Hamar Kommune Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse. Utgave: 5 Dato:

Transkript

1 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Utgave: 5 Dato:

2 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Utgave/dato: 5 / Arkivreferanse: - Lagringsnavn planbeskrivelse.docx Oppdrag: Planlegging av Ringgatas forlengelse Oppdragsbeskrivelse: Planlegging av Ringgtas forlengelse, Hamar, i to alternativer (Tilbud: Planlegging av Ringgatas forlengelse) Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Reguleringsplan Leveranse: Planbeskrivelse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Ola S. Brandvold

3 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 1 FORORD Det har i lang tid versert planer om å bygge ut Ringgata med en forlengelse fra Vangsvegen til Stangevegen. Ulike vegtraseer har vært drøftet, og i 2007 vedtok kommunestyret kommunedelplanen for Sørøstre bydeler som fastla traséen det nå planlegges etter. Vegtraseen og behovet for vegen var omdiskutert, men er plassert mellom Briskebyen og Østbyen. I vedtaket ligger en forutsetning om at vegen bygges med miljøtunnel og at Brugata stenges for gjennomkjøring. Kommunestyret har senere enstemmig bekreftet vedtaket i veg- og transportplanen (2009) og kommuneplanens arealdel (2011) om bygging av Ringgatas forlengelse. I innspill til fylkesvegprogram har formannskapet i 2012 prioritert Ringgatas forlengelse som det viktigste fylkesvegprosjektet. I 2011 behandlet formannskapet spørsmålet om å gå videre med å utarbeide reguleringsplan for vegen. Formannskapet ga da administrasjonen i oppdrag å lage plan og konsekvensanalyse for to alternativer, dvs. tunnelløsning og dagløsning. Asplan Viak v/ola Brandvold har vært engasjert av Hamar kommune for å utarbeide teknisk grunnlag for reguleringsplan samt planbeskrivelse for løsningene. Trond Arve Nilsen har vært Hamar kommunes kontaktperson for oppdraget. Ingvill Sveen og Geir Cock fra Hamar kommune og Geir Pedersen, Morten Brandsnes og Tormod Lundberg fra Statens vegvesen har også deltatt i arbeidet. Sted, dato Hamar Trond Arve Nilsen Utarbeidelse av reguleringsplan er en nødvendig oppfølging av kommunedelplanen og hensikten er å oppnå avklaring for alle parter og komme i posisjon til fordeling av midler gjennom handlingsplan for fylkesveger i perioden Etter at planarbeidet ble igangsatt har fylkestinget vedtatt investeringsprogrammet for , der Ringgatas forlengelse er med. Finansieringen er basert på dagalternativet. Det er antydet anleggsstart i 2016 forutsatt at reguleringsplanen er vedtatt året før.

4 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Planens formål Overordnede planer og føringer Gjeldende overordnede kommunale planer Trafikkanalyse Tiltaksbeskrivelse Endringer fra Ringgata Utbyggingspotensiale Eiendomsinngrep Kostnader Risiko- og sikkerhetsanalyse Oppsummering og anbefaling Medvirkning Særmøter Grunneiermøter Informasjon på internett Merknader ved varsel om oppstart Vurderte løsninger Planens virkninger Byplan Kulturminner Kjørende Gående og syklende Universell utforming Støy Livsløpsvurderinger Konsekvenser for næringslivet... 35

5 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 3 1 PLANENS FORMÅL Gjennomføringen av Ringgatas forlengelse er forankret i overordnede planer, kommuneplanen for Hamar og kommunedelplanen for Sør-Østre bydeler. Den siste ble vedtatt så sent som i 2007 og danner grunnlaget for en bestilling til utarbeidelse av reguleringsplan for tiltaket fra Hamars politikere. Kommunedelplanen for veg- og transport ble vedtatt i 2009 og legger føringer for utvikling av Hamar og bykjernen. Det legges i dette planarbeidet opp til en styrking av tilbudet til gående og syklende, samt forbedring av kollektivtilbudet i sentrum. Det er en overordnet målsetting å redusere transportmengden i sentrumsområdene blant annet gjennom på sikt å legge til rette for gode tilbud til syklende, sykkelparkering samt parkeringshus langs hovedvegnettet i ytterkant av bykjernen. Første trinn i denne utbyggingen settes i gang på Vestre Torg i Hovedvegnettet inn mot Hamar består av Stangevegen, Vangsvegen, Furnesvegen og Vognvegen, og med E6 som en slags ytre ringveg. Disse sentrumsrettede hovedvegene knyttes sammen av Ringgata som fordeler trafikk mellom disse og bydelene. I dette systemet mangler forbindelsen mellom Vangsvegen og Stangevegen. En komplettering av denne ringvegen vil, slik trafikkberegningene fra 2007 og 2013 viser, avlaste sentrumsområdene. Den indre sentrumsringen, Ring 1, dannes av Grønnegata. Mange byer har en ringgate som fordeler trafikken mellom hovedinnfartene og dermed skjermer sentrum og boliggater for uheldig trafikk. Vegsystemet i Hamar mangler en forbindelse mellom to av de viktige innfartsvegene, Vangsvegen og Stangevegen for å komplettere ringvegsystemet og øke lesbarheten i hovedvegnettet. Dette har i mange år ført til stor trafikk i Brugata og økt trafikk gjennom sentrum. Nå satser kommunen sterkt på å gjøre sentrum attraktivt, blant annet med å ruste opp Strandgata med prioritering av kollektivtransport og gående. Framkommeligheten for bilene reduseres og busser og gående og syklende prioriteres i større grad enn før. Samtidig vil en viktig tverrforbindelse over Stortorget stenges for trafikk. Det er derfor viktig å følge opp med en god helhetlig strategi for byen. Det at byen vokser gjør at vegsystemet må utvikles og tilpasses en framtidig situasjon. Ringgatas forlengelse er godt egnet til å betjene store og sentrale utbyggingsprosjekter som f eks Espern, Utstillingsplassen og Stadionområdet, i tillegg til allerede eksisterende virksomhet bl a langs Parkgata og Vangsvegen. Vegen vil også fungere som en viktig akse for fordeling av trafikk mellom hovedinnfartene inn mot sentrum og mot de vestre deler av byen. I tillegg til å betjene biltrafikk vil Ringgatas forlengelse etter planen få sykkelveg og bredt fortau med trær på begge sider, alternativt sykkelruter gjennom etablerte boliggater dersom tunnelalternativet velges. Vegsystemet for gående og syklende kan videreføres og gi en sammenheng videre gjennom Hamar park mot Stadion. Ringgatas forlengelse vil også fungere som adkomstveg til stadion, Briskeby gressbane og et betydelig antall arbeidsplasser langs Parkgata for trafikk fra Stangebrua. Gjennom etableringen av en ny bydel på Espern og med vedtaket om bru over jernbanen i Ringgatas forlengelse, vil trafikk nordover fra dette området dra nytte av at Ringgata kompletteres. Etablering av Ringgatas forlengelse har ligget som en premiss for nedklassifisering av Brugata til boliggate. Ringgatas forlengelse vil dermed bidra til at store deler av Briskebyen avlastes for

6 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 4 gjennomgangstrafikk og fremmedparkering og således øke bokvaliteten i dette området. Etablering av Ringgatas forlengelse vil samtidig åpne for at en rekke potensielle utbyggingsområder kan utvikles. Noen av disse har vært på vent i påvente av planavklaring. Formålet med reguleringen er å fastsette arealbruk for ny Ringgate og tilstøtende arealer i Briskebyen og Østbyen.

7 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 5 2 OVERORDNEDE PLANER OG FØRINGER Utsnittet viser kommuneplanens arealdel for Planen ble vedtatt og viser kommunestyrets vedtak om å etablere Ringgatas forlengelse i tunnel. 2.1 Gjeldende overordnede kommunale planer Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for sør-østre bydeler Kommunedelplanen for Sørøstre bydeler ble vedtatt Figur 1 Kommunedelplanens arealdel fra 2011 med Ringgata i tunnel. Figur 2 Utsnitt av kommunedelplanen for Sørøstre bydeler fra 2007 der Ringgatas forlengelse er planavklart.

8 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 6 I forkant av vedtaket forelå det to alternative løsninger for forlengelse av Ringgata; dagløsningen og tunnelløsningen. Kommunestyret vedtok planforslaget med Ringgata i tunnel. I samme plan ble hovedruter for sykkel definert. Ringgatas forlengelse er tenkt å inngå i denne strukturen slik skissa under viser Kommunedelplan for veg og transport Etter at kommunedelplanen for Sørøstre bydeler ble vedtatt i 2007 ble det utarbeidet en egen kommunedelplan for veg og transport for hele kommunen der bl a det overordnete vegsystemet i Hamar var tema. Trasé for Ringgatas forlengelse ble vedtatt som en komplettering av forbindelsesvegen mellom de store innfartsårene til Hamar. Planen ble behandlet og vedtatt av kommunestyret Figur 4 Utsnitt av kommunedelplanen for veg og transport som viser hovedruter for sykkel. Figur 3 Utsnitt av kommunedelplanen for veg og transport. Ringgatas forbindelse er vist i vedtatte plan med en videre forbindelse over jernbanen ut til det nye utbyggingsprosjektet på Espern Kommunedelplan for kulturminner Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer innenfor byvekstgrensen ble vedtatt Vegtiltaket berører flere områder definert innenfor verneklasser. Østbyen med verneklasse 1, dvs høy verneverdi som kulturmiljø og Briskebyen med verneklasse 2, middels verneverdi som kulturmiljø. I tillegg tangerer

9 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 7 området Smågårdene som er regulert til bevaring og klassifisert av Riksantikvaren som nasjonale verneinteresser i by. ulike varianter av vegnettet. I tillegg er dagens trafikkmengde beregnet og sammenliknet med gjennomførte tellinger av trafikk for å skape en tilnærmet riktig nullsituasjon. Beregningene er gjennomført på grunnlag av: Turproduksjon ut fra arealbruk (antall bosatte, arbeidsplasser, bilhold etc.) Turfordeling mellom soner (grunnkretser) Transporttilbudet (dagens kollektivtilbud og vegnett for nullsituasjonen) Modellen beregner billigste reiserute (drivstoff, prissetting av kjøretid og evt. bompenger) Prognose for bosatte og arbeidsplasser i 2030 (inkludert nye byggeområder) Figur 5 Utsnitt av kommunedelplanen for kulturminner fra Trafikkanalyse Generelt Hamar kommune har i samarbeid med Statens vegvesen utarbeidet trafikkanalyse for Hamar tettsted med hjelp fra konsulentfirmaet COWI. Det er laget en prognose for trafikkmengden i 2030 for 7 Trafikkanalysen er en såkalt regional transportmodell, på overordnet nivå. Modellen er egnet til å gi et bilde av trafikkmengden (gjennomsnittlig døgntrafikk, ÅDT) ved ulike varianter av vegnett. En kan også se virkninger av ny bebyggelse på vegnettet. Men modellen har en del begrensninger. Blant annet er den ikke egnet til å se endringer i trafikk i et begrenset område. Tall i beregningene kan derfor avvike noe fra konkrete trafikktellinger. Like fullt gir modellen nyttige opplysninger. Mer detaljert trafikkanalyse må gjennomføres hvis: En ønsker å se virkninger av ulike valg i et begrenset område (for eksempel sentrum) En ønsker å se virkninger av rushtidstrafikk på innfartsveger (overføring til andre veger) En ønsker å se virkninger av restriksjoner på biltrafikk og parkering

10 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Beregningsresultater Prognosen for 2030 viser at biltrafikken i tettstedet vil vokse med 24 % fra i dag uten tiltak på vegnettet (nullsituasjonen). Det er da forutsatt økt inntektsnivå i befolkningen, samme kollektivtilbud og samme vegnett som i dag. I skissene under er trafikk på hovedvegnettet vist i ulike scenarioer. Trafikken er vist som Årsdøgntrafikk, dvs sum trafikk i begge retninger fordelt over året. Trafikken i sentrum ligger på i overkant av kjøretøy i sum. Brugata har en belastning på i overkant av 2000 kjøretøy pr døgn. Situasjonen i 2030, uten tiltak på vegnettet men med forventet utbygging Dagens situasjon Figur 7 Trafikk på hovedvegnettet i 2030 uten spesielle tiltak på vegnettet men med prognoser for framtidig utbygging. Figur 6 Trafikk på hovedvegnettet i dagens situasjon, 2014, uten spesielle tiltak på vegnettet eller forutsetninger om framtidige utbygginger. Figuren viser trafikkbelastningen i 2030 basert på prognoser for trafikkøkning i perioden og prognoser for utbygging i regionen.

11 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 9 Situasjon 2030, med Ringgatas forlengelse og forventet utbygging Situasjon 2030, med veg i strandsonen, med 4-felts E6 og bom, uten Ringgatas forlengelse og forventet utbygging I forbindelse med utbygging av Strandsonen og Espern er det forslått å etablere en forbindelse mot sentrum i Strandsonen. Figur 8 Trafikk på hovedvegnettet i 2030 med Ringgatas forlengelse og med prognoser for framtidig utbygging. Trafikken i sentrum reduseres noe som en konsekvens av etableringen. Brugata avlastes betydelig, mens trafikken i Ringgata nord øker. Figur 9 Trafikk på hovedvegnettet i 2030 med ny veg i strandsonen og med prognoser for framtidig utbygging.e6 e bygd ut til 4-felt med bom. Trafikken i Åkersvikavegen reduseres noe, mens Brugata får en tilnærmet fordobling av dagens trafikk. Trafikkbelastningen i sentrum og Ringgata påvirkes ikke vesentlig av denne vegetableringen.

12 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 10 Situasjon 2030, med veg i strandsonen, 4-felts E6 med bom og med Ringgatas forlengelse og forventet utbygging Trafikkanalysen er en støtte til videre planlegging, selv om modellen har en del begrensninger. Hvis man lykkes i å få betydelig flere til å gå, sykle eller bruke buss og tog, vil veksten i biltrafikken bli mindre enn vist i rapporten. For mer detaljert informasjon henvises til rapporten fra COWI. Figur 10 Trafikk på hovedvegnettet i 2030 med ny veg i strandsonen, 4-felts E6med bom og Ringgatas forlengelse og med prognoser for framtidig utbygging. Trafikken i sentrum reduseres noe samtidig med at Ringgatas forlengelse får økt trafikkbelastning. Brugata får redusert trafikk, mens trafikken i Åkersvikavegen blir tilnærmet som i dag. Beregningene gir et bilde av situasjonen med de forutsetningene som er lagt inn. Med bompenger på E6 vil det overføres mer trafikk til byen enn skissene foran viser. Ringgatas forlengelse gir en stor forbedring av situasjonen i Brugata og begrenser trafikken gjennom sentrum. Med sentrum menes her summen av trafikk i Strandgata, Grønnegata og Østre gate. En utfordring er å motvirke ulempene med trafikkøkning i Ringgata forbi Rollsløkka skole.

13 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 11 3 TILTAKSBESKRIVELSE 3.1 Endringer fra 2007 I starten av planprosessen ble det sett på vegens beliggenhet på nytt og det ble besluttet å justere vegens beliggenhet noe vestover i forhold til vedtatt linje fra Skissa under viser vedtatt linje fra kommunedelplanen til høyre og med blå farge. Den reviderte traseen er vist med rød farge. Justeringen er gjort med følgende begrunnelse: Et ønske om å integrere tennisanlegget til Hamar park og skape grøntstrukturer og forbindelser langs den nye vegen. Utvide Hamar park til å omfatte forbindelse mellom St Olavsgate og Parkgata. Barnehagen har en begrenset konsesjon for drift, men justering av vegen lenger vekk fra denne vil bedre forholdene for utearealene dersom barnehagens drift opprettholdes. I byplansammenheng korresponderer den justerte linja bedre med eksisterende kvartalsstruktur langs Parkgata og treffer aksen fra stadion via Anne Disens veg. Den nye traséen treffer i skjæringspunktet med St. Olavsgate og Andreas Pedersens gate og gir en større ryddighet i bybildet og bedre oversikt for brukerne. Figur 11 Forskjellen mellom traséen fra 2007 og dagens planforslag. Foreslått løsning med rød signatur

14 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Ringgata Dagløsningen Det legges opp til et gateprofil med totalt 17,5 meter bredde og øvrig pågående og tilstøtende planarbeid forholder seg til denne bredden. Det har i innledende fase vært drøftet bruk av sykkelfelt eller om sykling skal integreres i de relativt romslige fortausbreddene. Det pågår også et planarbeid i Vangsvegen og detaljert planlegging i Stangevegen bl a i tilknytning til ny skysstasjon og adkomst til Espern. Vegens tverrsnitt må ses i sammenheng med dette planarbeidet, slik at man kommer ut med en helhetlig løsning for disse hovedvegene der et nytt element, sykkelfelt, skal integreres. Figur 12 Tverrsnitt av dagløsningen med 6,5 meter kjørebane, 1,5 meter sykkelfelt og 4 meter fortau på hver side. Total bredde 17,5 meter Figur 13 Plantegning som viser dagløsningen for Ringgatas forlengelse

15 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 13 Det er avsatt 6,5 meter bredde til kjørefelt med nødvendige breddeutvidelser i kurver. Til hver side og inn mot kantstein er det reservert 1,5 meter til sykkelfelt. På vinteren, med snødekke, kreves det godt vedlikehold for at sykkelfeltene skal være synlige i gatetverrsnittet. Det er satt av fortau med bredde 4,0 meter på hver side. Det er lagt opp til en egen sone for beplanting og møblering ut mot sykkelfeltene. Vertikalt følger dagløsningen eksisterende terreng mellom Stangevegen og tennisanlegget med 4% fall på sørsida og 3% fall på nordsida av St. Olavsgate. Vegen ligger over nivået på Utstillingsplassen ved tennisanlegget og tangerer terrenget først 100 meter lenger øst. Det legges opp til å beholde krysset med Østregate, Brugata og Andreas Pedersens gate. For Brugata pågår det planarbeid for å tilrettelegge for en mer boligtilpasset gate. Anleggsarbeidene der er planlagt startet sommeren Det må i den videre detaljeringen vurderes om det også bør planlegges spesielle grep i krysset Ringgata og Andreas Pedersens gate for å hindre uønsket trafikk. I hver ende av vegen, ved Parkgata og Stangevegen, legges det til rette for etablering av rundkjøring med diameter 32 meter. Sykkelfeltenes forløp gjennom rundkjøringene er ikke endelig avklart og må ses nærmere på ved videre detaljering. Ved kryssene anlegges fotgjengerfelt med terskelfrie kryssinger og ledelinjer. Det bør videre vurderes en markering av krysningspunktet i St.Olavsgate Andreas Pedersens gate som en prioritering av de mjuke trafikkantgruppene. Planløsningen viser videre gang- og sykkelvegforbindelser mellom Ringgata og Anne Disens veg, mellom Stangevegen og Brugata ved Østregate samt en forbindelse mellom St. Olavsgt via Hamar park (tennisanlegget) til Vangsvegen, (Scandic). Helhetsløsningen for møtet mellom veg, gang- og sykkelveger og park ved tennisanlegget må detaljeres nærmere bla annet med tanke på terrengmessige tilpasninger og sammenbindingen mellom de ulike vegtyper og tilpasning til en utvidet park. Figur 14 Lengdesnitt av dagløsningen. Stangevegen lengst til venstre i profilet.

16 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 14 Figur 15 Dagløsningen sett fra krysset mellom Parkgata og Anne Disensveg

17 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 15 Figur 16 Dagløsningen sett mot bebyggelsen i Briskebyen. Utstillingsplassen og Briskeby gressbane til venstre.

18 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Tunnelløsningen Som for dagløsningen legges det opp til et gateprofil med totalt 17,5 meter bredde. Sykkelfelt og fortau føres imidlertid ikke gjennom tunnelen, og her samt ved inn- og utkjøringssonen føres kun gatetverrsnittet med normal bredde 6,5 meter gjennom. Tunnellen etableres som løsmassetunnel og støpes i sin helhet i betong. Figur 17 Lengdesnitt av tunnelløsningen. Stangevegen lengst til venstre i profilet. Vertikalt ligger vegen relativt flatt i lengderetning med maks stigning i underkant av 1,5% Figur 18 Tverrsnitt av tunnelløsningen. Innvendig bredde 8,5 meter I hver ende av vegen, ved Parkgata og Stangevegen, legges det til rette for etablering av rundkjøring med diameter 32 meter. Sykkelfeltenes forløp gjennom rundkjøringene er ikke endelig avklart og må ses nærmere på ved videre detaljering. Det er vurdert å føre fortau og gang- og sykkelveg gjennom tunnelen. Vegvesenets normaler fraråder dette der det finnes alternative ruter. Kommunen har i tillegg sammen med vegvesenet gjort en kostnadsvurdering for utvidelse av tverrsnittet med sykkelbaner og evt også fotau. Merkostnaden ved et slikt tiltak vil minimum fordyre løsningen med et sted mellom 10 og 30 mill NOK. Ut fra dette ønsker kommunen at sykkelruter og tilbud til gående legges i dagen for alternativet med tunnel.

19 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 17 Det legges opp til å beholde krysset med Østregate og Brugata. Andreas Pedersens gate og St.Olavsgate reetableres på lokket av tunnelen. Ved kryssene anlegges fotgjengerfelt med terskelfrie kryssinger og ledelinjer. Planløsningen viser videre gang- og sykkelvegforbindelser mellom Ringgata og Anne Disens veg, mellom Stangevegen og Brugata ved Østregate samt en forbindelse mellom St. Olavsgt via Hamar park (tennisanlegget) til Vangsvegen, (Scandic). Helhetsløsningen for møtet mellom veg, gang- og sykkelveger og park ved tennisanlegget må detaljeres nærmere bla annet med tanke på terrengmessige tilpasninger og sammenbindingen mellom de ulike vegtyper og tilpasning til en utvidet park. Planforslaget viser murløsninger mellom tunnelen og Enerhaugvegen for å ta opp høydeforskjellen mellom anlegget og sideterreng. Gang- og sykkelveger er på tunnelstrekningen tenkt ført gjennom eksisterende boliggater for å knytte systemet sammen. Etablering av parallelle sykkelfelt gjennom tunnel er vurdert, men løsningen er lagt til side da dette vil øke kostnadene ved alternativet, samtidig som at dette ikke er i tråd med normerte løsninger der det finnes alternative traséer i dagen (jfr vegvesenets håndbøker). Figur 19 Plantegning som viser tunnelløsningen for Ringgatas forlengelse

20 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 18 Figur 20 Tunnelløsningen sett fra krysset mellom Parkgata og Anne Disensveg

21 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 19 Figur 21 Tunnelløsningen sett mot bebyggelsen i Briskebyen. Utstillingsplassen og Briskeby gressbane til venstre.

22 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Utbyggingspotensiale Generelt En utbygging av Ringgatas forlengelse vil, samtidig som det blir behov for sanering av boliger og innløsning av eiendommer, åpne for en framtidig utvikling av arealene langs den nye vegforbindelsen. Det er parallelt med planarbeidet for Ringgata igangsatt regulering av arealer på Utstillingsplassen. Det er tidligere også fremmet et forslag for utnyttelse av arealene på tomta som i dag huser Hamar Bilutleie. Denne planen er foreløpig lagt til side og arealene vil innlemmes i reguleringsplanen for ny Ringgate i en ny form. Figur 22 Forslag til reguleringsplan for del av Utstillingspalssen. (Narud-Stokke Wiig/ASH arkitekter) Utstillingsplassen Utstillingsplassen as har fremmet reguleringsplanforslag for et område på Utstillingsplassen. Hensikten med reguleringen er å legge til rette for etablering av bebyggelse knyttet til kontor og forretning med tilhørende parkeringsarealer for å dekke eget parkeringsbehov. Videre skal det tilrettelegges for gode uteområder med grøntstruktur, samt gode gang- og sykkelforbindelser, særlig med tanke på trygg skolevei, for å knytte de sørøstre bydeler (Østbyen og Briskebyen) sammen med områder vest og nord for planområdet (bl.a. Rollsløkka skole). Figur 23 Illustrasjon som følger reguleringsplanforslaget Ny Ringgate til venstre. (Narud-Stokke Wiig/ASH arkitekter)

23 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 21 parkeringskravet, som utløses for bebyggelsen. Etter kommunedelplan for veg og transport er innfartsparkering planlagt her Sæterløkka Det er foreslått en løsning med bebyggelse på Sæterløkka. Dette er en endring i forhold til kommunedelplanen for Sørøstre bydeler fra Bebyggelse vil styrke gaterommet i Parkgata, og Hamar park vil tydeligere framstå som et definert parkrom i en tett by. Det planlegges også en gang- og sykkelveg gjennom parken, som skal fungere som en naturlig forbindelse i rett linje mellom Anne Diesens veg og Ringgatas forlengelse. Det stilles krav om at den nye bebyggelsen som planlegges med fasader mot Hamar park blir lagt til rette med funksjoner som kan styrke forholdet til parken på bakkeplan, som kafé, galleri, barnehage eller aktivitetssenter. Det kan også være ønskelig å plassere offentlige funksjoner i tilknytning til parken. Det er viktig at det blir et levende miljø med boliger og aktiviteter i området og at dette kan bidra til å skape et attraktivt parkområde hvor folk føler seg trygge. Figur 24 Situasjonsplan som følger reguleringsplanforslaget, med planlagt ny Ringgate og rundkjøring i kryss med Parkgata. (Narud-Stokke Wiig/ASH arkitekter) Hamar bilutleie Eiendommen, som berører to kvartaler, kan bebygges med kvartalsstruktur. Et standard Hamarkvartal med karrébebyggelse i 4-5 etasjer og med åpne gårdsrom vil kunne gjennomføres uten krav til detaljregulering. Kommuneplanens bestemmelser med kvalitets- og funksjonskrav vil være styrende. I de to kvartalene skal det legges til rette for innfartsparkering under bakken i tillegg til Omformingsområder langs ny gate Områdene inntil ny gate reguleres for omforming til bolig, kontor og næringsformål. Dette skal bidra til at bebyggelsen langs gata over tid kan endres slik at den forholder seg bedre til den nye gata som et byrom og som en skjerm mot villaområdene bak. Det blir viktig å lage gode overganger mellom denne bebyggelsen og områdene bak, der høyder tilpasses omgivelsene og grønnstruktur blir ivaretatt.

24 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Grønne forbindelser Hamar park er inkludert i reguleringsarbeidet for Ringgatas forlengelse for å sikre en god overgang og for å styrke nye grønne ferdselsårer gjennom området. Det etableres ei grønn rute for gående og syklende med ny gang- og sykkelveg i en akse mellom Stangevegen og Anne Diesens veg. Tennisanlegget vil bli så berørt av Ringgatas forlengelse at det blir behov for å finne erstatningsareal et annet sted i byen. Dette er i tråd med intensjonene i kommunedelplan Sørøstre bydeler fra 2007 og vil bli sikret som en rekkefølgebestemmelse i planen. Langs forlengelsen av Ringgata skal det etableres brede fortau med trerekker, og det blir flere steder mulig å etablere mindre parker på sidearealer inntil gata. 3.4 Vurderte løsninger I planarbeidet har det vært behov for gjøre vurderinger av enkeltelementer ved planløsningene. I dette arbeidet er det blant annet gjort nærmere vurderinger av adkomstforholdene til smågårdene og muligheten for etablering av bydelstorg Smågårdene Kombinasjonen av mange utkjøringer og behov for støytiltak langs Brugata mot smågårdene vil by på en rekke utfordringer da planen skal detaljeres ytterligere på neste plannivå. Mange utkjøringer langs en trafikkert hovedgate bør unngås hvis mulig, og alternativer som for eksempel adkomst via/kjøring på fortau er vurdert som en av løsningene for boligene ut mot Brugata. En eventuell etablering av adkomstveg i bakkant av husrekka vil ikke la seg gjøre uten å flytte eller rive noen av uthusene eller boligene og anses derfor ikke å være aktuelt. Figur 25 Dagens utkjøringer til Brugata fra smågårdene. For å begrense trafikk som krysser fortau er det fra kommunens side lansert et forslag til felles garasjeanlegg på tomta på nordsiden av husene. Tomta er kommunens eiendom og løsningen vil bli drøftet med grunneierne.

25 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse Møtet Hamar park Ringgata Utstillingsplassen Knutepunktet i møtet mellom Hamar park, Ringgata og Utstillingsplassen kan bli et viktig samlingspunkt i bydelen. Hamar kommune har derfor i tilknytning til planarbeidet vurdert muligheten for etablering av et bydelstorg her. Dagløsningen En dagløsning for Ringgata gir mulighet for et torg i området der gata møter tennisanlegget og Hamar Park. Torgets plassering i byen er sentral og kan bidra til en bedre forbindelse mellom Briskebyen, Østbyen og sentrum. Et slikt bydelstorg kan være et møtested for folk i nærmiljøet og bidra til i større grad å aktivisere Hamar Park. Sykkelveger gjennom torget og parken vil gjøre parken og området til en mer naturlig gjennomfartsåre for syklister og gående, også for skolebarn som skal fra Østbyen mot Børstad. En sentral kafé som strekker seg ut på torget kan bidra til å aktivisere torget og skape en møteplass. Dagens tennisanlegg ligger på et lavt punkt i terrenget og dette området kan være et naturlig sted å samle opp vann fra torget og områdene rundt og skape et damanlegg med vegetasjon. Der har man muligheten til å infiltrere og rense overvann fra vegen og torget. Dammen kan nyttes til skøyteis på vinteren. Figur 26 Illustrasjonen viser mulig etablering av garasjeanlegg for de 4 husene i smågårdene som vender ut mot Brugata. (Ingvill Sveen, Hamar kommune).

26 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 24 gangveg. I det man som syklist møter torget, vil man sykle på torgdekket og må innrette seg etter de aktiviteter som foregår her. Syklister må ha frie siktlinjer for å ivareta sikkerheten. Langsmed Ringgata bør man også se på muligheten for å håndtere overvann fra veg lokalt framfor å lede det inn i rørsystemer. Man kan slik begrense mengden forurenset vann som slippes ut i Mjøsa og oppnå en høyere miljøprofil. Figur 27 Illustrasjonen viser mulig etablering av bydelstorg ved dagløsningen. (Randi Engan, Hamar kommune). I skissen er det tegnet inn en brygge mot skrenten hvor det kan være mulig å gå, sitte og oppholde seg, også for rullestoler. Dette området er vestvendt og har gode solforhold på formiddagen. Brygga kan fungere som en praktisk sittekant når man har skøyteis på vinteren. Vegetasjon, pullerter og/eller benker kan skape skjerming av torget mot Ringgata og hindre biler i å kjøre inn på torget. Torget markeres med dekke som skiller seg fra veg og Figur 28 3D-perspektiv med dam, brygge og gang og sykkelveg. (Randi Engan, Hamar kommune).

27 Planbeskrivelse Ringgatas forlengelse 25 Tunnelløsningen En løsning der Ringgata går inn i tunnel vil skape en annen situasjon i området ved tennisanlegget. Veien vil skjære seg ned i terrenget og man får en mur langs vegen der man vil måtte ha et høyt gjerde som sikkerhet og skjerming. Et gjerde kan beplantes for å skape ytterligere skjerming og en mer lun atmosfære. Skissen viser også en trerekke langs kanten for å skape ytterligere skjerming for torget. Ellers kan torget utformes på lignende måte som ved dagløsningen. for syklister og gående ettersom man ikke kan sykle eller gå langs Ringgata gjennom tunnelen. Også i dette alternativet er det mulig å etablere en dam ved tennisanlegget med de kvaliteter som det fører med seg som beskrevet i dagløsningen. Figur 29 Illustrasjonen viser mulig etablering av bydelstorg ved tunnelløsningen. (Randi Engan, Hamar kommune). Ved en tunnelløsning vil det være mer hensiktsmessig å trekke torget noe tilbake og innover mot Hamar Park i stedet for utover mot Ringgata. Torget vil kanskje være et enda viktigere krysningspunkt