Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte 2008-2009"

Transkript

1 2009 Rapport på NAFOs kompetanseutvikling for barnehageansatte Målfrid Bleka Målfrid Bleka Gro Svolsbru

2 Innhold Innledning Mål og målgruppe for kompetanseutviklingen Styring og organisering Rapportering fra fylkene Akershus Aust- Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord- Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest- Agder Vestfold Østfold NAFOs vurdering av kompetanseutviklingsprosjektet Mål og målgruppe Styring og organisering Videreføring s. 3 s. 3 s. 4 s. 5 s. 5 s. 7 s. 10 s. 14 s. 16 s. 20 s. 22 s. 24 s. 27 s. 28 s.30 s. 32 s. 36 s.40 s. 41 s. 44 s.47 s. 48 s.50 s. 53 s. 53 s. 56 s. 57 2

3 Innledning NAFO har i løpet av barnehageåret gjennomført kompetanseutvikling innen språklig og kulturelt mangfold for barnehageansatte i alle landets 19 fylker. Kompetanseutviklingen er en videreføring av NAFOs arbeid med kompetanseutvikling gjennomført i perioden Kunnskapsdepartementet har bidratt med midler gjennom Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Prosjektet skal sees i sammenheng med tilskuddsordningen for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder og er knyttet til tiltak 6 i strategiplan Likeverdig opplæring i praksis! NAFO er prosjektleder for kompetanseutviklingen og har etablert et nært samarbeid med fylkesmenn og universiteter/høgskoler (UH) i de involverte fylkene. Denne rapporten bygger på innhentede rapporter fra barnehager som har deltatt i prosjektet og samlerapporter fra høgskoler/universiteter, i tillegg til NAFOs vurderinger. Mål og målgruppe for kompetanseutviklingen Bidra til økt kompetanse hos ansatte i barnehagene: Kompetansehevingstiltaket skulle bidra til bevisstgjøring og økt kompetanse om tospråklig utvikling og flerkulturelle perspektiver blant ansatte i barnehagene slik at alle barn får mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov (Strategiplan 2007:8). Barns behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket. Bidra til implementering av overordnede planer: Kompetansehevingen skulle også bidra til implementering av Rammeplan for barnehager og initiere arbeid med temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen spesielt. I tillegg står disponering av tilskuddsordningen for tildeling av ressurser til barn med minoritetsspråklig bakgrunn og regjeringens strategiplan Likeverdig opplæring i praksis sentralt i kompetanseutviklingen. Bidra til å styrke høgskolene som kompetansetilbydere: Målet med kompetansehevingen er også å tydeliggjøre og styrke høgskolenes rolle som kompetansetilbydere når det gjelder å implementere flerkulturelle perspektiver i barnehagene og i førskolelærerutdanningen. Målgruppe Målgruppen for kompetansehevingen er styrere, pedagogiske ledere, fagarbeidere, tospråklige assistenter og assistenter i barnehagene, samt vitenskaplig tilsatte fra høgskolene og universitetene (UH) i de aktuelle fylkene. Målet har også vært å trekke barnehagemyndigheten i de deltakende kommunene inn i kompetanseutviklingen. Omfanget av prosjektet har økt dette året, både ved at fylkene Oslo,, Sør- Trøndelag, Vest- Agder og Østfold har deltatt og ved at antall barnehager i fylkene har økt i forhold til tidligere prosjektperioder. Det har også skjedd en spissing av det faglige innholdet i kompetanseutviklingen for de fylkene som har vært med i flere perioder (Akershus, Aust- Agder, Hordaland, Nordland, Nord- Trøndelag, Rogaland, Telemark og Vestfold), ut fra faglige behov som har fremkommet i de to første årene i 3

4 prosjektet. Hovedmål for disse fylkene har vært gjennom praksisprosjekter å utvikle gode metoder for arbeid med flerspråklige barns språkutvikling. Tre tiltak har vært vektlagt, nemlig tiltak for å styrke samarbeidet mellom tospråklig assistent, pedagogisk leder og styrer, tiltak for å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling og tiltak for arbeid med litteratur for å styrke barnas flerspråklige utvikling. Det har vært en målsetning at barnehagens personale skulle få økt bevissthet rundt og kunnskap om flerspråklighet, og om hvordan man kan støtte barnas morsmålsutvikling i barnehagen. Når det gjelder arbeidsmåter baserer kompetanseutviklingen seg på én hovedstruktur, men NAFO har vært i dialog med det enkelte fylket om hva som er mest hensiktsmessig ut fra faglige og organisatoriske vurderinger. Det er derfor en viss variasjon mellom fylkene i forhold til hvordan de har organisert prosjektet lokalt. Styring og organisering Hver høgskole fikk tildelt kr til gjennomføring av prosjektet. Dette er lønnsmidler til fagpersoner fra UH som har fått ansvar for å bidra med kompetanse til og veiledning av deltakerne i fylket. Hvert fylke har hatt en styringsgruppe bestående av en representant fra NAFO, en representant fra Fylkesmannen og en eller flere representanter fra UH. Styringsgruppene har sørget for planlegging av kompetanseutviklingen, framdrift og gjort evalueringer underveis. NAFO har, som prosjektleder, hatt ansvaret for å bistå kompetanseutviklingen med faglig kompetanse og veiledning, og å følge opp og koordinere virksomheten sentralt. NAFO har hovedsakelig samarbeidet med fylkesmannen og U/H, men har også hatt en del direkte kontakt med kommuner og barnehager som har deltatt i prosjektet. Universitet og høgskoler har arrangert storsamlinger og nettverkssamlinger, valgt ut temaer i samråd med NAFO, hatt ansvaret for innledere og veiledere i nettverkene, bistått barnehagene med faglig veiledning, laget oppgaver til barnehagene og skrevet rapporter fra prosjektet. UH i hvert fylke har hatt en fagansvarlig som har hatt ansvar for å koordinere prosjektet i fylket. I tillegg har flere trukket inn andre ressurspersoner fra UH som innledere på storsamlinger og nettverkssamlinger. Fylkesmannens representanter har lagt til rette for administrative rammer, hatt oversikt over minoritetsspråklige barn i fylket og ut fra dette rekruttert barnehager til prosjektet. De har bistått i arbeidet med å arrangere storsamlinger og har også selv deltatt på disse samlingene. Dette har fungert noe ulikt i de forskjellige fylkene, noe som vil komme tydeligere fram under rapporteringen fra hvert enkelt fylke. Kommunene og barnehagene har valgt ut ressurspersoner fra de enkelte barnehagene til å delta på storsamlinger og nettverkssamlinger, og har arbeidet med å utføre ulike praksisrelaterte oppgaver for å implementere overordnede planer for barnehagen. Således har dette styrket personalets kompetanse innenfor flerkulturelt pedagogisk arbeid. Oppgavene barnehagene har fått har variert fra fylke til fylke. De fleste av NAFOs fokusbarnehage har hatt sentrale roller på storsamlinger og nettverkssamlinger i sine fylker. 4

5 Rapportering fra fylkene Akershus Omfanget av prosjektet i fylket: Antall komuner: 5 o Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås. Involverte fra Høgskolen i Oslo: 3 o Karin Hognestad, Margareth Sandvik og Bente Svenning har ledet nettverk og veiledet barnehager. Vigdis Flottorp, Heidi Osens, Pål Dingstad og Olav Kasin har deltatt med innlegg på storsamlinger. Representant fra Fylkesmannen: Reidun Løvberg Prosjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 1 Antall barnehager: 10, hvorav 3 med praksisprosjekter Antall deltagere totalt: 30 Generelt om gjennomføringen Arbeidet i Oslo og Akershus kom først i gang i januar. Dette grunnet personalsituasjonen på høgskolen/utskifting av kontaktpersoner i prosjektet. Alle nettverkene har gjennomført 2 samlinger bortsett fra Akershus som utsatte en samling til starten av høsten De forskjellige nettverkene har vært med på å utforme form og innhold i nettverkene. I Akershus ble det første nettverksmøtet brukt til erfaringsdeling og felles refleksjon om mulige veier videre for de forskjellige barnehagene. Dette er et nettverk som er godt etablert. Neste samling skal brukes til faglig innspill og diskusjon. Nettverket for Søndre Nordstrand var helt nytt men består av to barnehageenheter som allerede kjenner hverandre godt. Nettverksmøtene har de brukt til refleksjon, samtaler og veiledning som har hjulpet dem til å finne ut av hva de allerede har gjort og hva de har ønsket å arbeide med videre. Avtaler om forpliktende arbeidsoppgaver mellom samlingene har blitt gjort. Når det gjelder barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk har tilbakemeldingene til høgskolen fra nettverkene vært gode. Høgskolen rapporterer om at barnehager formidler større bevisste om flerkulturelle perspektiver i det arbeidet de allerede gjør og om hvilke områder det vil være viktig for dem å arbeide videre med. Barnehager har styrket samarbeidet med foreldre der språk eller kultur tidligere har blitt opplevd som hindringer i arbeidet. De har sett kreativt og godt arbeid i forhold til å finne forskjellige måter å arbeide med språk og med å skape barnehagemiljøer hvor det flerkulturelle trer frem og hvor alle barn kan oppleve identitetsbekreftelse, for eksempel dukker med forskjellig hudfarge, varierte utkledningsklær, flerspråklige bøker, bilder på veggene og med forkjellig typer mat. En tankevekkende erfaring i et nettverk var at deltagere med minoritetsbakgrunn kom frem med flere viktige innspill de tidligere ikke hadde funnet plass til å komme med i personalgruppen. Det har 5

6 variert noe fra nettverk til nettverk om barnehagemyndigheten har vært representert. Spesielt i nettverket for Akershus har barnehagemyndighetene vært godt representert og aktive i sin deltagelse. Barnehagene som har deltatt fra Akershus har gitt uttrykk for at dette har vært viktig for utviklingen i prosjektene, noe også høgskole bekrefter. I noen av Oslonettverkene har deltagerne savnet mer deltagelse fra barnehagemyndigheten. Det har blitt gjennomført 2 storsamlinger med variert innhold. Den første samlingen ble en oppstart på dette årets arbeid. Av faglige innlegg denne dagen kan nevnes Flerkulturelle perspektiver på barnehagens språkarbeid ved Margareth Sandvik,..på arbeid med matematikk ved Vigdis Flottorp,..på arbeid med fysisk fostring ved Heid Osens, Forandringsarbeid i barnehagen, relatert til en flerkulturell barnehage ved Olav Kasin. Det ble også tid for nettverkene til å bli kjent og drøfte faglige utfordinger. På den andre samlingen var barnehagene selv mer aktive med innlegg. Flere barnehager presenterte sine arbeider med kommentarer, spørsmål og diskusjoner etter innleggene. Det var også et innlegg med tittel Kritisk refleksjon og tanker om barnelitteratur og samfunn ved Pål Dingstad fra samfunnsfagsseksjonen. Dagen ble avsluttet med informasjon om NAFO- prosjektet videre utvikling. Også på storsamlingen er det hovedsakelig representanter for barnehagemyndigheten fra Akershus som har deltatt. I noen nettverk har barnehagene samles seg om felles fokus i sine endringsarbeider, i andre har de valgt ulike innfallsvinkler til arbeidet. Høgskolen rapporterer at temaheftet Språklig og kulturelt mangfold brukes aktivt i barnehagene og at det oppleves som et viktig hefte. Til tross for en kort prosjektperiode, grunnet sen oppstart er det et klart inntrykk at barnehagene har jobbet meget godt og har opplevd gode endringsprosesser i sine barnehager. Dette kom bl.a. klart fram på den siste storsamlingen, der mange av barnehagene hadde framlegg. Høgskolen rapporterer at det har vært et gjensidig berikende samarbeid mellom dem og barnehagene. Både barnehagepersonalet og høgskolen har lært av de erfaringsutvekslingene og refleksjonene som har foregått. Prosjektet har bidratt til å gi høgskolen nærhet og kjennskap til praksisfeltet, de har fått ny kunnskap og erfaringer fra praksis som vil bringes inn i undervisning og i FOU prosjekter. De ser at fokus på det flerkulturelle blir en mer naturlig del av egen undervisning. I og med at arbeidet ikke kom i gang før i 2009, har tidsaspektet vært en utfordring. De tre representantene fra høgskolen var alle nye i prosjektet og brukte derfor mer tid på å sette seg inn i hva dette arbeidet innebar enn om de hadde hatt kjennskap til prosjektet fra før. Det rapporteres om at samarbeidet med NAFO har fungert veldig bra og har vært helt nødvendig og inspirerende for høgskolen. I de nettverkene hvor barnehagemyndigheter har deltatt har dette vært en ressurs som har bidratt til framdrift i prosjektene og til gode strategier for spredning av kompetanse. Noen nettverk har ønsket mer kontakt med barnehagemyndigheten enn det de har hatt. Barnehagenes praksisprosjekter Nordre Finstad barnehage, Ski kommune: Du + jeg = vi. Språklig og kulturelt mangfold. Barnehagen har jobbet med at barna skal utvikle en positiv nysgjerrighet overfor hverandres språk og kultur, at personalet skal bli kjent med barnas bakgrunn og la denne kjennskapen få være med å prege hverdagen og på ulike måter synliggjøre hvem barna er. Barnehagen rapporterer om en 6

7 nydelig historie om fire jenter, to etnisk norske og to kurdiske. De norske jentene synger en sang de har lært på korøvelse og de kurdiske jentene prøver å henge med i synging og bevegelse. Etter hvert blir det kjedelig for dem og de trekker seg vekk, mens de to norske jentene fortsetter å synge. En av de voksne ser hva som skjer og setter seg sammen med dem. Hun spør de kurdiske jentene om ikke de kan en sang de har lyst til å synge. Etter litt tisking og hvisking setter de i gang å synge en kurdisk sang, med stolthet og iver. De får full beundring av de to norske jentene. Nå er det denne sangen som synges igjen og igjen og alle får en forklaring på hva sangen betyr, fra den ene kurdiske jenta. Et eksempel på hvordan voksne kan bidra til at barnehagens kulturelle mangfold oppleves som en berikelse for barna. Barnehagen jobber mye i smågrupper, de fotograferer barna som utgangspunkt for samtaler både med barna og foreldrene. De fokuserer på sang, musikk, dans, rim, regler, eventyr og fortellinger fra ulike land og lærer ukens ord, telling og enkle ord på ulike språk. De spiser også mat fra ulike land. Rognebærlia barnehage, Oppegård kommune: Med flere språk i barnehagen. Barnehagen opplever at de har måttet endre praksis etter at de fikk barn med ulike morsmål i barnehagen. De har begynt å synge sanger på flere språk, formidle eventyr ved hjelp av konkreter og formidle informasjon til foreldre på forskjellige måter, bl.a ha en dagsrapport ved hjelp av rullerende bilder på PC i stedet for tekst. Responsen fra alle foreldre har vært meget god, det blir mange gode samtaler om bildene som vises. Barnehagen hadde et ønske om å bli kjent med barnehagens mange ulike kulturer og tenkte at dette kunne gjøres ved hjelp av litteratur. De fant fort ut at det var lettere og bedre å styrke samarbeidet med de familiene de ønsket å bli bedre kjent med. De etablerte også et tettere samarbeid med både helsestasjonen og flyktningekontoret, slik at de sammen kunne støtte familiene best mulig. Barnehagen rapporterer om stort utbytte av å delta i nettverk. De har tatt imot flere barnehager som har kommet på studiebesøk. Trollberget barnehage, Frogn kommune Språkstimulering gjennom Skoggruppemetoden Hvordan nytte vårt kulturelle mangfold i arbeidet med de eldste barna i barnehagen. Trollberget barnehagehar jobbet i mange år med at barnahagen skal være et sted hvor ulike språk er synlige og hvor ulike kulturer anerkjennes og synliggjøres. De har dette året ønsket å jobbe tettere med foreldre for å finne måter å formidle gode barndomsminner på. De arbeider med å utarbeide et idehefte som vektlegger det språklige og kulturelle mangfold, spesielt til bruk i førskolegruppa. De eldste barna i barnehagen har deltatt i valg av innhold i ideheftet. Arbeidet med dokumentering av ulike tema og gruppeaktiviteter har fortsatt i egne permer med digitale verktøy som hjelpemidler. 7

8 Aust- Agder Omfanget av prosjektet i fylket: Antall komuner: 8 o Arendal, Birkenes, Evje- Hornes, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør og Involverte fra Universitetet i Agder: 1 o Torild Marie Olsen Representant fra Fylkesmannen: Helene Frydenberg Prosjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 3 Antall barnehager: 12, hvorav 3 med praksisprosjekter Antall deltagere totalt: 40 Generelt om gjennomføringen Arbeidet i både Aust- og Vest- Agder har blitt ledet av Universitetet i Agder. Vi gir derfor en samlet rapportering fra begge fylkene. I løpet av året har en barnehage i Vest- Agder og to barnehager i Aust- Agder trukket seg fra prosjektet av ulike grunner. Universitetet rapporterer at de fleste nettverkene har fungert godt, barnehagene har vært motiverte og hatt ting å bringe inn på samlingene, Noen nettverk har det vært tyngre å drive. Erfaringene har vist at nettverkssamlinger kan være en krevende arbeidsform, for eksempel når flere av barnehagene ikke kjenner hverandre fra før og det er stor variasjon i hvor langt barnehagene har kommet i sitt flerkulturelle arbeid. Fire av nettverkene har hatt to nettverkssamlinger. I to av nettverkene ble det avholdt kun én samling. Representanten fra universitetet har brukt forholdsvis mye tid på organisering av nettverkssamlingene. Mange av barnehagene både i Aust Agder og Vest Agder har vært nye i prosjektet dette året. Arbeidet vil således kunne bli lettere til neste år, etter at barnehagene nå har etablert et nettverkssamarbeid med hverandre. Barnehagemyndigheten har vært lite deltagende på samlinger, med unntak av barnehagekonsulenten i Lillesand, som har deltatt siden prosjektstart i Første storsamling var i Aust- Agder 16. september. De aller fleste barnehager samt barnehagekonsulenten hos Fylkesmannen i Vest- Agder og en representant fra Fylkesmannen i Aust- Agder var representert. Det faglige innholdet på storsamlingen var delt mellom Torild Marie Olsen og Målfrid Bleka. Temaene for dagen var flerspråklig arbeid i barnehagen, om språkstimulering og flerspråklighet, om samarbeid mellom tospråklig assistent, ped.leder og styrer, om tiltak for å styrke foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling, om barns tekstkompetanse og om arbeid med litteratur for å styrke barns flerspråklige utvikling. Andre storsamling var i Vest- Agder på Universitetet i Agder 25. mai. To barnehager, Soltun, Borketun som har vært i prosjektet i 2-3 år, holdt engasjerte innlegg om sitt arbeid med prosjektet. De vektla betydningen av å ha fått være med i flere år og at arbeidet hadde bidratt til endrede holdninger, ny forståelse og kunnskap om språklig 8

9 og kulturelt mangfold i barnehagen. Liv Gjems foreleste om temaet Lære å snakke og snakke for å lære. Det var lavere deltagelse av barnehager på den siste storsamlingen enn på den første. Alle barnehager forholder seg til rammeplanen, men hvor godt flerkulturelle perspektiver blir ivaretatt i de enkelte barnehager, henger sammen med personalets kompetanse. Barnehager som har deltatt i prosjektet siden oppstarten ivaretar de flerkulturelle perspektivene bedre enn mange av de barnehagene som er nye i prosjektet. Øvrige barnehager som har deltatt i prosjektet uten utviklingsarbeid har jobbet med synliggjøring av kulturer, mer bruk av konkreter og snakkepakken, å øke sine kunnskaper om flerspråklighet, utarbeidelse av rutiner for å innhente opplysninger om barnas bakgrunn, tavle med velkommenskilt på alle språk, foreldre som ressurs i barnas språkarbeid, eventyr på flere språk. Universitetet rapporterer at bruk av litteratur i hverdagen er et tema det bør fokuseres enda mer på. Når barnehagene blir spurt om hvem de leser for og hvor ofte de leser for barna i de tidsrommene det er frilek, er det påfallende mange som bekrefter at de stort sett leser for barn som ber om å bli lest for, og at dette ofte er språksterke barn. De minoritetsspråklige barna er sjelden blant disse. Høgskolen rapporterer at dette året har vært det mest utfordrende prosjektåret. Det har vært mange nye barnehager å bli kjent med og å ha oversikt over alene. Høgskolerepresentanten har savnet samarbeidet med NAFO på nettverkssamlingene, men har full forståelse for at det ikke var mulig å delta på disse samlingene når prosjektet har blitt så stort. Det har også vært utfordrende å få nettverkene til å fungere godt. Universitetsrepresentanten opplever å ha hatt stort faglig utbytte av å jobbe med prosjektet, men skulle ønske seg flere kollegaer å samarbeide med. Det er få som har formidlet interesse for dette feltet på universitetet. Høgskolen rapporterer at det har vært lite samarbeid med barnehagekonsulentene hos fylkesmann i begge fylkene mellom storsamlingene. Barnehagekonsulentene i kommunene har også hatt liten deltakelse på møtene i løpet av året. Det har vært mindre samarbeid med NAFO i år enn tidligere, men den kontakten som har vært, har vært like god som før. Barnehagenes praksisprosjekter Borketun barnehage, Lillesand kommune: På vei mot flerspråklighet. Borketun har jobbet grundig og systematisk gjennom hele prosjektperioden på snart tre år. I år valgte de temaet På vei mot flerspråklighet. Det var ønske om å øke personalets kunnskaper om flerspråklighet og å gjøre barna mer språklig bevisste. Lillesand kommune har ikke tospråklige assistenter, men Borketun barnehage har likevel dette året synliggjort barnas morsmål med noen enkle grep blant annet ved å telle til tre og si god morgen på alle språk som er representert i barnehagen. Personalet erfarer at disse små grepene gjør noe med de flerspråklige barna. De er mer deltakende og synlige nå enn tidligere. Det ble holdt et personalmøte hvor jeg var invitert til å snakke om flerspråklighet og en mamma om sine erfaringer som innvandrer og mor til flerspråklige barn i barnehagen. Dette ble et sterkt og spennende møte med en mors erfaringer. Barnehagen holdt innlegg om den utviklingen personalet har gjennomgått i løpet av prosjektet og hva slags innvirkning det har på barna. Innlegget hadde tittelen Fra gårsdagens fremmede til morgendagens søsken. Barnehagen har holdt felles personalmøte med de andre barnehagene i Lillesand. De har en jevnlig dialog med kommunens barnehagekonsulent, som er aktivt med i prosjektet. 9

10 Soltun barnehage, Evje og Hornes kommune: Stimulering av flerspråklig utvikling personalets rolle. Barnehagen har gjort omorganiseringer i personalet, og en førskolelærer fra Nederland har fått ny stilling i barnehagen som veileder for hele enheten. De har jobbet med det psykososiale arbeidsmiljøet i personalet i tillegg til å bevisstgjøre personalet sin rolle i arbeidet med barna. Barnegruppene ble organisert etter alder og større del av dagen ble omgjort til aktiviteter i mindre grupper. Dette har gitt mye ny energi og kreativitet i personalet. De har hatt som mål at personalet gjennom egen væremåte, valg av aktiviteter og materiell skal stimulerer barnas flerspråklige utvikling og å inkludere foreldre som ressurser i dette arbeidet. De har laget mye materiell for språkarbeid selv. De har også jobbet aktivt med sanger, rim og regler og eventyr for å styrke barnas flerspråklige utvikling. Barnehagen holdt innlegg om ulike arbeidsmetoder for å fremme språket på den siste storsamlingen. De viste fram mye flott materiell som personalet har lagd det siste året. Det ble også vist flere flott fotofortellinger. 3-4 årsgruppa har bl.a. jobbet med eventyret Skinnvotten som tema over flere måneder. De ble lagd treplater med bilde av figurene i eventyret som henger på veggen i barnehøyde slik at barna kan leke med figurene. Det ble lagd en stor vott av pledd som barna kunne krype opp i. Avdelingen med førskolebarn har hatt kunst og religion som to store temaer dette året. Barna har fått jobbet med ett kunstverk fra hver kultur som er representert på avdelingen. De besøkte en lokal kunstner og lagde også sine egne kunstverk. Barnas religioner har også blitt synliggjort gjennom bilder og samtaler mellom barn og voksne. Arbeid med flerspråklig utvikling har utviklet seg fra å bli noe som skjer i egne grupper til å bli noe voksne støtter opp om i lek og aktivitet gjennom hele dagen. Alle avdelingene i barnehagen er involvert i prosjektet og de opplever å være inspiratorer overfor andre barnehager i nettverket de er med i. De har tatt imot studiebesøk og vært på besøk hos andre. Tjenna barnehage, Risør kommune: Arbeid med språkstimulering barn og litteratur. Tjenna valgte arbeid med språkstimulering gjennom litteratur og lek som tema. Barna blir i større grad tilbudt lekeaktiviteter i små grupper og bøker er mer tilgjengelig for barna. Bøker blir også lånt ut til hjemmet. Eventyret Skinnvotten er blitt oversatt til de morsmålene som er representert i barnehagen. Barnehagen har tospråklige assistenter med burmesisk og tsjetsjensk som morsmål. De har også utarbeidet permer for hvert av de tospråklige barna. Permene inneholder bilder fra barnas hverdag både hjemme og i barnehagen, og sanger, eventyr og andre ting som de arbeides med i barnehagen. Foreldrene oppfordres til å være med å skrive i permen, for eksempel sentrale ord i sangene og eventyrene, som også er skrevet på norsk. Barna tar med seg permen hjem hver uke, slik at de skal få tid til å se i den og prate med foreldrene sine om den. Barnehagen trekker seg fra prosjektet for å bli med i et annet lokalt nettverk/prosjekt. Buskerud Omfanget av prosjektet i fylket: Antall kommuner: 5 o Drammen kommune, Nedre Eiker kommune, Øvre Eiker kommune, Hole kommune og Kongsberg kommune. Involverte fra Høgskolen i Buskerud: 2 10

11 o Irmelin Kjelaas og Fridunn Karsrud Representant fra Fylkesmannen: Vibeke Norheim Holt Prosjektleder på NAFO: Gro Svolsbru Antall nettverk: 2 Antall barnehager: 5, hvorav alle med praksisprosjekter Antall deltagere totalt: Generelt om gjennomføringen Høgskolen i Buskerud har ingen førskolelærerutdanning, og prosjektet har vært knyttet opp mot Høgskolen i Telemark. Hovedansvarlig fra høgskolen var delvis i svangerskapspermisjon og var derfor ikke involvert i de første nettverkssamlingene. I stedet for ordinære nettverk, ble det arrangert fortellerkurs i nettverksgruppene. Barnehagene rapporterer at de hadde stort utbytte av fortellerkurset, samtidig som de også mistet muligheten til å få delt ideer og tanker om prosjektet, og de ble heller ikke egentlig kjent og etablert som nettverk. Dette ble en ulempe i starten av prosjektet, men var en måte å løse personalmangelen på. Andre nettverkssamling gikk som normalt og var et forum der alle barnehagene presenterte prosjektene sine og fikk mulighet til å drøfte og reflektere rundt relevante temaer og problemstillinger med hverandre. Høgskolens veileder bidro med faglig og metodisk veiledning. Alle fem barnehagene i prosjektet har gjort aksjoner/endringsarbeid i prosjektet og fått veiledning fra Høgskolen. Barnehagenes prosjekter har fokusert på språk og språkstimulering ved bruk av litteratur, litteraturformidling og foreldresamarbeid. Det er arrangert to åpne storsamlinger. Alle fylkets barnehager ble invitert til disse samlingene. På første storsamling var temaet bruk av muntlig fortelling i den flerkulturelle barnehagen, samt flerkulturelle perspektiver/framstilling av de andre i barnelitteraturen. På andre storsamling var temaet litteraturformidling i flerkulturelle barnegrupper, i tillegg la de fem prosjektbarnehagene fram sine prosjekter. Barnehagemyndigheten har ikke vært representert i nettverkene, men enkelte kommuner deltok ved storsamlingene. Prosjektansvarlig ved Høgskolen nevner at det har vært utfordrende å få til et samarbeid med og ansvarliggjøre kommunene, mens samarbeidet med Fylkesmannen har vært svært godt og arbeidet derfra har vært profesjonelt og ryddig utført. Høgskolen melder at de har hatt stort utbytte av å delta i prosjektet. Høgskolen får viktig innsikt i de ulike erfaringene, utfordringene og dilemmaene barnehagene står i gjennom praksiserfaringer og praksisfortellinger fra barnehagene. Dette gir en god innsikt i praksisfeltet, noe som ses som en viktig formidling videre til lærerstudentene. På den annen side påpekes det også at det ligger utfordringer internt på høgskolen som dreier seg om å få synliggjort arbeidet innad i fagmiljøene og også involvert høgskolen mer. Blant annet er alle studenter og lærere i førskolelærerutdanninga invitert til storsamlinger og fagdager, men her har oppslutningen vært dårlig. Høgskolens prosjektansvarlige opplever generelt at flerspråklighet og flerkulturalitet har lite fokus blant lærerne i lærerutdanninga. 11

12 Barnehagenes praksisprosjekter Kolibri barnehage, Drammen kommune: Hvordan skape likeverd i kommunikasjonen med foreldrene? Kolibri barnehage er en barnehage som mottar barn av nyankomne flyktninger. Barnehagen har via et samarbeid med introduksjonstjenesten hatt samtalegrupper med mødre. Gjennom prosjektet har de ønsket å fordype seg mer i ICDP (International Child Development Programme). ICDP legger vekt på samspill mellom barnet og de sentrale omsorgsgivere. Barnehagen la vekt på bruk av morsmålet i samtalegruppene og erfarte at foreldrene på denne måten fikk en god mulighet til å snakke dypere om det enkelte tema. For barnehagen var dette en ny måte å drive veiledning på, og de merket godt forskjellen på å skulle snakke sammen på norsk vs morsmålet. Foreldrene nevnte også i sin oppsummering etter kurset at de var blitt mer bevisst på sin foreldrerolle og på sine barn. Gjennom prosjektet har personalet satt fokus på seg selv i dialogen og sine egne motiver for å samtale med foreldrene. Dette har vært nyttig for den enkelte ansatte og bidratt til endringer i personalgruppen. Det er brukt tre samlinger gjennom året for å lære noe om teorien rundt dialogen. Barnehagen framholder at det tar lang tid å endre holdninger til dialogen og å skape bevissthet rundt egne handlinger i samtalene. De ønsker derfor å videreføre dette arbeidet også ut over prosjektperioden. Sundvollen barnehage, Hole kommune: Hvordan kan vi i Sundvollen barnehage ved bruk av litteratur, fremme integrering, språklig og sosial utvikling? Sundvollen barnehage har valgt å fokusere på holdningsskapende arbeid, tema og drøfting på personalmøter, ped.leder møter, planleggingsdager og foreldremøter. De ser det som viktig å ha fokus på temaet i det daglige arbeidet, hvor det settes ord på alt som gjøres sammen med barna. Barnehagen har jobbet for at personalet skal være lyttende og fange opp hva barna er interessert i. I tillegg har barnehagen hatt samlinger med fokus på mangfold gjennom utvalgte sanger, rim og fortellinger. Det har vært en aktiv bruk av litteratur. Det har vært viktig å la barna bli kjent med bøkene ved å se, kjenne, spørre, lytte, fortelle, dramatisere, tegne og male. Dette har blant annet resultert i en mye større aktivitet rundt litteratur. På småbarnsavdelingen har lese bok blitt en setning de voksne ofte hører. Tidligere var ikke de minste så interessert i bøker, og de voksne leste ikke så mye. På småbarnsavdelingen har lese bok blitt en setning de voksne ofte hører. Personalet har blitt mer kritiske til valg av bøker og utforsker også bøkene mer sammen med barna. Barnehagen påpeker likevel at den viktigste jobben de har gjort er knyttet til bevisstgjøring hos personalet på kulturelt mangfold. Barnehagen har blitt mer bevisst på at de ikke sitter med fasiten på alt, og at alt de gjør i barnehagen ikke er en selvfølge for alle foreldre. Åpen barnehage, Øvre Eiker Kommune: Her er jeg hvem er du? Åpen barnehage er en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for barn (0-6år) som kommer sammen med sine foreldre eller annen omsorgsperson. I januar 2009 startet et midlertidig tilbud for nyankomne flyktningers barn knyttet til den åpne barnehagen. I prosjektet har barnehagen jobbet for å skape en møteplass som rommer forskjellighet. Barnehagen har også ønsket å rekruttere nye 12

13 foreldre og barn til å bruke tilbudet, samt å motivere for å bruke tilbudet i enda større grad. Personalet har vektlagt å møte foreldre og barn anerkjennende, slik at alle føler seg sett, hørt og forstått. Barnehagen har ønsket å betrakte foreldrene som enkeltindivider og ikke som gruppe og å ha fokus på barnas og foreldrenes ressurser. Det har også vært viktig å jobbe med det fysiske miljøet for å synliggjøre at barnehagen har barn fra mange land. Barnehagen har lagt stor vekt på at barna skal få prate morsmålet. Det har vært viktig å gjøre foreldrene trygge på at et godt utviklet morsmål er grunnmuren for å tilegne seg et nytt språk. Foreldrene har bidratt med å synge barne- og vuggesanger i barnehagen. Det har også vært bøker på ulike morsmål tilgjengelig som barn og foreldre har lånt med seg hjem. Barnehagen mener at dette har hatt stor effekt for barna. Foreldrene har lest fortellinger på morsmålet hjemme, etterpå ble disse presentert på norsk i barnehagen. Venåsløkka barnehage, Kongsberg kommune: 1001 bok Barnehagens mål i prosjektet var å finne fram til arbeidsmåter som øker barnas språklige kompetanse gjennom bruk av bøker. Et mål var også å øke kompetansen til personalet på bruk av bøker i arbeid med språklig utvikling. Et viktig fokus i arbeidet har vært å finne en innfallsvinkel som når inn til barn som ikke er så opptatt av bøker. Det er benyttet konkreter og dramatisering, og barna har brukt konkretene i lek. Barnehagen har ønsket å prøve ut måter å bruke bøker målbevisst sammen med barna og har, blant annet hengt opp bilder og veggplakater, laminert og malt bakgrunner på veggen for dramatisering og leik. Det er også brukt pleksiglass på veggen med bøker eller bilder bak, og bilder på gulvet. I tillegg er bøkene også tatt med ut. Barnehagen har blitt bevisst at det kan gjøres mye for å skape interesse og forståelse før boka leses. De har arbeidet med å lære viktige begrep fra boka først, og med å se på/arbeide mer boka med enkelte av barna før den introduseres i samling. Personalet er blitt mer bevisste på valg av bøker. Innholdet skal ha en mening overfor de aktuelle barna. Barnehagen framholder hvor nyttig det er å lære av hverandre. De har vært på besøk til tre andre barnehager i prosjektet. Møllenhof barnehage, Nedre Eiker kommune: Foreldrene som ressurs i barnas flerspråklige utvikling. Barnehagen har jobbet med å styrke barnas språkutvikling og samtidig styrke barnehagen som integreringsarena. I dette arbeidet har det vært fokusert på å synliggjøre barnehagen som flerkulturell med verdenskart, flagg, collager, kalender fra blant annet islamsk tradisjon, samt lekemateriell som henspeiler på det flerkulturelle. Barnehagen har hatt temauker om de land som er representert blant barna. I tillegg er det arrangert kultursamlinger med personale og foreldre for å få til en god tilhørighet. Barnehagen rapporterer at de har observert mer stolthet over egen bakgrunn og familie hos barna og et større engasjement blant foreldrene. Foreldrene har bidratt til opplegg i barnehagen som igjen har ført til felles utgangspunkt for samtaler mellom personale og foreldre. Kompetanseheving av personalet i forhold til flerspråklig utvikling og flerkulturell forståelse har stått sentralt i prosjektet. Hele personalet har hatt felles kursing og planleggingsdag. Ansatte har fått lesetid til å forberede seg og barnehagens møtevirksomhet er benyttet til å planlegge og evaluere. 13

14 Dampsentralen barnehage, Drammen kommune: Har trukket seg fra prosjektet Finnmark Omfanget av prosjektet i fylket: Antall komuner: 3 o Alta, Sør- Varanger og Vadsø Involverte fra Høgskolen i Alta: 2 o Hanne Kirsten Nilsen og Bodil Labahå Representant fra Fylkesmannen: Kari Dale Prosjektleder på NAFO: Målfrid Bleka Antall nettverk: 3 Antall barnehager: 13, hvorav 3 med praksisprosjekter Antall deltagere totalt: 40 Generelt om gjennomføringen Det har vært arrangert to nettverkssamlinger pr. nettverk. Innholdet har variert fra nettverk til nettverk, avhengig av behov og fokus i de deltakende barnehagene. Det har vært diskusjoner, presentasjoner og aktivt arbeid fra deltakernes side, gjerne kombinert med ett faglig innlegg fra prosjektleder på hver samling. Barnehagenes utbytte av deltagelse i nettverk rapporteres å være svært gode. Samlingene synes å ha bidratt til å utvikle feltet. Når det gjelder konkrete eksempler på endringsarbeid som har skjedd i barnehagene, er det satt i gang arbeid med utvikling av planer på relevante områder på systemnivå i kommunene. Noen barnehager rapporterer at samarbeidet med foreldre med minoritetsbakgrunn er blitt merkbart bedre. Andre melder at det har skjedd holdningsendringer i personalgruppa, økt kompetanse i flerkulturelt arbeid og språkstimulering, større fokus og innsats på dette feltet i barnehagene. Representanter fra barnehagemyndigheten har vært til stede på samlingene. På storsamlingene har det vært noe erfaringsdeling/presentasjoner fra barnehagene, men mest forelesninger, spesielt om språklige emner: Perspektiver på tospråklighet/flerspråklighet - fra teori til praksis ved Jon Todal fra Samisk Høgskole, Arbeid med flerspråklig utvikling, språkstimulering og kartlegging i barnehagen ved Margareth Sandvik fra Høgskolen i Oslo og Prosjektutvikling: Å arbeide med læreprosesser i barnehagen ved Bodil Labahå fra Høgskolen i Finnmark. Representanter fra barnehagemyndigheten har også vært tilstede på disse samlingene. Det har vært fem barnehager som har drevet praksisprosjekter, hvorav 3 med prosjektmidler fra NAFO. I Alta kommune har prosjektet dreid seg om å utvikling av en felles plan for mottak av barn og 14

15 familier med minoritetsbakgrunn for barnehagene. Det andre prosjektet gjennomføres i èn barnehage og handler om flerkulturelt arbeid i hverdagen gjennom hele året. I Vadsø kommune har de hatt et stort samordnet prosjekt som er knyttet til arbeid med minoritetsspråklige barn på kommunalt systemnivå. I tillegg har en barnehage arbeidet med et eventyrprosjekt. I Sør- Varanger har de også hatt et systemprosjekt på kommunalt nivå rettet mot koordinering av arbeidet rundt minoritetsspårklige barn. I tillegg har de hatt et barnehageprosjekt rettet mot tospråklig assistanse i det daglige. Når det gjelder faglig utvikling i prosjektene rapporteres det om en utvikling av faglig kompetanse blant de ansatte i barnehagene og om en utvikling av positive holdninger til minoritetsspråklig barn og voksne og til flerkulturelt arbeid i barnehagene. De fleste barnehagene er godt kjent med, drøfter internt og forsøker å arbeide i samsvar med intensjonene i rammeplanen på dette området. Barnehagene er kjent med heftet temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. I hvilken grad det brukes aktiv, varierer noe fra barnehage til barnehage. I Alta kommune er det for tiden ingen barnehager som mottar tilskudd fra ordningen Tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. I Sør- Varanger kommune brukes tilskuddet til tospråklig assistanse i de barnehager som har minoritetsspråklige barn. Her er det blant annet ansatt en fast tospråklig assistent i russisk. I år er denne ressursen fordelt på to barnehager. Dette året har Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Alta delt prosjektlederansvaret mellom seg, slik at prosjektlederne har hatt ansvar for barnehagene i hver sin del av fylket. Det rapporteres å ha fungert veldig bra. Det har gitt større nærhet til barnehagene. Sammenlignet med i fjor, opplever høgskolen at både nettverkssamlingene og fellessamlingene har fungert bedre faglig. Det har vært god kontakt mellom prosjektleder og barnehagene, men prosjektbarnehagene har vært lite aktiv i å søke veiledning mellom samlingene. Kontakten med barnehagene vært lærerike på flere områder. Prosjektlederne på høgskolene melder at de blant annet har lært mer om flerkulturelt og flerspråklig arbeid i barnehagen. Det rapporteres om et godt samarbeid med NAFO og et mye bedre samarbeid med Fylkesmannen, etter at bemanningssituasjonen der har blitt bedre. Likeledes et utmerket samarbeid på kommunenivå, spesielt i Alta og Sør- Varanger. Barnehagenes praksisprosjekter Kirkenes barnehage, Sør- Varanger Kommune: Sammen er vi bedre utvikling av tospråklighet i Kirkenes barnehage. Hovedmålet har vært å arbeide systemisk med hvordan utviklingen av barnets språkferdigheter kan ivaretas gjennom å styrke barnas morsmålsutvikling. Dette som ledd i en helhetlig språkutvikling. De har arbeidet med å utvikle en felles forståelse for intensjonen knyttet til tospråklig assistanse, å utvikle verktøy for bruk i daglig arbeid med tospråklighet og å utvikle metoder for å implementere tospråklighet i hverdagen. Prosjektet har i stor grad rettet seg mot å skape arenaer for å drøfte vårt arbeide med språklig og kulturelt mangfold. Dette har bidratt til å avdekke nye områder for kompetanseutvikling og nye måter å samarbeide om tospråklig arbeid som en del av den vanlige pedagogiske jobbinga i det daglige. Hele personalet har lest temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen og virkelig opplevd det som inspirerende lesning! Foreldre har blitt aktive 15

16 bidragsytere i barnehagens arbeid. Barnehagen har også justert rutiner i samarbeidsforholdet mellom tospråklige assistenter og pedagogiske ledere. De pedagogiske lederne har nå et klarere ansvar for å lede arbeidet knyttet til flerspråklighet. Barnehagen har spredt kompetansen sin i flere sammenhenger: Innlegg på 2 nettverkssamlinger i Vadsø/Kirkenes, på Nafo Konferansen i Oslo 09, for styrere i Sør- Varanger Kommune, på foreldremøte I Kirkenes barnehage og for Østberg utvalgets besøk i Kirkenes juni. Breidablikk barnehage, Alta kommune Barnehagen har hatt fokus på planene sine, hvordan alle barn og forledre ivaretas i barnehagens innhold og arbeidsmåter. De har brukt prosjektmøter og personalmøter til å diskutere arbeidet og utforme nye planer. De har ønsket at barnehagens mangfold skal få komme til uttrykk i hverdagn gjennom hele året. De har bl.a. fokusert på hvordan de kan arbeide for å ivareta alle barn og foreldre i forbindelse med oppstarten i barnehagen. De rapporterer at de har hatt stort utbytte av å delta på nettverkssamlinger og stordamlinger. De har fått verdifulle ideer om arbeid med barnehagens språkmiljø. De har også hatt stort utbytte av forelesningen om samisk språk og kultur, på en av storsamlingene. Maurtua barnehage, Vadsø kommune : Eventyrprosjektet, arbeid med å styrke barna i deres tospråklige utvikling ved å bruke morsmålet aktivt i barnehagen. Barnehagen har arbeidet med å prøve ut og etablere metoder for å bruke barnas morsmål aktivt i barnehagen. De har benyttet eventyr til å synliggjøre de minoritetsspråklige barnas språk og kultur De har også arbeidet med å styrke personalets metodiske kompetanse i arbeid med barns tospråklige utvikling. Arbeidet med de ukentlige eventyr verkstedene ble dokumentert på Eventyrfelstivalen den Der ble også barnehagens flerkulturelle eventyrbok lansert. Der har de samlet eventyr fra foreldrene. Barna har illustrert boka og deres egen tekstskaping har vært en viktig del av innholdet. Barnehagen har forsøkt å etablere lesevenner med en skole. De gjorde interessante erfaringer, men prosjektet Det har vært spennende å samarbeide med skolen, selv om samarbeidet avdekte ulike holdninger til morsmål. Det har også vært spennende å ha dialog med foreldre om barnas språkutvikling. De ser hvor viktig det er at barnehagen i introduksjonssamtalene presenterer sitt språkarbeide og at de får drøftet morsmålets plass og betydning i barnas liv. Flere foreldre har vært skeptiske til bruk av morsmål. Hedmark Omfanget av prosjektet i fylket: Antall kommuner: 2 Involverte fra Høgskolen i Hedmark: 2 o Chamilla S. Kristoffersen og Ann M. Gustavsen 16

17 Representant fra Fylkesmannen: Annebjørg Soleim Prosjektleder på NAFO: Gro Svolsbru Antall nettverk: 1 Antall barnehager: 5, hvorav alle med praksisprosjekter Antall deltagere totalt: 20 (på nettverkssamlinger) Antall nettverkssamlinger: 3 Generelt om gjennomføringen Prosjektene i Hedmark og Oppland fylker er begge veiledet fra Høgskolen i Hedmark. Det er derfor laget en felles rapport fra disse to fylkene. Nettverkssamlingene i begge fylkene har i vesentlig grad fungert som erfaringsutveksling. Møtene ble innledet med en runde hvor hver barnehage fikk legge frem sine erfaringer og problemstillinger som barnehagen har sett som mest utfordrende. Barnehagene forberedte seg i forkant på dette. Møtene ble gjerne avsluttet med en oppsummering av diskusjonene og hva den enkelte barnehage ville jobbe videre med til neste samling. De områdene som har stått mest sentralt har vært knyttet til foreldresamarbeid, det første møtet med barnehagen, holdninger i personalgruppa, lek og språkutvikling. Barnehagene har gjennomgående sett disse samlingene som nyttige og positive og alle årets nettverksbarnehager har ytret ønske om å delta også til neste år. Erfaringene er imidlertid at prosjektet kom for sent i gang, og det er et sterkt ønske at neste års prosjekt vil komme i gang tidligere. Det er også planer om å utvikle nettverkssamlingene noe. Tanken er å sette av minutter til et faginnlegg, fra Høgskolen eller barnehagene, med påfølgende diskusjon og erfaringsutveksling. Høgskolen påpeker hvor viktig det er at styrer er med i prosjektet. I de barnehagene styreren er delaktig, blir prosjektet prioritert i mye større grad enn der styrer ikke har vært med. Videre framholdes også at det bør stilles strengere krav til barnehagene som melder sin interesse til å delta i nettverkene. Nettverkene blir sårbare, og det blir mindre motiverende å delta, når barnehager trekker seg underveis. Storsamlingene har hatt stor oppslutning, og det har vært et stort ønske fra barnehagene at det ble lagt opp til foredrag framfor egne framlegg. Barnehagenes arbeid med fordypningsprosjektene har vært knyttet til foreldresamarbeid, lek, sansemotorikk og språkutvikling. Problemstillingene ble mailet til alle i nettverk for å skape et forum for samarbeid. Høgskolens representanter har hatt en tett kontakt hele veien og samarbeidet bra. Prosjektleder for begge fylker har vært med på alle møter og veiledninger i begge fylkene, samt skrevet referater. På den måten har man kunnet bringe erfaringer, tips og ideer på tvers av fylkesgrensen. Det har vært to veiledere fra Høgskolen til stede på alle nettverksmøtene. Høgskolen har sendt ut jevnlig mail til nettverkene, for å ikke miste dem i mellomperioder. Dette har inneholdt informasjon fra NAFO, storsamlinger og ulike tips. Disse elementene ønsker Høgskolen å videreføre i neste prosjektperiode. 17

18 De kommunale barnehagemyndighetene har deltatt i varierende grad. Noen kommuner har deltatt ved både storsamlinger og nettverk, andre har deltatt bare ved storsamlinger, og noen kommuner har ikke på noe tidspunkt vært involvert. Høgskolen synes de har hatt et godt samarbeid med enkelte kommunale barnehagemyndigheter, med NAFO og med Fylkesmannen i Oppland. Fylkesmannen i Hedmark har vært lite tilgjengelig. Barnehagenes praksisprosjekter Tunet barnehage, Brummundal kommune: Hvordan kan vi engasjere foreldre med en annen kulturell bakgrunn i barnehagens daglige virksomhet? Barnehagen har opplevd som en utfordring at mange innvandrerforeldre har hatt lite oppmøte på foreldremøter og andre sosiale arrangementer som barnehagen og foreldrene arrangerer. Gjennom prosjektet har barnehagen hatt et ønske om å finne ut av hva dette henger sammen med, hva de kunne gjøre for å forbedre situasjonen og sette i gang tiltak i tilknytning til dette. Som et ledd i arbeidet har barnehagen invitert foreldrene til samtaler der de har ønsket å finne ut av hvordan foreldrene tenker om sin egen situasjon og om hva de ønsker av barnehagen. Samtalene har dreid seg om familienes tradisjoner, mat, religion og barnehagetradisjon fra eget land. Etter samråd med foreldrene ble det arrangert en fest i barnehagen der foreldrene bidro aktivt med tradisjoner fra hjemlandet. Dette ble et positivt arrangement for både store og små, og opplevelser fra festen ble et innslag i barnas lek senere. Resultatene av samtalene og festen har gjort foreldrene tryggere og foreldrene har i større grad møtt opp på flere av barnehagens arrangementer etter dette. Barnehagen rapporterer positive konsekvenser for barna ved at de fikk flere felles opplevelser med de andre barna som de kunne snakke om. Barnehagen observerte at dette har ført til en større inkludering av barna i lek og aktivitet. Personalet i barnehagen mener også selv å ha hatt stort utbytte av det økte samarbeidet med minoritetsforeldrene. Det har gitt en ny innsikt og en bredere forståelse av foreldrenes ståsted. Jønsrudløkka barnehage, Hamar kommune: Sanseopplevelser i et flerkulturelt perspektiv. Barnehagen har hatt som mål i sitt prosjekt at barna skal oppleve identitetsbekreftelse gjennom sansene; syn, lukt, smak og hørsel. Med bakgrunn i dette er det lagt opp til på forskjellig vis å framheve barnas og foreldrenes ulike tradisjoner og bakgrunn, som mat, flagg, verdenskart, sanger og eventyr. Barnehagen legger stor vekt på at dette er elementer som skal gli naturlig inn i barnehagehverdagen og være varige tiltak. Barnehagen har sammen med en annen barnehage sørget for kursing av hele personalgruppa omkring konsekvenser for barn og familier i en migrasjonssituasjon, og hva det kan innebære å måtte tilegne seg nye levesett i et helt nytt land. Barnehagen framhever verdien av den kompetansehevingen prosjektet har bidratt til gjennom storsamlinger, nettverk og veiledninger. Det er lagt opp til egne personalmøter med prosjektet som tema også for framtida. Vestenga barnehage, Hamar kommune: Hvordan kan vi i Vestenga ta imot og gi minoritetsspråklige barn og deres familier en best mulig oppstart? 18

19 Barnehagen ser at de tidligere har vært opptatt av at de minoritetsspråklige foreldrene skulle tilpasse seg den norske barnehagen. Gjennom prosjektet har barnehagen fått ny kunnskap og skiftet fokus til å se på sin egen rolle overfor foreldrene. Barnehagen rapporterer at de har blitt rausere og fått større forståelse for hva mange av familiene sliter med. Som eksempel nevnes at man ikke er så opptatt av å mase om gode uteklær, at man ringer oftere ved fravær for å høre hvordan det står til, at man går på hjemmebesøk for å gi informasjon dersom barna har vært hjemme noen dager og det skal skje noe spesielt i barnehagen. Videre har barnehagen nå lagt vekt på å forsøke å gi en god muntlig forklaring på hva som står i den skriftlig informasjon som deles ut. Barnehagen ønsker også å strekke seg langt for å hjelpe familiene med å finne ut av det norske samfunn som arbeidsmarkedet og ulike hjelpeinstanser og at dette skal gjelde alle ansatte. Utviklingsarbeidet har primært rettet seg mot samarbeid med foreldrene. Men det peker også på mot en effekt på hvordan barna har funnet seg til rette i barnehagen. Barna har kommet bedre inn i gruppene, har funnet seg venner og virker mer glade og fornøyde. Dette kan i sin tur ha påvirket språkutviklingen som rapporteres å ha skutt fart, særlig i siste halvdel av prosjektet. Bjørkebo barnehage, Ringsaker kommune: Ny i barnehagen med minoritetsbakgrunn. Hvordan kan vi sikre gjensidig informasjonsutveksling på det første møtet? Barnehagen hadde et ønske om å utarbeide et arbeidsdokument med spørsmål egnet for den første samtalen og også oversette informasjonsmateriell til foreldrene. I dette arbeidet delte personalet seg i grupper, og arbeidet begynte med diskusjoner rundt temaet. Hva var det behov for å vite noe om med hensyn til annen kultur, religion, barneoppdragelse og synet på barn/barndom? Fokuset ble lagt på hva slags informasjon barnehagen kunne hente inn ved en slik samtale. Det neste barnehagen ønsket å arbeide med, var hvilken informasjon som var viktig for barnehagen å formidle til foreldrene. En erfaring barnehagen gjorde underveis, var at jo mer de lærte, jo mer behov for kunnskap fikk de. Særlig har prosjektgruppa hatt stor glede av storsamlingene og det kunnskapsløftet som disse ga. Dette ble forsøkt formidlet videre til resten av personalet, hvilket det var stor interesse for. Barnehagen rapporterer at de har sett en generell økende interesse for temaet og en vilje til å møte minoritetsspråklige med mer forståelse og innsikt enn tidligere. De sier videre at det gjennom arbeidet med prosjektet har kommet fram fordommer og forutinntatte holdninger om minoritetsspråklige i personalet. Dette har det vært nyttig, men også utfordrende å forholde seg til. Vesleparken barnehage, Ringsaker kommune: Hvordan gi alle barn mulighet til å delta i god lek, og oppleve mestring i samspillet med andre barn? I arbeidet med prosjektet har et av tiltakene vært å observere lek ute og inne. Barnehagen rapporterer at de har fått mange gode observasjoner som har vært utgangspunkt for refleksjon i personalgruppa. Barnehagen opplever at dette er en innfallsvinkel som øker bevisstheten og endrer den enkeltes holdninger til barns lek og egen rolle som voksen. Barnehagen stilte spørsmål ved hva god lek er, hvem deltar i leken, hva er det som gjør at noen ikke får innpass/vil delta, og - er leken så god som vi tror? Barnehagen har særlig stilt spørsmål ved hva det er som gjør at enkelte minoritetsspråklige barn ikke får innpass eller ikke vil delta i lek med andre barn. 19

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt

Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnehageprosjekt Tospråklig assistanse i barnehagen Barnehageprosjekt 2011-12 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet er et ledd i å følge opp NOU:7 2010 Mangfold og mestring, der det foreslås flere tiltak for å styrke morsmålet

Detaljer

Tospråklig assistanse i barnehagen

Tospråklig assistanse i barnehagen Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL

EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL PRESENTASJON 7.JUNI 2010 EVALUERING AV KOMPETANSETILTAK I SPRÅKSTIMULERING OG FLERKULTURELL PEDAGOGIKK FOR BARNEHAGEANSATTE 2005-2009 I REGI AV NAFO MARIANNE HØJDAHL INNHOLD I PRESENTASJONEN 01 Om kompetansetiltaksprosjektet

Detaljer

Kompetansetiltak for tospråklige- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS

Kompetansetiltak for tospråklige- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS Kompetansetiltak for tospråklige- og flerspråklige assistenter i barnehagen KOMPASS Bakgrunn Prosjektmidler fra KD (barnehageavdelingen) med utgangspunkt i NOU 2010:7 Flerkulturelt og flerspråklig arbeid

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Nettverkssamling 18. mars Erfaringer med kompetanseutvikling i Troms fylke

Nettverkssamling 18. mars Erfaringer med kompetanseutvikling i Troms fylke Nettverkssamling 18. mars 2013 Erfaringer med kompetanseutvikling i Troms fylke Generell kompetanseheving Gode erfaringer med «NAFO-prosjektene». En bevisstgjøring og større forståelse for flerspråklighet

Detaljer

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012

Flerspråklig arbeid. i barnehagen. Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling. NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling NAFO-konferanse Oslo, 14.September 2012 Denne dagen skal handle om Hvordan barnehagen kan støtte flerspråklige barns

Detaljer

NAFOs kompetansetiltak for barnehagene

NAFOs kompetansetiltak for barnehagene NAFOs kompetansetiltak for barnehagene 2013-2014 Tidligere kompetansetiltak i NAFOs regi med midler fra KD 2005-2010: Kompetansetiltak i språkstimulering og flerkulturell pedagogikk for barnehageansatte

Detaljer

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE

IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Tilbakeblikk. Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Tilbakeblikk. Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Tilbakeblikk Kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2414 Oversikt over NAFOs kompetansetiltak for barnehagefeltet Tiltak Barnehageprosjektet: 2005-2010 Kompass for flerspråklige assistenter: 2010-2014

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen

Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Nettverk for fokusbarnehager flerspråklige barn Rapportering av prosjekt kompetanseutviklingsarbeid i barnehagen Barnehage ( namn, adresse, kommune og fylke) Storgaten barnehage, Storgaten 46, 4876 Grimstad,

Detaljer

Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage. Implementeringsplan for Språkløyper

Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage. Implementeringsplan for Språkløyper Leselyst for ALLE i Kirkenes barnehage Implementeringsplan for Språkløyper Våren 2016 søkte barnehagene i Sør-Varanger kommune om å bli språkkommune. Vi ble valgt ut som en av 27 kommuner i Norge til å

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanse 2005 2008 FREDRIKSTAD KOMMUNE

Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanse 2005 2008 FREDRIKSTAD KOMMUNE Prosjekt Minoritetsspråklig kompetanse 2005 2008 FREDRIKSTAD KOMMUNE Prosjekt minoritetsspråklig kompetanse 2005 2008 startet opp i 2005. Prosjektleder : Helga Synøve Kasene, Spesialkonsulent i Barnehageetaten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019

Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019 Prosjektbeskrivelse Aursmoen barnehage Vinner av Leseprisen 2019 Aursmoen barnehage består av 4 avdelinger med 68 barn og 21 ansatte. Vi er en flyktningbarnehage som hvert år tar imot nyankomne flyktninger

Detaljer

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage

Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Gjennomgående tema for 2011-2012 i Lund barnehage Det som blir det gjennomgående temaet dette barnehageåret er mer et resultat av endrede rammebetingelser enn et tema ut fra det pedagogiske innholdet.

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis?

Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Marit Gjervan og Gro Svolsbru Artikkelen er tidligere publisert i Barnehagefolk nr.3, 2013 Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Flerspråklig arbeid i barnehagen

Flerspråklig arbeid i barnehagen Flerspråklig arbeid i barnehagen Tospråklig assistanse Samarbeid Kompetanseutvikling 19. november 2012 Hvorfor skal vi arbeide med flerspråklighet i barnehagen? [...]det er nødvendig med en holdningsendring

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2018/2019:

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum

SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN Barnas beste - 1Alltid i sentrum SNEHVIT FAMILIEBARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 Barnas beste - 1Alltid i sentrum INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013

REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe

Detaljer

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE TROLLSKOGEN BARNEHAGE, KANTARELLEN 23, 1405 LANGHUS TLF.: 64 91 18 20-26 1 Innledning Velkommen til et nytt barnehageår! Som vanlig gir årsplanen oversikt over

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

«Norsk» 30 Barnehagefolk n n n n

«Norsk» 30 Barnehagefolk n n n n «Norsk» 30 Barnehagefolk 3-2013 n n n n Språklig og kulturelt mangfold fine ord eller god praksis? Elleve år er gått siden det populære og viktige nummeret av Barnehagefolk «Verden i barnehagen» ble utgitt.

Detaljer

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet

Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige. Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige Carola Kleemann universitetslektor i norsk UiT/Norges arktiske universitet Syntese av synteserapport Første del av foredraget på RSK-kurset var en oppsummering

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur

Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Å bli kjent med matematikk gjennom litteratur Hva sier Rammeplan for barnehagen? I Rammeplanens generelle del skal barna oppleve et stimulerende miljø i barnehagen som støtter deres lyst til å leke, utforske,

Detaljer

NAFO-konferansen

NAFO-konferansen NAFO-konferansen 2018 20.11.18 Flaks eller uflaks familier fra språklige og kulturelle minoriteters møte med barnehagen Synnøve Tjølsen Barnehagefaglig rådgiver migrasjon Utviklingsveileder Harstad kommune

Detaljer

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune

Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Informasjonsskriv om tjenesten tospråklig assistanse i Bergen kommune Bergen kommune mottar tilskuddsmidler fra Utdanningsdirektoratet 1 som skal bidra til at kommunen kan utforme tiltak for å styrke den

Detaljer

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten 2012. Holtålen Kommune 1 av 6 Holtålen Kommune Elvland barnehage Halvårsplan Høsten 2012 Halvårsplanen bygger på: Lov og forskrifter for barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold Barnehagens virksomhetsplan Planen gjelder

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE ÅRSPLAN del II 2018 2019 NYGÅRD BARNEHAGE Denne årsplanen gjelder for: Furua, Kløverenga og Bjørka Furua: 40 41 46 15 Kløverenga: 94 50 60 33/ 38 33 41 67 Bjørka: 94 50 60 32/ 38 33 41 64 ENHETSLEDER:

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2019-2020 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2019/2020 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019 Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019 I barnehagen skal barna utvikle seg, lære nye ting, oppleve mestring og fremgang. Alle barn er unike med sin personlighet og med sine egne erfaringer,

Detaljer

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24

Kapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24 5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen

Kompetanse for mangfold. Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Kompetanse for mangfold Regelverk for minoritetsspråklige barn i barnehagen Hvem er de minoritetsspråklige barna? Minoritetsspråklige barn er definert som barn med et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk,

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk

Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Minoritetsspråklige barn i barnehagen regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene februar 2014 oppdatert juni 2014 Minoritetsspråklige

Detaljer

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen

SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen SPRÅKMILJØ - kartlegging i barnehagen Revidert utgave høsten 2013 Bakgrunn For at barn skal utvikle språk trenger de å være i gode språkmiljøer. Forskning viser at ordforråd og begrepsforståelse er sentralt

Detaljer

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN

Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Styrermøte 7. juni 2018 STANDARD FOR SPRÅKARBEID I BÆRUMSBARNEHAGEN Politisk forankring Barnehagemeldingen: Språk et spesielt innsatsområde fra barnehageåret 2018/2019 Politisk vedtatt at Bærum skal ha

Detaljer

Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram

Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram Arbeid med flere språk i barnehagen - Bergen språkstimuleringsprogram https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/personalrommet/9421/11083/art icle-127894 v/ Rådgiver Cecilie Sæverud og Tospråklig assistent

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre

Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Bli-kjent-samtaler med flerspråklige foreldre Barnets navn: Fødselsdato: Dato for samtalen: Barnehagens navn: Målet er å få til gode samtaler, der barnehage og foreldre er likeverdige parter som skal informeres

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Nettverk for barnehager med mange flerspråklige barn (MINO-nettverk) 2013-2014

Nettverk for barnehager med mange flerspråklige barn (MINO-nettverk) 2013-2014 BÆRUM KOMMUNE Nettverk for barnehager med mange flerspråklige barn (MINO-nettverk) 2013-2014 Sluttrapport til NAFO SPRÅK زبان Ansvarlig for rapportering: Språksenter for barnehagene i Bærum v/ Helle Ibsen

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET TOSPRÅKLIG ASSISTANSE I BARNEHAGEN 2011-2012 FJELDLUND BARNEHAGE Bakgrunn Barnehage: Adresse: Kontaktperson: Fjeldlund Holmliveien 2, 1252 Oslo Elisabeth N Jensen Tlf: 23 49 62 92

Detaljer

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?

Detaljer

Språkglede i en mangfoldig barnehage

Språkglede i en mangfoldig barnehage Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjekt 2009 2010 Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1 Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan s. 35 Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio Halvårsplan pasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwe

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter

Nettverkssamling for barnehagemyndigheter Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter Nettverkssamling for barnehagemyndigheter 12.10.2015 Erfaringer fra kompetansetiltak for barnehagemyndigheter 2013-2014 Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN 2018-2019 «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR» Side 1 Årsplan for Strand barnehage 2018/2019 1. Presentasjon: Strand barnehage: Strand barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland.

Detaljer

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle

for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle ÅRSPLAN for Nordby barnehage «Læring i alt for alle» Hjerterom for alle Innhold Innledning s. 3-4 Vår pedagogiske profil s. 5 Satsningsområder Kommunale Barnehager s. 6 Våre satsningsområder 2017/2018:

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket

Rapport for Prestenga barnehage. Gro Anita Thømt, Åse Torper. Magedans på Smelteverket Magedans på Smelteverket Bakgrunn Adresse: Prestenga barnehage, Prestenggt. 1. 1807 Askim Vi har 29 flerspråklige barn som representerer 13 språk og 10 flerspråklige ansatte som representerer 11 språk.

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017 FORORD er en enhet i Molde kommune. Det er 12 kommunale barnehager i Molde. I følge loven skal hver barnehage ha en årsplan som skal gi opplysninger om barnehagene

Detaljer

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen

Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Handlingsplan for å styrke flerspråklige barns språkutvikling i barnehagen Rennesøy kommune, Oppvekst og læring Målsetting Ha tidlig fokus på flerspråklige barns språkutvikling på morsmålet og på norsk,

Detaljer

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Språkløype i Prestefjellet barnehage Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)

Detaljer

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite

Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite Sluttrapport Rehabilitering, prosjektnr. 2013/RBM9571 Lokale nettverksmøter om sorgstøtte Foreningen Vi som har et barn for lite 1 Forord Prosjektet «Lokale nettverksmøter om sorgstøtte» var et 2-årig

Detaljer

Pia Paulsrud Stab for barnehage

Pia Paulsrud Stab for barnehage Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for ettermiddagen: Kjennskap til veiledningsheftene Språk i barnehagen og Barns trivsel voksnes ansvar Informasjon om prosessen med revidering av rammeplan for barnehagens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering Barnehagebasert vurdering er et ledd i Trondheim kommunes tilsyn med barnehagene. Tilsynet er hjemlet i Lov om barnehager 8 og 16. I følge loven skal kommunen gi

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT, BASE 3

PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 SNIPP-SNAPP-SNUTE, EVENTYRENE ER IKKE UTE PROSJEKTRAPPORT, BASE 3 BASE 3 TIDSROM: Januar- februar-mars 2018 Hovedmål Barna skal bli kjent med innholdet i utvalgte eventyr Barna skal bruke språk, tekst,

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer