11+ V 8WGDQQLQJVGRNXPHQW RJ NYDOLWHWVVLNULQJVSURJUDP. 0nORJYLVMRQHUIRUQDWXUPHGLVLQVN XWGDQQLQJ 1RUVNH1DWXUWHUDSHXWHUV+RYHGRUJDQLVDVMRQ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11+ V 8WGDQQLQJVGRNXPHQW RJ NYDOLWHWVVLNULQJVSURJUDP. 0nORJYLVMRQHUIRUQDWXUPHGLVLQVN XWGDQQLQJ 1RUVNH1DWXUWHUDSHXWHUV+RYHGRUJDQLVDVMRQ"

Transkript

1 11+ V 8WGDQQLQJVGRNXPHQW RJ NYDOLWHWVVLNULQJVSURJUDP 0nORJYLVMRQHUIRUQDWXUPHGLVLQVN XWGDQQLQJ 1RUVNH1DWXUWHUDSHXWHUV+RYHGRUJDQLVDVMRQ

2 )RURUG Del I i skisserer hvilken basiskunnskap en naturterapeut må ha for å kunne titulere seg som Naturterapeut NNH uavhengig hvilke(n) terapiform den enkelte senere velger å spesialisere seg i. Del II omhandler retningslinjer og krav for hver terapiform som NNH i dag organiserer. Del III henvender seg først og fremst til undervisningsinstitusjoner. inneholder også forslag til hvilke overgangsordninger som bør gjelde for terapeuter som har sin kunnskap fra før dette dokument trer i kraft. Avsnittet som omhandler visjoner og mål, er NNHs vurderinger for hvordan en naturterapeuts utdanning best kan integreres i det norske gradssystemet. Dette dokumentet er et resultat av en lengre prosess internt i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon gjennom prosjektgruppen strategi/politikk. Dokumentet ble vedtatt som gjeldende retningslinjer på NNHs landsmøte Endringer i løpet av ble redegjort for på landsmøtet For spesifisering av endringer, se kap. IV punkt f. Endringer pr. 10. febr blir redegjort for på landsmøtet For spesifisering av endringer, se Kap. IV pkt. g. Oslo, mars 2006 Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. -RKQ3HWWHU/LQGHODQG /HGHU11+ 2

3 ,QQKROGVUHJLVWHU Forord Innholdsregister,GqJUXQQODJ, (QQDWXUWHUDSHXWVJUXQQXWGDQQHOVH Innledning D Oversiktsplan E Generelle fag F Naturmedisinske grunnfag G Naturvitenskapelige fag H Studielengde,,.UDYRJUHWQLQJVOLQMHUIRUXWGDQQHOVHL QDWXUPHGLVLQVNHWHUDSLIDJ Innledning D Soneterapi og refleksologi E Akupunktur F Homøopati G Naturmedisinsk aromaterapi H Polaritetsterapi I Biopati J Etc.,,,.XUVNRQWHNVWRJVWUXNWXU Innledning D Lærerkvalifikasjoner E Læringsstrategier og undervisningsmetoder F Eksamen/prøver G Sensorarbeid, vitnemål og karakterskala H Nasjonale kunnskapsmålinger I Presentasjon av et studie J Turnus/praksisordninger K Fordypningsoppgave L Opptakskrav og realkompetanse M Videreutdanning N Lokaliteter O Skolestruktur og studentrepresentasjon,9$sshqgl[ D Overgangsordninger E Tittelbruk F Visjoner og mål G Godkjenning av utenlandske utdanninger H Bibliografi I Endringer og revisjon J Endringer 3

4 ,GqJUXQQODJ,QQOHGQLQJ bygger på de mål og visjoner som kommer fram i NNHs Kommunikasjonsstrategi/handlingsplan Denne ble vedtatt på landsmøtet høsten Disse mål og visjoner er kort skissert: Vi ønsker både å væ re et supplement og et sidestilt behandlingstilbud. Utøvere av naturmedisin bør ha en ensartet beskyttet tittel. Terapiformene bør nevnes som terapiformer og ikke som titler. Det er meget viktig at grunnleggende naturmedisinske kunnskaper er basis i vår utdanning. Derfor må utdanningen i naturvitenskapelige og naturmedisinske fag balanseres. Denne balansen må ikke forrykkes. Utdanningen må også rettes inn mot at vi utvikler en god kommunikasjon mellom naturmedisin og skolemedisin. Det bør utvikles en egen lov for yrkesmessig utøvelse av naturmedisin. NNH har ønske og visjon om et flerhelsevesen En naturterapeut må kunne arbeide selvstendig. )HOOHVQHYQHU Alle levende organismer har evne til å hele skader og derved gjenvinne sin anatomiske og funksjonelle integritet. Ofte benevnes dette som selvhelbredelse. Under ulike sykdomstilstander må organismen av og til understøttes for at denne selvhelbredelsen skal skje optimalt. Mange av disse understøttelsesmetodene er utviklet innen den naturmedisinske tradisjonen, og bruken av disse er stigende i befolkningen. De ulike naturmedisinske terapiformene kan væ re svæ rt ulike i sin praktiske utøvelse, men virkningsmekanismene vil væ re de samme. Forklaringsmodellene de bygger på er sammensatt av ulike begreper, mest bestemt ut ifra hvilken kultur de har oppstått i og hvilken teknikk/redskap som blir anvendt. Likevel er også her fellesnevneren slående. Sammen vil de komplettere hverandre, og derved danne forståelsesmodeller som vil kunne innvirke positivt på den praktiske utøvelsen av de enkelte terapiformene. Et eksempel her kan væ re tradisjonell kinesisk medisin (TCM/TKM). Mye av basiskunnskapen eller forklaringsmodellene innenfor TCM/TKM kan brukes og blir i dag brukt innen en rekke terapiformer som et teoretisk grunnlag for både virkningsmekanisme, diagnose og praktisk utøvelse. Vi kan her kort nevne organur, meridianlæ re, fem-element loven, energibegreper o.l. Et annet eksempel er homøopatien. De første 71 paragrafene i den homøopatiske grunnboken Organon, er generelle definisjoner og forklaringsmodeller om sykdom, sunnhet og prinsipper for hvordan en syk organisme kan gjenvinne helse. 8WGDQQLQJVQLYn NNH har som mål å organisere naturmedisinere med et høyt utdanningsnivå. Vi ser det ikke som formålstjenlig å differensiere ulike nivåer. De enkelte utdanningsinstitusjonene må selv eventuelt oppjustere sitt nivå til det som organisasjonen fastsetter når det gjelder de(n) terapiformen(e) det skal søkes om godkjenning for. 4

5 Utdanningsnivå og lengde vil selvsagt variere mye avhengig av hvilke(n) terapiform(er) den enkelte velger.de som i dag utøver naturmedisinske metoder kan deles inn i tre hovedgrupperinger. Helsepersonell som benytter naturmedisinske metoder Naturterapeuter Velvæ reterapeuter som benytter naturmedisinske metoder NNH mener at leger, fysioterapeuter, sykepleiere og annet helsepersonell må underlegges de samme utdanningskriterier som en naturmedisiner for å utøve naturmedisinske terapiformer. Enkelte velvæ reterapeuter utøver også naturmedisinske metoder. Det oppfatter NNH som positivt, men anser at det ikke er organisasjonens oppgave å definere hvilket nivå utdannelse av disse terapeuter skal ha. )OHUKHOVHYHVHQ Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon har en visjon om et «flerhelsevesen». (Jfr. NNHs kommunikasjonsstrategi). Dette vil innebæ re at pasienten skal kunne velge den behandlingsform som vedkommende måtte ønske. En forutsetning vil væ re at det utvikles en god kommunikasjon mellom skolemedisin og naturmedisin. Avstanden er på enkelte områder ikke avskrekkende, men i de grunnleggende forståelsesmodellene kan avstanden virke stor. Derfor trengs det undervisning innen begge tradisjoner i endel grunnleggende temaer for å øke forståelsen for hverandres tenkemåter. NNH har liten tro på at det går an å forene de to tenkemåtene, men at det heller bør arbeides med å få gjensidig respekt for hverandre. På den måten kan en få integrert naturmedisin inn i et totalt helsetilbud og derigjennom få utnyttet potensialet i begge modeller til beste for pasienten. 1DWXUPHGLVLQVNHQDWXUYLWHQVNDSOLJHIDJ Det er en tendens blant enkelte organisasjoner og terapeuter til å ville oppgradere de naturvitenskapelige fagområdene framfor de naturmedisinske fagene/forståelsesmodellene. Bakgrunnen er ønsket eller troen på at en slik strategi vil føre til en raskere prosess når det gjelder godkjennelse/autorisasjon. Dette er etter NNHs oppfatning en meget uheldig utvikling. Skal naturmedisinen i framtiden bevare sin identitet og egenart og fremstå som både et supplement og et sidestilt behandlingstilbud, er det av stor viktighet at vi utvikler en utdannelse basert på våre behov. Det er meget viktig at grunnleggende naturmedisinsk kunnskap er basis i vår utdannelse. Derfor må utdanningen i naturvitenskapelige og naturmedisinske fag balanseres. Denne balansen må ikke forrykkes..ydolwhwvlnulqjrjudpphylonnu NNH vil i sin kvalitetsikring av den enkelte søker eller undervisningsinstitusjon legge seg på et faglig forsvarlig nivå som ivaretar pasientens krav om profesjonell behandling, men samtidig ikke med slike krav at det vil føre den enkelte ut i et økonomisk uføre med hensyn til den markedssituasjonen naturmedisinen i dag opererer under. Foreløpig er det ingen offentlig støtte til selve utdanningen. Det er heller ingen offentlige tilskudd til drift eller etablering av praksis. Som evnt. godkjent terapeut, vil man derfor møte en markedssituasjon som overlater alt ansvaret til den enkelte. 5

6 Dersom samfunnet, gjennom de folkevalgte beslutningsorganer, i fremtiden bestemmer seg for å bruke større ressurser på naturmedisinen, vil utdanningskravene nødvendigvis endres i takt med disse. Inntil dette skjer, må vi som ansvarlig organisasjon forholde oss til den virkeligheten vi har nå. Å skape utdanningsmessige luftslott er verken pasient eller terapeut tjent med. Under del III. Appendix - drøfter vi bl.a. visjoner framover ut ifrå hvilke forutsetninger og rammevilkår samfunnet gir oss.,(qqdwxuwhudshxwvjuxqqxwgdqqhovh,qqohgqlqj Intensjonen med å skape en felles plattform for alle som vil studere naturmedisinske fag er bl.a. å: - Utvikle terapeuter som har en forståelse for hovedprinsippene innen naturmedisinen. - Forståelse av hva en kur som leder fram til bedre helse er. - Forståelse av forskjellen mellom naturmedisinsk tenkning og det som synliggjør seg i den etablerte medisinen. - Utvikle en kritisk tenkning til både seg selv, sitt eget fag, etablerte sannheter og nyere forskning/kunnskap. - Læ re om styrker og begrensninger ved ulike terapiformer. - Læ re om sin egen begrensning. - Skape grunnlag for en fruktbar kommunikasjon med andre fagprofesjoner innen den etablerte helsevesenet og naturmedisinen. - Utdanne terapeuter med en høy etisk standard. Det naturmedisinske landskapet er i dag preget av mange aktører innen utdanningsfeltet. Noen av disse har et helhetlig syn på hva innholdet i en utdannelse for en naturterapeut bør væ re og har utviklet studieplaner som innlemmer disse elementene i et totalt studiekonsept. Andre aktører har mer framstått som kursbedrifter med enkeltstående kurs av ulik kvalitet og lengde. Modulbyggingen har stort sett bestått av terapifag og naturvitenskapelige fag. Innslaget av generelle fag og naturmedisinsk grunnforståelse har ikke væ rt prioritert. Dette har nok ikke væ rt motivert ut ifra uvilje, men er heller et resultat av lite bevissthet både fra kursbedriftene selv og fra organisasjoner som burde ha væ rt premissleverandører til en slik prosess. NNHs håp er at dette dokumentet skal væ re en viktig bidragsyter til denne prosessen som nødvendigvis må revideres med jevne mellomrom. 6

7 D2YHUVLNWVSODQ 7

8 Naturterapeut Rettslæ re Forskning Samfunnsmedisin Psykologi/pedagogikk Generelle fag Praksisrelaterte fag Førstehjelp Etikk Naturmedisinsk grunnutdanning Naturvitenskapelige fag Grunnleggende kunnskap om andre terapiformer Historie Filosofi Anatomi Fysiologi Historie Nat.med. Sykdomslæ re/ prinsipper Akupunktur Mikrobiologi Sykdomslæ re/ patologi Filosofi Ernæ ring Vitaminer/ mineraler Nat.med. undersøkelsesteknikker Miljø Terapiresistens Hahnemanns sykdomslæ re Mikrobiologi/ immunbiologi Antroposofisk sykdomslæ re Tradisjonell medisin ECIWObiologi Homøostaseprinsippet Homotoxinlæ re Kvantefysikk Aromaterapi Bioopati Fytoterapi Homøopati Soneterapi Etc Etc Immunbiologi Farmakologi Biokjemi Psykiatri Forståelsesmodell fra annen terapiform +RYHGWHUDSLIRUPHU Nat.vit.fag tilpasset den enkelte terapiform 8

9 6WXGLHRPUnGHU Når det gjelder studieområder, er disse med vilje nevnt i stikkordsform. I en studieplan skal imidlertid disse beskrives mer i detalj. Studieområder må også sees i sammenheng med bibliografien til hvert enkelt fagområde. Her vil både skole, læ rer og student få tilgang på litteraturhenvisninger som vil kunne danne grunnlag for studieplanen og lesepensum. 0RGXOE\JJLQJ I dette dokumentet skisserer innholdsregisteret en kronologisk orden som begynner med generelle fag, naturmedisinske grunnfag, naturvitenskapelige fag og tilslutt naturmedisinske terapifag. Denne kronologien er ikke ment å væ re en fast form som må følges slavisk. Det må væ re rom for bl.a. modulbygging der kronologien kan variere både ut ifra praktiske forhold og/eller pedagogiske hensyn. E *HQHUHOOHIDJ,QQOHGQLQJ En kvalifisert naturmedisinsk terapeut bør ha kunnskap om sin egen plass i forhold til helsevesenet spesielt og samfunnet generelt. Det er enhvers plikt å orientere seg i forhold til de lover og regler som samfunnet har vedtatt. Å skape sin egen arbeidsplass kan by på mange utfordringer. Å møte disse med kunnskap vil gjøre det lettere å takle slike utfordringer. Når det gjelder forskning, er det viktig å vektlegge terminologi og de spesielle utfordringer som naturmedisinen står overfor på dette feltet. Etiske problemstillinger er noe en terapeut vil stå overfor hver dag i sin praksis. Mange av disse problemstillingene er nedfelt i lovverket, mens andre vil væ re av mer generell moralsk karakter. Å bevisstgjøre disse, vil hjelpe den enkelte til bedre å foreta de valg som er til beste for pasienten og seg selv. 6WXGLHRPUnGHU Rettslæ re - Lov om alternativ behandling - Helsepersonelloven - Generell ansvarsforhold/forsikring - Regnskapslov - Lov om journalføring Praksisrelaterte fag - Hvordan drive en naturmedisinsk praksis - Journalføring - Regnskap - Markedsføring - Økonomi 9

10 Forskning - Vitenskapsfilosofi/teorier - Terminologi - Hvordan finne og bruke kilder - Metodologier - Naturmedisinsk forskning Etikk - Taushetsplikt - Forholdet pasient/terapeut - Egen begrensing - Etiske problemstillinger ved alvorlig sykdom - Økonomi Psykologi og pedagogikk - Personlighets- og utviklingspsykologi - Behandlingspsykologi - Pasientundervisning o Veiledning o Rådgivning o Helseopplysning - Kommunikasjons- og relasjonslæ re F 1DWXUPHGLVLQVNHJUXQQIDJ,QQOHGQLQJ Skal naturmedisinen ha en berettigelse som selvstendig fagområde i framtiden, er utvikling av en naturmedisinsk terminologi en forutsetning. Denne bør tuftes på erkjennelser både fra det naturvitenskapelige området og naturmedisinens egne erfaringer og vitenskapelige arbeider. Det viktigste formålet med en naturmedisinsk grunnutdanning blir derfor tilegnelse av et begrepsapparat som gjør den uteksaminerte studenten i stand til å kommunisere både med omverdenen, pasienten og seg selv. I dette bør det også ligge implisitt at et begrepsapparat eller forklaringsmodeller ikke er statiske størrelser, men vil måtte forandres eller omarbeides etter hvert som vår erkjennelse utvikler seg. Begreper og forklaringsmodeller er nyttige som rammer rundt våre erfaringer eller tankebestrebelser, men de er ikke virkeligheten selv. Med dette som utgangspunkt, kan studenten på en fordomsfri måte tilegne seg de forklaringsmodeller som er samlet i de enkelte terapiformer eller andre beslektede fagområder. Når der gjelder naturmedisinsk diagnostikk, er det viktig at studenten læ rer om de ulike patologiske utviklingsnivåer for derved å kunne kommunisere på en forståelig 10

11 måte de resultatene en kommer fram til både til pasient og annet helsepersonell. Det er spesielt viktig å utvikle et språk for sykdomsbilder i den tidlige utviklingsfasen. Her kan formforandringene væ re av en slik karakter at vanlig medisinsk diagnostikk/terminologi ikke strekker til. Studenten skal da få kunnskap om hvordan slike tilstander kan uttrykkes gjennom ulike naturmedisinske forståelsesmodeller/terminologier. 6WXGLHRPUnGHU Historie/filosofi - Generell medisinsk historie - Naturmedisinsk historie - Enkelte terapiformers historie - Konflikten mellom naturmedisin og skolemedisin - Hippokratisk medisin - Paracelsus - Empirisme og rasjonalisme - Vitalisme - Hva er helse og sykdom - Samspillet mellom natur og mennesket Naturmedisinsk sykdomslæ re/prinsipper - Homøostaseprinsippet - Homotoxinlæ re o Historie o Faselæ re o Progressiv vikarisasjon/regressiv vikarisasjon o Avgiftning - Samuel Hahnemanns sykdomslæ re o Miasmeteori kroniske sykdommer o Organon - 1 til og med 71 - Mikrobiologi/immunbiologi o Historie o Monomorfisme o Pleomorfisme o Mikroorganismers utviklingssyklus o Symbioselikevekt - Antroposofisk sykdomslæ re o Menneskets vesensledd o Elementlæ re o Makrokosmos/mikrokosmos o Sykdomsforståelse/behandlingsteori 11

12 - Tradisjonell medisin o 5-elementslæ re o Organur o Meridianlæ re o Yin/Yang o Oi o Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) - ECIWO-biologi o Teoretisk grunnlag o Eciwo og tradisjonell kinesisk medisin (TCM) o Praktiske anvendelser Ernæ ring - Generell ernæ ringslæ re og ernæ ringsfysiologi - Vitaminer/mineraler - Diett under sykdom - Dyrkningsmetoder og kvalitet - Urter Kvantefysikk - Kaosteorier - Bioenergetisk forståelsesmodell - Fysikalske og ikke-fysikalske dimensjoner ulike nivåer - Emergens prinsippet Miljøbelastninger - Miljøbelastninger i jord, luft, vann og hus - Naturlige og menneskeskapte strålingsfarer - Naturmedisinsk tilnæ rming til problemområdet Helsebevisthet/årsaker til terapiresistens - Psykososiale forhold - Kulturelle forhold - Medisinbruk - Traumer o psykisk/fysisk - Miljøbelastninger - Vaksiner - Biologi/genetikk - Kosthold/søvn/mosjon/frisk luft Naturmedisinsk diagnostikk/undersøkelsesteknikker - Iris - Tenner - Ansikt - Rygg - Andre soneområder 12

13 Grunnleggende kunnskaper om andre terapiformer - Akupunktur - Naturmedisinsk Aromaterapi - Biopati - Fytoterapi - Homøopati - Kinesiologi - Soneterapi - Etc. G 1DWXUYLWHQVNDSHOLJHIDJ,QQOHGQLQJ Undervisning i anatomi, fysiologi og patologi skal gi studenten grundige kunnskaper om hvordan organismen fungerer ut ifra en naturvitenskapelig forståelsesmodell. Kunnskapsomfanget skal væ re på et slikt nivå at det gir terapeuten grunnlag for å vurdere kontraindikasjoner i forhold til ulike sykdomstilfeller og eventuelt sende pasienten videre til mer adekvat behandling. En slik kunnskap vil også gjøre kommunikasjonen med det ordinæ re helsevesenet lettere. Det vil også gjøre det lettere å skille hva som er kollektive utrykk i en viss sykdomsdiagnose og hva som er individuelle sykdomsuttrykk. Dette kan ha stor betydning for behandlingsstrategien innen mange naturmedisinske terapiformer. Hovedtanken når det gjelder undervisningen i den naturmedisinske forståelsesmodellen er å vurdere anatomiske og fysiologiske/patologiske prosesser i en helhetlig sammenheng. Konsekvensen av en slik tilnæ rming skulle tilsi at en undervisning burde begynne med å skissere generelle prinsipper for hvordan anatomiske (form) forandringer fører til fysiologiske/patologiske forandringer (funksjon/egenskap) og omvendt. Undervisningen burde gå fra det generelle/prinsipielle til det spesielle/detaljerte. NNH har vurdert studieomfanget i dette faget til 300 forelesingstimer eller tilsvarende 30 studiepoeng i høgskolesystemet. 6WXGLHRPUnGHU Historie/filosofi - Generell medisinsk historie - Norsk folkemedisin Anatomi/fysiologi Sykdomslæ re/patologi 13

14 H Mikrobiologi Immunbiologi Biokjemi Farmakologi - Terminologi - Basiskunnskap om Felleskatalogen - Bivirkninger Psykiatri - Kjennskap til de viktigste psykiatriske sykdommer Samfunnsmedisin - Terminologi - Helseutvikling - Samfunnsforandringer og helse - Arbeid og helse - Rusmiddelproblematikk - Helsevesenets organisering - Epidemiologi - Forebyggende arbeid Førstehjelp - Grunnleggende førstehjelpskunnskap 6WXGLHOHQJGH,QQOHGQLQJ Læ ring er et livslangt prosjekt. Institusjonaliserte studier kan væ re en del av dette prosjektet, men innenfor et avgrenset område og omfang. En fagutdanning kan aldri romme alle aspekter ved et fag, spesielt det som er knyttet til den praktiske utførelsen. Denne må øves og atter øves. Et studie er med andre ord et kompromiss mellom det nødvendige og det ønskelige innenfor de rammevilkår som samfunnet eller andre organer har satt. Jfr. det som er skrevet under Idègrunnlag kvalitetsikring og rammevilkår s. 5. Å skissere et studieomfang ved å synliggjøre dette gjennom antall forelesningstimer, er og blir en unøyaktig framstilling. Ved de fleste offentlige undervisningsinstitusjoner er kravet til antall forelesningstimer nedtonet i forhold til andre innlæ ringsmetoder. Kodene for studieomfang er derfor benevnt med studiepoeng. Dette er en kombinasjon av forelesningstimer, pensumssider og andre innlæ ringspraksiser. I flere land er det nå vanlig at man går bort fra utarbeidelse av utdanningskrav og mer i retning av standard for kompetanse. Det vil si at det skal defineres hva en fagutdannet skal kunne, istedenfor å si hvordan han eller hun skal læ re det. 14

15 Når det gjelder naturvitenskapelige fag, er som nevnt studieomfanget satt til 300 forelesingstimer eller tilsvarende 30 studiepoeng i høgskolesystemet. Dersom en del av undervisningen er internett-basert, er NNH av den oppfatning av at en del av fagfeltet ikke egner seg for denne undervisningsformen. Dette gjelder spesielt patologidelen og undersøkelsesmetoder/teknikker. De 300 forelesingstimene som er nevnt, er vurdert ut fra de erfaringer flere skoler har i forhold til gjennomføring av nevnte krav. Ved bruk av andre pedagogiske metoder enn forelesinger, kan godkjenningskomiteen gjøre unntak for dette tallet. I studieplanen må det i tilfelle gis en utførlig beskrivelse av hvordan dette er tenkt gjennomført. Dette gjelder også for alle andre fag. 5DPPHWLPHWDOO Med de innledende bemerkninger som utgangspunkt, vil NNH komme med følgende retningslinjer når det gjelder minimum rammetall for forelesningstimer: Generelle fag Naturmedisinske grunnfag Naturvitenskapelige fag Sum 50 timer 110 timer 300 timer 460 timer Gjennomsnittlig egenstudietimer Faktor 1,1 x 460 timer Total sum 506 timer 966 timer Egenstudietimefaktoren er vurdert ut ifra at de fleste naturmedisinske studier er deltidsstudier og må egenfinansieres. Dette betyr for de fleste studenter fulltid eller deltidsarbeid ved siden av studiene.,,.udyrpuhwqlqjvolqmhuiruxwgdqqhovhl QDWXUPHGLVLQVNHWHUDSLIDJ,QQOHGQLQJ NNH er en hovedorganisasjon som organiserer mange terapiformer. Strukturen i organisasjonen er derfor at hver terapiform har sin faggruppe. Disse faggruppene har et styre som tar seg av de aktuelle oppgavene som vedrører det respektive faget. Medlemmene til styret velges av faggruppens medlemmer. Hver faggruppe er ansvarlig for å utarbeide retningslinjer og krav til utdanning og godkjenning. Disse blir lagt til grunn når godkjenningskomiteen skal vurdere nye søkere som ønsker medlemskap i NNH. 15

16 Vedlagt følger retningslinjer og krav til de naturmedisinske fagene som NNH i dag organiserer. Soneterapi Polaritetsterapi Akupunktur Homøopati Aromaterapi Biopati Fytoterapi Etc.,,,.XUVNRQWHNVWRJVWUXNWXU,QQOHGQLQJ Kurskontekst og struktur henvender seg spesielt til undervisningsinstitusjoner og er NNHs program for kvalitetssikring av disse. Det er et håp at et slikt kvalitetssikringsprogram skal væ re med på å klargjøre hvor organisasjonen står i forhold til de mange aspekter som drift av en skole innebæ rer. NNH ønsker profesjonelle aktører på dette området som klarer å gjennomføre det som ligger nedfelt i den enkelte studieplan. 7LOWDN Et kvalitetssikringsprogram bør omhandle forhold som berører - utøverorganisasjonen - studenten - undervisningsinstitusjonen Programmet skal inneholde rettigheter og plikter de enkelte ledd har. D/ UHUNYDOLILNDVMRQHU 16

17 ,QQOHGQLQJ Pr. i dag eksisterer det ikke institusjoner som utdanner læ rere i naturmedisinske fag. De aller fleste som i dag underviser i disse fagene er terapeuter som ikke har noen formell pedagogisk bakgrunn. Ønskemålet framover er å kunne tilby studenter faglig kompetente naturmedisinske læ rere med pedagogisk kunnskap. Inntil dette er en realitet, ser NNH det likevel som nødvendig å kvalitetssikre dette området ut ifra dagens situasjon..ydolilndvmrqhunudywloo UHUH - en læ rer må ha utdanning som tilfredstiller NNHs krav til terapeutmedlemskap i de respektive fagene det undervises i og dokumentere fulltidspraksis i minst 5 år. Det kan gjøres unntak for dette kravet. - en læ rer i terapirelaterte fag bør fortsatt opprettholde en praksis som tilsvarer 1/3 av fulltid eller på annen måte holde seg oppdatert i faget. - en læ rer/fagansvarlig i naturvitenskapelige fag må ha den samme formelle utdanningen som kreves i det offentlig høgskole og universitetssystemet. 2SSIRUGULQJWLOVNROHU - skape gode kollegier som kan utveksle pedagogiske erfaringer - gi støtte til pedagogisk opplæ ring - gjøre bruk av evalueringsskjema der studentene kan væ re med å kvalitetssikre den enkelte læ rer E/ ULQJVVWUDWHJLHURJXQGHUYLVQLQJVPHWRGHU,QQOHGQLQJ Utgangspunktet for all læ ring er læ revillighet/motivasjon. Uten denne grunninnstillingen er læ ringspotensialet begrenset. Læ ringsstrategier og undervisningsmetoder skal understøtte denne grunninnstillingen. Vi har i dag mange pedagogiske metoder som er mer eller mindre godt utprøvd. Noen vil passe i enkelte sammenhenger, men væ re uegnet i andre. De ulike naturmedisinske terapiformene vil kreve forskjellige pedagogiske tiltak. Noen er mer praktisk orienterte fag, mens andre kan fordre en større grad av teoritiske og analyserende evner. Utfordringen må væ re: - å tilby ulike innlæ ringsmetoder - og oppfordre studentene til å utvikle egne tilpassede metoder 17

18 - og å tilpasse undervisningen slik at studentene er profesjonelle praktikere ved fullført studie 8QGHUYLVQLQJVPHWRGHU - forelesinger - hjemmestudier - kollokviegrupper - gruppe/enkeltundervisning med veileder - klinisk arbeid med pasienter - kunstneriske tilnæ rminger - andre I dag er de fleste naturmedisinske skoler deltidsbasert; ofte helgebasert eller i avgrensede tidsrom. En slik studieform setter selvsagt grenser for hvilke muligheter en har for pedagogisk eksperimentering/utprøving. På den annen side opplever vi at læ revilligheten blant naturmedisinske studenter er stor, slik at dette opphever en del av disse begrensningene. Dette bør imidlertid ikke forhindre skolene i å revidere eller tenke igjennom sine læ ringsstrategier eller undervisningsmetoder. Det meste kan bli bedre. Antall elever i klassen bør tilpasses faget. F(NVDPHQSU YHU,QQOHGQLQJ Måling av kunnskapsnivået hos den enkelte student vil alltid væ re todelt. For skolen, som ansvarlig utdanningsinstitusjon, vil en slik måling væ re en kontroll på om studenten tilfredstiller det kunnskapsnivået som ligger nedfelt i studieplanen. For studenten, vil prøver/eksamener væ re et korrektiv til hvilke områder i studieplanen hun/han bør øke arbeidsinnsatsen i. Kunnskapsmåling bør også reflektere at studentene skal ut i en arbeidssituasjon hvor kommunikasjon med andre mennesker står sentralt. 0HWRGHUIRUNXQQVNDSVPnOLQJ Valg av metode for kunnskapsmåling avhenger av hva slags pedagogikk den enkelte skole velger å følge. Eksempler: - Arbeidsbøker/loggbøker - Skriftlige prøver, med spørsmål eller multiple choice - Muntlig eksaminering - Hjemmeoppgaver 18

19 - Praktiske tester - Prosjektoppgaver - Foredrag/presentasjon i plenum - Papirkasus - Gruppeoppgaver - Frie oppgaver med selvvalgt tema - Andre G6HQVRUDUEHLGYLWQHPnORJNDUDNWHUVNDOD Som et ledd i realiseringen av nasjonale kunnskapsmålinger, kan krav om en standardisering av sensorarbeidet væ re et første skritt. Krav til sensor: - vedkommende må tilfredstille NNHs krav til terapeutmedlemskap i det aktuelle eksamensfaget. Det kan gjøres unntak for dette dersom vedkommende dokumenterer kompetanse i faget som tilfredstiller NNHs krav. - bør ha væ rt i heldagspraksis i minst 5 år - væ re uhildet i forhold til den aktuelle undervisningsinstitusjonen - gjennomgått sensorkurs i regi av NNHs fagseksjoner - i naturvitenskapelige fag skal sensor ha de samme kvalifikasjoner som det stilles til læ rere i dette faget jfr. Kap. III pkt. a. Læ rerkvalifikasjoner. Krav til skolene: - stille til disposisjon egnede eksamenslokaler - gi sensor tilgang til benyttet undervisningsmateriell i faget innen rimelig tid - utarbeide vitnemål. Eget vitnemål skal gis for hver enkelt fagretning. Vitnemålet bør inneholde følgende: navn, fødselsdato, fag/fagemner med angitt forelesningstid, pensumlitteratur, informasjon om karakterskala, karakterer, selvstudie, innleverte oppgaver/og eller klinisk praksis/klientveiledning, fravæ rsprosent, navn på undervisningsansvarlig, navn på undervisningsansvarlig og skoleleder/rektor med underskrift. Dersom skolen har foretatt realkompetansevurdering, bør dette også beskrives på vitnemålet. - karaktersystem. Skolens karaktersystem bør speile eller kunne sammenlignes med det som eksisterer i det offentlige utdanningssystemet. Skolen kan selv velge karakterskala. 19

20 NNH fastsetter et standardsalæ r for sensorarbeid som skolene må forholde seg til. H1DVMRQDOHNXQQVNDSVPnOLQJHU I dag er det mange skoler som underviser i naturmedisinske fag. Dette er i seg selv et positivt element ved at det skapes mangfold spesielt i det pedagogiske feltet. I det faglige feltet kan det imidlertid væ re store svakheter som kan væ re vanskelig å avdekke. Kvalitetssikringen av skoler som vil godkjennes av en organisasjon er stort sett rettet mot å evaluere studieplanen. Dette blir en ensidig fokusering som ikke tar hensyn til kanskje det viktigste i en kvalitetsvurdering: hva kan studenten når hun/han er ferdig med studiet? Det bør derfor væ re et mål å skape nasjonale kunnskapsmålinger som er felles for alle skoler. Dette vil forhåpentligvis også gjøre slutt på stridigheter innad i miljøet om hvem som har den beste skolen. Det avgjørende bør væ re hvilke kunnskaper og ferdigheter den enkelte kandidaten sitter inn med, og ikke hvilken skole hun/han har gått på eller hvor mange forelesingstimer studieplanen har. Skolene må fortsatt beholde sin pedagogiske frihet og utarbeide studieplaner ut ifra det. For enkelte terapiformer kan en nasjonal kunnskapsmåling væ re vanskelig å gjennomføre. Innen de forskjellige fagene kan det væ re ulike retninger både når det gjelder forståelsesmodeller og arbeidsteknikk. Det burde likevel væ re mulig å bli enige om grunnelementer i fagene som kan væ re gjenstand for nasjonale kunnskapsmålinger. Mål framover: - etablere et organ for nasjonal kunnskapsmåling bestående av skoler og fagorganisasjone. I3UHVHQWDVMRQRJHYDOXHULQJDYVWXGLHXQGHUYLVQLQJ,QQOHGQLQJ Studieplanen er ofte den første kontakten studenten har med skolen. Det er derfor av stor viktighet at denne planen er redelig og ikke villeder søkeren på noen plan. 0DUNHGVI ULQJ Ikke så rent sjeldent forekommer det markedsføring av naturmedisinske skoler som kan skape falske forhåpninger hos eleven/søkeren. De mest vanlige har væ rt at skolen har nå sendt søknad om offentlig autorisasjon eller søknad om lån/stipend i Lånekassen er sendt. Andre bruker ord som høyskole, uten at dette er en realitet. Skolen har plikt til å informere eleven om studiet gir uttelling i det offentlige utdanningssystemet eller ikke. Skolene bør derfor: - kun presentere seg i forhold til hva som er status pr. i dag, og ikke hva som evnt. er påtenkt eller sendt søknad om. %UXNDY11+VORJR 20

NNH s Utdanningsdokument og kvalitetssikringsprogram

NNH s Utdanningsdokument og kvalitetssikringsprogram NNH s Utdanningsdokument og kvalitetssikringsprogram Mål og visjoner for naturmedisinsk utdanning Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon 2004 Forord Del I i skisserer hvilken basiskunnskap en naturterapeut

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv

Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter. Ved Ki-Terapi skolen Moelv Fagplan Brev og nett-studie Anatomi og fysiologi med sykdomslære for naturterapeuter Ved Ki-Terapi skolen Moelv 1 Fagoversikt /emner: Fagområder: Anatomi Fysiologi Patologi: Ki-Terapi Skolen vil følge

Detaljer

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del

IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del. Sykepleie: Praksishefte Generell del IHS.3.1.2 Institutt for helse- og sosialfag Sykepleie: Praksishefte Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD Sykepleie: Praksishefte Generell del Innhold: Side I. ULIKE BESTEMMELSER I FORBINDELSE MED PRAKSIS 1

Detaljer

NAFO anser at situasjonen er ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende.

NAFO anser at situasjonen er ute av kontroll og at det til sist er pasienten som potensielt blir skadelidende. Vedlegg 5 Utdanning Innhold 1. Innledning 2. Akupunkturskoler i Norge 2.1 Nordisk akupunkturskole 2.2 Akupunkturhøyskolen as 2.3 Andre norske utdanningstilbud i akupunktur 2.4 Utdanning i såkalt medisinsk

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver LUB i tråd med NKR 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver Tema for bolken Overordnet nivå Emnenivå Forholdet mellom overordnet nivå og emnenivå Erfaringer fra høsten NOKUTs erfaringer med sakkyndigpanel

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøter i N-T vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

LiA om skolen. Hva er NOKUT? Vår visjon. U9ordringer ved felles fagstandard. Vi skal gjøre Norges befolkning friskere! 25.09.14

LiA om skolen. Hva er NOKUT? Vår visjon. U9ordringer ved felles fagstandard. Vi skal gjøre Norges befolkning friskere! 25.09.14 25.09.14 LiA om skolen U9ordringer ved felles fagstandard www.tunmed.no Startet i 1998 Medisinske fag Ernæring Naturmedisin I 2013: Offentlig godkjent fagskole NOKUT BiopaO 4- årig komplea delodsutdanning

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Fagskoleutdanning i rehabilitering

Fagskoleutdanning i rehabilitering Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i rehabilitering 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1 4 Organisering

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Svar på høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften

Svar på høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Svar på høring om forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften Deres ref: 15/3761 Vår ref: 2015/5 Dato mottatt: 10.august 2015 Organisasjon for norske fagskolestudenter (ONF) viser

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS

Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Høring Forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell utdannet utenfor EØS Arkivsak-dok. 14/08277-2 Saksbehandler Kari Strand Saksgang Møtedato Saksnr Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 27.01.2015 25/15

Detaljer

Politisk plattform 2014-2015

Politisk plattform 2014-2015 Politisk plattform 2014-2015 Vedtatt av Landsmøtet 28.09.2014, Sørmarka kurs- og konferansehotell Innledning Fagskoler sikrer kvalitetsutdannede yrkesarbeidere, og er en grunnstein i et mangfoldig utdanningsbilde

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid UNIVERSITETSSYKEHUSET DAVVI NORGCA UNIVERS'TEHTABUOHCCEVIESSU NORD-NORGE BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 7 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF OM samarbeid om forskning, utdanning,

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse

Folkehøgskolens lederutdanning Verdibasert endringsledelse Til Folkehøgskolene ved (vær snill å send videre til) - Rektor, ass. rektor/inspektør - Tillitsvalgt i Folkehøgskoleforbundet - Alle øvrige ansatte Kopi til: - Lærerutvalget - Utvalg for praktisk personale

Detaljer

ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014

ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014 ARBEIDSDOKUMENT FRA DIALOGMØTE OM FAGSTANDARD oppdatert 07.06.2014 Avholdt: 20. mai 2014, kl. 17.30 20.00. Ved: Sentrumskontorene, Brugata 1 (inngang Storgata). Alle SABORGs medlemsorganisasjoner var invitert

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013

Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Redigert presentasjon til rådgivernettverksmøte INVEST, vår 2013 Fagskoleinfo på karrieresenterets hjemmeside: http://karriere-nt.no/sider/default.aspx Original pp finner du på denne linken: http://www.vox.no/no/nasjonaltfagskolerad/informasjonsmateriell-om-fagskolen/

Detaljer

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid

GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid GSU-listen kvalitetssikring og videre arbeid Krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning Seniorrådgiver Andrea Lundgren Avdeling for utenlandsk utdanning Tema 1. Hva er GSU-listen?

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.

Fagskoleutdanning. For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02. Fagskoleutdanning For helse- og sosialpersonell med videregående opplæring Kveldsundervisning starter i Trondheim tirsdag 03.02.09 Godkjent i NOKUT Spesialpedagogikk Veiledning Region 1: Peder Myhres veg

Detaljer

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Veiledningsavtale for mastergradsstudenter ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold Innhold og formål 1. Formål 2. Etiske spørsmål Veiledning 3. Innhenting av veileder 4. Veileders kvalifikasjoner 5. Veiledningens

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00.

Hva er helse? Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri. Truls Eskelund. Levering: Lørdag 27.10. kl 09.00. Oppgave 3 Faglitterær skriving Formidling og forleggeri Truls Eskelund Hva er helse? Aldri har folk vært så opptatt av helse som nå. Flere alternative retninger vokser fram, samtidig som stadig flere bruker

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring

Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Studieplan Årsenhet i ernæring og helse (60 studiepoeng) Nettbasert gjennomføring Godkjent i Undervisningsutvalget 05.11.12 (UUV-sak 21/12) Vedtatt i Høyskolekollegiet 11.01.2013 (HK-sak 04/13) Oppdatert

Detaljer

St.meld. nr. 11 (2001-2002)

St.meld. nr. 11 (2001-2002) St.meld. nr. 11 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om vurdering av enkelte unntak fra ny gradsstruktur i høyere utdanning Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 8. mars 2002, godkjent i statsråd

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU).

FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). SIDE 504 FORSKRIFT OM OPPTAK FORSKRIFT OM OPPTAK TIL STUDIER VED NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU). Fastsatt av styret ved NTNU 7. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten

Oslo kommune Utdanningsetaten. Sterilforsyning i helsetjenesten Oslo kommune Utdanningsetaten Sterilforsyning i helsetjenesten Sterilforsyning i helse Bakgrunn og overordnet mål: Med forbehold om godkjenning av studietilbud vil Fagskolen Oslo Akershus tilby fagskoleutdanning

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 7 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN

PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for klinisk odontologi PLAN FOR KLINISK SPESIALISTUTDANNING I ORAL KIRURGI OG ORAL MEDISIN Godkjent av Programutvalg for odontologiske fag ved Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN

RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN RETNINGSLINJER FOR BACHELOROPPGAVEN Grunnskolelærerutdanningen Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Høgskolen i Telemark Emnene PEL 104/504 Porsgrunn, september 2015 2 Innhold 1. Formål...

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Tjenesteavtale nr 7 mellom Loppa kommune og Finnmarkssykehuset HF CM1 samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Pafter Denne avtalen er inngått mellom Loppa kommune (heretter kalt kommunen)

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Ernæring og kostholdsveileder Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering «Ernæring og kostholdsveiledning» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Det er på 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management

Studieplan studieår 2014-2015. Årsenhet i Event & Sport Management Studieplan studieår Årsenhet i HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Grønland 58, 3045 Drammen Tlf. 32 20 64 00 Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring 30.januar

Detaljer

POLITISK PLATTFORM 2015-2016

POLITISK PLATTFORM 2015-2016 POLITISK PLATTFORM 2015-2016 Vedtatt av landsmøtet på Sørmarka konferansehotell 18.oktober 2015 ONF's politiske plattform utdyper sakene fastsatt i formålsparagrafen. Plattformen tar for seg organisasjonens

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

NOKUTs veiledning til fagskolereglement

NOKUTs veiledning til fagskolereglement NOKUTs veiledning til fagskolereglement 26. august 2013 Tilbyder må ha et reglement som omfatter utdanningstilbudet. Reglementet skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter. Reglementet skal

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer