Referat. fra. sentralstyrets møte i Legenes Hus, Oslo

Transkript

1 Den norske lægeforening Sekretariatet Fullført og godkjent den Referat fra sentralstyrets møte i Legenes Hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariaet: President Hans Kristian Bakke, Yngve Mikkelsen, Kåre Løvstakken, Anne Grethe Olsen, Einar Sorterup Hysing, Lars Eikvar, Øyvind Østerås (t.o.m sak 91), Anne Mørch Larsen og Berit Kjærran Norling. Kst. generalsekretær Terje Vigen, Ellen Juul Andersen og Sverre Strand. Avdelingslederne Audun Fredriksen (kst), Åsmund Hodne, Bjørn Oscar Hoftvedt, Olav Rabben og Øyvind Sæbø deltok ved behandlingen av sakene fra de respektive avdelinger. Sak 69/03 Endringer i pasientskadeloven. Fra Helsedepartementet (HD) var det kommet høringsnotat med forslag til de deler av pasientskadeloven som ikke ble satt i verk ved siste årsskifte. Bl.a. ble det foreslått at forsikringsselskapene skulle behandle de krav de kan bli ansvarlig for å dekke, samt gitt hjemmel for å kreve egenandeler fra helseinstitusjoner. HD ga en redegjørelse for grensen mellom offentlig og privat helsetjeneste. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som spesielt påpekte at det fortsatt var et uklart skille mellom privat og offentlige tjenesteutøvelse og fortsatt uklarhet om forsikringsbehovet. Uttalelsen påpekte også at det var lite ønskelig å la flere aktører behandle erstatningssaker. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes departementet. Sak 70/03 Refusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor. Fra Helsedepartementet hadde Legeforeningen mottatt forslag til endring i folketrygdloven som ville gi refusjon fra trygden for svangerskapskontroller utført av privatpraktiserende jordmødre. Det skulle være en forutsetning at tjenesten inngikk som en del av det kommunale helsetjenestetilbudet og at det skulle utføres i et samarbeid mellom lege og jordmor. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som bl.a. la vekt på betydningen av kontakt med den øvrige kommunale helsetjeneste, spørsmål om fornuftig ressursbruk ved utvidelse av private tjenester, samt behov for oppfølging ved fastlege.

2 Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes Helsedepartementet. 2 Sak 71/03 Sammenslåing av NVH og NLH og evt. flytting av veterinærutdanningen og Veterinærinstituttet til Ås. Fra en arbeidsgruppe under Utdannings- og forskningsdepartementet hadde Legeforeningen mottatt forslag til sammenslåing av Norges Veterinærhøyskole og Norges landbrukshøyskole og evt. flytting av veterinærutdanningen og Veterinærinstituttet til Ås. Arbeidsgruppen gikk enstemmig inn for sammenslåing begrunnet i behov om å styrke forskningen ved begge institusjoner. Vedrørende plassering av nytt klinikkbygg hadde gruppen delt seg, og et flertall mente dette burde bygges på Ås, mens mindretallet mente at det burde skje utbygging ved nåværende lokalitet på Adamstuen. Det var utarbeidet utkast til høringsuttalelse som støttet sammenslåing, men frarådet flytting. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes departementet. Sak 72/03 Bransjekrav legekontor/legevakt. Fra Miljøfyrtårnstiftelsen hadde Legeforeningen mottatt utkast til bransjekrav for legekontor/legevakt. Stiftelsen er en offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter, og arbeider bl.a. for miljøvennlig drift og bedre arbeidsmiljø i virksomheter i lokalsamfunnet. Stiftelsen, under Miljøverndepartementet, har utarbeidet generelle bransjekrav som skal gjelde alle bransjer, og desstuen spesielle krav for enkelte bransjer. Kravene omfattet bl.a. fysisk arbeidsmiljø, psykisk arbeidsmiljø, utslipp, tilgjengelighet for pasienter m.m. På bakgrunn av høringsuttalelser var det utarbeidet utkast til høringsuttalelse som bl.a. påpekte at legene i utilstrekkelig grad har deltatt i utviklingen av kravene samt at det anses lite behov for slike krav. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes miljøvernstiftelsen. Sak 73/03 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten. I NOU 2003:1 "Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten" understreket utvalget at nytt finansieringssystem må underbygge den sentrale rollen de regionale helseforetakene har i spesialist-helsetjenesten. Et samlet utvalg foreslo at de regionale helseforetakene får et samlet avtale-ansvar for alle offentlige og private aktører i regionen, at RHF får mulighet til å velge avtaletyper og finansierings-typer fritt, og at alle tilskuddsordninger - også de som i dag er utenfor - kanaliseres via de regionale helseforetakene. Et mindretall i utvalget åpnet for viktige nyanser på en rekke områder, bl.a. ifht. valg av hovedmodell finansiering av de regionale helseforetak. Utkast til høringsuttalelse understreket at selv om det er mye positivt i innstillingen, representerer forslagene i første rekke nye hovedkanaler pengestrømmene skal gå i. Det blir opp til RHFene å sørge for at finansieringssystemene virker nedenfra.

3 Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes Helsedepartementet 3 Sak 74/03 Forslag til endring av legemiddelloven. Fra Helsedepartementet (HD) hadde Legeforeningen mottatt forslag til nødvendige lovendringer for å muliggjøre bruk av refusjonskontrakter i forbindelse med behandling av søknad om pliktmessig refusjon (blåreseptordningen). Videre var det foreslått endringer som presiserer forståelsen av hvordan beregningsgrunnlaget for indekspris fremkommer. Refusjonskontrakter skulle være et aktuelt alternativ for å la produsentene få et delansvar for å se til at refusjonsvilkårene etterleves ved at risikoen for utgifter utover det som var budsjettert, som tidligere kun ble lagt på staten, også skulle deles med legemiddelindustrien. Dette skulle være et virkemiddel for at industrien tilpasset sin markedsføring overfor legene. Det var foreslått mulighet for å utrede sanksjoner mot leger som ikke fulgte vilkårene for forskrivning av bestemte preparater. Utkast til høringsuttalelse påpekte en rekke uklare forhold i gjennomføring av ordningen, samt uheldige følger for utvalget av legemidler. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes Helsedepartementet. Sak 75/03 Fondsfinansiert lederutdanning Sentralstyret hadde i møte vedtatt at sekretariatet skulle gjøre en analyse av mulighetene for en stipendordning for leger som ønsker å ta vekttallsgivende lederutdanning. Fra budsjettåret 2004 opprettes det 12 stipender i Utdanningsfond I på inntil kr til leger som ønsker å ta vekttallsbasert lederutdanning. Sekretariatet kommer tilbake til sentralstyret med forslag til retningslinjer for stipendene. Sak 76/03 Revidert budsjett Utdanningsfond I for år 2003 I budsjettet for Utdanningsfond I var det avsatt kroner til kursvirksomheten ved Universitetet i Tromsø for Avsetningen var basert på tidligere års garantibevilgninger og forbruk. Den endelige garantisøknaden fra UiT for 2003 viste et garantibehov som var langt høyere enn det beløp som var avsatt i ordinært budsjett for Søknaden innebar at budsjettert overskudd ble redusert til kroner og dertil en økning i kostnadsrammen til kroner Saken utsettes. Sak 77/03 Søknad om godkjenning som spesialist Godkjent ble Allmennmedisin Ahmed, Shabbir Balslev, Robert A.

4 Hansen, Poul Borg Hegardt, Sven Carl Chr. Idehen, Norman Jacobsen, Jostein Jørgensen, Jan Kristianslund, Gro Hamre Lein, Erik Kristian Oosterling, Frode Pommergaard, Hans-Jørgen Ulvan, Michael Weywadt, Lars Bo 4 Fornyelse allmennmedisin Anestesiologi Barnekirurgi Abildsnes, Eirik Berge, Marit Irene Borstad, Vigdis Bråthen, Bjørn Brox, Magnhild Carlsen, Tor Gjertsen, Tom T. Groth, Christian Hansen, Per Arne Hellem, Erik Holmen, Jon Horne, Bodil Elisabeth Høye, Jarle Kvalsvik, Hans Meyer, Vibecke Ohren, Øyvind Pietrzykowski, Adam S. Rabe, Ragnar Reitan, Hanne N. Rolfsjord, Nils Martin Rød, Bjørn Schreiner, Randi Solheim, Odd Ragnar Svindland, Marianne van Sighem Tande, Rolf Martin Vøyvik, Tom Gräbel, Olaf overført fra Sverige Simonsen, Marianne Skjekstad overført fra Danmark Stoffel, Daniel Wilsch, Christian overført fra Tyskland Ormarsson, Orri Thor overført fra Island Barne- og ungdomspsykiatri Aalvik, Bjørnar Barnesykdommer Blodsykdommer Frøisland, Dag Helge Kutzsche, Stefan Hallstensen, Randi Fykse

5 5 Fordøyelsessykdommer Fødselshjelp og kvinnesykdommer Gastroenterologisk kirurgi Hjertesykdommer Hud- og veneriske Sykdommer Indremedisin Infeksjonssykdommer Lungesykdommer Medisinsk biokjemi Medisinsk mikrobiologi Nevrologi Nukleærmedisin Weywadt, Lars overført fra Danmark Kallsberg, Katrin Susanna Paulsson, Knut Gunnar overført fra Sverige Gravdehaug, Berit Drottning, Per Anton Jensen, Gunnar Vagn Hagemann overført fra Danmark Steen, Torkel Thorshaug, Roar Hestholm, Freddy Gustafsson, Bjørn Inge Lefsaker, Liv overført fra Island Lehmann, Sverre Lunde, Ketil Stenstad, Tore Westby, Jørgen Weywadt, Lars Bo overført fra Danmark Skrede, Steinar Kulosman, Durdica Zec Irgens, Wenche Øiestad Afset, Jan Egil Kyte, Lars Øygarden, Sarka Torjusen, Berit Nyresykdommer Bjørneklett, Rune O. Ortopedisk kirurgi Patologi Koye, Alan Kurdo overført fra Sverige Bjugn, Roger Haugland, Hans Kristian Psykiatri Escher, Karl-Heinz Walter R. Kosanovic, Milica Petrovic, Goran Staaf, Artur Sigge overført fra Sverige Steen, Ragnhild Syrstad, Vigdis Elin Giæver

6 6 Radiologi Revmatologi Thoraxkirurgi Øyesykdommer Bajic, Radoslav Vlada Eggesbø, Heidi Beate Halvorsen, Svein Kristensen, Jens Erik overført fra Danmark Olsen, Øystein Erlend Søvik, Kristian Thorson Lefsaker, Liv overført fra Island Tjomsland, Ole Alkier, Jan Philipp Björnsson, Olafur Mar Jansoh, Jonas Folke Anders overført fra Sverige Sak 78/03 Vurdering av rusmedisin som spesialitet Rusmiddelpolitisk utvalg hadde anbefalt at sentralstyret nedsetter en hurtigarbeidende komite som skal gjøre en vurdering av opprettelse av spesialitet i rusmedisin, enten som hovedspesialitet eller en grenspesialitet under psykiatri. Sentralstyret vedtok i møte 14. januar 2003 å forelegge saken for spesialitetsrådet. Spesialitetsrådet hadde behandlet saken i møte 27. januar 2003 og uttalte: Spesialitetsrådet fant ikke at det var tilkommet nye momenter i saken som tilsier ny utredning om opprettelse av spesialitet i rusmedisin. Rådet mente at det heller burde utredes hvordan behovet for omsorgen for rusmisbrukere kan bedres. Rådet antok at man må basere seg på tverrfaglig samarbeid mellom spesialiteter innenfor soma og psykiatri, samt at primærhelsetjenesten er viktig i denne sammenheng. Også rusmisbrukere skal ha tilbud om fastlege. Det er viktig at omsorgen for rusmisbrukere blir integrert i helsetjenesten. Problemet for rusmisbrukere løses ikke ved opprettelse av en ny spesialitet. Det må vurderes på forskjellige måter, for eksempel opprettelse av kompetansesenter i helseforetakene, etablere faglige møtesteder for spesialister i flere fag med interesse for rusomsorgen. Spesialitetsrådet har forståelse for at omsorgen for rusmisbrukere ikke er løst, men mener fortsatt at en ny spesialitet ikke løser problemet. Tvert imot kan opprettelse av en spesialitet bety ansvarsfraskrivelse fra andre spesialister. Fremtidig spesialitetsstruktur er også usikker ut fra alt som skjer med omorganisering, funksjonsdeling og endringer i helseforetakene. Spesialitetsrådet anbefaler at det utredes videre hvordan omsorgen for rusmisbrukere kan bedres, og hvilke nye tiltak som må til i rusomsorgen. Heller ikke til dette arbeidet synes det nødvendig å nedsette en ny komite da det er naturlig at dette arbeidet videreføres i Den norske lægeforening rusmiddelpolitiske utvalg. Sentralstyret delte spesialitetsrådets oppfatning av at det ikke var fremkommet nye momenter som tilsier at det er tjenlig å opprette en ny spesialitet i rusmedisin. Som Rusmiddelpolitisk utvalg i en annen henvendelse selv uttrykker, må helsetilbudet for

7 rusmisbrukere gis både innenfor primærhelsetjenesten, bedriftshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre- og etterutdanningen må være basert på tverrfaglighet både med hensyn til samarbeid på tvers av medisinske spesialiteter, og i forhold til andre grupper helsepersonell som arbeider i relasjon til rusmisbrukere og deres helseproblemer. Sentralstyret finner det ikke tjenlig å nedsette et utvalg til å utrede en eventuell ny spesialitet i rusmedisin. Saken om rusmedisin som spesialitet synes avklaret ved den behandling saken ble underkastet i Sentralstyret vil imidlertid komme tilbake til ytterligere initiativ for bedre helsetilbud for rusmisbrukere. Bl.a. danner Rusmiddelpolitisk utvalgs brev av 29. november 2002 et godt utgangspunkt for å fastslå ansvaret for rusmisbrukernes helsetilbud i de forskjellige delene av helsetjenesten, og grunnlag for videreutvikling av videre- og etterutdanningstilbud både for leger og annet helsepersonell. 7 Sak 79/03 Forslag om endret kurskrav til spesialiteten nevrologi Kursleder for det obligatoriske kurset i Nevroimmunologi og molekylær genetikk (15 timer) hadde foreslått å gjøre om dette kurset til to obligatoriske kurs â 15 timer et kurs i Nevroimmunologi og et kurs i Nevrogenetikk. Grunnen var at det faglige innholdet i det obligatoriske kurs i Nevroimmunologi og molekylær genetikk var for omfattende til at det var mulig å gjennomføre det på en meningsfull måte på kun 15 timer. Saken var forelagt spesialitetskomiteen i nevrologi til vurdering, og komiteen var enig i kursleders begrunnelse for å dele opp det obligatoriske kurset, og hadde samtidig foreslått å la det obligatoriske kurset i Juridiske og trygdemessige aspekter ved nevrologi gjøres om til et valgfritt emnekurs, slik at det ikke ble for mange timer obligatoriske kurs. Saken utsettes, idet sentralstyret reiser spørsmål om det er hensiktsmessig å gjøre det obligatoriske kurset i juridiske og trygdemessige aspekter ved nevrologi om til et valgfritt emnekurs. Sak 80/03 Søknad fra Bjørn K. Brevik om godkjenning av tjeneste før cand.med. eksamen tellende i relasjon til spesialistreglene i kjevekirurgi og munnhulesykdommer Spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer bygger på odontologisk embetseksamen. Bjørn K. Brevik ble ferdig utdannet tannlege ved Universitetet i Bergen i 1987 og som lege ved NTNU i Han hadde i perioden til vært ansatt som avd.tannlege ved Kjevekirurgisk avdeling ved Regionsykehuset i Trondheim, og arbeidet 1-2 dager per uke til sammen 240 dager. Han hadde søkt om å få denne tannlegetjenesten godkjent tellende som 12 måneders tjeneste til spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Det var flere forhold som gjorde at sentralstyret ikke uten videre kunne godkjenne tjenesten. Tjenesten var utført som avd.tannlege ved en ikke godkjent utdanningsinstitusjon, og kunne ikke anses som deltidstjeneste, idet den ikke var i minimum 50% stilling (kun 1-2 dager i uken).

8 8 Spesialitetskomiteens flertall (én imot) hadde anbefalt iht dispensasjonsparagrafen å godkjenne den omsøkte tannlegetjenesten. Mindretallet mente at tjenesten ikke kunne godkjennes av flere grunner: 1) den utførte tjeneste var tannlegetjeneste (ikke i stilling som lege), 2) institusjonen var ikke godkjent utdanningsinstitusjon i kjevekirurgi og munnhulesykdommer på den tiden (ble først godkjent ), 3) tjeneste som skal godkjennes som ledd i spesialistutdanningen må være i minimum 50% stilling, 4) kandidaten gikk ikke i utdanningsstilling og hadde ikke internundervisning og veiledning slik en utdanningskandidat skal ha og 5) han hadde utført tjenesten før medisinsk embetseksamen. Sentralstyret fant å støtte mindretallet i komiteen som hadde pekt på en rekke forhold som gjorde at tjenesten ikke kunne anses som tellende tjeneste til spesialistutdanningen, og vedtok å avslå søknaden. Søknad fra Bjørn Brevik om godkjenning av deltids tannlege-tjeneste utført før medisinsk embetseksamen tellende som 12 måneders tjeneste i kjevekirurgi og munnhulesykdommer, avslås. Sak 81/03 Forslag om endret operasjonsliste i spesialiteten barnekirurgi gjeldende fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling vedtok, i tråd med sentralstyrets anbefaling, 1. desember 2000 å innføre krav om operasjonsliste til spesialiteten barnekirurgi. Operasjonslisten kreves vedlagt søknader om spesialistgodkjenning i barnekirurgi levert etter Spesialitetskomiteen i barnekirurgi hadde, allerede før skjemaet var tatt i bruk, foreslått å endre minstekravene på flere områder. Stort sett var kravet til antall utførte inngrep redusert i forhold til den listen som ble godkjent , det er kun under Øsofagusatresi at kravene er økt fra 5 til 10. Det var også foreslått å fjerne det spesifikke kravet om 30 inngrep under Thorax- og karkirurgi. Disse inngrepene var foreslått utført under punktet Diverse Annet (hvorav halvparten chirurgia major inngrep) minstekrav 62. Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling at operasjonslisten som ble vedtatt innført som vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning i barnekirurgi fra , endres. Det anbefales at revidert operasjonsliste tas i bruk umiddelbart, men at den ikke tillegges vekt ved behandling av søknad om spesialistgodkjenning før fra 1. januar Det bør fastsettes en passende overgangsperiode der den nåværende og reviderte operasjonsliste gjelder parallelt. Sak 82/03 Søknad fra Waleed Majeed om spesialistgodkjenning i indremedisin Søkeren hadde pr. 5. januar 2003 til sammen 72 måneders indremedisinsk tjeneste. Av denne tjenesten var 28 måneder gjennomført ved seksjon for gastroenterologi. I

9 følge spesialistreglene i indremedisin kan tellende tjeneste for indremedisinsk grenspesialitet benyttes for inntil 2 år av utdanningen. 9 Søkerens 15 måneders tjeneste ved Glittreklinikken hadde spesialitetskomiteen ikke godkjent som del av spesialistutdanningen i indremedisin. Han oppfylte krav til prosedyrelisten, samt krav til kurs. Spesialitetskomiteen hadde innstilt på avslag av søknaden. Søkeren hadde påklaget saken til sentralstyret. Formelt sett manglet søkeren 4 måneders tjeneste for å oppfylle spesialistreglenes krav. Majeed hadde siden 6. januar 2003 arbeidet ved medisinsk avdeling, hematologisk seksjon, Haukeland sykehus. Det vil si at han nå hadde ytterligere 2 måneders tjeneste. Sentralstyret mente at manglene burde kompenseres av hans 15 måneders tjeneste ved Glittreklinikken og hans 4 måneders overskytende tjeneste i gastroenterologi, og fant at søkeren burde godkjennes etter en helhetsvurdering. Waleed Majeed godkjennes som spesialist i indremedisin. Sak 83/03 Landsstyresak Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri utvidet krav til psykoterapiveiledning Spesialitetskomiteen i psykiatri hadde foreslått å øke krav om psykoterapiveiledning fra minimum 70 timer over minst 2 år til minimum 105 timer over minst 3 år med mulighet for veiledning på flere terapiformer. Komiteen hadde også foreslått en modernisering av regelverket dvs. betegnelsen intramural endres til psykiatrisk sykehusavdeling og ordet ekstramural endres til åpen allmennpsykiatrisk poliklinikk. Komiteens forslag, som var fremmet etter at saken var sendt ut på vanlig høringsrunde som ledd i forberedelse av saken for landsstyret mai 2003, om innføring av mulighet for ytterligere 12 måneders tjeneste innen barne- og ungdomspsykiatri, fant sentralstyret burde fremmes som en egen sak til et senere landsstyremøte. Saken hadde vært underlagt vanlig organisasjonsmessig behandling, og det var utarbeidet et utkast til brev til landsstyret. Landsstyret tilskrives i tråd med utkast til brev. Sentralstyret anbefaler landsstyret å fatte slikt vedtak: (Endringene er skrevet i kursiv) Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling at spesialistreglene i psykiatri gis følgende endrede ordlyd:

10 1. 5 års tjeneste i psykiatri Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig, og være minst 2 år i psykiatrisk sykehusavdeling og minst 1 år åpen allmennpsykiatrisk poliklinikk. Det forutsettes veiledning i psykoterapi av godkjent veileder i én time per uke i minimum 3 år, minimum 105 timer, samt én times ukentlig klinisk veiledning gjennom hele utdanningstiden. 10 Inntil 1 år kan erstattes av: a) forskningstjeneste eller b) tjeneste i relevante spesialiteter eller c) tjeneste i helseadministrativ/samfunnsmedisinsk legestilling eller i allmennmedisin. Søknad om spesialistgodkjenning i psykiatri skal etter vedlegges attestert sjekkliste/loggbok. Kursutdanning: 200 timer, heri inkludert det obligatoriske psykiatrikurs. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Merknad til kursutdanningen: Det obligatoriske psykiatrikurs er et 5 ukers kurs over 2 ½ år. Kandidater som har gjennomført kurset før 1. januar 1986, kan få sitt 4-ukerskurs godkjent. Merknad til punkt 1.: Tjenesten må være variert og dekke alle sentrale psykiatriske arbeidssituasjoner, diagnostisk og behandlingsmessig. Det forutsettes ukentlig psykoterapiveiledning i minst 70 timer over minst 2 år på psykodynamisk grunnlag og 35 timer over minst et år på dertil godkjente psykoterapiformer. All psykoterapiveiledning skal gis av særskilt godkjent veileder og under tjeneste som teller under punkt 1. Tjenesten må foregå ved avdelinger godkjent for spesialistutdanning i psykiatri, ved 2 ulike avdelingsoverlegeavsnitt, må omfatte minst 2 år ved sengeavdelinger, minst 1 år ved poliklinikk og dekke følgende punkter: Diagnostikk og behandling av akutte tilstander i døgnavdeling med stor sirkulasjon og øyeblikkelig-hjelp-plikt (akuttavdeling). Minst 12 måneder. Noe lengre tids behandling med variert pasientgruppe ved dag- eller døgnavdeling (intermediæravdeling). Minst 3 måneder. Aktiv behandling og rehabilitering av kronisk alvorlig sinnslidende over tid. Minst 6 måneder sammenhengende ved sengeavdeling. Poliklinisk vurdering og behandling under tjeneste ved allmennpsykiatrisk poliklinikk for et geografisk begrenset opptaksområde. Minst 12 måneder. Erfaring med oppfølging over tid av utskrevne pasienter med kroniske lidelser.

11 11 Erfaring med alderspsykiatri. Erfaring med konsultasjon overfor primærhelsetjenesten, sosialtjenesten og somatiske avdelinger. Merknad til punkt 1.a): Med forskningstjeneste menes lønnet eller stipendfinansiert forskningstjeneste eller arbeid med kvalitetsforbedringsprosjekter under veiledning i minst 50% stilling. Forskningstjenesten vil gi tellende tjenestetid i forhold til stillingsbrøk. Tjenesten må ha relevans til medisinen og må dokumenteres med veiledererklæring og et vitenskapelig arbeid (rapport, oppgave, artikkel, avhandling eller lignende). Forskningstjeneste som er gjennomført før autorisasjon, må ha ført frem til en akademisk grad (doktorgrad, mastergrad eller lignende), og det er kun tid brukt til forskningskomponenten i graden (dvs. avhandlingen eller oppgaven) som vil telle. Norsk medisinsk doktorgrad teller som ett års forskningstjeneste uavhengig av tjenestested. Fullført forskerlinje med mastergrad (40 vekttall) gjennomført under cand.med.studiet i Norge, teller som ett års forskningstjeneste. Merknad til punkt 1.b): Med tjeneste i relevante spesialiteter menes alle kliniske spesialiteter. I tillegg godkjennes tjeneste ved psykofarmakologisk laboratorium, avdeling for familiebehandling, rusmiddelbehandling og tjeneste ved enheter som arbeider med psykisk utviklingshemmede, som på forhånd er godkjente av spesialitetskomiteen i psykiatri. Tjeneste ved Forsvarets sanitet godkjennes etter spesielle retningslinjer. Sak 84/03 Søknad fra Inge Raknes om spesialistgodkjenning i allmennmedisin. Det forelå søknad fra Inge Raknes om spesialistgodkjenning i allmennmedisin på dispensasjon. Saken hadde vært behandlet av spesialitetskomiteen i allmennmedisin to ganger. Komiteen fant ikke å ville anbefale godkjenning idet Raknes mangler deltakelse i det 2-årige gruppebaserte utdanningsprogram, de fire grunnkursene, praktiske ferdigheter samt gjensidig praksisbesøk. Sentralstyret anså de formelle mangler i utdanningen for store til at spesialistgodkjenning etter dispensasjonsreglene er mulig. Søknad fra Inge Raknes om spesialistgodkjenning i allmennmedisin avslås. Sak 85/03 Forslag om endret kurskrav til spesialiteten medisinsk biokjemi Saken ble behandlet i sentralstyrets møte 22. august 2001, men ble vedtatt utsatt idet sentralstyret mente komiteens forslag til endret kurskrav til spesialiteten medisinsk biokjemi ikke var tilstrekkelig begrunnet. Sentralstyrets hadde forståelse for komiteens begrunnelse for å utelate kurset i målemetoder for radioaktivitet i det nye forslaget til kurskrav, idet nukleærmedisin er blitt en egen spesialitet. Men sentralstyret hadde reagert på den store økning i antall timer - fra 120 til 200 timer - og at hele 114 timer kunne være valgfrie kurs.

12 I brev av 4. mars 2003 hadde spesialitetskomiteen i medisinsk biokjemi gitt en grundigere begrunnelse for å øke kurskravet fra 120 til 200 timer. Dessuten hadde komiteen foreslått å utvide kravet for deltakelse ved obligatoriske kurs med 25 timer, dvs. at det også skulle kreves deltakelse ved kurs i hematologi hvor hovedvekten er lagt på morfologisk diagnostikk. Dvs at det i det nye forslaget er krav om 111 timer obligatoriske kurs og 89 timer valgfrie kurstimer. Sentralstyret fant komiteens begrunnelse for å endre kurskravet i medisinsk biokjemi tilfredsstillende. Sentralstyret mener at når et kurskrav skjerpes så vidt mye kan ikke ikrafttreden skje før om 3-4 år, dvs. fra Leger som er i spesialistutdanning må på et tidlig tidspunkt i sin utdanning få anledning til å planlegge gjennomføringen av både obligatoriske og valgfrie kurs. Det anbefales overfor Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling at kurskravet i medisinsk biokjemi endres til slik ordlyd: 200 timer, herav 3 obligatoriske kurs: - Grunnkurs i immunologiske, genteknologiske, molekylærbiologiske og mikroskopiske metoder for laboratoriespesialiteter (46 timer), - Kurs i hematologi med hovedvekt på morfologisk diagnostikk (25 timer), - Kurs i statistikk/epidemiologi som er godkjent som ledd i legers videre- og etterutdanning (40 timer). 89 timer valgfrie kurs godkjent av spesialitetskomiteen I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse. Ikrafttreden Sak 86/03 Forslag til sakliste for landsstyremøte 2003 i Molde Det forelå forslag til sakliste for landsstyremøtet mai : Landsstyret 2003 anbefales å godkjenne slik sakliste for møtet: Konstituering Sak 1 Godkjenning av innkallingen Sak 2 Valg av dirigentskap Sak 3 Forslag til forretningsorden Sak 4 Valg av tellekomité Sak 5 Sakliste Helsepolitikk Sak 6 Helsepolitisk tema Legeforeningens organisasjon Sak 7 Sentralstyrets melding om Den norske lægeforenings virksomhet for perioden Sak 8 Debatt om aktuelle temaer i relasjon til prinsipp- og arbeidsprogrammet

13 Sak 9 Forslag til prinsipp- og arbeidsprogram Sak 10 Forslag om redaksjonell endring i Legeforeningens lover Sak 11 Forslag om endring av Instruks fir Legeforeningens valgkomité Sak 12 Organisasjonsutvalgets innstilling av 30.januat 2003 Sak 13 Evaluering av rettshjelpsordningen forslag til vedtektsendringer Sak 14 Valg av president, visepresident og medlemmer og varamedlemmer i sentralstyret. Innstilling fra valgkomiteen fremlegges onsdag kl Sak 15 Valg av leder og medlemmer med varamedlemmer til styret for Sykehjelpsog pensjonsordningen for leger (SOP) Sak 16 Valg av valgkomité Sak 17 Valg av revisor Sak 18 Valg av to desisorer Sak 19 Invitasjon til landsstyremøte 2005 Hordaland legeforening- Utdanningssaker Sak 20 Forslag om endring av de generelle spesialistregler krav til deltagelse i alt forefallende arbeid, vakttjeneste legevakt Sak 21 En vurdering av spesialitetsstrukturen i Norge Sak 22 Utredning av spesialitetsstrukturen i kirurgiske fag Sak 23 Forslag om opprettelse av ny grenspesialitet under generell kirurgi i mammaendokrin kirurgi Sak 24 Forslag om endring av spesialistreglene i blodsykdommer Sak 25 Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri utvidet krav til psykoterapiveiledning Sak 26 Ikrafttreden av nye/endrede spesialistregler Regnskap og budsjett Sak 27 Godkjenning av regnskap for 2002 Sak 28 Regnskaper for 2002 til landsstyrets orientering Sak 29 Godkjenning av styrets årsberetning og regnskap for Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger 2002 Sak 30 Budsjett for Den norske lægeforening Sak 87/03 Landsstyresak Instruks for Legeforeningens valgkomitè Alment praktiserende lægers forening hadde fremsatt forslag om endring av instruksen for Legeforeningens valgkomité. Aplf ønsket at instruksen skal uttrykke at valgkomiteen skal sende ut til landsstyret ikke bare de innkomne forslag til kandidater, men også kandidatenes curriculum vitae. Forslaget hadde vært på høring i avdelinger, yrkesforeninger og spesialforeninger som ledd i forberedelse til landsstyremøtebehandling mai 2003 med svarfrist 1. mars Fra sekretariatet forelå referert innkomne kommentarer til forslaget. Sentralstyret anbefaler landsstyret å vedta endring av instruks for Legeforeningens valgkomité i tråd med bemerkning fra Oslo legeforening, slik at bestemmelsen lyder:

14 Valgkomiteen sender ut til landsstyret de innkomne forslag på kandidater med kort oversikt over faglig bakgrunn, fagpolitiske interesser og tidligere tillitsverv i foreningen, tre uker før landsstyremøtet. 14 Sak 88/03 Helsepolitisk tema landsstyremøtes første dag Til landsstyremøtet 2001 var det helsepolitiske temaet følgende: Kompetanseutvikling, herunder spesialistutdanningen av leger er av avgjørende betydning for pasientbehandlingen: Er spesialistutdanningen av leger tilpasset pasientens behov for kvalitet og tilgjengelighet? Hvordan vil ledelsen av regionsforetakene prioritere kompetanseutviklingen i sykehus, herunder legers videre- og etterutdanning? Innleder til det første deltemaet var klinikkoverlege, dr. med. Jørgen J. Jørgensen. Innleder til det andre var rådmann Nils Fr. Wisløff. Til landsstyremøtet 2002 innledet helseminister Dagfinn Høybråten, leder av Legeforeningens regionutvalg Øst, Torunn Janbu, samt divisjonsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, til temaet: Medisinskfaglige utfordringer ved helseforetaksreformen. Fra sekretariatet forelå forslag om at det helsepolitiske tema ved det kommende landsstyremøtet skulle knyttes opp mot økonomien i spesialisthelsetjenestereformen. Helseministeren ble foreslått invitert til å innlede. Sentralstyret fører opp som tema for den helsepolitiske debatt under landsstyremøtet i Molde: Spesialisthelsetjenesten. Skal penger fortsatt følge pasienten? Helseministeren inviteres til å innlede. Sak 89/03 Krav om ny hovedavtale NAVO helse Det var utarbeidet et utkast til krav til de kommende hovedavtaleforhandlinger med NAVO. Kravet skulle sendes Akademikerne for behandling i møte 2. april Forhandlingene med NAVO vil ventelig starte opp i mai/juni Forslaget var resultat av en intern prosess med høringsbrev til tillitsvalgte og ansatterepresentanter i NAVO-foretakene, yrkesforeningene og fylkesavdelingene, innarbeiding av tilbakemeldingene og behandling av avtaleutkastet i foreningens forhandlingsdelegasjon. Det var foreslått å fremme krav om en egen hovedavtale for NAVO helse med sikte på å ivareta Legeforeningens partsrettigheter og avtalestruktur for å sikre en overenskomst med tre nivåer slik at A2 nivået mellom NAVO og Legeforeningen opprettholdes. Det ville for øvrig være viktig å sikre medbestemmelse i alle saker av betydning for de ansatte, herunder

15 tilsettingsprosesser, og at hovedavtalen sikrer tillitsvalgte og ansatterepresentanter tilfredsstillende rettigheter. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til krav til ny hovedavtale som oversendes Akademikerne Helse i forbindelse med de kommende hovedavtaleforhandlingene med NAVO. 15 Sak 90/03 Pensjonskostnader for presidenten i 2003 I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 vedtok landsstyret at sentralstyret skulle fastsette presidentens pensjonskostnader. Presidentens pensjonskostnader for 2003 fastsettes til tilsvarende beløp som for På årsbasis utgjør dette kr Ved eventuelt gjenvalg dekkes pensjonskostnadene med fullt beløp, mens dersom nåværende president ikke gjenvelges dekkes pensjonskostnadene med 10/12-deler, dvs. for perioden januar - august pluss for to måneder ut over presidentperioden. Sak 91/03 Foreløpig regnskap for Dnlf 2002 Sekretariatet la fram et foreløpig regnskap for Den norske lægeforening for Det foreløpige regnskapet vist et årsunderskudd på 1,6 mill. kroner. Posten Til utredningsformål var belastet med 0,8 mill. kroner, mens det var brukt 1,2 mill. kroner til aktiviteter i tilknytning til sykehusreformen. I forhold til budsjettet, hvor begge disse postene var holdt utenfor, viste dermed regnskapet et overskudd på 0,4 mill. kroner. Budsjettet for 2002 var satt opp i balanse. Foreløpig regnskap for 2002 tas til etterretning. Sak 92/03 Forutsetninger for sentralstyrets budsjettforslag for 2004 Sekretariatet la frem et notat med momenter som grunnlag for drøfting av forutsetninger for Legeforeningens budsjett for Sentralstyret drøftet innspillene fra sekretariatet og ga føringer for det videre arbeidet med budsjettet. Sak 93/03 Ny leder av styret for Kvalitetssikringsfond III Tidligere generalsekretærer hadde ex officio vært oppnevnt som ledere av styringsgruppen for Kvalitetssikringsfond III og NOKLUS. Det forelå en henvendelse fra daglig leder av NOKLUS, Sverre Sandberg, med forslag om at kst. generalsekretær skulle tre inn som ny leder. Som ny leder for styringsgruppen for Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus oppnevnes Terje Vigen.

16 16 Sak94/03 Godkjenning av referat fra dagens møte Utkast til referat ble fremlagt og godkjent ved møteslutt. Hans Kristian Bakke Yngve Mikkelsen Einar Sorterup Hysing Kåre Løvstakken Lars Eikvar Anne Grethe Olsen Øyvind Østerås Anne Mørch Larsen Berit Kjærran Norling Vedlegg

17 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo 17 Vedlegg 1 Deres ref.: 03/00465 Vår ref.: Helsepol. 2536/2002 Dato: Høring - Endringer i pasientskadeloven Det vises til departementets brev vedlagt høringsnotat. Forslaget har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. 1. Ad forsikringsordninger Legeforeningen er i utgangspunktet enig i at adekvate forsikringsordninger er en forutsetning for at loven skal tre i kraft for privat helsetjeneste. Vi mener imidlertid departementet burde utredet nærmere muligheten for at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) kunne opptre som forsikringstilbyder overfor den private delen av helsetjenesten, med en nærmere fastlagt premie fra det enkelte helsepersonell som hadde behov for slik forsikring. Dette ville fjernet mye av usikkerheten rundt mulighetene for forsikringsordninger (og innholdet i disse), og skapt klare og forutsigbare regler og systemer for både helsepersonell og pasienter. Å flytte alt ansvaret innenfor NPEs dekningsområde ville ha mange fordeler; - konsistent skadebehandling - man slipper den konfliktfylte oppgaven å plassere ansvar for skade mellom NPE og forsikringsselskap - vissheten om at det er NPE som behandler saken gjør alt enklere for pasientene, legene og myndighetene idet den problematiske avgrensning mellom offentlig og privat virksomhet unngås - man unngår dobbeltforsikring Pasientenes rettigheter antas best ivaretatt dersom alle pasientskader behandles av den samme instans. Dette vil sikre konsistens og fokus på kvalitetssikringen av behandlingen og erstatningsutmålingen, slik også Stortinget først bestemte. Da må imidlertid myndighetene akseptere at den lille gruppen som ligger på utsiden av NPEs dekningsområde i dag må inkluderes 2. Utredning av erstatningskrav fra privat virksomhet Dersom det skal fremskaffes private forsikringsordninger er det nødvendig at forsikringsselskapene selv skal utrede de krav de kan bli ansvarlige for å dekke. Ut fra forsikringsnæringens ståsted har Legeforeningen forståelse for dette, men vil likevel vise til at dette kan skape grunnlag for ulikartet praksis når det gjelder oppgjør fra h..h.v. NPE og private forsikringer. Denne problemstilling ville vært fjernet helt dersom NPE hadde totalansvaret både som forsikringsgiver og som utbetaler for alle skader, men med den foreslåtte modellen er det ikke realistisk å satse på annen løsning enn at forsikringsselskapene selv avgjør sine egne saker. At Pasientskadenemnda blir

18 klagebehandlingsinstans er derfor nødvendig for å tilstrebe størst mulig likhet i saker innenfor og utenfor NPEs virkeområde. 3. Beløpsbegrensninger Av hensyn til så vel forsikringsgivere som - takerne er det hensiktsmessig å innta beløpsbegrensninger for erstatningsutbetalingene. Det store fokus som er satt på dette i høringsbrevet virker imidlertid noe overdrevet all den tid det er norske erstatningsutmålingsregler som skal legges til grunn. Det medfører at det er skadelidtes økonomiske tap som i utgangspunktet kan kreves dekket, og det burde ikke avstedkomme de største bekymringer for norske forsikringstilbydere. Av hensyn til premieberegning m.v. er det imidlertid åpenbart et poeng at det inntas en maksimalgrense. 4. Dekning av erstatningsutbetalinger over beløpsgrensen Det må anses naturlig at det er NPE, og ikke forsikringsgiverne i fellesskap, som skal være ansvarlig for å dekke de deler av pasientens tap som overstiger en maksimalgrense (all den tid denne er fastsatt i samsvar med lov/forskrift), eller i tilfeller hvor skadevolder ikke har hatt adekvat forsikringsdekning. Legeforeningen vil advare mot at den foreslåtte løsning, som vil kunne vanskeliggjøre grunnlaget for adekvate forsikringsordninger samt føre til at forsikringsnæringen vil velte denne økonomiske usikkerheten over på forsikringstagerne. Vi mener for øvrig at det ikke er tilstrekkelig med en forskriftsbestemmelse som overlater til departementet å avgjøre hvor dette ansvaret skal ligge, det bør derfor klart fremgå av loven at offentlige myndigheter må dekke overskytende i henhold til dette. 5. Avgrensning av offentlig helsetjeneste Det må sterkt advares mot en endring av grensen mellom offentlig og privat helsetjeneste som foreslått av FNH for å utvide markedsandelene for forsikringsnæringen. Det må anses som en åpenbar fordel at drifts- og basistilskuddsbasert virksomhet er omfattet av NPEs dekningsområde, både for pasienter og for legene. Det samme gjelder kjøp av helsetjenester hos private tilbydere når dette dekkes av offentlige midler. Dette har gjort private tilbydere mer likestilt i forholdet til helseforetakene og offentlige poliklinikker, og har allerede fått konkret betydning når det gjelder f. eks utførelse av dagkirurgi hos praktiserende spesialister. Det vil også fremstå som meget uheldig dersom disse grupper skulle omfattes av NPE i ett år, for deretter å bli tatt ut av dekningsområdet. Dette vil skape uforutsigbarhet og være en dårligere løsning for så vel pasienter som våre medlemmer. Med de huller i dekningsområdet som pasientskadeloven vil ha vedrørende dekningsområdet for de nevnte yrkesgrupper, tror vi for øvrig ikke at det vil være et problem å sikre det nødvendige volum i det private markedet. Selv om det ikke foreligger en lovpålagt forsikringsplikt vil vi vise til at det foreligger et åpenbart forsikringsbehov som følge av lovens system, bl. a. ved at legevirksomhet utført på fritiden av leger som ikke har et ansettelsesforhold i den offentlige helsetjeneste ikke omfattes av NPEs dekning. Det samme gjelder oppreisningskrav som ikke er dekket gjennom NPE (dette behovet gjelder alle leger). I tillegg til dette er det i forskriften inntatt et ulogisk skille mellom virksomhet i og utenom drifts-/fastlegeavtalen, se nærmere neste avsnitt om dette. Dette innebærer samlet at det gjennom lovens system foreligger et nokså stort forsikringsbehov som langt overstiger det antall helsepersonell som vil være forpliktet gjennom loven til å tegne slik forsikring. 18

19 19 6. Ulogisk skille i avgrensningen av offentlig/privat helsetjeneste Som nevnt ovenfor, har departementet i forskriften inntatt et ulogisk skille i 1 bokstav b som innebærer at for den delen av privat helsetjeneste som mottar driftstilskudd, er Norsk Pasientskadeerstatning ansvarlig for eventuelle krav etter bestemmelsene i pasientskadeloven. Dersom dette helsepersonell yter helsetjenester utenfor avtalen om driftstilskudd/basistilskudd, er denne virksomheten ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning. Dette skillet er basert på at det er mulig å trekke en akseptabel og forutsigbar grense mellom det som faller innenfor og utenfor driftsavtalevirksomhet. Vi vil hevde at så er tilfellet dersom avgrensningen knyttes til all helsehjelp som har sammenheng med offentlig avtale, mens det blir høyst uklart dersom åpningstid blir det styrende element. Det må nevnes at åpningstid heller ikke er det styrende element for om legen kan kreve trygderefusjon, da det aksepteres at legen ofte pga. øyeblikkelig hjelp arbeider utover arbeidstid. Henvisende leger, som oftest primærleger, må ha sikkerhet for at pasientenes rettssikkerhet er ivaretatt når de henviser til en spesialist innenfor det offentlige finansierte system. Det har de ikke med den bestemmelse som foreligger i dag. Det er ikke mulig for utenforstående å vite om de er innenfor eller utenfor avtalens åpningstid når behandlingen finner sted, dette er kun nedfelt i avtalen mellom spesialist og det regionale helseforetak. Dette åpner for at ganske like tilfeller behandles etter ulike regler, hvilket ikke er i samsvar med lovens intensjon om likebehandling av alle pasienter. Legeforeningen vil gjøre departementet oppmerksom på denne problemstillingen, selv om den ikke formelt er en del høringsbrevet. Vi foreslår at all behandlingsaktivitet som skjer hos helsepersonell med basis/ eller driftstilskudd er omfattet, så fremt det er samme type virksomhet som avtalen omfatter. Dette innebærer at f. eks. privat bedriftslegearbeid og deltidspraksis for kosmetisk kirurgi faller utenfor, samtidig som virksomhet som er offentlig finansiert og som er likeartet med driftsavtalen faller innenfor dekningsområdet. Tilsvarende er det ikke logisk begrunnet at offentlig ansatte er dekket for fritidsvirksomhet, mens det samme ikke gjelder for de som har offentlig avtaletilknytning som næringsdrivende, som f. eks praktiserende spesialister og fastleger. Legeforeningen mener at den som yter øyeblikkelig hjelp på fritid i henhold til kravet i helsepersonelloven må være dekket av NPE ved at slik helsehjelp defineres som offentlig helsetjeneste. Med hilsen Den norske lægeforening Terje Vigen kst. generalsekretær Audun Fredriksen kst. leder, helsepolitisk avd.

20 Helsedepartementet Postboks 8011 Dep. 20 Vedlegg Oslo Deres ref. Vår ref. 504/ Oslo, 07. mars 2003 Høring. Refusjon for svangerskapskontroll utført av privatpraktiserende jordmødre. Det vises til brev av fra Helsedepartementet (HD). Utkastet har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Den norske lægeforening, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelse, som også er behandlet av foreningens sentralstyre. Det er Legeforeningens mening at det i dag er et overforbruk av svangerskapskontroller i Norge. Det er viktig å samarbeide og regulere svangerskapsomsorgen mellom kommunene og de nye helseforetakene. Svangerskapsomsorgen må være basert på kunnskapsbasert medisin og faglige retningslinjer. Sosial- og helsedirektoratets har opprettet et utvalg som sammen med Nasjonalt råd for svangerskapsomsorgen skal arbeide med dette. Før disse tilrådingene er utarbeidet kan ikke Legeforeningen se at det foreligger tilstrekkelige faglige utredninger eller konsekvensvurdering av forslaget om refusjon for privat jordmortjeneste. Legeforeningen mener det ikke vil være riktig å prioritere friske gravide som allerede har et tilbud fremfor syke mennesker som står i kø. Det skjer i dag en vridning mot at friske, ressurssterke kvinner mottar omfattende tjenester i form av økende bruk av jordmorsamtaler og for mange helsekontroller, mens tidspresset på poliklinikker gjør at de sykeste gravide får dårligere omsorg. Legeforeningen vil tilrå at en ordning med privatpraktiserende jordmødre med kommunal avtale må tillempes slik at den kan bidra til å løse problemene med den manglende jordmordekningen i de mindre kommunene. Det vil etter vårt syn vært galt å bruke offentlige midler til å etablere nye tilbud i de større byene. En mulig konsekvens av ordningen vil kunne være at rekrutteringen av jordmødre til fødeavdelinger blir svekket, særlig ved mindre sykehus. Det bør utarbeides veiledende norm for omfanget av det kommunale jordmortjenestetilbudet ut fra bl.a. fødselstall i kommunen. Legeforeningen vil fremheve utvalget som er nedsatt av Sosial- og helsedirektoratet med gynekologer, jordmødre og allmennleger. Utvalget skal se på organiseringen av svangerskapsomsorgen, blant annet svangerskapskontrollens innhold og hyppighet samt hvem som skal kontrollere hva (allmennlege, jordmor, spesialist). Mange av de problemene som har oppstått omkring jordmortjenesten i kommunene vil dermed lettere kunne løses gjennom utarbeidelse av en veileder for denne tjenesten. Legeforeningen stiller seg svært positiv til at jordmødre er engasjert i og deltar i svangerskapsomsorgen, spesielt vil Legeforeningen fremheve de positive erfaringene med