Møtested: Jordvern Det ble informert om ulike strategier for å hindre unødvendig nedbygging av areal som er verdifull for landbruket.

Transkript

1 Lyngen kommune Rådmannen Møtereferat Dato: Til stede: Jens Richard Robertsen, May Kjellaug Pettersen, Alf Rognlid, Ole Anton Teigen, Berit Anne Kemi, Berit Kristine Utsi, Even Kristiansen, Åsmund Austarheim Forfall: Gjelder: Referat fra møtet i ressursgruppa 27. juni 2012 Sak: 2011/ Møtetid: Møtested: Lenangsøra Jordvern Det ble informert om ulike strategier for å hindre unødvendig nedbygging av areal som er verdifull for landbruket. Kommunen informerte om at vi kommer til å jobbe med utarbeiding av kjerneområder for landbruk og innarbeiding av hensynssoner for landbruk i kommuneplanen. Kriterier for utvelgelse til kjerneområder som ble drøftet: Områder med stort produsentmiljø og særlig aktivt landbruk o Areal som er nødvendig for drift og buffer rundt disse arealene. Områder med særlig verdifull dyrka mark: o Store sammenhengende områder av dyrka mark av god kvalitet. Områder med særlig verdifull skog o Større sammenhengende områder med middels og høy bonitet o Store plantefelt o Skog med gode driftsforhold o Skog som ikke overlappes av andre interesser som tillegges større vekt. Områder med særlig verdifulle beiter. o Store sammenhengende områder som er klassifisert som høg beiteverdi i vegetasjonskartleggingen. o Lavlandsbeiter tillegges størst vekt. Vår og høstbeite er minimumsfaktor. o Områder som har stor tetthet av beitedyr i dag. Områder med særlig verdifull dyrkbar mark. o Store areal med lett dyrkbar jord. o Områder i tilknytning til aktive produsentmiljø. Områder med verdifullt kulturlandskap: o Områder med historisk interessante driftsformer, verdifullt biologisk mangfold og spesielle kulturmarker. o Verdifulle kulturmiljø og kulturminner; f eks fornminner eller særpregete tun- og bygningsmiljø

2 En forskrift om å legge en avgift på omdisponering av produktive landbruksarealer ble drøftet. Det bør legges graderte satser I henhold til produksjonpotensiale, arrondering og tilstand. F.eks kan dyrka mark av høg verdi verdsettes til kr ,-. Det er tenkt at pengene som kommer inn skal øremerkes til at landbruksfond/nydyrkingsfond som skal gå til å kompensere landbruksnæringen for de tapene som omdisponering av arealene representerer. Ressursgruppa er positiv til en slik ordning og ber kommunen sette i gang med å utarbeide forskrift. Kommunen bør også legge til rette for å effektivisere logistikken i landbruket. I dag er det mye unødvendig transport som følge av leiejord langt fra driftssenteret. Prinsipp for fritidsbebyggelse i kommuneplanprosessen ble også drøftet. Gjeldende regelverk legger opp til feltvis utbygging. Kommunen har fått mange innspill om enkeltvise fradelinger av tomter til fritidsformål. Enkeltfradelinger fører til unødig oppdeling av areal og kan føre til mange driftsmessige ulemper for landbruk og reindrift. Det er likevel ønskelig å satse på næringsutvikling innenfor turisme. Landbruket trenger flere inntektsmuligheter. Utleie av overnatting og salg av tjenester kan da være en mulighet. Det bør dermed utarbeides prinsipp som kan nyttes i kommunal planlegging som ivaretar dette hensynet uten at ordningen uthuler den øvrige arealpolitikken. Forslag til prinsipp for fritidsbebyggelse som kan være akseptable for landbruket på lang sikt: 1. Store prosjekt: (Vanlige hyttefelt) Feltvis utbyggig på egnet areal etter en full planprosess. Kan åpne for salg av tomtene. Slike felt kan ikke legges der det er store jordbruks, skogbruks eller reindriftsinteresser. Hyttefelt skal gjerdes inn av utbygger for å hindre konflikt med beitedyr. Det må stilles sterke krav til utforming av slike felt slik at de ikke sperrer trekkveier for rein eller andre beitdyr eller sperrer for andre landbrukstilknytta interesser. 2. Små prosjekt i tilknytning til landbruket. (i henhold til Landbruk pluss ): Enkelttomter eller småfelt som en del av næringsgrunnlaget på landbrukseiendommene. For å sikre tilstrekkelig landbrukstilknytning så må tomtene ikke deles fra. Hytta skal ligge på samme matrikkulerte eiendom som hovudbruket og kan ikke selges. Det må settes begrensninger i antall innenfor et gitt geografisk område. Kan legges innenfor hensynssoner for landbruk, men må underlegges individuell vurdering mhp at plassering ikke skal føre til driftsmessige ulemper eller vesentlig tap av produksjonsgrunnlaget. Det skal foreligge bebyggelsesplan for hvert enkelt tiltak før oppstartløyve blir gitt. Det skal også foreligge en driftsplan som viser at tiltaket er en lønnsom investering for landbrukseiendommen. 3. Eldre driftsbygninger som kan bygges om til andre næringsformål, kan fradeles i henhold til retningslinjene i Jordlova. Normalt sett bør det bare godkjennes punktfeste og tidsavgrensa utleie. Det må legges stor vekt på faren for driftsmessige ulemper I slike saker. Prinsipp for plassering av utleiehytter på landbrukseiendom: All utbygging bør legges til uproduktive areal som er av liten verdi for landbruket. Dette innebærer: Side 2 av 2

3 1. Man bør ikke bygge på dyrka areal. Unntak kan gjøres for små areal av dårlig kvalitet. (< 1 da) 2. Man bør ikke bygge på dyrkbare areal. Unntak kan gjøres for små areal og restareal som ikke er drivverdig. (< 3 da) 3. Man bør ikke bygge på produktiv skogsmark. Unntak kan gjøres for små areal og restareal som ikke er drivverdig. (< 5 da) 4. Man bør ikke bygge i større sammenhengende ubebygde områder som er viktig for reindriftsnæringa. Man kan ikke ta hensyn til eiendomsgrenser når restareal avgrenses. Hyttene bør plasseres slik at de ikke skaper driftsmessige ulemper for tradisjonell landbruksdrift. Man bør ikke bygge slik at det skaper arronderingsmessige problem for jord, skog og reindrift. Før bygging starter må det foreligge en plan for plassering av bygningsmasse og tilhørende infrastruktur som veg, vann, kloakk og stømtilkobling. Rein på innmark Kommunen har fått mange meldinger om rein på dyrka mark i år. Den seine våren er en medvirkende årsak til dette, men mangel på gjerde og gjerder som er dårlig vedlikeholdt er også et problem. Ressursgruppa ber distriktet overholde gjeteplikten på en bedre måte for å redusere ulempene for landbruket. Dette innebærer at de som har vakt tar telefonen og at reinen blir jaga bort fra dyrka mark når distriktet ser dyr som går der eller de får melding om dette. De som melder i fra om rein på dyrka mark må besinne seg og utvise normal folkeskikk. Distriktet blir også invitert med på dugnad for å sette i stand gjerder til neste år. Videre så bør det settes i gang en prosess for å vedlikeholde og oppgradere eksisterende utmarksgjerder der det er nødvendig. Mange steder bør det settes opp nytt gjerde. Det vil være mer hensiktsmessig med felles gjerder rundt hele bygda enn å gjerde inn hver enkelt teig. Plassering av slike utmarksgjerder må skje i dialog med reinbeitedistriktet. Det må også settes inn tilstrekkelig med porter slik at det er mulig å jage ut dyr som har kommet på feil side. Orientering om Botn-saka Områdestyret har gjort følgende vedtak 5. juni: Forutsatt at de avbøtende tiltak/tilpasninger som det ble enighet om under møtet den blir gjennomført, er områdestyret for Troms villig til å trekke innsigelsen til nydyrkingssak i Lyngen kommune gnr 115/bnr 6 og gnr 116/bnr 1. Dette innebærer følgende tilpasninger: - Korridor utvides til min. 80 meter, trakte-formet/avrundet iht. kartskisse. - Tiltakshaver gjerder inn områdene. - Sikre områdene med hensynsoner i kommuneplanens arealdel. - Senke fart til 60 km/t på strekningen. - Grøft langs korridor legges på innsiden av gjerdet (inn mot den dyrkede marka). - skog på oversiden av dyrkningsfeltene fjernes/tynnes samt også flytteleie fra Selnesåsen og ned mot nordenden av Jægervatn. Side 3 av 3

4 - hjelpegjerde etableres jf. KU (issn ). Kostnadene til hjelpegjerde skal ikke tilfalle distriktet. - dersom jordbruket opphører i området, at arealene tilbakeføres. I tillegg forutsettes det at de avbøtende tiltak som det i kommunens saksbehandling er fattet vedtak om gjennomføres, og i samsvar med KU konklusjoner.» Det er lagt inn to punkt som ikke var med I dialogmøtet før påske: Hjelpegjerde videreføres fra korridor og anlegges av distriktet. Nydyrkingslaget har ikke ansvar for dette tiltaket. Rydding av trekk lei fra Selnes åsen og til nordenden av Jægervatnet skal skje i regi av distriktet og i samarbeid med grunneiere. Plassering av gjerder ble drøftet. Distriktet ønsker å få tilsendt en oversikt over hvor gjerdene blir plassert. Det ble også påpekt at det må lages tilstrekkelig med porter for å kunne jage ut dyr som er kommet på innsida av gjerdet. Landbruksdag Vi bør arrangere en landbruksdag i år. Det er også ønskelig at reindrifta deltar. Vi kan holde arrangementet på Jægervatnet i og ved grendehuset. Her har vi alle driftsformer innen kort avstand. Tidspunkt i slutten av august. Innhold: o Stands for de ulike faglagene og reinbeiedistriktet. o Salgsboder for lokale matprodusenter / håndtverksprodusenter o Foredrag med aktuelle tema o Salg av mat. Vi kan sikkert få en del sponsing fra Tine, nortura mm. o Framvising av dyr. o Maskinutstilling. Landbrukskontoret får i oppdrag å utarbeide forslag til program. Landbrukskafe I løpet av høsten bør vi få arrangert en landbrukskafe med reindrift som tema. Det bør vi utforme som et dialogmøte der vi får med fagpersoner fra Reindriftsforvaltningen, Fylkesmannen og eventuelt en jurist som kan utdype litt om forholdet mellom bruksrett og eiendomsrett. Landbruket som høringsinstans Ressursgruppa etterspør å beskjed om store prinsipielle saker som berører landbruksnæringen gjennom de ordinære høringsrundene. Her bør vi benytte ressursgruppa som høringspart. Kommunen bør utarbeide rutiner på dette. Hovedfordeling av SMIL-midler Ressursgruppa var enig i forslag fra kommunen om hovudfordeling av SMIL-midlene i 2012: Søknad om smil midler 2012 % Kostnadsoverslag Tilrådd Planlegging/ tilrettelegging Side 4 av 4

5 Kulturlandskapstiltak Restaurering av gamle bygninger Forurensingstiltak Inv. Org beitebruk Sum Kr holdes tilbake for å kunne dekke eventuelle gode tiltak som kommer senere. Hovedfordeling NMSK-midler Ressursgruppa var enig i forslag fra kommunen om hovudfordeling av SMIL-midlene i 2012: NMSK 2012 fordelt på tiltak Tiltak Antall kostnad Tilskudd Planting 4000 stk Stell av plantefelt 140 da Stell av ung bjørk 50 da Miljøtiltak- Skjøtsel av kantsone 5 da Sum Med hilsen Åsmund Austarheim skogbrukssjef Side 5 av 5