MØTEPROTOKOLL. Fellesnemnd

Transkript

1 SENJA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Fellesnemnd Møtested: Gryllefjord, kommunehuset Møtedato: Tid: 14:00 15:50 Leder Jan Fredrik Jenssen Nestleder Fred O. Flakstad Medlem Gunnleif Alfredsen Medlem Elin Byberg FO Medlem Grete Sebulonsen Medlem Jon Kvistad Medlem Kjetil Johnsen FO Medlem Anne Britt Fallsen Medlem Birgit Andreassen Medlem Margareth Edvardsen FO Medlem Gunnar Magnus Torgersen Medlem Marit Stubberud Hanssen Medlem Roar Åge Jakobsen Medlem Geir Inge Sivertsen Medlem Guttorm Nergård FO Medlem Eli-Ann Andreassen Jensen Medlem Jan Harald Jansen Medlem Helge Leikvik Medlem Hildegunn Simonsen Medlem Ove Nygård FO Medlem Medlem Tine Karlsen Tonni Varamedlem Varamedlem Elisabeth Rognli Ole Roger Storås Møter for Elin Byberg Møter for Kjetil Johnsen Fra adm. (evt. andre): Fylkesmann Elisabeth Aspaker, Jan Peder Andreassen, Leder Psu Otto Jakobsen, Hogne Eidissen, Alf Rørbakk, Lena Hansson, Tore Jan Gjerpe, Bjørn Fredriksen, Innkalling: Merknader: Innkalling og saksliste enstemmig vedtatt Tilleggssak 22/17 tas in på sakskartet Behandlede saker: Sak 12/17 22/17 Underskrifter: Til å godkjenne protokollen ble valgt: Jon Kvistad og Birgit Andreassen

2 Vi godkjenner at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Vangsvik, Jan Fredrik Jenssen Jon Kvistad Birgit Andreassen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer

3 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/17 17/1289 ORIENTERINGSSAK - SAZZA NATUR- OG KULTURSENTER TRANØY KOMMUNES NÆRINGSFYRTÅRN 13/17 17/605 SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE 14/17 17/1306 HØRING - INVESTERINGSBUDSJETTER BERG, LENVIK, TORSKEN OG TRANØY 15/17 17/1290 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN FOR PROSJEKT SENJA KOMMUNE 16/17 17/972 DELPROSJEKT 7.1 POLITISK ORGANISERING AV SENJA KOMMUNE 17/17 17/1022 OMSTILLINGSAVTALE VED OVERGANG TIL SENJA KOMMUNE 18/17 17/1022 MAL FOR KARTLEGGINGSSAMTALE 19/17 17/1112 HØRING - KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL VERDI 20/17 17/1239 ENDRING AV VEGNAVN I BERG, LENVIK, TORSKEN OG TRANØY SOM FØLGE AV KOMMUNESAMMENSLÅING TIL SENJA KOMMUNE 21/17 17/323 MØTEPLAN 2018 SENJA KOMMUNE 22/17 17/317 REGLEMENT OM DEKKING AV UTGIFTER, ØKONOMISKE TAP OG MØTEGODTGJØRING DELPROSJEKTENE

4 12/17 ORIENTERINGSSAK - SAZZA NATUR- OG KULTURSENTER TRANØY KOMMUNES NÆRINGSFYRTÅRN Fellesnemnda takker for orienteringen gitt i møtet, og støtter initiativet om å søke midler fra KMD til ordning med forenkling av utmarksforvaltningen. Ordningen forutsettes å gjelde fra 2018 og for framtidig Senja kommune (nåværende Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner). Behandling: Omforent forslag til vedtak, nytt pkt 2: Fellesnemda søker godkjenning av Sazza som autorisert naturhus og nasjonalt naturog kultursenter. 1. Fellesnemnda takker for orienteringen gitt i møtet, og støtter initiativet om å søke midler fra KMD til ordning med forenkling av utmarksforvaltningen. Ordningen forutsettes å gjelde fra 2018 og for framtidig Senja kommune (nåværende Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner). 2. Fellesnemda søker godkjenning av Sazza som autorisert naturhus og nasjonalt natur- og kultursenter. 13/17 SØKNAD OM PROSJEKTSTØTTE Fellesnemnda bidrar med prosjektledelse og kontorhold for prosjektledelse til Senja kirkelige fellesnemnd. Fellesnemnda bevilger kr ,- til kirkelig fellesnemnd sitt arbeid, fordelt over tre år og i samsvar med oppstillingen i saksframlegget. Behandling: Omforent forslag; endring av beløp til ,-. Fellesnemnda bidrar med prosjektledelse og kontorhold for prosjektledelse til Senja kirkelige fellesnemnd. Fellesnemnda bevilger kr ,- til kirkelig fellesnemnd sitt arbeid, fordelt over tre år og i samsvar med oppstillingen i saksframlegget.

5 14/17 HØRING - INVESTERINGSBUDSJETTER BERG, LENVIK, TORSKEN OG TRANØY Fellesnemnda tar de fremlagte oversiktene for investeringer i de fire kommunene for 2018 og 2019 til orientering. Det bes om en mere detaljert gjennomgang av de økonomiske konsekvensene av kommunenes låneopptak i forhold til utfordringer på drift og utfordringer for avgiftsgrunnlaget på VARsektoren i forkant av budsjettene for Fellesnemnda tar de fremlagte oversiktene for investeringer i de fire kommunene for 2018 og 2019 til orientering. Det bes om en mere detaljert gjennomgang av de økonomiske konsekvensene av kommunenes låneopptak i forhold til utfordringer på drift og utfordringer for avgiftsgrunnlaget på VAR-sektoren i forkant av budsjettene for /17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN FOR PROSJEKT SENJA KOMMUNE Fellesnemnda godkjenner forslag til rammebudsjett/økonomiplan for prosjektet for perioden Fellesnemnda ber om at det til hvert møte legges fram en økonomirapport som viser forbruk på rammenivå med prognose for utviklingen og forslag til budsjettregulering dersom dette viser seg nødvendig. Fellesnemnda godkjenner forslag til rammebudsjett/økonomiplan for prosjektet for perioden Fellesnemnda ber om at det til hvert møte legges fram en økonomirapport som viser forbruk på rammenivå med prognose for utviklingen og forslag til budsjettregulering dersom dette viser seg nødvendig.

6 16/17 DELPROSJEKT 7.1 POLITISK ORGANISERING AV SENJA KOMMUNE Forslag til politisk organisering av Senja kommune fra delprosjekt 7.1, organisering, legges til grunn for det videre arbeidet. Organiseringen må følges opp gjennom politisk reglement og delegasjon. For de underutvalg som mangler avklaring om representasjon og mandat, må dette utarbeides i samarbeid med berørte parter. Behandling: PSU-forslag til vedtak: Forslag til politisk organisering av Senja kommune fra delprosjekt 7.1, organisering, legges til grunn for det videre arbeidet. Organiseringen må følges opp gjennom politisk reglement og delegasjon. For de underutvalg som mangler avklaring om representasjon og mandat, må dette utarbeides i samarbeid med berørte parter. Det opprettes HMSutvalg som underutvalg til AMU. AMU skal ligge under den administrative organiseringen. Det vil også gjelde HMS-utvalg som er foreslått inn som utvalg under AMU. AMU tas dermed ut som utvalg under formannskapet. Votering: enstemmig Forslag til politisk organisering av Senja kommune fra delprosjekt 7.1, organisering, legges til grunn for det videre arbeidet. Organiseringen må følges opp gjennom politisk reglement og delegasjon. For de underutvalg som mangler avklaring om representasjon og mandat, må dette utarbeides i samarbeid med berørte parter. Det opprettes HMSutvalg som underutvalg til AMU. AMU skal ligge under den administrative organiseringen. Det vil også gjelde HMS-utvalg som er foreslått inn som utvalg under AMU. AMU tas dermed ut som utvalg under formannskapet. 17/17 OMSTILLINGSAVTALE VED OVERGANG TIL SENJA KOMMUNE Omstillingsavtale datert mellom partene i arbeidslivet ved overgang til Senja kommune, godkjennes. Behandling: Vedtak i Partssammensatt utvalg, , sak 19/17: Omstillingsavtale datert mellom partene i arbeidslivet ved overgang til Senja kommune, godkjennes med følgende endringer: Ansatte som får en betydelig økt arbeidsreise (reisetiden hjem arbeidssted øker med mer enn 40 minutter hver vei i forhold til dagens reisetid).

7 1. Ansatte skal ha tilbud om fjernarbeidsplass med utgangspunkt i sin nåværende oppmøteplass. 2. Ansatte som ønsker å tiltre annet oppmøtested, skal kunne forhandle og innvilges særskilte tilrettelegginger eller kompensasjon i en overgangsfase. Overgangsfasen vurderes individuelt, men skal ikke settes lenger enn til (skal vare så lenge Senja kommune mottar tilskudd, dvs 15 år). 3. Ansatte med redusert arbeidsevne skal bli hensynstatt ved endring av oppmøtested. 11: Sluttvederlag Forslag til vedtak med følgende tillegg: Siste setning: Godkjent rammeavtale for sluttvederlag legges til grunn for alle sluttavtaler samt at forslag til sluttavtaler legges fram for PSU. Votering: enstemmig Forslag fra Jan Harald Jansen, Berg kommune: Avtalen gjelder fra vedtaksdato. Votering; enstemmig Omstillingsavtale datert mellom partene i arbeidslivet ved overgang til Senja kommune, godkjennes med følgende endringer: Ansatte som får en betydelig økt arbeidsreise (reisetiden hjem arbeidssted øker med mer enn 40 minutter hver vei i forhold til dagens reisetid). 1. Ansatte skal ha tilbud om fjernarbeidsplass med utgangspunkt i sin nåværende oppmøteplass. 2. Ansatte som ønsker å tiltre annet oppmøtested, skal kunne forhandle og innvilges særskilte tilrettelegginger eller kompensasjon i en overgangsfase. Overgangsfasen vurderes individuelt, men skal ikke settes lenger enn til (skal vare så lenge Senja kommune mottar tilskudd, dvs 15 år). 3. Ansatte med redusert arbeidsevne skal bli hensynstatt ved endring av oppmøtested. 11: Sluttvederlag Forslag til vedtak med følgende tillegg: Siste setning: Godkjent rammeavtale for sluttvederlag legges til grunn for alle sluttavtaler samt at forslag til sluttavtaler legges fram for PSU. Avtalen gjelder fra vedtaksdato. 18/17 MAL FOR KARTLEGGINGSSAMTALE Psu forslag til vedtak:

8 DP 8.2 gis fullmakt til å fastsette mal for kartleggingssamtale med ansatte som får vesentlig endring i arbeidssted og/eller innhold i stillingen. Mal fastsettes endelig når innplasseringsdokumentet er vedtatt. DP 8.2 gis fullmakt til å fastsette mal for kartleggingssamtale med ansatte som får vesentlig endring i arbeidssted og/eller innhold i stillingen. Mal fastsettes endelig når innplasseringsdokumentet er vedtatt. 19/17 HØRING - KULTURHISTORISKE LANDSKAP AV NASJONAL VERDI Fra nyttår 2020 er kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy planlagt slått sammen til en kommune. Forslaget fra Riksantikvaren om «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms» som er lagt ut på høring vil være av stor betydning for den fremtidige Senja kommune. De fire kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken har derfor samarbeidet om en felles uttalelse og vil gi følgende merknad til høringen: Området Senjas Vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap er for stort og udifferensiert og må vurderes på nytt. Retningslinjer knyttet opp mot området må revideres. Kommunen er bekymret for at registreringen av Senjas Vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap slik den fremstår i høringsutkastet vil legger føringer som hindre samfunns- og næringsutvikling i den nye kommunen. Området som er foreslått er svært omfattende. Området omfatter nærmest alt landareal i to av Senjas fire kommuner sammen med store sjøarealer. I tillegg er sjøarealer i Tranøy og Harstad kommune tatt med. Det 1116,8 km 2 arealet er det største sammenhengende området i registreringen i Troms fylke. Til sammenligning er det ingen områder over 200 km 2 i de to foregående kartleggingene fra Hordaland og Østfold. Det er korrekt som det beskrives i teksten at de rike naturressursene har lagt grunnlag for befolkning i området langt tilbake. Det har gitt mange historiske spor i området, en historie som kommunene er sterkt bevisst. Både Berg og Torsken kommune har kulturminneplaner som er vedtatt i 2016 og (Berg: På sporet av kommunens framtidige utvikling, Torsken kulturminneplan for ). En bedre dialog med kommunen underveis i prosessen kunne kanskje vært med på å nyansere resultatet av registreringen i større grad enn det som er blitt resultatet. Beskrivelsen i området reflekterer i liten grad nyansene og tidsspennet i det som finnes i det kulturhistoriske landskapet. Det differensieres ikke mellom områder av spesiell interesse og stor tetthet av kulturminner og områder med mindre eller ingen kulturminner. Sjøareal, landområder, fjell synes alt å være av lik verdi. Eksisterende planer eller verneområder for natur og kulturmiljø drøftes ikke. Innenfor området finnes det for eksempel allerede 4 områder som har status landskapsvernområder med dyrelivsfreding, et naturreservat, et plantefredningsområde, en nasjonalpark og et felt med helhetlig kulturlandskap i tillegg til en rekke enkeltstående funn. Ingen av disse områdene pekes ut som viktigere enn andre

9 områder. Riksantikvaren sier selv i retningslinjene at det kan være behov for å differensiere forvaltningen av områdene, men gir ingen eksempel på hvordan det bør differensieres. Å legge hensynssone over hele det området slik det er foreslått er ikke aktuelt for kommunene. Området Senjas vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap må derfor gis en ny vurdering både i forhold til områdets omfang og hva som skal omfattes av begrepet nasjonalt viktig kulturhistorisk landskap. Bosetningen på Senjas vestkyst består i 2017 av aktive lokalsamfunn med levende næringsaktivitet og industri basert på de samme naturressursene som i historisk tid. Her finnes flere eksempler både innenfor gruvedrift og i sjømatsammenheng hvor ny og gammel aktivitet ligger side ved side. Muligheten for å vise tidsdybde gjennom å sette kulturminner i kontekst er ikke nevnt i høringsutkastet. Å bo og jobbe i en region med lange tradisjoner og mange spor etter de som har gått foran kan gi næring til både identitet og stolthet forutsatt at vi forvalter det historiske på en måte som ikke hindrer videreutvikling av samfunnet. Kommunene er derfor kritisk til at viktige organisasjoner som Sjømat Norge, Norske sjømatbedrifters landsforening og Fiskarlaget ikke er på høringslisten. Kommunene er også kritisk til at dialogen underveis i prosessen har vært mangelfull. På Senjas vestside er utnyttelse av naturressurser viktig både i et lokalt, regional og nasjonalt perspektiv. Fiskeri, havbruk, gruvedrift og turisme er næringer som danner levegrunnlag for lokalsamfunnet, regionene og nasjonen. Sjømatregion Senja er mer enn et begrep, og fiskeri og havbruk utgjør en meget viktig del av regionens vekstkraft. For nærmere beskrivelse av sjømatnæringen viser vi til uttalelse fra Sjømatklyngen Senja som beskriver sjømatnæringens tilstedeværelse og betydning i området. Skaland grafittverk er en av verdens rikeste grafittgruver og Norges eneste gruve hvor det utvinnes grafitt i dag. I tillegg til de tradisjonelle næringene er reiselivet i regionen i vekst og ett av de mest attraktive områdene er nettopp vestsiden av Senja. Alle disse næringene gir grunnlag for en rekke bedrifter innen leverandør- og serviceindustrien på Senja og i resten av Norge. Det er en forutsetning for alle næringsaktørene i området at det finnes mulighet for å videreutvikle bedriftene og at det kan bygges infrastruktur som veier og kraftlinjer i området. Ikke minst er det viktig at folk som ønsker å bo og jobbe her får anledning til det. Kommunene er sterkt bekymret for at Riksantikvarens kartlegging og anbefaling til retningslinjer legger føringer som vil hindre samfunns- og næringsutvikling på Senjas vestkyst og dermed også utviklingen av den nye Senja kommune. Kommunene ønsker ikke mer overnasjonal styring, restriksjoner og vern på bekostning av forvaltning tuftet på lokal kunnskap og vurderingsevne. Dagens fire kommuner og den fremtidige Senja kommune er og vil være opptatt av å ta vare på den viktige natur- og kulturarven som vi forvalter, men det må gjøres på en måte som er bærekraftig i forhold til fremtidig utvikling av næringsliv og bosetting. Eksisterende og nye bosettinger og nåværende og framtidig næringsaktivitet må kunne utvikles uavhengig av om området gis status som kulturhistorisk landskap. Retningslinjene som foreslås synes i for stor grad å gå ut på å konservere området og gir lite eller ingen rom for utviklingen av de eksisterende samfunnene i området. Riksantikvaren sier i følgeskrivet at endringer i områdene ikke er uønsket, men forslaget til retningslinjer for forvaltning av Senjas Vestkyst mener vi reflekterer det motsatte. Vi ønsker derfor at Riksantikvaren reviderer retningslinjene for forvaltning slik at det tydelig fremgår at det skal være rom for: å bygge i LNFR-områder hvor det ikke er mange fredede kulturminner å bygge ny bolig- og fritidsbebyggelse i området å bygge i annen struktur og skala enn eksisterende bebyggelse i områder som ikke har viktige historiske kulturminner, særlig gjelder dette i forhold til næringsvirksomhet

10 å bygge i moderne stil som tar hensyn til natur og kulturmiljø å etablere tiltak i sjøen rundt øyværene, så fremt disse ikke skader de kulturhistoriske verdiene i området. At bruksendring av eksisterende bebyggelse vil være å foretrekke fremfor ny fritidsbebyggelse bør fjernes fra retningslinjene. Kommunene bidrar gjerne i den videre prosessen med å revidere høringsutkastet og håper Riksantikvaren vil være åpen for videre dialog med i det videre arbeidet. Behandling: Det gis høringssvar med uttrekk av essensen i vedtaket. Fra nyttår 2020 er kommunene Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy planlagt slått sammen til en kommune. Forslaget fra Riksantikvaren om «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Troms» som er lagt ut på høring vil være av stor betydning for den fremtidige Senja kommune. De fire kommunene Berg, Lenvik, Tranøy og Torsken har derfor samarbeidet om en felles uttalelse og vil gi følgende merknad til høringen: Området Senjas Vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap er for stort og udifferensiert og må vurderes på nytt. Retningslinjer knyttet opp mot området må revideres. Kommunen er bekymret for at registreringen av Senjas Vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap slik den fremstår i høringsutkastet vil legger føringer som hindre samfunns- og næringsutvikling i den nye kommunen. Området som er foreslått er svært omfattende. Området omfatter nærmest alt landareal i to av Senjas fire kommuner sammen med store sjøarealer. I tillegg er sjøarealer i Tranøy og Harstad kommune tatt med. Det 1116,8 km 2 arealet er det største sammenhengende området i registreringen i Troms fylke. Til sammenligning er det ingen områder over 200 km 2 i de to foregående kartleggingene fra Hordaland og Østfold. Det er korrekt som det beskrives i teksten at de rike naturressursene har lagt grunnlag for befolkning i området langt tilbake. Det har gitt mange historiske spor i området, en historie som kommunene er sterkt bevisst. Både Berg og Torsken kommune har kulturminneplaner som er vedtatt i 2016 og (Berg: På sporet av kommunens framtidige utvikling, Torsken kulturminneplan for ). En bedre dialog med kommunen underveis i prosessen kunne kanskje vært med på å nyansere resultatet av registreringen i større grad enn det som er blitt resultatet. Beskrivelsen i området reflekterer i liten grad nyansene og tidsspennet i det som finnes i det kulturhistoriske landskapet. Det differensieres ikke mellom områder av spesiell interesse og stor tetthet av kulturminner og områder med mindre eller ingen kulturminner. Sjøareal, landområder, fjell synes alt å være av lik verdi. Eksisterende planer eller verneområder for natur og kulturmiljø drøftes ikke. Innenfor området finnes det for eksempel allerede 4 områder som har status landskapsvernområder med dyrelivsfreding, et naturreservat, et plantefredningsområde, en nasjonalpark og et felt med helhetlig kulturlandskap i tillegg til en rekke enkeltstående funn. Ingen av disse områdene pekes ut som viktigere enn andre områder. Riksantikvaren sier selv i retningslinjene at det kan være behov for å differensiere forvaltningen av områdene, men gir ingen eksempel på hvordan det bør differensieres. Å legge hensynssone over hele det området slik det er foreslått er ikke aktuelt for kommunene.

11 Området Senjas vestkyst som nasjonal viktig kulturhistorisk landskap må derfor gis en ny vurdering både i forhold til områdets omfang og hva som skal omfattes av begrepet nasjonalt viktig kulturhistorisk landskap. Bosetningen på Senjas vestkyst består i 2017 av aktive lokalsamfunn med levende næringsaktivitet og industri basert på de samme naturressursene som i historisk tid. Her finnes flere eksempler både innenfor gruvedrift og i sjømatsammenheng hvor ny og gammel aktivitet ligger side ved side. Muligheten for å vise tidsdybde gjennom å sette kulturminner i kontekst er ikke nevnt i høringsutkastet. Å bo og jobbe i en region med lange tradisjoner og mange spor etter de som har gått foran kan gi næring til både identitet og stolthet forutsatt at vi forvalter det historiske på en måte som ikke hindrer videreutvikling av samfunnet. Kommunene er derfor kritisk til at viktige organisasjoner som Sjømat Norge, Norske sjømatbedrifters landsforening og Fiskarlaget ikke er på høringslisten. Kommunene er også kritisk til at dialogen underveis i prosessen har vært mangelfull. På Senjas vestside er utnyttelse av naturressurser viktig både i et lokalt, regional og nasjonalt perspektiv. Fiskeri, havbruk, gruvedrift og turisme er næringer som danner levegrunnlag for lokalsamfunnet, regionene og nasjonen. Sjømatregion Senja er mer enn et begrep, og fiskeri og havbruk utgjør en meget viktig del av regionens vekstkraft. For nærmere beskrivelse av sjømatnæringen viser vi til uttalelse fra Sjømatklyngen Senja som beskriver sjømatnæringens tilstedeværelse og betydning i området. Skaland grafittverk er en av verdens rikeste grafittgruver og Norges eneste gruve hvor det utvinnes grafitt i dag. I tillegg til de tradisjonelle næringene er reiselivet i regionen i vekst og ett av de mest attraktive områdene er nettopp vestsiden av Senja. Alle disse næringene gir grunnlag for en rekke bedrifter innen leverandør- og serviceindustrien på Senja og i resten av Norge. Det er en forutsetning for alle næringsaktørene i området at det finnes mulighet for å videreutvikle bedriftene og at det kan bygges infrastruktur som veier og kraftlinjer i området. Ikke minst er det viktig at folk som ønsker å bo og jobbe her får anledning til det. Kommunene er sterkt bekymret for at Riksantikvarens kartlegging og anbefaling til retningslinjer legger føringer som vil hindre samfunns- og næringsutvikling på Senjas vestkyst og dermed også utviklingen av den nye Senja kommune. Kommunene ønsker ikke mer overnasjonal styring, restriksjoner og vern på bekostning av forvaltning tuftet på lokal kunnskap og vurderingsevne. Dagens fire kommuner og den fremtidige Senja kommune er og vil være opptatt av å ta vare på den viktige naturog kulturarven som vi forvalter, men det må gjøres på en måte som er bærekraftig i forhold til fremtidig utvikling av næringsliv og bosetting. Eksisterende og nye bosettinger og nåværende og framtidig næringsaktivitet må kunne utvikles uavhengig av om området gis status som kulturhistorisk landskap. Retningslinjene som foreslås synes i for stor grad å gå ut på å konservere området og gir lite eller ingen rom for utviklingen av de eksisterende samfunnene i området. Riksantikvaren sier i følgeskrivet at endringer i områdene ikke er uønsket, men forslaget til retningslinjer for forvaltning av Senjas Vestkyst mener vi reflekterer det motsatte. Vi ønsker derfor at Riksantikvaren reviderer retningslinjene for forvaltning slik at det tydelig fremgår at det skal være rom for: å bygge i LNFR-områder hvor det ikke er mange fredede kulturminner å bygge ny bolig- og fritidsbebyggelse i området å bygge i annen struktur og skala enn eksisterende bebyggelse i områder som ikke har viktige historiske kulturminner, særlig gjelder dette i forhold til næringsvirksomhet å bygge i moderne stil som tar hensyn til natur og kulturmiljø

12 å etablere tiltak i sjøen rundt øyværene, så fremt disse ikke skader de kulturhistoriske verdiene i området. At bruksendring av eksisterende bebyggelse vil være å foretrekke fremfor ny fritidsbebyggelse bør fjernes fra retningslinjene. Kommunene bidrar gjerne i den videre prosessen med å revidere høringsutkastet og håper Riksantikvaren vil være åpen for videre dialog med i det videre arbeidet. 20/17 ENDRING AV VEGNAVN I BERG, LENVIK, TORSKEN OG TRANØY SOM FØLGE AV KOMMUNESAMMENSLÅING TIL SENJA KOMMUNE Forslag datert til adresseparseller som bør skifte navn, godkjennes. Forslaget sendes den enkelte kommune for saksbehandling og gjennomføring. Nye adresser må være vedtatt og gjennomført i løpet av Forslag datert til adresseparseller som bør skifte navn, godkjennes. Forslaget sendes den enkelte kommune for saksbehandling og gjennomføring. Nye adresser må være vedtatt og gjennomført i løpet av /17 MØTEPLAN SENJA KOMMUNE Møteplan for 2018, datert , godkjennes med følgende endringer Kommunene anmodes om å legge møteplanen til grunn ved planlegging av egne møter. Behandling: Forslag enstemmig: møtet i PSU starter kl Møteplan for 2018, datert , godkjennes med følgende endringer: Møtet i PSU starter kl

13 Kommunene anmodes om å legge møteplanen til grunn ved planlegging av egne møter. 22/17 REGLEMENT OM DEKKING AV UTGIFTER, ØKONOMISKE TAP OG MØTEGODTGJØRING DELPROSJEKTENE Reglement for dekking av utgifter, økonomiske tap og møtegodtgjøring, revidert , vedtas. Reglementet gis tilbakevirkende kraft til delprosjektmøter avholdt etter Reglement for dekking av utgifter, økonomiske tap og møtegodtgjøring, revidert , vedtas. Reglementet gis tilbakevirkende kraft til delprosjektmøter avholdt etter