UNIVERSELL UTFORMING I LILLEHAMMER SENTRUM.

Transkript

1 Side1 Rådet for funksjonshemmede UNIVERSELL UTFORMING I LILLEHAMMER SENTRUM. Innledning. Rådet for funksjonshemmede har i lengre tid vært opptatt av universell utforming. Det ble gjennomført en befaring i sentrum i august 2011 for å se på universell utforming. I juni 2013 ble det foretatt en ny befaring, og det er observasjoner gjort da som er omtalt i dette dokumentet. Rådets oppgave er å være..»et rådgivende organ for Lillehammer kommune i spørsmål som angår funksjonshemmede og deres livssituasjon. Spesielt skal saker som omfatter tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne, fremmes for rådet. Rådet skal gi uttalelser i saker de blir forelagt, og kan på eget initiativ komme med forslag til saker». Universell utforming er utforming av produkter og omgivelsene på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller spesiell utforming (The Center for Universal design, USA). Norge har en nasjonal handlingsplan for universell utforming, hvor det heter: «Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innenn2015. Regjeringen legger universell utforming til grunn for sitt arbeid. Universell utforming er uttrykk for en samfunnsverdi om likestilling. Ved å legge universell utforming til grunn for samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer likestilte omgivelser for personer med nedsatt funksjonsevne. Videre medfører det samfunnskvaliteter som er positive for alle innbyggere og for Norge som samfunn» God løsning hos Gullsmed J. Frisenberg.

2 Side2 Samlet konklusjon. Kartleggingen har sett på hvordan det er tilrettelagt i deler av Lillehammer sentrum, avgrenset fysisk til virksomheter i gågata og noen andre sentrale offentlige og private virksomheter i nærområdet til gågata. De observasjoner som er gjort og omtalt i dokumentet er rådets egne, i den forstand at en kun har observert der og da, uten å drøfte de enkelte observasjoner med huseier, driver av butikk eller kontor, eller andre ansvarlige for virksomheter. Det tas følgelig forbehold om at det kan være forhold av betydning for løsninger som rådet ikke kjenner. En har heller ikke tatt i betraktning f.eks. bygningers fysiske tilstand, alder, status etc. Rådets hensikt har først og fremst vært å fokusere på forbedringspunkter rundt om i sentrum. Rapporten har derfor primærfokus på mangler, samtidig som det er vist til noen gode eksempler. Rapportens mål er således ikke å «henge ut» noen, men kun å sette fokus på temaet universell utforming og de utfordringer det skaper for innbyggere, myndigheter og eiere/drivere. Det er funnet flere gode eksempler på tilrettelegging på ulike måter. Men hovedkonklusjonen er likevel at et flertall av både offentlige og private virksomheter har et stort forbedringspotensiale når det gjelder universell utforming. Det er all grunn til å oppfordre kommunen til å integrere universell utforming som tema i relevante planverktøy for på den måten å sikre at universell utforming blir tatt på alvor. Rådet for funksjonshemmede vil følge opp dette temaet videre framover, men har en anbefaling til alle som har ugjorte ting på dette området: Søk råd og tips hos de som kjenner på problemene hver dag! Ta kontakt med aktuelle brukerorganisasjoner, f.eks. Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Hørselshemmedes Landsforbund m.fl. Rådet selv kan også gi råd eller formidle kontakt.

3 Side3 Lover og regler. Vi har lett for å glemme at universell utforming handler om betydelig mer enn tilrettelegging for bevegelseshemmede - rullestolbrukere. Dette er selvsagt svært viktig, men det handler like mye om tiltak for hørsels- og synshemmede. Og det handler om både fysisk tilrettelegging i bygg, anlegg og uteområder og om offentlige og private presentasjoner via web-sider og trykksaker. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innført i 2009 for å verne mennesker med nedsatt funksjonsevne mot diskriminering. Loven skal blant annet bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Begrepet universell utforming er hjemlet i lovens 9, og defineres måten: «Tilrettelegging av hoved løsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig». I loven står det at «offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten, plikter å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon». Det er virksomheten og ikke byggeier som har det faktiske ansvaret for at lokalet er universelt utformet. Dette betyr at den som for eksempel driver butikk, vil ha denne plikten. Lover og forskrifter stiller absolutte krav som skal følges. Kravene er juridisk bindende. Kravene knyttes ofte sammen med anbefalinger som angis i rundskriv, veiledere og standarder. Lover og forskrifter finner du på Rundskriv viser hvordan regjeringen forstår lover og forskrifter, og hvordan disse skal anvendes. Rundskriv faller inn under myndigheters praksis som en av flere rettskilder når en vurderer hvordan en lov er å forstå. Rundskriv finner du under det enkelte departement på Veiledere angir løsninger og framgangsmåter som kan føre til et tilfredsstillende resultat. En veileder beskriver hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Det kan velges ulike måter å løse dette på, men det må dokumenteres at forskriftens krav er oppfylt. Se Statens bygningstekniske etat En standard inneholder spesifikke krav til produkter eller arbeidsprosesser. En standard er frivillig å bruke, men myndigheter kan i forskrifter og veiledninger henvise til standarder som preaksepterte ytelser. Standardens krav vil da være en måte å oppfylle loven på. Standarder brukes ofte som grunnlag i kontrakter mellom kommunen og utbygger, og i kontrakter

4 Side4 mellom forskjellige private parter. Standarden vil da være juridisk bindende. Internasjonale og europeiske standardiseringsorgan utarbeider standarder for en rekke områder. Noen av disse blir EU -direktiv som skal følges. Disse direktivene gjelder også i Norge i henhold til EØSavtalen. Mer informasjon om standarder på Aktuelt lovverk Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift stiller krav til planlegging og fysisk utforming. Også andre lover har betydning for universell utforming og likestilling. De mest aktuelle lovene er: Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylker Forvaltningsloven Lov om offentlige anskaffelser Kommuneloven Kommunehelsetjenesteloven Opplæringsloven Universitets- og høgskoleloven Arbeidsmiljøloven Vegloven Lovverket i sin helhet og oppdateringer finner du på Ovenstående tekst om lover og regler/aktuelt lovverk er i all hovedsak hentet fra heftet «Universell utforming og likestilling Tilgjengelige bygg og uteområder», utgitt av Norges Handikapforbund. Der fins også konkret henvisning til relevant tekst i de enkelte lover nevnt ovenfor, samt til bestemmelser i forskrifter, og gode forslag til løsninger. Link til «Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet » finner du på Nedenfor følger en oppstilling over de observasjoner som ble gjort under befaringen.

5 Side5 Gågata I Gågata mellom Bankgata og Lilletorget - Lillehammers «sentrum» - er det ca. 60 forretninger, kafeer og andre virksomheter som daglig er åpne for publikum. Iht. rådets befaring og observasjoner har anslagsvis 25 grei adkomst via hoveddør, ca. 10 har adkomst som krever enten omvei eller god hjelp (f.eks. pga. dørstokk), mens ca. 25 ikke har mulighet for adkomst for rullestolbrukere, da først og fremst pga. trapp uten rampe mm. Reklameskilt, varestativ og salgsboder er ofte et problem i gågata. Fra Lillehammer Sentrums side gjelder følgende regler gjelder for plassering av reklameskilting i gågata (som det jevnlig informerer medlemsbedriftene om: Gatebukk ønskes brukt i liten grad, og når det brukes skal den ta hensyn til krav om universell utforming av offentlig areal. Gatebukken skal stå minst 1.20 fra kantsteinen, dvs maks 1.30 m ut fra husveggen. Området utenfor skal være fritt, av hensyn til svaksynte og bevegelseshemmede. Dette er de tre ytterste «rutene» ut mot gaten. De samme reglene gjelder for salgsstativ og kurver, og de som benytter slike skal ikke samtidig ha gatebukk. Det er også en regel om at maks 60 % av fasadens lengde skal være dekket, for å ha ta hensyn til vinduer og ikke minst fasadene i trehusbebyggelsen i sentrum. Ved spesielle aktiviteter i sentrum, Lillehammerdager, Nattåpent, Superdager og Frakke dager, da tillates boder og salgsfremmende materiell. Ovenstående regler er i overensstemmelse med vedtatte bestemmelser for skilt- og reklame-innretninger i Lillehammer kommune; prinsippene er nedfelt i kommuneplan Fritt fortau på befaringsdagen slik bør det være! Sykling i gågata: Det er viktig å ha fokus på sykling i gågata, da dette er et problem for funksjonshemmede. Det må gjøres tiltak for å informere brukere av gågata om trafikkregler for sykling i gata. God pil markering av inngangsdør hos BOOTS Generelle forbedringspunkter i gågata er først og fremst: Glass i inngangsdører uten kontrast Mange forretninger/ bygninger mangler tilpasset inngang inkl. rampe Det slurves i for stor grad med å følge de regler som Lillehammer Sentrum har oppfordret til om plassering av skilt, og varer ute.

6 Side6 God adkomst for rullestolbrukere hos NOTABENE Dette er ikke bra! Sigrid Undsetsplass Generelt noe dårlig kontrast for hele plassen; grått (stein, stål, glass..) Det er plassert noen fine kontraster; talerstol, robåt, blomster, tenkebenker,,, Scene: farlig, mangler kontrast når den er oppheist. Søyler ved inngangen til kommunen mangler kontrast. Cafeen Lykkelige dager: - Har rullestolrampe, men med avbrutt rekkverk som bør forandres. - Vanskelig akustikk inne (som de har planer om å utbedre)

7 Side7 Lillehammer bibliotek Har god heisløsning fra biblioteket til kafeen Leseriet. Mangler ledelinjer fra inngangsdør og innover i lokalet, samt teleslynge i skranken Lillehammer kino Billettautomat: Bra. Har teleslynge i salen: Bra. Vanskelig akustikk i billettskranke, men teleslynge ikke aktuelt pga. for mye bakgrunnsstøy. Ute: Trapper på både nord- og sørsiden av byggets inngangsparti mangler rekkverk og kontraster. Lillehammer kunstmuseum Greit for rullestol. Vanskelig akustikk i kafeen. Mangler teleslynge i skranken. Mangler markering i trapper. Stortorget Trappene rundt Stortorget har generelt dårlig kontrast/mangler markering, samt at det burde vært rekkverk. HC-toalettet er for ofte stengt.

8 Side8 Lilletorget Positivt med flere HC-parkeringsplasser. Men: Lilletorget nord, mot Kronenbygget (se bildet) har handikapparkeringsplasser, men ikke nedsenket fortauskant fra denne siden og inn på torget. Nedsenket fortau er ut mot Storgata kun, dvs. at rullestolbrukere må ut i trafikkert gate for finne nedsenket fortau. Mesna Senter / Elvegata Mangelfulle trappeløsninger; umarkerte trappekanter, manglende rekkverk. Rullestoltrapper brukes til vare-utstilling og blir ufremkommelige spesielt for rullestol. Rullestolskinner..

9 Side9 Kronenbygget Flere mangler: ledelinje fra inngangsdør til heis, ikke punktskrift i heien, trappa er ikke forskriftsmessig. Den skal være rette og ikke svinge, det skal være «repot» og tydelig merking av trappetrinn. Videre burde trapp ute vært tydeligere markert, samt tydeligere merking av inngangsdøra. Fin ledelinje hos Toppen legesenter NAV Lillehammer Det er god adkomst for rullestolbruker. Men: Mangler lydfyr (lydsignal) ved inngangen Lite visuell markering av inngangen. Mangler ledelinje til og i vestibyle Mangler kontrastmerking av søyler i vestibyle. Vanskelig å orientere seg ift. kølappautomaten. Mangler teleslynge i mottak

10 Side10 Nymosvingen (legekontorer mm.) Ingen visuell markering av inngangsdør. Mangler ledelinjer ved inngang og i etasjene Generelt vanskelig å orientere seg inne i bygget. Mørkt i trapp. Mangelfull skilting i heis, inkl. manglende punktskrift. Store etasjetall, men liten skrift på skiltene. Oppland fylkeskommune Har døråpner. Har teleslynge i skranke, men denne fungerer ikke optimalt (plassering). Mangler ledelinje fra inngangen og inn i vestibyle. Mangler punktskrift i heis. Ledelinje ute (bilde) ender i lyktestolpe som er risikofylt for blinde/svaksynte. Skysstasjonen Har lydfyr ved inngang. Har teleslynge i skranke, men mangler brukeropplæring. Vanskelig å lese busskilt for rullestolbrukere og synshemmede (bilde).

11 Side11 Kulturhuset Banken Generelt bra tatt i betraktning at det er et gammelt bygg. Har medhørs-anlegg i festsalen. Mangler markeringslist i inngang. Mangler teleslynge i øvrige saler ift. møter etc. Rådhuset Har mobilt teleslyngeanlegg for bruk i møter. Parkering. Rådhuset og parkering er et problem. Bevegelses-/synshemmede er henvist til HC-plasser bak rådhuset eller andre plasser i gatene i sentrum. Ved parkering bak rådhuset må en for å komme til inngangen til rådhuset (Servicetorget) - 3 etasjer ned - som må forseres via Jernbanegata, som er bratt. Dette er ikke en god løsning. Servicetorget: Godt lys over skranke. Generelt for dårlige kontraster for synshemmede, f.eks. søylene burde vært annen farge. Ledelinje i inngangsparti er feilplassert, da den kolliderer med dørkant. Ledelinje bør ha 60 cm klaring på hver side, men denne treffer ikke midt i ytterdøra (bilde). Teleslynga virker, men er for tungvint tilgjengelig for de ansatte. Medlemmer av rådet på befaring på Servicetorget Arbeidsstasjonene på Servicetorget har ikke teleslynge. Trapperom fra Servicetorget og opp er for mørkt. Dør til avlukkekontor burde hatt 120- bredde, trangt for rullestol. Ikke godt nok lys på tavler. Punktskriften i heisen er ikke oppdatert. Kommunestyresalen: Har god teleslynge. Mangler ledelinjer utenfor / i kantina. Mangler rekkverk i trapp bakerst i rommet og ved inngangen fra kantina. For dårlig lys inkl. på talerstol. Nødutgang fra kommunestyresalen til Jernbanegata ikke tilpasset rullestolbrukere.

12 Side12 Kontorer/korridor, eksempel rådmannskontoret i 6.etg. Har god markeringslist; gulv/vegg i korridor (sort). Har HC-toalett. Mangler døråpner. Lys i taket mangler skjerming. Burde være indirekte belysning. Noen dørstokker bør bort. Dårlig skilting ved hvert kontor. Som vedlegg til rapporten fins to hefter med god innføring i og gode eksempler på universell utforming: «Universell utforming og likestilling Tilgjengelige bygg og uteområder», utgitt av Norges Handikapforbund. «Estetisk, trygt og tilgjengelig en veileder for riktig utforming av bygg», utgitt av Norges Blindeforbund. Lillehammer, november Magne Velure Rådsleder Rolf Harald Dahl Ester Heidrun Berg Solheim Trond Wæhler Annaguli Yildam Berit Gallefoss Denstad.