BÆRUM KOMMUNE. Hefte med alle høringsuttalelser Skolebehovsanalyse

Transkript

1 BÆRUM KOMMUNE Hefte med alle høringsuttalelser Skolebehovsanalyse april 2018

2

3 Oversikt over høringsuttalelser Med henvisning til tema innspillet uttaler seg om Innspillet uttaler seg om følgende tema: Nr. Fra Side X 59 1 SU Bekkestua (ungdoms)skole X 1 2 SU Belset skole X 3 3 SU Bjørnegård skole X 4 4 SU Blommenholm skole X 5 5 SU Bryn og Hammerbakken skole X 6 6 SU Eiksmarka skole X X 8 7 SU Emma Hjorth skole X 10 8 SU Evje skole X 11 9 SU Grav skole X SU Haug skole X SU Hauger skole X SU Hosletoppen skole X SU Hundsund skole X X SU Jar skole X SU Levre skole X X SU Lysaker skole X SU Løkeberg skole X SU Mølladammen skole X SU Skui skole X SU Stabekk skole X X SU Storøya skole X X X SU Tanum skole X SU Østerås X FAU Hosle skole X Ungdomsrådet X X Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne X Bærums Verk vel X Kolsås vel X Malurtaasen vel X X Sandvika vel X Bærum Kulturråd X Utdanningsforbundet Bærum X Utdanningsforbundet Hosletoppen skole X Utdanningsforbundet Østerås skole X 57 Rykkinn Tema 1: Ny skole for barnetrinnet i Sandvika, plassering og inntaksområde Tema 2: Tidspunkt for utvidelse av Bjørnegård ungdomsskole Tema 3: Etablere egne inntaksområder for barneskolene Emma Hjorth og Skui Tema 1: Sikre skolekapasitet i samsvar med behov Tema 2: Midlertidig løsning i påvente av Oksenøya barneskole Tema 3: Redusere inntaksområdet til Storøya barneskole Tema 1: Utvide Eiksmarka barneskole og avvikle fellesområdet Tema 2: Møte behov for rehabilitering og økt kapasitet på ungdomstrinnet Tema 1: Ny barneskole på Ballerud Tema 2: Ny ungdomsskole i sørøstre Bærum Tema 3: Redusere inntaksområdet til Jar barneskole Tema 4: Redusere inntaksområdet til Hosle barneskole Tema 5: Justere inntaksområdene til skolene Stabekk og Bekkestua b. Tema 1: Møte behov for rehabilitering av Bryn og Hammerbakken Andre forhold (f.eks. størrelse på skolene, andre skoler og inntaksområder etc.) 35 Foreldre og beboere tilknyttet Hammerbakken, diverse uttalelser Sandvika Vøyenenga Fornebu Østre Bærum nord Østre Bærum sør 36 Høvik Stasjonsby KS X Høvikhagen AS X 242

4 BÆRUM KOMMUNE BEKKESTUA SKOLE skolebehovsanalyse Høringssvar fra SU - Bekkestua skole Skolebehovsanalyse Bakgrunn Vi er kjent med at det kommende halvår er en konseptfase der prosjektansvarlig Byggherre på vegne av Bærum kommune Eiendom vurderer alternative løsninger som på bakrunn av en samfunnsøkonoisk analyse skal danne grunnlag for planleggiensfasen (skisse/forprosjekt). Bekkestua skole er i skolebehovsplanen planlagt som en 10 parallell skole med oppstart august Skolen har hatt drøftinger og mottatt innspill fra foreldre, elever og ansatte. Innspill Det er avgjørende at kommunens politikerne er godt orientert/opplyst og har balansert og nyansert informasjon som bakgrunn for sin beslutning om eventuelt å bygge landets største ungdomsskole med kapasitet til 900 elever. Vi har erfaringer med skoler på slike størrelser i Norge på videregående nivå, men liten erfaring fra rene ungdomsskoler. SU mener at det er viktig å hente inn informasjon fra forskning, men også erfaringsbasert kunnskap fra inn- og utland. Dette for å unngå fremmedgjøring, skape trygghet, samhold, eieforhold og sikre at alle elever blir sett av trygge voksne i et godt, inkluderendede og transparent læringsmiljø. SU på Bekkestua ønsker å utfordre det som omtales som «nytt skolekonsept» i skolebehovsanalysen. Nytt skolekonsept omtales flere steder. Det nye skolekonseptet omtales slik: Stor befolkningsvekst, arealknapphet og hensynet til robust fagmiljø, rekruttering av lærere og økonomi tilsier at det etableres større skoler enn tidligere. Noe som innebærer å: a. Utnytte potensialet i eksisterende og nye anlegg b. Slå sammen eksisterende skoler c. Oppnå en mer ressurseffektiv arealbruk Skolekonseptet gir overordnede prinsipper og strategier for nye, arealeffektive skoleanlegg. Målet er å finne en modell som både tilfredsstiller kravet til god kvalitet på undervisning og kravet til en økonomisk forsvarlig drift (livssyklus- og virksomhetskostnader), tilpasset ulike skolestørrelser. Postadresse: Postboks 700 Bekkestua E-post: bekkskol@baerum.kommune.no Besøksadresse: Falkeveien 14/16 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 1

5 Skolekonseptet innebærer at rom-, funksjons- og arealprogram i større grad enn tidligere standardiseres. Følgende strategiske grep har vært i fokus i arbeidet: Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg (herunder justere inntaksområder) Utvide eksisterende skoleanlegg (permanent eller midlertidig) Bygge nye skoler Etablere større og mer effektive enheter i samsvar med nytt skolekonsept Erverve tomter til fremtidige skolebygg Slik skolekonseptet nå fremstår mener SU det legges betydelig vekt på kostnadseffektive og driftstsmessige hensyn. Skolekonseptet omtaler forhold som omtaler opplæringen slik «tilfredsstiller kravet til god kvalitet på undervisning» Etter vår syn trenger vi å løfte og konkretisere områdene: Elevenes læringsforhold Elevenes behov for et trygt skolemiljø Ansattes arbeidsforhold SU mener at det er av vesentlig betydning at det det ikke kun gjøres grundige bygningsmessige vurderinger, (utformingen av et bygg og uteareal), men også organisatoriske (organisering og ressurs til ledelse, administrasjon og støttefunksjoner) i forkant av en beslutning. En proposjonalitet i ressurstildelingen må vurderes Dette gjelder ledelsesressurs, stab/støtte, miljøarbeider, rådgiverfunksjon, sosiallærer og helse. Sentrale områder SU ønsker at brukerne skal være medbestemmende på: Arealutnyttelse Gode, trygge og oversiktlige oppholds og aktivitetsarealer innendørs for elever. Det uttrykkes bekymring for mulighetene til å skape trygghet, felleskap, sosial utvikling, tilhørighet og det psykososiale miljøet. Utomhus inspirerende, trygge og oversiktelige utendørsarealer som kan kombineres med læring i alle fag, samt tilgang til idrettsanlegg for kroppsøvingsseksjonen. Spesialrom - Disponering av spesialrom (naturfag,m&h, k&h og kroppsøving). Skolen disponerer håndballhallen og svømmehallen til kroppsøving. Det er ikke hensiktsmessig med sambruk (barneskole) og vår faglige vurdering er at det opplæringsmessig ikke er forsvarlig å belegge salen med mer enn to klasser samtidig fortrinnsvis med samme tema på samme trinn. Vi har i dag en utfordring med å få til dette i dag med 17 klasser om har to timer kroppsøving hver pr. uke. Klasserom og grupperom SU mener det må legges opp til rom og tilstøtende grupperom til alle klasser. Morten Rondan Rektor, sekretær SU Side 2 of 3 2

6 BÆRUM KOMMUNE Belset skole Rykkinn Bærum kommune Dato: Høringssvar Skolebehovsanalyse , arkivsak 18/1526 SU ved Belset skolen har behandlet Skolebehovsanalysen i møte Høringsdokumentet er formidlet til foreldrene ved skolen, alle ansatte og elevrådet. Det er særlig fokusområde 8: Rykkinn som angår Belset skole og det er dette området vi uttaler oss om. Det er tidligere vedtatt at Belset skole og Rykkinn skole avdeling Gommerud skal slås sammen til en felles organisasjon fra og med Dette kom til etter anmodning fra personalet ved begge skoler og høringsrunde i SU ved Belset skole har i alle aktuelle høringer fremmet sitt ønske om at det settes opp et nytt bygg i stedet for å rehabilitere eksisterende, dette ønsket gjelder fortsatt. Vi ser at Skolebehovsanalysen legger opp til at nytt/rehabilitert bygg skal være klart til skoleåret 2023/2024 og leser dette som at man setter av tid til å planlegge og bygge nytt skolebygg på tomten der Gommerud står i dag. SU ved Belset har ingen innspill i forbindelse med de andre fokusområdene i Skolebehovsanalysen eller en eventuell samlokalisering av Bryn og Hammerbakken skole. Vennlig hilsen For SU ved Belset skole Even Nedberg, rektor Belset skole Besøksadresse: Belsetvn. 26 Rykkinn Postadresse: 1304 Sandvika e-post: belset.skole@ baerum.kommune.no 3 Org. nr Tlf: Faks:

7 Fra: Ola Schiager Sendt: 6. mars :23 Til: Bærum kommune Post Kopi: Ola Schiager Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Bjørnegård ungdomsskole, arkivsak 18/1526». Innspill fra Samarbeidsutvalget ved Bjørnegård skole Skolebehovsanalyse Vedtak: Kapasitet ved skolen, samt skolen som fem-parallell: Rektor orienterte om befaring mandag 5. mars vedr mulig innvendig ombygging for å få plass til flere klasserom for 5-parallell. 5 parallell vil dekke behovet for forventet vekst i nær fremtid innenfor dagens skolekrets. FAU/SU innspill: Verken FAU eller skolens administrasjon ønsker en baseskole. Dette ble behandlet i FAU/SU for noen år siden, nåværende FAU/SU støtter innstillingen. FAU/SU innspill: Det bør vurderes om nye barneskoler som skal bygges nær vekstområder kan bygges som 1-10 skoler. Dette virker fornuftig ift skolevei, og medfører trolig at dagens skolegrenser kan beholde som de er, noe som er ønskelig. Vel møtt! Tone Bjørseth-Andersen Leder SU 4

8 BÆRUM KOMMUNE BLOMMENHOLM SKOLE Bærum kommune v/atle Thorud Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/75976/BJORO høringsuttalelse Skolebehovsanalyse Blommenholm skole Skolebehovsanalysen er sendt ut til alle instanse ved skolen i forkant av SU-møte Samarbeidsutvalget ved Blommenholm skole støtter innholdet i Skolebehovsanalysen. Med hilsen Bjørn Rogstad rektor Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Halvorsens vei 2 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 5

9 Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse fra SU ved Bryn og Hammerbakken skole Skolebehovsanalysen er behandlet av FAU, av det pedagogiske personalet og av SU. FAUs synspunkter: FAU ved Bryn og Hammerbakken skole stiller seg svært positive til at det fra kommunens side er foreslått bygging av nye skolebygg tilknyttet Bryn og Hammerbakken skole. FAU tolker kommunens tilstandsanalyse dithen at begge skolens enheter er i en såpass dårlig forfatning sammenlignet med øvrige skolebygg i kommunen og at det derfor er behov for en omfattende rehabilitering og modernisering av begge skolens bygningsmasser. Basert på dagens standard og de nødvendige behov for modernisering, hvor det enda ikke er estimert et tidsrom for byggestart, legger FAU til grunn at Bryn og Hammerbakken skal prioriteres høyt opp på kommunes liste i forhold til en helhetlig fremdriftsplan. Den totale tilstanden og standarden til skolens bygningsmasser vil trolig bli dårligere for hvert år som går som videre kan medføre kostnadsdrivende vedlikehold, og derfor bør byggeprosessen starte så raskt som mulig. Kommunes anbefalte løsning er å legge ned Hammerbakken og prioritere en samlokalisering på avdeling Bryn. Dette støttes ikke av et samlet FAU ved Bryn og Hammerbakken. Representantene ved avdeling Hammerbakken har fått tilbakemeldinger fra foreldregruppen de representerer om at de ønsker å bevare nåværende lokasjoner, hvor det bygges nytt på Bryn og restaureres på Hammerbakken. Kommunens argumentasjon for å samlokalisere begge avdelingene i et nytt og større skoleanlegg på Bryn bygger på forskjellige hensyn. FAU vil anføre at det er vanskelig for oss å vurdere hvorvidt en samlokalisering vil gi et bedre læringsmiljø for barna eller økt effekt med et styrket fagmiljø for skolens lærere. På den ene siden kan vi se at en total sammenslåing kan gi en positiv effekt når det gjelder å samle alle lærekreftene på ett sted. Noen vil også kunne hevde at det vil være positivt å samle alle elevene allerede fra første klasse. Men på den andre siden ser vi at enkelte elever vil ha behov for små og trygge rammer og spesielt ved klassetrinnene 1-4. Dette håper vi ivaretas ved å opprettholde få paralleller for trinnene 1-4 slik som det er i dag på begge avdelinger. Uavhengig av argumentasjon knyttet til læringsmiljø eller lærerens fagmiljøer, ønsker FAU å presisere at det viktigste er at Bryn og Hammerbakken skole blir en ny og moderne skole, som videre vil sikre et nytt moderne læringsmiljø med en tidsriktig infrastruktur som er klar til å imøtekomme skolekretsens fremtidige behov hva gjelder organisatoriske og teknologiske behov. 6

10 Et sentralt fokusområde for FAU er viktigheten av dagens utearealer ved Bryn og Hammerbakken skole. Uavhengig av hvilken løsning som bestemmes, er det en forutsetning at det prioriteres å opprettholde dagens utearealer som tilrettelegger for at våre barn får naturlige lekeområder. Videre må det uavhengig av hvilke løsningsforslag kommunen lander på, prioriteres å tilrettelegge for trygge trafikale forhold, slik at kjøring til og fra skolenes områder evner å ivareta både barnas sikkerhet samtidig som en effektiv trafikkavvikling. FAU vil bemerke at avdeling Hammerbakken skole har en stor og viktig betydning for lokalmiljøet i hele Løkenhavna. Dersom kommunen velger å legge ned avdeling Hammerbakken vil dette kunne få direkte innvirkning på et unikt miljø som er bygd opp rundt skolens nærområde, hva gjelder idrettsaktiviteter og naturlige arenaer for utelek samt andre type sosiale aktiviteter som skolen brukes til utenom normal skoledrift. Hammerbakken skole bør ses på som mer enn et rent skolebygg, hvor skolens samlede areal (utendørs og innendørs) er svært viktige for Løkenhavans beboere. Tilsvarende argumentasjonen er også gjeldene for skolebygget på Bryn, hvor skolens samlede areal er viktig for lokalmiljøet rundt skolen. På vegne av FAU, Iuliana Pedersen FAU leder Pedagogisk personale ved Bryn og Hammerbakken skole støtter enstemmig alternativ 2. Argumenter som støtter opp under dette er blant annet: Bedre arbeidsmiljø for lærerne, fordi vi lettere kan spille på hverandre. Sitter på samme arbeidssted og kan lettere hjelpe hverandre på tvers av klassene Derav bedre læringsmiljø for elevene Lettere å finne venner, når det er flere å velge mellom Liten skole; bra i medgangstider, vanskeligere i motgang, fordi mange kjenner hverandre Slipper overgangen fra 4. til 5.trinn Lærerne på slipper reising mellom skolene 7

11 Samarbeidsutvalget ved Eiksmarka Skole 1304 Sandvika Bærum Kommune 1304 Sandvika Eiksmarka den Høring: Skolebehovsanalysen SU på Eiksmarka har valgt å gi en tilbakemelding på utbygging av fokusområdet Østre Bærum nord. Tema 1. Utvide Eiksmarka barneskole og avvikle fellesområdet FAU har allerede sendt inn sine betraktninger rundt utvidelsen av Eiksmarka skole. Det synes fornuftig å avvikle fellesområdet. Det skaper forutsigbarhet å ha faste inntaksområder. Vi støtter at grunnkrets 314A og 315A legges til Eiksmarka skole. Med en utvidelse av Eiksmarka, vil skolen ha kapasitet til å ta imot elever fra disse grunnkretsene samt fra annen utbygging i området. Tema 2. Møte behov for rehabilitering og økt kapasitet på ungdomstrinnet Med økt elevtall i Østre Bærum nord mener vi det er grunnlag for to ungdomsskoler. Å satse på en stor skole tror vi er uheldig. Det foreligger ikke forskning som tilsier at gigantskoler er hensiktsmessig for å fremme et trygt og godt skolemiljø. Vi tror derimot at for store skoler vil kunne oppleves som utrygt for aldersgruppen år. De er sårbare og har behov for trygge, gode rammer rundt seg. I dag går elevene fra Fossum på Eiksmarka skole. Når den videre utbyggingen på Fossum starter for fullt, vil det være behov for egen barneskole på Fossum. De elevene vil ikke ha sin tilknytning til Eiksmarka og vil således kunne gå på Hosletoppen. Analysefirma «Menon Economics» har på oppdrag fra Hosletoppen FAU sett på tallmaterialet Rådmannen har lagt frem. Firma trekker kommunens økonomiske kalkyler i tvil og anser dem for svært mangelfulle. Hvor fordelaktig alternativ 3 egentlig er, er således usikkert. En gigantskole som kan gi økt skolevegring og andre elevutfordringer, vil kunne koste samfunnet dyrt. Det er heller ingen sannhet at det er lettere å rekruttere lærere til en 8

12 kjempeskole enn til to mellomstore skoler. Vi mener videre at det er hensiktsmessig med to mellomstore skoler for å opprettholde gode fagmiljøer og valgmuligheter for elevene. Vi ser ikke at en gigantskole vil være bedre for elevenes læring. Hosletoppen har for eksempel, som kommunens miste ungdomsskole, kunnet tilby fag som kinesisk. Hosletoppen skole oppnår landets beste faglige resultater. Vi støtter alternativ 2. Nybygg av Hosletoppen som åtteparallell. Eksisterende skole rives for å gi plass til en ny og større skole som dimensjoneres til å ta i mot Fossum. Østerås videreføres som i dag. Mari Amundsen rektor, sekretær for SU 9

13 BÆRUM KOMMUNE EMMA HJORTH SKOLE Bærum kommune v/ Atle Thorud Unntatt offentlighet 13/ 13 Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/73055/HJANSS Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse Emma Hjorth skoles samarbeidsutvalg Skolebehovsanalysen ble sendt ut til alle FAU-medlemmene i forkant av SU-møte Samarbeidsutvalget ved Emma Hjorth har i hovedsak sett på konsekvensene for det området som berører oss, og har følgende kommentarer til høringsutkastet: Skolevei: Det er ingen etablerte stier/gangveier over Kirkerudbakken. Dette må etableres og reguleres og skiltes. Det må også skiltes og merkes gangvei/snarvei fra Gamle Ringeriksvei gjennom bebyggelsen og opp til skolen. Belysning Det er en gangvei fra Vøyenega skole langs Gamle Ringeriksvei og frem til Emma Hjorths vei, men den er veldig smal og ligger nesten i veien. Strekningen fra Gamle Ringeriksvei og opp til krysset ved Tokes vei er bratt, det er mye tett skog og «skummel» og mørk spesielt vinterstid. Veien fra Gamle Ringeriksvei og opp til Emma Hjorth skole er vanskelig om vinteren, og veldig trafikkert. Skole og FAU ser verdien av en droppsone/hjertesone for å levere/sette av barn og snu, men det peker seg ikke ut en naturlig plass til dette. Vi vil rette en egen henvendelse til vei og trafikk om dette. Med hilsen Hilde Jansson rektor Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Tokes vei 50 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 10

14 Fra: Jostein Djupvik Sendt: 6. april :16 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse Evje skole - arkivsak 18/1526 Hei, Vi viser til brev fra Bærum kommune med invitasjon til å avgi høringsuttalelse om skolebehovsanalysen. Her følger Evje skoles uttalelse. Inntaksområdet for Evje skole er i dag av passende størrelse i forhold til skolens kapasitet. Vi ser at vi blir påvirket av planlagt boligbygging i Sandvika, særlig gjennom foreslått endring av inntaksområdet. Vi er særlig opptatt av de trafikkmessige forholdene i nedre del av vårt inntaksområde - mot Sandvika. Bygging av mange nye boliger og senere en ny skole vil medføre mer trafikk, både tungtransport i byggeperioden og også økt trafikk når det blir så mange nye boliger. Trafikkmønsteret vil endre seg og det vil påvirke de av våre elever som bor i nærheten av Sandvika. Vi er følgelig opptatt av at det bør gjøres grundige trafikale analyser av alternative inntaksområder før inntaksområdene blir vedtatt. Barnas sikkerhet i trafikken må ha svært høy prioritet. Vennlig hilsen Jostein Djupvik FAU-leder, Evje skole pva SU 11

15 Fra: Christian Håve Sendt: 4. april :51 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse skolebehovsanalyse , Grav skole, 18/1526 Skolebehovsanalysen: Eiksmarka og Grav har et fellesområde. Nå foreslås det at dette skal avvikles, tas bort. Området deles mellom skolene. (Foreslås at Eiksmarka utvides til 4-parallell. Eikeli også utvides.) SU er positive til at fellesområdet avvikles. Med vennlig hilsen Christian Håve Rektor, Grav skole

16 Fra: Anne Bryn Sendt: 19. februar :56 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Haug skole og ressurssenter arkivsak 18/1526 Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget og FAU ved Haug skole og ressurssenter I samarbeid med Hosletoppen ungdomsskole startet Haug skole en gruppe med 6 elever integrert på Hosletoppen skole fra og med inneværende skoleår. Samarbeidet har gått over all forventning, elevene stortrives og har mye interaksjon med sine medelever. Nærhet til Haug skole, samt god plass og ikke altfor mange elever på Hosletoppen er rammebetingelser som har muliggjort det gode samarbeidet. Da dette har vært så vellykket planlegger vi en ny gruppe på Hosletoppen, av samme størrelse, med oppstart fra og med neste skoleår. SU og FAU ser med bekymring på planer om nedleggelse av Hosletoppen / sammenslåing med Østerås skole. Både størrelse og geografi ville gjøre det til en langt mindre egnet skole for Haug å etablere en gruppe. Vi mener det ville være beklagelig å ikke kunne videreføre et så vellykket tilbud, da vår erfaring er at det dekker et stort behov. Vennlig hilsen Anne Bryn Rektor Haug skole og ressurssenter Tlf /

17 Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , SU og FAU ved Hauger skole, arkivsak 18/1526 Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Hauger skole holdt møte 14. mars rundt høring om ny skolebehovsanalyse og har gitt innspill til Samarbeidsutvalet (SU) som behandlet saken i sitt møte 21. mars Eksisterende skolebygg for Hauger Skole er gammelt, slitt og med lite tidsmessig planløsning. FAU og SU mener at det er helt klart foretrukket å bygge et nytt skolebygg foran rehabilitering av eksisterende bygg. Omtale av Hauger Skole i Skolebehovsanalysen Hauger Skole er lite omtalt i Skolebehovsanalysen, siden valg av løsning for Hauger- og Gjettum Skole skal besluttes som en separat sak i Det henvises til nytt skolekonsept som fokuserer på større og mer effektive skoler. Tabellen (vedlegg 2) på side 48 antar 10 parallell skole på enten Hauger eller Gjettum. Figuren på side 47 (vedlegg 1) angir ferdigstillelse av ny stor skole på Hauger eller Gjettum i Tidspunkt for ferdigstillelse Vedlegg 1 viser at en hel rekke skoler er planlagt ferdigstilt samtidig med Hauger/Gjettum Skole i FAU og SU er bekymret for at dette vil medføre press på budsjetter og at det må foretas prioriteringer. Hauger Skole har allerede blitt nedprioritert tidligere og planlagt ferdigstillelse skjøvet ut i tid. Skolen er ikke blitt tilstrekkelig vedlikeholdt eller oppgradert i den tiden som er gått, det er viktig at Hauger skole prioriteres og ferdigstilles tidligere enn angitt i skolebehovsanalysen. Løsning SU ved Hauger skole ønsker primært at det bygges to ungdomsskoler på hhv. Gjettum og Hauger, slik det ble omtalt i høringen «Ny ungdomsskole i vestre Bærum» fra april 2017 (alt. 1b). Ved alternativet sammenslått skole ser vi området på Hauger som mest attraktivt pga. mange tilbud i nærområdet som det er aktuelt å benytte seg av. Usikkerheten rundt strømledningene ved Gjettum Skole taler imot plassering på Gjettum. Beslutningsprosessen for Hauger- og Gjettum Skole FAU og SU ønsker og forventer at kommunen gir anledning til involvering i forkant av at ny løsning for Hauger og Gjettum Skole skal besluttes. Trafikk og adkomst FAU og SU forventer at veier, kryss og over-/underganger i skolens nærområde gjennomgår regulering når trafikkstrømmen øker og eventuelt konsentreres. Kommunens sykkelstrategi bør også samkjøres i forhold til dette. Rud, SU ved Hauger skole 14

18 Bærum kommune Fra SU og FAU ved Hosletoppen ungdomsskole Hosle, 4. april 2018 Høringssvar fra Hosletoppen ungdomsskole skolebehovsanalysen for Bærum FAU og SU ved Hosletoppen skole har i møter den 3 og 4 april 2018, behandlet høringsutkast til skolebehovsanalysen for Bærum. Et samstemt FAU og SU avviser administrasjonens forslag om å legge ned Hosletoppen ungdomsskole og isteden bygge en av landets største skoler, en 10- parallellers ungdomsskole ved Østerås stasjon. FAU og SU ved Hosletoppen ønsker alternativ 1, rehabilitering av Hosletoppen skole til god og moderne standard. Viser det seg at rehabilitering er mer kostbart enn å bygge nytt, er nybygg av Hosletoppen på eksisterende lokasjon, det beste alternativet. Vi avviser administrasjonens forslag om å legge ned landets beste ungdomsskole Hosletoppen, en skole som SSB trekker frem som den som bidrar mest til elevers læring. Det finnes ikke forskning som i tilstrekkelig grad, sier at det er bra for elevene å bygge så store skoler som foreslås i Bærum. Vi vet ikke nok om hvordan store skoler som allerede er vedtatt bygget i Bærum vil innvirke på læringsmiljøet, det psykososiale miljøet for elever og lærere, fagmiljø eller rekruttering. Det vil være klokt av politikerne i Bærum å vedta en følgeforskning på allerede vedtatte store skoler, før man åpner opp for flere. Det er lettere å observere og hjelpe elever som ikke trives på skolen i oversiktlige miljøer som på Hosletoppen, enn på skoler med opp til 1000 elever. FAU ved Hosletoppen skole, Hosle skole, Haug skole og Eiksmarka skole samarbeider i denne saken. Vi tror gigantskoler vil forsterke sosiale problemer, og føre til at lærere i mindre grad klarer å fange opp elever som trenger hjelp sosialt og faglig. Mindre skoler gjør at lærerne og skoleledelse i større grad har oversikt og kan ta tak i sosiale problemer. Vi er skeptiske til å samle ungdommer ved Østerås stasjon, og hvilke sosiale utfordringer dette vil skape. FAU ved Hosletoppen har fått svar fra kommunen (23.02) som tilsier at ressursinnsatsen pr elev blir identisk ved bygging av nye gigantskoler, som foreslått ved Østerås stasjon. Det blir ikke flere ressurser pr elev. Det er i forutsetningene for nye gigantskoler i Bærum lagt inn identiske ressurser som i dag pr elev. for lærertetthet, bibliotekarer, og ledelse. For å ha samme ledelsesressurs og miljøarbeiderressurs på gigantskolene som man har på dagens skoler, må man ta undervisningstimer fra elevene til dette formålet. Idretten i Østre Bærum som ØHIL vil bli skadelidende. Det er ikke planlagt noen ny idrettshall i tilknytning til en mulig ny Østerås skole, kun en ekstra gymsal. I dag har vi en godt brukt idrettshall på Hosletoppen som er et ankerpunkt for ØHIL, spesielt for flere hundre håndballspillere. Hosletoppen ungdomsskole er et ankerfeste i lokalmiljøet på Hosle og benyttes i stor grad av både idrett og frivillige organisasjoner på kveldstid. Menon Economics har analysert beslutningsgrunnlaget som er forelagt politikerne på oppdrag fra Hosletoppen FAU. De peker på at et mangelfullt og lite transparent underlag, og setter store spørsmålstegn ved om alle kostnader er tatt med ved å bygge en gigantskole på Østerås. I

19 beregnet PEAB oppgraderingskostnaden til pr kvm, og dette er langt lavere enn det estimat som rådmannen nå fremlegger. Vårt alternativ er å rehabilitere Hosletoppen til 5-6 paralleller, og utvikle Østerås skole slik at begge skolene kan ta imot en fremtidig utbygging på Fossum. Dermed opprettholdes flere skolealternativ i Bærum Øst, og elevene får bevart sin valgfrihet om skolevalg. Hosletoppen skole er et velfungerende skolebygg. PEAB foretok en grundig tilstandsrapport av skolebygget i 2015 etter oppdrag fra BK eiendom. I følge denne rapporten vil det være langt rimeligere å rehabilitere Hosletoppen skole enn estimatet på kr pr. Kvm. Driftskostnadene som er oppstilt i skolebehovsplanen for Hosletoppen skole er for høye. Det blir feil å ta med timer som vi for eksempel har fått til å ha kinesisk som fremmedspråk og et forsøk med forsering i matematikk som er ferdig skoleåret 2017/2018. Likeledes timer til assistent og særskilt norskopplæring som varierer på begge skolene fra år til år. Skolene har tilnærmet likt elevgrunnlag. Lokalmiljøet på Hosle, Utdanningsforbundet lokalt, flere FAU i Bærum Øst, ber politikerne kritisk vurdere om de ønsker å satse på prestisjeprosjektet til rådmannen - bygging av gigantskoler. Det er per i dag ikke lagt inn mer ressursinnsats pr elev, og skoleforskningen kan ikke vise at det blir bedre læringseffekt eller sosialt for elevene med skoler på elever vs dagens normalstørrelse som er elever. FAU har skrevet flere kronikker i Budstikka om saken for å oppnå oppmerksomhet blant foreldre og politikere. Så langt har Venstre, MDG, SV og Rødt sagt at de vil avvise planene. FrP, Ap og Høyre har ikke konkludert enda. Her er to kronikker som supplerer vårt høringssvar: Vi oppfordrer administrasjonen og politikerne i Bærum til å lytte til klare innspill fra lokalmiljøet i Østre Bærum. Det er bedre å ta vare på flere typer skoler i Bærum, nærmiljøskoler som Hosletoppen, og utvikle noen få større skoler. Det er klokt å få på plass et godt pedagogisk konsept for store skoler, før man vedtar at nye skoler i Bærum skal være blant de største i Norge. La oss ile langsommere frem, og bevare de skolene som er i Norgestoppen resultatmessig. Det er stor risiko ved forslaget til rådmannen, og dessverre ingen retrettmulighet når man har brutt opp velfungerende skolemiljø som Hosletoppen til fordel, for bygging av en ny gigantskole. For FAU og SU ved Hosletoppen ungdomsskole Bjarte Reve /s/ FAU leder Ann Kristin Skretteberg /s/ SU leder 16

20 Fra: Hans-Marius Christensen Sendt: 5. april :33 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , fra SU v/ Hundsund ungdomsskole, arkivsak 18/1526 Samarbeidsutvalget ved Hundsund hadde møte 4. april 2018 og ønsker å spille inn følgende punkter: Generelt er SU usikre på om skolebehovsplanen godt nok tar høyde for elevtallet KDP3 vil gi. At en parallell ikke har fastsatt lokasjon er uheldig. På kort sikt vet vi at Hundsunds kapasitet snart vil sprenges. I det perspektivet anbefales å fremskynde planlegging og bygging av Tårnet, endre skolegrensene og bremse boligbygging. Skolebehovsplanen er utydelig på hva «midlertidig økning av kapasitet på Hundsund» innebærer. Dette må planlegges i tett samråd med skolen. 17

21 Fra: Kathrine Selvikvåg Malme Sendt: 5. april :24 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Kathrine Malme Jar skole, arkivsak 18/1526 Hei, Her er høringssvar fra Samarbeidsutvalget ved Jar skole: Samarbeidsutvalget ønsker å presisere at det er viktig at informasjon om endrede inntaksområder til Jar skole, blir gitt så tidlig som mulig til kommende skolestartere innenfor markert blått område: «I påvente av Ballerud skole er det nødvendig å utnytte ledig kapasitet ved Stabekk skole. Kartutsnittet under viser endringer i grunnkretser. Den sørvestlige delen av inntaksområde til Jar skole flyttes til Stabekk skole (grunnkrets 609). Når Ballerud skole blir etablert vil ytterliggere grunnkretser fra det samme området bli overført til Stabekk, se tema 1. Slik sett er denne justeringen en «forskuttering» av den større endringen som uansett vil komme» Dersom endringene trer i kraft allerede fra høsten 2019, er det viktig at denne informasjonen kommer ut nå: «Endringene gjelder ved inntak til 1. klasse og for tilflyttende elever på eksisterende trinn. Alle endringer gjeldende fra » Vi ber også om at det kan tas hensyn til at familier som allerede har søsken på Jar, får prioritet dersom det er ledige plasser på Jar skole, etter endringen at ny skolekrets er innført. I tillegg ønsker vi forsikringer angående det trafikale. Det står at elevene som skal til Stabekk i stedet for Jar har en skolevei som er trafikksikkerhetsmessig forsvarlig. Hvilke undersøkelser er gjort her, for å trekke denne konklusjonen? Det kan være lurt at elever får gå ruten og markere områder de opplever som utrygge, slik at kommunen kan sette inn riktige tiltak for å gjøre veien enda tryggere. På vegne av Samarbeidsutvalget på Jar, Vennlig hilsen Kathrine Selvikvåg Malme Rektor Jar skole Tlf: Mob:

22 BÆRUM KOMMUNE LEVRE SKOLE Til Bærum kommune Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/1526 /KLOHRE Skolebehovsanalyse høringsuttalelse fra Levre skole Det henvises til Bærum kommunes forslag til skolebehovsanalyse som ligger ute til høring med frist for uttalelse 6.april Inntaksgrenser i for ny Sandvika barneskole og Levre skole I skolebehovsanalysen fra 2016 ble Levre skoles kapasitet beskrevet som usikker, mens Evje skoles kapasitet ble betegnet som problematisk. Tiltak for å hjelpe på kapasiteten til disse to skolene på kort sikt var å øke Levres kapasitet fra tre til fire paralleller ved bygging av ny skole, samt justering av skolegrensene mellom Levre og Evje for å avlaste Evje. I skolebehovsanalysen som nå er ute på høring beskrives Levre skoles kapasitet som problematisk på sikt, og tiltak som foreslås er å bygge ny barneskole i Sandvika. Evjes kapasitet beskrives som tilstrekkelig. Levre skole og FAU er fornøyde med at Bærum kommune holder fast ved at ny skole i Sandvika skal stå klar til skoleåret 2024/25. Elevmassen innenfor denne fremtidige skolens krets bidrar til at grensene for inntaksområdene til Evje og Levre "presses" sørover mot Sandvika, og en framtidig befolkningsøkning i Sandvika/Hamang vil bety ytterligere press på disse skolene. I både analysen fra 2016 og i analysen fra 2018 ligger planlagt utbygging på Franzefoss innenfor Levre skolekrets, men i forslag til avgrensning av krets for ny Sandvika skole er Franzefoss-området flyttet fra Levre skole til ny Sandvika skole. Vi ser at en avgrensning av inntaksområde for ny Sandvika skole virker fornuftig, og at den vil avlaste både Jong, Evje og Levre. Med den betydelige avlastningen av Evje skole, hvor kapasiteten i dag betegnes som tilstrekkelig, bør skolegrensene også justeres tilbake til slik de var før siste grensejustering mellom Evje og Levre. Her henviser vi til den justeringen som ble gjort etter skolebehovsanalysen fra Evje skole ligger nå bare så vidt innenfor sitt eget inntaksområde, og områder som i årevis har tilhørt Evje skole ligger nå innenfor Levres inntaksområde. Skolegrensen mellom Levre og Bryn deler i dag nabolaget Kolsås/Hauger på nordsiden av Brynsveien på en uheldig måte. Det hadde vært langt mer naturlig om inntaksgrensen hadde gått fra Kolsåssenteret og oppover langs Kolsås base. Dette er et Postadresse: 1346 GJETTUM E-post: levre.skole@baerum.kommune.no Besøksadresse: Levre skolevei GJETTUM Org. nr: Bank: Telefon: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 19

23 område hvor det er et brudd i boligbebyggelsen, og oppfattes som et skille mellom Løkenhavna/Glitterud på nordsiden og Kolsås/Hauger på sørsiden. I dette området har de aller fleste barna gått på Levre skole i alle år, og de har kort og trygg skolevei. Skolebarna herfra bør slippe å krysse gjennom den krevende trafikksituasjonen rundt Kolsås T-banestasjon for å gå til Bryn skole, som er den eneste måten å komme seg til Bryn på til fots. Denne tilpassingen av inntaksområdene til naturlige nabolag hadde vært på sin plass nå som kapasiteten på Levre skole skal økes og Franzefossutbyggingen dekkes av ny Sandvika skole. Ettersom områdereguleringen for Franzefossområdet tidligst vil bli vedtatt i 2019, vil det sannsynligvis ikke bli mange innflyttingsklare boliger her før ny Sandvika skole står klar. Ved inndeling i skolekretser må hensynet til naturlige nabolag, korte og trafikksikre skoleveier vektlegges tungt. Deretter er det viktig at skolegrensene ligger mest mulig stabilt, fordi skolen er viktig for nærmiljøet og for følelsen av tilhørighet og identitet. Om skolestørrelser I en kommune som er såpass tett bebygget som Bærum vil ikke 4-parallelle barneskoler gi veldig store skolekretser i geografisk omfang. Her mener vi det er av størst betydning for barns læring og trivsel hvordan skolen ledes og organiseres i det daglige. Levre er i dag en 3-parallell barneskole, og har allerede ett trinn med fire parallelle klasser. Et høyt elevtall utløser ressurser til et stort personale, noe vi tenker gir Levre en faglig og profesjonell styrke. FAU opplever at Levre er en godt ledet og organisert skole med stabile og gode lærerkrefter. Utvalget ser dette som en viktigere suksessfaktor ved en 4-parallell skole enn antallet parallelle klasser og elevtall. Ungdomsskoler med 10 parallelle klasser (som totalt sett har tilnærmet det samme antallet klasser som en 4-parallell barneskole) vil derimot gi mye større skolekretser i geografisk omfang som igjen vil gi et mye større transportbehov. Elever vil måtte krysse mange nabolag på vei til skolen, og vi tror færre vil gå eller sykle til skolen. Både elever, foreldre og lærere vil få større utfordringer med å få oversikt på skolen, noe som kan redusere følelse av trygghet og tilhørighet. Skolen vil i mindre grad kunne bli et samlingspunkt i nærmiljøet når skolekretsen er så stor geografisk. Som Levre skole og FAU har uttalt i forbindelse med høringssak knyttet til ny ungdomsskole i Vestre Bærum, må kommunen også utrede konsekvenser for trivsel, trygghet og læring ved så store skoler. Det er ikke tilstrekkelig å kun utføre fysiske analyser. Kommunen må også vise at de er klar over hvilke utfordringer store skoler fører med seg, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å møte disse utfordringene. Saken er drøftet i FAU og SU. Med hilsen Kathrine Wilsher Lohre Rektor Side 2 av 2 20

24 BÆRUM KOMMUNE LYSAKER SKOLE Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Lysaker skole, arkivsak 18/1526 SU ved Lysaker skole har drøftet skolebehovsanalysen i SU-møte , og ønsker å komme med følgende uttalelse til høringen. Lysaker skoles SU mener det er viktig at det er kontinuitet i skolegrenser og at disse ikke flyttes hele tiden. Dette skaper usikkerhet for foresatte og kan f eks medføre at søsken har ulik skoletilhørighet. I tillegg er det viktig at elevene sikres en god og trygg skolevei når skolegrenser etableres. SU ved Lysaker skole opplever også at det er lite fleksibilitet i forhold til valg av ungdomsskoleplasser. Det er i utgangspunktet et fritt skolevalg, men med press på skoler og antall elevplasser er dette ikke et reelt valg. Med ungdomsskoler som har ulik profil med tanke på oppbygging, organisering og innhold ønsker man en mulighet til å kunne ha et reelt valg i forhold til plass på ungdomstrinnet. For Lysaker skoles SU er det viktig at elevtallet ved Lysaker skole opprettholdes. Skolens inntaksområde berøres i liten grad av skolebehovsanalysen, og dette mener Lysaker skoles SU er positivt for skolen. Skolen ligger i et etablert boområde, og store endringer i inntaksområdet vil påvirke skolens elevsammensetning og elevenes læringsmiljø. Skolen har et godt læringsmiljø og det er et tett og godt samarbeid med foresatte og andre aktører i nærområdet. Dersom skolens inntaksområder blir påvirket/endret i stor grad vil dette kunne påvirke skolens læringsmiljø. I skolebehovsanalysen slik Lysaker skole leser det skal området Lagåsen innlemmes i skolens område fra skoleåret 2019/2020. For skolens del vil ikke dette i større grad påvirke Lysaker skole. Området har også tidligere vært en del av skolens inntaksområde. Av erfaring har flere elever fra dette området, når det lå innunder Lysaker skolekrets søkt seg til Storøya/Snarøya skole. Med hilsen Dina Skogheim, sign. Rektor Besøksadresse: Gamle Drammensvei 7 Stabekk Postadresse: 1304 Sandvika e-post: lysaker.skole@ baerum.kommune.no 21 Tlf: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no

25 BÆRUM KOMMUNE LØKEBERG SKOLE Siv Herikstad Kommunalsjef for skole Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/ /77529/ABJORN Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse fra SU Løkeberg skole SU på Løkeberg skole har ved flere møter diskutert skolesituasjonen i nærområdet, først og fremst i forbindelse med høringen rundt ny ungdomsskole i skolekretsen. Løkeberg skole oppleves som en trygg og god skole der beliggenhet med grønne friarealer rundt skolen, skolearkitekturen som i seg selv er godt tilpasset en barneskole, godt læringsmiljø for barna, en lærerstab der personalet ser ut til å trives og godt samarbeid mellom skole og hjem til sammen har gitt grunnlag for en skole som i år kan feire sitt 20-års jubileum med stolthet. SU på Løkeberg er derfor opptatt av at kommunen ivaretar barns oppvekst og skolemiljø på en god måte når det planlegges for fremtidige skoler. I skolebehovsanalysen for vises det til nytt skolekonsept for Bærum som «gir overordnede prinsipper og strategier for nye, arealeffektive skoleanlegg». I kapittelet som omhandler nytt skolekonsept vises det nærmest utelukkende til driftsmessige og økonomiske fordeler. Vi savner en fremstilling av fordeler og ulemper ved storskoledrift når det gjelder pedagogiske og psykososiale forhold. På FAU-møter på Løkeberg er det flere ganger etterlyst at Bærum kommune viser til forskning og dokumentasjon som viser hvordan store skoler imøtekommer samfunnets krav til at elever skal ha et trygt og godt psykososialt miljø på skolen. For SU ved Løkeberg skole kan det synes som om Bærum kommune allerede har tatt stilling til at fremtidsskolen i Bærum skal være mest mulig kostnads- og arealeffektiv, der både planlegging, bygging og administrering av byggeprosessen ved skolebygg skal skje mest mulig med tanke på økonomisk gunstig drift for kommunen i stedet for å ta inn over seg at skolen når den er ferdigstilt, skal være en trygg læringsarena, et sted å vokse både fysisk og intellektuelt for barn og en god arbeidsplass for voksne. Vi kan forstå at det er ønske om å unngå for små skoler, men vi skulle gjerne hatt en skolebehovsanalyse som også åpnet for diskusjon rundt utfordringer ved større skoler, og vurderinger av hvor mange paralleller det er hensiktsmessig å bygge for på barne- og ungdomstrinnet. Har Bærum kommune gjort seg noen tanker om hvor stor en skole må være før den blir for stor? Vi er opptatte av at barn og personale har en trygg og god hverdag og at skolen først og fremst fyller sin tenkte funksjon; å være et sted der det tilrettelegges for læring og undervisning. Dette elementet er lite synlig i skolebehovsanalysen, noe SU finner påfallende siden de samme emnene ble etterlyst i høringsuttalelsene for skolebehovsanalysen , samt høringsuttalelsen knyttet til ny ungdomsskole i Vestre/midtre Bærum. Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Bærumsveien 340 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 22

26 SU ved Løkeberg skole stiller seg bak behovet for ny skole i området, og støtter opp om ny skole ved Ballerud som kan avlaste blant annet Løkeberg skole. Vi er også enige i vurderingen om at skoleanlegget bør ha en funksjon også på ettermiddag- og kveldstid og legge til rette for fritidsaktiviteter som kulturskoler og idrettslag. Ved bygging av nye skoler i Bærum er det viktig at kommunen legger opp til droppsoner for bil, men også sørger for å minimere behovet for kjøring til skolen. SU ved Løkeberg skole benytter denne høringsuttalelsen til å be kommunen om å svare på følgende spørsmål: Hvilken forskning ligger til grunn for å hevde at store skoler skaper trygt og godt læringsmiljø? Hvordan knyttes denne forskningen opp til erfaringer som forebyggende enheter både i Bærum og andre kommuner med store skoler har med negativ sosial utvikling som kriminelle miljø, vold, psykisk uhelse og mobbing? Hvordan konkret skal Bærum kommune jobbe for å sikre det psykososiale miljøet i skolen? Hvor mange elever går på en stor skole? Per i dag er ungdomsskolene i Bærum kommune allerede å regne for store på landsbasis. Hvilke konkrete tiltak skal utføres for å sikre at barna går trygt til skolen og har muligheter til å sykle når de blir eldre? Med hilsen Anne-Helen Bjørnskau rektor Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ikke signatur Side 2 av 2 23

27 BÆRUM KOMMUNE MØLLADAMMEN UNGDOMSSKOLE Høring Skolebehovsanalyse SU ved Mølladammen skole har behandlet revidert skolebehovsanalyse FAU ved skolen vurderte høringsutkastet i forkant av SU sin behandling. I forbindelse med rehabilitering av ungdomsskolene Hauger og Gjettum, er en eventuell utvidelse av Mølladammen skole nevnt. SU ved Mølladammen skole sendte i juni 2017 inn et høringssvar på en konseptanalyse. Inneværende skoleårs SU ved Mølladammen skole har valgt å sende inn det samme høringssvaret som ble sendt i Uttalelse sendt fra SU ved Mølladammen skole juni 2017 FAU har uttalt seg positivt til en utvidelse av Mølladammen til en 7-parallellers skole, men der viktig at brukerne får delta i planleggingen. Personalet ved skolen mener at det ikke er godt nok å bruke eksisterende bygningsmasse. Bl.a. er skolens kroppsøvingsfasiliteter dårlige nok som de er. Det må et nytt bygg til. En eventuell utbygging må være bærekraftig over tid. Mølladammen SU sender følgende høringssvar: 1. HØRINGSUTTALELSE OM «HØRING - NY UNGDOMSSKOLE I VESTRE/MIDTRE BÆRUM - VURDERING AV ALTERNATIVER» - FAU VED MØLLADAMMEN SKOLE FAU ved Mølladammen har behandlet den konseptanalysen som foreligger med fokus på alternativet der Mølladammen utvides med en parallell. Dette vil gjøre at flere som naturlig sogner til Mølladammen, og som gjerne har ønsket seg til denne skolen også får gå her. FAU er positive til denne løsningen der flere får gå på den skolen de ønsker. Dokumentene som foreligger er en konseptstudie, der vurderingen av Mølladammen er gjort ut fra «tilsendte tegninger» og uten noen form for brukermedvirkning.. I konseptstudiet er det også satt opp en sammenligning med programtall som skal dokumentere at det på de fleste områder er plass til en parallell til. Her må det vurderes nærmere om det enkelte areals egnethet i praksis. Vi er som nevnt positive til intensjonen med utvidelsen, men må sette som forutsetning at behovet for oppgradering og endring av bygningsmassen gås opp nærmere og at brukere tas med på råd. Dette må gjøres før det konkluderes med hensyn til hvilken investeringsramme som må legges inn dersom dette alternativet velges. I forslaget foreslås det bl.a. flytting av helsetjeneste til fordel for musikkrom. Denne typen rokering kan synes OK på papiret men må vurderes opp mot hva som er en hensiktsmessig plassering også sett fra brukernes ståsted. Tilsvarende ser det f.eks. ut som om det legges til grunn at Flerbrukshall kan brukes som den Postadresse: Postboks SANDVIKA E-post: post@baerum.kommune.no Besøksadresse: Lommedalsveien 239 Org. nr: Bank: Telefon: Faks: KLART SPRÅK? Hjelp oss å bli bedre: klartsprak@baerum.kommune.no 24

28 er; hallen, og spesielt garderober og dusjforhold har vært og er et problem siden skolen ble bygget. Vi kan ikke se at en forutsetning om bruke den «som den er» vil holde i praksis Vårt syn er at en utvidelse av Mølladammen kan være riktig vei å gå for å samle flere elever som naturlig sogner til skolen. Men, en beslutning må baseres på en grundigere vurdering, inkludert brukermedvirkning, av de forutsetningene om utvidelse og oppgradering av bygningsmassen som legges til grunn.» 2. HØRINGSUTTALELSE OM «HØRING NY UNGDOMSSKOLE I VESTRE/MIDTRE BÆRUM VURDERING AV ALTERNATIVER» - SU VED MØLLADAMMEN SKOLE Samarbeidsutvalget ved Mølladammen skole har den 7. juni 2017 diskutert skolebruksplanen og slutter seg til FAU sin uttalelse med følgende presiseringer: 1. Vi ser svært positivt på en utvidelse til 7-parallell skole ettersom vi da blir tilpasset det naturlig geografiske opptaksområdet skolen har. Elever trenger ikke «gå forbi» Mølladammen skole for å komme til en ungdomsskole som ligger lenger bort. 2. Det er ikke mulig å utvide med en ny klasse pr trinn innenfor eksisterende bygningsmasse. a. Et nytt klasserom i hver paviljong vil ta bort grupperom som det er for få av allerede i dag. b. Skolen bruker gymsalene i alle timer som er mulig allerede i dag. Det er ikke mulig å få inn 3 nye klasser, 6 nye kroppsøvingstimer, i disse lokalene. I dag har vi en mellomstor gymsal og en liten gymsal. I den lille gymsalen kan vi ikke gjøre de aktivitetene som læreplanen forutsetter. Tre nye klasser vil forverre en allerede ikke-tilfredsstillende situasjon. 3. For å bli en 7-parallell skole, må det bygges nytt klasserom og nye grupperom i tilknytning til hver av de tre paviljongene. Om det skal bli bra, er brukermedvirkning i prosessen en nødvendighet. 4. Det må bygges en ny flerbrukshall, stor nok til at tre klasser samtidig kan ha de aktivitetene læreplanen forutsetter. Om det skal bli bra, er brukermedvirkning i prosessen en nødvendighet. 5. Når disse utbygningene skjer, må det lages gode, varige løsninger som kan fungere i et lengre perspektiv, 15 til 20 år. 6. Når disse utbygningene skjer, bør kommunens klimamål legges til grunn slik at Mølladammen skole kommer nærmere målet om null-utslippsbygninger. Bare 1 til 2 % av bygningsmassen skiftes ut i Norge hvert år. Da er det lett å se at en utbygging må legge kommunens klimamål til grunn. Side 2 av 2 25

29 BÆRUM KOMMUNE SKUI SKOLE Skui skole, Vedrørende: Skolebehovsanalyse Høringsuttalelse fra Skui skole Tema 3: Etablerte egne inntaksområder for barneskolene Emma Hjort og Skui FAU og SU ved Skui skole er enig om følgende: Det er viktig å gjøre inntaksområdene til skolene i området Emma Hjort og Skui forutsigbare for alle parter. Det er en ulempe at det har variert fra år til år avhengig av elevtall hvor elevene i området har fått tildelt skoleplass. Nye skolegrenser: Skui skoles Samarbeidsutvalg ber om at grensen konsekvent følger Tanumveien, slik at alle som bor på «nordsiden» av Tanumveien blir tilhørende Skui skolekrets Med hilsen Samarbeidsutvalget Skui skole v/ Jostein Tandberg (FAU-leder) og Kari Christensen (rektor) 26

30 Fra: Torleif Grendahl Sendt: 3. april :48 Til: Bærum kommune Post Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Samarbeidsutvalget Stabekk skole, arkivsak 18/1526». Samarbeidsutvalget ved Stabekk skole behandlet Skolebehovsanalysen i sitt møte Samarbeidsutvalget ved Stabekk skole går imot at elever på skolens 1.trinn i området grunnkrets 910B (Bekkestua Sør )og 616 B (Kleivveien Nord) skal overføres til Bekkestua barneskole fra skolestart 2019, for at boligbygging i disse områdene skal kunne påbegynnes før Ballerud skole er bygget. Dette er elever som bor i skolens nærmeste nabolag. 1. Geografisk bør disse elevene tilhøre Stabekk skole. 2. Familier som flytter inn i nybygde boliger i dette området vil kunne får barn på 2 ulike barneskoler som begge er ukjente og nye for dem da det kun er barn i 1. trinn som skal tilhøre Bekkestua barneskole fra Familier som bor i eksisterende boliger i dette området vil kunne oppleve ulempen ved å ha barn på forskjellige barneskoler. Erfaringer fra forrige kretsgrenseregulering ved Stabekk skole er at dette oppleves som uheldig av de familiene som kommer i en slik situasjon. 4. Det er uheldig å sende elever gjennom Bekkestua sentrum som skolevei med kryssing av Gamle Ringeriksvei. Bekkestua sentrum er rushtidsutsatt med trafikk som søker å unngå køen i tunellen fra busstasjonen til Stabekk skole. 5. Kleivveien Nord og Bekkestua Sør vil vel fortsatt tilhøre Stabekk når Ballerud skole er ferdig bygget, og da vil det være merkelig med en interimperiode ved Bekkestua barneskole. 6. Dårlig løsning å forskuttere overføring av Jar-elever, for så å sende nabobarn til Stabekk skole til Bekkestua skole Samarbeidsutvalget vil også be om ny vurdering av konsekvensene ved den vedtatte utsettelsen av bygging Ballerud barneskole. Skolebehovsanalysen beskriver dette som en mulig fordyrende løsning da det er periode vil måtte kunne skaffes midlertidige skolelokaler i område Bærum sør/øst. Ut over dette kan utvalget støtte seg til innholdet i Skolebehovsanalysen. Torleif Grendahl Rektor Stabekk skole Tlf /

31 Høringsuttalelse vedr skolebehovsanalyse 2018/2037 fra Storøya skole 4.3 Vurdering og anbefaling Storøya skole har pt. kapasitet til 17 klasser inne i skolebygningen. Resten av veksten må løses ved å ha brakker, noe som skal skje fra skoleåret 2018/2019. Dette løses på en tilfredstillende måte. For å kunne bevare den form for organisering som Storøya skole baserer seg på, er det viktig å se på hvert trinn som en helhet.da må også hvert trinn ha plass til å organisere seg på en tilfredstillende måte. Hvis ikke kan det oppstå kaos,som igjen medfører mye støy i form av fysisk støy. Men det vil også medføre støy fra foreldregruppen, noe vi pt. har vært spart for. Vi har økende antall elever fra de yngste til de eldste, noe som vil medføre økt kapasitet allerede fra skoleåret 2019/ For de videre årene fram til 2022, er det å foretrekke å utvide kapasitetsbehovet i Storøya skoles nærhet, i stedet for å flytte de eldste elevene til Hundsund. Elevøkningen. Ettersom skolen i de nærmeste årene vil få et stort antall ekstra elever hvert år (og også lærere), vil dette kreve mer av administrasjonen og lærerkreftene på mange områder. Derfor bør kommunen bistå med ekstra ressurser i form av driftsmidler og annen støtte, slik at denne prosessen kan skje på en så god måte som mulig. SFO. Store nye kull med ønske om plass i SFO vil også kreve at det planlegges for, og settes inn nok ressurser, til å få SFO organisert på en praktisk og god måte for elevene. Både mtp fysisk organisering, og tilbud til barna. Trafikksituasjonen. Ettersom skolen øker antall elever, vil det være kritisk at kommunen bistår med planlegging og nødvendige ressurser for å ivareta trygghet ifm levering og henting. Dette ber SU ved Storøya skole at må prioriteres høyt de nærmeste månedene. FAU er allerede i dialog med kommunen om dette, og vi anmoder om at vi får til nødvendige møter og iverksetting av tiltak så snart som mulig. Tema 2: Midlertidig løsning i påvente av Oksenøya skole. Oksenøya skole skal ikke stå ferdig før Dette vil medføre en sterk elevtilvekst på Storøya skole fram til den datoen. Men det vil også medføre et økende problem om det ikke opprettes en egen skole på Oksenøya så hurtig som mulig. 28

32 Elever som allerede er skrevet inn på Storøya kan ikke beordres til å bytte skole,om de ikke selv ønsker det. Vi støtter derfor forslaget om å opprette en egen skole, Oksenøya, fra skoleåret 2019/2020. På den måten blir noen elever automatisk flyttet over til Oksenøya. SU på Storøya skole støtter også felles inntaksområdet, utfra prinspippene om nærhet,søsken,trafikk og skoleønsker. På denne måten kan man bruke sunn fornuft og skape en god hverdag for folk. Tema 3. Redusere inntaksområdet til Storøya barneskole Det er en god ide å se på inntaksområdet til Storøya skole og Lysaker skole og endring av disse.her bør man også ta med Snarøya i helhetstenkningen. Storøya,6.april 2018 På vegne av SU ved Storøya skole Henrik Schiander,leder i SU Britt Eia, rektor Storøya skole 29

33 Til: Kommunalsjef for skole Fra: Tanum skole SU og FAU Høringssvar til skolebehovsanalysen Er det mulig for Tanum skole å levere de ønskede tjenester i lokalene på en hensiktsmessig måte, med tilstrekkelig kvalitet og fleksibilitet slik bygningsmassen fremstår i dag? Tanum skole har allerede i dag store utfordringer med tilrettelegging av det pedagogiske undervisningsopplegget. Tanum skoles bygningsmasse har allerede tilpasset seg reformer og systemendringer over flere tiår og har nådd et punkt der det ikke er rom for flere tilpasninger. Tanum skole vil ikke klare å gi tilfredsstillende og forsvarlig undervisning utfra Kunnskapsløftets mandat, det være seg spesialundervisning for barn med behov for annen organisering, tilpasset opplæring i mindre grupper eller den teknologiske utviklingen, slik bygningsmassen fremstår i dag. Tanum skole i dag: Tanum skole har i utgangspunktet en kapasitet for antall barn som er forventet utfra Bærum kommunes befolkningsprognose, men vi setter spørsmålstegn ved den funksjonelle egnethet. Punktvis nevner vi: Undervisningsbygget og administrasjonsbygget er to separate bygg. Dette innebærer hyppige og tungvinte forflytninger over skoleplassen. Det er i dag for få grupperom for å ivareta fleksible undervisningsformer tilpasset elevene. Tanum skole har klasserom for en to-parallell skole, men ett klasserom ligger i administrasjonsbygget. Det betyr at ett trinn alltid er delt i to bygninger. Klasserom oppleves trange og vanskelig å organisere med et elevtall over 25. Det finnes ikke møterom for lærere og ledelse pr i dag. Det er ikke rom for flere lærere på arbeidsrommet. Åpent landskap gir utfordrende arbeidsforold, med tanke på teamsamarbeid og arbeidsro for den enkelte da det ikke er andre arealer å ta i bruk. Toalettene som er tilgjengelig for elevene har adkomst fra skolegården. Det er mørkt og dystert og elevene er redde for å gå på do. SFO er spredt på tre lokaler, med lange utendørs gåavstander mellom basene. Dette er logistikkmessig krevende, spesielt ved oppstart og avslutning av SFO. Det er store trafikale utfordringer ved hovedadkomst både for motorisert trafikk og myke trafikanter, da disse benytter samme adkomstareal. 30

34 Konsekvenser av skolebehovsanalysens løsningsskisser: I henhold til skolebehovsanalysen er Tanum skole kategorisert med tilstrekkelig kapasitet i planperioden fram til Dette bildet er unyansert. Konsekvensen av at Tanum skole ikke er i et utbyggingspresset område, er at skolen ikke blir synlig i forhold til de behovene som skolen faktisk har. Tanum skole får derfor ikke det fokuset det er behov for. Det er store utbedringsbehov ved bygningsmassen for å ivareta kvalitet i læring, elevenes og ansattes arbeidsforhold og fleksible løsninger knyttet til nåværende og fremtidige behov. Det fremkommer av svarene fra elevundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet og blir tatt opp jevnlig i elevrådsmøtene at bygningsmassen er en utfordring for elevene på Tanum. Vi mener at det vil bli store ulikheter for elever i Bærumskolen og hvilket fysisk læringsmiljø de blir tilbudt, utfra hvilket geografisk område de bor i. I følge befolkningsprognosene vil Tanum i fremtiden ha kapasitet til å ta imot de elevene som ligger i skolekretsen, også med utbyggingene som kommer på Staversletta. Vi mener det er knyttet usikkerhet rundt prognosene for elevtallsøkningen fra Elevene kan komme mer konsentrert og kan måtte opprette enkelte trinn med tre-paralleller. For å tilfredsstille de krav og den kvaliteten som er forventet i Bærum kommune, er det viktig at skolebehovsanalysen ivaretar utbedringsbehov knyttet til eldre skoler som ikke ligger i pressområder, men som allikevel vil få store utfordringer med forventet økning i elevmassen. Vi regner med at vår høringsuttalelse vil bli vedlagt stor vekt når skolebehovsanalysen skal opp til politisk behandling i Bærum kommune. Hilsen Tanum skole SU og FAU 31

35 BÆRUM KOMMUNE ØSTERÅS SKOLE Høringssvar på Skolebehovsanalyse fra Samarbeidsutvalget på Østerås skole Høringssvaret baserer seg på kapittel 5, fokusområde Østre Bærum nord. Utvalget er ikke enig i hvilket alternativ som er å foretrekke. Elev- og lærerrepresentantene går inn for alternativ 2, med en viderføring med en forføyning om at det bør bygges en ungdomsskole et annet sted enn på Hosletoppen jf. skolens plassering. FAU går inn for alternativ 3, sammenslåing av Hosletoppen og Østerås skole. Dette er basert på drøftinger i FAU og en undersøkelse som har blitt holdt i foreldregruppen (se vedlagte uttalelse) Med vennlig hilsen Ronny Hoset, på vegne av SU ved Østerås skole Besøksadresse: Eiksvn. 104 Østerås Postadesse: 1304 Sandvika 32 e-post: osteras.skole@ baerum.kommune.no Org. nr

36 Høringsuttalelse fra Østerås FAU skolebehovsanalyse 2018 Østerås FAU har behandlet skolebehovsanalysen utarbeidet av Bærum kommune. Oppdraget til høringsinstansene ble formulert slik: "Høringsinstansene kan uttale seg om alle forhold som er relevante for analysen. Det vil være en fordel om FAU vurderer høringsutkastet i forkant av SU sin behandling, og at FAU sine synspunkter fremkommer som del av SU sin uttalelse." FAU behandlet spørsmålet på møte mandag 5. mars. I en så vidt omfattende sak ønsket vi å ta med alle foreldre på råd før vi ga vårt høringssvar. Det ble derfor lagt til rette for en nettbasert spørreundersøkelse i to trinn; først innad i FAU, så til alle foreldre på skolen. I utsendingen til alle foreldre oppsummerte vi begrunnet anbefaling fra FAU. For Østerås FAU har hensynet til nærområdet og stabilitet i skolegrensene over tid vært vesentlige elementer. FAU sitt syn: FAU på Østerås skole har vurdert og diskutert skolebehovsanalysen. Et flertall på 12 av 15 representanter anser med forutsetningene under, alternativ tre som det beste alternativet for Østerås skole. Dette fordi: Skiftende skolegrenser gjør i dag at alle barna i en familie ikke nødvendigvis kommer inn på samme ungdomsskole. Med en tiparallell vil alle på Østerås og de fleste i Østeråsområdet komme inn på samme skole, og skiftende skolegrenser vil ikke være tema i samme grad som i dag. Det vil være naturlig å ha en stor skole på Østerås. Den vil da ligge sentralt plassert i skolenes inntaksområde. Samtidig har Hosletoppen ifølge skolebehovsanalysen; «en plassering som gjør det vanskelig å få fullt utnyttet kapasiteten ved skolen, og liten fleksibilitet i forhold til svingninger i elevtall.» En skole på Østerås vurderes å gi best skolevei for et flertall av elevene bosatt i det aktuelle skoleområdet. En større skole vil ha mer ressurser til både faglig sterke og svake elever. Bekymringer for elevmiljøet ved en stor skole har vært diskutert i FAU. I Budstikka 14. mars var det en reportasje fra Ramstad skole som er dagens største skole i Bærum. Her poengteres det at både elever og lærere er enig at det er et godt elevmiljø der, og at det er gode muligheter for et godt elevmiljø også på en stor skole. Det er organiseringen av skolen som er det avgjørende ikke størrelsen. En skole på et kollektivknutepunkt ser vi på som en fordel for både elever og ansatte. o det vil oppfylle krav i andre planer, som at vi skal sykle, gå og kjøre mer kollektivt. o Det vil gi gode forutsetninger for å tiltrekke seg lærere fra hele Oslo-området. FAU er usikre på om kostnadene er beregnet riktig i prosjektet og går ikke god for tallene kommunen har fremskaffet. FAU har videre merket seg at forskning ikke viser entydige sammenhenger mellom størrelse på skolene og kvalitet. Faktorer som i forskning anføres som viktige for kvalitet er faktorer som; --kunnskap, sosial omsorg og kontroll fra skolens side, --tydelig, synlig og samarbeidsorientert ledelse, --god organisering av skolen, --vekt på læring og på at alle elever ut fra sine forutsetninger skal oppnå læring, --verdsetting av gode prestasjoner, --tydelig verdigrunnlag, --samarbeid mellom 33

37 elever i oppgaveløsning, --godt planlagte overganger mellom aktiviteter og variasjon i undervisningsmetoder. 1 Faktorer som er uavhengig av skolestørrelse. Mindretallet i FAU påpekte at det ikke er støtte i forskning for si at utbygging av store skoler gir bedre resultater og bedre læringsmiljø. De reiste også spørsmål ved om kommunen ville bruke nødvendige økonomiske midler for å sikre bedre utemiljøer samt styrke fasilitetene for kroppsøving i forbindelse med en sammenslåing/ utbygging av ungdomsskolen. Forutsetninger: FAU avgir sin innstilling med det forbehold at punktene en og to under blir en del av utbyggingen 1. Ny idrettshall (evt. med svømmehall) og oppgradering av uteområder 2. Bedre infrastruktur rundt skolen 1) I kommunens ulike alternativer står det lite om behov for ny idrettshall ved en stor skole på 8 10 paralleller. Alternativ en og tre innebærer en markant utvidelse av Østerås skole. Det vil være behov for et nytt idrettsbygg med idrettshall, evt. i kombinasjon med svømmehall, for å imøtekomme målene i læreplanverket knyttet til fysisk aktivitet for barn og ungdom. En svømmehall vil også kunne tilby svømmetrening for barneskolene som sogner til skolen. Et vesentlig argument er at skolens nåværende gymsal ikke vil kunne imøtekomme elever på en 8 10 parallell-skole når det gjelder læreplanens ulike målområder innen faget kroppsøving. FAU er klar over at det skal bygges ny idrettshall i tilknytning til ny Eikeli videregående skole, det antas at denne dimensjoneres etter Eikeli vgs behov, og således vil være irrelevant for behovene for en større Østerås skole. Når det gjelder egnede uteområder er det pr i dag begrenset tilbud til elevene. Med en større skole, vil det være behov for mer egnede uteområder som stimulerer til fysisk aktivitet i skolegården. 2) Østerås skole er sentralt plassert i skolens inntaksområde. Plasseringen vil selv med en økning i elevantallet gjøre det mulig for et flertall av elevene å sykle, gå eller benytte kollektiv transport til skolen. Det vil imidlertid være behov for et fokus på trygg skolevei og en samtidig utbygging av gang og sykkelvei til skolen. Det bør også etableres en egen trygg sone for av- og påstigning ved skolen. Ingen av tiltakene er med i kommunens kostnadsberegning. Undersøkelse blant foreldrene: I undersøkelsen blant foreldrene fikk vi inn 170 svar (av 440 mulige), med følgende fordeling: Alt 1: 28% Alt 2: 26% Alt 3: 46% Vi åpnet også for et kommentarfelt og vil trekke fram et par av disse fra hvert alternativ for å gi noen eksempler på argumentasjon fra foreldre. 1 Skolverket 2005, Mehlbye og Ringsmose 2004, St.meld. nr. 16 ( i Sollien, Tone H. (Asplan Viak) SAMMENHENG MELLOM SKOLESTØRRELSE OG KVALITET 34

38 Stemme for alternativ 1 Er veldig skeptisk til å doble størrelsen på Østerås. Det er allerede en stor skole. Vi ser heller ikke hvordan man skal få bygget idrettshall eller etablert god uteområder der hvis man også skal bygge ut skolen. Det geografiske området er stort, og det bør være to skoler på et så stort område. Samtidig gir to skoler mulighet for elever å bytte skole hvis de ikke trives, uten at de da må reise altfor langt til ny skole. Tiparallell skole er for stort. Dårlig kapasitet på tomt og uteareal. Oslo kommune fraråder så store skoler, kan fort bli problemskoler. Stemmer for noe utvidelse på Østerås, men fortsatt Hosletoppen skole. Økonomi vil være hovedargumentet for en storskole, men er mest sannsynlig ikke godt for ungdomsmiljøet. Stemme for alternativ 2 Jeg er skeptisk til alternativ 3 da jeg er usikker på skolens evne til å se alle når den blir så stor. Jeg tror heller ikke skolenærhet til kollektivknutepunkt er en ubetinget fordel, ref de utfordringer Østerås har hatt sml med Hosletoppen. Østerås skole er stor nok som den er. I området er det også to andre skoler og en rekke barnehager og trafikken til og fra er stor - bør ikke bli mer. Også den videregående skolen skal bygges ut noe som igjen øker konsentrasjonen av elever i området, med tilhørende økt trafikk. Hosletoppen er i dag en godt fungerende skole og det vil være en fordel å videreføre dette, samt at en viss spredning i skolene er bra både for elever og lokalmiljøet/samfunnet. Stemme for alternativ 3 Et større inntaksområde, stordriftsfordel også med tanke på ressurser. Kollektivknutepunkt ref det allerede går busser fra Fossum. Alle elever slipper skoleball :). Det negative er lengre reisevei for de som normalt ville sokne til Hosle skole. Forutsatt at elever og ansatte får være med å si sine mening om utformingen. Noen rolige soner, tilrettelegging for bedre garderober mm. + kantine som er i daglig drift. Avslutning Hvis utfallet av kommunens behandling blir en sammenslåing av Østerås og Hosletoppen er det viktig at det legges en grundig plan for dette, slik at god praksis fra begge skoler kan bli videreført. Dette innebærer at skolenes ansatte får mulighet til å ta aktivt del i planleggingen av skolens drift etter sammenslåing. Her må det også ses hen til hva forskning kan fortelle om viktige faktorer for gode skoler (blant annet satsning på kunnskap, sosial omsorg og kontroll, tydelig og synlig ledelse, velstrukturerte og planlagte aktiviteter) Det bør også vurderes om det bør settes av ressurser for å ta vare på et trygt og godt skolemiljø, for eksempel ved å utvide klubbens virksomhet. 35

39 Høringsuttalelse Skolebehovsanalysen fra FAU ved Hosle skole FAU ved Hosle skole vil gjerne uttrykke sin bekymring rundt signalene om at kommunen ønsker å legge ned Hosletoppen ungdomsskole og den retningen vi mener kommunen legger opp til i den nye skolebehovsanalysen for perioden 2018 til Vi mener det vil være et feiltrinn å legge ned en så velfungerende skole som Hosletoppen. Hosletoppen ungdomsskole kan vise til noen av landets beste eksamensresultater, i tillegg er den ifølge en nasjonal undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå den skolen som bidrar mest til elevenes læring. Mellom den beste og den dårligste skolen i Asker og Bærum skiller det et helt års læring (Budstikka ). Vi mener at kommunen tar stor risiko ved å legge opp til en storstilt utbygging av skoler med en kapasitet på over 1000 ungdommer. Det finnes ingen skoler som samler så mange ungdommer på samme sted i Norge i dag. Det har vært sammenlignet med andre store skoler med tilsvarende elevtall, men dette er skoler som dekker alle trinn i både barneskole og ungdomsskole, noe vi mener ikke er sammenlignbart. Det finnes overhodet ingen forskning på ungdomsskoler av en slik størrelse i Norge, noe som gjør Bærum kommunes planlagte utbygging av så mange store ungdomsskole til et storstilt eksperiment. Vi mener at det manglende kunnskapsgrunnlaget om skoler på denne størrelsen gjør at vurderingen av kvalitetskriteriene i skolebehovsanalysen kun blir synsing. Det er ikke belegg for å hevde at fagmiljø for lærere eller læringsmiljøet for elevene blir bedre med en skole med 1000 elever enn ved de eksisterende skolene på Hosletoppen og Østerås. Vi har også bekymringer rundt det sosiale miljøet som vil kunne oppstå når man samler så mange ungdommer på samme sted. Det finnes ingen forskningsbasert kunnskap som kan fortelle oss om dette vil være gunstig for elevene eller ikke. En opprettholdelse av to ungdomsskoler i den nordre delen av Bærum øst vil gi kommunen flere ben å stå på. Elever som ikke trives i miljøet på en skole vil ha mulighet til en frisk start i et nytt miljø, men fremdeles nært sitt eget hjem. Det vil også gi kommunen en større fleksibilitet i møte med utfordringene som kommer på grunn av befolkningsveksten i årene fremover. Å møte denne veksten ved å legge ned en skole finner vi underlig. Dersom Bærum kommunen ønsker å prøve ut en satsning på ungdomsskoler med over 1000 elever så bør dette skje på skolebygg som er tilpasset dette. Det mener vi bør skje på skoler som er bygget for formålet og ikke rehabiliterte skoler, som Østerås, som ikke er bygget med tanke på så mange elever. Det eneste vektige argumentet som vi føler kommer opp i analysen er at kommunen har en økonomisk besparelse ved å ha en i stedet for to skoler. Om besparelsen virkelig er så stor som beskrevet i rapporten er ikke sikkert. En analyse utført av Menon Economics for FAU ved Hosletoppen viser at de økonomiske forskjellene på alternativ 1 og 3 i skolebehovsanalysen kan være overdrevet. Spørsmålet er jo da om man sparer nok til å forsvare den usikkerheten det er rundt læringsmiljø, fagmiljø og sosialt miljø. Vi i FAU ved Hosle skole ønsker å bevare Hosletoppen skole. En rehabilitering av Hosletoppen til en 5 parallell ungdomsskole vil gi fleksibilitet til kommunen, en fortsatt drift av skolen med best faglige resultater og bevare en hjørnesten i lokalmiljøet på Hosle. Hosletoppen skole utfører i dag sitt samfunnsoppdrag med bravur. Den har et samarbeid med Haug skole og ressurssenter. Det er aktivitet på skolen fra morgen til kveld, idrettshallen er til enhver tid fullbooket. Hosletoppen har dekket opp behov for skoleplasser når andre skoler har 36

40 vært under rehabilitering eller bygging. Å legge ned Hosletoppen vil være et tap for lokalsamfunnet, men også for Bærums innbyggere. Med vennlig hilsen FAU ved Hosle skole 37

41 38

42 nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken. Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse: - Økt lærertetthet - Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid - Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag - Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode - Skolehelsetjenesten bør styrkes - Store skoler krever store utearealer - Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn: - I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser - Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten - Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger») Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til. Dersom Hosletoppen skole legges ned må det etableres en ny idrettshall før den nåværende hallen rives. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Vedtak: Rådet mener det er viktig å ivareta de elevene som trenger spesiell oppfølging uansett størrelsen på skolen. På større skoler er det særlig viktig å skape tilpassede miljøer for elever med nedsatt funksjonsevne, både ute i skolegården og inne i klasserommene. Organiseringen av skolen må skje på en måte som sikrer tilhørighet og individuell mulighet for tilpassing i felleskapet. Ungdomsrådet /18 Vedtak: 39

43 Saken behandles endelig i Ungdomsrådets møte 9. april. I mellomtiden avholdes seminar om saken. Rådmannens forslag til vedtak: Rådet avgir følgende uttalelse: SAKEN I KORTE TREKK Skolebehovsanalyse gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser for den kommunale grunnskole. Det fremgår også hvordan kommunens skolekapasitet bør bygges ut for å dekke skolebehovet i de ulike delene av kommunen. Kommunen opplever sterk befolkningsvekst. Det er behov for å bygge flere nye skoler, utvide eksisterende skoler og endre skolenes inntaksområder. For å møte elevvekst og oppgraderingsbehov er det nødvendig å etablere større og mer effektive skoleenheter, i samsvar med nytt skolekonsept for Bærum. Gjennom utvidelser og nyetablering vil det komme skoleanlegg med kapasitet på ca elever. Det gjennomføres nå en høringsrunde hvor skoler og andre berørte har anledning til å gi innspill til analysens behovs- og løsningsvurderinger. Etter at høringsrunden er gjennomført vil rådmannen vurdere høringsuttalelsene og oppdatere analysen før saken fremmes for politisk behandling våren Hovedutvalget for barn og unge arrangerer et høringsmøte i forbindelse med politisk behandling, tidspunkt fastsettes senere. Høringsfristen er fredag 6. april Vedlegg: Skolebehovsanalyse , høringsversjon Høringsbrev - Skolebehovsanalyse DEL 2 MER OM SAKEN: Det vises til vedlagte dokumenter. Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Ungdomsrådet diskuterte saken og kom frem til høringssvaret som fremgår av vedtaket. Ungdomsrådet /18: Vedtak: Ungdomsrådet deler antagelsene som fremkommer i Rådmannens saksfremlegg når det gjelder 40

44 stordriftsfordeler ved så store skoler som skolebehovsanalysen legger opp til og ser at slike skoler kan ha fordeler når det gjelder fagtilbud, større kompetansevariasjon hos undervisningspersonell, faglig forsering m.m. På den annen side er Ungdomsrådet bekymret for hvilke konsekvenser så store skoler vil ha for skolemiljøet og i hvilken grad hver enkelt elev vil bli sett når skolene blir så vidt store og skolens ledelse ikke lenger vil ha kapasitet til å kjenne hver elev/hver familie. Imidlertid er alt dette, både Rådmannens vurderinger og Ungdomsrådet bekymringer, antagelser og kvalifisert gjetning. Det finnes ikke relevant erfaring eller forskning når det gjelder skoler i størrelsesorden +/- 10-paralleller og barn i norsk barne- og/eller ungdomsskole. Derfor synes Ungdomsrådet det er litt vel radikalt - for ikke å si eksperimentelt - å etablere så mange store skoler på en gang. Hvorfor må fem av Norges seks største ungdomsskoler ligger i Bærum? Ungdomsrådet anbefaler at man etablerer en stor skole, en pilotskole, og høster erfaringer fra den skolen før man eventuelt går i gang med flere skoler. Det understrekes at Ungdomsrådet ikke i utgangspunktet er negative til så store skoler det legges opp til i skolebehovsanalysen men mener det er nødvendig med mer erfaring og kunnskap før man igangsetter et prosjekt i så stor skala som det her legges opp til. Videre er Ungdomsrådet undrende til om det er en riktig politikk å møte økende befolkning med å redusere antall skoler. Nedriving og nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken. Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse: - Økt lærertetthet - Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid - Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag - Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode - Skolehelsetjenesten bør styrkes - Store skoler krever store utearealer - Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn: - I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser - Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten - Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger») Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til. 41

45 Dersom Hosletoppen skole legges ned må det etableres en ny idrettshall før den nåværende hallen rives. Behandlingen i møtet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Forslag fremmet av, Fellesforslag fra alle fremmet av Sissel Mette Nyberg: Rådet mener det er viktig å ivareta de elevene som trenger spesiell oppfølging uansett størrelsen på skolen. På større skoler er det særlig viktig å skape tilpassede miljøer for elever med nedsatt funksjonsevne, både ute i skolegården og inne i klasserommene. Organiseringen av skolen må skje på en måte som sikrer tilhørighet og individuell mulighet for tilpassing i felleskapet. Votering: Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18: Vedtak: Rådet mener det er viktig å ivareta de elevene som trenger spesiell oppfølging uansett størrelsen på skolen. På større skoler er det særlig viktig å skape tilpassede miljøer for elever med nedsatt funksjonsevne, både ute i skolegården og inne i klasserommene. Organiseringen av skolen må skje på en måte som sikrer tilhørighet og individuell mulighet for tilpassing i felleskapet. Behandlingen i møtet Ungdomsrådet Saken behandles endelig i Ungdomsrådets møte 9. april. I mellomtiden avholdes seminar om saken. Ungdomsrådet /18: Vedtak: Saken behandles endelig i Ungdomsrådets møte 9. april. I mellomtiden avholdes seminar om saken. 42

46 Bærums Verk Vel Postboks Bærums Verk Bærum kommune Kommunalsjef for skole 1304 SANDVIKA Bærums Verk, 11. april 2018 Deres ref.: arkivsak 18/1526 HØRINGSUTTALELSE Skolebehovsanalyse Viser til høringsbrev på kommunens webside. Bærums Verk Vel vil understreke betydningen av at skole handler om kvalitet i tillegg til kapasitet, og vi mener kvalitet må være en premiss som trumfer kvantitet med mål om kortsiktige økonomiske besparelser. I en tid med høy befolkningsvekst i Bærum er det stor risiko for at kapasitetsbehovet overskygger alt annet. Vi advarte i 2015 mot nedleggelse av vår sentrumsnære og godt innarbeidede skole i Helset. Nedleggelsen innebærer nå risiko for tap av den anerkjente kvalitet i skolemiljø og undervisning som i årrekker har gjenspeilet seg i dokumenterte resultater ved Bærums Verk skole. I en krevende utbyggingsfase er det ekstra viktig å ivareta kvalitet, slik vi har hatt den på for eksempel på Bærums Verk skole. Tendens til å legge ned små skoler til fordel for større er betenkelig. Konsekvensene av å skvise ut gevinsten av stordriftsfordeler før de er realisert, illustreres dessverre i flere sektorer. Som et ferskt, skrekkens eksempel kan Sykehuset Østfold nevnes. Om "smått" ikke nødvendigvis alltid er best, må vi likevel så før vi kan høste og bidra til at utviklingen ivaretar en kvalitativ god skole. Det innebærer etter vellets mening, så vidt mulig å bygge videre på gode kulturer og skolemiljø, der de er vel etablert i Bærum. Først når kvaliteten bevares, anser vi det realistisk å realisere stordriftsfordeler som for eksempel driftsøkonomiske besparelser og bredere tilbud av valgfag for elevene. Vellet minner samtidig om de mange ringvirkninger skoleutbygging medfører og konsekvenser de har for trafikk og annen infrastruktur. Skolene må inngå i samfunnet som helhet og på en slike måte at elever opplever en oppbyggende arena for dannelse og identitetsbygging. Noe å være stolt av. Med vennlig hilsen Bærums Verk Vel Gudbrand Teigen styreleder 43

47 Uttalelse til høringsversjon om Skolebehovsanalyse om Hammerbakken og Bryn skole «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526» fra Kolsås Vel Innledning Bryn og Hammerbakken barneskole ligger innenfor grensene til Kolsås Vel. Skolebehovsanalysens høringsversjon foreslår at Hammerbakken-avdelingen legges ned, mens det bygges ny skole på Bryn. Vi er enige i at Bryn skole bør nybygges, men er skeptiske til forslaget om nedlegging av Hammerbakken ut fra en rekke sentrale faktorer: helse, sosialt miljø i nærområdet, fysisk utemiljø i nærområdet, demografi, trafikksikkerhet, økonomi. Snarere enn å legge ned Hammerbakken, foreslår vi å utvide den til 200 elever, og øke inntaksområdet. Først en korreksjon: Hammerbakken er ikke en grendeskole Høringsversjonen skriver flere steder at grendeskoler ikke hører hjemme i en kommune som Bærum. Vi vil korrigere høringsversjonen: Hammerbakken var tidligere en grendeskole, men har nå i mange år vært en avdeling av Bryn og Hammerbakken skole. Den har ikke egen administrasjon, og er altså ikke en grendeskole. 1. Lengre skolevei og konsekvenser for helse Høringsversjonen nevner at skoleveien nok blir lengre med nedleggelse av Hammerbakken, men at det ikke er verre enn mange andre steder i Bærum. Dette synes vi er et merkelig argument. Hammerbakken ligger midt i et boligområde med mange barn. Så å si 100 % av elevene går til fots. Den verdien dette har for det enkelte barnet gjennom skoletiden, og det gode grunnlaget som blir lagt for fremtiden med denne vanen, kan knapt overvurderes. Det er et generelt problem at barn sitter for mye og blir kjørt overalt. Her har man en skole der barna faktisk nettopp går selv på sine egne bein. Selv om alternativ skolevei til Bryn er innenfor maksimalgrensen, er det opplagt at barn i alderen 5 10 år, som er den aldersgruppen som går på Hammerbakken, i langt større grad vil bli kjørt og hentet, når alternativet er å gå langs en usikret (ofte flomstor) elv i et øde skogsområde, på mørke høstdager og sene ettermiddager. At Løkenhavna-barna stort sett går til fots når de begynner på Bryn i 5. klasse, skyldes sikkert i stor grad at de har lagt grunnlaget for denne vanen de første skoleårene. 2. Lengre skolevei og konsekvenser for trafikk og miljø I innledningen til Bærums Kommunes klimastrategi 2030 som ble vedtatt , kan vi lese:..gjennomføring av Klimastrategi 2030 skal redusere vårt klimafotavtrykk, gi bedre folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov. Bryn skole har allerede i dag utfordringer med mye trafikk til og fra skolen. Om Hammerbakken legges ned, vil det bli en 44

48 betydelig økning i denne trafikken når de 120 ekstra barna ikke lenger går til fots til nærskolen, men skysses av foreldrene til Bryn. Dette vil gi ekstra trafikkproblemer ved Bryn. I dag er det lite trafikk til Hammerbakken skole. Dersom skolen i fremtiden kommer til å brukes til andre formål, vil biltrafikken hit øke. Det er allerede problemer med trafikksikkerheten i krysset Lommedalsveien/Åsbråtan. Større trafikk her vil gjøre situasjonen verre. Foreldre som vanligvis har gått til fots til t-banen, vil nå i større grad bli tvunget over i bil. Dette øker presset på pendlerparkeringen på Kolsås stasjon, som allerede er full. 3. Læringsmiljø I analysen står det at «En samlet enhet vil gi samme trygghet, det er allerede lokalisert elever på 1-4 trinn på skoleanlegget Bryn. En samling av 1-4 trinn innebærer flere elever å spille på sosialt.» Vi undrer oss over at det i analysen kan konkluderes på denne måten uten å kunne dokumentere at dette stemmer. Det er mer trolig at et mindre og mer oversiktlig miljø vil kunne bidra til trygghet gjennom at mobbing enklere avdekkes og at det enkelte barn vil bli sett i større grad. Med hold i hvilken forskning kan det påstås at elevene får et bedre læringsmiljø på en større skole enn en liten? Den argumentasjon som analysen bruker innenfor dette punktet kunne like godt vært brukt den andre veien og er derfor lite troverdig. 4. Sosialt miljø i nærområdet Løkenhavna Hammerbakken er mer enn bare en skole. Den har en unik posisjon for befolkningen i området som samlingspunkt og identitetsskaper. Utover godt besøkte arrangementer som 17. mai og julegrantenning, benyttes skolens lokaler bl.a. til utleie for områdets foreninger, korps og idrettslag. Når man har dette så tett på seg så vil terskelen være lav for å delta i sosiale aktiviteter. Det er et tett samarbeid mellom barnehage og skole, og alle barn og foreldre inviteres til å delta på allidrett hver uke året før barnet skal begynne i 1. klasse. Dersom skolen legges ned, ødelegges et samlingspunkt i boligområdet. 5. Fysisk miljø i nærområdet Utearealene rundt Hammerbakken fungerer som en hage for hele Løkenhavna. Boligene i området består i hovedsak av blokker og rekkehus med små eller ingen hager. Det er ingen felles utearealer annet enn de som ligger rundt skolen. Her er det et yrende liv enten det er vinter, med skøytebane og akebakke, eller sommer, med fotballbane og gressplener. Verdien av disse utearealene for helse og miljø kan knapt overvurderes. 6. Skolebygningen på Hammerbakken brukes mye på kveldstid Skolebygningen, og ikke minst gymsalen, brukes mye på kveldstid av foreninger, orkestre, allidrett, sameiemøter osv. Dersom bygningen ikke lenger blir tilgjengelig, må et eventuelt nybygg på Bryn bygges med en ekstra gymsal. 45

49 7. Demografisk utvikling og ny boligbygging Vi vet at befolkningen i Bærum øker sterkt. Det er også tilfelle i områdene rundt Bryn og Hammerbakken, der det stadig bygges nye boliger. I tillegg skjer det en demografisk utvikling i Løkenhavna, der det er et generasjonsskifte. Det kommer stadig nye barnefamilier. Å legge ned en skoleavdeling i en slik situasjon adresserer ikke problemstillingen. Bærum kommune skal også være en attraktiv kommune for småbarnsforeldre, og da er det viktig at kommunen utvikler og ivaretar bo-områder som har attraktive tilbud til denne gruppen og ikke minst har boligpriser som muliggjør en etablering av en barnefamilie. 8. Økonomi Regnestykkene som er presentert, forutsetter at Hammerbakken skolebygning og utearealer har en markedspris. Det kunne vært satt opp helt andre regnestykker og helt andre løsninger. Det er ikke nevnt noe i kommunens høringsversjon om alternativ bruk av Hammerbakken. Da blir det også vanskelig å vurdere regnestykkene. 9. Vårt forslag: Øk kapasiteten på Hammerbakken til 200 elever! Hammerbakken skoleavdeling ligger som nevnt midt i et boligområde med gangavstand til svært mange barn, ikke bare i Løkenhavna, men også i de tilgrensende områdene, som Fiolveien. Enkelte år har det ikke vært plass på Hammerbakken til alle nye førsteklassinger i Løkenhavna. Vi foreslår å bygge på skolen slik at den får plass til flere klasser enn i dag, slik at alle som naturlig sogner til Hammerbakken, kan gå der. Skolen bør derfor kunne utvides til å ha rundt 200 elever. Eventuell ekstra plass kan brukes til andre kommunale oppgaver, for eksempel en kommunal tannlege eller klasser for barn med særskilte behov. Tidligere har det både vært helsestasjon og skoletannlege i lokaler på Hammerbakken. Å legge ned en skoleavdeling i et område der befolkningen øker, bør unngås. 10. Bryn bør nybygges uansett Vi er enige i høringsversjonens konklusjon om at det bør bygges nytt på Bryn. Samtidig minner vi om befolkningsøkningen i vårt distrikt. Skolen må bygges større enn i dag også når man beholder Hammerbakken-avdelingen. Skulle man ha ekstra kapasitet, er det sikkert nok av kommunale oppgaver som kan ha bruk for lokaler. 11. Om den merkelige tabellen i høringsversjonen Tabellen på side 41 i høringsversjonen er merkelig lesning. 46

50 Tabell fra høringsversjonen. Her er forskjellen mellom to-avdelingsløsning og ny en-skolesløsning angitt med poeng. Disse poengene er ikke underbygget i teksten. Læringsmiljø for elevene får 3 poeng ved sammenslåing og 2 ved todelt drift. Det er ingenting som tyder på at læringsmiljøet på Hammerbakken ligger tilbake for det på Bryn, så denne poenggivingen fremstår som tilfeldig. Fagmiljøet for lærerne ligger helt nede på 1 for Hammerbakken, mens Bryn er helt oppe på 3. Siden man må anta at lærerne kan samarbeide og har felles planlegging på tvers av skolene allerede i dag, virker denne poenggivingen noe vrangvillig i Hammerbakkens disfavør. Plassering i forhold til befolkningstyngdepunkt gis 2 for delt løsning, og uforståelig nok 3 for samlet løsning, på tross av at Bryn er lengst unna for hele befolkningen i Løkenhavna (2500 beboere). Poengene burde vært omvendt her. Når det gjelder økonomi, gir rapporten bare 1 poeng til delt løsning, mot 3 for samlet løsning. Dette er ikke grunngitt. På samme måte gis Likeverdig tilbud med skolesektoren for øvrig i Bærum bare 1 poeng for delt løsning og 3 for samlet. Vi understreker at så lenge man ikke har vurdert alternative forslag for Hammerbakken og Bryn, er økonomipunktet verdiløst. Skoleveien er det eneste punktet der Hammerbakken så vidt kommer over Bryn (3 mot 2), men dette argumenteres det mot i rapporten. Det hevdes at skoleveien vil være kort og grei for så å si alle, selv om den for noen elever vil bli to kilometer. Dette punktet er vi helt uenige i, siden forhold som fysisk fostring, helse, økt trafikk og miljø ikke er tatt med. Sammenfatning Kolsås Vel mener at Hammerbakken skoleavdeling ikke bare må bevares, men også utvides til å kunne håndtere rundt 200 elever. Dette vil bety at barn fra hele området som naturlig sogner til skolen, kan få plass der. Vi mener samtidig at det bør bygges ny Bryn skole. Den bør gjøres stor nok til å ta imot flere elever enn i dag pga den økte elevmengden som følger av den demografiske utviklingen generelt og generasjonsskiftet i 47

51 området. På denne måten får man bevart kort skolevei for flest mulig, og med det de helse- miljø- og trafikksikkerhetsmessige fordeler som følger av dette. Med hilsen Janne Bondi Johannessen (leder), John Lyder (kasserer) og Øyvind Fagerbakke for styret i Kolsås Vel ( styret@kolsaasvel.no) 48

52 49

53 50

54 51

55 52

56 53

57 Arkivsak 18/1526 Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse fra Utdanningsforbundet Bærum Det er positivt at kommunen analyserer og planlegger behovet for grunnskoler i tiden fremover. Likevel mener Utdanningsforbundet Bærum at det er grunn til å minne om at det er store usikkerheter knyttet til slike analyser. Vi erfarer at utviklingen rundt skolebehov er uforutsigbar. Utdanningsforbundet Bærum er derfor generelt svært skeptisk til å legge ned enkeltskoler for å bygge større skoler andre steder. Vi velger i vårt høringssvar å ikke berøre inntaksområder eller enkelttiltak, men velger i hovedsak å fokusere på skolestørrelsen beskrevet i analysen. I høringsbrevet står det «For å møte elevvekst og oppgraderingsbehov, i en situasjon med knapphet på arealer og økonomiske ressurser, er det helt nødvendig å videreføre planene om etablering av større og mer effektive skoleenheter». Utdanningsforbundet Bærum undrer seg over argumenter som går på knapphet på arealer og økonomiske ressurser. Tall fra ASSS tilsier at Bærum kommune bruker langt mindre enn det estimerte utgiftsbehovet på grunnskole skulle tilsi. Utdanningsforbundet Bærum er enige med rådmannen i at nye og renoverte skolebygg må ivareta en økt grad av sambruk enn tidligere. Det må legges til rette for skolebygg slik at vi får mange nok rom slik at det i fremtiden kan legges opp til en pedagogisk og forsvarlig praksis der det ikke blir for mange elever på hver enkelt lærer. Sentrale beslutningstakere er opptatt av økt lærertetthet, og det bør derfor ikke bygges skoler som ikke kan ta høyde for en ny lærernorm og nye arbeidsmåter i skolen. Andrews, Duncombe m.fl. viser at samtidig som en ser økning i resultater med skolestørrelse, kan en se en tendens til at eleven føler seg mindre knyttet til de store skolene og at lærerne er noe mindre tilfredse med læringsmiljøet. Denne forskningen viser videre at mindre skoler vil være et gode for områder med lav sosioøkonomisk status og for visse elever («at-risk students»). Denne forskningen støttes av flere innspill vi har fått fra tillitsvalgte med bekymringer for frafall, psykisk helse, tilhørighet og samhold i foreldregruppen, oversiktlighet m.m. Skoleforskning fra USA viser at fordelen med små skoler kommer til uttrykk gjennom mindre frafall og flere som fullfører skolen, mer elevinvolvering og engasjement, økt foreldreinvolvering, mindre disiplinproblemer, bedre trivsel, bedre sosialt miljø, mer sosial kapital blant elevene, bedre samhandlingskultur mellom lærerne og bedre prestasjoner fra elevene. Så svaret er på ingen måte entydig. Utdanningsforbundet kan se, at det kan være både fordeler og ulemper når det gjelder skolestørrelse. Likevel vil det finnes en grense for forsvarlighet. Utformingen av skolebyggene vil her være helt sentral, og at Bærum kommunes policy er tuftet på målet om pedagogisk godt læringsmiljø og ikke økonomiske motiver. Verdien av å ha en oversiktlig og trygg Adresse Bærum kommune Utdanningsforbundet Postboks Sandvika E-post Utdanningsforbundet@baerum.kommune.no Oyvind.ekvik@baerum.kommune.no 54 Telefon Org.nr Bankkonto

58 Vår dato Vår saksbehandler Øyvind Ekvik Side Direkte 2 telefon skolegang for alle typer elever og deres foresatte, samt et godt faglig samarbeid blant de ansatte og nærhet til leder må alltid være i fokus. Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon med et hovedfokus på hvordan bygging av store skoler vil slå ut for elever og ansatte. Bærum kommune har allerede vedtatt å bygge noen store skoler. Forskning og liten erfaring fra store skoler i norsk kontekst tilsier at det er uklokt å bygge flere store skoler samtidig før man evaluerer og ser på hvordan erfaringer (evt. følgeforskning) blir på de allerede vedtatte storskolene. Vi mener det derfor innebærer en for stor risiko å bygge flere store skoler før det foreligger en grundig evaluering rundt de store skolene vi allerede har. Utdanningsforbundet Bærum anbefaler derfor at man heller følger de allerede vedtatte store skolene tett, før en går inn for bygging av flere store skoler. Utdanningsforbundet Bærum Lokallagsleder Anne-Beathe Ryttersveen Hovedtillitsvalgte Øyvind Ekvik Bjørn Sigurd Hjetland 55

59 Større er ikke bedre Medlemmene i utdanningsforbundet på Hosletoppen skole stiller oss undrende til Bærum kommunes forslag om å nedlegge en godt fungerende ungdomsskole til fordel for å skape en gigantskole (enten 10 eller 13 parallell) på Østerås. Når vi leser Skolebehovsanalysen for perioden , mangler det en godt begrunnet pedagogisk tankegang for hvorfor Bærum kommune i det hele tatt skal sette i gang med hele 6 gigantskoler. Drivkraften i skolebehovsanalysen er økonomisk, ikke pedagogisk. Gigantskoler er tilsynelatende billigere, men absolutt ikke bedre. Lærerne på Hosletoppen er stolte av elevene på skolen som oppnår gode resultater. Skolebidragsindikatoren viser også at vi i stor grad bidrar til læring og utvikling. På Hosletoppen greier vi å løfte alle elevene faglig. Etter vår mening, er en av de viktigste årsakene til dette at Hosletoppen er en helsefremmende skole med et trygt og godt skolemiljø og et godt læringsmiljø. Elevene opplever tilhørighet og skolen kan legge til rette for gode relasjoner i det psykososiale miljøet. For å være en arena som kan fremme god psykisk helse og et godt læringsmiljø, må skolen organiseres slik at elevene opplever trygghet og føler tilhørighet til fellesskapet. Vi mener gigantskoler truer en slik organisering. I dag opplever rundt 20 prosent av ungdom i Norge så sterke psykiske plager at det påvirker dem i hverdagen. Vi har lite tro på at elevers trivsel og sosial tilhørighet blir ivaretatt på gigantskoler. På en mindre skole har vi god grunn til å tro at elevene kjenner de fleste lærerne og kjenner godt til skolens hjelpeinstanser (helsesøstre, rådgivere, sosiallærere). Mange kan vegre seg for å selv ta kontakt med noen som kan hjelpe men på en mindre skole, med mange voksne som ser og kjenner elevene, vil vi lettere klare å fange opp elevene som opplever utfordringer. Det er mye enklere for den enkelte voksne å ha en helhetlig oversikt. Skolebehovsanalysen frister mye med antatt innsparing ved å bygge Norges største ungdomsskoler. Vi tror at det er mange utgifter som ikke er lagt inn i dette regnestykket. Hva blir for eksempel samfunnskostnadene ved at vi mest sannsynlig får flere skolevegrere med gigantskoler når ikke alle elever kan bli sett like godt? Hosletoppen skole er stolt over å ha i underkant av 3 % av elevene spesialundervisning hos oss, mens landsgjennomsnittet er 7,8%. Vi tror at en viktig årsak her er at vi klarer å se elever som strever på et tidlig tidspunkt. Det blir vanskeligere på store skoler. Hva blir de ekstra kostnadene ved den ekstra uro som skapes når eleven ikke opplever trygghet og tilhørighet? Oslos største ungdomsskole, Nordberg ungdomsskole, har for eksempel utfordringer med hærverk. Skolens rektor mener dette har sammenheng med elevenes manglende tilhørighet til skolen. Til slutt, skolebehovsanalyse påstår at det vil bli lettere å rekruttere kompetente og godt kvalifiserte lærere til større enheter, at store skoler er attraktive arbeidsplasser for lærere. Vi vil bare påpeke at det blant dagens kompetente og godt kvalifisert lærere på Hosletoppen, som er medlemmer av UTDF, ikke er noen som er enige i denne påstanden. Vi foretrekker ikke å jobbe på gigantskoler. If it s not broken, don t fix it. Cornelius McCarthy Tillitsvalgt På vegne av Utdanningsforbundet Hosletoppen Skole 56

60 Høringssvar Skolebehovsanalysen Fra Utdanningsforbundet ved Østerås skole Vi i utdanningsforbundet ved Østerås skole går inn for alternativ 2 i skolebehovsanalysen i forslaget som omhandler Østre Bærum nord. Vår begrunnelse for dette er som følger.: Østerås skole regnes allerede i dag som en stor skole på landsplan med sine 430 elever, og vi ser allerede i dag at skolen kan bli litt stor i forhold til å kunne se og følge opp alle elevene på en ultimat måte. Med en dobling og kanskje tredobling av elevtallet er vi redd mye at det psykososiale arbeidet vil bli vanskelig, og at å se hver elev kan bli vanskelig. Paragraf 9A i opplæringsloven sier mye om kravene loven har til et skolemiljø. Elevene har, i korte trekk, rett på et trygt og godt psykososialt skolemiljø, med et fysisk miljø som skal: «teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» som loven så fint uttrykker det. Vi har vanskelig å se at store enheter, lignende det Bærum Kommune nå ønsker å legge opp, til tar disse hensynene. I dag opplever rundt 20 % av norsk ungdom i Norge så sterke psykiske plager at det påvirker dem i hverdagen. Vi opplever at stadig flere elever har bekymringsfullt høyt fravær og store problemer med å komme på skolen. Psykiske vansker som sosial angst har økt betraktelig de siste 10 årene blant våre elever. Vi syntes derfor det er rart at Bærum Kommune syntes at enheter med dobbelt så mange elever som vi har nå, og enda større, er løsningen for fremtidens skole. Det er viktig for skoleplanleggere å se at en skole er mer enn klasserom med enkelte klasser som fungerer uavhengig av hverandre. Skolen er et samfunn der elevene skal trives og føle seg sett og ivaretatt. Det skal være en trygg verden som er oversiktlig og forutsigbar, og gjennom det skape trivsel og et trygt oppvekstmiljø. Å gjøre dette i store enheter med opp mot 1000 elever er svært vanskelig, da enkelteleven fort kan forsvinne i massen, og det er vanskelig for lærere og annet personalet å kjenne de elevene som trengs å ses av mange for å takle hverdagen. Det er hard konkurranse i Osloområdet for å få de beste lærerne, og vi i Utdanningsforbundet på Østerås ser ikke på store skoler som noe rekrutteringstiltak, tvert om. Å jobbe i et oversiktlig og trygt miljø er det som gjør en skole attraktivt. Vi er ikke bare redd for problemer med rekrutering, men mange av de dyktige lærerne som allerede er ansatt i Bærum kan også forsvinne, om arbeidsmiljø og forutsetninger for å gjøre en god jobb blir dårligere. Vi har forståelse for at kommunen har utfordringer med økonomi og plass i årene som kommer, men det er vanskelig å se hvor stor innsparingen blir ved å slå skoler sammen til enorme enheter. Med ny elevnorm vedtatt av Stortinget kan vi ikke se at å kutte i lærerstaben er noe alternativ her. Støttefunksjoner som helsesøster, rådgivingstjenester osv. vil være de samme da dette følger elevtallet. Innsparingen på administrasjon blir minimal da flere ansatte også må administreres og ledes. Dermed har vi vansker med å se de store besparelsene ved denne politikken. Tvert om ser vi potensielle samfunnsøkonomiske og menneskelige konsekvenser av dette som neppe veier opp for de bedriftsøkonomiske beregningene som er gjort. Det å ha et trygt oppvekstmiljø kan ikke beregnes i kortsiktig økonomisk gevinst. Skal Bærum kommune legge opp til en storstilt utbygging av kommunen, med tusenvis av nye boliger så må de bedre tenke på infrastrukturen før de 57

61 begynner. De må sikre at Bærum Kommune fortsatt blir en god kommune å bo og vokse opp i, og da er ikke kjempeskoler veien å gå. Om man har skoler som ligger uhensiktsmessig til bør disse flyttes å bygges opp som selvstendige skoler på ny lokalitet, i stedet for å slå sammen skoler i store enheter. Utdanningsforbundet ved Østerås skole mener altså at Østerås bør bestå som den skolen den er i dag, og om Hosletoppens lokalisering er en stor utfordring så bør den vurderes å bygges opp på en ny lokalitet som er mer hensiktsmessig i forhold til skolekretser og transport. Jørn Henriksen Tillitsvalgt På vegne av Utdanningsforbundet på Østerås skole 58

62 Uttalelse til høringsutkast om Skolebehovsanalyse Høringsfrist: fredag 6. april Fra aksjonsgruppa JA til å bevare Hammerbakken skole Aksjonsgruppa Ja til å bevare Hammerbakken skole er startet opp av foreldre som bor i Løkenhavna. Målet er at Hammerbakken skole skal bevares. Aksjonsgruppen teller pr medlemmer på facebook. Det er viktig for aksjonsgruppen å poengtere at det på ingen måte er motstand til nybygging av Bryn skole. Aksjonsgruppen mener at avdeling Hammerbakken skal bevares og rehabiliteres slik at det blir drift på 2 lokasjoner slik det er i dag. Gruppen arrangerte en markering den , der vi slo ring om Hammerbakken skole. Oppmøte var stort. Innledning I Skolebehovsanalysen er det skissert to alternative løsninger, og det konkluderes, slik vi leser det, med at Hammerbakken-avdelingen på Bryn og Hammerbakken skole bør legges ned. Vi er sterkt imot dette forslaget på bakgrunn av en rekke faktorer: miljøet i Løkenhavna og Løkenlia, fysisk utemiljø i nærområdet, skolevei, helse og psykososialt miljø, trafikk og miljø, læringsmiljø, overgang fra barnehage til skole, befolkningsvekst og alternativt forslag, økonomi, tabellen i høringsversjonen og prosessen i forbindelse med høringsrunden fra kommunen. Vi mener også at det kan være grunnlag for kommunen å vurdere andre alternative løsninger enn å legge ned Hammerbakken, som å utvide den og øke inntaksområdet. Høringsversjonen skriver flere steder at grendeskoler ikke hører hjemme i en kommune som Bærum. Vi vil korrigere høringsversjonen. Hammerbakken var tidligere en grendeskole, men har nå i mange år vært en avdeling av Bryn og Hammerbakken skole. Den har ikke egen administrasjon. 59

63 1. Miljøet i Løkenhavna og Løkenlia Hammerbakken har en unik posisjon for befolkning i området. Ikke bare er det en god skole for barna våre, den er et naturlig samlingspunkt og identitetsskaper. Det arrangeres 17. mai og julegrantenning med julekonsert med stor oppslutning. Lokalene leies ut til foreninger korps og lokale idrettslag. Hammerbakken geografiske posisjon senker terskelen for deltagelse på disse aktivitetene og på den måten er med på å bygge opp om det psykososiale miljøet. Ved å være utlånt mellom kl fem dager i uken, tar gymsalen på Hammerbakken unna for den allerede sprengte kapasiteten for kommunens idrettshaller. Hvilke planer har kommunen for å dekke inn dette behovet? Hammerbakken har et spesielt tett samarbeid med den lokale barnehagen, Løkenlia Barnehage. Dette sørger for en trygg og god overgang for barna fra barnehage til skolen. Alle barn som skal starte opp i 1. Klasse på Hammerbakken får tilbud om å delta på allidrett hver uke året før skolestart. Dette gjør ikke bare at alle barn kjenner hverandre før skolestart, men de voksne gjør det samme. Dette er med på å legge et godt grunnlag for videre kommunikasjon i foreldregruppene. Vi mener at det store antall innsamlede underskrifter under dør til dør aksjon og den store oppslutningen om markeringen slå ring om Hammerbakken , samt det øvrige engasjementet i saken viser hvilken posisjon skolen har i lokalmiljøet, ikke bare som skole, men også som samlingssted. En nedleggelse av skolen vil derfor berøre langt flere enn skolebarna og deres foreldre. 2. Fysisk utemiljø i nærområdet Løkenhavna stod ferdig utbygget i 1980, med boliger, butikk, barnehage og skole. Sammen med den tidligere utbygde Løkenlia avgrenses området geografisk av beiteområdene ved Glitredammen i nord, Kolsås-stupene i øst, Nato-området mot sør og Lommedalselva samt ny Lommedalsvei i vest. Det tette utbyggingsmønsteret understreker ytterligere karakteren av en klart definert grend eller landsby. Beboerne består av alle alderstrinn, men med stort innslag av 60

64 barnefamilier. Området har alltid vært attraktivt for barnefamilier, og mange som har vokst opp her flytter tilbake når de får egen familie. I løpet av de nesten 40 årene som har gått har det ikke oppstått noe tydelig generasjonsskifte fordi det hele tiden er et jevnt tilsig av barnefamilier. Slik vil det etter all sannsynlighet fortsette å være, dels på grunn av differensiert boligtilbud og mulighet for flytting til større bolig internt i området, men også på grunn av at barnehage og barneskole inngår i bomiljøet. Hammerbakken skole som ble bygget samtidig med boligutbyggingen på starten av 80-tallet var en sentral brikke i områdeplanleggingen. Hammerbakkens store uteareal er Løkenhavna og Løkenlias store grønne lunge. Boligene i området består i hovedsak av blokker og rekkehus med små eller ingen hager. Det er ingen felles utearealer annet enn de som ligger rundt skolen. Området rundt skolen er det naturlige samlingspunktet for beboerne. Det er stor aktivitet i akebakken og på skøytebanen om vinteren og på fotballbanen om sommeren. Ettersom dette uteområdet er i umiddelbar nærhet til alle boligene rundt, har det blitt en sterk kultur å benytte seg av fasilitetene der. Dette har en enorm verdi for helse og miljø. Løkenhavna besitter mange av de kvaliteter man prioriterer i tidlige stadier av områdeplanlegging, men som alt for ofte ender opp med å forbli visjoner. Hammerbakken skoles fremtid handler derfor ikke bare om skolepolitikk, men også om hvordan man ønsker å ivareta eksisterende bomiljøer i Bærum kommune. Slik vi ser det vil en nedleggelse av Hammerbakken kunne få konsekvenser både for oppvekstmiljø og befolkningssammensetning, og dette bør være med i en helhetlig vurdering av skolens fremtid. Forslaget om å nedlegge Hammerbakken skole viser hvordan skolepolitikk når som helst kan true et velfungerende boligområde vi allerede har. Bruk i stedet mulighetene som ligger i å prioritere skole der folk bor, som byggesteiner i lokalmiljøene. Da Bryn skole ble bygget på slutten av 50-tallet var det basert på datidens tankegang, med store skoler plassert sentralt i et større inntaksområde. Som et resultat av dette ligger Bryn skole i og for seg sentralt i forhold til Belset, Rykkinn og Kolsås, men skolens nærmeste omgivelser preges av jordbruksareal, hovedveier og industrivirksomhet 61

65 og det ligger sånn sett i ytterkanten av alle inntaksområdene skolen er ment å favne. Til forskjell fra Hammerbakken som har en trygg og god forankring i lokalsamfunnet. Vi mener at det er spesielt viktig for småskoletrinnene og ha en god forankring i nærmiljøet. Når Bærum kommune skal planlegge nesten 20 år fram i tid er det nødvendig å tenke oppvekstmiljø og skoletilbud under ett. Dette har vi allerede på Hammerbakken og nedleggelse av Hammerbakken skole vil derfor være et skritt tilbake. 3. Skolevei, helse og psykososiale forhold Høringsversjonen sier at skoleveien for barna ikke blir lenger enn det andre barn har i kommunen. Vi er meget forundret over at analysen på den måten benytter seg av andre har det verre - argumentet. Så og si alle elevene på Hammerbakken skole går til og fra skolen allerede fra første klas se. Det er det, etter vår bekjentskap, ingen skoler i Bærum som kan vise til det samme. Det vil for mange foreldre ikke være aktuelt å sende barna på småskoletrinnene den lengre veien til Bryn skole. Selv om store deler av veien til Bryn skole også er bilfri, må barna fra Løkenhavna/ Løkenlia krysse og følge bilveien ved nedre del av Kremlegrenda, hvor det ikke er fortau, og det er innkjøring til parkeringen for 161 boliger, og innkjøring for renovasjonsbiler og annen kommunal trafikk. I tillegg ligger det eneboliger som bruker denne veien daglig. 62

66 Tegningen er hentet fra Skolebehovsanalysen side 45. Skolebehovsanalysen har derfor faktafeil når den påpeker at det fortau hele veien til Bryn skole. Skoleveien går også ved siden av og under en veldig trafikkert vei med høy hastighet. Det er ingen sikring for barn som får lyst til å ta snarveien over denne veien. I tillegg går veien langs en usikret og til tider sterkt vannførende elv. Vi mener at kravene til sikker skolevei for barn helt ned i 5 og et halvt års alderen ikke er ivaretatt, og at det vil medføre økte økonomiske kostnader ved å gjøre denne veien tilstrekkelig sikker. Vi har vært i kontakt med foreldre i Fiolveien som ifølge skolebehovsanalysen benytter seg av denne skoleveien i dag. Mange av disse foreldrene kjører de minste barna sine til skolen da de ikke våger å sende dem alene ned i dette område. Det at et barn kan gå til skolen gir det enkelte barn uvurderlig verdi i form av gode vaner som det tar med seg resten av livet. Vi er mange i 63

67 aksjonsgruppa som har gått på Hammerbakken skole og vet hvordan dette har påvirket våre holdninger til fysisk aktivitet. Dagens skolebarn har lite planlagt fysisk aktivitet på timeplanen, derfor er det spesielt viktig for barna å bruke bena som fremkomstmiddel. Når barna har fått denne vanen og skal begynne på Bryn fra 5. Klasse, vil de fortsette å gå. Det at barna har nådd denne alderen før de beveger seg langs en tidvis flomutsatt og islagt elv og en trafikkert vei, er betryggende både for barn og foreldre. Skoleveien er i tillegg en svært viktig sosial arena. Barn går samlet, hjelper hverandre, treffer kjente, og blir kjent med barn på tvers av klassetrinn. Den naturlige og spontane leken skjer også i forbindelse med at barn går sammen til og fra skolen. Ved å legge ned Hammerbakken og flytte disse barna over på Bryn utvider man samtidig skolens inntaksområder. Dette vil medføre at barna på småskoletrinnet får en utvidet sosial omgangskrets, som strekker seg helt fra ytterkant av Løkenhavna til nedre del av Brennejordet. Inndeling av klasser etter hvor barna bor er vanlig i skolen nettopp for å holde omgangskretsen for de minste barna i nærmiljøet. Da virker det meningsløst å flytte barna over på Bryn for å dele de i ren Hammerbakken- klasse. 4. Trafikk og miljø I innledningen til Bærums Kommunes klimastrategi 2030 som ble vedtatt kan vi lese:..gjennomføring av Klimastrategi 2030 skal redusere vårt klimafotavtrykk, gi bedre folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov. Og i Trafikkerhetsplanen under punktet Trafikksikkerhet rundt skolene kan vi lese: Det jobbes på flere områder for å få en større andel barn til å gå eller sykle til skolen der dette er mulig. Målet er at minimum 80 % skal gå eller sykle. Om Hammerbakken legges ned, vil det bli en betydelig økning i denne trafikken når de 120 ekstra barna ikke lenger går til fots til nærskolen, men skysses av foreldrene til Bryn. Dette vil gi ekstra trafikkproblemer ved Bryn skole hvor det allerede i dag er utfordringer med stor biltrafikk til og fra skolen. I dag er det meget lite trafikk til Hammerbakken skole, da som nevnt over, de fleste barna går til og fra 64

68 skolen fra første klasse. Dersom Hammerbakken skole i fremtiden kommer til å brukes til andre formål, vil biltrafikken også øke. Det er allerede problemer med trafikksikkerheten i krysset Lommedalsveien/Åsbråtan, Lommedalsveien/ Kremlegrenda og Lommedalsveien/ Fiolveien. Større trafikk her vil gjøre situasjonen verre. Foreldre som vanligvis har gått til fots til t-banen, vil nå i større grad bli tvunget over i bil for å hente og levere barna på skolen. Dette øker presset på pendlerparkeringen på Kolsås stasjon, som allerede er full fra klokken om morgenen. Hammerbakken skole har i dag en gymsal som benyttes fra kl fem dager i uken. De som benytter seg av denne gymsalen bor stort sett i nærmiljøet og kommer gående. Selv om man skulle bygge en ny idrettshall, feks på Bryn, for å dekke inn behovet fra Hammerbakken, så vil det resultere i økt trafikk ut og inn av området. Dette vil igjen legge ytterligere press på Lommedalsveien/Brynsveien også på ettermiddag/ kveld. 5. Læringsmiljø Vi ønsker å stille oss kritiske til det som kommer frem i analysen under dette punktet. Ingen i arbeidsgruppen sitter, som vi har sett, med utvidet kunnskap om pedagogikk, undervisningskompetanse, særlig innsikt i barne- og skoleforskning og lignende. For å sørge for at Bærumsskolen skal kunne strekke seg og utvikles i best mulig retning, burde gruppen inneha særlig kunnskap om hva som skaper gode skoler. Aksjonsgruppen er derfor kritisk til de bestemmelsene og forslagene i høringsutkastet helse-, lærings- og livsutviklende for skolebarna. I analysen står det at «En samlet enhet vil gi samme trygghet, det er allerede lokalisert elever på 1-4 trinn på skoleanlegget Bryn. En samling av 1-4 trinn innebærer flere elever å spille på sosialt.» Vi undrer oss over at det i analysen kan konkluderes på denne måten uten reell dokumentasjon. Det er mer trolig at et mindre og mer oversiktlig miljø vil kunne bidra til trygghet gjennom at mobbing enklere avdekkes og at det enkelte barn vil bli sett i større grad. Vi mener videre at en samling av alle elevene på Bryn skole vil gi et 65

69 større og mer uoversiktelig miljø, som noen barn vil kunne oppleve som utrygt, spesielt de barna med spesielle behov. Med hold i hvilken forskning kan det påstås at elevene får et bedre læringsmiljø på en større skole enn en liten? Det er oss bekjent ikke noe forskning på dette. Den argumentasjon som analysen bruker innenfor dette punktet kunne like godt vært brukt den andre veien og er derfor subjektiv og lite troverdig. Læringsmiljøet defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forhold på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. At læringsmiljøet er helt avgjørende for at elevene lærer på skolen er de fleste skoleforskere enig. Nordahl/ Hattie mener at et godt læringsmiljø først og fremst handler om miljøet i klassen, forholdet mellom elevene, relasjonen lærer elev, klasseledelse, om foreldre som bryr seg, om skolens ledelse, og om hvordan det ser ut på skolen. Slik vi ser det tilbyr Hammerbakken i dag alle disse tingene, og vi ser ikke hvordan en overflytting og utvidelse av Bryn vil kunne tilby et bedre læringsmiljø enn det Hammerbakken gjør i dag. Som nevnt over ser vi heller ikke at skolebehovsanalysen har gått inn og vurdert disse forholdene tilstrekkelig. Skolebehovsanalysen sier at en samlet drift vil gi bedre mulighet for tilpasset undervisning og variasjon i læringssituasjonene. Flere klasser på hvert trinn gir større mulighet for fleksibel organisering og varierte gruppe størrelser. På Utdanningsdirektoratet sin nettside står det at tilpasset opplæring innebærer at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. God klasseledelse og et godt læringsmiljø som ivaretar arbeid med relasjoner i elevgruppen og mellom elever, og lærere, er avgjørende for å få til tilpasset opplæring. Dette stemmer godt overens med den kjente skoleforskeren Hattis forskning som viser at lærerens samhandling med elevene har størst effekt på læring. Slik vi ser det kan det vanskelig argumenteres med at elevene ved en sammenslåing vil få et bedre læringsmiljø enn de har i dag. Skoleforskning viser som nevnt over at det er andre faktorer som er viktigere og disse vil kunne ivaretas ved begge alternativene foreslått i skolebehovsanalysen. Når det gjelder fagmiljøet på Bryn og Hammerbakken skole kan vi se at det vil være praktisk for lærerne å være samlet i ett og samme bygg. Men praktiske løsninger for lærerne betyr ikke at barnas behov ivaretas. Skolen har i flere år fungert som en skole med to lokasjoner. 66

70 Det er skolens ansvar å finne gode løsninger for lærerne og deres mulighet for samarbeid på tvers av lokasjonene. Ettersom Bryn og Hammerbakken regnes som ett personalet, ligger det i dag til rette for godt samarbeid på tvers av trinn, arbeid i fagmiljø, tett samarbeid i det daglige og samarbeid med hele personalgruppa. Fordelen med avdeling Hammerbakken er at en liten personalgruppe vil kunne arbeide tett på tvers av trinn og på den måten ivareta en god progresjon for barna fra klasse. Skolen har en plikt til å se barnas behov uansett fysiske forhold. Elevundersøkelsen som ble foretatt på 5-7 trinn ved Bryn skole høsten 2017 viser at skolen er spesielt gode på trivsel og relasjoner. Det vises i den forbindelse til referatet fra FAU møte , på Bryn og Hammerbakkens hjemmeside. Slik vi ser det tyder dette på at overgangen fra Hammerbakken til Bryn i 5. klasse, slik ordningen er nå, fungerer godt. 6. Overgangen fra barnehage til skole Kunnskapsdepartementet kom med en pressemelding hvor regjeringen foreslår fire nye grep som styrker tidlig innsats i barnehagen, det vises til nettsiden til regjeringen.no. Samarbeidsplikt i overgangen mellom barnehage, skole og SFO er første punkt i denne satsningen. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner sier om dette at de ønsker å bygge et sterkere lag rundt hvert enkelt barn. Det er viktig at overgangen fra barnehage til skole blir bedre. Regjeringen vil innføre en helt ny samarbeidsplikt for skole- og barnehageeiere. Målet er å sikre alle barn en god overgang fra barnehage til skole og SFO. Skoleeier skal sørge for at det blir utarbeidet lokale planer, og det skal tas særlig hensyn til barn med særlige behov. I dag mangler en av fire barnehager rutiner som sikrer barna en god overgang, viser en undersøkelse. Jan Tore Sanner sier videre at overgangen skal oppleves som trygg og god for både barn og foreldre. For å sikre barna en god start på skolen, er det viktig at skolene allerede fra første skoledag kjenner til hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen og hvilke behov de har, sier Sanner. På Hammerbakken er det nå et tett samarbeid mellom skolen og nær-barnehagen. Barna blir gjennom aktiviteter i barnehagen kjent med skolebygget og de kjenner mange av de eldre elevene på skolen både fra barnehagen og nærmiljøet. Dette mener vi bidrar til at 67

71 overgangen fra barnehagen til skolen blir så liten, trygg og enkel som mulig, og er helt i tråd med det regjeringen nå foreslår. Nærmiljø og samfunn er et av fagområdene i barnehagen. Ved å fjerne lokalskolen, forringes mulighetene til det nære samarbeidet. Det handler om ressurser, lovpålagte gjøremål i barnehage og skole og fysiske avstander. Dersom et slikt samarbeid i det daglige skal vedvare på ny skole, må barnehagen forsake mye annet arbeid. Det er ikke å kunne forvente at de prioriterer dette, da andre barn vil måtte avstå fra tilbud de nå får. Våre barn vil ikke lenger ha lokal forankring i sin skolehverdag. De vil miste den gradvise tilvenningen de nå har til skolen. Og de vil miste forutsigbarheten og oversikten ved å kjenne medelevene sine i en ny hverdag, slik oppstart i skolelivet er for små barn. Forpliktelsen som barnehagene har i forhold til å skape god overgang til skolen, vil derfor være vanskeligere dersom elevene flyttes ut av nærmiljøet. 7. Befolkningsvekst og alternativt forslag Vi vet at befolkningen i Bærum øker sterkt. Det er også tilfelle i områdene rundt Bryn og Hammerbakken, der det stadig bygges nye boliger. I Løkenhavna og Løkenlia ser vi i tillegg en demografisk utvikling, der det er et generasjonsskifte. Det kommer stadig nye barnefamilier til og mange har flyttet hit på grunn av Hammerbakken skole. Folk som har vokst opp i Løkenhavna og Løkenlia kommer tilbake med de tanker om at egne barn skal få oppleve skolegangen de selv har hatt. Hammerbakken skole ligger som nevnt midt i et boligområde med gangavstand til svært mange barn, ikke bare i Løkenhavna og Løkenlia, men også i de tilgrensende områdene, som Fiolveien. Med den demografiske utviklingen i tankene vil det kunne være økt behov for kapasitet på Hammerbakken de neste årene. Hva med å utvide kapasiteten på Hammerbakken slik at den får plass til flere klasser enn i dag, og at alle som naturlig sogner til Hammerbakken, kan gå der. Eventuell ekstra plass kan brukes til andre kommunale oppgaver, for eksempel en kommunal tannlege eller klasser for barn med særskilte behov. Tidligere har det både vært helsestasjon og skoletannlege i lokaler på Hammerbakken. Vi mener det er svært lite hensiktsmessig å legge ned en 68

72 skoleavdeling med den demografiske utviklingen det er omkring Hammerbakken. 8. Økonomi I forhold til tabellen fra skolebehovsanalysen som presenterer økonomiske forhold knyttet til Bryn og Hammerbakken skole, ønsker aksjonsgruppen å reise noen spørsmål og betraktninger til det foreløpige tallmaterialet som vi finner noe uklart. Hvordan kan kommunen mene at de skal realisere 48 millioner kroner ut av eksisterende tomt, og 21 millioner kroner av eksisterende bygningsmasse på Hammerbakken slik bygningsmassen og tomten fremstår i dag? Verdsettelsen av en eiendom vil vanligvis avgjøres etter hva den skal benyttes til. Mener kommunen at de ser for seg å selge tomten med eksisterende bygningsmassen til et privat marked? Det står jo i beregningsgrunnlaget som er utarbeidet av kommunen at tomten og bygningsmassen skal videre brukes til kommunale formål. Har kommunen en realistisk plan for dette i dag? Ved et slikt tilfelle vil det uansett være nødvendig med ytterligere investeringskostnader, av en ikke ubetydelig størrelse, dersom kommunen skal benytte tomten og bygningsmassen til andre kommunale formål. Slik sett mener vi disse tallene ikke kan vies spesielt stor oppmerksomhet i det eksisterende økonomiske estimatet. Dersom kommunens plan er å selge tomten til et privat marked, med formål om nyetablerte boliger, virker dette noe merkelig all den tid store deler av området ved og rundt dagens skolebygg er å anse som turvei, park og anlegg for lek og idrett i.ht kommunes reguleringsplaner. En fortetning av boliger på et område som er regulert etter dette i kommunens reguleringsplaner vil ha en negativ effekt på bomiljøet og kvaliteten som dagens område utgjør, hva gjelder lek og friluftsliv for Løkenhavnas beboere. Aksjonsgruppen lurer på hvilken økonomisk analysemodell og kilde som ligger til grunn for beregningsutvalget? Dersom analysen er basert på en forenklet analysemodell med flere ikke-kontrollerbare elementer som innbefatter store usikkerheter, vil det slik sett ikke bli riktig å la dagens foreløpige 69

73 beregningsgrunnlag ha for stor betydning i kommunens beslutninger. Sitat skolebehovsanalysen s. 44 «Skolebehovsanalysen gir kun en betraktning knyttet til muligheter og kostnader, som grunnlag for konkretisering av prosjektene som skal bli gjenstand for konseptanalyser i henhold til kommunens investeringsreglement.» Når kommunen selv beskriver disse usikkerhetene uten at det er iverksatt en konseptanalyse med nødvendige utredninger på forventede kostnader knyttet til de ulike alternativene, mener vi at det ikke kan tas spesielt mye hensyn til de eksisterende estimatene som fremgår fra dagens økonomiske analyse. Et annet spørsmål som er naturlig å stille knyttet til dagens estimater, er hvordan estimatene ville ha sett ut dersom det hadde blitt innhentet konkrete anbud på hva det ville kostet å rehabilitere dagens skolebygg på Hammerbakken. Siden det ikke virker å være gjennomført, vil et «estimat på rehabilitering er basert på generelle erfaringspriser per kvm» (skolebehovsanalysen s. 44) være forbundet med stor usikkerhet. Før videre politisk prosess behandler saken er det naturlig å forvente at kommunen har en kildehenvisning til tallene de kommer med i skolebehovsanalysen, og at det vil være mulig å få innsyn i disse. Når det kommer til hva man oppnår av reell besparelse vil tilsvarende sammenslåing av Lesterud og Bærums Verk skole kunne være nærliggende å sammenligne seg med. Her er det estimert besparelser i samme størrelsesorden som ved samlokasjon av Bryn og Hammerbakken. Det vil derfor være naturlig å vente med en endelig politisk beslutning til etter offentliggjøringen av de økonomiske resultatene for Bryn og Hammerbakken, til en har sett resultatene etter sammenslåing av Lesterud og Bærums Verk. Basert på denne argumentasjon hvor det er store usikkerheter knyttet til en tidlig og prematur prosess på dagens økonomiske prognoser og analyser. Mener aksjonsgruppen at skolebehovsanalysens økonomiske beregningsgrunnlag er såpass tynt og usikkert at det ikke bør vies for stor oppmerksomhet på nåværende tidspunkt av kommunes beslutningstagere. 70

74 9. Tabellen i høringsversjonen V i stiller oss kritisk til Tabellen på side 41 i høringsversjonen. Tabell fra høringsversjonen. Her er forskjellen mellom to-avdelingsløsning og ny en-skolesløsning angitt med poeng. Disse ser ut til å være basert på terningkast: Læringsmiljø for elevene får 3 poeng ved sammenslåing og 2 ved todelt drift. Det er ingenting som tyder på at læringsmiljøet på Hammerbakken ligger tilbake for det på Bryn, så denne poenggivingen fremstår som helt tilfeldig. Fagmiljøet for lærerne ligger helt nede på 1 for Hammerbakken, mens Bryn er helt oppe på 3. Siden man må anta at lærerne kan samarbeide og ettersom de har felles planlegging på tvers av skolene allerede i dag, virker denne poenggivingen vrangvillig i Hammerbakkens disfavør. Plassering i forhold til befolkningstyngdepunkt gis 2 for delt løsning, og uforståelig nok 3 for samlet løsning, på tross av at Bryn er lengst unna for hele befolkningen i Løkenhavna (2500). Poengene burde vært omvendt. Når det gjelder økonomi gir rapporten bare 1 poeng til delt løsning, mot 3 for samlet løsning. Dette er ikke grunngitt. På samme måte gis Likeverdig tilbud med skolesektoren for øvrig i Bærum bare 1 poeng for delt løsning og 3 for samlet. Vi understreker at så lenge man ikke har vurdert alternative forslag for Hammerbakken og Bryn, er økonomipunktet verdiløst. Skoleveien er det eneste punktet der Hammerbakken så vidt kommer over Bryn (3 mot 2), men dette 71

75 argumenteres det sterkt mot i rapporten. Det hevdes at skoleveien vil være kort og grei for så å si alle, selv om den for noen elever vil bli to kilometer. Dette punktet er vi helt uenige i, siden forhold som fysisk fostring, helse, økt trafikk og miljø ikke er tatt med for dette punktet. 10. Prosessen i forbindelse med høringsrunden fra kommunen Vi vil til slutt kommentere saksgangen vedrørende skolebehovsanalysen. Skolene mottok et høringsbrev datert fra Siv Herikstad med krav om en høringsuttalelse fra skolen. Dette ble videre tatt opp i SU og derfra til FAU. I FAU stoppet informasjonen som skulle videre ut til foreldrene opp. Vi mener at en nedleggelse av skolen er en sak som berører foreldregruppen ved Bryn og Hammerbakken skole i aller høyeste grad og burde vært informert om helt fra første stund. Vi opplever at FAU og skoleledelsen har sviktet når det gjelder informasjon ut til foreldrene. Etter mange debattinnlegg i Budstikka og en markering med Slå ring om Hammerbakken skole kaller nå skolen inn til storforeldremøte i juni, hvor det i følge skolens nettside skal orienteres om scenariet fremover og hvor målet for møte er å gi innsikt. Vi stiller spørsmålstegn ved at dette møtet blir berammet til lenge etter at høringsfristen er gått ut, og hvor muligheten til å komme med innspill i prosessen er betydelig redusert. Vi mener også at dette berører mange flere enn skolebarna og deres foreldre. Øvrige beboere i Løkenhavna/ Løkenlia er ikke informert. I en slik viktig sak for lokalsamfunnet som nedleggelsen av skolen faktisk er mener vi det stilles større krav til informasjon ut til beboerne enn det kommunen vanligvis vil ha. Vi viser til at en høring er ment for at de berørte innbyggerne sitt syn på saken skal kunne gjøres kjent før saken avgjøres, og forvaltningen har en plikt til å opplyse saken så godt som mulig før de fatter en beslutning. At informasjonen ikke har kommet tilstrekkelig ut har hatt betydning for at vårt arbeid med å komme med innspill til høringsversjonen kom sent i gang, og at vi har hatt vesentlig dårligere tid enn det som er ment i en slik prosess. 72

76 Sammendrag Vi mener at Hammerbakken skole bør bevares. Med den befolkningsøkningen som er i området kan det forsvares å opprettholde et skoletilbud i Løkenhavna og Løkenlia ved siden av Bryn skole. Vi begrunner dette i skolens unike plassering og betydning for nærmiljøet. Vi viser videre til at man ved bevaring av Hammerbakken får kort skolevei for flest mulig, og med de helsemiljø- og trafikksikkerhetsmessige fordeler som følger av dette. Vi mener at behovsanalysen ikke har støtte i forskning ved angivelsen av læringsmiljø for barna, og at argumentene i dette henseende kan brukes begge veier. De utfordringer en delt løsning byr på for fagmiljøet til lærene har man allerede slik vi ser det funnet gode løsninger på ved at skolene har felles planlegging, administrasjon og fagmiljø. De økonomiske besparelsene som analysen legger opp til er basert på en rekke faktorer det ikke er gjort rede for, som verdien av tomten på Hammerbakken, og verdi av andre formål. Så lenge det ikke er klarlagt hva Hammerbakken skal brukes til kan det slik vi ser det vanskelig argumenteres med en reell økonomisk besparelse. Vi mener det derfor er klare holdepunkter for å konkludere med at den beste løsningen vil være å opprettholde drift på begge lokasjoner. Dvs rådmannens forslag nr 1 i skolebehovsanalysen. Med hilsen for Aksjonsgruppa JA til å bevare Hammerbakken skole Øyvind Fagerbakke, Hege-Marie Larson, Henriette Mejlænder-Larsen og Stian Broeng 73

77 Fra: Andre Høgseth-Hemmingsen Sendt: 3. april :39 Til: Emne: Bærum kommune Post [SENDER UNVERIFIED]Skolebehovsanalyse Andre Høgseth- Hemmingsen. Arkivsak 18/1526 Ønsker ikke nedleggelse av skolen min datter skal begynne på! Vil ikke miste 150 meter bilfri skolevei! Mvh André Høgseth-Hemmingsen Prosjekt & SupplyChain Koordinator InfoCare AS Oslo (47)

78 Fra: Anne Christin Norevik Sendt: 6. april :59 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Arkivsak 18/1526 Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , fra Bjørn Frode Ringstad og Anne Christin Norevik Arkivsak 18/1526 Bærum kommune har formulert en visjon om Bærum Vi mener at konsekvensene av en nedleggelse av Hammerbakken skole går direkte mot flere av satsningsområdene som er definert der, derunder: folkehelse, sammen for barn og unge, klimaklok kommune og grønn urbanisering. Vi stiller spørsmål ved de vurderinger som er gjort i Skolebehovsanalysen i denne saken. Vi ser ikke at det finnes noen gode argumenter for denne nedleggelsen utover det rent økonomiske. Hvis man tar andre hensyn inn i vurderingen som risiko for dårligere fysisk og psykisk helse, økt miljøbelastning, svekkelse av et godt og sterkt lokalmiljø, samt den verdiforringelsen boligeiere i Løkenhavna vil få, tror vi heller ikke at en nedleggelse vil lønne seg økonomisk. Løkenhavna som boligområde er populært for barnefamilier. I løpet av de nesten 40 årene som har gått har det ikke oppstått noe tydelig generasjonsskifte fordi det hele tiden er et jevnt tilsig av barnefamilier. Slik vil det etter all sannsynlighet fortsette å være, dels på grunn av differensiert boligtilbud og mulighet for flytting til større bolig internt i området, samt det faktum at barnehage og barneskole er en del av bomiljøet. Løkenhavna har mange av de kvaliteter man prioriterer i tidlige stadier av områdeplanlegging, men som alt for ofte ender opp med å forbli visjoner. Hammerbakken skole sin fremtid handler derfor ikke bare om skolepolitikk, men også om hvordan man ønsker å ivareta eksisterende bomiljøer i Bærum kommune. Det er ikke tilstrekkelig å foreslå nedleggelse av skolen uten samtidig å utrede hva som kommer i stedet, og belyse hvilke konsekvenser dette får for oppvekstmiljø og befolkningssammensetning. Forslaget om å nedlegge Hammerbakken skole viser hvordan skolepolitikk når som helst kan true et velfungerende boligområde vi allerede har. Bruk mulighetene som ligger i å prioritere skole der folk bor, som byggesteiner i lokalmiljøene. Når Bærum kommune nå skal tenke fremover ber vi dere om å tenke oppvekst- og lokalmiljø, og skoletilbud under ett! Med vennlig hilsen Bjørn Frode Ringstad 75

79 og Anne Christin Norevik 76

80 Fra: anne rikke ranes Sendt: 22. mars :36 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Anne Rikke Rånes, arkvisak 18/1526 Hei, Hammerbakken skole er en fantastisk skole som barne mine elsker, min eldste sønn hadde fire flotte år på Hammerbakken, datteren min går i 2.klasse og elsker skolen! Sønnen min på 3 år håper jeg også får denne fantastiske starten på sin skolehverdag. En stor grunn til at vi flyttet hit var alt det positive jeg fikk høre om denne lille flotte skolen, og jeg vet at det er mange som er oppvokst og gått på denne skolen som har flyttet tilbake akkurat på grunn av den! Skolen har gitt barna trygghet, omsorg og mye glede!!her leker 1-4 klasse på tvers av klassene, veldig positivt!!. Skolen brukes også til aktiviteter for store og små etter skolen og det fantastiske uteområdet rundt er i bruk hele tiden. Vi har skøytebane, akebakker og lekeapparater som er i bruk hver dag året rundt! Denne skolen gir en fantastisk start til alle de barna som for første gang skal begynne på skolen. Hammerbakken er en veldig viktig samlingsplass for alle oss som bor rundt og uten denne vil området miste sitt hjerte!! Vær så snill å ikke ta dette fra oss!! Vennlig hilsen Anne Rikke Rånes 77

81 Fra: Arne Eigil Jacobsen Sendt: 4. april :52 Til: Bærum kommune Post Emne: Skolebehovsanalyse , arkivsak 18/1526 Skolebehovsanalyse , arkivsak 18/1526 Kommentarer til forslaget om nedleggelse av Hammerbakken skole, fra Arne Eigil Jacobsen, Mosebakken 13, 1352 Kolsås. Har registrert forslaget om å legge ned Hammerbakken skole med begrunnelsen at det ikke lenger er behov for denne «grendeskolen» pga manglende elevtall. Muligvis har Bryn skole pr. i dag kapasitet til å ta opp i seg elevene fra Hammerbakken skole, men 1) elevtallet vil ta seg opp etter hvert som vi eldre går ut på dato og våre hus og leiligheter blir overtatt av yngre mennesker med barn. Bl.a. vil vårt hus etter all sannsynlighet bli overtatt av vårt barnebarn som er i ferd med familieforøkelse. Tendensen er allerede godt synlig i Løkenlia, Løkenhavna og omkringliggende veier. Om noen år vil behovet for en skole i nærmiljøet på ny forsterke seg. 2) Hammerbakken skole er ikke bare en skole, men ivaretar også lokalmiljøet med andre aktiviteter. Vinterstid er det et yrende liv rundt skøytebanen og i «akebakken». 3) Nedleggelse er en kortsynt politikk, men som dessverre kjennetegner mye av dagens «langtidsplanlegging». Jeg slutter meg til oppropet «Bevar Hammerbakken skole» Arne Eigil Jacobsen 78

82 Fra: Bente Loland Sendt: 23. mars :38 Til: Bærum kommune Post Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526» JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh Bente Loland, mamma til 3 79

83 Fra: andre Høgseth-hemmingsen Sendt: 3. april :03 Til: Bærum kommune Post Emne: Skolebehovsanalyse Arkivsak 18/1526 JA TIL Å BEVARE HAMMERBAKKEN SKOLE!!! NEI TIL VEDTAK OM Å LEGGE NED HAMMERBAKKEN SKOLE!!! Mvh Camilla Høgseth-Hemmingsen Som bor «vegg i vegg» ved skolen. 80

84 Fra: Cecilie Fauchald Rygg Sendt: 23. mars :16 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , fra Cecilie Fauchald Rygg, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Jeg var med i aksjonen i 2003 også, har nå store barn men mener fortsatt det er like viktig å bevare grendeskolen Hammerbakken skole. I forrige runde ble det vedtatt felles administrasjon mellom Hammerbakken og Bryn, men at skolen skulle bestå. Man fikk da en rektor og administrasjon, samtidig som man bevarte det unike med grendeskolen Hammerbakken. Dette har faktisk fungert bra disse årene, med godt samarbeid på tvers av avdelingene, og jeg er derfor veldig overasket over at dette kommer opp på nytt nå. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Med vennlig hilsen Cecilie Fauchald Rygg Tlf / cfr@tekna.no Blekksoppgrenda KOLSÅS 81

85 Fra: cecilie ullbråten Sendt: 26. mars :10 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Cecilie Ullbråten, arkivsak 18/1526 Kjære Bærum Kommune Vær så snill, La Hammerbakken Leve. Jeg er født og oppvokst i Løkenhavna og har en sønn som skal begynne på Hammerbakken skole til høsten. Det er trist å lese at dere atter en gang prøver å legge ned skolen min. Jeg har selv gått på Hammerbakken skole, og den er fantastisk for nærmiljøet. Tror dere det er tilfeldig at jeg har flyttet tilbake hit med min lille familie i voksen alder? La meg fortelle dere litt om denne familieoasen i Vestre Bærum, og hvorfor vi har valgt å flytte hit. Med Hammerbakken skole som hjerte, gir den barna våre en bilfri og en unik og trygg vei til skolen. Et hjerte som fungerer som et samlingspunkt, omkranset av grønne lunger. Med Bærums flotteste akebakke, og en skøytebane hvor vi lærer barna våre å gå på skøyter om vinteren. Et sted hvor folk som er vokst opp her, flytter tilbake til. Vi kommer tilbake for å feire 17.mai på Hammerbakken skole og tenne julegrana. Løkenlia barnehage får låne gymsalen til aktiviteter med småbarna, vi foreldre får låne gymsalen til å arrangere idrett for barna våre. Vi går opp på Hammerbakken skole i helgene og på ettermiddagene, leker og spiser lunsjen vår. Voksne møtes, barna møtes. Vi stortrives! Dette er Løkenhavnas særegenhet! Slik jeg har forstått det, er argument for å legge ned Hammerbakken skole det økonomiske. Er det virkelig det som teller? Penger? Nei, Bærum Kommune, det holder ikke. Teller ikke verdi på nærliggende boliger, trivsel, tilhørighet, vennskap og trygghet også? Ikke engang klima? Jeg regner med dere får inn mange forskjellige argumenter mot nedleggelse av skolen vår. Derfor vil jeg i dette brevet fokusere på deres egen politikk, nærmere bestemt hvorvidt nedleggelse av Hammerbakken skole motstrider deres egen klimapolitikk. Bærum Kommune kaller seg en Klimaklok Kommune, og beskriver dette i sin Klimastrategi 2030: «Klimastrategi 2030 skal bidra til å redusere Bærums klimafotavtrykk, gi 82

86 bedre folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov.» < ok-kommune/klimastrategi-2030/> Hammerbakken er en nærskole som alle barna kan gå til, helt fra 1.klasse, og dette er vi stolte av. Deres innledende overskrift for Klimastrategi 2030 passer perfekt til å beskrive hvordan det er å leve i Løkenhavna, og nettopp grunnen til at jeg flyttet tilbake hit. Her i Løkenhavna følger de aller fleste foreldre barna sine til skolen til fots, før de går videre til Kolsåsbanen eller nærmeste bussholdeplass. Om man må ta bilen, er det for mange raskere å gå til og fra skolen med barna før man setter seg i bilen til jobb. Jeg og sønnen min setter stor pris på den lille gåturen til skole og barnehage før jeg drar på jobb, og jeg vet at flere er med meg i denne påstanden. Det gir et lavt klimafotavtrykk og det gir bedre folkehelse, og det er et kortreist liv. Videre leser jeg overskriften i Kapittel. 3 MOBILITET: «For å nå klimamålene, er det behov for å endre reisevaner og kjøretøypark i mer klimavennlig retning.» < tet/> Og under dette kapittelet, deres Mål 5: I 2025 skal andelen av personreiser med kollektiv, sykkel og gange være 60 prosent og sykkelandelen skal være 7 prosent. Kapittel 4 BYGG innledes med setningen «Lokalisering og utforming av bygg påvirker innbyggernes behov for transport og energi gjennom hele byggets levetid.» < > Det ble gjort en undersøkelse over hvor mange som bodde i nærheten av en av innfartsparkeringene langs Kolsåsbanen som faktisk brukte innfartsparkeringen, dere kan lese i budstikkas artikkel fra : < pp-av-naboer/s/ > Kun 9 % av oss som bor 1 km unna innfartsparkeringen på Kolsås bruker den, mot 75 % på Haslum stasjon. Hvorfor det? Jo, vi har skole, barnehage og nærbutikk på vei hjem fra buss og bane. Jeg trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå rundt, og datteren min og andre barn i dagens samfunn har utrolig godt av å gå denne lille turen. Spesielt med tanke på all 83

87 stillesittingen foran TV og Pad når man kommer hjem. Vi i Løkenhanvna kommer sjeldnere i tidsklemma for å rekke å hente i barnehage og på SFO, nettopp pga nærheten til skolen og hjemmet. Vi kan sykle og kan reise kollektivt til og fra jobb uten stress. Bærum Kommunes forslag om å legge ned Hammerbakken motstrider alle disse punktene. Ved å flytte alle klassingene fra Løkenhavna vil det medføre betydelig økt trafikk og bilbruk fra dette området mot Kolsås og Bryn. Da kan vi ikke lenger følge barna våre til og fra skolen til fots pga avstanden for mange. Vi syns ikke det er forsvarlig å sende 6- og 7 åringer alene ned under Lommedalsveien og over Lomma. Det vil føre til betydelig mer trafikk ut og inn fra grendeområdet til Lommedalsveien, som allerede er en risikovei mtp trafikkuhell, og ut og inn fra Brynsveien. Jeg ønsker ikke å lese om en alvorlig ulykke her i rushtiden, hvor kanskje en av min sønns venner har blitt skadet. Nedleggelse av Hammerbakken skole endrer altså våre reisevaner fra å bruke bil lite til å måtte bruke bil mer. Det vil endre våre personreiser til at vi må bruke mer bil, ikke mer kollektiv og sykkel. Lokaliseringen av Bryn skole påvirker Løkenhavnas innbyggernes behov for bil i en negativ retning. Vi kommer ikke lenger til å rekke å hente barna våre fra SFO på Bryn skole samtidig som vi skal rekke å hente andre barn i Løkenlia Barnehage om vi kun skal bruke kollektivt. Vi må ta bilen. At flere må ta bilen for å levere og hente barna på skolen/sfo, vil medføre at flere må vurdere å ta bilen helt til jobb og at innfartsparkeringene blir enda mer sprengt enn de allerede er i dag. Det er veldig trist, med tanke på den flotte muligheten vi har til å la bilen stå. Om dere kommer til den konklusjonen at penger er viktigere enn miljøet, hva vil dere gjøre med bygningen? Eldresenter? Industribygg? Leiligheter? Uansett hva dere velger å erstatte skolen vår med, vil det medføre økt trafikk og utslipp i vårt kjære Løkenhavna. Vi har stor verdi av Hammerbakken skole. Både til miljø og klima, men også når det kommer til helse, trivsel og trygghet. Det er utrolig trist at dere ikke ser den samme verdien som oss «Løkenhanvianere». Vi kommer ikke til å la denne skolen forsvinne i det stille. Med vennlig hilsen 84

88 Cecilie Ullbråten, Steinsoppgrenda 36 85

89 Fra: Charlotte Kjernlie Broeng Sendt: 23. mars :19 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , arkivsak 18/1526 Hei, Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh Charlotte Kjernlie Broeng Sendt fra min iphone 86

90 Fra: Charlotte Kjernlie Broeng Sendt: 5. april :26 Til: Bærum kommune Post Kopi: Atle Thorud Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Charlotte Kjernlie Broeng, arkivsak 18/1526» Jeg ønsker med dette innlegget å belyse hvor viktig et trygt og godt nærmiljø er for gode oppvekstvilkår- og kanskje for resten av et liv. Trusselen om nedleggelse av Hammerbakken skole har ført til et enormt engasjement blant oss beboere i Løkenhavna. Det har ført oss enda tettere sammen, og viser hvor mye verdi denne skolen har som samlingssted og identitetsskaper. Miljøet i Løkenhavna er- og har alltid vært ekstremt godt. Det er akkurat passe lite til å føle tilhørighet og trygghet, og samtidig passe stort til at alle sosiale lag har noen å spille på. Jeg er selv vokst opp på Rykkinn på 80- og 90-tallet under den turbulente og belastede perioden Rykkinn hadde på denne tiden. Det var «skummelt» å bevege seg flere steder på Rykkinn på denne tiden, og vi opplevde ofte at skolen var ramponert ila helgen da vi møtte opp mandag morgen. Senere da jeg begynte på Belset skole måtte vi forsere opp til et par rusbelastede gjenger på vei til Kisenteret i storefri. Rykkinn var også et flott sted å vokse opp, men akkurat litt for stort til at man får den samme tilhørigheten som her i Løkenhavna. Rykkinn var «delt» i to med to skoler og man holdt seg stort sett rundt de nærmeste gatene for der man bodde. Gommerud skole bar preg av klikker ifht hvilken gate/hvilket område man bodde i. På konfirmasjonsleir ble jeg kjent med mange fra Løkenhavna. Flere av disse ble etterhvert nære venner og jeg begynte «henge» endel i Løkenhavna. Jeg ble raskt fascinert av det ekstremt gode miljøet og hvor tette bånd alle i dette alderskullet hadde, gutter og jenter på tvers. De hadde kjent hverandre helt fra bhg og fulgte hverandre tett helt ut av videregående. Her fantes ikke narkotika og gjengkriminalitet som på Rykkinn hvor jeg vokste opp. Det var bare trygt og godt og ferdes i grendene på kvelden. Når jeg selv ble voksen og «kom tilbake» til Bærum for å slå meg med og stifte familie, følte jeg en sterk dragning til Løkenhavna og den gode følelsen jeg kjente når jeg tenkte på ungdomstiden da jeg vanket her. Vi har nå bodd her siden 2006 og har to jenter på 5- og 8år. Vår eldste datter går i 2.klasse på Hammerbakken skole. Jeg er så glad for at mine barn får oppleve å vokse opp i dette fine miljøet og vi er så glade for alle de gode vennskapsbåndene vi har knyttet til andre foreldre og naboer. Sunne, trygge og gode miljøer som dette har ingen prislapp. De må bevares! Ved å fjerne Hammerbakken skole, fjerner man også grunnsteinen i dette grendesamfunnet!! Politikerne vil nå bygge storskoler og satse på store læringsmiljøer. 87

91 I Løkenhavna har vi i dag svært godt samarbeid mellom bhg og skole, og barna får en myk overgang når de beg i 1.klasse på Hammerbakken. Alle som jobber med små barn vet at man fremmer trygghet og læring ved å dele barna i mindre grupper. Ved å legge ned de mindre skolene motarbeider man nettopp dette prinsippet. Store skoler vil lett kunne føre til klikker, gjengdannelser, mobbing, kriminalitet og dårligere læringsforhold. Dette er noe politikerene bør ta på alvor. Mvh Charlotte Kjernlie Broeng Sendt fra min iphone 88

92 Fra: Christine Røde Brenne Sendt: 23. mars :17 Til: Bærum kommune Post Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Christine Røde Brenne, arkivsak 18/1526» JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh Christine Røde Brenne Kolsås

93 Verdien av et lokalsamfunn mot verdien på en tomt Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526 Bærum kommunes skolebehovsanalyse er mangelfull i at den ikke viser forståelse for hva en skole kan bety for et lokalsamfunn. Erkjennelsen av Løkenhavna som et sted som geografisk og identitetsmessig skiller seg fra de omkringliggende områdene virker fraværende. Kommunen ønsker å legge ned Hammerbakken og Bryn skole (avd. Hammerbakken). I den forbindelse er det viktig at kommunen forstår at det ikke kun er for de lokale skolebarna at Hammerbakken er en svært viktig institusjon, men også for et helt lokalsamfunn. Skolen er hjerte og samlingspunktet for hele Løkenhavna og er med på å gi stedet en identitet. Foruten at Løkenhavna er et sted med en klar fysisk og geografisk avgrensning fra skrentene i øst til Lomma i dalbunnen mot vest, skapes identiteten til Løkenhavna av at befolkningen her har noe til felles. Her har alle gått på samme skole eller har barn som har gjort det, befolkningen her har noe til felles som bare er deres. Løkenhavna er således et unikt og enhetlig sted. En nedleggelse av skolen vil forringe dette stedet og denne identitetsfølelsen. Om Bærum kommune mener det er riktig å se på tomteverdien opp mot denne forringelsen, sier det noe om at plan- og skoleavdelingene i kommunen i liten grad har erkjent hva slags kommune Bærum er; nemlig et lappeteppe av småsteder som i større eller mindre grad består av små lokalsamfunn basert på lokale butikker, skoler og geografisk avgrensinger. Løkenhavna må forstås som mer enn bare en ansamling enkeltboliger som tilfeldigvis sogner til en skole som ønskes nedlagt. Et stort problem for dem som ønsker skolens fortsatte eksistens er at den kan legges ned uten ny reguleringsplan. Skolen er regulert til offentlig bygning og står dermed åpen for annen bruk. Men dette faktumet må allikevel ikke brukes som en snarvei i kommunens saksbehandling. Det fremstår som åpenbart at en stedsanalyse basert på flere elementer enn kun hensynet til barna bør være på plass før man tar et så drastisk grep som det en nedleggelse av Hammerbakken skole er. I mye større grad bør lokalsamfunnet som finnes her, de nye stedsidentitetene man ønsker å skape, ny tiltenkt bruk av tomten, samt geografiske og fysiske grenser i landskapet tas med i vurderingen. Da kan det også fremstå klart at tiltaket som nå ønskes iverksatt vil få konsekvenser for lokalbefolkningen som ikke vil kunne forsvares mot den relativt beskjedne økonomiske engangsgevinsten skoletomten representerer. Edvard Bondi Knowles Landskapsarkitekt og tidligere elev på Hammerbakken skole

94 Fra: Elisabeth Aasberg Sendt: 1. april :13 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Elisabeth Aasberg, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Løkenhavna er et tett lokalsamfunn som har Hammerbakken skole som sitt samlingspunkt. I tillegg til at barna får gå på en mindre skole uten trafikkert skoleveis så brukes skolen også som den lokale møteplassen. Områdene utenfor skolen brukes hyppig til aking, skøyter, fotball, klatring og ikke minst sosialt samvær blant barn og voksne. Gymsalen blir brukt av alle klassetrinn til organsiert aktivitet etter skoletiden hvor fotball og ski klubbene har treningstider samt foreldre organisert trening for 5 åringer året før de begynner på skolen. Hammerbakken skolen er med på å gjøre Løkenhavna til den fantastiske nabolaget det er. Det er unikt at man fra nesten første skoledag kan la barna sine gå alene til skolen uten å bekymre seg for farlige bilveier. Jeg ønsker herved å be dere i Bærum kommune om å si JA til at Hammerbakken skole bevares! Med vennlig hilsen Elisabeth Aasberg og Cris Henstock Løkentoppen Kolsås Kolsås

95 Fra: Even Wold Sendt: 23. mars :38 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Even Wold, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Hilsen Even 92

96 Fra: Gina Knowles Sendt: 24. mars :44 Til: Bærum kommune Post Emne: hammerbakken Hammerbakken skole er enormt viktig for lokalmiljøet her på løkenhavna, den har mye av ansvaret for at barndommen min var så bra som den ble! Det er kort vei til skolen for alle som sogner til den, og den skaper et godt og trygt miljø for barna. 93

97 Fra: Hallfrid Simonsen Sendt: 23. mars :16 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Hallfrid Simonsen, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Hilsen Hallfrid Simonsen Kolsås, 23. mars

98 Fra: Hanne Bonde Sendt: 24. mars :44 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526» «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526» JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Boligområdet er også tett bebygget rundt denne «grønne lungen» og gir oss som bor her tilgang til lek- og turområder, ikke minst for barna som selv kan møtes og leke på et trygt område midt i boligfeltet. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! 95

99 Mvh Hanne Bonde Åsbråtan Kolsås 96

100 Fra: Hans Marius T. Jacobsen Sendt: 25. mars :42 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/ JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Vennlig hilsen Hans Marius Teigar Jacobsen 97

101 Fra: Hans Marius T. Jacobsen Sendt: 30. mars :24 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Hans Marius Teigar Jacobsen, arkivsak 18/1526 Dette innlegget er sendt til Budstikka HAMMERBAKKEN OG SKOLEPOLITIKK Bakgrunn: Skolebehovsanalysen , høringsversjon , som foreslår nedleggelse av Hammerbakken skole og et nytt felles skolebygg med Bryn. Løkenhavna er et boligområde som geografisk avgrenses entydig av Lommedalsveien og Lommedalselva i vest, Kolsåstoppen i øst, Glittredammen i nord og Løkenlia med Kolsås leir/senter i sør. Det lå gode planleggingsprinsipper til grunn for utviklingen av Løkenhavna. Hammerbakken skole ble bygget samtidig med boligutbyggingen på starten av 80-tallet og var en sentral brikke i områdeplanen. Området innbyr til utebasert lek i bilfri gangavstand fra egen bolig. Det er miljøvennlig og trygt. Boligene er bygget tett med små lekeplasser innimellom. Hammerbakken skole ligger som boligfeltets kjerne og er et naturlig kontaktpunkt for innbyggerne. Det er på Hammerbakken man samles på 17.mai. Det er hit barna går for å ake eller stå på skøyter om vinteren, spille fotball om sommeren eller drive allidrett på kvelden. De minste barna får en myk overgang fra barnehage til skole fordi de allerede har et forhold til Hammerbakken før de starter der. Området har alltid vært attraktivt for barnefamilier, og mange som har vokst opp der flytter tilbake når de får egen familie. I løpet av de nesten 40 årene som har gått har det ikke oppstått noe tydelig generasjonsskifte fordi det hele tiden er et jevnt tilsig av barnefamilier. Slik vil det etter all sannsynlighet fortsette å være, dels på grunn av differensiert boligtilbud og mulighet for flytting til større bolig internt i området, men også på grunn av at barnehage og barneskole inngår i bomiljøet. Løkenhavna besitter mange av de kvaliteter man prioriterer i tidlige stadier av områdeplanlegging, men som alt for ofte ender opp med å forbli visjoner. Hammerbakken skoles fremtid handler derfor ikke bare om skolepolitikk, men også om hvordan man ønsker å ivareta eksisterende bomiljøer i Bærum kommune. Det er ikke tilstrekkelig å foreslå nedleggelse av skolen uten samtidig å utrede hva som kommer i stedet, og belyse hvilke konsekvenser dette får for oppvekstmiljø og befolkningssammensetning. Forslaget om å nedlegge Hammerbakken skole viser hvordan skolepolitikk når som helst kan true et velfungerende boligområde vi allerede har. Bruk i stedet mulighetene som ligger i å prioritere skole der folk bor, som byggesteiner i lokalmiljøene! Da Bryn skole ble bygget på slutten av 50-tallet var det basert på datidens tankegang, med store skoler plassert sentralt i et større inntaksområde. Som et resultat av dette ligger Bryn skole i og for seg sentralt i forhold til Belset, Rykkinn og Kolsås, men skolens nærmeste omgivelser preges av jordbruksareal, hovedveier og industrivirksomhet og det er svært få som bor tett på skolen. Siden Bryn skole likevel skal rives behøver ikke en ny skole nødvendigvis bygges opp igjen på samme sted. Da kan Hammerbakken kanskje bygges på og bli en større skole, og erstatningsskolen for Bryn flyttes til bomiljøene lenger vest? 98

102 Når Bærum kommune skal planlegge nesten 20 år fram i tid er det nødvendig å tenke oppvekstmiljø og skoletilbud under ett. Da er nedleggelse av Hammerbakken skole ett skritt fram og tre tilbake. Hans Marius Teigar Jacobsen Arkitekt og beboer i Løkenlia 99

103 Fra: Hans-Henrik Hartmann Sendt: 6. april :01 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , fra Hans-Henrik Hartmann, arkivsak 18/1526 Ja til å bevare Hammerbakken skole La Hammerbakken leve Jeg var med i aksjonen i 2003 og vil gjerne peke på noen aspekter både ved resultatet av den aksjonen og ved at barn kan begynne sin vei mot det voksne samfunnet i trygge og mindre omgivelser som gjør det lett å bli sett og få anerkjennelse. La Hammerbakken-aksjonen i 2003 lærte våre barn at det går an å være uenige, men at det også er mulig å påvirke makt og myndigheter gjennom fredelige demonstrasjoner og argumentasjon. Da som nå var det økonomiske hensyn som lå bak administrasjonens forslag om å slå sammen og legge ned skoler. Heldigvis så politikerne den gangen at regnestykket inneholdt en rekke tall som det var vanskelig å fastsette. Derfor ble den forrige runden med forslag om nedleggelse av grendeskoler en god leksjon i lokaldemokrati. Det er ikke gitt at store skoleenheter er mer samfunnsøkonomisk lønnsomme enn små. Skolens oppgave er ikke å spare penger, men å utdanne landets fremtidige borgere. Det er ikke gratis, og det er farlig å spare seg til fant. Den som begynner i første klasse på en skole med fire klassetrinn på maks 30 elever, slipper å forholde seg til skolekamerater som er mer enn fire år eldre. Fordelen ved å begynne et skoleløp i et lite og trygt miljø der man ikke drukner i mengden, men bli sett og verdsatt, er åpenbar. Det gir selvtillit og tro på at det går an å forandre ting selv om noen andre har bestemt. Vår sønn begynte på Hammerbakken som en beskjeden førsteklassing, men endte opp i elevrådet på Bryn som en trygg og verbal elevrepresentant som fikk respekt også fra skolens rektor når han protesterte mot skoleledelsens beslutninger. Han hadde gått i en god skole på Hammerbakken og hadde lært seg ikke bare de grunnleggende spillereglene for demokratiet, men også nok selvsikkerhet og empati til å hevde sine og medelevenes synspunkter. Jeg tilskriver denne utviklingen nettopp at han fikk lov til å begynne på en liten skole der det var mye lettere å bli sett og motivert. Dersom man ønsker en aktiv og deltakende befolkning, så er det i demokratiets interesse å starte læringsløpet i mindre enheter. Det kan ikke fastslås at store skoleenheter gir bedre undervisningsvilkår (les: produksjonsvilkår) enn små. Flere av mine venner som er lærere poengterer at det ofte er vanskeligere å utvikle kollegiale forhold og samarbeid når skolene blir for store. Og skolehverdagen med dagens læreplaner stiller store krav til samarbeid. Et argument vi hørte under forrige aksjon, var: hvorfor skal noen få lov til å gå på en liten skole når ikke vi andre får det? Men det tjener da ingen at alle får det verre? Tvert imot avlaster Hammerbakken den store Bryn skole. Det var ikke plass til 100 elever til på Bryn i 2003, og det er det heller ikke i dag. Hammerbakken og de andre grendeskolene er ikke sammenliknbare med de små skolene som blir lagt ned fordi elevgrunnlaget faller bort. Med elever på hvert klassetrinn er det både mulig å gi individuelle undervisning ikke bare til de som har lovmessig krav på det, men også vanlige elever, samtidig som skolen er passe stor for felles læring og aktiviteter. Når eleven har opparbeidet grunnleggende sosiale og faglige ferdigheter, så står de godt rustet til å delta i et større fellesskap fra femte klasse. 100

104 Dette gjelder også elevene som begynner på Bryn i første klasse, og som får en tilhørighet der fra begynnelsen av. Man får kanskje en skolebygning mindre å vedlikeholde, men da glemmer man at skolebygningene også huser viktige funksjoner for lokalsamfunnet som grendehus, møtelokaler, kulturarenaer og tilknytningspunkter for lokale begivenheter. Uten Hammerbakken skole ville for eksempel Hammerbakken Blæseensemble ikke ha eksistert. Tvert i mot bør Bærum kommune tilstrebe ytterligere bruk av våre skolelokaler etter at undervisningen for dagen er slutt. Politikernes oppgave er å legge til rette for mest mulig lykke for flest mulig borgere. Det gjør man ikke ved å se seg blind på materielle forhold som bare måles i kroner og ører uten at man tar hensyn til de kostnadene som ikke kan settes opp i et regneark. Selv om jeg ikke lenger har barn i Bærumsskolen, kommer jeg til å følge nøye med hvilke partier som inntar hvilke standpunkter i denne saken, og kan klart love at de partier som vil legge ned grendeskolene, ikke kommer til å få min stemme ved neste kommunevalg. -- Vennlig hilsen Hans-Henrik Hartmann Blekksoppgrenda Kolsås 101

105 Fra: Hege Marie Svendsen Sendt: 21. mars :30 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Hege Marie Svendsen, arkivsak 18/1526. Hei! Sender med dette en bekymring mot nedleggelse av Hammerbakken skole. Dette er en skole som er svært viktig for barna og nærmiljøet i LØKENHAVNA. Hva tenker kommunen å gjøre med tomta og lokalene om skolen forsvinner? Vi som bor her bor i et tett bebodd småhus miljø, med små hageflekker. Skolen ligger på en flott tomt som gir oss litt fri områder. Hvis dere tar skolen fra oss, hva vil da skje med akebakken og skøytebanen? Hva vil skje med gymsalen?denne brukes også aktivt av skolebarna og barnehage barna både på kvelds- og dagtid. Hvis skolen legges ned er det vel fordi kommunen har planer om å selge tomten så de kan tjene penger på det, dere ødelegger da et helt fantastisk samfunn her oppe i LØKENHAVNA, er det det dere ønsker? Som Budstikka skriver 28 feb så finnes det ikke noe økonomisk gevinst for kommunen å legge ned skolen om dere ønsker å bevare uteområdene, så hvorfor legge ned en skole som fungerer svært godt. Dette er en trygg over gang for små barn fra barnehage til skole. Jeg håper dere tenker dere godt om og at dere hører på de menneskene dette berører. Jeg er en av mange som bryr meg om nærmiljøet og at mine barn skal få en trygg og god oppvekst. Mvh Hege Marie Svendsen, beboer i LØKENHAVNA. Sendt fra min iphone 102

106 Hammerbakken skolen og Bærum Kommunes Klimastrategi: Bærum kommune har laget en klimastrategi med klare målsettinger og planer for å oppnå disse. Først vil jeg begynne med å sitere noen avsnitt av denne planen: - Bærum skal utvikle en ny mobilitetsstrategi som omfatter alle former for transport og ser hele reisekjeden i sammenheng. - Kommunen har vedtatt at ny utbygging skal styres til områder som har både tilstrekkelig sosial infrastruktur (skoler, barnehager, helse og omsorg) og god kollektivdekning. - Arealbruksmønsteret må bygge opp under kollektivtransporten og infrastruktur for gange og sykling. - Det skal sikres nok arealer til rekreasjonsformål, idrett og friluftsliv - Bærum kommune ble godkjent som trafikksikker kommune juni Dette ses i sammenheng med tiltak for «ta skoleveien tilbake», som innbyggerne er opptatt av. «gå til skolen» og bedre kollektivtilbud var de to forslagene som flest innbyggere var opptatt av, viser rapport fra de gjennomførte innbyggerverkstedene. Bærum kommune er her veldig opptatt av å tilrettelegge nye områder for utbygging. Men skal vi ikke ta vare på de områdene som allerede er tilrettelagt nøyaktig etter denne planen? I Løkenhavna går barna til skolen. I Løkenhavna går foreldre til skolen sammen med barna for så å gå videre til T-bane eller buss. I Løkenhavna går vi. Ved nedleggelse av Hammerbakken er jeg redd dette vil endre seg dramatisk. Jeg slipper ikke mine barn alene på skoleveien til Bryn. Denne skoleveien går under en sterkt trafikkert vei med høy fartsgrense. Denne veien har vært rammet av minst tre alvorlige ulykker bare de seneste årene. Skoleveien går også over en usikret elv. Dette fører nok dessverre til at vi ikke lenger går i Løkenhavna, men kjører barna til skolen og kan bli tvunget til å ta bilen videre til nærmeste ledige pendlerparkering, eller i verste fall helt til jobben. Løkenhavna er i dag et svært ettertraktet område for småbarnsfamilier, dette er mye på grunn av hvordan området er tilrettelagt som et bilfritt område der barna kan leke i veien, gå til skolen uten å være i nærheten av bilveier, møtes i vår grønne lunge ved Hammerbakken for lek, idrett, læring og sosialt samspill. Fjernes denne skolen, fjernes hjertet til et velfungerende lokalsamfunn. Da fjernes vår felles møteplass, da fjernes de minste skolebarnas mulighet til en trygg skolevei, og da fjernes foreldrenes mulighet til å etterleve kommunens visjon om bilfri transport i hverdagen. Og skal virkelig alt dette fjernes på bakgrunn av simple argumenter som «tilbudet er dårligere andre steder i kommunen». Burde man ikke heller sett på hvordan man kan tilrettelegge andre områder slik at de blir mer som Løkenhavna? Det er med stor undring jeg leser kommunens klimastrategi sett i sammenheng med skolebehovsanalysen. Argumentene i denne «analysen» henger på ingen måte på greip med kommunens egen strategi for å nå klimamålene. 103

107 Fra: Hilda Eidsnes Sendt: 3. april :19 Til: Bærum kommune Post Emne: Skolebehovsanalysen /Arkivsak 18/1526 Kjære, kjære kommune. Hammerbakken skole er nok en gang truet av nedleggelse, noe jeg, og flere med meg, finner helt forkastelig. Grunnen til at jeg engasjerer meg er at jeg har et barnebarn som går der og trives fortreffelig. Før dette gikk han sitt første skoleår på Norges største skole, Majorstuen. Der lærte han så å si ingenting. Vi besteforeldre var ofte der for å hente ham, men ute i skolegården var det ingen av de voksne som visste hvem han var eller hvor han var og det var nærmest umulig å finne ham. For ikke å snakke om all støyen der. Daglig måtte han bli fulgt på trikken til skolen og hadde ingen venner. Slik kunne ikke familien klare å leve og bestemte seg for å flytte til Kolsås, hvor gutten kjente noen jevnaldrende. Her er skoleveien trygg, gutten kan gå til skolen og har fått mange nye venner. Lærerne er superflinke. Miljøet er oversiktlig. Her er flotte utelekesteder til alle årstider og nærmiljøet trenger dette samlingspunktet. For vårt barnebarn er dette helt ideelt. LA HAMMERBAKKEN LEVE VIDERE! Vennlig hilsen Hilda Eidsnes farmor 104

108 Fra: Ida Jark Sendt: 4. april :35 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Ida Cybéle Jark, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til julegrantenning og til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett i året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna og elevene burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole». Tusen takk! Med vennlig hilsen 105

109 Ida Cybéle Jark Kremlegrenda Kolsås 106

110 Fra: Ida Kobbevik Sendt: 5. april :10 Til: Bærum kommune Post Emne: [SENDER UNVERIFIED]Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse (Ida Kobbevik) Arkivsak 18/1526 La Hammerbakken bestå - det beste for barna! Når man bor i Norge så regner man med at politkerne vil det beste for resten av befolkningen. Det beste for særlig barna! Dette viser vi stor skeptisk til at er blitt gjort i denne saken. Om du spør hver enkelt elev på Hammerbakken skole eller de som skal begynne på skolen der til høsten er vi rimelig sikker på at de vil gå på denne skolen og ikke på Bryn. De vil slippe den lange skoleveien til en skole som er større og der det er vanskeligere å bli sett. Barn har et grunnleggende behov for å bli sett! Skolehverdagen er en så stor del av livet til barna, og det er viktig at de her også blir sett, hørt og er trygge blandt lærere og medelever. Dette mener vi at det er sterkt grunnlag for å si er vanskeligere på en større og mer uoversiktlig skole! Vi undrer oss over begrunnelsen til å legge ned denne fine grendeskolen som barna trives så godt på. Det er et samlingspunkt for lokalbefolkningen. Den brukes av barnehagebarna i Løkenlia. Vi finner ikke noe grunnlag for å si at en større skole gir bedre læringsmiljø, bedre oversikt for lærerne, mindre mobbing etc. På en grendeskole som Hammerbakken blir barna sett og de får 4 fine trygge år før mer "voksenlivet" begynner på en større skole. På en grendeskole blir den enkelte sett i mye større grad enn i en større skole med x antall klasser. På en grendeskole er det tryggere for barna å være, mer oversiktlig og tryggere for lærerne og den jobben de skal gjøre med å passe på at barna er trygge, ikke mobbes, at de blir sett og hørt. Vi hadde ikke flyttet hitt om Hammerbakken nå blir lagt ned! Det hadde blitt alt for lang og utrygg skolevei til Bryn. Vi hadde ikke gått på visning i området en gang! Dette synes vi er fryktelig trist, skummelt og leit at det nå vurderes å legge ned Hammerbakken skole igjen og det er en stor klomp i magen til mange foreldre i nærområdet for tiden. Boligprisene vil mest sannsynlig også synke da barnefamilier vil lete etter et annet område å bo i, og det blir mindre konkurranse og mindre atraktivt å bo her - men dette er ikke det som er viktig! Det viktige er barna sitt beste! De er våre kjæreste, vår fremtid. Hva med fokuset deres på en grønnere hverdag, og deres grønne profil? Dette stemmer ikke overens med forslaget dere nå legger frem for høring! Barna er nødt til å bli kjørt til skolen i opptil flere år om dere legger ned Hammerbakken. Dette fordi de er for små til å gå den utrygge 107

111 veien langs elven. Vi undrer oss hvordan dere tenker om parkering, levering og naboene som bor ved Bryn. Ikke bare er det vi på Løkenhavna som blir rammet av en mer stressende hverdag,og en mye mer utrygg hverdag for barna. Stress og utryggheten kan føre med seg en større prosentdel av psykiske lidelser, noe som igjen vil være en kostnad for Bærum kommune. Hammerbakken ligger bilfritt til, plassert i boligområdene på Løkenhavna/Kolsås. En trygghet for foreldre, en trygghet for de små skolebarna våres. Dette er hvorfor mange har flyttet tilbake til området de vokste opp i, for skolen fungerer så fint, og er så trygg og bra å gå på for barna. Vi ønsker at dere legger vekt på barna sitt beste og la Hammerbakken skole få bestå! Barna trenger å bli sett og hørt. Hør på befolkningen i kommunen, hør på barna våres. Vis at dere forstår, at dere ser oss og vil vårt beste. Dette er vår bønn til dere. På forhånd takk. Ida Kobbevik 108

112 Fra: Ida Strøm Seljeseth Sendt: 23. mars :56 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Ida Seljeseth, arkivsak 18/1526 Hei Ønsker å uttrykke min sterke motstand mot nedleggelse av Hammerbakken skole. Bærum kommune har formulert en visjon om Bærum Jeg vil påstå at konsekvensene av en nedleggelse av Hammerbakken skole går direkte mot flere av satsningsområdene som er definert der, derunder: folkehelse, sammen for barn og unge, klimaklok kommune og grønn urbanisering. Jeg stiller meg kritisk til vurderingene som er gjort i Skolebehovsanalysen i denne saken. Jeg kan ikke se at det finnes noen gode argumenter for denne nedleggelsen utover det rent økonomiske. Hvis man tar andre hensyn inn i vurderingen som risiko for dårligere fysisk og psykisk helse, økt miljøbelastning og verdiforringelsen boligeiere i Løkenhavna vil få, tror jeg heller ikke nedleggelsen lønner seg økonomisk. Læringsmiljø: Det står i analysen at «En samlet enhet vil gi samme trygghet, det er allerede lokalisert elever på 1-4 trinn på skoleanlegget Bryn. En samling av 1-4 trinn innebærer flere elever å spille på sosialt.» Jeg har aldri sett forskning som peker på at barn er tryggere og trives bedre i store institusjoner. Et mer oversiktlig miljø vil jeg tro bidrar til at mobbing enklere avdekkes og at det enkelte barn vil bli sett i større grad. Med hold i hvilken forskning kan det påstås at elevene får et bedre læringmiljø på en stor skole enn en liten? En samling av alle elevene på Bryn skole vil bidra til et større, uoversiktlig miljø som mange barn vil oppleve som utrygt. Det påstås også i analysen at «Flere klasser på hvert trinn gir større muligheter for fleksibel organisering og varierte gruppestørrelser»: Det går da helt fint an å dele opp i grupper på tvers med 100 elever, det klarer de hver uke i barnehagen vår med 60 barn. Likeverdig skoletilbud: Likeverdig tilbud som resten av kommunen brukes som et argument for nedleggelse av Hammerbakken. Er det virkelig et selvstendig argument å gjøre skoletilbudet for barna i Løkenhavna dårligere bare så det skal være like «dårlig» som andre steder i kommunen? Miljø: En nedleggelse av Hammerbakken vil bidra til økt biltrafikken lokalt, særlig rundt Bryn skole. Jeg kommer aldri til å la mine fremtidige 1. og 2. klassinger gå den skoleveien alene / kun med andre barn. Skoleveien er langs en svært trafikkert vei med høy hastighet og langs en usikret elv. Jeg kommer til å kjøre dem frem og tilbake hver dag, samtidig som alle andre foreldre som vil gjøre det samme. Det vil skape økt biltrafikk og trafikkfarlige situasjoner rundt Bryn skole. Vår familie vil også få et problem i forhold til parkering. Vi er avhengig av t-banen 109

113 for å komme oss på jobb. Hvis barna gikk på Hammerbakken kunne vi gått til t-banen. Må vi kjøre må vi også parkere. Pendlerparkeringen på Kolsås er full tidlig om morgenen og skal vi kjøre barna på skolen først vil vi få store problemer med hverdagslogistikken. Lokalmiljø og mulighet for fysisk utfoldelse: Skal uteområdene tilknyttet skolen benyttes til andre formål enn i dag er det en rasering av lokalmiljøet og barnas mulighet til fysisk aktivitet utendørs. Løkenhavna er et svært tettbygget område med skolens uteområde som det store samlingspunktet der barn og voksne driver med aktiviteter hele året. Ellers i Løkenhavna er det kun små lekeplasser som ikke gir barn og unge den nødvendige plass eller utfordringer for å utvikle seg motorisk. Det vil ikke bli lagt til rette for fri lek og utfoldelse og dette vil direkte bidra til mindre fysisk aktivitet og utetid, noe som vi vet bidrar til dårligere helse og utvikling hos barn (og voksne). Verdiforringelse av boliger i Løkenhavna: Vi som er nyinnflyttet til område med små barn har tillagt kort skolevei, lite og trygt skolemiljø stor vekt når vi skulle velge å bosette oss i Løkenhavna. En nedleggelse av Hammerbakken skole vil bidra til at verdien på våre boliger vil forringes da område vil oppleves som mye mindre attraktivt for barnefamilier enn i dag. Bærum 2035 uttaler at «Sammen skaper vi fremtiden». Det er barna som vokser opp i kommunen i dag som i stor grad representerer den fremtiden som kommer i Hvis vi gambler med deres psykososiale miljø og læringsmiljø og marginaliserer deres mulighet til fysisk utfoldelse i nærmiljøet for å spare noen kroner i skolebudsjettet kan jeg som innbygger ikke stille meg bak synet kommunens politiske ledelse har på hvordan vi skal skape fremtiden sammen. Mvh -- Ida Strøm Seljeseth idaseljeseth@gmail.com

114 Fra: Joachim Eikeseth Sendt: 6. april :42 Til: Bærum kommune Post Kopi: Atle Thorud Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Joachim Eikeseth, arkivsak 18/1526 Hei, og ønsker alle en god helg. Forslaget om nedleggelse av Hammerbakken skole mangler helhetlig forståelse for vårt lokalsamfunn. Ta en tur innom Løkenhavna så ser dere med en gang at byggeplanleggingen av dette stedet er fantastisk! Skolen ligger "midt i hjertet" av Løkenhavna, og det er ikke en eneste telefonstolpe eller strømkabel å se (alt er gravd ned i bakken den gangen området ble utbygd). Kort sagt: Det hele er meget godt gjennomtenkt, og appellerer såklart til barnefamilier på jakt etter familieidyllen! Slik det er nå vil små barn kunne leke på de små lekeplassene innimellom bebyggelsen, men så fort man blir litt eldre er disse for små. Geografisk er Løkenhavna "lukket inne" av Lommedalsveien og Kolsåstoppen, og det eneste reelle alternativet er da skolen sine lekeområder! Her finner man en fantastisk akebakke, grusbane (skøytebane om vinteren), og lekestativ for større barn. Er det rart vi er glad i Løkenhavna? En nedleggelse av skolen vil ta vekk "hjertet" til Løkenhavna. Uten skolen vil det ikke finnes egnede lekeområder i nærområdet for litt større barn, og de vil bli gående "fanget" imellom den trafikkerte Lommedalsveien og den ruvende Kolsåstoppen. Idyllen vil bli helt ødelagt. Det er ikke mer å si om det. Beklageligvis. Mvh. Caroline og Joachim Eikeseth, Steinsoppgrenda

115 Fra: Kari Kroken Røragen Sendt: 23. mars :24 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Kari Kroken Røragen, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene 112

116 på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole. Mvh Kari Kroken Røragen Kremlegrenda 74, 1352 Kolsås 113

117 Fra: Karianne Elserud Sendt: 23. mars :43 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Karianne Elserud, arkivsak 18/ JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Mvh Karianne Elserud 114

118 Skolebehovsanalyse , Kjetil Ekeli, arkivsak 18/1526. Nok engang trues Hammerbakken skole med nedleggelse og for oss beboere i Løkenhavna føles dette meningsløst. Hammerbakken skole er en god skole som fungerer svært godt både faglig og sosialt. Hammerbakken er ikke bare en skole det er blitt et samlingspunkt i grenda sommer som vinter. Det er her barna møtes etter skoletid, i helger, i ferier og for ikke å snakke om på 17.mai. Utearealene rundt skolen er et helt nødvendig pustehull i et tett bebygget område. Fjernes utearealene fjernes mulighetene for aktiviteter sommer som vinter og barna må kjøres langt for å kunne spille fotball, ake og gå på skøyter. Ved å selge unna dette arealet fratar man mange barn og unge mulighet for lek og fysisk aktivitet. Dette er for meg svært uforståelig da man i dagens samfunn er svært opptatt av fysisk aktivitet og god helse. Dagens trafikksituasjon tilsier at man må følge barna, men grunnet dårlig skolevei med mye trafikk blir man nødt til å opprette følge grupper. I dagens travle samfunn er jeg redd at foreldrene heller velger å kjøre barna til skolen noe som igjen vil føre til økt forurensing. Hammerbakken Skole tar i dag 120 elever tenk når alle disse må bli kjørt til skolen? Dette er ikke god musikk i mine ører i disse miljø-tider. Så ikke gjør en bommert denne gange. La Hammerbakken skole bestå det betyr så mye for så mange! 115

119 JA til å bevare Hammerbakken skole. For 3 år siden valgte vi å flytte ut av Oslo, og ble glade for å finne Løkenhavna. At skolen ligger nær hjemmet er essensielt for oss, vår skolestarter høst 2018 har nemlig et usynlig handikap. Om han får 200 meter å gå til skolen eller må gå over 2 km utgjør en dramatisk forskjell for om han blir en selvstendig og trygg gutt, eller om vi må ned i stilling og følge ham/hente ham på Bryn skole i alle fall de to første årene. Både menneskelige og økonomiske faktorer der altså. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Om skolen legges ned og selges, hva skjer med det eneste store friområdet da? Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Vi mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Med vennlig hilsen Camilla 42år, Jon 5 år, Iver 4 år og Laila 49 år, Steinsoppgrenda. 116

120 Kommentar til høringsutkast om Skolebehovsanalyse I skolebehovsanalysen for perioden fra Bærum kommune foreslås det to alternativer når det kommer til Hammerbakken skoles fremtid. Enten bevares det som i dag med to lokalisasjoner og oppussing av Hammerbakken og nybygg av skoleanlegget på Bryn, eller så bygger de en ny og større skole på Bryn og legger ned Hammerbakken. Oppsummeringen anslår at å legge ned Hammerbakken vil være den beste løsningen. Som tidligere elev på Hammerbakken og som forelder til en fremtidig skoleelev som sogner til Bryn/Hammerbakken skolekrets ser jeg ikke noen positive argumenter for å legge ned skolen. Bærum kommune ønsker å være en miljø klok kommune. Ved å legge ned Hammerbakken går de imot dette da konsekvensen vil bli at flere vil kjøre barna sine til skolen. I analysen står det at skoleveien til elevene som flyttes til Bryn ikke blir noe verre enn for andre elever i Bærum. Men er det målet til kommunen, at alle skal ha det like «ille»? Kan ikke elevene som går på Hammerbakken gå foran som et godt eksempel på hvordan vi ønsker at de yngste skoleelevene i kommunen skal ha det? Bilfri skolevei og kort avstand bør være normen for de minste. Skoleveien til Bryn går under en meget trafikkert vei og langs en usikret elv med til tider høy vannstand. Ved å bevare Hammerbakken slipper mange foreldre å bruke bilen for å få barna på skolen og kan gå rett til t-bane eller buss som mange benytter seg av. Skolebehovsanalysen argumenterer for at en samlet skole vil gi elevene et bedre læringsmiljø og lettere for å finne seg til rette sosialt. Det går imot mine opplevelser som tidligere elev på Hammerbakken. Jeg syntes det var en stor trygghet da jeg begynte på skolen som 6-åring at skolen var liten og oversiktlig. Siden de fleste elvene bor i område kjente jeg allerede mange av de andre elvene både i min klasse og på trinnene over meg. Jeg ønsker at min datter skal få den samme opplevelsen ved skolestart og dette er en av grunnene til at vi flyttet til dette området. Løkenhavna tiltrekker seg mange barnefamilier nettopp på grunn av skolens unike beliggenhet. Hammerbakken har også en viktig funksjon som samlingspunkt for Løkenhavna. Måten boligområdet er bygget opp på er ganske unik med tanke på skolens plassering i midten av feltet. Alle grendene samles ved skolen og dens fantastiske uteområde. Om vinteren er det skøytebane og akebakke, om sommeren fotballbanen og lekeplasser. Det gir god mulighet for fri utfoldelse og sosialt samvær. I tillegg møtes nærmiljøet til 17. mai feiring og julegrantenning. Det er alltid aktivitet på og rundt skolen. Jeg håper vi blir hørt i denne saken. Hammerbakken skole er en god start for de minste på en lang skolegang, en viktig del av nærmiljøet og et samlingspunkt for hele Løkenhavna. La Hammerbakken leve! Med vennlig hilsen Lise Berge Gleditsch 117

121 Høringssvar til Skolebehovsanalyse Fra Løkenhavna Huseierforening Styret i huseierforeningen mener det vil slå negativt ut å legge ned Bryn skole avdeling Hammerbakken. Skolen var en sentral brikke i områdeplanen for utbyggingen av Løkenhavna på 80-tallet, og den har stor verdi for beboerne i Huseierforeningen. Styret i huseierforeningen stiller seg bak Rådmannens forslag 1 hvor det angis videre drift på 2 lokasjoner. Tomten og utearealet rundt Hammerbakken skole er et flott område som benyttes av beboerne i huseierforeningen til mange formål. Det gir også beboerne det nødvendige friarealet som trengs i et tettbebygd strøk. Styret er strekt kritiske til at Hammerbakken skole legges ned og bygget rives. Styret bemerker at Skolebehovs analysen ikke angir noen løsning for hva bygget skal brukes til videre. Skoleveien Tegningen er hentet fra Skolebehovsanalysen side 45. Dette omhandler skolevei. Skoleveien til som er lagt til grunn går til dels igjennom Løkenhavna huseierforening 2. Skolebehovsanalysen har fakta feil når den påpeker at det fortau hele veien til Bryn skole. Den nedre delen av kremlegrenda har parkerings plasser og det ikke fortau langs veien i et strekke, den delen av veien det gjelder er en trafikkert vei med søppel biler og innfartsåren til 161 boenheter i Løkenhavna Huseierforening 2 og det ligger eneboliger som bruker denne veien daglig. Styret bemerker at det hvis dette skal bli skoleveien for barn ned i 6 års alderen må det gjøres tiltak mot slik at barna går trykt på denne veien. 118

122 Dette området har ikke en sikker skolevei. Dette er adkomstvei til 2 stk hus. 119

123 Dette er ikke en bilfri skolevei. Tilfarts åre til 161 Boenheter. Mvh. Stian Kjernlie Broeng Styreleder Løkenhavna Huseierforening 2 120

124 121

125 Fra: Maria S. Greve Sendt: 23. mars :27 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Maria S. Greve, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Med vennlig hilsen, Maria S. Greve

126 Fra: Marius Kristad Sendt: 23. mars :08 Til: Bærum kommune Post Emne: «Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Marius Kristad, arkivsak 18/1526» JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Jeg gikk selv her i 4 år og var med i toget om å la hammerbakken leve i 2003, da jeg var elev der. Denne skolen er så mye for lokalsamfunnet ved Kolsås og har gitt meg så utrolig mye fra barndommen. Jeg ønsker at dette skal vedvare for kommende generasjoner. Tusen takk! Med vennlig hilsen 123

127 Marius Kristad 124

128 Fra: Marius Ubostad Sendt: 23. mars :41 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Marius Ubostad, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh Marius Ubostad

129 Fra: Marthine Ludgreen Vold Sendt: 25. mars :36 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Marthine E. Lundgreen Vold, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Beste hilsen / Best wishes Marthine Lundgreen Vold CEO / Daglig leder NOR Cosmetics AS NOR Cosmetics AS Arnstein Arnebergsvei LYSAKER Epost: marthine@norcosmetics.no <mailto:marthine@norcosmetics.no> Tlf: /

130 < Facebook: facebook.com/norcosmeticsas Snapchat: NorCosmeticsAs 127

131 Fra: Sendt: 30. mars :24 Til: Bærum kommune Post Emne: En ny sak er opprettet på minsak.no En ny sak er opprettet på minsak.no Se saken Informasjon: Mottaker: Bærum, Akershus Opprettet: Bruker ID: 2623 E-post: Navn: Morten Rørvik Strand Avsender: Aksjonsgruppen JA til å bevare Hammerbakken Skole Adresse: Piggsoppgrenda 1 Postnummer: 1352 Tittel: Ja til fortsatt drift av Hammerbakken Skole Lenke til saken: 128

132 Fra: Merete Sølvesen Rydén Sendt: 27. mars :28 Til: Bærum kommune Post Emne: Hammerbakken Sendt fra min iphone > > > JA til å bevare Hammerbakken skole. > > Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. > > Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. > > Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. > > Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. > > På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. > > Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. > > Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» > > Tusen takk! > > Vennlig hilsen > > Merete Sølvesen Rydén > 27/03/18 129

133 Fra: Mette Ryan Sendt: 3. april :18 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Hammerbakken skole, arkivsak 18/1526 Kjære politikere - hvorfor endre på ting som er så bra? Jeg ber innstendig om at det tenkes på barnas beste og at oppvekstmiljø og skoletilbud sees under ett. Barnehagen tilrettelegger for en trygg skolestart ved en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og barna er trygge og kjente når første skoledag kommer. Barna går til skolen og har en trygg og tilnærmet bilfri skolevei. Dette er et viktig helseperspektiv som vil forsvinne ved en eventuell nedleggelse av Hammerbakken skole. Ved en eventuell nedleggelse av Hammerbakken skole forsvinner den trygge skoleveien for de minste, og foreldre blir tvunget til å kjøre barna til skolen. Dette er i konflikt med Bærum kommunes profil om å fremstå som en klimaklok kommune. Jeg ber innstendig om at politikerne ikke tar beslutning på snevert grunnlag, men ser hen til og hensyntar alle de innsendte gode innspill. Jeg ser det dessverre slik at dersom Hammerbakken skole nedlegges, tas det ikke hensyn til barnas beste, og det rokkes ved grunnstenen i lokalsamfunnet. La Hammerbakken skole leve videre slik at området Løkenhavna fortsatt fremstår som det unike lokalsamfunnet som Bærum kommune kan være stolt av. Med hilsen Mette Katrine Ryan 130

134 Fra: Egenæs, Mette Wisløff Sendt: 3. april :07 Til: Bærum kommune Post Emne: Hammerbakken skole Jeg er en mor som har vært så utrolig heldig å ha to barn på Hammerbakken skole. Hammerbakken var alene årsaken til at vi flyttet til Løkenhavna. Det har vært en kamp gjennom flere omganger å få beholde skolen og det er utrolig trist at man nå må kjempe nok en gang. Vi er mange gode skattebetalere i Bærum kommune. Å ha en lokal barneskole er utrolig viktig for infrastruktur og bomiljø. Hammerbakken er samlingspunktet for nærmiljøet uansett om man har barn på skolen eller ikke. For barna er Hammerbakken det beste utgangspunktet de kan få for en trygg skolestart. Området er bebodd av barnefamilier så det kan ikke brukes som argument at det ikke finnes et behov. Vi stemmer for harde livet på partier som ivaretar en viss grad av grad av desentralisering og prinsippet om at det må være plass til et slags «lokalsamfunn» i den store kommunen vår. Ta ansvar: Ja til å bevare Hammerbakken! Med vennlig hilsen Mette Egenæs Lyngrabben 6, Kolsås 131

135 Kommentarer til høringsutkast om Hammerbakken m.m. Av Mia Narud, beboer i Løkenhavna. Høringsinstansene bes om å gi tilbakemelding til denne analysen, slik at forholdende vil være best mulig belyst og vurdert når rådmannen legger frem behovsanalysen til politisk behandling. (side 41) Mine kommentarer til høringsutkastet er som følger: Svakheter og mangler ved analysen Arbeidsgruppens sammensetning, bakgrunn og skolefaglige kompetanse Likhet/reduksjon av tilbud. Samarbeid mellom barnehage og skole. Stor-skoler. Ivaretakelse av elever i sårbare situasjoner i overgangsfase til ny skolestruktur Økt biltrafikk ved Bryn Skolevei Økonomiske og gjennomføringsmessige positive effekter Økonomi Kapasitetsutnyttelse ved to skolelokaler. Avsluttende kommentar I høringsutkastet til Skolebehovsanalysen kan vi lese at det er å foretrekke at det etableres ett nytt skoleanlegg for alle elever lokalisert til Bryn, snarere enn dagens ordning med to bygg. (side 41) Jeg vil i det understående kommentere analysen på bakgrunn av å være forelder til barn som vil kunne miste sitt lokale skolemiljø dersom Hammerbakken skole forsvinner. En del punkter er i denne analysen gjort rede for og forklart av andre berørte parter, mens det er sider ved en eventuell sammenslåing som ikke er belyst. Disse sidene av saken er svært viktige å se når vi snakker om skolekvalitet, skolens samfunnsmandat, lærer- og elevtrivsel og lignende. Jeg opplever analysen som sparsom og mangelfull blant annet i disse sakene: Hva sier lærerne selv om fordelene presentert i analysen, særlig med tanke på kollegialt, deltakelse i et lærerfellesskap etc. Representerer dette lærerstabens holdninger? Finnes det dokumentasjon på at større enheter øker elevenes sosiale muligheter som det hevdes? Finnes det tilsvarende stor-skoler andre steder i landet som kan vise til tilsvarende eller bedre forhold for elevene enn tilbudet som eksisterer nå fordelt på to lokaler? Kan forslagene presentert begrunnes i tilgjengelig skoleforskning relevant for norske forhold? Her mener jeg ikke «tall-forskning» som refererer til karakter- og målingsforskning, men den som knytter seg til skolens mandat som samfunnsbygger og danningsinstitusjon? Hvor lang tid er «akseptabel tid» på at skolen får i en tilpassningsfase for å være så stor? Det poengteres at en skole på denne størrelsen krever svært godt gjennomtenkt struktur for å kunne fungere pedagogisk (side 9). Dette vil ta tid å klargjøre, bli kjent med og organisere en slik kultur og struktur. Hva med de sårbare elevene i denne perioden? Hvordan skal disse ivaretas og skjermes så de ikke blir skadelidende i prosessen? Her under elevene på de laveste trinnene (å bli en aktør i skolelivet), og de med ekstra utfordringer. Hvordan vil det for eksempel frigjøres midler til ekstraressurser i implementeringsfasen av hvordan et godt nok tilbud skal kunne gis? Hva blir følgene for elevene ved Bryn at skolen blir enda større? 132

136 Arbeidsgruppens sammensetning, bakgrunn og skolefaglige kompetanse. Det er i følge høringsutkastet stor utfordringer knyttet til befolkningvekst og skolekapasitet i kommunen. Barn og unge er et satsingsområde (i følge våre politikere). Gode skoler og barnehager er et uttalt mål. Barn skal fullføre skolegang, færre falle fra videregående opplæring, og utdanningsinstitusjonene skal styrke, støtte og motivere hver enkelt elev. Mange faktorer spiller inn for om en elev greier å fullføre hele studieløpet sitt. Arbeidsgruppens sammensetning viser her en klar svakhet. Ingen i arbeidsgruppen sitter, som jeg har sett, med utvidet kunnskap om pedagogikk, undervisningskompetanse, særlig innsikt i barne- og skoleforskning og lignende. For å sørge for at Bærumsskolen skal kunne strekke seg og utvikles i en best mulig retning, burde gruppen inneha særlig kunnskap om hva som skaper gode skoler, slik at fokuset handler om reelle behov for elever, og ikke kun økonomi. Det er ikke snakk om å «trekke data ut av karakternivå»-kunnskap, men snarere kunnskap om forskning knyttet til barns læringsmiljøer, danning, skolens samfunnsmandat osv. Er bestemmelsene og forslagene i høringsutkastet helse-, lærings- og livsutviklende for skolebarna? Likhet/reduksjon av tilbud. Utviklingen i kommunen går i retning av større enheter.(side 41) Når ble de andre har det verre et argument for å redusere et tilbud som fungerer? Det burde vel snarere være et eksempel til etterfølgelse? Samarbeid mellom barnehage og skole. I Løkenhavna har vi en unik mulighet til å støtte barna våre på vei til å bli selvstendige samfunnsdeltakere. Bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage og et felles samlingspunkt på Hammerbakken skole. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart for alle barn som skal begynne på skolen sammen. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og foreldre møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Barnehagen og skolen er gjensidig forpliktet til å skape en god overgang til skolelivet. Slik forholdene er nå, møter barna våre kjente miljøer første skoledag. Barnehagen og skolen har et tett samarbeid til det beste for barna. De blir kjent med uteområder og gymsal i barnehagetiden. De får en rolig, forutsigbar og vel fungerende overgang til skolen gjennom daglige gjøremål og naturlige utflukter i nærmiljøet. Dette forsvinner dersom Hammerbakken blir borte. Nærmiljø og samfunn er et av fagområdene i barnehagen. Ved å fjerne lokalskolen, forringes mulighetene til det nære samarbeidet. Det handler om ressurser, lovpålagte gjøremål i barnehage og skole og fysiske avstander. Dersom et slikt samarbeid i det daglige skal vedvare på ny skole, må barnehagen forsake mye annet arbeid. Det er ikke å kunne forvente at de prioriterer dette, da andre barn vil måtte avstå fra tilbud de nå får. Våre barn vil ikke lenger ha lokal forankring i sin skolehverdag. De vil miste den gradvise tilvenningen de nå har til skolen. Og de vil miste forutsigbarheten og oversikten ved å kjenne medelevene sine i en ny hverdag, slik oppstart i skolelivet er for små barn. 133

137 Stor-skoler. Nøkkelen til å drifte store skoler på en pedagogisk god og forsvarlig måte er organisering. Store skoleanlegg må organiseres med en godt gjennomtenkt struktur som gjør det enklest mulig å drifte skolen i mindre enheter. Skolene organiseres i avdelinger som til en viss grad kan ledes og drives uavhengig av hverandre, men med en felles, overordnet plan for den pedagogiske driften og en sterk avdelingsledelse. Anleggene skal legge til rette også til bruk etter skoletid. Tilrettelegging for ettermiddagsbruk som kultur- og idrettsarena og samfunnshus skal vurderes ut i fra lokale forhold, i et helhetlig perspektiv(side 9). Jeg er utdannet førskolelærer, ny tittel barnehagelærer, og har undervisningskompetanse for 1.klasse. I min praksis i skolen ble vi presentert med tall som sier at funksjons- og modningsnivået elevene i mellom, i en gjennomsnittlig førsteklasse, kan skille inntil fire år. Altså vil man se det som normalt at en elev vil ha kognitiv-, emosjonell-, sosial- eller annen fungering som en fireåring, eller som en åtteåring. Normalen tilsier vel at de fleste ligger et sted nærmere seks år, men det er altså ikke uvanlig i en norsk førsteklasse med tidvis store forskjeller mellom elevene. Særlig for de elevene som ligger bak klassen sin, vil det være sårbart å ikke greie å holde følge med resten. Ser vi til barnehageforskningen (som det vil være naturlig å gjøre, ved snakk om et barn med funksjonsnivå på 4-5år) vil det som skaper rom for å holde følge med resterende klasse, knytte seg særlig mot det sosiale aspektet. Et faglig svakt barn, som fungerer sosialt, vil ha mye bedre vilkår for å fullføre skolegang. Vanskelige hjemmeforhold, egen sykdom eller i nære relasjoner, ikke spesifikke utfordringer og lignende, vanskeliggjør et sosialt liv og skolehverdag. Trygghet i relasjoner, forutsigbarhet i hverdagen og å forholde seg til en oversiktlig gruppe mennesker vil være viktig for disse barna. Et stort kull med mange parallellklasser vil for disse barna kunne hindre deltakelse i skolefellesskapet uten særskilt, og slik kostbar, tilrettelegging. Et barn med utfordringer har ekstra behov for å bli sett som et verdifullt individ. Barnet vil ha særlig behov for å kunne navnet på de menneskene som befinner seg rundt det. Det vil også ha et særlig behov for at det hensyntas, ivaretas omsorgsfullt og ikke møte nye mennesker i omsorgsrelasjoner hyppig. For elevene som har trygge rammer i livet, mat på bordet og ikke trenger å frykte omsorgsgivere er store parallellklasser kanskje ikke verdens undergang. For de barna som er i risikosonen, som er ekstra sårbare, eller som lever liv som er vanskelige å håndtere (de er ikke nødvendigvis kjent for skolen) er dette, sett gjennom relevant forskning, svært uheldig. Suksessfaktorene for at disse barna greier seg er kjent i barnehagelitteraturen (også mulig skolelitteratur, det er jeg usikker på) og i litteratur knyttet til barn i risikogrupper: Trygghet, forutsigbarhet, oversiktlige grupper, kjent miljø og kjente, nære relasjoner. Det vil kreve mye ressurser som dessverre er vanskelig å finne i dagens skolebudsjetter. Dette bidrar til at det for flere barn vil være vanskelig å fullføre skolegang. Ivaretakelse av elever i sårbare situasjoner i overgangsfase til ny skolestruktur.. Et aspekt som ikke belyses i analysen knytter seg til hvordan skolen skal greie å ivareta hvert enkelt barn i den perioden man starter opp en ny stor-skole. Det er urealistisk å forvente at alle systemer fungerer ved oppstart, kulturen blant lærere og elever bruker tid på å finne sin form, og pedagogiske valg kan ikke fattes før skolehverdagen kommer. Hvordan skal de yngste elevene ivaretas ekstra i perioden før strukturen foreligger? Hvor lenge er det «akseptabelt» for kommunen at barnas tilbud preges av ny-start og tilpassingsproblemer av hverdagen. Hva skal gjøres dersom ringvirkningene i klassemiljøer påvirkes negativt over tid? Risikerer vi at elever, så vel som hele klasser, som skulle hatt hjelp og støtte overses på grunn av organisatoriske utfordringer? Hvem sikrer disse barna, og hvor mange er det «akseptabelt» at mister et godt nok tilbud mens de venter på at systemene rundt dem skal fungere? 134

138 Økt biltrafikk ved Bryn. For oss vil det være uaktuelt å følge barnet til fots til skolen med denne veien. Et raskt anslag sier minutters gange 2 ganger om dagen (levere og så gå hjem for å kjøre på jobb+parkere hjemme etter jobb for deretter å hente til fots). Dette er urealistisk å tro at de fleste foreldre vil ta seg tid til dette i en hektisk hverdag. Er veinettet dimensjonert for denne ekstra økningen trafikk? Finnes det tilretteleggingsmuligheter i trafikkbildet per i dag? Skolevei. Det vises til at skoleveien anses som sikker da det allerede finnes barn som krysser over elven daglig. Høsten 2017 gikk det ut bekymring til foreldre om at en del barn på femte trinn klatret utenpå gjerdene på broen over elven. Hvordan tenker man seg at impulsive 1.klassinger skal motstå «fristelsen» når 5.klassingene ikke kan? Hvordan skal skoleveien sikres? Det må jo bety en betydelig oppgradering av sikring ned mot elven blant annet. Økonomiske og gjennomføringsmessige positive effekter Skolebehovsanalysen viser at det fremover kan forventes fortsatt høy elevtallsvekst. Det er stor knapphet på arealer. Å etablere store enheter har en del åpenbare økonomiske og gjennomføringsmessige positive effekter(min utheving). Ved å etablere store enheter (fremfor flere små) blir det et større fagmiljø, mer fleksibel skoledrift (unngår få elever pr klasse), færre bygg å planlegge, bygge og administrere, større mulighet for arealeffektive løsninger, samt mindre behov for tomteareal. (side 9) Kommentar: Uthevingen må forklares nærmere. Hva betyr dette? Henviser dette til det som kommer videre i teksten, eller er det andre aspekter som ikke belyses? Hva er i slike tilfeller disse? Kommunen eier allerede tomten Hammerbakken befinner seg, tomtearealsargumentet er ikke relevant her. Fleksibel skoledrift. Alle prognoser viser økt behov for skoleplasser, Løkenhavna/Kolsås er ingen unntak. Innbyggermassen er i endring, de eldre, barnløse flytter ut, til fordel for småbarnsfamilier. Færre bygg å planlegge, bygge og administrere. Det er ingen argumenter presentert som tilsier at det er god skolepolitikk å bygge stort. Særlig for de yngste elevene, og de med særskilte utfordringer vil dette kunne være en ekstra belastning ved skolestart og gjennom skoleløpet. Dette er et rent økonomisk argument, som forsøkes fordekkes og påpyntes gjennom politisk sjargong. Arealeffektive løsninger. Arkitektoniske, gode og fleksible løsninger avhenger ikke av arealstørrelse. Dette er et argument uten relevans i denne sammenheng. Større fagmiljø. Dette må lærerne selv svare på. Er dette et argument her? Ved tidligere samtaler om sammenslåing, har lærerne selv ikke ønsket dette. Det ble inngått et kompromiss ved å legge Hammerbakkens administrasjon under Bryn, og dette har fungert godt. Det vises til at en god drift av store skoler krever at den driftes som mindre, uavhengige enheter. Dette er nettopp slik det fungerer i dag, og for kontinuitetens del bør dagens ordning videreføres. Økonomi. 135

139 En vurdering av økonomiske effekter antyder en årlig innsparing på ca. 9 mill. kr. ved å velge en samlet lokalisering av det fremtidige tilbudet. Dette består av forskjell i årlige kostnader til drift av undervisningstilbudet, investeringskostnader og verdi av frigjort eiendom som kan benyttes til andre kommunale formål. (Min utheving).(side 41) Kommentar: Det fastsettes her at eksisterende bygg og tomt er tenkt til kommunale formål. Dette betyr i praksis at rehabiliteringskostnadene vil komme til kommunen, uavhengig av bruk. Det innebærer at det for kommunens del faktisk ikke betyr besparelse overhode. Det kan selvfølgelig kunne settes på et annet budsjett, men for oss innbyggere betyr det rehabiliteringskostnader over budsjettet, og ingen besparelse i siktet. Ei heller betyr det inntjening da det kun betyr å flytte penger mellom budsjetter innad i det kommunale økonomiske handlingsrommet. Den økonomiske modellen presentert viser slik ikke til reelle økonomiske realiteter. Det økonomiske argumentet blir i denne sammenhengen dermed ikke relevant, utover å presentere et eventuelt «pent og balansert» budsjett. Kapasitetsutnyttelse ved to skolelokaler. Opprettholdelse av to lokasjoner vil ha noe høyere risiko for at kapasiteten ikke vil kunne benyttes fullt ut. (side 40) Kommentar: Løkenhavna som helhet ble bygget i Den senere tid er mye boliger solgt fra eldre uten hjemmeboende barn, til par i etablerings- og småbarnsfasen. Det er liten grunn til å tro at dette vil endre seg i årene som kommer. Den generelle tendensen er at enslige og eldre ektepar flytter til fordel for småbarnsfamilier. Få steder i kommunen finnes det tilsvarende boforhold for barn. Bilfritt, lekeplasser, gressplener og «Bakkebygrenda-idyll» i et prissikt som muliggjør etablering for unge voksne med barn. Risikoen for at kapasiteten ikke vil benyttes må ses som liten. Per i dag er det vel også flere søkere til Hammerbakken enn det finnes kapasitet til. Å opprettholde og reinvestere i et tilbud som gir langt høyere kostnader og arealbruk pr. elev, og ikke lengre skoleveier enn ellers i kommunen, er ikke i tråd med et likeverdig skoletilbud. Grendeskoler er vanligvis et tiltak som benyttes når det er skoleveier med lang reisetid, dette er tilfelle her eller noe annet sted i Bærum. (side 41) Kommentar: Det økonomiske perspektivet kan ses som forstålig. Likevel kan ikke et fungerende tilbud skrinlegges kun fordi andre har det «verre». Andre steder i handlingsplanen vises det blant annet til at en del elever har svært lang vei til Levre. Ved å utvide kapasiteten ved Hammerbakken vil de som ønsker i Fiolveien, i tillegg til de som bor nærmere Kolsås, kunne få tilbud om skoleplass her. Dette vil igjen føre til redusert biltrafikk på strekningen Kolsås-Gjettum både i morgen- og ettermiddagstimene. Avsluttende kommentar. Det er trukket frem påstander om hvilke behov barn har i sine læringsmiljøer som er sammenfallende med tidens tro på store enheter som løsning på «god skole». Bildet er mer komplekst, og forskning som for eksempel beskriver andre behov, forties. Det oppleves som en ansvarsfraskrivelse fra politisk hold, og vitner om at kommunens barn slett ikke satses på. Det er derimot en indikasjon på at vi atter en gang ser at «de stemmeløse» må godta å bli forsøkspersoner, salderingspost og avspises med stadig mer usikre tilbud. Fordi vi ikke kjenne konsekvensene av valgene kommunens politikere nå tar, risikerer vi i fremtiden en stadig større gruppe ungdom og unge voksne som faller utenfor skole- og arbeidsliv. Disse vil ha økt behov innenfor psykisk helse, rus, psykiatri og annen offentlig hjelp og støtte. Da vil dagens «inntjening» ses som lommerusk mot kommunens utgifter. 136

140 Fra: Morten Rørvik Strand Sendt: 5. april :36 Til: Bærum kommune Post Kopi: Marte-Mari Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Marte-Mari Uhlen og Morten Rørvik Strand, arkivsak 18/1526 I høringsversjonen av skolebehovsanalysen anbefales det at Hammerbakken skole blir nedlagt, og at elever i stedet skal gå på Bryn skole fra første klasse. Hammerbakken skole må rehabiliteres ved fortsatt drift, og Bryn skole må i alle tilfeller bygges opp på nytt, da bygget er i så dårlig stand at det ikke vil være formålstjenlig med rehabilitering. Vi er kritiske til at Hammerbakkens fortsatte eksistens nok en gang er gjenstand for diskusjon. Den har vært forsøkt nedlagt også to ganger tidligere, med vekslende begrunnelse. Forrige gang var argumentet at det var for få barn til å beholde skolen, mens det i dag argumenteres med at det er for mange barn til å holde på små skoler. De tar dessuten kun rene skolepolitiske hensyn, til tross for at saken har betydninger for alle aspekter ved nærområdet. Vi mener at saken ikke er grundig nok undersøkt. Det er en rekke gode argumenter for å bevare Hammerbakken skole. Her kommer en oppsummering av noen av de viktigste grunnene: Miljøet i Løkenhavna: o Området i Løkenhavna ble bygget tett, men med grøntområder og Hammerbakken skoles lokaler i midten. Hammerbakken skole er et naturlig samlingspunkt som benyttes av lokalsamfunnet ved blant annet 17. mai, julegrantenning, juletrefester, generalforsamlinger, idrett og møter. Ved å ta vekk skolen rokker man ved en av grunnsteinene i lokalsamfunnet. o At det ikke har vært noe tydelig generasjonsskifte i området som ble etablert rundt Hammerbakken skole på 80-tallet skyldes blant annet at mange av de som bor her i dag har vokst opp her selv og kommet tilbake og etablert seg med egne familier. Tilflytting til Hammerbakken-området skyldes i stor grad at dette er et område som fungerer som det skal, og som er svært attraktivt for småbarnsfamilier. Læringsmiljø og psykososiale forhold: o Det er et godt læringsmiljø på skolen og et velfungerende samarbeid mellom barnehage og skole, og en naturlig og trygg overgang fra barnehage til skole. o Vi mener at behovsanalysen ikke har støtte i forskning ved angivelsen av læringsmiljø for barna. De utfordringene en delt løsning byr på for fagmiljøet til lærere har man allerede funnet gode løsninger på ved at skolene har felles planlegging, administrasjon og fagmiljø. Skolevei og trafikk: o I dag er det i stor grad gangavstand på bilfrie veier for elevene på alle klassetrinn, ikke bare til skole, men også til fritidstilbud på ettermiddag og kveld. Dette harmonerer godt med Bærum kommunes grønne profil. o Alternativet er at barn ned til fem og et halvt år skal måtte ferdes langs en skolevei som for mange vil være opp til 2 km lang. Denne skoleveien har opp til 100 høydemeter stigning, går under en trafikkert vei og langs en usikret elv, som er tidvis flomutsatt og islagt. Dette, samt at forholdene ikke er tilstrekkelige for skoleskyss, gjør at de minste barna vil bli kjørt til skolen. Den kraftige økningen av privatbiler benyttet til skoleskyss både medføre økt luftforurensning og medføre økt trafikk langs veiene ved Bryn skole og utkjørslene til Lommedalsveien, samt økt press på pendlerparkeringen 137

141 ved Kolsås stasjon, som allerede er full før SFO åpner Skolen begynner Uavklart hva som kommer istedet o Vi mener at det er både uhensiktsmessig og uklokt å foreslå å legge ned Hammerbakken skole uten først å avklare hva som kommer i stedet. Dette har betydning for hvordan og hvor hardt en nedleggelse vil ramme lokalmiljøet. Befolkningsvekst o Befolkningen i Bærum øker sterkt. Med den demografiske utviklingen i tankene vil det kunne være behov for økt kapasitet på Hammerbakken skole i årene som kommer. Økonomi: o Vi synes at de økonomiske argumentene i skolebehovsanalysen er dårlig begrunnet. Det kommer ikke klart frem hvilke vurderinger eller beregninger som ligger til grunn for de tallene det opereres med. De økonomiske besparelsene som analysen legger opp til er basert på en rekke faktorer det ikke er gjort rede for, som verdien av tomten på Hammerbakken, og verdien av andre formål. Så lenge det ikke er klarlagt hva Hammerbakken skal brukes til har vi vanskelig for å forstå argumentasjonen for økonomisk besparelse. Vi mener det er på tide å slutte å lete etter grunner for å legge ned Hammerbakken skole, og i stedet innse at skolen er en helt nødvendig bærebjelke i lokalområdet som er nødvendig for at området skal fungere som godt som det gjør. Man bør satse på å rendyrke den posisjonen Hammerbakken skole allerede har. I stedet for å true lokalmiljøet ved å gjøre tilbudet mindre, bør man forberede seg på økt tilflytting og bevare skolen og eventuelt heller gjøre den større. I så tilfelle kan man vurdere utvidelse av Hammerbakken skole med flere klassetrinn, eventuelt også klasser for barn med særskilte behov, samt helsestasjon og kommunal tannlege. Vi er følgelig ikke enige i skolebehovsanalysens argumentasjon og konklusjon. Vi mener dessuten det er en rekke aspekter ved nedleggelse av Hammerbakken skole som ikke er belyst overhodet. Med vennlig hilsen Morten Rørvik Strand og Marte-Mari Uhlen 138

142 Fra: Morten Rørvik Strand Sendt: 5. april :04 Til: Bærum kommune Post Kopi: Stian Broeng; Hege-Marie Larson; Kajas far - Øyvind Fagerbakke Emne: [SENDER UNVERIFIED]Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Morten Strand på vegne av JA til å bevare Hammerbakken Skole, arkivsak 18/1526 Vedlegg: Binder1.pdf Aksjonsgruppen "JA til å bevare Hammerbakken Skole" samlet tirsdag 3.april underskrifter i Løkenhavna og Løkenlia til støtte for vår sak. 806 personer over 18 år har skrevet under på følgende opprop: Vi som har skrevet under på dette støtter fortsatt drift på Hammerbakken Skole for å bevare : Et trygt og godt oppvekstmiljø for barna våre Bevare et viktig samlingspunkt for området Bilfri skolevei Gode fasiliteter som fremmer fysiske og sosiale aktiviteter Nærområdets unike identitet Det store antallet underskrifter, det formidable oppmøtet på aksjonen onsdag 4.april og alt engasjement forøvrig demonstrerer en sterk motstand mot nedleggelse av Hammerbakken. En PDF med alle underskriftene ligger vedlagt. Med vennlig hilsen Aksjonsgruppen "JA til å bevare Hammerbakken Skole" v/morten Strand 139

143 140

144 141

145 142

146 143

147 144

148 145

149 146

150 147

151 148

152 149

153 150

154 151

155 152

156 153

157 154

158 155

159 156

160 157

161 158

162 159

163 160

164 161

165 162

166 163

167 164

168 165

169 166

170 167

171 168

172 169

173 170

174 171

175 172

176 173

177 174

178 175

179 176

180 177

181 178

182 179

183 180

184 181

185 182

186 183

187 184

188 185

189 186

190 187

191 188

192 189

193 190

194 191

195 192

196 193

197 Fra: Natalia Ryan Sendt: 26. mars :21 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Natalia Ryan, arkivsak 18/1526 Hei, Jeg viser til høringsuttalelsen fra mitt nærmiljø i Løkenhavna nedenfor som jeg støtter fullt og helt. Det er veldig viktig å tenke på barnas beste, trygg oppvekst, trygg overgang til skoleverden og godt nærmiljø. Dette vinner samfunnet på! Hammerbakken skole har i alle år vært kilde til trygg oppvekst og godt læringsmiljø for barna som bor i Kolsås-området. Vi har nettopp flyttet til Kolsås og min eldste datter begynner på skolen om ett år. Det var utrolig leit å høre igjen at kampen om Hammerbakken skole har begynt på nytt. Jeg har forståelse for at Bryn og Hammerbakken skole har hatt gode grunner til å konsolidere seg. Dette støtter jeg. Det er viktig å ha sterke faglige miljøer og sentralisering av administrative ressurser for å få en mer bærekratig og profesjonell skole. Jeg syns det er viktig å bygge videre på den gode dialogen Bryn og Hammerbakken har fått gjennom dette samarbeidet og styrke det i stedenfor å legge ned skolen. Uttalelse fra gruppen "JA til å bevare Hammerbakken skole". Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. 194

198 Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn "bare en skole". Med vennlig hilsen, Natalia Ryan Hammerbakken 34, 1352 Kolsås 195

199 Kjære Bærum Kommune. Vær så snill, La Hammerbakken Leve. Bildet er hentet fra Budstikka, fra aksjonen for Hammerbakken skole i En aksjon jeg var med på som 10 åring, dere ser meg med blå lue fremst i bilde, og søsteren min bak med rosa lue. En aksjon som samlet alle familiene og beboere i området en aksjon vi planlegger igjen. Jeg er «Løkenhavnianer» og har en datter som skal begynne på Hammerbakken skole til høsten. Det er trist å lese at dere atter en gang prøver å legge ned skolen min. Jeg har selv vokst opp i Løkenhavna og gått på Hammerbakken skole. Tror dere det er tilfeldig at jeg har flyttet tilbake hit med min lille familie i voksen alder? La meg fortelle dere litt om denne familieoasen i Vestre Bærum, og hvorfor vi har valgt å flytte hit. Med Hammerbakken skole som hjerte, gir den barna våre en bilfri og en unik og trygg vei til skolen. Et hjerte som fungerer som et samlingspunkt, omkranset av grønne lunger. Med Bærums flotteste akebakke, og en skøytebane hvor vi lærer barna våre å gå på skøyter om vinteren. Et sted hvor folk som er vokst opp her, flytter tilbake til. Vi kommer tilbake for å feire 17.mai på Hammerbakken skole og tenne julegrana. Løkenlia barnehage får låne gymsalen til aktiviteter med småbarna, vi foreldre får låne gymsalen til å arrangere idrett for barna våre. Vi går opp på Hammerbakken skole i helgene og på ettermiddagene, leker og spiser lunsjen vår. Voksne møtes, barna møtes. Vi stortrives! Dette er Løkenhavnas særegenhet! Slik jeg har forstått det, er argument for å legge ned Hammerbakken skole det økonomiske. Er det virkelig det som teller? Penger? Nei, Bærum Kommune, det holder ikke. 196

200 Teller ikke verdi på nærliggende boliger, trivsel, tilhørighet, vennskap og trygghet også? Ikke engang klima? Jeg renger med dere får inn mange forskjellige argumenter mot nedleggelse av skolen vår. Derfor vil jeg i dette brevet fokusere på deres egen politikk, nærmere bestemt hvorvidt nedleggelse av Hammerbakken skole motstrider deres egen klimapolitikk. Bærum Kommune kaller seg en Klimaklok Kommune, og beskriver dette i sin Klimastrategi 2030: «Klimastrategi 2030 skal bidra til å redusere Bærums klimafotavtrykk, gi bedre folkehelse og mer kortreist liv med lavere transportbehov.» Hammerbakken er en nærskole som alle barna kan gå til, helt fra 1.klasse, og dette er vi stolte av. Deres innledende overskrift for Klimastrategi 2030 passer perfekt til å beskrive hvordan det er å leve i Løkenhavna, og nettopp grunnen til at jeg flyttet tilbake hit. Her i Løkenhavna følger de aller fleste foreldre barna sine til skolen til fots, før de går videre til Kolsåsbanen eller nærmeste bussholdeplass. Om man må ta bilen, er det for mange raskere å gå til og fra skolen med barna før man setter seg i bilen til jobb. Jeg og datteren min setter stor pris på den lille gåturen til skole og barnehage før jeg drar på jobb, og jeg vet at flere er med meg i denne påstanden. Det gir et lavt klimafotavtrykk og det gir bedre folkehelse, og det er et kortreist liv. Videre leser jeg overskriften i Kapittel. 3 MOBILITET: «For å nå klimamålene, er det behov for å endre reisevaner og kjøretøypark i mer klimavennlig retning.» Og under dette kapittelet, deres Mål 5: I 2025 skal andelen av personreiser med kollektiv, sykkel og gange være 60 prosent og sykkelandelen skal være 7 prosent 2. Kapittel 4 BYGG innledes med setningen «Lokalisering og utforming av bygg påvirker innbyggernes behov for transport og energi gjennom hele byggets levetid.» Det ble gjort en undersøkelse over hvor mange som bodde i nærheten av en av innfartsparkeringene langs Kolsåsbanen som faktisk brukte innfartsparkeringen, dere kan lese i budstikkas artikkel fra : Kun 9 % av oss som bor 1 km unna innfartsparkeringen på Kolsås bruker den, mot 75 % på Haslum stasjon. Hvorfor det? Jo, vi har skole, barnehage og nærbutikk på vei hjem fra buss og bane. 197

201 Jeg trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå rundt, og datteren min og andre barn i dagens samfunn har utrolig godt av å gå denne lille turen. Spesielt med tanke på all stillesittingen foran TV og Pad når man kommer hjem. Vi i Løkenhanvna kommer sjeldnere i tidsklemma for å rekke å hente i barnehage og på SFO, nettopp pga nærheten til skolen og hjemmet. Vi kan sykle og kan reise kollektivt til og fra jobb uten stress. Bærum Kommunes forslag om å legge ned Hammerbakken motstrider alle disse punktene. Ved å flytte alle klassingene fra Løkenhavna vil det medføre betydelig økt trafikk og bilbruk fra dette området mot Kolsås og Bryn. Da kan vi ikke lenger følge barna våre til og fra skolen til fots pga avstanden for mange. Vi syns ikke det er forsvarlig å sende 6- og 7 åringer alene ned under Lommedalsveien og over Lomma. Det vil føre til betydelig mer trafikk ut og inn fra grendeområdet til Lommedalsveien, som allerede er en risikovei mtp trafikkuhell, og ut og inn fra Brynsveien. Jeg ønsker ikke å lese om en alvorlig ulykke her i rushtiden, hvor kanskje en av min datters venner har blitt skadet. Nedleggelse av Hammerbakken skole endrer altså våre reisevaner fra å bruke bil lite til å måtte bruke bil mer. Det vil endre våre personreiser til at vi må bruke mer bil, ikke mer kollektiv og sykkel. Lokaliseringen av Bryn skole påvirker Løkenhavnas innbyggernes behov for bil i en negativ retning. Vi kommer ikke lenger til å rekke å hente barna våre fra SFO på Bryn skole samtidig som vi skal rekke å hente andre barn i Løkenlia Barnehage om vi kun skal bruke kollektivt. Vi må ta bilen. At flere må ta bilen for å levere og hente barna på skolen/sfo, vil medføre at flere må vurdere å ta bilen helt til jobb og at innfartsparkeringene blir enda mer sprengt enn de allerede er i dag. Det er veldig trist, med tanke på den flotte muligheten vi har til å la bilen stå. Om dere kommer til den konklusjonen at penger er viktigere enn miljøet, hva vil dere gjøre med bygningen? Eldresenter? Industribygg? Leiligheter? Uansett hva dere velger å erstatte skolen vår med, vil det medføre økt trafikk og utslipp i vårt kjære Løkenhavna. Vi har stor verdi av Hammerbakken skole. Både til miljø og klima, men også når det kommer til helse, trivsel og trygghet. Det er utrolig trist at dere ikke ser den samme verdien som oss «Løkenhanvianere». Vi kommer ikke til å la denne skolen forsvinne i det stille. Vennlig hilsen Pernille Aas Johansen, 25 år, Løkenhavna. 198

202 Fra: Sara Bruun Sendt: 25. mars :14 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Sara Bruun, arkivsak 18/1526 Jeg skriver til dere som tidligere elev ved Hammerbakken skole, med ønske om at Hammerbakken får fortsette å gi barn en god og trygg start på skolegangen. Det er flere grunner til at Hammerbakken skole bør bevares. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Mvh Sara Bruun 199

203 Fra: Silje Johansen Sendt: 23. mars :05 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Silje Johansen, arkivsak 18/1526» Hei. Da vi flyttet til Løkenhavna våren 2016 med en liten gutt på vei, så gledet vi oss til at han skulle få gå på Hammerbakken skole. Det var en av grunnene til at vi flyttet hit. Da jeg trillet med han som nyfødt, så så jeg skoleelever som gikk til og fra skolen. De skravlet og lekte mens de gikk. Jeg husker jeg tenkte at jeg gleder meg til sønnen min skulle få være med på det felleskapet. Der barna bare kan gå til skolen selv, uten å være redd for biler og annen trafikk. Skravle sammen uten at en voksen må være med å passe på dem pga en trafikkert vei. Som pedagog selv, har jeg også sett på det utrolig fine uteområdet. Barna får utfolde seg i fantastisk fin natur og med masse muligheter! Det er sjelden man ser et så flott uteområde. De får virkelig brukt sanser og fantasi. Utrolig trist om det skal bli borte for dem... Vi har selv vært på skolen i helgene og feriene og sett på det yrende livet som er der da. Familier møtes. De Aker og går på skøyter og koser seg med kakao. Både voksne og barn blir bedre kjent! Det er så fint. Jeg håper ikke at denne skolen blir borte for oss allerede før sønnen min har fått muligheten til å gå der. Utrolig trist. Med vennlig hilsen Silje Johansen 28/

204 Fra: Sofia Wegger (swegger) Sendt: 28. mars :07 Til: Bærum kommune Post Emne: Skolebehovsanalyse , Sofia Wegger, arkivsak 18/1526 Skolebehovsanalyse , Sofia Wegger, arkivsak 18/1526 Sender denne mail for å underbygge hvor viktig Hammerbakken skole er for barn og voksne som bor i Løkenhavna. Hvor viktig det er at bevare miljøet men ikke minst verdien en grendeskole som Hammerbakken bringer inn i skoledebatten. Det er selvfølgelig poenger med at bygge større skoler, spesielt når det gjelder fagmiljø for lærere, men det vi mister er et godt eksempel på en trygg skole der alle kjenner alle. Vi må ikke slippe greppet om trygghet for å spare penger. Mvh Sofia Wegger 201

205 Fra: solnce nebo Sendt: 2. april :03 Til: Bærum kommune Post Emne: IKKE steng Hammerbakken skole!!! Vi er beboere fra Lokehavna Morkelgrenda gata: Karin Olsen, Anni Llllevik, Foss V, Asta Arseth. Vi bor ved siden av den skolen, som spiller stor rolle i vart omrade. og eneste som gir liv hit. De organiserer fester saerlig 17.mai, med marshering i orkester, Dag av kunnskap i august, dugnader om hosten og varen med vafler og brus. Vi vet hver andre og elsker vare aktive foreldrer og alle barn. Vi vil bevare var beste skole i Norge. IKKE stneg Hammerbakken skole. 202

206 Fra: Solveig Karoline Thorbjørnsen Sendt: 23. mars :26 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Solveig K. Stavnsborg- Nordby, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. Dette er faktisk en av de kvalitetene som veide tyngst da vi valgte å flytte nettopp til dette område. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh Solveig K. Stavnsborg-Nordby 203

207 Fra: Sondre Lykke Rødal Sendt: 26. mars :59 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Sondre Lykke Rødal, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn bare en skole. Tusen takk! Med vennlig hilsen, Sondre Lykke Rødal 204

208 Fra: Susanne C. Wulfsberg Sendt: 23. mars :49 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , navn på avsender, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Med vennlig hilsen Susanne Wulfsberg Sendt fra min iphone 205

209 Fra: solvi fuglesang Sendt: 4. april :21 Til: Bærum kommune Post Emne: skolebehovsanalyse , sendt av Sølvi Fuglesang, arkivsak 18/1526 Idag skal jeg delta på "Slå Ring om Hammerbakken" Jeg ser dette som et veldig viktig tiltak. Jeg har et barnebarn som går i første klasse på Hammerbakken skole og ser hvor mye skolen betyr for henne. Hun bor i Løkentoppen og har en trygg skolevei, 5 løping gjennom gangsti i skogen. Miljøet er lite og oversiktlig, - veldig trygt for en syvåring. Jeg ser også hvor mye miljøet rundt skolen betyr for barna og foreldre etter skoletid. Plassen rundt skolen er et samlingspunkt. Her lekes det,spilles fotball,skøyteløp osv. Jeg slår ring om skolen idag med min datter og to barnebarn. Med vennlig hilsen Sølvi Fuglesang 206

210 Skolebehovsanalyse , Therese Engebråten, arkivsak 18/1526. Nok engang trues Hammerbakken skole med nedleggelse og for oss beboere i Løkenhavna føles dette meningsløst. Hammerbakken skole er en god skole som fungerer svært godt både faglig og sosialt. Hammerbakken er ikke bare en skole det er blitt et samlingspunkt i grenda sommer som vinter. Det er her barna møtes etter skoletid, i helger, i ferier og for ikke å snakke om på 17.mai. Utearealene rundt skolen er et helt nødvendig pustehull i et tett bebygget område. Fjernes utearealene fjernes mulighetene for aktiviteter sommer som vinter og barna må kjøres langt for å kunne spille fotball, ake og gå på skøyter. Ved å selge unna dette arealet fratar man mange barn og unge mulighet for lek og fysisk aktivitet. Dette er for meg svært uforståelig da man i dagens samfunn er svært opptatt av fysisk aktivitet og god helse. Dagens trafikksituasjon tilsier at man må følge barna, men grunnet dårlig skolevei med mye trafikk blir man nødt til å opprette følge grupper. I dagens travle samfunn er jeg redd at foreldrene heller velger å kjøre barna til skolen noe som igjen vil føre til økt forurensing. Hammerbakken Skole tar i dag 120 elever tenk når alle disse må bli kjørt til skolen? Dette er ikke god musikk i mine ører i disse miljø-tider. Så ikke gjør en bommert denne gange. La Hammerbakken skole bestå det betyr så mye for så mange! 207

211 Fra: tim stavnsborg-nordby Sendt: 23. mars :22 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Tim Stavnsborg-Nordby, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Med vennlig hilsen Tim Stavnsborg-Nordby Tlf

212 Fra: Torbjørn Sørby Sendt: 21. mars :33 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse, , navn på avsender, arkivsak 18/1526 Hei, Hører rykte om at årsak nummer én til at vi flyttet til Løkenhavna skal legges ned? Dette er det viktigste i området! En skole som er bygget opp rundt trygghet for de minste skolebarna. Barna har mange utelekemuligheter og det er flere velegnede skogholt i umiddelbar nærhet. Er hensynet til skole som arbeidsplass viktigere enn barnas beste? Jeg kan bare anta at det er økonomiske fordeler ved samlokalisering som det argumenteres for? Vi flyttet til Bærum, og Løkenhavna spesielt på grunn av god kommuneøkonomi, og hvor godt tilrettelagt det er for småbarnsfamilier. Vi har nettopp etablert oss her, mye på grunn av hva Hammerbakken gir av fordeler. Vennlig hilsen, Torbjørn Sørby 209

213 Til Bærum kommune Kolsås Arkivsak 18/1526 Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse Denne høringsuttalelsen gjelder barnetrinnet i fokusområde Rykkinn og planene for skolene Hammerbakken og Bryn. Skolebehovsanalysen fremlegger to alternativer for Bryn og Hammerbakken. Begge alternativer er ufullstendig belyst med hensyn til hvilke planfaglige analyser som ligger til grunn. Det ufullstendige ligger først og fremst i manglende helhetsvurdering knyttet til at det skal bygges en helt ny skole i inntaksområdet. Det hadde vært oppklarende med en studie som redegjør for best mulig plassering av den nye skolen under ulike forutsetninger, med utgangspunkt i den totale fordelingen av barneskoler i inntaksområdet. Skolebehovsanalysens to alternativer er enten å opprettholde skoledrift både på Hammerbakken og Bryn slik som i dag, eller å legge ned Hammerbakken. I begge tilfeller skal det bygges en ny skole på Bryn. Jeg savner et tredje alternativ som går ut på å beholde Hammerbakken og med dette som utgangspunkt undersøke om det kan gi gevinst å legge den nye skolen en annet sted enn på Bryn. Bakgrunn for forslaget om et tredje alternativ. Skolebehovsanalysen redegjør ikke for muligheter og betingelser for at Hammerbakken skole skal kunne opprettholdes som selvstendig driftsenhet. Med utgangspunkt i at eksisterende bygning er for liten til å fylle behovet kan det være en mulighet å utvide både i etasjetall og utstrekning. For at beslutningsgrunnlaget skal bli fullstendig er det nødvendig å utrede dette alternativet på tilstrekkelig detaljert nivå til at det kan trekkes holdbare konklusjoner. Utearealene på Hammerbakken er store og kan tåle en vesentlig større elevbelastning. I forhold til ønsket kapasitet virker det rimelig å anta at den i utgangspunktet bør være sammenlignbar med størrelsen på Berger skole. En utvidelse av skolen på Hammerbakken vil påvirke inntaksgrensene i området og åpne for å se plasseringen av den planlagte nye skolen på Bryn i et større perspektiv. Er det en selvfølge at den nye skolen skal bygges der når det eksisterende skoleanlegget rives? Den mest åpenbare fordelen med skoletomta på Bryn er at den er stor nok. I tillegg er den lokalisert nokså midt i inntaksområdet, som vist på side 40 i skolebehovsanalysen. Likevel er det grunn til å spørre seg om denne plasseringen er heldig når mye av bebyggelsen som sogner til skolen i stor utstrekning ligger mot utkanten av inntaksområdet, med lang skolevei for mange, samtidig som skoletomtas nærområde i seg selv ikke inneholder mange boliger. Helhet og nye muligheter i inntaksområdet. Skolebehovsanalysen ser langt fram, helt til I samme periode vil Bærum kommune stå ovenfor vesentlige oppgraderings- og nybyggingsbehov, ikke bare på skoler men også på andre områder hvor presset forventes å være stort, som sykehjem og barnehager. Skolebruksanalysen er en gylden anledning til å tenke helhet og alternative muligheter på flere felt samtidig. Med utgangspunkt i de røde feltene i kommuneplanen behøver det ikke nødvendigvis kreve omregulering og formålsendringer

214 Nye muligheter? Hva om Hammerbakken ble ombygd til en større skole og den nye skolen som er foreslått på Bryn ble bygd på tomta til Belset skole i stedet? Da kan Bryn være i drift til den nye skolen er ferdig. Deretter blir tomta på Bryn ledig, og har flere bruksmuligheter og større kapasitet enn tomta på Hammerbakken. Aktuelt formål kan for eksempel være sykehjem. Som man spør får man svar. Hva ville beboerne i østre og søndre del av Rykkinn ha svart hvis det hadde vært et alternativ å legge den nye skolen i deres nærmiljø? Skoler er ikke bare undervisningsinstitusjoner. Skoler kan spille en avgjørende rolle for identiteten i et bomiljø og samhørigheten for de som bor der. Ny skole er en ny mulighet for å styrke oppvekstmiljøet og derfor er det er en fordel om flest mulig i skolekretsen har kort og trygg vei til skolen. Utsett avgjørelsen! Som beboer i Løkenhavna siden 1980 er det lett å slutte seg til alle ytringer til fordel for et godt bomiljø med Hammerbakken skole i sentrum. Fint for Løkenhavna, men dette er verdier som burde legges til grunn alle steder i kommunen når det tas avgjørelser som gjelder oppvekst og oppvekstmiljøer. I kommuneplanens prioriterte utviklingsområder legges det til rette for komplette nye bomiljøer med skoler, barnehager og miljøvennlige løsninger innen forflytning og samferdsel. Det bør være en selvfølge at eksisterende bomiljøer også utvikles og vedlikeholdes etter samme prinsipp. Bruk skolene for alt de er verdt. Bryn/Hammerbakken ligger ikke i et pressområde hvor det er hastverk på grunn av mangel på skoleplasser. Det er ennå tid til å uavklarte ubesvarte spørsmål som det er i alles interesse å avklare. Utsett behandlingen av Bryn og Hammerbakken til muligheter, begrensninger og overordnede grep i inntaksområdet er tilstrekkelig belyst! Det dårligste av alle alternativer er å forhaste seg på ufullstendig grunnlag. Med vennlig hilsen 211 2

215 Fra: Torill Rydén Sendt: 27. mars :30 Til: Bærum kommune Post JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Vennlig hilsen Torill Sølvesen Rydén Osborne 27/03/18 212

216 Fra: Tove Bruun Sendt: 23. mars :10 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Tove Bruun, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Mvh. Tove Bruun 213

217 Høringsuttalelse til skolebehovsanalyse for perioden Vedrørende kap. 8, tema 8.1 Bryn og Hammerbakken skole Det er lansert to alternative planer for Bryn og Hammerbakken skole; enten å slå sammen de to skolene til ett stort anlegg på Bryn, eller rehabilitere Hammerbakken, bygge ny skole på Bryn og fortsette drift på to forskjellige skolebygg. Det er gjort en vekting av ulike kriterier, som konkluderer med at samlet drift på Bryn vil være den beste løsningen. Vektingen er likevel ikke en fasit, men en vurdering gjort av arbeidsgruppen bestående av fem personer. Vi ønsker derfor å vise en alternativ vekting av de ulike alternativene. Punktene «usikkerheter» og «tidspunkt» er i tillegg byttet ut med to mer relevante vurderingskriterier: Fortsette drift på to Samlet drift på stor bygg skole 1. Læringsmiljø for elevene Fagmiljø for lærerne Skolevei Plassering i forhold til befolkningstyngde Økonomi Likeverdig tilbud med skolesektoren for øvrig Samfunnsnytte knyttet til hverdagslogistikk Tilbud til nærmiljøet 3 1 Resultat Kommentarer til punktene: 1. En kjent og trygg lokalskole gir gode rammer for elevene på de lavere trinnene. Skolen har et nært samarbeid med barnehagen, slik at 1. klassingene kommer til et kjent miljø når de skal begynne på skolen. 2. Lærerne er organisert under samme drift, med muligheter til samhandling. Digitale hjelpemidler kan også brukes til samarbeid og kommunikasjon i "landets mest digitale kommune". Vi vil også trekke frem uttalelser fra Utdanningsforbundet Bærum som viser skepsis til store skoler. Et argument for store skoler fremfor mindre «grendeskoler» er muligheten for å tiltrekke seg kvalifiserte lærere. Det virker usannsynlig at det skal være lettere å ansette flinke fagfolk til Bryn enn til Hammerbakken, da begge skolene ligger i samme område av kommunen. 3. Det er ikke aktuelt for de minste barna å gå 2 km fra store deler av Riskegrenda eller Rødskrubbgrenda til Bryn. Resultatet vil bli betydelig økt biltrafikk til Bryn i rushtiden. At andre i Bærum allerede må kjøre barna til skolen er ikke et argument for at flere bør gjøre det. Bærum kommune har klimasmart transport og bilfrie skoler som et satsningsområde, mens en sammenslåing av skolene vil gå i motsatt retning. 4. Løkenhavna har en høy tetthet av småbarnsfamilier, noe som neppe vil endre seg i tiden fremover. Det er derfor helt urealistisk at kapasiteten ved Hammerbakken ikke vil bli fullt utnyttet til enhver tid. Konklusjonen er derfor at drift på Hammerbakken vil være en god plassering med tanke på befolkningstyngden. 214

218 I regnestykket i behovsanalysen skiller det kr i driftskostnader for de ulike alternativene. De resterende kr opp til totalt antatt årlig innsparing gjelder kostnader for nybygg, rehabilitering og renteutgifter. Hvis bygget og eiendommen skal forbli kommunens eie, blir det uansett kommunen som må dekke kostnader for rehabilitering eller nybygging på Hammerbakken. Dette anses derfor ikke som relevant for regnestykket. Dersom regnestykket også omfatter gevinst ved salg av eiendommen til private aktører, vil dette i så fall åpne for mange nye vurderingspunkter som ikke blir belyst i behovsanalysen eller dette innspillet. 6. Hvorvidt Hammerbakken er et bedre tilbud enn hva som er normen i kommunen kan neppe tillegges mye vekt i det store bildet. Et godt tilbud bør ikke betegnes som negativt selv om andre tilbud er dårligere. 7. At barna kan gå til og fra skolen selv gjør det mulig for en småbarnsfamilie å jobbe normale 8- timers arbeidsdager uten ekstra tilpasninger. Ekstra kjøring før og etter arbeidstid vil ha stor påvirkning på den lille fritiden småbarnsfamilier har til rådighet i hverdagen. Pendlerparkering ved Kolsås vil i større grad benyttes av personer som i utgangspunktet ville ha gått til kollektivtilbudet, men som tvinges til å bruke bil på grunn av hverdagslogistikk. Det er i dag en liten prosentandel som bor innenfor 5 km, som parkerer ved pendlerparkering på Kolsås. Andelen vil garantert øke dersom det kun blir skoledrift på Bryn. 8. Hammerbakken skole benyttes blant annet til 17. mai-feiring, juletrefest, vinteraktiviteter som aking og skøyter, generell utelek, allidrett og fotballtrening. Hvis skolen legges ned og et annet kommunalt tilbud etableres, er det lite trolig at disse mulighetene fortsetter. Løkenhavna mister da et viktig samlingspunkt for nabolaget. Som tabellen over viser, er det en klar overvekt av fordeler knyttet til å videreføre drift på to bygg fremfor sammenslåing. Vi håper at argumentene som kommer frem i dette innspillet tas med i den endelige vurderingen. Tuva Kristine Halle og Eivind Huseby Riskegrenda 215

219 Fra: Villen Stenersen Sendt: 23. mars :05 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Villen Stenersen, arkivsak 18/1526 JA til å bevare Hammerbakken skole. Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn «bare en skole.» Tusen takk! Mvh. Villen Stenersen 216

220 Fra: Øyvind Ryan Sendt: 31. mars :44 Til: Bærum kommune Post Emne: Høringsuttalelse Skolebehovsanalyse , Øyvind Ryan, arkivsak 18/1526 Hei, Jeg støtter uttalelsen nedenfor og ønsker at Hammerbakken skole bevares og fortsetter å brukes til skoledrift! Mvh Øyvind Ryan Uttalelse fra gruppen "JA til å bevare Hammerbakken skole". Vi er et tett lokalmiljø knyttet til Hammerbakken skole. Skolen ligger bilfritt til, plassert midt i boligområdene i Løkenhavna og på Kolsås. Samlingspunktet vårt er Hammerbakken skole. Både de fysiske mulighetene som finnes ute, men også gjennom felles arrangementer og muligheter for å bruke skolens lokaler på kveldstid. Vi møtes til 17.mai i felles feiring av nasjonaldagen. Barn og voksne møtes i akebakken og på skøytebanen, på fotballbanen og i klatrestativene på skolen. Vi har et bilfritt nabolag, godt naboskap, lekeplasser og felles arenaer på tvers av økonomi, religion og politiske standpunkter. Vi har en flott barnehage som samarbeider svært godt med skolen i overgangen til skolelivet. Barnehagebarna får en gradvis tilvenning til skolens lokaler, og er trygge og kjente når første skoledag kommer. Foresatte arrangerer allidrett året før skolestart, for alle barn som skal begynne i første klasse. Barna går til skolen, de færreste blir kjørt. Dette harmonerer godt med Bærums grønne profil. Skoleveien er i seg selv en sosialiseringsarena, og ivaretar samtidig et viktig helseperspektiv. På kveldstid er skolelokalene hyppig brukt. Allidrett, fotball, møter og generalforsamlinger. Korte avstander gjør at alle har mulighet til å delta. Barna går selv, og de uten bil ekskluderes ikke fra deltakelse i lokaldemokratiet. Jeg mener det helhetlige tilbudet Hammerbakken skole gir lokalsamfunnet, barnehagebarna, elevene og bruk av lokalitetene på kveldstid burde veie tungt i saken for å bevare skolen. Folkehelse, en grønn profil og det naturlige samlingspunktet trengs for å opprettholde og videreføre de rause, inkluderende rammene vi i nærområdet alle er en del av. Vi ber om å bli hørt i denne saken. Hammerbakken er en samlende møteplass for vårt nære fellesskap. Det er tilgjengelig, inkluderende og samlende. Og mye mer enn "bare en skole". Sendt fra min iphone 217

221 218

222 Analyse Snoveien 17-19,

223 Snoveien Vil et leilighetsprosjekt i Snoveien medføre økt antall skolebarn og påvirke skolebehovet i Høvik skolekrets? 220

224 Nøkkelinfo demografi og tilflyttere Det bor en lavere andel <18år og 65+ i Snoveien enn i Bærum og Høvik skolekrets per i dag, og høyere andel 45-54år, 54-64år og 24-34år. Det bor 12,3% lavere andel barnefamilier i Snoveien vs. Høvik skolekrets og 2,3% vs. Bærum totalt. Dette området er altså ikke det mest foretrukne for barnefamilier. Differansen er videre størst i andelen familier med barn i skolealder. Det bor 5,3% høyere andel unge og voksne enslige/par uten barn enn snittet for Bærum og 9,3% høyere andel vs. Høvik skolekrets. Andelen godt voksne er 2,6% høyere vs. Høvik skolekrets, men 3,8% lavere vs. Bærum totalt. Det har vært kun 5% interne flyttinger tilsvarende 9 personer - innad i Snoveien/tilhørende grunnkrets siste fem år. Og kun 6% interne flyttinger innad i Høvik skolekrets siste tre år tilsvarende 34 personer. Snitt flytteavstand til Snoveien er 73,1km; tilflytterne kommer fra andre steder i Bærum, fra Oslo og ellers spredt per kommune. Kun 14 personer 65+ flyttet i/til Snoveien og i/til Høvik skolekrets hvilket utgjør 4,5% og 4,2% lavere andel vs. snittet for Bærum. Det bor 9,8% høyere andel i leiligheter i Snoveien vs. Høvik skolekrets per i dag. Det bor flest i leiligheter i aldersgruppene 20-29år, 30-39år og 66-79år, og økningen i 221 antallet som bor i leiligheter er størst i disse aldersgruppene og 50-66år.

225 Demografi Snoveien grunnkrets Oppsummering Område BÆRUM Antall husholdninger Antall personer Husholdning størrelse 2,3 2,4 Snitt boligverdi Snitt formue Snitt inntekt Snitt kjøpskapasitet bolig Det grønne feltet markerer utvalgsområdet. Kilde: Kommunemonitor Det bor 520 personer i området per i dag; snitt husholdningsstørrelse er lavere vs. Bærum totalt Antall personer her utgjør kun 5% av det totale antallet personer i Høvik skolekrets og 0,4% av befolkningen i Bærum kommune

226 Aldersfordeling Snoveien grunnkrets Relativt lik aldersfordeling som i Bærum totalt, men lavere andel under 18år og % i området Under 18 år år år år år år 65 år og over % i BÆRUM Og høyere andel 45-54år, 55-64år og 24-34år Kilde: Kommunemonitor 223

227 Hvilke personer bor i Snoveien grunnkrets? Husholdninger etter livsfase Antall i området Unge enslige 27 Unge par 5 Småbarnsfamilier 35 Storbarnsfamilier 39 Familier med voksne barn 17 Voksne enslige 34 Voksne par 20 Godt voksne enslige 21 Godt voksne par 25 Andre husholdninger 7 Totalt antall husholdninger 230 Kilde: Kommunemonitor % i området Indeks for området Antall i BÆRUM % i BÆRUM 11, ,8 2, ,6 15, , ,6 7, ,7 14, ,1 8, ,6 9, ,9 10, , , ,5% og 1,8% høyere andel unge enslige/par og voksne enslige/par uten barn vs Bærum totalt. 2,3% lavere andel barnefamilier i dette området vs. Bærum totalt - størst forskjell i andel familier med barn i skolealder

228 Hvor kommer tilflyttere til Snoveien grunnkrets fra? Flytteinfo siste fem år Området Antall innflyttinger 190 Interne flyttinger i % 4,9 Gjennomsnittlig flytteavstand i km 73,1 Kun 5% interne flyttinger altså kun ca. 9 personer. Kommuner med flest tilflyttere siste fem år Antall flyttinger BÆRUM 58 OSLO 38 Utlandet 7 TØNSBERG 5 BERGEN 5 STAVANGER 4 ASKER 4 DRAMMEN 3 FROGN 3 FREDRIKSTAD 3 DRAMMEN 3 Kilde: Kommunemonitor Bydel Antall flyttinger Frogner (OSLO) 8 St. Hanshaugen (OSLO) 8 Vestre Aker (OSLO) 7 Sagene (OSLO) Flest tilflyttere fra andre steder i Bærum og fra Oslo, ellers spredt per kommune. Snitt flytteavstand på 73,1km.

229 Aldersfordeling flyttinger i/til Snoveien grunnkrets % lavere andel tilflyttere 65+ vs. Bærum totalt totalt kun 14stk siste fem år <30 år år år år år >64 år % flyttinger i/til Snoveien % flyttinger i/til Bærum 226 4,1%, 6% og 0,6% lavere andel tilflyttere 35-44år, <30år og 55-64år. 8,7% høyere andel 30-34år, 4,1% høyere andel 45-54år. Kilde: Kommunemonitor

230 Demografi Høvik skolekrets Oppsummering Område BÆRUM Antall husholdninger Antall personer Husholdning størrelse 2,7 2,4 Snitt boligverdi Snitt formue Snitt inntekt Snitt kjøpskapasitet bolig Snoveien tilhører Høvik skolekrets per i dag; med beliggenhet like ved grensen til Stabekk skolekrets Snitt husholdningsstørrelse høyere vs. Snoveien og Bærum totalt 227 Kilde: Kommunemonitor

231 Aldersfordeling Høvik skolekrets ,8% og 1,3% høyere andel <18år og 19-23år, 0,6% høyere andel 35-44år vs. Snoveien Under 18 år år år år år år 65 år og over % Høvik skolekrets % i Snoveien 2,6% lavere andel 24-34år vs. Snoveien, 1,9% og 2,1% lavere andel 55-64år og 65+ Kilde: Kommunemonitor 228

232 Hvilke personer bor i Høvik skolekrets vs. Snoveien Hele 12,3% lavere andel barnefamilier i Snoveien vs. Høvik skolekrets Kilde: Kommunemonitor % i Høvik skolekrets % i Snoveien 229 4,1% og 5,2% høyere andel unge og voksne enslige/par uten barn i Snoveien vs. Høvik skolekrets, 2,6% høyere andel godt voksne.

233 Hvor kommer tilflyttere til Høvik skolekrets fra? Flytteinfo siste tre år Området Antall innflyttinger 577 Interne flyttinger i % 6,0 Gjennomsnittlig flytteavstand i km 101 Kun 6% interne flyttinger innad i Høvik skolekrets altså kun 34 personer. Tilflytterne flyttet i snitt 70,7km lengre enn tilflyttere til Bærum totalt. Topp ti kommuner etter flyttinger siste tre år Antall flyttinger BÆRUM 103 OSLO 101 Utlandet 21 BERGEN 20 FREDRIKSTAD 13 STAVANGER 13 KRISTIANSAND 8 TRONDHEIM 8 DRAMMEN 7 ASKER 7 Kilde: Kommunemonitor Bydel Antall flyttinger St. Hanshaugen (OSLO) 21 Frogner (OSLO) 14 Gamle Oslo (OSLO) 12 Vestre Aker (OSLO) 9 Nordre Aker (OSLO) 8 Søndre Nordstrand (OSLO) 7 Østensjø (OSLO) 6 Nordstrand (OSLO) 6 Sagene (OSLO) Alna (OSLO) 5 Flest tilflyttere fra andre steder i Bærum og fra Oslo, ellers spredt per kommune. Fra Oslo kommer flest fra St.Hanshaugen, Frogner, Gamle Oslo og Vestre Aker.