InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nettverket er godt forankret i helsesektoren.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2007

2 ORGANISERING InnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nettverket er godt forankret i helsesektoren. Helsedirektoratet InnoMed Styringsgruppe Helse Midt-Norge RHF (Nasjonalt ansvar) Sekretariat (Nasjonal ledelse og koordinering) Leder: Hans Petter Aarseth / Helsedirektoratet Jan Erik Furunes / Helse Nord RHF Bård Helge Hofstad / Helse Midt-Norge RHF Stein Tore Nilsen / Helse Vest RHF Bjørn Grønli / Helse Sør-Øst RHF Andreas Moan / Helse Sør-Øst RHF Terje Skansen / Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Tor Åm / Trondheim kommune Helse og velferd Anne Tøndevold / KS Karin Liabø / NAV Kjell A. Ingebrigtsen / NTNU Astrid Langeland / Innovasjon Norge Eirik Normann / Norges forskningsråd Sekretariatsleder: Merete Rørvik Innovasjonsrådgivere Helse Nord TTO Nord Wenche Poppe Helse Midt-Norge SINTEF Helse Espen Aspnes Helse Vest Innovest Jens Reigstad Helse Sør-Øst Medinnova Christoffer Ellingsen Jan Solberg 2

3 InnoMed InnoMed er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Virksomheten er rettet inn mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. InnoMeds mål InnoMed har som mål å bidra til økt effektivitet og kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling av nye løsninger. Disse skal være forankret i nasjonale behov og ha internasjonale markedsmuligheter. Løsningene utvikles i tett samarbeid mellom brukerne i helsesektoren, norske bedrifter, anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet. InnoMeds virksomhet InnoMeds virksomhet er rettet inn mot tre hovedoppgaver i innovasjonsprosessen: 1. Vi skal bidra til stimulering og forankring av behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. 2. Vi skal bidra til identifisering og iverksetting av behovsdrevne utviklingsprosjekter gjennom forstudier og forprosjekter i tidlig fase. 3. Vi skal bli et kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon gjennom utvikling og utprøving av nye metoder og verktøy, kompetanseoppbygging, nettverksbygging og kunnskapsformidling. Behovsdrevet innovasjon I behovsdrevet innovasjon handler det om å kartlegge og forstå brukerens eksisterende og ikke-erkjente behov, for deretter å bruke kunnskapen som grunnlag for utvikling av nye produkter, prosesser og organisasjonsformer. Tre viktige suksessfaktorer for å lykkes med behovsdrevet innovasjon er: Identifisere udekte brukerbehov Se markedspotensialet Finne teknologi / bedrifter som kan dekke det faktiske behovet og se hvordan teknologi kan anvendes på nye måter Møteplasser - et viktig verktøy InnoMed etablerer ulike typer møteplasser mellom helsepersonell, FoU-miljø, bedrifter og virkemiddelapparatet. Møteplasser er et viktig verktøy i arbeidet med forankring, stimulering, behovskartlegging og nettverkbygging knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Finansiering InnoMeds virksomhet finansieres av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge. Behovsdrevet prosjektutvikling - InnoMeds aktiviteter 3

4 Hender blir mangelvare i morgendagens samfunn, men medisinsk innovasjon kan bidra til at helsetjenestene i framtida blir mindre arbeidskrevende Hans Petter Aarseth 4 Foto: Unni Skoglund

5 HANS PETTER AARSETH Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Styringsgruppeleder i InnoMed Innovasjon for bedre helse Hender blir mangelvare i morgendagens samfunn, men medisinsk innovasjon kan bidra til at helsetjenestene i framtida blir mindre arbeidskrevende, sier Hans Petter Aarseth. Divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet og styringsgruppelederen i InnoMed er fullt klar over de formidable utfordringene helsesektoren står ovenfor. Eldrebølge og færre yrkesaktive er to av dem. Han mener innovasjon er veien å gå. Med over ansatte og årlige kostnader på nærmere 150 milliarder kroner er helsevesenet kanskje Norges største utappede kilde til innovasjon. Ved å samarbeide med næringslivet har sektoren mulighet til å utvikle produkter og løsninger som gir økt effektivitet og kvalitet. Vi må møte eldrebølgen med en ny struktur, sier Aarseth. Brukeren i sentrum Aarseth ser for seg en framtidsrettet utvikling i helsesektoren hvor flere helsetjenester blir mobile og oppsøker pasientene der de er. Han mener også innovative løsninger kan hjelpe eldre til å bo lengre i eget hjem. Å utvikle nye løsninger for helsesektoren er nødvendig for en helhetlig samfunnsutvikling. Gjennom forståelse for brukerens behov, kan vi i større grad sikre utvikling av nye fremtidige løsninger som innfrir faktiske behov, sier han. Billigere og bedre InnoMeds visjon er å bidra til at helsetjenesten leverer tjenester av høy kvalitet med økende grad av effektivitet. Gjennom innovative prosesser som gir bedre systemer og organisering kan vi hindre dobbeltarbeid og feilbehandlig. Amerikanske undersøkelser viser at 30 prosent av det som skjer på sykehus er nytteløst eller direkte skadelig for pasientene. En åpenbar årsak til dette er mangelen på riktig og relevant informasjon på rett sted til rett tid. Dermed fattes beslutninger på et tynt eller feilaktig grunnlag. På dette punktet er det et stort potensial for innovative prosesser, påpeker Aarseth. Staten har en intensjon om å øke forskningsaktiviteten til tre prosent av BNP innen Innovasjon og kommersialisering i helsesektoren er sentralt for å nå dette målet. Satsingen gjennom Innovasjon Norge retter seg kun mot innovasjon som har kommersielt potensial. InnoMed har også fokus på innovasjon som ikke nødvendigvis kan selges, men som gir bedre helsetjenester til lavere kostnader. Det er behov for statlige støtteordninger også for denne typen innovasjon, påpeker Aarseth. Innovasjon rettet mot store pasientgrupper som slag-, KOLS- og dementpasienter, i tillegg til de som utsettes for lårhalsbrudd, er noe InnoMed spesielt fokuserer på. Sektorsamarbeid en nøkkel Aarseth påpeker at samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er et av kjernepunktene for helsesektoren framover. Vi må møte utfordringene sammen. Gjennom innovasjon kan vi skape en bedre balanse mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten. Innovasjonen må forankres bedre i kommunene. Vi i InnoMed anstrenger oss for å trekke kommunal sektor inn i innovasjonsarbeidet. Samtidig er det mye enklere å forholde seg til sykehusene som har en statlig eier, enn til 430 ulike kommuner. Heldigvis er vi i gang med å skape en arena. Vi har utviklet en samarbeidsavtale. Jeg håper KS og Kommunaldepartementet bidrar til å skape denne møteplassen. Med innovasjonsløsninger for morgendagens samfunn og tett samarbeid skal vi komme langt, sier Aarseth. Historiene som følger gir innblikk i noen av InnoMeds prosjekter. 5

6 MOBILE HELSETJENESTER Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Oslo kommune Ullevål universitetssykehus Christoffer Ellingsen I framtida vil flere spesialisthelsetjenester komme til brukerne istedenfor at brukerne skal komme til sykehusene. I Oslo ruller allerede en mobil røntgentjeneste fra sykehjem til sykehjem. Radiograf Sigmund Oswold svinger bilen inn foran Vålerenga bo- og servicesenter. Her venter Brynhild på å få røntgenfotografert en vond skulder. Et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved Ullevål universitetssykehus og kommunehelsetjenesten i Oslo gjør det mulig å bringe røntgenapparatet til pasientene. Oswold ruller det 95 kilo tunge apparatet inn til Brynhild. Den 75-årige demente damen tar plass i lenestolen inne på sitt eget rom. I løpet av et kvarters tid er undersøkelsen unnagjort. Radiografen kikker over de digitale røntgenbildene men finner ingen åpenbare brudd. Tilbake på sykehuset skal bildene av arm og skulder finstuderes etter brister. Fornøyd personal Den mobile røntgentjenesten er et fantastisk tilbud. At vi slipper å ta demente pasienter ut av vante omgivelser for å få gjort undersøkelser, gjør at de unngår mye angst og uro. Det er et humant tilbud. I tillegg gir det staben anledning til å prioritere andre oppgaver, sier Karin Nevermo, avdelingssykepleier ved Vålerenga bo- og servicesenter. Etter endt undersøkelse og en kort samtale med sykehjemspersonalet ruller Sigmund Oswold og røntgenbilen videre. Enkelte dager kan han røntgenfotografere opptil 12 pasienter. Du blir virkelig verdsatt i denne jobben. Det er så mange herlige eldre som setter pris på tjenesten, sier Oswold. På pasientenes premisser På en annen kant av byen, på Rikshospitalet, finner vi Frode Lærum, professoren som kom opp med ideen til den rullende røntgentjenesten. Jeg observerte disse gamle sliterne som lå på båre i sykehusgangene og ventet på å komme inn til røntgenundersøkelse. Jeg opplevde det som et etisk dilemma at de skulle utsettes for store påkjenninger for å bli undersøkt. Da jeg gjennom en professorvenn i USA fikk høre om en røntgenbil med gammeldagse filmkasetter som oppsøkte pasientene der de var, satte jeg i gang å arbeide for en norsk utgave basert på moderne, direktedigitalisert bildeteknologi. Etter mye jobbing gikk Oslo kommune og Ullevål universitetssykehus sammen i et ideelt spleiselag, og hovedstaden fikk en operativ røntgenbil, sier Frode Lærum. Han mener tilbudet er et viktig skritt på veien bort fra dagens statiske spesialisthelsetjeneste mot i større grad å organisere helsetjenestene på pasientenes og samfunnets premisser. Lærum framhever at InnoMed har vært veldig god å ha i ryggen i arbeidet med den mobile røntgentjenesten. InnoMed er en viktig aktør som kommer til å være mer og mer sentral for å katalysere behovsdrevet innovasjon som dette, sier Frode Lærum. Helhetlig helsetjeneste Lærum mener fleksibilitet og helhetstenkning er nøkkelord for helsesektoren framover. Det er ofte hensiktsmessig å flytte utstyr istedenfor pasienten. Den teknologiske utviklingen tillater at vi kan ha utløpere av poliklinikkene, det sparer pasientene for unødig stress og sykehusene for store personalkostnader. Det er utvilsomt økonomisk lønnsomt, påpeker professoren. Han mener skillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten må mykes opp for å sikre en god helsetjeneste i framtida. Flere og flere eldre befinner seg på sykehjem, og med eldrebølgen vil utviklingen eskalere. Ultralyd, CT, hørsel-, synsundersøkelser og andre tjenester kan gjøres mobile gjennom å utnytte en ny tilgjengelig teknologi. Men det krever både samarbeid og ikke minst et system for finansiering, slår Lærum fast. 6

7 Brynhild (75) blir røntgenfotografert i egen lenestol på sykehjemmet hun bor på. Sykepleierstudent Jarle Thøring fra personalet er til stede mens radiograf Sigmund Oswold gjør undersøkelser. Foto: Unni Skoglund 7

8 Hørselshemming er en fellesbetegnelse for alle typer og grader av hørselstap. Nedsatt hørsel er en relativt utbredt tilstand i befolkningen og er en naturlig del av aldringsprosessen prosent av befolkningen (barn, unge, voksne og eldre) har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Nedsatt hørsel påvirker først og fremst muligheten for kommunikasjon og sosial inkludering og øker faren for passivitet og sosial isolasjon. Bilde: Barnehagebarn tester ut piktogrammer, bilder som symboliserer et ord eller et begrep, sammen med mastergradsstudent Lise Tinmannsvik. Foto: Lise Tinmannsvik 8

9 HJELPEMIDLER FOR HØRSELSHEMMEDE Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheter Kristine Holbø Utvikler hjelpemidler for hørselshemmede Tekniske hjelpemidler som gjør hørselshemmedes hverdag enklere har vært hovedfokus i InnoMeds hørselsprosjekt. Prosjektet hentet innspill fra hørselshemmede, pårørende og fagpersoner for å avdekke behov for hørselstekniske hjelpemidler. Vi har sett på alle aldersgrupper og ikke bare hjelpemidler rettet mot eldre, sier Kristine Holbø i SINTEF Helse. Informasjonen ble analysert, og to hovedfokus er valgt for videre utvikling. Flere integrerte funksjoner Vi oppdaget at hørselshemmede har behov for mye teknisk utstyr og at komponentene ikke er tilpasset hverandre. Hjelpemidlene hørselshemmede bruker er rettet mot enten kommunikasjon eller varsling. Samtaleforsterker med mikrofon, varsling av at telefonen eller dørklokken ringer, putevibrator som fungerer som vekkeklokke er eksempler på slike hjelpemidler, sier Holbø. Hjelpemiddelprodusentene har løst et og et problem, noe som resulterer i mange ulike produkter med forskjellige ladere. Vi fant ut at det å redusere antall komponenter en hørselshemmet må ha med seg i hverdagen, var et hovedmål. I tillegg har vi fokusert på enklere betjening med økt automatikk, der det er mulig, forklarer Holbø og tilføyer: Å gjøre overgangen mellom forskjellige situasjoner i hverdagen så lett som mulig er sentralt. Det handler om å gjøre hørselshemmedes liv enklere på noen punkter. Varslings- og kommunikasjonsenhet for barn Prosjektet knyttet kontakt med Lise Tinmannsvik, mastergradsstudent ved Institutt for produktdesign på NTNU. Tinmannsvik gjorde sin masteroppgave knyttet til problemstillingene rundt hørselshemmede barn. Hun designet en armbåret varslings- og kommunikasjonsenhet for hørselshemmede barn. Enheten fikk navnet Buddy og har tre hovedfunksjoner: Varsling av varslingslyder, kommunikasjon med foreldre og styring av eget høreapparat. Enheten er derfor en del av et større system av sendere og mottakere. Det er svært viktig at hørselshemmede barn skal fungere godt i samfunnet og unngå stigmatisering. Derfor er det viktig at kommunikasjonsbehovene deres blir dekket i tidlig alder, sier Kristine Holbø. Enheten kommuniserer trådløst med et varslingssystem basert på radiosignaler. Den varsler barnet om lyder som dørklokke, telefon, brannalarm etc. ved hjelp av taktil og visuell tilbakemelding. Buddy er enkel å betjene og kan spesialtilpasses barnet både i forhold til estetisk uttrykk og funksjonalitet. Barn har andre behov enn voksne samtidig som noen av de gode løsningene også kan hjelpe voksne og eldre hørselshemmede, poengterer Holbø. Jobber for kommersialisering Nå jobber InnoMed med å ta dette videre sammen med produsenter til et ferdig kommersielt produkt. Masteroppgaven har tatt tak i en idé knyttet til et genuint behov for barn og løst det på en flott måte. Vi jobber nå med å integrere Buddy med de andre løsningene i prosjektet sier Kristine Holbø i SINTEF Helse. Buddy, et hjelpemiddel som vil bæres med stolthet, og som hjelper barnet til å ta ansvar for sitt handikap. Illustrasjon: Lise Tinmannsvik 9

10 SATSER STORT PÅ FOREBYGGING AV SLAG Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Jens Reigstad Spesialtjenesten ut til brukerne Hvert år rammes personer av hjerneslag i Norge. En tredjedel av disse dør. Teknologisk utstyr som kan brukes forebyggende er nå rett rundt hjørnet. Hittil har det vært begrenset hva vi kunne gjøre for å forebygge hjerneslag, men nå har vi har utviklet nytt ultralydutstyr, sier professor David Russell ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet. Hjerneslag er den nest vanligste dødsårsaken i verden og er ansvarlig for rundt ti prosent av alle dødsfall i den industrialiserte verden. Avdekker risikopasienter Med ultralydutstyret kan vi undersøkelse halsens hovedpulsåre og finne ut hvor stive blodårene er. Er de uvanlig stive, kan det indikere at personen har en økt risiko for hjerneslag. Ultralydundersøkelse gjennom skallen kan også avdekke blodpropper, så små at pasienten selv ikke registrerer dem. Før en person får hjerneslag, vil han/hun ofte ha en rekke slike mindre blodpropper. Blir disse miniblodproppene konstatert, vet vi sikkert at pasienten er i risikosonen. Da setter vi i gang medisinering, forklarer Russell. I tillegg til disse forebyggende tiltakene kan det nyutviklede utstyret brukes til å måle blodgjennomstrømmingen i hjernen etter et hjerneslag. Slik kan man se om medisineringen har ønsket effekt. I dag har man ikke mulighet til kontinuerlig å undersøke effekten av behandlingen, sier David Russell. Med ultralyd kan legen monitorere hjernen og måle pasientens trykk inne i skallen. Dette kan gjøres på et tidlig tidspunkt slik at man kan foreta en medisinsk vurdering av mulige tiltak. I Norge er det 40 tilfeller av hjerneslag hver dag. Sykdommen opptrer hyppigere enn hjerteinfarkt, og konsekvensene for pasient, pårørende og samfunnet for øvrig er dramatiske. Tilfeller av hjerneslag er forventet å øke med 50 prosent de neste tjue årene på grunn av eldrebølgen. I tillegg rammes flere yngre mennesker. Vi må forvente en voldsom belastning på pleie/ omsorg og rehabilitering av disse pasientene, sier Russell. Behov for nytt utstyr I samarbeid med slagspesialister fra Haukeland Universitetssykehus, Rikshospitalet og St. Olavs Hospital, kartla InnoMed at det var forbedringsmuligheter i behandlingen av slag. Spesialistene er enige om at det er stort behov for nytt utstyr som kan gjøre det lettere å stille diagnose tidlig, og få i gang behandling raskt, sier Jens Reigstad i InnoMed. InnoMed engasjerte Renate Malm fra Sygna Næringsutvikling til å ta spesielt ansvar for kommersiell satsing. Innovasjon Norge har bidratt med etablererstøtte. Selskapet Cerenor AS er rettighetshaver til produktene som skal utvikles i neste fase. Cerenor har til nå inngått avtale om salg og distribusjon av produktene med to selskaper i Tyskland og Østerrike. Firmaet opplever stor interesse. Vi har kontakt med investorer som vi håper vil bidra til å få på plass teknologien som gjenstår, samt hjelpe oss med markedsutviklingen. Spesialistene vi møter skjønner raskt at produktet har en stor teknologisk fordel i forhold til konkurrerende produkter. Litt vanskeligere er det med den mindre spesialiserte delen av helsesektoren. Utfordringen er å få fram hvor enkle produktene er i bruk og hvor presise resultater de gir, sier Renate Malm. David Russell fremhever at prosjektet ikke ville vært mulig uten InnoMed. InnoMed har hjulpet oss med gode kontakter og finansiell støtte. Prosjektet har hatt god framdrift, og slagområdet har fått større oppmerksomhet i Norge som en konsekvens av InnoMeds støtte, sier Russell. 10

11 nordmenn får slag hvert år. Av disse dør ca En tredjedel av de som overlever har invalidiserende restskader ett år etter slaget. Alvorlige komplikasjoner som lammelse, svekket taleevne og problemer med synet rammer en tredjedel av de som overlever slag. Bilde: Professor David Russell ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet er begeistret for at nytt ultralydutstyr kan avdekke om pasienter er i risikogruppen for å få slag. Foto: Rikshospitalet 11

12 Torben Jenssen i Coperio Systems viser hvordan pasienter kan gå inn i det elektroniske skjemasystemet og markere hvor på kroppen de har smerter. Foto: Unni Skoglund 12

13 IKT OG PSYKIATRI Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: NTNU og St. Olavs Hospital HF Coperio Systems AS Wenche Poppe Kartlegger smerte Bedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv og presis diagnostisering av pasienter er målet med kartleggingssystemet som Coperio Systems utvikler. Vi utarbeider et elektronisk skjemasystem for pasienter med smerteplager, psykiske lidelser som angst og depresjoner, samt et omfattende system rettet mot å kartlegge effekt av kognitiv behandling. Det er pasientene selv som fyller ut skjemaene. Spørsmålene som stilles er betinget slik at pasienten får relevante oppfølgingsspørsmål ut fra hva han eller hun svarer, forklarer Torben Jenssen i Coperio Systems. Verktøy for behandlere Coperio Senteret er en av landets største private aktører på behandling av psykiske lidelser og muskelskjelett-lidelser. Coperio Systems er den delen av senteret som jobber fram verktøy for behandlere i helsesektoren. Kartleggingssystemet skal etter planen være klart for kommersiell bruk fra mars Spesielt i forhold til smerte er det behov for et grundig kartleggingssystem. Smerte er usynlig, subjektivt og samtidig reelt. Får vi kartlagt hvor plagen sitter, hvordan smertemønsteret er og hvordan pasienten forholder seg til plagen, er det enklere å vite hvordan pasienten skal behandles og om han eller hun forholder seg hensiktsmessig til sine egne plager, sier Jenssen. Han forklarer at det er ganske vanlig at pasienter plaget av smerte endrer atferd. De kan for eksempel, på grunn av ryggsmerter, gå annerledes enn de normalt ville gjort. Det igjen kan føre til overbelastning og nye smerter. Systemet skal fange opp smerterelaterte avvik i atferden. Elektronisk rapport Etter at pasienten har fylt ut det elektroniske skjemaet, lager systemet en rapport som behandleren får. Den inneholder forslag til relevant behandling. Rapporten skal gi behandleren et presist beslutningsgrunnlag i forhold til å stille diagnose og avgjøre hva som er relevant behandling, sier Jenssen. Kartleggingssystemet Coperio har jobbet fram, er basert på empirisk dokumentasjon gjennom mange års forskning. Utfyllingstiden av skjemaet er rundt 20 minutter. Pasientene kan gå inn og oppdatere skjemaene etter hvert som behandlingen skrider fram. På det viset vil man få dokumentert om pasienten opplever at tilstanden er forverret eller bedret. Eier egne opplysninger Etter at pasienten har gjennomgått analysen, er det pasienten selv som bestemmer hvem andre enn fastlegen som skal få tilgang til opplysningene. Dette er et pasientkontrollert system hvor pasienten logger seg på en egen portal på Internett og fyller ut spørreskjema. Pasient og fastlege går sammen gjennom rapporten som kommer ut i etterkant av utfyllingen. Dersom pasienten ønsker at noen i spesialisthelsetjenesten skal få tilgang til opplysningene, kan han eller hun gi fastlegen tillatelse til å dele opplysninger med spesialisten. Da slipper pasienten å få de samme spørsmålene på nytt og på nytt når han/hun møter nye behandlere i helsesystemet, poengterer Jenssen. Han har stor tro på systemet som et viktig hjelpemiddel. Jeg tror pasientene vil få opplevelsen av at de blir tappet for den informasjonen som er essensiell, og at behandlere vil ha god hjelp av rapporten som grunnlagsmateriale for videre behandling, sier han. InnoMed viktig Coperio Systems mener de har hatt stor nytte av InnoMed i utviklingsprosessen. InnoMed har hatt stor betydning både i søknadsfasen om midler fra Innovasjon Norge og i selve prosjektfasen. De har bidratt med omfattende kompetanse med å klargjøre fokusområder og i tillegg satt oss i kontakt med andre ressurspersoner, sier Torben Jenssen. 13

14 Kronisk Obstruktiv LungeSykdom, KOLS, er et samlebegrep for tilstander med kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier. Tilstanden gjør pasienten tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisk surstoffmangel. Kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt av 1.2 millioner norske røykere har KOLS. Bilde: Sykepleier Synnøve Sunde, klinikksjef Anne Hildur Henriksen, lungelege Rolf Walstad og sykepleier Solfrid Lunde ved St. Olavs Hospital er alle aktive i KOLS Heim. Her avbildet foran KOLS-sentralen. Foto: Unni Skoglund 14

15 KOLS HEIM Prosjekteier: Kontaktperson InnoMed: Trondheim kommune St.Olavs Hospital HF Jarl Reitan Behandler KOLS-pasienter hjemme Alvorlig syke KOLS-pasienter har ofte fire til seks sykehusinnleggelser i året. Nå har St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og InnoMed i samarbeid utarbeidet et opplegg for hjemmebasert behandling. KOLS-pasienter tilhører lungeavdelingens svingdørspasienter. De er storforbrukere av helsetjenester. Det er ikke uvanlig at de med alvorlig og langt fremskreden sykdom har fire til seks årlige forverringer som fører til sykehusinnleggelse. I 2005 var det hele sykehusinnleggelser på grunn av KOLS i Norge. Sykdommen tar liv her til lands hvert år. I 2020 vil KOLS bli den tredje vanligste dødsårsaken i vår del av verden. Samhandling og teknologi KOLS Heim-prosjektet som St. Olavs Hospital, Trondheim kommune og InnoMed har gått sammen om, skal øke livskvaliteten til KOLSpasientene og minske trykket på den travle lungeavdelingen. Tiltakene for å oppnå dette er kompetanseheving i kommunesektoren, oppretting av KOLS-sentral ved lungeavdelingen på St. Olavs Hospital og bruk av KOLS-dagbok hos pasienten. I tillegg fokuseres det på mer samhandling i helsesektoren. Nytt teknologisk utstyr er med på å muliggjøre hjemmebehandling. Inkludering av pasienter i prosjektet begynner med at lungelegen og pasienten sammen fyller ut KOLS-boka hvor de definerer hva som er pasientens normale sykeforløp, og hvilken grad av forverring som krever ekstra medisinering. Pasienten får med seg resepter på relevant medisin. Deretter skal pasienten i samarbeid med hjemmesykepleien fylle ut et observasjonsskjema hvor symptomene er listet opp. Målet er at pasient og hjemmesykepleien skal kunne sette i gang behandling når pasienten har en forverret tilstand, før det har gått så langt at det er nødvendig med sykehusinnleggelse, sier Synnøve Sunde. Hun er sykepleier på den nyopprettede KOLS-sentralen på St. Olavs hospital. KOLS-sentralen jobber tett med hjemmetjenesten og gir kontinuerlig veiledning på telefon når pasienter skal følges opp. Behandling i stua Klinikksjef ved lungeavdelingen ved St. Olavs Hospital, Anne Hildur Henriksen, håper og tror at prosjektet skal bidra til færre sykehusinnleggelser for denne pasientgruppen. Hver femte norske akuttpasient har KOLS. Dette prosjektet skal resultere i en ny organisering som kan gjøre livet lettere for de alvorlig syke. Samhandling mellom sykehuset og hjemmetjenesten i kommunen er viktig for å lykkes. At man kan utvikle nye teknologiske løsninger som kan gjøre denne samhandlingen lettere, synes jeg er spennende, sier klinikksjef Anne Hildur Henriksen. Sikrer kommunikasjonsflyt Kommuneoverlegen i Trondheim kommune er også svært positiv til prosjektet og trekker fram informasjonsflyt som en sentral gevinst. Ulike parter kommuniserer ofte forskjellig og ukorrekt, noe som gir rom for misforståelser og feilbehandling. Kompetanseoppbygging i kommunen sammen med understøttende kommunikasjonsteknologi, som for eksempel kan føre data samlet inn i hjemmet over til sykehuset, er viktig. Det sikrer at korrekt innformasjon er tilgjengelig til rett tid. Dette gjelder alle tre partene: spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og pasienten, sier Helge Garåsen. Overlege Rolf Walstad ved lungeavdelingen var initiativtaker til prosjektet. InnoMed har vært en viktig pådriver for å skape møteplasser mellom partene, i etableringen av KOLS Heim. I tillegg har InnoMed også vært en nyttig ressurs i planleggingen av prosjektet, sier Walstad. 15

16 PROSJEKTUTVIKLING 2007 Fire nye hovedprosjekter OFU: Det digitale sykehus Kunde: Ringerike sykehus og Næstved Sygehus, Danmark / Bedrift: Imatis AS OFU: IT-behandlingsstøtte innen psykiatrien Kunde: St. Olavs Hospital HF og Viken senter / Bedrift: Coperio AS OFU: Hørselstekniske hjelpemidler Kunde: NAV / Bedrift: COMMidt AS Bedriftsetablering: Nye løsninger for diagnostikk og behandling av slag Kunde: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / Bedrift: CereNor AS 12 nye forprosjekter Samhandling / Medisinsk Teknisk Utstyr: Mobile helsetjenester Prosjekteier: Oslo kommune og Ullevål universitetssykehus Samhandling / IKT: Behandling av KOLS-pasienter i hjemmet Prosjekteier: Trondheim kommune og St.Olavs Hospital Samhandling / IKT: Elektronisk helsekort for gravide Prosjekteier: Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HF Medisinsk Teknisk Utstyr: Hjelpemidler for KOLS-pasienter i hjemmet Prosjekteier: St. Olavs Hospital HF Medisinsk Teknisk Utstyr: Hørselstekniske hjelpemidler Prosjekteier: NAV IKT: Verktøy for automatisk detektering av utilsiktede hendelser i elektronisk pasientjournal Prosjekteier: St. Olavs Hospital HF / Bedrift: LingIT AS IKT: WebChoice IT-løsning for pasienter med kroniske sykdommer Prosjekteier: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF IKT: Interaktive henvisninger Prosjekteier: Akershus universitetssykehus HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF IKT: Automatisk hendelseslogg Prosjekteier: Ullevål universitetssykehus HF IKT: Vel møtt til polikinikken Prosjekteier: Sykehuset Buskerud HF Tekniske hjelpemidler: Ganghjelpemidler mot fysisk forfall Prosjekteier: NAV Tekniske hjelpemidler: Nye toalettløsninger for eldre og funksjonshemmede Prosjekteier: Trondheim kommune Fem nye forstudier Lårbeinsbrudd (rapport), Fremtidens eldreboliger (rapport), Hørselstekniske hjelpemidler (rapport), Revmatisk sykdom (pågår), Demens (pågår) 16

17 ØKONOMI HELSEDIREKTORATET BEVILGNING OG PÅLØPT Budsjett 2007 Påløpt pr Strategisk ledelse Prosjektutvikling Kunnskapsutvikling Nasjonal ledelse Infrastruktur Post Budsjett Påløpt Strategisk ledelse Prosjektutvikling Kunnskapsutvikling Nasjonal ledelse Infrastruktur Totalt HELSEDIREKTORATET OG INNOVASJON NORGE PROSJEKTUTVIKLING FORPROSJEKTER 2006 OG 2007 Forventet budsjett Bevilgning Helsedirektoratet Bevilgning Innovasjon Norge Bevilgning Innovasjon Norge (inne til behandling) Påløpt pr. 31 des

18 TILBAKEBLIKK Resultater 2007 har bydd på spennende og utfordrende oppgaver for InnoMed. Vi har konsentrert virksomheten langs tre spor: 1) Strategisk lederskap for Regjeringens femårige innovasjonssatsing InnoMed er Helsedirektoratets viktigste instrument i denne sammenheng. Årlig innovasjonskonferanse InnoMed har etablert en årlig innovasjonskonferanse for helse- og næringsmyndigheter, ledere og innovatører i helsesektoren, pasientorganisasjoner, bedrifter og virkemiddelaktører. Målet med denne nasjonale møteplassen er å forankre Regjeringens satsing i helsesektoren og videre inspirere og engasjere helsesektoren og bedriftene til innovasjonssamarbeid. Årets konferanse (18. oktober i Trondheim) samlet nærmere 100 engasjerte deltakere. Nasjonal samarbeidsavtale InnoMed har spilt en sentral rolle i forbindelse med med etablering av en langsiktig samarbeidsavtale mellom Helsedirektoratet, De regionale helseforetakene (RHFene), Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Målet med samarbeidsavtalen er å fremme behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren. Avtalen er godt forankret i respektive organisasjoner og forventes iverksatt i løpet av våren Det jobbes også med å få Kommunehelsetjenesten/KS med i det nasjonale samarbeidet. Innovasjonsledelse og innovasjonskultur InnoMed har utfordret RHFene i forhold til innovasjonsledelse og utvikling av innovasjonskultur i helseforetakene. Dette har gitt spennende resultater. RHFene har besluttet å utarbeide en felles regional handlingsplan for innovasjon hvor RHFene konkretiserer felles mål, prioriteringer og tiltak. InnoMed er bedt om å være sekretariat for dette arbeidet. 2) Behovsdrevet prosjektutvikling InnoMed har gjennom nettside, media og tidsskrifter jobbet med å synliggjøre oss selv. Videre har vi drevet oppsøkende virksomhet i helsesektoren mot ledere, sentrale fagmiljøer og nøkkelpersoner i RHFer og HFer. Vi har også vært aktive mot enkeltkommuner for å identifisere behovsområder og prosjektideer. Prosjektvirksomheten vår i 2007 har resultert i fire hovedprosjekter, 12 forprosjekter og fem forstudier. Helseforetak, kommuner og bedrifter har vært engasjerte prosjekteiere så vel som deltakere. 3) Kunnskaps-/verktøyutvikling InnoMed har etablert en modell for behovsdrevet prosjektutvikling gjennom forstudier og forprosjekter. Denne resulterer i iverksetting av hovedprosjekter. Flere nyttige verktøy er etablert til bruk for innovasjonsrådgiverne og andre prosjektledere i regi av InnoMed. InnoMed har, med støtte fra Nordisk Innovasjonscenter, vært pådriver for etablering av et nordisk nettverkssamarbeid for brukerdrevet innovasjon i helsesektoren. Vi ser fram til å dele erfaringer med innovasjonsmiljø i Danmark og Sverige på dette området. InnoMed har oppnådd gode resultater i året som har gått, og vi ser frem til et nytt og spennende år i

19 Erfaringer Med solid forankring hos helsemyndighetene og i samarbeid med næringsmyndighetene, begynner InnoMed etter hvert å bli godt kjent på ledernivå i Helse-Norge. Det er likevel en stor utfordring å gjøre InnoMed kjent på grasrotplan i helseforetak, kommunehelsetjeneste, hjelpemiddelsentraler osv. Når vi er ute i helsesektoren i forbindelse med konkrete prosjekt, opplever vi at helsepersonell er engasjerte og entusiastiske bidragsytere i prosjektene. Innretningen med behovsdrevet innovasjon blir godt mottatt. Representantene i InnoMeds styringsgruppe er blitt stadig mer aktive i innovasjonsvirksomheten, og dette oppleves også svært positivt. Forventningene til InnoMed er store. For å øke prosjektkapasiteten knytter vi til oss dyktige prosjektledere fra flere miljø. Innovasjonsrådgiverne har i den sammenheng en viktig rolle med koordinering og kvalitetssikring. Gjennom møtene i Innovasjonsforum utveksles erfaringer, og det gis innspill på forbedring av prosjektene. Vi er også opptatt av å sikre samordning med overlappende eller tilgrensede prosjekter som er igangsatt andre steder i landet. Siste års møteplassarrangement viste at det er stort behov for denne type arrangement for nettverksbygging og utveksling av erfaringer. Dette er en type virksomhet som InnoMed vil prioritere videre. For effektiv bruk av ressursene som settes av til den femårige innovasjonssatsingen, er det behov for bedre oversikt over prosjektvirksomheten nasjonalt, også prosjekt som InnoMed ikke er i direkte inngrep med. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge samarbeider godt om finansiering av prosjekter og som oppdragsgivere, men denne aktiviteten kan bli styrket gjennom bedre samordning av saksbehandlingen. Forskningsrådet og Innovasjon Norge har effektive finansieringsordninger som utfyller hverandre gjennom Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), Forskningsbasert nyskaping (FORNY), OFU, Industrielle forsknings- og utviklingsmidler (IFU) og nettverksmidler. Dette til sammen utgjør viktige virkemidler i innovasjonssatsingen. InnoMed skal betjene hele helsesektoren. Både spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og NAV opptrer nå som prosjekteiere i enkeltprosjekt. Det er spesielt gledelig at NAV (via hjelpemiddelsentralene) nå prioriterer innovasjonsarbeidet høyt og har satt i gang egne møteplassarrangement. Det er skapt store forventninger til InnoMeds virksomhet. I denne sammenheng er det viktig å understreke at InnoMed er en liten organisasjon med begrensede ressurser. Helsesektorens og bedriftenes egne ressurser må mobiliseres, og med god støtte fra virkemiddelapparatet, skal vi sammen få til mye! Med hilsen Merete Rørvik Sekretariatsleder 19

20 Bruk oss! Sekretariatsleder: Merete Rørvik E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Midt- Norge: Espen H. Aspnes E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Nord: Wenche Poppe E-post: Telefon: Innovasjonsrådgiver Helse Vest: Jens Reigstad E-post: Telefon: Innovasjonsrådgivere Helse Sør-Øst: Christoffer Ellingsen E-post: Telefon: Jan Solberg E-post: Telefon: