Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser

Transkript

1 Sammendrag Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser TØI rapport 1651/2018 Forfatter: Petter Dybedal Oslo sider Antall cruiseturister i Norge er firedoblet på mindre enn 20 år, fra i 2000 til tett oppunder i Antall anløp økte relativt sett mindre fra ca i 2000 til i 2018 fordi cruiseskipene blir større. Antall passasjerer det var plass til om bord per cruiseanløp i Norge økte fra 784 i 2006 til i Utviklingen i antall cruiseturister og cruiseanløp har vist relativt store svingninger de siste årene. Fra 2014 til 2016 gikk antall passasjerer og anløp mye ned, for deretter å øke kraftig i 2017 og Denne rapporten anslår lavere årlige vekstrater for antall cruiseturister i Norge fram til 2060 enn det som ble anslått i TØIs prognoserapport fra Hovedscenariet som presenteres nå er 2,5 prosent årlig vekst og 1,5 prosent årlig vekst Dette gir om lag 1,6 millioner cruiseturister og om lag anløp i norske cruisehavner i Dersom etterspørselen etter cruiseopplevelser i Norge følger samme geografiske utviklingsmønster som i de siste 20 årene, vil størstedelen av veksten i antall anløp i årene komme i byhavner på Vestlandet. Det forventes en viss vekst på Sørlandet og i Trøndelag, stagnasjon eller svak vekst i Nord-Norge og fortsatt noe nedgang i Oslofjordområdet. Denne rapporten er laget på oppdrag fra Kystverket. Hovedformålet er å utarbeide nye prognoser for cruisetrafikk primært antall anløp av cruiseskip i norske havner på kort og lang sikt (2022, 2028, 2040, 2050 og 2060). Rapporten er en oppdatering av TØIs forrige cruiseprognoser med basisår 2014 (Dybedal et. al. 2015), men omfatter i tillegg prognoser på landsdelsnivå. Det er altså snakk om prognoser dels på nokså lang sikt med stor grad av usikkerhet. Rapportens prognoser viser hva den framtidige etterspørselen kan bli, gitt at utviklingen i cruisetrafikken følger de samme trendene man har kunnet observere fra 1998 til Det tas i prognosene ikke høyde for usikkerhet i form av mulige hendelser som kan dreie utviklingen bort fra disse trendene. For eksempel forhold knyttet til politisk og økonomisk utvikling, mulige restriksjoner på cruisetrafikk eller endringer i cruiseturismens status og popularitet som ferieform. Slike faktorer drøftes i noen grad, men på mer generelt grunnlag. Historisk utvikling i cruisetrafikken i Norge Et cruise skal ha minimum tre ulike anløpssteder og ikke ha kommersiell last. Cruise kan både starte og slutte i samme havn (rundtur) eller starte og slutte i forskjellige havner. Hurtigruten og annen rutegående transport (for eksempel fergene mellom Norge og utlandet) er per definisjon ikke cruise, selv om begrepet «cruise» ofte benyttes også for denne type reiser. Telefon: toi@toi.no Rapporten kan lastes ned fra I

2 Cruisetrafikk til norske havner - Oversikt, historie og prognoser Grunnlagsmaterialet for cruisestatistikk er oppgaver fra de enkelte havnene over antall anløp og antall passasjerer. Det var allerede i 1993 cruiseanløp til i alt 29 enkelthavner i Norge. I 2006 var antallet 30, mens det i 2013 var 37 havner og i havner med minst ett cruiseanløp (merk at noen havnedistrikter omfatter flere enkelthavner). Antall cruiseturister har økt sterkt Antall cruiseturister i Norge har doblet seg med jevne mellomrom; fra i 1995 til ca i 2000, til drøyt i 2009 og til et forventet antall på nær i 2018 (figur S.1) Figur S.1: Beregnet antall cruiseturister til Norge turister. Figuren viser også at utviklingen etter 2006 har skjedd i bølger, med både nedgang (2007, 2010, ) og til dels kraftig oppgang i enkelte perioder ( , , ). Blant annet med tanke på prognoser, er det viktig å merke seg at selv om antall cruiseturister fortsetter å øke, har årlige gjennomsnittlige vekstrater flatet en del ut. Årlig vekstrate (gjennomsnitt over perioden) var 11 prosent fra 1998 til 2006 og den var 9,7 prosent fra 2006 til I perioden har årlig gjennomsnittlig vekst vært «bare» 2,7 prosent. Antall anløp øker mindre Gjennomsnittlig årlig vekst i antall anløp i Norge var betydelig lavere. Mens antallet cruiseturister firedoblet seg fra 2000 til 2018, økte antall anløp med om lag 80 prosent, det vil si mindre enn en fordobling (figur S.2). Samlet antall anløp i norske cruisehavner lå relativt stabilt på ca fra 1993 fram mot årtusenskiftet. Fra 1999 til 2005 økte antall anløp fra ca til 1 500, men det var en relativt svak utvikling fram til knapt i Deretter skjedde det et kraftig hopp opp til anløp i 2012 og i Fra 2014 til 2016 gikk antallet anløp ganske kraftig ned igjen, for så først i 2018 å passere 2013-nivået. II Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018

3 Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser Kilde: Cruise Norway og anløpslister fra havnevesenet i de enkelte havnedistriktene Figur S.2: Antall cruiseanløp i norske havner Lavere vekst i antall anløp enn i antall cruiseturister skyldes at skipene blir større (plass til flere passasjerer), mens antall havneanløp per cruise har vært nokså stabilt (4-4,1) de senere årene. Passasjerkapasiteten per cruise med anløp i Norge økte fra 784 i 2006 til i 2012, og fra i 2012 til i Veksten i gjennomsnittlig størrelse skyldes dels at eldre skip erstattes av nye og større skip, og dels at nesten all ny kapasitet består av store (og stadig større) skip. Fordeling regionalt Vestlandske reisemål dominerer cruisetrafikken i Norge. Nær halvparten av alle cruiseanløpshavner i 2018 (19 av 39) ligger i ett av de fire vestlandsfylkene. Vestlandets havner økte sin andel av cruiseanløp fra 57,0 prosent i 1993 til 67,6 prosent i 2018 (tabell S.1). Nesten all tilvekst i antall anløp, 83 prosent de siste 10 årene og 98 prosent de siste fire årene har kommet i Vestlandshavnene. Tilveksten har fortrinnsvis kommet i Ålesund, Stavanger, Haugesund og Molde. Tabell S.1: Anløp av cruiseskip etter landsdel. Andel i prosent. Endring antall anløp Vestlandet 57,0 60,2 60,8 62,6 64,5 65,5 67,6 67, Oslo/Østlandet 5,9 9,3 8,1 9,1 8,7 6,5 4,5 5, Nord-Norge 31,9 25,4 23,3 21,5 19,2 19,0 18,9 17, Svalbard 2,1 2,8 2,0 2,0 2,0 2,3 5 9 Trøndelag (Trondheim) 4,0 3,1 3,5 2,9 2,9 2,9 3,2 3, Sørlandet 1,2 2,0 2,2 1,1 2,7 4,0 3,9 3, ,0 100,0 100,0 100, ,0 100,0 100, Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018 III

4 Cruisetrafikk til norske havner - Oversikt, historie og prognoser Tilsvarende har Nord-Norges andel av anløp sunket fra 32 til 18 prosent fra 1993 til 2014, mens Svalbard har en andel på et par prosent. Både Nord-Norge og Svalbard har hatt en netto tilvekst i antall anløp de siste årene. Trondheim havn har en relativ stabil andel på 4 prosent og har økt antall anløp, spesielt de fire siste årene. På Sørlandet svinger det litt mer, det var en kraftig vekst fram til 2014, men antall anløp har de siste fire årene gått noe tilbake. Kristiansand er hovedhavnen, men det er økende antall anløp i Arendal og i Farsund/Lyngdal. Oslos andel av anløp var på det høyeste (10,4 prosent) i 2006, men en betydelig nedgang i antall anløp de siste 10 årene har redusert andelen til 5 prosent. Den viktigste cruisehavnen målt etter antall anløp og antall cruiseturister har i alle år vært Bergen (332 anløp i 2018). Blant de åtte havnene som hadde mer enn 100 anløp i 2018 finner vi fire andre byer Stavanger (187), Ålesund (165), Tromsø (114) og Oslo (100). De tre øvrige er Geiranger (200), Flåm/Aurland (153) og Nordkapp (104). Nasjonsfordeling/kildemarkeder Etterspørselen etter cruiseopplevelser i Norge har kommet og kommer fortsatt i hovedsak fra Vest-Europa. Bildet i 2016 var at Tyskland og Storbritannia var de klart viktigste nasjonene (henholdsvis 31 og 21 prosent av trafikken). Ca cruiseturister (14 prosent) kom fra Frankrike, Spania eller Italia. Trafikken fra USA utgjorde en tredel av alle cruiseturister tilbake i 2000, men har siden gått ned i antall og dermed ned mye i andel. Et markert oppsving i 2016 ga USA en andel på 12,6 prosent. De øvrige drøyt 20 prosentene av cruiseturistene kommer (2016) i hovedsak fra andre vesteuropeiske land enn dem som er nevnt ovenfor. Trafikk fra potensielt store markeder i Asia og Russland øker stadig, men er fortsatt relativt marginal. Prognoser for cruisetrafikken til Norge Denne rapporten presenterer både kortsiktige og langsiktige prognoser, for årene 2018, 2022, 2028, 2040, 2050 og Selv om prognosene primært fokuserer på antall anløp, vil basisvariabelen i prognosene være antall cruiseturister. Det er denne størrelsen som er mest konsistent med de referanseprognosene for reiselivsetterspørsel vi benytter i beregningene. Vi beregner årlige framtidige vekstrater for antall cruiseturister og avleder antall cruiseanløp per år i norske havner av dette, under bibetingelser om utvikling i antall anløp per cruise og antall passasjerer per cruiseskip. Langsiktige referanseprognoser for utvikling i økonomi, turisme og cruiseturisme internasjonalt er relativt begrenset, og følgende er lagt til grunn i våre beregninger: OECD-tall for årlig vekst i BNP per capita fram til 2060 på (ca. 2 prosent) Prognoser for internasjonal cruiseutvikling fra CLIA/Seatrade Communications, som anslår 3,4 prosent passasjervekst globalt fram til 2024 og 4,3 prosent fra 2024 til United Nations World Tourism Organisation (UNWTO) prognoser for internasjonale turistankomster mot 2030 (3,3 prosent årlig vekst i snitt mellom 2010 og 2030, gradvis avtakende til 2,9 prosent i 2030). IV Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018

5 Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser Global cruiseutvikling og antatt vekstrate i Norge Siden forrige prognoserapport fra TØI (basisår 2014), hvor TØI forutsatte at cruiseveksten i Norge fulgte utviklingen i resten av verden, har bildet endret seg mye. Antall cruisepassasjerer utgjorde på verdensbasis ca. 22 millioner i 2013, og 26,7 millioner i 2017 (opp 4,7 millioner), men veksten i antall cruisepassasjerer har hovedsakelig kommet i asiatiske farvann. Antall cruisepassasjerer her steg fra 1 million i 2014 til 4 millioner i 2017, mens veksten ellers i verden var på 1,7 millioner (2,6 prosent årlig). Forventede årlige vekstrater i Norge må ses i relasjon til utviklingen utenom Asia, og settes derfor lavere enn i prognosene fra Vi har stipulert veksten til å kunne være henholdsvis 1,5 prosent (ned fra 2,0) per år i grunnestimatet og 2,5 prosent (ned fra 3,5) i «høyt estimat». Vi har, som i forrige rapport, også med et «lavt estimat», som forutsetter en årlig vekst på 0,3 prosent cruiseturister i basisåret Det er på grunnlag av disse vekstratene beregnet utvikling i antall cruiseturister til Norge i perioden (tabell S.2). Vekstratene er applikert på en basisårverdi for 2018 som er framkommet ved å anvende lineær regresjon for perioden Denne basisårverdien er beregnet til cruiseturister i Dette antallet er litt lavere enn det beregnede antallet cruiseturister i 2018 ( ), men representerer den underliggende utviklingstrenden fra 2008 og framover. Grunnestimatet gir ca. 1,04 millioner cruiseturister i 2040 og ca. 1,4 millioner i «Høyt estimat» gir om cruiseturister i 2028, 1,29 millioner i 2040 og drøyt 2,1 millioner i «Lavt estimat» gir en økning på ca cruiseturister fram til Tabell S.2: Prognoser for antall cruiseturister fra 2018 og fram til 2060 etter ulike forutsetninger om vekstrater cruiseturister Prosent vekst Grunnestimat vekstrate 1,5 % ,9 Høyt estimat vekstrate 2,5 % ,1 Kombinasjon høyt estimat og grunnestimat ,2 Lavt estimat vekstrate 0,3 % ,4 Lineart estimat (trendframskrivning) ,0 Som hovedestimat har vi valgt en kombinasjon av grunnestimatet og høyt estimat (årlig vekstrate 2,5 prosent fram til 2028, og 1,5 prosent fra 2028 til 2060). Denne kombinasjonen av vekstrater innebærer at man når i underkant av 1,2 millioner cruiseturister i 2040 og nær 1,6 millioner cruiseturister i Alle estimatene innebærer en lavere veksttakt etter 2018 enn den observerte veksttakten fram til Dersom vi framskriver utviklingen fra 2008 til 2018 lineært fram til 2060 (tabell S.2, nederste rad), får vi en klart raskere vekst (tredobling fra 2018 til 2060) enn også i «høyt estimat». Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018 V

6 Cruisetrafikk til norske havner - Oversikt, historie og prognoser Antall anløp i prognosealternativene Tallgrunnlaget fra havnene og Cruise Norway viser at det i alt er tilmeldt cruiseanløp i norske havner i Antall cruiseanløp i norske havner er sterkt korrelert med antall cruisepassasjerer, men observert årlig vekstrate er omtrent en tredel av vekstraten for cruiseturister. Dette henger sammen med at cruiseskipenes passasjerkapasitet relativt sett vokser omtrent dobbelt så raskt som antall anløp. Ved å forutsette samme forhold mellom vekstratene for henholdsvis passasjerkapasitet per skip (gjennomsnitt) og antall anløp, samt at antall anløp per cruise i norske havner holder seg på samme nivå (4,1 anløp per cruise), finner vi antatt utvikling i antall anløp i perioden som vist i tabell S.3. Tabell S.3: Estimert antall cruiseanløp i norske havner i tre ulike scenarier for årlige vekstrater, samt i en kombinasjon av grunnestimat og høyt estimat. År Lavt estimat Grunnestimat Høyt estimat Kombinasjon grunn-estimat og høyt estimat Årlig vekstrate % 0,1 0,5 0,84 0,5 / 0,84 I grunnestimatet vil antall anløp nå omtrent i 2060, mens vi med vekstraten tilsvarende «høyt estimat» finner at antall anløp vil passere et par år etter 2040, og øke til nær i I kombinasjonen av grunnestimatet og høyt estimat vil man passere anløp i 2052 og nå om lag anløp i I lavt estimat, med svært lav vekst i passasjertall, får man en utviklingsbane hvor antall anløp ikke vil overstige det observerte nivået i Tallene for antall anløp i tabell S.3 framkommer under forutsetning om at skipsstørrelsen (antallet passasjerer per cruise) vil fortsette å øke i samme takt (i forhold til økningen i antallet cruiseturister) som den har gjort til nå. Anløpstallene er relativt følsomme for endringer i forutsetningene om antall passasjerer per cruise. Dersom gjennomsnittsstørrelsen konvergerer mot for eksempel passasjerer, vil antallet anløp i grunnestimatet måtte være i 2060 i stedet for om lag Oversikt over kontraherte cruiseskip globalt de nærmeste årene viser imidlertid at skipsstørrelsen fortsetter å øke raskt. Mens snittstørrelsen på kontraherte skip i 2018 og 2019 (37 skip) er om lag passasjerer, er snittstørrelsen hele (32 skip) for perioden (tall fra CLIA 2017 Industry Outlook). 1 Oppgitt antall anløp i 2018 er ikke det faktiske, men det det «skulle ha vært» når vi anvender lineær regresjon for utviklingen i antall anløp fram til Denne trendlinjen tilsier 2031 anløp i 2018, mens reelt tall var VI Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018

7 Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser Landsdelsvise prognoser for antall anløp Et viktig premiss er at de regionale prognosene er konsistente med de nasjonale prognosene. Det vil si summen av de regionale prognosene på de ulike prognosetidspunktene må være lik de nasjonale prognosene. Landsdelsvise prognoser handler altså om fordeling av den prognostiserte totale cruisetrafikken til Norge. Vi har som hovedløsning for dette fordelingsproblemet valgt å anvende lineær regresjon for beregning av trendlinjer for hver landsdel og forlenge disse til Ut fra denne trendlinjen beregnes så hver landsdels andel av anløpene i hvert av prognoseårene (tabell S.4, og andelene anvendes på de tre prognosealternativene «grunnestimat, «høyt estimat» og «kombinasjon av grunnestimat og høyt estimat» (tabell S.5, S.6 og S.7). For Vestlandet som har om lag to tredeler av trafikken har vi skilt mellom byhavner og øvrige havner (i tabellene kalt «landskapshavner»). Svalbardområdet er i disse beregningene i utgangspunktet slått sammen med Nord-Norge. Tabell S.4: Fordeling av cruiseanløp på landsdeler og prognoser for fordeling Andeler i prosent Vestlandet byhavner 21,1 26,9 30,8 33,6 35,8 37,2 38,8 41,2 42,5 43,6 Vestlandet landskapshavner 36,2 34,3 33,0 32,1 31,4 30,9 30,4 29,6 29,1 28,8 Vestlandet samlet 57,3 61,2 63,8 65,7 67,2 68,1 69,2 70,8 71,7 72,4 Oslo/Østlandet 11,5 9,5 8,2 7,2 6,5 6,0 5,4 4,6 4,2 3,8 Nord-Norge og Svalbard 26,7 24,2 22,5 21,2 20,3 19,7 19,0 17,9 17,3 16,9 Trøndelag 3,1 3,1 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 2,9 2,9 2,9 Sørlandet 1,3 2,0 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,7 3,9 4,0 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Vestlandets andel av cruise fortsetter å øke, men andelen flater ut. Byhavnene fortsetter å øke andelen på bekostning av landskapshavnene som Geiranger, Flåm, Olden osv. Det er først og fremst Oslo-området og Nord-Norge som taper andeler. Tabell S.5: Antall anløp etter landsdel Basert på nasjonal prognose «kombinasjon grunnestimat og høyt estimat» Vestlandet byhavner Vestlandet landskapshavner Vestlandet Oslo/Østlandet Nord-Norge og Svalbard Trøndelag Sørlandet Totalt I dette scenariet (2,5 prosent årlig vekst i antall cruiseturister til Norge og 1,5 prosent årlig vekst ) vil mesteparten av veksten (86 prosent) i antall anløp komme på Vestlandet. Etterspørselsveksten forventes å rette seg først og fremst mot Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018 VII

8 Cruisetrafikk til norske havner - Oversikt, historie og prognoser byhavnene (tabell S.6). Vi får relativt sett (men ikke absolutt sett) stor vekst i Sørlandshavnene og dels i Trondheim, mens vi får en svak vekst i Nord-Norge og nedgang i Oslofjordområdet. I prognosealternativet «grunnestimat», som er basert på en fast årlig vekstrate på 1,5 prosent i antall cruiseturister til Norge, får vi omtrent samme bilde som i «kombinasjon grunnestimat og høyt estimat». Tabell S.6: Antall anløp etter landsdel Basert på nasjonal prognose «grunnestimat» Vestlandet byhavner Vestlandet landskapshavner Vestlandet totalt Oslo/Østlandet Nord-Norge og Svalbard Trøndelag Sørlandet Totalt I prognosealternativet «høyt estimat» (tabell S.7), som er basert på en fast årlig vekstrate på 2,5 prosent i antall cruiseturister til Norge, er veksten i antall anløp såpass høy at det blir vekst også i Nord-Norge/Svalbard selv om andelen er synkende. Tabell S.7: Antall anløp etter landsdel Basert på nasjonal prognose «høyt estimat» Vestlandet byhavner Vestlandet landskapshavner Vestlandet Oslo/Østlandet Nord-Norge og Svalbard Trøndelag Sørlandet Totalt Merk at alle regioner vil få vekst i antall cruiseturister i alle tre scenariene. Den implisitt forutsatte veksten i skipsstørrelse kombinert med fallende andel anløp gjør at regioner som Nord-Norge og Osloområdet får henholdsvis svak vekst og nedgang i antall anløp. I presentasjonen av landsdelsprognosene er Svalbard slått sammen med Nord-Norge. Mye tyder på at utviklingen kan bli ganske lik i begge områder, bortsett fra at veksten forventes å komme i Nord-Norge i «høyt estimat». Det vil si at anløp av oversjøiske cruiseskip til Longyearbyen forventes å holde seg på per år. Longyearbyen havn forventer at framtidig cruisetrafikk til Svalbard ikke vil omfatte flere oversjøiske cruiseskip enn det er per i dag men større skip. Man forventer for øvrig at ekspedisjonsskipsektoren det vil si mindre skip med base på Svalbard vil utvikle seg i retning av flere, større og mer eksklusive ekspedisjonsskip. VIII Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018

9 Cruisetrafikk til norske havner - oversikt, utvikling og prognoser Forutsetninger og alternative utviklingstrekk Metoden basert på lineære trendforlengelser innebærer en ganske streng forutsetning, nemlig at fordelingen av anløp på landsdeler fortsetter å utvikle seg slik den den har gjort til nå. Dette forutsetter igjen at man ikke får noen geografiske fordelingsvirkninger av for eksempel utvikling av nye former for cruise og nye typer reisemålsopplevelser, og også at ikke mulige framtidige kapasitetsproblemer og anløpsrestriksjoner påvirker den geografiske fordelingen. Vi har i denne rapporten valgt å fokusere på hvordan etterspørselen etter cruiseopplevelser i Norge vil se ut i framtida dersom hovedtrekkene i observert utvikling fram til nå ikke endrer seg. Vi har følgelig heller ikke drøftet alternative utviklingsbaner basert på endringer i de forutsetningene som er lagt til grunn. Copyright Transportøkonomisk institutt, 2018 IX