Bankkriser i Norge. Av Trond Gram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bankkriser i Norge. Av Trond Gram"

Transkript

1 Bankkriser i Norge Av Trond Gram Norges Banks rolle i krisehåndtering har endret seg drastisk gjennom i løpet av bankens historie. Etter Kristianiakrakket ble sentralbanken mer sentral i å løse norske bankkriser, og det var en aktiv bank som tok tak da finansverdenen truet med kollaps høsten «Daarlige tider følger efter gode tider, nedgang efter opgang, som regn følger efter solskinn og maa følge efter, og gode tider følger igjen efter daarligere, som sol efter regn,» skrev økonomen Einar Einarsen i sin mest kjente bok fra 1904, «Gode og daarlige tider», en analyse av konjunkturutviklingen i Danmark og Norge fra 1860-årene frem til århundreskiftet. Det er lett å se at han dro denne konklusjonen hvis man ser på bankkriser i Norge gjennom siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bankkriser og økonomiske kriser oppsto omtrent nærmest hvert tiår 1847, 1857, 1864, , og i Etter den siste krisen gikk det hele 60 år før det norske bankvesenet igjen ble rammet av en krise, fra Norges Banks håndtering av bankkriser har endret seg gjennom mye de siste 160 årene. I 1847, var det norske bankvesenet lite utviklet og Norges Banks rolle begrenset seg i stor grad til å stoppe sølvinnløsning og begrense utlån. Under bankkrisene på 1920-tallet ble insolvente banker satt under administrasjon ved hjelp av en ny administrasjonslov. Under 1980-tallets krise var funksjonen som «lender of last resort» en av de viktigste, og under de siste årenes krise bidro banken med aktive rentenedsettelser. Vi skal se mer på de ulike rollene i kriser nedenfor. Bankkriser, eller finansielle kriser, opp gjennom historien har vært veldokumenterte. Alle kriser er forskjellige, men har det til felles at egenkapitalen i flere større banker er gått tapt, eller er kraftig redusert. Norges Bank har, gjennom utøvelsen av pengepolitikken, ansvaret for å sørge for likviditeten i banksystemet og for å stille likviditet for å redusere krisens omfang. Sentralbanken har normalt ikke ansvar for å tilføre egenkapital eller løse likviditetsproblemer i en enkelt bank.

2 Grunnlaget for bankkrisene på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet ble lagt i oppgangstider, men krisene oppsto vanligvis i nedgangstider. Sølv- og gullstandarden i andre halvdel av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet la til rette for at Norge kunne ta del i det internasjonale varebyttet, men gjorde samtidig den norske økonomien åpen for svingninger i internasjonal økonomi. Men også lokale nedgangstider kunne utløse bankkriser. I tiårene etter 1814 var det norske kapitalsystemet lite utviklet og i ferd med å bygges opp. Norges Banks begrensede midler var bundet opp i lån med pant i fast eiendom. Private banker eksisterte ikke og næringslivet var avhengig av utenlandsk kreditt, blant annet fra Hamburg og London. Staten trådte til og formidlet utenlandske lån i krisetider. ii Det skjedde blant annet i 1847/1848. Etter oppgangstider i Europa, som smittet over til Norge, ble det kornkrise på kontinentet og børskrise i London. Etter februarrevolusjonen i Frankrike utviklet dette seg til en økonomisk krise i Norge fikk problemer med å få kreditt ute i Europa. Etterspørselen etter lån økte i Norge og den norske speciedaleren steg så kraftig i kurs at det ble lønnsomt å eksportere sølv. Til slutt kunne det lovbestemte forhold mellom sølv og sedler ikke holdes, men innvekslingen av sedler mot sølv fortsatte inntil Norges Bank bestemte at sølvvekslingen skulle opphøre. Samtidig stoppet utlånsvirksomheten opp. Stortinget ble koblet inn, og etter å ha drøftet den økonomiske situasjonen landet var i, ble det besluttet å ta opp to lån på totalt 2,1 millioner speciedaler. Disse to lånene var tilstrekkelige til å gjenopprette tilliten til det norske pengevesen og i 1850 var krisen overvunnet. iii Etter dette fulgte en periode med sterk økonomisk vekst, blant annet på grunn av tiltagende frihandel. Krimkrigen bidro til sterk vekst i skipsfarten. Men til slutt rammet krisen nok en gang norsk økonomi. I 1856 til 1857 fikk flere sparebanker stram likviditet og høy utlånsrente. Prisnivået gikk ned, noe som fikk følger for eksportinntektene. Men viktigst var etterdønningene av den internasjonale krisen, skapt blant annet av jernbaneboble i USA og tap i bankene på grunn av lavere kornpriser etter at Krim-krigen var avsluttet. I London gikk diskontorenten opp fra 4 til 8 til 12 prosent. iv Også i Hamburg, hvor norske firmaer hadde gode forbindelser, rammet den internasjonale krisen. Det fikk følger også for den norske banknæringen. Christiania Bank og Kreditkasse satte opp renten for innskudd, noe som tappet andre banker for innskudd som i sin tur strupet utlånene. I samarbeid med regjeringen og Norges Banks Christiania-avdeling ble den nystartede forretningsbanken Den norske Creditbank et viktig instrument for å håndtere krisen. To tiltak fikk viktig betydning: et kortsiktig og dyrt statslån, samt at alle utenlandske fordringer ble samlet for innkreving på

3 Creditbankens hånd. v Regjeringen besluttet at nye lån skulle tas opp i utlandet, blant annet for å finansiere bygging av jernbaner og dekke underskuddet i statens inntekter. Norges Bank satte opp diskontorenten, for å dempe etterspørselen etter bankens veksler og ga bankene lån. Norges Bank sendte også sølv til Hamburg. Beløpet var relativt sett beskjedent, fordi banken følte seg bundet av lovens bestemmelse av hvor stort beløp den kunne ha stående i utlandet, men bidro likevel til å styrke tilliten til norske låntakere. vi En ny krise fulgte kun seks til syv år etter at den forrige hadde lagt seg. Denne gangen hadde krisen et lokalt utspring etter at verkseier John Collet Bredesen ved Odals verk gikk fallitt. I 1864 var den opplandske krisen et faktum. Krisen hadde enkelte likhetstrekk med bankkriser vi kjenner fra moderne tid. Optimisme skapt under høykonjunktur ledet til at kreditten ble utvidet mer enn forsvarlig. vii Det hadde blitt for lett å få lån. Den etterfølgende krisen førte til kraftig reduksjon i formuen til en rekke låntakere, noe som i sin tur ga kimen til flere konkurser. Creditbanken måtte ofre sine fonds, nedskrive kapitalen med speciedaler og stoppe alt utbytte. Norges Bank ble berørt av krisen gjennom firmaet Peder Cappelens enke. Drammen avdeling hadde gitt store lån til firmaet, som var blitt overtatt av Bredesen, men tapene var begrenset. Andre banker, som Den norske Creditbank og Akers Sparebank, gikk derimot på store tap. Men selv om krisen rammet storbanken DnC var den ingen systemkrise, som senere bankkriser. Etter den opplandske krisen gikk Norge inn i en lang periode med økonomisk vekst, som varte til 1876/77. Selv om den norske økonomien fortsatt var dominert av primærnæringene, sørget en sterk shippingsektor for god vekst i eksporten. Økende innenlandsk etterspørsel førte til en enda sterkere importvekst. Tallet på sparebanker og forretningbanker økte i denne perioden, og sistnevntes betydning økte gradvis, samtidig som Norges Bank økte antall avdelinger fra ni til tolv. Mot slutten av tiåret snudde oppgangstidene til nedgangstider, som varte til langt ut på 1880-tallet og førte med seg en rekke bankkonkurser. Dette ble omtalt som «den største bankkatastrofe som inntil da hadde rammet Norge» i Gunnar Jahns historieverk om Norges Banks første 150 år. Den første bankkonkursen i en forretningsbank kom i Haugesund i Norges Bank ble kritisert for en for ekspansiv politikk gjennom oppgangstidene, og flere av bankens 12 filialer hadde lånt ut mer enn de midlene de hadde fått tildelt fra hovedsetet i

4 Trondheim. Utlånsrenten ble redusert og kortsiktige utlån holdt på et høyt nivå gjennom slutten av 1870-tallet for å kunne stille kreditt til rådighet for næringslivet. Norges Bank måtte bokføre tap i denne perioden. I årene 1874 til 1888 ble det skrevet av tap på totalt 3,2 millioner kroner i de forskjellige avdelingene. Tapene førte til en gransking av enkelte av avdelingene. Det ble i enkelte tilfeller reist tiltale mot bestyrerne, som hadde stor grad av handlefrihet, men manglet innsikt i økonomiske og bankmessige forhold viii. Det skulle gå et drøyt tiår til før Norge igjen kom inn i en finansiell krise. Sentralbanken ble regulert gjennom en ny «Lov om Norges Bank», som ble vedtatt i Loven tillot blant annet banken å ha en tredjedel av sin gullbeholdning stående i utlandet og «anbringe sine midler i rentebærende obligasjonspapirer som noteres på utenlandske børser» ix. Loven førte også til at diskontorenten ble lik i alle avdelinger. Internasjonale konjunkturer fortsatte å svinge utover 1890-tallet, og påvirket norsk økonomi. I samme periode økte antall banker kraftig. I 1870 var det 10 forretningsbanker i Norge. Det tallet hadde steget til 33 i 1890, mens det i 1913 var 116 privatbanker. Antall sparebanker var enda høyere. Den utviklingen førte til at Norges Banks rolle som långiver til private ble overtatt av de andre bankene. Mot slutten av århundret begynte nok et konjunkturoppsving med økt eksport, industriell vekst og en optimisme som utløste en spekulasjonbølge i verdipapirer og eiendom, særlig i Kristiania. Markedet brøt sammen i juni 1898 som en følge av at en av landets største forretningsmenn, Christian Christophersen, gikk konkurs. Fallende aksje- og eiendomspriser førte til at seks av syv nystartede banker gikk over ende. Men Norges Bank grep inn og tilførte for første gang bankene likviditet som «lender of last resort». Sommeren og høsten 1899 overskred Norges Bank sin seddelutstedelsesrett betydelig to ganger. Dette medførte noe helt nytt i myndighetenes politikk overfor forretningsbankene, og bidro antagelig til å forhindre ytterligere spredning av krisen. x Neste bankkrise kom til å bli den mest omfattende som Norge hadde opplevd. En oppgangsperiode med høye utlån under 1. verdenskrig ble snudd til en nedgang. De første bankene ba Norges Bank om krisehjelp alt i 1920 og i årene som fulgte skulle stadig flere banker ta turen til sentralbanksjef Nicolai Rygg for å be om støtte for å kunne opprettholde driften. I årene ble det gitt omfattende utlån fra Norges Bank til forretnings- og sparebankene. Likevel kom en rekke banker i krise fram til våren 1923, et tidspunkt hvor de internasjonale konjunkturene var på vei oppover. xi I alt 38 forretningbanker og 10 sparebanker

5 kom i akutt nød i Året etter kom 12 banker til Norges Bank og ba om hjelp, blant annet to storbanker. Situasjonen ble ikke bedre i Da kom turen til Handelsbanken. Samme år ble det vedtatt en administrasjonslov som gjorde det mulig for banker å komme under offentlig administrasjon. Hensikten var å stabilisere situasjonen for å hindre et alvorlig sammenbrudd i banknæringen. Loven virket imidlertid mot sin hensikt fordi innskyternes midler ble bundet. Dette førte til en dramatisk tillitssvikt overfor forretningsbankene og 15 banker ble satt under offentlig administrasjon bare i løpet av april 1923, landets to største banker var blant dem. I årene etter at administrasjonsloven ble vedtatt, og frem til 1928 ble 47 aksjebanker og 19 sparebanker satt under offentlig administrasjon. xii Krisen var omfattende, og langt flere banker måtte reddes av staten under krisen på 1920-tallet enn i krisen på begynnelsen av 1990-tallet. Frem til 1924 tok Norges Bank hånd om all krisehåndteringen. Da ble Bankinspeksjonen ble etablert som et felles tilsyn for spare- og forretningsbankene. Nye 60 år gikk før norske banker igjen ble rammet av en systemkrise. Etter krigen gikk Norge inn i en lang periode med økonomisk vekst og omfattende reguleringer, også i banknæringen. På 1980-tallet ble de fleste av reguleringene opphevet og låneveksten tiltok kraftig. I årene 1987 til 1993 bokførte norske banker tap på hele 76 milliarder kroner. Krisen spredde seg til størstedelen av bankene og hele systemet var truet. xiii Forskere har pekt på dårlig bankledelse kombinert med dereguleringer og mislykkede kriseløsninger fra myndighetene som årsak til bankenes sammenbrudd. xiv En kortvarig oppgang i 1989 klarte ikke å hindre en total bankkollaps. Mot slutten av 1990 og begynnelsen av 1991 ble det klart at landets største banker ikke klarte seg uten støtte fra de to sikringsfondene, Sparebankenes sikringsfond og Forretningbankenes sikringsfond. Men etterhvert som pågangen ble for stor gikk sikringsfondene tomme og staten måtte trå til. I januar 1991 ble Statens banksikringsfond etablert i første omgang med en kapital på fem milliarder kroner, bevilget av Stortinget. Senere samme år kom Statens bankinvesteringsfond med en kapital på 4,5 milliarder kroner. Fondene ble opprettet for å skape tillit til banknæringen, og midlene skulle benyttes til å styrke bankenes egenkapital. Norges Bank spilte en sentral rolle som långiver i siste instans (lender of last resort), som banken første gang gjorde under Kristiania-krisen. Høsten 2008 ble Norge igjen rammet av en alvorlig finansiell krise, da kollapsen i den amerikanske storbanken Lehman Brothers spredte seg til mange av verdens banker. Et sammenvevd finansielt system forsterket krisen og bidro til at den spredte seg med rekordfart fra dårlige amerikanske boliglån til resten av næringslivet. Det oppsto omfattende mistillit

6 mellom banker og andre finansinstitusjoner, som ikke visste om motpartene hadde nok kapital til å dekke eventuelle tap. xv Etter at Lehman Brothers gikk over ende 15. september hadde også det norske finansmarkedet nærmest tørket helt inn. Ingen vil låne ut. Norges Bank var raskt ute og tilførte likviditet i markedene, samtidig som styringsrenten ble satt ned mye og raskere enn utsiktene for inflasjon og vekst alene tilsa. xvi Frem til høsten 2009 ble renten satt ned til rekordlave 1,25 prosent. Det ble gitt lettelser i krav om sikkerhet, inngått en kredittavtale med den amerikanske sentralbanken og tilført dollarlikviditet til norske banker. Norges Bank foreslo også en bytteordning der obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) kunne byttes mot statspapirer. Dette ble satt i verk, og frem til høsten 2009 var det inngått bytteavtaler for 225 milliarder kroner. Ordningen førte til at panikken i bankene la seg og til at de etter hvert ble mindre restriktive med å yte nye lån. xvii Regjeringen opprettet også et Statens finansfond og Statens obligasjonsfond. Førstnevnte skulle bidra til midlertidig kjernekapital i bankene, mens sistnevnte skulle bedre kapitaltilgangen gjennom kredittobligasjonsmarkedet. Begge fikk en kapital på 50 milliarder kroner. Litteratur: Gerdrup, Karsten: Three periods of financial instability i Norway Nerbøvik, Jostein: Norsk historie, Pryser, Tore: Norsk historie, Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år Seip, Jens Arup: Ole Jacob Broch og hans samtid Sejersted, Francis: Norges Bank og høykonjunkturen i 1840-årene Riiser, Magdalena D, Norges Bank Aktuell kommentar nr Øksendal, Lars Fredrik, Essays in Norwegian monetary history Knudsen, Sverre Staten og kapitalen i det 20.århundre Knutsen, Sverre og Gunhild J. Ecklund Vern mot kriser Bergen 2000 Hanisch, Tore Jørgen, Espen Søilen og Gunhild Ecklund, Norsk økonomisk politikk i det 20. århundre Furre, Berge, Norsk historie fra 1905 til 1990

7 Moe, Thorvald m.fl. The Norwegian Banking Crisis, Oslo 2004 Taler: Crisis Resolution and Financial Stability in Norway, tale av Jarle Bergo, 10/ Finanskrisen veien videre, foredrag av Svein Gjedrem 22. oktober Erfaringer fra finanskrisen, foredrag av Svein Gjedrem 30. september i Norges Bank Aktuell kommentar nr , Norges Bank gjennom 150 år ii Seip, Jens Arup: Ole Jacob Broch og hans samtid s. 164 iii Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år s. 62 iv Jahn, Gunnar, m.fl: Norges Bank gjennom 150 år s. 69 v Seip, Jens Arup: Ole Jacob Broch og hans samtid s. 185 vi Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år s. 71 vii Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år s. 83 viii Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år, s. 105 ix Jahn, Gunnar m.fl: Norges Bank gjennom 150 år, s. 115 x Knutsen, Sverre, Staten og kapitalen i det 20. århundre, s. 131 xi Skånland, Hermod, Det norske kredittmarked siden 1900, s. 149 xii Knudsen, Sverre Staten og kapitalen i det 20.århundre s. 183 xiii Knutsen, Sverre og Gunhild J. Ecklund Vern mot kriser Bergen 2000: 295 xiv The Norwegian Banking Crisis (Moe, Solheim, Vale), Staten og Kapitalen (Knutsen), SNF-rapport 29/92 (Reve m.fl), Munthe-utvalget og Smith-kommisjonen xv Finanskrisen veien videre, foredrag av Svein Gjedrem 22. oktober xvi Erfaringer fra finanskrisen, foredrag av Svein Gjedrem 30. september xvii Ibid

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897

Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Martin Mjånes martin_mjaanes@hotmail.com stud-id: 0854897 Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene Bankkrisen som Norge opplevde på 1920-tallet (1920-1928) blir karakteriser som den verste

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet

Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Sammendrag kapittel 8

Sammendrag kapittel 8 Oppgave 1) Sammendrag kapittel 8 Det finansielle system er komplekst i både struktur og funksjon over hele verden og inkluderer mange ulike typer institusjoner. Her har man alt fra banker, forsikringsselskaper,

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid Dette er Mundell og Flemings trilemma som de utviklet på 1960- tallet. Dette går ut på at en økonomi ikke kan

Detaljer

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider.

Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Oppgave 1 Kapittel 8 i Mishkin tar for seg temaet An Economic Analysis of Financial Structure. Sammendraget skal begrenses til maks to sider. Kapittelets tema tar for seg i hovedtrekk hvordan selskaper

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Karl Gether Bomhoff. Av Gjermund Forfang Rongved

Karl Gether Bomhoff. Av Gjermund Forfang Rongved Karl Gether Bomhoff Av Gjermund Forfang Rongved I forbindelse med omtale av sentralbanken og sentralbanksjefens virke de senere år, er Karl Gether Bomhoff blitt gitt svært begrenset oppmerksomhet. En typisk

Detaljer

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 4 Uke 6. Innleveringsdato: 14. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 4 Uke 6 Innleveringsdato: 14. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Rentekorridorsystemet for fastsettelse av renten...3 Interbankrenten

Detaljer

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920.

Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Første verdenskrig og etterkrigsboomen, 1914-1920. Av Gjermund Forfang Rongved Mye lå til rette for at første verdenskrig skulle vært en gullalder for den norske økonomien, men da etterkrigsboomen gikk

Detaljer

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2

HVORDAN SER DET UT TIL AT SIRKULERENDE SEDLER OG MYNT (CURRENCY) UTVIKLER SEG SOM ANDEL AV M2 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Fagkode: SØK 2500 Studentnr: 0851300 DEFINER BEGREPENE BASISPENGEMENGDE OG M2 Vi skiller mellom

Detaljer

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS

rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS rapport 3. kvartal 2008 Bolig- og Næringskreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] Bolig- og Næringskreditt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE

HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE HVA VAR ÅRSAKEN TIL DEN NORSKE BANKKRISEN I 1920-ÅRENE INNLEDNING I mellom første og andre verdenskrig ble Norge rammet av en finansiell krise, som først og fremst rammet bankene og forsikringsselskapene.

Detaljer

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: 20. 05. 2010. Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0 Publisering 4 og 11 Uke 14 Innleveringsdato: 20. 05. 2010 Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Forklar påstandens innhold og

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015

Penger og inflasjon. 1. time av forelesning på ECON 1310. 18. mars 2015 Penger og inflasjon 1. time av forelesning på ECON 1310 18. mars 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva):

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Prisstabilitet kommer ikke av seg selv Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vi kan gå til historien for å lære, slik at vi står bedre rustet til å treffe de rette valgene framover. Svein Gjedrem tar utgangspunkt

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finansiell endring Publisering 3

Finansiell endring Publisering 3 Page1 FINANSIELL ENDRING: PUBLISERING 3 Spørsmål 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? You never know who's swimming naked until the tide goes out. Warren Buffet, Investor Innledning

Detaljer

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON 1310. 12. oktober 2015 Penger og inflasjon 10. forelesning ECON 1310 12. oktober 2015 1 Penger og finansielle aktiva To typer eiendeler: Realobjekter (bygninger, tomter, maskiner, osv) Finansobjekter (finansielle aktiva): fordringer

Detaljer

Er det finansielle systemet stabilt?

Er det finansielle systemet stabilt? Er det finansielle systemet stabilt? Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Sparebankforeningens årsmøte 18. oktober 2001 i Haugesund Innledning Finansnæringens rolle i økonomien har økt de siste

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har

Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Kina er tjent med Ugreit med den valuta- Euroland politikken landet fdffdsfsf ff nå har Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME) Månedsbrev 07/2014 Kina trenger en gradvis liberalisering av

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand)

Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene (maks 5 s, 1,5 linjeavstand) Denne oppgaven har tre delspørsmål hvor vi blir bedt om årsaker til krisene i 1920, 1987 og den siste internasjonale krisen, jeg begrenser denne oppgaven til å diskutere årsaker før og under opptakten

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 2 Uke 9. Innleveringsdato: 01. 03. 2010. Finansiell Endring. Side 0 Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5.

Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse. Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. Penger, implementeringen av rentebeslutningen og sentralbankens balanse Marie Norum Lerbak Markedsoperasjoner og analyse 5. november 2012 Dagens agenda I. Hva er penger? II. En banks balanse og pengemarkedet

Detaljer

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no Oppgave 1 Fri kapitalflyt, fast valutakurs og selvstendig pengepolitikk på en gang? Flemming-Mundell modellen: For å drøfte påstanden

Detaljer

Rapport for 1. kvartal 2010

Rapport for 1. kvartal 2010 Rapport for 1. kvartal 2010 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 1. kvartal 2010 et overskudd før skatt på 3,4 MNOK. Grunnlaget

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2009

Rapport for 4. kvartal 2009 Rapport for 4. kvartal 2009 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Hovedlinjene i utviklingen Konsernet hadde i 4. kvartal 2009 et resultat før skatt på 2,6 MNOK. Dette på tross av høye tapsavsetninger

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor

Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor Norges Banks rolle ved likviditetskriser i finansiell sektor Karsten R. Gerdrup, seniorrådgiver i Avdeling for finansinstitusjoner 1 Sentralbanker har tradisjonelt hatt en rolle som långiver i siste instans

Detaljer

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540.

Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Anvendt makroøkonomi og finansiell endring SØK 2500. Peder Weidemann Egseth 0792540. Publiseringsoppgave 2; Skriv et kort (max 2 s.) sammendrag av Mishkin kap. 8 Besvar spørsmålene som du finner i Excel-filen

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 3.november 2010 Dagens agenda Hvem skaper penger? Likviditetsstyring og sentralbankreservenes funksjon Sentralbankenes respons på finanskrisen

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1. Hva var årsakene til den

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring.

Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com. Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: 12. 04. 2010. Finansiell Endring. Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 3 Uke 15 Innleveringsdato: 12. 04. 2010 Finansiell Endring Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 1. Hva var årsakene til den norske

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196.

Opptjent egenkapital 196.354 179.959 196.354 Udekket tap/udisponert overskudd 15.450 12.560 0 Sum egenkapital 211.804 192.519 196. Regnskap 1. halvår 2004 BALANSE pr. 30.06.2004 sammenlignet med forrige år (beløp i hele 1 000 kroner) EIENDELER 30.06.2004 30.06.2003 2003 Kontanter og fordringer på sentralbanker 87.648 61.393 21.939

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.10. GENERELT. 1. halvår 2010 har vært en periode med god og stabil drift. Likevel merkes fortsatt en viss markedsusikkerhet både når det gjelder

Detaljer

Kombinert bufferkrav 145

Kombinert bufferkrav 145 Kombinert bufferkrav 145 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 76.740 163 76.903 Lønnstakere o.l. 2.078.081 126.768 139.806 2.344.655 Utlandet 14.596 2.693 17.289 -

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

1. Sammendrag av Mishkin kap.8

1. Sammendrag av Mishkin kap.8 Publisering 2 - frist 1.mars 1. Sammendrag av Mishkin kap.8 En økonomisk analyse av finansiell struktur Åtte faktaopplysninger om USAs finansielle struktur fra 1970 til 2000: 1) Aksjer er ikke den viktigste

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM

Maria Reinertsen. Ligningen for lykke. Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Maria Reinertsen Ligningen for lykke Tallene, tankene og tilfeldighetene bak den rådende økonomiske fornuft CAPPELEN D/\MM Innhold Prolog 9 Hvor vi sammen med Kåre Willoch og Thorbjørn Jagland- undrer

Detaljer

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet)

Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Alle tall i tusen Innledning Hovedtrekkene i bankens regnskap pr 30.6.2013 er som følger: (Sammenlignet med årsskiftet) Lavere driftsresultat enn samme periode i fjor Lavere rentenetto enn samme periode

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER BERGEN BANK MANGE BEKKER SMÅ GJØR EN STOR Å Av Svein Røer og Leif Bjornes Ovennevnte tittel er hentet fra 150 års jubileet til Bergen Bank i 1980, og gir et meget godt bilde på hvordan en storbank blir

Detaljer