UTKAST 3. Strategi og handlingsplan Illustrasjosnfoto: Colourbox

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTKAST 3. Strategi og handlingsplan 2012-2015. Illustrasjosnfoto: Colourbox"

Transkript

1 UTKAST 3 Strategi og handlingsplan Illustrasjosnfoto: Colourbox

2 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Visjon 4 Sammendrag 4 1 Bakgrunn Kvalitet gjennom dokumentasjon Hva er et medisinsk kvalitetsregister? Medisinske kvalitetsregistre i Norge Mandat for de regionale helseforetakenes arbeid med medisinske kvalitets-registre 2 Beskrivelse av dagens situasjon Aktører De regionale helseforetakenes organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre 2.3 Dagens beslutningsprosesser for nasjonal etablering 11 3 Strategi Hvordan kvalitetsregistre kan bidra til en bedre helsetjeneste Strategiske valg i handlingsplanen 13 Side Strategi for økt bruk av resultater 14 Strategi for bedring av datakvalitet 16 Strategi for bedre organisering 17 Strategi for sikring av driftsfinansiering 18 4 Handlingsplan Tiltak for økt bruk av resultater Tiltak for bedre datakvalitet Tiltak for bedre organisering Tiltak for sikring av driftsfinansiering 24 5 Oppfølging av strategi og handlingsplan Administrative og økonomiske konsekvenser Tiltak, ansvar og tidsfrister Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

3 Innledning II dette dokumentet beskrives strategi og handlingsplan for Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre for perioden Strategi og handlingsplan er utarbeidet for Nasjonalt servicemiljø og samarbeidspartnere innenfor kliniske fagmiljøer og sentrale helseregistre. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre har sitt oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og drives av de regionale helseforetakene. Servicemiljøet skal understøtte og koordinere innsatsen for etablering av landsdekkende og komplette medisinske kvalitetsregistre i Norge, og skal bidra med kunnskap og veiledning til alle med interesse for utvikling av medisinske kvalitetsregistre. Servicemiljøet består av et interregionalt nettverk med knutepunkt i henholdsvis Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (, Helse Nord) og (Helse Midt-Norge). Det finnes i dag flere gode kvalitetsregistre i Norge. Det gjenstår imidlertid en betydelig innsats for at eksisterende og framtidige registre skal kunne benyttes i tråd med formålet kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. Service miljøets overordnede målsetting er at medisinske kvalitetsregistre i framtida skal danne et landsomfattende og nasjonalt tilgjengelig kunnskapssystem med fortløpende, oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandlingen som tilbys den norske befolkningen. Både Sverige og Danmark har gjennom en årrekke utviklet robuste systemer for nasjonale kvalitetsregistre. De har lang tradisjon for utnyttelse av registre som kunnskapskilde for forbedring, og har brukt mange år på å etablere en kultur for utnyt-telse av kvalitetsdata. I oktober 2010 utkom den svenske utredningen «Guldgruvan i hälso- och sjukvården. Förslag til gemensam satsning », med evaluering av erfaringer og forslag om tiltak knyttet til organisering, finansiering og drift i Sverige. Servicemiljøet samarbeider nært med tilsvarende miljø i Sverige, og i foreliggende handlingsplan forsøker vi å bygge på den svenske rapporten. Det må samtidig understrekes at Norge i praksis ligger mange år etter både Sverige og Danmark når det gjelder utnyttelse av kvalitetsdata i helsetjenesten. Det er viktig å gjøre en god evaluering av våre nabolands erfaringer, samtidig som forventninger og tidsperspektiv i norsk sammenheng må være realistisk. Servicemiljøets strategi og handlingsplan må sees som et ledd i en mer omfattende nasjonal satsning på bruk av helseregistre for kvalitetsutvikling og forskning, men planen er ansvarsmessig begrenset til servicemiljøets arbeidsområde. En helhetlig utvikling omfatter en rekke oppgaveområder og forutsetter mer overordnet nasjonal innsats både når det gjelder politisk prioritering, juridiske impli kasjoner og finansiering. Dette ligger utenfor det servicemiljøet har oppdrag og handlingsrom til å gjennomføre, men er like fullt helt nødvendig for å oppnå god utnyttelse av data. Helse- og omsorgsdepartementet iverksatte i 2008 forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, med formål å utnytte data i de nasjonale helseregistrene bedre; det være seg til helseovervåkning og beredskapsarbeid, forebygging, kvalitetsforbedring av helsetjenesten og forskning. Forprosjektet utarbeidet rapporten «Gode helseregistre bedre helse. Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre ». Rapporten gir et helhetlig overblikk over strategi for helse-registerfeltet. Strategien ble vedtatt av Regjeringen våren 2011, og forprosjektet er gått over til et hovedprosjekt som vil vare frem til Det er lagt opp til toårige handlingsplaner for nasjonale helseregistre i perioden Dette strategidokumentet er kvalitetsregisterfeltets oppfølging av den nasjonale helseregisterstrategien. I strategiens kapittel 1 og 2 beskrives bakgrunn, status og organisering av kvalitetsregisterfeltet i Norge. I kapittel 3 beskrives strategiske hovedvalg, på bakgrunn av de nødvendige forutsetninger for å lykkes i løpet av perioden Kapittel 4 utgjør selve handlingsplanen, med konkretisering av tiltak knyttet opp til hovedutfordringer og innsatsområder, mens kapittel 5 beskriver hvordan, og med hvilken arbeidsfordeling servicemiljøet vil gjennomføre tiltakene. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø 3

4 Visjon Sammendrag Nasjonalt servicemiljøs visjon for sitt bidrag til arbeidet med medisinske kvalitetsregistre er: «Gode kvalitetsregistre for en bedre helsetjeneste» og knytter seg nært opp til den tilsvarende visjonen for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Verdiene kvalitet, trygghet og respekt skal være grunnleggende for denne strategien og for alt utøvende arbeid med å virkeliggjøre visjonen. Kvalitet Nasjonalt servicemiljø skal bidra til at helsetjenestens arbeid med kvalitetsregistre fører til faktisk og opplevd forbedring av helsetjenesten. Vi skal være tilgjengelig og løsningsorientert overfor alle fagmiljø i helsetjenesten som henvender seg til oss. Servicemiljøet skal ha bredt sammensatt kompetanse og kontinuerlig fokus på kunnskapsutvikling. Trygghet Trygghet for at helsetjenestene som tilbys av det offentlige er av forutsigbar og god kvalitet, er et grunnleggende behov i befolkningen. Gode kvalitetsregistre er en av metodene for å sikre dette. Et godt personvern er en grunnleggende verdi i seg selv og nødvendig for å ivareta god pasientbehandling og befolkningens tillit til helsetjenesten. Nasjonalt servicemiljø skal ha høy bevissthet om et godt personvern og skal tilby tjenester der dette ivaretas. Vi skal tilby løsninger som ivaretar gjeldende lovverk, datasikkerhet og krav til kvalitet i analyser og resultater. Servicemiljøet skal ha et støttende og inkluderende arbeidsmiljø med stor takhøyde. Respekt Nasjonalt servicemiljø skal ha fokus på fleksibilitet og tilpasning ut fra helsetjenestens behov. Vi skal behandle alle samarbeidspartnere og alle som henvender seg til oss med respekt, og respektere hverandres faglige integritet. Grunnleggende forutsetninger Servicemiljøets strategi har hovedfokus på utvalgte områder som anses som strategisk avgjørende for den videre utviklingen av kvalitetsregisterfeltet. Basert på strategien tar handlingsplanen utgangspunkt i følgende grunnleggende forutsetninger: Bedring av datakvalitet Økt bruk av resultater Forbedret organisering Sikring av driftsfinansiering Nasjonalt servicemiljøs eksisterende arbeids- og innsatsområder er ikke detaljert beskrevet i strategi og handlingsplanen. Det forutsettes at servicemiljøet konsoliderer og videreutvikler eksisterende arbeidsområder innen rådgivning, kompetanse- og nettverksbygging samt informasjonsvirksomhet. Formål og målsetting Formålet med strategidokumentet er å gi retning for hvordan regjeringens satsning på arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal gi de ønskede resultater. Strategien er det nasjonale servicemiljøets utdyping av «Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre » innenfor kvalitetsregisterfeltet. Hovedmålsettinger er at: Kunnskap fra de medisinske kvalitetsregistrene i Norge skal bidra til en bedre, sikrere og likeverdig fordelt helsetjeneste for befolkningen. Medisinske kvalitetsregistre, og fagmiljøene knyttet til disse, skal utgjøre et kunnskapssystem som aktivt blir brukt i alle nivåer av helsetjenesten for fortløpende læring, forbedring, prioritering og styring. 4 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

5 MÅL 1 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge skal ha høy dekningsgrad på både individnivå og enhetsnivå. MÅL 8 Analyser fra kvalitetsregistrene skal i økende grad gjøres tilgjengelig for allmennheten, under forutsetning om god datakvalitet. MÅL 2 Servicemiljøet skal tilby effektive, sikre og brukervennlige løsninger for registrering, transport, lagring, utlevering og rapportering av data. MÅL 9 Det skal finnes tilstrekkelig epidemiologisk og statistisk kompetanse både på regionalt (regional enhet) og nasjonalt nivå (nasjonalt servicemiljø). MÅL 3 Det skal legges til rette for at innregistrerende virksomheter (sykehus) skal ha tilgang til egne data til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. MÅL 10 Alle medisinske kvalitetsregistre skal inkludere pasientrapporterte utkommemål (PROM) der det er mulig. MÅL 4 Det skal etableres en effektiv og standardisert utvikling av kvalitetsregistre i MRS-løsning (Medisinsk registreringssystem). MÅL 11 Faglig vurdering og prioritering av eksisterende og potensielt nasjonale kvalitetsregistre skal styrkes. MÅL 5 Norsk helsenett skal være en sentral tjenesteleverandør for medisinske kvalitetsregistre med løsninger for drift, transport, lagring og rapportering av data. MÅL 12 Den nasjonale infrastrukturen for utvikling og drift av medisinske kvalitetsregistre skal videreutvikles. MÅL 6 Det skal etableres infrastruktur som gir pasienter mulighet til selv å registrere egne data i kvalitetsregistre. MÅL 13 Det skal være langsiktige finansieringsløsninger for utvikling og drift av medisinske kvalitetsregistre i Norge, med klart definert ansvar. MÅL 7 Det skal etableres en enhetlig struktur, dokumentasjon og bruk av termer og begreper i kvalitetsregistre. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø 5

6 1. Bakgrunn 1.1 Kvalitet gjennom dokumentasjon Helsetjenestens formål er helsegevinst i form av å sikre liv, helbrede sykdom, øke funksjonsnivå, livskvalitet og mestring, samt minimalisere skadevirkning av uunngåelig sykdom. Dokumentasjonen av kvalitet og måloppnåelse i dagens helsetjeneste er mangelfull. Forskningsgrunnlaget for å kunne drive systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i tjenesten er også mangelfullt. Ressursforbruket i helsetjenesten er jevnt økende, og å sikre en framtidig helsetjeneste med økonomisk bærekraft er en uttalt politisk utfordring. Å etablere metoder for å måle resultater i helsetjenesten i form av oppnådd helsegevinst og merverdi for pasientene, vil være sentralt for evnen til å styre og prioritere innsatsen innen de gitte ressursrammene i henhold til formålet. Medisinske kvalitetsregistre er et viktig virkemiddel i så måte. Analyser av resultater fra medisinske kvalitetsregistre vil danne grunnlag for å evaluere kvalitet og oppnådd helsegevinst, for faglig forbedringsarbeid og for prioritering og styring av framtidig innsats for helsetjenesten. Å kunne styre helsetjenestens innsats etter dokumentert kvalitet og resultater for pasientene, og å kunne identifisere både overforbruk, underforbruk og feil bruk av helsetjenester, er vesentlige virkemidler for å skape bærekraftig økonomi i helsetjenesten. 1.2 Hva er et medisinsk kvalitetsregister? Et kvalitetsregister er et register som løpende kan dokumentere resultater for en avgrenset pasientgruppe, med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp. 1.3 Medisinske kvalitetsregistre i Norge I Norge er det hittil etablert 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre, flere har eksitert i en årrekke. Registrene har ulik design, befinner seg på ulike utviklingsstadier og har varierende dekningsgrad. De fleste er papirbasert og dekker bare ett eller noen få helseforetak (HF). 1.4 Mandat for de regionale helsefore takenes arbeid med medisinske kvalitetsregistre I 2004 fikk de regionale helseforetakene i oppgave gjennom styringsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å etablere ett kvalitetsregister i hver region. Kravet ble gjentatt i Nasjonal Helseplan understreket bruk av kvalitetsregistre som et viktig virkemiddel i kvalitetsstyring av helsetjenesten. Dette ble fulgt opp i Statsbudsjettet (St.prp. nr. 1 ( )) og i Oppdragsdokument 2009 fra HOD til de regionale helseforetakene (RHFene), der den nasjonale satsningen på medisinske kvalitetsregistre ble beskrevet og finansiert gjennom øremerking av en del av RHFenes ramme. For å få bedre utnyttelse av data i kvalitetsregistrene samt sikrere drift gjennom samordning og felles teknisk og organisatorisk infrastruktur ble ca 32 mill kroner årlig øremerket arbeidet med felles infrastruktur for medisinske kvalitetsregistre i RH- Fene fra Økonomisk ansvar for de enkelte kvalitetsregistrene ligger hos RHFene, og juridisk ansvar ligger hos databehandlingsansvarlig instans (se side 7). Ansvaret er videreført i Oppdragsdokumentene for 2010 og RHFenes oppdrag er begrunnet med at nasjonale medisinske kvalitetsregistre er et viktig verktøy for å dokumentere behandlingsresultat, til bruk i lokalt kvalitetsforbedringsarbeid, som grunnlag for forskning og for kvalitetssikring og forbedring av helsetjenestene til befolkningen. Oppdraget består i å sikre at det etableres og drives medisinske kvalitetsregistre, at det etableres felles tekniske og organisatoriske løsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre, og at god utnyttelse av data fra og sikker drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre skjer via samordning og felles infrastruktur. Arbeidet skal sees i sammenheng med Nasjonalt helseregisterprosjekt som er en nasjonal satsning for å samordne og utvikle de sentrale helseregistrene og de medisinske kvalitetsregistrene. 6 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

7 2. Beskrivelse av dagens situasjon 2.1 Aktører Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Departementet styrer helse- og omsorgstjenesten gjennom et omfattende lovverk og overordnet lovfortolkning, årlige bevilgninger og oppdragsdokument til RHFene, og ved hjelp av statlige etater, virksomheter og foretak. HOD leder Nasjonalt Helseregisterprosjekt, en nasjonal strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Det er også HOD som etablerer nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre, på bakgrunn av råd fra RHFene og Helsedirektoratet. De regionale helseforetaken Norge er delt i fire helseregioner (Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst). I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester, som skal være likeverdig fordelt og av god kvalitet. For å kunne ivareta «sørge-for-ansvaret» vil RHFene være avhengige av gode og relevante data for å belyse kvalitet og fordeling av de tjenester som tilbys, og i den sammenheng er både sentrale registre og medisinske kvalitetsregistre viktige virkemidler. Alle nasjonale kvalitetsregistre har et HF som databehandlingsansvarlig instans. I Helse Sør-Øst har også Oslo Universitetssykehus databehandlings- og driftsansvar for Kreftregisteret, som er et sentralt helseregister ifg. Helseregisterlovens 8. Databehandlingsansvarlig instans Alle helseregistre må i henhold til Helseregisterloven 2 ha en databehandlingsansvarlig instans, dette omfatter også kvalitetsregistre. Databehandlingsansvarlig er i Helseregisterloven 2 nr 8 definert som «den som bestemmer formålet med behandlingen av opplysningene og hvilke hjelpemidler som skal brukes, hvis ikke databehandlingsansvaret er særskilt angitt i loven eller i forskrift i medhold av loven». Databehandlingsansvarlig vil ikke alltid være alene om å definere formålet med en behandling av helseopplysninger, og ansvaret vil også kunne være angitt i lov eller forskriften som blir gitt i medhold av lov, for eksempel forskriftene gitt med hjemmel i helseregisterloven 8. En databehandling kan ha flere databehandlingsansvarlige. For eksempel når et overordnet organ, typisk departement, fastsetter de overordnede formålene med behandlingen, og valget av de praktiske hjelpemidlene og utviklingen av detaljene i formålet tillegges et underordnet organ, enten et direktorat eller et helseforetak. I slike tilfeller vil begge kunne være databehandlingsansvarlige og ha selvstendig plikt til å oppfylle lovens krav. Av hensyn til den registrerte, bør det i praksis være et mål at databehandleransvaret ligger i ett organ. HOD har gitt klare føringer på at databehandlingsansvarlig skal være et HF, ikke et RHF. I tillegg til å drive sykehusene har de regionale helseforetakene oppgaver innen forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene løser sine pålagte oppgaver enten ved at sykehus eid av de regionale sykehusene (helseforetakene) utfører oppgavene eller ved at tjenestene tilbys av private. Problemstillinger og strategiske spørsmål som omfatter alle RHF behandles regelmessig i et samarbeid mellom de administrerende direktører i hvert RHF (AD-møtet). Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø 7

8 Driftsansvarlig instans Det RHF som eier databehandlingsansvarlig HF har sammen med databehandlingsansvarlig HF ansvar for drift av registeret. Dette innebærer: Faglig ledelse Teknisk drift og vedlikehold av regional del av ITløsning (se nærmere spesifisert under). Kvalitetssikring av data I tillegg har hvert enkelt HF ansvar for at virksomheten registrerer til eksisterende, nasjonale registre på en måte som optimaliserer kompletthet og datakvalitet i disse. Fagansvarlig instans Det kliniske fagmiljø som ivaretar opprettelse, utforming, faglig drift og rapportering har faglig ansvar for registeret. Det forutsetter at: Registeret har solid faglig forankring i nasjonalt fagmiljø Det er opprettet en styringsgruppe/fagråd som ivaretar beslutninger knyttet til faglig drift, rapportering og forskning Faglig, juridisk og finansiell oppfølging av registre krever tett samarbeid mellom databehandlingsansvarlig og faglig ansvarlig instans, og beslutninger knyttet til opprettelse og utvikling av registre forutsetter at dette etableres på et tidlig tidspunkt i prosessen. ble etablert av Helse Nord RHF i 2004 i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Universitetet i Tromsø (UiT). Formålet var å bidra til å nå helsepolitiske målsetninger ved å produsere styringsinformasjon for administrative og kliniske fagmiljø i Helse Nord. har også hatt som målsetting å bidra til kvalitetssikring og forskning gjennom opprettelse av medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord. består av en enhet for analyse og en enhet for registre. Registerenheten ble startet i januar 2008 som et samarbeidsprosjekt mellom Helse Nord RHF, UiT og UNN. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ble fra 2009 etablert i etter oppdrag fra HOD. er Helse Midt-Norges IT-enhet, og ble opprettet i fikk i 2009 av HOD i oppdrag å utvikle felles tekniske løsninger for medisinske kvalitetsregistre, og skal ivareta servicemiljøets ansvar knyttet til problemstillinger rundt teknologi og felles tekniske løsninger. s utviklingsavdeling har laget Medisinsk registreringssystem (MRS), som er et webbasert system for registrering og rapportering av medisinske data. MRS har vært i drift siden Dette skal være det foretrukne rammeverket for nasjonale kvalitetsregistre i Norge. Norsk Helsenett Med grunnlag i nasjonale helsemyndigheters mål om å etablere et nettverk for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren i Norge ble Norsk Helsenett AS stiftet i 2004 og etablert som statsforetak(sf) i Norsk Helsenett SF er tenkt å ha en sentral rolle som framtidig felles driftsleverandør for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene. Helse Nord IKT Helse Nord IKT har ansvaret for drift og utvikling av IKT for de nordnorske helseforetakene. Helse Nord IKT har i samarbeid med utviklet helseregister.no, som fungerer som felles driftsmiljø for nasjonale kvalitetsregistre inntil ansvaret kan overtas av Norsk Helsenett SF. Portalen gjør nasjonale kvalitetsregistre og multisenterstudier tilgjengelig for brukere tilknyttet Norsk Helsenett. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er en del av den sentrale s osial- og helseforvaltningen, og har ansvar for å administrere og fortolke helselovgivningen på vegne av departementene. Helsedirektoratet er i arbeidet med de medisinske kvalitetsregistrene gitt oppgaven å etablere et nasjonalt nettverk for sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet er også rådgiver for HOD i etablering av nye nasjonale kvalitetsregistre. Helsedirektoratet er databehandlingsansvarlig for Norsk pasientregister, og Helsedirektoratet har også nylig overtatt ansvaret for Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH). KITH har som oppgave å bidra til en koordinert IT-utvikling i helse- og sosialsektoren, i form av å utrede, standardisere og sertifisere. Dette 8 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

9 gjelder for eksempel kodeverk og terminologi, standarder for informasjonsutveksling, informasjonssikkerhet og elektroniske pasientjournalsystemer. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og arbeide for å bedre befolkningens helse ved å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. FHI er også sekretariat for styringsgruppen for Nasjonalt helseregisterprosjekt. samarbeider med FHI om sekretariatsfunksjonen på området medisinske kvalitetsregistre. Det er etablert en overordnet samarbeidsavtale mellom Folkehelseinstituttet og for arbeidet med nasjonale helseregistre. FHI er databehandlingsansvarlig for 10 sentrale helseregistre, blant annet Medisinsk fødselsregister (MFR), Dødsårsaksregistret, Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og det nylig opprettede nasjonale registertet for hjerteog karlidelser. Datatilsynet Datatilsynet er opprettet for å se til at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne den enkelte mot krenking av personvernet gjennom bruken av personopplysninger. Datatilsynet har rollen som både tilsyn og ombud. Ved opprettelse av et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister er det Datatilsynet som gir konsesjon til å behandle personopplysninger. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapssenteret er en statlig virksomhet som sammenfatter forskning innen helse, måler kvalitet på helsetjenester og bidrar til å utvikle og forbedre kvaliteten på helsetjenester. Hensikten er å bidra til at beslutninger i helsetjenesten blir fattet på best mulig kunnskapsgrunnlag, slik at tjenestene som tilbys brukerne blir virksomme og trygge. Senteret deler virksomheten i fire arbeidsområder, kunnskapsoppsummering, kvalitetsmåling, kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. 2.2 De regionale helseforetakenes organisering av arbeidet med kvalitetsregistre Interregional styringsgruppe De regionale helseforetakene har organisert sitt arbeid med nasjonale medisinske kvalitetsregistre gjennom en interregional styringsgruppe, med mandat fra administrerende direktør i de fire RHFene. Styringsgruppen er sammensatt av to representanter fra hvert RHF én representant for RHFenes ledelse og én registerkyndig, klinisk fagperson med erfaring fra arbeid med kvalitetsregistre. Styringsgruppen oppnevner selv sin leder. Styringsgruppen har observatører fra Helseog omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Den interregionale styringsgruppens mandat er: Samordning og god utnyttelse av tildelte ressurser som er satt av til kvalitetsregisterarbeidet i Norge Sørge for en hensiktsmessig infrastruktur på området både faglig, teknisk og organisatorisk Anbefale felles standarder og krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre Legge til rette for god utnyttelse av data fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre regionalt og nasjonalt Utvikle det nasjonale servicemiljøet og bidra til god forankring og koordinering mot RHFene og registrene som er lokalisert der Arbeidsutvalg Styringsgruppen har besluttet å opprette et arbeidsutvalg bestående av de klinisk registerkyndige medlemmene i styringsgruppen. Arbeidsutvalget skal arbeide nærmere med registerfaglige saker og innstille til beslutning i styringsgruppen Sekretariat og er felles sekretariat for styringsgruppen og koordinerer kontakt med overordnede myndigheter. Sekretariatsledelsen ligger i. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø 9

10 2.2.4 Nasjonalt servicemiljø for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre samarbeider som nasjonalt servicemiljø tett med, som har ansvar for utvikling av felles tekniske løsninger. I tillegg til og består servicemiljøet av et nettverk av regionale noder, med oppgaver å ivareta register- og IKT faglige spørsmål i den enkelte region. De regionale nodene har ansvar for koordinering og oppfølging av kvalitetsregisterarbeidet i sin respektive region og gir løpende råd til RHF-ledelsen og HF-ledelse i kvalitetsregisterspørsmål. I strategien beskrives oppgavene til, og nodene som servicemiljøets samlede strategi, mens de differensierte ansvarsområdene synliggjøres i oppfølging av tiltak. Helse -og omsorgsdepartementet Målet med en slik organisering er å sikre en enhetlig utvikling av kvalitetsregisterfeltet i Norge, og å unngå unødvendig bruk av ressurser på oppgaver som allerede er ivaretatt eller under utvikling. Inneværende strategi og handlingsplan har som hovedhensikt å sikre en felles plattform for det arbeidet i nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet RHFenes ledelse Interregional styringgruppe Arbeidsutvalg Sekretariat Nasjonalt servicemiljø Node Node Node IKT node IKT node IKT node Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Helse Nord RHF Fig 1: Dagens organisering og nodene har et nært samarbeid rundt prosesser knyttet til etablering og finansiering av nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre, informasjon/undervisning samt felles prosjekter og fordeling av oppgaver i disse. De regionale nodene har ansvar for utvikling av nye kvalitetsregistre på MRS plattform i sin respektive region. Utvikling skal foregå i tett samarbeid med, som ivaretar utvikling av MRS plattformen. 10 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

11 2.3 Dagens beslutningsprosess for nasjonal etablering Etablering som nasjonalt medisinsk kvalitetsregistre Omforent definisjon og tydeliggjøring av hva det faktisk innebærer å bli etablert som nasjonalt kvalitetsregister er viktig for å sikre åpne og enhetlige prosesser der alle fagmiljøer og helseforetak kan delta på lik linje. Størst mulig forutsigbarhet er viktig for å kunne planlegge utvikling og drift av registre i det enkelte foretak. Interregional styringsgruppe for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre har anbefalt kriterier for godkjenning som nasjonalt medisinsk kvalitets-register. Kriteriene benyttes både av ansvarlig fagmiljø i planlegging av nye registre, og som grunnlag for vurderingen av om nye nasjonale kvalitetsregistre skal etableres. Kriteriene er ut-arbeidet med utgangspunkt i de føringer som foreligger fra Helsedirektoratet/ Helse- og omsorgsdepartementet i forhold til helsepolitisk prioritering og vil være gjenstand for regelmessig vurdering Forutsetninger for nasjonal status for et medisinsk kvalitetsregister De nedenstående forutsetningene må være oppfylt for at et register kan komme i betraktning med tanke på etablering som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister: 1. Registeret befinner seg på vurderingspunkt 2, dvs. er ferdig med oppstartsfasen og har utarbeidet protokoll. Idé OPPSTART Protokoll IMPLEMENTERING IT-verktøy på plass registrering starter REGISTRERING Analyseklart datasett DRIFT Rapport 1 2 Vurderingspunkt 3 Fig 2: Utviklingsfaser i registeretablering 2. Registerets helsepolitiske betydning er vurdert både i de regionale helseforetak, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. 3. Det RHF der databehandlingsansvarlig HF befinner seg må ha påtatt seg driftsansvar for registeret, det vil si ansvar for oppfølging, videreutvikling og drift av registeret. Medisinsk faglig registerledelse er videre et ansvar for det aktuelle RHF. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø11

12 2.3.3 Hva innebærer en nasjonal status Når et register er godkjent av HOD som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister, vil følgende vilkår gjelde: 1. Utvikling av teknologisk innregistreringsløsning i implementeringsfasen finansieres av det nasjonale servicemiljøet. 2. Den innregistreringsløsning som tilbys av servicemiljøet er MRS. Utvikling og implementering skjer i regi av servicemiljøet ved, i samarbeid med, de regionale nodene og IKT-noder i det enkelte RHF. Interregional styringsgruppe har besluttet at hvis det eksisterer gode innregistreringsløsninger som ønsket alternativ til MRS må dette vurderes systematisk i det enkelte tilfelle etter omforente kriterier, vedtatt av styringsgruppen i sak 16/10. Dette kan være tilfelle hvis det for eksempel finnes velfungerende løsninger i Sverige eller Danmark, med stort potensial for koordinering og samarbeid. Løsningen må vurderes etter hvorvidt den tilfredsstiller grunnleggende krav til felles nasjonale standarder og nasjonal arkitektur. Etter en helhetlig vurdering av ansvarlig RHF i samråd med påtar det RHF som har databehandlingsansvarlig HF seg ansvar for oppfølging, videreutvikling og drift av registeret Beslutningsprosess mot nasjonal etablering 1. De regionale nodene har ansvar for gjennomføring av en intern søknadsprosess med standardisert søknadsskjema i de enkelte RHF. 2. Nodenes saksbehandling og prioritering av registre internt forankres i RHFet. 3. Forslag fra hvert enkelt RHF sendes til arbeidsutvalget, som behandler alle forslag samlet og gir sin faglige innstilling overfor den interregionale styringsgruppen. Vurderingene foretas på bakgrunn av felles omforente kriterier. 4. Styringsgruppen innstiller overfor AD-møtet, som behandler innstillingen og formidler foreslåtte nasjonale registre fra RHFene til Helsedirektoratet. 5. Helsedirektoratet skal gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet og vurderer forslaget i henhold til blant annet helsepolitiske prioriteringer. 6. Helse- og omsorgsdepartementet foretar endelig beslutning om etablering. Prosessene vil i økende grad bli koordinert mot utvikling og beslutninger i Nasjonalt Helseregisterprosjekt. 3. Det anbefales at det skjer en regelmessig evaluering av eksisterende nasjonale registre hvert 2. år, ved vurderingspunkt 3. Hovedvekt må legges på å beskrive på hvilken måte formålet med registeret er oppfylt, hvordan registeret rapporterer tilbake til innregistrerende enheter, hva slags analyser fra registeret som regelmessig publiseres og hvordan data fra registeret benyttes i faglig forbedringsarbeid. 12 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

13 3. Strategi 3.1 Hvordan kvalitetsregistre kan bidra til en bedre helsetjeneste Kunnskap fra kvalitetsregistrene gir grunnlag for målrettet prioritering av ressurser og innsats i helsetjenesten. De vil samtidig gi økt mulighet til å forske på tiltak og nye behandlingsmetoder. For at data fra kvalitetsregistre skal kunne brukes til konkret kvalitetsforbedring forutsettes følgende: Det området man ønsker å se på egner seg for bruk av registerdesign Solid faglig forankring Høy dekningsgrad God datakvalitet Kontinuerlig kvalitetssikring av data Brukervennlige IT-løsninger Kompetanse på analyse og statistisk bearbeiding av data Kontinuerlig rapportering av data til innregistrerende enheter Høy kvalitet på rapporter og publikasjoner Prioritering av drift og oppfølging av resultater hos ledelse i HF og RHF Aktiv bruk av resultater på klinikknivå Nødvendige insitamenter for innregistrerende fagmiljøer til å ivareta registrering til alle nasjonale registre, slik at datakvalitet og kompletthet sikres. Gitt at dette foreligger vil medisinske kvalitetsregistre kunne gi systematisk kunnskap for evaluering av behandling (eksempelvis bruk av ulike leddproteser), medikamentbruk (eksempelvis behandlingseffekt og bivirkninger ved bruk av biologiske legemidler), hvorvidt pasienter får den behandling man mener de skal (eksempelvis grad av etterfølgelse av vedtatte retningslinjer) eller hvordan det går med pasienter etter gitt behandling (eksempelvis livskvalitet, smertenivå eller overlevelse). 3.2 Strategiske valg i handlingsplanen Handlingsplanen forutsetter at servicemiljøet konsoliderer og videreutvikler eksisterende arbeidsområder innen rådgivning, kompetanse- og nettverksbygging samt informasjonsvirksomhet. Servicemiljøets nettsted skal videreutvikles og tilrettelegge for koordinering, samarbeid og standardisering, og de tiltakene som er beskrevet vil søkes fulgt opp med informasjon på nettsidene. Handlingsplanens hovedtiltak er rettet mot å oppfylle de grunnleggende forutsetningene beskrevet under pkt 3.1: Økt bruk av resultater Bedring av datakvalitet Forbedret organisering Sikring av driftsfinansiering Det ligger som grunnpremiss at servicemiljøet i de tiltak som beskrives innhenter informasjon om, og eventuelt knytter seg opp mot tilgrensende arbeid som foregår i andre relevante instanser i Norge, som FHI, Kunnskapssenteret, KITH, Nasjonal IKT, Helsedirektoratet m.v. Det ligger som forutsetning at erfaringer fra Sverige og Danmark bør brukes som utgangspunkt for en realistisk finansieringsplan for kvalitetsregisterfeltet i Norge. Se eget punkt (4.4) i handlingsplanen. Medisinske kvalitetsregistre er ikke særskilt regulert i dagens lovgivning, og behandling av opplysninger i slike registre forholder seg derfor til lovverk for helse- og personregistre. I dag er for eksempel lovgivningen slik at det sykehus/ HF som har avgitt personopplysninger til et nasjonalt kvalitetsregister ikke har tilgang til egne avgitte opplysninger (helseregisterloven 13). Dette gjør det vanskelig å kunne oppfylle formål om kvalitetssikring og lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. En gjennomgang av dagens lovverk er derfor påkrevd for oppfyllelse av formål. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø13

14 Servicemiljøets videre arbeid i forhold til dette har følgende overordnede målsettinger: muliggjøre høy dekningsgrad, god datakvalitet, validering og kvalitetssikring av data, herunder utrede mulighet for reservasjonsrett. Problemene knyttet til samtykke i kvalitetsregistrene er utfyllende beskrevet i «Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre ». Plikt til innregistrering i nasjonale registre bør også utredes. muliggjøre gode analyser muliggjøre rapportering og formidling av resultater Strategi for bedring av datakvalitet Felles begreper Ved bruk av registerdata i kvalitetssikring og fors kning vil det ofte være behov for å koble register data med informasjon fra andre kilder, f. eks Folkeregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk Pasientregister (NPR). Det vil eksempelvis også finnes flere kvalitetsregistre som kan tenkes å dele et gitt sett av informasjon mellom seg i et fellesregister. På sikt vil det også være behov for flyt av informasjon mellom journal og kvalitetsregister. Kommunikasjon mellom registre/ systemer med tilsvarende infrastruktur skal skje effektivt og sikkert slik at nødvendigheten av dobbeltreg istrering minimaliseres. Gevinsten er blant annet sterkere ivaretakelse av dataintegritet og arbeids besparelse når flyt av informasjon mellom registre/systemer skal etableres. For å tilfredsstille slike krav til sammenstilling av data på en effektiv og sikker måte må slik infor masjon være tilgjengelig på elektronisk form som har en felles og enhetlig struktur. Eksempelvis må personnummer, navn og adresse lagres på samme måte uavhengig av de system hvor informasjonen ligger. De som beskriver informasjonen må ha en felles forståelse av hva som skal dokumenteres og må anvende felles begreper, termer, klassifikasjoner og koder til dette. Data får således en en hetlig informasjonsstruktur, det vil si at de følger et felles regelsett som gjøre det mulig å håndtere informasjonen i IT-systemer og tjenester uten dobbeltregistrering. På den måten kan registrering av informasjon skje en gang ved kilden og for der etter å kunne benyttes av alle (systemer) som har behov for denne informasjonen. Dekningsgrad For at et kvalitetsregister skal kunne brukes til kvalitetsforbedringsarbeid og forskning samt ha tilstrekkelig troverdighet i de kliniske miljøene, er det helt avgjørende at dekningsgraden i registeret er tilfredsstillende. Med dekningsgrad i denne sammenheng menes at alle enheter som behan dler pasienter i registerets målgruppe registrerer inn til registeret. Videre må registreringen in nefor de enkelte enhetene være komplett dvs. at alle pasienter innenfor målgruppen faktisk blir registrert. Alternativet er skjevheter i pasientgrunnlaget som kan gi store feil i resultatene. Et registers dekningsgrad bør derfor angis både på individnivå, hvor mange av de aktuelle pasientene blir faktisk registrert (completeness), og enhetsnivå, hvor mange av enhetene som behandler den aktuelle pasientgruppen registrerer inn til registeret, (cover age). Det er av stor betydning for dekningsgrad at registerets implementeringsfase ikke undervurderes. Ved bredding av registre med ferdig utviklet innregistreringsløsning stilles det store krav til informasjon, opplæring, standardiserte brukermanualer og lokale tilpasninger, noe som må synliggjøres både når det gjelder oppfølging fra servicemiljøet og registerets driftsbehov. Det vil i denne forbindelse være av stor betydning å sikre innregistrering også fra alle relevante private aktører. 14 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

15 Elektronisk verktøy Det er store utfordringer knyttet til utvikling av felles teknologiske løsninger, både for enkeltregistre og for registre som ønskes inkludert i en fellesregistermodell (for eksempel Kreftregisteret og det nylig vedtatte nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser). Felles teknologiske løsnin ger omfatter både innregistrering, transport, lagring og utlevering av data, og for at hele sløy fen skal fungere på en brukervennlig og hensikts messig måte gjenstår et betydelig utviklingsar beid. De teknologiske løsningene skal selvsagt også tilfredsstille gjeldende lovverk når det gjelder personvern, men da den juridiske reguleringen i liten grad er tilpasset ny teknologi må dette sees på som nybrottsarbeid med rom for tolkninger. En grunnleggende forutsetning for at kvalitetsregistre skal gi ønskede resultater er at data analyseres og gjøres tilgjengelig ut fra formålet. Dette har konsekvenser for hele kjeden fra registerutforming til bruk av data i lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. Dette krever funks-jonelle verktøy for datafangst, transport, lagring og rapportering av informasjon på et elektronisk format. I dag må brukerne logge inn med egen bruker-id på innregistreringsløsningen, og de må få tilsendt passord på SMS. Dette blir oppfattet som unødig ekstraarbeid fra et brukerståsted, men er i dag påkrevd på grunn av krav til sterk autentisering. aktørene på nasjonalt nivå. Det må også utvikles egnede systemer for kommunikasjon mel lom norske og utenlandske aktører. For å rasjonalisere arbeidsmenge samt å sikre opti mal datakvalitet er det viktig at pasienten selv kan registrer slike data elektronisk også utenfor selve behandlingssituasjonen, for eksempel ved påføl gende kontroller. Pasientene har som regel ikke tilgang til helsenettet som er helse- og sosialsek torens felles nett for sikker kommunikasjon. En løsning for elektronisk innregistrering av data fra pasienten krever at det tilgjengeliggjøres verktøy for å registrere på skjema fra internett inn på det nettet som de elektroniske løsningene for kval itetsregistrene ligger. Her forutsettes det at dette gjøres på en sikker måte og at både autentisering av pasienten og beskyttelse av data og nettverk strafikk ivaretas. s innregistreringsløsning (MRS) er for beredt for framtidig løsning for deling av brukeridenter(såkalt identitetsfederering) for å sikre at brukerne i framtiden ikke skal ha behov for mange brukeridenter og passord. Hvis påloggin gen som gjøres lokalt på det enkelte sykehus har sterk autentisering, kan denne også brukes til å dekke kravene til pålogging i kvalitetsregistre. Det vil være ønskelig at alle kvalitetsregistre fungerer innenfor en mer helhetlig løsning, som dessuten er nødvendig for integrering med eksisterende EPJ og andre systemer for fangst av lokale data inn i kvalitetsregistrene. Det er viktig med tanke på drift, integrasjon, tilgangsstyring og gjenbruk av etablerte løsninger å holde antallet løsninger for håndtering av identitet og tilgang på et minimum. Alle løsningene må forholde seg til den nasjonale arkitekturen definert av Nasjonal IKT. Bruk av kvalitetsregistre i Norge er avhengig av effektiv og sikker elektronisk kommunikasjon mellom Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø15

16 3.2.2 Strategi for økt bruk av resultater Analysekompteanse For at medisinske kvalitetsregistre skal kunne bidra til en bedre helsetjeneste er epidemiologisk og statistisk kunnskap en grunnleggende forutsetning. De regionale enhetene for medisinske kvalitetsregistre må inneha tilstrekkelig kompetanse på epidemiologi og registerstatistikk slik at de kan veilede registermiljøene i utarbeidelse av analyser fra kvalitetsregistrene. Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre skal ha en gruppe statistikere som kan veilede de regionale enhetene, samt utarbeide maler for standardanalyser, veilede registermiljøer i validering av registre, statistisk bearbeiding av registerdata, utarbeidelse av rapportert og visualisering av analyser samt veiledning i å samkjøre opplysninger fra et kvalitetsregister med opplysninger i et annet kvalitetsregister eller sentralt helseregister. Bruk av data Gode rutiner for analyse og tilbakeføring av resultater til de sykehus som har avgitt opplysninger til et kvalitetsregister er avgjørende for hvorvidt et register skal lykkes eller ikke. Tilbakeføring av resultater skal gi de ulike behandlingsenhetene mulighet til å kunne bruke analysene i sitt interne kvalitetsforbedringsarbeid. For at behandlingsenhetene skal ha nytte av rapporten må den omfatte beregning av kvalitetsindikatorene for den aktuelle enhet, samt en eller flere relevante referanser som enheten kan sammenligne seg med. datakvalitet, slik at enhetene kan se om egne registreringer er tilfredsstillende. Det er også viktig å sørge for at de analysene som presenteres fra det sentrale registeret er basert på anerkjente statistiske og epidemiologiske prinsipper og at det i forkant av publisering av analysene er gjort en god faglig fortolkning av disse. For at målsettingen med kvalitetsregistrene skal kunne oppfylles er det helt avgjørende at man i begrepet «felles teknologiske løsninger» vektlegger utvikling av rapporterings- og analyseverktøy, utlevering av data til deltakende enheter i et format som legger til rette for kvalitetssikring og -forbedring samt gode og sikre driftsløsninger. Offentliggjøring Det foreligger allerede i dag på nasjonal basis et økende ønske om og behov for allment tilgjengelige analyser av kvalitet i helsetjenesten. Ønsket om dette kommer både fra politisk hold og fra befolkningen. Kvalitetsregis trene er en åpenbar kilde til slik kunnskap, men det må stilles høye krav til datakvalitet, analysekomp etanse og registrenes autonomi. I Norge er arbeidet med offentliggjøring av resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre ennå ikke satt i system. Fortløpende tilgang til egne registerdata fra de innrapporterende enhetene er en forutsetning både for god datakvalitet og for valide resultater, og arbeidet med økt bruk av data fra kvalitetsregistrene forutsetter et tett samarbeid med de medisinske fagmiljøene og registeransvarlige. Det må utvikles gode metoder for offentliggjøring av resultater gjennom grundige diskusjoner med de kliniske fagmiljøene. Målet må være full åpenhet om resultater på relevant nivå, basert på riktig datakvalitet. Metoden vil sannsynligvis være en gradvis tilnærming med høy klinisk legitimitet. En begynnelse vil være å offentliggjøre årsrapporter med ett eller flere relevante endepunkt fra alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Analysene må også inneholde informasjon om 16 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

17 Viktige erfaringer fra Sveriges arbeid med den årlige rapporten «Öppna jamförelser» bør vektlegges: Strategi for forbedret organisering Frivillighet, dvs. det må være opp til registeret selv om resultater skal offentliggjøres Det må være opp til registeret selv hvilke analyser fra registeret som bør benyttes som kvalitetsmål Registeret må ha mulighet til å trekke elektronisk tilgjengelige analyser, hvis det for eksempel skulle vise seg at analysene er feil eller misvisende Når det gjelder eventuelle sammenligninger av resultater fra ulike virksomheter må registrene selv kunne bestemme hvordan analyser skal utføres og presenteres KLINISKE RETNINGSLINJER På stadig flere områder av pasientbehandlingen blir det utarbeidet felles kliniske retningslinjer. Et viktig kvalitetsmål vil være analyser av hvorvidt slike retningslinjer i praksis blir etterfulgt. Det bør derfor være et krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre å innarbeide variable for relevante kliniske retningslinjer der slike finnes. PROM Den enkelte pasients opplevelse av sykehusbehandlingen er en viktig indikator på kvaliteten av helsetjenesten. Dette området er under utvikling internasjonalt, og det er etablert egne sentra i flere land for å ivareta dette perspektivet i kvalitetsforbedringsarbeidet. Patient Reported Outcome Measures (PROM) er et samlebegrep for pasientrapporterte resultatmål, og omfatter målinger av funksjonsevne og helse, helserelatert livskvalitet. Målinger skjer vanligvis ved hjelp av standardiserte måleinstrumenter (spørreskjema) ved et gitt tidspunkt (for eksempel før og etter et inngrep/behandling). Det finnes i dag tilgjengelig både generelle og sykdomsspesifikke instrumenter for å måle livskvalitet. Bruk av generelle mål for livskvalitet (EQ-5D, SF-36) i kvalitetsregistre gjør det mulig å sammenligne livskvalitet og endring i livskvalitet mellom pasientgrupper. Organisering av arbeidet med medisinske kvalitetsregistre skal være i tråd med «Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre » og bygge på en sterk faglig vurdering i effektive og transparente beslutningsprosesser. Dette vil kunne oppnås ved opprettelse av en ekspertgruppe og ved utvidelse av den interregionale styringsgruppens beslutningsmyndighet. Nåværende beslutningsprosess er tidkrevende og inneholder mange ledd som det er nødvendig å forenkle for å opprettholde legitimitet i fagmiljøene. RHF- og HF-nivå Det må opprettes regionale enheter for medisinske kvalitetsregistre strategisk plassert i de enkelte helseregioner med ansvar for å forvalte RHFenes faglige prioriteringer innen kvalitetsregisterfeltet. RHFene må sikre at det finnes personer med kompetanse innen statistikk/analyse, epidemiologi og IKT tilknyttet disse enhetene. For at servicemiljøets arbeid med enhetlige teknologiske løsninger skal kunne lykkes fordres at det enkelte helseforetak blir i stand/gjøres i stand til å håndtere brukere til kvalitetsregistre og utstede nødvendige rettighetsbærende token. Arbeidet med integrering mot elektronisk pasientjournal må intensiveres, og det må stilles tydelige krav til leverandører om at løsninger for slik integrering utvikles. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø17

18 Helsetjenesten på alle nivåer må ivareta ansvar for faglig og finansiell forankring og drift i egne virksomheter Strategi for sikring av driftsfinansiering Det må gis tilstrekkelige forutsetninger og insitamenter for at fagmiljøene får mulighet til å sikre innregistrering fra egne virksomheter til alle nasjonale registre. Det enkelte register Registeret må ivareta ansvar for forankring i egne virksomheter og systematisk planlegging av drift Registeret må ivareta opplæring og informasjon til innregistrerende fagmiljøer. Registeret må ivareta at data analyseres og publiseres i tråd med formålet Registeret må ivareta det faglige ansvaret for god datakvalitet og kompletthet, inkludert nødvendig validering og kvalitetssikring av data Registeret må bidra til at alle brukere får mulighet til å benytte resultater til eget kvalitetsarbeid Den øremerkede finansieringen i statsbudsjettet til kvalitetsregisterfeltet omfatter utvikling av felles løsninger og nasjonal koordinering. Driften finansieres i dag innenfor den ordinære rammen til de regionale helseforetakene. Drift i denne sammen heng vil omfatte både teknologisk drift, oppdatering/tilpasning og kostnader knyttet til innregistrering på den enkelte avdeling, administrasjon, fagutvikling på nasjonal basis, analyse av data og oppfølging av resultater. En betydelig utfordring er den framtidige belastningen med varige driftskostnader, som vil komme med full tyngde ettersom antallet nasjonale medisinske kvalitetsregistre med nasjonale utbredelse vil øke. I tillegg til driftskostnader for den nasjonale registerledelsen, vil det være betydelige kostnader forbundet med å sikre landsdekkende utbredelse av registrene i alle helseforetak, inkludert informasjon, opplæring og lokal kapasitet knyttet til innregistrering i et økende antall registre i sykehusenheter. Et annet viktig område er oppfølging av at resultatene blir benyttet i praktisk forbedringsarbeid. Datakvaliteten i og utnyttelsen av resultatene fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil være helt avhengig av at denne utfordringen finner en omforent og forutsigbare løsning. Innsatsen vil etter all sannsynlighet gi mangedobbelt avkastning i form av blant annet bedre kvalitet i pasientbehandlingen og større evne til å målrette effektiv behandling. Problemet er at kostnader og gevinst på dette området er betydelig faseforskjøvet, og at det må investeres før det kan høstes. 18 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

19 Servicemiljøets ansvarsområde vil være å sikre at nødvendig infrastruktur, felles løsninger og nasjonal koordinering ivaretas innenfor gjeldende finansiering. Videre kan servicemiljøet ha ansvar for å konkretisere og synliggjøre behov for framti dig finansiering, i nært samarbeid med registrene. Erfaringer fra Sverige og Danmark må benyttes som utgangspunkt for en slik beskrivelse. Forholdet til legemiddelindustrien er et tema som må avklares. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre vil sannsynligvis bli viktige datakilder for legemiddelindustrien hva gjelder for.eksempel effekter og bivirkninger av ulike medikamenter. Det vil være naturlig å gjøre slike resultater tilgjengelige for industrien, etter faglig vurdering og mot en nærmere vurdert godtgjøring. Eventuell finansiell støtte fra legemiddelindustrien til arbeidet med medisinske kvalitetsregistre vil også være et tema som trenger nærmere avklaring. Generelt bør slik støtte komme hele registerfeltet til nytte og ikke ytes overfor enkeltregistre. Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø19

20 4. Handlingsplan 4.1 Tiltak for bedring av datakvalitet MÅL 1 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge skal ha høy dekningsgrad på både individnivå og enhetsnivå. MÅL 2 Servicemiljøet skal tilby effektive, sikre og brukervennlige løsninger for registrering, transport, lagring, utlevering og rapportering av data. 1 Servicemiljøet skal i samråd med NPR etablere rutiner for at det enkelte kvalitets-register skal få bistand til å beregne sin dekningsgrad, med utgangspunkt i NPR. 2 Servicemiljøet skal holde en oppdatert oversikt over dekningsgraden for de nas-jonale kvalitetsregistrene. 3 Servicemiljøet skal utarbeide retningslinjer og infrastruktur til hjelp for registrene i arbeidet med validering og rutiner for sikring av datakvalitet. 4 Servicemiljøet skal arbeide for at sykehusenes innrapportering til nasjonale kval-itetsregistre offentliggjøres og inkluderes i registrenes årsrapporter. 5 Servicemiljøet skal drive aktivt informasjons- og rådgivende arbeid for å sikre at alle nasjonale kvalitetsregistre i egen årsrapport har et punkt hvor datakvalitet i registeret diskuteres og tiltak for å øke datakvalitet angis. 6 Servicemiljøet skal tydeliggjøre ansvarsfordeling for bistand til registre i implementeringsfasen, det vil si fra ferdig utviklet innregistreringsløsning til full produksjon i hele landet. 7 Servicemiljøet skal bistå registrene med utvikling av informasjons- og veiledningsmateriell i implementeringsfasen. 8 Servicemiljøet skal arbeide for at innregistrering til etablerte nasjonale kvalitetsregistre blir et nasjonalt krav og et mål på god organisatorisk kvalitet. 9 Servicemiljøet skal utvikle løsninger i henhold til Nasjonal IKTs strategi for IKT arkitektur og standarder for helsesektoren. 10 Det skal utarbeides en felles mal for intern kryptering av kvalitetsregistre 11 Løsningene som skal benyttes nasjonalt må fungere sammen med en nasjonal identitetshåndteringsløsning for å oppnå en sømløs pålogging i den kliniske hverdagen. 12 Servicemiljøet skal etablere publikumsrettede løsninger for håndtering av samtykke, reservasjon og innsyn MÅL 3 Det skal legges til rette for at innregistrerende virksomheter (sykehus) skal ha tilgang til egne data til lokalt kvalitetsforbedringsarbeid. 13 Servicemiljøet skal tilby brukervennlige løsninger for framhenting og tolkning av egne data. 14 Servicemiljøet skal utvikle felles elektroniske løsninger og infrastruktur, samt retningslinjer for rapportering og utlevering av data 20 Strategiplan for Nasjonalt servicemiljø

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015 Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Det samlede nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre 1. SKDE

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen,

God datakvalitet. Strategi og handlingsplan Gardermoen, God datakvalitet 4 Strategi og handlingsplan 2016-20 g Gardermoen, 22.09.2015 2 Innledende tekst En enkel definisjon av datakvalitet er at det er et mål på hvorvidt data kan anvendes i henhold til intensjonen.

Detaljer

Strategiplan 2011-2015. Strategiplan 2011-2015. Illustrasjosnfoto: Colourbox

Strategiplan 2011-2015. Strategiplan 2011-2015. Illustrasjosnfoto: Colourbox U T K A S T Strategiplan 2011-2015 Strategiplan 2011-2015 Illustrasjosnfoto: Colourbox Innholdsfortegnelse utkast til strategiplan 1. Innledning 3 2. Bakgrunn 4 2.1 Kvalitet gjennom dokumentasjon 4 2.2

Detaljer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Olav Røise, leder for interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre Mål med forelesning

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet

NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet

Detaljer

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder IS-2332 Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre april/2015

Detaljer

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Veileder. Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Veileder IS-2332 Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Oppretting og drift av nasjonale medisinske kvalitetsregistre april/2015

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK)

Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK) Mandat for Teknologiforum for medisinske kvalitetsregistre (FMK) Dato: 6.9.2017 Versjonsnr: 1.0 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 6.9.2017 1.0 Innhold 1 Innledning

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Sak 44/2015 Interreional styringsgruppe mandat, roller og ansvarsforhold - vedlegg:

Sak 44/2015 Interreional styringsgruppe mandat, roller og ansvarsforhold - vedlegg: Sak 44/2015 Interreional styringsgruppe mandat, roller og ansvarsforhold - vedlegg: 10 Oppdrag 2009-Nasjonale medisinske kvalitetsregistre utdypning av oppdrag i oppdragsdokument. 11 Mandat Interregional

Detaljer

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Finn Henry Hansen Direktør Helse Nord RHF Lysebu 8. november 2011 Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi Dokumentasjon

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,

Detaljer

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser. 27.01.2014 Alexander Walnum

Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser. 27.01.2014 Alexander Walnum g Nasjonalt system for validerings- og dekningsgradsanalyser g 27.01.2014 Alexander Walnum Oversikt Bakgrunn Nasjonalt system Analyseprosess Resultateksempler Andre analyser Status 2014 Servicemiljøets

Detaljer

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013

Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 Norsk register for invasiv kardiologi (NORIC) Årsrapport 2012 Plan for forbedringstiltak 2013 SVEIN ROTEVATN 1 1 Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus 31. oktober 2013 Bakgrunn og veiledning

Detaljer

Fagdag for medisinske kvalitetsregistre Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste

Fagdag for medisinske kvalitetsregistre Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste Fagdag for medisinske kvalitetsregistre 30.08.16 -Gode kvalitetsregistre for betre helseteneste Kari Guldbrandsøy Fagsenter for medisinske kvalitetsregistre, Helse Vest Bakgrunn og formål for dagen Personvernombudet

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 2010-12-06 Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN Bilag 7 Helse Midt-Norge RHF Strategiske hovedmål HMN Innhold 1 Strategiske hovedmål... 3 1.1 Standardisering... 3 1.2 Informasjonsdeling gjennom hele pasientforløp... 4 1.3 Journalsystemer i strukturert

Detaljer

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak

Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak Navn på register Årsrapport for [årstall] med plan for forbedringstiltak Ola Normann 1, Medel Svensson 2 og Kari Normann 1 1 et Sykehus, et Foretak, et Sted 2 en annen adresse, et annet Sted 21. mai 2015

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre. 18. februar 2016

Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre. 18. februar 2016 Seminar om pasient- og brukermedvirkning i medisinske kvalitetsregistre 18. februar 2016 Kvalitetsregister: En samling strukturert informasjon av utvalgte kvalitetsmål gjennom et behandlingsforløp for

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

folkehelseinstituttet

folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904826 Vår ref: 09/3244-2/ILDFEHAG Dato: 25.03.2010 Svar på høringsbrev - Strategi for modernisering og samordning

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen

Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen Medisinske kvalitetsregistre - hva betyr nytt lovverk Normkonferansen 15.10.2014 Heidi Talsethagen Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) SKDE - nasjonalt servicemiljø Opprettet 2004 Opprinnelig

Detaljer

Møtereferat: Møtedato 20.10.2010. Møtenr. 04-10. Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre

Møtereferat: Møtedato 20.10.2010. Møtenr. 04-10. Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre Møtereferat: Møtedato 20.10.2010 Møtenr. 04-10 Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre Dag Onsdag 20. oktober 2010 Tid Kl 17.00 20.00 Sted Deltakere Fraværende Fra sekretariat På

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar den fremlagte redegjørelsen om status for medisinske kvalitetsregistre til orientering.

Styret Helse Sør-Øst RHF Styret tar den fremlagte redegjørelsen om status for medisinske kvalitetsregistre til orientering. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 28.05.2009 SAK NR 046-2009 ORIENTERINGSSAK: STATUS MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE Forslag til vedtak: Styret tar den fremlagte redegjørelsen

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte

Styresak. Styresak 031/04 B Styremøte Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Dato skrevet: 17.03.2004 Saksbehandler: Vedrørende: Åsmund Norheim Nasjonal Styresak 031/04 B Styremøte 26.03.2004 Administrerende direktørs anbefalinger/konklusjon

Detaljer

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister

Personidentifiserbart Norsk pasientregister Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-konferansen 2006 Unn E. Huse, SINTEF Norsk pasientregister 1 Prosessen NPR ble etablert i 1997 som et avidentifisert register med konsesjon fra Datatilsynet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Hvordan sikre landingsplass for prosjektene Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvordan sikre landingsplass for prosjektene

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Trondheim 15. mai 2006 Høring fra Norsk Hjerteinfarktregister og Norsk Hjerneslagregister vedrørende nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Dette er en fellesuttalelse fra Norsk Hjerteinfarktregister

Detaljer

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Kvalitetsregisterprosjektets forslag til fellesløsninger for nasjonale medisinske kvalitetsregistre Inger Elisabeth Kvaase, seniorrådgiver Avdeling IT-strategi Arbeidsgruppe 4 under Kvalitetsregisterprosjektet

Detaljer

Teknologiske løsninger

Teknologiske løsninger Teknologiske løsninger Vernar Sundvor, FHI John Petter Skjetne, HEMIT HKR nettverksmøte 14.-15.03.2011 1 Rammebetingelser Juridisk forankret i Helseregisterloven med forskrift Strategien lagt i gode helseregistre

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 26. januar 2016 kl. 09:30 12:30 Sted: Møterom 10, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Arbeidsutvalget: Stein-Olav Gystad

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft

Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Oktober 2013 Side 1 av 15 Postadresse Kontoradresse Telefon: 22 45 13 00 E-post: kreftregisteret@kreftregisteret.no Org. nr.: 974707160

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR 030-2013 REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST 2013-2016 Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Møtereferat: Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre. Onsdag 8. og torsdag 9. februar

Møtereferat: Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre. Onsdag 8. og torsdag 9. februar Møtereferat: Møtedato 8. og 9. februar 2012 Møtenr. 01-12 Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre Dag Tid Kl 17.00 12.00 Sted Deltakere Onsdag 8. og torsdag 9. februar Gardermoen

Detaljer

Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013

Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013 Nasjonalt Kvalitetsregister for Smertebehandling (SmerteReg) Årsrapport for 2013 Lars Jørgen Rygh Haukeland Universitetssykehus, Helse Vest RHF 30. September 2014 1 Bakgrunn og veiledning til utfylling

Detaljer

Revidert handlingsplan

Revidert handlingsplan Revidert handlingsplan 2010-2011 Forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt Januar 2011 Rammeverk I denne første fasen vektlegger vi å gjennomgå og tilrettelegge rammeverket for etablering og drift

Detaljer

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)

Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017) Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning

Detaljer

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Gøril Nordgård og Philip A. Skau 13. februar 2012 I Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi er dokumentasjon og analyser av kliniske resultater ett av fire

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk

Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010. Saksbehandler: Anne Husebekk Saksnr Utvalg Møtedato 43/2010 Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge 22.06.2010 HF Saksbehandler: Anne Husebekk Kvalitetsstrategi STYRESAK Innstilling til vedtak Styret vedtar kvalitetsstrategien

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid

Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Utviklingsprosjekt: Kvalitetsregisterdata brukt i klinisk forbedringsarbeid Nasjonalt topplederprogram Eva Stensland Tromsø 30.03.15 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn: Medisinske

Detaljer

Innspill til arbeidet med IKT-politikken

Innspill til arbeidet med IKT-politikken NOTAT Til FAD ved Fred Arne Ødegård Fra KITH ved Vigdis Heimly Dato 28.02.2006 Innspill til arbeidet med IKT-politikken 1. Om KITH KITH (Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS) er et aksjeselskap

Detaljer

REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER

REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER REGISTERPROTOKOLL NORSK BRANNSKADEREGISTER Norsk brannskaderegister Norsk kvalitetsregister for pasienter med alvorlige og/eller spesielle brannskader Kortnavn: NBR Engelsk navn: Norwegian Burn Registry

Detaljer

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister

Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»

Detaljer

Det juridiske rammeverket for helseregistre

Det juridiske rammeverket for helseregistre Helse- og omsorgsdepartementet Det juridiske rammeverket for helseregistre Sverre Engelschiøn, fagdirektør Oslo 10. mars 2016 Ny helseregisterlov Erstatter helseregisterloven fra 2001 Prop. 72 L (2013-2014)

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet

Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet Felles arkitekturprinsipper for helse- og velferdsområdet SSP Brukerforum Oslo 24.03.2011 www.kith.no Foredragsholder Hans-Olav Warholm Seniorrådgiver / fagansvarlig arkitektur og sikkerhet, KITH Hvorfor

Detaljer

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007

Personidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007 Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Nasjonale kvalitetsindikatorer Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger Best Western Oslo airport Hotel, 4. nov 2014 Janne Lind, Helsedirektoratet Innhold Hva

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI?

HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? HELSETJENESTEFORSKNING I NORGE HVOR GÅR VI? NPR og fremtidig KHOR: Muligheter for fremtidig helsetjenesteforskning? Olav V. Slåttebrekk 1 Utgangspunktet Spesialisthelsetjenesten NPR, nasjonalt helsetjenesteregister

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1.

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten. Agenda. 1. Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 1 «Én innbygger én journal»

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren

Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren Sikkerhet og sårbarhet 7. mai 2013 Jan Gunnar Broch Helsedirektoratet Strategi for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren 06.05.2013

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 11.desember 2009 Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. På vegne av styringsgruppens leder, Odd Søreide, innkalles dere til møte i

Detaljer

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS

Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene. Direktør May-Britt Nordli, KS Bruk av IKT i helse- og omsorgssektoren i kommunene Direktør May-Britt Nordli, KS Framtidsbilde Elektronisk informasjonsutveksling over høyhastighetsnett (Timebestilling, epikriser, henvisninger, laboratoriesvar,

Detaljer

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer. Helse Bergen HF

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle magetarmsykdommer. Helse Bergen HF Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2016 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kvalitetsregisterprosjektet 2005

Kvalitetsregisterprosjektet 2005 Versjon 23.06.05 Kvalitetsregisterprosjektet 2005 Del I oppgaver, bakgrunn og forutsetninger, organisering I Tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet for 2005 er Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre. prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre. prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering Nasjonale medisinske kvalitetsregistre prosjektleder Målfrid Monge Avdeling kvalitet og prioritering Disposisjon Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenestene(2005 2015)...og bedre

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser

Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Rapport IS-2368 Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser Årsrapport 2014 Publikasjonens tittel: Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser. Årsrapport 2014. Utgitt: August

Detaljer

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Standardisering, utfordrende og nødvendig

Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardisering, utfordrende og nødvendig Standardiseringsstrategi for perioden 2013-2018 Trondheim 18.9.13 Bakgrunn KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Viktig mål: styrke standardiseringsarbeidet

Detaljer