Tall og algebra 2. årstrinn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tall og algebra 2. årstrinn"

Transkript

1 side 1 Tall og algebra 2. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også for seg emnet tekster i Til sammen dekker veiledningen alle kompetansemålene innenfor hovedområdet. Tabellen gir oversikt over progresjon innenfor de fire emnene og gir eksempler på hvordan du kan jobbe med kompetansemål innenfor hvert emne og på hvert årstrinn.

2 side 2 Heltall Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemålene som handler om tallforståelse for heltall kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 1. og 2. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Kompetansemål 2. årstrinn Eleven skal kunne telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Læringsmål for 1. og 2. trinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 1. årstrinn: bruke tall som antall/mengde (kardinaltall) Elevene skal kunne gjenkjenne mengder med 1, 2, 3, 4 og 5 gjenstander uten å telle, og større mengder ved telling. La elevene øve på dette med ulike gjenstander. Noen ganger kan gjenstandene ligge samlet, andre ganger spredt. Velg små og store gjenstander. Når tallene brukes på denne måten kalles de kardinaltall. 1. årstrinn: bruke tall som nummer i en rekkefølge (ordinaltall, ordenstall) Gjør aktiviteter der elevene skal identifisere for eksempel det tredje barnet i rekka, den femte bilen i en bilkø, osv. La noen elever stå på rekke, og be andre elever gå inn på fjerde plass i rekka, første plass i rekka, osv. Hva skjer med plasseringen til de andre elevene da? Når tallene brukes på denne måten kalles de ordinaltall eller ordenstall. 1. årstrinn: bruke tall som navn Tall kan være navn på et bestemt hus i gata (Storgata 3) eller en bestemt buss (buss nummer 10). Det kan være identifikasjon, som i bilnummer eller personnummer, nummer på en måned i året eller liknende. Slike tall skal ikke forveksles med antall. Utfordre elevene til å finne eksempler på bruk av tall der tallene ikke beskriver et antall. 1. årstrinn: telle videre oppover og nedover fra et vilkårlig tall Si et tall, og be elevene telle videre oppover. For eksempel: Læreren sier 7, elevene teller osv.

3 side 3 Si et tall, og be elevene telle videre nedover. For eksempel: Læreren sier 21, elevene teller osv. Utvid etterhvert med større tall, tieroverganger, hundreroverganger, osv. 1. årstrinn: sette sammen mengder som til sammen har 10 gjenstander a) Del ut 10 gjenstander. Be elevene telle gjenstandene og dele de i to hauger. Be elevene telle hvor mange det er i hver haug. Spør hvor mange det er til sammen i de to haugene. Observer om elevene teller, eller om de med en gang forstår at det er 10 og derfor ikke behøver å telle. Be elevene skrive regnestykket for summen av gjenstandene, for eksempel = 10. Gjenta mange ganger. Etterhvert kan gjenstandene fordeles i flere hauger. b) La to og to jobbe sammen. Bruk 10 små gjenstander og pappkrus. Den ene eleven gjemmer noen av gjenstandene under pappkruset. Den andre eleven skal si hvor mange som er gjemt. Gjenta mange ganger, og bytt roller. c) Spill brettspill med terning fra 0 til 9. Den som kaster terningen skal flytte "tiervennen til det tallet som terningen viser". Hvis noen har behov for det, kan de bruke 10 tellebrikker eller annet materiell som hjelpemiddel. 1. årstrinn: sammenligne tallstørrelser ved å forklare begrepene større enn, mindre enn og anslå antall og bruke symboler og skrive tallene a) Elevene øver på å anslå antall. Legg noen gjenstander (1 10) på en overhead uten at elevene ser. Be elevene se på tavla/lerretet. Skru på overheaden et par sekunder, og slå av. Be elevene holde opp så mange fingre som de mener det var av gjenstander de så. Hvis det er vanskelig, kan du for eksempel ordne gjenstandene som øynene på en terning og se om elevene kan se de da. La gjerne elevene skrive ned tallet i boka si i stedet for å rekke fingre i været. Legg merke til hvilke elever som gjør det selv, og hvem som titter på andre. La elevene gjøre det samme to og to. Den ene gjemmer gjenstander under en kopp, og løfter opp koppen et lite øyeblikk. Den andre sier hvor mange gjenstander som skjuler seg under koppen. Etter hvert kan elevene prøve med større mengder. b) Ta med en boks, eske, kasse, pose eller liknende med gjenstander. Be elevene gjette hvor mange gjenstander det er og skrive det på en lapp. Noen får i oppdrag å telle. Hvem var nærmest? Utfordre de som var nærmest til å fortelle hvilken strategi de brukte.

4 side 4 Gjør det samme med jevne mellomrom hele skoleåret. Varier størrelsen på beholderen og størrelsen på gjenstandene. c) For å kunne sammenlikne tallstørrelser, kan dere starte med antall jenter og gutter i elevgruppa. Utfordre elevene til å komme med forslag til hvordan de kan finne ut om det er flest gutter eller jenter. Kanskje noen kommer på at de kan gå sammen gutt-jente i par, og se hvor mange som blir til overs. Er det gutter eller jenter? Hvor mange flere/færre jenter er det enn gutter? Gjør det samme med andre ting. Kan man finne det ut ved å telle? Kan elevene si hvilket tall som er størst av to tall? Kan de skrive det? Vurder om dere skal innføre tegnene for større enn > og mindre enn <. 1. årstrinn: uttrykke tallstørrelser på varierte måter La elevene oppdage at for eksempel = = ved å bruke konkrete gjenstander fordelt på en, to eller flere mengder. La elevene flytte gjenstander mellom mengdene, eller dele opp mengdene. De skal oppdage at det totale antallet kan representeres på ulike måter, og at antallet er konstant når ingen ting blir lagt til eller fjernet. Etter hvert skal elevene skrive dette med symboler, og forklare det, med eller uten hjelpemidler. Konsentrer dere om tallene fra 1 til 20, men utfordre gjerne elever som har god tallforståelse til å sammenlikne større mengder, og skrive og si større tall. 1. årstrinn: bygge opp tallinja med naturlige tall, og få innsikt i hvordan den kan brukes til å illustrere tallstørrelser, plassering, rekkefølge, logisk oppbygning med naturlige tall og sammenligne tallstørrelser Når elevene har blitt gode til å sammenlikne to tall og si hvilket som er størst, kan de øve på å sortere tre ulike tall etter størrelse. Fortsett med fire tall. La elevene få tallkort og gå i grupper. Medlemmene av gruppa stiller seg opp på linje (bruk ordet linje, og presiser at de skal stå ved siden av hverandre, ikke bak hverandre), slik at det minste tallet står lengst til venstre. Aktiviteten kan også gjøres med hele elevgruppa. La tre elever starte. Så kan tre nye elever stille seg på riktig plass, til venstre, mellom eller til høyre for elevene som sto der først. Fortsett til alle elevene er plassert. Når alle er plassert har dere laget ei tallinje fra 1 til 20 (eller til det antallet elever det finnes i gruppa). Utfordre elevene til å tegne ei tallinje fra 0 til 20. Snakk om tallinja, og om det skal være lik avstand mellom hvert naturlige tall. Still spørsmål som: Hvilket tall er størst av 13 og 17? Hvordan kan vi se det av tallinja? Hvor skal vi skrive større tall? Hvor kan vi plassere 25? 30? 100?

5 side 5 1. årstrinn: telle med 2 og 5 om gangen Bruk gjenstander og del i like hauger. Først 2 i hver haug. Hvor mange er det? Observer om elevene teller osv, eller om de teller osv. Tell i kor med 2 om gangen. De som trenger det, kan telle med 1 og 1, men du som lærer kan betone partallene osv. Etter hvert kan elevene si oddetallene inni seg. Når elevene mestrer oppgaven kan du gjøre det samme med femmerhauger. De som klarer dette lett, kan utfordres til å telle store mengder, og etter hvert telle med 3 om gangen og så videre. Noen kan utfordres til å si direkte hvor mange gjenstander det er til sammen når det for eksempel er 3 mengder med 5 i hver. 2. årstrinn: telle med 1, 2, 3, 5 og 10 om gangen til 100 La elevene telle et større antall gjenstander, først uten instruksjon. Observer om noen elever sorterer gjenstandene i hauger med like mange i hver. Elevene kan forklare hverandre hvordan de har ordnet gjenstandene og hvordan de har funnet ut hvor mange det er til sammen. Etter hvert kan du styre aktiviteten, og be elevene ordne i treere og telle med tre om gangen, femmere og telle med fem om gangen, osv. Det er viktig at alle lærer å telle med ti om gangen før plassverdisystemet og begrepet siffer introduseres. Bruk lekepenger. Introduser 5-kroner. Tell hvor mange kroner det er til sammen ved å telle osv. Gjør det samme med 10-kroner. I løpet av 2. årstrinn bør elevene ha automatisert telling til 100 på ulike måter. 2. årstrinn: beskrive plassverdisystemet for tosifrede tall Under Undervisningopplegg finner du et detaljert eksempel knyttet til dette læringsmålet.

6 side 6 Addisjon og subtraksjon Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemålene som handler om addisjon og subtraksjon av naturlige tall kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 1. og 2. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Kompetansemål 2. årstrinn Elevene skal kunne utvikle og bruke varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal. bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar Læringsmål 1. og 2. årstrinn Eksemplene på læringsmål finner du i blått og plassert på årstrinn. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 1. årstrinn: utvikle og bruke ulike strategier for addisjon og subtraksjon opp til 20 Merk deg hvilke framgangsmåter elevene benytter for å addere og subtrahere opp til 20. La elevene arbeide med en gradvis overgang fra telling av konkreter, for eksempel ved hjelp av en perlesnor med 20 perler (se eksempel bruke "oppfylling til 10" der det er en gunstig strategi for addisjon og subtraksjon), via telling i hodet, til oppgaveløsing hvor telling ikke er nødvendig. La elevene dele sine regnestrategier med hverandre. Slik kan elevene velge stadig mer fleksible strategier ettersom de har behov for det (se eksempel utvikle og bruke egne hoderegningsstrategier, og kunne forklare strategiene muntlig og med symboler). 1. årstrinn: se i hvilke situasjoner det er naturlig å velge addisjon framfor subtraksjon, og kunne knytte det til begreper som: til sammen, i tillegg, forskjell, mer enn, mindre enn, pluss og minus La elevene dikte regnefortellinger der de skal bruke begreper fra læringsmålet. Regnefortellingene kan deretter vises med tall og symboler. Eksempel: "Leo har tre kuler. Lars har tre kuler mer enn Leo. Hvor mange kuler har de til sammen?" "3 + 6 = 9" eller "Lars har seks kuler og Leo har tre kuler." "Hvor stor forskjell er det?" "6-3 = 3" "Hvilke andre regnestykker kan dere lage av disse ni kulene?"

7 side 7 1. årstrinn: utvikle og bruke egne hoderegningsstrategier, og kunne forklare dem muntlig og med symboler For mange elever på 1. årstrinn handler hoderegningsstrategiene om å telle. Merk deg strategiene de bruker, og hvordan de utvikles. Noen bruker fingrene, andre teller "i hodet". Elevene kan fortelle hverandre om hvilke strategier de bruker slik at de blir oppmerksomme på at noen strategier er mer fleksible enn andre. Diskuter dette med elevene. Addisjon Telle alt og om igjen 2 + 4: (1, 2 + 1, 2, 3, 4 = 1, 2, 3, 4, 5, 6) Telle videre fra første tall: Begynne på 2 og telle videre 3, 4, 5, 6 Telle videre fra største tall: Begynne på 4 og telle videre 5, 6 Kunne addisjonstabellen utenat: = 6 Subtraksjon Telle alt og om igjen 8-3: (1, 2, 3,4, 5, 6, 7, 8 1, 2, 3 = 1, 2, 3, 4, 5) Telle 3 bakover fra 8: 7, 6, 5 Telle framover fra 3: 4, 5, 6, 7, 8 Kunne subtraksjonstabellen utenat: 8-3 = 5 2. årstrinn: utføre addisjon av ensifrede tall utenat For å lære addisjonstabellen utenat, kan elevene med jevne mellomrom si eller synge tabellene i kor. En annen rask øvelse kan gjennomføres ved at to og to elever arbeider sammen: Den ene skal dunke den andre lett på ryggen. Først et ensifret antall dunk med den ene hånda (dunk, dunk, dunk), så en liten pause og deretter den andre hånda (dunk, dunk). Hvor mange dunk til sammen? Svar: = 5. Elevene bytter på å dunke og svare. 2. årstrinn: bruke "oppfylling til 10" der det er en gunstig strategi for addisjon og subtraksjon Strategien "oppfylling til 10" er fin å arbeide med på perlesnor. Elevene bør først arbeide lenge med tiervenner og snorer med bare 10 perler. Deretter lager de seg snorer med 20 perler, gruppert i femmere med to ulike farger. Arbeidet med tierovergang går via kunnskapen om tiervenner. a) = (6 + 4) + 3 = = 13 b) = (8 + 2) + 4 = = 14

8 side 8 2. årstrinn: dele opp tosifrede tall i tiere og enere i forbindelse med addisjon og subtraksjon La elevene bruke abacuser. a) Elevene legger først inn tallet 24 på abacusen: 4 kuler på enerplassen og 2 kuler på tierplassen. Deretter skal 13 adderes: 3 kuler legges til på enerplassen og 1 kule på tierplassen. Til sammen står det nå 7 kuler på enerplassen og 3 kuler på tierplassen. Summen er 37. b) Elevene legger først inn tallet 24 på abacusen: 4 kuler på enerplassen og 2 kuler på tierplassen. Deretter skal 13 kuler subtraheres: 3 kuler trekkes fra enerplassen og en kule fra tierplassen. Det står igjen 1 kule på enerplassen og 1 kule på tierplassen. Svaret er 11. Når elevene er fortrolige med slike oppgaver, kan de fortsette med regning med tall som inkluderer tierovergang og låning. Elevene må da ha abacus med "lånekuler" på enerplassen (subtraksjonsabacus med 19 kuler på tierplassen og hundrerplassen).

9 side 9 Tallmønster Nedenfor finner du eksempler på hvordan kompetansemål som handler om enkle tallmønstre kan tolkes og operasjonaliseres som læringsmål og fordeles på 1. og 2. årstrinn. I mange tilfeller vil arbeidet med nye læringsmål utfordre elevene til å bruke det de har lært tidligere. Slik får de stadig møte de samme begrepene i nye situasjoner, og får bekreftet og utvidet sine kunnskaper. Kompetansemål 2. årstrinn Eleven skal kunne kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster doble og halvere Læringsmål 1. og 2. årstrinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 1. årstrinn: telle med 2 og 5 om gangen (f.eks som hopp på tallinja) Lag en stor perlesnor med isoporkuler, og la den henge langs en vegg. La også elevene lage egne perlesnorer med 20 perler. La elevene plassere klyper først mellom annenhver perle, og deretter mellom hver femte perle. Så kan elevene telle gruppene eller Bruk gjerne både elevenes egne perlesnorer og den store montert på veggen i klasserommet, slik at tellingen kan være en fellesopplevelse, med både oppover- og nedovertelling. Se også eksempel fra emnet Tallforståelse, 1. årstrinn: telle med 2 og 5 om gangen. 1. årstrinn: bruke og forstå dobling og halvering med konkreter, og innse at halvering bare er mulig for partall Man kan arbeide med dobling og halvering på mange måter. En måte kan være å koble i par ved bruk av konkreter. En mengde kan dobles ved å legge alle konkretene i en rad og legge en ny rad ved siden av. En mengde kan halveres gjennom å fordele konkretene i hele mengden i to rader. Den ene raden er halvparten av hele mengden. La elevene bruke tellemateriell, som for eksempel plastbrikker eller knapper. La dem undersøke tallene opp til 20. Hvilke tall kan de bygge som to like lange rader? Hvilke tall kan ikke legges som to like lange rader? Hva skiller de to gruppene med tall? Hvordan er de plassert i forhold til hverandre på tallinja?

10 side årstrinn: kjenne igjen og beskrive egenskaper ved partall og oddetall a) La elevene bygge tallene opp til 10 med multibase. Hvilke tall kan bygges som en figur med firkantet form? Elevene kan også beskrive mønsteret de ser når de legger tallrekka. Denne aktiviteten kan også gjøres på ruteark, med litt store ruter (min 2 2 cm). Klipp ut hvert tall og legg tallrekka. Legg en av formene elevene har bygget i en følepose (en mørk tøypose). La en og en elev føle formen med en hånd ned i posen, og beskrive formen for de andre. Eks: Den er firkantet, den er et partall, det er en sekser. Eks: Den er ikke firkantet, den er et oddetall, det er en syver. b) Elevene bruker perlesnor til 20. La elevene velge tall på perlesnora, f.eks 17. Brett perlesnora med de 17 perlene dobbelt og undersøk om perlene danner par, eller om det blir en perle til overs. La elevene eksperimentere med flere tall. c) Del elevene i ulike grupper. Gi gruppene i oppgave å finne ut om antallet i gruppa er et partall eller oddetall. Hva skjer hvis man slår sammen to grupper? Blir det partall eller oddetall i de nye gruppene hvis begge er oddetall begge er partall en er oddetall og en er partall? 2. årstrinn: telle med 2, 3, 5 og 10 om gangen a) La elevene gruppere store tellbare mengder, f. eks. brikker, pinner, singel, kongler og lignende, i grupper på 2, 3, 5 og 10. Be elevene telle opp antallet. La elevene drøfte hvilken gruppering de mener er lettest å telle. b) Bruk en stor tallinje på gulvet eller på veggen. La elevene hoppe fysisk fra tall til tall, eller med blyant/farger på tallinja, samtidig som de teller 2, 4, 6 eller 3, 6, 9 eller 5, 10, 15 eller 10, 20, 30 og så videre.

11 side 11 Elevene kan telle både oppover og nedover på tallinja. La elevene drøfte lengden på hoppene. Er hoppene like lange når de hopper 2, 4, 6 som når de hopper 3, 6, 9? Se også eksempel fra emnet Tallforståelse, 2. årstrinn: telle med 1, 2, 3, 5 og 10 om gangen til årstrinn: fortsette enkle tallmønster og forklare hvordan de tenker Lærer eller elevene lager begynnelsen på tallmønster som kan gis som problemløsning til fellesskapet. Hvordan fortsetter for eksempel tallmønsteret ? Økningen mellom hvert tall vokser med en. Eller hvert nytt tall er det dobbelte av det forrige. Hvordan fortsetter ?

12 side 12 Regnefortelling Her finner du eksempler på hvordan du kan formulere læringsmål som vektlegger arbeidet med matematiske tekster i form av regnefortellinger på 1.og 2. årstrinn. Kompetansemål 2. årstrinn Regnefortellinger kan knyttes til alle kompetansemål, for eksempel: Eleven skal kunne kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster kjenne att og beskrive trekk ved to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka Grunnleggende ferdigheter Flere av de grunnleggende ferdighetene er sentrale når det gjelder arbeid med matematiske tekster. I læreplanen beskrives det slik: Å kunne lese i matematikk inneber å tolke og dra nytte av tekstar med matematisk innhald og med innhald frå daglegliv og yrkesliv. Slike tekstar kan innehalde matematiske uttrykk, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Å kunne uttrykkje seg skriftleg i matematikk inneber å løyse problem ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Ein lagar teikningar, skisser, figurar, tabellar og diagram. I tillegg nyttar ein matematiske symbol og det formelle språket i faget. Læringsmål for 1. og 2. trinn Eksempler på læringsmål finner du plassert på årstrinn nedenfor. Til hvert læringsmål finner du eksempler på innhold og arbeidsmåter. 1. årstrinn: lage regnefortellinger som lærer skriver og leser for elevene En regnefortelling er en historie som elevene lager selv. Det skal være et matematisk problem i fortellingen, slik at elevene kan regne hverandres oppgaver. Som lærer kan du for eksempel bruke figurer som plastdyr, bamser eller biler, og lage enkle fortellinger der matematiske begreper og problemer inngår. Du kan legge vekt på å bruke ord som til sammen, i tillegg, forskjell, mer enn, mindre enn, pluss og minus, og la elevene snakke om hva slike ord betyr. Du kan fortelle historien, skrive den på en storblokk, tegne en enkel skisse, eller lese den sammen med elevene. Etter hvert kan elevene øve på å dikte og tegne regnefortellinger selv, kanskje med vekt på utfordring i spesielle ord som for eksempel forskjell.

13 side årstrinn: tolke små matematikkholdige tekster som lærer leser høyt La elevene lytte til tekster som handler om addisjon eller subtraksjon, og snakk med elevene om hvilke ord som gjør at elevene vil velge en regneart framfor en annen. Tekster kan du for eksempel hente fra lærebøker på høyere årstrinn, og tallene kan du eventuelt tilpasse din elevgruppe. 2. årstrinn: skrive og lese egne regnefortellinger La elevene lage et bingospill. De kan rute opp et A4-ark med 4 ganger 4 ruter. Inni rutene skal de fritt plassere 14 tall fra 0 til 20 etter hvert som lærer leser opp ett og ett tall. Elevene får hvert sitt tallkort med et av de 14 tallene (kanskje må noen samarbeide om et tall). De skal nå lage regnefortellinger der svaret på problemet blir nettopp deres tall. Du kan kontrollere oppgaver mot svar før spillet starter. Regnefortellingene kan samles i en eske. Spillets gang: En elev om gangen trekker opp en regnefortelling og leser den høyt. Det gis tid til å tenke og regne og diskutere forslag til svar. Når det rette svaret er avklart setter alle en brikke på svartallet. Den som først har fire brikker på rad har vunnet bingo. 2. årstrinn: vurdere realismen i egne og andres regnefortellinger Elevene skriver og presenterer regnefortellinger for hverandre. Du kan etter hvert stille krav om at fakta i regnefortellingene skal være realistiske. Elevene kan diskutere om fakta mangler for å kunne forstå fortellingen: Er prisen rett? Hvor fort går det an å gå, sykle, kjøre? Hva veier et menneske?

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå matematikk. Innenfor matematikkens

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lokal læreplan matematikk 2.trinn Lærebok: Multi Antall uker 3 Tallene 0-20 Multi kap.1 Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele tiargrupper opp til 100, og dele tosifra

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: KRLE. Lærer: Marit Valle. Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler. Kompetansemål i læreplanen Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: KRLE Trinn: 2 Lærer: Marit Valle Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Hele året Vi fokuserer hele tiden på matematiske sammenhenger og emnene vil dermed gå

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN 2014/2015 Læreverk: Radius, Multi Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler Elsa H. ÅPLN KK F 1. NN 2014/2015 Læreverk: adius, ulti Hvor mange er en meter? 39+2 matematiske samtaler lsa H. Devold G P K ÅL (K06) Delmål DF VDNG tatistikk levene skal kunne: ydelige mål og kriterier samle,

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4

Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4 Fag: Matematikk Trinn: 2. trinn Tidsperiode: vår 2017 Uke Tema Kompetansemål Aktivitet for å oppnå målet 2-4 5-7 Pluss og minus Tid Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 1.trinn Læreverk: b Nettressurser: Radius http://radius1-4.cappelendamm.no/ Multi http://web2.gyldendal.no/multi/ Dreambox Learning http://www.dreambox.com/teachertools

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 2 TRINN 2014/2015. Læreverk: Multi 2a, 2b og oppgavebok. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Kapittelprøve s. 26 35 Bruke tallinja til Kap. 1 s. 2-29 Tallene

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7 Drammen kommune side 1 1. trinn Periodeplan 1 Kompetansemål Tal Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman

Detaljer

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn MÅL: telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper Forstå hva en en-mengde, to- mengde, tre-mengde, fire-mengde,

Detaljer

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser

Detaljer

Lokal læreplan matematikk 1. trinn

Lokal læreplan matematikk 1. trinn Lokal læreplan matematikk 1. trinn Lærebok: Multi Antall uker Sortering Multi 1A kap.1 Kunne samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015 Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Kristi Drabløs ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 2.trinn Sist revidert: 14.08.2015 av Kristi Drabløs Læreverk: Radius 2ab Radius oppgavebok 2 Radius emnehefter Multi kopiperm 1-4 Nettressurser: Radius 1-4 Radius

Detaljer

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde

Måling. Geometri. Tall. Statistikk. Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike. Hovedområde Fagplan/årsplan i matematikk 1.trinn 2016/2017 Faglærer: Linn Katrine Hegg Vike Hovedområde Tall Geometri Måling Statistikk Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 2. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse Årsplan i matematikk 2. klasse 2016 2017 Antall timer per uke: 5 Lærer: Karen Anne Hodnefjell, Lena Gauksås Læreverk: Multi Grunnbok 2a, Multi Grunnbok 2b, Multi oppgavebok, Multi Grublishefte, Multi Kopiperm,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Grunntall 2a og 2b, Bakke og Bakke Ressursperm og nettsted Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet,

Detaljer

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37

Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37 Fag: Matematikk Klassetrinn: 1.klasse Skoleåret: 2016/2017 Lærer: Liv Hemnes Mørch Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter Metoder Vurdering 34-37 Kapittel 1 Tallene fra 0-5 til 100 og

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål etter 2. trinn Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med

Detaljer

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Årsplan i matematikk - 1. klasse Antall timer pr uke: 4 timer Lærere: Gro Åkerlund og Elise Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Multismartøving Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2016-2017

Detaljer

Tall og algebra 4. årstrinn

Tall og algebra 4. årstrinn side 1 Tall og algebra 4. årstrinn Veiledningen fordeler kompetansemålene i hovedområdet tall og algebra på tre gjennomgående emner: tallforståelse, de fire regneartene og algebra. Veiledningen tar også

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn

Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Årsplan Matematikk 2015-2016 Årstrinn: 2.trinn Ingvil Sivertsen, Monika Szabo Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tal Tidspunkt Tema Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 152 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK Tal Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Charlotte Nyheim Lambela ÅRSPLAN I MATEMATIKK Emne/

Detaljer

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 2015-16 Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/ Årsplan i matematikk for 2 tr. 15-16 Læreverk: Multi 2A, 2B og oppgavebok. MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN 15-16 34 35 36 37 38 39 Tallene 0- med tallene opp til -Bruke tallinja til

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Grunntall 2 a og b, av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet

Detaljer

Årsplan «Matematikk» 2015-2016

Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årsplan «Matematikk» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Ingebjørg Hillestad, Karin Macé og Guri Skrettingland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema

Detaljer

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16

Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 Årsplan matematikk 1. trinn skoleåret 15/16 FAG Den lokale læreplanen for faget må: Sees i sammenheng med det aktuelle trinn Sikre at skolen jobber med alle kompetansemål i faget Aktuelle elementer fra

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 2. trinn Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 2ab Lærer: Kristin Svartveit og Lena Rygg Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurderingsmåter

Detaljer

Plassverdisystemet for tosifrede tall

Plassverdisystemet for tosifrede tall side 1 Detaljert eksempel om Plassverdisystemet for tosifrede tall Dette er et forslag til undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål på 2. årstrinn i hovedområdet Tall og algebra. Kompetansemål etter

Detaljer

1.trinn matematikk

1.trinn matematikk Uke Kapittel Tema Arbeidsmetoder Mål fra Multi Kompetansemål Elevene skal kunne Vurdering 33 Sortering - Multi 1a s. 2 13 34 35 36 Telling - Flest og Færrest - Multi 1a s. 14 19 37 - En til hver og like

Detaljer

1.trinn matematikk

1.trinn matematikk 1.trinn matematikk 2016-2017 Uke Kapittel Tema Arbeidsmetoder Mål fra Multi Kompetansemål Elevene skal kunne Vurdering 33 Sortering - Multi 1a s. 2 13 34 35 - sortere på gulvet - konkretiseringsmidler

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:

Detaljer

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse

Begynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse 07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider

Detaljer

Årsplan «Matematikk»

Årsplan «Matematikk» Årsplan «Matematikk» 2016-2017 Årstrinn: 1. trinn Lærere: Ingebjørg Hillestad, Trude Thun og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema Lærestoff Forslag Arbeidsmåter

Detaljer

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema

Detaljer

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering.

Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk. Sortering. Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» Vurdering. Lokal læreplan for 1.trinn Dalane skule : Matematikk Veke Kompetansemål Tema og Læringsmål «Eg skal kunne...» 34 35 36 kunne : *Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

De fire regningsartene

De fire regningsartene De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene

Detaljer

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon

Halvårsplan våren 2015. Læreverk: Multi. informasjon Halvårsplan våren 2015 Fag: Matematikk Trinn: 1.trinn Læreverk: Multi Faglærer(e): Linda Lauritsen Uke Kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 2. årstinn Tema Utfyllende informasjon 2 Repetisjon av alle

Detaljer

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig Halvårsplan for: 2. trinn vår -17 Fag: Matematikk Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig 3-4 Kap.8 Symmerti kunne kjenne igjen todimensjonale symmetriske figurer kunne peke ut symmetrilinjer

Detaljer

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 2.årssteg

Årsplan i matematikk for 2.årssteg Årsplan i matematikk for 2.årssteg Læreverk: Abakus Grunnbok 2A, grunnbok 2B, Oppgåvebok 2B. I stadenfor oppgåvebok 2A har vi brukt Tusen millionar oppgåvebok 2. Klassen nyttar nettsida til dette læreverket,

Detaljer

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling G T P T ÅPLN I TTIKK FO 1. TINN 2013/2014 Læreverk: ulti, Tuba Luba, og Grunntall Faglærer: Janicke. Oldervoll ÅL (K06) T IDFO VDING LOKL LÆPLN Forstå 1-10er mengde, og forstå at vi bruker tallene 1-10

Detaljer

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =. Fag: Matematikk Skoleåret: 2016/2017 Klassetrinn: 2.trinn Lærer: Aslaug Faltinsen Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 34-37 Tallene til 20. -telle til 100, dele opp og bygge mengder

Detaljer

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017! Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017! Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 1 34 37 Telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter. Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender

Detaljer

Kompetansemål etter 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

Matematikk i 1. klasse

Matematikk i 1. klasse Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne

Detaljer

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og

Detaljer

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018 ÅRSPLAN matte 2. trinn 2017/2018 VEKE TEMA KOMPETANSEMÅL KJELDE LÆRINGSMÅL VURDERINGSFORM 33 Tala 0 20 - Dele opp og byggje mengder opp til 10 Multi s. 2-7 - Gruppere mengder i antal frå 1 til 10 - Koble

Detaljer

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Bjelland og Laudal oppvekstsenter Fag: Matematikk Klasse: 2. Lærer: Ingebjørg Aurebekk Tidsr om Dato uke 34-35 Kompetanse-mål for trinnet Tall: -telje til 100, dele opp og byggje mengder

Detaljer

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk

Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. Revidert læreplan i matematikk Guri A. Nortvedt Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Revidert læreplan i matematikk Læreplan i matematikk Skoleforordningen 1734 Regning og matematikk Dagliglivets matematikk Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Periodeplan. Skolens fag mål

Periodeplan. Skolens fag mål OPPVEKST MOTTAK Kristiansand 8.1.2018 Periodeplan Periode: våren 2018 Fag og uketimer: matematikk, 3-4 timer pr uke Gruppe: B Læremidler: Hovedverk: - Radius (Dahl, Dalby og Nohr) - Multi 1a,1b, 2a (Alseth)

Detaljer

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene. Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012/2013 Klasse:1. trinn Lærer: Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetanse mål Delmål / Konkretisering

Detaljer

Kompetansemål etter 2. steg (KL06)

Kompetansemål etter 2. steg (KL06) Telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper. Gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar. Utvikle og

Detaljer

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016 Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til utvikling av og er ein del av fagkompetansen.

Detaljer

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE. Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar. bruke tallinja til

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. trinn

Årsplan i matematikk 2. trinn Årsplan i matematikk 2. trinn 2015-16 Veke Tema Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering 33-36 Tala 0-20 Telje til 100, dele opp og byggje Kunne telje til 100 mengder opp til 10, setje saman og Kunne

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 - Uke 34-44 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile

Detaljer

ÅRSPLAN Laudal skole

ÅRSPLAN Laudal skole ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal skole Fag: Matematikk Klasse: 1 Lærer: Trine-Merete Thorkildsen Tidsrom Dato uke 34 35 36 Kompetansemål for trinnet Tall: -Lese og skrive tall opp til 20, samt uttrykke slike tall

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN «På strand vil vi være, mestre og lære i skog og i fjære» ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN Strand oppvekstsenter avd. skole 2017-2018 Lærer: Janne K. Nordmo GRUNNLEGGENDE FERDIHETER I FAGET Grunnleggjande

Detaljer

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal,

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn

Årsplan matematikk 3. trinn Årsplan matematikk 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele Jeg vet hva symbolet er for de året fire regneartene. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon

Detaljer

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 33 Kap.1 Jeg kan telle fremover og 34 Addisjon 0-15 bakover i 0-20 35 36 37 Jeg kan kjenner igjen, og skrive tallene

Detaljer

= = = Hoderegningsstrategier. Gode strategier for addisjon og subtraksjon. Telling 2 + 7

= = = Hoderegningsstrategier. Gode strategier for addisjon og subtraksjon. Telling 2 + 7 Hoderegningsstrategier Hoderegningsstrategier Multiaden 2017 1. 4. trinn Tine Foss Pedersen Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15

Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold

Detaljer

Matematikk, barnetrinn 1-2

Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Matematikk, barnetrinn 1-2 Tal telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper opp til 100 og dele tosifra tal i tiarar og einarar bruke

Detaljer

En presisering av kompetansemålene

En presisering av kompetansemålene En presisering av kompetansemålene - med vekt på aktiviteter Mål for kompetanse, og innhold? M87: Innholdsplan, eks geometri 5.-7. trinn: Geometriske begreper: Punkt, linjestykke, rett linje, kurve, vinkel

Detaljer

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn Mal lokallæreplan ved Froland skole Utdanningsdirektoratets veiledninger til de ulike læreplanene for fag danner grunnlaget for arbeidet med lokale læreplaner på Froland skole Fag: matematikk Trinn: 7.

Detaljer

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK Oppgaveveiledning Oppgave 10 Hoderegningsstrategier. Addisjon og subtraksjon. Notatark til kartleggingsleder og Elevark DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 5. 10. trinn og elever i videregående

Detaljer

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering Årsplan for 3.trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Uke Uke 33-35 Uke 36-39 Kompetansemål (LK06) Statistikk : Samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabeller

Detaljer

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN Kristiansand 12.09.16 Periodeplan Periode: vår 2017 Fag og uketimer: matematikk, 4 timer pr uke Gruppe: C Læremidler: Hovedlæreverk Multi, 2a 2b, evt 3a 3 b. (Alseth, Arnås, Kirkegaard,

Detaljer

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i Lærebok: Tusen Millioner, Gjerdrum og Skovdahl Tallbok (rutebok i A5 format) Barn lærer matematikk gjennom spill, leik, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig viktig for å forstå

Detaljer

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule

Halvårsplan i matematikk, våren klasse Ferkingstad skule Halvårsplan i matematikk, våren 2017-1.klasse Ferkingstad skule Periode/veke Emne/tema Kompetansemål Lærestoff/kilde Arbeidsmetode/aktivite t Vurdering Januar: Veke 1, 2, 3, 4, 5 Ny bok, Multi 1b: Tala

Detaljer

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017

Sirdal kommune - Sinnes skule - Årsplan /2017 Veke Kompetansemål Delmål Vurdering Arbeidsmåtar 33 34 telja til 100, dele opp og byggje telja og skriva tala til 5. Eignevurdering undervergs, med Introduksjon til læreverket GB: 6 Omgrep: telja, teljastrekar

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18 Klassen har to timer i uka med stasjonsjobbing der matematikk er fokus. Dette er timer da 1.-4.kl er sammen. De andre matematikktimene

Detaljer

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne

Eg skal kunne. sortere og rangere etter ulike kriterium, som farge, størrelse og mengde. Eg skal kunne Sortering lårsplan 1.trinn Matematikk 2016/2017 Lærebok: Multi 1a og 1b. 33 34 Samle, sortere, notere og illustrere data med teljestrekar, tabellar og søylediagram og samtale om prosessen og kva illustrasjonane

Detaljer

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Årsplan MATEMATIKK 1. klasse 2017/2018 Matemagisk. Veke KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR telja til 100, dela opp og byggja mengder opp til 10, setja saman og dela opp tiargrupper opp til 100 og dela tosifra tal i tiarar og einarar grunnboka. Introduksjon til læreverket GB: 6 Omgrep: telja,

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid Kornmo Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Multi Smart Øving Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2017-18 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter

Detaljer

Årsplan i matematikk 2. klasse

Årsplan i matematikk 2. klasse Antall timer pr uke: 5 Lærere: Maria Grossmann, Lillian Iversen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2016-17 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2.TRINN HØSTEN 2014 Faglærer: Hanna Haukedal Læreverk: Multi 2A, Matematikk overalt, Radius SYNLIG LÆRING som metode: Den matematiske samtalen skal fungere som ramme for oppstart

Detaljer

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel 34-35 Data og statistikk - samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale

Detaljer

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje. tallstørrelser. ener og tiere veksle doble og halvere

Kartlegging Tallene 0-20 Nøkkelbegrep: telle, tellestrategi mengder tallsymbol tallinje. tallstørrelser. ener og tiere veksle doble og halvere ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 2. TRINN Faglærer: Inger-Alice Breistein og Astrid Løland Fløgstad Læreverk: Multi Den matematiske samtalen skal fungere som ramme for oppstart og avslutning av matte-timene, med

Detaljer

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN / HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1. TRINN BRYNE SKULE 2015/2016 Veke Tema Læringsmål Lærebøker Diverse (for eksempel arbeidsmåtar, organisering, turar, spes. opplegg.) 33-34 Sortering *Sortera etter

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Hilde Sollie ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR SINSEN SKOLE 5.trinn Sist revidert: 01.09.2014 av Hilde Sollie Læreverk: b Mattetrappa Brøk Mattetrappa Prosent Nettressurser: Dreambox Learning Abakus Matematikkmandag! Ukentlig

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 1.-4. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer