Årsplan Årsplan for. I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære.

Transkript

1 Årsplan for 2015 I Tollmoen barnehage er det godt å være, her kan vi leke og lære. 1

2 Barnehagen skal i følge barnehagelovens 2 være en pedagogisk virksomhet som gir barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter. Departementet har fastsatt rammeplanen for barnehagen, den gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Således er den vårt arbeidsredskap. Ut i fra lov, rammeplan og foreldresamarbeid (herunder daglig kontakt, foreldremøter, foreldresamtaler og brukerundersøkelse) har vi utarbeidet denne årsplanen, her vil dere se hvordan vi jobber. Dersom det er ønskelig å fordype seg ytterligere i fht hvordan vi jobber henviser vi til plan for: progresjon, mobbing, IKT, samisk, språk og likestilling. Planene finnes på barnehagens hjemmeside: VÅRT VERDIGRUNNLAG I Tollmoen barnehage skal barna bli møtt med trygghet og omsorg, humor og glede, og sammen skal vi undre oss. Med dette mener vi at barna skal få oppleve den gleden det er å utforske verden rundt seg. For oss er det viktig at barna skal få oppleve mestringsglede, positivt felleskap og ha innflytelse på egen hverdag. Trygghet og omsorg Vi mener barna trenger tilgjengelige og omsorgsfulle voksne. Derfor ønsker vi at barna skal ha et voksent fang å vende tilbake til når de utforsker verden. Våre erfaringer viser at det er av stor betydning for tilknytning, selvtillit og egenforståelse. Raushet Vi skal vise respekt overfor barn, foreldre og medarbeidere. Vi skal se løsninger før problemer, vi skal bestrebe oss på å gi det lille ekstra. Vi ønsker å styrke barnas mulighet til å mestre ulike belastninger Vi vil at barna skal oppleve mestring (resiliens) slik at de bedre kan klare ulike livskriser/belastninger i livet - styrke sterke sider hos barna. Ordet resilience kommer fra fysikkfaget og beskriver en gjenstands egenskap til å komme tilbake til utgangspunktet etter å ha vært strukket eller bøyd. Anvendt på mennesker betegner ordet resilient personer som har vært utsatt for en eller annen form for sterk belastning i livet sitt, men som likevel kommer tilbake til utgangspunktet uten å ha tatt skade av det. Man ser til og med at noen av disse resiliente personene har vokst på eller har blitt sterkere av det de har vært gjennom. Barn trenger at noen personer rundt dem har tro på dem, at de ser dem. De trenger å høre at de er «gode nok». De trenger positiv energi for å vokse og utvikle seg i riktig retning. Ofte kan slik omsorg fra en betydningsfull voksen være nok til at et barn kommer helskinnet ut av den tøffe barndommen sin (Johnsen & Waaktaar, 2004). For oss har dette begrepet blitt spesielt viktig fordi vi har hatt mange barn som har opplevd mye usikkerhet i sitt unge liv (bl.a. asylsøkere). Vår strategi er da at barna i hvert fall skal ha det bra den tida de er i barnehagen, og ingen skal kunne ta fra dem de gode opplevelsene. Vi ønsker at verden skal bli et lykkeligere sted for flere. Glede og humor Å ha det arti, det å kunne glede seg sammen og skape gyldne øyeblikk hvor tid og sted forsvinner. Det å være her og nå, i øyeblikket og nyte det! Verden er en annen når du er glad! Undring Vi er født til å undres. Barn har mange spørsmål: koffor det? Barnet har en innebygd nysgjerrighet. For oss er undring en verdi som ikke må bli borte på veien. 2

3 VÅRE 3 SATSNINGSOMRÅDER: 1. Lek, vennskap og tilhørighet Lek skal ha en fremtredende og viktig plass i vår barnehage fordi det er det naturligste i verden for barn. Barn leker fordi det er artig! Ikke for å lære noe, likevel lærer de mye gjennom lek. I følge B.K. Olofsson er leken naturens egen geniale måte å lære på. Ellen Birgitte Ruud fremhver særlig tre grunner til at det er viktig at barn får være med i samhandling og lek: Deltakelse i lek og det å ha venner er viktig for barnets trivsel her og nå. Gjennom deltakelse i sosial rollelek får barnet sosial, emosjonell og språklig stimulering og læring. Samhandling i lek kan forebygge senere psykososiale vansker og samhandlingsvansker for eksempel i skolen og arbeidslivet. 2. Læring og danning Tradisjonelt har synet på læring vært formidling, vi har et helhetlig syn på læring som innebærer meningsfulle aktiviteter der barn lærer best gjennom det de gjør og interesserer seg for. På bakgrunn av dette vil vi legge til rette for lek, vi mener lek og læring hører sammen. 3. Likeverd og mangfold Alle er unike, alle har vi ulike behov. Det store mangfoldet vi har hatt i barnehagen, har lært oss å se på mulighetene isteden for begrensningen. Det meste er mulig. Vi utforsker, gjør oss kjent med og respektere likheter og ulikheter. Når ulikhetene møtes med nysgjerrighet og velvilje, beriker de og inspirerer til et spennende fellesskap. Heldigvis har dette mangfoldet blitt det normale i vår barnehage! 3

4 VÅRT SYN PÅ: Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (rammeplanen for barnehagen side 17). Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetente. Foreldremedvirkning i følge barnehageloven skal barnehagen arbeide i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, dette innebærer at foreldrene skal ha reel mulighet til påvirkning i barnehagehverdagen. Det er antakelig hente og bringesituasjonen som er den viktigste arenaen for slik medvirkning. Ellers er foreldresamtaler, foreldremøter, foreldreråd, samarbeidsutvalg, ulike planer, brukerundersøkelser og dokumentasjon for samarbeid med foreldre/foresatte betydningsfulle arenaer for medvirkning. Eget opplegg for skolestarterne - barnehagen sammen med foreldre og skole spiller en viktig rolle i fht at barna er godt forberedt til skolestart. I den forbindelse har Meråker skole i samarbeid med barnehagene utarbeidet en årsplan for neste års skolestartere. Målet med denne er at det skal være En trygg, forutsigbar og godt forberedt skolestart for alle. I barnehagen vil vi bruke elementer fra Språksprett, Nyborg modellen (systematisk begrepslæring) og Skrivedans. Tollmoen- og Egga barnehage vil i løpet av barnehageåret ha noen felles treffpunkt for skolestarterne. IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i Rammeplan for barnehager står det blant annet at barn i barnehagen bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Vi ønsker at IKT i barnehagen skal være en naturlig del av hverdagen (jmfr. plan for IKT). Mat/måltid: barnehagen skal legge til rette for gode og sunne måltider. Næringsrik og sunn mat har stor betydning for barns utvikling. I barnehagen vår skal barna bli kjent med forskjellig mat. Vi tror at deltakelse i matlaging og kunnskap om mat øker barnets glede over å spise sunn og god mat. Tradisjoner er en viktig del av vår kultur, og disse ønsker vi å markere som en del av kulturformidlingen om norske høytider og tradisjoner. Måltid betyr også samhandling og fellesskap og bidrar til utvikling av barnets sosiale kompetanse. Motoriske aktiviteter inne og ute fysiske utfordringer gir barna en bedre kroppsbevissthet og fysisk styrke. For oss vil det være viktig å gi barna oppgaver og erfaringer som gir dem mestringsfølelse. Erfaringsmessig skaper bevegelse og fysisk aktivitet fellesskap, øver konsentrasjonen samtidig som det gir både gleder og frustrasjoner. Gjennom å bruke kroppen blir barna kjent både med seg selv og omgivelsene sine. Utelek vi ønsker å være ute hver dag, her får barna automatisk trening i å bruke kroppen sin på forskjellige måter i og med at det er ulendt terreng. Barna trenger den opplevelsen det gir å være ute i all slags vær. Pedagogisk dokumentasjon: dette sier rammeplanen om dokumentasjon: Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som 4

5 grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. For oss handler pedagogisk dokumentasjon om å synliggjøre prosesser gjennom refleksjon av den dokumentasjon vi har. Progresjon: barna skal ha mulighet til å oppleve og lære etter hvert som de blir eldre i barnehagen (alt til sin tid). Vi ønsker å gi de største barna, spesielt skolestarterne andre tilbud og opplevelser det siste året i barnehagen (jmfr. Progresjonsplan). Prososial adferd: oppfordre barna til å være gode mot hverandre, dele med hverandre, vente på tur og ta hensyn til andre. Bistå barna i å kunne ta og opprettholde kontakt med andre barn. Å være gode trygge voksne rollemodeller som forsterker positiv adferd er av stor betydning i barnehagehverdagen. Barna etterligner det vi voksne gjør, derfor er våre handlinger viktige. Samarbeid på tvers av avdelingene: vi legger vekt på samarbeid mellom avdelingene, fordi vi ønsker at barna skal ha tilhørighet til hele barnehagen og ikke bare til sin avdeling. I Tollmoen barnehage blir barna kjent med rom, barn og voksne på alle avdelinger. Vi har ulike felles arrangementer knyttet til høytider (adventsstund, nissefest, julebord, foreldrekaffe, tema-arbeid, karneval), vi er også sammen i hverdagen både morgen og ettermiddag, ofte også i uteleken i tillegg til at vi har fellessamlinger hver måned. - Språk: - Bruk av språket med fokus på begrep og språkforståelse. Slik får barna erfaring i å (jmfr språkplan): o Sette ord på følelser o Samtale o Be om hjelp o Argumentere for egne meninger o Ta ordet o La andre snakke o Vente på tur o Inngå kompromiss - Benevning som et viktig virkemiddel i barnas språkutvikling. - Kjenne igjen egen bokstav og kunne skrive navnet sitt. - Bli kjent med bøker, rim regler, ellinger og sanger. - Kunne rime på egenhånd. - Gåter og vitser å forstå poenget, ords doble betydning, humor. - Lese for barna målet er at vi skal lese for barna hver dag og at de etter hvert skal kunne gjenfortelle fra bøker og historier. 5

6 RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, -bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Hva, hvordan og hvilke kunnskaper barnet trenger til enhver tid vil vi ta hensyn til når vi møter barnet. Grunnleggende tanker er at barnet danner seg selv, og dannes i samspill med andre. Barn lærer i relasjon med barn og voksne rundt seg. Kvaliteten på dette samspillet legger premisser for hva barnet lærer om seg selv, de andre og verden (jmfr. Ninni Sandvik i temahefte om de minste barna i barnehagen). I arbeidet med rammeplanens 7 fagområder er opplevelsen, undringen og kreativiteten sammen med barna viktigst. Å se mulighetene istedenfor begrensingene. Vi har hatt positive erfaringer med å jobbe med åpent tema (årstidene) i 2014, og slik ønsker vi å fortsette i 2015 også. Vi følger årstidenes skifte i naturen (med fokus på fagområdet Natur, miljø og teknikk ). Hver avdeling bestemmer sjøl hvordan de vil jobbe med temaet og hva de skal ha fokus på. Temaene vil ha utgangspunkt i barnas innspill og interesse. Ved bevisst bruk av årsplanen har vi et stort ønske om at alle barna i Tollmoen barnehage skal erfare hovedmålet vårt: barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Årsplanen er godkjent av samarbeidsutvalget i Tollmoen barnehage: 26. jan