)amlezt plan. Storelva. Troms fylke Gratangen kommune. for vassdrag Z Storelvvassdraget Storelvvassdraget alt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download ")amlezt plan. Storelva. Troms fylke Gratangen kommune. for vassdrag. 190.3Z Storelvvassdraget. 77601 Storelvvassdraget alt."

Transkript

1 )amlezt plan for vassdrag Troms fylke Gratangen kommune Storelva 190.3Z Storelvvassdraget Storelvvassdraget alt. A, VB og ve DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 2000 VASSDRAGSRAPPORT NR. 3\

2 Målet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre fonnål. Samlet Plan er en løpende prosess og ble sist presentert for Stortinget i St. meld, nr, 60 ( ), Stortinget behandlet planen sammen med Verneplan IV for vassdrag. Det aller meste av det registrerte ikke-utbygde vannkraftpotensialet i Norge er med dette kartlagt og vurdert. Direktoratet for naturforvaltning organiserer arbeidet i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Arbeidet på de ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannen og andre etater er trukket inn. Fylkesmannen v/miljøvernavdelingen er koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke. Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for hvert prosjekt stilt sammen i vassdrags rapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/temaer behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v. Vassdragsrapportene, sammen med høringsuttalelsene, danner grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG TROMS FYLKE GRATANGEN KOMMUNE VASSDRAGSRAPPORT NR STORELV N 1 TE 861 ISBN ISSN X TRONDHEIM, FEBRUAR 2000 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

4 FORORD Samla plan for vassdrag ble senest lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 60 ( ) " Om Samla planfor vassdrag". Denne meldingen ble lagt fram for Stortinget parallelt med St.pr. nr. 118 ( ) "Om verneplan for vassdrag IV" og St.meld. nr 62 ( ) "Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge". Denne vassdragsrapporten er laget som en del av Samla Planarbeidet i Troms fylke. St.meld. nr. 60 ( ) "Om Samlaplanfor vassdrag" omtaler utbyggingsplaner i 190.3Z Storelvvassdraget. Denne vassdragsrapporten omhandler det gamle utbyggingsforslaget (alt A) og to alternative utbyggingsforslag (alt Bog C). Rapporten redegjør for de mulige kraftutbyggingsplanene, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene av en eventuell utbygging. Siktemålet med Samla plan er å få en samla nasjonal forvaltning av vassdragene. Prosjekt med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser, skal komme først i konsesjonsbehandlingskøen. I Samla plan plasseres prosjektene i 2 kategorier: Kategori I Denne kategorien omfatter prosjekt som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene fremover (gruppe 1-5). Kategori Il Denne kategorien omfatter prosjekt som kan nyttes til kraftutbygging eller til andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå (gruppe 6-15). Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av konsekvensene ved en utbygging. Vassdragsrapporten er redigert av Samla planmedarbeider Anja Wannag i samarbeid med vassdragsforvalter Helge Hum. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr. lista over kilder i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla plan. Den fremtidige forvaltningen av Samla plan vil i hovedsak skje gjennom en løpende administrativ rullering. Tromsø, Knut M. Nergård fylkesmiljøvernsjef 2

5 INNHOLD 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN NATURGRUNNLAG BELIGGENHET, OMMDEBESKRIVELSE GEOLOGI KLIMA, HYDROLOGI, LIMNOLOGISKE FORHOLD VEGETASJON AREALFORDELING SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING BEFOLKNING, BOSETTING, KOMMUNIKASJON : NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING KOMMUNALE RESSURSER 9 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET IS OG VANNTEMPERATUR NATURVERN FRILUFTSLIV VILT OG JAKT FISI( VANNFORSYNING VERN MOT FORURENSNING KULTURMINNEVERN JORDBRUK OG SKOGBRUK REINDRIFT FLOM OG EROSJONSSIKRING TRANSPORT NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN NATURGRUNNLAG Beliggenhet, områdebeskrivelse Geologi Klima, hydrologi, limnologiskeforhold Vegetasjon Arealfordeling SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING Befolkning, bosetting, kommunikasjon Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 9 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is OG VANNTEMPERATUR NATURVERN FRILUFTSLIV VILT OG JAKT FISK VANNFORSYNING VERN MOT FORURENSNING KULTURMINNEVERN JORDBRUK OG SKOGBRUK REINDRIFT FLOM OG EROSJONSSIKRING TRANSPORT UTBYGGINGSPLANER I 190.3Z STORELVVASSDRAGET GRATANGEN DAGENS SITUASJON I VASSDRAGET 17 3

6 3.1.1 GENERELT EKSISTERENDE INNGREP HOVEDDATA FOR UTBYGGINGSPLANENE UTBYGGINGSPLANER A UTBYGGINGSPLAN, ALT. A I.A Beskrivelse av alternativet A MAGASIN A Magasin Øsevatn A Magasin Storvatn - Langvatn A Reisvatn A Hestvatn, Bjernarvatn, Bjørkmoelva A VANNVEIER A.KRAFTSTASJONEN A VEIER A LINJEBYGGING A Anleggslinjer A Permanente linjer A Samband A PLASSERINGAV MASSER A MASSETAK, LØSMASSE OG STEINBRUDD B UTBYGGINGSPLANER, ALT. B B Beskrivelse av alternativet B MAGASIN B Magasin Øsevatn B Magasin Storvatn - Langvatn.r: B Reisvatn B Hestvatn, Bjernarvatn, Bjørkmoelva :B VANNVEIER B.KRAFTSTASJONEN B VEIER B LINJEBYGGING B Anleggslinjer B Permanente linjer B Samband B PLASSERINGAV MASSER B MASSETAK, LØSMASSEOG STEINBRUDD C UTBYGGINGSPLANER, ALTERNATIV 3C I.C Beskrivelse av alternativet C MAGASIN C MagasinØsevatn C Magasin Storvatn - Langvatn C Reisvatn C Hestvatn, Bjernarvatn, Bjørkmoelva C VANNVEIER C KRAFTSTASJONEN C VEIER C LINJEBYGGING C Anleggslinjer C Permanente linjer C Samband C PLASSERINGAV MASSER C MASSETAK, LØSMASSEOG STEINBRUDD HYDROLOGISKE ENDRINGER I VASSDRAGET 26 4

7 3.4, l, MANØVRERING AV MAGASINER""",.""""" "."".".".,."",.. "'".. ".",,.,,,, ".""""""."""".",,.,,.,, VANNFØRlNG." "."." "." " ",, " "" ",.. " " ""."..,., KOMPENSERENDE TILTAK 27 3,5.1 FORUTSATTE TILTAK " ", " ", " ", MULIGE TILTAK " " "..,, """,,, ", ",.. " " GRUNNLAG. FORUTSETNINGER 27 Oversiktstabell "" " " " 42 Alt. A Datafor kraftverket etter utbygging " " " 42 Bilag 3.1.B..", " " " "", " " 47 Oversiktstabell " " ".- " " "" 47 Datafor kraftverket etter utbygging Alt. B ".47 Bilag 3.1.C """ " " " " ",, " " " " 57 Oversiktstabell " 57 Data/or kraftverket etter utbygging Alt. c. " " " " "" " VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN VIRKNINGER pa NATURMILJØET, '" ".., "".. ", " ".,,,.. "..,,,,,,,,,, Lokale klimaendringer" "" " " "".."." "" ".".,,,,,,," Is og vanntemperatur ".." "" " " " "."" NATURVERN "." ", " ".. ' "." " ".. "." ".."." " " " FRILUFTSLIV, " " ""." " " " " "" " ", VILT OG JAKT " " """ ".. ", ",, ",,,,,,,, " FISK " ", " ","",,.", ",,, VANNFORSYNING " ""." " "" " " ".." "',,, VERN MOT FORURENSNING " "".".,." " ",, "."" " ".. ",, KULTURMINNEVERN.."""" """,.,,,"",,..,, ".,,,,,"",,,,, JORDBRUK OG SKOGBRUK." " "", " " ",.,..,, "., ", """ " REINDRIFT,,.,.., " ".,, " " " "."" FLOM OG EROSJONSSIKRING "" """,,, " "".".. ",.. " ",," TRANSPORT, """, "" ",,,., """ " ",,",,,, "",.. " OPPSUMMERING UTBYGGINGSPLANER " """ "" "".. " " ",, ".", "".".. " ".. " ".., KONSEKVENSER AV EN EVENTUELL UTBYGGING.." """ """."..""""""""."".".""..."".,,.,,",,.,,",,"73 6. KILDER 76 5

8 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 NATURGRUNNLAG BELIGGENHET, OMRÅDEBESKRIVELSE Storelvvassdraget som kan bli berørt av utbygging, ligger på Gratangseidet i Sør-Troms (Bilag A), sør i Gratangen kommune på grensa mot Narvik kommune i Nordland. Vassdraget drenerer nordover og munner ut i Gratangsbotn..I rapporten er sideelva til Storelva som kommer fra Kvernmo-området kalt Kvernmoelva. På kart er den benevnt Bjørkmoelv GEOLOGI Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området består av alloktone (skjøvne) lagdekker av omdannede sedimenter (fra prekambrium og kambrosilur) hvor glimmerskifre er dominerende bergart. I et bånd som følger vestsiden av dalføret ned mot Gratangsbotn, er glimmerskifrene gjennomtrengt av kvartsitt- og marmorganger, hovedsakelig kalkspatmarmor. Nedbørfeltet deles i to aven tektonisk grense: vest i nedbørsfeltet ligger lagdekket «Salangengruppa», mens «Narvikgruppa» kommer fram øst i nedbørfeltet. Salangengruppa er et av de strukturelt øverste lagdekkene i Ofoten-synformen, det ligger over Narvikgruppa. Kvartærgeologi De lavereliggende deler av nedbørfeltet, ved Gratangsbotn, er dominert av gamle strandlinjermarine terrasser. I tilknytning til disse finnes det en israndavsetning som er datert til å være ca år gammel. De høyeste terrassene ligger 82 m.o.h. Det flate området ved Fjelldal- Kvernmoen består av morene og elveavsetninger. Resten av nedbørfeltet er karakterisert ved et svært tynt løsmassedekke. Store områder har bart fjell, mens det enkelte steder fins et tynt morenelag KLIMA, HYDROLOGI, LIMNOLOGISKE FORHOLD Klimaet i området er i hovedsak maritimt og høydeforskjellene gir store forskjeller i temperatur- og nedbørforhold. Nær havnivå i Gratangen er normal årstemperatur (gjennomsnitt for årene ) C. Månedsnormalene varierer mellom ca -6 C og ca 13 e. Lufttemperaturen kan om vinteren gå ned mot -30 C og om sommeren kan den bli opptil +30 C. Vekstsesongen (antall døgn over 6 C) er døgn. Normal årsnedbør er ca 980 mm. I høyere strøk er det lavere normal- og maksimumstemperaturer, og det er mer nedbør i høyereliggende deler av Storelvvassdraget enn det er nede ved fjorden. HLK har foretatt systematiske is-registreringer siden høsten Innsjøene islegges med farbar is hver vinter. I sund og trange partier er isen svekket og det er stedvise råker hele eller deler av vinteren. Det er f eks alltid råk mellom Øsevatn og Langvatn hvor det nå er bygd en 6

9 gangbro. På de mindre innsjøene nedover i vassdraget må en også regne med at isen kan være svekket i strømdraget, slik at isen kan være usikker deler av vinteren på utsatte steder. Nedre del av Storelva er normalt islagt om vinteren. Det totale nedbørfeltet til Storelv i Gratangen er 57,8 km 2 med beregnet middelvannføring ved utløpet på 2,58 m 3/s, og midlere årsvannføring på 81,5 mill nr'. Sør i vassdraget er de høyesliggende vatnene ca 340 m o.h., i øst er de høyestliggende vatnene opptil 780 m o.h VEGETASJON Gratangen ligger i Troms submaritime bjørk-furuskogsregion, underregion A: Harstad Lyngenområdet. Her langs kysten vokser spredte innslag av furu i bjørkeskogen. Det aller meste av nedbørfeltet ligger under skoggrensa, som er m o.h. I nedre del av vassdraget er skogen høyvokst og tett. Ovenfor Storfossen er den mer åpen med innslag av myrpartier, spesielt på strekningen Hestvatn-Storelv. Det er skogrike partier ved Øse og Kvernmo. I Hestvatn og Reisvatn er det endel sivbevokste områder AREALFORDELING Storelvvassdraget har et nedbørfelt på totalt 57.8 km", Arealbruken er vist i tabell 1. Tabell 1. Arealbruken i Storelva Arealtype Areal i km 2 Jordbruksareal 0,44 Uproduktiv skog 71,9 Produktiv løvskog 1,37 Vannareal 2,8 Fjell, myr og andre typer areal 35,1 Totalt, justert 57,8 Jordbruksarealene utgjør bare 0,8 % av nedbørfeltet. De er likevel betydelige for jordbruket. Arealene ligger nært vannveiene. Skogen utgjør 33,5 % av arealene og 2,4 % er produktiv løvskog. 7

10 1.2 SAMFUNN OG SAMFUNNSUTVIKLING BEFOLKNING, BOSETTING, KOMMUNIKASJON Befolkning Ved en eventuell utbygging vil anleggsarbeidet foregå i Gratangen kommune. Det bor 1340 innbyggere i kommunen (januar 1998). Folketallet har blitt redusert med 13% på 10 år, og 20% på 16 år (SSB). Bosettingen er spredt langs fjorden, men konsentrert i mindre grender med Årstein som kommunesenter. Tettest bosetting er i midtre og indre Gratangen (Årstein og Gratangsbotn). Ytre Gratangen med Selnes/Løvdal og Grøsnes, samt Sør-Gratangen med Foldvik og Hilleshamn har hatt sterkest nedgang i befolkningen. Kommunikasjon Adkomstmulighetene til utbyggingsområdet er gode. Kraftstasjonen vil ligge i Gratangsbotn, 7 km fra kommunesenteret Årstein lenger ut i fjorden. Ved eventuell utbygging må det bygges vei ( m, avhengig av utbyggingsalternativ) fra Gratangsbotn til kraftstasjonen. Gjennom kommunen passerer også europavei 6, som følger øvre deler av Storelvvassdraget der den øvrige anleggsvirksomheten vil foregå. Også her må det legges anleggsveier (jfr, kap A, B og C) om vassdraget bygges ut NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING Sysselsetting I befolkningen bosatt i Gratangen kommune er det 438 sysselsatte. Omlag 80% av disse har arbeidssted i kommunen (Tabell l). De øvrige pendler til arbeidssteder utenfor Gratangen, og er sysselsatt i næringer som: bygg og anlegg (49%), varehandel og hotell (10%), transport og lager (14%), og finans og forretning (17%) og offentlig tjeneste (9%). Tabell 1 Sysselsatte med arbeidssted i Gratangen kommune ved utgangen av 1997 Ledigheten ligger på 3% (gjennomsnitt for 1998 for befolkningen i Gratangen). Den har gått ned i løpet av de siste to årene, da den var på hhv 5.4% (1997) og 7% (1996). Dette er noe høyere enn gjennomsnittet i Fylket i samme tidsrom. Bygg- og anleggsvirksomhet Omlag Il% av befolkningen i Gratangen jobber innenfor bygg- og anleggsvirksomhet, men bare l av 5 har arbeidssted i Gratangen kommune. Det finnes heller ingen autorisert 8

11 entreprenør med godkjenning for slike utbygginger. Av de som arbeider utenfor kommunen er de aller fleste ansatt i større entreprenørfirma med marked i hele Nord-Norge. Utbygging av Storelvvassdraget vil muligens kunne sysselsette lokale entreprenører som underleverandører, og vil således kunne gi økt aktivitet i utbyggingsperioden. Utbyggingen vil ikke ha varig effekt for bygge- og anleggsnæringen i Gratangen KOMMUNALE RESSURSER Den største kommunale ressursen i Gratangen er en storslått og allsidig natur. Naturen har vært og er fundamentet i kommunens satsing på å utvikle gode lokalsamfunn som attraktive bosteder og turistmål. Det er etablert turistanlegg på øse. Turistanlegget fungerer idag som flyktningemottak. Redusert folketall har medført reduserte private servicetilbud spesielt i de ytre deler av kommunen. For å kunne gi grunnlag for spredte service-funksjoner vil det være viktig å opprettholde og utvikle attraktive fritidstilbud som kan stimulere befolkningen i nabokommunene til opphold i Gratangen. 9

12 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Området er hovedsakelig plassert i strengeste vernekategori (LNF-sone l) i Gratangen kommunes forslag til arealdel i kommuneplanen ( ). I LNF-sone l vil det «normalt ikke bli gitt tillatelse til utbygging eller fradeling», Sone l omfatter «snaufjell, rasfarlige områder, områder for reindrift, viktige viltområder og områder som har vernernessig betydning». Og utbyggingsalternativene vil stort sett berøre disse områdene. 2.0 IS OG VANNTEMPERATUR En har ikke kjennskap til atisen nyttes annet enn til fritidsformål. Det er imidlertid en betydelig utfart fra Øse, særlig om vinteren, og isen er derfor mye brukt til ferdsel 2.1 NATURVERN Området generelt Vassdraget ligger i Troms submaritime bjørk-furuskogsregion og har noen typiske områder for denne regionen. Vassdraget har sine kilder ved grensa til Nordland og munner ut i Gratangsbotn. Gratangsbotn er en brei og åpen U-dal. Storelva skjærer seg ned i denne i en kort V-dal fra en brei ovenforliggende dal. Ved kysten vokser spredte innslag av furu i bjørkeskogen. Det aller meste av nedbørfeltet ligger under skoggrensa, som er m o.h. I nedre del av vassdraget er skogen høyvokst og tett. Ovenfor Storfossen er den mer åpen med innslag av myrpartier, spesielt på strekningen Hestvatn-Storelv. Det er skogrike partier ved Øse og Kvernmo. I Hestvatn og Reisvatn er det endel sivbevokste områder. Landskapet er svært variert. Spisse tinder ruver øst og vest for øse. Vassdraget følger et eide fra Gratangsfjorden til Bjerkvik. Vassdraget preges av mange, forholdsvis store vatn som ligger ovenfor Storfossen. Vatnene Øsevatn, Langvatn og Storvatn er delvis sammenhengende. Vassdraget ble regulert i 1948 med Storfossen kraftverk, som utnytter 55 m av fallet i Storfossen. Storvatn, Langvatn og Øsevatn er berørt av reguleringen (se kap 3). I nedre del av Kvernmoelva-Storelva er det bygd forbygging fra gamle brua og ca 1600 moppover. Verneverdige områder og forekomster Det aktuelle nedbørfeltet inneholder ingen områder som er formelt vernet etter naturvernloven. Feltet har heller ikke lokaliteter som har vært vurdert i forbindelse med de ulike verneplanene i Troms. Feltet har derfor neppe lokaliteter som kan karakteriseres som verneverdige i nasjonal sammenheng. Ut fra den oversikten vi har i dag, har det tidligere ikke vært gjennomført spesielle naturvitenskaplige studier i det aktuelle nedbørfeltet som tilsier at området har mer enn lokal verdi. Men Kvemmo-området har lokalt stor verdi. Ca. 1,2-1,3 km av elva (fra flomålet) kan føre anadrom fisk. Tettheten av lakseunger var lave. Oppvekstområdene for lakseunger er begrensede. Det er røye og ørret i alle vatn. 10

13 Referanseverdi En israndavsetning i Gratangsbotn er referanseområde for den midtre fasen av Stordalstindene (Preboreal-boreal). Pga beliggenheten på eidet mellom Sør-Troms og Nordland kan vassdraget ha referanseverdi utover det lokale, men kunnskaper mangler. Vurdering i lokal, regional og nasjonal sammenheng Vassdraget er regulert og antas derfor å kun ha lokal verdi. Kvernmo-området har lokalt stor verdi. Pga beliggenheten på eidet mellom Sør-Troms og Nordland kan vassdraget ha verdi utover det lokale både mhp vasdrag og botaniske verdier. Nedbørfeltet har imidlertid verdi som naturområde i lokal sammenheng. 2.2 FRILUFTSLIV Bruk av området Deler av området er regulert friluftsområde med mange hytter. Det er en del hytter for helårs bruk i området. Området benyttes som rekreasjonsområde for lokalbefolkningen i Gratangen og nabokommunene til turer, sportsfiske, småviltjakt, elgjakt og bærplukking. Det går en gammel ferdselsåre fra Gratangsbotn til Ofoten via Henrikkjølen og mellom Øsevatn og Langvatn (Øse utmarkslag). Egnethet for friluftsliv Generelt har Gratangen bratte skogkledde fjell langs fjorden. Fjellene langs fjorden er generelt vanskelig tilgjengelig for ukjente, men i det aktuelle området kan en komme opp på fjellet langs E6 og ha store opplevelsesmuligheter for tradisjonelt friluftsliv. Området er allsidig og kan brukes av flere (turgåing, jakt, fiske, bærplukking). Vurdering E6 går gjennom området. Området er ellers lite berørt og har ldare friluftsverdier da det også er lett tilgjengelig. Dagens bruk er mest knyttet til jakt, fiske og bærblukking. Øse har i friluftssammenheng regional betydning, og kan få større betydning i framtida. Videre er det verdt å merke seg at det er vitenskapelige interesser i området forbundet med berggrunnen og at området kvartærgeologisk kan ha vitenskapelig/pedagogisk verdi. 2.3 VILT OG JAKT Området generelt Av pattedyr er elg, hare, rødrev, oter og jerv registrert innenfor nedbørfeltet i viltområdekartverket. I tillegg må man regne med at røyskatt samt smågnagere er vanlige arter. Villmink og gaupe forekommer sannsynligvis også. Det er registrert trekkruter for jerv gjennom nedslagsfeltet. Bønder i området har fått tilskudd til tidlig nedsanking av sau for å forebygge jerveskader. 11

14 Området har en livskraftig elgbestand. For elg går det flere trekkruter innen og gjennom området. Det er registrert flere kalvingsplasser innen nedslagsfeltet. Storelva/Kvernmoelva er registrert som trekkvei for oter. Det forekommer minst 58 fuglearter i området, dvs en relativt stor artsrikdom. Tre fuglearter som er oppført på listen over truete arter i Norge (Størkersen 1996): Storlom, havelle og dvergspett. 12 fuglarter knyttet til våtmark er registrert, bla. storlom, horndykker, siland, fiskeand, toppand. Det er svært god forekomst av vadere i de berørte vann og vassdrag. Det er også registrert en rasteplass for grågjess ved Gratangseidet. Ved utløpet i fjorden er det en del våtmarksfugler i trekktida vår og høst (bl.a. sangsvaner, gjess, ender og vadere). I nedre del av Storelva er det rik skog med forholsvis rik fuglefauna. I øvre deler, i bjørkeskog og myrområdene er fuglefaunaen forholdsvis fattig med moderate tettheter. Av hønsefugl er fjellrype og lirype vanlige arter. Det finnes også orrfugl. Registrert hekkende rovfugl er kongeørn og fjellvåk. Områdets representativitet Vassdraget har en fauna som inneholder de fleste typiske arter for regionen. Tidligere reguleringer i vassdraget begrenser imidlertid verdien som typeområde. Nærliggende, varig verna vassdrag som Spansdalselv og Elvegårdselv har større verdi som typeområde. Området har regional verdi i hvertfall for vadefugler. Referanseverdi Området er allerede berørt aven vassdragsregulering. E6 går langs vassdraget og det er mange hytter ved vatna. Det rike utvalg av vårmarksfugler gjør at området har en viss regional referanseverdi. Produksjonsverdi Minsteareal for tildeling aven fellingstillatelse for elg i Gratangen er 5000 daa (skog og myrareal under skoggrensen). Tellende areal for tildeling av fellingstillatelse for elg innenfor nedslagsfeltet er ca daa. Derte gir grunnlag for seks fellingstillatelser. Det foreligger ikke oppgave over felt småvilt i nedslagsfeltet, men produksjonsverdien lokalt må regnes som stor. Området har verdi for fuglearter som er knyttet til våtmark (myrer, vatn, elver). Bruksverdi Området benyttes til ordinær småviltjakt og elgjakt. Elgjegere rekrutteres lokalt, ca jegere jakter elg i området. Området er delvis privateid og delvis statsgrunn. Småviltjakta er ikke organisert på privat grunn. For statens grunn er det fritt salg av jaktkort som gjelder for et større område. Området har lokalt stor bruksverdi for småviltjakt fordi det ligger sentralt og er lett tilgjengelig. 12

15 2.4 FISK Området generelt Det selges fiskekort for vatnene, men føres ikke fangststatistikker. Alle de aktuelle vatnene har populasjoner av ørret og røye. Vannene blir mye benyttet til sportsfiske. Det har vært kultiveringsarbeid i 0sevann. Storelva er den eneste elva i Gratangen kommune med egen laksestamme. Ca. 1,2 ~ 1,3 km av elva (fra flomålet) opp mot Storfossen kan føre anadrom fisk. Tettheten av laks- og ørreteunger var lave, de økte noe oppover elva og var opptil 13 ind/l00 rrr' (ENCO 1997a). Oppvekstområdene for lakseunger er begrensede. Meelva, som er en sideelv til Storelva, hadde meget lave tettheter av laks og ørret. I Øsevatn-Langvatn-Storvatn har ørret gyteområder i Kvanndalskroelva i sørenden av 0sevatn. Referanseverdi Referanseverdien antas å være begrenset/liten pga. kultiveringsarbeid. Representativitet Representativiteten er liten for områder der det har vært drevet kultiveringsarbeid. De andre vatn er representative for området. Produksjonsverdi Fangsten av innlandsfisk er ikke registrert i de gjeldende vatn i nedbørsfeltene. Bruksverdi Området har stor rekreasjonsverdi for befolkningen i regionen. Det selges kort for de statseide områdene. Fisket i Storelva er av betydning lokalt. 2.5 VANNFORSYNING Vassdraget forsyner hyttene med drikkevann. Bosetningen innen nedbørfeltet får vann fra kilder. Gratangsbotn får vannforsyning fra utenfor nedbørfeltet. Noen beboere på Osvoll får vann fra brønner. 2.6 VERN MOT FORURENSNING I nedbørfeltet er det følgende aktiviteter som kan gi utslipp: Spredt bosetning, gårdsbruk, jordbruksarealer, hytter, turistanlegg, pelsdyroppdrett, friluftslivsaktiviteter, E 6. Det er noe jordbruksavrenning til vassdraget. Det antas å være sigevann fra pelsdyroppdrett på Kvernmoen. Det foreligger ingen oversikt over utslipp til vassdraget. Turistsenteret ved Øse har avløp til Storvatn via renseanlegg. Utslipp fra hytteområdene er uvisst. Tilstanden på avløp fra spredt bebyggelse som skal gå til infiltrasjon er ukjent. Totalt sett synes vassdraget å være lite påvirket av aktivitetene i nedbørfeltet. 13

16 2.7 KULTURMINNEVERN O~ETGENERELT Området har potensiale for funn av førhistorisk bosetning, spesielt fra steinalder. Området er del av et ganunelt samisk bruks- og bosettingsområde med en opprinnelig næringstilpasning basert på jakt og fangst. I løpet av seinmiddelalderen/i5-i600-tallet skjedde en differensiering, ved at deler av den samiske befolkningen levde av kystressurene og andre baserte seg på innlandsressursene. På l tallet utviklet det vi idag kaller tradisjonell reinnomadisme seg, med sommerbeiteområder langs kysten og vinterbeite på svensk side av grensa. Samtidig med den tradisjonelle nomadismen fantes det også en stasjonær reindrift på Ofotenhalvøya. Det "norrøne" bosettingsområdet i regionen var i jernalderen begrenset til ytterkysten. Fra middelalderen og framover flyttet den norske befolkningen, med næringsgrunnlag i jordbruk og fiske, stadig lenger innover fjordene. På 18DO-tallet skjedde en innvandring av kvener fra Finland. Ofotenhalvøya er en del aven større samisk region mellom Ofotfjorden, Hinnøya og Senja. Den utgjør den sørligste av de nordsamiske regionene og kan kalles markebygdregionen. Markebygdene vokste fram i kystområdet fra l600-tallet, og lå ikke ved sjøen, men oppe i "utmarka" og i dalene, i områder som på dette tidspunktet ikke var intressante for den nordnorske fiskerbonden. Næringsgrunnlaget var en kombinasjon av jordbruk, fiske og en allsidig utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser. Markebygdbefolkningen var i hovedtrekk etterkommer etter nomader. Det er i dag samisk bosetning i markebygdene ved Kvernmo, Øsevatn og Labergsdalen som kan føres tilbake til at svenske reindriftssamer slo seg ned i området på 1700-tallet og begynnelsen av I800-tallet. Det skal være spor etter kverner bl.a. i Kvernrnoelva og i Skolteelva. Den vanlige bygningstypen i området har vært ganuner og det er flere tufter etter boliggammer og fjøsgammer. Gammetuftene er både rektangulære (enkelte sammenbygde) og runde. Forskjellene her kan tyde på både aldersforskjeller og ulik næringstilknytning. Ved Øse og Kvernmo bodde enkelte i gammer til etter 2. verdenskrig. Det står lite igjen av den eldre bebyggelsen, men den registrerte gammen, stabburet og gammetuften på Kvemmo (samt offersteinen) skulle gi et instruktivt bilde av samisk byggeskikk og lokaliseringspreferanse. Det er registrert en del eldre stabbur (noen fra I800-tallet) langs vassdraget, disse er også blitt benyttet til boligformål, spesielt om sommeren. Ellers består gardsanleggene i dag av våningshus og kombinert driftsbygning ("fjøs"). Tidligere hadde en såkalte "risløer" i området, dvs. høyløer av bindigsverk med vegger av bjørkeris. Reindriftssamer fra Sverige hadde tidligere sommerboplasser i Stormyra, Grasdalen og oppmot Brekkedalen. Det er gammetufter i Stormyra. Området er kalvingsland for rein og her går viktige trekk- og flytteleier. Det aktuelle området ligger på grensen mellom 22 Grovfjord og Gie1as, Gratangen, Stordalen reinbeitedistrikter. Området må ses som del av et større utnyttingsområde. 14

17 I dette området vil en også kunne finne interessante krigsminner fra 2. verdenskrig. VURDERING Området har viktig kunnskapspotensiale for undersøking av ulik samisk og norsk bosetting og næringstilpasning. Kulturminnene er typiske for området og har lokal og regional kunnskapsverdi, identitetsverdi og pedagogisk verdi. Flere av kulturminnene er nært knyttet til vassdraget. 2.8 JORDBRUK OG SKOGBRUK Utmarka er i bruk som beiteområde for sau og geit. Det er produktiv lauvskog i området. Deler av denne skogen kan bli tilgjengelig for avvirkning gjennom veg til anleggsstedet. Den beste dyrkningsjorda i Kvernmo ligger langs Kvernmoelva. Det er bygd flomvern langs de mest utsatte delene av Kvernmoelva. De nedre ikkeforbygde delene (udyrka) kan være flomutsatt. 2.9 REINDRIFT Reguleringsområdet ligger på grensen mellom reinbeitedistriktene 22 Grovfjord og 21 Gielas. Grovfjord-distriktet har ca 500 rein, Gielas har ca rein. Reguleringsområdt blir benyttet til beite seint på høsten og på vinteren. I reguleringsområdet går det flyttelei fra Ruobbis til Gæccuvarri. Flytteleia går forbi Øsevatn. Storelva fungerer som en naturlig sperre mellom distriktene. I området er det også kalvingsland for rein FLOM OG EROSJONSSIKRING Bjørnarvatn - Kvernmo Det ble på slutten av 80-tallet gjennomført omfattende flomssikringstiltak i form av kanalisering og forbygging av Kvernmoelva (Bjørkmoelva) gjennom bygda Kvernmo. Tiltaket har bedret oversvømmelsesforholdene ved Kvemmo og bidratt til en hurtigere avrenning her, noe som sannsynligvis har forverret nedstrørns oversvømmelsesproblem noe (området ved Bjørnarvatn og eksisterende nålestengselsdam). Økt slukeevne i planlagt utbygging kan redeusere eventuelle økte oversvømmelsesproblemer. Storelva Naturlige erosjonsprosesser er stanset langs de nederste ca 500 meter av vassdraget etter at forbygninger er anlagt. Elva er «steril» langs denne strekning. Oppstrøms dette er det ikke utført vassdragsinngrep over en strekning på ca 600 m. Her pågår naturlige erosjons- og sedimentasjonsprosesser noe som bidrar til et naturlig og variert vassdragsmiljø. Pågående erosjon truer ikke i dagens situasjon større verdier i form av bygninger, infrastruktur eller dyrka mark TRANSPORT Vesentlige transportinteresser på is eller i vassdrag er ikke kjent. 15

18 3. UTBYGGINGSPLANER I 190.3Z STORELVVASSDRAGET l GRATANGEN 3.1 DAGENS SITUASJON I VASSDRAGET GENERELT Storfossen kraftverk er en utbygging i Storelvvassdraget, som ligger i Gratangen kommune i Troms fylke og løper ut i sjøen ved Gratangsbotn. Det totale nedbørfeltet til Storelva i Gratangen er 57,8 km2 med beregnet midlere vannføring ved utløpet2,58 m3/s, og midlere årsavløp 81,9 mill m3. I «Samlet Planfor utbygging av vassdrag» er det i rapporten «776 Storelva (Gratangen)» redegjortfor mulig kraftutbygging i Storelvvassdraget. Den tekniske delen (Kap. 3) i Samlet Plan-prosjektetfra 1984 er bilag 3.A til denne utredningen. I Samlet plan er det forutsatt å utnytte et brutto fall på 186 meter, maskininstallasjon 7 MW og midlere årsproduksjon 29,9 GWh. Storelv (Gratangen) ble i Samlet Plan plassert i kategori l, gruppe 3 (SP side 14), «Prosjekter som ansees mulige for utbygging innen år 2000 og hvor konsesjonsbehandling derfor bør foregå fortløpende dersom dette er nedvendigfor å dekke kraftbehovet». På grunn av innsigelser fra Gratangen kommune ble prosjektet i 1987 omplassert til kategori 2, «Prosjekter hvor utbygging ikke er aktuell fram til år Vassdragene med disse prosjektene er «reserve» for både kraftutbygging og andre brukergrupper, og vil bli vurdert videre i oppfølgingen av Samlet Plan». Adkomst til vassdraget er fra E6, som passerer langs Storelvafra magasinet Storvatn/ Langvatn og ned til Storfossen. Adkomst til kraftstasjonsområdet er fra RV825 i Gratangsbotn. Til kraftstasjonen ved Storelva må det bygges ny vei, fra 400 m til 850 m, avhengig av valg av utbyggingsalternativ. Til reguleringsanleggene må det bygges 2,l km anleggsvei, vesentlig etter gamle veitraceer. Etter oppdragfra Hålogaland Kraft AS har Barlindhaug Consult AS vurdert to alternative utbygginger til Samlet Plan- prosjektet. Disse alternativene, B og C, er basert på reduserte reguleringer iforhold til Samlet Plan, vannveien i sjakt / tunnel og utløp i Storelva på henholdsvis kt. 5, Oog kt. 15,O EKSISTERENDE INNGREP Storelva ble regulert og utbygget i 1948 ved bygging av Storfossen kraftverk, som utnytter 55 meter av fallet i Storfossen, fra k. 185 til k Installert effekt er 340 kw og årsproduksjonen er ca. 2,0 GWh. Ved kgl. res. av og ble tidligere Storfossen Elektrisitetsverk AS gitt følgende reguleringstillatelse: 0,2 m oppdemming av Storvatn i høyde med Øsevatn og 1,3 m senking av begge vatn i forhold til alminnelig vannstand i Storvatn. Det gir en regulering på 1,5 m mellom HRV k. 269,5 og LRVkt. 268,0 i Storvatn - Langvatn og mellom HRV kt. 269,5 og LRV k. 268,2 i Øsevatn. Etter søknadfikkstorfossen ElektrisitetsverkAS ifebruar 1952 ekspropriasjonstillatelse til erverv av grunn og rettigheter iforbindelse med regulering av Hestvatn, Bjørnarvatn og Bjørkmoelva. Denne reguleringen utgjør ved dammen vedbrua på veien til Kvernmo 1,2 m, 17

19 mellom HRV kt. 194,2 og LRV k. 193, ble nålestengselet i dammenfjernet, og den tillatte vannstandsregulering har senere ikke være utnyttet. I nedre del av Storelva - Bjørkmoelva har NVE utført forbygningsarbeider i perioden fra like ovenfor den gamle brua og ca m oppover. Topp av forbygning er fra kt. 200 til kt HOVEDDATA FOR UTBYGGINGSPLANENE Alt. A Alt. B Alt. C Sum installasjon, total, MW 7,0 6,4 6,1 Sum produksjon, total inkl. 0,3 GWh i eksist. verk, 30,2 29,8 28,2 GWh Sum utbyggingskostnad, mill kr 71,9 69,5 67,3 Utbyggingspris, kr/kwh 2,38 2,33 2,39 0konomiklasse UTBYGGINGSPLANER 3.3.A UTBYGGINGSPLAN, ALT. A Bilag Kap. 3, «VASSKRAFTPROSJEKTENE» i Samlet Plan - prosjektet.. «776 Storelva (Gratangen)» Bilag 3.1.A Oversiktstabell Bilag 3..2.l.A Oversiktskart 1 : Bilag A Oversiktskart 1 : Bilag 3.3.A Nedbørsfelt - Avløp - Magasin Bilag 3.5.A Kostnadsoverslag A BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET Alternativ A: Som Samlet Plan «Gratangen, 776 Storelva (Gratangen]» Kraftverket ligger i Gratangen kommune, og utnytter avløpet i Storelva og Kvernmoelva over kt Kraftverket vil utnytte et brutto fall på 185 m mellom inntaksdammen på kt 195 og en ny kraftstasjon på kt l ca 900 m før utløpet i Gratangsbotn. Kraftverketfår et nedbørsfelt på i alt 51,8 kms. Ved et vurdert spesifikt avløp på 45 l/s km2 er det midlere årlige tilsiget beregnet til 2,3 m3/s. Det er forutsatt magasinering i Øsevatn ved 7, Omregulering, i StorvatnlLangvatn ved 2,5 m regulering, og i Reisvatn med 3,0 m regulering. Ved bygging av inntaksdam ved eksisterende dam ved brua til Kvernmo etableres et inntaksmagasin på 0,9 mill m3, med 3, m vannstandsvariasjon som berører HestvatnlBjørnarvatn og nedre del av BjørkmoelvlKvernmoelv. Fra inntaksmagasinetføres vannet i en m lang rørledning ned til kraftstasjonen. I kraftstasjonenforutsettes det installert en 7, MW vertikal Francisturbin medslukeevne 4,5 ms/s. Den midlere årlige kraftproduksjonen er beregnet til 29,9 GWh. Brukstiden blir ca timer. Med tilleggfor muligfortsattproduksjon i eksisterende kraftverk, 0,3 GWh, blir samletproduksjon 30,2 GWh. Utløpet i Storelva er på kt. 10,0. 18

20 3.3.2.A MAGASIN Før regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum mil. m3 km2 Heving Senking Sum øsevatn 0,66 269,5 275,0 268,0 4,1 0,9 5,0 Storvatn/Langvatn 1,32 269,3 270,5 268,0 2,0 1,3 3,3 Reisvatn 0,15 232,5 234,5 231,5 0,5 Bestvatn/BjørnarvatnJ 0,25 193,8/193,0 195,0 192,0 0,9 :Kvernmoelva 192,5 Sum 2,38 9,7 ~ Magasinkart eksisterer ikke for magasinene. Kart i målestokk l : er benyttet som grunnlag i Samlet plan-utredningen A MAGASIN ØSEVATN øsevatn er det øverste reguleringsmagasinet i vassdraget. Ved utløpet av Øsevatn bygges en massiv betongdam. Ved den forutsatte regulering blir dammens gjennomsnittshøyde ca. 4 m, kronelengde ca. 120 m og volumet ca m 3. Dammen utføres med bunntappeløp og flomløp. på damstedet er det delvis fjell i dagen og delvis fjell med moderat løsmasseoverdekning. For å oppnå forutsatt senkning må det sprenges grøft for tappeløpet, som utføres som betongkulvert gjennom dammen. Nedstrøms flomløpet er det fjell i dagen og ingen fare for erosjon. I magasinet er det en del løsmasse i strandsonen, vesentlig morene, og det kan bli moderat erosjon A MAGASIN STORVATN - LANGVATN Storvatn - Langvatn nyttes som reguleringsmagasin med 2,3 m senking og 0,2 m heving. Eksisterende sperredam benyttes. For å oppnå senkning av vannstanden sprenges/graves det kanalforbi østre vederlag av eksisterende dam A REISVATN _ Reisvatn nyttes som nederste reguleringsmagasin i vassdraget. I utløpet bygges en armert, massiv betongdam. Ved denforeslåtte reguleringfår dammen en kronelengde på ca. 27 m, maks høyde ca. 4 m og volum ca. 240 ms A HESTVATN, BJ0RNARVATN, BJ0RKMOELVA. Hestvatn, Bjørnarvatn og Bjørkmoelva nyttes som inntaksmagasin. Hestvatn senkes 1,0 m ved kanalisering. Ovenfor eksisterende nålestengseldam bygges en ny armert, massiv betongdam. Ved den foreslåtte reguleringfår dammen en kronelengde på ca. 20 m, maks. høyde på ca. 4,5 m og volum ca. 260 mt. Dammenjorsynes med inntakskonstruksjon ogjlomløp. 19

21 3.3.3A VANNVEIER Alternativet har ingen overføringer. Tilløpssystemet er m rørledning. Dimensjon er ikke oppgitt i SP-prosjektet. Kraftstasjonen er plassert like ved Storelva, og avløpet er direkte ut i elva A.KRAFTSTASJONEN Kraftstasjonen er plassert ved Storelva på kt. 10 ca. 900 m før utløpet i Gratangsbotn. Det må bygges vei fra Gratangsbotn og opp til kraftstasjonen. I kraftstasjonen er detforutsatt en horisontal Francisturbin medytelse 7, OMW og slukeevne 4,5 ms/s. Det må bygges 20 kv-linje frem til stasjonen. Det er liten nivåvariasjon i undervannet. antatt ca. 1,5 m og tilsvarende dykkingpå turbinen A VEIER Bilag 3.3.A til SP-prosjektet. Anleggsveier som vil bestå etter anleggsperioden er forutsatt bygget til damstedene ved Øsevatn, Storvatn, og Reisvatn, i alt 2,5 km, og til kraftstasjonen 0,6 km. For montering av rørledningen er det på de bratteste partiene i traceen, ca. 600 m, forutsatt bygget trallebane som demonteres etter montasjen A LINJEBYGGING A ANLEGGSLINJER Anleggskraft dekkes ved uttak fra eksisterende 22 kv-linje som passerer i nærheten av kraftstasjonsområdet. Ved dam Øsevatn bygges det 1,8 km lkv-linje fra eksisterende 20kV-linje. Linjen vil bestå etter byggeperioden A PERMANENTE LINJER Det må bygges ca. 900 m permanent 22 kv- linje for utføring fra kraftstasjonen. Videre vil eksisterende 22 kv-linje ha tilstrekkelig kapasitet A SAMBAND Samband fra kraftstasjonen går på ordinære telelinjer som er i området. løses via mobiltelefonnettet A PLASSERING AV MASSER Det er ingen tunnelanlegg som gir behov for tippområder A MASSETAK, LØSMASSE OG STEINBRUDD Masser forutsettes tatt fra eksisterende massetak i området. 3.3.B UTBYGGINGSPLANER, ALT. B Bilag Bilag 3.1.B Oversiktstabell Bilag 3.2.I.B Oversiktskart l : Bilag B Oversiktskart 1:5 000 Bilag 3.3.B Nedbørsfelt. Avløp. Magasin Bilag 3.4.B Lengdesnitt vannveier Samband til magasinene 20

22 Bilag 3.5.B Kostnader Bilag 3.6.B.l Magasinfyllingskurve Storvatn - Langvatn Bilag 3.6.B.2 Magasinfyllingskurve Øsevatn Bilag 3.7.B Profil av vassdraget Bilag 3.8.B Hydrogram. Kt. 193, minstevannføring ved eksisterende regulering B BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET Alternativ B: Vannvei i sjakt/tunnel, utløp i Storelva kt. 5,0. Kraftverket ligger i Gratangen kommune, og utnytter avløpet i Storelva og Kvernmoelva over kt Kraftverket vil utnytte et brutto fall på 190 m mellom inntaksdammen på kt 195 og en ny kraftstasjon på kt 5, ca 900 mfør utløpet i Gratangsbotn. Kraftverketfår et nedbørsfeltpå i alt 51,8 km-. Ved et vurdert spesifikt avløp på 45 l/s km2 er det midlere årlige tilsiget beregnet til 2,3 m3/s. Det er forutsatt magasinering i Øsevatn ved 7, Om regulering, i StorvatnlLangvatn ved 1,5 m regulering, og ingen regulering i Reisvatn. Ved bygging av inntaksdam ved eksisterende dam ved brua til Kvernmo etableres et inntaksmagasin på 0,3 mill ms og 1,2 m vannstandsvariasjon som berører Hestvatnl Bjørnarvatn og deler av nedre BjørkmoelvlKvernmoelv. Fra inntaketføres vannet i en 185 meter lang boret sjakt med diameter 1,5 meter. Fra bunnen av sjakten er det en 1170 m lang tunnel med minstetverrsnitt (8 m2) som går over i et 400 m langt stålrør med diameter 1,40 m i tunnelfrem til kraftstasjonen. I kraftstasjonen på bredden av Storelva er det installert en 6,4 MW vertikal Francisturbin med maks. slukeevne 4, Oms og brukstid ca timer. Utløpet er på ca. kl: 5,O. Den midlere årlige kraftproduksjonen er beregnettil 29,5 GWh. Medtilleggfor muligfortsattproduksjon i eksisterende kraftverk, 0,3 GWh, blir samletproduksjon 29,8 GWh B MAGASIN Før regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum mil. m 3 km 2 Heving Senking Sum Øsevatn 0,66 269,5 275,0 268,0 4,1 0,9 5,0 Storvatn/Langvatn 1,32 269,3 269,5 268,0 0,3 1,6 1,9 Reisvatn 0,15 232,5 HestvatnlBj ørnarvatn/ Kvernmoe1va 0,25 193,8/193,0 194,2 193,0 0,3 192,5 Sum 2,38 7,2 Det er Ikke utarbeidet magasinkart. Magasinvolum er beregnet på grunnlag av ØK 1:5.000, ekv. 5 m, unntatt for inntaksmagasinet hvor der er benyttet kart MI:1.000, ekv. 1,0 m B MAGASIN0SEVATN Øsevatn er det øverste reguleringsmagasin i vassdraget. Ved utløpet av Øsevatn bygges en massiv betongdam. Ved den forutsatte regulering blir dammens største høyde ca. 6 m, kronelengde ca. 200 m og volumet ca m3. 21

23 Volumberegninger er utført på kart i Ml:1.000, ekv. 1,Om. Dammen utføres med bunntappeløp og flomløp. På damstedet er det delvis fjell i dagen og delvis fjell med løsmasseoverdekning med opptil 0,5 m tykkelse. Bergarten i damstedet er kalkspatmarmor og glimmerskifer. For å oppnå forutsatt senkning må det sprenges grøft for tappeløpet, som utføres som betongkulvert gjennom dammen. Nedstrøms flomløpet er det fjell i dagen og ingen fare for erosjon. I magasinet er det en del løsmasse i strandsonen, vesentlig morene, og det kan bli moderat erosjon B MAGASIN STORVATN - LANGVATN Storvatn - Langvatn nyttes nå som reguleringsmagasin med 1,3 m senking og 0,2 m heving. Det er ikke forutsatt endring i den eksisterende regulering. Eksisterende tappeluke må utbedres BFUEISVATN Det er ingen regulering ireisvatn B HESTVATN, BJ0RNARVATN, BJ0RKMOELVA. Hestvatn kt. 193,8, Bjørnarvatn kt. 193,0 og Bjørkmoelva ca. kt. 192,5 nyttes som inntaksmagasin med vannstandsvariasjon mellom kt. 193,0 og kt. 194,2. Hestvatn senkes 0,8 m ved at eksisterende kanal utbedres. I den eksisterende nålestengseldammen bygges det inn flomluker B VANNVEIER Alternativet har ingen overføringer. Inntaket legges på elvas venstre side, ca. 20 moppstrømsfor dammen. Fra inntaket føres vannet i en 185 meter lang boret og uforet sjakt med diameter 1,5 meter. Fra bunnen av sjakten er det en 1170 m lang tunnel med minstetverrsnitt (8 m-') som går over i et 400 m langt stålrør med diameter 1,40 m i tunnel frem til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er plassert like ved Storelva, og avløpet er direkte ut i elva på kt B.KRAFTSTASJONEN Kraftstasjonen er plassert ved Storelva på kt. 5, ca 600 mfør utløpet i Gratangsbotn, målt langs elva. Det er fjel! i dagen i stasjonstomta. Det bygges adkomstvei fra riksvei 142 ved Hålogaland Krafts avdelingskontor i Gratangsbotn. I kraftstasjonen installeres en horisontal Francisturbin medytelse 6,4 MW og slukeevne 4, O ms/s. Det er ikke forutsatt at kraftverket skal ha stabil drift på eget nett. Det er forutsatt opptransformering til 22 kvved kraftstasjonen og utføringpå kabel med tilknytning til 22 kv-linjen som passerer ca. 100 mfra kraftstasjonen. Det er liten nivåvariasjon i undervannet, antatt ca. 1,5m, og tilsvarende dykking på turbinen B VEIER Anleggsveier, som vil bestå etter anleggsperioden, er forutsatt bygget til damstedene. 1,7 km ved Øsevatn og 0,5 km ved Storvatn, i alt 2,20 km, og til kraftstasjonen 0,4 km. Veiarbeidene ved dam Øsevatn vil i hovedsak være utbedring/utvidelse av eksisterende, gammel vei, og ved Storvatn er ca halve strekningen utbedring av eksisterende vei. Det er forutsatt 3 m veibredde. Veiene vil være varige. 22

24 3.3.6.B LINJEBYGGING B ANLEGGSLINJER Anleggskraft i kraftstasjonsområdet dekkes ved uttak fra eksisterende 22 kv-linje ISO m fra byggeplassen. Ved dam Øsevatn bygges det 1,8 km l kv-linje fra eksistemde 22kV-linje. Linjen vil bestå etter byggeperioden. Ved inntaket etableres uttak fra 22 kv-linje ved byggeplassen B PERMANENTE LINJER Nett-tilkobling skjer ved kabel til 22 kv-linjen som passerer 150 m fra kraftstasjonen. Videre vil eksisterende 22 kv-linje ha tilstrekkelig kapasitet. Ved dam Øsevatn bygges det 1,8 km lkv-linje fra eksisterende 22kV-linje B SAMBAND Samband fra kraftstasjonen går på ordinære telelinjer som er i området. Samband til magasinene løses via mobiltelefonnettet B PLASSERING AV MASSER Masser fra tunnel og trykksjakt tas ut ved kraftstasjonen, og kan benyttes til utfylling for industriformål i Gratangsbotn eller utvidelse av området ved idrettsplassen. Det dreier seg om ca m3 løs masse. Ved beregning av massevolum er det brukt utvidelseskoeffisient 1,6 ved sprengte masser og 2,0 ved borede masser B MASSETAK, LØSMASSE OG STEINBRUDD Masser forutsettes tatt fra eksisterende massetak i området. 3.3.C UTBYGGINGSPLANER, ALTERNATIV 3C Bilag Bilag 3.I.C Oversiktstabell Bilag 3.2.I.C OversiktskartM 1:50000 Bilag C Oversiktskart M 1:5000 Bilag 3.3.C Nedbørsfelt. Avløp. Magasin Bilag 3 A.C Lengdesnitt vannveier Bilag 3.5.C Kostnader Bilag 3.6.B Magasinfyllingskurve Bilag 3.7.B Profil av vassdraget Bilag 3.8.B Hydrogram. Kt. 193, minstevannføring ved eksisterende regulering C BESKRIVELSE AV ALTERNATIVET Alternativ C: Vannvei i sjakt/tunnel, utløp i Storelva kt. 15,0. Kraftverket ligger i Gratangen kommune, og utnytter avløpet i Storelva og Kvernmoelva over kt Kraftverket vil utnytte et brutto fall på 190 m mellom inntaksdammen på kt 195 og en ny kraftstasjon på kt 15 ca 1100 m før utløpet i Gratangsbotn. Kraftverketfår et nedbørsfeltpå i alt 51,8 kms. Ved et vurdert spesifikt avløp på 45 l/s km2 er det midlere årlige tilsiget beregnet til 2,3 ms/s. Det er forutsatt magasinering i Øse vatn ved 7, Om regulering, i StorvatnlLangvatn ved 1,5 m regulering, og ingen regulering i Reisvatn. Ved bygging av inntaksdam ved eksisterende dam ved brua til Kvernmo etableres et inntaksmagasin på 0,3 23

25 mill ms og 1,2 m vannstandsvariasjon som berører Hestvatn/Bjernarvatn og deler av nedre. Bjørkrnoelv/Kvernmoelv. Fra inntaket føres vannet i en 160 meter lang boret sjakt med diameter 1,5 meter. Fra bunnen av sjakten er det en 1050 m lang tunnel med minstetverrsnitt (8 m2) som går over i et 300 m langt stålrør med diameter 1,40 m i tunnel frem til kraftstasjonen. I kraftstasjonen på bredden av StoreIva er det installert en 6, l MW vertikal Francisturbin med slukeevne 4,0 m 3/s og brukstid ca timer. Utløpet er på ca. kt 15,0. Den midlere årlige kraftproduksjonen er beregnet til 27,9 GWh. Med tillegg for mulig fortsatt produksjon i eksisterende kraftverk, 0,3 GWh, blir samlet produksjon 28,2 GWh C MAGASIN Før regulering Etter regulering Magasin Areal NV HRV LRV Volum mil. m3 km2 Heving Senking Sum Øsevatn 0,66 269,5 275,0 268,0 4,1 0,9 5,0 Storvatn/Langvatn 1,32 269,3 269,5 268,0 0,3 1,6 1,9 Reisvatn 0,15 232,5 Hestvatn/Bjørnarvatn/ Kvernrnoelva 0,25 193,8/193,0 194,2 193,0 0,3 192,5 Sum 2,38 7,2 Det er ikke utarbeidet magasinkart. Magasinvolum er beregnet på grunnlag av ØK 1:5.000, ekv. 5 m, unntatt for Hestvatnl Bjørnarvatnl inntaket, hvor der er benyttet kart Ml:1.000, ekv. 1,0 m C MAGASIN0SEVATN Øsevatn er det øverste reguleringsmagasin i vassdraget. Ved utløpet av 0sevatnbygges en massiv betongdam. Ved den forutsatte regulering blir dammens største høyde ca. 6 m, kronelengde ca. 200 m og volumet ca m3. Volumberegninger er utført på kart i Ml :1.000, ekv. 1,0 m. Dammen utføres med bunntappeløp og flomløp. På damstedet er det delvis fjell i dagen og delvis fjell med løsmasseoverdekning med opptil 0,5 m tykkelse. Bergarten i damstedet er kalkspatmarmor og glimmerskifer. For å oppnå forutsatt senkning må det sprenges grøft for tappeløpet, som utføres som betongkulvert gjennom dammen. Nedstrømsflomløpet er detfjel! i dagen og ingen/are/or erosjon. 1magasinet er det en del løsmasse i strandsonen, vesentligmorene, og det kan bli moderat erosjon C MAGASIN STORVATN - LANGVATN Storvatn - Langvatn nyttes nå som reguleringsmagasin med 1,3 m senking og 0,2 m heving. Det er ikke forutsatt endring i den eksisterende regulering. Eksisterende tappeluke må utbedres CFUBISVATN Det er ingen regulering i Re isvatn. 24

26 C HESTVATN, BJ0RNARVATN, BJ0RKMOELVA. Hestvatn kt. 193,8, Bjørnarvatn kt. 193,0 og Bjørkmoelva ca. kt. 192,5, nyttes som inntaksmagasin med vannstandsvariasjon mellom kt. 193,0 og kt. 194,2. Hestvatn senkes 0,8 m ved at eksisterende kanal utbedres. I den eksisterende nålestengseldam bygges det inn flomluker C VANNVEIER Alternativet har ingen overføringer. Inntaket legges på elvas venstre side, ca, 20 moppstrømsfor dammen. Fra inntaket føres vannet i en 160 meter lang boret og uforet sjakt med diameter 1,5 meter. Fra bunnen av sjakten er det en 1050 m lang tunnel med minstetverrsnitt (8 m-') som går over i et 300 m langt stålrør med diameter 1,40 m i tunnel frem til kraftstasjonen. Kraftstasjonen er plassert like ved Storelva, og avløpet er i en ca. 70 m lang kanal med utløp i Storelva på ca. kt C KRAFTSTASJONEN Kraftstasjonen er plassert ved Storelva på kt.15 ca 11OOm før utløpet i Gratangsbotn, målt langs elva. Det er fjel! i dagen i stasjonstomta. Det bygges adkomstvei fra riksvei 142 ved Hålogaland Krafts avdelingskontor i Gratangsbotn. I kraftstasjonen installeres en horisontal Francisturbin medytelse 6,1 MW og slukeevne 4, O ms/s og brukstid ca timer. Det er ikke forutsatt at kraftverket skal ha stabil driftpå eget nett. Det er forutsatt opptransformering til 22 kvved kraftstasjonen og utføring på kabel med tilknytning til 22 kv-linjen som passerer ca. 500mfra kraftstasjonen. Det er liten nivåvariasjon i undervannet. antatt ca. 1,5m og tilsvarende dykkingpå turbinen C VEIER Anleggsveier som vil bestå etter anleggsperioden er forutsatt bygget til damstedene m ved Øsevatn og 500 m ved Storvatn, i alt 2,20 km, og til kraftstasjonen 0,85 km. Veiarbeidene ved dam Øsevatn vil i hovedsak være utbedring/utvidelse av eksisterende gammel vei, og ved Storvatn er ca halve strekningen utbedring av eksisterende vei. Det er forutsatt 3 m veibredde. Veiene vil være varige, og blir stengtfor alminnelig motorisertferdsel C LINJEBYGGING I.C ANLEGGSLINJER Anleggskraft i kraftstasjonsområdet dekkes ved uttak fra eksisterende 22 kv-linje 150 m fra byggeplassen. Ved dam Øsevatn bygges det 1,8 km 1kV-linje fra eksisterende 20kV-linje. Linjen vil bestå etter byggeperioden. Ved inntaket etableres uttak fra 20 kv-linje ved byggeplassen C PERMANENTE LINJER Nett-tilkobling skjer ved kabel til 22 kv- linjen som passerer 500 m fra kraftstasjonen. Videre vil eksisterende 22 k'v-iinje ha tilstrekkelig kapasitet. Ved dam Øsevatn bygges det 1,8 km lk'v-linje fra eksisterende 22kV-linje. 25

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk

Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF

TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET

Detaljer

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk

Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk -14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.

Detaljer

Endring av søknad etter befaring

Endring av søknad etter befaring Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17. Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 21.03.2017 28/17 Søknad om Aunelva minikraftverk i Lierne kommune i Nord-Trøndelag - høring Fylkesrådet

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet Journalpost.:11/15864 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 128/11 Fylkesrådet 28.06.2011 Høring - søknad om bygging av Tverrelva kraftverk - Sortland og Kvæfjord kommuner Sammendrag

Detaljer

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:

Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato: HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget

Detaljer

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk

Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning

Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Informasjon om konsesjonssøknad og konsekvensutredning Fagervollan kraftverk II og III i Rana 2 Kort om søker HelgelandsKraft AS er et offentlig eid aksjeselskap med 14 kommuner som aksjonærer. Selskapet

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK

TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den

Detaljer

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt

Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt NVE Innsendt dato: 01.08.2013 Referansenummer: LVCSRN Meldingsskjema for vurdering av konsesjonsplikt 9 kontrollspørsmål 1. Ligger tiltaket i verna vassdrag? 2. Planlegges tiltaket med reguleringsmagasin?

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10892/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse.

NTE Energi AS - Søknad om tillatelse til bygging av Ekorndalselva kraftverk i Namsos kommune. Høringsuttalelse. Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 200806751-7 ksk/rmo 12/15453-6 Geir Rannem 19.02.2013 NTE Energi AS - Søknad om

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa

Detaljer

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse

Vinda kraftverk. Planbeskrivelse Vinda kraftverk Planbeskrivelse Innhold 1. Planbeskrivelse løsninger, hydrologi m.m. 2. Rettighetsforhold så langt vi vet 3. Planstatus 4. Fremdrift side 2 Heggenes 18. Vinda kraftverk Søre Vindin side

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring

BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE

UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK I RISØR KOMMUNE 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.01.2013 2012/3848-289/2013 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 22.01.2013 UTTALELSE TIL SØKNAD OM LILLE LINDLAND MINIKRAFTVERK

Detaljer

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/141-5 Marit Røstad

Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/141-5 Marit Røstad BINDAL KOMMUNE Norges vassdrags- og energidirektorat Att. Erik Roland Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2018/141-5 Marit Røstad 27.06.2018 Høringsuttalelse fra Bindal kommune - søknad om

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap /2016 Vevelstad kommunestyre Vevelstad kommune Arkiv: S01 Arkivsaksnr: 2015/2438-4 Saksbehandler: Bjørnar Aarstrand Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato 24/2016 Vevelstad formannskap 16.03.2016 59/2016 Vevelstad kommunestyre 04.05.2016

Detaljer

Mårberget kraftverk Beiarn kommune

Mårberget kraftverk Beiarn kommune Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til

Detaljer

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak

Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/597- Dato 8. november 2018 Reipkrokelva kraftverk i Tromsø kommune i Troms - klage- og innsigelsessak Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har den 19.12.2017 gitt

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Kvinesdal kommune Rådmannen

Kvinesdal kommune Rådmannen Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -

Detaljer

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016

Konsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016 NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Vedlegg 6. Storelva kraftverk i Talvik i Alta Kommune Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets

Detaljer

Forselva kraftverk - Vedlegg 4

Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune

Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG

Detaljer

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk i Brønnøy kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Fauske 28.april 2015 Norges Vassdrags- og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Dagslått kraftverk og Ådalen kraftverk

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18

Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø Fylkesutvalget /18 Arkivsak-dok. 18/05210-2 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 30.05.2018 Fylkesutvalget 05.06.2018 88/18 HØRING AV BYGGING AV TVERRÅNA OG SKUÅNA

Detaljer

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion

KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Invitation till ett samarbete om KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Exploatering av samelandets naturtillgångar för att utvecla ett framtidsinriktad och rikt samisk närings- och

Detaljer

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune

Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Mørsvik Kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Norges småkraftverk AS søker konsesjon for å bygge Mørsvik kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mørsvikelva ligger mellom Mørsvikvatnet og Mørsvikbukta, med

Detaljer

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering

Detaljer

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER

UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED KRAFTVERK I RISØR OG GJERSTAD KOMMUNER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 26.09.2016 2016/3109-33144/2016 / S11 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 11.10.2016 UTTALELSE TIL SØKNADER OM STIFOSS OG SØNDELED

Detaljer

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE

KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold

vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold vc127 A NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING MOKSA KRAFTVERK Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold OPPDRAGSRAPPORT 1-87 NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Savåga kraftverk Beiarn kommune

Savåga kraftverk Beiarn kommune Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.

Detaljer

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak

Blåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall

Detaljer

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv.

Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. NVE Konsesjonsavdelingen Oslo Folldal 30.04.2019 Høring av revisjonsdokument for regulering av Einunna, Fundinmagasinet mv. Viser til brev høring av revisjonsdokument 17.01.19. Folldal fjellstyre ønsker

Detaljer

Snåasen tjïelte/snåsa kommune

Snåasen tjïelte/snåsa kommune Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:

Detaljer

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS). Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske

Detaljer

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk

Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Trossovdalen, Middalen og Grøno kraftverk Odda kommune i Hordaland Konsesjonssøknad Side i av i Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.

Detaljer

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk

Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Stifjell utmarkslag ved Øystein Vedal Til NVE Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Viser til høringsdokumenter/konsesjonssøknad I forbindelse med regulering og overføring

Detaljer

Sørfold kommune Sørfold kommune

Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune Sørfold kommune NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2015/599 Eirik Stendal, 756 85362 01.07.2016 Kommunal behandling Småkraftverk

Detaljer

Nevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov

Nevervatn Kraft AS. Nevervatn kraftverk planendringssøknad. NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov Nevervatn Kraft AS NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen 28. nov. 2016 nve@nve.no Nevervatn kraftverk planendringssøknad Vedlagt følger planendringssøknad vedrørende Nevervatn kraftverk. Brevet ettersendes

Detaljer

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL

UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK I ÅSERAL Arkivsak-dok. 10/01013-7 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2017 Fylkesutvalget 06.06.2017 UTTALELSE TIL KONSESJONSSØKNADER FOR FEM SMÅKRAFTVERK

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

bygger Storåselva kraftverk

bygger Storåselva kraftverk bygger Storåselva kraftverk et første anlegget i landet som bygges etter den internasjonale miljøstandarden CEEQAL > R R * Snåsa Storåselva i fj 323 8 æ Ä > Ti tløp ing Sn t Agle tne 325 va åsa 763 * *

Detaljer

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g Fjellkraft AS. n o c m c o n s u l t i n g Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk Fjellkraft Fjellkraft AS Postboks 7033 St. Olavs plass 0130 Oslo NVE Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks

Detaljer

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk.

Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Merknader til høringsuttalelser for Straume kraftverk. Det er i søknaden nemd tre alternativer for utbygging, og NJFF-Aust-Agder meiner alternativ 3 utan regulering er det som gjer minst endringar i naturen

Detaljer

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune

Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune NVE Konsesjonavdlingen v/ Henrik Langbråten Helgeland Kraft sine kommentarer til høringsuttalelser knyttet til Blakkåga kraftverk i Rana kommune Generelt Det er i henhold til nasjonal og regional politikk

Detaljer

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018

Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 16.02.2018 Opo flaumkraftverk Folkemøte 12. februar 2018 Agenda Tiltaket Konsekvenser Oppsummering 16.02.2018 2 N moh 90 2 km Storelva Sandvinvatnet Opo Sørfjorden 0 16.02.2018 høy vannstand erosjon Tiltaksbeskrivelse

Detaljer

Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune

Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune Nevervatnet kraftverk - Sørfold kommune Bakgrunn Nevervatnet kraft AS søker konsesjon for å bygge Nevervatnet kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Søker ønsker å utnytte fallet i Neverskarelva mellom

Detaljer

Vedlegg 1: Laksåga kraftverk

Vedlegg 1: Laksåga kraftverk Vedlegg 1: Laksåga kraftverk Bakgrunn Fjellkraft AS søker om konsesjon for bygging av Laksåga kraftverk ca. 16 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 137 m og produsere 24,7

Detaljer

Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen

Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen Til: Fra: NVE Norconsult AS v/ Lars Kristian Westby Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen Bærum kommune har engasjert Norconsult AS til

Detaljer

Skittresken kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Skittresken kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Skittresken kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Skittresken kraftverk er det kommet

Detaljer

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/1803-2 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Søknad om fornyelse av konsesjon for regulering av Mjøsundvatnet m.v. - kommunal høringsuttalelse

Detaljer

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser

Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Salvasskardelva kraftverk Kommentarer til høringsuttalelser Mottatte høringsuttalelser I forbindelse med høringsrunden knyttet til behandlingen av konsesjonssøknaden for Salvasskardelva kraftverk er det

Detaljer

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark

SEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte

Detaljer

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon

Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Vassdragsinngrep - kantvegetasjon Anders Skalleberg NVE - Region Sør Vassdragsinngrep Kanalisering Forbygging Erosjonssikring Senking Utfylling Massettak Grøfting/lukking Nydyrking Fjerning av kantvegetasjon

Detaljer

Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke

Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke Konsesjonspliktvurdering - tilbakeføring av avløp fra Vestisen, Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltaksområdet ligger under bretungen på Vestisen, som er en del av Okstindbreen i Hemnes kommune, Nordland.

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1. HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1 SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 2 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Overflatehydrologiske forhold. Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur. Kart

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune

Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Høgforsen kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Beiarkraft AS søker om konsesjon til å bygge Høgforsen kraftverk, med tilhørende jordkabel, i Beiarn kommune. Kraftverket vil ha en installert effekt på 4,9

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Dato: 1.9.2015 Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Kart

Detaljer

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke

Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Melding om å bygge Harbakk mikrokraftverk i sidebekk til Lygnavassdraget, Hægebostad kommune i Vest-agder fylke Kraftverket skal plasseres på Gysland, gnr 1, bnr 4 i en sidebekk til Lygna, vassdragsnr

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /17 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 22.06.2017 94/17 Søknad om bygging av Jørstadelva og Strindelva kraftverk i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag

Detaljer

Klassifisering av dammer

Klassifisering av dammer Klassifisering av dammer i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hver dam. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune

Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/7286-2 Saksbehandler: Gunvor Aursjø Saksframlegg Høring. Altin Kraft AS - Søknad om tillatelse til å bygge Rapfossan kraftverk i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK

Saksfremlegg. Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 16/319 Sakstittel: HØRING - SØKNAD TILLATELSE TIL BYGGING OG DRIFT, OG KONSESJON FOR BELNESELVA KRAFTVERK Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE

Detaljer

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE

BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE BLÅFALL AS BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE, SOGN OG FJORDANE FYLKE Foto fra området hvor avløpskanal vil møte Bergselvi, stasjonsområdet i bakgrunnen. PLANENDRINGSSØKNAD (BYGGE ETT ANLEGG SAMMENSATT

Detaljer

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Referanse: Reinskardelva Kraftverk Dato: 18.08.2015 Att.: Erlend Bjerkestrand Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Forum for natur og friluftsliv i Troms Påpeker stort press på vannressurser

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 24.05.2016 Arkiv : S11 Saksmappe : 2016/357 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Økta kraftverk MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak

Detaljer

Høring - søknad om bygging av Dalelva kraftverk i Tjeldsund kommune

Høring - søknad om bygging av Dalelva kraftverk i Tjeldsund kommune Journalpost.: 13/24770 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 199/13 Fylkesrådet 11.09.2013 Høring - søknad om bygging av Dalelva kraftverk i Tjeldsund kommune Sammendrag Norges vassdrags- og

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om etablering av Sørfjord pumpe i Tysfjord kommune

Høringsuttalelse til søknad om etablering av Sørfjord pumpe i Tysfjord kommune Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Fauske, 15.04.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: Naturvernforbundet i Norsk Ornitologisk forening avd.

Detaljer