Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for mudring i Årsetvalen og Skjærstadstrumen i Nærøy kommune

Transkript

1 Nærøy kommune Idrettsvegen KOLVEREID Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2018/1313 Deres ref.: Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven for mudring i Årsetvalen og Skjærstadstrumen i Nærøy kommune Fylkesmannen i Trøndelag har ferdigbehandlet søknaden fra Bindal kommune, datert , og gir herved tillatelse til mudring som foregår i Nærøy kommune i forbindelse med utdyping av kanal fra Årsetfjorden til Valen. Tillatelsen med vilkår følger vedlagt. Tillatelsen kan ikke tas i bruk før det foreligger nødvendige tillatelser etter lov av om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og etter lov av om havner og farvann (havne- og farvannsloven). Vedtak Fylkesmannen i Trøndelag gir med dette Bindal kommune tillatelse til mudringen i Nærøy kommune i forbindelse med utdyping av kanal fra Årsetfjorden til Valen. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brevet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i lov av om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 11, jf. 16 og i medhold av forskrift av om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Fylkesmannen har ved avgjørelsen om hvorvidt tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår for tillatelsen, lagt vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Bindal kommune skal betale et gebyr på 5300 kr for Fylkesmannen i Trøndelag sin saksbehandling av den aktuelle søknaden. Se side 9 for begrunnelse av fastsatt gebyrsats. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensning, jf. forurensningsloven 56. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Steinkjer: Strandveien Andreas Wæhre 7734 Steinkjer Trondheim: Prinsensgt 1 Org.nr.: Telefon: fmtlpost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 9 Bakgrunn Bindal kommune har søkt Fylkesmannen om tillatelse til mudring i kanalen som sent på 1800-tallet ble opparbeidet fra Årsetfjorden til Valen. Hensikten er at kanalen skal være farbar for mindre fartøyer. Det har ikke vært mudret i kanalen siden den ble bygd i perioden Det søkes om å mudre totalt ca m3 fordelt på fem avgrensede strekninger (se figur 1) på totalt meter. Mudring skal foregå ned til 1 meter under laveste astronomiske tidevann (kote -2,75 NN 1954). Mudringsmassene skal fraktes til godkjent deponi. Ønsket oppstart var i utgangspunktet januar 2018, da tiltaket ønskes gjennomført så snart som mulig. Figur 1. Kart over de fem omsøkte tiltaksområdene, hentet fra søknaden. Svarte sirkler markerer stasjoner for sedimentprøver. Forurensningssituasjonen i tiltaksområdet I forbindelse med tiltaket ble det i september 2017 tatt sedimentprøver på tre stasjoner i tiltaksområdene (figur 1). Det ble tatt ut prøvemateriale fra fire kast per stasjon, og en blandprøve ble sendt inn til analyse. Prøvene ble analysert for tungmetaller (arsen, sink, bly, nikkel, kobber, krom, kadmium og kvikksølv), polyaromatiske hydrokarboner (PAH16), polyklorerte bifenyler (PCB7) og tributyltinn (TBT). Prøvene dokumenterer at innhold av alle stoffer unntatt antracen (en PAH-forbindelse) er i tilstandsklasse I eller II (tilsvarende bakgrunn eller god tilstand), som er å anse som rent. Se tabell 1. For antracen hadde den valgte analysemetoden en deteksjonsgrense som var høyere enn grenseverdien mellom tilstandsklasser II og III (god og moderat tilstand). Det var < 10 μg antracen per kg TS, noe som betyr at innholdet tilsvarer tilstandsklasse III eller bedre. Det er dermed ikke dokumentert at massene er rene med tanke på antracen. Innhold av TOC var mellom 0,15 og 0,71 % TS, og sedimentene bestod i hovedsak av sand (> 63 μm). Laveste andel var på stasjon 2, som hadde 64,5 % sand.

3 Side 3 av 9 Tabell 1: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment. Tilstandsklasse I II III IV V Beskrivelse av tilstand Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Høring Søknaden ble lagt til offentlig ettersyn i Bindal kommune i Samme dato ble søknaden lagt på Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen i Nordland sine nettsider. Naboer har blitt varslet i eget brev datert med kommentarfrist Fylkesmannen anser at saken med dette er tilstrekkelig hørt etter forurensningsloven Dette har kommet inn uttalelser fra følgende parter gjennom høringsrunden i Trøndelag og Nordland: 1. Trøndelag fylkeskommune 2. Nærøy kommune 3. Fiskeridirektoratet 4. Nordland Fylkeskommune 5. NTNU Vitenskapsmuseet 6. Statens Vegvesen 7. Sametinget 1. Trøndelag fylkeskommune har sendt saken over til NTNU Vitenskapsmuseet som rette myndighet for kulturminner under vann i Midt-Norge. Trøndelag fylkeskommune og eldre tids kulturminnevern i Trøndelag fylkeskommune har ut over dette ingen videre kommentarer til det omsøkte tiltaket. 2. Nærøy kommune har bidratt med økonomiske midler til tiltaket sett ut fra et nærings-/ reiselivsperspektiv, og stiller seg positiv til søknaden. Nærøy kommune har ingen merknader til søknaden. 3. Fiskeridirektoratet påpeker at det er et gyteområde for torsk og hyse ca. 1 kilometer fra nærmeste mudringstrasé. Det anses som sannsynlig at mudringsmasser kan spres til aktuelt gyteområde og innvirke negativt på nyklekket yngel i slutten av gyteperioden. For å hindre mulig skade foreslås at mudringen nærmest gytefeltet starter opp i desember i god tid før eggene klekker. I tilfelle mudringen må foretas sent i gyteperioden foreslås mudring med lukket grabb som avbøtende tiltak. De mener at hensynet til gyteområdet er tilfredsstillende ivaretatt i plan for mudring, og har ingen innvendinger mot at søknaden innvilges som omsøkt. Uttalelsen inngår i vår vurdering senere i dokumentet.

4 Side 4 av 9 4. Nordland fylkeskommune har sjekket tiltaket mot sine arkiver. De kjenner ikke til kjente, verneverdige kulturminner som kan komme i konflikt med tiltaket. Siden ikke alle kulturminner er registrert viser fylkeskommunen likevel til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt dersom en under markinngrep skulle støte på fornminner. Dersom det under arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede steinkonsentrasjoner må Nordland fylkeskommune underrettes umiddelbart. Fylkeskommunen viser til egen uttalelse fra Sametinget. 5. NTNU Vitenskapsmuseet kan ikke se synlige strukturer på sjøbunnen i tiltaksområdet på ortofoto, men det er ikke kjent om noe ligger skjult i sedimentene. Det er ikke tidligere gjennomført marinarkeologisk befaring i tiltaksområdet. Området er kulturhistorisk meget interessant med en utstrakt maritim ferdsel og båtbyggertradisjon, men museet har ingen spesifikk informasjon om muligheten for kulturminner under vann bortsett fra kildeinformasjon som knytter gården Kjærstad til Bindals båtbyggertradisjon. Vitenskapsmuseet vurderer at potensialet for kulturminner under vann er til stede, men at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre marinarkeologisk befaring. Det er derfor ingen merknader til tiltaket, men de ber tiltakshaver om å utvise aktsomhet ved gjennomføring. Dersom det under arbeid i tiltaksområdet påtreffes kulturminner under vann fredet eller vernet i medhold av kulturminneloven 4 eller 14, skal arbeidet straks stanses og NTNU Vitenskapsmuseet varsles omgående 6. Statens vegvesen viser til tidligere uttalelse til Bindal kommune, der de har stilt krav til geotekniske undersøkelser og beregninger før godkjenning kunne gis. Dette med hensyn til et brufundament ved mudringsområdet. De viser til bekreftelse fra Norconsult på at geotekniske undersøkelser og geoteknisk prosjektering ville bli gjennomført før anleggsstart, men påpeker at dette ikke er nevnt i søknaden om mudring. Statens vegvesen estimerer at det planlegges utdypet ca. 0,75 meter under opprinnelig dybde for kanalen under brua. Fordi brua er pelefundamentert i den ene aksen som ligger ved kanalen, og slike fundamenter er sårbare ved sideveis belastning som f. eks grunnbrudd, må geoteknisk stabilitet vurderes. Statens vegvesen anser at risikoen er så høy at de ikke kan akseptere tiltaket uten mer detaljerte planer. Søker har fått anledning til å kommentere uttalelsene, og har i denne sammenheng kontaktet Norconsult som konsulent for omsøkte tiltak. Norconsult skriver i epost : «Norconsult er kjent med brukonstruksjonen og at stabiliteten i skråninga ved brua kan være anstrengt. Før det blir satt i gang mudring i kanalen under brua skal det utføres grunnundersøkelser og beregninger av skråningsstabiliteten. Norconsult vil sammen med entreprenøren, sørge for at det blir prosjektert løsninger som ivaretar skråningsstabiliteten og sikkerheten for brufundamentene. Det vil bli utarbeidet dokumentasjon som tilfredsstiller vanlige krav i byggesaker. De mest

5 Side 5 av 9 sentrale kravene framkommer av saksbehandlingsforskriften (SAK10), byggteknisk forskrift (TEK17) og vegvesenets håndbok V220 (Geoteknikk i vegbygging). Resultatene fra grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering vil bli oversendt Bindal kommune og vegvesenet før mudringsarbeidene under brua blir satt i gang.» Norconsult skriver også at Vegvesenet har uttrykt at de ikke har innvendinger mot den miljømessige siden av mudringssaken. Dette er også Fylkesmannens inntrykk ut fra høringsuttalelsen. På grunn av den samfunnsmessige betydningen av brufundamentet, samt risiko for miljømessig belastning dersom manglende ivaretakelse av brufundamentet skulle medføre ytterligere tiltak i sjøbunnen, mener Fylkesmannen det er riktig å vilkårsfeste krav om prosjektering som foreslått av Norconsult. Dette vil sikre at brufundamentet ivaretas. Vi viser vilkår 5.2 i vedlagte utslippstillatelse. 7. Sametinget kan ikke se at det er fare for at tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner, og har derfor ingen spesielle merknader til tiltaket. De minner likevel om at arbeidet må stanses og melding sendes Sametinget omgående dersom det under arbeid skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, jf. kulturminneloven 8 andre ledd. Sametinget viser til egen uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Fylkesmannens vurderinger Det omsøkte tiltaket ligger i hovedsak i Nordland fylke, men strekker seg også inn i Trøndelag. Søker v/konsulent har anslått at den arealmessige fordelingen er ca. 30 % i Trøndelag og 70 % i Nordland. Fylkesmannen i Nordland behandler den delen av søknaden som omfatter tiltaksområder i Nordland fylke. Mudring av masser i sjø er regulert med hjemmel i forurensningsloven 11, og i medhold av forurensningsforskriften kapittel 22. Forurensningsforskriften 22-3 fastsetter et generelt forbud mot mudring i sjø fra skip/lekter. Etter søknad kan det imidlertid gis tillatelse til slike aktiviteter i medhold av forurensningsforskriften Det er planlagt å benytte en amfibiegraver til mudringen. Amfibiegraveren skal etter planen ikke flyte på vannet, men plasseres i kanten av vannet i det bløte området i fjæra. Den er imidlertid i stand til å flyte på vann, og Fylkesmannen anser det som riktig å behandle saken etter forurensningsforskriften kapittel 22 siden det kan oppstå utfordringer ved gjennomføring som fører til at entreprenør ser behov for å utføre deler av mudringen fra vann. Siden amfibiegravere kan flyte på vannet vurderer Fylkesmannen at den faller inn under definisjonen av «skip» i forurensningsforskriften kapittel 22: «Ethvert sjøgående fartøy uavhengig av om fartøyet har egen drivkraft.». Når forurensningsmyndighetene avgjør om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. forurensningsloven 11, femte ledd. I henhold til Klima- og miljødepartementets oppfatning skal det foretas en helhetlig vurdering der både forurensningshensyn, generelle miljøhensyn og alminnelige samfunnsmessige hensyn tas med i betraktningen. Hver enkelt søknad vurderes individuelt og Fylkesmannen vurderer etter skjønn i hver enkelt sak om det omsøkte inngrepet kan aksepteres på vilkår. Søknader om tillatelse til mudring, dumping og utfylling av masser må i tillegg vurderes etter forskrift av om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Vannforskriftens bestemmelser gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker.

6 Side 6 av 9 Vannforskriften 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster, og opererer med følgende fem tilstandsklasser; svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Miljømålet for overflatevann er at økologisk og kjemisk tilstand skal være innenfor tilstandsklasser «svært god» til «god». Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Forringelse av en vannforekomst kan ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Forurensning Spredning av sediment med mulig forurensning Dokumentasjonen vedlagt søknad viser at sediment på de tre prøvestasjonene er å anse som rent (god tilstand eller bedre) for alle stoffer bortsett fra antracen. Analysemetoden som er brukt har en deteksjonsgrense som er høyere enn grenseverdien mellom god og moderat tilstand, og det er derfor bare mulig å fastslå at tilstanden er moderat eller bedre med hensyn på antracen. Det er ingen kjente kilder til forurensning i tiltaksområdet, og med tanke på øvrige analyseresultater anser Fylkesmannen det som sannsynlig at innholdet av antracen tilsvarer god eller bedre tilstand. Ut fra en helhetsvurdering har vi kommet frem til at manglende dokumentasjon med tanke på antracen ikke vil få avgjørende betydning i akkurat denne saken. Fylkesmannen vil likevel presisere at vi ser det som en svært uheldig praksis at det velges analysemetoder som ikke er i stand til å skille mellom ren tilstand (tilstandsklasse II eller bedre) eller forurenset sediment. Dersom vi senere får en søknad om tiltak der det f. eks foreligger mistanke om tidligere forurensende aktivitet eller er registrert relevante naturverdier ved tiltaksområdet, vil et slikt analyseresultat kunne få betydning for sakens utfall og/eller vilkårssetting. Spredning av partikler Ved mudring kan partikler fra sjøbunnen i utgangspunktet spres i hele vannsøylen. Spredningsgraden avhenger blant annet av lokale strømforhold og mengden fine partikler på sjøbunnen i utfyllingsområdet, siden miljøgifter i stor grad vil være bundet til finpartikler. Andelen partikler > 63 µm var 98,0 % på stasjon NO1, 64,4 % på NO2 og 99,7 % på NO3. Mengden finstoff er dermed størst på stasjonen som ligger omtrent midt i mudringstraseen. Konsulent Norconsult har oppgitt et konservativt estimat på spredning av ca. 10 % av mudringsvolumet, dvs. ca. 250 m 3, og at det kun er siltfraksjonen [silt og leire, Fylkesmannens kommentar] som utgjør en spredningsfare mot gytefeltet. Avstanden fra NO3 til gytefeltet er ca. 950 meter, og dybde ned til mudringsnivå er her 2-2,5 meter. Ut fra konsulentens beregninger kan finere sedimenter spres til gytefeltet. Se vår vurdering av fare for påvirkning på gytefelt under «Naturmangfold» senere i dokumentet. Siden massene sør i tiltaksområdet er grovere anser konsulenten faren for spredning av finstoff til bløtbunnsområdet i sør som mindre. Forurensningsmessig vurdering opp mot tilstand i vannforekomst Omsøkte tiltak vil finne sted i vannforekomstene Kjærstadvalen og Årsetfjorden (hhv. ID nr C og C i Vann-Nett), som begge er klassifisert som beskyttet kyst/fjord og har antatt god økologisk tilstand. Resipientens tilstand, at massene i all hovedsak er dokumentert rene samt at anleggsaktiviteten er av midlertidig karakter, gjør at det omsøkte tiltaket etter Fylkesmannens vurdering ikke vil føre til nevneverdig forringelse av økologisk og kjemisk tilstand i de to vannforekomstene. Naturmangfold I henhold til lov av om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 7 skal prinsippene om offentlig beslutningstaking i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Dette gjelder 8 kunnskapsgrunnlaget, 9 føre-varprinsippet, 10 økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

7 Side 7 av 9 Naturmangfoldloven krever at beslutninger også skal være begrunnet ut fra hensynet til naturmangfoldet. Beslutningen skal enten være basert på vitenskapelig kunnskap eller dersom dette ikke finnes på føre-var-prinsippet. Naturmangfoldet gjelder arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologisk tilstand og effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskap skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Når Fylkesmannen gir tillatelse etter forurensningsloven 11, må beslutningen også vurderes etter de retningslinjene som gis i naturmangfoldloven. For å kartlegge naturmiljøet i og rundt tiltaksområdet er det tatt utgangspunkt i informasjon fra Miljødirektoratets Naturbase 1 og Lakseregister 2, samt informasjon fra Fiskeridirektoratets kartverktøy 3. Følgende er registrert i nærheten av tiltaksområdet: - Naturtypen «grunne strømmer» dekker hele tiltaksområdet, og er registrert som regionalt viktig. Grunne strømmer har stor verdi blant annet for mange fuglearter på grunn av høy produksjon. Økologisk verdi i akkurat dette området er ansett som sterkt forringet pga. kanalisering ved bruer. Fylkesmannens vurdering: Omsøkte tiltak vil kunne ha innvirkning på økologisk funksjon i denne naturtypen. Produksjonen i inneværende år vil trolig påvirkes av oppvirvling av sedimenter, men effekten vil etter all sannsynlighet være midlertidig, ettersom bunnfauna reetableres etter en tid. Mudringen vil gjøre kanalen noe dypere, men kun 1 meter under laveste astronomiske tidevann. Dette vil trolig bidra i positiv retning for naturtypen ved at valen holdes åpen og ikke lukkes ved sedimentering og landheving over tid. Søker har oppgitt at det planlegges å bruke lukket grabb i tiltaksgjennomføring fra 1. april, av hensyn til nærliggende gytefelt. Dette minker også negativ påvirkning på denne naturtypen. - Indre Aarsetfjorden er registrert som en fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet. Dette er en viktig naturtype, og akkurat denne forekomsten er ansett å ha regional verdi. Forekomsten strekker seg fra brua ved Valen og ca. 4 kilometer sørvestover i Aarsetfjorden, og dekker dermed deler av den sørligste mudringsstrekningen. Fylkesmannens vurdering: Siden sedimentene som planlegges mudret har lavt organisk innhold, og sedimentene i sørlige mudringsstrekning har vist seg å være svært grove, vurderer Fylkesmannen at tiltakets mulige påvirkning på dette området vil være svært liten. - Sømlileira består av bløtbunnsområder i strandsonen, utformet som strandflater av mudderblandet sand. Området ligger ca. 350 meter sør for sørligste mudringsstrekning. Dette er en viktig naturtype, og området er ansett å ha regional verdi. Her er større strandflater (> m 2 ) som er viktig for fugl. Fylkesmannens vurdering: På grunn av bunntopografi i og ved tiltaksområdet samt at det er påvist grovt sediment langs sørligste mudringsstrekning vurderer Fylkesmannen at risikoen for nevneverdig påvirkning av bløtbunnsområdet som følge av omsøkte tiltak er liten. 1 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet for registrering av verneområder, naturtyper og andre data om biologisk mangfold som er viktige i arealforvaltningen: 2 Miljødirektoratets register med informasjon om ca elver der det finnes laks, sjøørret og sjørøye: 3 Fiskeridirektoratets kartbase:

8 Side 8 av 9 - Det er registrert gyteområder for torsk nordøst for tiltaksområdet. Registrering av gyteområdet som ligger ca. én kilometer nordøst for tiltaksområdet er blant annet basert på eggtellinger og undersøkelser av havstrømmer og oseanografi. Dette området er ansett å ha lave eggtettheter og middels retensjon. Knappe tre kilometer nordøst for tiltaksområdene er det gjort registrering av et gyteområde for torsk (Kjellafjordbotnen) basert på funn av fisk med rennende rogn o.l. Fylkesmannens vurdering: Fylkesmannen registrerer at Fiskeridirektoratet vurderer det som sannsynlig at mudringsmasser kan spres til gyteområdet som ligger ca. én kilometer fra omsøkte tiltaksområde, og at dette kan påvirke nyklekket yngel negativt. Vi er enige med Fiskeridirektoratet i at foreslåtte avbøtende tiltak (lukket grabb sent i gyteperioden, dvs. fra april måned) vil ivareta hensynet til områdets økologiske funksjon. Vi fastsetter dette vilkåret kun for de to nordligste av de fem omsøkte mudringsstrekningene, siden avstand og påvist grovt sediment tilsier at spredningsfaren fra de sørligste områdene er svært liten. Konklusjon Fylkesmannen tillater mudring i forbindelse med utdyping av kanalen fra Årsetfjorden til Valen etter fastsatte vilkår. Konklusjonen er basert på kunnskap om tiltaksområdet, relativ avstand til områder av naturverdi samt avbøtende tiltak foreslått av søker. Vedlagte vilkårssett angir rammen for hele tiltaket (2 500 m 3 over fem avgrensede strekninger på meter), men utslippstillatelsen utstedt fra Fylkesmannen i Trøndelag er kun gyldig for de delene av tiltaket som befinner seg i Trøndelag fylke. Tillatelsen må sees i sammenheng med vedtak fra Fylkesmannen i Nordland for den delen av tiltaket som gjennomføres i Nordland fylke. Spørsmålet om sikring av brufundament er av samfunnsmessig betydning. Fylkesmannen har derfor valgt å vilkårsfeste et krav om geoteknisk prosjektering og aksept fra Statens vegvesen før omsøkte tiltak kan igangsettes. På bakgrunn av vilkårene som er satt i tillatelsen mener Fylkesmannen at tiltaket ikke vil medføre nevneverdig forurensning eller uakseptabel risiko for forringelse av den biologiske og økologiske funksjonen i området. Kunngjøring Før gjennomføring av tiltaket skal Bindal kommune, som tiltakshaver, informere berørte parter. Frist Tillatelsen er gyldig fram til Saksbehandlingsgebyr og risikoklasse For Fylkesmannen i Trøndelag sin behandling av søknad om tiltak i sjø i Årsetvalen og Kjærstadstraumen skal Bindal kommune betale et gebyr på 5300 kr jf. forurensningsforskriften kapittel 39 om gebyrer til statskassen for arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven. Saksbehandlingsgebyret følger gebyrsatser i forurensingsforskriften 39-4, og valg av gebyrsats er basert på tidsbruk i saksbehandlingen. Faktura ettersendes fra Miljødirektoratet. Fylkesmannen i Trøndelag varslet Bindal kommune om ovennevnte gebyrsats den Fylkesmannen i Trøndelag har ikke fått merknader på dette varselet.

9 Side 9 av 9 Den aktuelle søknaden behandles også av Fylkesmannen i Nordland siden tiltaket går over fylkesgrensen. Fylkesmannen i Nordland vil kreve inn gebyr for tidsbruk medgått i deres saksbehandling. Bindal kommune sin midlertidige anleggsvirksomhet i Årsetvalen og Kjærstadstraumen er plassert i risikoklasse 4. Ved fastsettelse av risikoklasse tas det hensyn til utslipp til vann/luft, i tillegg til potensial for utslipp ved uhell og lignende, og resipientforholdene ved anlegget. Plassering i risikoklasse skjer for øvrig ut fra skjønn. Hvilken risikoklasse en virksomhet er plassert i har en viss betydning for Fylkesmannens planlegging av tilsyn. Erstatningsansvar og klageadgang Tillatelsen fritar ikke for erstatningsansvar etter alminnelige erstatningsregler, jf. forurensningsloven 10, andre ledd. Tillatelse til utslipp fritar ikke fra plikt til å innhente nødvendige tillatelser etter andre lover, eller plikt til å overholde bestemmelser og påbud som gis med hjemmel i slike lover. Her nevnes blant annet kulturminneloven og havne- og farvannsloven. Tillatelsen kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen tre uker fra tidspunktet når underretningen om avgjørelsen kommer fram til vedkommende part. En eventuell klage skal angi vedtaket som det klages over og endringene som ønskes. Klagen bør begrunnes, og nye opplysninger av betydning for saken bør komme fram. Klagen sendes til Fylkesmannen i Trøndelag. Med hilsen Marit Lorvik (e.f.) seksjonsleder Klima- og miljøavdelingen Andreas Wæhre Rådgiver Klima- og miljøavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Vedlegg 1 Tillatelse etter forurensningsloven for mudring i Årsetvalen og Skjærstadstrumen i Nærøy kommune Kopi til: Marienne Gutvik-Valen Hålopveien NAUSTBUKTA Trøndelag fylkeskommune Fylkets hus, Pb STEINKJER Fiskeridirektoratet, Region Nord Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Arne Sigurd Gutvik-Valen Hålopveien NAUSTBUKTA Morten Ulrichsen Gravvikvegen NAUSTBUKTA Bindal kommune Rådhuset 7980 TERRÅK Målfrid Anita A. Valen Danielstrøa 16A 7550 HOMMELVIK Per Helge Vold Valen Danielstrøa 16A 7550 HOMMELVIK Sigrunn Helene Valen Hålopvegen RØRVIK