Skjema for mini-metodevurdering

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjema for mini-metodevurdering"

Transkript

1 Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 1.0/ Tittel: Dato: Helseforetak:

2 Innhold INTRODUKSJON DEL 1 (FOR FORSLAGSSTILLER): - Innledning - Kunnskapsgrunnlag - Effekt og sikkerhet - Etikk - Organisasjon - Økonomiske og organisatoriske aspekter - Oppsummering og konklusjon - Habilitet og signatur DEL 2 (FOR FAGFELLE): - Fagfellevurdering - Habilitet og signatur DEL 3 (INNSTILLING FOR BESLUTNING): - Innstilling til beslutningstager - Habilitet og signatur HJELPETEKST (til del 1) 2

3 INTRODUKSJON Før man begynner på en mini-metodevurdering er det viktig å kjenne innholdet i dokumentet Minimetodevurdering en kortfattet veileder. Denne veilederen gir en kort beskrivelse av hva en minimetodevurdering er, kriterier for når det er aktuelt å utføre en mini-metodevurdering, når det ikke er nødvendig å gjøre en mini-metodevurdering og hvordan resultatene fra en mini-metodevurdering kan benyttes som grunnlag for videre beslutninger. Ferdigstilte mini-metodevurderinger skal sendes inn for publisering i Den nasjonale databasen for mini-metodevurderinger. Skjemaet for mini-metodevurderingen består av tre deler: Del 1 synliggjør dokumentasjonen og fylles ut av fagpersoner med relevant klinisk kompetanse Del 2 er en fagfellevurdering av del 1 og fylles ut av fagfelle Del 3 er en vurdering av om metoden bør innføres eller ikke, og fylles ut av den som forbereder saken for beslutning i helseforetaket Skjemaet fylles ut elektronisk. Spørsmålene skal være selvforklarende, og de fleste skal kunne besvares raskt. Det er laget hjelpetekst med utfyllende informasjon til noen av spørsmålene. Dit kommer man ved å klikke på hyperlenken [Hjelpetekst]. For å komme tilbake til spørsmålet igjen, klikker man på hyperlenken [Tilbake til skjemaet]. Før man går i gang, bør man søke i Databasen for ferdigstilte mini-metodevurderinger for å se om det har vært utført en mini-metodevurdering for den aktuelle metoden tidligere. Formålet med dette er å kunne gjenbruke litteratur og relevant informasjon og dermed unngå dobbeltarbeid. Finnes det en tidligere utført mini-metodevurdering om den aktuelle metoden?, oppgi tittel på mini-metodevurderingen, og hvilke deler som gjenbrukes:, det fantes ingen tidligere utførte mini-metodevurderinger om metoden 3

4 DEL 1 fylles ut av forslagsstiller Tittel: Dato: Helseforetak: Del 1 forslaget 4

5 INNLEDNING 1. Kontaktinformasjon Helseforetak/sykehus: Avdeling/ seksjon: Kontaktperson: E-post: 2. Hva er tittelen på mini-metodevurderingen (én setning)? 3. Hva er formålet med utredningen? Å innføre en ny medisinsk metode Å endre bruken av en eksisterende metode (f. eks. ny indikasjon); spesifiser i kommentarfeltet Å erstatte en eksisterende metode; spesifiser i kommentarfeltet hvilken metode som erstattes Kommentarfelt: 4. Hvilke spørsmål er særlig viktig å få belyst før en eventuell innføring av metoden? Spørsmål om effekt Spørsmål om kostnader Spørsmål om sikkerhet Etiske problemstillinger Organisatoriske konsekvenser Kommentarfelt: Del 1 forslaget 5

6 METODE 5. Hva slags metode dreier det seg om? Diagnostisk metode Medisinsk utstyr Medisinsk prosedyre Kirurgisk prosedyre Helsefaglig prosedyre Annet (spesifiser): 6. Gi en kort beskrivelse av metoden: 7. For hvilken indikasjon skal metoden anvendes? 8. Hvordan kan innføring av metoden forbedre dagens praksis? Beskriv også hva som er dagens praksis. 9. Oppgi status for bruk av metoden (i Norge og eventuelt andre land). Dersom metoden omfatter medisinsk utstyr, foreligger det nødvendig CE-merking? [Hjelpetekst] 10. Anbefales metoden i anerkjente retningslinjer eller prosedyrer? Hvis ja, angi referanser: [Hjelpetekst] Del 1 forslaget 6

7 KUNNSKAPSGRUNNLAG Mini-metodevurdering skal bidra til en kunnskapsbasert beslutning. Metodene i dette kapittelet og forklaringene i hjelpeteksten skal bidra til at litteratursøket og vurderingen av litteraturen gjennomføres i samsvar med kriterier for god kunnskapshåndtering. 11. Definer inklusjonskriteriene for mini-metodevurderingen: Pasientgruppe Intervensjon/tiltak Sammenligning Utfall 12. Litteratursøk etter systematiske oversikter Litteratursøk bør utføres i samarbeid med en bibliotekar. Systematiske oversikter skal være hovedkilde for dokumentert effekt og sikkerhet. Primærstudier kan benyttes dersom det ikke foreligger et oppsummert kunnskapsgrunnlag. A) Databaser for søk etter systematiske oversikter i prioritert rekkefølge: (sett kryss) [ Hjelpetekst] MedNytt - OBLIGATORISK Clinical Evidence Cochrane Library (Cochrane Reviews, Other Reviews, Technology Assessments) Andre kilder for oppsummert forskning (spesifiser): Oppgi søkeord og vis hvordan disse blir kombinert (AND/OR): Oppgi dato for søket: Oppgi antall treff i de ulike kildene: Del 1 forslaget 7

8 B) Fantes det relevante systematiske oversikter om metoden? list opp referansene i tabellen under og gå til spørsmål 14 ingen relevante systematiske oversikter gå til spørsmål 13 Nr. Referanse Litteratursøk etter primærstudier Dersom det ikke fantes relevante oppsummeringer i spørsmål 12, bør det utføres et litteratursøk for å finne relevante primærstudier. A) Databaser for søk etter primærstudier: (sett kryss) [Hjelpetekst ] PubMed EMBASE (tilgang via Databaser) Andre kilder for primærstudier (spesifiser): Oppgi søkeord og vis hvordan disse blir kombinert (AND/OR): Oppgi dato for søket: Oppgi antall treff i de ulike kildene: B) Fantes det relevante primærstudier om metoden? list opp referansene i tabellen under Del 1 forslaget 8

9 Nr. Referanse EFFEKT OG SIKKERHET 14. Hva er dokumentert effekt og sikkerhet for pasientene? [Hjelpetekst] A) Overfør referansene som ble oppført i tabellene under spørsmål 12 og 13 til tabellene under a) og b). Tilføy også andre relevante referanser du kjenner til. a) Systematiske oversikter (overfør referansene fra tabellen under spørsmål 12 B): Referanse 1: Intervensjon: Sammenligning: Antall studier og antall pasienter inkludert i oversikten: Studiedesign for de inkluderte studiene i oversikten: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): Referanse 2: Intervensjon: Sammenligning: Antall studier og antall pasienter inkludert i oversikten: Studiedesign for de inkluderte studiene i oversikten: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): Del 1 forslaget 9

10 Referanse 3: Intervensjon: Sammenligning: Antall studier og antall pasienter inkludert i oversikten: Studiedesign for de inkluderte studiene i oversikten: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): (Kopier inn flere tabeller i dokumentet ved behov) b) Primærstudier (overfør referansene fra tabellen under spørsmål 13 B): Referanse 1: Intervensjon: Sammenligning: Antall pasienter: Studiedesign: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): Referanse 2: Intervensjon: Sammenligning: Antall pasienter: Studiedesign: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): Del 1 forslaget 10

11 Referanse 3: Intervensjon: Sammenligning: Antall pasienter: Studiedesign: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): Referanse 4: Intervensjon: Sammenligning: Antall pasienter: Studiedesign: Resultater i form av effektestimat med konfidensintervall/p-verdi for de viktigste endepunktene (inkludert bivirkninger /komplikasjoner): (Kopier inn flere tabeller i dokumentet ved behov) B) Er studiene egnet til å besvare spørsmål om effekt? Vurder studiedesign (for eksempel er dette randomiserte kontrollerte studier?) og styrker og svakheter ved studien (se hjelpetekst). C) Peker resultatene i de ulike systematiske oversiktene/primærstudiene i samme retning? Effekt: Det fantes kun én studie Sikkerhet: Det fantes kun én studie Kommentarfelt: Del 1 forslaget 11

12 D) Er pasientene i studiene representative for pasientene du ønsker å bruke metoden på? Kommentarfelt: E) Finnes det andre bivirkninger/komplikasjoner som du kjenner til ved bruk av metoden? Hvis ja, spesifiser: F) Hva er hovedkonklusjonen når det gjelder effekt av tiltaket? G) Hva er hovedkonklusjonen når det gjelder sikkerhet av tiltaket? 15. Hvordan forventer man at pasientens livskvalitet og funksjon påvirkes ved bruk av metoden? ETIKK 16. Utfordrer metoden etablerte normer, verdier eller prinsipper? Hvis ja, angi hvilke: [Hjelpetekst] ORGANISASJON 17. Vil det ved innføring av metoden være behov for kompetanseheving av personalet og/eller tiltak relatert til arbeidsmiljøet (for eksempel vaktfunksjoner, arbeidstid, bemanning og annet)? spesifiser under Del 1 forslaget 12

13 18. Finnes det lokaler som er egnet til bruk for gjennomføring av metoden, eller er det behov for bygningsmessige endringer? Spesifiser: 19. Vil andre avdelinger eller servicefunksjoner på sykehuset bli påvirket ved innføring av metoden? Hvis ja, spesifiser: 20. Vil innføring av metoden føre til endring av pasientstrømmer mellom andre sykehus og helseregioner? Hvis ja, spesifiser: 21. Vil innføring av metoden påvirke samarbeidet med primærhelsetjenesten? Hvis ja, spesifiser: ØKONOMISKE OG ORGANISATORISKE ASPEKTER Kostnadsvurderinger bør utføres i samarbeid med controller ved enheten eller annen person med økonomisk kompetanse. 22. Er en helseøkonomisk analyse med beregning av kostnadseffektivitet blitt utført for metoden tidligere? Sjekk databsen NHS Economic Evaluation Database Det er viktig å være klar over at resultater fra helseøkonomiske evalueringer fra andre land ikke er direkte overførbare til norske forhold. Dette skyldes for eksempel forskjeller i forekomst av kliniske hendelser, behandlingspraksis og ikke minst kostnader knyttet til dette mellom ulike land. list opp referansene i tabellen under Hva heter studien? Hvor og når er den publisert? Hvilket land er studien gjort i? Del 1 forslaget 13

14 For å svare på spørsmålene 23, 24 og 27 under kan man bruke hjelpeskjemaet i Excel: Økonomiskjema hjelpeskjema 23. Krever metoden oppstartsinvesteringer? [Hjelpetekst] Enhet Kostnad (NOK per enhet) Forventet levetid (år) Årlige kostnader (NOK) a. Utstyr b. Opplæring c. Annet Sum oppstartsinvesteringer 24. Estimer ressursbruken per behandlet pasient per år knyttet til ny metode, og eventuelt ressursbruken ved metoden som blir fortrengt. [Hjelpetekst] Enhet Ny metode (Q ny) Dagens metode (Q gm) Endring i enheter ( Q = Q ny Q gm) Enhetskostnad (Pq) Merkostnader (Pq x Q) Oppstartsinvesteringer Oppstartsinvesteringer Oppstartsinvesteringer Personelltimer Legemidler Poliklinikk Liggedøgn Radiologitjenester Utstyr Opplæring Annet Timer Dosering Antall konsultasjoner Antall døgn Antall skanninger e.l. Del 1 forslaget 14

15 Laboratorietjenester Antall prøver Bruk av annet avansert utstyr Timer Bruk av forbruksartikler Antall Annet spesifiser: Sum per pasient 25. Hva er pasientgrunnlaget for denne metoden? [Hjelpetekst] 26. Hva blir den totale merkostnaden for sykehuset (inklusive investeringer)? [Hjelpetekst] 27. Hva er de budsjettmessige konsekvensene for sykehuset ved innføring av ny metode? Budsjetteffekt Etter 1 år Etter 5 år Inntekter Driftskostnader Avskrivninger Salg av utstyr som skal erstattes eller blir overflødig Bokført restverdi av utstyr som skal erstattes eller bli overflødig Resultat 28. Forventes det at pasienten som følge av behandlingen vil kunne tilbringe mer tid i lønnet arbeid, komme raskere tilbake til lønnet arbeid, eller ha mindre sannsynlighet for å bli uføretrygdet? [Hjelpetekst] 29. Forventes det tilleggskostnader eller besparelser for andre enn sykehuset som følge av innføring av ny metode? Hvis ja, for hvem? [Hjelpetekst] Del 1 forslaget 15

16 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 30. Er det sannsynliggjort at klinisk effekt av ny metode er like god eller bedre enn eksisterende behandlingstilbud? Spesifiser: 31. Vurderer du at sikkerheten i form av komplikasjoner og bivirkninger er tilstrekkelig avklart og at metoden ikke medfører større risiko for pasienten enn eksisterende behandling? Spesifiser: 32. Klassifiseres den aktuelle metoden som en etablert metode som kan innføres i den kliniske rutinen, eller en ikke-etablert metode som må tilbys gjennom forskningsstudier? [Hjelpetekst] Ikke-etablert metode Etablert metode Spesifiser: 33. Bør metoden innføres i helseforetaket? Utdyp i kommentarfeltet under., problemstillingen bør løftes til regionalt nivå iht. kriterier i veileder, metoden betraktes som ikke-etablert, og bør kun tilbys innenfor rammen av en studie (iht. til forskningslovgivningen), andre årsaker Kommentarfelt: 34. Hvordan skal metoden følges opp etter innføring? Del 1 forslaget 16

17 HABILITET OG SIGNATUR FRA FORSLAGSSTILLER 1. Har du personlige økonomiske interesser som kan påvirke vurderingen? spesifiser under 2. Har din avdeling økonomiske interesser som kan påvirke vurderingen? spesifiser under 3. Har du tilknytning til industrien som kan påvirke vurderingen? spesifiser under Sted, dato Signatur Del 1 forslaget 17

18 DEL 2 fylles ut av fagfelle Fagfelle bør hentes fra en avdeling som ikke er involvert i den foreslåtte behandlingen Tittel: Dato: Helseforetak: Del 2 fagfellevurdering 18

19 KONTAKTINFORMASJON Navn: Stilling: Seksjon/avdeling: Sykehus/organisasjon: E-post: FAGFELLEVURDERING 1. Sjekkliste for fagfelle (kryss av JA eller NEI): JA NEI Kommentarer A. Er metoden beskrevet på en tilfredsstillende måte? B. Er det utført et tilstrekkelig litteratursøk etter metoden i relevante databaser? C. Er relevante studier (systematiske oversikter og primærstudier) oppgitt? D. Er det på en tilfredsstillende måte gjort greie for: a. effekt og sikkerhet b. etiske aspekter c. organisatoriske konsekvenser d. kostnader E. Er konklusjonen og plan for oppfølging etter eventuell innføring angitt? 2. Hvis det er svart nei på noen av spørsmålene ovenfor, vennligst spesifiser hvilke endringer forslagsstilleren må gjøre på skjemaet før det kan sendes videre til beslutningstaker: 3. Konklusjon Er denne mini-metodevurderingen tilfredsstillende utført? - det bør gjøres endringer i henhold til forslagene i spørsmål 2 Del 2 fagfellevurdering 19

20 HABILITET OG SIGNATUR FOR FAGFELLE 1. Har du personlige økonomiske interesser som kan påvirke vurderingen? spesifiser under 2. Har din avdeling økonomiske interesser som kan påvirke vurderingen? spesifiser under 3. Har du tilknytning til industrien som kan påvirke vurderingen? spesifiser under Sted, dato Signatur Del 2 fagfellevurdering 20

21 DEL 3 fylles ut av den som forbereder saken for beslutning i helseforetaket Tittel: Dato: Helseforetak: Del 3 beslutning 21

22 KONTAKTINFORMASJON Navn: E-post: 1. Er det gjort greie for effekt, sikkerhet og kostnader på en tilfredsstillende måte? Kommentarer: 2. Er det sannsynliggjort at klinisk effekt av ny metode er like god eller bedre enn eksisterende behandlingstilbud? Kommentarfelt: 3. Vurderer du at sikkerheten i form av komplikasjoner og bivirkninger er tilstrekkelig avklart og at metoden ikke medfører større risiko for pasienten enn eksisterende behandling? Kommentarfelt: 4. Kan metoden innføres innenfor eksisterende økonomiske rammer? Kommentarfelt: 5. Vil innføring av metoden kreve organisatoriske endringer (som for eksempel endring i arbeidstidsordning, vaktplan og annet) Kommentarfelt: Del 3 beslutning 22

23 6. Vil innføring av metoden kreve kompetansehevende tiltak? Kommentarfelt: 7. Finnes det lokaler som er egnet til bruk for gjennomføring av metoden? Kommentarfelt: 8. Vil innføring av metoden kunne reise viktige etiske problemstillinger? Kommentarfelt: 9. Konklusjon Bør metoden innføres i helseforetaket? Utdyp i kommentarfeltet under., problemstillingen bør løftes til regionalt nivå i iht. kriterier i veileder, metoden betraktes som ikke-etablert, og bør kun tilbys innenfor rammen av en studie (iht. til forskningslovgivningen), andre årsaker Kommentarfelt: 10. Er det oppgitt en tilfredsstillende plan for oppfølging av metoden i innføringsperioden? Sted, dato Signatur Del 3 beslutning 23

24 HJELPETEKSTER TIL SKJEMAET (Del 1) Spørsmål 9 Med unntak av utstyr til klinisk utprøving må medisinsk utstyr markedsført i Europa (inkludert Norge) være samsvarsvurdert ved CE-merking. Opplysninger om CE-merking kan man få ved å kontakte produsenten av utstyret. Tilbake til skjemaet Spørsmål 10 Med anerkjente retningslinjer menes norske nasjonale retningslinjer og andre norske eller internasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer eller prosedyrer. Tilbake til skjemaet Spørsmål 12 og 13 Fullstendig hjelpetekst for litteratursøk finnes her. Hvordan søke etter relevant litteratur A. Tenk på hvilke søkeord som kjennetegner: 1. den aktuelle pasientgruppen eller problemet pasientene har 2. intervensjonen du er interessert i B. Husk muligheten til å trunkere søkeord! Å trunkere betyr å søke på stammen av et ord for å få med entalls-/flertallsendelser og ulike varianter av ordet. Eksempelvis gir et søk på ordet vaccin* treff på vaccine, vaccines, vaccination, vaccinating osv. Vær oppmerksom på at ulike databaser bruker ulike trunkeringstegn (* eller $). C. Når relevante søkeord er funnet, er det viktig å kombinere dem på riktig måte i databasene. Da bruker man kombinasjonsord (eller boolske operatorer). De vanligste er AND og OR. AND Avgrenser søket fordi begge søkeordene må være med i referansen OR Utvider søket ved å gi treff på referanser som inneholder enten det ene, det andre eller begge søkeordene Hjelpetekster 24

25 Dette er hovedprinsippet for hvordan søkeord kombineres: 1. Pasientord 1 OR Pasientord 2 OR Pasientord 3 2. Intervensjonsord 1 OR Intervensjonsord 2 OR Intervensjonsord 3 3. Utfallsord 1 OR utfallsord 2 OR utfallord AND 2 AND 3 Det vil ofte være hensiktsmessig bare å søke etter pasientpopulasjonen og intervensjonen og kombinere disse to bolkene med operatoren AND. Noen ganger kan det være nok å søke kun etter intervensjonen. Tilbake til skjemaet spørsmål 12 Tilbake til skjemaet spørsmål 13 Spørsmål 14 Systematiske oversikter skal være hovedkilden for dokumentert effekt og sikkerhet. Dersom det ikke foreligger slik oppsummert forskning skal primærstudier benyttes. Det er hvilke kliniske problemstillinger som skal løses (for eksempel effekt, sikkerhet, diagnostikk) som avgjør hvilke studiedesign som best kan besvare spørsmålet, enten primærstudiene foreligger enkeltvis eller om de er oppsummert i en systematisk oversikt. Tabell 1 gir en generell oversikt over kjernespørsmål med foretrukket studiedesign på primærstudiene i prioritert rekkefølge. Tabell 1: Kjernespørsmål med foretrukket studiedesign Spørsmål om: Studiedesign Kjernespørsmål Effekt av tiltak for behandling og diagnostisering Sikkerhet Diagnostisk nøyaktighet Fortrinnsvis randomiserte kontrollerte studier (RCT) og andre kontrollerte studier Randomisert kontrollert studie (RCT) Kohortstudie Kasus-kontrollstudie Pasientserier Tverrsnittstudie (med en gullstandard) Hvordan kan sykdommen behandles, diagnostiseres, forebygges eller pasienten rehabiliteres? Hvilke bivirkninger eller komplikasjoner kan oppstå som følge av behandlingen? Hvordan kan vi avgjøre om en person er syk? For å besvare spørsmål om effekt av et tiltak er randomiserte kontrollerte studier best egnet. Disse studiene er bedre beskyttet mot systematiske feilkilder enn observasjonsstudier. Dette gir grunnlaget for å inndele studietyper i et hierarki som gjenspeiler hvilke studier som best besvarer spørsmål om effekt (figur 1). Her vil for eksempel pasientserier og kasuistikker komme nederst i hierarkiet fordi de ikke har noen kontrollgruppe og derfor er dårlig egnet til å si noe om hvorvidt effekten av tiltaket skyldes tiltaket selv eller andre grunner (feilkilder). Det er viktig å være klar over at gode og dårlige studier finnes på alle nivåer i studiehierarkiet, men at jo lavere en studie er plassert i hierarkiet, desto større er muligheten for at studien kan ha systematiske feil. Hjelpetekster 25

26 Figur 1: Hierarki av studiedesign for studier av effekt (primærstudier) Randomiserte kontrollerte studier Kontrollerte studier Kohortstudier Kasus-kontrollstudier Tverrsnittstudier Pasientserier Kasuistikker Grad av bias (skjevhet) Når relevante systematiske oversikter og/eller primærstudier er identifisert, må man vurdere hvor solid den samlede dokumentasjonen er. Spørsmål man bør stille seg for å få svar på dette, er blant annet: Studiedesign: Har studiene en studiedesign som er egnet til å besvare spørsmålet mitt? (se tabell 1) Studiekvalitet: Hvordan er studiene planlagt og gjennomført? Er studien fri for alvorlige feilkilder? Vanlige feilkilder er: - ved fordeling av pasientene til tiltaks- og kontrollgruppe (er utvalget tilfeldig fordelt (randomisert) til tiltaks- og kontrollgruppe, og er denne randomiseringen skjult?) - ved seleksjon av pasientene (er gruppene som sammenlignes like, eventuelt er de justert for forskjeller?) - måten intervensjonen er gitt på (er pasient og behandler uvitende om hvilke tiltak som ble gitt, dersom dette er mulig?) - selektiv rapportering (er alle relevante utfall rapportert?) - inngår data fra alle pasientene i studien? Konsistens: Peker resultatene fra de enkelte studiene i samme retning eller spriker de i en grad som gjør deg usikker på hva den sanne, underliggende effekten egentlig er? Relevans: Er det samsvar mellom det opprinnelige spørsmålet og studiene med hensyn til type tiltak, hvilke pasienter det er prøvd ut på og utfall som er målt? Presisjon: Hvor mange pasienter og hendelser er inkludert i studiene og hvor stor er usikkerheten i resultatene? Rapporteringsskjevheter: Er det mulighet for at det foreligger publikasjonsskjevheter og/eller skjevheter i hvilke utfall som det rapporteres på? Tilbake til skjemaet Spørsmål 16 Utfordrer metoden etablerte normer, verdier eller prinsipper, slik som rettferdighet, (fordelings)likhet, verdighet, selvbestemmelse, velgjørenhet, ikke-skade eller sosiale eller religiøse verdier (familierelasjoner)? Hjelpetekster 26

27 Tilbake til skjemaet Spørsmål 23 Alle kostnader skal beregnes ut fra et helseforetaksperspektiv. I tilfeller der utstyret er gitt som gave, skal man likevel anslå kostnadene. Opplys om at utstyret er en gave. Man må beregne nåverdien for å måle lønnsomheten ved å innføre en ny metode. Benytt en diskonteringsrente på 4 % om det ikke er grunnlag for å fastsette denne særskilt. Tilbake til skjemaet Spørsmål 24 Merkostnad per behandlet pasient per år (fra et helseforetaksperspektiv) vil framgå i kolonnen til høyre. Den tekniske beregningen av dette gjøres automatisk i eget Excel skjema, men man må selv beregne kontantstrømmene som skal legges inn i skjemaet. En rekke utgifter vil kunne endre seg som en direkte konsekvens av å innføre en ny metode. Eksempler på dette kan være utgifter til: Utstyr Medikamenter Implantater Laboratorierekvisita Annet medisinsk materiell Servicekostnader Driftskostnader PCer (Dette kan for eksempel være utgifter knyttet til PC) Diverse forbruksmateriell Dersom aktivitet knyttet til innføringen av en ny metode kommer i tillegg til eksisterende metode ville økningen i disse kostnadene vært relativt enkel å estimere. Innføring av en ny metode vil imidlertid også kunne innebære for eksempel nedtrapping av en gammel metode, fortrenging av eksisterende pasientgrupper, frigjøring av kapasitet som benyttes til nye pasienter med mer. Dette vil også påvirke kostnadene nevnt ovenfor, og utfordringen er å beregne netto kostnadsendring. Tilsvarende vil man måtte beregne netto inntektsendring, der man tar hensyn til endring i inntekter både knyttet til nåværende pasienter og eventuelle nye pasienter. Normalt vil administrasjonskostnader, husleie og andre felleskostnader ikke påvirkes av at det innføres en ny metode, forutsatt at den nye metoden ikke medfører store organisatoriske endringer. Den største utfordringen består i å estimere endringer i lønnskostnader. Det kan tenkes at endringer i arbeidsoppgaver eller i aktivitet kan påvirke kostnader knyttet til overtid og merarbeid på kort sikt, mens det på lang sikt kan påvirke faste lønnskostnader. Dette vil være i tilfeller hvor man må ansette nytt personell som følge av innføring av den nye metoden. Innføring av en ny metode vil ofte påvirke liggetider og pasientsammensetning. Den økonomiske effekten av dette vil være situasjonsbetinget, og beregningen må gjerne baseres på en skjønnsmessig vurdering. Nedenfor gis det eksempler på ulike situasjoner som kan oppstå ved innføring av ny metoder, og hvordan disse kan vurderes. Hjelpetekster 27

28 Tap av pasientgrupper. Innføring av ny behandling kan medføre tap av pasienter som følge av at pasientene blir behandlet et annet sted. Om så er tilfelle vil man måtte foreta beregninger både for avdelingen som avgir pasienter og avdelingen som får nye pasienter. De økonomiske konsekvensene av dette vil være situasjonsbestemt: Kommer nye pasienter inn fra venteliste? I så fall blir det ingen reduksjon i totalt antall liggedager. o Endring i inntekter og kostnader avhenger av hvilke pasienter som går ut og hvilke som kommer inn. Noen ganger kan det være store forskjeller, for eksempel dersom en av pasientgruppene trenger et dyrt implantat. Om det ikke foreligger særskilte opplysninger kan uendrede inntekter og kostnader legges til grunn. Redusert bruk av korridorsenger? Ikke nye pasienter inn. o Marginal reduksjon i kostnader; for eksempel rene senger, vaskeri og mat (og i enkelte tilfeller merarbeid og overtid). o Kan også gi økonomiske fordeler på lengre sikt som er vanskelige å måle; eksempelvis mindre slitasje på personale (redusert sykefravær) og færre sykehusinfeksjoner. o Tapt inntekt knyttet til pasientene man mister, og som ikke erstattes av nye. Redusert bruk av ordinære senger? Ikke nye pasienter inn. o Tilsvarende effekt som for redusert bruk av korridorpasienter, men med større potensial for å oppnå reelle kostnadsbesparelser gjennom å tilpasse fast bemanning til lavere pasientantall. Nye pasientgrupper. Samme vurderinger som under forrige punkt ( Tap av pasientgrupper), men med motsatt fortegn. Reduksjon i liggetid for nåværende pasientgrupper. Om innføringen av en ny metode medfører kortere liggetid for pasientene vil de økonomiske konsekvensene også her være situasjonsavhengig: Nye pasienter inn fra venteliste? I så fall ingen reduksjon i totalt antall liggedager. o Endring i kostnader er avhengig av ressursbruken knyttet til de nye pasientene. Totalt antall liggedager er uendret, men gjennomsnittskostnad pr. liggedøgn kan forventes å øke noe når man får flere pasienter kombinert med kortere gjennomsnittlig liggetid. I tillegg kan det være snakk om store kostnadsøkninger dersom den nye metoden for eksempel innebærer bruk av dyre medikamenter eller ved behov for et dyrt implantat. o Økt inntekt knyttet til nye pasienter, uendret inntekt knyttet til eksisterende pasienter (inntil eventuell revisjon av DRG-vekting). Redusert bruk av korridorpasienter? Ikke nye pasienter inn. o Kostnadsendringer knyttet til bruk av den nye metoden; nye medikamenter, nytt utstyr med mer. o Marginal reduksjon i kostnader som avhenger direkte av antall liggedager; for eksempel rene senger, vaskeri og mat (og i enkelte tilfeller merarbeid og overtid) o Kan også gi økonomiske fordeler på lengre sikt som er vanskelig å måle; mindre slitasje på personale (sykefravær) og færre sykehusinfeksjoner. o Uendret inntekt (inntil eventuell revisjon av DRG-vekting). Redusert bruk av ordinære senger? Ikke nye pasienter inn. o Tilsvarende effekter som for redusert bruk av korridorpasienter, men med større potensial for å oppnå reelle kostnadsbesparelser knyttet til reduksjon i antall liggedager gjennom å tilpasse fast bemanning til lavere pasientantall. Hjelpetekster 28

29 Økning i liggetid for nåværende pasientgrupper. For eksempel ved innføring av ny behandling som gir pasientene bedre helse, men som samtidig innebærer økt liggetid. Samme vurderinger som under punktet (Reduksjon i liggetid for nåværende pasientgrupper), men med motsatt fortegn. Om man benytter en gjennomsnittskosttankegang kan man regne ut kostnadsendringer på denne måten: Endring i pleiekostnad = Pleiekostnader sengepost/antall liggedøgn*endring antall liggedøgn Endring i legekostnad = Legekostnad poliklinikk/antall konsultasjoner*endring antall konsultasjoner Endring i ISF-inntekt beregnes som følger for de enkelte pasientgrupper: Antall opphold/konsultasjoner * DRG-poeng * 0,4 * enhetsrefusjon Tilbake til skjemaet Spørsmål 25 Man skal her gi en antagelse om dagens pasientgrunnlag for metoden. Man skal ikke regne med potensielle nye gjestepasienter. For de økonomiske konsekvensene se over. Tilbake til skjemaet Spørsmål 26 Merkostnad: Differanse mellom kostnader knyttet til ny og dagens behandling. Denne kan godt være negativ dersom ny behandling er kostnadsbesparende. Her skal man oppgi totale merkostnader for sykehuset, og ikke bare merkostnad per pasient. Man må altså ta utgangspunkt i hvor stort pasientgrunnlaget kan tenkes å være. Tilbake til skjemaet Spørsmål 27 De budsjettmessige konsekvensene for foretaket fremgår automatisk nederst i fanen Hovedark i Excel hjelpearket dersom man har fylt inn skjemaet for endringer i kontantstrømmer. Det er viktig at man tar hensyn til hvordan den nye metoden vil påvirke økonomien til relevante enheter i sykehuset. Ved innføring av en ny metode kan man oppleve en kostnadsøkning ved en annen enhet enn der endringen blir gjort. Denne kostnadsøkningen kan oppveie kostnadsbesparelsene, og er viktig å være oppmerksom på. Kapasiteten til støtteenhetene bør derfor også vurderes. Spørsmål 28 Hvilken konsekvens har den nye metoden fra et samfunnsøkonomisk perspektiv? Tilbake til skjemaet Spørsmål 29 Innføring av ny metode kan tenkes å føre med seg tilleggskostnader eller besparelser for andre enn sykehuset. Innføringen kan tenkes å ha effekt for andre sykehus, for kommunen eller andre sektorer enn helsesektoren. Hjelpetekster 29

30 Tilbake til skjemaet Spørsmål 32 Etablert behandling (dokumentert effektiv behandling) er behandling der virkning og nytte er avklart som god nok i gode kliniske studier a med relevante endepunkt b. Først når slik dokumentasjon foreligger, kan det vurderes om behandlingen skal inngå som en del av det ordinære offentlige helsetilbudet. Ikke-etablert behandling omfatter behandling som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon til å klassifiseres som etablert behandling. Dette tilbys gjennom forskningsstudier som kan gi et bedre grunnlag for beslutning om metoden skal tilbys som ordinær behandling. a Gode kliniske studier vil fortrinnsvis være randomiserte kontrollerte studier, men kan også være andre kontrollerte studier. Ved innføring av nye metoder der forskningsgrunnlaget er fra observasjoner av pasienter må det skisseres en særskilt plan for monitorering av pasientene, eventuelt planlegges en forskningsstudie 1. b Klinisk relevante endepunkter vil være harde endepunkter og pasientopplevde endepunkter som livskvalitet, smerte og funksjonsnivå. I noen tilfeller kan surrogate endepunkter benyttes dersom det er et klart samsvar til kliniske endepunkt. Ofte brukes prosessmål som surrogat for helseeffekt, som for eksempel re-innleggelse og re-intervensjon. Innføring av nye metoder uten kliniske data krever en plan for monitorering av pasientene 1. 1 Rapport fra Helsedirektoratet (2009): Nye og kostnadskrevende metoder Tilbake til skjemaet Hjelpetekster 30

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Faglig grunnlag for perkutan behandling av kronisk okkluderte coronarkar (cto). Dato: Desember 2013 Helseforetak:

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Bronkial termoplastikk ved astma Dato: 21.05.15 Helseforetak: Oslo Universitetssykehus Innhold INTRODUKSJON

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Rainbow Acoustic Monitoring Dato: 18.06.2014 Helseforetak: Helse Fonna Innhold INTRODUKSJON DEL 1 (FOR FORSLAGSSTILLER):

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Brace-behandling for pasienter med Pectus carinatum Dato: 27.07.2016 Helseforetak: Haukeland universitetssykehus

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 1.0/11.2012 Tittel: Kryobiopsier ved utredning av diffuse lungesykdommer herunder akutt og kronisk rejeksjon etter lungetransplantasjon

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 7.0/27.06.2014 oppdatert fra 24.06.14 Tittel: Mobil PET-CT i Helse Sør-Øst Dato: 23.06.2014 Helseforetak: Sørlandets Sykehus

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Focal One HIFU Dato: 27.04.15 Helseforetak: Oslo universitetssykehus Innhold INTRODUKSJON DEL 1 (FOR FORSLAGSSTILLER):

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus

Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Per Oral Endoskopisk Myotomi (POEM) til behandling av akalasi Dato: 01.11.14 Helseforetak: Helse Bergen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Mini-metodevurdering (mini-hta)

Mini-metodevurdering (mini-hta) Mini-metodevurdering (mini-hta) - et verktøy for bruk i helseforetakene Fagseminar, HOD, 24.01.2013 Anund Rannestad Forsknings- og utviklingsavdelingen Helse Bergen HF Overordnet målsetting for systemet

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Tonsillotomi versus tonsillektomi som behandling for tonsillehypetrofi hos barn Dato: 30.09.2014 Helseforetak:

Detaljer

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder

Mini-HTA. Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Mini-HTA Hurtigvurdering av nye medisinske metoder Brynjar Fure, Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, nevrolog og geriater, Seksjon for hjerneslag,

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Laktatmåling i fostervann Dato: 04.03.2016 Helseforetak: Helse Bergen HF Innhold INTRODUKSJON DEL 1 (FOR

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 28.4.14 Tittel: Vektdyner Dato: 28.4.2014 Helseforetak: Oslo universitetssykehus Innhold INTRODUKSJON DEL 1 (FOR FORSLAGSSTILLER):

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( ) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Et nasjonalt system for innføring og vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling Oktober 2011 Nye metoder muligheter og

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Elektrokjemoterapi (ECT) som palliativ behandling av maligne tumores i cutis og subcutis Dato: Helseforetak:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

System for innføring av ny teknologi

System for innføring av ny teknologi System for innføring av ny teknologi Iselin Syversen Møte LFH 20. november 2012 1 Agenda Innledning, herunder presentasjon av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten v/ HOD Presentasjon

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hva er kunnskapsbasert praksis? Trinnene i kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis det har vi ikke tid til! Hege Berge Rådgiver Evelyn Skalstad Rådgiver Skap gode dager Drammen kommune 27.04.2016 27.04.2016 2 Hva er kunnskapsbasert praksis? 27.04.2016 3 27.04.2016

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Transport ECMO i Helseregion Nord (ECMO - extracorporeal membrane oxygenation) Dato: 16.12.14 Helseforetak:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen Lederkonferanse 17. til 19. mars 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering

Nasjonalt system for metodevurdering Nasjonalt system for metodevurdering for bedre og tryggere pasientbehandling Møte med Leverandører for helse-norge fredag 8. februar 2013 Møte med LFH - 8. februar 2013 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i. barnehager og skoler Effekt av smitteverntiltak i Kunnskapsesenterets nye PPT-mal barnehager og skoler Ingeborg Lidal, MD, PhD; Austvoll-Dahlgren A, Berg RC, Vist GE Seksjon for forebyggende, helsefremmende og organisatoriske

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal nettverksgruppe for behandlingshjelpemidler 4. november 2015 Ellen Nilsen, Sekretariat nasjonalt system for innføring av

Detaljer

Hvor og hvordan finner du svar på

Hvor og hvordan finner du svar på Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Den nye lillesøsteren forenklede metodevurderinger på lokalt nivå (mini-hta)

Den nye lillesøsteren forenklede metodevurderinger på lokalt nivå (mini-hta) Helene Arentz-Hansen, Inger Natvig Norderhaug, Gro Jamtvedt, Sari Ormstad, Brynjar Fure Den nye lillesøsteren forenklede metodevurderinger på lokalt nivå (mini-hta) Michael 2012;9: 118 126 Mini-HTA er

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Ø Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Metodevarsling. Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Metodevarsling. Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Erfaringer fra etablering av metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Metodevarsling Vigdis Lauvrak, seniorforsker seksjon for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri?

Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Hvordan finne kunnskap om akuttpsykiatri? Akuttnettverket, Gardermoen 30.april 2013 Monica Stolt Pedersen Forskningsbibliotekar Sykehuset Innlandet HF Avdeling for kunnskapsstøtte/bibliotektjenesten E-post:

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

MYELOMATOSE: Kombinasjonbehandling Daratumumab+Velcade+Dexamentason

MYELOMATOSE: Kombinasjonbehandling Daratumumab+Velcade+Dexamentason From: Anne- Karin Beggerud Sent: 25. januar 2017 12:09 To: Postmottak (Ekstern post til arkivet); akbeggerud@gmail.com Subject: Fwd: Fwd: Fwd: Forslag til nasjonal metodevurdering

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004

Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004 Organisering av akutt-tjenester i sykehus Arbeidsnotat fra Kunnskapssenteret 2004 http://www.kunnskapssenteret.no/ Hvorfor kunnskapssenter? Behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus

Mini-metodevurdering. - beslutningsprosessen. Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Mini-metodevurdering - beslutningsprosessen Karin Borgen Spesialrådgiver Stab medisin, helsefag og utvikling Oslo universitetssykehus Arbeidet med mini-metodevurdering i Oslo universitetssykehus - hovedelementer

Detaljer

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport: Lavflow anestesi (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyren skal gi beslutningsstøtte for trygg og kunnskapsbasert bruk av lavflow i vedlikeholdsfase

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN RANDOMISERT KONTROLLERT STUDIE (RCT) Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 04.12.2009 GA01 2015 Nye Auditorium 13, Domus Medica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 0900 Forelesning 1000

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering X Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Finne litteratur. Karin Torvik. Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Finne litteratur Karin Torvik Rådgiver Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Ulike former for kunnskap Teoretisk og praktisk kunnskap Teoretisk kunnskap er abstrakt, generell,

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Skjema for mini-metodevurdering

Skjema for mini-metodevurdering Skjema for mini-metodevurdering - vurdering av nye metoder i sykehus Versjon 2.0/10.2013 Tittel: Pasientnær høysensitiv CRP ved mistanke om neonatal sepsis Dato: 01.12.14 Helseforetak: Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering

Nasjonalt system for metodevurdering Nasjonalt system for metodevurdering Jan Frede Unhjem, seniorrådgiver Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Novembermøtet, 17.11.2014 www.nrpa.no Bakgrunn Varierende eller manglende praksis

Detaljer

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om:

Styresak. Helsedepartementet ønsker særlig at Helse Vest RHF uttaler seg om: Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 1. april 2003 Styresak nr: 027/03 B Dato skrevet: 26.03.2003 Saksbehandler: Hans Stenby Vedrørende: Søknad om godkjenning av privat ortopedisk

Detaljer

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas

Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Ellen Nilsen, Helsedirektoratet System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Oslo

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser

Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Hege Kornør 01.10.2009 GA02 A1.1001 Auditorium Domus Odontologica Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Systematiske oversikter Meta-analyser Cochrane collaboration Internettressurser Plan 1300 Forelesning 1400

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet

Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet Samhandlingsrutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Hedmark og Oppland og Sykehuset Innlandet 1. Formål: Denne rutinen beskriver den gjensidige hospiteringsordningen mellom partene.

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner

Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Hege Kornør 14.01.2010 Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Kritisk vurdering av forskningspublikasjoner Implementere Refleksjon i fagutøvelsen; Erkjenne og identifisere informasjonsbehov Formulere spørsmål

Detaljer

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service.

Nakkekrage. mulighet for nasjonal konsensus. Norwegian trauma competency service. Norwegian trauma competency service Nakkekrage mulighet for nasjonal konsensus www.traumatologi.no Nasjonalt kompetansetjeneste for Traumatologi Er en nasjonal tjeneste som jobber for å bedre behandlingen

Detaljer

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert

Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Lett tilgjengelig, men likevel kunnskapsbasert Professor Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Bergen ehelsekonferansen 2010 www.kunnskapsbasert.no

Detaljer

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

System for håndtering av ny teknologi i sykehus Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi

Detaljer

Forord. Hvorfor lese denne boka

Forord. Hvorfor lese denne boka Forord Hvorfor lese denne boka Alt helsepersonell ønsker å praktisere på grunnlag av god kunnskap. Vi vet at kunnskap redder liv og at mangel på kunnskap kan koste liv og helse. Med en overveldende mengde

Detaljer

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011

Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 Kunnskapshierarkiet- Hva betyr det for oss? Olav M. Linaker 2011 1 Hva er forskning og kunnskap Forskning er å finne ny kunnskap på en troverdig måte Vi ser stadig forskningsresultater som spriker. SSRI

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Mini-metodevurdering: Rask og trygg innføring av nye metoder i sykehus

Mini-metodevurdering: Rask og trygg innføring av nye metoder i sykehus Norsk Epidemiologi 2013; 23 (2): 171-175 171 Mini-metodevurdering: Rask og trygg innføring av nye metoder i sykehus Brynjar Fure, Sari Susanna Ormstad, Vidar Jusnes Vang, Vigdis Lauvrak, Katrine Bjørnebek

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?

Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø,

Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/ Bodø, Møtedato: 22. november 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Geir Tollåli/90945509 Bodø, 10.11.2017 Styresak 125-2017 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling

Detaljer

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Spørsmålsformulering - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF Agenda v Kunnskapsbasert praksis v Forberedelse til litteratursøk v Spørsmålsformulering

Detaljer

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016

Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus. Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Har Supported Employment effekt? Foreløpig kunnskapsstatus Heid Nøkleby Inkluderingskompetanse 20. september 2016 Oversikt Seksjon for velferdstjenester, Kunnskapssenteret Oppdraget fra Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Aseptisk teknikk METODERAPPORT

Aseptisk teknikk METODERAPPORT Aseptisk teknikk METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at aseptisk teknikk utføres på en sikker og hensiktsmessig

Detaljer

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Evaluering Kunnskapsesenterets av pilotprosjektet om nye PPT-mal mini-hta i Helse Vest RHF Seksjon for spesialisthelsetjenesten: Helene Arentz-Hansen, Forsker Bakgrunn Oppdragsgiver: Helse Vest RHF Oppstart:

Detaljer

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold

Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer