudsjett byggjer på det opprinnelege forslaget til statsbudsjett. side - 5 -

37 Budsjett 2014 Haram kommune I tilleggsproposisjonen er det vidare varsla ein gjennomgang av inntektssystemet i 2014, og det er varsla oppstart av reformer for kommunesektoren. Endringar i inntektssystem og som følge av reformer vil tidlegast få verknad frå budsjettåret Samfunnsutvikling Kommunane er også tillagt ei viktig rolle som samfunnsutviklarar. Ein stor del av midlane til lokal og regional utvikling vert kanalisert gjennom fylkeskommunane. I forslag til statsbudsjett er det varsla vidareføring av Bolyst og LUK-satsinga, samt støtte til kommunale næringsfond. I tilleggsproposisjonen frå regjeringa Solberg er det lagt inn forslag til endringar iregionale tilskot. I kommunens budsjett er det føresett at tildelte midlar frå LUK-satsinga og Bolyst midlar kan behaldast. Skatteøren: Regjeringa legg opp til ein kommunal skatteøre på 11,4 prosent i 2014 det er ein reduksjon på 0,2 prosent frå VERKNADER FOR HARAM KOMMUNE I STATSBUDSJETTET Utrekninga av den samla inntektsramma for neste år er basert på KS sin modell for berekning av skatt og rammetilskot. Dette opplegget inneber at kommunen sine ubundne inntekter (rammer og skatt) neste år, er berekna på same måte som for 2013 og i framlegg til økonomiplan Til grunn for berekna overføringar frå staten ligg innbyggjartalet. Statsbudsjettet tek ikkje andre omsyn til endringane i folketalet enn at inntektene vert tilsvarande redusert eller auka i takt med utviklinga. Nye innbyggartal pr skal leggast til grunn for overføringane neste år. Folketalet ved utgangen av 2. kvartal var 9020, ein nedgang frå same i tid i 2012 på 10 personar. Frå ramma er det trekt ut 4,25 mill kroner neste år til overføring for elevar i privatskular. Dette kjem i tillegg til fråtrekk i 2013 på kr 2,85 mill. Ordninga med at momskompensasjon kan nyttast til driftsformål vert avslutta frå Frå denne tid må heile summen tilbakeførast til investeringsrekneskapen. For neste år er dei ubundne inntektene så langt berekna til; Rammeoverføringar på samla 234,11 mill. kroner Skatt på inntekt og formue med 223,76 mill. kroner For 2014 inneber statsbudsjettet at våre frie inntekter har ein nominell auke på 4 % berekna frå RNB. Det er ein auke tilsvarande 1% når grunnlagsberekninga av pris- og kostnadsauke (3 %) er trekt frå. Til samanlikning er auken i Møre og Romsdal samla på 4,6 %. Skilnaden mellom kommunar skuldast særleg skilnad i demografisk utvikling. For Haram sin del skulle ein vente at veksten i frie inntekter ville gi rom for ein svak auke i driftsaktiviteten generelt sett, men statlege overføringar vil ikkje gi rom for auka aktivitet i 2014 i monaleg grad. Utgiftene har vorte høgare i 2013 enn føresett, og rammene for 2014 må oppjusterast på nokre ansvarsområde. I tillegg kjem trekket i ramma for elevar i side - 6 -

38 Budsjett 2014 Haram kommune privatskular som påverkar forventa inntekter til skuledrift. Kommunen kan ikkje rekne med å kunne tilby auka aktivitet på dei tenesteområda som regjeringa meiner auken i frie inntekter er meint å dekke, td auka skulehelseteneste og valfag. Veksten i folketalet har flata ut siste året. Det er likevel stor innflytting, særleg frå utlandet. Kommunen har mange nye innbyggarar med nye behov. Det er forventa vekst i tenestemottakarar i helse og omsorg som følge av samhandlingsreforma, og auka etterspurnad på fleire av dei kommunale tenesteområda, noko som skaper press på tenestene. Det er også i aukande grad ubalanse mellom der det er ledig kapasitet i kommunen, og der etterspurnaden etter tenester veks. Dette avgrensar mulegheita for ei effektiv utnytting av dei samla ressursane kommunen rår over. Om pensjonskostnadene vert høgare enn antatt, og lønsoppgjeret i 2014 vert høgare en deflatoren legg opp til, vil dette også endre utgiftsnivået. Gebyra for neste år må justerast i takt med pris- og kostnadsauken. BUDSJETT 2014 FORMALKRAV OG PERSPEKTIV INNLEIING Rådmannen legg med dette fram administrasjonen sitt framlegg til budsjett for Budsjettet byggjer på dei same formelle føresetnadene som tidlegare, der reglane om budsjettet i kommunelova (KL) står sentralt. Etter lova (KL 45) skal: årsbudsjett for komande år vere vedtatt innan utgangen av året årsbudsjett vere bindande for kommunen sine inntekter og bruken av dei. innstillinga frå formannskapet leggast ut til offentleg ettersyn i minst 14 dagar før behandling i kommunestyret. Frå same tidspunkt er rådmannen si saksutgreiing offentleg. fylkesmannen skal føre kontroll med legaliteten av budsjettvedtaket i kommunestyret. Kl ( jfr. 46 ) stiller elles krav om at: Budsjettet skal vere realistisk og omfatte alle økonomiske midlar som er til disposisjon for året, og bruken av dei. Driftsresultatet må minst vere tilstrekkeleg til å dekke renter, ordinære avdrag og avsetningar som er nødvendig. Det skal alltid vere tilstrekkeleg med midlar til å dekke løpande utgifter. Arbeidet med budsjettet tek utgangspunkt i: Statsbudsjettet for budsjettåret 2014 ( Prop 1 S ( )) Forslag til økonomiplan for perioden Vedtak om endringar av budsjett 2013 som har følgjer for seinare år Kommunen sin strategiplan for perioden fram til 2017 Utarbeidde budsjettgrunnlag frå einingsleiarane Einingsleiarane utarbeider budsjett og driftsprogram for sine ansvarsområde. Dette utgjer utgangspunktet for rådmannen sitt samla framlegg til driftsbudsjett. Budsjettet for neste år er utarbeidd med utgangspunkt i vedteken økonomiplan , og justert i høve nye utgifter i løpet av året. Dette inneber at driftsopplegget i hovudsak er ei vidareføring av ein side - 7 -

39 Budsjett 2014 Haram kommune pågåande prosess med å redusere driftsnivået monaleg sidan Det er heller ikkje for 2014 mogleg å finansiere heile driftsopplegget med løpande driftsinntekter, men må også finansierast ved: Bruk av forventa avkastning gjennom året frå finansforvaltninga. KOMMUNEN SINE INNTEKTER OG UTGIFTER INNTEKTER Kommunane sine inntekter vert delt inn i : ubundne inntekter - skattar - rammeoverføringar frå staten bundne inntekter - øyremerka tilskot - refusjonar, avgifter og gebyr Ubundne inntekter er no på eit historisk høgt nivå etter at barnehagetilskotet er innlemma i dei frie inntektene. Øyremerka midlar utgjer berre om lag 4,5% av kommunane sine inntekter i Dei frie inntektene sin del av totalfinansieringa er eit uttrykk for kommunen sin fridom til sjølv å kunne avgjere kva som skal prioriterast av tiltak og tenester, innanfor rammene av nasjonalt lov og regelverk. Bundne inntekter utgjer ein liten del av den samla kommunefinansieringa, knytt til spesielle prosjekt og nasjonale satsingar. For Haram utgjer dette svært lite i året som kjem. UTGIFTER Kommunen sine utgifter til drift kan delast inn i : a) Løpande driftsutgifter ( hovudansvarsområda frå ) b) Renter og avdrag ( hovudansvarsområde 9000 ) Løpande driftsutgifter: Budsjettframlegget for 2014 legg opp til at det skal brukast om lag 583 millionar kroner til drift av kommunen. Dette er ein auke på 18,4 mill. kroner eller 3,3 %. Renter og avdrag utgjer ein stor del av kommunen sine samla driftskostnader. For 2014 er det budsjettert med ein samla kostnad på 55,3 mill. kroner. Til samanlikning var det for 2013 budsjettert med 53 mill. kroner. Kommunen legg til grunn at gjennomsnittsrenta neste år vil vere på ca 3.5 %. Dette er 0,2% høgare enn i Skulle renteutviklinga få ei meir ugustig bane, vil det få innverknad p driftsbudsjettet. side - 8 -

40 Budsjett 2014 Haram kommune Hovudtal frå budsjettet: Endring 1000 kr 1000 kr i % A. INNTEKTER Skattar ,3 % Rammetilskot frå staten ,3 % Skatt og rammetilskot (netto) ,8 % Andre tilskot som er ført til inntekt i budsjettet over ansv.område 9000: ,9 % Sum inntekter ,0 % B. DRIFTSUTGIFTER Driftsutgifter, ,3 % Driftsinntekter ,4 % Netto driftsutgifter ,5 % C. KAPITALKOSTNADER Rente- og avdragsutgifter, ansv ,3 % Avdrag premieavvik ,0 % Dekning underskot Renter og budsjettert avkastning ,6 % (herav avkastning til drift) (14 000) (16 500) Netto kostnader, renter og avdrag ,9 % RESULTAT (A-B-C) 0 0 Kommunen nyttar høvet til å operere med lang avdragstid på sine investeringar. Med forventa vekst i lånegjelda også i dei komande åra, burde det alt no vore avsett betydeleg større summar til gjeldsnedbetaling. Til nye investeringar er det budsjettert med brutto utgifter på 221,9 millionar kroner, der 186,4 millionar kroner av dette vert endeleg finansiert gjennom nye låneopptak. 30 millionar av desse er til kommunale startlån. Driftsunderskotet, slik det kjem fram i tabellen, speglar ikkje den reelle driftssituasjonen. Sidan kommunen ikkje lenger har fonderte driftsreservar (driftsfond) til å dekke underskotet, må drifta neste år, som i 2012, i betydleg grad finansierast gjennom løpande avkastning på plasserte midlar i kapitalmarknaden. side - 9 -

41 Budsjett 2014 Haram kommune NÆRARE OM INNTEKSSYSTEMET Det overordna føremålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunane og fylkeskommunane sine føresetnader for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Inntektssystemet vart lagt om frå Omlegginga inneber ein ny kostnadsnøkkel som på ein betre måte skal fange opp faktiske skilnader i etterspørsel og kostnader ved å tilby velferdstenester. Samla skal det nye forslaget bety eit meir rettferdig system for fordeling av inntektene mellom kommunane. Frie inntekter består av rammetilskot og skatteinntekter. Det er inntekter som kommunane og fylkeskommunane kan rå fritt over, utan andre føringar frå staten enn gjeldande lovar og regelverk. Inntekstssystemet inneheld òg tilskot som utelukkande er grunngjeve ut frå regionalpolitiske målsetjingar. Regionalpolitiske tilskot til kommunane er Nord-Noreg- og Namdalstilskot (post62), småkommunetilskot(post 63), distriktstilskot Sør-Noreg (post 61) og storbytilskot (post 67). Kommunar med særleg høg befolkningsvekst får eit eige veksttilskot (post 66).Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noregtilskot (post 62). I tillegg blir det gitt skjønnstilskot for å kompensere kommunar og fylkeskommunar for spesielle, lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet (respektive post og post ). For Haram kommune vil tildelinga av ramma skje i kombinasjon av innbyggjartilskot og skjønstilskot. Samla overføringar over inntektssystemet til Haram kommune i 2014 er rekna til 234,1 mill. kroner. Innbyggartilskot/ utgiftsutjamning: Det viktigaste elementet i inntektssystemet er innbyggartilskotet med utgifts- og inntektsutjamning. Innbyggartilskotet vert i utgangspunktet berekna som eit likt beløp pr. innbyggar til alle kommunane, og justert etter berekna utgiftsbehov. I tenesteytinga er det til dels store kostnadsskilnader mellom kommunane. Gjennom utgiftsutjamninga i inntektssystemet skal kommunane i prinsippet få full kompensasjon for dei kostnadsskilnadene som dei sjølve ikkje kan påverke. Det gjeld til dømes aldersfordelinga, og geografiske og sosiale tilhøve i kommunen. Denne kompensasjonen skjer i praksis gjennom kostnadsnøkkelen, som består av ulike kriterium med vekter. Gjennom kostnadsnøkkelen, og eit oppdatert sett med kriteriedata, blir utgiftsbehovet for kvar kommune berekna, og deretter blir tilskotet fordelt til kommunane etter deira varierande utgiftsbehov. Utgiftsutjamninga er ei rein omfordeling det som blir trekt inn frå nokre kommunar blir delt ut att til andre kommunar. Tilskotet før utgiftsutjamning i 2014 ( eks. fordeling av skattar m.m ) er i utgangspunktet sett til kr pr. innbyggar. Dette vert korrigert for eit indeksert utgiftsbehov, der indeks 1 er gjennomsnitt. Haram kommune er utrekna til å ha ein utgiftsindeks på i 2014, om lag på gjennomsnittet for fylket ( ). Utgangspunktet for utrekning av rammene er eit innbyggartal på 9020, som er 10 færre enn for berekningsgrunnlaget Samla berekna utgiftsbehov pr innbyggjar i kommunen neste år er satt til kr Dette utgjer kr 2291 meir enn landsgjennomsnittet, og er kr. 768 høgare enn side

42 Budsjett 2014 Haram kommune gjennomsnittsinnbyggaren i Møre og Romsdal. For Haram betyr dette ein samla kompensasjon på vel 20,5 mill kr i 2014, for eit høgare utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet. Til fråtrekk kjem kr pr elev i i privatskule. Inntektsutjamning /skatteutjamning Det er store variasjonar i skattegrunnlaget mellom kommunane, noko som skapar store skilnader i inntektsnivå. Skilnader i skattegrunnlaget blir, til forskjell frå skilnader i utgiftsbehov, berre delvis utjamna. Det skjer gjennom skatteutjamninga. Skatteutjamninga jamnar delvis ut skilnader i skatteinntekter mellom kommunane. Skatteutjamninga for kommunane omfattar inntekts- og formuesskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Frå 2009 har utjamningsgraden i skatteutjamninga blitt trappa opp, og i 2011 nådde ein målet med 60 pst. symmetrisk utjamning. Det betyr at kommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) blir trekte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter under 90 pst. Av landssnittet (kommune C) blir i tillegg, kompenserte for 35 pst. av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90 pst. av landssnittet. Finansieringa av tilleggskompensasjonen skjer ved at kvar kommune blir trekt med eit likt beløp per innbyggjar. Inntektsutjamninga for den enkelte kommune vert berekna fortløpande ti gonger i året etter kvart som skatteinngangen ligg føre, og trekk eller tillegg i skatteutjamninga blir avrekna mot kommunens utbetaling av rammetilskot.. side

43 Budsjett 2014 Haram kommune Figur 1. Skatteutjamninga for kommunane Skjønstilskot Skjønstilskotet blir brukt til å kompensere kommunar for spesielle lokale tilhøve som ikkje blir fanga opp i den faste delen av inntektssystemet. Dette utgjer ein liten del av den samla rammeoverføringa. Innanfor skjønsramma er avsett midlar til kommunar som tapar meir enn 100 kroner per innbyggjar på endringane i inntektssystemet, fordeling til inntektssvake kommunar og kompensasjon for auke i arbeidsgjevaravgifta. Midlane blir direkte fordelte av departementet. Det blir lagt opp til ein revisjon av kostnadsnøklane om lag kvart fjerde år. Kompensasjonen for tap på endringar i inntektssystemet vil liggje fast til neste revisjon av kostnadsnøkkelen. For Haram kommune utgjer skjønsmidlane til saman kr 11,77 mill i I tillegg disponerer fylkesmannen skjønsmidlar til ekstraordinær fordeling til kommunane i løpet av året. TILSKOT TIL HARAM KOMMUNE For Haram kommune er samla skatt og rammetilskot i 2014 rekna til kr side

44 Budsjett 2014 Haram kommune OM KOMMUNEBUDSJETTET FOR 2014 Budsjettet er bygd opp på same måte som for Kontoinndelinga bygg elles på dei forskriftene og det som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) krev. Som for tidlegare år er budsjettet delt inn i eit driftsbudsjett og eit investeringsbudsjett. Kommentarar til budsjettet frå einingsleiarane er innarbeidd i saka. Budsjettet er delt inn i følgjande hovudansvarsområde: 10 politisk 11 diverse og stab/støtte 13 tilskot kyrkjeleg fellesråd m.m. 21 grunnskuletenester 23 barnehagetenester 25 tiltakstenester barn og unge 31 helsetenester 33 omsorgsdistrikt ( ytre ) 34 omsorgsdistrikt (indre ) 35 sosialtenester 51 byggesak og geodata 52 kommunalteknisk drift og eigedomsforvaltning 53 kultur, fritid og miljø DRIFTSBUDSJETTET I denne delen av budsjettkommentarane vert det ein kort omtale av dei driftsordningane kommunen har ansvar for, og eventuelle verknader på aktivitetsnivået som følgje av budsjettframlegget for Alle einingar er bedt om å utarbeide budsjett for neste år med utgangspunkt i rammene i vedteken økonomiplan for , unnateke pleie- og omsorg som har fått utvida ramme etter 2.tertialrapportering, og sosial som har fått utvida ramme på flyktningområdet. Det er gjort omfordelingar mellom ansvarsområda på nokre område der oppgåvene er flytta. Samla netto driftsbudsjett til fordeling er kr 439,20 mill. Fordelinga på dei einskilde ansvarsområda kjem fram som netto driftsramme. Generelt er det lagt opp til ein auke på nivå med forventa pris- og lønsveksten(deflator 3%) neste år. Det seier seg sjølv at dette ikkje gir rom for nye oppgåver og auka aktivitet, men i staden medfører eit ekstraordinært stramt driftsbudsjett også neste år. Når det gjeld driftssituasjonen innan dei ulike einingane, vert det vist til fyldige kommentarar frå einingsleiarane. I tillegg til driftsbudsjettet slik det her er presentert, kan det for neste år verte aktuelt å vurdere å auke driftsrammene på fleire område. Dette gjeld særleg innafor tenesteområde som utøver eit ansvar som er sterkt styrt av rettar gitt gjennom lovverket. Det er ofte vanskeleg å budsjettere alle hendingane i løpet av eit år. Nokre tiltak kan vere kortsiktig, andre vil måtte etablerast for fleire år. I vår samanheng gjeld dette særleg innanfor omsorg, barnevern, spesialundervisning og barnehagesektoren. Det er heller ikkje tatt høgde for større utforutsette drifts- og vedlikehaldskostnader, men det er lagt opp til ein liten aktivitetsvekst i generelt vedlikehald. side

45 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 10 - POLITISK ARBEID Netto driftsramme: kr Dette området omhandlar m.a. delansvarsområda: Politisk arbeid Revisjon Godtgjersle til folkevalde, annonsering og kostnader til revisjon ligg under dette ansvarsområdet. Også formannskapet sin post for tilleggsløyvingar vert førd under dette ansvarsområdet. Posten er satt til kr ,-. Budsjettet er satt opp med ein aktivitet tilsvarande budsjettet for HOVUDANSVARSOMRÅDE 11 - STAB/STØTTE Netto driftsramme: kr Kommentar frå leiar stab/støtte: Ansvarsområdet inneheld m.a. delansvarsområda: Rådmann Stab og støttefunksjonar Fellesutgifter Ansvar/utgifter Store deler av fellesutgiftene går til å drifte felles ordningar for heile organisasjonen, tilskot, overføringar/ kjøp av tenester til private, interkommunalutvikling/samarbeid og medlemskontingentar. Rådmannen er leiar og ansvarleg for heile den kommunale administrasjonen. Den administrative organisasjonen er i prinsippet delt inn i to område; driftseiningar og stab/støttefunksjonar. Driftseiningane utgjer kjernen i den kommunale tenesteproduksjonen, medan stab/støttefunksjonane skal bidra til at interne prosessar vert ivaretekne, utvikla og forbetra. side

46 Budsjett 2014 Haram kommune Samstundes skal staben ha kompetanse til å bygge opp under rådmannen sitt ansvar, innan; strategisk planlegging / kommuneplan næringsutvikling, organisasjons- og leiarutvikling rekruttering og kompetansetiltak forvaltningssaker/saksførebuing andre spørsmål som gjeld kommunen si drift Stab/støtte er både internt og eksternt retta, og skal ivareta og yte service over for både interne og eksterne brukarar. Aktiviteten er delt mellom å støtte opp om tenesteproduksjonen, utviklingsoppgåver, andre stabsoppgåver og intern drift. Rådmannen handterer saman med staben sentrale avtalar på arbeidsgjevarsida, kommunen sine avtalar på skade- og pensjonsforsikringar, pliktig bedriftshelseteneste og andre personalpolitiske tiltak. Alle saker som omhandlar tariffspørsmål, arbeidsmiljørelaterte tema/ HMS, intern opplæring, utviklingsprogram for medarbeidarar m.m. Kommunen sine kostnader til lærlingar er og lagt til ansvarsområdet. Ansvarsområdet forvaltar ei rekkje lover som ikkje er delegert til einingsleiarane, administrerer kommunen sine sentralbord og informasjonstenester. Av andre oppgåver kan nemnast: Arkivtenesta. Kommunen sitt rekneskaps- og økonomiarbeid, rapportering og analysearbeid Utvikling av felles IKT- infrastruktur. Ålesund kommune har frå vore vertskommune for IKT-drift for kommunane innanfor ekommune-samarbeidet. Opplæring og vedlikehald av kommunen sitt sakssystem Det overordna beredskapsansvaret Strategisk planlegging Næringsretta arbeid Status Generelt er aktivitetsnivået i stab-støtte redusert som følgje av strammare rammer siste åra, samstundes som nye oppgåver har kome til. Utviklingsarbeid både internt og eksternt er tona ned, samt at oppgåver utført for einingane er redusert. Fleire stillingar er tatt bort, eller står vakante. Dette har gått på bekostning av tenester overfor einingane. Merkantilt personell som stab/støtte har hatt ute i einingane har gradvis blitt tatt bort eller overført til einingane der oppgåvene har blitt meir fagspesifikke. Merkantile tenester frå stab/støtte vil framover måtte skje frå personell som er plasserte og administrert i stab/støtte. Oppfølginga av det strategiske planarbeidet i kommunen har og vore skadelidande. Stillinga som samfunnsplanleggar har i fleire år stått vakant, og ein har heller ikkje i 2014 funne rom for å ta inn att denne stillinga. Kommunen har prioritert arbeidet med å revidere arealdelen av kommuneplanen, og dette arbeidet vil måtte bruke ressursar både frå stab/støtte og eining for Byggesak, landbruk og arealforvaltning. Dette vil omfatte både bruk av eigne personellressursar og til kjøp av tenester til utgreiingar. Det er ikkje funne rom til å auke opp rammene til dette arbeidet, men lagt til grunn at ein skal kunne greie å gjennomføre arbeidet innanfor dei to områda i 2014 og side

47 Budsjett 2014 Haram kommune Lærlingeordninga har vore finansiert over budsjettet til stab/støtte. Det varierer kor mange lærlingar kommunen har inne til ei kvar tid. Kostnadane med lærlingane aukar mot slutten av lærlingetida, og for tida er kommunen sine kostnadar relativt høge i forhold til dei tilskota ein får. Ved inngangen til 2014 tilsvarar stillingane 3,1 årsverk, men fleire av lærlingane vil bli ferdige med lærlingetida til sommaren. Ein har lagt til grunn jamne kostnadar innanfor området, der lærlingane gradvis vert erstatta med nye. Lærlingane utgjer ein ressurs for einingane, og er viktig for seinare rekruttering inn i einingane. Kommunen har siste åra ikkje hatt tilsett kulturrådgjevar eller anna personell knytt tiloverordna administrasjon av kulturområdet. Området har derfor vorte administrert frå stab/støtte, noko som er vidareført for Konsekvens av budsjettframlegget: Budsjettframlegget føreset at ein skal greie å utføre meir for mindre ressursar. Det er ikkje forutsatt endringar i tal på tilsette i 2014, men at ein gjennom samarbeid i organisasjonen skal prioritere og gjennomføre større arbeid som utarbeiding av arealdelen av kommuneplanen ( ) Kontinuerlig fokus på effektive arbeidsprosesser er viktig, noko som ein kontinuerlig prøver å utvikle. Det er forutsatt at ein i 2014 også kan nytte ekstern hjelp til dette, og det er lagt inn ein sum på kr som delfinansiering av dette innanfor stab/støtte si budsjettramme. HOVUDANSVARSOMRÅDE 13 - TILSKOT KYRKJELEG FELLESRÅD M.M. Netto driftsramme: kr Ramma er styrka med kr i høve budsjettkommentarane frå Kyrkjeverja. Dette på bakgrunn av at diakonale tenester og sommervedlikehaldet på gravplassane vert sterkt lidande utan denne auken. Kommentarar frå kyrkjeverja: Sjå eige vedlegg side

48 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 21 - GRUNNSKULETENESTER Netto driftsramme: kr Kommentar frå einingsleiar. Tenesta omfattar 6 barneskular, 2 ungdomsskular, 1 kombinertskule og vaksenopplæringa. I tillegg har grunnskuletenester finansielt ansvar for spesialundervisning, særskild språkopplæring og skuleskyss på 2 privatskular. Det er hausten elevar i dei kommunale skulane, 96 elevar i private skular og 8 elevar frå Fjørtoft som går på Harøy skule. I hovudsak vert drifta i skulane hausten 2013 vidareført i Det er ikkje lagt inn auka SFO-prisar i Satsane vart auka med 8 % i Det er heller ikkje lagt inn forslag om å legge ned Lepsøy skule frå hausten Ei ev. nedlegging av Lepsøy skule ville ha ført til ei innsparing på knapt 0,5 mill. kr i budsjettåret 2014 og på vel 1,0 mill. kr frå budsjettåret I budsjettet for 2013 vart ramma til reinhald redusert med 1 mill. kr for heile kommunen. Størsteparten av reduksjonen har falle på skulane. Dette har ført til redusert reihaldsfrekvens på mange av romma, særleg ved sjukdomsfråvær. Skulane melder at dette kan gå utover både hygiene og føre til problem for elevar og tilsette med astma/allergi.det kan difor stillast spørsmål ved om det er forsvarleg å vidareføre det reduserte reinhaldet på skulane. Følgjande moment gjer det vanskeleg å få driftsramma til å strekke til: Sterk auke i spesialundervisning. Hausten 2010 var det 8,3% av elevane som hadde vedtak om spesialundervisning. Hausten 2011 var talet auka til 9.0% av elevane, hausten 2012 var talet 9,5%, og tala for skuleåret viser no at 10,6% av elevane får spesialundervisning. Dette er ei urovekkande utvikling som ikkje kan halde fram. Elevtalet i kommunen aukar p.g.a. tilflytting. Tilflytta elevar har ofte behov for ekstra ressursar. Sterk auke i eigedomsavgiftene i Dette vert vidareført i Auka premiesats i Statens pensjonskasse er signalisert, men ikkje tatt inn i budsjettet. Dette vil føre til vanskar med å halde lønnsbudsjettet for lærarar i side

49 Den svært stramme driftsramma får følgjande driftskonsekvensar for skulane i 2014: Budsjett 2014 Haram kommune Det vert inga symjeopplæring i Dette er vidareføring av situasjonen frå 2012 og Ei undersøking i skulane hausten 2013 viser at vel 80% av elevane i årskull kan å symje. Det er rimeleg å vente at denne prosenten vil går nedover når det over fleire år ikkje vert gjeve symjeopplæring i skulen. Fylkesmannen har no begynt med såkalla symjetilsyn i kommunane. Det vert ingen nye pengar til innføring av valfag i 9. og 10. kl. i Dette gjer det vanskeleg å gi elevane varierte og gode tilbod. Ressurstildelinga (rammetimetalet som utløyser lærarstillingar) til skulane er til vanleg basert på eit grunntimetal til kvar skule (31 timar/veke) med eit tillegg pr elev på 1,7 t/v for dei første 100 elevane. For dei neste 100 elevane er tillegget 1,55 timar pr elev. Når ein passerer 200 elevar, vert tillegget redusert til 1,3 t/v pr elev. I tillegg kjem timar til spesialundervisning, særskild språkopplæring, valfag, fysisk aktivitet, leksehjelp m.m. På grunn av den stramme budsjettsituasjonen dei siste åre har det ikkje vore mogeleg å tildele meir enn 94% av den opprinnelege ressursmodellen. Det betyr ei permanent nedskjering på ca 125 rammetimar, noko som utgjer ca 5 lærarstillingar, fordelt prosentvis på alle skulane. Dette budsjettframlegget er basert på at den reduserte bemanninga vert vidareført også i skuleåret Kapasiteten til å drive tilpassa opplæring er difor tilsvarande redusert, og presset for å få spesialundervisning aukar. Dette er ein tungtvegande grunn til at 10,6 % av elevane no har vedtak om spesialundervisning. Det vert svært lite kursing og etterutdanning. Ingen lærar i grunnskulen i Haram får delta i statleg vidareutdanning. Skulefrukta på ungdomsskulane vert fasa ut frå sommaren Investering IKT. I samsvar med kommunestyret sitt vedtak i KS-73/12 vert det lagt inn pengar til å skifte ut datamaskiner og kjøpe fleire interaktive tavler på investeringsbudsjettet i IKT-seksjonen har utarbeidd ei oversikt som viser at investeringsbehovet er på kr i skulane i Haram. side

50 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 23 - BARNEHAGETENESTER Netto driftsramme: kr Kommentar frå einingsleiar: Ramma vart sett opp i 2013 med bakgrunn i kapasitetsauke frå nytt barnehageår. Tennfjord barnehage er utvida med ca. 20 barn. Status Budsjettet for 2014 er utarbeidd innafor tildelt netto utgiftsramme på 58,6 mill kr. Lønsutgiftene er sett utifrå bemanningsnorm og talet på barn i dag Det er ikkje sett opp utgifter til sjukevikar (meir enn akkurat det som er berekna i refusjon sjukeløn). Forbrukspostane har ikkje hatt auke dei siste åra. Det er ikkje teke høgde for prisstiging, berre for kapasitetsauke, eller nedgang. Kommunalt driftstilskot til dei private barnehagane er sett til 29,813 mill., ein auke på 1,2 mill. Det er og her teke med refusjon for søskenmoderasjon på foreldrebetaling med 0,3 mill. Netto driftsramme og talet på barn: Barnehage Sum i mill. Tal barn Over 3 år Under 3 år Søvik Haramsøy Lepsøy barn i sfo Tennfjord Hildre Sum Brattvåg bhg Grytestranda Longva Tryggheim Brattvåg Tryggheim Vatne Utigarden Sum side

51 Budsjett 2014 Haram kommune Usikre moment: Endeleg sum for driftsstilskot til dei private barnehagane er det største usikre momentet då endeleg tilskot for dei private barnehagane ikkje er utrekna før etter årsmelding pr. 15. des., og etter utrekning av gjennomsnittsprisen for dei kommunale. Her kan det også bli endring av forskrift alt frå , slik at satsane for dei private skal reknast med grunnlag i kommunerekneskapen for 2012, indeksregulert med faktoren for forventa pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren. Den nasjonale satsen for kapitaltilskot vil stige med 1600 kr pr heiltidsplass. Kommunane kan velje om dei vil nytte denne satsen. Alternativet er å finne dei kommunale kapitalutgiftene på barnehageområdet. I fleirtalsframlegget til statsbudsjettet vil dei private barnehagane få auka minimumstilskotet frå kommunen frå 96% til 98% frå 1. august. I Haram er det berre Brattvåg barnehage og Grytestranda barnehage som har 96% i dag. Maksprisen for barnehageplass ser ut til å bli sett opp frå 2330 kr pr. mnd for 1/1 plass til 2405 kr. Utvida rett til barnehageplass 2014 har vore tema, men ser ut til å bli utsett til seinare. Haram kommune har innfridd retten til plass så langt, og der det har vore kapasitet, både areal- og bemanningsmessig, har ein også tilbydd plass til nokre få yngre barn seinare på året. Tal barn frå Haram med plass i private barnehagar i nabokommunar. For vårhalvåret 2013 har det kosta oss nesten 0,6 mill. Dette er kostnader som vi vanskeleg kan styre. Behovet for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelagt barnehage både til barn her i kommunen, og til fosterheimsplasserte barn i andre kommunar. HOVUDANSVARSOMRÅDE 25 - TILTAKSTENESTER FOR BARN OG UNGE Netto driftsramme: kr Frå blir merkantil stilling knytt til barnevernet overført frå stab/støtte til TBU. Ramma er av denne grunn oppjustert til kr Kommentar frå einingsleiar Barn og unge er eit satsingsområde for både forrige og noverande regjering, og alle fagtenestene i TBU blir møtt med stadig nye krav og forventningar frå sentralt hald. Dessverre sit ikkje midlane til kommunane like laust, og ikkje alle prioriterte satsingar er finansiert. Ein del satsingar er prioritert innanfor rammeoverføringar, medan andre er øyremerka og blir tildelt etter vedtak frå fylkesmannen. Løn til tilsette og kostnader til omsorgsstiltak er framleis prioritert i budsjettframlegget for TBU. Utan tilsette får vi ikkje gjort jobben som må gjerast, og omsorgstiltak kan ikkje kuttast. side

52 Budsjett 2014 Haram kommune Budsjettforslag innanfor ramma på gir ikkje rom for å gjennomføre alle politiske vedtak om prioriterte satsingar relatert til barn og unge i Haram (jmf. kommentar for kvart fagområde) Integrering Haram kommune har mange innvandrarar både arbeidsinnvandrarar, flyktningar og andre. Alle tenestene i TBU merkar godt at talet på barn og unge med ein eller begge foreldre frå utlandet aukar, og medfører auka behov for ressursar og kompetanse for å kunne gi gode tenester til desse barna / familiane. Bl.a er bruk av tolk ofte naudsynt for å sikre fagleg god kvalitet i tenestene. Systematisk samhandling på tvers av fag og nivå for å sikre god integrering av barn og unge i eit familieperspektiv ei god investering for Haram i framtida. Tal frå KOSTRA viser at Haram ligg betydeleg høgare enn kostragruppe 11 på innvandrarbefolkning barn og unge. Dette understreker behovet for systematisk tverrfagleg samhandling mellom TBU, barnehage, skule, helse og sosial for å sikre god integrering for alle innvandrarbarn i Haram. Budsjettframlegget gir dessverre ikkje rom for ønska satsing på dette feltet. Andel innvandrarbefolkning 13,9 8,3 Haram 2012 Kostragruppe Andel innvandrarbefolkning 0-5 år 20,2 10,0 Andel innvandrarbefolkning 1-5 år 19,8 9,6 Andel innvandrarbefolkning 0-16 år 15,9 8,3 Foreldrerettleiing Statsbudsjettet legg opp til å styrke foreldra si omsorgsevne gjennom målretta satsing på foreldrerettleiing. Haram kommune har gjennom fleire år bygd opp slik kompetanse, og budsjettforslaget legg opp til vidareføring av desse tiltaka. Førebygging, tidleg intervensjon og samhandling I tråd med statlege styringssignal skal folkehelse, forebygging og tidleg intervensjon styrkast, og alle tenestene i TBU er med i dette arbeidet. Forebygging og tidleg innsats er langsiktig og strategisk satsing for å ta vare på alle barn og unge som veks opp i Haram, og gjennom det bidra til å styrke Haramssamfunnet si berekraft i framtida. Haram kommune har satsa målretta på dette gjennom Saman for barn og unge sidan 2007, og det er viktig å halde oppe trykket på forebygging og tidleg intervensjon for å gi hjelp tidleg før problem veks seg alvorlege, og både menneskelege og økonomiske kostnader stig. Budsjettframlegget legg opp til vidareføring av driftsnivået for 2013 på dette området. Status drift fagtenester i TBU konsekvensar av budsjettframlegget Jordmorteneste I tillegg til ordinære konsultasjonar relatert til svangerskapsomsorga gir jordmortenesta i Haram gir i dag tilbod om tidleg oppfølging etter fødsel i heimen, i tråd med statlege styringssignal. Budsjettforslaget legg opp til vidareføring av driftsnivået i side

53 Budsjett 2014 Haram kommune Helsestasjon 0-6år Alle barn har rett på oppfølging frå helsestasjonen i samsvar med nasjonal veileder på området. Dei siste åra har talet på fødte med ein eller begge foreldre av utanlandsk opprinnelse auka, noko som medfører auka ressursbruk pga språk og kultur. Den store innvandringa har også medført auka bruk av helsesøsterressurs til oppfølging av smittevern. Det blir i dag drive helsestasjonsverksemd på Lepsøy, Haramsøy, Vatne og i Brattvåg. Budsjettforslaget inneber fortsatt drift av desse helsestasjonane, men dekkjer berre delvis nye utgifter til husleige for Vatne helsestasjon for heile Statsbudsjettet legg opp til styrking av helsestasjonstenesta via rammeoverføringar, medan budsjettforslaget tek høgde for vidareføring av driftsnivå som i Skulehelseteneste Alle elevar i kommunen har rett på tilbod om skulehelseteneste, også elevar ved dei private skulane. Skulehelsetenesta har treffetid ute på skulane, tilbodet er etterspurt, og fleire og fleire gjer seg nytte av tilbodet. Samhandlingsreformen har gitt kommunane større ansvar for oppfølging og behandling av psykiske vanskar, og skulehelsetenesta har ei særs viktig rolle ift forebygging og tidleg intervensjon innanfor dette området. Behovet for å styrke tenesta ved å vere meir tilstades ute i skulane er tilstades. Styrking av helsestasjons- og skulehelsetenesta iflg statsbudsjettet er for Haram kommune stipulert til kr ,- for Statsbudsjettet legg opp til styrking av skulehelsetenesta via rammeoverføringane, medan budsjettforslaget tek høgde for vidareføring av driftsnivå som i Konsekvensen kan bli at kommunen har vanskar med å følge opp barn og unge med psykiske vanskar i tilstrekkeleg grad, noko som kan medføre auka kostnader for kommunen på sikt. Som kjent er psykiske vanskar og lidingar medverkande årsak til både fråfall i skulen og høgt tal på statistikken av unge uføre på NAV. PPT Auken i talet på barn med spesialundervisning medfører auka arbeidsoppgåver for PPT, som har ansvar for å gjere sakkunnige vurderingar og hjelpe skulen med å tilrettelegge gode skuletilbod for elevane. Auka satsing på systemretta arbeid er ønskeleg både frå fagleg og økonomisk perspektiv, fordi systemtiltak kan kome fleire til gode. Begrensa ressursar må imidlertig i svært stor grad nyttast til individuell oppfølging av enkeltelevar. Regjeringa ønsker også intensivert og systematisk satsing på opplæringstilbodet til barn med hjelpetiltak eller omsorgstiltak frå barnevernet. I budsjettet for 2013 vart 50% stilling til regional PP-teneste kutta, og stillingsressursane i PPT er no lavare enn i 2003, i ein situasjon der oppgåvene og krava har vakse betydeleg. Budsjettforslaget tek høgde for vidareføring av driftsnivået som i 2013, noko som kan medføre lengre ventetid på tenester frå PPT. Barnevern Fleire saker, meir komplekse og alvorlege saker har vore trenden i barnevernet siste 10 åra, både i Haram og på landsbasis. Haram kommune ligg relativt lavt på hjelpetiltak, medan kostnadane til omsorgstiltak er høge for Haram kommune som har omsorga for 24 barn. Frå 2014 går prisen på institusjonsplassar i barnevernet opp til kr pr mnd, samstundes som refusjonar frå Bufetat går ned. Det seier seg sjølv at det beste for både barnet og samfunnet er å forebygge og gi tidleg og rett hjelp slik at færre treng hjelp frå side

54 Budsjett 2014 Haram kommune barnevernet. Heile kjeden rundt barn, unge og familiar må vere med i dette viktige arbeidet for å styrke vern av barn, og i Haram har vi arbeidd målretta med dette sidan 2007 gjennom Saman for barn og unge. Men ikkje alt kan forebyggast, og tidleg hjelp er ikkje alltid nok. Det vil alltid vere behov for eit kompetent og handlekraftig barnevern som sikrar at barn ikkje må vekse opp under forhold som kan skade deira helse og utvikling. Barnevern har dei siste åra vore eit nasjonalt satsingsområde, og det er nasjonalt bevilga store summar til både stillingar og kompetansetiltak. Fylkesmannen tildeler dette etter bestemte kriterier. Haram har tidlegare fått midlar til kompetanseheving, men ikkje til nye stillingar. Det er usikkert om Haram kommune får tildelt midlar til nye stillingar for Behovet for fleire stillingar i barnevernet i Haram er så absolutt tilstades Kommunane får eit stort ansvar når dei tek over omsorga for barn, og kvaliteten i omsorga til desse barna må sikrast. Regjeringa ønsker satsing på både betring av opplæringssituasjonen for barn i barnevernet, og betre kontroll med at desse barna har det godt. Statsbudsjettet legg opp til at dagens tilsynsførarordning i barnevernet skal erstattast med ei meir profesjonell og tydeleg tilsynsførarordning. Utgifter til dette skal finansierast gjennom rammetilskotet til kommunane. Budsjettforslag innanfor ramma legg imidlertid opp til eit driftsnivå som i 2013, og det er ikkje tatt høgde for utgifter til nye stillingar, nye omsorgsovertakingar, styrka innsats mot opplæring eller styrka tilsynsførarordning. HOVUDANSVARSOMRÅDE 31 - HELSETENESTER Netto driftsramme: kr Budsjettframlegget er halde innanfor tildelt ramme. Kommentar frå einingsleiar Budsjettframlegg for 2014 er eit stramt framlegg, og innsparingar må sjåast i samanheng med dei innsparingane som er gjort tidlegare. I innsparingsprosessar er det vesentleg å sjå på arbeidsrutinar og kva oppgåver som må prioriterast. Samstundes må det vere samanheng mellom bemanning og oppgåvene som skal løysast. Slik at ein unngår arbeidsforhold som er så pressa, at dyktige medarbeidarar sluttar. Både i legetenesta og i psykiatritenesta har det vore kutta stillingar tidlegare. Over tid har ein sett fokus på å samarbeide på tvers, og ein har oppnådd positive resultat med å utvikle samhandlinga mellom tenestene. Både gjennom Saman for barn og ungesatsinga og gjennom utviklingsarbeid for rehabiliteringstilbodet. Medfinansiering Samhandlingsreforma og kommunen sitt ansvar for medfinansiering av sjukehusopphald for innbyggarane våre, vart innført i Resultatet for 2012 vart overskot i forhold til dei overførte midlane. Sjølv om ein ikkje veit resultatet for 2013 før våren 2014, kan det sjå ut side

55 Budsjett 2014 Haram kommune til å gå i balanse. Summen for 2014 er i framlegget justert for pris og lønsvekst til 10,567 mill. Legetenesta Nye reglar medfører auka pensjonsutgifter til KLP på kr ,- I den politiske debatten for budsjett for 2013, vart det vedteke vidare drift ved utekontoret ved Lepsøy. Dette ligg inne i budsjettframlegget for Legevakt Kommunen måtte i 2013 endre legevaktsordninga, for å vere i samsvar med pålagde forskrifter. Ei ny Fastlegeforskrift endra reglane for rett på fritak frå legevakt, dette medførte at vi måtte legge om til interkommunal legevakt frå kl 15 til kl 08 eit par år tidlegare enn planlagt. Kommunane vert tilråda og oppfordra frå mange hald til å ha interkommunale ordningar. Sidan Haram kommune er den første kommunen til å inngå slik avtale, vert kostnadane høge no i starten. Ein får ikkje ta ut stordriftsfordelane før fleire kommunar kjem med i ordninga. Nytt naudnett I Forskrift med krav til akuttmedisinske tenester utanom sjukehus, er det krav om at kommunen skal ha berre eit telefonnr til legevakt heile døgnet, og at legevaktsformidlinga skal ha utstyr i samsvar med krava til det nye naudnettet. Ved å velje ei interkommunal ordning kan desse utgiftene delast på fleire. Utgifter i samband med det nye naudnettet vil ikkje bli så store i 2014, men frå 2015 må ein pårekne driftskostnadar for heile året. Utgiftene for 2014 vil ein truleg klare å dekke innanfor dette budsjettframlegget. Folkehelse Vidare arbeid innan folkehelse vil vere i fokus i Det årlege tilskotet til kommunen frå fylket til folkehelsekoordinator, kr ,- er lagt inn i budsjettframlegget. Fysio- og ergoterapitenester I sak KS-042/10 om Rehabiliteringsavdeling ved Haram omsorgssenter vart det vedteke at ein skulle vurdere saka på nytt i samband med budsjett for året etter. Det har ikkje blitt rom for nye fysioterapi- og ergoterapistillingar i noko av budsjetta som har vore etter det, og heller ikkje i dette framlegget. I 2012 starta ein med utprøving og utvikling av rehabiliteringsarbeidet, for å sjå korleis dei ressursane ein har kan nyttast betre. Dette har gitt positive erfaringar. Dei økonomiske rammene set likevel grenser for kva som kan utprøvast og gjennomførast. Samhandlingsreforma legg opp til førebygging og rehabilitering. Klarer ein å gjere innbyggarane så sjølvhjelpte som råd, vil det slå positivt ut fleire stadar i kommunen sitt budsjett særleg for omsorgseiningane, og sjølvsagt for innbyggarane sin livskvalitet. Som ein ekstra gevinst er arbeidet meir attraktivt for dei tilsette når dei får bruke fagkunnskapane sine i utviklingsarbeid. Psykiatritenesta I 2013 måtte psykiatritenesta utvide tilbodet på grunn av nye brukaroppfølgingsoppgåver. Tala for innsparingar med stillingsreduksjon og omleggingar i 2012, vart dermed ikkje så synlege lenger. Delar av kostnadane med utvidinga vert dekt av tilskot for ressurskrevjande tenester. side

56 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 33 - OMSORGSDISTRIKT YTRE Netto driftsramme: kr Ramma er justert frå 68.4 til 72 mill. kroner, på grunn av omfattande omsorgsoppgåver og endringar i drifta grunna samhandlingsreforma Kommentar frå einingsleiar Ytre omsorgseining omfattar Haram omsorgssenter m/dagsenter, Kveldsro, Haram Kvileheim, heimebasert omsorg øyane og heimebasert omsorg ytre delar av fastlandet. Status drift: Til tider stort press på tenestene både i institusjonar og heimetenesta. Innleige av ekstra bemanning til pasientar/brukara med komplekse og samansette behov har auka. Mottak av pasientar frå sjukehuset både dag, kveld, helg og høgtid. Behovet for personell med rett kompetanse er svært viktig og til tider krevende å få på plass. Ved avvikling av ferie og i periodar med høgt sjukefråver har det våre vanskeleg å få tak i kvalifisert personell og kostnadane ved innleige av kvalifisert personell er dyrt. Som nevnt i tertialrapporter for 2013 ser vi noe svikt i inntekter, dette gjelder særlig langtidspasienter på Haram omsorgssenter. Vi har hatt en økning av kortids og avlastningsopphold noe som vi ser i sammenheng med den raske utskrivingen av pasienter fra helseforetaket og behov for institusjonsopphold i en overgang før pasient/bruker kan dra hjem. Krevende omsorgssituasjoner i heimen der vi så langt som mulig prøver å gi et tilbud om avlastningsopphold, dette er et viktig tiltak både for pasient og pårørende. Så langt i år har vi betalt for to, tre liggedøgn tilsvarende ca kr , ,-. Vi hadde en periode i sommer med ledige senger i institusjon som også har gjort utslag på inntektene. Men vi har også hatt periodar der pasientar/brukara har delt rom, vi prøver så langt som mulig å nytte kortisopphald til dette. Rehabiliteringsavdelinga ved Haram omsorgsenter har vore drifta som tidligare år, ein prøver i større grad å prioritere dei brukara/pasientar som har eit større behov for rehabilitering til opphald ved Haram omsorgssenter. Innanfor gitt økomomisk ramme har ein ikkje kunna auka personell ressursar som fysio-, ergoterapeut eller anna personell. Vi ser at et godt organisert rehabiliterings tilbod med rett kompetanse kan gi pasient/brukar muligheit til raskare å oppnå forbedring. side

57 Budsjett 2014 Haram kommune Økonomiske nøkkeltall i KOSTA, 2012: Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester. Haram kommune Kostragruppe 11 Landet-uten Oslo , , ,- Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetenester i kommunens pleie og omsorgstenesten Haram kommune Kostragruppe 11 Landet-uten Oslo , , ,- Korrigerte brutto driftsutgift institusjon, per kommunal plass Haram kommune Kostragruppe 11 Landet- uten Oslo , , ,- Sammenligninga viser at eininga allerede drifta svært kostnadseffektivt i forhold til sammanlignbare kommunar i Kostragruppe 11. Haram kommune bruker mindre ressurser til omsorgstjenester per tjenestemottaker enn gjennomsnittet for landet og kostragrupen. Haram kommune bruker mindre ressurser til hjemmetjenester per tjenestemottaker enn gjennomsnittet for landet og kostragruppen. Haram kommune bruker mindre ressurser på sin institusjonsdrift per plass og per oppholdsdøgn sammenlignet med gjennomsnittet for landet og kostragruppen. Jfr. Rapport Haram kommune i samarbeid med Ressurssenter for omstillinger i kommunene. (2013) Vi har også i 2013 fulgt intensjonane i IA avtalen: 3. kvartal % % % ,30% % Det er stort sett sjukemelding frå lege og så godt som ikkje jobb relatert fravær. Der det har vore snakk om jobbrelatert sjukefråvær er stort arbeidspress det som har kome fram. Sentralen for mottak av tryggheitsalarmar for Haram kommune, må snart skiftast, seinast innan 2017 da er det slutt med analoge linjer/fasttelefon. Det er ikkje tatt høgde for dette i budsjettet for For 2014 er det budsjettert med prisjustering på husleige, mat, strøm etc. Dei store effektane og innsparingane i drifta for pleie- og omsorgsstenesta får vi først når nye Vatne arena er på plass. Drifta for 2014 er ei vidareføring av drifta i side

58 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 34 - OMSORGSDISTRIKT INDRE Netto driftsramme: kr Netto driftsramme for 2014: kr Dette er ei auke på opprinneleg ramme med 2 mill kr. Kommentar frå einingsleiar Den opprinnelege ramma til budsjett for 2014 for indre omsorgseining var 36,7 mill kr. I framlegget til budsjett er ramma auka med 2 mill kr til 38,7 mill. Den auka ramma går til å oppretthalde drifta frå 2013, det er ikkje lagt opp til nye tenester, bortfall av tenester eller nye stillingar. I driftsåret 2013 ligg det an til ei overskriding på ca 2 mill kr. I samarbeid med RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) vart det i 2013 utarbeida ein rapport om pleie- og omsorgstenestene i kommunen. I den rapporten kjem det fram at Haram har eit relativt lågt utgiftsnivå i pleie- og omsorgstenestene målt i kostnad pr plass og pr brukar, både i omsorg totalt og i heimetenestene. I rapporten kjem det fram at Haram har nærare ¾ av norske kommunar bak seg når det gjeld utgifter til pleie og omsorg, noko som er eit uttrykk for god effektivitet. Rapporten frå RO slår fast at Haram kommune ligg under gjennomsnittet på tal institusjonsplassar, men at samarbeid mellom sjukeheim og heimebasert teneste med tildeling av sjukeheimsplassar og bruk av korttidsplassar fungerer på ein måte som er til det beste for pasientane. I 2014 skal vi sjå nærare på rapporten frå RO og om det er område vi bør arbeide meir med for å nytte ressursane betre. Gjennomføringa av samhandlingsreformen krev god kompetanse og kapasitet ute i kommunen. Den kommunale pleie- og omsorgstenesta skal følgje opp mykje av behandling og observasjon som før vart gjort på sjukehuset. Dette er merkbart både i heimebasert omsorg og på sjukeheimen som må kunne ta imot pasientar heile døgnet alle dagar i året. Så langt i 2013 har Haram kommune betalt for 2-3 liggedøgn på sjukehuset, ut over det har kommunen klart å ta imot utskrivingsklare pasientar. Ansvar 3410 Vatne sjukeheim Det blir lagt opp til å vidareføre drifta frå Institusjonen er gamal, mykje er nedslitt og det er ikkje alle løysingar som stetter krava for pasientar og arbeidstakarar. Med tanke på at det skal byggjast nytt omsorgssenter på Eidet, legg vi ikkje opp til meir enn absolutt naudsynt vedlikehald og oppdateringar. Vår og sommar 2013 hadde vi nokre ledige senger på sjukeheimen, men frå oktober har vi hatt overbelegg av pasienter. side

59 Budsjett 2014 Haram kommune Ansvar 3430 heimebasert omsorg (HBO) Det er planlagt vidareføring av drifta frå Heimebasert omsorg i indre omsorgseining organiserer nattevaktteneste i HBO på fastlandet i kommunen. Om økonomien hadde gitt rom for å auke frå ein til to personar på natt, kunne fleire pasientar budd lenger heime. Ei slik auke utgjer to stillingar. Ansvar 3431 Solbakken bukollektiv I 2013 vart talet på stillingar redusert med knapt ei stilling som vart overført til HBO. Dette har vore merkbart for tenesta på Solbakken, men dei har likevel fått til eit tilfredsstillande tilbod som blir vidareført i HOVUDANSVARSOMRÅDE 35 - SOSIALTENESTER Netto driftsramme: kr Ramma er utvida med kr som følgje av auka utgifter knytt til mottak av flyktningar. Kommentar frå einingsleiar På alle ansvarsområde er utgiftene til både løn og anna pressa ned så langt det er mogeleg. Det har ikkje medført at konkrete tenester har blitt teke bort, men i praksis betyr det at brukarane kan oppleve at dei får reduksjon i omfanget av tenester Administrasjon m.m. Nivået er som for Sosialkontor Dei kommunale utgiftene knytt til NAV har vore ganske stabile dei siste åra. Budsjettet for 2014 er om lag som for Det er vanskeleg å forutsjå t.d. behovet for sosialhjelp då dette heng saman med andre faktorar, ikkje minst arbeidssituasjonen i kommunen Andre sosiale føremål Haram kommune kjøper ein del tenester frå andre kommunar. Det er lite vi kan påverke desse utgiftene. Støttekontakt og omsorgsløn er gode tiltak som burde vore styrka meir enn det er funne rom til. Vi får statstilskot grunna ressurskrevjande brukarar. I framlegget til statsbudsjett for 2014 er det lagt opp til lavare dekningsprosent av dei kommunale utgiftene. Dersom det blir vedteke, medfører det reduserte inntekter i rekneskapen for Inntektene for 2014 er likevel stipulert litt høgare enn i budsjettet for side

60 Budsjett 2014 Haram kommune 3503 Buteneste Butenesta har dei siste åra fått ei noko endra brukargruppe. Dette krev både ny kompetanse og utfordrar oss på mange ulike område. Ideelt sett skulle vi ha styrka innsatsen spesielt mot dei unge brukarane. I budsjettframlegget er det ikkje lagt inn noko slik styrking Avlastningsbustad Avlastningsbustaden har ope annankvar helg. Det er lagt opp til same drifta i I fleire år har vi selt tenester til annan kommune. Dette salet er blitt redusert i Det er usikkert om det vil falle bort i løpet av Det vil i så fall føre til reduserte inntekter Andre avlastningstiltak Utgiftene til BPA (brukarstyrt personleg assistent) varierer ein del frå år til år. Omfanget av tenestene kan vere frå nokre timar pr. veke til mange årsverk for dei ulike brukarane. Det er derfor vanskeleg å forutsjå det økonomiske behovet. Det er budsjettert ut frå det som er kjent Flyktningkonsulent Haram kommune har fått vedteke å ta imot 15 flyktningar i 2014, 15 i 2015 og 15 i Det vil medføre noko auke i inntektene gjennom statstilskot. Det vil også medføre auka utgifter. Eit ønske om auka bemanning i 2014, er det ikkje funne rom til innanfor ramma Edruskapsvern Det er lagt opp til same drifta for 2014 som for Ut på garden er implementert i drifta f.o.m Dette er eit svært verdfullt tiltak for dei brukarane som ikkje er i vanleg jobb. Det blir brukt både i Kvalifiseringsprogrammet og som arbeidsavklaring i andre samanhengar i NAV. Dessutan utfører brukarane nyttige oppgåver for kommunen. I vedtak FS-140/12 vart det avsett kr ,- i bunde fond til MOT-arbeidet i kommunen. I 2013 vil om lag kr ,- av dette fondet bli nytta. Det er viktig at dei ubrukte midlane kan overførast til (Skule-dagaktivisering) Brattvåg dagaktivisering Brattvåg dagaktivisering sine lokale er altfor små og med eit inneklima som på ingen måte er godt nok. Det blir derfor jobba med alternative løysingar. Budsjettramma er på same nivå som for Verna sysselsetjing Budsjettramma er uendra frå Konsekvensar som følgje av budsjettet for 2014: Det er lagt opp til sparing innanfor alle område. Sjølv om Flyktningtenesta er styrka med midlar, betyr det ikkje større handlingsrom. Auken er direkte knytt til utgifter som følgje av auka mottak. Det er lite å gå på om det oppstår ekstraordinære situasjonar. side

61 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 51 - BYGGESAK, LANDBRUK OG AREALFORVALTNING Netto driftsramme: kr Einingsleiar sine kommentarar Eining for byggesak, landbruk og arealforvaltning dekkjer landbruk og saksområda innanfor Plan- og bygningslova: Saksbehandling av byggje-, plan- og delingssaker. Reguleringsplanlegging. Eigedomsdeling og -opplysningar. Kartlegging og ajourhald kart, reguleringsplanar og kommunedelplanar. Økonomi: Aktiviteten i eininga er høg, og ein prøver å halde kostnadane så langt nede som mogleg. Mykje av kostnadane vert finansiert ved hjelp av gebyr, og i budsjettframlegget vert det lagt til grunn at ein framleis skal ha høg byggjeaktivitet og utvikling av nye område. Byggjeog plansaker vert prioritert, og kapasiteten til gjennomføring av nødvendig tilsyn og oppfølging av ulovleg byggjearbeid kunne ha vore større. Eininga vil saman med stab/støtte måtte bidra i arbeidet med revideringa av arealdelen av kommuneplanen. Dette vil i 2014 og 2015 krevje ekstra ressursar i form av eige personell og aktuell innleige av tenester til ulike utgreiingar. Eininga må i 2014 også prioritere arbeidet med vegadresser. I løpet av året skal alle bustadar i kommunen ha ei vegadresse. Kulturutvalet har nedsett fire arbeidsgrupper som jobbar med å finne namneforslag på vegane. Etter at vegnamna er vedtatt, er det nødvendig å ha nok tid i eininga til endelig tildeling av adressene. Dette er arbeid som må gjerast, der kommunen må dekkje kostnadane utan å kunne krevje gebyr for det.. Eininga har eit arkiv som skulle vore skanna. Det ville letta arbeidet om arkivet vart skanna. I den seinare tid har vi mellom anna hatt ein aukande etterspørsel om innsyn i gamle byggjesaker. Det er ikkje funne rom for å få arkivet skanna innanfor ramma i Saman med nabokommunane arbeider ein for å få til eit kartsamarbeid. I budsjettet er det forutsatt at samarbeidet ikkje gir auka kostnadar. Sandøy kommune har signalisert at dei vil kjøpe mindre tenester av Haram kommune neste år innanfor kart og planforvaltning. Innanfor landbruk har Midsund kommune gått ut av samarbeidet med Haram kommune, og kjøper ikkje lenger landbrukstenester. Samtidig har ein av dei tilsette innanfor arbeidsfeltet slutta. Pr. i dag har ein att to heile stillingar, men saman med Ørskog kommune ser ein på nye løysingar for korleis ein kan samarbeide om landbrukstenestene framover. I budsjettet er det tatt høgde for litt kjøp av tenester i 2014 i tillegg til kostnadar knytt til dei stillingane ein har. side

62 Budsjett 2014 Haram kommune HOVUDANSVARSOMRÅDE 52 - KOMMUNALTEKNISK DRIFT OG EIGEDOMSFORVALTNING Netto driftsramme: kr Einingsleiar sin kommentar VAR-området Overføring av tenester frå kommunen til ÅRIM førte til nær ei dobling av kostnadane med innsamling av hushaldsavfall og tømming av septiktankar. Underskot for ansvarsområda Renovasjon og Slam i 2012 førte til at gebyrsatsane måtte aukast betydelig. Årim har i perioden opparbeidd overskot og positivt fond på heile18 mill. Årim er pålagt å tilbakeføre fondet til kommunane med å redusere kostnaden i siste kvartal i 2013 og for heile Dette har ført til at Haram Kommune kan redusere gebyrsatsane for renovasjon med 10% for Vassforsyning Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Antal abonnentar har auka grunna overtaking av delar av Søre Hildre Vasslag og innføring av nytt dataverktøy for betre handtering av abonnentregister. Auka inntekter har ført til overskot for ansvarsområdet og gjev rom for å redusere gebyrsatsane med 15%. Avløp Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Avtalen for tøming av septiktankar er overført til ÅRIM. Stor auke i kostnader for tømming av septiktanker førte til stor auke i gebyra i Det er forventa at driftskost i 2014 vil auke med om lag 4% og det er behov for å auke gebyra tilsvarande. I 2013 er det utført utbetringar av kloakkanlegg på Haramsøy. I 2014 er det planlagt omfattande oppgradering av avløpsnettet i Eidsvik, Tennfjord og Vatne i tilknyting til etablering av nye bustadfelt. Slam Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Slam er tenesta for tøming av septiktankar som ikkje er knytt til kommunale avløpsleidningar. Avtalen for tøming av septiktankar er frå 2012 overført frå kommunen til ÅRIM. Gebyrsatsane frå 2013 er i samsvar med forventa kostnader for 2014 og det er ikkje behov for å auke gebyra i Renovasjon Ansvarsområdet er 100 % finansiert gjennom gebyra. Underskot for renovasjon i 2012 førte til betydelig gebyrauke i Tilbakeføring av fondsmidlar frå Årim til kommunane reduserer kostnadane i 2013 og Dette har ført til at ein kan redusere gebyrsatsane for renovasjon med 10% for Drift av miljøstasjonane (Nøsa) vil bli overført til Årim først i 2015 side

63 Budsjett 2014 Haram kommune Underskotet frå drifta i 2012 vert tilbakeført til drifta gjennom overskot innanfor området seinare år. I 2014 er det rekna med at kr kan tilbakeførast. Av desse er kr omfordelt innanfor eininga til naudsynte vedlikehaldstiltak, medan kr er overført til drifta generelt. Vegar Kommunen har i alt 183 km kommunal veg som skal vedlikehaldast. I tillegg kjem fylkesvegane på øyane som vert vedlikehaldne mot ein fast refusjonssum. Etterslep knytt til manglande vedlikehald med asfaltering, grøfterensk, kantklipping blir stadig større. Manglande vedlikehald aukar skadefaren ved flaum. Kostnadene er usikre med omsyn til vêrforhold som mykje snø. I tillegg til utsetting av vedlikehald på veg er det også vore utsett vedlikehald av gatelys. I 2014 vil ein starte arbeidet med å skifte alle gatelys med HQL armatur til LED armatur. Dette vil redusere kostnaden for vedlikehald og straum Kommunen sine kostnader med graving ved gravferder for fellesrådet på fastlandet ligg på dette ansvarsområdet. Inntektene dekker ikkje kostnaden med ordninga. Ein vil i 2014 vurdere og samle oppgåvene med graving av alle graver i heile kommunen til fellesrådet eller til eininga. Fleire oppgåver som brøyting, kantslått, graving og transport blir utført av eksterne entreprenørar i tillegg til eigne tilsette. For å effektivisere vedlikehaldsoppgåvene vil ein vurdere å etablere rammeavtaler med fleire graveentreprenører som er i samsvar med lov om offentleg anskaffing. Brannvern, feiing, akutt forureining Ansvarsområdet feiing er 100 % finansiert gjennom gebyra. Oppgåvene med feiing blir kjøpt frå Ålesund Feievesenet. Det er forventa at driftskost i 2014 vil auke med om lag 3% og det er behov for å auke gebyra tilsvarande. Bygg/eigedomar Vedlikehald på skulane er i 2013 delvis blitt utført i samsvar med tilstandsrapport og vedlikehaldsplan frå I tillegg har Vatne og Brattvåg Ungdomskule blitt renovert med utskifting av vindu og oppgradering av yttervegger. Tilstandsrapporten beskriv tilstand og kostnad for vedlikehald og er planlagt gjennomført i perioden Vedlikehaldsetterslepet er stort, og det er forutsatt at deler av midlane som no vert tilbakeført til drifta frå renovasjonsområdet (kr ) vert nytta innanfor eininga til vedlikehald. Dette vil vere med på å redusere etterslepet, sjølv om det framleis er stort. I budsjettet for 2013 er det lagt inn 1 million kroner til renovering av utleigebustadar. Det er behov for å vidareføre dette arbeidet i 2014, og det er derfor lagt inn ei tilsvarande investering i budsjettframlegget. Talet på driftsoperatørar er frå 2003 redusert med fleire årsverk. Tildelt ramme gjev ikkje rom for å tilsette driftsoperatør i vakante stillingar i side

64 Budsjett 2014 Haram kommune Reinhald Vedtak i KS 2012 om å redusere reinhald med 1 mill er gjennomført i Reinhaldsplaner for alle bygg er gjennomgått og revidert. Med å redusere frekvens og kvalitet og bruk av vikar har ein oppnådd ein reduksjon i lønnskost på 1 mill., heile 12%. Reduksjon er vidareført i budsjettet for Sal av eigedom Arbeidet med å selje nedlagde skular og bygg er utført i Det er 2013 selt eigedom og bygg for i alt 9 mill. kr. Salet vil føre til reduserte driftskostnader. Energileiing Kommunen har etablert energileiing samansatt av driftspersonell og brukarar av bygga. Dette er eit målretta tiltak for å redusere energiforbruket i alle kommunale bygg. Målsetting er å redusere energiforbruket med 20% som utgjer om lag 3mill. kr. pr år. Energileiinga har i perioden gjennomført fleire energisparande tiltak og redusert energiforbruket med 14%. Arbeidet vil bli vidareført i Konsekvensar for ansvar 52 med budsjettframlegget slik det ligg føre: Vedlikehaldsetterslepet vil framleis vere stort sjølv om ein i budsjettframlegget har funne rom for ein viss auke. Innanfor ramma vil det vere rom for ein aktivitetsauke frå året før tilsvarande eit årsverk, noko som vil kome alle einingar til gode. HOVUDANSVARSOMRÅDE 53 - KULTUR FRITID OG MILJØ Netto driftsramme: kr Ramma er tatt ned med kr i forhold til økonomiplanen. Eininga vert administrert frå stab/støtte og har ansvar for kulturskule, fritidsordning for funksjonshemma, bibliotek, tilskot til kultur- og Idrettsaktivitetar, tilskot til Eidet kulturhall og til Ingebrigt Davik-huset KF. Støtte til Haram Frivillegsentral har også vore utgiftsført her. Ingebrigt Davik-huset KF Ingebrigt Davik-huset KF legg fram sitt framlegg til budsjett i eiga sak til kommunestyret. Overføringa til foretaket ligg under dette hovudansvarsområdet, og utgjer for 2014 kr Dette er ein reduksjon på kr i forhold til framskrive budsjettet for Dette er i samråd med leiinga for foretaket der ein samtidig føreset at ein legg til rette for auka inntekter gjennom ei investering i kiosken. side

65 Budsjett 2014 Haram kommune Eidet Kulturhall Kommunen har gjennom avtale med Eidet kulturhall forplikta seg til å dekkje deler av kostandane til drifta. Til no har den årlege summen vore fastsatt til kr I 2014 er denne summen redusert til kr ,-. Foreininga treng ein reserve til å kunne ta uforutsette kostnadar, noko ein gjennom godt arbeid siste åra har greidd. Foreininga har signalisert at ein ynskjer å kunne bidra til å oppgradere toalettforholda ved kulturhallen/ ungdomsskulen. Det er lagt inn som ein føresetnad at dette skal skje gjennom investeringsprogrammet i 2014, og samtidig har ein redusert overføringa til foreininga i Det har i 2013 vore sett på avtalen mellom kommunen og foreininga som regulerer forholdet mellom kva som skal vere foreininga sitt ansvar og kva som skal vere kommunen sitt. Justert avtale er tenkt lagt fram for kommunestyret i 2014 og vil også ta for seg behovet for overføringar frå kommunen i framtida. Kulturmidlar Ordninga med kulturmidlar til ulike lag- og organisasjonar er tenkt vidareført i 2014 med om lag kr , noko som tilsvarar nivået for Kulturskulen Kulturskulen er forutsatt vidareført som i dag. Bibliotek Kommunestyret behandla i sak 75/13 struktur for bibliotektenesta i kommunen. Hovudbiblioteket i Brattvåg skal prioriterast samtidig som filialane på Vatne og på Lepsøya, Haramsøya og Flemsøya/Skuløya vert oppretthaldne. I tillegg til filialen på Fjørtofta som alt er lagt ned, skal filialen i Søvik nedleggast. I samband med sal av det gamle kommunehuset på Vatne, vil ein no få direkte husleigekostnadar og flyttekostnadar, noko som er tatt omsyn til i budsjettframlegget. Frivilligsentralen Frivilligsentralen vart i 2013 vidareført som i Drifta i 2013 har vore finansiert ved hjelp av avsatte fondsmidlar (kr ) i tillegg til ordinære midlar og refusjon frå staten. Det har i 2013 vore tatt ein gjennomgang av drifta av sentralen som vart behandla av kommunestyret i sak 46/13: «Haram kommunestyre ser at frivilligsentralen har arbeidd godt opp mot sine satsingsområde, særskilt knytt til innvandrarar og det fleirkulturelle Haram. Statlege styringssignal om auka samarbeid mellom offentlege, private og frivillige for å løyse viktige samfunnsoppdrag er ei utfordring. Haram kommunestyre ber frivilligsentralen i Haram om å ta omsyn til dette, og kome tilbake til kommunestyret med plan for arbeidet ved sentralen før budsjetthandsaming i 2014» Kommunen er eigar av Frivilligsentralen, men ansvaret for drifta er lagt til eit eige styre og dagleg leiar. Øvste organ er årsmøtet som er Haram formannskap. Oppgåvefordeling mellom årsmøtet, styret og dagleg leiar går fram av vedtektene. Vidareføring av Frivilligsentralen føreset at ein finn midlar til det i budsjettet. Årlege netto kostnadar har lagt i storleiksorden litt under kr ,-. Frivilligsentralen manglar i dag lokale, samtidig som dagleg leiar skal slutte ved utgangen av året. Ein manglar då grunnlaget for vidare drift, og det er ikkje lagt inn midlar til dette i budsjettframlegget for Dette er ikkje til hinder for at ein seinare, dersom ein finn grunnlag for det, og midlar til det, kan gjenopprette sentralen. side

66 Budsjett 2014 Haram kommune Konsekvens av budsjettframlegget: Eininga vert administrert frå stab/støtte som i Det vert ikkje drift av Frivilligsentralen i Ingebrigt Davik-huset og Foreininga Eidet kulturhall får redusert sine overføringar. Det er føresett at kommunen gjennomfører investeringstiltak som aukar attraktiviteten for byggja. Vedtak knytt til struktur for biblioteka vert følgt opp. Kostnadar knytt til husleige og til flytting på Vatne er lagt inn. Dei andre områda vert vidareført på 2013-nivå. INVESTERINGSBUDSJETTET I vedteken økonomiplan for perioden ligg det inne ei investeringsramme for 2014 på 167,5 millionar kroner. Største investeringa er knytt til Vatne omsorgsarena på 125 millionar, ei investering som vart forskjøve med eitt år frå 2013 til Investeringa føreset og ei løyving i 2015 som i økonomiplanen er satt til 38 millionar kroner. Samla investeringsbudsjett for 2014 er i framlegg til budsjett satt til 221,95 millionar. Av dette er 186,45 millionar nye låneopptak. Andre investeringar er finansiert gjennom tidlegare vedtatte låneopptak eller har anna finansiering. I summen på 186,45 millionar ligg forslag om å ta opp 30 millionar kroner i Husbanken til vidare utlån, og 4 millionar til VAområdet. Nye investeringar ut over dette utgjer då 152,45 millionar kroner. Største investeringa vil då vere knytt til omsorgsarenaen på Eidet med 125 millionar kroner. I økonomiplanen er det avsett ei ramme til ikkje spesifiserte investeringar pr. år på 15 millionar kroner. Av desse er no ca. 14 millionar disponerte. Dei ulike investeringane går fram av budsjettskjema 2 B. Investeringar som medfører nye låneopptak omfattar: Investeringar IT. Denne er auka med 1 million i forhold til økonomiplanen. I tillegg til generell oppgradering av utstyr er det lagt inn midlar knytt til kommunestyret sitt vedtak i sak 73/12 der det var forutsatt at vidare utskifting av datamaskiner i skulen samt innkjøp av fleire smartboard skulle innarbeidast i budsjettet for Fellesrådet. Kostnadar knytt til oppgradering av kyrkjebygg og parkering Hildre, og oppstart oppgradering Hamnsund kyrkje Butilbod psykiatrisk Renovering av utleigebygg SD-anlegg, ENØK-tiltak Byggefelt Hellandhaugane Renovering av skulebygg ifølge vedlikehaldsplan Oppgradering av kiosken ved Ingebrigt Davik-huset Kommunehus Vass- og avløpsanlegg Oppgradering av miljøgata i Strandgata Gang- og sykkelvegar Utskifting av HQL-gatelys Bygdeboka. Utvida aksjekapital Diverse utlån Det vil alltid vere slik at fleire prosjekt gjerne kjem opp i løpet av budsjettåret, utan at det er tatt med i økonomiplanen. Større prosjekt utanom dei som allereie er vedtekne, vil først bli vurdert i økonomiplanen for perioden side

67 Budsjett 2014 Haram kommune RÅDMANNEN SIN KOMMENTAR TIL BUDSJETTET KOMMENTAR TIL DRIFTSBUDSJETTET Driftsnivået i Haram kommune har, som omtalt innleiingsvis, lagt på eit for høgt nivå i forhold til forventa ordinære inntekter over lang tid. Sidan 2010 har kommunen nedskalert drifta år for år med fleire titals millionar kroner. Det er tatt ut ein betydeleg effektiviseringsgevinst gjennom innsparing i drifta. Sjølv om folketalet har auka, og kommunen fått fleire oppgåver, har talet på årsverk gått ned i same periode. Dette er motsatt trend i forhold til det regjeringa viser til i kommunesektoren generelt. Som følgje av siste års innsparingar, viser KOSTRA-tala no at kommunen er ein gjennomsnittleg godt driven kommune, samanlikna med KOSTRA gruppe 11, og øvrige samanliknbare kommunar, målt i netto driftsutgifter pr innbyggjar. Dette er likevel ikkje godt nok dersom kommunen skal greie målet om, på litt sikt, å verte meir uavhengig av ekstraordinære inntekter til reine driftsformål. Budsjettet for 2014 gir for første gong på fleire år rom for å vidareføre drifta om lag på nivå med året før. Då er det budsjettert med 16, 5 millionar kroner i ekstraordinære inntekter. Framstillinga frå einingsleiarane gir eit godt oversyn over driftssituasjonen for dei ulike tenestene. Som det går fram av kommentarane, er det på bakgrunn av tidlegare års nedskjeringar, eit stramt driftsopplegg som vert ført vidare. Eit moderat lønsoppgjer i 2013 avhjelper presset på lønsbudsjetta noko, og gjer at dei fleste tenestene kan drive vidare innanfor dei opprinnelege rammene det var lagt opp til i økonomiplanen. Unntaket er pleieog omsorgssektoren, slik det framgår av kommentarane. I driftsopplegget for 2014 er det lagt opp til sparing på dei fleste driftspostar. Det er ikkje lagt opp til ny aktivitet og utvida drift med unntak av oppstart av arealplanarbeidet, jfr vedteken planstrategi, og ein moderat auke i driftsramma til vedlikehald. Konsekvensen av budsjettframlegget: Generelt sett vidareføring av eit så lågt aktivitetsnivå som muleg, og ikkje styrka kvalitet i brukarretta tenester Det kan ikkje garanterast oppfylling av rettigheitsbaserte tenester og lovpålagde oppgåver Fare for budsjettsprekk på fleire område. Det er ikkje tatt høgde for auka etterspørsel etter tenester på sentrale lovpålagde ansvarsområde. Dersom lønsoppgjeret vert høgare enn forventa vil det kunne endre driftssituasjonen. Liten kapasitet og svak framdrift på kommunale utviklingsoppgåver og samfunnsretta oppgåver. Det er fare for at oppgåver må utsettast i tid, eller ikkje vert starta opp Det er ikkje budsjettert med avsetning til driftsfond, slik økonomiplanen for perioden legg opp til. side

68 Budsjett 2014 Haram kommune Korleis kan handlingsrommet aukast? Kommunens omstillingsbehov er framleis stort. Det er fleire grunnar til det: kommunen har lagt opp til eit høgt ambisjonsnivå i tenesteleveransane som ikkje vert dekt opp gjennom inntektssystemet og statlege overføringar kommunen har høg lånegjeld som følgje av høgt investeringsnivå over lang tid, også med forpliktingar på ikkje-lovpålagde aktivitetsområde. Det reduserer kommunens handlefridom statlege reformer er ikkje fullfinansiert eller tilpassa kommunens desentraliserte modell for organisering av tenestene redusert andel av formuen plassert i aksjeinvestering, lågare risikoevne og vilje medfører redusert forventing til storleiken på ekstraordinære inntekter. I tillegg er det eit generelt utviklingstrekk i kommunesektoren at det økonomiske presset på kommunane aukar. Dette skuldast ma høgare løns- og pensjonskostnader, og fleire rettigheitsbaserte tenester som gir mindre mindre forutsigbar driftsøkonomi. Det er ikkje lenger mogleg å forvente tilsvarande innsparingar som dei siste åra, eller meir, i tida som kjem utan meir grunnleggande endringar i drifta. Skal ein kunne effektivisere drifta ut over dagens nivå, forutset det at dei samla ressursane, menneskeleg og økonomisk, samla sett kan nyttast enno betre. Dette må i hovudsak takast ut gjennom stordriftsfordelar og strukturelle endringar. I tillegg må det leggast opp til stadig meir rasjonell drift i heile organisasjonen. Dersom ein lukkast med ein slik prosess, vil det bidra til ei betre og meir berekraftig økonomisk drift på sikt. Kva kan gjerast på kort sikt: Det er ikkje mange strukturelle grep som kan gjerast med verknad frå 2014, då dei fleste endringsforslag er utsett i tid. I samband med budsjettet for 2013 vart det foreslått å avvikle skule-, SFO og barnehagedrift på Lepsøy, samt stenge utekontor for legetenesta. Kommunestyret valde å oppretthalde tenestene som før. Rådmannen har ikkje lagt inn att desse kutta i forslaget til budsjettet 2014, men meiner særleg drift av Lepsøy skule og barnehage bør vurderast på nytt ut frå følgjande grunngjeving: Både elev- og barnehagetalet på Lepsøya er redusert sidan i fjor. Kostnaden pr born for å oppretthalde drifta er svært høg. Dersom ein avviklar dagens drift, vil det kunne bidra til reduserte driftsutgifter tilsvarande 2 mill pr år til skule og barnehage. Tiltaket genererer ikkje nye investeringsutgifter. Borna får fullgodt tilbod på Haramsøy, men sjølvsagt ei stor ulempe med skyssing. Sparte midlar kan eventuelt omdisponerast til andre lovpålagde formål i den pressa driftssituasjonen som einingane står over for. Det krevst eit eige vedtak med forskriftsendring dersom skulen skal avviklast midlertidig eller permanent. Haram Frivilligsentral er foreslått nedlagt frå Grunngjevinga for dette finn ein under kommentarane for Hovudansvarområde 53. Dette er ei netto innsparing i ramma for neste år. side

69 Budsjett 2014 Haram kommune Eigedomsskatt skal ikkje vurderast i denne kommunestyreperioden i følgje kommunestyret sine vedtak. Sjølv om det hadde vore fleirtal for eit vedtak om innføring av eigedomsskatt no, ville det likevel få liten verknad for 2014, då det tar tid å førebu ordninga. Rådmannen må likevel minne om denne moglegheita for å skaffe kommunen større handlingsrom i ei tid då dei årlege budsjetta viser ein driftsøkonomi med manglande berekraft både til å oppretthalde dagens drift og gjennomføre nye prioriterte tiltak. Fleire kommunar i regionen tek no i bruk dette virkemiddelet til å styrke inntektssida i budsjettet. Det er urovekkande at kommunestyret ikkje vil vurdere dette, i det minste i ei avgrensa form, og som beredskap om budsjetterte finansinntekter tillagt driftsbudsjettet igjen skulle svikte. Oppgåver som ikkje er lovpålagde kan også vurderast avslutta, men på fleire område er kommunen bunden av langsiktige avtalar og regionale samarbeidsordningar, der konsekvensen av utmelding må sjåast i en ein større samanheng. Det er derfor lite å spare i Korleis kan driftssituasjonen tilpassast lågare inntektsrammer på sikt? I budsjettkommentaren i 2013 står det: Å endre tunge tenestestrukturar er ei krevjande oppgåve. Det bør leggast opp til ei planmessig omlegging av tenestestrukturane, der mål og premissar for framtidig utvikling av tenestene vert lagt gjennom handlingsprogrammet i økonomiplanen. Dette bør innarbeidast i neste revisjon av økonomiplanen til våren. I samband med rullering av handlingsprogram og økonomiplan for vart det utarbeidd heilt nytt handlingsprogram med fem satsingsområde. Satsingsområde 5 har nedfelt målsettingar om å tilpasse driftsutgiftene til lågare driftsinntekter i framtida. I grunngjevinga heiter det: Det vil verte ei utfordring å oppretthalde tenestene på same nivå som i dag i alle delar av kommunen innan gjeldande økonomiske rammer. Sjølv om kommunen samla sett har kapasitet i skule og barnehage, er det ei utfordring når ledig kapasitet geografisk ligg langt unna der etterspurnaden er. Tenesteproduksjonen vil krevje både demografisk og geografisk tilpassing i framtida. Dette må det takast omsyn til i samfunnsplanlegginga og ved planlegging av nye investeringar. Det vil verte krevjande å skulle imøtekome statlege styringssignal og nye oppgåver, og samstundes effektivisere tenestetilbod i tråd med forventningane i politiske vedtak, om det ikkje kan gjerast større strukturelle omstillingsgrep i økonomiplanperioden. Kommunen må også sikre seg arbeidskraft i ein stadig større konkurranse ved å kunne tilby attraktive arbeidsplassar. Kommunestyret har gjennom vedtak siste året vurdert fleire tiltak og forslag til strukturelle grep med verknad på kortare eller lengre sikt. Det har vist seg vanskeleg å å oppnå kortsiktig økonomisk gevinst for fleire av tiltaka, då det samstundes utløyser investeringseller andre kostnader. Ein må derfor søke på nytt etter smarte løysingar for å oppnå gevinstar på sikt. side

70 Budsjett 2014 Haram kommune Organisering av pleie- og omsorgstenestene skal vurderast på nytt i 2014 i samband med endeleg vedtak om å starte bygging av nytt omsorgssenter. Større endringar i høve dagens driftsformer, kan gjennomførast i samband med den auka kapasiteten dette gir. Satsingsområda i handlingsprogrammet må konkretiserast og tilførast ressursar gjennom dei årlege budsjetta, om det skal bli noko meir ein fine målsettingar. Den økonomiske situasjonen gir ikkje rom for store satsingar i Først og fremst må kjerneoppgåvene ivaretakast. Det må likevel takast grep for å kome vidare med tiltak innan satsingsområde 5 i handlingsprogrammet for Det er på desse områda storparten av kommunens utgifter er bunde opp. Rådmannen foreslår at det i 2014 vert sett på dagsorden korleis ein skal kome vidare med eit Fornyingsprogram for tenesteproduksjonen Dette kan delast i to: a) Fornying og effektivisering av internproduksjon og støttetenester b) Fornying av driftsmodellar for den brukarretta tenesteproduksjonen Det vil alltid måtte vere fokus på å effektivisere organisasjonen innanfrå. Dei intraorganisatoriske ressursane må nyttast mest muleg effektivt enten det gjeld administrative ressursar eller ressursar til støtte for dei tenesteproduserande einingane direkte, inkludert drift og vedlikehald av bygningsmassen. Prosessforbetring, saumlause ordningar og best muleg nytte av elektroniske verktøy er viktig for å kunne ta ut ein ekstra effektiviseringsgevinst i dette leddet. Kommunen har dei siste åra redusert personalressursane på desse områda merkbart. Eit systematisk fornyingsarbeid må gjennomførast om det skal vere muleg å oppnå fleire gevinstar på sikt. Rådmannen foreslår å sette i gang eit pilotprosjekt i 2014 (pkt a ovanfor), og teste ut LEAN (eller ein anna metode ) til hjelp i eit slikt fornyingsarbeid. Det er innarbeidd kr til oppstart av eit slikt prosjekt i budsjettforslaget. Ein vil i løpet av året måtte kome tilbake til ein plan for eit større prosjekt, om resultatet av pilotprosjektet peiker i ei slik retning. Kommunen vil møte store demografiske utfordringar dei neste åra. I tillegg vil den geografiske skeivfordelinga mellom tilbod og etterspørsel berre bli forsterka i tida som kjem. Ein kjem ikkje utanom endring i måten kommunen driftar tenestene på i dag. Det er behov for analyser av driftssituasjonen og ein grundig gjennomgang på fleire tenesteområde for å undersøke korleis drifta kan optimaliserast både ut frå eit økonomisk og kvalitetsmessig berekraftig perspektiv. Dette må sjåast i ein lengre tidshorisont, og må innebere innovative grep i fornyingsarbeidet. Aktivitetar innan pkt b) bør settast i gang gradvis og innan utvalde område, i tråd med tilgjengelege ressursar. Det er ikkje funne rom i budsjettet til oppstart anna enn til det nemnte forprosjektet ovanfor i budsjettforslaget. Rådmannen foreslår å kome tilbake til ei skisse om korleis arbeidet kan leggast opp i samband med revidering av økonomiplan og handlingsprogram til våren. Investering Kommunen har redusert investeringsnivået siste åra, men store investeringar tidlegare år bidreg til høge rente- og avdragskostnader. Netto lånegjeld pr innbyggjar er blant dei høgste i fylket. Den stramme økonomiske situasjonen kommunen er i, krev at side

71 Budsjett 2014 Haram kommune investeringsnivået må haldast lågt. Bort sett frå investeringar til verdibevarande vedlikehald, bør nye investeringstiltak begrensast til investeringar som er å sjå som utgifter til inntekts ervervelse. Vedtak om å investere i ny omsorgsarena vil belaste økonomien frå Synergiane i investeringa må takast ut gjennom endra drift, om denne investeringa skal kunne forsvarast i lys av den høge lånegjelda. AVLSUTTANDE MERKNAD Rådmannen skal syte for at budsjettet som vert lagt fram til politisk behandling er forsvarleg. Kravet er at forslag til inntekter og utgifter skal vere realistisk, og at kommunen må avsette eit driftsoverskot som minst dekker renter og avdrag i året. Jfr KL 46. Budsjettet er gjort opp med eit betydeleg driftsunderskot før finansinntektene er tatt inn. Det siste er vanskeleg å rekne som eintydig realistisk. Nivået som er lagt inn til fordeling drift (16,5 mill) ligg i overkant av det som kan forventast i eit gjennomsnittsår. Her ligg det ein betydeleg risiko, då historia har vist at svingingane i finansmarknaden kan vere store. Budsjettforslaget inneber ei forskyving i tid kva gjeld realistisk mulegheit for å starte oppbygging av driftsfond. Eit anna moment er utviklinga i rente og lånemarknaden. Dersom rentenivået aukar meir enn 3,5% (gjennomsnittsrente), vil det gi utslag i auka driftsutgifter, sjølv med små rentehopp. Det er lite drahjelp å hente gjennom statlege overføringar for å få kommunens driftsøkonomi i inn i eit rett spor. Med nye inntekter til kommunane følger det som regel sterke styringssignal. Kommunen må derfor sjølv handtere dei økonomiske utfordringane innafor det handlingsrommet lokaldemokratiet er gitt. For Haram er det hovudsakleg oppturar på børsen som har kome oss til unnsetning med visse mellomrom. Dette er ikkje ein farbar veg på sikt. Med ein sunn økonomi i botnen, ville desse ekstrainntektene kunne vore til stor nytte i å utvikle kommunen vidare mot eit attraktivt samfunn ut frå medvitne politiske prioriteringar. Dette bør vere eit mål for framtida. Utfordringane kommunen skal møte i framover er grundig omtalt i økonomiplanen som vart vedtatt i kommunestyret i juni i år. Det er ikkje nødvendig å gjenta desse her. Eg finn det her rimeleg å minne om at det er forventa ei rask tilpassing av dei årlege driftsutgiftene til eit lågare inntektsnivå. Det er også lagt inn forventingar om realisering av fleire store investeringsprosjekt som generer nye utgifter for kommunen, der i blant Nordøyvegen, kommunehus og nytt omsorgssenter. Innovasjon, fornying og omstilling vert i aukande grad gitt som svar på veksten i offentleg sektor, og som løysing på ein kommuneøkonomi under sterkt press. I stortingsmeldingar, kommuneproposisjonar og den nye regjeringa si regjeringsplattform vert dette gjentatt og forsterka. Regjeringa Solberg har varsla ei storstilt modernisering av offentleg sektor, inkludert kommunane. Det gjeld td sterkare rettar for innbyggjarane, og forventingar om at kommunane er i stand til å omstille, innovere og fornye drifta. Det kan også bli eindringar i ansvar og oppgåver i samband med ei framtidig kommunereform. Kommunen har over tid hatt ei proaktiv og nytenkande tilnærming både i organisasjons- og samfunnsutvikling. Dette er etter kvart blitt ein del av kommunens omdømme. Særleg tydeleg er dette gjennom samarbeid med sivilsamfunn og lokalt næringsliv om store løft i side

72 lokalsamfunnet, og gjennom samhandling med regionale partnarar og andre forvaltningsnivå i utvikling av brukarretta tenester. Budsjett 2014 Haram kommune No forventast det at kommunane skal innovere langt inn i tenesteproduksjonen. Det er i utgangspunktet ei formidal oppgåve. Innovasjon skal vere noko nytt, det skal vere nyttig og det skal kunne nyttiggjerast. Kommunen kan velje å innta posisjonen som proaktiv pådrivar i fornyingsarbeidet, eller innta ei passiv rolle i påvente av at trenden enten skal gå over, eller andre gjere det for oss. Det er lite som tyder på at det siste vil skje. Resultat kjem ikkje av seg sjølv, men etter hardt målretta arbeid, og stor innsats frå heile organisasjonen. Det vil i det vidare vere nødvendig både med kapasitet, ressursar og kompetanse til å drive fornyingsarbeidet framover, som skissert tidlegare. Endringsfokus må også høgt opp på den politiske dagsorden om fornyingsarbeidet skal sikrast framdrift. Det vil vere nødvendig med ein retningsdebatt, og ei tydeleggjering av kva innbyggjarane kan vente seg av kommunens tilstedeværelse på ulike område i framtida. Om denne debatten let vente på seg, er eg redd samfunnet rundt oss, og som vi er ein del av, fortset å endre seg i ekspressfart, medan fornying i kommunens driftsordningar sneglar seg fram. Resultatet kjenner vi; gårsdagens løysingar blir svaret på morgondagens utfordringar. Det kan då ikkje vere godt nok for ein kommune som har ambisjonar om å vere eit attraktivt samfunn for framtida, og i tillegg vere ei leiande maritim næringskommune i ei globalisert verd? Brattvåg Turid Hanken Rådmann side

73 Budsjettskapsskjema 1A Haram kommune Drift 2014 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 u/endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1. Skatt på inntekt og formue 1) Ordinært rammetilskot 1) Skatt på eigedom Andre direkte eller indirekte skattar Andre generelle statstilskot 2) Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidl.) Renteutgifter, provisjonar og andre finansutg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidl.) Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekn. tidleg. reknesk.m.meirforbr Til ubundne avstningar Til bundne avsetningar Bruk av tidleg. reknesk.m.meirforbr Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Netto avsetningar Overført til investeringsrekneskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (frå skjema 1B) Reknesk.messig meir/mindreforbr Skatteanslaget er basert på KS sin modell for utrekning av skatt og rammetilskot. 2. Dei generelle statstilskota er spesifisert i budsjettet under ansvarsområde 90. 0

74 Budsjettskapsskjema 1B Haram kommune Drift 2014 Til fordling drift (frå skjema 1A) Budsjett 2014 Budsjett 2013 u/endring 1000 kr 1000 kr Hovudansvar 10: Politisk Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 11: Stab/støtte m.m. Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 13: Tilskot kyrkjeleg fellesråd m.m. Utgifter Inntekter 0 0 Netto drift Hovudansvar 21: Grunnskuletenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 23: Barnehagetenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 25: Tiltakstenester barn/unge Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 31: Helsetenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 33: Omsorgsdistrikt 1 (ytre) Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 34: Omsorgsdistrikt 2 (indre) Utgifter Inntekter Netto drift

75 Haram kommune Drift 2014 Budsjett 2014 Budsjett 2013 u/endring Hovudansvar 35: Sosialtenester Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 51: Byggesak og geodata Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 52: Kommunalteknisk drift Utgifter Inntekter Netto drift Hovudansvar 53: Kultur, fritid og miljø Utgifter Inntekter Netto drift Sum utgifter Sum inntekter Netto Justering for føringar mot hovudansvar 90 og driftseiningar for avstemming mot skjema 1 A og hovudoversikt drift Justering mot driftseiningar Del av andre tilskot Renter av fond Bruk av ubundne avsetningar Bruk av bundne avsetningar Avsett til bundne avsetningar Justering mot hovudansvar 90 Statstilskot (komp.renter/avdrag) Motpost renter/avskr. VAR Momskompensasjon Pensjonsavvik Sum fordelt til skjema 1A

76 Budsjettskapsskjema 2A Haram kommune Investering 2014 Rekneskap Budsjett 2013 Budsjett u/endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr Investeringar i anleggsmidlar Utlån og forskotteringar Avdrag Avsetningar Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidlar Inntekter frå sal av anleggsmidlar Tilskot til investeringar Avdrag på utlån og refusjonar Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført frå driftsbudsjett Bruk av avsetningar Sum finansiering Udekka/udisponert

77 Budsjettskjema 2B Haram kommune Investering 2014 Budsjettskjema 2B: k r Investeringar i anleggsmidlar og utlån fordeler seg slik: Ansvar Budsjett Nytt lån Oppteke lån Anna finans IT - utstyr/programvare Fellesrådet Butilbod psykiatrisk Vatne omsorgsarena Vatn Nyanlegg Rehabilitering leidningsnett Avlaup Rehabilitering leidningsnett Nyanlegg Veg Helland byggefelt Oppgradering Miljøgate Gang/sykkelvegar Skifte gatelys HQL LED Kommunehus Renovering utleiebygg Renovering Ungdomsskuler Vedlikehaldsplan skular SD anlegg/enøktiltak Kjøretøy brann Kultur - ID-Huset Finans Utlån startlån Andel KLP Aksjer Haram bygdebok Avdrag startlån SUM Budsjettvedtak nytt låneopptak 2014: Til nybygg/nyanlegg Startlån

78 Hovudoversikt Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 u/endring Budsjett kr 1000 kr 1000 kr Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Tap på finanselle instrumenter (omløpsmidler) Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

79 Hovudoversikt Haram kommune Investeringsbudsjett 2014 Rekneskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 u/endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

80 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Ansvar: 1000 POLITISK Kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER 1010 LØN FASTE STILLINGER DIVERSE FAST LØN LØN ORDFØRAR MØTEGODTGJERSLE DEKN. TAPT ARBEIDSFORTENESTE (POL.) PENSJONSUTGIFTER - KLP FORSIKRING ULYKKE/GRUPPELIV ARBEIDSGJEVARAVGIFT Sum kontogruppe: 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER Kontogruppe: 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON 1100 KONTORMATRIELL VELFERDSTILTAK - TILSETTE BEVERTNING ANDRE FORBRUKSVARER OG TENESTER TELEFON OG FAX ANNONSERING, INFORMASJON KURS/OPPLÆRING OPPG.PL.GODTGJERSLE REISE, DIETT, BIL REISEUTGIFTER, IKKJE OPPGÅVEPL SKYSS/TRANSPORT SKADE/ANSVARSFORSIKRING ANDRE AVGIFTER, GEBYR OG LISENSAR INVENTAR OG UTSTYR EDB-UTSTYR KONSULENTTENESTER/KONTROLLOPPGÅVER Sum kontogruppe: 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKS Kontogruppe: 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJO 1375 KJØP FRÅ INTERKOMMUNALE SELSKAP (KOMMUNEN SJØ Sum kontogruppe: 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUK Kontogruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER 1429 MEIRVERDIAVGIFT DRIFT OVERFØRINGAR TIL ANDRE DIV.OVERFØRINGAR TIL ANDRE TILLEGGSLØYVINGAR Sum kontogruppe: 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER 1550 AVSETNING TIL BUNDNE FOND Sum kontogruppe: 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter Kontogruppe: 17 REFUSJONAR 1710 REFUSJON SJUKELØN KOMP. MEIRVERDIAVGIFT DRIFT REFUSJON FRÅ ANDRE INTERNSAL TIL KOMM.TEKN.DRIFT Sum kontogruppe: 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1000 POLITISK

81 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Ansvar: 1100 RÅDMANN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1100 RÅDMANN Ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1120 SEKSJON FOR STRATEGI, UTVIKL. OG PROSJ Ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKLING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1122 SEKSJON FOR PERS-/ORGANISASJONSUTVIKLIN Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT Ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR

82 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum inntekter Sum ansvar: 1126 SEKSJON FOR FORVALTNING Ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1130 SEKSJON FOR ØKONOMI OG FINANS Ansvar: 1140 NÆRING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1140 NÆRING Ansvar: 1160 LÆRLINGAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1160 LÆRLINGAR Ansvar: 1170 FELLES 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 1170 FELLES

83 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Ansvar: 1171 DIVERSE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 1171 DIVERSE Ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 1172 OVERFORMYNDERI/FORLIKSRÅD Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD Ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1301 ANDRE RELIGIØSE FØREMÅL Ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2100 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2110 GRUNNSKULE - UFORDELT

84 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2111 BRATTVÅG BARNESKULE Ansvar: 2112 HILDRE SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE Ansvar: 2113 SØVIK SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter

85 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE Ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2116 VATNE BARNESKULE Ansvar: 2119 FLEM SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2119 FLEM SKULE Ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2121 HARAMSØY SKULE Ansvar: 2122 LEPSØY SKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter

86 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum ansvar: 2122 LEPSØY SKULE Ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2123 BRATTVÅG UNGDOMSSKULE Ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2124 VATNE UNGDOMSSKULE Ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2125 SPESIALUNDERVISNING VAKSNE Ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2126 NORSKOPPLÆRING VAKSNE Ansvar: 2300 ADMINISTRASJON M.M. 13

87 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE Ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2304 LEPSØY BARNEHAGE Ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER

88 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2305 TENNFJORD BARNEHAGE Ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2307 HILDRE BARNEHAGE Ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2320 PRIVATE BARNEHAGAR Ansvar: 2330 FØRSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2330 FØRSKULE Ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter

89 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum ansvar: 2500 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 2510 BARNEVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2510 BARNEVERN Ansvar: 2520 HELSESTASJON 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2520 HELSESTASJON Ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2521 SKULEHELSETENESTE Ansvar: 2522 JORDMOR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2522 JORDMOR Ansvar: 2524 MILJØARBEID 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter

90 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 2524 MILJØARBEID Ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT) 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 2530 PEDAGOGISK-PSYK.TENESTE (PPT) Ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 2531 REGIONAL PED.PSYK.TENESTE Ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3100 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3101 LEGE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3101 LEGE Ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON

91 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3102 MILJØRETTA HELSEVERN Ansvar: 3120 FYSIOTERAPI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3120 FYSIOTERAPI Ansvar: 3130 ERGOTERAPI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3130 ERGOTERAPI Ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON Sum utgifter SALSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3140 TANNHELSETENESTE Ansvar: 3150 PSYKIATRI 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3150 PSYKIATRI Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 18

92 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK Ansvar: 3152 OASEN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3152 OASEN Ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3309 TILDELINGSKONTOR PLO Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER

93 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM Ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET Ansvar: 3331 KVELDSRO 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3331 KVELDSRO Ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3335 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - ØYANE Ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter

94 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3336 HARAM KVILEHEIM Ansvar: 3400 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3400 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM Ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE) 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3430 HEIMEBASERT OMSORG (INDRE) Ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER

95 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3431 SOLBAKKEN BUKOLLEKTIV Ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3500 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 3501 SOSIALKONTOR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3501 SOSIALKONTOR Ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3502 ANDRE SOSIALE FØREMÅL Ansvar: 3503 BUTENESTE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter

96 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum ansvar: 3503 BUTENESTE Ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3504 AVLASTNINGSBUSTAD Ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3505 ANDRE AVLASTNINGSTILTAK Ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3506 FLYKTNINGEKONSULENT Ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 3507 EDRUSKAPSVERN Ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER

97 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 3508 SKULE- DAGAKTIVISERING Ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING 13 TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 3520 VERNA SYSSELSETJING Ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5100 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5110 BYGGESAK OG GEODATA Ansvar: 5111 LANDBRUK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5111 LANDBRUK Ansvar: 5114 VILTFORVALTNING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter

98 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5114 VILTFORVALTNING Ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M. 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5200 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5201 VATN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5201 VATN Ansvar: 5202 AVLAUP 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5202 AVLAUP Ansvar: 5203 RENOVASJON 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter

99 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum ansvar: 5203 RENOVASJON Ansvar: 5204 VEG 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5204 VEG Ansvar: 5205 SLAM 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5205 SLAM Ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER

100 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M Ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5231 UTLEIGEAREAL-KJØKKEN, BUTIKK M.M Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR Ansvar: 5241 REINHALDARAR 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5241 REINHALDARAR Ansvar: 5250 BRANNVERN 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter

101 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5250 BRANNVERN Ansvar: 5251 FEIING 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5251 FEIING Ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M. 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON Sum utgifter Sum ansvar: 5300 ADMINISTRASJON M.M Ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5311 MUSIKK- OG KULTURSKULE Ansvar: 5312 KULTURVERN 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5312 KULTURVERN Ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK 14 OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5313 SONG OG MUSIKK Ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON

102 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5314 IDRETT OG FRILUFTSLIV Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL Ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5320 FRITID FUNKSJONSHEMMA Ansvar: 5325 BIBLIOTEK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 5325 BIBLIOTEK Ansvar: 5330 LANDBRUK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR

103 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum inntekter Sum ansvar: 5330 LANDBRUK Ansvar: 5332 SKOGBRUK 16 SALSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5332 SKOGBRUK Ansvar: 5334 VILTFORVALTNING 11 VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter SALSINNTEKTER REFUSJONAR FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5334 VILTFORVALTNING Ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER VARER/TENESTER SOM INNGÅR I PRODUKSJON TENESTER SOM ERSTATTAR EIGEN PRODUKSJON OVERFØRINGSUTGIFTER Sum utgifter REFUSJONAR OVERFØRINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5350 FRIVILLIGESENTRAL Ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 18 OVERFØRINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 9000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE Ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT 18 OVERFØRINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 9100 STATLEG RAMMETILSKOT Ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 9200 MOMSKOMPENSASJON Ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM REFUSJONAR

104 Vedlegg Haram kommune Driftsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum inntekter Sum ansvar: 9201 KOMP.INVEST.KOSTN. GRUNNSKULEREFORM Ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUSTADAR 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 9204 KOMPENSASJON INVESTERING OMSORGSBUSTA Ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG 17 REFUSJONAR Sum inntekter Sum ansvar: 9205 KOMPENSASJON INVEST. KYRKJEBYGG Ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR 18 OVERFØRINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 9300 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN Ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 9700 OVERSKOT/UNDERSKOT TIDLEGARE ÅR Ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR ÅRET 15 FINANSUTGIFTER Sum utgifter FINANSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 9710 REKNESKAPSMESS. OVER-/UNDERSKOT FOR ÅRE Ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK 10 LØN OG SOSIALE UTGIFTER Sum utgifter :10 Sum ansvar: 9800 PENSJONSORDNING-PREMIEAVVIK T O T A L T

105 Vedlegg Haram kommune Investeringsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1124 SEKSJON FOR IT Ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 1300 KYRKJELEG FELLESRÅD Ansvar: 2112 HILDRE SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2112 HILDRE SKULE Ansvar: 2113 SØVIK SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2113 SØVIK SKULE Ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2115 TENNFJORD SKULE Ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2301 SØVIK BARNEHAGE Ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 2302 HARAMSØY BARNEHAGE Ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 3151 BUTILBUD PSYKIATRISK Ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 3310 HARAM SJUKEHEIM Ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER

106 Vedlegg Haram kommune Investeringsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum utgifter Sum ansvar: 3330 HEIMEBASERT OMSORG (YTRE) - FASTLANDET Ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 3410 VATNE SJUKEHEIM Ansvar: 5201 VATN 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5201 VATN Ansvar: 5202 AVLAUP 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5202 AVLAUP Ansvar: 5204 VEG 30 INVESTERINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER - INVESTERING Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 5204 VEG Ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5210 BYGGEFELT BRATTVÅG-OMRÅDET Ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5211 BYGGEFELT VATNE-OMRÅDET Ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET 30 INVESTERINGSUTGIFTER

107 Vedlegg Haram kommune Investeringsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5212 BYGGEFELT SØVIK-OMRÅDET Ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5213 BYGGEFELT ØYANE Ansvar: 5220 KOMMUNEHUS 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5220 KOMMUNEHUS Ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M. 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER Sum inntekter Sum ansvar: 5230 UTLEIGE AV HUS M.M Ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5240 VAKTMEISTRAR Ansvar: 5250 BRANNVERN 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5250 BRANNVERN Ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL 30 INVESTERINGSUTGIFTER Sum utgifter Sum ansvar: 5315 ANDRE KULTURFØREMÅL Ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER 30 INVESTERINGSUTGIFTER FINANSUTGIFTER - INVESTERING Sum utgifter INVESTERINGSINNTEKTER FINANSINNTEKTER - INVESTERING

108 Vedlegg Haram kommune Investeringsbudsjett 2014 Rekneskap Budsjett Budsjett Sum inntekter Sum ansvar: 9400 FINANSIERING OG FINANSKOSTNADER Ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9500 DISPOSISJONSFOND Ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN 39 FINANSINNTEKTER - INVESTERING Sum inntekter Sum ansvar: 9600 OVERFØRING TIL INVESTERINGSREKNESKAPEN T O T A L T

109 Budsjett 2014 Haram kommune side

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret /13 Elin A. Moen Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: 151, D12 Arkivsaknr 13/1296 Ingebrigt Davik-huset KF - budsjett 2014 Framlegg frå Styret for Ingebrigt Davik-huset: Haram kommunestyre vedtek budsjettet for Ingebrigt Davik-huset KF Vedlegg: Budsjett 2014 Ingebrigt Davik-huset Budsjettkommentarer Ingebrigt Davik-huset Saksutgreiing: Det er styret for foretaket som har ansvar for å leggje fram budsjettet jf. reglane i kommunelova kap. 11 og vedtektene for foretaket. Vurdering frå Rådmannen: Rådmannen har kommentert budsjettramma i kommentardelen til kommunen sitt budsjett 2014 ( s. 33)

124 Elin A. Moen seksjonsansvarleg

125 INGEBRIGT DAVIK-HUSET KF BUDSJETT 2014 Budsjett 2013 Regnskap 2012 (revidert) Inntekter: 7090 DRIFTSSTØTTE 3779 Refusjon frå sponsorar/samarbeidspa , , , Overført frå eigen kommune , , , Overført frå eigen kommune , , , Refusjon frå staten ,00 Sum driftsstøtte , , , KULTURHUS 3620 Billettinntekter avg.fri (eigne arr.) , , , Refusjon frå andre , , ,00 Driftsinntekter kulturhus , , , KINO 3650 Billettinntekter avgiftspliktig , , , Reklameinntekter , , , Anna avgiftspliktig sal , , ,00 Driftsinntekter kino , , ,00 Sum driftsinntekter heile ID-huset ,00 Inntekter totalt (inkl. driftstilskot og gåver) , , ,00 Kostnader: 7010 ADMINISTRASJON 3010 Løn , , , Anna løn og godtgjersle , , , Møtegodtgjersle , , , Pensjonsutgifter , , , Forsikring 2 000, , , Arbeidsgiveravgift , , ,00

126 3100 Kontormateriell 5 000, , , Bevertning , , , Andre forbruksvarer og tenester 6 000, , , Telefon/faks 8 000, , , Post/betalingsformidling 4 000, , , Annonsering/informasjon , , , Kurs, opplæring 4 000, , , Reiser, oppgavepliktig 4 000,00 0, , Reiser, ikke oppgavepliktig 4 000, , , Yrkesskadeforsikring , , , Andre gebyr og lisensar 8 000, , , Inventar og utstyr 2 000, , , Leige/leasing av utstyr , ,00 0, Service- og driftsavtaler , , , Konsulenttjenester 0, , , , , , KULTURHUS 3010 Løn , , , Tillegg ubekvem arbeidstid , , , Ekstrahjelp/engasjement etc ,00 0, , Anna løn og godtgjersle 0, , , Pensjonsutgifter , , , Forsikring 3 000, , , Arbeidsgiveravgift , , , Bevertning 2 000, , , Leige av artister , , , Andre forbruksvarer og tenester 5 000, , , Telefon/faks , , , Annonsering, informasjon , , , Kurs, opplæring 3 000, ,00 0, Reiser, oppgavepliktig 2 000, ,00 0, Reiser, ikke oppgavepliktig 2 000, ,00 0, Energi , , , Skade-/ansvarsforsikring , , , Eigedomsgebyr , , , Andre gebyr og lisensar , , , Inventar og utstyr , , , Leige/leasing av utstyr , , , Reparasjon/vedlikehald utstyr , , , Service- og driftsavtaler , , , Vaskeri, renhold og vaktmestertjenest , , , Konsulenttenester 0, , , , , ,00

127 7030 KINO 3010 Løn , , , Tillegg ubekvem arbeidstid , , , Anna løn og godtgjersle 0, , , Pensjonsutgifter , , , Arbeidsgjevaravgift , , , Kontormateriell 1 000,00 0,00 0, Kioskvarer , , , Bevertning 1 000,00 0,00 0, Frakt på film , , , Leige av film , , , Andre forbruksvarer og tenester 1 000, , , Kurs/opplæring 0, ,00 0, Post, betalingsformidling 0,00 0, , Annonsering/informasjon , , , Kurs/opplæring 0, ,00 0, Reiseutgifter, oppgåvepliktig 0,00 0,00 0, Reiseutgifter, ikkje oppgåvepliktig 4 000, ,00 0, Energi , , , Eigedomsgebyr 2 000, , , Andre gebyr og lisensar , , , Inventar og utstyr , , , Reparasjon/vedlikehald utstyr 2 000, ,00 0, Service- og driftsavtaler , , , Vaskeri, reinhald og vaktmeistertenes , , , , , ,00 Resultat: Inntekter totalt ,00 Utgifter totalt ,00 Resultat totalt 0,00 Disponering av over-/underskot: Avsetning til driftsfond 0,00 Fordelingsnøkkel for straum, kommunale avgifter, forsikring, reinhald, vaktmeister m.m.: Kulturhus 91%, Kino 9%

128 Ingebrigt Davik-huset Kommentarer til budsjett 2014 Budsjett for 2014 har ei ramme på totalt kr , der ramma frå Haram kommune utgjer kr Andre inntekter kjem frå sponsorar, billettsal, reklamesal, kiosksal og diverse støtteordningar. Styret ser for seg ei auke i kiosksalet når ein får gjort den naudsynte ombygginga i kiosken. Styret ser elles for seg at billettinntekter på kino og kulturhus vil vere omtrent det same som i 2012 og Det som det er knytt mest spenning til i 2014 er kinodrifta. Bransjeorganisasjonen Film & Kino er i gong med forhandlingar med filmdistributørar om nye avtaler for filmleige. Avtalene har vore uendra i lang tid, og har vore gunstig for dei minste kinoane. Men det er no gitt signal om ei betydeleg auke filmleige-prisane frå Det er i skrivande stund vanskeleg å sjå for seg korleis dette vil slå ut i 2014, sidan ingen avtaler er klare, men det vil få innverknad på rekneskapen til kinodrifta. Styret er elles glad for framleis å ha med seg næringslivet som sponsorar, og har no fornya avtalen med VARD, samtidig som avtale med Rolls Royce held fram. Sparebanken Møre har vore ein god bidragsytar til div. investeringar tidlegare, og vi tek som vanlig ein dialog med dei utpå vårparten, ang For styret, Hans Pareliussen

129 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Per Langnes Kommunestyret /13 Per Langnes Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: M12 Arkivsaknr 09/710 Godkjenning av sluttrekneskap med Brattvåg Vassverk Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret viser til vedtak i representantskapet for SaHara, og godkjenner sluttrekneskapet med Brattvåg Vassverk. Vedtaket inneber ei samla innbetaling frå SaHara si side på kr , ekskl. mva. Restsummen på kr , ekskl. mva medfører ei innbetaling frå Haram kommune til SaHara på kr , ekskl. mva. Summen vert å innarbeide i investeringsbudsjettet for Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-094/13 Tilråding: Kommunestyret viser til vedtak i representantskapet for SaHara, og godkjenner sluttrekneskapet med Brattvåg Vassverk. Vedtaket inneber ei samla innbetaling frå SaHara si side på kr , ekskl. mva. Restsummen på kr , ekskl. mva medfører ei innbetaling frå Haram kommune til SaHara på kr , ekskl. mva. Summen vert å innarbeide i investeringsbudsjettet for Vedlegg: Sluttrekneskap K-sak 03/10: Sahara - Oppfølging av pålegg om fargefjerning mv. Saksutgreiing:

130 Kommunestyret behandla i januar 2010 sak vedkomande oppfølging av pålegg frå Mattilsynet vedkomande fargefjerning mv. av drikkevatnet som vart levert frå SaHara sitt anlegg på Alvestad. Det vart gjort slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner at 1. avsnitt i 3 i selskapsavtalen for SaHara (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS vert endra til: Selskapet sitt føremål er å bygge, eige og drive eit felles vassverk basert på utnytting av Lille og Stor Hestevatnet som forsyningskjelde. Dette kan skje i eigen regi eller i samarbeid med andre vassverk. Kommunestyret har ikkje merknadar til avtaleforslaget mellom SaHara og Brattvåg Vassverk BA. SaHara sin del av investeringskostnadane vert dekt gjennom innskot frå eigarkommunane med 72,5 % frå Haram kommune og 27,5 % frå Sandøy kommune. Ved vesentlege endringar i fordelinga av vassforbruket mellom kommunane, kan den einskilde kommune krevje å få fordelinga justert. Kommunen sin del av investeringa vert dekt gjennom auke i investeringsbudsjettet for 2010 med kr Investeringa vert finansiert gjennom nye låneopptak med fråtrekk av tilskot. Samla investering for SaHara sin del var rekna til kr , fordelt med kr på Haram kommune og kr på Sandøy kommune. Stipulert tilskot var rekna til 20% av investeringa. I tråd med vedtaket inngjekk SaHara avtale med Brattvåg Vassverk om utbygging av behandlingsanlegget i Brattvåg, der SaHara tok del i utbyggingskostnadane og dei årlege driftskostnadane. Korleis kostnadane skulle fordelast går fram av den inngåtte avtalen. Anlegga er for lengst ferdige, og Brattvåg Vassverk har bedt om godkjenning av sluttoppgjer frå SaHara si side. I sluttrekneskapet vert det lagt fram ein endeleg kostnad på nyanlegga på totalt kroner. Etter ein gjennomgang saman med Brattvåg Vassverk er grunnlaget for den delen SaHara skal vere med på å betale redusert til kr Ifølge avtalen skulle kostnaden fordelast med 45 % på SaHara og 55 % på Brattvåg Vassverk, og medfører derfor ein kostnad på kr for SaHara sin del. Ifølge avtalen skulle SaHara også betale ein andel i anlegg som Brattvåg Vassverk har bygt ut tidlegare, og som SaHara no drar nytta av. Dette var knytt mot eksisterande behandlingsanlegg, høgdebasseng og leidning til Alvestad. Verdien av desse var rekna til i underkant av 9 millionar kroner. I samband med utbygginga er ikkje det gamle behandlingsanlegget innlemma i det nye i den grad det opprinneleg var tenkt. Brattvåg Vassverk har elles gjort vedtak om at ein likevel ikkje ynskjer at SaHara skal betale ein andel av desse anlegga. Endeleg oppgjer frå SaHara si side vil då vere kr , ekskl. mva. SaHara vil elles ikkje ha retter knytt til desse anlegga ut over det å kunne nytte dei til uttak og transport av vatn. Styrande organ I SaHara har behandla saka, og representantskapet har gjort slikt vedtak:

131 SaHara viser til vedtak i styret for Brattvåg vassverk, og godkjenner eit sluttoppgjer som inneber ei samla utbetaling frå SaHara si side på kr , ekskl. mva. SaHara godkjenner at pkt. 7.2 i avtalen mellom vassverka vert endra, slik at Tidlegare investeringar i anlegget og som SaHara etter utvidinga kjem til å gjere seg nytte av. Verdien av investeringar er i følgje rekneskap fastsett til kr fell bort, og ikkje er medrekna i kostnadsavtalen mellom vassverka. SaHara føreset at dette ikkje medfører noko avgrensing i retten til å ta ut vatn, eller at Brattvåg Vassverk seinare kan krevje noko vederlag frå SaHara si side med grunnlag i avtalen. Vedtaket føreset godkjenning av sluttrekneskap i kommunestyra til eigarkommunane. I tråd med vedtaket til representantskapet vert saka lagt fram for kommunestyra til godkjenning. Vurdering: Det har vore ein føresetnad at Brattvåg Vassverk skulle stå for utbygginga, og SaHara betale for retten til å ta ut vatn slik avtalen føreset. Det vart ikkje gitt tilskot til utbygginga, slik at kostnaden som ein no vert bedt om å godkjenne er endeleg. Utbyggingskostnaden for dei nye anlegga vert ein del høgare enn opprinneleg forutsatt, noko som i hovudsak skuldast endringar i forhold til bygg, problem knytt til nedføringsleidning frå Store Hestevatn og at det ikkje var tatt høgde for driftskontrollanlegg. I samband med behandlinga av saka i kommunestyra i januar 2010 var det forventa eit tilskot på 20 %, noko som ville gi ein netto kostnad på 16 millioner kroner for SaHara sin del. Dersom sluttrekneskapet no vert godkjent vil det gi ein samla kostnad som er 1,1 millionar høgare. Fordelt på dei to kommunane vert dette ca på Haram og på Sandøy som ikkje er finansiert tidlegare, og som må innarbeidast i budsjettet for 2014 i tillegg til tidlegare gitt løyving til formålet. SaHara har til no betalt inn kr , ekskl. mva. Restsummen som skal innbetalast ved godkjent sluttrekneskap vert då kr , ekskl. mva., fordelt med 72,5 % på Haram kommune og 27,5 % på Sandøy. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

132 02/13 Sluttrekneskap Brattvåg vassverk Vedlegg: Sluttrekneskap frå Brattvåg Vassverk Utskrift byggelånsoppfølging Byggelånsoppfølging fordelt på ulike konti Vedtak i styret for Brattvåg vassverk, datert Samrøystes tilråding: Styret rår representantskapet til å gjere slikt vedtak: SaHara viser til vedtak i styret for Brattvåg vassverk, og godkjenner eit sluttoppgjer som inneber ei samla utbetaling frå SaHara si side på kr , ekskl. mva. SaHara godkjenner at pkt. 7.2 i avtalen mellom vassverka vert endra, slik at Tidlegare investeringar i anlegget og som SaHara etter utvidinga kjem til å gjere seg nytte av. Verdien av investeringar er i følgje rekneskap fastsett til kr fell bort, og ikkje er medrekna i kostnadsavtalen mellom vassverka. SaHara føreset at dette ikkje medfører noko avgrensing i retten til å ta ut vatn, eller at Brattvåg Vassverk seinare kan krevje noko vederlag frå SaHara si side med grunnlag i avtalen. Vedtaket føreset godkjenning av sluttrekneskap i kommunestyra til eigarkommunane.

133

134 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /10 Per Langnes Kommunestyret /10 Per Langnes Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: M12 Arkivsaknr 09/710 Sahara - Oppfølging av pålegg om fargefjerning mv. Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjer slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner at 1. avsnitt i 3 i selskapsavtalen for SaHara (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS vert endra til: Selskapet sitt føremål er å bygge, eige og drive eit felles vassverk basert på utnytting av Lille og Stor Hestevatnet som forsyningskjelde.dette kan skje i eigen regi eller i samarbeid med andre vassverk. Kommunestyret har ikkje merknadar til avtaleforslaget mellom SaHara og Brattvåg Vassverk BA. SaHara sin del av investeringskostnadane vert dekt gjennom innskot frå eigarkommunane med 72,5 % frå Haram kommune og 27,5 % frå Sandøy kommune. Ved vesentlege endringar i fordelinga av vassforbruket mellom kommunane, kan den einskilde kommune krevje å få fordelinga justert. Kommunen sin del av investeringa vert dekt gjennom auke i investeringsbudsjettet for 2010 med kr Investeringa vert finansiert gjennom nye låneopptak med fråtrekk av tilskot. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-002/10 Tilråding: Kommunestyret godkjenner at 1. avsnitt i 3 i selskapsavtalen for SaHara (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS vert endra til: Selskapet sitt føremål er å bygge, eige og drive eit felles vassverk basert på utnytting av Lille og Stor Hestevatnet som forsyningskjelde. Dette kan skje i eigen regi eller i samarbeid med andre vassverk. Kommunestyret har ikkje merknadar til avtaleforslaget mellom SaHara og Brattvåg Vassverk BA. SaHara sin del av investeringskostnadane vert dekt gjennom innskot

135 frå eigarkommunane med 72,5 % frå Haram kommune og 27,5 % frå Sandøy kommune. Ved vesentlege endringar i fordelinga av vassforbruket mellom kommunane, kan den einskilde kommune krevje å få fordelinga justert. Kommunen sin del av investeringa vert dekt gjennom auke i investeringsbudsjettet for 2010 med kr Investeringa vert finansiert gjennom nye låneopptak med fråtrekk av tilskot. Behandling i Kommunestyret den : Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteke. KS-003/10 Vedtak: Kommunestyret godkjenner at 1. avsnitt i 3 i selskapsavtalen for SaHara (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS vert endra til: Selskapet sitt føremål er å bygge, eige og drive eit felles vassverk basert på utnytting av Lille og Stor Hestevatnet som forsyningskjelde. Dette kan skje i eigen regi eller i samarbeid med andre vassverk. Kommunestyret har ikkje merknadar til avtaleforslaget mellom SaHara og Brattvåg Vassverk BA. SaHara sin del av investeringskostnadane vert dekt gjennom innskot frå eigarkommunane med 72,5 % frå Haram kommune og 27,5 % frå Sandøy kommune. Ved vesentlege endringar i fordelinga av vassforbruket mellom kommunane, kan den einskilde kommune krevje å få fordelinga justert. Kommunen sin del av investeringa vert dekt gjennom auke i investeringsbudsjettet for 2010 med kr Investeringa vert finansiert gjennom nye låneopptak med fråtrekk av tilskot. Vedlegg: Sahara (Sandøy/Haram) - Vedtak om pålegg Avtaleutkast Brattvåg Vassverk-SaHara Intensjonsavtale Selskapsavtale Budsjettkostnadar Saksutgreiing: SaHara (Sandøy/Haram) interkommunale vassverk IKS leverer i dag vatn til dei kommunale vassverka i Haram og Sandøy kommunar. Dei kommunale vassverka leverer vatn vidare til einskild abonnentar og diverse private vassverk i området. Vasskjelda som vert nytta er Store Hestevatn i Haram kommune, noko som er same drikkevasskjelde som Brattvåg Vassverk BA nyttar. Store Hestevatn er ei god drikkevasskjelde med unnatak av fargetal. Drikkevassforskrifta set krav om at fargetalet ikkje skal vere over 20, levert forbrukar.

136 Dei fleste vassprøvene ved eksisterande behandlingsanlegg ligg under dette kravet, men med litt auke ute på nettet, vert kravet overskride. Dette har vore kjent lenge, og det har vore arbeidd med korleis ein skal følgje opp for å tilfredsstille dei krav som er satt. Undervegs har ein hatt dialog med Mattilsynet, som først varsla om at ein ville få pålegg om å etterkome krava i drikkevassforskrifta, og seinare gjennom konkret vedtak har gitt pålegg om å levere vatn av ein tilstrekkeleg god kvalitet, spesielt med omsyn til å redusere fargetalet. Pålegget er gitt gjennom brev av brev av , med ein frist til med å ha gjennomført nødvendige tiltak. Brattvåg Vassverk BA og dei kommunale vassverka i Haram og Sandøy kommunar har fått tilsvarande pålegg. Haram kommune sin kommunedelplan for vassforsyning for vart vedtatt av kommunestyret Planen legg til grunn at vassforsyninga i Haram skal planleggjast, utbyggjast og driftast ut frå samfunnsøkonomiske vurderingar. Til dømes skal ein ikkje gjennomføre kostnadskrevjande tiltak ved eitt vassverk, dersom dette kan løysast ved eit rimelegare tiltak ved eit anna. I høve fargefjerningsproblematikken vart konsulentfirmaet sb VA-consult engasjert av SaHara med tanke på å avklare om den framtidige vassforsyninga med Store Hestevatn som vasskjelde skulle baserast på eitt eller to behandlingsanlegg. Arbeidet tok utgangspunkt i to alternative metodar for fargefjerning, men med føresetnad om at hovudformålet var å avklare spørsmålet om eitt eller to behandlingsanlegg var det rette sett ut frå eit samfunnsøkonomisk perspektiv. I rapporten vert det gitt ei slik anbefaling: Vi anbefaler at det arbeides videre med alternativ 1 basert på ett felles vannbehandlingsanlegg i Brattvåg. Alternativ 1B basert på Molde-prosessen og UVdesinfeksjon er betydelig rimeligere enn alternativet basert på membranfiltrering, UVdesinfeksjon og dosering av vassglas. Vi har imidlertid ikkje anbefalt prosessløsning da det i denne samanheng kun er vurdert to metoder for humusfjerning. Vi anbefaler derfor at andre aktuelle metoder for humusfjerning. Vi anbefaler derfor at andre aktuelle metoder som Dynasand-filter, Larvikprosessen, Ozon og biofilter etc. vurderes. På bakgrunn av rapporten vart det inngått ein intensjonsavtale med Brattvåg Vassverk BA i tråd med den anbefaling som vart gitt. I etterkant er det konkludert med å velje Ozon som behandlingsmetode for humusfjerning. Endeleg avtale mellom vassverka føreset godkjenning av årsmøtet i Brattvåg Vassverk BA, og at dei einskilde kommunestyra i eigarkommunane til SaHara godkjenner aktuell endring i selskapsavtalen og gjer vedtak om aktuelle innskot i selskapet som dekkjer SaHara sin del av investeringane. Selskapsavtalen er heimla i 4 i lov om Interkommunale selskap. Lova fastset ei rekkje punkt som ein slik selskapsavtale skal omfatte, og det er kommunestyra i eigarkommunane som har gjort vedtak om godkjenning. Eventuelle endringar innanfor dei obligatoriske punkta må og godkjennast av kommunestyra. I høve gjeldande selskapsavtale bør første avsnitt under 3 Selskapet sitt føremål endrast: Selskapet sitt føremål er å bygge, eige og drive eit felles vassverk basert på utnytting av Lille og Stor Hestevatnet som forsyningskjelde.

137 Ein rår til at ein her føyer til: Dette kan skje i eigen regi eller i samarbeid med andre vassverk. Etter 11 i selskapsavtalen kan representantskapet gjere vedtak om å ta opp lån for å gjennomføre investeringar. Dette føreset at låna har heimel i vedtak i kommunestyra i eigarkommunane. SaHara har imidlertid ikkje lån frå før, og tidlegare investeringar har vore gjennomført på grunnlag av innskot frå eigarkommunane. Innskota er dekt gjennom låneopptak i den einskilde kommune, der ein kvar for seg er ansvarlig for oppfølging av låneportefølja. Avskrivingar og kalkulatorisk rente inngår direkte i gebyrgrunnlaget for det einskilde kommunale vassverket. Ein finn det formålstenleg at ein også for denne investeringa lar den einskilde kommune handtere utbyggingskostnadane gjennom eigne låneopptak. Ein unngår då meirkostnadar knytt til rekneskapsføring og oppfølging av lån i SaHara, samtidig som ein følgjer prinsippet i tidlegare investeringar. Innskot frå eigarkommunane til slike tiltak er regulert gjennom 10 i selskapsavtalen. Brattvåg Vassverk BA har utarbeidd eit budsjett for investeringane. I budsjettet er det rekna med ei investering i nyanlegg på i underkant av 34 millionar kroner. I tillegg har Brattvåg Vassverk BA gjort ein del investeringar i anlegget tidlegare som SaHara no vil dra nytte av. Desse er rekna til i underkant av 9 millionar kroner. I avtaleutkastet er det forutsatt at fordelinga av investeringane skal skje på grunnlag av vassforbruket. I avtaleutkastet er det rekna med ei 45%/55% fordeling, men slik at denne seinare kan endrast ved vesentleg endring i fordelinga av vassforbruket. Med vesentleg er her rekna meir enn 5 % endring i fordelinga. Samla kostnad for SaHara vert ut frå 45 % av kostnadane totalt 20 millionar kroner (avrunda) Til fråtrekk kjem evt. tilskot til utbygginga som førebels kan rekast til ca. 25 % av kostnadane med nyanlegg. I tillegg til fordelinga mellom Brattvåg Vassverk BA og SaHara, må SaHara sin del fordelast mellom eigarkommunane. Alle driftskostnadar vert i dag fordelt på grunnlag av vassforbruket. Det er naturleg at også nyinvesteringar vert fordelt etter same nøkkel. Fordelinga av vassforbruket har siste åra vore svært stabilt, med svært små variasjonar frå år til år. Fordelinga i 2008 var 27,5 % på Sandøy og 72,5 % på Haram. Tek ein utgangspunkt i denne kan ein rekne med følgjande budsjett for den einskilde kommune: Haram kommune (72,5%) Sandøy kommune (27,5%) Investeringskostnad ( ) Tilskot

138 Kostnad etter tilskot Det er lagt opp til ei felles saksutgreiing for dei to eigarkommunane, med vedtak i løpet av januar 2010.

139 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Per Langnes Kommunestyret /13 Per Langnes Avgjerd av: Kommunestyret Spelemidlar Prioritering Arkiv: D11, 243 Arkivsaknr 13/1237 Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet vil rå kommunestyret å gjere slikt vedtak: Kommunestyret vedtek slik prioritering av anlegg i forhold til plan for idrett og fysisk aktivitet: Ordinære anlegg: 1. Kunstgrasbane (7-ar og 11-ar bane), Uggedal Stadion. Utbyggjar: Norborg IL, (Norborg Anleggsutvikling AS). Kostnadsramme ifølgje søknadar kr ,-. 2. Fleirbrukshall, Haramsøy/Longva, Nordøyhallen. Utbyggjar: Haramsøy og Nordøy Fotballklubb. (Nordøyhallen AS) Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 3. Brattvåg fotballhall, Brattvåg Stadion. Utbyggjar: Brattvåg IL, (Brattvåg IL Anleggsutvikling AS). Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 4. Skytteranlegg; innandørs 15m / utandørs 100 og 200 m, med elektroniske skiver, Haramsøy. Utbyggjar: Sæberget skytterlag. Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 5. Klatrevegg, lokalisert til Brattvåg fotballhall. Utbyggjar: Brattvåg IL Anleggsutvikling AS/ Haram klivrarlag. Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 6. Klubbhus med sanitæranlegg. (Tilbygg til Nordøyhallen) Utbyggar Haramsøy og Nordøy fotballklubb. (Nordøyhallen AS). Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-.

140 7. Lepsøy Kunstgrasbane. Utbyggjar Lepsøy IL. Kostnad ifølgje søknad kr ,- 8. Brattvåg IL. Rehabilitering av kunstgrasbane. Utbyggjar Brattvåg IL. Kostnad ifølgje søknad kr ,- Nærmiljøanlegg: 1. Folkehelseområdet ved Haramsøy skule. Utbyggjar Haram kommune v/ Haramsøy skule. Kostnad ifølgje søknad kr ,-. Behandling i Formannskapet den : Rådmannen sitt framlegg vart samrøystes tilrådd. FS-095/13 Tilråding: Kommunestyret vedtek slik prioritering av anlegg i forhold til plan for idrett og fysisk aktivitet: Ordinære anlegg: 1. Kunstgrasbane (7-ar og 11-ar bane), Uggedal Stadion. Utbyggjar: Norborg IL, (Norborg Anleggsutvikling AS). Kostnadsramme ifølgje søknadar kr ,-. 2. Fleirbrukshall, Haramsøy/Longva, Nordøyhallen. Utbyggjar: Haramsøy og Nordøy Fotballklubb. (Nordøyhallen AS) Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 3. Brattvåg fotballhall, Brattvåg Stadion. Utbyggjar: Brattvåg IL, (Brattvåg IL Anleggsutvikling AS). Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 4. Skytteranlegg; innandørs 15m / utandørs 100 og 200 m, med elektroniske skiver, Haramsøy. Utbyggjar: Sæberget skytterlag. Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 5. Klatrevegg, lokalisert til Brattvåg fotballhall. Utbyggjar: Brattvåg IL Anleggsutvikling AS/ Haram klivrarlag. Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 6. Klubbhus med sanitæranlegg. (Tilbygg til Nordøyhallen) Utbyggar Haramsøy og Nordøy fotballklubb. (Nordøyhallen AS). Kostnadsramme ifølgje søknad kr ,-. 7. Lepsøy Kunstgrasbane. Utbyggjar Lepsøy IL. Kostnad ifølgje søknad kr ,- 8. Brattvåg IL. Rehabilitering av kunstgrasbane. Utbyggjar Brattvåg IL. Kostnad ifølgje søknad kr ,- Nærmiljøanlegg: 1. Folkehelseområdet ved Haramsøy skule. Utbyggjar Haram kommune v/ Haramsøy skule. Kostnad ifølgje søknad kr ,-. Vedlegg: Prioriteringsliste ordinære anlegg 2014 Prioriteringsliste nærmiljøanlegg 2014 Spelemidlar prioritering. Uttale frå Haram Idrettsråd

141 Saksutgreiing: Søknader om spelemidlar skal setjast opp i to kategoriar, nærmiljøanlegg og ordinære anlegg. Med nærmiljøanlegg er meint anlegg eller område for eigenorganisert fysisk aktivitet, hovudsakleg i tilknyting til bu- og/eller opphaldsområde. Med nærmiljøanlegg er meint berre utandørsanlegg. Med ordinære anlegg er meint anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet. Det kan søkjast om tilskot til bygging og/eller rehabilitering av idrettsanlegg som er opne for allmenn idrettsleg verksemd (idrett og fysisk aktivitet for alle), og som ikkje er underlagt fortenestebaserte eigarformer og/eller driftsformer. Kommunen har frist til med å registrere søknadane i anleggsregisteret som dannar grunnlag for fylket si tildeling av spelemidlar. Svar på søknad kan ventast innan Dei som ikkje får tildelt midlar det eine året, må søkje om att neste år, (fornye søknaden). Grunna stor søknadsmengde er det generelt stort etterslep i tildelingane for Møre og Romsdal. I snitt 5-6 år på ordinære anlegg. Kommunen skal, når den tid kjem, kontrollere at anlegga er i samsvar med dei førehandsgodkjente planane. 85% kan utbetalast av løyvde midlar når stadfesta oppstart har funne stad. Restmidlar blir først utbetalt når ferdig rekneskap er revidert og ferdigrapport skriven. Haram Idrettsråd er eit interesseorgan for alle lag og organisasjonar i Haram som er organisert under Noregs Idrettsforbund. Det har vore praktisert at idrettsrådet får uttale seg / kome med forslag til korleis søknadane skal prioriterast. Idrettsrådet sin uttale ligg ved saka. Vurdering: Søknadar om spelemidlar er tufta på planar som har- / vil få idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Dei fleste søknadane er godt dokumenterte, medan det for einskilde manglar litt dokumentasjon før dei tilfredsstiller krava ved kommunen si registrering av søknadane i anleggsregisteret. Sidan forrige prioritering har tiltaka knytt til tur/sykkelsti rundt Synnalandsvatnet fått tilsagn om midlar, og er tatt ut av prioriteringslista. Folkehelseområde ved Haramsøy skule er eit nytt tiltak. Dette er eit fellesprosjekt mellom Haramsøy skule og dei frivillige laga på Haramsøya. Ein ynkjer her å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, samtidig som ein skaper ein arena for auka fysisk aktivitet og ein ny møteplass i lokalsamfunnet. Ein legg her til rette for aktivitet gjennom opparbeiding av akebakke, bålplass/gapahuk, ski/sykkel/gang løype, utescene, hinder- og klatreløype, parkanlegg og andre lavterskelaktivitetar. Området er tenkt brukt av

142 skulen i skuletida, og legg såleis til rette for aktivitetsbasert læring. Elles er området til bruk for allmennheita. Tiltaket kjem i kategorien Nærmiljøanlegg. Ut frå tidlegare praksis gjeld ansiennitetsprinsippet, dvs at gamle søknader beheld prioriteringsrekkjefølgja frå tidlegare medan nye søknader kjem bak. Men kommunen må kunne omprioritere ut frå økonomiske omsyn (t.d. kommunale bidrag) og dersom ein søknad framfor ein annan har stor samfunnsnytte. Ein rår til at ein følgjer dette prinsippet, men pga. delinga mellom Ordnære anlegg og Nærmiljøanlegg kjem Folkehelseområde ved Haramsøy skule på ei eiga prioriteringsliste for Nærmiljøanlegg. Fylkeskommunen får frå og med 2014 ein samla sum til fordeling på dei ulike anlegga. Det vil verte opp til fylkeskommunen å avgjere om og i kva utstrekning nærmiljøanlegg skal verte tildelt tilskot. For å kunne få spelemidlar må søknadane ha idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning. Søknader som ikkje har fått førehandsgodkjenning innan er ikkje formelt godkjende, og vil bli automatisk avslegne. Rådmann Per Langnes Leiar Stab/støtte

143 SPELEMIDLAR 2014 PRIORITERING AV ANLEGG ORDINÆRE ANLEGG Anleggsnr. Namn Søkjer Kostnad Kunstgrasbane (7-ar bane) Uggedal stadion Kunstgrasbane (11-ar bane) Uggedal stadion Nordøyhallen. Fleirbrukshall Haramsøya/Flemsøya/Skuløya Brattvåg Fotballhall Skytteranlegg, innandørs 15 m / utandørs 100 m og 200 m. Klatrevegg i Brattvåg fotballhall Nordøyhallen klubbhus. Klubbhus med sanitæranlegg Norborg Anleggsutvikling AS Norborg Anleggsutvikling AS Tidlegare prioritering Søknaden gjeld Kr ,- 2 Nytt anlegg Kr ,- 2 Rehabilitering Nordøyhallen AS Kr ,- 3 Nytt anlegg Brattvåg IL Anleggsutvikling AS Kr ,- 4 Nytt anlegg Sæberget skyttarlag Kr ,- 5 Nytt anlegg Brattvåg IL Anleggsutvikling AS / Haram klivrarlag Kr ,- 6 Nytt anlegg Nordøyhallen AS Kr ,- 7 Nytt anlegg Lepsøy Kunstgressbane Lepsøy IL Kr ,- 8 Nytt anlegg Brattvåg IL. Rehabilitering av kunstgrasbane Brattvåg IL Kr ,- 9 Rehabilitering Kommentarar Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,- Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,- Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,- Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,- Aktuell tilskotssum - spelemidlar kr ,- (1/3, inntil 700 ) Aktuell tilskotssum - spelemidlar kr ,- (1/3) Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,- Aktuell tilskotssum - spelemidlar kr ,- (1/3) Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,-

144 SPELEMIDLAR 2014 PRIORITERING AV ANLEGG NÆRMILJØANLEGG Anleggsnr. Namn Søkjer Kostnad Folkehelseområdet på Haramsøya Haram kommune v/ Haramsøy skule Tidlegare prioritering Søknaden gjeld Kr ,- Nytt Nytt anlegg Kommentarar Omsøkt tilskotssum spelemidlar kr ,-

145 Per Langnes Haram kommune Utskrift av møteboka til Haram Idrettsråd, sak 1, Sak 1. SPELMIDLAR PRIORITERING Vi er utfordra av Haram kommune til å kome med ein uttale i høve årets prioritering av spelemidlar. Vedtak: På styremøtet sluttar Haram Idrettsråd seg til den prioriteringslista som går fram av sakshandsaminga i sak 12/1237. Styret i samd i at "ansiennitetsprinsippet" skal gjelde. Styret oppmodar kommunestyret om å gje 1/3 av godkjent søknadssum i kommunal støtte samt gi kommunal garanti til dei som ikkje har fått det på lista, t.d. skyteanlegg Sæberget skyttarlag og kunstgrasbane Lepsøy IL. Kommunestyret bør også vurdere om det kan vere råd å hjelpe dei anlegga som har tatt på seg store anleggskostnadar samtidig som kultur - og helseutvalet i fylket har sett eit øvre tal på kor mange kunstgrasflater i fylket som skal få spelemidlar kvart år (etter vår røynsle 4 i 2013). Styret i Haram Idrettsråd syner til det store arbeidet Brattvåg symjeklubb gjer for å lære born å symje. Eit skikkeleg symjeanlegg i kommunen må prioriterast snarleg, men utan at anlegga som er på lista i dag misser ansienniet eller finansiering.. Rett utskrift. Arnt-Ove Tenfjord, skrivar

146 HARAM KOMMUNE Sakspapir Utval Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet /13 Turid Hanken Kommunestyret /13 Turid Hanken Avgjerd av: Kommunestyret Arkiv: Q30 Arkivsaknr 10/96 Delvis bompengefinansiering av fv. 659 Nordøyvegen Framlegg frå Rådmannen: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: 1. Haram kommune viser til vedtak i fylkestinget i sak T-34/13 og legg til grunn følgjande finansieringsplan: Investeringskostnadar mill kroner Netto finansieringskostnader 480 mill kroner Løyvingar som fylkeskommunen garanterer for mill kroner Bompengar (inkl. forskotsbompengar) 590 mill kroner 2. Av ein eventuell kostnadsauke, ut over prisstigninga, på inntil 10 prosent skal Møre og Romsdal fylkeskommune finansiere eit beløp tilsvarande sin part av investeringskostnadane, altså rundt 96 prosent. All kostnadsauke ut over 10 prosent skal Møre og Romsdal fylkeskommune i si heilheit finansiere. Eventuelle innsparingar vert delt på same måte. Alternativt vert det åpna for at reduserte byggjekostnadar kan nyttast til å ta inn tiltak frå marginallista om det er lokalpolitisk semje om det. Det er Statistisk sentralbyrå sin kostnadsindeks for veganlegg som skal nyttast i prisberekningane. 3. Haram kommune legg til grunn at bompengar skal bli kravd inn i inntil 20 år. Dersom inntektene vert høgare og/eller finansieringskostnadane lågare enn det som er føresett, skal bompengesatsane reduserast eller bompengeperioden kortast ned. 4. Dersom inntektene sviktar og/eller at finansieringskostnadane vert høgare, kan perioden med bompengar forlengast med inntil fem år og/eller takstane kan aukast med inntil 20 prosent. 5. Haram kommune føreset at Møre og Romsdal fylkeskommune står ansvarleg for å finansiere tilskota frå stat, kommunar og private dersom desse likevel ikkje vert løyvd.

147 6. Haram kommune føreset at Møre og Romsdal fylkeskommune garanterar med sjølvskyldnarkausjon for dei låna som bompengeselskapet tek opp. Garantien gjeld for hovudstolen for lånet, maksimalt 500 nominelle kroner med tillegg av 10 prosent til dekking av renter. Lånet kan ikkje overstige 550 mill. kroner. 7. Bomstasjonen skal plasserast på Skjeltene og bompengar skal krevjast inn begge vegar når vegen åpnar. Dei endelege takstane og rabattane vert fastsett seinare. Haram kommune legg førebels til grunn ein takst for lett bil på rundt kroner, med ein rabatt på 10 prosent for dei som nyttar brikke. Takst for tung bil vert tre gongar høgare. Det vert lagt til grunn fritaksordningar i tråd med dei til ei kvar tid gjeldande takstretningslinjer. 8. Haram kommune står fast på tidlegare vedtak om kommunale midlar til finansiering av Nordøyvegen. Behandling i Formannskapet den : Varaordførar Svein Harsjøen opplyste at det skal stå 500 millionar nominelle kroner i pkt. 6 i rådmannen sitt framlegg. Ved røysting vart rådmannen sitt framlegg med endringa frå S. Harsjøen samrøystes tilrådd. FS-100/13 Tilråding: 1. Haram kommune viser til vedtak i fylkestinget i sak T-34/13 og legg til grunn følgjande finansieringsplan: Investeringskostnadar mill kroner Netto finansieringskostnader 480 mill kroner Løyvingar som fylkeskommunen garanterer for mill kroner Bompengar (inkl. forskotsbompengar) 590 mill kroner 2. Av ein eventuell kostnadsauke, ut over prisstigninga, på inntil 10 prosent skal Møre og Romsdal fylkeskommune finansiere eit beløp tilsvarande sin part av investeringskostnadane, altså rundt 96 prosent. All kostnadsauke ut over 10 prosent skal Møre og Romsdal fylkeskommune i si heilheit finansiere. Eventuelle innsparingar vert delt på same måte. Alternativt vert det åpna for at reduserte byggjekostnadar kan nyttast til å ta inn tiltak frå marginallista om det er lokalpolitisk semje om det. Det er Statistisk sentralbyrå sin kostnadsindeks for veganlegg som skal nyttast i prisberekningane. 3. Haram kommune legg til grunn at bompengar skal bli kravd inn i inntil 20 år. Dersom inntektene vert høgare og/eller finansieringskostnadane lågare enn det som er føresett, skal bompengesatsane reduserast eller bompengeperioden kortast ned. 4. Dersom inntektene sviktar og/eller at finansieringskostnadane vert høgare, kan perioden med bompengar forlengast med inntil fem år og/eller takstane kan aukast med inntil 20 prosent. 5. Haram kommune føreset at Møre og Romsdal fylkeskommune står ansvarleg for å finansiere tilskota frå stat, kommunar og private dersom desse likevel ikkje vert løyvd.

148 6. Haram kommune føreset at Møre og Romsdal fylkeskommune garanterar med sjølvskyldnarkausjon for dei låna som bompengeselskapet tek opp. Garantien gjeld for hovudstolen for lånet, maksimalt 500 mill. nominelle kroner med tillegg av 10 prosent til dekking av renter. Lånet kan ikkje overstige 550 mill. kroner. 7. Bomstasjonen skal plasserast på Skjeltene og bompengar skal krevjast inn begge vegar når vegen åpnar. Dei endelege takstane og rabattane vert fastsett seinare. Haram kommune legg førebels til grunn ein takst for lett bil på rundt kroner, med ein rabatt på 10 prosent for dei som nyttar brikke. Takst for tung bil vert tre gongar høgare. Det vert lagt til grunn fritaksordningar i tråd med dei til ei kvar tid gjeldande takstretningslinjer. 8. Haram kommune står fast på tidlegare vedtak om kommunale midlar til finansiering av Nordøyvegen. Vedlegg: Delvis bompengefinansiering - lokalpolitisk behandling Saksutgreiing: Statens Vegvesen har gjennom brev av sendt over sak vedk. behandling av delvis bompengefinansiering av fv. 659 Nordøyvegen. I brevet vert det redegjort for saka, og lagt inn eit framlegg til lokalpolitiske vedtak. Det går fram av brevet at vegvesenet har vore i dialog med Vegdirektoratet, og blitt samde om vidare finansieringsopplegg. I saka vert det lagt til grunn ein investeringskostnad på mill kroner. Av dette er det rekna med eit bompengebidrag på 110 mill. kroner. Finansieringskostnadane er rekna til 480 mill. kroner slik at samla bompengeinntekt vert 590 mill. kroner. Bompengeselskapet vil vere ansvarleg for å finansiere 4 prosent av ein eventuell kostnadsauke (110/2750) ut over prisstigninga, men avgrensa oppover til 10 prosent av investeringskostnadane (2.750 mill kroner). Det vert lagt til grunn ein bompengeperiode på maksimalt 20 år. Dersom inntektene sviktar og/eller finansieringskostnadane vert høgare, kan bompengeperioden forlengast med inntil fem år og/eller takstane aukast med inntil 20 prosent. Møre og Romsdal fylkeskommune må garantere med sjølvskyldnerkausjon for dei låna som bompengeselskapet tek opp. Garantien skal gjelde for hovudstolen for lånet, maksimalt 500 mill. nominelle kroner med tillegg av 10 prosent til dekking av renter. Lånet skal ikkje overstige 550 mill. kroner. Det vert ikkje gitt løyve til betinga tilskot ved at fylkeskommunen får tilbake inntil 275 mill kroner før innkrevjinga av bompengar opphøyrer. Det vert elles opplyst at bomstasjonen skal plasserast på Skjeltene, og at det skal krevjast bompengar begge vegar. Førebels er det lagt til grunn ein takst på kr 95 for

149 lette køyretøy, og med ein rabatt på 10 prosent for dei nyttar brikke. Taksten for tunge køyretøy vert sett til tre gonger taksten for lette køyretøy. Vurdering: Utgreiinga og framlegget til vedtak som vegvesenet har utarbeidd, er basert på ein gjennomgang med Vegdirektoratet. Det vert derfor oppmoda om at ein ikkje endrar på framlegget. Turid Hanken Rådmann

150

151

152

153

154