verdier Fra menighet til almenhet.

Transkript

1 Thor Øivind Jensen Universitetet i Bergen Fra menighet til almenhet. Slow Food og de moderne verdier Økologisk fagdag 7 okt 2009 Nofima, Ås

2 Slow Food nytt fenomen med betydning Inspirert av McDonalds, Roma 1986 SLOW motsatt av FAST Et manifest, Paris 1989: kulturorientert, politisk med utgangspunkt i matens og vinens nytelse (!). Sneglen som selvironisk symbol En liten gruppe som hadde det hyggelig med mening, men. Italiensk dominert, men er i 135 land med rett under medlemmer En annerledes type politisk blandingsorganisasjon En politisk kraft på mange måter Indirekte via kultur, direkte lobbyisme

3 Slow Food -arbeidsfelt Dokumentere, utdanne, sertifisere, bevare og nyte lokal mat Smakens ark Presidia Stiftelsen for biodiversitet Produsere/lage/smake arr Det gastronomiske universitet Og skoleprosjekter, edible gardens Salon del Gusto ( i 2008?) Terra Madre (seminar med 7000 delt /08) Egne arrangementer for vin, ost, fisk,,,,,,, Lokalavdelinger (ca 1000), tidsskrifter, bøker, seminarer etc etc

4 Alice Waters, eier av en av USA beste restauranter med bare kortreist mat, Vispresident i Slow Food og etablerer av edible garden skoleprosjekter snakker Til 5000 fra 80 land i 2006.

5 Senegals stand på Terra Madre 2006

6 Carlo Petrini snakker til 7000 på Terra Madre i oktober 2008

7 Det doble kontrollsystemet Det doble kontrollsystemet En seier for Slow Food? Slaget om flesket i Collonata.. Nytt prinsipp i reguleringspolitikken Et reguleringsystem for industrimat med stor spredning Et annet system for tradisjonell lokalprodusert mat Også i Norge.. Også for legemidler behandlingsteknikker etc

8 Collonata i Carrara-fjellene, der de lager det rare sylteflesk Som skapte store politiske bølger og endte med endring a Reguleringsystemet for mat i EU (og i Norge)

9 Arbeidsfeltet utvides Arbeidsfeltet utvides Good, Clean,, Fair 3. verden allianser Bekjempe monokulturer og GMO Fair Trade og FN-samarbeid Utvidet kulturbevaring Tekstiler, klær, musikk Slow Youth Krever at parker dyrkes (Det hvite hus, rådhuset i SF, skolekantiner) Pro-sumers Bondens marked, gårdsbutikk etc Økologi, klima Klimamanifestet det viktigste på Terra Madre Kortreist Mangfoldskultur uten monoøkonomi SlowFood er sånn passelig økologisk

10 Hvordan nytelsen ble politisk Hvordan nytelsen ble politisk Det doble åket Protestantismen og sosialismen i Norge Også i Italia Skal sosialister drikke dårlig vin? Formell og viktig politisk konflikt i Italia 1982 Marx, Lenin, men også Gramsci Den italienske venstreside + lokalkultur, mat og viin. Petrini fra 1974 med lokalradio, tidsskrift, kampanjer Et originalt stykke ideologisk arbeid Front MOT kapitalisme, industrialisme, den klassike sosialisme, globalisering, men FOR Kampen for det ekte, tilhørighet, kvalitet, variasjon Kvalitet som politisk begrep Nytelse som politisk begrep Kampen for den gode Barolo Friends of Barolo 1981 (venstreside og politisert) Kampen for å bevare er radikal

11 Hvordan markedet politiseres Hvordan markedet politiseres Mat har alltid være politisk sentral Sjekk norsk margarinhistorie! Opprør og protester, identitet og kultur knyttet til mat Upton Sinclair 1907, Ritzer, Shclosser,Petrini mot matens industrialisering Mat er tillitt, identitet, kultur Vi er og bevisstgjøres som matborgere Matens formende kraft, Mange verdier kobles Nye koblinger mellom politikk og mat Klima Global rettferdighet Autentisitet Politisk forbruk konsentrert om gode, felles verdier Nye organisasjonsformer Fair Trade Politiske forbrukere CSR-bedrifter

12 Commodification-sp spøkelset Angsten for industrialiseringens avsjeling av varene, forbrukeren, arbeidet arbeiderne, samfunnet James Mill ( ),Weber, (den unge)marx, Frankfurterskolen, Andre Bjerke, Naomi Klain etc Og maten mister sin opprinnelse, kobling til jorda og havet, kulturen, bonden etc Slow Food sitt manifest er tydligst et anticommodification-manifest. Maner til kulturkamp på matens område. Ikke tilfeldig at det er italiensk

13 Verdigrunnlaget i Slow Food Kulturbevaring Kvalitet Nytelse Mangfold Klima Naturens robuste mangfold Konsesusverdier! Altså godt tilpasset politisk forbruk og det politiserte marked MEN: når det lokale ikke er sunt (sau) eller ødelegger bestanden (Lofot-torsk) MEN: Hvor lenge kan forbrukere, produsenter, restauranter, miljøaktivister, 3.verden, kulturkonservative, 1968 ere holdes sammen i begeistring?

14 Nye organisasjonsformer Nye organisasjonsformer Pro-sumers Bondens marked og andre kortslutninger Produsenter, forbrukere, serveringsteder mobiliseres. Edible gardens, dyrking i parker Klima-ansvar sett fra den gode siden Et fersk hjertesukk fra Piemonte Aksjoner for lokalmat

15 Slow Food og den økologiske bevegelsen mange felles verdier med stor oppslutning IKKE gastronomklubb og liten nisje Medlemsperspektivet er galt, heller bevegelse, tendens, verdier Det kortreiste som verdi Lav belastning av klima gjennom tradisjonelt og (nesten-)økologisk Mangfold som bevares Mobilisering omkring kunnskap, nytelse, kultur Good, Clean, Fair

16 Hvordan ser Slow Food på økologi? En gastronom som ikke er økolog er dum, men en økolog som ikke er gastronom er trist. (Carlo Petrini) Konstruerte begrepet Gastro-økologi Kobler slik at smak og kultur kobles til tradisjon, dyrkingsmåter, ansvarlighet overfor naturen, klima etc etc NB: smak er faktisk koblet til verdier og følelser og kultur og politikk. Har betenkelighter med Langreist økologisk mat De dyre og kompliserte godkjenningsprosedyrer Vil ikke tvinge tradisjonell dyrking og høsting

17 Men hard politikk under overflaten Men hard politikk under overflaten Kortreist mangfold småskala er svært truende Mot monokulturene i dyrking Mot GMO-dyrkingen Mot distribusjonsystemene Mot statlige standardiseringstiltak (Norge!) Dvs mot det eksisterende nasjonalkorporative globalisirte matsystemet Noen store konflikten i EU Reguleringsystemet (slow food-verdiene vant litt) Den svenske statens forsøk på å gi gode, fornuftige, moderne råd om mat

18 En lang vei å gå i Norge I Italia hadde de noe å forsvare, i Norge må det meste gjenoppdages og innføres Standardiseringen i Norge er/var ekstrem (gammelsovjetisk?) Distribusjonsystemet er alvorlig forverret, monopolisert, sentralisert og commodified Men stor interesse for mat, autentisitet, kultur, klima, miljø Økonomisk evne

19 Kan vi spise oss til bedre Kan vi spise oss til bedre klima, sterkere lokalkultur bedre individualitet, mer global rettferdighet og mer ansvar for naturens mangfold? Ja et stykke på p vei, som en god reise der vi bruker verdier, lærer, l og utøver politikk