7. juni Privat bidrag til offentlig finansiert helse og omsorg i Norge. Utarbeidet for NHO

Transkript

1 7. juni 2014 Privat bidrag til offentlig finansiert helse og omsorg i Norge Utarbeidet for NHO

2 2 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

3 For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this w ork, and all other correspondence, please contact: DAMVAD info@damvad.com damvad.com Copyright 2013 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 3

4 Innhold Executive summary 6 Forord 9 1 Sammendrag Hovedresultater Konklusjoner 11 2 Introduksjon Fakta om helse- og omsorgsmarkedet Definisjon og avgrensning 14 3 Metode og datagrunnlag Markedet for helse og omsorg Datagrunnlaget for undersøkelsen Etterspørselstilnærmingen Leverandørtilnærmingen 18 4 Private bidrag til offentlig finansiert helse og omsorg Oversikt og avgrensninger Privat marked for helse- og omsorgstjenester som andel av det totale markedet Utviklingen i privat andel over tid Privat andel av helse- og omsorgsmarkedet i de nordiske landene 27 5 Leverandører av private varer og tjenester i helse og omsorg Beskrivelse av virksomhetene Virksomhetenes økonomiske aktivitet Sysselsetting Omsetning Verdiskaping Eksport 33 6 Utfordringer for helse- og omsorgsområdet Drivkrefter i helse- og omsorgssektoren Etterspørselen øker kraftig Drivkrefter for helse- og omsorgssektoren fram mot Vi må ta eldrebølgen alvorlig Arbeidsmarkedet kan ikke håndtere eldrebølgen 40 7 Hva kan næringslivet bidra med? Bedre utnyttelse av ressursene Eksempler på innovasjonshjelp fra næringslivet Næringspotensial 46 4 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

5 Appendiks A: Metode 50 A. Etterspørselstilnærming 50 B. Leverandørtilnærmingen 55 Appendiks B : Re sultater fra etterspørselstilnærmingen 56 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 5

6 Executive summary Norway is facing major demographic changes of which we have not yet seen the full impact. Norway faces an increasing number of seniors who need various forms of assistance. At the same time the number of employees per age pensioner is decreasing. An aging population and generous pension systems have already led to high government debt in many countries. Japan, which is the first country affected by an aging population, have chosen to solve the problem by weakening their domestic currency and thus moving the problem to other countries. 1 This is a rather short sighted solution since it does not address the real issue. There is reason to expect that the demand for health care will increase in the future. Both due to demographic trends, changes in lifestyle, increased purchasing power and increased demands for service provision. Europe is decades behind Japan with regard to an aging population and we have the opportunity to learn from them today. We need solutions that prevent us from living beyond our means and ending up exporting the problem to other countries. Increasing demand for health services provides excellent opportunities for growth for suppliers of health and welfare services, providers of pharmaceuticals, as well as new, innovative solutions (ICT, skills etc.). DAMVAD, comissioned by NHO, has tried to estimate the overall contribution from the private sector to different areas of the health care sector. It aims to provide an introduction and insight into the importance of private companies contributions to this area. The overall idea is to estimate the share of public health care that stems from products or services provided by the private sector. Main results There are currently no overview of the scope of the private contribution to public health care production. This analysis is a first attempt to quantify the private sector s contribution within this area. According to Statistics Norway health services (a state level) had NOK 116 billion in operating costs in 2012 and 9 per cent of these expenses were purchases of private health care. This, however, only covers the purchase of health care provided by private hospitals. The amount does not take into account that many health care services that are based on technology, physical aids and IT systems, services or other physical products provided by the business sector. Our mapping show that the private sector contributes a relative large amount of public health care. Figures for 2012 show that the private share of public production of health care accounted for 23.8 per cent. This is a significant proportion and corresponds to a market of almost NOK 73.5 billion. Thus, the private sector constitute an important part in the production of public health care. The health care system s 2 total expenditures was NOK billion in It accounted for 31.8 per cent of total expenditures 3 in the national accounts at NOK billion in tenposten.no/meninger/kommentarer/japan---f orste-land-iv elf erdskrise html#.u4g99y jm7ny 2 The health care sy stem cov ers specialist health serv ices, nursing and care serv ices, as well as a range of health and social care serv ices such as phy siotherapy, occupational therapy, chiropractic, prev entiv e health measures etc. 3 Expenses excluding petroleum activ ities 6 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

7 We have not included the business to consumer part in the private sector s share of the market for health care in this analysis. Figures for this market segment are not available. By business to consumer, we mean the part of the market where consumers buy directly from the manufacturer, such as over-the-counter drugs. The private market share varies according to which area within the health care market we are studying. The private share of specialist health services (i.e. hospitals and alike) accounted for about 25.8 per cent in In the social care sector, the private share accounted for 28.4 per cent in Conclusions Given the high degree of interaction between public and private actors, a better understanding of this sector is important. Understanding the sector is also important in order to understand how public services work. A good understanding is important to ensure favorable conditions and competent buyers, necessary innovation and technology, not to mention a good and efficient health care sector that meet their objectives. At the same time, we need to build knowledge about the sector that could be a future growth sector in Norway. Lack of knowledge can lead to negative effects on innovation and value creation, in addition to the sector s ability to carry out important tasks. FIGURE 1 Private and public share of health care ,2 % Private Source: Own calculations based on Statistics Norway Overall, the private share has declined in Norway looking at figures for 2005, 2008 and The decline is in addition more significant than what we see for Denmark, Sweden and Finland (cf. figure 2 below). These figures are not comparable with figure 1. This is mainly because large parts of the social care system is not included. Public 23,8 % There are several ways to define the health care market. In this analysis, we have used a demand approach based on public accounts. This approach includes private production of health care services, such as private hospitals. It also includes the public sector s purchases of medicines, technological equipment and other goods and services that need to be included in the public production of health care. This mapping reveals that there is a lack of a solid overall view of the private contribution to public health care production. We have used six different statistics in order to complete this report. These different statistics have been collected individually and are not necessarily coherent. We have been very careful of taking into account double counting of the expenses. As such, we see our estimate as a minimum estimate. Further, we have not been able to map the companies that are providing services to the public sector. Who are they, what sectors are they in, what are their framework conditions. Important and yet unanswered questions. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 7

8 Including the private sector s contribution beyond the contribution to the public s production of health care complicates the mapping further. There are no reliable statistics for this. In addition to the public sector, there is a private market for health care services and products. Further, public accounts does not reveal the scope of Norwegian exports of health care services and products. Lack of an overall view when it comes to these issues makes it difficult to get a good understanding of the sector and its regulatory framework, which is essential for the sector s future development. If the private sector is not included, Norway will miss opportunities for value creation. Without the private sector s contribution, the public sector must event u- ally seek other countries for help to develop the solutions and services they need to ensure future health care production. The consequence of this is loss of value creation and attractive knowledgebased jobs in Norway. It is therefore our recommendation that the focus on establishing a statistic for private providers of health care continues. Maybe even to go as far as constitute and define a sector for health care providers. Such statistics will provide valuable knowledge about the industry and potential for value creation. It will also provide an understanding of an industry that is becoming increasingly important for future development of health care solutions to the benefit of users. FIGURE 2 Private share of the health care market in the Nordic countries. 2005, 2008 and % 28,2% 30% 25% 24,4% 23,8% 22,9% 22,8% 22,7% 22,6% 25% 20% 19,0% 17,9% 16,2% 19,6% 17,5% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% Denmark Finland Norway Sweden % Sources: OECD Health statistics and Statistics Norway 8 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

9 Forord Norge står overfor store demografiske endringer, som vi ennå ikke har sett de fulle konsekvensene av. Vi blir stadig flere eldre som trenger ulike former for bistand. Samtidig blir vi færre sysselsatte per alderspensjonist. I tillegg er det mange som har behov for bistand for å komme raskt tilbake til arbeid etter sykdom. Selv om det offentlige utøver et stort ansvar på dette området, utgjør private virksomheter en viktig del av det samlede tilbudet. Ofte blir private bidrag, ment å imøtekomme etterspørselen etter helse og omsorg, regnet som utgifter til private helseinstitusjoner. Helse- og omsorgssmarkedet er imidlertid langt mere mangfoldig, og involverer bl.a. tjenesteaktører, industri- og utstyrsaktører, teknologi- og kunnskapsaktører, legemiddelprodusenter, samt konsulenter, arkitekter og byggenæringen. innen helse og omsorg. Utredningene og stortingsmeldingene peker videre på at samspillet mellom offentlig sektor og næringslivet vil stimulere innovasjonskapasiteten. Det mangler imidlertid kunnskap om og en samlet oversikt over det private bidraget til helse- og omsorgsområdet. Mangelen på dette vanskeliggjør en diskusjon på et opplyst grunnlag. DAMVAD har på oppdrag fra NHO i denne rapporten forsøkt å gi en samlet fremstilling av hva næringslivet bidrar med på ulike områder innenfor helse- og velferdsområdet i dag. Formålet er å gi et innblikk og økt innsikt i virksomhetenes bidrag på området, og dermed økt forståelse for deres betydning for sektoren. Det er grunn til å forvente at etterspørselen etter disse helse- og omsorgstjenestene vil øke fremover bl.a. som følge av demografisk utvikling, endringer i livstil, økt kjøpekraft, økte krav til tjenestetilbudet og mål om at personer skal komme raskere tilbake i arbeid etter sykdom. Det gir også gode vekstprognoser for leverandører av helse- og velferdstjenester til brukere/pasienter, leverandører av produkter og legemidler til helse- og velferdsområdet, samt nye, innovative løsninger (IKT, kompetanse osv.). Økt fokus på næringslivets bidrag til helse- og omsorgsområdet er ikke bare til gavn for private aktører. Både offentlige utredninger, se bl.a. Hagenutvalget 4, og stortingsmeldinger 5 peker på muligheter og potensiale ved i inkludere privat næringsliv i utvikling og leveranser av tjenester 4 NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg 5 Se St. Meld. nr. 7 ( ) og Meld. St. 29 ( ) PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 9

10 1 Sammendrag 1.1 Hovedresultater Det finnes per i dag ingen samlet oversikt over hvor stort det private bidraget til offentlig helse- og omsorgsproduksjon er. Denne analysen er derfor et første forsøk på å tallfeste næringslivets bidrag innenfor dette området. Det ligger seks ulike statistikker til grunn for analysene. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte spesialisthelsetjenesten 116 mrd. kroner i 2012, hvorav 9 pst. var knyttet til private helseinstitusjoner. Dette dekker imidlertid bare kjøp av rene helsetjenester. Tallet tar ikke høyde for at mange helse- og omsorgstjenester bygger på teknologi, fysiske hjelpemidler og IT-systemer, eller andre fysiske produkter som er produsert av næringslivet. Kartleggingen vår viser at privat næringsliv bidrar relativt mye til offentlig helse- og omsorgsproduksjon. Tall for 2012 viser at den private andelen av offentlig produksjon av helse og omsorg utgjorde 23,8 pst. Dette er en ganske markant andel og svarer til et marked på 73,5 mrd. kroner. Derfor utgjør privat næringsliv en viktig del av offentlig produsert helse og omsorg. De totale utgiftene for helse- og omsorgsområdet 6 var på 309,1 milliarder kroner i Det utgjorde 31,8 pst. av de samlede utgiftene 7 i statsregnskapet på 970,5 milliarder kroner for Vi har ikke inkludert «business to consumer»-delen i den private andelen av helse- og omsorgsmarkedet i denne kartleggingen. Det skyldes at tall på dette ikke er tilgjengelig. Med «business to consumer» mener vi den delen av markedet hvor de private forbrukerne kjøper direkte fra produsenten, medisiner. som for eksempel reseptfrie FIGUR 1.1 Privat og offentlig andel av helse og omsorg ,2 % Privat Offentlig Kilde: Egne beregninger basert på Statistisk sentralby rå Den private markedsandelen varierer noe, etter hvilket område innenfor helse- og omsorgsmarkedet vi ser på 8. Den private andelen av spesialisthelsetjenesten utgjorde om lag 25,8 pst. i 2012, mens for pleie- og omsorgssektoren utgjorde den private andelen 28,4 pst. For øvrige helsetjenester utgjorde den private andelen rundt 23 pst. Alle tre grupper har sett en nedgang i private bidrag de siste fem til åtte årene. 23,8 % Samlet sett har den private andelen vært fallende i Norge, når vi ser på tall for årene 2005, 2008 og Fallet er også kraftigere enn det vi ser for Danmark, Sverige og Finland (se kapittel 4). 6 Helse- og omsorgsområdet dekker spesialisthelsetjenesten, pleie og omsorg i kommunene, samt en rekke helse- og omsorgstjenester som f y sioterapi, ergoterapi, kiropraktor, f oreby ggende helsetiltak etc. 7 Utgif ter utenom petroleumsv irksomhet 8 Tallene i f igur 1.1 er ikke sammenlignbare med markedsandelene f ordelt på de tre sektorene etterf ølgende. Dette sky ldes at ikke alle utgif ter kan f ordeles på tv ers av sektorene. 10 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

11 1.2 Konklusjoner Bedre forståelse for dette næringsområdet er viktig, også for forståelsen av hvordan offentlige tjenester fungerer, fordi det er såpass stor grad av samhandling mellom offentlige og private aktører. En god forståelse er viktig for å sikre gode rammevilkår og gode innkjøpere, nødvendig innovasjon og teknologiutvikling, og ikke minst en god og effektiv helsesektor som innfrir sine samfunnsmål. Samtidig må det bygges kunnskap om det som kan bli en fremtidig vekstnæring for Norge. Manglende kunnskap kan føre til negative effekter for innovasjon og verdiskaping, også for helse- og omsorgssektorens utøvelse av viktige samfunnsoppgaver. Det er flere måter å avgrense helse- og omsorgsmarkedet på. I denne kartleggingen anvendes en etterspørselstilnærming, basert på offentlige regnskap. En slik tilnærming inkluderer privat produksjon av helse- og omsorgstjenester, for eksempel på private sykehus. I tillegg inkluderer den offentlig kjøp av medisiner, teknologisk utstyr og andre varer og tjenester som må inngå i offentlig produksjon av helse og omsorg. Kartleggingen avslører videre at det ikke finnes en totaloversikt over det private bidraget til offentlig helse- og omsorgsproduksjon. Tallgrunnlaget er basert på seks ulike statistikker (hvor fem er hentet fra SSB og én fra OECD). Den enkelte statistikken er benyttet til hvert sitt formål, noe som medfører at de ikke nødvendigvis er samstemte. Vi har derfor vært påpasselig med å korrigere for dobbeltelling og forsøkt å gi konservative estimater. Med andre ord, denne kartleggingen gir et minimumsestimat på hva privat næringsliv faktisk bidrar med. Ønsker man å se på næringslivets samlede produksjon av varer og tjenester til helse og omsorg, altså inkludere aktiviteter utover bidraget til offentlig produksjon, blir oppgaven enda vanskeligere. Det finnes ingen god statistikk for dette. Utover offentlig sektor finnes det også et privat marked for helse- og omsorgstjenester/- produkter. Samtidig viser ikke gjennomgangen av offentlig sektors regnskap hvor mye norsk næringsliv eksporterer av helse- og omsorgstjenester og -produkter. Samtidig ser vi at det ikke er mulig å lage en samlet oversikt over de private leverandørene til helse og omsorgssektoren. Det vil være svært krevende å svare på hvem de er, hvilke næringer de hører til i, hva deres investeringer i forskning og innovasjon er, hvilke rammebetingelser de opererer under samt hvilken vekst de har når vi ikke har en totaloversikt over leverandørene. En manglende samlet oversikt når det gjelder disse problemstillingene, gjør det vanskelig å få en god forståelse av næringen og dens rammevilkår, som er sentralt for næringens videre utvikling. Manglende kunnskap om næringen kan ha stor påvirkning på offentlig produksjon av helse og omsorg. Hagen-utvalget 9 pekte på at «Forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet er en av framgangsmåtene som helse og omsorgssektoren bør ta i bruk for å utvikle et pasienttilbud som gir bedre kvalitet i behandlingen, økt effektivitet og bedre velferd». De trakk konklusjonen bl.a. på bakgrunn av St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, som pekte på at innovasjon i helse- og omsorgsektoren er et sentralt område. I meldingen pekes det på at større 9 NOU 2011:11 «Innov asjon i omsorg» PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 11

12 innovasjonsevne i helse- og omsorgssektoren vil gi økt verdiskaping gjennom bedre løsninger for pasientene og bedre ressursutnyttelse. Dette kan bli vanskelig å oppnå uten et næringsliv til å utvikle og innovere sammen med. Hvis næringsliv ikke inkluderes vil det også bety at Norge vil gå glipp av verdiskapingsmuligheter. Da må offentlig sektor søke mot utlandet for å få utviklet de løsningene og tjenestene de trenger for å sikre framtidens helse- og omsorgsproduksjon. Dermed går Norge glipp av verdiskaping og attraktive kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Det er derfor vår anbefaling at det jobbes videre med å etablere en statistikk for private leverandører av helse og omsorg. En slik statistikk vil gi verdifull kunnskap om næringen og verdiskapingspotensialet. Den vil også kunne gi en forståelse av et næringsområde som får stadig større betydning for at morgensdagens løsninger til helse og omsorg utvikles til det beste for brukerne. 12 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

13 2 Introduksjon Dette faktaheftet skal gi et innblikk i næringslivets bidrag til helse- og omsorgsområdet i Norge. Slike bidrag omfatter virksomheter som leverer direkte til sluttbruker, og leverandører av innsatsfaktorer i produksjonen av offentlige helse- og omsorgsytelser. I dette kapittelet beskriver vi kort bakgrunnen for, og formålet med, analysen. Deretter beskriver vi definisjoner og avgrensninger som anvendes i rapporten. Datagrunnlaget beskrives nærmere i appendiks. 2.1 Fakta om helse- og omsorgsmarkedet Selv om det offentlige utøver et stort ansvar innen helse- og omsorgsområdet, utgjør det private markedet en viktig del av den samlede produksjonen. Helse- og omsorgsmarkedet er mangfoldig, og involverer bl.a. tjenesteaktører, industri- og utstyrsaktører, teknologi- og kunnskapsaktører, legemiddelprodusenter, samt konsulenter, arkitekter og bygg- og anleggsnæringen. Hensikten med faktaheftet er å gi en bedre samlet innsikt i næringslivets bidrag til offentlig helse- og omsorgsproduksjon, og dermed økt forståelse for næringslivets betydning for sektoren. Næringslivet er allerede i dag en sentral aktør innen helse og omsorg. Det er ulike bidrag, på ulikt nivå innen ulike helse- og omsorgsområder. En god forståelse er viktig for å sikre gode rammevilkår og gode innkjøpere, nødvendig innovasjon og teknologiutvikling, og ikke minst en god og effektiv helsesektor, som innfrir sine samfunnsmål. Motsatt vil manglende kunnskap føre til negative effekter på næringens innovasjon og verdiskaping, også på helsesektorens utøvelse av viktige samfunnsoppgaver. Bedre forståelse for dette næringsområdet er også viktig for forståelsen av hvordan offentlige tjenester fungerer, fordi det er såpass stor grad av samhandling mellom offentlige og private aktører. Innovasjon innen helse og omsorg betyr ofte tjenesteinnovasjon, hvor det handler om å endre arbeidsprosesser og måten tjenestene blir levert på. Likevel, mange helse- og omsorgstjenester bygger på teknologi, fysiske hjelpemidler og IT-systemer, eller andre fysiske produkter. Det er ikke kommunene eller sykehjemmene selv som kommer til å utvikle dette, og de kan dermed heller ikke skape de nødvendige innovasjonene for at nye produkter eller tjenester skal lykkes og ha en reell samfunnsmessig effekt. Det er virksomhetene som kommer til å designe, utvikle og implementere disse i samspill med offentlig sektor. En bedre forståelse av disse virksomhetene er dermed et gode både for det offentlige helseapparatet og næringen selv. I denne analysen ser vi på omfanget av private bidrag til offentlig produksjon av helse og omsorg. Analysens ambisjon er å vise at det private næringslivet bidrar til å imøtekomme dagens etterspørsel etter helse og omsorg. Videre viser analysen at det privates bidrag knytter seg til mye mer enn bare helsesektorens kjøp av tjenester fra private sykehus. Det er ikke en enkel øvelse å tallfeste det private bidraget til offentlig produksjon av helse og omsorg. Det finnes ingen entydige statistikker som avdekker området. Denne analysen må derfor ses på som et første forsøk på av tallfeste et område som mange har meninger om, men som mangler faktabasert kunnskap. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 13

14 2.2 Definisjon og avgrensning Dette heftet er delt inn i ulike områder av helse og omsorg, og ulike fakta og statistikker presenteres for de forskjellige områdene. Vår definisjon og avgrensning av helse og omsorg dekker følgende områder: 1. Tjenester til sluttbruker (spesialisthelsetjenesten og øvrige somatiske tjenester, sykehus, sykehjem, eldreomsorg, rus, psykiatri, rehabilitering, attføring, demens, barnevern, funksjonsnedsatte, forebygging, røntgen, laboratorier, ambulansedrift og syketransport) 2. Teknologi- og kunnskapsleveranser til sluttbrukere og offentlige tjenesteprodusenter (IKT, helse- og velferdsteknologi) 3. Industri- og utstyrsleveranser til sluttbrukere og offentlige tjenesteprodusenter (hjelpemidler osv.) 4. Produksjon og distribusjon av legemidler (diagnostiske og farmasøytiske produkter) 5. Bygging av infrastruktur (institusjoner og seniorboliger mv.) velferdsteknologiske løsninger, som høreapparat eller elektronisk takheis. Produksjon og distribusjon av legemidler, og bygging av infrastruktur, er også inkludert i dette faktaheftet. Førstnevnte dekker både farmasøytiske og diagnostiske produkter. Infrastruktur av avgjørende betydning for helse- og omsorgstjenesten er for eksempel nybygg og vedlikehold eksisterende sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Med andre ord dekker faktaheftet et bredt spekter av helse- og omsorgstjenester og -infrastruktur, fra direkte tjenester til sluttbrukerne og redskaper og design, til teknologi som skal til for at tjenestene til sluttbrukerne kan leveres. Et eksempel på sistnevnte er røntgen, hvor selve røntgenmaskinen er et redskap som sikrer at helsepersonell får den informasjonen de trenger for å stille den riktige diagnosen. Videre dekker faktaheftet de industri- og utstyrsleveransene som benyttes av sluttbrukerne og de offentlige tjenesteprodusentene. Dette kan for eksempel være hjelpemidler som briller, stokker eller lignende. Det kan også være 14 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

15 3 Metode og datagrunnlag 3.1 Markedet for helse og omsorg Det er flere måter å avgrense helse- og omsorgsmarkedet på. I det følgende presenteres fire ulike metoder: 1. Kartlegging gjennom næringskoder 2. Informasjon fra medlems- og leverandørlister 3. Kartlegging ved hjelp av varekoder 4. Analyse av offentlige regnskap Næringskoder NACE-koder 10 er en standard for næringsgruppering, og er i første rekke en statistisk standard. Disse kodene danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid. Alle virksomheter har i utgangspunktet en næringskode og det er derfor mulig å lage statistikk for alle virksomheter og foretak. Det er likevel flere utfordringer med slike næringskoder. Siden enhetene er kodet etter viktigste aktivitet er ikke nødvendig vis næringskoden dekkende for virksomhetens aktiviteter. Det kan også være at den tildelte koden er feil. Det betyr at noen virksomheter, som ellers skulle vært med i statistikken, ikke er det. Motsatt kan aktiviteter i virksomheter som er med i statistikken bli inkludert, selv om disse aktivitetene ikke skulle vært med. Et eksempel på dette er Siemens, som produserer diagnostiseringsprodukter og IT-løsninger for helse, men som også produserer kjøleskap, vindmøller og løsninger til finansnæringen. En tredje utfordring med næringskoder er at det ikke finnes en egen kategori for private virksomheter innenfor helse og omsorg. Kategorien for helse og omsorg dekker alene offentlige virksomheter og private sykehus, men ikke legemidler, utstyr, IKT og kunnskapsleveranser m.m. Medlems- og leverandørlister En annen måte å avgrense helse- og omsorgsmarkedet på, er å gå via medlemslistene til de store næringslivsorganisasjonene. Ved hjelp av disse listene kan vi identifisere virksomheter som har nok aktivitet innen helse og omsorg til at de ønsker å bli del av et interessefellesskap. Virksomhetene kategoriserer seg dermed selv som en del av markedet for helse og omsorg. Også denne tilnærmingen har flere utfordringer. Man risikerer å inkludere virksomheter som også opererer på andre markeder enn helse- og omsorgsmarkedet. Det er med andre ord Siemensproblematikken igjen. I tillegg er det langt fra sikkert at alle virksomhetene innenfor helse- og omsorgsmarkedet er organisert i relevante interesseorganisasjoner. Mange virksomheter, 38 pst. i Norge og 48 pst. i Danmark, anser ikke seg selv som en del av helse- og omsorgsmarkedet selv om de er plassert i næringer hvor det er helse- og omsorgsaktiviteter. 11 Det er tvilsomt om disse virksomhetene er medlemmer av næringslivsorganisasjoner for helse- og omsorgsbedrifter, når de selv ikke anser seg selv som en del av dette segmentet. 10 Felles europeisk nomenklatur f or næringer 11 Se DAMVAD (2011): Velferdsteknologi for fremtiden PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 15

16 Varekoder En tredje mulighet er å identifisere relevante produkter ved hjelp av varekoder. På denne måten blir det mulig å se hva virksomhetene faktisk selger og produserer på tvers av næringskoder og andre inndelinger. Denne metoden dekker likevel kun en svært liten del av tjenestene. Varekodene er best dekket i eksportstatistikkene og dermed vil store virksomheter bli overrepresentert. Varer og tjenester som ikke lar seg eksportere, som for eksempel infrastruktur, vil ikke være omfattet av en slik oversikt. Regnskap for offentlig sektor 12 En fjerde metode er å ta utgangspunkt i offentlig sektors utgifter til helse og omsorg. Fordelen med denne innfallsvinkelen er at den avdekker faktiske utgifter til kjøp av produkter, tjenester og løsninger på helse- og omsorgsmarkedet. Dermed er det mulig å anslå størrelsen (målt i kroner) på det norske helse- og omsorgsmarkedet med ganske stor sikkerhet. Ulempen med denne tilnærmingen er at utgiftene i begrenset omfang fordeles på privat og offentlig. Vi må med andre ord selv definere hvilke utgifter som går til hhv. det private og det offentlige. Et annet problem er at offentlige utgifter ikke er detaljerte nok. Det finnes for eksempel en post som heter «utgifter til laboratorier». En relativt stor del av disse utgiftene vil være utgifter til diagnostiseringsutstyr, IT og bygninger. Vi vet også at en betydelig andel av laboratoriene er private. Likevel er det vanskelig å skille ut den privat e andelen. Vi vurderer tilnærmingen til å være ganske robust uavhengig av dette. Det er viktig å påpeke at denne metoden gir et lavt estimat på næringens omfang. Dette skyldes at det private konsummarkedet ikke er inkludert. Hjelpemidler som kan kjøpes som hyllevare i butikk eller reseptfrie medikamenter som kan kjøpes på apoteket eller i matbutikken tas ikke med. I tillegg øker bruken av alternative behandlinger som tilbys på et privat marked. Dette kan være soneterapi, akupunktur og fysioterapi. Felles for disse fire metodene er at de på ulike måter bidrar til en samlet oversikt over næringslivets bidrag til helse og omsorg. Vi kombinerer de fire metodene i to ulike tilnærminger, for å avdekke markedet og beskrive virksomhetene: 1. Etterspørselstilnærmingen: Det ene perspektivet kartlegger offentlige utgifter til helse og omsorg, og fordeler disse på privat og offentlig, etter hvem som leverer tjenesten eller produktet. Denne tilnærmingen benytter regnskap for offentlig sektor. Siden det er etterspørselssiden som definerer markedet, kaller vi denne tilnærmingen for etterspørselstilnærmingen. 2. Leverandørtilnærmingen: Det andre perspektivet kartlegger private leverandører av helse og omsorg, enten direkte til sluttbrukeren eller til offentlig sektor. Dette gjøres ved hjelp av næringskoder, medlemslister og varekoder, altså de tre første metodene listet over. Dette perspektivet kaller vi for leverandørtilnærmingen. 12 Et alternativ v ille v ært å se på of f entlige innkjøp. Of f entlige innkjøp spesif iseres i utgangspunktet ikke f or helse- og omsorgsområdet, men på et høy ere aggregeringsniv å (stat, f y lkeskommune og kommun, samt for f orsv aret og petroleumssektoren) og dermed f innes det ikke tall f or helse og omsorg i denne statistikken. 16 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

17 De to tilnærmingene nevnt ovenfor vil ha en del overlapp. Dette skyldes at vi fanger opp leverandørenes salg til de som etterspør produktene eller tjenestene. Ved å benytte de to tilnærmingene samtidig, for å si noe om størrelsen på næringslivets bidrag, risikerer vi derfor dobbelttelling. Ideelt sett skal de to tilnærmingene gi samme resultat: Det som etterspørres fra næringslivet (målt i kroner), tilsvarer det næringslivet leverer (målt i kroner). En slik kobling mellom de to tilnærmingene ligger utenfor rammene av denne analysen, og de blir derfor holdt adskilt. Det er derfor heller ikke mulig med dette innblikket i helse- og omsorgsmarkedet å si noe om hvor stor overlapp det er. 13 Markedet for virksomhetene er skissert i figur 3.1. Figuren illustrerer kompleksiteten i virksomhetenes rolle i helse- og omsorgsmarkedet. Det nederste nivået representerer virksomhetene, som produserer og leverer helse- og omsorgsløsninger til en bruker av helse- og omsorgstjenester. En del av offentlig sektor, som leverer helse- og omsorgsløsninger, er også på dette nivået Det er ofte offentlig sektor som er rekvirent av disse helse- og omsorgsløsningene. Derfor er offentlig sektor plassert mellom virksomhetene og sluttbrukerne. Offentlig sektor sikrer at sluttbrukerne får de helseog omsorgsytelsene de har krav på i henhold til lover og regler om offentlig helse. Offentlig sektor leverer enten løsningene direkte til sluttbrukerne eller via private leverandører. FIGUR 3.1 Helse- og omsorgsmarkedet for privat næringsliv Kilde: DAMVAD 13 Med samarbeid med Statistisk sentralby rå er det mulig å lage en f ullstendig statistikk f or det priv ate helse- og omsorgsområdet. Et eksempel på dette er det danske miljø- og energiministeriets of f entliggjøring av den f ørste of f isielle statistikken f or «grønn» produksjon (miljø, klima, energief f ektivisering etc.). Se ad.com/media/56432/gr_n_produktion_i_danmark_f inal _2012.pdf PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 17

18 Det tredje nivået viser tjenester og utstyr som leveres til sluttbrukerne. Dette er innenfor behandling, gjenopptrening, forebygging og generell infrastruktur. avløser tjenester som ellers utføres av offentlig sektor, inkluderes som privat. For en mer detaljert gjennomgang av de enkelte statistikkene, henvises leseren til appendiks. Det øverste nivået viser hvem sluttbrukerne er. 3.2 Datagrunnlaget for undersøkelsen I dette avsnittet beskriver vi statistikkene vi har brukt i undersøkelsen, knyttet til de to tilnærmingene beskrevet ovenfor Etterspørselstilnærmingen For å få en oversikt over offentlig sektors utgifter til helse og omsorg, i henholdsvis kommune og stat, anvendes følgende statistikker fra Statistisk sentralbyrå (SSB): Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Kostnader etter kostnadstype og funksjon: Tabell Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt: Tabell Offentlig forvaltning. Totale utgifter, etter sektor og formål: Tabell Helseutgifter, etter type tjeneste: Tabell Spesialkjøring om offentlige innkjøp: Tabell Gir oversikt over stat og kommuners innkjøp til helse og omsorgssektoren. De enkelte utgiftspostene i disse regnskapene fordeles på offentlig og privat etter en skjønnsmessig vurdering av hvem utgiftene går til. I tilfeller hvor det er snakk om utgifter til fysiske produkter, som det offentlige ikke selv produserer, vil utgiftene gå til det private markedet. Det kan for eksempel være medisiner, medisinsk utstyr eller hjelpemidler. I tillegg vil private tjenester som Leverandørtilnærmingen Brønnøysundregistrene gir oss en fullstendig oversikt over regnskapspliktige virksomheter i Norge. For å identifisere leverandører av helse- og omsorgstjenester har vi koblet denne oversikten med de næringskodene vi anser som relevante, i tillegg til utvalgte medlems- og leverandørlister. For å forenkle framstillingen av datamaterialet kan virksomhetene kategoriseres etter følgende fem hovedkategorier: 1. Tjenester til sluttbruker 2. Teknologi- og kunnskapsleveranser til sluttbrukere og offentlige tjenesteprodusenter 3. Industri og utstyrsleveranse til sluttbrukere og offentlige tjenesteprodusenter 4. Produksjon og distribusjon av legemidler 5. Bygging av infrastruktur Med det datagrunnlaget vi har per i dag er det en utfordring å få robuste tall for de ulike kategoriene (se kapittel 5). Derfor vil vi ikke arbeide med en slik inndeling av virksomhetene, til tross for at en slik kategorisering vil være meget relevant. Det vil være stor forskjell på de ulike gruppene, både med tanke på type virksomheter, størrelse og hvilke rammebetingelser de arbeider under per i dag, og som de trenger i framtiden. For en nærmere gjennomgang av leverandørtilnærmingen, henvises leseren til appendiks. 14 Denne tabellen omf atter også priv ate v irksomheter innenf or spesialisthelsetjenesten sine utgif ter. 18 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

19 4 Private bidrag til offentlig finansiert helse og omsorg Det finnes ingen totaloversikt over hvor stort det private bidraget til offentlig helse- og omsorgsproduksjon er. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) brukte spesialisthelsetjenesten 116 mrd. kroner i 2012, hvorav 9 pst. var knyttet til private helseinstitusjoner. De private sykehusenes bidrag til helse og omsorg dekker imidlertid bare en del av næringslivets samlede bidrag. I dette kapittelet estimerer vi private bidrag til offentlig helse- og omsorgsproduksjon. Det gjør vi ved hjelp av etterspørselstilnærmingen. Derfor har vi utarbeidet et forslag til kategorisering av ulike deler av markedet og fordelt det på hhv. offentlig og privat andel. Den offentlige andelen av helse- og omsorgsmarkedet har vi avgrenset til de helse- og omsorgstjenestene som tilbys av enten staten eller kommunene, eller begge. Statlige tjenester har vi delt i følgende hovedområder: Sykehus Rusomsorg på statlig nivå Psykisk helsevern Som nevnt har denne tilnærmingen noen begrensninger. Vi ser at det ikke er mulig å spesifisere alle offentlige kjøp av private varer og tjenester. For eksempel vil vi ikke kunne skille ut kjøp av medisin, teknisk utstyr samt andre varer og tjenester produsert av privat næringsliv. I det kommunale regnskapet angis det at kommunene kjøper varer og tjenester som inngår i kommunal produksjon for 18,4 mrd. kroner. Hvor stor andel av dette som er kjøp fra det private er det ingen som kan svare på. 15 Begrensningene betyr ikke at tallene ikke er robuste, for de bygger på SSBs regnskapstall for offentlig sektor, men det er ikke mulig med dagens statistikk å tegne et komplett bilde av næringslivets bidrag til helse og omsorg. 4.1 Oversikt og avgrensninger Utgangspunktet for etterspørselstilnærmingen er offentlig regnskapsstatistikk. Av den framkommer ikke fordeling mellom offentlig og privat marked. Kommunal sektor har ansvaret for: Rehabilitering Forebygging Funksjonsnedsatte Eldreomsorg Rusomsorg på kommunalt nivå Somatiske tjenester Tjenester som tilbys både på kommunalt og statlig nivå er spesiallegetjenester, tannlege, fastlege og forebyggende helsearbeid. Disse tjenestene er i prinsippet private, men regnes som offentlige i statistikken vi har benyttet. Tabell 4.1 gir en oversikt over hva slags kostnadstyper vi mener inngår i det private helseog omsorgsmarkedet og hvordan disse fordeler seg på de tre hovedområdene spesialisthelsetjenesten, omsorgstjenesten og øvrige helsetjenester. Det framkommer også av tabellen hva som er motivasjonen for å inkludere disse aktivitetene i vår definisjon av det private helse- og omsorgsmarkedet. 15 Innkjøp i kommunene dekker både innkjøp f ra priv ate, men også innkjøp av tjenester og produkter f ra andre kommuner og helsef oretak. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 19

20 Tabell 4.1 er delt inn i tre ulike hovedområder. Disse tre områdene dekker: Spesialisthelsetjenesten: Den delen av helsevesenet som har ansvaret for somatiske og sykiatriske sykehus. Det er staten som har ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Pleie- og omsorgssektoren: Dekker de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Øvrige helsetjenester: Dekker den delen av primærhelsetjenesten som ikke faller innunder pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder bl.a. fysioterapauter, ergoterapauter, kiropraktorer, gjennopptrening og forebyggende helsearbeid. Det lar seg ikke gjøre å skille ansvaret entydig mellom stat og kommune for disse tjenestene. TABELL 4.1 Privat helse- og omsorgsmarked fordelt på ulike hovedområder Spesialisthelsetjenesten Pleie- og omsorgssektoren m.m. (Kunde: statlig sektor) (Kunde: kommunal sektor) Kjøp av medisiner og utstyr, samt leie av utstyr Begrunnelse: Det er kun private virksomheter som leverer disse produktene og tjenestene Kjøp av private helsetjenester Begrunnelse: Helsetjenester levert av private aktører disse inkludere privat sykehus Investeringer i infrastruktur og andre bruttoinvesteringer Investeringer til generelle helse- og omsorgsformål, herunder bygninger og annen infrastruktur, som utføres av bygg- og anleggssektoren. Kjøp av private tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Begrunnelse: Private tjenester Kjøp av medisiner og utstyr, samt leie av utstyr Begrunnelse: Det er kun private virksomheter som leverer disse produktene og tjenestene Investeringer i infrastruktur og andre bruttoinvesteringer Investeringer til generelle helse- og omsorgsformål, herunder bygninger og annen infrastruktur, som utføres av bygg- og anleggssektoren. Pasienttransport/Ambulansetjeneste Øvrige helsetjenester (Kunde: stat/kommune) Kjøp av legemidler, hjelpemidler og utstyr Begrunnelse: Tilbydere tar del i et anbudsmarked Røntgen og laboratorietjenester Begrunnelse: Det er kun private virksomheter som leverer disse produktene og tjenestene Begrunnelse: Utstyr som brukes av røntgen og laboratorier produseres av private. I tillegg er en del tjenester, spesielt innen laboratorier, tjenester som utføres av private virksomheter. Kilder: DAMVAD Note: Merk at spesiallegetjenester, tannlege og f astlege i prinsippet kunne v ært en del av denne statistikken, utfra v år avgrensning og def inisjon, men er ikke tatt med da legetjenester tilby s på et regulert marked. 20 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

21 Den private andelen av markedet har vi avgrenset til de helse- og omsorgstjenestene/-produktene som kjøpes, infrastruktur som er av avgjørende betydning for helse- og omsorgstjenesten, i tillegg til NAVs utgifter knyttet til hjelpemidler. 16 Eksempler på helse- og omsorgsprodukter som produseres i det private markedet er medisiner og annet helseutstyr. Eksempler på avgjørende infrastruktur er sykehjem, sykehus og seniorboliger. Som beskrevet i kapittel 3, har vi ikke inkludert «business to consumer»-delen i den private andelen av helse- og omsorgsmarkedet. Det skyldes at tall på dette ikke er tilgjengelig. Med «business to consumer» mener vi den delen av markedet hvor de private forbrukerne kjøper direkte fra produsenten, som for eksempel reseptfrie medisiner, teknologier til hjemmet som kan kjøpes i detaljhandel (f.eks. robotstøvsuger, sensorsystemer etc.), hjelpemidler som kan kjøpes på apotek og renhold og andre tjenester som kjøpes av privatpersoner. Et sentralt spørsmål i analysen har vært hvorvidt utgifter refundert av HELFO skal inkluderes som en egen post eller ikke. Årsregnskapet til HELFO for 2012 viser at de utbetalte 27,5 mrd. kroner i refusjoner og stønader dette året. Refusjonene og stønadene gikk bl.a. til medisinsk forbruksmateriell (6 pst.) og private laboratorier og røntgeninstitutt (2 pst.). Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (helseregnskapet) viser at folketrygden finansierte 29,5 mrd. kroner av de totale helseutgiftene i HELFO har ansvar for ordningen med refusjon for utgifter til helsebehandling, legemidler og andre utgifter som dekkes av folketrygden. HELFOs tall er derfor inkludert i helseregnskapet til Statistisk sentralbyrå. Tar vi med disse utgiftene som en egen post vil vi få en dobbelttelling av utgiftene til helse og omsorg. Spørsmålet synliggjør imidlertid hvor vanskelig det er å finne en entydig statistikk på dette området. Fastlegeordningen Kommunen har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige kommunale helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen, herunder tilby en fastlegeordning. Hovedmodellen i fastlegeordningen er at fastlegen er selvstendig næringsdrivende med avtale med kommunen. Om lag 95 pst. av fastlegene er privatpraktiserende, mens de resterende 5 pst. er ansatt i kommunen. Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet ( 16 Tallene f or NAVs utgif ter til hjelpemidler f innes kun f or Derf or er det ikke mulig å inkludere denne inf ormasjonen når v i ser på utv iklingen ov er tid analy seres. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 21

22 4.2 Privat marked for helse- og omsorgstjenester som andel av det totale markedet Med utgangspunkt i avgrensningene i avsnitt 4.1. anslår vi at det private markedet for helse- og omsorgstjenester/-produkter utgjorde i overkant av TABELL 4.2 Private bidrag til det offentlige helse- og omsorgsmarkedet i 2012 Mill. kr. Kjøp av private helse- og omsorgstjenester Kjøp av privat helsetjenester til spesialisthelsetjenesten Kjøp av private tjenester som erstatter kommunale tjenester 2 Medisin og utstyr (vareinnsats) Spesialisthelsetjenesten Øvrige helsetjenester Kommunale tjenester Ambulanse og pasienttransport (konservativt anslag på bakgrunn av informasjon fra SSB) Røntgen og laboratorietjenester (anslått privat andel er 50 pst. av samlet utgift) Investeringer i bygninger og infrastruktur samt øvrige bruttoinvesteringer Staten, helseformål Staten, sosiale formål Kommune, helseformål Kommune, sosiale formål Totalt for det private markedet Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell 08200, tabell 06464, tabell og tabell Note 1: Kjøp av helsetjenester f ra priv ate helseinstitusjoner (460), priv ate av talespesialister (461), drif tsav taler med priv ate institusjoner (463), innleie av helsepersonell (468) og div erse andre kjøp av helsetjenester (469) Note 2: Dekker post (Foreby gging, helsestasjon- og skoletjeneste, annet f oreby ggende helsearbeid, aktiv ering f or f olk med f unksjonsnedsettelser), (Diagnose, behandling og rehabilitering, råd og v eiledning samt sosialt f orby ggende arbeid, tilbud til rusproblemer og barnev ern), (Helse- og omsorgstjeneste i institusjon, helse- og omsorgstjeneste til hjemmet, medf inansiering til somatiske tjenester samt akutthjelp helse- og omsorgstjenester), samt 261(Institusjonslokaler). Note 3: Tall f or innkjøp av hjelpemidler f ra NAV er hentet f ra Arbeid og v elf erd nr. 2/2013: «Hjelpemiddelbehov i f ramtida» av Sigurd Gjerde og estimeres til 2,6 mrd. kroner. Tallene er inkludert i samlet v areinnsats under medisin og utsty r, jf. SSB. 73,5 mrd. kroner i Tabell 4.2 viser utgiftspostene. Tabellen er inndelt i følgende poster: Kjøp av private helse- og omsorgstjenester. Dette dekker tjenester som erstatter statlig eller kommunal tjenesteproduksjon. I 2012 var tallet på 22,9 mrd. kroner. Medisin og utstyr. Dekker utgifter til medisin, utstyr, konsulenttjenester, inventar mv. I 2012 var tallet på minst 30,7 mrd. kroner. Ambulanse og pasienttransport. På bakgrunn av tall fra SSB har vi laget et konservativt anslag på 2 mrd. kroner. Røntgen og laboratorietjenester. Det finnes ingen konkrete tall for dette, slik at vi har estimert det til å være 50 pst. av den samlede utgiften. I 2012 vare tallet på 5,4 mrd. kroner. Diverse bruttoinvesteringer i 2012 utgjorde i alt 12,7 mrd. kroner. Tallet bygger på en spesialkjøring med utgangspunkt i Tabell «offentlige innkjøp». Estimatet baserer seg på tall for 2011, korrigert for den generelle veksten i helseog omsorgsutgifter mellom 2011 og 2012 samt prisutviklingen i samme periode. Den private andelen av det totale helse- og omsorgsmarkedet utgjorde 23,8 pst. i 2012, som vist i figur 4.1. Legg merke til at legetjenester inkluderes som en offentlig andel av helse- og omsorgstjenester. I 2012 utgjorde legetjenestene 53,3 mrd. kroner. 22 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

23 4.3 Utviklingen i privat andel over tid FIGUR 4.1 Privat og offentlig andel av helse og omsorg ,2% 23,8% Den private markedsandelen varierer, etter hvilket område innenfor helse- og omsorgsmarkedet vi ser på. Den private andelen av spesialisthelsetjenesten utgjorde 25,8 pst. i I pleie- og omsorgssektoren utgjorde den private andelen 28,4 pst. For øvrige helsetjenester, som fysioterapi og kiropraktisk behandling, utgjorde den private andelen rundt 23 pst. Privat Offentlig Kilde: Egne beregninger basert på Statistisk sentralby rå De totale utgiftene for helse- og omsorgsområdet var på 309,1 milliarder kroner i 2012, jf. tabell 4.3. Det utgjorde 31,8 pst. av de samlede utgiftene 17 i statsregnskapet på 970,5 milliarder kroner for TABELL 4.3 Omfanget av det totale markedet for helse og omsorg i 2012 Mill. kr. Pleie- og omsorgstjenester Helseutgifter i kommuneforvaltningen Helseutgifter i statsforvaltningen Totale omkostninger Totale utgifter i statsregnskapet Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell 08200, tabell 06464, tabell og tabell Note 1: Brutto drif tsutgif ter, pleie og omsorg (Tabell 07790) Note 2: Of f entlig f orv altning, totale utgif ter (Tabell 09683) Note 3: De totale utgif tene inkluderer også utgif ter til f astlege og tannleger, samt utgif ter til hjelpemidler f ra NAV. Note 4: Utgif ter utenom petroleumsv irksomhet Formålet med dette avsnittet er å se om den private markedsandelen vokser eller faller over tid. Felles for de tre inndelingene er at vi ser en svak nedgang for perioden. Tallene i figur 4.2, 4.3 og 4.4 inkluderer ikke legetjenester. Dette skyldes at vi ikke har mulighet for å fordele disse etter område innenfor helse- og omsorgsmarkedet. Det samme gjelder for røntgen og laboratorietjenester samt ambulanse og pasienttransport. Dette er også årsaken til at tallene avviker fra fordelingen i figur 4.1. Privat markedsandel spesialisthelsetjenesten Figur 4.2 viser utviklingen i den private markedsandelen i spesialisthelsetjenesten fra 2005 til Selv om det ikke har vært store endringer i markedsandelen i løpet av denne perioden, har det likevel vært et svakt fall i den private andelen. I 2005 var andelen 26,7 pst., mens den i 2012 hadde falt til 25,8 pst. Merk at utgifter inkluderer investeringer i infrastruktur og andre bruttoinvesteringer. 17 Utgif ter utenom petroleumsv irksomhet PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 23

24 Privat markedsandel øvrige helsetjenester Figur 4.3 viser den private markedsandelen for øvrige helsetjenester i perioden Figuren viser en markant nedgang i den private markedsandelen, en nedgang det også er vanskelig å forklare. Det er snakk om relativt små beløp i og med at om lag 3 mrd. kroner flyttes fra privat til offentlig sektor. Det kan være ulike helse- og omsorgsområder som tidligere ble drevet i privat regi nå er overtatt av det offentlige. Merk at hverken utgifter til spesialleger, fastleger eller tannleger inngår i disse tallene, og at denne statistikken ikke er fordelt på ulike utgiftsposter. Privat markedsandel pleie og omsorg Figur 4.4 viser den private markedsandelen i pleieog omsorgssektoren i perioden 2008 til Det har vært en utvikling i den private markedsandelen de siste fem årene, hvor en nedgang kan spores. I 2008 var den private andelen på 34,1 pst., mens det tilsvarende tallet i 2012 var 28,1 pst. 24 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

25 FIGUR 4.2 Fordeling av helse- og omsorgsutgifter for spesialisthelsetjenesten % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 26,7 % 27,0 % 26,8 % 27,5 % 26,1 % 27,0 % 25,6 % 25,8 % 73,3 % 73,0 % 73,2 % 72,5 % 73,9 % 73,0 % 74,4 % 74,2 % Offentlig Privat 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell og spesialkjøring av tabell FIGUR 4.3 Fordeling av helse- og omsorgsutgifter for øvrige helsetjenester % 100% 90% 80% 70% 50,5 % 41,4 % 37,1 % 30,7 % 29,1 % 18,2 % 21,4 % 23,0 % 90% 80% 70% 60% 60% 50% 50% 40% 30% 20% 49,5 % 58,6 % 62,9 % 69,3 % 70,9 % 81,8 % 78,6 % 77,0 % 40% 30% 20% 10% 10% 0% Offentlig Privat 0% Kilde: Statistisk sentralby rå og DAMVAD PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 25

26 FIGUR 4.4 Fordeling av helse- og omsorgsutgifter for pleie- og omsorgsektoren % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 34,1 % 33,9 % 32,3 % 31,3 % 28,4 % 65,9 % 66,1 % 67,7 % 68,7 % 71,6 % Offentlig Privat 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: Statistisk sentralby rå tabell og spesialkjøring av tabell Sdf. 26 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

27 4.4 Privat andel av helse- og omsorgsmarkedet i de nordiske landene Vi har så langt konsentrert oss om det norske helseog omsorgsmarkedet. Dette kapittelet ser på hvordan den private andelen av helse- og omsorgsmarkedet har utviklet seg over tid i de nordiske landene. Tallene for de andre nordiske landene bygger på OECD-statistikk. Figur 4.5 viser den private andelen av helse- og omsorgsmarkedet i de nordiske landene (med unntak av Island) for årene 2005, 2008 og Tallene viser at det er i Danmark næringslivet utgjør den minste andelen av helse- og omsorgsområdet. Den nest laveste andelen står norsk næringsliv for. Her utgjorde næringslivet 17,5 pst. av det samlede helse- og omsorgsområdet i Størst er Finland, hvor næringslivet sto for 28,2 pst. av det samlede helse- og omsorgsområdet samme år. Utviklingen i næringslivets markedsandel av helseog omsorgsområdet over tid, er forskjellig i de nordiske landene. Størst er fallet i Norge. Her faller næringslivets bidrag til helse- og omsorgsområdet fra et svensk nivå i 2005 på 22,9 prosent til et nesten dansk nivå på 17,5 pst. i I OECD-statistikken inkluderes ikke alle utgiftene til pleie- og omsorgstjenester. Ifølge de internasjonale retningslinjene inkluderes kun den delen av pleieog omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og FIGUR 4.5 Privat andel av helse- og omsorgsmarkedet i de nordiske landene. 2005, 2008 og % 28,2% 30% 25% 24,4% 23,8% 22,9% 22,8% 22,7% 22,6% 25% 20% 19,0% 17,9% 16,2% 19,6% 17,5% 20% 15% 15% 10% 10% 5% 5% 0% Danmark Finland Norge Sverige % Kilder: OECD Health statistics og Statistisk sentralby rå PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 27

28 funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende inkluderes ikke helseutgifter knyttet til rusmiddelomsorg. Dette innebærer at det ikke er alle helse- og omsorgsutgifter som er med i statistikken. For Norges del er det om lag 32 mrd. kroner i helse- og omsorgsutgifter som ikke er med i OECDs tall. Det tilsvarer omtrent 10,5 pst. av de samlede utgiftene. Den private andelen presentert her er derfor ikke helt sammenlignbar med andelene i de foregående figurene. 28 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

29 5 Leverandører av private varer og tjenester i helse og omsorg I dette kapittelet ser vi på den private markedsandelen av helse- og omsorgsmarkedet med utgangspunkt i leverandørtilnærminge n. Tilnærmingen kombinerer utvalgte næringskoder, medlems- og leverandørlister 18, samt varekoder. En ønsket inndeling av de private leverandør ene dekker følgende hovedkategorier: 1. Tjenester til sluttbruker (helsetjenester, fastlege, spesiallege og tannlege, pleie- og omsorgstjenester, sosiale omsorgstjenester og arbeidskrafttjenester) 2. Teknologi- og kunnskapsleveranse (telekommunikasjon, informasjonsteknologi og -tjenester, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og undervisning) 3. Industri og utstyrsleveranse (industri, agenturog engroshandel og detaljhandel) 4. Produksjon og distribusjon av legemidler (produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter, produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater, agentur- og engroshandel og detaljhandel) 5. Bygging av infrastruktur (bygge- og anleggsvirksomhet og overnattingsvirksomhet) De ulike hovedgruppene er forskjellige og bidrar til offentlig helse- og omsorgsproduksjon på ulike måter. Forskjellen betyr også at virksomhetene har ulike forutsetninger for å utvikle seg og skape vekst. Vi ser at vi ikke kan lage en slik oversikt med det nåværende datagrunnlaget og denne analysen fraviker derfor den ønskede inndelingen. informasjon. Hvis det er et ønske om å styrke offentlig sektor og samspillet mellom virksomheter og offentlig sektor, for å utnytte de mulighetene som er der, bør det være ambisjonen å kunne utarbeide en slik statistikk. Uten en oversikt over næringslivet, er det vanskelig å se hvordan policy på området skal utvikles og hvordan offentlig sektor skal kunne utvikle seg mot denne delen av næringslivet. I det følgende presenteres funnene fra leverandørtilnærmingen. 5.1 Beskrivelse av virksomhetene I motsetning til i forrige kapittel, har vi her inkludert fastleger og tannleger som en del av det private markedet. Argumentet for dette, er at det primært dreier seg om private leverandører av tjenester til sluttbruker. Tabell 5.1 på neste side viser totalt antall virksomheter i utvalget, fordelt på næring. Det er totalt virksomheter i det endelige utvalget, hvorav er identifisert ved hjelp av næringskoder 19 (første del av tabellen), 299 gjennom medlems- og leverandørlister og ved hjelp av tall fra Prognosesenteret og Statistisk sentralbyrå. Utvalget består av virksomheter med ulik selskapsform, hvor aksjeselskap er den klart største kategorien (87 pst.). De neste kategoriene, målt i antall virksomheter, er stiftelser og norskregistrerte utenlandske foretak (NUFer). En sterk anbefaling fra denne analysen er derfor at det jobbes med å etablere statistikk for disse virksomhetene. Det er ikke mulig med dagens 18 Se appendiks A f or en ov ersikt ov er gjeldende lister 19 SN2007 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 29

30 TABELL 5.1 Private leverandører av helse og omsorg Næring Antall virksomheter Ambulansetjenester 44 Andre helsetjenester 870 Annen forebyggende helsetjeneste 375 Attføringsbedrift 1 89 Butikkhandel m. apotekvarer 146 Butikkhandel m. helsekost 185 Butikkhandel m. medisinske artikler etc. 52 Butikkhandel m. optiske artikler 437 Engroshandel m. optiske artikler 42 Engroshandel m. sykepleie- og apotekvarer 564 Fysioterapitjeneste 445 Hjemmesykepleie 8 Klinisk psykologtjeneste 109 Legetjenester Medisinske laboratorietjenester 26 Pedagogisk-psykologisk rådgivingstjenester : Pleie- og omsorgstjenester (institusjon) 192 Postordre-/Internetthandel med helsekost 70 Prod. av farmasøytiske råvarer og prep. 48 Prod. av medisinske instrumenter etc. 259 Prod. av strålingsutstyr etc. 2 Prod. av sykler og invalidevogner 10 Sosiale omsorgstjenester (u/botilbud) 422 Sykehustjenester 118 Tannhelsetjenester : Annen engroshandel 121 Forskning og utviklingsarbeid 51 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi 27 Andre 100 Bygging av infrastruktur Total Kilder: Statistisk sentralby rå, Prognosesenteret og DAMVAD Note 1: Arbeidstrening f or ordinært arbeidsmarked (88.993). Disse v irksomhetene er inkludert uav hengig av hv ilken næring de primært tilhører. Note 2: For f ire eller f ærre observ asjoner rapporteres ikke antallet Note 3: By gging av inf rastruktur er estimert på bakgrunn av en særkjøring f ra Prognosesenteret og tabell 07091: Virksomheter, etter næring (SSB), hv or v irksomheter uten sy sselsatte ikke er inkludert. 30 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

31 Virksomhetsutvalget består hovedsakelig av virksomheter vi vil karakterisere som leverandører av tjenester til sluttbruker. Lege- og tannhelsetjenester utgjør hhv. 16 og 12 pst. av totalt antall virksomheter. Figur 5.1 viser antallet virksomheter fordelt på fylke. Hvordan virksomhetene fordeler seg på næringer varierer fra fylke til fylke. Det er likevel leverandører av tjenester til sluttbruker som utgjør den største andelen for samtlige fylker. Den nest største gruppen av leverandører er innen bygging av infrastruktur. Vi har estimert at antallet virksomheter som leverer til helse- og omsorgsområdet er virksomheter. Virksomheter i næringen «andre helsetjenester» utgjør 10 pst. av utvalget. Denne næringen dekker tjenester som akupunktur, kiropraktikk, manuellterapi, HMS-veiledning, hud- og fotpleie etc. Ser vi på virksomhetene vi har identifisert gjennom medlems- og leverandørlister, ser vi at de som tilhører næringene «forsknings og utviklingsarbeid» og «tjenester tilknyttet informasjonsteknologi» i all hovedsak er på Østlandet (Oslo, Akershus og Buskerud). FIGUR 5.1 Privat leverandører av helse- og omsorgstjenester fordelt på fylke Kilde: DAMVAD PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 31

32 Andelen leverandører av helse- og omsorgstjenester utgjør av totalt antall regnskapspliktige virksomheter varier mellom 2,1 og 3,8 pst. for de ulike fylkene. Høyest konsentrasjon har Akershus, Nord-Trøndela g, Hedmark og Troms Virksomhetenes økonomiske aktivitet I de kommende avsnittene vil vi presentere sysselsetting, omsetning, verdiskaping og eksport for de private leverandørene av helse- og omsorgstjenester. Det er viktig å påpeke at gitt de nevnte begrensningene med denne tilnærmingen, er dette er et anslag. For enkelte næringer vil det være mulig å bruke Statistisk sentralbyrås statistikker til å dokumentere de økonomiske størrelsene vi ser på her (for privat næringsliv). Dette gjelder bl.a. produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater og engroshandel med sykepleie- og apotekvarer. Vi har likevel valgt å hovedsakelig forholde oss til regnskapstall fra Brønnøysundregistrene, foruten tall for virksomheter innenfor bygging av infrastruktur Sysselsetting Av de virksomhetene vi har identifisert i Brønnøysundregistrene, har registrert antall sysselsatte. Det var totalt sysselsatte i disse virksomhetene i I tillegg har vi på bakgrunn av tall fra Prognosesenteret og Statistisk sentralbyrå beregnet at om lag personer var sysselsatt i virksomheter som leverer infrastruktur til helse og omsorg (bygg og anlegg). Målt i antall sysselsatte er «sykehustjenester» den største næringen, etterfulgt av «engroshandel med sykepleie- og apotekvarer». Disse næringene sysselsatte hhv og personer i Videre var det til sammen sysselsatt innenfor «sosiale omsorgstjenester (u/botilbud)» og «pleie- og omsorgstjenester (institusjon)». Med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå vet vi at det var sysselsatte i privat sektor i tannhelsetjenesten. 21 Tall fra legeforeningen tilsier at det er allmennleger og fastleger i Norge, mens det er 949 privatpraktiserende spesialister per 23. september Omsetning Den totale omsetningen for private leverandører av helse- og omsorgstjenester var om lag 148 mrd. kroner i Dette er en betydelig høyere sum enn den presentert i kapittel 4.2 (privat marked for helse og omsorg på 56 mrd. kroner). Leverandørene vi ser på i dette kapittelet er også de virksomhetene som leverer til det private markedet. Det vil si at de leverer produkter og tjenester utover det vi klarer å fange opp i den offentlige statistikken, som for eksempel hjelpemidler som kan kjøpes som hyllevare i butikk eller reseptfrie medikamenter som kan kjøpes på apoteket eller i matbutikken. I tillegg til ovennevnte har vi her med omsetningen til attføringsbedriftene. Disse er inkludert uavhengig av hvilken næring de primært hører til. Det kan også være at noen av virksomhetene i tillegg leverer til andre markeder enn helse- og omsorgsmarkedet (f.eks. butikk- og engroshandel med optiske artikler). 20 Lev erandører innen by gging av inf rastruktur er ikke inkludert i denne beregningen 21 Se Tabell 04778: Sy sselsatte personer i tannhelsetjenesten 32 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

33 Varehandelsnæringene (engros- og butikkhandel) står for halvparten av omsetningen til virksomhetene i utvalget. Engroshandel med sykepleie- og apotekvarer står alene for 32,8 pst. av omsetningen. feilregistrering, vil beregningen av verdiskaping per ansatt ved hjelp av disse tallene trolig overestimere denne størrelsen for flere av næringene. Vi har heller ikke, per i dag, tilstrekkelig med data til å se på utviklingen over tid. Privatsykehusene 22 i vår oversikt hadde i 2012 en omsetning på 5,8 mrd. kroner, mens den totale omsetningen for private leverandører av sykehustjenester var 10,2 mrd. kroner. Total omsetning for virksomhetene innenfor legetjenester var 3,6 mrd. kroner, mens omsetningen i tannhelsetjenesten var 5 mrd. kroner. Tall fra Prognosesenteret viser at omsetningen for bygg- og anleggsvirksomhetene, som leverer til helse og omsorg, var 17,2 mrd. kroner i Verdiskaping Med bakgrunn i regnskapstall er det mulig å beregne hver enkelt virksomhets verdiskaping, det vil her si driftsresultat før skatt, av- og nedskrivninger (EBITDA), pluss lønnskostnader. I vårt utvalg har vi kunnet beregne verdiskaping for av virksomhetene. For å kunne sammenligne verdiskapingen på tvers av næringer er det mest naturlig å se på verdiskaping per ansatt. Eventuelt kan man se på utviklingen i verdiskaping over tid. Som nevnt tidligere, er det flere av virksomhetene i vårt utvalg som ikke har registrert antall ansatte. Dette kan skyldes flere ting, for eksempel kan noen av virksomhetene være holdingselskaper uten ansatte. Hvis manglende observasjon skyldes Videre har det ikke vært mulig, på en meningsfull måte, å identifisere verdiskapingen for bygg- og anleggsvirksomhetene som leverer til helse og omsorg. 23 Disse utfordringene tydeliggjør behovet for en forbedring av datamaterialet/statistikkene, for å styrke analysegrunnlaget. Statistisk sentralbyrå kan, for hver enkelt næring, skille mellom offentlig og privat sektor. Problemet er å skille ut private leverandører av helse- og omsorgstjenester (eller produkter) på tvers av næringer. Dette kan for eksempel gjøres som en utvidelse av det allerede eksisterende helseregnskapet. 24 Total verdiskaping for de private leverandørene av helse og omsorg var 56,7 mrd. kroner i Til sammenligning var bruttoprodukt for Fastlands- Norge mrd. kroner samme år. Det er viktig å påpeke at disse størrelsene ikke er direkte sammenlignbare. Dette skyldes ulike måter å beregne verdiskaping på Eksport Det er utfordrende å identifisere eksportgraden til leverandører til helse- og omsorgsområdet. Det skyldes flere forhold. For det første inngår ikke eksport som en del av regnskapsopplysningene vi har hentet fra Brønnøysundregistrene. Det innebærer at det ikke er mulig å benytte medlemsog leverandørlister til å beregne eksporten. 22 Basert på ov ersikter f ra behandlinginorge.no og f rittsy kehusv alg.no 23 Beregningene f or disse v irksomhetene er gjort på bakgrunn av tall fra Prognosesenteret, og v i har ikke ov ersikt ov er hv ilke v irksomheter i Brønnøy sundregistrene dette omf atter /oa_201202/hernes.pdf 25 Verdiskaping (SSB): Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt f ra innenlandsk produksjonsaktiv itet i en næring eller sektor, av ledet og def inert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisv erdi, dv s. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merv erdiavgift eller andre produktskatter. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 33

34 For det andre har Statistisk sentralbyrå bare i begrenset omfang knyttet eksportstatistikken opp mot næringskoder. Koblingen mellom varekoder og næringskoder dekker 38 av 87 næringer på tosiffernivå (NACE-kode). I tillegg inkluderer eksportstatistikken bare eksport av varer, ikke tjenester. Statistikken gir derfor et begrenset bilde av faktisk eksport. Det finnes statistikk for eksport av tjenester, men ikke på et nødvendig detaljeringsnivå. På bakgrunn av disse begrensningene har vi bare forsøkt å estimere eksport for utvalgte industrivirksomheter i utvalget. Virksomheter som produserer legemidler er skilt ut som en egen gruppe (jf. figur 5.2). Beregningene tar utgangspunkt i de relevante virksomhetenes andel av næringenes totale omsetning. Legger vi til grunn at eksport i all hovedsak korrelere med virksomhetenes omsetning, kan vi bruke omsetningsandelene til å beregne størrelsen på eksporten. FIGUR 5.2 Eksport for leverandører av helse- og omsorgsprodukter. Millioner kroner Industri og utstyrsleveranse Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Produksjon av legemidler Gitt at virksomhetenes eksportandel er den samme som deres omsetningsandel, ser vi at virksomhetene innenfor industri og utstyrsleveranse eksporterte 10,3 mrd. kroner i Produsenter av legemidler eksporterte for 11,1 mrd. kroner samme år Vi v et med sikkerhet (tall f ra SSB) at v irksomhetene i næringen «produksjon av f armasøy tiske råvarer og preparater» eksporterte f or 7,8 mrd. kroner i PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

35 6 Utfordringer for helse- og omsorgsområdet I dette kapittelet skisseres utfordringer for helse- og omsorgsområdet, i dag og framover. Utfordringene er mange, og noen av dem kan identifiseres allerede nå. I tillegg er det mulig å forutse noen av de utfordringene vi kommer til å møte i årene framover. Dagens utfordringer dekker: Et presset arbeidsmarked, hvor det ikke er nok personale til å ta tak i oppgavene. Høy etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, som har vært stigende siden Et stadig voksende kommunalt underskudd, og stadig stigende utgifter til helse- og omsorgstjenester. Det må dermed i høyere grad prioriteres mellom helse- og omsorgstjenester på den ene siden, og barnehager, skoler og andre kommunale oppgaver på den andre siden. Andelen sysselsatte i helse- og omsorgssektoren har vokst på tross av en nedgang i andelen eldre over 67 år siden 1990 og en svak nedgang i andelen eldre over 80 år de siste 10 årene. Utfordringer på lengre sikt: Den demografiske utviklingen viser at det kommer en eldrebølge. Hvor stor effekt denne eldrebølgen får er usikkert, men tar vi utgangspunkt i utviklingen i etterspørselen etter helse- og omsorgtjenester siden 1970, vil dette skape alvorlige konsekvenser for samfunnet. Det er i dag et betydelig underskudd av helsepersonell, som Statistisk sentralbyrå mener vil vedvare fram mot Statistisk sentralbyrå framskriver underskuddet av helsepersonell til å ligge rundt i 2035, mens enkelte framskrivninger estimerer underskuddet til opp mot Det er bred enighet om at den demografiske utviklingen i Norge er en utfordring med tanke på framtidens helse- og omsorgstilbud. Andelen eldre vil øke i årene framover, og det samme vil andelen helse- og omsorgstrengende. Samtidig blir vi færre arbeidstakere bak hver alderspensjonist. 6.1 Drivkrefter i helse- og omsorgssektoren Drivkreftene på helse- og omsorgsområdet er mange og vi ønsker i dette kapittelet å se nærmere på disse. Ved å sammenligne driverne på tilbuds- og etterspørselssiden vil det være mulig å si noe om status på dagens utfordringer. Vi vil også forsøke å identifisere framtidige drivkrefter som vil gi et bilde av hvilke utfordringer og mulige løsninger sektoren står overfor. TABELL 6.1 Drivkrefter for økt helse og omsorg Tilbud Etterspørsel Nye teknologier som kan forbedre livskvaliteten til de med nedsatt funksjonsevne Nye teknologier som kan frigjøre arbeidskraft til å prioritere pleie og omsorg Nye behandlingsformer som sikrer bedre og mer effektiv behandling Nye behandlingsformer som sikrer behandling, f.eks. innen kreftbehandling Kilde: DAMVAD Drivkreftene Flere personer som etterspør helse og omsorg, bl.a. som følge av demografiske endringer og endringer i livsstil Politiske føringer som vil love stadig mer service og bedre behandling til de syke og funksjonsnedsatte Et stigende ønske fra den enkelte om å leve et liv så uavhengig av offentlig hjelp som mulig Krav om behandling av sykdom hvis det finnes en behandlingsform, f.eks. innen kreftbehandling. på tilbudssiden knytter seg til de teknologiske mulighetene. Disse er bl.a. bestemt av politiske prioriteringer av ressurser. Derfor kan det PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 35

36 argumenteres for at politiske føringer også bør inngå på tilbudssiden. etterspørselsøkningen. Én potensiell forklaring kan være den demografiske utviklingen. Den norske befolkningen blir rikere og har mer fokus på egen helse. Helse- og omsorgstjenester er et inntektselastisk gode. Det betyr at når vi tjener mer prioriterer vi å bruke den ekstra inntekten på egen helse framfor andre goder (som ny bil eller TV), hvis vi føler et behov for å forbedre egen helse. Det er derfor sannsynlig at den private etterspørselen etter produkter og tjenester innen helse og omsorg vil øke markant Etterspørselen øker kraftig Vi antar at sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren avspeiler etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester. Dette er en rimelig antagelse når vi vet at lønn utgjør omtrent 80 pst. av utgiftene i sektoren. 27 En økning i etterspørselen vil slå ut i antall sysselsatte i sektoren. Figur 6.1 viser andelen sysselsatte i Norge fordelt på ulike næringer. Andelen sysselsatte innenfor helse- og omsorgstjenester økte fra 6,1 pst. i 1970 til 18,5 pst. i Andelen sysselsatte i denne næringen har dermed økt med mer enn 300 pst. i perioden, og helse- og omsorgstjenester er på vei mot å bli den største næringen i Norge (målt i antall sysselsatte). Sysselsatte innen helse- og omsorgssektoren i Norge har steget fra årsverk i 1970 til årsverk i Dette tilsvarer en økning på 382 pst. Det er dermed snakk om en betydelig vekst i etterspørselen etter denne typen tjenester. Spørsmålet er da hva som driver denne Relativt stabil andel eldre fram til i dag Den demografiske utviklingen fra 1970 og fram til i dag viser at den største endringen er blant barn og unge (personer under 15 år). Andelen personer i denne gruppen har falt fra 26 pst. i 1970 til under 20 pst. i 2013 (se tabell 6.2). I samme periode har andelen personer i pensjonsalder (over 66 år) holdt seg relativt stabil. Begge aldersgruppene regnes som personer utenfor arbeidsfør alder. TABELL 6.2 Befolkningens alderssammensetning Aldersgrupper år 26,1 % 24,0 % 19,6 % år 63,0 % 63,4 % 67,0 % Over 67 år 10,9 % 12,6 % 13,3 % Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Andelen personer i arbeidsfør alder (mellom 16 og 66 år) har hatt en svak økning gjennom hele perioden. I 1980 var andelen personer i pensjonsalder 12,6 pst., mens tilsvarende andel var 13,3 pst. i Den demografiske utviklingen fram til i dag tyder dermed ikke på særlige utfordringer for helse- og omsorgsområdet i dagens situasjon. Den demografiske endringen skjer blant de eldre Nyanserer vi utviklingen av den demografiske utviklingen noe kan vi se at antallet av de mest pleietrengende, de over 90 år 28, har steget kraftig siden Fra å utgjøre personer i 1970, var 27 If ølge RHFene går 74 pst. av drif tskostnadene til lønn i sy kehusene, mens Statistisk sentralby rå v iser at 88pst. av drif tsutgiftene går til lønn i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. 28 Behov et f or pleie- og omsorgstjenester stiger desto eldre man blir. Bransjef oreningen f or helse- og v elf erdsteknologi v iser at 36 pst. av bef olkningen under 80 år mottar pleie- og omsorgstjenester, mens 90 pst. av bef olkningen ov er 80 år mottar de samme tjenestene. 36 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

37 antall personer over 90 år i Denne økningen tilsvarer om lag flere pleietrengende borgere. Antall borgere mellom 80 og 89 år steg fra til i samme periode. TABELL 6.3 Befolkningens alderssammensetning Aldersgrup per Endring år % Over 90 år % Over 80 år % Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Befolkningen blir stadig mer pleietrengende En aldrende befolkning kan ikke forklare utviklingen i etterspørselen, altså sysselsettingen, etter helseog omsorgstjenester alene, noe vi ser i tabell 6.4. I 1970 var det én person sysselsatt innen helse- og omsorgssektoren for hver person over 80 år. Dette tallet er omtrent fordoblet i 2012, til rett i underkant av to. Tallene tyder, paradoksalt nok, på at befolkningen virker mer pleietrengende i 2012 enn den var i Noe kan skyldes endringer i familiemønsteret med årene. På 1970-tallet var det mer vanlig at omsorg av både yngre og eldre pleietrengende var en del av FIGUR 6.1 Utvikling i sysselsetting fordelt på næring. Andelen årsverk % 25% 20% 2013; 19% 20% 15% 15% 10% 1970; 6% 10% 5% 5% 0% Industri, inkl. olje, gass og bergverk Bygge- og anleggsvirksomhet Forretningsmessig tjenesteyting inkl. eiendom Helse- og sosialtjenester Offentlig admistrasjon, utdanning og forsvar 0% Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 37

38 familiens ansvar. I dag ivaretas denne omsorgen i større grad av det offentlige, noe som krever flere ansatte innen helse og omsorg. TABELL 6.4 Andel av befolkningen fordelt på aldersgruppe, Aldersgrupper Endring Sysselsatte innen helseog omsorg % Antall personer over 80 år Antall sysselsatte per eldre borger Kilde: DAMVAD og Statistisk sentralby rå % 1,07 1,98 85 % Den medisinske framgangen, forbedrede behandlingsmetoder og økt fokus på folkehelse de siste 40 årene, gjør at vi forventer at helsen i dag er bedre relativt til i Dette bekreftes av førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Hans Olav Melberg, som viser at folk blir friskere til tross for den økende gjennomsnittsalderen. 29 nasjonale helse- og omsorgsplaner, en samhandlingsreform for å sikre befolkningens helse, folkehelselov og lov om kommunale helseog omsorgstjenester. Disse lovene og planene fungerer som retningslinjer som sikrer at staten og kommunene overholder sine forpliktelser overfor den enkelte borgeren. Nasjonal politikk er problematisk for kommunene Politiske føringer og nasjonale planer skal utføres på lokalt nivå i de enkelte kommunene. Her skaper den nasjonale politikken problemer for kommunene. Kommunene har vanskeligheter med å overholde budsjettene og må i økende grad prioritere mellom utdanning, kultur, fritid mv. på den ene siden, og helse- og omsorg på den andre. Kommunene i Norge har et løpende driftsunderskudd på et tosifret milliardbeløp. Driftsunderskudd gjør det vanskelig for kommunene å håndtere økningen i pleietrengende innbyggere. KOSTRA har informasjon om ressursinnsats, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner, og inneholder bl.a. inntekter og utgifter i kommuneforvaltningen. Politiske føringer en del av forklaringen Selv om antall sysselsatte øker samtidig som befolkningen blir friskere, betyr ikke dette at sektoren er ineffektiv, selv om det synes slik med utgangpunkt i tallene. En mer nyansert forklaring kan være de politiske føringene som legges på dette området i en velferdsstat. Sikring av innbyggeres helse er sammen med utdanning, politi og forsvar sentrale deler av velferdsstatens kjerneytelser. Det finnes 29 unn/2013/eldrebolgen_bedre_enn_sitt_ry kte #.UxXZK4WGiv x 38 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

39 FIGUR 6.2 Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer. Mrd. kr. Løpende priser (negative nettofinansinvesteringer 30 ) på om lag 23,5 mrd. kroner. Utviklingen i kommuneforvaltninge ns nettofinansinvesteringer i perioden mellom 2003 og 2012 er illustrert i figur Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Drivkrefter for helse- og omsorgssektoren fram mot Vi må ta eldrebølgen alvorlig Det har skjedd markante endringer i befolkningens behov de siste 40 årene når det kommer til helseog omsorgstjenester. Som det ble påpekt over, har etterspørselen steget mer enn hva man kan se ut fra den demografiske utviklingen alene. Endelige tall for 2012 viser at kommuneforvaltningen hadde et underskudd FIGUR 6.3 Befolkningsutvikling i Norge fordelt på aldersgrupper. Indeks (1970=100) år år år år 90 + år Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Note 1: Framskriv ninger f.o.m. 2013, gitt middels nasjonal v ekst (MMMM) 30 Nettof inansinv esteringer er def inert som inntekter f ratrukket totale utgif ter. Dette omtales som «ov erskudd» i nasjonalregnskapet PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 39

40 Eldrebølgen kommer Basert på befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå ser det ut til å komme en eldrebølge i Norge fram mot Figur 6.3 viser dette tydelig. Figuren viser den faktiske befolkningsutviklingen fra 1970 og fram til 2012, og estimert befolkning for perioden mellom 2012 og Framskrivningene forutsetter middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting (mobilitet) og innvandring. Dette alternativet er hva Statistisk sentralbyrå refererer til som middelalternativet. Som vi kan se av figuren vil antall personer over 80 år stige relativt kraftig fram mot Samtidig vil det være omtrent elleve ganger så mange personer over 90 år i 2040 sammenlignet med i For samme periode vil antall personer i alderen mellom 80 og 89 år femdobles. Problematikken vises enda tydeligere i tabell 6.5. På de 42 årene mellom 1970 og 2012 steg antall personer over 67 år med 55 pst. Forventet befolkningsvekst for de neste 28 årene, fram mot 2040 er 98 pst. Tilsvarende har utviklingen i antall personer over 80 år hatt en tilnærmet lineær stigning fram mot 2012 med en tredobling, og ser ut til å fortsette denne utviklingen med en fordobling fram mot TABELL 6.5 Befolkningsutvikling i Norge fordelt på aldersgrupper Antall personer over 67 år Andel av befolkningen over 67 år Antall personer over 80 år Andel av befolkningen over 80 år ,3 % 13,1 % 20,2 % ,2 % 4,4 % 7,3 % Arbeidsmarkedet kan ikke håndtere eldrebølgen Andelen av befolkningen over 67 år forventes å stige fra 13 til 20 pst. i perioden Gitt en relativt stabil andel av befolkningen i arbeidsfør alder, betyr dette at andelen personer som skal ivareta de gamle faller. I 2012 var det omtrent to sysselsatte personer i helse- og omsorgssektoren per person over 80 år. Dersom dette forholdet skal opprettholdes, må det i 2040 være personer sysselsatt i helse- og omsorgssektoren. Dette vil i 2040 tilsvare 23,4 pst. av befolkningen mellom 16 og 67 år. Per i dag utgjør personene i helse- og omsorgssektoren 13,2 pst. av befolkningen mellom 16 og 67 år. Spørsmålet blir hvor økningen i antall sysselsatte innen helse- og omsorgssektoren skal komme fra, når antall personer i arbeidsfør alder krymper. Betydelig underskudd av helsepersonell i 2035 Statistisk sentralbyrå modellerer framtidig behov for helse- og omsorgspersonell gjennom modellen HELSEMOD. Statistisk sentralbyrå forventer at behovet for helsepersonell vil øke kraftig i årene framover på grunn av en aldrende befolkning. HELSEMOD estimerer underskuddet av helsepersonell til å bli rundt personer i Legges etterspørselssidens høyalternativ til grunn blir underskuddet hele årsverk. Det vil hovedsakelig være underskudd på helsefagarbeidere og sykepleiere, men også tannleger og leger. Tabell 6.6 viser underskuddet av helsepersonell i 2035 fordelt på de to etterspørselsalternativene «middels» og «høy». Kilde: DAMVAD og Statistisk sentralby rå Tallene viser at det kommer til å mangle opp mot leger i Til sammenligning er det om lag allmenn- og fastleger i Norge i dag. 40 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

41 TABELL 6.6 Underskudd av personell i 2035 fordelt på ulike grupper og etterspørselsalternativer Mellomalternativ Høyalternativ Helsefagarbeidere Sykepleiere Leger Tannleger Kilder: HELSEMOD og Statistisk sentralby rå Begge alternativene peker på store utfordringer for arbeidsmarkedet framover, med mindre det skjer endringer i måten helse- og omsorgstjenester tilbys. Norge har i dag opp mot full sysselsetting, og det er lite som tyder på at dette kommer til å endre seg de nærmeste årene. Spørsmålet blir da hvem som skal dekke de estimerte underskuddene av helsepersonell fram mot PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 41

42 7 Hva kan næringslivet bidra med? Den demografiske utviklingen tegner et klart bilde av en aldrende befolkning. Dette innebærer at stadig flere vil ha behov for, og vil kreve, helse- og omsorgstjenester. Etterspørselen øker også som følge av at befolkningen blir rikere og rikere. Offentlig sektor vil ha utfordringer med å møte den økte etterspørselen. Utfordringene knytter seg særlig til mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Arbeidsmarkedet kan ikke imøtekomme den forventede underdekningen av helse- og omsorgspersonell. Det er vanskelig å se for seg hvordan et arbeidsmarked med full sysselsetting kan etterkomme en økt etterspørsel etter helse- og omsorgspersonell på opp mot personer i En annen utfordring er kommunenes pressede økonomi. Med begrensede midler og begrensede tilgjengelige ressurser vil offentlig sektor enten måtte gjennomføre tiltak for å forbedre effektiviteten eller skjære ned på tilbudet av helse-, pleie- og omsorgstjenester. Med utgangspunkt i at nedskjæringer i tilbudet av helse-, pleie- og omsorgstjenester bortimot er politisk umulig, og dermed urealistisk, vil man måtte se på mulighetene for bedre utnyttelse av ressursene innenfor helseog omsorgssektoren. I tillegg til mangel på arbeidskraft, vil det også bli mangel på fysisk plass for de pleie- og omsorgstrengende. Det vil være mangel på offentlige plasser på sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Framskrivninger tyder på at behovet for heldøgns omsorgsplasser vil kunne øke med nesten fram mot 2030 og fram mot I arbeidet med å sikre en bedre utnyttelse av ressurser, spiller private virksomheter en viktig rolle. De kan både være leverandører direkte til sluttbrukeren, de kan være underleverandører til offentlig sektor, og de kan ha støttefunksjoner. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva næringslivet kan bidra med for å sikre at det også i framtiden er et tilstrekkelig tilbud av helse- og omsorgstjenester. 7.1 Bedre utnyttelse av ressursene En måte å forbedre ressursbruken på er å introdusere nye produkter, tjenester eller løsninger på markedet (innovasjoner). Nye produkter, tjenester og løsninger krever imidlertid en rekke innsatsfaktorer. Det kreves kunnskap om nye teknologier, produksjons- og testlokaler, kompetanse og kunnskap og sist, men ikke minst, en vilje til å investere i løsninger som ikke gir avkastning fra dag én. Mangelfull innovasjon i offentlig sektor Andelen offentlige virksomheter som driver med produkt- og prosessinnovasjon i Norge ligger på omtrent 58 pst., i henhold til et forskningsprosjekt DAMVAD deltok i (MEPIN) 32. Tallet er på nivå med Finland, men er lavere enn Danmark og Sverige som lå rundt 70 pst. Hagen-utvalget peker i NOU 2011:11 på at «Innovasjon er en av nøklene til å løse de utfordringene norske helse- og sosialtjenester står ovenfor i tida framover». I tillegg framhever St.meld. nr. 7 ( ) innovasjon i offentlig sektor som et viktig satsningsområde. 31 Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg 32 Nordic Innov ation (2011), Measuring Public Innovation in the Nordic Countries (MEPIN) 42 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

43 En av årsakene til at det er en utfordring for offentlig sektor å utvikle nye produkter, tjenester og løsninger selv, særlig når det kommer til utvikling og implementering av nye produkter, hjelpemidler, medisinsk utstyr og laboratorieutstyr, er knyttet til at offentlig sektor ikke har utstyr og den produksjonsnære kunnskapen som skal til for å utvikle nye løsninger. Dette innebærer at det offentlige kan ha stor nytte av å samarbeide med næringslivet for å skape innovasjoner. Næringslivet kan bidra til offentlig innovasjon Næringslivet kan bidra med å skape offentlig innovasjon. Næringslivet produserer det utstyret og de produktene som benyttes ved sykehus og i pleieog omsorgssektoren for øvrig. Næringslivet vil dermed kunne være med å bidra til kapasitetsoppbygging i offentlig sektor. Samtidig ser vi at offentlig sektor i Norge benytter seg lite av privat sektor med tanke på å skape innovasjon, sammenlignet med de andre nordiske landene. Figur 7.1 viser at Danmark og Finland bruker omtrent 50 pst. av offentlige innkjøp som en metode for å skape offentlig innovasjon. I Sverige er tallet rundt 40 pst. Tallene er relativt like for offentlige foretak i både stat og kommune. Disse funnene bekreftes av en undersøkelse gjennomført av Nasjonalt program for leverandørutvikling, KS og Difi. Undersøkelsen viser at bare 5 pst. av kommunale aktører i utvalget har søkt innovative løsninger de siste to til tre årene. De pekes på at mangel på kunnskap og opplæring begrenser innovative innkjøp. Videre bør det legges vekt på å inkludere næringslivets løsninger i framtidens helse- og omsorgsløsninger. Likevel har for eksempel Helsedirektoratet i sin rapport «Velferdsteknologi, Fagrapport om implementering av velferdsteknolo gi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene » valgt å utelate næringsaktørene. I rapporten heter det at det velferdsteknologiske området ikke kun handler om teknologi alene, men også om kommunal tjenesteinnovasjon, hjelpemiddelområdet, næringsutvikling, forskning og det boligpolitiske området. Helsedirektoratet fokuserer imidlertid primært på områder som ligger innen helse- og omsorgstjenester og konkluderer derfor med at: «Dette betyr at det næringspolitiske området faller utenfor, selv om næringsutvikling er vesentlig for å skape levedyktige hjemmemarkeder i et umodent marked, som markedet for velferdsteknologi er» 33. For Norge svarer bare i overkant av 20 pst., av de spurte offentlige virksomhetene i staten, at de bruker offentlige innkjøp til å drive innovasjon. I kommunal sektor er tilsvarende andel 12 pst. Det er dermed et betydelig potensial for å forbedre innovasjonen i offentlig sektor, eksempelvis gjennom innkjøpsprosesser. 33 Se «Velf erdsteknologi, Fagrapport om implementering av v elf erdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene », Helsedirektoratet, rapport 06/2012 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 43

44 FIGUR 7.1 Bruk av offentlige innkjøp for å fremme innovasjon 60% 53,5 % 47,7 % 48,1 % 50% 44,6 % 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: MEPIN (2011) Note: Tallene dekker alle deler av of f entlig sektor. Det er m.a.o. ikke bare helse- og omsorgssektoren som er presentert i f iguren Eksempler på innovasjonshjelp fra næringslivet Det finnes en lang rekke konkrete eksempler på hvordan næringslivet har hjulpet offentlig sektor med innovasjoner, som har gitt store effektivitetsgevinster. I tillegg finnes det eksempler på nye aktiviteter, behandlingsformer og medisiner, som til dels gir befolkningen nye muligheter for å leve godt og lengre. Dette er til glede og gavn, både for enkeltpersoner, for de pårørende og samfunnet, da det muliggjør aktiv deltakelse i samfunnet istedenfor å være innlagt på institusjon eller være på trygd. 20,7 % Stat 12,4 % Kommune 39,8 % 39,1 % Danmark Finland Norge Sverige 60% 50% 40% 30% 20% 10% Det finnes mange eksempler på dette. Et eksempel er hvordan nye legemidler for revmatisme har totalt endret behandlingen i løpet av få tiår. Før hadde man ganske lite å tilby disse pasientene annet enn smertelindrende behandling. Med nye medisiner 0% har man fått muligheten til å forebygge utviklingen av invalidiserende leddskader og behovet for antall sykehussenger har gått drastisk ned (tilnærmet null i dag) med de besparelsene det har for sykehusene og trygdeutbetalingene når folk kan være i jobb. Et annet eksempel, knyttet til eldrebølgen, er behovet for medisiner som kan behandle Alzheimer/demens eller i det minste utsette demensdebuten. Om man lykkes med å utsette sykdomsdebuten noen år, vil mange mennesker få et bedre liv og millioner i omsorgsutgifter kan spares. Et annet interessant eksempel i denne sammenheng, er danske kommuners innkjøp av avanserte takheiser. Eksempelet er interessant fordi dette prosjektet i stor grad bidro til et skifte i debatten om å bruke offentlige innkjøp for å fremme innovasjon og effektivisering i offentlig sektor. Effektivisering har det i stor grad vært voldsomt polemisert mot i det politiske ordskiftet og i den offentlige debatten. Argumentet mot effektivisering har vært at dette er ensbetydende med bortrasjonaliseringer og redusert omsorg for den trengende delen av befolkningen. Det har også vært stor motstand mot kommersialisering av velferden. 34 Eksempelet viser at den offentlige innovasjonen har vært til glede for ansatte, som har fått et bedre arbeidsmiljø og bedre tid til å være sammen med de trengende. Samtidig har kommunene som har tatt innovasjonen i bruk spart penger, som istedenfor kan benyttes til bedre helse- og omsorgstjenester eller andre viktige oppgaver. 34 Det er ikke bare i Danmark det polemiseres mot at priv ate v irksomheter hjelper of f entlig sektor med å løse v elf erdsoppgav er. Se Dagsav isen 3. januar 2014, kronikk av Asbjørn Wahl. 44 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

45 Case: Avansert takheis Danske kommuner kjøper i dag i hundrevis av avanserte takheiser. Effektene av disse investeringene er et helt konkret eksempel på hva næringslivet kan bidra med, og at offentlig sektor bruker offentlige innkjøp til å fremme innovasjon. Takheisene sparer danske kommuner for flere hundre millioner kroner årlig. Resultatene av de første forsøkene viser at investeringene er tjent inn på ganske få år. Samtidig frigjør dette teknologiske hjelpemiddelet såkalte varme hender hos den enkelte arbeidstaker til andre oppgaver. Takheisen frigjør tid for de ansatte og reduserer behovet for fysisk krevende løft. Indirekte effekter i form av redusert sykefravær vil kunne være til stor gevinst for offentlige budsjetter. Eksempelet med takheisen er beskrevet i tekstboksen under. Det er den danske Socialstyrelsen 35 som har utført casestudien. Case: Avansert takheis Aalborg Kommune har kjøpt inn skinner til pleieboliger, i tillegg til 400 mobile takheiser. I forbindelse med innkjøpet har kommunen sendt samtlige helse- og sosialarbeidere, som skal betjene takheisene, på kurs. Nytte-kostnadsanalysen ser ut som følger: Nytte-kostnad for avansert takheis Investering (inkl. service og opplæring) Årlig besparelse Årlig frigjøring av hender 23 mill. DKK 8,5-9 mill. DKK ca. 20 årsverk I forlengelse av resultatene ovenfor forventer Socialstyrelsen at man kan frigjøre varme hender tilsvarende omtrent 860 årsverk på landsbasis. Kilder: Socialsty relsen og Aalborg kommune Case: Ut- og ombygging av St. Olavs Hospital Dette er et eksempel på hvordan utnyttelse av privat kompetanse i utvikling av prosjektering av bygg kan være en stor gevinst for det samlede prosjektet. Gevinsten skyldes at den private arkitekten og entreprenørene har mer kompetanse på bygg og arkitektur enn medarbeiderne på sykehuset. I eksempelet sammenlignes erfaringer fra to ulike tilnærminger for å utbygge og ombygge et sykehus. De to tilnærmingene er: 1. Byggefase 1 ( ): Tradisjonell modell med flere del-entreprenører og avtaler mellom arkitekter og rådgivere for hvert område på sykehuset. Her har prosjektering og spesifisering av prosjektet skjedd lokalt hos de enkelte avdelingene på sykehuset. 2. Byggefase 2 ( ): Samhandlings - modell med samarbeid mellom ulike avdelinger på sykehuset, med tidlig inkludering av privat arkitekt og entreprenør. Sykehusbygg, ombygging og renovering er en omfattende prosess. I alt har renovasjon, ombygging og utbygging av St. Olavs Hospital hatt et budsjett på 13 mrd. kroner i perioden Tabell 7.2 oppsummerer erfaringene fra St. Olavs Hospital. I forbindelse med utarbeidingen av casen utalte Bjørn Remen, direktør i Helsebygg Midt- Norge, seg om prosessen og resultatene: «Erfaringene våre så langt er meget positive. Vi skaper en felles kultur og trivsel, utvikler produksjonsløsninger og skaper eierskap og omforente løsninger med brukerne... Samhandlingsmodellen vi benytter hvor 35 Socialsty relsen er en del av Social-, Børne- og Integrationsministeriet PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 45

46 entreprenør kontraheres tidlig, gir muligheter for å koordinere entreprenørkompetansen og sykehuskompetansen på en effektiv måte. Sykehusbygg er særdeles kompliserte bygg, hvor det er fornuftig å samordne relevant kompetanse tidlig i prosessen.» Andre eksempler på offentlige innovasjoner Det finnes en lang rekke andre konkrete eksempler på offentlige innovasjoner som er utviklet i samarbeid med private leverandører, og som har bidratt til å forbedre effektiviteten i offentlig sektor. Eksemplene presentert her er fra Norge og er hentet fra MEPIN-prosjektet 36 : Utviklet IT-system til monitorering av blodårer et konkret eksempel på hvordan et samarbeid mellom IKT-virksomheter og leger skaper ny velferdsteknologi. Brannslukkeanlegg som kobler fra stikkontakter for brannfarlige apparater som komfyr, kaffetrakter, strykejern, fjernsyn o.l. Dette er et eksempel på hvordan sensorteknologi kan tas i bruk i helse- og omsorgssektoren. Etablering av et hus der personer med ulike typer av psykiske vansker er samlokalisert. Her bringes design, innretning og ergonomi sammen med rådgivning og veiledning fra private konsulenter. GPS-sporing for mennesker med ekstra behov for tilsyn. Dette forenkler utfordringen med å finne igjen personer som har forlatt et sikkert område og som ikke kan forventes å finne veien hjem selv. Telemedisinske systemer som kan overføre helseopplysninger fra pasient i bolig til helsevesen. Fjernmåling og trådløs overføring fra for eksempel kolls-pasienter, blodtrykksmåling, medisineringsautomat etc., samt kommunikasjon med bruker. 7.2 Næringspotensial Det er en betydelig næringspotensial innenfor helse- og omsorgsområdet. Norsk helsevesen har betydelige kapasitetsproblemer. Det er mange ubesatte stillinger og presset på helsevesenet betyr at Norge i dag har verdens høyeste offentlige helseog omsorgsutgifter. Utfordringene blir ikke mindre i framtiden, ettersom den demografiske utvikling vil gi en enda større etterspørsel. Bruk av nye løsninger for å bedre tjenester eller avlaste eksisterende tjenester er en åpenbar TABELL 7.2 Erfaringer med ut- og ombygging av St. Olavs Hospital Budsjett: 13 mrd. kroner Bruk av tradisjonell modell: Byggefase 1 ( ) Bruk av samhandlingsmodell: Byggefase 2 ( ) Konklusjon: Konklusjon: - Gikk over budsjett - Gikk langt under budsjett - Mange grenseflater - Større mulighet for nytenkning - Mange konflikter - Flere energiriktige løsninger - Mistrivsel på arbeidsplassen - Høy skadestatistikk Kilde: Casen er hentet f ra den danske ingeniørf oreningen IDAs rapport «Sunnhedsteknologi 2020» 36 NIFU (2011): Measuring Public Innovation in the Nordic Countries, Report on the Nordic Pilot Studies Analysis of methodology and results 46 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

47 nødvendighet. Offentlige sektor kan ikke løse dette alene, men vil få behov for hjelp fra private næringer. Per i dag utnytter ikke norske virksomheter dette potensialet. Aktuelle brukerbehov, som krever nye løsninger, endres og framtrer nå i sterkere grad. En tydelig tendens er at flere ønsker teknologi, som kan bevare den enkeltes selvstendighet. Befolkningen ønsker ikke å være helt avhengig av offentlig hjelp. Derfor krever de løsninger, som tilfredsstiller brukernes behov såkalte brukerstyrt innovasjon. Uansett om norske virksomheter kan levere disse løsninger eller ei, så vil det være en stor og økende etterspørsel. I St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen pekes det på at forskning og innovasjon i samarbeid med næringslivet er en av framgangsmåtene helse- og omsorgssektorene bør ta i bruk. Dette kommer også fram i Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg: «Ved å samarbeide om å utvikle tjenester og produkter kan det offentlige og private aktører skape nye løsninger til det beste for brukerne. ( ) Et aktivt næringsliv som deltar i utformingen av løsningene på kommunenes utviklingsbehov vil bidra til bedre, tryggere og mer effektive tjenester, og gi positive ringvirkninger i næringslivet.» Avtagende private bidrag til helse og omsorg Denne rapporten dokumenterer et relativt sett fallende bidrag fra privat til offentlig sektor på helseog omsorgsområdet. Dette kan virke overraskende med tanke på de store utfordringene området har med rekruttering av arbeidskraft. Etterspørselen etter arbeidskraft vil fortsette å øke i takt med at befolkningssammensetningen endres. Derfor vil det være opplagt at helse- og omsorgssektoren må utnytte de potensielle mulighetene som ligger i et tettere samarbeid med privat sektor. Manglende utnyttelse av privat bidrag til offentlig sektor vil kunne ha en lang rekke konsekvenser. Flere rapporter peker på konsekvensene på tvers av helse- og omsorgssektoren. Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi (LFH) finner i deres publikasjon «LFH tall & fakta, Helseforetak» blant annet manglende investeringer i nytt medisinsk utstyr. Manglende investeringer betyr at eksisterende utstyr blir stadig mer utrangert og at leverandøren es garantier utløper. Dette vil igjen føre til at kvaliteten, og ikke minst pasientsikkerheten, faller. Samtidig vil en fortsatt underinvestering fordyre driften over tid på grunn av manglende effektivitet, og til slutt lede helseforetakene inn i en negativ investeringsspiral. McKinsey har gjennomført to større analyser av investeringer i spesialisthelsetjenesten. Begge analysene avdekker betydelige underinvesteringe r. Generelt observeres det en lavere kapitalintensitet i spesialisthelsetjenesten år for år. Det betyr at en stadig mindre andel av inntektene investeres i utstyr og bygninger. McKinsey anslår at en tredel av alt medisinsk utstyr er ti år gammelt. I tillegg faller den samlede beholdningen av medisinsk utstyr med omtrent én pst. i året. Det er overraskende at det i tillegg til mangel på arbeidskraft underinvesteres i utstyr og bygninger som kunne bidratt til å sikre høyere effektivitet. En analyse av det norske markedet for velferdsteknologi peker også på manglende utnyttelse av potensialet i sektoren. 37 Rapporten utarbeidet av DAMVAD konkluderer med at økende offentlige utgifter til helse og omsorg ikke gir utslag i det private markedet. Sammenlignet med 37 DAMVAD (2011): Velferdsteknologi for fremtiden PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 47

48 tilsvarende danske virksomheter har norske leverandører av velferdsteknologiske løsninger lavere omsetning, eksport og vekst. En spørreundersøkelse blant virksomhetene viser også at danske virksomheter ser langt mer positivt på framtiden og muligheter for å utvikle markedet både nasjonalt og internasjonalt. Til tross for store investeringer i forskning og utvikling på helse- og omsorgsområdet, er det kun en liten andel som er næringsrettet. Analyseselskapet Menon peker på at det er lite fokus på kommersialisering av kunnskap til tross for store offentlige investeringer i forskning på helse, farmasi og medisinsk teknologi. 38 Kun en liten andel av de 830 forskningsprosjektene i 2011 hadde en kommersiell vinkel. En mulig konsekvens av dette er at aktive forskere og kunnskapstunge aktører søker seg til utlandet for å gjennomføre aktiviteter. Konsekvenser av redusert privat bidrag Det er flere årsaker til at det privates bidrag til helse og omsorg minker i størrelse. Det kan være en politisk beslutning av man ikke skal føre næringspolitikk på helse- og omsorgsmarkedet. Dette så vi blant annet i Helsedirektoratets rapport om velferdsteknologi, hvor det konkluderes med at det næringspolitiske området faller utenfor satsingen på helse- og omsorgssektoren. En annen årsak, som DAMVAD peker på i sin rapport om velferdsteknologi, er at organiseringen av markedet medfører utfordringer, mens Menon peker på manglende kapital og derfor anbefaler et eget fond som kan bidra til å sikre tilstrekkelig kapital. Uavhengig av hva årsaken til det fallende bidraget fra privat sektor på området er, så vil konkurranseevnen påvirkes. Et svakt hjemmemarked gjør det vanskelig å konkurrere på det globale markedet. Og dermed går Norge glipp av nasjonal verdiskaping, og dermed også det tilhørende bidraget til bruttonasjonalprodukt (BNP). Det er vanskelig å komme utenom at den globale etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester stiger. The Economist viste i 2012 hvordan store deler av Sørøst-Asia nå har et inntektsnivå hvor de krever helse- og omsorgsløsninger. Dette er land som Kina, Indonesia og Sør-Korea med til sammen 1,6 mrd. innbyggere. Ikke bare er de mange innbyggere, men de har de samme demografiske utfordringene som for eksempel Norge, med en aldrende befolkning. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder faller, noe som betyr at det vil bli færre mennesker til å ta seg av de eldre. Dette vil igjen øke etterspørselen etter helse og omsorg. Med andre ord eksisterer det et enormt potensial innen helse- og omsorgstjenester på det globale markedet. I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» pekes det også på eksportpotensialet: «Mange land viser interesse for den nordiske modellen med godt utbygde offentlige velferdsordninger. ( ) Med den som varemerke, 50 års tradisjon på omsorg som fag og en gunstigere demografisk utvikling enn resten av Europa, bør det være grunnlag for å vurdere omsorg som et norsk eksportprodukt på et raskt voksende internasjonalt marked i nært samarbeid med andre nordiske land.» Norge ser i dag ikke ut til å utnytte den potensielle globale etterspørselen. DAMVAD peker i sin analyse fra 2011 på at en stor andel av virksomhetene som leverer velferdsteknologiske løsninger befinner seg i handelsnæringen, men det er ikke handelsnæringen som utvikler løsningene. 38 Menon (2012): Life Science rapporten PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

49 Dersom norske virksomheter ikke utvikler løsningene vil dette gjøres av utenlandske aktører, og Norge vil bli en nettoimportør av velferdsløsninger. 39 I den tidligere rapporten fra DAMVAD nevnes det at omtrent 50 pst. av omsetningen for danske leverandører til velferdsområdet stammer fra eksport, mens det tilsvarende tallet for det norske markedet er 20 pst. I tillegg ser vi en betydelig høyere importandel av denne typen løsninger i Norge, sammenlignet med for eksempel Danmark. Vi ser med andre ord allerede konsekvensene av et fallende nasjonalt marked i form av at norske virksomheter utkonkurreres av virksomheter i for eksempel Danmark, Skottland og Tyskland. Der gjenstår derfor et stort arbeid med å styrke både etterspørselssiden i form av offentlig sektor og tilbudssiden i form av utvikling av virksomheter, som faktisk skaper disse nye løsninger. Det mangler i noen grad kunnskap om området. Bl.a. finnes det ikke en oversikt over tilbudssiden og det finnes ingen offisiell statistikk. Hvordan sikres arenaer for brukerne til å skape brukerstyrt innovasjon? Leverandørutviklingsprogrammet til NHO og KS er nesten et alenestående tiltak. Hvordan sikres norsk vekst og framtidig eksport? Hvordan sikres norske brukeres helse- og omsorgsløsninger, som er utviklet i et land, som har noen av verdens beste forutsetninger for å levere globale svar! 39 Flere mener at dette v il kunne f øre til at v i mister kontroll ov er helsetjenestene og at det by r på utf ordringer både f or personv ern og kontrollen ov er utv iklingen av standarder innenf or helsev esenet. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 49

50 Appendiks A: Metode A. Etterspørselstilnærming I det følgende gis en oversikt over de regnskapsstatistikkene og utgiftspostene for offentlig sektor, som er benyttet i denne analysen. Eksempler på offentlige utgifter til offentlig sektor er utgifter til administrasjon, helse- og omsorgstjenester, samt generelle driftskostnader. Tabell 06464: Spesialisthelsetjenesten, regnskap Statistisk sentralbyrås (SSB) formål med denne statistikken er å gi informasjon om kapasitet, virksomhet, aktivitet, personell og økonomi i spesialisthelsetjenesten. Statistikken blir brukt av Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Helseforetakene, organisasjoner, forskere, studenter m.m. Helseforetakene er ansvarlig for innrapporteringen fra egne underliggende virksomheter samt private virksomheter de har inngått driftsavtale med. Private virksomheter uten driftsavtale rapporterer direkte til SSB. Statistikken skal derfor være dekkende for de totale utgiftene til spesialisthelsetjenester. Statistikken omfatter spesialisthelsetjenestene (somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling, ambulansetjeneste og spesialister med driftsavtale) produsert av både statlige og private institusjoner. Tabellene nedenfor angir funksjonstyper av utgiftene innen spesialisthelsetjenesten som går til hhv. offentlig og privat. Utgifter til offentlige og private spesialisthelsetjenester fordelt på funksjonstyper Post (funksjonstype) Administrasjon i RHFene (400, 410, 420) Personalbarnehager og personalboliger (460, 470) Ambulanse og luftambulanse (600,605) Syketransport og transport av helsepersonell (606, 608) Somatiske tjenester (610, 615, 620, 625, 630, 670, 673) Psykisk helsevern for voksne (640, 641, 642, 643, 646, 647) Psykisk helsevern for barn og ungdom (650, 651, 652, 653, 655, 656) Rusmiddeltiltak (680, 681) Lab/røntgen (635) Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell De ovenstående funksjonskodene kan fordeles på ulike regnskapsposter (kostnadstyper). Disse regnskapspostene dekker: Lønnskostnader Forbruk av medisiner og andre medisinske forbruksmidler Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Kjøp av behandling i utlandet Diverse andre kjøp Avskrivninger Pasienttransport Kjøp og leie av medisinsk teknisk utstyr Andre driftskostnad I utgangspunktet anser vi de utgifter, som faller inn under følgende regnskapsposter, som private: Kjøp av private helsetjenester fordelt på de ulike funksjonskoder. Forbruk av medisiner og andre medisinske forbruksmidler. Kjøp og leie av medisinsk teknisk utstyr. Tabell 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall Denne statistikken gir både oversikt over og detaljert informasjon om kommunenes og 50 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

51 fylkeskommunenes økonomiske aktivitet på bakgrunn av regnskapstall. Statistikken gir styringsinformasjon om kommuners og fylkeskommuners økonomiske aktivitet til bruk for politikere og statlige styringsorganer, kommuner og fylkeskommuner. Dessuten gir statistikken informasjon til media og allmennheten. I SSB inngår statistikken i nasjonalregnskapet og i de finansielle sektorbalansene. eller inntekt det gjelder. Den omfatter følgende hovedgrupper (for utgifter): 1. Lønn og sosiale utgifter 2. Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 4. Overføringer 5. Finansieringsutgifter/finansieringstransaksjoner Blant viktige eksterne brukere finner vi sentrale aktører som Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Blant andre viktige brukere er forskningsinstitusjoner, Kommunenes sentralforbund og Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. Gruppen «Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon» har bl.a. en undergruppe som heter «herav kjøp fra andre (private). Det er denne posten vi er interessert i her. Funksjoner i driftsregnskapet (formål utgiftene er knyttet til) vi har benyttet i dette faktaheftet er kort forklart i tabellen under. 40 Kommuneregnskapsstatistikken innehar en helt sentral plass i rapporterings- og publiseringssystemet KOSTRA (KOmmune-STat- RApportering) som ble satt i fullskala drift fra regnskapsåret Kommunene og fylkeskommunenes driftsregnskap er inndelt i funksjoner og artsgrupper. Funksjon angir hvilke formål inntektene og utgiftene knytter seg til, som for eksempel administrasjon, førskole, grunnskole, barneverntjeneste og avløpsrensing. Det er til sammen ca. 70 funksjoner for kommunene, og det samme antallet for fylkeskommunene. Oversikt over funksjonsinndelingene er gitt i veileder for regnskapsrapporteringen i KOSTRA, som finnes på Kommunal- og moderniseringsdepartementet sine nettsider. Artsinndelingen er felles for kommunene og fylkeskommunene, og beskriver hva slags utgift 40 For en mer utf y llende f orklaring av hv er enkelt f unksjon se «Veiledning til regnskapsrapportering i KOSTRA regnskapsåret 2013» PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 51

52 Funksjoner i kommuneregnskapet Funksjon Dekker blant annet 232 Forebygging, All helsestasjonstjeneste, også helsestasjons- og helsestasjon for ungdom skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 241 Diagnose, behandling, re- /habilitering 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer Miljørettet helsevern, bedriftshelsetjeneste og Helsestasjon for eldre Tjenester til eldre, personer med funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser, utviklingshemming Utgifter til allmennmedisin Sosialkontortjeneste og Sosialt forebyggende arbeid Institusjonsopphold, behandlingstiltak for rusmisbrukere og ettervern 244 Barneverntjeneste Barnevernsberedskap/barnev ernsvakt 253 Helse- og Direkte brukerrettede omsorgstjenester i oppgaver i forbindelse helseinstitusjon og omsorgstjenester i institusjon 254 Helse- og Brukerstyrt personlig assistent omsorgstjenester til og helsetjenester i hjemmet, hjemmeboende herunder sykepleie (hjemmesykepleie) og psykisk helsetjeneste 255 Medfinansiering Utgifter til medfinansiering av somatiske tjenester spesialisthelsetjenesten 256 Akutthjelp helse- og Utgifter til tilbud om omsorgtjenester døgnopphold for personer med behov for akutthjelp 261 Institusjonslokaler Utgifter til drift og vedlikehold av institusjoner for eldre og funksjonshemmede (hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

53 Tabell 09683: Offentlig forvaltning Denne statistikken er input til nasjonalregnskapet, og formålet er å gi sammenlignbare tidsserier over en lengre tidsperiode for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter basert på de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap. Utgiftene inndeles etter hva som er hovedhensikten eller formålet med den enkelte utgiftspost. Formålsinndelingen er den internasjonale standarden COFOG (Classification of the Functions of Government). Med en sånn formålsinndeling er det mulig å identifisere de samlede utgiftene til helse etter forvaltningsnivå. Tabellen nedenfor gir en kort beskrivelse av våre utvalgte formål. Offentlig forvaltnings utgiftsposter til helse Formål Beskrivelse 071 Denne gruppen omfatter medisiner, Legemidler, proteser, medisinske hjelpemidler og hjelpemidler utstyr og andre helserelaterte produkter og utstyr for individer eller husholdninger med eller uten henvisning (resept) 072 legetjenester 073 Sykehustjenes ter 074 Forebyggende helsearbeid Dekker tjenester fra leger, tannleger, paramedisinsk personell og hjelpepersonell gitt på lege- og tannlegekontorer, legesentra, i hjemmet og ved poliklinikker på sykehus Gruppen 073 dekker tjenester gitt av både alminnelige sykehus og spesialsykehus, syke- og fødestuer, spesialsykehjem og rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner som hovedsakelig yter sykehustjenester Administrasjon, tilsyn, drift eller støtte til folkehelsetjenester som blodbank, sykdomsovervåking, forebygging, kontroller, innsamling av epidemiologiske data m.m. 075 FoU Helse Administrasjon og drift av offentlige vi rksomheter engasjert i anvendt forskning og utvikling i tilknytning til helse. 076 Helse ellers Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell Generell administrasjon, plan- og budsjettarbeid, håndhevelse av lovverk m.m. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 53

54 Tabell 08200: Helseutgifter OECD har utviklet et system for helseregnskap ("A System of Health Accounts"). Regnskapssystemet er utviklet for å møte politiske behov for data så vel som behov forskere på området står overfor. Det felles rammeverket som systemet er bygd rundt, vil sikre best mulig sammenlignbarhet av data over tid og også mellom land. Regnskapet omfatter utgiftene til helseformål, det vil si alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester. Helseregnskapet er svært omfattende og dekker områder som utgifter til helsetjenester fordelt etter formål, etter produsent og etter finansieringskilde. Systemet legger vekt på at resultatene skal være sammenlignbare både mellom land og over tid. Formålsinndelingen tar utgangspunkt i hvilken type tjeneste pasienten mottar. Den samme tjenesten kan produseres av flere ulike produsenter, eksempelvis kan røntgentjenester produseres ved røntgeninstitutt eller sykehus. I tabellen under er formålsinndelingen listet opp. Formålsinndeling av helseutgifter Type tjeneste Beskrivelse Sykehus og Sykehustjenester - heldøgnsopphold sykehjem (HC.1.1) Sykehustjenester - dagopphold (HC.1.2) Sykehjemstjenester - heldøgnsopphold (HC.3.1) Sykehjemstjenester - dagopphold (HC.3.2) Hjemmesykeple Hjemmesykepleie mv (HC.3.3) ie Legetjenester Allmennlegetjenester (HC.1.3.1) Legetjenester fra spesialister (HC.1.3.3) Tannlegetjenester (HC.1.3.2) Rehabilitering Rehabilitering (HC.2) Forebygging Svangerskapskontroll og helsestasjonstjenester (HC.6.1) Forebygging (HC.6.3, HC.6.4) Bedriftshelsetjeneste (HC.6.5) Administration Administration (HC.7) Støttetjenester Røntgen og laboratorietjenester (HC.4.1, HC.4.2) Ambulanse og pasienttransport (HC.4.3) Andre støttetjenester (HC.4.9) Medisinske produkter for pasienter uten innleggelse Investeringer til helseformål (HC.R.1) Medisiner og medisinske forbruksvarer (HC 5.1) Medisinsk behandling i hjemmet (HC.1.4) Terapeutiske hjelpemidler og medisinsk utstyr (HC.5.2) Utgifter til helserelaterte bygninger (nyinvesteringer) vil være ført under investeringer. Større vedlikeholdsarbeid o.l. regnes også som investeringer, mens mindre arbeid føres som løpende helseutgifter Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

55 B. Leverandørtilnærmingen Det er en utfordring å avgrense og identifisere det privates bidrag ved hjelp av næringskoder. For noen næringskoder vil det gjelde at alle bedriftene i næringen er leverandører av helse- og omsorgstjenester. Andre ganger vil bare en delmengde av næringen tilhøre helse- og omsorgsmarkedet. Tabellen nedenfor viser hvordan vi har fordelt virksomhetene i utvalget på de fem kategorien etter næringskode 41. Noen virksomheter er rett fram å identifisere som leverandører av helse og omsorg med bakgrunn i næringskoden. Andre, som virksomheter med næringskode (utgivelse av programvare), er ikke opplagt en del av helse- og omsorgsmarkedet. Disse virksomhetene har vi identifisert ved hjelp av følgende lister: Medlemmer NHO Service Medlemmer Legemiddelindustrien (LMI) Medlemmer Bransjeorganisasjonen for helseog velferdsteknologi (LFH) Medlemmer Arena Helse Medlemmer Abelia Medlemmer Oslo Medtech Produsentoversikt fra Hjelpemiddelsentralen Leverandørliste fra St. Olavs Hospital Life Science Rapporten 2012 (Menon, 2012) For å kartlegge omfanget av bygge- og anleggsvirksomhet rettet mot helse- og omsorgstjenesten har vi benyttet tall fra Prognosesenteret. Listene ovenfor er delvis overlappende og ikke alle medlemmene er inkludert i vårt endelige utvalg. Det er viktig å påpeke at virksomhetsutvalget i denne analysen ikke er fullstendig. For det første har vi kun oversikt over regnskapspliktige virksomheter. 42 For det andre kan det være virksomheter som burde vært inkludert, men som ikke lar seg identifisere gjennom næringskode og som ikke er en del av de ovennevnte listene. Hovedgruppe Tjenester til sluttbruker Tjenester til sluttbruker Tjenester til sluttbruker Teknologi og kunnskap Teknologi og kunnskap Teknologi og kunnskap Industri og utstyrsleveranse Industri og utstyrsleveranse Industri og utstyrsleveranse NACEkode Navn Sykehustjenester Lege- og tannlegetjenester, samt andre helsetjenester Pleie- og omsorgstjenester i institusjon Sosialtjenester for eldre og funksjonshemmede Barnevern og familievern etc Utgivelse av programvare Industri og utstyrsleveranse Industri og utstyrsleveranse Produksjon og distribusjon av legemidler Produksjon og distribusjon av legemidler Produksjon og distribusjon av legemidler Infrastruktur Telekommunikasjon Tjenester til telekommunikasjon Informasjonstjenester Teknisk- og vitenskapelig rådgivning Produksjon av stråleutstyr, medisinsk og kirurgisk utstyr Produksjon av sykler og invalidevogner Produksjon av medisinske og tanntekniske instrumenter og utstyr Engroshandel med optiske artikler Butikkhandel med optiske artikler Apoteker Butikkhandel med medisinske artikler Engroshandel med sykepleie og apotekvarer Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater Bygge- og anleggsvirksomhet 41 Standard f or næringsgruppering (SN2007) 42 Alle norske bedrif ter er registrert i Brønnøy sundregistrene, men regnskapstall er kun tilgjengelig f or regnskapspliktige bedrif ter PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 55

56 Appendiks B : Resultater fra etterspørselstilnærmingen Tabell A viser fordelingen av det private og det offentlige helse- og omsorgsmarkedet fordelt på de tre hovedområdene. Selv om det kan argumenteres for at tannleger, fastleger og spesiallegetjenester kan inngå i det private markedet, har vi her holdt disse tjenestene utenfor i tabellen. Totalsummene i tabell A stemmer ikke overens med totalsummene i tabell 4.2. Dette skyldes at statistikken er bygget opp på en slik måte at det ikke er mulig å fordele enkelte av aktivitetene på de tre hovedområdene (det gjelder ambulanse- og pasienttransport, infrastruktur samt røntgen og laboratorietjenester). TABELL B Fordeling av spesialisthelsetjenesten på utgiftsposter fra 2005 til Faste 2005-priser. Mill. kr Utvikling Offentlig sektor ,7 % Privat: Kjøp av privat helsetjeneste ,9 % Privat: Medisin ,1 % Privat: bruttoinvesteringer ,5 % Privat: Kjøp og leie av medisinsk utstyr ,9% Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå, tabell Tabell B viser ulike regnskapsposter hvor private virksomheter har levert tjenester og produkter til offentlig sektor. Korrigert for alminnelig prisutvikling har den offentlige spesialisthelsetjeneste økt med 32 pst. Den private helsetjeneste har vokst med 55 pst. fra 2005 til Tabell C under viser den private markedsandelen innenfor øvrige helsetjenester i perioden 2005 til Den totale nedgangen er på 55,7 pst. TABELL C Fordeling av utgifter innen øvrig helsetjenester fra 2005 til Faste 2005-priser. Mill. kr Utvikling Offentlig ,9 % Privat ,7 % Kilde: DAMVAD og Statistisk sentralby rå, tabell 06464, og I tabell D har vi fordelt de ulike utgiftspostene innenfor pleie- og omsorgstjenester på privat og offentlig sektor. Tallet dekker produktkjøp til husholdninger (kjøp som erstatter egen produksjon) TABELL A Fordeling av helse- og omsorgsutgifter etter hovedområde Spesialisthelsetjenesten Omsorgssektoren m.m. (Kunde: statlig sektor) (Kunde: kommunal sektor) Øvrige helsetjenester (Kunde: stat/kommune) Privat Offentlig Total Laboratorietjenester og røntgen Ambulanse og pasienttransport Kilde: Statistisk sentralby rå, tabell 08200, tabell 06464, tabell 09683, spesialkjøring av tabell og tabell PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

57 Som det framkommer av tabell D er helse og omsorgstjenester på institusjon den største utgiftsposten innen pleie og omsorgstjenester. Den private andelen av helse- og omsorgstjenester på institusjonene dekker 11,0 pst. av bruttoutgiftene i 2012, hvilket er omtrent det samme nivået som i Som følge av brutto utgiftsvekst i perioden, har private utgifter til pleie og omsorg steget med 13,2 pst. mens offentlige utgifter har steget med 15,0 pst. i perioden. Helse- og omsorgstjenester i hjemmet er også en stor utgiftspost innenfor pleie og omsorgsområdet. Den private andelen av dette markedet var 6 pst. i 2012, hvilket innebærer en økning på 1,5 prosentpoeng fra Private utgifter til helse og omsorgstjenester i hjemmet har steget med 64,5 pst. i perioden, mens offentlige utgifter har steget med 24,8 pst. PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM 57

58 TABELL D Fordeling av helse- og omsorgsutgifter til kjøp av tjenester der erstatter kommunal tjenesteproduksjon, Faste 2012-priser. Mill. kr. Utvikling Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Brutto driftsutgift er Herav kjøp fra private (andel av total) 2 086,2 17,4 (0,8 %) Annet forebyggende helsearbeid 815,7 39,5 (4,8 %) Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 4 074,2 330,1 (8,1 %) Diagnose, behandling, rehabilitering 7 657, ,9 (27,4 %) Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 3 383,4 114,4 (3,4%) Tilbud til personer med rusproblemer 1 447,0 314,7 (21,7 %) Barneverntjeneste 2 158,2 18,4 (0,9 %) Helse- og omsorgstjenester i institusjon , ,9 (11,2 %) Helse- og omsorgstjenester til , ,0 hjemmeboende 2 (4,5 %) Brutto driftsutgift er Herav kjøp fra private (andel av total) 2 675,1 22,2 (0,8 %) 1 042,3 47,5 (4,6 %) 4 795,5 456,3 (9,5 %) 9 272, ,1 (27,3 %) 4 416,6 105,7 (2,4 %) 1 986,1 352,1 (17,7%) 3 234,6 26,6 (0,8 %) , ,3 (11,0 %) , ,4 (6,0 %) Medfinansiering somatiske tjenester N/A N/A 5 137,6 18,9 (0,4 %) Akutthjelp helse- og omsorgtjenester N/A N/A 39,9 0,4 (0,9 %) Institusjonslokaler 3 319,5 248,9 (7,5 %) 3 949,2 161,7 (4,2 %) Offentlig Privat 28,2 % 27,5 % 27,8 % 20,4 % 17,7 % 38,3 % 21,1 % 21,0 % 30,5 % -7,6 % 37,3 % 11,9 % 49,9 % 44,4 % 15,0 % 13,2 % 24,8 % 64,5 % N/A N/A N/A N/A 19,0 % -35,5 % Kilder: DAMVAD og Statistisk sentralby rå, tabell Note 1: Posten dekker bl.a. av lastningsbolig, aldershjem og sy kehjem. Dessuten dekker posten medisinsk f orbruksv are, tekniske hjelpemidler, inv entar og utsty r mv. Note 2: Posten dekker bl.a. brukersty rt personlig assistent, omsorgslønn, av lastning utenf or inst itusjon samt praktisk bistand. 58 PRIVAT BIDRAG TIL OFFENTLIG FINANSIERT HELSE OG OMSORG I NORGE DAMVAD.COM

59 Grensen 13 N-0159 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K