SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/18 08/47 PROSJEKTAVSLUTNING "OMBYGGING EGGEDAL SKOLE" 12/19 12/505 REGNSKAPSRAPPORTER 2012 OPPVEKST OG KULTUR 12/20 12/209 KOMMUNAL FORSKRIFT FOR UTBETALING AV KOMMUNALT TILSKUDD 12/21 12/212 HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE 12/22 12/975 BUDSJETTJUSTERING 2012 PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR 12/23 12/194 DELEGASJONSSAKER /24 12/157 MELDINGER OPPVEKT OG KULTUR Sakene er utlagt på Herredshuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Sissel-Jorun Hoffart Eidal (sign.) leder 1

2 Sak 18/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/ Løpenr.: 5054/12 Arkivnr.: 614 &40 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur Formannskapet OK-12/18 FS-/ Kommunestyret KS-/ PROSJEKTAVSLUTNING "OMBYGGING EGGEDAL SKOLE" Rådmannens forslag til vedtak: Prosjekt (tidligere 707) Utbedring av Eggedal skole avsluttes. I forhold til revidert budsjett fra KS 46/10 har prosjektet en merkostnad på kr Manglende finansiering på kr dekkes med i økt låneopptak og fra prosjekt rehabilitering Eggedal samfunnshus. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttregnskap for utbedring av Eggedal skole prosjekt Saksutredning Konklusjon: Ombygging av Eggedal skole ble ferdigstillt , og alle elevene var flyttet tilbake til skolen etter påske i Rektor, personalet, elever og foresatte uttrykker stor tilfredshet med at de nå har fått moderne, trivelige skolelokaler som gir mulighet for fleksible, pedagogiske løsninger. Den opprinnelige økonomiske rammen for prosjektet ble vedtatt i KS 2/09 på 17,3 millioner. Beløpet var stipulert ut fra et forprosjekt gjennomført av Ottar arkitekter AS. På bakgrunn av lave anbud ble kostnadsrammen revidert. I KS 46/10 vedtas en total ramme for prosjektet på 14,6 millioner. Det ble vedtatt at ekstra kostnader til midlertidige skolelokaler stipulert til kr skulle dekkes fra prosjektbudsjettet. Prosjektet skulle gjennomføres som hovedentreprise. Trio Entreprenører AS fikk kontrakt på arbeidet, og Vidda ressurs AS med sivilarkitekt Øystein Landsgård var kommunens prosjekteringspartner. Byggeleder var Torstein Helgetveit fra teknisk etat i kommunen. I løpet av byggeperioden har det oppstått en del uforutsette utfordringer. Det har i alt vært 153 endringsmeldinger fra Trio Entreprenør A/S. Endringsmeldinger er gjennomgått av byggeleder i samarbeid med prosjekteringspartner. Underveis har det oppstått noen uklarheter knyttet til utføring av endringsmeldingene. Disse uklarhetene har medført både økt bruk av konsulenttjenserter,og at det har tatt ekstra tid å få frem et sluttoppgjør for arbeidet. Selv om SIDE: 2

3 Sak 18/12 revidert prosjektbudsjett var kalkulert med uforutsette kostnader, har dette ført til et merforbruk på prosjektet på 3,3 millioner. Regnskapet viser at prosjektet har kostet 17,9 millioner kroner. Sett i forhold til opprinnlig budsjett som ble lagt til grunn for prosjektet i 2009 med utgangspunkt i samme prosjektskisse, er merkostnadene på kr I prosjektet ble det lagt til grunn at man trenger to alternative varmekilder for bygget. Man vurderte å kunne benytte eksisterende elkjele i påvente av at det skulle besluttes å innføre flisfyringsanlegg i Eggedal. Det viser seg imidlertid å være en uholdbar løsning både fordi eksisterende elkjele ikke holder til nytt bygg, og fordi det vil fortsatt ta tid før et eventuellt flisfyringsanlegg er på plass. Det har dermed vært nødvendig å legge inn kostnader på kr til ny el.kjele i byggeprosjektet. Disse kostnadene vil delvis bli finansiert fra prosjekt rehabilitering Eggedal samfunnshus. Rådmannen foreslår at de økte kostnadene i forhold til bevilgning til prosjektet finaniseres ved låneopptak. Finansiering er allerede gjennomført på deler av merforbruket ref sak KS 44/12. I sluttregnskapet gjenstår det manglende finansiering på kr Rådmannen foreslår at manglende finansiering dekkes med i økt låneopptak og fra prosjekt rehabilitering Eggedal samfunnshus. Bakgrunn: I kommunestyrets behandling av budsjett for 2008 og langtidsbudsjettet for ble det avsatt totalt 24 millioner kroner til ombygging av Nerstad- og Eggedal skole. Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra brukerne, FAU og politikere som skulle planlegge og følge opp prosjektet. Prosjektgruppen i samråd med Norconsult AS utformet et byggeprogram som ble vedtatt i kommunestyret våren 2008 i sak 08/48. Ottar arkitekter AS ble valgt som prosjekteringspartner, og prosjekteringsarbeidet startet i oktober På bakgrunn av byggeprogrammet og den økonomiske rammen utformet Ottar arkitekter et forslag til ombygging av. I sak KS 2/09 ble det vedtatt å iverksette ombygging av Eggedal skole etter fremlagte skissetegninger, og til en stipulert kostnad på 17,4 millioner kroner inklusivt anbefalte tilleggskostnader. Tilleggskostnadene omfattet SD anlegg for energioppfølging og fullverdig personheis. Bygget skulle finansieres ved låneopptak, samt bruk av regjeringens tiltakspakke. Våren 2009 ble det administrativt besluttet å skifte ut Ottar arkitekter AS som prosjekteringspartner for ombyggingen, og det ble inngått kontrakt med Landsgård/Friis sommeren 2009 for å videreføre prosjekteringen av bygget høsten Våren 2010 ble prosjektet lagt ut på anbud, med mulighet for å levere del entreprise slik kommunestyret hadde bedt om i sin behandling i februar Ved anbudsåpning kom det inn totalt 15 tilbud, derav fem tilbud som omfattet alle arbeidene. Sigdal kommune inngikk kontrakt om hovedentreprise med Trio Entreprenører AS som hadde det beste tilbudet på pris og leveringstid. På bakgrunn av at anbudsprisen var redusert i forhold til først antatt kostnad til prosjektet, ble det lagt frem et revidert budsjett for prosjektet i KS- 10/45. I vedtaket gis rådmannen fullmakt til å inngå kontrakt med Trio Entreprenører AS for ombygging av Eggedal skole til en total kostnad på 14,6 millioner kroner. Arbeidene var planlagt med oppstart og ferdigstilt til Byggearbeidene kom i gang som avtalt, og overtakelse av bygget var SIDE: 3

4 Sak 18/12 Underveis i byggeprosessen viste det seg imidlertid å være behov for en rekke tilleggsarbeider som ikke var priset fra entreprenør, og som førte til merkostnader for prosjektet. Eksempler på slike kostnader er sparkling og avretting av gulv kr , teknisk rom kr , ekstra brannisolering av kanaler kr Endringsarbeidene ble dokumentert som avvik i forhold til prosjektbeskrivelsen. I alt la entreprenøren frem 153 endringsmeldinger i prosjektet. Det har også vært en del arbeid som var nødvendig å utbedret etter overtakelsen av bygget. Blant annet fant byggeleder behov for å gjennomføre en termografering for å konstatere varmelekasje fra bygget. Rapporten ble utarbeidet i desember 2011 og avdekket lekasjer som måtte tettes/isoleres. Trio Entreprenør AS utbedret manglene våren Byggherre gjennomførte også radonmålinger i bygget. Det var i den forbindelse nødvendig å trekke inn en konsulent for å gjennomføre målinger og for å iverksette tiltak mot radongass. Det har også vært behov for å revurdere beslutningen om å benytte eksisterende el.kjele til nytt bygg da denne ikke har kapasitet nok for det nye bygget. Ny elkjele vil for skolebygget medføre en ekstra kostnad på ca kr I forbindelse med sluttoppgjør for prosjektet har det vært uenighet om kostnadsberegning for avvikene i prosjektet. Det har i den forbindelse vært gjennomført flere møter med Trio Entreprenører og Sigdal kommune representert med rådmann som byggansvarlig, skolesjef som prosjektleder og byggeleder. Det lykkes Sigdal kommune i juni 2012 å komme til enighet med entreprenør, og sluttoppgjøret er nå ferdig. Sluttregnskapet for utbedring av Eggedal skole viser følgende budsjett og regnskap: SIDE: 4

5 Sak 18/12 Prosjekt (707) Utbedring Eggedal skole Budsjett 2007 kr Budsjett 2008 kr Budsjett 2010 kr KS-46/10 kr Totalt budsjett kr Kostnader Lønn ekstrahjelp Arbeidsgivers andel KLP Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Mat ifm møter Andre tjenester Andre forbruksvarer Trykking og kunngjør Representasjon Kursholder/foreleser - ekstern Reisegodtgjørelse Annen transport, km godtgjørelse, trekkpliktig Energi Leie av lokaler og grunn Kommunale avgifter Kontingenter/gebyrer Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler Av/it-utstyr Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Materialer til vedlikehold, påkostning og nybygg Andre tjenester (som inngår i egenprod) Bygg-/anleggsprosjek Kjøp fra andre(private) Beløp Sum kostnader kr Kostnader til opplæring, kurs dekker kostnader til utforming av byggeprogram/ romprogram i regi av Nordconsult AS. Disse kostnadene skulle vært ført som konsulenttjenester. Underskudd kr Finansiert slik med: kr Drift kr Lån kr Tilskudd kr Salg av fast eiendom kr Indekning av udekket beløp i invest.regnskapet 2011, KS-44/12 kr Manglende finansiering kr SIDE: 5

6 Sak 18/12 Vurdering: Eggedal skole fremstår som en ny og moderne skole med gode og fleksible læringsarealer. Både personalet, elever og foresatte uttrykker stor takknemlighet for at ombyggingen av skolen er blitt realisert. Merkostnader til prosjektet dreier seg om kostnader på arbeider som ikke var beskrevet fra arkitekt og innbefatter kostnader som er vanskelig å forutse siden det dreier seg om ombygging av et gammelt bygg. I alt var det 153 endringsmeldinger som ble godkjent av byggherre. I tillegg til selve kostnadene til ombyggingen, ble det også en uforutsett kostnad ved at man byttet prosjekteringspartner underveis i prosjektet. Det viste seg nødvendig at de nye arkitektene fulgte prosjektet nøye for å sikre et godt grunnlag for entreprenør. I prosjektet ble det lagt til grunn at man trenger to alternative varmekilder for bygget. Man vurderte å kunne benytte eksisterende elkjele i påvente av at det skulle besluttes å innføre flisfyringsanlegg også i Eggedal. Det viser seg imidlertid å være en uholdbar løsning både fordi den gamle elkjelen ikke holder til nytt bygg, og fordi det er usikkert om et eventuellt flisfyringsanlegg vil bli realisert. Det ble dermed lagt inn kostnader på kr til ny el.kjele for bygget i byggeprosjektet. Disse kostnadene vil delvis bli finansiert fra prosjekt rehabilitering Eggedal samfunnshus. Til tross for at revidert prosjektbudsjett var kalkulert med uforutsette kostnader, har dette ført til et merforbruk på prosjektet på 3,3 millioner. Regnskapet viser at prosjektet har kostet 17,9 millioner kroner. Sett i forhold til opprinnlig budsjett som ble lagt til grunn for prosjektet i 2009 med utgangspunkt i samme prosjektskisse, er merkostnadene på kr Det har imidlertid vært en krevende prosess å gjennomføre prosjektet ettersom det oppsto uklarheter både med de første prosjekteringspartnerne, og med entreprenør i sluttoppgjøret av prosjektet. Til tross for merkostnadene, kan man si at det har vært et prosjekt hvor man har fått fine, nye skolelokaler til en relativt god pris sett i forhold til kostnader til rehabilitering av skolebygg i andre kommuner. SIDE: 6

7 Sak 19/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/505-1 Løpenr.: 2507/12 Arkivnr.: 210 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/10 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/19 REGNSKAPSRAPPORTER 2012 OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst og kultur, 1. halvår 2012 tas til orientering. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for oppvekst og kultur. Saksutredning Konklusjon: Planområde 3 oppvekst og kultur har et forbruk på 94 prosent i fast lønn og 55 prosent i variabel lønn. Totalt er det et mindreforbruk på lønn på ca i forhold til budsjett. Planområdet har et forbruk på 48 prosent av andre nettoutgifter. Ser man lønnskostnader og driftskostnader under ett, ligger planområde 3 i tråd med budsjett for første halvår Det må imidlertid understrekes at det i budsjett for 2012 ikke er lagt inn dekning for barnehagenes kapitaltilskudd da vedtak fra fylkesmannen kom etter at budsjettet var lagt. Det er ikke rom for å dekke denne kostnaden innenfor planområdets budsjett. Halvårsrapporteringen er delt inn i to tabeller som viser lønnsområdet, og en tabell som viser andre nettoutgifter. Lønnskostnadene utgjør om lag ca. 80 prosent av kostnadene for planområdet. Lønnstabellene er periodisert i forhold til budsjett for Det betyr at dersom avvik i prosent viser 100 prosent, er regnskapet i tråd med budsjett. Andre nettoutgifter er ikke periodisert. Tabell 1. Fast lønn Funksjonsområde halvår 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i % 1.halvår 2011 Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Voksenopplæring SIDE: 7

8 Sak 19/ Skolefritidsordning Skolelokaler Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Sum Tabell 2. Variabel lønn, sosiale utgifter, sykelønnsrefusjon Funksjonsområde 1.halvår 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i prosent 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Barnehager Grunnskolen Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og 2210 skyss Skolelokaler Aktivitetstilbud barn 2310 og unge Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Kommunale kulturbygg Dummy HR Sum Funksjon 1200 Funksjon 2010 Administrativ ledelse har lønnskostnader i samsvar med budsjett. Barnehager har lønnskostnader som er i samsvar med budsjett. SIDE: 8

9 Sak 19/12 Funksjon 2020 Funksjon 2130 Funksjon 2150 Funksjon 2220 Funksjon 2310 Funksjon 3700 Funksjon 3830 Funksjon 3850 Funksjon 3860 Grunnskolen er lavt budsjettert på fastlønn, og noe høyt på variabel lønn. Totalt sett ligger funksjonen med over budsjett etter første halvår. Endret fordeling av lønnsmidler fra høsten 2012 som resultat av endret timefordeling legges som budsjettjusteringer. Voksenopplæringen. Funksjonen har et merforbruk på lønn i forhold til budsjett på Dette skyldes at pensjonskostnader for 2011 er ført på inneværende år. Skolefritidsordningen. Lønnskostnadene til fastlønn er budsjettert for høyt i forhold til variabel lønn. De høye lønnskostnadene totalt sett er knyttet opp til faktiske nettoinntekter på funksjonen. Skolelokaler har for høyt budsjetterte lønnskostnader på variabel lønn. Aktivitetstilbud barn og unge. Lønnskostnadene ligger noe høyere enn budsjettert da MOT koordinator er belastet denne funksjonen og budsjettert på funksjon 3850 Kulturkontoret. Bibliotek har lønnskostnader i samsvar med budsjett. Musikk og kulturskole. Lønnskostnader både på fast lønn og variabel lønn ligger for høyt i forhold til budsjett. Dette skyldes en budsjettfeil som vil bli budsjettjustert. Kulturkontoret. Har et mindreforbruk på variabel lønn da MOT koordinator er budsjettert der men trukket på funksjon 2310 aktivitet barn og unge. Dette medfører en budsjettjustering. Kommunale kulturbygg (samfunnshus) har et lavere forbruk enn budsjettert grunnet mindreforbruk i variabel lønn som i stor grad er sommerjobber. Tabell 3. Andre nettoutgifter Funksjonsområde 1.halvår 2012 Revidert budsjett 2012 Vedtatt budsjett 2012 Avvik i kr Avvik i % 1.halvår Politisk styring og kontrollorganer Administrativ ledelse Personal/opplæring/ velferdstiltak Forvaltning av eiendommer Barnehager Grunnskolen Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Skolefritidsordning Førskolelokaler og skyss Skolelokaler Skoleskyss Aktivitetstilbud barn og unge SIDE: 9

10 Sak 19/ Bibliotek Kino Museum og kunstnerhjem Kunstformidling Idrett Kommunale idrettsbygg Musikk- og kulturskole Kulturkontoret Tilskudd andre kulturbygg Kommunale kulturbygg Ungdomshus Tilskudd til livssynsorg Sum Funksjon 1000 Funksjon 1200 Funksjon 1210 Funksjon 2010 Funksjon 2020 Funksjon 2110 Politisk styring og kontrollorganer er delt mellom oppvekst og kultur. Funksjonen er i samsvar med budsjett. Administrativ ledelse er i samsvar med budsjett. Forvaltning av eiendommer har et mindreforbruk på kr etter at forsikringen er dekket. Mindreforbruket vil bli budsjettjustert. Barnehager. Barnehager har et forbruk på 48 prosent. Det er utbetalt kommunalt driftstilskudd og kapitaltilskudd for de første seks månedene på bakgrunn av rapporterte tall i Basil pr. 15/12, og med utgangspunkt i henholdsvis 91 og 92 prosent av de nasjonale satsene. Refusjonskrav for barn med barnehageplass i andre kommuner første halvår er ikke kommet med i rapporteringen. Det må understrekes at det i budsjett for 2012 ikke er lagt inn dekning for barnehagenes kapitaltilskudd eller eventuelle kostnader knyttet til at kommunestyret vedtok to telletidspunkt i mars På bakgrunn av at barnehageøkonomien er knyttet opp til det faktiske inntaket av barn, er det ved halvårsrapporteringen uvisst hvor stort dette merforbruket vil bli. Grunnskolen ligger på 11 prosent forbruk i forhold til budsjett. Det er lavere enn i 2011, og skyldes at kostnader til driftsmateriell i hovedsak vil bli belastet andre halvdel av året. Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen dekker spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn inklusiv fri foreldrebetaling i den perioden barnet får slik hjelp, midler til barn med minoritetsspråklig bakgrunn og kjøp av interkommunal PPT. Funksjonen viser et forbruk på 38 prosent. Det er utbetalt refusjon på tjenester etter 5-7 vedtak for første halvdel av Statlige tilskudd til barn med minoritetsspråklig bakgrunn er utbetalt for 6 mnd. SIDE: 10

11 Sak 19/12 Mindreforbruket i forhold til budsjett skyldes at området foreløpig ikke er belastet for kjøp av interkommunale PPT. Funksjon 2130 Voksenopplæringen har et forbruk i samsvar med budsjett. Funksjon 2150 Skolefritidsordningen. Funksjonens inntekter er høyere enn budsjettert, og forventes å bli høyere enn budsjett. Dette er i samsvar med at området også har høyere lønnskostnader. Funksjon 2210 Førskolelokaler og skyss. Mindreforbruket skyldes at husleie for første halvår av 2012 ikke er fakturert. Det er heller ikke gjennomført vedlikehold av betydning. Funksjon 2220 Skolelokaler har et forbruk som ligger høyt i forhold til budsjett. Funksjon 2230 Skoleskyss i Sigdal gjennomføres i tråd med rettigheter for elevene og plikter som kommunen har for kostnadsdekning. Skoleskyss har et forbruk i samsvar med budsjett etter 1.halvår. Funksjon 2310 Aktivitetstilbud barn og unge har et merforbruk på andre nettoutgifter På grunn av MOT kontingent som er belastet denne funksjonen og budsjettert på 3850 Kulturkontoret. Funksjon 3700 Bibliotek har et merforbruk på netto utgifter grunnet mer innkjøp av bøker første halvår. Funksjon 3750 Museum og kunstnerhjem har et forbruk på 100 prosent Dette skyldes at tilskuddet til Kunstnerdalen kulturmuseum utbetales i sin helhet første kvartal. Funksjon 3800 Kulturmidler idrett forbruk på 70 prosent. Årlig fast tilskudd til dekning av strøm/brensel er utbetalt i første kvartal. Kulturmidlene er utbetalt i sin helhet første halvår. Funksjon 3810 Kommunale idrettsanlegg Prestfoss idrettspark samsvarer med budsjett. Funksjon 3830 Musikk og kulturskole har et merforbruk på i forhold til budsjett. Funksjon 3850 Kulturkontoret Har et merforbruk på nettoutgifter da Tursti mølla ligger under denne funksjonen, dette vil i midlertidig dekkes inn av eksterne midler. Funksjon 3851 Kulturmidler sang og musikk utbetales første halvår. Funksjon 3860 Kommunale kulturbygg. Funksjonen dekker utgifter til samfunnshusene i kommunen. Funksjonen samsvarer med budsjett. Funksjon 3861 Ungdomshus vedlikehold, strøm avgifter samsvarer med budsjett Funksjon 3920 Tilskudd livssynsorganisasjoner blir utbetalt i november Prosjekter med egne bevilgninger/investeringsprosjekter: Prosjekt Prosjekt Prosjekt IKT i skolen. Prosjekt har en bevilgning på kr Det gjenstår kr Pengene er lagt inn som dekning av elevmaskiner i Utbedring Eggedal skole. Sluttrapport for prosjektet legges frem for behandling i kommunestyret i september Nytt varmesystem Sigdal ungdomsskole/prestfoss samfunnshus. Prosjektet fikk en tilleggsbevilling i KS11/31 på 2,3 millioner. Det betyr at prosjektet har en ramme på 4,8 millioner kroner. Prosjektet har også omfattet tilrettelegging av nytt varmesystem til Prestfoss skole. SIDE: 11

12 Sak 19/12 Prosjektet har et forbruk på Det gjenstår noe tilrettelegging for varmesystem ved Prestfoss skole. Prosjekt Uteområdet Nerstad skole. Det er utformet skisser til ulike løsninger. Det er enighet om å prosjektere en løsning som omfatter en snuplass for busser ved innkjøringen til området. Det er bevilget 1 mill til prosjektet i budsjett I tillegg har prosjektet mottatt trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud Fylkeskommune på kr Prosjektet er under prosjektering og vil bli utlyst høsten Prosjekt Uteområdet Prestfoss skole. Prosjektet gjennomføres etter planen. Prosjekt Utbedring av Sigdal ungdomskole/prestfoss samfunnshus. Rehabiliteringen av Prestfoss samfunnshus/sigdal ungdomsskole avsluttes i første kvartal Egen sluttrapport legges frem for kommunestyret i september Merforbruk i prosjektet dekkes av spillemidler. Prosjekt Opprustning bibliotek samfunnshus. Sees i sammenheng med opprustning ungdomsskolen Prosjekt Råteskade Eggedal samfunnshus/eggedal svømmehall opprustning. Det ble i 2008 bevilget til utbedring av råteskade samfunnshuset. Dette er i stor grad gjennomført. Noe arbeid gjenstår. I 2011 ble det bevilget til opprustning av svømmehallen, vedlikehold av selve bassenget. Dette er gjennomført. Gjenstående midler vil bli benyttet til ytterlige rehabilitering av samfunnshuset. Arbeidet pågår kontinuerlig. Prosjekt Oppgangsaga Tveitensamlinga beregnes sluttføres i Prosjekt Prestfoss samfunnshus sees i sammenheng med opprustning av ungdomsskolen. Det er søkt spillemidler til prosjektet Prosjekt Heis bibliotek Prestfoss samfunnshus. Arbeidet med heis er i gang og vil avsluttes i SIDE: 12

13 Sak 20/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/209-1 Løpenr.: 4644/12 Arkivnr.: 223 &00 Saksbeh.: Berit K. Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/20 KOMMUNAL FORSKRIFT FOR UTBETALING AV KOMMUNALT TILSKUDD Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av innspill fra barnehageeierne, endres telletidspunktet for beregning av kommunalt tilskudd fra til Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev fra Nerstad barnehage av Kommunal forskrift for utbetaling av kommunalt tilskudd Rutiner knytta til utbetaling av kommunalt tilskudd Saksutredning Konklusjon: Barnehageåret 2012/2013 starter For at de nye barna skal utløse kommunalt tilskudd, må de i følge dagens kommunale forskrift ha startet opp i barnehagen innen Enkelte år kan det være mange nye barn som skal begynne i barnehagen. Det kan derfor være vanskelig å sikre en god tilvenningsperiode for alle de nye barna og et kvalitativt godt barnehagetilbud for de gamle barna, da alle må starte opp i løpet av en så kort periode. Til tross for at det ikke er forenlig med barnehagens mål og et godt barnehagetilbud å ha tilvenning på mange nye barn samtidig, er barnehageeier økonomisk avhengig av å få alle nye barn inn i barnehagen innen Sigdal kommune er opptatt av at barnehagetilbudet skal være av god kvalitet, og ser at det kan være behov for å endre telletidspunktet til 01.09, slik at barnehageeier får to ekstra uker på seg til å starte innkjøring for nye barn. Det foreslås derfor at det kommunale fastsatte telletidspunktet endres fra til Bakgrunn Finansieringsordningen av barnehagesektoren ble endret fra , og det tidligere statstilskuddet til barnehagene ble lagt inn i kommunens rammetilskudd. I den forbindelse ble det gitt en ny forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av kommunalt tilskudd til ikkekommunale barnehager F -14/2010 med hjemmel i barnehageloven. I forskriften jf. 7 om opplysningsplikt kreves det at kommunen utarbeider lokale retningslinjer for offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Sigdal kommune utarbeidet retningslinjer som ble vedtatt i SIDE: 13

14 Sak 20/12 hovedutvalg for oppvekst i mars Disse ble senere endret i kommunestyret i mars 2012 etter at det ble fastslått at kommunen måtte utbetale kapitaltilskudd til alle de private barnehagene. Nerstad barnehage har 15 nye barn som skal starte opp i barnehagen kommende barnehageår. Av disse er det 10 barn i alderen 11 mnd. til 2,4 år. Barnehageåret 2012/2013 starter opp 6. august, og styrer i barnehagen ser at en tilvenning av 10 barn i løpet av ei uke ikke er forenlig med barnehagens mål og et godt barnehagetilbud. Hun har derfor i brev av bedt kommunen se på mulighet for at barn som starter etter telletidspunktet likevel kan være med i tellingen pr og utløse kommunalt tilskudd. Vurdering: Jf. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke- kommunale barnehager 7 skal: Eiere av ikke-kommunale barnehager 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlaget for utbetaling av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. I Sigdal kommunes lokale retningslinjer, er det i tillegg til det nasjonalt fastsatte telletidspunktet pr , vedtatt et telletidspunkt pr Etter at administrasjonen mottok brevet fra Nerstad barnehage, har vi vært i kontakt med de andre barnehageeierne. De gir også tilbakemelding om at det kan være vanskelig å få alle barna inn i barnehagen innen 15.08, dersom det er mange nye barn. Til tross for at det kan gå utover kvaliteten på innkjøringsperioden og barnehagetilbudet, ga de tilbakemelding om at de var økonomisk avhengig av å ta inn alle barna innen 15.08, slik at de fikk tilskudd for de. Den nasjonale fastsatte rapporteringsdatoen har Sigdal kommune ikke mulighet til å endre, men kommunen har jf. forskrift om likeverdig behandling 7 mulighet til å fastsette flere rapporteringer/rapporteringsdatoer. Administrasjonen er opptatt av at barnehagetilbudet skal være av god kvalitet, og ser at det kan være behov for å endre telletidspunktet fra til Da har barnehagene to ekstra uker på seg til å starte innkjøring for nye barn. Et endret telletidspunkt, vil for kommunen ikke ha noen økonomisk konsekvens, dersom barnehageeier alternativt velger å la alle barna starte innen Rådmannen foreslå derfor å endre Sigdal kommunes lokale forskrift for utbetaling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, slik at telletidspunktet pr endres til Det forvaltningsrettslige prinsippet om forutberegnlighet tilsier at lokale retningslinjer fastsettes før tilskuddsåret begynner, og ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Endringen som gjøres i den lokale forskriften, er i samsvar med barnehageeiernes ønske om endret telletidspunkt. SIDE: 14

15 Sak 21/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/212-8 Løpenr.: 4522/12 Arkivnr.: A10 &01 Saksbeh.: Berit K.Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-12/24 Kommunestyret KS-12/26 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/8 Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/21 HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til ny leieavtale mellom Sigdal kommunen og de private barnehagene tas til orientering. Ny leieavtale legges frem uten forslag til vedtak. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Forslag til leiekontrakt mellom de private barnehagene og Sigdal kommune Saksutredning Konklusjon: Det er for Sigdal kommune et gap mellom inntekter og kostnader på barnehagebygg på kr i Dersom gapet på kr skal dekkes ved å øke husleien til barnehagene, vil barnehageeier få en ny husleie som tilsvarende om lag det dobbelt av det de betalte i Ser man en slik økning opp mot at barnehageeier nå får et kapitaltilskudd på om lag , vil det likevel ikke bety noen reell svekkelse av barnehageøkonomien sett under ett. Barnehageeierne mener imidlertid at de er avhangig av å benytte kapitaltilskuddet til å få den totale økonomien til å gå i balanse. Rådmannen la våren 2012 frem en sak med forslag om å øke barnehagenes husleie for å dekke inn kostnadene som kommunen har på barnehagebyggene. Forslaget la til grunn at når kommunen skal utbetale et kapitaltilskudd til barnehageeier, var det rimelig at kapitalkostnadene for byggene skulle inngå i husleien fra leietaker. Da formannskapet behandlet saken, ble den vedtatt utsatt i påvente av resultatet til gruppa som ser på kommunens utleiebygg og anlegg. I behandlingen av denne ble det gjort klart at barnehagene er formålsbygg som skal behandles særskilt ut i fra å betjene et spesielt behov. Rådmannen anser herværende sak som grunnleggende prinsipiell i forhold til barnehagebygg som en egen gruppe, og legger derfor frem saken uten forslag til vedtak, men med fire ulike alternative løsninger. I alternativ 1 beholdes dagens husleieordning med en flat husleie på kr 520,- pr. kvm. Det betyr at Sigdal kommune vil ha et gap mellom inntekter og kostnader på barnehagebygg på kr Det vil bety at det er behov for å øke rammen til oppvekst, da det er vanskelig å se SIDE: 15

16 Sak 21/12 for seg at kostnadene kan dekkes innenfor planområdet. Alternativ 2 er løsningen som ble lagt frem for politisk behandling mai 2012, da saken ble utsatt. Forslaget innebærer at barnehageeier betaler en ulik kvm pris ut fra kommunens totale kostnader til de ulike byggene. Alternativ 3 bygger på dagens husleieordning med en flat kvm pris. Prisen er beregnet ut fra kommunens kapitalkostnader fordelt på antall kvm som barnehageeier leier.alternativ 4 bygger også på dagens husleieordning med en flat kvm pris. I fastsettelse av prisen er det tatt utg. pkt i en husleiepris som er en mellomting av alternativ 1 og alternativ 3. I alternativ 4 vil kommunen få dekket bare deler av kostnader til barnehagebyggene, og det vil bety at rammen til oppvekst må økes tilsvarende. Det vil imidlertid bety en mindre økning enn i alternativ 1. Ved valg av alternativer som krever en økning av rammen til oppvekst må da evntuelt håndteres i budsjettbehandlingen for Bakgrunn: Den ble det innført rammefinansiering for barnehagene, og kommunen skulle i den forbindelse overta finansiering av barnehagene på nivå med kostnader for Ved at kommunen bar kapitalkostnadene til barnehagebyggene og utbetalte driftstilskudd til barnehageeier, ble kostnadsnivået til kommunens barnehageøkonomi ivaretatt tilsvarende I løpet av 2011 ble det klarlagt at kommunen skulle utbetale både kapitaltilskudd og driftstilskudd til barnehagene. Denne avgjørelsen medførte at tilskuddene til barnehagene økte, og kommunens finansiering til barnehagene ble større enn 2010 nivået. For ikke å overskride de økonomiske rammene for kommunens barnehageøkonomi, ble det sett på mulighetene av å øke inntektene til barnehageområdet og et forslag om å øke husleien på barnehagebygga ble derfor lagt frem for politisk behandling våren Forslaget bygde på føringer i husleieloven, og konkluderte med at kommunen fra , ville leie ut barnehagebygga til markedspris/gjengs leie, men minimum kostnadsdekkende leie. Husleien skulle deretter indeksreguleres årlig. Det ble også lagt til grunn at barnehageeier skulle leie hele barnehagebygget. Da Formannskapet behandlet sak 24/12 den , falt Rådmannens forslag, og det ble enstemmig vedtatt at saka skulle utsettes i påvente av resultatet til gruppa som ser på kommunens utleiebygg og anlegg. I sak KS , ble det lagt frem en oversikt over kommunens utleie. I kommunestyrets vedtak heter det at Budsjett for 2013 skal i sterkere grad enn tidligere fremheve hvordan man anbefaler å lukke gapet mellom kostnader og husleieinntekter. Alternativt skal det tydelig fremgå på aktuelle tjenester hvilke beløp som må dekkes på annen måte (bevilgning) enn gjennom husleie. Dagens husleie Sigdal kommune har i dag husleieinntekter på ca kr fra de private barnehagene. Husleien dekker delvis kommunens kapitalkostnader til byggene. Avtalen som ligger til grunn innebærer at barnehageeier betaler en flat pris på ca 520,- pr kvm, med unntak av Nerstad barnehage som ikke betaler full husleie for kjellerlokalene. Nerstad barneskole disponerte denne etg. frem til at utbyggingen ved skolen var ferdig. Det ble ikke inngått avtale med barnehagen om bruken av disse lokalene, og barnehagen har fritt disponert kjelleren etter behov. I påvente av ny husleieavtale, har barnehagen betalt en fast pris for denne bruken. Husleien har de siste årene vært regulert med vanlig prisjustering. Leietaker har fritt disponert alt uteareal og parkeringsområder som hører til. Dagens leiepris på ca 520,- pr. kvm har barnehageeier akseptert. Sammenlignet med de siste avtalene som er inngått på utleie av kommunale bygg, som feks mellombygget til Politi og NAV, fremstår barnehagene med betydelig subsidiert husleie. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak om utleie, vil det imidlertid være aktuelt med ulik husleie på ulike typer bygg i kommunen. SIDE: 16

17 Sak 21/12 Husleie ,25 % Husleie 2012 Eggedal Barnehage Enger barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage i Sum i I dagens husleie for Nerstad barnehage ligger det ikke leie av kjelleretg. Dersom barnehagen skulle betalt leie fullt ut fra 520,- pr kvm, skulle husleie vært økt med kr Husleien i Nerstad barnehage ville da vært kr Sigdal kommunes kostnader til barnehagebygga Sigdal kommunes kapitalkostnad til barnehagebygga i 2012 er stipulert til kr inklusiv kr som er avsatt til vedlikehold, forsikringer, branntilsyn, og noe vaktmestertjeneste knyttet til tekniske installasjoner. Kapitalkostnadene på barnehagebygga er ulike. Dette skyldes avskrivninger og rentekostnader ut fra anskaffelsesverdi og alder på det enkelte barnehagebygget. Barnehager Sum kapital kostn. Driftskostn. Sum kostnader Eggedal barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage ii Enger Barnehage Sum Vurdering Dersom man sammenligner kommunen leieinntekter med kommunens totale kostnad på barnehagebygga, er det et gap på ca kr Spørsmålet er om det er barnehageeier eller kommunen som skal bære disse kostnadene, eller om det kan være delt løsning. Dersom kommunen skal bære disse kostnadene samtidig med at man skal utbetale et kapitaltilskudd til barnehageeier, vil det bety at rammene for oppvekst må økes tilsvarende. For barnehageeier vil en evt. økning i husleia ikke medføre reell svekkelse av økonomien sammenlignet med tidligere år, da barnehageeier etter 2011 får et kapitaltilskudd fra kommunen som tilsvarer en husleieøkning. Barnehageeiere har imidlertid vært tydelige på at de på grunn av trang økonomi ikke ser det som realistisk at de kan bære økte husleier selv om de får utbetalt både driftstilskudd og kapitaltilskudd etter de nasjonale satsene. Ved fastettelse av en evt. ny husleie er det flere dilemmaer som man må ta stilling til. ii I dagens husleie for Nerstad barnehage ligger det ikke leie av kjelleretg. Dersom barnehagen skulle betalt leie fullt ut fra 520,- pr kvm, skulle husleie vært økt med kr Husleien i Nerstad barnehage ville da vært kr SIDE: 17

18 Sak 21/12 Dersom det er barnehageeier/leietaker som skal bære hele eller deler av kapitalkostnadene, må det tas stilling til om husleieøkningen skal gjennomføres flatt for barnehagene, eller om den skal være differensiert ut fra eks byggets alder og forfatning, beliggenhet, str. på uteområde, antall parkeringsplasser etc. En flat husleie kan for barnehageeier oppfattes som urimelig, fordi de da betaler samme pris pr kvm, uansett byggets alder og forfatning. Det kan for eksempel være dyrere å drive virksomhet i gamle bygg med tanke på strømutgifter m.m. En differensiert husleie vil for barnehageeierne kunne oppfattes som mer rettferdig, for da betaler du faktisk for det du får. Et gammelt bygg vil ha en rimeligere husleie enn et nyere bygg, en barnehage nærmere sentrale strøk og større tilgang til barn, vil bli dyrere enn en barnehage som ligger lengre opp i bygda. I ledermøte for barnehagene i juni 2012 kom det opp et forslag fra styrergruppa at det kunne være aktuelt med en husleie som var flat, men med en viss justering i forhold til nye bygg og evt. andre faktorer. Det kom opp et forslag om at det burde være dyrere nederst i bygda, grunnet tilgang på nye barn. Det er i saken ikke regnet på utfallet av slike eventuelle løsninger. Det er en lang rekke ukjente faktorer som måtte settes på skjønn, og gitt diskusjonene som har vært på området er det ikke prioritert, da det alltid vil finnes innvendinger og krevende problemstillinger knyttet til en slik tilnærming, så lenge barnehagene har utfordringer knyttet til økonomiske rammer. Et annet spørsmål er om barnehageeier selv skal bestemme om de vil leie hele eller deler av lokalene, evt. hvilke rom de vil leie? Dersom ikke hele bygg, skal leies ut, vil gapet mellom husleieinntektene og kostnadene for kommunen bli større. Ubrukte lokaler krever vedlikehold samt et visst strømforbruk. Spørsmålet vil da være om kommunens kostnader kan/skal dekkes inn ved alternativ bruk, ved å øke husleien pr kvm. for alle barnehagebyggene, eller om kommunen skal bære disse kostnadene? Administrasjonen har sett på ulike alternativer til en ny husleieordning. I alle de ulike løsningsforslagene, er det lagt til grunn at barnehageeier leier hele barnehagebygget. Alt. 1 Sigdal Kommunen beholder dagens husleieordning som innebærer en forholdsvis flat husleie på ca 520 kr pr kvm. Dette er en husleie som barnehageeier har gitt tilbakemelding om at de anser som akseptabel/ som markedspris. Ved å se løsningen i forhold til at barnehageeier fra 2011 får utbetalt kapitaltilskudd, vil dette for barnehagene innebære en styrket økonomi. Sigdal kommune får derimot ikke dekket noen av sine kostnader på barnehagebygga. Det blir dermed en differanse mellom inntekter og kostnader på ca , noe som igjen resulterer i at ramma til oppvekst på barnehageområdet må økes tilsvarende for Husleie 2012 Kapitaltilskudd "Reell husleiekostnad" Eggedal Barnehage Enger barnehage (35 986) Prestfoss barnehage (25 447) Nerstad barnehage (19 988) Sum (24 540) I dagens husleie for Nerstad barnehage ligger det ikke inne leie av kjelleretg. Dersom barnehagen skulle betalt leie fullt ut fra 520,- m2, ville husleien vært kr ,- SIDE: 18

19 Sak 21/12 Alt. 2 I alternativ 2 legges det opp til at Sigdal kommune får dekket de reelle kostnadene som ligger i drift og vedlikehold av barnehagebyggene i kommunen inklusiv kommunens kapitalkostnader. Barnehageeier betaler ulike satser ut fra hvor store kostnader kommunen har på det enkelte utleiebygget, og kvm prisen vil derfor variere fra kr 653,- til kr 1359,-. Barnehager Ant. kvm Ant. kr. pr. kvm Kom. Kap.kostn "Dagens husleie" Forskjell ml en evt. ny husleie og dagens huslie. Kapitaltilskudd Endring av husleie Eggedal barnehage Enger Barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage Sum Kapitaltilskuddet til barnehagene er beregnet ut fra stipulerte barnetall. I dagens husleie for Nerstad barnehage ligger det ikke inne leie av kjelleretg. Dersom barnehagen skulle betalt leie fullt ut fra 520,- m2, skulle husleien vært økt med kr Husleien ville da ha vært kr Dersom denne løsningen velges, vil det for barnehageeierne bety en økt husleie på kr ,- samlet sett for alle barnehagebygga. Dersom man ser beløpet opp mot at barnehageeier får et kapitaltilskudd på ca kr viser det at barnehageeier får med dette alternativet, en lavere reell egenkostnad på husleien enn tidligere år,- med unntak av Eggedal barnehage som får en økt egenkostnad på ca Eggedal barnehage er et forholdsvis nytt barnehagebygg og kommunens kapitalkostnader er derfor noe høyere enn på de andre barnehagebyggene. Dette alternativet ble lagt frem for politikerne i mai 2012, da saken ble utsatt. Alt. 3. Alternativ 3 legger opp til at Sigdal kommune får dekket de reelle kostnadene som ligger i drift og vedlikehold av barnehagebyggene i kommunen inklusiv kommunens kapitalkostnader. Barnehageeier betaler en gjennomsnittlig leiepris på 885,- pr. kvm. Prisen er beregnet ved at kommunens totale kostnader er delt på totalt antall utleide kvm. Samlet sett vil barnehageeierne få den samme økte husleie som i alternativ 2. Dersom man ser ny husleie opp mot barnehagens kapitaltilskudd, kan man si at alle barnehageeierne får en lavere driftskostnad til husleie, med unntak av Nerstad barnehage. Dersom Nerstad barnehage hadde betalt ordinær husleie for kjellerlokalene, ville husleien vært på kr Forskjellen mellom dagens husleie og en evt. ny husleie med utg. pkt i 885,- kr kvm,ville da blitt kr Sett i lys av et kapitaltilskudd på ca kr , vil også Nerstad barnehage ende opp med en lavere nettokostnad til husleie, på lik linje med de andre barnehageeierne. SIDE: 19

20 Sak 21/12 Barnehage ant. kvm Ny husleie lik pris, kr. 885,- pr. kvm. Dagens husleie Eggedal barnehage Enger barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage Forskjell dagens husleie og evt. ny husleie Reell Kapitaltilskudd husleia endring i Alt. 4 Alternativ 4 tilsvarer alternativ 3 men med lavere pris pr kvm pris. Alternativet innebærer at barnehageeier får økt husleie, og kommunen får dekket deler av sine kapitalkostnader. I fastsettelse av kvm prisen, er det tatt utg. pkt i et gjennomsnitt av kr 520,- i alt.1 og kr 885,- i alternativ 3. Barnehager Ant. kvm Ant. kr. pr. kvm Ny husleie "Dagens husleie" Forskjell ml en evt. ny husleie og dagens huslie. Kapitaltilskudd Endring av husleie Eggedal barnehage Enger Barnehage Prestfoss barnehage Nerstad barnehage Sum Oppsummering: Det er i saken lagt frem ulike alternative løsninger til en evt. ny fastsetting av husleie i de private barnehagene. Alle forslaget må vurderes i lys av politiske diskusjoner, og ståsted knyttet til policy for denne type formålsbygg som barnehagene er ment å være. Formannskapet behandlet saksnr. 24/12 den Behandling: Torstein Aasen (Sp) fremmet følgende forslag: Saka utsettes i påvente av resultatet til gruppa som ser på kommunens utleiebygg og anlegg. Torstein Aasens (Sp) forslag, enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag falt. Formannskapets forslag til vedtak: Saka utsettes i påvente av resultatet til gruppa som ser på kommunens utleiebygg og anlegg. SIDE: 20

21 Sak 21/12 Kommunestyret behandlet saksnr. 26/12 den Behandling: Ordfører fremmet forslag om å trekke saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak: Saka utsettes i påvente av resultatet til gruppa som ser på kommunens utleiebygg og anlegg. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 8/12 den Behandling: Det ble redegjort for sakens behandling i Formannskapet , hvor den ble vedtatt utsatt. Hovedutvalgets fellesforslag: Saken utsettes i tråd med formannskapets vedtak. Hovedutvalg for oppvekst og kultur innkalles til ekstra møte kl for å behandle saken før den skal opp i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Saken utsettes i tråd med formannskapets vedtak. Hovedutvalg for oppvekst og kultur innkalles til ekstra møte kl for å behandle saken før den skal opp i formannskapet og kommunestyret. SIDE: 21

22 Sak 22/12 SIGDAL KOMMUNE Hovedutvalget for oppvekst og kultur MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/975-1 Løpenr.: 5186/12 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur OK-12/22 BUDSJETTJUSTERING 2012 PLANOMRÅDE 3 OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Det foretas en budsjettjustering av midler til MOT prosjekt fra Kulturkontoret til Arbeid med barn og unge på kr Det foretas en budsjettjustering på kr fra 2020 Grunnskolen og fra 1210 Forvaltning av bygg til 3830 Musikk og kulturskolen. Saken avgjøres av: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Saksutredning Konklusjon: Det foretas en budsjettjustering av midler til MOT prosjekt fra Kulturkontoret til Arbeid med barn og unge på kr Det foretas en budsjettjustering på kr fra 2020 Grunnskolen og fra 1210 Forvaltning av bygg til 3830 Musikk og kulturskolen. Bakgrunn: I budsjettarbeidet høsten 2011 ble lønnsutgifter og driftsutgifter til MOT arbeidet budsjettert på kulturkontoret. Dette er ikke riktig i forhold til Kostrarapportering derfor er utgiftene i 2012 blitt belastet Arbeid med barn og unge ansvar 5300 funksjon Det er nødvendig med en budsjettjustering på avsatte sum til MOT på kr så budsjett blir riktig i forhold til regnskap. Lønnskostnadene til Musikk og kulturskolen er budsjettert noe lavt. Det overføres derfor kr fra funksjon 2020 bevilgningssted med kr fra hvert av ansvarende 2010, 2020,2030 og 2040 til funksjon 3830 bevilgningssted Videre buddsjettjusteres kr fra funksjon 1210 Forvaltning av eiendommer til funksjon 3830 Musikk og kulturskole bevilgningssted SIDE: 22