Kjemi Forsøk med syrer og baser Gruppe 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjemi Forsøk med syrer og baser Gruppe 3"

Transkript

1 Naturfag 1, NAT 621, høstsemesteret 2018 Oppgave 2 Kjemi Forsøk med syrer og baser Gruppe 3 Skrevet av: Aurora Bjerche og Mariell Aarbakke

2 Innholdsliste Innledning... 3 Valg av tema... 3 Formål... 4 Metode... 4 Didaktisk forankring... 6 Tilknytning til læreplanen... 9 Undervisningsopplegget Gjennomføring av opplegget Elevens refleksjoner Evaluering av elevarbeid Videre arbeid Avslutning Kilder Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg 6 - Mal for forsøksrapport Vedlegg 7 - Elevrapport / 23

3 Innledning Vi har denne gangen valgt å lage et undervisningsopplegg om syrer og baser. Dette passer godt med årsplanen vi forholder oss til på skolen og det gir en god mulighet for elevene å bli kjent med laboratoriet. I undervisningsopplegget som blir skildret i denne artikkelen har vi fokus på den praktiske delen. Opplegget vårt går i hovedsak ut på at elevene skal gjennomføre ulike forsøk om syrer og baser på laboratoriet. Dette vil være 8.trinns første møte med laboratoriet på ungdomsskolen hvor labvettreglene blir viktig å huske på, og vi håper at elevene vil ha et godt læringsutbytte av å være på labben og gjøre ulike forsøk. Hovedpoenget med denne artikkelen er å gjennomføre et undervisningsopplegg som vi evaluerer til slutt. Vi vil forsøke å forankre valg av metode og didaktiske føringer i relevant litteratur i utformingen av undervisningsopplegget vårt. Opplegget vi har laget gjennomføres i en 8. klasse. Vi gjør oss erfaringer og observerer underveis i gjennomføringen og evaluerer et elevarbeid. Elevenes refleksjoner vil være en viktig del av oppgaven. Oppgaven avsluttes med forslag til eventuelle endringer og en vurdering av opplegget. Valg av tema Vi ønsker at elevene skal bli bedre kjent med og ha kunnskaper om hverdagsstoffene. Her kommer syrer og baser naturlig inn. Med hverdagsstoffer mener vi stoffer som er lette å finne og som elevene kanskje kjenner til fra før, som for eksempel sitronsyre, vann og Cola. Ved å ta utgangspunkt i dagligdagse stoffer som elevene kjenner fra før kan vi bygge videre på deres forkunnskaper og det kan skape nysgjerrighet til å vite mer om noe de vet litt om. Vi kan knytte dette opp mot begrunnelser for hvorfor elevene skal lære kjemi i skolen, hvor det blant annet står at.de lærer noe de kan ha nytte av, som å kunne forstå og forklare dagligdagse fenomener, tolke opplysninger om dagligvarer og vite hvordan de bør behandle helse - og miljøfarlige stoffer (Hannisdal og Ringnes, 2018, s.151). Ved å gjennomføre enkle øvelser og forsøk med hverdagsstoffene håper vi at de nettopp kan lære seg noe mer om det de kan fra før, som de også kan ha nytte av videre i livet. 3 / 23

4 Formål Opplegget gjennomføres i tre skoletimer hvor elevene skal gjennomføre forsøk sammen i grupper. Underveis skal elevene notere observasjoner og utviklingen av forsøkene og lage seg en hypotese til hvert forsøk som de svarer på til slutt. Forsøket må oppsummeres og læringsutbyttet må sikres, for at forsøkene ikke bare skal bli sett på som en happening. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s.44). For å sikre oppsummering knyttet til relevant teori skal elevene velge seg et av forsøkene som de skriver en utfyllende rapport om. Rapporten leveres til lærer og blir vurdert godkjent eller ikke godkjent. Det som ligger til grunn for vurderingen er om de har oppfylt læringsmålene og kravene i mal om rapportskriving (se vedlegg 6). Fagstoffet til syrer og baser kan være vanskelig å forstå. Vi har dermed valgt å ha to undervisningstimer om tema på forhånd av forsøksstasjonene. I disse timene blir det oppstart av emnet og introduksjon om hva elevene skal lære om dette og en kort innføring om hva syrer og baser er. Hensikten ved å gjøre det på denne måten er at elevene skal ha knagger til å henge teorien på i forhold til forsøkene de har gjennomført i gruppene. Når vi da går dypere inn i teorien i etterkant av stasjonene så kan elevene tenke tilbake på hva som hendte for så å kunne forklare utfallene. En omvendt måte å knytte teori mot praksis. I arbeid med stoffer og ulike forsøk på forsøkssal må også elevene forholde seg til hvordan en behandler ulike stoffer og hvordan en oppfører seg på en forsøkssal. Vi har også brukt tid på å repetere labvettregler og sikkerhet i disse timene. Metode Etter en teoretisk gjennomgang om syrer og baser i klasserommet, arbeider elevene sammen i grupper i hele den praktiske delen av opplegget og gjennomfører forsøk sammen. Vi har altså et utgangspunkt der elevene etter innlæring av nødvendig teori og begreper skal jobbe praktisk og utforskende. Dette vil vi gjøre for å skape nysgjerrighet og motivasjon. Ved å jobbe utforskende mener vi at elevene skal formulere hypoteser og undersøke disse som en praktisk aktivitet (Knain og Kolstø, 4 / 23

5 2017, s. 15). At de skriver en hypotese før de gjennomfører et forsøk, observerer underveis og finner til slutt ut om hypotesen stemmer eller ikke. Vi kan knytte dette opp mot Forskerspiren i formålsbeskrivelsen i naturfagsplanen: Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagsundervisningen, som et produkt som viser kunnskapen vi har i dag, og som en prosess som handler om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessen handler om hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. (Utdanningsdirektoratet 2006, s. 2) Hypotesedanning, eksperimentering, observasjoner, systematisering, åpenhet, formidling og vurdering er noen av stikkordene vi ønsker å åpne for i undervisningsopplegget vårt. Å arbeide utforskende i naturfag kan defineres på flere måter, men Knain og Kolstø i boken Elever som forskere i naturfag definerer det som arbeidsmåter som påkaller og øver kompetanser i å stille et spørsmål og utvikle svar som underbygges ved hjelp av ulike bevismidler, og hvor eleven kan argumentere ut fra førstehånds erfaring (egne data), men også støtte seg i andres data så vel som autorative tekster. Eleven må altså kunne argumentere ut fra egne erfaringer, men også støtte seg på andres data og teoribygging (Knain og Kolstø, 2017, s. 15). Metoden vi har valgt ved teoretisk innledning, praktisk og observerende gjennomføring med reflekterende oppsummering i form av en rapport til slutt, bygger på denne definisjonen av utforskende arbeidsmåte. Elevene må kunne argumentere for utfallet av et forsøk ut fra egne erfaringer gjort på laboratoriet og med teori lært i klasserommet som grunnlag. Ved å jobbe med en erfaringsbasert tilnærming kan vi si at vi forholder oss til et konstruktivistisk læringssyn som går ut på at kunnskaper blir til gjennom en aktiv menneskelig prosess, at de konstrueres (Sjøberg, 2014, s. 41). Vi kan se på dette som at hvert individ fra det blir født er som en forsker som konstruerer sin virkelighetsoppfatning. Når en ser verden fra sitt ståsted er det ikke sikkert at det fungerer godt sammen med det vitenskapelige. Når man tar læring og konstruerer 5 / 23

6 den til sin egen forståelse, vil den ikke alltid kunne gi et svar som skal huskes og reproduseres på en eksamen, men det kan legge grunnlaget for at en kan argumentere for noe. En grunntanke i et konstruktivistisk læringssyn er at det er når en er i tvil om noe, søker en aktivt å finne ut av ting (Sjøberg, 2014, s. 43). En slik måte å tenke på er inspirert av John Dewey og teorier om erfaringsbasert læring. At verken gjøring eller tenkning alene gir læring, men at læring oppstår først når den blir et kreativt samspill mellom gjøring og tenkning og at eleven får teste ut ulike ideer og se om forventningene stemmer med erfarte konsekvenser. (Knain og Kolstø, 2017, s. 19.) I denne sammenhengen vil det være vanskelig for elevene å vite hva som vil skje med alle forsøkene, de må aktivt finne ut av det ved å erfare gjennom forsøkene. På en annen side vil kun gjøring og tenking alene ikke gi så mye endt læringsutbytte. Derfor skal elevene sammenfatte en rapport til slutt. Her får elevene mulighet til å oppsummere og reflektere om det praktiske de har gjort knyttet til teori gjennomgått på forhånd. Elevene arbeider sammen i grupper med den praktiske delen. Dette kan videre kobles til et sosiokulturelt læringsperspektiv som bygger på det konstruktivistiske synet på læring, nemlig at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, og ikke gjennom individuelle prosesser (Dysthe, 1999, s. 2). Med samarbeid i gjennomføring av forsøk kan elevene støtte seg på hverandre. Både kunnskaper og erfaringer de har fra før og det som dukker opp underveis kan alle dra nytte av i gjennomføringen. Her kan elevene også hjelpe hverandre med metoden, for eksempel, hva vil det si å observere igjen? Hva var en hypotese igjen? Ved samarbeid hjelper de hverandre og både den som trenger hjelp og den som hjelper lærer noe. Didaktisk forankring Elever har ofte erfaringer og forestillinger om det som skjer i dagliglivet og naturen. Forestillinger de har fra før kan være at gass og kjemikalier er eksempel på noe farlig eller giftig. Slike forestillinger oppstår for eksempel ved at media skriver om en gasseksplosjon eller farlige miljøutslipp (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 31). Mange elever tror og at alle syrer er farlige, men det er heller ikke tilfellet. For å bevare den naturlige surheten i huden er hudvennlige vaskemidler derfor ofte svakt sure, og de 6 / 23

7 fleste rengjøringsmidler er derimot basiske. (Hannisdal og Ringnes, 2018,s.140). Vi lærere må jobbe mot å gi elevene begrepsforståelse lik en kjemiker har for begrepet, og å avverge misoppfatninger og usanne forestillinger. Dette kan vi gjøre med å snakke om disse stoffene og å gjennomføre forsøk. Kjemi er ikke bare et teoretisk fag, men et praktisk fag og læreplanen legger opp til at elevene skal planlegge og gjennomføre forsøk under hovedemnet «Forskerspiren» (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 40). Gjennom praktisk arbeid i et laboratorium må også elevene lære seg praktiske ferdigheter. Dette er blant annet bruk og navn på kjemiutstyr, god laboratorieskikk og sikkerhet, laboratorieteknikker som gassoppsamling, oppvarming med gassbrenner, filtrering og destillering, metoder for måling av ph, temperatur, volum og masse og påvisningsreaksjoner og kjemiske egenskaper for noen vanlige stoffer (Hannisdal og Ringnes, 2018,s. 41). Å kunne noe om disse praktiske ferdighetene tar tid og tilsier at elevene ikke bare kan gå rett i gang med praktisk arbeid. De må lære noe om utstyr, sikkerhet og metoder først, og dette har vi jobbet med under det første temaet de hadde ved skolestart. Vi har fire ulike typer kjemiforsøk (Hannisdal og Ringnes, 2018,s. 41). Interessevekkende forsøk med høy wow-faktor hvor hensikten er å skape begeistring og interesse for faget. Vi har demonstrasjonsforsøk som gjennomføres av læreren hvor elevene observerer hva som skjer og diskuterer. Demonstrasjonsforsøk innebærer ofte forsøk med mer sikkerhetsrisiko og det kan være greit at det blir gjennomført av en voksen. Videre har vi forsøk med detaljert fremgangsmåte som omtales som kokebokforsøk der elevene følger en oppskrift for å gjennomføre forsøket. Fjerde type forsøk vi har er utforskende elevforsøk der elevene planlegger og gjennomfører sitt eget forsøk for å finne ut noe de lurer på. Denne typen forsøk henger veldig sammen med Forskerspiren. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s ). I opplegget vårt har vi valgt å jobbe med interessevekkende forsøk, demonstrasjonsforsøk og kokebokforsøk. Grunnen til at vi ikke har latt elevene arbeide med sine egne utforskende elevforsøk er fordi dette er et av deres første møte med forsøk på laboratoriet i 8. trinn. Et utforskende elevforsøk vil være mer relevant etter at elevene har fått mer erfaring med gjennomføring av forsøk og å være på et laboratorium. 7 / 23

8 I løpet av fem ulike forsøk er det mange observasjoner som skal gjøres. Elevene må lære hva det vil si å observere og fortelle om sine observasjoner på en presis måte. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45). Alle observasjonene våre er avhengig av tidligere kunnskap og elever som blander stoffer vil kanskje ikke tenke over hvilke kjemiske reaksjoner som skjer, slik en kjemiker ville ha gjort. Observasjonene blir også styrt av hensikten med forsøket. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45.) I noen av forsøkene legger vi opp til at elevene skulle finne ut om et stoff er surt eller basisk ved å måle ph. For å kunne lese noe av reaksjonen ved å blande rødkålsaft og farris for eksempel, må elevene kunne noe om ph-skalaen og hvilke farger som indikerer at noe er surt og at noe er basisk. På andre stasjoner bruker de sanser som å føle med hendene eller å smake, for å finne ut at for eksempel syrer er sure og baser er bitre. Uten disse kunnskapene på forhånd, ville observasjonene bli upresise. Mål for opplegget er at elevene velger seg ett av forsøkene som de skriver en rapport om. Dette er kanskje noe elevene synes er kjedelig i etterkant, men noe som må gjøres for å kunne reflektere over de teoretiske og praktiske forholdene rundt forsøket og trene på å skrive i faget (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 45). Læreplanen sier dessuten også at elevene skal kunne dette etter 10. årstrinn. Rapport i naturfag er en egen sjanger og varierer fra tegninger, bilder og tekst. Rapporten skal gjerne være punktvis og ordnet etter hva som har skjedd, tittel og hensikt, fremgangsmåte og utstyr. Observasjoner i form av resultater med sanser og måleinstrumenter og en vurdering av forsøket. Konklusjon og vurdering om noe kunne vært annerledes til slutt, med eventuelle fakta fra bøker eller internett. (Hannisdal og Ringnes, 2018, s. 46) Vi har altså valgt å rette rapportskrivingen til ett av fem forsøk. Å skrive om fem forsøk ville blitt for mye og det ville blitt vanskelig å sikre kvalitet, men når elevene kan velge seg ett forsøk, kan de ta det de likte aller best og syntes var mest interessant og skrive grundig om det (Se vedlegg 6). 8 / 23

9 Tilknytning til læreplanen Ved planlegging av undervisning er det alltid viktig å ha forankring i læreplanen for å sørge for at det som gjøres er knyttes opp til retningslinjene for faget og det elevene skal lære seg. Fra læreplanen kan vi trekke ut innholdet fra relevante kompetansemål under Fenomener og stoffer og Forskerspiren. Kompetansemål: Eleven skal kunne Undersøke egenskaper til noen stoffer fra hverdagen og gjøre enkle beregninger knyttet til fortynning av løsninger Undersøke og klassifisere rene stoffer og stoffblandinger, etter løselighet i vann, brennbarhet og sure og basiske egenskaper Planlegge og gjennomføre forsøk med påvisningsreaksjoner, separasjon av stoffer i en blanding og analyse av ukjent stoff Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Utdanningsdirektoratet, 2013, s. 9) Her vil deler av innholdet i kompetansemålene være relevante for vårt opplegg og vi kan bryte kompetansemålene ned til læringsmål: Eleven skal kunne Fortynne en løsning og forklare hva som skjer når et stoff fortynnes Utforske egenskapene til syrer og baser Bruke kjemisk formel og navn til å skille noen organiske og uorganiske syrer fra hverandre Utforske hva som skiller konsentrerte syrer og sterke syrer Bruke begrepene ph, surhet, sur, nøytral, basisk, H+-ioner og OH--ioner til å beskrive sure og basiske løsninger Fortelle hva en nøytraliseringsreaksjon er, og bruke en balansert reaksjonslikning til å beskrive hva som skjer 9 / 23

10 Å bryte kompetansemål ned til læringsmål kan gjøre det lettere å tolke og trekke ut de delene av kompetansemålet en synes det er viktig å jobbe med og som er relevante for undervisningsopplegget. Et kompetansemål i seg selv kan være for diffust for elevene å forstå og det kan være greit å forholde seg til noen tydeligere læringsmål. Undervisningsopplegget Trinn: 8.trinn. Timer: 3 undervisningstimer x 60 minutter. Rammefaktorer: 27 elever på forsøkssalen i tre timer med mye forskjellig utstyr. Ingen pauser til vi er ferdige. Utstyr: Se vedlegg. Lærerens forberedelser I fem forsøk er det mye utstyr som skal klargjøres og læreren har en del å gjøre i forkant som å koke rødkål for å framstille rødkålsaft til forsøkene, lage klart ark som har vært dyppet i rødkålsaft, legge frem nødvendig utstyr og stoffer, dele elevene inn i grupper og gjøre klar oppskrifter til de ulike forsøkene. Gjennomgang time: Elevene gjennomfører ulike forsøk i grupper på forsøkssalen. Forsøkene vi skal gjennomføre er (se vedlegg): 1. Dypp hendene i grønnsåpevann, så i eddik 2. Tilsette sukker i sitronsaft og vann 3. Prøve ulike stoff på ark med tørket rødkålsaft 4. Teste ulike kjemikalier i glass med rødkålsaft 5. Koke Cola og Cola Zero. Dette blir gjennomført som et demonstrasjonsforsøk av lærer på grunn av tidsbruk 10 / 23

11 Gjennomføring av opplegget I to undervisningstimer på forhånd har elevene lært om ph, syrer og baser, indikatorer og de har repetert labvett, sikkerhet, om hypotese og observasjoner. De var altså klare til å starte praktiske forsøk på forsøkssalen. Vi samlet oss først på klasserommet for felles info: husk labvett, ta med kladdebøker og noe å skrive med, finn gruppen deres og vent på videre beskjeder. På forhånd hadde vi delt inn i grupper med navn på postitlapper og lagt dem på ulike stasjoner med utstyr til de forskjellige forsøkene. På laboratoriet fant elevene gruppene sine og satte seg. Lærer begynte med demonstrasjonsforsøk, forsøk nr. 5: Koking av Cola med og uten sukker. Elevene fikk tankespørsmål om de tror Cola er en syre eller en base, hvor en elev svarte syre på grunn av at det etser på tennene. Elevene forklarte også hvordan gassbrenneren skal tennes mens lærer tente den ved å først tenne fyrstikken og så skru på litt og litt gass til det blir en passelig flamme. 300 milliliter Cola med og uten sukker ble tømt i hvert sitt begerglass og satt over hver sin gassbrenner. Dette skulle stå og koke hele tiden mens elevene jobbet på stasjonene sine. Gruppene fordelte seg på ulike stasjoner og leste gjennom oppskriftene på forsøkene de skulle gjennomføre, skrev hypoteser, noterte og fant fram nødvendig utstyr. Vi lærere gikk rundt og hjalp til og veiledet. Elevene synes det var veldig spennende med de ulike stoffene sine lukter. Rødkålsaften luktet ikke så godt, og salmiakklukten var fascinerende og sterk for mange. Grønnsåpelukten luktet godt. Elevene jobber engasjert og flittig, og det så ut som at alle hadde det kjekt. De var motiverte og nysgjerrige. I forsøk 4 med rødkålsaft som indikator ble elevene begeistret da saften skiftet farge da den ble blandet med ulike syrer og baser. Elevene var veldig forsiktige med kaustisk soda og det var vi lærere som tilsatte konsentrert saltsyre. I forsøk 2 var sitronsaften sur i starten, men ble ganske god når elevene tok mer sukker oppi. phverdien ble målt og de fant ut at phen var sur. Noen elever var usikre på hvor mye de skulle ha av et stoff da oppskriften ikke presiserte det helt, og fikk veiledning her med at litt, er omtrent en halv teskje, og når det bare står vann kunne de ta et halvt glass vann. I forsøk 3 med maleri på rødkålpapir var det spennende å teste ut 11 / 23

12 de ulike fargene som kom frem av ulike stoffer. I forsøk 1 ble hånda i eddikvannet seig og det var en rar følelse, mens hånda i vann kjentes helt normal. Dette var observasjoner elevene gjorde seg underveis. Elevene var flinke til å stoppe opp og notere underveis og tok bilder underveis i forsøkene. De vasket utstyret etter hver stasjon og gjorde klart til neste gruppe. Det ble litt venting noen ganger i bytte av stasjon, noe som førte til noe uro etterhvert som elevene hadde jobbet lenge og begynte å bli utålmodige. Underveis ble de avbrutt av lærer for å minne om å gå og se hva som har skjedd med Colaen. Hvorfor har den sukkerholdige Colaen redusert mest på denne tiden? Noen av gruppene ble ferdige med alle stasjonene og det var fortsatt tid igjen av de tre timene. De gikk opp i klasserommet og begynte å kladde på rapporten. Da de var ferdige i laboratoriet var ikke motivasjonen på topp lenger og rapportskriving ble kjedelig etter mye praktisk arbeid. Ikke alle arbeidet med rapport eller holdt roen lengre, men jobbet når de fikk beskjed om det. Vi samlet oss rundt Colaforsøket til slutt. Nå hadde den sukkerholdige Colaen redusert seg ned til en seig sirupslignende masse, mens den sukkerfrie Colaen ikke hadde kokt helt ned enda. Elevene reflekterte rundt hvorfor det hadde blitt slik og var med på at det var sannsynlig at sukkeret hadde gjort at Colaen kokte ekstra fort ned og ble igjen i bunnen, mens Colaen uten sukker ville fordampet helt og det ville kun vært litt fargestoff igjen i bunnen. Elevens refleksjoner Underveis i gjennomføringen var det tydelig at elevene trivdes og hadde det gøy. Å jobbe praktisk i grupper motiverte de og forsøkene var spennende å gjennomføre. Ved spørsmål om hvilke av forsøkene elevene likte best var det nr. 4 med rødkålsaft som indikator som gikk igjen, og det var mange som ville skrive rapport om det. De synes det var interessant at fargene endret seg etter om stoffet var surt eller basisk og synes det var spennende med Kaustisk soda og konsentrert saltsyre som er stoffer en må være forsiktige med. Elevene gav uttrykk for at de gjerne ville jobbe slik igjen, men at vi godt kunne ha flere pauser undervegs. Det var tungt å konsentrere seg så lenge av gangen. 12 / 23

13 Evaluering av elevarbeid Elevene har tidligere fått utlevert en mal for hvordan føre forsøksrapport (se vedlegg 6). Rapportene elevene har levert inn etter forsøksøkten er noe varierende. Noe som var forventet. Rapportene er preget av at det er 8.trinn. De er ikke vant med å skrive slike rapporter, noe som gjør at rapportene er veldig korte, uten mange detaljer. De trenger mer trening i å observere og notere detaljer rundt forsøkene. De sterke elevene har og korte rapporter. Det som gjør dem til sterke besvarelser er at selv om de er lite utfyllende, så er de konsise og de har fått med seg det viktigste fra forsøket de har valgt å skrive om (se vedlegg 7). I rapporten som vi har lagt ved som vedlegg, så følger eleven malen for føring av forsøket sitt. Elevene har en rapport som er oversiktlig og godt stilt opp. Alle punktene i malen blir besvart. Bildene eleven har valgt å ta med er gode og vesentlige for å få et godt bilde av hensikten ved forsøket. Gruppenavnet har vi fjernet fra rapporten grunnet anonymitet. Eleven har med hypotese og reflekterer rundt denne i resultatet til slutt. Hypotesen gruppen satt i starten stemte overens med resultatet. Elevene viser her at de har noen forkunnskaper før de starter på forsøket. Læringsmålene elevene skal lære i løpet av denne perioden er de på god vei til å oppnå. Elevene trenger fortsatt den dypere teorien til hva som skjer i forsøkene før de kan oppnå de siste målene. Videre arbeid Teorien som elevene skal lære ved hjelp av «knaggene» fra forsøkene, jobber elevene nå med i undervisningen på skolen. Når teorien har vært gjennomgått, vil elevene gjennomføre en avsluttende prøve i temaet og elevene skal da ha oppnådd alle læringsmål som vi tidligere har nevnt. Vi føler at elevene da har hatt en fin balanse mellom praktisk arbeid relatert til teori i emnet og elevene har gode forutsetninger for å ha forståelsen innenfor læringsmålene, noe som hjelper dem til å sitte igjen med kunnskapen rundt hverdagsstoffene og at det ikke bare blir «pugg» av teorien til den avsluttende vurderingen. 13 / 23

14 Avslutning Vi og elevene er fornøyde etter gjennomføring og føler at opplegget har truffet godt i forhold til å skape motivasjon og interesse for kjemi med syrer og baser. Vi ser verdien av å kombinere teori og praksis ved at elevene får erfare gjennom å gjøre noe og kan sette ord på det de opplever gjennom teoretisk kunnskap de har lært. I denne sammanehengen ser vi og at elevene trenger å øve på å skrive i faget og å bruke fagspråket. Dette er noe vi må ha fokus på hele veien. Noe vi kan endre på til en annen gang er å presisere oppskriftene til forsøkene tydeligere for å unngå forvirring om hvor mye som er litt. Vi kan også legge inn friminutt mellom timene for at elevene ikke skal bli så utålmodige i sluttfasen. Vi synes at dette opplegget har gjort elevene mer erfarne med å jobbe på laboratoriet og ser frem til at elevene kan utvikle seg enda mer som forskere i fremtiden. 14 / 23

15 Kilder Dysthe, Olga. (1999) Ulike teoriperspektiv på kunnskap og læring. Publisert i Bedre skole Hannisdal, M & Ringnes, V. (2018). Kjemi for lærere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Hannisdal, M & Ringnes, V. (2014). KJEMI fagdidaktikk- kjemi i skolen. 3.opplag Oslo: Cappelen Damm AS Knain, E & Kolstø, S D. (2017). Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget Sjøberg, S. (2014). Naturfag som allmenndannelse. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Utdanningsdirektoratet. (2013). Læreplan i Naturfag (NAT1-03). Hentet fra: 15 / 23

16 Vedlegg 1 Forsøk 1 Syrer og baser Utstyr: 2 stk 1L begerglass med vann Husholdningseddik Tykt grønnsåpevann Fremgangsmåte: 1. I det ene begerglasset med vann fyller du litt husholdningseddik 2. Dypp hendene i grønnsåpevannet, beskriv og snakk om hvordan det kjennes ut 3. Dypp den ene hånden din i det rene vannet, og den andre hånden i vannet med eddik samtidig. 4. Prøv så å gni vekk grønnsåpen 5. Er det ulikheter på de to løsningene, når det kommer til hastighet på når dette skjer? 6. Skriv alt dere ser, føler og observerer i kladdeboken 7. Du har nå kjent hvordan de to stoffene opphever virkningen av hverandre. 8. Skriv ned alle observasjoner i kladdeboken 16 / 23

17 Vedlegg 2 Forsøk 2 Syrer og baser Bruk av sansene Utstyr: Sitronsaft Vann PH måler Sukker Begerglass Fremgangsmåte: 1. Ha litt sitronsaft i et begerglass med vann 2. Smak på det og mål PH med PH måleren 3. Tilsett mer og mer sukker, smak og mål PH underveis. Skriv ned i et skjema mengden sukker og observasjonene. 4. Konkluder 5. Skriv ned i kladdeboken 17 / 23

18 Vedlegg 3 Forsøk 3 Syrer og baser Indikator Utstyr: Hvert sitt ark med tørket rødkålsaft på Hansker Ulike stoffer: - Vann(H2O) Ulike vaskemidler Cola Fremgangsmåte: 1. Prøv de ulike stoff på arket med tørket rødkålsaft 2. Ta på hansker og bruk fingrene til å dra de ulike stoffene utover arket 3. Lag et maleri 4. Hva skjer? 5. Skriv hva du observerer i kladdeboken 18 / 23

19 Vedlegg 4 Forsøk 4 Syrer og baser Indikator Utstyr: 5 begerglass Rødkålsaft Ulike stoffer: - Vann(H2O) Konsentrert saltsyre(hci) Farris Natron(NaHCO3) Kaustisk soda(naoh) Fremgangsmåte: 1. Ta litt rødkål i de 5 ulike begerglassene 2. Du skal så tilsette et stoff i hvert sitt begerglass med rødkålsaft 3. Hva skjer i de ulike glassene? 4. Sett opp en tabell 5. kan du finne et system ut fra resultatene? 6. Skriv det opp i kladdeboken 19 / 23

20 Vedlegg 5 Forsøk 5 Syrer og baser Kok Cola og Cola Zero Utstyr: Fremgangsmåte: 0,5L Cola 0,5L Cola Zero 2 butanbrennere 2 brennstativ 2 panner 1. Kok opp cola og cola zero i hver sin panne 2. La det stå å koke 3. Observer pannene innimellom 4. Hva skjer? 5. Konkluder 20 / 23

21 Vedlegg 6 - Mal for forsøksrapport Naturfag Føring av forsøk/elevøvelser 1. Overskrift Navn på øvelsen 2. Gruppe Navnet ditt, dato og hvem jobbet du sammen med 3. Innledning En beskrivelse av hva du vil finne ut ved å gjøre forsøket (hensikten med forsøket). Satte du opp en hypotese? 4. Utstyrsliste Liste over det du trenger (hva slags utstyr brukte du)? Av og til er det lurt å lage en tegning av hvordan du vil sette sammen utstyret. 5. Figur/foto Tegning/figur/foto som viser en sentral del av øvelsen. 6. Beskrivelse Punktvis oppsett der du forteller hva du gjorde. Tips: Bruk de nummererte punktene som viser hva du skal gjøre. 7. Resultater Les godt gjennom hele forsøket før du starter. Ta med obervasjonene av hva som skjedde, eller målingene dere gjorde. Det er viktig å notere ned alt du observerer i løpet av forsøket. Ofte er det praktisk å lage en tabell eller diagram. 8. Konklusjon og vurdering Hva lærte du? Var forsøket vellykket? Om det var noe som gikk galt, forklar hva dette var og hvorfor det skjedde (feilkilde). Svar på eventuelle spørsmål i teksten til forsøket (punktene på slutten av hvert forsøk inneholder spørsmål som du bør svare på under konklusjonen). 21 / 23

22 Vedlegg 7 - Elevrapport Forsøk om indikator Gruppen min: Det vi skulle finne ut av i dette forsøket var hva som skjedde når vi tilsatte forskjellige stoffer i rødkålsaft. Hypotese: Vi tror at det skifter farge når vi tilsetter stoffene i rødkålsaften, men ikke vannet siden den er nøytral. Utstyr: 5 begerglass Begerglass stativ Rødkålsaft Pipette Ulike stoffer: vann, saltsyre, farris, natron og kaustisk soda. Det vi begynte med var å finne frem et begerglass stativ, deretter 5 begerglass. Vi fant frem en pipette og rødkålsaften og fordelte det likt i hvert glass. Vi fant frem skriveboken og lagde en tabell slik at vi kunne føre inn fargen til hvert stoff. Deretter hadde vi en teskje av hvert stoff oppi. 22 / 23

23 Resultatet ble: Stoff Vann Saltsyre Farris Natron Kaustisk Soda Farge Grønn Rød Lilla Mørk og lyse blå Gul Konklusjonen er at vår hypotese stemte: alle skiftet farge rødkålsaft, mens ingen skiftet farge med vann. Alle ble forskjellige farger iblandet rødkålsaft. 23 / 23

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr.

Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012. NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. Studentenes navn: Øystein Bjørnstrøm, Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 17. april 2012 NA154L Naturfag 1 Del 2 Nr. 3 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Teori... 4 3. Materiell

Detaljer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer

Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Syrer og baser Påvisning av ph i ulike stoffer Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max.

Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Rapport 3 Fenomener og stoffer. Destillering av Pepsi Max. Fotograf: Karoline Svensli Kurskode: NA153L Dato: 05.10.11 Navn: Karoline Svensli og Camilla Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...

Detaljer

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i

Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Rødkålsaft som indikator Rapport 2 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, Frank Ove Sørensen og Eivind Aakvik, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 2 Teori...

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2018-19 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen Vienskapens og teknologiens historie 35 undersøke og Kap.

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare

Detaljer

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN

Nr. 9 Egg i Eddik. Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Nr. 9 Egg i Eddik Av Kristine Pedersen, Arne Olav Berg og NN Innledning I dette forsøket skal vi legge et rått egg i et glass med eddik. Egget skal ligge i glasset i et døgn og vi skal deretter observere

Detaljer

Naturfagsrapport 2. Destillasjon

Naturfagsrapport 2. Destillasjon Naturfagsrapport 2. Destillasjon Innledning: Dette forsøket gjorde vi i en undervisnings økt med kjemi lab øvelser, onsdag uke 36, med Espen Henriksen. Målet med forsøket er at vi skal skille stoffene

Detaljer

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det

Det forventede resultatet er at vannet skal bli blått etter at magnesiumbiten har reagert med det Magnesium og vann 1 Innledning I denne aktiviteten er formålet å vise elevene hva som skjer når magnesium reagerer med vann. Fra læreplanens mål kan vi se at elevene etter syvende årstrinn og innenfor

Detaljer

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU Læreplan - formål «Å arbeide både praktisk og teoretisk i laboratorier og naturen med ulike problemstillinger

Detaljer

Syrer og sure løsninger

Syrer og sure løsninger Syrer og sure løsninger I denne aktiviteten skal du prøve ut noen egenskaper til syrer og sure løsninger Innhold 1 BTB (bromtymolblått) i dråpeteller (blå) 1 saltsyre i dråpeteller med tynn stilk 1 eddik

Detaljer

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn 2017-2018 FAG: NATURFAG Uke Kompetansemål (K13) Hovedemne Delemne Arbeidsmåte Læremidler 34 Mangfold i naturen 35 36 Forskerspiren 37 38 39 undersøke og registrere biotiske

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsml ringsmål? Stein Dankert Kolstø Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Forskerspiren som Hovedområde de Naturvitenskapen framstår r påp to måter m

Detaljer

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland

Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Fire hvite stoffer fra kjøkkenet Rapport 1 i Naturfag 1 del 2 2011/12 Magne Svendsen, GLU 5-10NP, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Teori... 4 3 Materiell og metode... 5

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr.

Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011. NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. Studentenes navn: Olav Myrvoll, Ida Henriette Tostrup og Line Antonsen Hagevik 06. september 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 1 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS

Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Kompetansemål og årsplan i naturfag for 9.trinn ved NAUS Mål i læreplanen I praksis: Dette skal 1 Lys, syn og farge gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene formulere

Detaljer

SYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger

SYRER OG BASER. Syrer og baser. Sure og Basiske løsninger SYRER OG BASER Syrer og baser Mange frukter smaker surt fordi de inneholder syrer. Det finnes mange syrer, og alle smaker surt. (Syrene har denne felles egenskapen: de smaker surt). I naturen finnes det

Detaljer

BINGO - Kapittel 8. Stoff som brukes ved nøytralisering av sure innsjøer (Kalk) Et annet navn for kaustisk soda (Natriumhydroksid)

BINGO - Kapittel 8. Stoff som brukes ved nøytralisering av sure innsjøer (Kalk) Et annet navn for kaustisk soda (Natriumhydroksid) BINGO - Kapittel 8 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 8 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Pulverdetektivene trinn 60 minutter

Pulverdetektivene trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Pulverdetektivene 1. - 2. trinn 60 minutter Pulverdetektivene er et skoleprogram hvor elevene får undersøke ulike stoffer ved å bruke sansene sine, og gjennom å utføre

Detaljer

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness

Detaljer

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass 1 av 5 sider Oppgave LAG DIN EGEN ISKREM 5. 7. trinn 90 min. ca. 2 undervisningsøkter på 45 min SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass ANBEFALT FORHÅNDSKUNNSKAP:

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Praktisk labarbeid i kjemiundervisning

Praktisk labarbeid i kjemiundervisning Praktisk labarbeid i kjemiundervisning Gruppe 4 Åse Botnen Karen Wik Skogland Amalie Boye Katarina K Hjeltnes Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 2 Innledning 3 Forankring i læreplanen 3 Elevarbeidet

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen. Nysgjerrigpermetoden Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 2. november 2018 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 1 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 10. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene, Augokt Elektrisitet

Detaljer

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge

Detaljer

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen?

Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvilken metode er best og lettest å bruke for å lære gangetabellen? Hvorfor er det så vanskelig å lære seg å huske gangetabellen? I høst har vi arbeidet en god del med gangetabellen. Selv om vi arbeidet

Detaljer

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C

Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren Av: Magne Andreassen og Therese Størkersen GLU C Saltet isløft Rapport 3, Naturfag del 1 Våren 2012 GLU2 5-10 C 17.04.12 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Teori 3 3 Materiell og metode 4 3.1 Utstyr 4 3.2 Framgangsmåte 4 4 Resultater 5 5 Drøfting 5

Detaljer

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære om Ca. tid på året

Detaljer

Jeg kan forklare hva et økosystem er

Jeg kan forklare hva et økosystem er Økoøologi Naturvitenskapelige metoder Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser 34-35 formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

PERIODE 3 - OPPSUMMERING LÆRINSSTØTTENDE KURS (LSA) Våre føringer Fokus på skole/aks samarbeid Fokus på grunnleggende ferdigheter Fokus på lekpregede læringsaktiviteter Våre mål Repetere skolefaglige temaer der det er mulig Øve

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Nysgjerrigpermetoden. Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot 10. november 2017 Nysgjerrigperkonferansen Nysgjerrigpermetoden 2 Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK Innledning Som student på et 9. klassetrinn ved en ungdomsskole i Bergen, ble jeg overrasket over at elevene etter nesten hver øving måtte føre

Detaljer

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017 Vurdering i faget Kjennetegnene på måloppnåelse skal være til støtte for standpunkt, men skal også brukes underveis i opplæringen: - Kjennetegnene skal

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer

Utforskning 2 i Kjemiske endringer Utforskning 2 i Kjemiske endringer Kjemiske endringer Fremgangsmåte i denne utforskingen Observasjon Still spørsmål Lag hypotese VGG Planlegg utførelsen Utfør forsøket Vi tror at hvis.så... fordi Konklusjon

Detaljer

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER EINSTEINKLUBBEN På Einstein skapes det et nysgjerrig og eksperimenterende miljø. Hovedfokuset vårt er å gi barna en introduksjon til praktisk jobbing med naturfag og forskning. I løpet av kurset skal vi

Detaljer

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret Oversikt Introduksjon Hovedprinsipper bak Forskerføtter og leserøtter Les det! Gjør det! Skriv det! Si det! Oppsummering

Detaljer

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 3 årsplan i Naturfag 8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere

Detaljer

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret «Elevene de gjør og de gjør og de forstår ingenting» Rosalind Driver,

Detaljer

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid

Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Andøya Mission Control Rapporter og etterarbeid Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Denne øvelsen er ment som etterarbeid for gjennomføring av oppdraget Andøya Mission Control. Aktivitetene

Detaljer

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter Lære å argumentere naturvitenskapelig 15.00 16.00 Prof. Stein Dankert Kolstø Stip. Idar Mestad Universitetet i Bergen, Institutt for fysikk og teknologi

Detaljer

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS

Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Økt 3: Målretting av lesing - Hvordan og hvorfor? Ved Sture Nome, Lesesenteret, UiS Diskuter oppgaven fra sist i Hva har jeg gjennomført? team eller grupper: Hvilken tekst jobbet elevene med? Hvilket formål

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017 Emne/ tema Grunnlegg ende kjemi Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne 34-38 vurdere egenskaper til grunnstoffer og forbindelser

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2

Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 Stoffer og utstyr til forsøkene i Kjemi på nett 2 I listen står det hvor stoffene du trenger til forsøkene kan kjøpes. Reagensrør, begerglass og annet utstyr, som er vanlig i skolen, er ikke oppført i

Detaljer

FORELDREMØTE 8.februar 2017

FORELDREMØTE 8.februar 2017 FORELDREMØTE 8.februar 2017 Hva er Russisk matematikk utviklende opplæring i matematikk? - Prinsippene og tenkningen bak - Utfordringer - Erfaringer - Hvordan kan foresatte hjelpe? Hentet fra Russland

Detaljer

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Modul nr. 1633 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton Larvik 1633 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 2 Kort

Detaljer

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan - Naturfag 2019-2020 Årstrinn: Lærer: 7. årstrinn Kjetil Kolvik Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Tema: Forskerspiren

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

80"+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#"+B(

80+9(:-,(;<0,+$,+()*(=)'(>?@-%9((((((((((((((((((((((((((( A+%-,0$%/,/,/(%(.)0B#+B( "#$%&'()*('"*+,$%&'(%(-"++(."/&01"*0"22)0/(.34567( 80"+9(:-,(;

Detaljer

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen Den gode matematikkundervisning Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? - hva er det? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen 1-May-06 1-May-06

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Obj104 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 8. trinn 2014/15 34-37 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER Naturfag og vitenskap formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Modul nr Solceller og solfangere

Modul nr Solceller og solfangere Modul nr. 1944 Solceller og solfangere Tilknyttet rom: Newton ENGIA - Statoil energirom - Svolvær 1944 Newton håndbok - Solceller og solfangere Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Eleven

Detaljer

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg"

Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. Å lage nakne egg Rapport : Forskerspiren. Fenomener og stoffer. "Å lage nakne egg" Kurskode: NA153L Dato: 20.09.11 Navn: Camilla Edvardsen og Karoline Svensli Mappetekst 2. Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Teori...

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør oss kvalme? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Vi skal

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Planleggingsdokument Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort

Fire kort. Mål. Gjennomføring. Film. Problemløsing Fire kort Fire kort Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gjennomføre undersøkelse og begrunne resultat. Utfordre elevene på å resonnere og kommunisere. Spesielt: Finne alle kombinasjoner når de adderer

Detaljer

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017

De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019

Årsplan Naturfag 8 trinn 2018/2019 Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Lærestoff Grunnleggende ferdigheter 34-36 Forsker spiren Planlegge og gjennomføre Du kjenner til noen kjente

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

Modul nr Oseanografi

Modul nr Oseanografi Modul nr. 1862 Oseanografi Tilknyttet rom: Newton Marinrom Frøya 1862 Newton håndbok - Oseanografi Side 2 Kort om denne modulen Praktisk informasjon Newtonrommet er rigget som et laboratorium med det utstyret

Detaljer

Skjema for undervisningsplanlegging

Skjema for undervisningsplanlegging Skjema for undervisningsplanlegging 2. trinn Naturfag fra vann til is Opplegget skal foregå over to økter, med en totaltid på 3,5 timer. Det vil være 14 dagers mellom øktene. Dette kan være en utfordring,

Detaljer

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Arbeid med stoffer Beskrive sikkerhetsreglene på naturfagsavdelingen Beskrive sikre prosedyrer i naturfagsundervisningen

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014

Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Sluttrapport NAT2000 va ren 2014 Endringer: Hvilke endringer var planlagt fra forrige gang? Nye lærere i biologi Resultat: Utskiftning av deler av biologipensum. Samarbeidet mellom lærerne har vært meget

Detaljer

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8 Lærer: Marit L Ramstad Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Forskerspiren formulere testbare

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer